November 2013. Gratis magasin til alle husstander på Askøy og deler av Bergen Vest. Opplag: 15.854 Informasjon
Askøy
1961 Nå også på nett: www.askoymagasinet.no og på Facebook:Askøymagasinet
Nyhet AV VALG ILBEHØR T U T T STOR ELER OG D RØR VNER O L I T BJØRKEVED
Lagret inne, 40 L pr. sekk kun kr
49,49, , ,-
DOVRE
PEISOVN SONATA
Nyheten Sonata er en peisovn med moderne glassdør og sidevinduerr. Den høye sokk okkkelen elen gir behagelig betjeningshøyde. varmeeffekt 2,5-7 kW
4 sekker kun kr
180,180 0, 0,-
11990,19 1 9 0,-990 45634006
STÅLREOL pr stk.. kr
398,398 ,,LYSSAND
KAMP PANJE AN PÅ GJELDENE PRISLISTE
40% 40 0% Vinduer og dører
298,298 ,,-
FRA STEN
KLEP
REB GSP
Fauskanger er Bygg as,, Storebotn Storebotn Næringspark, ringspark,, 5300 Kleppestø,, tlf.:: 56 15 15 30 mandag-t fredag 7-19 - lørdag lørdag 9-14 - www.byggern.no/fauskanger www.byggern.no/fauskanger Åpent:: mandag-torsdag 7-17 - fredag
Pepperkakeøyen åpner lørdag 23. november - det ha handler andler om for forventninger
5å år års rs jjub rs jubileum ub billeum Gi Gi et et g ga gavekort avekort ulegave! i jju julegave! Offisie Offisiell ell å åp åpning pning kl. k l. 1 12 2 ved ved O Ordfører rdfører S iv H øgtun. Siv Høgtun.
Kjøpes K jøpes v ved ed h hovedinngangen ovedin nngangen
Vii se V sserverer ervere rer gr g gratis ratis gl g gløgg løgg o og gp pe pepperkaker. ep pp pe er rkaker. P Pepperkakemannen epp pperkakemannen k kommer ommer o ogs også. gsså.
Blir med i vår fordelsklubb! Send sms med: kleppesto til 2223 (Tjenesten (T Tjenesten er gr gratis!) atis!)
F ølg oss på Instagr am! Følg Instagram! @kleppestosenter
Følg oss på Facebook! Følg www.facebook.com/ www.facebook.com/ kleppestosenter
ÅPN ÅPNINGSTIDER: I NGST I DER: Hv Hverdager erdager 10-21 8-21/Meny 8-22) (Kiwi 8-21/Meny ørdag 10-18 (Meny (Men ny y 8-20) Lørdag www.kleppestø-senter.no www.kleppestø-senter.no
APOTEK APO TEK 1
C CUBUS UBUS
IDOL IDOL FRISØR
MIX SCENE SCENE 1
S SHOEDAY HOEDAY
ASECO A SECO GULL O OG SØLV
D NA DNA
IN|SPIRATION IN|SPIRATION T
NILLE N ILLE
S SUNKOST UNKOST
ASKØY A SKØY MØBLER
DOLLY OLL LY D DIMPLES IMPLES
INFINITY INFINITY
NORLI N ORLI ASKØY ASKØY
S SYNSAM YNSAM A ASKØY SKØY
ASKØY A SKØY MØBLER GARDINAVD
DRESSMANN ANN
KIWI KIWI M MAT AT
PARFYMELLE P ARFYMELLE
T TELEKIOSKEN ELEKIOSKEN
BAKER BA KER B BRUN RUN
ELITE FOTO TO
KLEPPESTØ KLEPPESTØ O OPTIKK PTIKK
RADIOSERVICE RA DIOSERVICE
T TILBORDS ILBORDS
B LOMSTERDEKO BLOMSTERDEKOR
EUROSKO O
LINDEX LINDEX
RINGO R INGO P PLUSS LUSS
B OOTS APO TEK A BOOTS APOTEK ASKØY
F. LOHNE U UR RO OG G GULL
MENY
ROSE R OSE KAF KAFE EO OG GR RESTAURANT ESTAURANT
CLASSIC C LASSIC FRISØR
G-SPORT
RNE MIN STJERNE
SAXEN S AXEN FRISØR
4
AskøyMagasinet november 2013
Trafikk
Setter fokus på trafikksikring Tidligere i høst gikk hun ut og ba askøyfolket om hjelp til å avdekke trafikkfeller, og fikk hele 216 innspill i løpet av én måned. – Dette er viktige opplysninger i det videre arbeidet med trafikksikringsplanen i Askøy for årene fremover, sier prosjektleder Turid Gråberg i Askøy kommune. Prosjektgruppen for trafikksikringsplanen har invitert ulike aktører/interesseorganisasjoner til et informasjonsmøte den 28. november om trafikksikring av askøyveiene i årene frem mot 2018. Sikre skoleveier – Men 216 innspill på én måned viser vel at dette er noe som opptar folk flest? – Helt klart! Responsen lot heldigvis ikke vente på seg etter at folk ble gjort oppmerksom på at de her kunne få sjansen til å bli hørt da dette ble kjent blant annet gjennom AskøyMagasinet, sier Gråberg. – Er det noen spesielle steder som skiller seg ut der folk vil ha utbedringer? – Ja, opptil flere. Som regel er det sikker skolevei folk er opptatt av, blant annet på Davanger, ved Grensedalen på Nordre Erdal, og ikke minst i Marikoven og i Hetleviksområdet, men det er viktig å få med at vi har fått innspill over hele kommunen. Ja, noen steder hadde folk endatil engasjert underskriftskampanjer for å fremme sitt syn, så dette viser et stort engasjement, hvilket jeg ser på som positivt, sier hun. Befaring – Hva skjer videre nå? – Like over nyttår kommer den nedsatte prosjektgruppen til å dra rundt på befaring til de forskjellige stedene for å se nærmere på hva som kan gjøres for å utbedre forholdene. Men før den tid skal vi som sagt høre hva diverse brukergrupper har å tilføye, slik at vi kan samle inn så mange synspunkter som mulig for å danne oss en best mulig oversikt over problemene. – Hvilke brukergrupper snakker du da om? – De vi har invitert er Eldrerådet, Råd for funksjonshemmede, barn og unges representant, folkehelsekoordinator, barnehagesjefen, undervisningssjefen, ledende helsesøster, Norges Lastebileierforbund, Norges Taxiforbund, Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund, Askøy Næringslivsforening, NAF, Syklistenes Landsforening og Skyss. Vi håper på et så bredt utvalg som mulig, og alle vil få omtrent ti minutter hver til å komme med sine synspunkter. – Vi ønsker at de ulike aktørene skal fortelle litt av sine opplevelser, erfaringer og komme med deres synspunkter om hva de mener er viktig for å optimalisere sikkerheten på og langs veiene. Dette er først og fremst på eksisterende veier, men det kan også være i forhold til planlegging av nye veier, holdningsskapende tiltak og lignende, sier Gråberg. Trafikksikringsplan Det var i april i år at UTM (utvalg for teknikk og miljø) vedtok å starte arbeidet med rullering av trafikksikringsplanen for Askøy for 2015 til 2018. Sammen med representanter fra Hordaland Fylkeskommune, Statens Vegvesen, Trygg Trafikk og Politiet, dannet kommunen en prosjektgruppe til å ta seg av det praktiske arbeidet. – Vi holdt vårt første møte i august, og startet nærmest umiddelbart med å samle inn synspunkter fra folk flest. Når vi nå får inn ytterligere synspunkter fra de
–Skoleveien til Davanger skole har mange farlige punkter, og det vært et stort foreldreengasjement i denne kretsen, sier prosjektleder Turid Gråberg i Askøy kommune, her ved Davanger bro. nevnte gruppene i det kommende møte, vil dette være svært nyttig når vi skal ut å befare alle stedene der er kommet innspill om, sier Gråberg. Hun har allerede vært og sett på et par av de aktuelle stedene allerede. – Men det må vel penger til for å få gjort noe konkret med utbedring? – Ja, når vi kan vise til en konkret plan som tar for seg forslag til sikring av farlige punkter, så blir det videre
opp til politikerne å bevilge penger. Disse må komme både fra kommunen og fra fylket, og vi håper selvsagt at det bevilges såpass mye at vi kan sitte igjen med langt bedre trafikkforhold for alle når vi skriver 2018, sier Turid Gråberg. Tekst/foto: Rolf Erik Veland I rolf@tabloidsats.no
ASKØY Strusshamn n Senter Se
er broen, gjennom en tunell, to ganger til Z[YL KH ÄUULY K\ s vel.
Tlf 56 14 35 60- man-fre 10-20, lør 10-16 ASKØY - BERGEN www.fagmobler moblerFagmøbler r.no - askoy@fagmobler askoy@fagmo obler r.no .no Stedsnavn Besøksadresse Tlf. 00 00 00 00 Åpent: mandag - fredag 00-00, lørdag 00-00
INTRODUKSJONSPRIS! ZENNE serien er en populær og innholdsrik serie i gråvasket akasia. Nytt i serien er spisesofa i elfenben eller sort. Introduksjonspris:
4.995,–
(6.195,–) SPAR 1.200,–
NYHET! Trendy spisesofa
HVILESTOL
MEDLEMSTILBUD!
Introduksjonspris!
Gavl og gavlpute med på kjøpet!
7.995,–
Verdi 2.490,–
(8.995,–) SPAR 1.000,–
Gjelder ved kjøp av ODEL Foss kontinental B150 og 180 cm. Kvalitetsseng med 3-sone pocket fjærsystem. Pris B150 cm:
11.995,–
Gavl og gavlputer med på kjøpet! ODEL Foss 3-sone pocket fjærsystem.
SOFABORD Introduksjonspris!
4.795,–
(5.495,–) SPAR 700,–
Besøk oss også på www.fagmobler.no
Last ned vår iPad-app
Tilbudene gjelder t.o.m. 16. november
AskøyMagasinet november 2013
6
r e g g y Vi b
t t i d t e d a b e m drøm OBS! VI HAR NYE ÅPNINGSTIDER: VISSTE DU AT …
DANSANI CALIDRIS Møbler til baderom
Man-ons 09:00-17:00 Tors 09:00-19:00 Fre 09:00-15:30 Lør 10:00-14:00
KVALITET K VALITET & DESIGN DESIGN
Våre rørleggere monterer for deg. Be oss om pris!
DET ER KUN BADEMILJØ SOM TILBYR DEG 10 ÅRS GARANTI TETT BAD! * *Sebademiljø.noforoversiktoverhvilkebedriftersomtilbyrbad med 10 års tetthetsgaranti.
ÅRSI 1G0 NT ARABAD TETT
el drømmmer om h vært. Men fordi vent. Men ffor or oss oss i Bademiljø Bademiljø fordi badet badet virk er så k setter vi ofte ofte drømmebadet vel hvordan vordan b badet adet vår vårtt k u virker komplisert, omplisert, setter drømmebadet på vent. Alle har vi v kunne unne vært. er ikke ikke b ad v anskelig i det det hele ttatt att – det det er faget faget vår t. V an utføres utføres ssom sørger ffor or at alle håndverkerne håndverkerne har dok umentert fagkompetanse fagkompetanse slik at arbeide om bad vanskelig vårt. Vii sørger dokumentert arbeidett k kan forskriftene krever. kreverr. Du slipper slipp å snakke snakke med tømrer, tømrer, rørlegger, rørlegger gerr,, murer, murerr, elektriker, elektrikerr, membr r.. Enkler e og tr yggere blir de anlegger nleggerr, maler og flislegger e! membranlegger, flislegger. Enklere tryggere dett ikk ikke! forskriftene
Ander Andersen sen & Sønn Rørleggerf Rørleggerforretning orretning A AS S Tlf: post@rorandersen.no / www.bademiljo.no www w.b .bademiljo.no Tlf: 56 15 19 70 70 / Juvik / 5300 5300 Kleppestø Kleppestø / post@rorandersen.no Åpningstider: 09:00-19:00 Fre Åpningstider: Man-ons 09:00-17:00 09:00-17:00 Tors T Tor o ors 09:0019:00 F re 09:00-15:30 09:00-15:30 Lør 10:00-14:00 10:00-14:00
Ny Ny Hyundai Hyundai ix35 ix35
Med Med automatgir automatgir og og 4WD. 4WD. Klar Klar for for prøvekjøring. prøvekjøring.
Automatgir og 4WD fra kun kr 407 450,Automatgir Automatgir og 4WD fra kun kr. 407.450,-
ppgraderinger, I høst de utvendige og oppgraderinger, med b d eu tvendige o g innvendige innvendige o høst kommer kommer ny ny Hyundai Hyundai ix35 ix35 med blant automatgir/4WD/136hk Bi-Xenon diesel, B i-Xenon og og varme varme i rrattet. attet. blant annet annet med med a utomatgir/4WD/136hk diesel, Les mer www.hyundai.no L es m er p w ww.hyundai.no Årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Syv års garanti: For vilkår og betingelser, se www.hyundai.no. Drivstofforbruk blandet kjøring: fra 0,68 l pr mil. CO2-utslipp: fra 179 g/km. NOx=145 mg/km. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer
v/Sartor Storsenter, Sotra Tlf. 56 31 68 00 www.lieco.no post@lieco.no
Åpningstider: Mandag - Fredag: To orsdag: Lørdag:
09.00-16.30 09.00-19.00 10.00-14.00
Pannekakejern 1200W
Pinnekjøttgryte 16 liter
Steker pannekaker dobbelt så raskt som normalt. Diameter 23 cm. Non-stick belegg. Kabeloppbevaring. (V.nr. 154713)
MEKKPRIS 399,Klype og bjørkepinner følg ger med.
Inkl. bjørkepinner og klype
K MEK PP
KU re
va
Veil Veil e 699,-
Ring hytta varm!
GSA radiator oljefylt 2000W
Slå på ovnene i hytta via mobilen/telefonen! Ring eller send SMS. (V.nr. 175411)
MEKKPRIS 499,Flyttbar oljefylt radiator. Ovnen har 3 varmetrinn og er utstyrt med 4 hjul, termostat, overopphetingsvern og veltesikring. (V.nr. 144948)
KU re
va
Veil V eil 2499,-
1799,1 179 17 1799 799 99, 9 9,Luxus juletre 210 cm Med 400 LED lys. (V.nr. 173932)
Gir godt grep på is og snø. 24 pigger pr. sko. Enkle å feste. Skostr. 35-39 (V.nr. 169130) Skostr. 40 0-43 4 (V.nr. 169131) Skost . 44-47 Skostr 4-4 47 (V.nr. 169132)
K MEK PP
KU re
va
Veil 119,Veil
90 69 990
499,49 99,99, 99 99,-
K MEK PP
Isbrodder
RING HYTT TA VARM <<<
K MEK P
KUPre
va
Stråleovn Propan Piezo-Electric ctric tennerr,, 3 keramiske element, infrarød, rask oppvarming og energisparende. (V.nr. 150813) NB! Leveres uten slange/regulator.
K MEK PP
KU re
va
Veil V eil 999,-
Veil V e 1999,eil
699,69 99 99, 9,-
999,99 99 99, 9,Bosch laser avstandsmåler
Tactix pipenøkkelsett 1/4-1/2”
Bosch Universalsliper
MEKKPRIS 499,-
113 deler. (V.nr. 179163)
MEKKPRIS 1199,-
Nøyaktig måling av avstander med lasertekn 15 m
Spesielt utviklede sliperuller for ulike materialer som tilpasser seg selv ujevne overflater. 250 watts motor. Vekt 1,3 kg. (V.nr. 178076)
K MEK PP
KU re
va
Veil V eil 1999,-
Høyde 3 meter! Med 800 LED ED Lys Lys
1199,1199 1199, 9,,,Tredemølle 2,0Hk Med 0-15% automatisk stigning. Hastighet 1-16 km/t. Display viser hastighet, tid, dis-tanse, kaloriforbruk, puls. 18 programmer. (V.nr. 170247)
K MEK PP
KU re
va
Juletre Luxus 300 cm
MEKKPRIS 4999,Naturtro juletre med 800 varmhvite LED-lys. Høyde 300 cm. (V.nr. 178217)
Veil V eil 5999,59
3999,39 399 99, 99 99,9,-
Tilbudene gjelder Mekk Askøy - Holmedalen Telefon T elefon 56 15 03 00 Åpningstider: man-fr man-fre e 09.00-20.00, lør 10.00-18.00 Fler Flere e gode tilbud finner du på www.mekk.no www.mekk.no
Al-Ko elekstrisk snøfreser
MEKKPRIS 1499,1-trinns snøfreser med elmotor som fjerner snø raskt og effektivt. 46 cm, arb.høyde opptil 30 cm, kastelengde opptil 10 m. Ytelse 2000W. Vekt ca. 15 kg. (V.nr. 178276)
AskøyMagasinet november 2013
8
Best på pris & design
NATTÅPENT FRE 15/11
-20% PÅ ALLE VARER HELE DAGEN 10-24
Åpent 10-20 (18)
AskøyMagasinet november 2013
Reportasje
Hva i alpakka?? Det er egentlig enkelt å ta i bruk klisjéene når man skal omtale noe så sjeldent som alpakka, for det er ikke noe dyr man ser til vanlig, liksom. Bortsett fra på Ask da, der Linda Fossen og samboer Øyvind Horvei har «importert» alpakkaer fra Sørlandet til Storegarden, eller «Alpakka-gården» som den også kalles. – Det begynte egentlig helt tilfeldig at vi begynte med alpakkaer her, for ingen av oss hadde egentlig peiling på slike dyr i det hele tatt, ler Linda Fossen, da nysgjerrige AskøyMagasinet tok turen innom for å høre nærmere om denne historien. – Da vi kjøpte gården for noen år tilbake var tanken at vi skulle ha dyr på gården, det hører liksom med til bondelivet når man bor på gård på landet, sier Linda. Både hun og samboer Øyvind er begge «byfolk», men landlivet lokket. Da de så fikk sjansen til å kjøpe Storegarden på Ask, slo de til med det samme. – Til tross for at dere var klar over at det innebar mye arbeid med oppussing og restaurering av gamle bygg? – Ja, du vil nesten ikke tro hvor mye arbeid vi har lagt ned i dette bruket, sukker Linda, men ler likevel ved tanken. – Jeg som har vært typograf av yrke var vel så fjernt fra dyrehold og snekring, hamring, rydding og alt annet som det går an å komme, men det gikk det óg. Selv om det ennå gjenstår mye som skal gjøres på her på gården, så tar vi det som en utfordring og koser oss med det. Sau og gris – Og nå er det altså oppdrett av alpakkaer som gjelder? – Ja, er det ikke fantastisk? Men vi startet altså opp med sauer først og fremst, uten at det fremkalte den helt store entusiasmen. Deretter prøvde vi oss på gris et stykke tid, men det var heller ikke den helt store suksessen, om jeg skal si det sånn. Til slutt endte den siste grisen som helstekt gris på grillen. Nydelig!, sier Linda, og ler igjen. – Så kom dere altså på den «ville» idéen om alpakkaene. Hvordan skjedde det? – Ja, det kan jeg altså takke naboen, Øyvind Stang, for. Det var han som foreslo alpakka da vi lurte på hvilke dyr vi skulle satse på. Han hadde sett noen slike dyr på en reise i New Zealand, men vi tok vel ikke forslaget al-
vorlig der og da. Det var først senere da jeg fylte år, at samboeren min spurte hva jeg ønsket meg til bursdagen, og da svarte jeg «alpakka» nærmest på spøk. – Men han tok det alvorlig? – Han gjorde visst det! Vel, enden på visen ble i hvert fall at vi tok kontakt med Alpakka Lista på Sørlandet og forhørte oss litt om dette, før vi bestemte oss for å dra nedover for å se nærmere på dyrene i august i fjor. For sikkerhets skyld leide vi oss en hestetilhenger, i alle tilfeller. Drektige Og det ble ikke bare med nærmere sjekking av alpakkaene på Lista for Linda og Øyvind. Det endte med at de kjøpte to drektige alpakkahopper med hvert sitt cria (føll), lastet dem inn i hestetilhengeren, og dro vel fornøyde hjemover til Ask og Storegarden. Askøy hadde dermed fått sin aller første alpakkagård, en attraksjon i seg selv. – Ja, gjett om det har vært mange innom og sett på dyrene i den tiden vi har hatt dem. Vi har hatt flere barnehager på besøk, pluss mange familier og enkeltpersoner som stopper opp her for å se hva vi driver med. Vi har hatt Åpen Gård med salg av vafler og lapper, brus og kaffe, og jeg har også fått åpnet en egen gårdsbutikk for alpakkaprodukter i et lite gårdshus her ved siden av som egentlig var tenkt å rives. Så dette har vært veldig moro, selv om læringskurven vår har vært rimelig bratt, sier Linda og smiler. Nye cria – Men du sa hoppene var drektige. Hva ble det? – Det ble to nye cria som vi ga navnene Oline og Lilli, og sistnevnte måtte jeg selv være fødselshjelper til, en helt ny erfaring for meg. De to criaene vi fikk med, ga vi navnene Perle og Bruse, ikke etter Ulriksbanen, men etter juleheftene med de mest kjente julesangene som Hansa ga ut da jeg var liten. For de som husker dem, så
9
10
AskøyMagasinet november 2013
Reportasje
Linda Fossen har god kontakt med sine alpakka-«gutter» hjemme på Storegarden på Ask. Her er det Perle som får seg en godbit av matmor. Broren Bruse i bakgrunnen.
var de rutete, hjerteformet og hadde to huller i slik at man kunne henge dem på treet eller på en brusflaske, forklarer Linda. Nå er de to gutte-criaene nærmest voksne, og er skilt fra mødre og søstre i en egen innhegning på gården. – Du ser på dem der borte at de er nysgjerrige på hva som foregår her blant «damene», sier Linda, da vi beveger oss ut i alpakka-innhegningen. På motsatt side av gårdsplassen står Perle og Bruse og kikker bort på oss. – Jeg tror nok nesten de har lyst til å være her sammen med oss, sier hun, mens vi hilser på de to voksne hoppene, Alcia og Jazz, samt criaet Oline som går sammen med dem. Bedekket i sommer De to hoppene er drektige nok en gang, etter å ha blitt bedekket i sommer av avlshingsten Al Igneus fra Alpakka Lista, der Alicia og Jazz ble innkjøpt. – Alpakkaene går drektige i over 11 måneder, så til neste vår får vi forhåpentligvis enda to nye criaer, forteller Linda, som ser frem til forøkelsen. –Dere vil ikke satse på eget oppdrett med egne hingster? – Nei, de to vi har er kastrerte fordi dette var en del av avtalen da vi kjøpte dem. Interesseforeningen Alpakka Norge vil gjerne ha kontroll med avlsoppdrettet for å få en god stamme alpakka i Norge, og dette er en fordel
for oss alle som driver med dette. Samarbeidet mellom alpakka-eierne er meget godt, og det er alltid muligheter for å spørre dem til råds om det er noe man trenger hjelp med, forteller hun. På nett Som seg hør og bør er Alpakka Ask oppdatert på nett med egne facebooksider der interesserte kan gå inn og se på filmsnutter og bilder fra livet på Storegarden. Her er naturlig nok alpakkaene i fokus, men familien har også en hønsegård der en masse kyllinger er kommet til. – Dette er vel også noe som trekker besøkende til gårds? – Ja, selvsagt, ikke minst for småbarna som liker å se på de små kyllingnøstene. For oss er det kjekt å ha noe variert å vise frem, men det er jo klart at det mest spennende er jo alpakkaene. Dette er jo noe de fleste aldri har sett i levende live før, så det er jo opplevelse for både store og små å få nærkontakt med dem. De ser jo også koselige og flotte ut med sin gode myke ull, men likevel skal folk være klar over at alpakka ikke er noe kosedyr. De kan faktisk spytte magesyre på deg om de blir irriterte eller skremt, og det er slett ikke godt, det kan jeg love. Jeg har nemlig selv vært utsatt for en klyse, og da måtte jeg bare stupe i dusjen på direkten, så forferdelig luktet det, sier Linda.
På TV Siden dyrene kom til gårds, har de vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet. Da hoppene skulle bedekkes, var Vestlandsrevyen på plass med et TV-team som filmet hele seansen. – He, he, ja det var litt av en begivenhet. Her var det ikke noe som foregikk i skjul, hele alpakkafamilien med cria og voksne dyr var til stede og kikket nysgjerrig på, i tillegg til TV-teamet og oss andre på gården, så det var artig. Innslaget ligger for øvrig på våre facebook-sider, så bare gå inn der og ta en kikk, oppfordrer Linda. – Selger du egne produkter i alpakka-ull fra gårdsbutikken din? – Nei, ikke ennå. Vi må nok opp i et litt større volum ull før vi kommer så langt, men på sikt, kanskje? Det spesielle med Alpakka-ullen er at fibrene er hule, og holder varmen syv ganger bedre enn saue-ull. Det er dette som gjør alpakka-produktene så varme og herlige, så dette kommer til å bli mer og mer etterspurt her til lands. Så får tiden vise om vi kommer med Alpakkaprodukter fra Ask. Det hadde vært noe det! smiler Linda Fossen på Askøys eneste alpakka-gård.
AskøyMagasinet november 2013
11
Fakta: Alpakka: > > >
> >
>
> >
Alpakka er et søramerikansk kameldyr som tilhører slekten vikunjaer. Arten eksisterer som to varianter, suri og huacaya. Alpakkaen har en gjennomsnittsvekt på 50–70 kg og en gjennomsnittlig skulderhøyde på 1 meter. Med hals og hode blir den cirka 1,5 meter høy. Den går drektig i 335–340 dager og kan føde rundt 15 avkom (cria) i løpet av levealderen, på 20–25 år. Alpakkahunnen er klar for paring etter 14–16 måneder, mens alpakkahannen er klar til avlsbruk i 2–3 årsalderen. Alpakkaen holdes som husdyr for kjøttets og ullens skyld. Den kan produsere mellom 3 og 5 kilo ull i året og av dette er ca. 2 kg i såkalt spinnbar kvalitet fra dyrets sadel.
Alpakkafiber: > > >
Like fin fiber som kasjmirull (produktene lages av fibre på 20-22 μ) Glatt som silke, mykere enn bomull Sterkere fiber enn mohair, tre ganger
>
>
> >
> > > >
> >
sterkere enn saueull Enestående isoleringsegenskaper. Varmere enn gåsedun, og fem ganger varmere enn saueull Klør ikke, motvirker allergiske reaksjoner på grunn av fravær av lanolin i ulla. Lanolin holder på støv og mikroskopiske allergener. Lav vekt på grunn av fibrenes cellestruktur med luftlommer (en egenskap den deler med isbjørnen) Naturlige fibre motstår falming over tid Fibrene er naturlig smuss- og støvavvisende Nupper minimalt Puster svært godt slik at den holder huden tørr (for sokker laget av alpakkaull betyr dette mindre luktproblemer av føtter og i sko) Mister ikke sin gode isoleringsevne selv hvis den blir våt Isolerer ikke bare mot kulde, men virker også svalende i varmen.
Kilde: Wikipedia
AskøyMagasinet november 2013
12
Kulturkalenderen Father Of A Thousand Kids pü Garage Lørdag 23. November kl. 22.00 Fedrene har nettopp vÌrt pü turne i Storbritania, og er mer i støtet enn noen gang. Denne lørdagen i november ønsker de ü vise hva de siden sist har lÌrt av engelske gloser og amerikanske gitarsoli. Det vil ogsü bli fremført nye lüter som vil dukke opp pü neste ürs album. Thomas har fyllt vann og gullfisk i trommene sine, Kjartan har tatt online brevkurs i tapping. Linz har strøm til synthen sin, Roger har laget steelgitar av en gyngestol, Endre har spionert pü et mannskor, og Kjell har sluppet løs to slanger i kjelleren pü Garage. Billett: 120 kroner i døren.
Jazz & Wine i Kulturfabrikken, Hetlevik 16. November kl. 20.00 Hans Marius Andersen Quintet Bill a kr. 200.- hos 905 79 932 eller 976 82 011 Arr Hetlevikalliansen
Finale i Emerganza Festival 2013 Voilet Hill gikk videre fra semifinalen pĂĽ Garage og stĂĽr pĂĽ scenen pĂĽ Verftet 23. November. I fjor gikk Crusing Carneval helt til tops, blir det Violet Hill i ĂĽr ? Bill kr. 150.les mer pĂĽ www.emerganza.no
LM BT T F QĂ&#x152; 4U S VT T IBNO T LPM F BS S BOHFS FS
# P L B G Ă&#x2019; L 4U S VT T IBNO T LPM F
OPWFNCFS
#PL
,BòF
,BLF
-FT FM ZT U 4QFOOJ OH
'J M N
/PWFM M F * S FOF 4QJ M M ' )BOU WFJ ) V NP S EFO U M FT U S FEK G S B F T CPLFO FS J O OZF PN CPL 5 S VM T PH .J B
4BG U
-Â?S F
.VT J LL
"S S BOHFNFOU FU QBT T FS G PS BM M F
4BM H BW ,BLFS 4BG U ,BòF 1FOU CS VLU F CÂ&#x201C;LFS #S FU U T QJ M M &M FLU S POJ T LF T QJ M M %WE| FS #M BEFS 7&-,0..&/ -PEET BM H NFE U S FLOJ OH IWFS IBM WU J NF * OOU FLU FOF HĂ&#x152;S U J M ' "6 WFE 4U S VT T IBNO T LPM F
.PS P
AskøyMagasinet november 2013
13
-XOHQ
-XOHQV
( ' %) $ $ ' (' % ' ) % $ % $ ) $' " $ '% ) ' %'( !$ % % ( $ ' % '# $ '' $ $ "$ " $ $' $ % $ $' $ ( $ $# ' $ % ) $ ) ' '% ) $ !$ $ $ $!* ' !$ ' ) * % ' (' % (' % % $ ) ' ) %) % % ' % ! ( ' %' $ $ % $ $( ' '!$$ % " '# '' "" % % ) $ (' % % #
$!* $ ' '!$$ % ) '% $ $ % $ '% ' ' $ $( $ % $ $ % % $ % (' %# %' ' " %% $ " ' '* % " % ) $ (' % %' (') %"$ %% %% $ "' $ ) $ %' % # $ $ (' % $ %' ' % %% * ( ' ' ( % $ ' $!*% %' ' '#
'& $ ( $ # '& $ % (%$ #
0HQ\ /DXJHW
MXOH
$ % % $ & % %
1\KHW
" # ' #' $ #& & ' ' #' # ( # #( '
*** #
+DQGOHU GX JDQJHU IRU NU HOOHU PHU SU KDQGHO I¤U GX HQ MXOHERQXV S¤ NU
#& & # ) & ! $ #!
# " "
0(1< .OHSSHVW¡
!! !$ !
0(1< 5DYQDQJHU
! !$
#
14
AskøyMagasinet november 2013
Reportasje
Sterke bånd til Uganda For fire år siden innledet askøyværingen Per Gunnar Jakobsen et nært og godt vennskap til Richard Kiwanuka - ugandieren som i 2005 startet det anerkjente prosjektet ”Bring Children From Streets”. I høst ble Jakobsen invitert til Uganda for å bli kjent med vennens hjemland, og delta i ”Prosjekt Svømmeopplæring”. –Det ble en opplevelse for livet. Jeg kommer antakelig til å involvere meg mer i prosjektet til Richard i fremtiden. Jeg vil gjerne tilbake til Uganda, sier Jakobsen. Ble kjent i Bergen Den 17 dager lange turen til Midt-Afrika var en to-delt opplevelse for Jakobsen. Richard Kiwanuka ønsket å vise hans hjemland til Jakobsen, men også ta i bruk hans kompetanse innen svømmeopplæring. Jakobsen er nemlig leder for Øyane Svømmeklubb og har bred erfaring på dette feltet. -Det var da vi drev svømmeopplæring for innvandrere i Landåshallen jeg først ble kjent med Richard. Det var en form for integreringsarbeid også, og dette er jo akkurat hva Richard driver med. I årene som fulgte ble jeg bedre kjent med han, og nå vil jeg vel si at han er en ganske så god venn av meg, forteller Jakobsen. Idrett og kultur -Richard har en filosofi om at integrering lettest gjøres gjennom idrett og kultur, og det gjennomføres flere glimrende tiltak omkring dette i Norge. Dessuten gjør han alt han kan for at også barn og unge i hjemlandet Uganda skal føle seg trygge og ha meningsfulle dager, forteller Jakobsen. I Uganda driver Richard Kiwanuka et barnehjem, en barneskole, en yrkesskole og dessuten et spesial-prosjekt tilpasset innbyggere i slummen i Kampala – som er hovedstaden i Uganda. Over én million mennesker bor i slumområdet her.
-Dette er prosjektet som Cecilia Brækhus er sterkt involvert i. Hun var blant dem som var med på turen vår, forteller Jakobsen. Boksemiljø Richard Kiwanuka var bare 16 år da han kom til Norge som flyktning. -Han har opplevd mye som barn rett og slett ikke skal oppleve. Men han startet umiddelbart å trene boksing, og allerede etter ett år ble han norgesmester i sin klasse. Det er fra dette miljøet han ble kjent med Brækhus, og deres fantastiske opplegg fra slummen i Uganda har vært vist i media flere ganger, forteller Jakobsen. Kurset trenere -I mai begynte vi å legge planer for en tur til Uganda, og den 26. september satt vi på flyet. Da ventet en lang tur med både ferieopplegg og undervisningsopplegg. Min oppgave var å ta med Øyane SK sitt opplegg i svømmeundervisningen. Målet var å trene opp kursledere som kunne videreføre arbeidet med lokale svømmekurs i fremtiden, forklarer Jakobsen. -Så Richard hadde organisert elleve ungdommer som jeg da skulle undervise. Teori i klasserom og praksis i svømmebassenget, sier han. Barnehjemmet Nsumba har ofte utflukter, og ukentlig står det bading på programmet. Da kommer selvsagt svømmeferdigheter godt med. På dette barnehjemmet er det 400 barn fra 0 til 19 år, og standarden er meget bra. >>>>>
AskøyMagasinet november 2013
TEORI: Per Gunnar Jakobsen underviser fremtidige svømmetrenerne.
15
GLADE: - Noe av det som er spesielt med Uganda, er at det er så mange smilende fjes. De er så fornøyde, selv om tilværelsen gjerne ikke alltid er like lett.
SVØMMEUNDERVISNING: Per Gunnar Jakobsen er leder for Øyane svømmeklubb på Askøy og Sotra. Tidligere i høst fikk han være med i prosjektet ”Bring Children from street”, da ahn underviste nye svømmetrenere i Uganda. (Alle foto: Privat)
AskøyMagasinet november 2013
16
CECILIA BRÆKHUS: Den bergenske boksestjernen Cecilia Brækhus var med på turen. Hun har et bokseprosjekt for barn og unge i slummen Kummerlige forhold -Men det første møte mitt med Uganda ble akkurat slik som man ser det på TV. Det rant elver gjennom klasserommet vårt når det regnet. Jeg husker at jeg spurte Richard om det var projektor der, slik at jeg kunne koble på laptopen min. Da bare lo han, og ba meg sørge for at det var nok batteri på PC-en min, smiler Jakobsen. Undervisningen foregikk på engelsk, og 47-åringen fra Nordre Haugland syntes det hele gikk aldeles utmerket, selv om klasserommet ikke holdt standarden vi er vant til her hjemmefra. Svømmebassenget holdt imidlertid god standard. -Det var flere kategorier. Både svømmeteknikker, livredning og det som går på å være trygg i vann. Jeg synes opplegget fungerte veldig bra, sier han. -De smiler og er fornøyde I tillegg til Richard, Per Gunnar og Cecilia – så var også Marianne Rieber med på turen til Uganda. Den kjente og pengesterke bergenskvinnen har bidratt med midler til flere av prosjektene i Uganda.
-Det er rett og slett en fantastisk dame, med hjartet på rette staden, nikker Jakobsen. Han sier at livet blir litt annerledes når man får slike opplevelser som dette inn på seg. -Forskjellene fra Norge er enorme. Og da tenker jeg både på velstanden og gjestfriheten. I Uganda er alle så fornøyde med så lite. Det er store smil i fjesene. Så kommer man tilbake til Norge og ser virkelig med nye øyne på sutringen over hvor ”ille” vi har det. -Jeg var med på en utdeling av brukte klær ved barnehjemmet der, og det var rørende å se hvor glad de ble. Rene julekvelden, smiler Jakobsen. -Vi kjørte litt rundt i slummen der, og det gjør virkelig inntrykk når man ser falleferdige skur, illeluktende hygieniske forhold og folk som ikke har steder å sove. Holder seg i vigør -Vi så egentlig ikke så mye til fysisk nød og underernærning, men jeg tror nok ikke vi fikk se det verste fra slummen heller. Det som slo meg var at jeg aldri så overvektige. Og det må ha sammenheng med måten de jobber og aktiviserer seg på. Vi så en del veiarbeidere,
og innsatsen de la for dagen får en til å tenke over at det kanskje ikke er så rart at de holder seg i bedre form enn mange i vestlige land, smiler Jakobsen. En stor del av reisen var ren ferie for Jakobsen og reisefølget hans. Det var første gang på lenge at Kiwanuka tok seg tid til ferie. - Det ble en fantastisk safaritur for oss. Å se løver, elefanter og krokodiller i sitt rette element var virkelig en stor opplevelse. Og det var en sjelden avkobling for Richard også. Han hadde fått grei beskjed hjemmefra om å legge fra seg telefonen, ler han. Vil ned igjen -Jeg kommer nok til å involvere meg mer i arbeidet til Richard. Jeg er mektig imponert over hva han har fått til, og har lyst til å bidra ytterligere. Jeg kommer helt sikkert til å reise ned igjen, og har allerede konkrete prosjekter som vi snakker om, røper Jakobsen. Tekst: Yngve Johnsen, yngve@tabloidsats.no
Drømmen som ble virkelighet Richard Kiwanuka kom til Norge som 16-åring, og begynte straks å jobbe med barn og unge. Men han visste at det var andre som trengte enda mer hjelp. Nemlig foreldreløse barn i Uganda. - Jeg mistet hele min familie under voldsomme kamper mellom regjeringssoldater og opprørsstyrker i Nord-Uganda, forteller han. I bare skoleuniformen og med en kladdebok som
eneste eiendel flyktet Kiwanuka gjennom jungelen og bort fra sin krigsherjede hjemby. Som flyktning kom han til Norge og Bergen. Her fant han livshåpet i en bokseklubb, og kjærligheten med Unni fra Åsane. -Gav mening -Jeg utdannet meg til barne- og ungdomsarbeider. Det gav mening å jobbe med barn og ungdommer. Men jeg visste det var noen som trengte enda mer hjelp, forteller trebarnsfaren. Etter et par år i sitt nye hjemland, begynte drømmen å ta form. Drømmen om å kunne hjelpe foreldreløse barn i hjemlandet Uganda. - Det er i dag millioner av foreldreløse barn i Uganda. Jeg kunne vært en av dem. Jeg ønsket å hjelpe. Det
går ikke an å hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, pleier jeg å si. Prissatt Kiwanuka har mottatt en rekke priser for sitt arbeid. I 2007 ble han tildelt Ildsjelprisen, og i 2010 kunne likestillingsminister Audun Lysbakken overrekke prisen Årets forbilde. Han ble samme år kåret til en av de ti øvesrte internasjonale lederne i Norge. I fjor mottok han likestillingsprisen i Bergen kommune, og i år ble han tildelt prisen ”Barn av jorden” for arbeidet i Norge og Uganda.
AskøyMagasinet november 2013
17
Velg din kjøreskole pü Askøy Vi tilbyr opplÌring pü: ring pü: r opplÌ Vi tilby
â&#x20AC;˘Moped â&#x20AC;˘Lett MC â&#x20AC;˘Tung MC â&#x20AC;˘Bil (Manuell / Automat) â&#x20AC;˘BE (Bil + Tilhenger) Velg den kjøreskolen du ønsker ved enten ĂĽ ringe direkte eller gĂĽ inn pĂĽ en av skolens hjemmesider og undersøk priser/pakketilbud eller kurs.
M 926 60 075 - www.haralds.no
Trafikalt grunnkurs kr. 1500,Neste kurs 19. november kl. 16.30
M 957 84 407 www.krokaas-trafikkskole.no
Enok Bernhardsen
LAPP M 908 34 119 - www.lapp1.no
M 995 30 683 www.heimlitrafikkskole.no
Kontor 56 14 34 00 - www.vestnestrafikkskole.no
M 930 34 555 Epost: eno-be@online.no
Kjøreskolene pü Askøy - kleppeveien 18 B, vis a vis helsetunet pü kleppestø
Sett preg pĂĽ kjøkkenet med glass. Interiørglass over kjøkkenbenken er et praktisk og dekoSBUJWU BMUFSOBUJW UJM nJTFS Â?OTLFS EV MFLSF GBSHFS FMMFS NBUU HMBTT ,POUBLU PTT TĂ&#x152; TLBM WJ WJTF EFH NVMJHIFUFOFĂž
Gratis lĂĽnebil!
Norges Norges ledende ledende gla glassmesterkjede ssmesterkjede
RUTESKIFT? STEINSPRUT? SPRUT? SLIT SLITASJE? TASJE? ASJE?
â&#x20AC;˘ Vi takserer skaden â&#x20AC;˘ Vi ordner med forsikringen Husk ĂĽ bestille lĂĽnebil ved timebestilling pĂĽ tlf. 09009
Larsen Glass Glass,, Storebotn NĂŚringspark Storebotn 1 11 1 â&#x20AC;˘ 5309 Kleppestø Tlf. 56 14 42 10 â&#x20AC;˘ bilglass.no Tlf. 09009 Ă&#x2026;pent alle hverdager fra 08:00-16:00 post@larsenglass.no â&#x20AC;˘ www www.larsenglass.no .larsenglass.no
AskøyMagasinet november 2013
18
Hyundai i40 Comfort Plus
N kan alle reise p første klasse
Pris fra kr 332.450,-*
Utstyrspakke Comfort Pluss
- Tonede ruter - 18” lettmetallfelg - Hanskerom med kjøling - Oppvarmede bakseter - Elektrisk regulering fører - Parkeringssensor foran og bak - Ryggekamera (speildisplay) - Nøkkelløst start-/stoppsystem - Bluetooth handsfree - Cruisecontrol - 2-sone automatisk klimaanlegg - Regnsensor - Xenonlys
Tillegg for automatgir Nå kun kr.
20.000,-
Ord. kr 57.000,-
Spar kr 37.000,- * årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Syv års garanti. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer. Drivstofforbruk blandet kjøring: fra 0,43 l pr mil. CO2-utslipp: fra 113 g/km. NOx=157 mg/km.
Åpningstider: Mandag - Fredag: 09.00-16.30 09.00-19.00 Torsdag: 10.00-14.00 Lørdag:
v/Sartor Storsenter, Sotra Tlf. 56 31 68 00 www.lieco.no post@lieco.no
Velkommen til en vegg av tapeter Hos oss kan du sitte i ro og fred å finne det du er på jakt etter! Stort utvalg!
RG H
D L
ÅPNINGSTIDER
Man-fre 10-17 • Torsdag 10-18 • Lørd 09-15
Spesialbutikken innen maling og tapet i Storebotn Næringspark.
Fasade & Interiør Gruppen AS utfører i dag det meste av utvendig og innvendig malerarbeid. Daglig leder G. Jakobsen, Tlf. 930 86 470.
Storebotn Næringspark, Første vei til venstre • Storebotn 14 Kun 5 minutter fra Askøybroen. Telefon 56 14 36 54
AskøyMagasinet november 2013
19
facebook praten ANN HEDVIG ØVSTHUS
Yngve Johnsen-
Ann Hedvig Øvsthus
Journalist
KOS: Ann Hedvig Øvsthus med pusekatten Sofus. Men det er ikke bare katten som får Ann Hedvigs oppmerksomhet i hverdagen. Samfunnsengasjementet er nemlig svært så stort
Ann Hedvig den Engasjerte Jeg har Ann Hedvig Øvsthus som venn på Facebook. Jeg kjenner henne ikke så veldig godt egentlig, men må innrømme at hun likevel gjør seg bemerket på FB-veggen min. For maken til vidløftig engasjement og grenseløs frivillighet skal du lete veldig lenge etter. Så jeg logget meg av FB, og reiste til Tveit for å ta en ”ekte” prat – uten noe form for tagging, likes eller deling.
20
facebook praten
AskøyMagasinet november 2013
LUNCH: Ann Hedvig Øvsthus disker opp til lunch og FB-praten Jeg er faktisk litt usikker på hvor jeg har Ann Hedivg Øvsthus fra. Det er jo sånn på Facebook at man kan dele vennene sine opp i bestemte kategorier: 1. De nærmeste venner, kolleger og familie 2. Venner du en gang hadde, og som du har fått ny kontakt med etter FB 3. Venner du en gang hadde, og som du ikke har fått ny kontakt med etter FB 4. Nye venner på grunn av FB 5. Venner du omtrent ikke vet hvem er Jeg tror jeg vil plassere Ann Hedvig i kategori nummer fire. Og jeg er selvsagt frekk nok til å spørre når jeg ankommer Romlehaugen på Tveit. Hun har invitert meg til lunch, og alt ligger til rette for en koselig og interessant prat. -Vet det er et dumt spørsmål, men hvor kjenner vi hverandre fra? Hvorfor er vi venner? -Hehe, ja det er jo et godt spørsmål. Nei, det er vel først og fremst din kone jeg kjenner da. Vi var jo veldig nære naboer da vi vokste opp på Skogvik på Erdal. Så din kone og jeg har lekt mye sammen da vi var små, forteller hun.
- Så det er vel gjennom henne at vi to har blitt kjent gjennom Facebook, gjennom vårt felles samfunnsengasjement på ulike fronter. Pluss at vi treffes jo litt gjennom håndballen også, sier hun. -Det var forresten din kone som inspirerte meg til å engasjere meg i FAU. Husker jeg traff henne på butikken, og hun fortalte hvor kjekt det var, smiler Ann Hedvig. Ann Hedvig er uføretrygdet. Hun har sykdommer med navn som jeg må be henne stave for meg. -Fibromyalgi heter det. Sykdommen gjør at det verker mye i muskulaturen, og aller verst er det på vinterstid, forteller hun. Det er flere årsaker til at hun nå er ufør. Ann forteller om bekkenleddsyndrom, som i praksis betyr bekkenløsning som aldri har gitt seg. Og hun forteller om utbrenthet etter seks år som distriktssjef hos Narvesen AS. -Det er mange som lurer på dette med utbrenthet, siden jeg egentlig virker så sterk ut når jeg engasjerer meg så mye. Men dette er noe jeg har bestemt meg for. Jeg er ikke typen til å sitte hjemme og bure meg inne. Jeg har lyst til å være til nytte, og føler jeg klarer det
bra. Men jeg må lytte til kroppen av og til. Det er ikke alltid den spiller på lag, og da må jeg ta en time out, forteller hun. Det er bare ett år siden Ann Hedvig ble ufør, men hun har vært syk i ti år. Ann Hedvig har bodd på Tveit helt siden hun giftet seg med sin Håvard i 1998. Sammen har de fått Linn Amalie (15) og Sondre (10). -Det var litt spesielt å bygge på Tveit. Det var jo nord for feristen og alt. Men vi har bodd her i 15 år nå, og har trivdes veldig godt i nabolaget her. Opprinnelig kom hun fra Landås til Erdal som femåring, og flyttet videre til Kleppestø som 11-åring. Foreldrene er Jan Birger og Torill Røssland. Så har hun to søstre, som begge har flyttet fra Askøy. Det er Hilde og Kamilla. Det er ikke rent få baller Ann Hedvig har i luften til enhver tid. For alle oss som ser i bakken når nye foreldrekontakter skal velges i klassen eller i idrettslaget, så er mennesker som Ann Hedvig den store redningen. Når du hører alt hva hun takker ja til, så er jeg temmelig
AskøyMagasinet november 2013
21 tsatt med på ungdomsskolen også, sier hun. Det betyr altså ni strake år som foreldrekontakt. -Er det mange foreldre som er letthet over at du tar på deg alt dette? -Hehe, ja jeg har en mistanke om at noen synes det er greit. Jeg ser jo at det er mange foreldre som har travle hverdager, så jeg kan jo forstå det. Men på den annen side så synes jeg det er rart at ikke flere vil engasjere seg i dette. Spesielt når ungene kommer på ungdomsskolen er det mange som tenker at både elevene og skolen klarer seg selv. Men det er jo faktisk da man virkelig bør engasjere seg og delta enda mer, poengterer hun. Gjennom barnas aktiviteter dukker det selvsagt opp muligheter for å engasjere seg på dugnader både for fotballen og håndballen. Og i skolekorpset, der Sondre er med. -Jeg har tatt på meg å være korpsleder under øvinger og konkurranser, nikker hun. -Du har kanskje problemer med å si nei? -Hehe, det er sant. Klarer ikke å si nei. Men jeg må jo få si at jeg synes det er kjekt også da. Veldig gøy å se barn drive på med noe de liker. -Er det nå vi skal skyte inn at du også takket ja da Røde Kors søkte etter flere voksne til leksehjelp på Tveit skole? Om du også kunne bidra litt her også? -Ja, jeg er med på leksehjelpen også. Og det er veldig givende å få være med på. Det er snakk om to timer hver tirsdag, sier hun med den største selvfølge. Nylig var hun på Fauskanger barne- og ungdomsskole for å hjelpe dem med oppstarten av leksehjelp også der. Og om jeg slenger på at hun også var leder i foreldreutvalget ved Tveit barnehage, så har jeg vel på mange måter dokumentert hvorfor Ann Hedvig er en person som er verdt å presentere nærmere. Hun gir uttrykk for at rettferdighet er noe av det som driver henne. Og det at en kan være med og gjøre en forskjell i noen andres liv. Det gjelder først og fremst arbeidet innen FAU og KFU. - Men det er ikke det jeg tenker på når jeg gjør det jeg gjør. Jeg bare brenner for det. Så enkelt er det med den saken.
sikker på at du vil heve øyenbrynene. -Men husk at dette engasjementet er min måte å takle hverdagen som uføretrygdet på, med frivillig arbeid til beste for lokalsamfunnet, sier hun. -Det er ikke alle som er syke som har anledning til det, så jeg er heldig sånn sett, understreker hun. Ann Hedvig er for tiden leder i Askøy Kommunale Foreldreutvalg (KFU), som er en fellesorganisasjon for alle de 17 grunnskolene på Askøy. Dette er et omfattende og viktig verv. -Det kan fort gå 10-15 timer i uken til dette når det stormer som verst. ”Dessverre” måtte Ann Hedvig da si fra seg vervet ved FAU på Tveit skole, hvor hun har vært leder de siste fem-seks årene. Det lot seg ikke kombinere med KFUvervet. Men til gjengjeld er hun jo med i skoleutvalget ved Ravnanger ungdomsskole. Og for sikkerhets skyld er hun også medlem av skolemiljøutvalget ved samme skole. Og som om ikke det var nok: -Jeg vært foreldrekontakt for Linn Amalies klasse helt siden hun gikk i tredje klasse, og det har jeg bare for-
Det er jo sånn med Facebook, at man følger litt med på hva folk poster og deler med sine venner. Fra Ann Hedvig kommer det mangt og meget, og da spesielt hvis du er med i gruppene hvor hun frekventerer og fremmer sine syn. Og på privaten kommer det gjerne både på engelsk og norsk. -Det har selvsagt sammenheng med at jeg har mange kontakter fra USA, etter at jeg bodde der i to perioder. Første gang var jeg ikke mer enn 15 år, og reiste alene som utvekslingsstudent. -Alene som 15-åring til USA? -Ja, hehe, jeg hadde ikke sendt min egen datter av gårde nå. Men jeg ble vel ansett av mine foreldre den gangen som ansvarlig og voksen nok til å reise, og det gikk jo veldig bra. Andre gang hun reiste var som 21-åring, da hun jobbet ett år på Disneyworld. -Jeg driver litt med slektsforskning, og hjelper norskamerikanere med å finne slekten sin. Er medlem i en FB-gruppe til dette, og det er veldig kjekt å holde på med. Først undersøkte jeg min egen slekt, men nå er det først og fremst å hjelpe disse amerikanerne. -Og de blir vel fornøyd når du hjelper dem og får treff? -De blir helt overekstatisk! -Og alt er bare på dugnad? -Selvfølgelig. Det er kjekt å hjelpe til. Selv om kroppen ikke alltid spiller på lag, så er Ann Hedvig også veldig glad i friluftsliv. Og hun har dessuten full peiling på blomster og planter i hagen, noe hun beviser i gruppen ”Deilige hagediskusjoner”. -Det er deilig å være ute i hagen. Men på grunn av helsen har jeg måttet fylle på bark i bedene, smiler hun. Til gjengjeld er det flust av krukker som hun styrer og steller med. - Og på Voss har svigerfamilien en hytte som vi bruker en del. Uten strøm og vann, det er virkelig deilige avbrekk i hverdagen. -Ingen Facebook da altså? Ikke på 3G en gang? -Nehei, det er ikke bygget ut med 3G der heller. De turene på den hytten ser jeg virkelig frem til hver eneste gang. Det er virkelig en god gammeldags ferie.
Ann Hedvig er opptatt av å understreke at det er veldig mange andre som gjør som henne, nemlig å engasjere seg i nærmiljøet. -Det som jeg gjør er gjerne mer synlig, da saker gjerne ender opp i avis-spaltene. Da tenker jeg på ulike saker fra FAU og KFU. Men tenk på alle dem som stiller opp for idrettslagene og bruker mye av sin tid til å drifte lagene og sørge for aktivitet for våre små. Sånn sett vil jeg ikke si at mitt engasjement er noe særlig spesielt. Når Ann Hedvig oppdater Facebook-siden sin, så kommer det ofte klare meldinger om hva hun mener om saker tilknyttet skolen. Pengekutt og manglende ressurser blir påpekt. Gang etter gang. -Du skulle kanskje vært politiker du? -Vet du, det er faktisk flere partier som har spurt meg om jeg vil representere dem. Men det har jeg ikke lyst til, for da kan jeg ikke mene akkurat det jeg vil. -Men det er uansett skole som ville blitt din hjertesak i så fall? -Absolutt, og det er først og fremst lokalt jeg har engasjementet mitt. Hvis noen spør meg om hva jeg mener om boring i Lofoten, så har jeg ikke samme entusiasme, sier hun. -Har du uvenner? -Nei, det vil jeg ikke si. Det er kanskje noen politikere som ikke er helt på bølgelengde, men vi er vel ikke uvenner av den grunn.. Ann Hedvig forteller at hun bruker Facebook aktivt innenfor de feltene hun interesserer seg for. Hun administrerer og deltar i flere grupper, og mener FB er ypperlig til nettopp dette. -Hvor mye bruker du Facebook? -Facebook bruker jeg hver dag, pluss, pluss. -Hva er positivt, synes du? -Det er veldig bra at det er så enkelt å holde kontakt med folk. Ta for eksempel mine venner i USA, det hadde ikke vært like enkelt å holde kontakt med dem uten Facebook. Min påstand er at FB utvikler ditt sosiale liv, og at det er lettere å gjøre avtaler for treff i det virkelige livet, sier hun. -Hva bør folk passe seg for å legge ut? - Min egen filosofi er at jeg ikke legger ut noe på FB som ikke ville tålt dagens lys eller som jeg ikke kan stå inne for uansett. Enkelte intimdetaljer om seg selv og nærmeste familie kan man vel også stort sett spare omgivelsene for. - Også syntes jeg ikke noe om sånne kryptiske meldinger. Da kan man like godt la være å legge ut noe, sier hun. -Dessuten er det lett å skape debatt og engasjere folk på FB. Jeg ser jo også at journalister bruker FB til å snappe opp ting og tang som jeg legger ut i forbindelse med skolesaker. -Derfor er det jo viktig å tenke seg om når man publiserer noe på FB. Det er på mange måter offentlige uttalelser du kommer med. -Hvis du fikk bestemme, Ann Hedvig. Hva skulle Askøy gjort for å løse alle pengeproblemene knyttet til skolene? -Da hadde jeg stoppet all arbeid med Skogstunet, og fått fikset opp de skolene vi allerede har. Dessuten hadde jeg innført byggeforbud på hele øyen inntil vi har på plass ressurser til å ta imot skolebarna og lærere på en skikkelig måte. Og om vi måtte innføre eiendomsskatt for å nå målene innen skolesektoren, ja, så hadde jeg gjort det også, slår hun fast. Noe mer politikk får hun ikke komme med i denne omgang. Hun får nok spalteplass om det i tiden fremover. Utenfor huset i Romlehaugen på Tveit fotograferer jeg Ann Hedvig mens hun koser med pusekatten Sofus. En liten jente kommer syklende forbi. Hun smiler og vinker. ”Hei, Ann Hedvig” hilsen hun med glad stemme. Ann Hedvig vinker tilbake, snur seg og sier til meg: ”Ser du, dette får jeg fordi jeg er med på leksehjelpen. Barn som er glade for å se meg. Det gir meg veldig mye”. Tekst/foto: Yngve Johnsen, yngve@tabloidsats.no
AskøyMagasinet november 2013
22
Sentr Sentrale ale og solrike rekkehus rekkehus på på Tv Tveit eit - Askøy Finn Finn kode: 42923095
www.turoyogalgeroy.no
Byggmester Turøy & Algrøy AS, Postboks 454, 5343 Straume Tlf 56320270, Mob. 92280310, Fax 56320335, E-post: bygg@turoyogalgeroy.no
Møt vinteren med problemfritt bilhold Kampanje på alle våre leveringsklare lagerbiler:
3år/ 60.000km service og vedlikeholdsavtale inklusiv i prisen.
Din n nærmeste Ford-forhandler Ford-forhandler
TLF F. 56 31 39 00 TLF.
,PUHYZLUNrYKLU :[YH\TL ] :HY[VY :LU[LY
www.sotrabil.no
DET SKAL LØNNE SEG Å HANDLE PÅ RETT PLASS! Piperenser / skorsteinsbørste
kr
Askesuger
225,-
kr
229,-
Veisalt i 25 kg og 1000 kg BigBag på lager
Gassovn
699,-
kr
g se Kom innom o g med in ll ti vår nye uts nyheter! mange peis
69,Veisalt 1000 kg.
peså de fleste pi Vi leverer og ykrør og tilbehør Rø r. løsninge ge. du måtte tren
299,-
NÅ
kr
Utleie av minigraver pr. døgn
Kubbefakkel
kr Veisalt 25 kg, pr. sekk
Heydi k11 ekstra 10 kg spann
990,-
Bjørkevded 40L sekk
NÅ
Strøkasse 175L Ord. pris 2.690,-
NÅ PÅ LAGER
Ta kontakt for pris.
kr
79,SUPERPRIS
49,-
Nå
1990,-
Ønsker du varene levert? Vi kan levere nesten alle masser i bigbags og med grabb. Våre hyggelige sjåfører vil alltid gjøre sitt ytterste for å få varene levert der du ønsker med et smil på lur.
Utleie av: g minigraver o re beltetrillebå
Kranebil med grabb
Lastebil med tipp
Tilbudene gjelder tom 31. november
Skarholmen, Tlf. 56 15 11 30 • post@waagen.no • www.waagen.no Åpningstider: Mandag - fredag: 07.30-16.30 Lørdag: 09.00-13.00
BigBag
hj
il ll
Gratis mag a asin til alle husstan nder på Askøy og deller av av Bergen Vest. Vest.
til attiss magasin Grati 2013.. Gra ugusstt 2013 Augu A
er på Askøy og alle husstand
on sjon masj orma Infor 854 Inf 15.85 15.
est. Opplag: Vest. nV ergen Berge vB av deler a
Utgiivelsesplan 2014 Septem ber 2013. 13.
in til alle attis magas 3. Gra err 2013. obe kttob Okt Ok
y og deler øy Askø tander på stan husst
estt.. Ves en V gen erg Ber av av B
4 54 85 15.8 15. Opplag:
n sjon asjo rma orm Info Inf
Grati atiss ma gasin til alle hu sstande r på As kø øy y og de ler av av Be Berrge rgen en Ve Vest st..
Opplag: 15.85 854 Inf nfo ormasj on
:Askøymagasinet o og på Facebook magasinet.n : www.askoy Nå også på nett
Audun Sture
Selger Struss Senter hamn
n Mikkelse Agnethe
k Skrev bo pi a som ter
Nå også
påå nettt: t: www w...as ask ko oyma ag gas a inet .no og på
et net asin gasi aga øymag book:Ask aceebo Fac o og på F no t.n et. ne sin gasi ga ag ma ym koy w.assk w.a ww t: net Nå også på
Facceeb Fa bo oo ok k:A :Assk kø øy ym magasine t
Utgave
Materiellfrist
Utg givelsesdato
1/12
14. januar
23. januar
2/12
11. ffebr ebruar
20. febr e uar
3/12
11. mars
20. mars
4/12
08. april
24. april
5/12
13. mai
22. mai
6/12
03. juni
12. juni
7/12
12. august
21. august
8/12
09. september
18. september
9/12
14. oktober
23. oktober
10/12
11. november
20. november
11/12
09. desember
18. desember
Opplag: 15 900 1/1 side utfallende 260B x 340H
1/2 side 230B x 155H
1/1 side 230B x 315H
1/4 side 110B x 155H
1/2 sid s e 110B x 315H
AskøyMa agasinet ffølg ølger befo olkningsveksten - en ny familie familie blir automatisk nye lesere, og ffår år dermed infform ormasjon om hva som skjer på Askøy y, og hvilke spennende butikker og annet næringsliv som befinner seg i nærområdet. AskøyMa agasinet distribueres til alle husstander på Askøy og deler av Bergen Vest. Vest. I ttillegg finner du magasinet i populære gratisstativer på Askøy Senter,, Kleppestø Senter,, Strusshamn Senter og Ravnanger Senter.
1/4 side 230B x 75H
AskøyMa agasinet tilfredstiller kravet til inform o asjon. Dvs. minst 50% redaksjonelt innhold i hver utgave. www w.ask koyma agasinet.no
For detaljer og pristilbud kon ntakt: Torstein Olsen torstein@tabloidsats.no
Gøril Stigedal goril@tabloidsats.no
Teleffon 905 67 575
Telefon 975 82 975
Frode Nilsen frrode@tabloidsats.no Teleffon 924 68 875
Viknes 930 Med Viknes 930 har du alle muligheter. Akterdekket inviterer til aktiv bruk enten du skal dykke, bade, grille eller bare nyte en stille dag i solen. Med to adskilte kabiner og toalettrom med dusj har også privatlivet fått komfort som du forventer å finne i en turbåt. Romslig pantry og forhøyet salong gjør at alle er med der det skjer.
La drømmen bli til virkelighet
Viknes Båt og Service AS I Postboks 33, 5321 Kleppestø, I Tlf.: 56 15 22 20 I firmapost@viknes.no I www.viknes.no
tabloidsats.no
Skilsø 39 Flybridge har mange praktiske løsninger. Blant annet adskilt dusj/bad og toalett. Under dekk finnes det i tillegg tre kabiner med rikelige stuerom. Akterdekket innbyr til sosiale stunder med den store integrerte salongen. Velkommen ombord.
www.fanasparebankeiendom.no Nesttun 55 91 99 60 | Lagunen 55 61 95 10 | Sentrum 55 61 95 04 | Åsane 97 76 21 11 | Straume 47 24 39 48 E eiendom@fanasparebank.no
Holmedalen på Kleppestø 32 leiligheter med nydelig utsikt over innseilingen til Bergen.
r! e t t e s t r o f t e Salg lig på: Finn din bo dalen.no www.holme
Leilighetene vil være fordelt på 2-5 rom med arealer fra 72,5 kvm til 101,5 kvm bruksareal Priser fra kr
2.690.000,- til 4.990.000,-
– Nydelig utsikt over innseilingen. – Flotte arkitektoniske bygg hvor alle vil få egne terrasser/altaner. – Sentralt med få min gange til Kleppestø Senter og nærbutikk på naboeiendommen. – Mulighet for båtplass og naustbod i Engevik Havn 3 minutters kjøretid unna. Les mer på www.holmedalen.no eller kontakt megler for mer informasjon. Jan Erik Guldbrandsen Tlf: 92 41 23 56
Alexander Tvedt Tlf: 45 67 01 81
«VARMEDAGER» I FLORVÅG LG PRESTIGE
Den beste varmepumpen som er testet - noensinne. En driftsikker varmepumpe som tåler ekstreme temperaturer helt ned til -25 grader.
Kampanjedager på ovner Termateck TT og TT20 R er to svanemerkede ovner i fint design til en uslåelig pris. Begger har kaldt håndtak og mulighet for ekstrautstyr som rustfrie ribber og innebygget peissett. TT20-serien er meget effektiv og ha en virkningsgrad på hele 83%. Den har mulighet for friskluftstilkobling.
TRANSPORTOPPDRAG Kontakt oss!
Vi har ved og veisalt til gode priser!
DET DU TRENGER NÅR SNØEN KOMMER
Kan også leveres i 1000 kg sekker.
Sand • Singel • Grus • Stein • Sement -VI HAR DET! LETT TILKOMST • Rett inn
Rett vekt
Rett ut...
Vi utfører service på varmepumper Florvåg, 5329 Florvåg Telefon: 56 15 13 30 • Telefaks: 56 14 39 70 E-post: abrensel@abrensel.no
28
Sport
AskøyMagasinet november 2013
-Vi har ingenting å klage på
KLAR MELDING: Trener Tom-Erik Johannessen mener at ingen klubber på Askøy har rett til å klage på nivået på askøyfotballen, all den tid det er ingen som signaliserer at de er villige til å satse.
AskøyMagasinet november 2013
29
På seniorsiden har askøyfotballen aldri vært svakere enn den er nå. Og mange har tatt til ordet for hva som har gått galt. Trener Tom-Erik Johannessen mener imidlertid at ingen på Askøy har noe å klage på. –Det er jo ingen klubber som ønsker å satse, slår han fast. Tom-Erik Johannessen er trener for Folleses gutte- og juniorlag, og har i flere år vært delaktig i prosjektet Talent Askøy. Det er Askøymagasinet som her har tatt kontakt for å høre hva han mener om den nitriste situasjonen for seniorfotballen på Askøy. Han sier rett ut at han ikke forstår hva fotballfolket på Askøy klager etter. -Det finnes ikke én klubb på Askøy som har signalisert at den ønsker å satse, ved å bruke tilstrekkelig tid, krefter og penger på det som skal til. Per i dag er askøyfotballen milevis unna det som skal til for å nå toppen. Og vi må rett og slett erkjenne at det er ingen klubber som ønsker å komme der heller, sier han. -Og da snakker jeg ikke om toppen som i Tippeligaen, men faktisk om 2. divisjonsfotball, legger han til. Flaggskip på nivå fem Han er tydelig på at det ikke finnes en eneste askøyklubb som har ambisjoner om å nå opp mot det som defineres som toppfotball i dag, som er 2. divisjon. -Selv 3. divisjon begynner å hardne godt til, og det blir ikke lett å etablere seg der heller, sier han. Neste sesong skal Follese fronte Askøy som ”flaggskip” i 4. divisjon, mens Askøy FK og Vestsiden vil befinne seg i 5. divisjon. Mangler grunnmur -Dersom en fotballklubb ønsker å satse på seniorfotball, så vet vi at det krever veldig mye. Og det vil ta svært lang tid før en eventuell klubb fra Askøy er der. For man klarer ikke å klatre særlig langt om man mangler grunnmuren. -Hva består egentlig en fotballgrunnmur av? -Det handler mest om treningskultur. Det har ikke vært god nok treningskultur på Askøy. De siste ti-femten årene har det vært et ønske om å få mest mulig resultater med minst mulig innsats. Det har blitt brukt penger på spillere som ikke har lyst eller kapasitet til å løfte klubbene. Folk har ikke vært villig til å trene nok, og slike holdninger må vike om det skal være noe poeng å satse, sier han. -Det er ungdommen som må slippes til, og det er blant dem vi må bygge en fremtid, slår Johannessen fast. Mangler kompetanse - Dessuten kommer vi ikke bort fra det faktum at det har manglet på fotballfaglig kompetanse i klubbene. Her på Askøy er man egentlig kjempedyktig på å drifte klubb og skape aktivitet – men skal det bli toppfotball, så må selvsagt klubbene ha et sportslig organ bestående av folk med god faglig kompetanse. Arbeidsverktøyet må være en sportsplan som omfatter barnefotball, ungdomsfotball og senior, sier Johannessen. -Så må det være en rød tråd med utvikling som hovedfokus, helt ned til foreldretrenerne i barnefotballen. Ungdommen reiser til byn Det har de siste ti årene vært stor lekkasje av spillere fra Askøy til satsingsklubber som Løv/Ham, Brann og Fyllingsdalen. Dette skyldes i følge Johannessen mangel på gode nok tilbud i juniorklassen på Askøy, og det faktum at ingen av klubbene på Askøy har signalisert at de vil satse. -Lekkasjen er tettet en del etter at Talent Askøy ble etablert. Dette prosjektet skal alle klubbene på Askøy ha skryt for å ha fått til. Det er lagt ned en fantastisk jobb over hele linjen, og vi får frem gode gutte- og jentelag. Og det tas ut flere fra Askøy til kretslag. Vil utvide Talent Askøy Johannessen sier at Talent Askøy er et godt eksempel
på hvordan man kan skape treningskultur. - Det er åpent for at alle trenere som ønsker kan delta, og de kan ta med seg kunnskap tilbake til klubben sin. Derfor er det viktig at alle klubbene på Askøy bestreber at dette tiltaket får fortsette. Men klubbene må gi disse spillerne et bedre tilbud når de er ferdig. Spesielt i juniorklassen og gutteklassen. Her bør klubbene kanskje se på hva som er best for spillerne og samarbeide om en felles god løsning. For ellers vil de beste forsvinne til bysiden hvis ikke tilbudet er godt nok, understreker han. -Må samarbeide -Er det samarbeid som er nøkkelen til fremtidig suksess på Askøy? -Ja, jeg er helt overbevist om at et samarbeid må til. Det kan godt være at nye Askøy Sportsklubb, som har startet opp på jentesiden, også er veien å gå for herresiden. Her har man mulighet til å bygge denne grunnmuren som jeg snakker om, sier han. Johannessen innrømmer at det er mange på bysiden som lurer fælt på hva i alle dager man driver med på Askøy. Hordalands største kommune utenfor Bergen er på et sørgelig lavt nivå i forhold til innbyggertall og potensial. -Bygdementaliteten og bygdetrollene må ta mye av skylden for at det aldri har blitt noe fruktbart samarbeid her på Askøy. Det merket jeg selv da jeg som ”norris” kom til Talent Askøy. Det var faktisk folk som lurte på hva en fra Nordsiden IL kunne tilfør dette prosjektet. Jeg måtte nesten berolige med at jeg egentlig er fra Åsane. Det er egentlig komisk, smiler han. - Alle klubbene tenker best selv, og alle andre bør følge deres forslag om vi skal komme noen vei. Sånt blir det lite konstruktivt av, påpeker han. -Vil ta lang tid -Hvis askøyfotballen skal reise seg, så må noen ta det første steget – og det er å si at en har ambisjoner om å satse. Deretter må altså en solid grunnmur bygges, sier han. - Alt vil ta tid, og det vil koste mye krefter og mye penger. Foreløpig er det ingen som har sagt seg villige til å løfte herrefotballen på Askøy. Og da forblir vi på dette nivået, poengterer Johannessen. Tekst/foto: Yngve Johnsen, yngve@tabloidsats.no
Fakta Tom-Erik Johannessen >
> > >
Aktuell: Trener for Folleses gutte- og juniorlag, trener i Talent Askøy, deltar i Hordaland Fotballkrets talenttrenerprosjekt Tidligere aktiv spiller: Åsane, Grovfjord og Tertnes Trenerkurs: UEFA B- og C-lisens Annet: Spillerutvikler, trenerkoordinator og C-lisens-veileder hos NFF.
30
Historie
AskøyMagasinet november 2013
Slik bygget de vei i gamle dager:
– Fortidens bompen Jon Haugland på Nordre Haugland kan ikke annet å flire når han hører folk klage over en 20-kroning i bompenger nå til dags. – He, he, nei kanskje de heller ville bidra med arbeid på selve veien og pukke stein for hånd? spør han retorisk. Det var nemlig det alle var nødt til når de skulle bygge bygdeveier på Askøy før i tiden!
Denne kassadagboken fra 1936 inneholder hver detalj om kostnader og timers pliktarbeid som alle brukene i Nordre Haugland, Kjerrgarden og Træet måtte delta på da bygdeveien i området skulle bygges i 1936. Jon Haugland har arvet boken etter sin bestefar som var regnskapsfører for prosjektet.
AskøyMagasinet november 2013
31
nger var pliktarbeid 80-årige Jon har håndfaste bevis på at hele bygden måtte ut i pliktarbeid da bygdeveien mellom Nordre Haugland og Kjerrgarden skulle bygges rundt 1936. Fra sin bestefar, Nikolai Andreassen Haugland, som var regnskapsfører for veiprosjektet, har han arvet kassadagboken der bestefaren med sirlig håndskrift nøye har ført inn hvert eneste øre som har gått inn og ut av kassen. 15 års plikt – Ja, det var jo veldig viktig å være nøye med både timeantall og det økonomiske regnskapet i prosjektet, for det var ikke få år folk i bygdene var forpliktet til å delta, nemlig hele 15 år, forteller Jon. – Og hadde du ikke anledning til å delta i selve veiarbeidet, så kunne du slippe ved å betale deg fra det etter et skjønnsmessig beløp som ble fastsatt av daværende Herdla kommune, legger han til. – Men hvem kunne kreve at folk måtte delta i et slikt prosjekt? – Det var vel slik som det er nå, at skal du ha vei må alle bidra, ellers blir det ingen vei eller støtte fra det offentlige. Da var det pliktarbeid man bidro med, og denne ordningen ble praktisert mange andre steder der bygdeveier ble anlagt, forteller han. – Men folk kunne vel ikke gjøre dette arbeidet gratis? – Nei, men den gang var ikke ordet «bompenger» oppfunnet, så ordningen var at det ble utbetalt et såkalt «dagsverkstilskudd» fra det offentlige som utgjorde en dagslønn på kroner 3,50 per person som deltok. Antall plikttimer per husstand ble regnet ut etter størrelsen på bruket, maks 24 timers pliktarbeid i året , som blant annet vårt bruk måtte delta med. Husker arbeidet Selv var Jon bare tre år da veiprosjektet på Nordre Haugland tok til. – I vår krets ble veien planlagt og bygget for at folket her skulle få tilgang til sjøen og til rutebåtene som la til kai fra Bergen. Her lå også butikklokalet til Nordre Haugland samvirkelag med en kai på vestsiden av butikklokalet, men i 1936, da veien ble påbegynt, ble det bygget ny kai på østsiden av butikklokalet, forteller han. Men det skulle vise seg at det tok noe lenger tid enn planlagt å få bygdeveien ferdigstilt. Med samlet 800 plikttimer i året fordelt på noen og førti bruk i de tre bygdene Nordre Haugland, Træet og Kjerrgarden, skulle det gå hele 17 år før veien var ferdig. – He, he, det tok sin tid, ja, sier Jon, som husker godt da bygdens unge og eldre satt og pukket stein med hammer og meisel. – Ja, det var ikke sånn som nå, at man bare kjører ut og henter et lastebillass med pukk, og maskinene kommer etter og planerer utover. Nei, det var harde bud, og det er ikke rart at det tok sin tid å få veien ferdig, sier han. – På den tiden var det jo mange fiskere herfra, og disse var ute i lange perioder på fiske når det var sesong. Når de så var hjemme i perioder utenom, var det å gjøre sin plikt på veiarbeidet, og dette ble nøye regnskapsført, som vi ser i boken. – Mye god historie her, sier han og smiler.
Hovedvei i 1961 Jon blar i den gamle kassadagboken der alle navn på deltakerne er sirlig ført opp for hånd, år for år fra høsten 1936 og frem til 1953 da veien, med «en arm ned til Træet», som det het i papirene, var ferdigstilt fra Kjerrgarden frem til kaien på Nordre Haugland. Da var Jon blitt 20 år. – Ja, det var jo ikke kryss i Kjerrgarden da, for vi hadde jo ikke fått ferdig hovedveien nordover fra Davangerkrysset. Den kom først til Kjerrgarden i 1961, og ble koblet sammen med bygdeveien fra Nordre Haugland under en festlig markering der nær sagt alle i bygdene deltok, minnes Jon. Det hører med til historien at da regnskapet ble gjort opp 20. mars 1954, viste det et overskudd i kassen på kroner 1.510, 87. Disse pengene ble i første omgang sendt til heradkassen i Herdla kommune, men ble senere slått sammen med et overskudd fra fylkestilskuddet på kroner 2.017, 66. Samlet ble dette til kroner 3.528,53, som etter forslag fra regnskapsføreren Nikolai Andreassen Haugland ble utbetalt til fordeling mellom deltakerne på veiarbeidet. Dette ble godkjent av daværende ordfører i Herdla, T. Skjelanger, den 10. november 1955. I perspektiv – Vi kan vel alle være glad for at vi ikke har det slik i dag? – Ja, det tror jeg alle kan være enige om. Alle kan ha sine forskjellige meninger om bompenger, men når det først er blitt sånn, så tror jeg de fleste heller vil foretrekke å betale noen kroner for hver passering fremfor å bli tildelt et visst antall timer i året der man må delta i selve byggearbeidet. Ja, det skulle tatt seg ut i våre dager, ler Jon. – Men slike historier som dette setter det litt i
perspektiv, og dessuten så får vi jo bedre veier etter hvert, det må vi ikke glemme. – Uten å løfte en hammer selv? – Ja, uten å løfte en hammer, sier Jon Haugland, som konstaterer fornøyd at den gamle bygdeveien fra 1936 som forfedrene laget, forlengst er blitt utvidet med både fortau og ny asfalt. – Ja, de skulle ha sett hva det har blitt til, sier han.
Tekst/foto: Rolf Erik Veland I rolf@tabloidsats.no
Fakta >
Bygdeveien kostet totalt 117.713,32 kroner å bygge, inklusive «armen» ned til Træet.
>
Høsten 1945, like etter krigen, fikk regnskapsfører Nikolai Andreassen Haugland utbetalt kroner 33,17 for jobben i 1944/45.
>
I nyere tid er store deler av veien blitt utvidet i forbindelse med fremføring av offentlig vann og kloakk, men ennå gjenstår det enkelte flaskehalser som hindrer flyt i trafikken.
>
Tidlig på 1970 tallet gikk Nordre Haugland Samvirkelag konkurs. Huset og kaianlegget ble solgt til private, noe som førte til at ingen av bygdefolket har tilgang til kaiene og sjøen lenger.
I dette krysset ble Nordre Hauglandveien knyttet sammen med RV 562 i 1961. Skiltet viser 1,6 kilometer til kaien på Nordre Haugland, en strekning det tok bygdefolket 17 år å bygge. FOTO: Rolf Erik Veland
32
AskøyMagasinet november 2013
AskøyMagasinet november 2013
WWW.HIPPHURRA.AS / STILLS: VEGARD FIMLAND
Profilen
TOUR DE FORCE PRESENTERER EIN FIM FILM PRODUKSJON I SAMARBEID MED RELATION04 MEDIA STØTTA AV NORSK FILMINSTITUTT VESTNORSK FILMSENTER NORDNORSK FILMSENTER TV2 PRODUSENTAR FRODE FIMLAND OG KARL EMIL RIKARDSEN KLIPP ANDERS TEIGEN LYD RUNE HANSEN MANUS FRODE FIMLAND OG KARL EMIL RIKARDSEN REGI FRODE FIMLAND
Filmskaperen fra Erdal:
Frode laget Norges mest omtalte film Har du ennå ikke sett kinofilmen «Søsken til evig tid» om det krokryggete søskenparet Magnar og Oddny Kleiva som driver gård i Naustdal på gamlemåten, så har du helt sikkert hørt om den. Men visste du at selve filmskaperen bor på Erdal, nærmere bestemt på toppen av Stenrusten, og er en erfaren TV-fotograf? Merk deg navnet Frode Fimland.
33
34
AskøyMagasinet november 2013
Profilen
Magnar har pyntet treet til jul, og søsteren Oddny ser til at alt er som det skal være før julen ringes inn på Kleiva. FOTO: Vegard Fimland – At dette skulle bli en kinofilm i det hele tatt, var vi ikke klar over så sent som i sommer, og det var slett ikke i mine tanker da jeg begynte forarbeidet for rundt tre år siden, røper Frode til AskøyMagasinet. Over all forventning I sitt etterhvert lange fotograf-liv for både TV2 og NRK, der det nærmest har vært umulig å unngå noen av hans mange innslag på skjermen, er det nå først han debuterer med en egen kinodokumentar, «Søsken til evig tid». Premieren foregikk torsdag 1. november på kinoer over hele landet. – Og hvilken mottakelse filmen fikk? – Ja, helt utrolig, det har vært over all forventning, sier Frode, som trådte sine barnesko på nabogården til Kleiva i Naustdal. Han har således kjent til søskenparet lenge, men først nå har han fått anledning til å feste deres unike historie til film. Opprinnelig var det meningen å lage en 45 minutters TV-dokumentar til TV2 av søskenparet, men underveis i prosessen fikk Frode og co-produsent Karl Emil Rickardsen vyer om at dette kanskje kunne egne seg for kinofremvisning. I siste liten – Jeg hadde ikke våget å tenke tanken på kinofilm før, men jeg begynte likevel søknadsrunder til Norsk Filminstitutt, Vestnorsk Filmsenter og til Nordnorsk Filmsenter, samt TV2 som opprinnelig hadde gitt sin støtte til TV-versjonen, forteller han. Først på filminstituttets siste arbeidsdag før sommerferien, den 30. juni i år, klokken 15.45, kom meldingen fra Oslo om at de ville gi støtte på 75 prosent av kostnadene til kinofilm. – På det tidspunkt hadde vi omtrent gitt opp tanken på dette, så gleden ble desto større da meldingen kom. Så da var det bare å sette full fart på redigeringen av opptakene og sette sammen en kinoversjon av disse, mens vi samtidg måtte prøve å skaffe til veie de siste 25 prosentene. I fellesferien var dette umulig, og etter ferien fikk vi melding om at midlene for 2013 var brukt opp, så da ble det mye gratisarbeid for å få denne kabalen til å gå opp, forteller han.
Alene Selve opptakene hjemme hos Magnar og Oddny har Frode vært alene om, men har hatt hjelp til klipping og redigering av henholdsvis Anders Teigen og medprodusent Karl Emil Rikardsen. – Hvordan kom du i det hele tatt på idéen til å lage film om dette søskenparet? – Tanken modnet vel litt etter hvert. Jeg kjente jo litt til Magnar fra før, som bygdeslakteren i Naustdal, og opp gjennom årene har jeg opprettholdt kontakten, kanskje bare én gang i året. Men dette har vært nok til at jeg har følt at de har hatt tillit til meg, så de hadde ikke så veldig mye motforestillinger da jeg spurte om å få filme dem. «Kan detta vera so mykje å laga film om då?» spurte de på sitt vis, men ga meg likevel lov, forteller Frode, som satte en rolig standard fra første stund. – Jeg følte det var viktig å gå rolig frem, noe som vises igjen i selve filmen. Det er gjennomgående rolige bilder i takt med dagliglivet på gården gjennom fire årstider, der kun jeg og mitt kamera fulgte dem nær sagt over alt. Ja, jeg var flere ganger selv med og håndterte motorsagen ute i skogen når jeg ikke filmet, sier Frode og smiler ved tanken. – I filmen ser vi dem på julaften. Var du der da også? – Nei. Den scenen er det min nevø i Naustdal, Vegard Fimland, som skal ha æren for. Jeg hadde stilt kamera klart, og han var innom og tok opp scenene for meg, en meget bra sekvens, synes jeg. I tillegg har han også tatt alle stillbildene som hører med. Som Ylvis Den 12. oktober var det endelig klart for urpremiere i ungdomshuset «Fosshalla» i Naustdal, med søskenparet selv som hedersgjester, en kjempestolt ordfører, samt et stort presseoppbud til stede. Nyhetsinnslagene på TV2-nyhetene og i Dagsrevyen derfra fikk Frodes facebooksider til å gløde av «likes», omtrent som Ylvis i mindre skala. – Ja, i løpet av tre dager gikk vi fra 600 likes på Facebook til mer enn 9000, så det var en enorm respons fra folk over hele landet, sier Frode, som ble både rørt og imponert av mottakelsen. – Ifølge ordføreren hadde folk i Naustdal ikke snakket
om annet enn filmen de siste ukene før urpremieren. Billettene gikk unna på 10 minutter etter at de ble lagt ut for salg, sier han. Særegen historie – Hva tror du det er med denne filmen som fenger og engasjerer folk så sterkt som den gjør? – Ja, det er vel kanskje at denne filmen i motsetning til andre filmer forteller en nær, særegen historie om et søskenpar som lever sitt liv på samme måte som deres besteforeldre levde. De har overtatt gården Kleiva etter sine foreldre, og siden har tiden omtrent stått stille der oppe i lia, uten å bli påvirket av endringer ellers i samfunnet. Dette har jeg prøvd å skildre på film ved å følge dem gjennom ett års drift, i fjøset med dyrene, så vel som ute i skog og mark, og la dialogen dem imellom være de eneste stemmene man hører. Ingen kommentarer oppå, og dette har tydeligvis rørt en del strenger hos folk flest, mener Frode. Eget paradis Hjemme i familiens koselige hus på Stenrusten der han bor sammen med konen Lisbeth, hund og katt, har de funnet sitt paradis på jorden, med nydelig utsikt over Hjeltefjorden, og med skogen som nærmeste nabo. Deres to sønner, Øystein og Espen er blitt voksne og har flyttet ut. Tomten ble kjøpt allerede i 1989, men først i 1998 bygget de huset, der Frode selv har gjort mye av arbeidet, både muring og snekring, inne og ute. – Ja, her trives vi godt, og har ingen planer om å bevege oss herfra i overskuelig fremtid, sier han. Oppe i stuen henger en diplom fra Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF) som forteller at filmen ble kåret til Filmwebs Publikumspris 2013. Nede i kjelleretasjen har han innredet sitt eget lille kontor der han driver sitt eget produksjonsselskap FIM film AS. Jobben som TV-fotograf har brakt ham over store deler av verden, noe som gjenspeiles med det samme man kommer inn. Skap, hyller og vegger er fylt med souvenirer, bilder, diplomer, utmerkelser, og ikke minst hilsener fra fjern og nær. Blant det siste han har lagt til samlingen sin, er utklipp fra aviser og magasiner med omtale av søskenparet i Naustdal.
AskøyMagasinet november 2013 – Hvordan takler de det å bli kjendiser og få besøk av presse fra fjern og nær? – De syntes det var kjekt å få se det ferdige resultatet, men de er rolige og enkle mennesker som prøver å leve sitt liv som før. De ser vel på dette som et hyggelig intermesso, og jeg har i ettertid prøvd å beskytte dem så godt som mulig mot for mye pressepågang, slik at det ikke blir altfor forstyrrende for livsrytmen deres. De har jo ikke fjernsyn, så for dem går dagliglivet videre som før, mens folk ellers i landet koser seg med filmen. Det blir litt kontraster, ja, sier Frode og smiler. Utlandet – Tror du dette er en film som dette kan slå an i utlandet? – Det tror jeg godt den kan. Utenom visninger til TVselskaper i Norden, har vi fått vist den under filmfestivalen i Berlin. Derfra har jeg fått meget positive tilbakemeldinger fra filmfolk i både Tyskland og Frankrike som innrømmer at dette ga dem noe til ettertanke over egne liv. En av dem innrømmet at han etter å ha sett filmen ble sittende halve natten sammen med sin kone, som også var i mediebransjen, og diskutere egne liv, og hva de skulle foreta seg etter at de gikk av med pensjon. Det viser gjerne litt av hva denne filmen kan gi den enkelte, en refleksjon over at livet nødvendigvis ikke være så A4 og oppjaget som de fleste av oss opplever det, forteller han. – Om man nødvendigvis ikke lever som Magnar og søsteren Oddny, så kan deres levemåte gi oss tanker om at det finnes alternativer om man ikke er fornøyd med egen levemåte. Det kommer mer eller mindre opp til oss selv og de valg vi tar, mener Frode.
35 Flere filmer? – Kan denne suksessen som kinofilmdebutant være en døråpner for deg til nye filmprosjekter fremover? – Det er vanskelig å si, for i denne bransjen er ingenting gitt på forhånd. Alt må søkes om på forhånd enten det gjelder TV-dokumentarer eller kinofilmer. Men når det er sagt, så er det ikke dumt å ha noe å vise til om det eventuelt skulle bli en ny kinofilm fra min side. Det hadde jeg ikke når det gjaldt denne filmen, så derfor er jeg utrolig glad for at denne debuten har fått så mye omtale og positiv mottakelse som den har fått. Allerede på premieredagen knuste vi minstegrensen på 4000 besøkende som filminstituttet hadde satt for tildeling av filmstøtte, så det forteller litt om at de ikke hadde så veldig stor tro på at denne ville fenge de store massene. – Men det gjorde den til gangs? – Ja, det gjorde den til gangs. Den har tvert om sprengt alle forventninger, og bare få dager etter premieren gikk distributør Tor Fosse i selskapet Tour de Force tom for plakater. Han hadde på forhånd regnet med at rundt åtte-ti kinoer ville vise den, men nå vises den på mer enn 50 kinoer over hele landet, og flere kommer til hver dag. Det forteller vel litt om interessen, sier en meget fornøyd filmskaper Frode Fimland. Han kan i tillegg røpe at han har flere prosjekter på gang. – Men det får vi heller ta en prat om når den tid kommer, sier han med et lurt smil.
Fakta: Frode Fimland >
Frode Fimland vokste opp i Naustdal i Sogn og Fjordane, på nabogården til Kleiva som han nå har gjort berømt gjennom «Søsken til evig tid».
>
Han utdannet seg ved medielinjen i Volda (198486), men det startet sånn smått lenge før det. Hans bror Jarl Erik var en profilert innspillings- og produksjonleder og medeier i produksjons-selskapet Viscom i Bergen. Her møtte Frode blant annet fotografen Paul René Roestad som inspirerte ham til å satse på en karriere som fotograf.
>
Etter endt utdannelse i Volda, flyttet Fimland til Bergen. Der jobbet han lenge som som freelancefotograf for flere produsenter i film og videobransjen. Etterhvert ble det mange oppdrag for NRK og senere TV2. Først som nyhets og magasinfotograf, senere som produsent og fotograf for en rekke sesonger av Norge Rundt. De fleste kjenner vel katten som svinger seg rundt en grein på vignetten til Norge Rundt? Det var den unge og uerfarne nabokatten til Frode som overvurderte egne ferdigheter som fuglejeger en gang på begynnelsen av 1990-tallet. Pusen har for lengst dratt til de evige jaktmarker, men på TV svinger den seg fortsatt Norge Rundt på den samme greinen hver eneste fredag, sesong etter sesong.
>
Frode er gift med konen Lisbeth, og de to har sønnene Øystein og Espen. Familien flyttet til Askøy i 1998, og har bodd her siden. Sønnene er flyttet henholdsvis til Oslo og til Bergen der de nå studerer.
>
Frode Fimland har vært fast mannskap på mange av TV-seriene til NRK-reporteren Dag Lindebjerg. Dette har ført ham på mange reiser. De fleste utaskjærs. Fimland var fotograf for NORSKEKYSTEN, Den Leiken Ville han Sjå, VESTERHAVSØYENE og flere andre serier der Lindebjerg har tatt TVpublikum langt til havs i all slags vær. Man skulle ikke tro at det var en landkrabbe fra dalstrøka innafor som holdt kamera sånn noenlunde stødig mens kuling, storm og orkan raste rundt skutsidene på båter av ulike størrelser.
>
De siste årene har han gjort store serier både som fotograf, regissør og produsent. Han ivaretok også alle disse oppgavene da han laget to serier med unge jenter som lærte kulekjøring av Kari Traa. Begge ble vist på NRK (Kulejenter i 2008 og Kulejenter 2 i 2011).
>
Suksessdebuterer som filmregissør i 2013, 54 år gammel, med kinodokumentaren «Søsken til evig tid».
Tekst/foto: Rolf Erik Veland I rolf@tabloidsats.no
Her ankommer hovedpersonene til urpremieren i Naustdal den 12. oktober 2013. Filmskaperen selv, Frode Fimland tar personlig imot de to. FOTO: Vegard Fimland
En særegen historie Gjennom sin rolige fremferd har Frode Fimland skapt en unik film om en særegen livsform blant søskenparet Magnar og Oddny Kleiva i Naustdal. AskøyMagasinet gjengir her klipp fra omtalen av filmen: «Søsken til evig tid» er en varm og poetisk film om søskenparet Magnar og Oddny som driver familiegården på Kleiva som ligger i Naustdal Kommune i Sogn & Fjordane. Driftsformen og livet på gården er lite endret gjennom generasjoner. Det innebærer et strevsomt liv med nærhet til egne dyr i en storslagen natur som de er en del av. Ambisjonen er å fortsette med dette så lenge helsa holder. Søskenparet har passert 70 og er begge barnløse. Livet på gården de overtok etter foreldrene i ung alder, har satt sine spor. Men de klager aldri. En handfull kyr i fjøset gis kjærlig omsorg og leverer melk og kjøtt tilbake. Hver sommer føres de den lange veien til stølen inne på fjellet. Det er årets høydepunkt for både mennesker og dyr på Kleiva. Men det råder usikkerhet til om helsa vil holde til en ny sommer på fjellet.
Sett fra utsiden kan det virke som om tiden står stille i livene til søskenparet Magnar og Oddny, uten at de enser at den allikevel går i fra dem. Noe nytt har imidlertid sneket seg inn. Hesten er bytta ut med traktor. De har lagt inn strøm og telefon i huset. Og så fikk de en radio med kassettspiller på 1980tallet. Den var til stor glede og ble mye brukt. Dessverre gikk den i stykker for noen år siden. Nå sitter de med ei eske full av lydkassetter med musikk de ikke får lyttet til. Tiden er inne for å kjøpe seg ny kassettspiller. Og da oppdager de mobiltelefonen… Dette er en unik og særegen kinodokumentar, en filmhistorie mot strømmen. En beretning fra i dag om livet fra barndommen til bestemor og bestefar. Det er en film som stresser ned og finner roen, en film som også vil appellere til urbane mennesker. Med sin nærhet til naturen dokumenterer den en utdøende livsstil. «Søsken til evig tid» distribueres på kino i Norge av Tour de Force som drives fra Bergen med Tor Fosse som daglig leder.
36
Forfatter
AskøyMagasinet november 2013
Mette Franck Johnsen fra Erdal kommer med nok en spennende julefortelling i sin nye bok «Julenissen og reinsdyret som ikke kunne fly». Hennes første bok fra i fjor handlet om «Julenissen og ønskelistene som forsvant», og slo godt an.
AskøyMagasinet november 2013
37
Julenissen i reinsdyrtrøbbel I fjor kunne Mette Franck Johnsen fra Erdal røpe at hun allerede hadde en ny julebok på gang, da hun debuterte med den artige julefortellingen for barn om «Julenissen og ønskelistene som forsvant». Nå får vi vite hva den nye julenisseboken handler om. Heller ikke den gangen skal vi røpe for mye om det spennende innholdet, men tittelen «Julenissen og reinsdyret som ikke kunne fly», gir en viss pekepinn på hvilke problemer julenissen har å stri med, i tillegg til å gjøre klar alle julegavene som skal ut til barna på julaften. Litt styr – Ja, alle vet jo at jullenissen har det fryktelig travelt i tiden før jul, og da blir det jo selvsagt litt styr når han må prøve å løse problemene for stakkars reinsdyret Reinar som overhodet ikke får til å fly, forteller Mette Franck Johnsen til AskøyMagasinet. Hun gleder seg nå til å presentere den nye boken sin nærmere i en lesestund for barn på biblioteket, og signering i diverse bokhandlere rundt omkring. – Det at du kommer med enda en julebok for barn betyr vel kanskje at du er ekstra opptatt av alt som har med jul å gjøre? – Ja, det er riktig. Jeg liker å pynte til jul, tenne stearinlys og gjøre det koselig i huset, og slik har det vært siden mine to barn var små. Egentlig startet disse fortellingene med at jeg diktet opp historier på sengekanten til dem, og siden kom idéen om å skrive dem ned til artige julefortellinger for barn. Det ser ut til
å ha slått an, smiler Mette, som legger til at hun alltid har likt å skrive. Kommer mer – Jeg er ikke forfatter på heltid, men bruker mye av min fritid på å skrive, alt fra noveller og julefortellinger for barn, som disse to julebøkene jeg nå har gitt ut. Jeg har forresten nylig fått antatt to noveller for ukebladet «Hjemmet», og det var jo litt stas, sier Mette, som til daglig er ansatt som administrasjonssjef på Institutt for Finans ved Norges Handelshøyskole. – Jeg er utdannet som siviløkonom fra Wales, og har bodd og jobbet der borte i 17 år før jeg kom tilbake til Norge og Askøy, så min hovedgeskjeft har vært finans og økonomi det meste av mitt yrkesaktive liv. Men nettopp derfor blir dette med skrivingen en veldig kjekk avveksling på fritiden, sier hun. – Betyr det kanskje at barna kan forvente nok en oppfølger om julenissen til neste jul også? – Ja, du skal ikke se bort fra det. Jeg har planer om en julefortelling til, slik at det blir en «triologi» om julenissen og hans liv i Nisselandsbyen før jul. Så får vi se videre hva jeg eventuelt finner på å skrive om på sikt.
EŽǀĞŵďĞƌ ƟƉƐ͊ EŽǀĞŵďĞƌ ƟƉƐ͊ SOV GODT selvv med SO V GOD T – sel hverdag en sstresset tresset hv erdag Melissa Dream, 60 tabl nå 219,-, spar 32,Melissa Dream, 120 tabl nå 389,-, spar 50,-
FRA
SP PAR A OPPTIL
50,-
219,-
Reinars kjempeproblem – Er det noe du kan røpe fra fortellingen i den nye juleboken uten å ta vekk spenningen for barna? – Vel, jeg kan jo gjerne si at for et reinsdyr som ikke kan fly, så er jo dette selvsagt et kjempeproblem. Det går jo utover selvtilliten til Reinar når han ser hvor lett alle de andre reinsdyrene flyr, og at han selv får panikk når han kommer opp i luften. Alle vet jo at det å miste troen på seg selv og sine evner er omtrent det verste som kan skje, uansett hvem det gjelder, men i Reinars tilfelle er det Julenissen som tar affære og sjekker opp hva som er årsaken til problemet. – Og det finner han ut av? – Hva svaret på det er, vil jeg overlate til leserne selv å finne ut av, sier forfatteren selv, Mette Franck Johnsen med et stort smil.
Tekst/foto: Rolf Erik Veland I rolf@tabloidsats.no
^^ƵŶŬŽƐƚ ůŽũĂůŝƚĞƚƐŬŽƌƚ͕ ŚǀĞƌƚ ϲ͘ ƵŶŬŽƐƚ ůŽũĂůŝƚĞƚƐŬŽƌƚ͕ ŚǀĞƌƚ ϲ͘ ^^ƵŶŬŽƐƚͲƉƌŽĚƵŬƚ GRATIS͊ ƵŶŬŽƐƚͲƉƌŽĚƵŬƚ GRA ATIS͊
Husk vit vitamin amin D i vint er vinter D-Vitamin tyggetabletter før 99,-
NÅ
75,-
SPAR
Lett e Lette smert er? smerter? FortoMax før 259,-
24,-
SPAR
24,-
NÅ
235,-
Sunk Sunkost ost Kleppestø Kleppestø Telefon TTele elefon 40 00 17 00
38
AskøyMagasinet november 2013
Askøy før
Slik var
Askøy i 1961 Har du lyst til å stifte nærmere bekjentskap med Askøy anno 1961, så gir Askøy Museumslag deg sjansen. Når er laget i ferd med å sette opp en unik fotoutstilling av flybilder tatt i løpet av noen finne sommerdager for vel 52 år siden. En liten forsmak ble gitt under Kulturmønstringen fra Ravnanger nylig.
Harry Rosvold, leder i Askøy Museumslag foran et bilde som viser Strusshamn slik det så ut der på 60-tallet.. FOTO: Rolf Erik Veland)
– Jeg husker selv den dagen flyet fra Widerø flyselskap kom over hjemmet vårt på Øvre Kleppe og tok bilder den sommerdagen i 1961. Det var endatil på 12-årsdagen min, og du kan faktisk se meg stå ute i hagen på ett av bildene, forteller Harry Rosvold, leder i Askøy Museumslag. Stort billedarkiv Den nå pensjonerte læreren på Fauskanger skole, har brukt store deler av sin tid til å gjennomgå billedarkivene fra Widerøe som Askøy kommune kjøpte for en god del år siden. – Noen av disse bilene har vi brukt i Askøykalenderen opp gjennom årene, men det er første gang vi nå lager en hel utstilling av bildene som vi klargjør for publikumsvisning en gang på nyåret, forteller han. Rosvold har vært igjennom mange av bildene, som nå
er digitalisert og nummerte, og han er meget imponert over både kvalitet og farger. – Widerøe hadde jo spesialisert seg på å fly over bygdene og ta bilder fra et kamera montert i spesiell vinkel. Dette ga meget gode fargebilder som folk gjerne kunne kjøpe i ettertid. Samtidig ble det også et historisk tidsdokument som visuelt viser Askøy slik landskap og bebyggelse så ut sommeren 1961, sier han begeistret.
Ta utsnitt – Er det slik at folk kan kjøpe disse bildene den dag i dag? – Ja, de er i kommunens eie, men blir ivaretatt av Askøy Museumslag. Nå som bildene er digitalisert, kan disse behandles på en helt annen og lettere måte enn før. Vi kan nå enkelt ta utsnitt av bildene hvis folk kun
ønsker bilde av sitt eget hus, i stedet for oversikt over hele bygden, sier Rosvold, og viser frem en liste der hver enkelt bilde er nummerert. – Her kan vi enkelt finne frem til områder og antall bilder tatt derfra. Det er meget interessant, og vil sikkert gi mange nostalgiske minner fra en svunnen tid, men som likevel ikke er mer svunnen enn at mange ennå kan huske tilbake til den tiden, sier han. – Personlig synes jeg det er meget interessant å se disse bildene, og hvis folk er interessert i å sjkke opp om de finner noe de kjenner seg igjen i, så ta gjerne kontakt. Ellers blir utstillingen i se i Møllehuset i Strusshamn over nyåret, sier Harry Rosvold i Askøy Museumslag.
AskøyMagasinet november 2013
39
Kleppestø kai er utvidet flere ganger både i lengde og bredde siden dette bildet ble tatt for 52 år siden. Men som vi ser, det var pendlerparkering på kaien også den gang.
Ravnanger anno 1961. Gamlebutikken til Kristian Ravnanger som troner i bildet, er borte for lengst. Men ennå består noen av bygningene som sees på bildet, i tillegg til alle de nye som siden er kommet til.
I dag kan man kunne se mot Skarholmen i tilsvarende posisjon fra Askøybroen. Da er det også lett å se at også her har det skjedd en enorm utvikling siden 1961.
40
AskøyMagasinet november 2013
Mat og drikke
Foto: Thomas Hole Olsen
Fort hjort!
En vakker høstdag lå det plutselig en halv hjort på kjøkkenbordet mitt, og den var litt av et syn! Imponerende og fryktinngytende på samme tid. Hvordan skal dette gå tenkte jeg med meg selv, for jeg hadde aldri hatt et så stort dyr i hus før, verken død eller levende. For slik har det blitt, at vi ikke lenger er vant til slakt og det å få hele dyr rett inn på kjøkkenet. Nå til dags blir vi nesten traumatisert om vi skulle bli vitne til å se et dyr bli slaktet og kjøttdeig vokser jo på trær, eller... Nei, selvfølgelig ikke, men avstanden fra matens naturlige opphav til oss konsumenter har blitt så lang at det for mange ikke eksisterer en bevissthet om at skal vi spise kjøtt så må noen nødvendigvis ta livet av dyret. Derfor var det veldig interresant å høre min venninne fortelle om at hun hjemme på Sunnmøre nettopp hadde vært tilstede når sesongens sauestand skulle slaktes. Etter et godt liv på sunnmørskysten var tiden kommet for slakting. Hele prossessen er nøye planlagt og hun fortalte med innlevelse om hvor rituelt det hele gikk for seg, alt for å vise dyrene den største respekt, og på så skånsomt vis som overhode mulig gi dem en verdig avslutning. Vakkert å lytte til og en viktig påminnelse om hvordan det hele henger sammen.
Jeg jobber på storkjøkken og er vant til store mengder kjøtt, men jeg må innrømme at selv for meg var det uvant og nesten litt vulgært med et så stort slakt på mitt eget kjøkken. Jeg pleier som de fleste andre å handle i smått, men nå syntes jeg altså at det var på tide å tenke stort. Skikkelig matauk ville jeg ha, for nå skulle fryseboksen fylles til randen med godt viltkjøtt fra en av skogens stolte sønner. Med store mengder hjortekjøtt i fryseboksen har jeg nok å bryne meg på og jeg kan virkelig få boltre meg med å lage alle slags varierte viltmiddager utover vinteren. Nå kan vi spise viltkjøtt både til hverdag og fest og jeg har rikelig med vintervarmende mat helt frem til våren atter kommer med sommeren på slep. Det blir sikkert kjøtt igjen til høsten også for hjorten var i godt hold, men først skulle altså dette store dyret parteres. Når sant skal sies opplevde jeg selve parteringsseansen som overveldende, men jeg tenkte som så at
en gang må bli den første. Som så mange ganger før når jeg lurer på noe, er svaret å finne på internett. Der fant jeg raskt frem til gode demonstrasjonsvideoer. Med nyslipte kniver og brillene på plass var det bare til å gi seg i kast med jobben. Men først et lynkurs i parteringsteknikk, anatomi og behandling av stykningsdeler. Læringskurven ble bratt og jeg følte meg like keitet og usikker som jeg alltid gjør når noe skal prøves for aller første gang. Jeg måtte bare sette min lit til at nyervervet kunnskap ville gi ønsket resultat og at jeg ville klare å gjennkjenne de stykningsdelene jeg ellers pleier å kjøpe og ellers er vant til å ha med å gjøre i jobbsammenheng. Heldigvis er hjortens anatomi veldig tydelig og de forskjellige stykningsdelene foreksempel både i skulder og lårstykke er naturlig delt allerede ved at det er kun hinner som binder dem sammen. Jeg ble veldig overrasket over hvor lite jeg egentlig trengte å bruke
AskøyMagasinet november 2013
Viltburger med rødbeterømme, sopp og bacon: 500 gr. kjøttdeig av hjort eller annet vilt 200 gram karbonadedeig eller medisterdeig 1 ts knuste einebær 1 ts tørket timian 1 - 2 løk stekt helt myk i smør smaksatt med litt salt, sukker og balsamicoeddikk. salt pepper kantareller eller annen sopp 6 striper bacon 1 rødbete 2 dl rømme 1 god ss majones frisk timian sitron frisk grønn salat ekstra løkkompott eller tynne ringer av rå løk
Bland romtemperert farse og krydder sammen med avkjølt løkkompott og form til burgere ( 4 -6 stk ). Stekes i olje og smør i to til tre minutter på hver side. Stek sopp og bacon i samme panne som burgerene for å få med all den gode smaken. Lag rødbeterømme ved å kutte rødbete ( på glass ) i fine små terninger, bland sammen med rømme, majones og frisk, finkuttet timian. Smak til med noen dråper sitron, salt og pepper. Varm burgerbrød i ovn eller i brødrister, Legg på rikelig med salat, litt løk ( løkkompott ), viltburgeren, bacon, rødbeterømme, og til slutt den stekte soppen før det hele forsegles med brødtopplokket. Server gjerne ovnstekte poteter og ovnsbakte rotgrønnsaker til. Lettsukkrede tyttebær er også godt følge og lag gjerne rikelig med rødbeterømme for den er god dipp til de sødmefyllte ovnsbakte rotgrønnsakene.
kniven. Jeg ble veldig fasinert og frykten for det ukjente svant hen etter hvert som jeg så og si kom "under huden" på hjorten. Det var tilslutt et mektig syn som bredte seg utover bordet. Fra å ha med et anatomisk gjennkjennelig dyr å gjøre, stod jeg etter noen timers læring og kombinert jobb tilbake med intet mindre enn sytten middager. Velvitende om hva som er utsalgs kilopris på hjortefilet var det ikke vanskelig å regne ut at dette også ble god butikk. Foruten lårsteiken, store deler av bogen, skank og slagside er resten av hjortekjøttet meget mørt. Så nå har vi mange gode biffmiddager i vente. Lårsteiken ble av en slik imponerende størrelse at den naturlig inviterer til mange rundt bordet, men kanskje det mest gledelige var at jeg så at her var det mat for alle typer anledninger og siden det er hverdager det er flest av er det viktig for meg å få til å lage fantastisk mat også på en helt vanlig mandag. Alt avskjer er perfekt til kjøttdeig; og av viltkjøttdeig kan jeg lage "fast food" eller som det heter på norsk; mat laget i en fei! Sunn mat som er kjapp å få på bordet gir en utrolig tilfredstillelse. Det er i hverdagen vi kjemper om kapp med tiden og det er da gode råd blir dyre. Hjorteburger er derfor månedens rett og det er tilfredstillende å vite at det som kommer på bordet både er trygg og sunn mat som er næringsrik og som ikke koster skjorta heller. Det vil være mange som ikke har lyst til å gi seg i kast med å partere et dyr selv, men vit at det går fint an å bestille ferdige pakker på nettet. Da er de forskjellige stykningsdelene vakumpakket og merket. Slik blir det lett å fylle opp frysen. Så er det bare til å glede seg og ta i bruk herlighetene. Gode følgesvenner til viltkjøtt er alt av rotgrønnsaker, rosenkål, neper, sopp, tyttebær, rognebær, småløk, purre og alt du kan finne av friske urter. I viltsauser smaker det godt med litt ripsgele, rømme, en fløteskvett, litt brunost, eller sennep og soyasaus som også er gode smaksbærere. Til vilthamburger kan en bruke alt som en vanligvis pleier å ha til en burger, men jeg har laget min egen villmarksvri.
41
42
AskøyMagasinet november 2013
Mat og drikke
En vinelskers betraktninger
Komplett aften Champagne Louis Roederer Brut Premier Land: Frankrike/Champagne Varenummer: 122467 Pris: 385,00 Alkoholinnhold: 12 % Karakteristikk: Lys strågul farge. Aromatisk og svært fruktig nese med fruktkarakter sitrus, gule epler, brioche og mineraler. Rik balansert og kompleks stil, elegant mousse og lang syrefrisk avslutning. Passer til: Fisk, skalldyr og lyst kjøtt eller alene. Serveres ved 8–10 grader
Grans_Fasian Mineralschiefer Riesling Land: Tyskland/Mosel Varenummer: 5235601 Pris: 169,90 Alkoholinnhold: 12 % Karakteristikk: Lys gul med noen grønnskjær. Skifermineraler, gule epler og blomster. Elegant fruktighet med preg av sitrusfrukter og epler. God syrestruktur I avslutningen. Passer til: Fisk, skalldyr og lyst kjøtt eller alene.
Kloster Eberbach Steinberger Riesling Land: Tyskland/Rheingau Varenummer: 1107101 Pris: 135,90 Alkoholinnhold: 7,5 % Karakteristikk: Fris og fruktig smak og lys gul farge med grønnskjær. Hint av aprikos, hvit fersken og gule epler. Sødmefull I anslaget med fin balanse. Lang rik og syrefrisk avslutning, med hint av mineraler. Passer til: Oster, fisk, skalldyr, deserter eller alene.
Boccanera Barbera Colli Tortonesi Land: Italia/Piemonte Varenummer: 461901 Pris: 125,00 Alkoholinnhold: 13 % Karakteristikk: Lys og klar, mørk rubinrød farge. Intens nese med delicate toner av rode og modne bær, fioler og søte krydder. Fyldig og rund smak av sorte kirsebær, blåbær, modne plommer, kanel og nellik. Elegant, forfriskende som girl godt balansert vin. Passer til: God allround vin som passer pizza, grillmat, kylling, oster eller svin.
Argento Seleccion Malbec Land: Argentina/Mendoza Varenummer: 212401 Pris: 119,90 Alkoholinnhold: 13,5 % Karakteristikk: Dyp lilla farge. Duft av mørke plommer og bær med hint av fioler. Smak av bjørnebær, plommer, hint av krydder og sjokolade. Bløte fine taniner. Passer til: Nydelig til grille teller braisert rødt kjøtt, passer også til høstens viltkjøtt.
Le Reviseur XO Land: Varenummer: Pris: Alkoholinnhold: Karakteristikk:
Frankrike/Cognac 9295301 730,00 40 % Kompleks duft med nydelig integrert vaniljetoner og eik, tørket frukt og nøtter. Harmonisk og rund munnfølelse. Familieeid cognacprodusent som holder til I hjertet av Petite Champagne og har alle sine vinmarker her, og her skjer all produksjon og lagring.
Tekst: Torstein Olsen I torstein@tabloidsats.no
For å forberede dere på mitt neste «reisebrev» fra den autonome regionen Friuli–Venezia Giulia i Italia vil eg denne gang skrive om naturvin! Tradisjonelt sett har vi de kjente vinkategoriene rødvin, hvitvin, musserende vin og rosevin. I tillegg har vi begynt å venne oss til utrykkene som konvensjonell vin, biodynamisk vin og økologisk vin. I lang tid var bruken av kunstgjødsel, sprøytemidler, enzymer og svovel en stor del av det å få frem gode viner med jevn kvalitet år etter år, og for å påvirke smaken i en «riktig» retning. Biodynamisk og økologisk vinproduksjon øker i takt med at noen av de beste vinmakerne tar i bruk disse metodene for å oppnå best mulig kvalitet på vinene sine, men i kjølvannet av disse har det også kommet en ganske sterk bevegelse av vinmakere som lager naturvin. Vin laget med minst mulig menneskelig innblanding både i vinmarken og i kjelleren. Noen kaller det «hippie-vin» andre kaller det håpløst, men for noen er det den eneste og beste måten å dyrke frem og lage vin som reflekterer den jorden (terroir) druen er dyrket i. Vinen fremstilles ofte på historiske måter som var kjent for 4000 år siden, hvor man gjæret vinen i åpne trefat eller teracotta-krukker gravd ned til halsen for jevnere temperatur under prosessen. I tillegg tilstreber man en minimal eller ingen bruk av svovel i vinen. Dette sitter strenge krav til hygienen da svovel brukes for kontroll over bakterier, men det gir også vinen en unik mulighet til å utvikle seg i helt andre retninger enn vi er vant til fra konvensjonelle viner. Naturviner er ofte saftige og rene i stilen med en kraftig og fruktig aroma. Et begrep innenfor naturvin er oransjevin. Oransjevin er gule eller grønne druer som er gjæret med skallet på og utvikler derfor en oransje eller mørk gul farge som er mye dypere en vanlig hvitvin. I og med at skallet er på i deler eller hele gjæringsprosessen får vi også tanniner i vinen, noe som gir vinen en struktur ikke helt ulik rødvin. Min personlige anbefaling er å få tak i en god flaske oransjevin til årets pinnekjøtt, og der er vi ved kjernen av hvorfor det bør lages vin på flere måter enn vanlig nemlig at flere matretter som har vanskelig for å finne sin rette make kan få følge av en god flaske vin. Noen av de beste restaurantene i verden som NOMA i København og Fat Duck i England begynner å få et ganske stort utvalg av naturvin i sitt utvalg, og det i seg selv forteller at det er mulig å oppdrive god kvalitet bare ved å la naturen gå sin gang. Som med alt annet er det store kvalitetsforskjeller på produsentene av naturvin, så det kan bli en del prøving og feiling før man finner sine favoritter. Heldigvis er det bare en glede å lære av sine feil når det kommer til vin!
Hilsen Ståle Haugland staale@biologenherdla.no
AskøyMagasinet november 2013
Eseløret
Det er mørkt og kaldt ute, og då høver det bra at haustens bøker strøymer på. Mest kvar dag dukkar det opp nye godbitar, og eg kastar meg over dei med godt samvit. Nokre goder må jo ein skarve bibliotekmedarbeidar ha! Denne gongen vil eg skriva om den nye boka til ein av yndlingsforfattarane mine, Karin Fossum. Og så fann eg ei lita perle av ein tysk forfattar eg ikkje har lese noko av før, Daniel Glattauer.
«Carmen Zita og døden» av Karin Fossum kom på Cappelen forlag i 2013. Me møter igjen parhestane Konrad Sejer og Jakob Skarre som er med i dei fleste av Fossum sine bøker. Konrad Sejer merkar at han ikkje er 20 år lenger. Han er plaga av svimmelhet, men vegrar seg for å gå til doktor. Jakob Skarre har framleis dei lyse krøllene, og han elskar framleis seigemenn. Dei har fått melding om ei drukningsulukke i ein dam. 16 månader gamle Tommy har i ein ubevokta augneblink greidd å stabba seg ned til dammen og ramla uti. Mora hadde gløymt å lukka døra. Men Skarre og Sejer får begge ei kjensle av at det ikkje stemmer og at det ligg noko bak. Tommy hadde Downs syndrom, og i samtalar med mora og faren, får dei mistanke om at han ikkje var så høgt elska av mora, mens for faren betydde han alt. Mora, Carmen Zita, er vakker og bortskjemt, forguda av far sin. Ho skrur tårene av og på akkurat når ho vil. Faren, Nicolai, misser heilt livsmotet, mens Carmen vil vidare i livet. Etterforskinga avslører at det er noko som ikkje stemmer, og Carmen endrar forklaring. Utan å fortelja for mykje av innhaldet i boka kan eg sei at heile forteljinga gjorde meg ganske opprørt, og på Fossum sitt kjente vis, anar me på siste sida at saka blir løyst. Dette er ikkje noko tjukk bok, eg las ho på to kveldar, men det er ei bok du har vanskar med å legge frå deg.
«Evig din» av Daniel Glattauer kom på Font forlag i 2013. Judith er 37 år, singel og driv ein liten lampeforretning som har gått i arv i familien i fleire generasjonar. Ein dag kjem det inn ein stilig mann, Hannes. Den samme mannen hadde ho «tilfeldig» støytt saman med i kjøpesenteret nokre dagar før. Hannes overtalar Judith til å gå ut med han, og snart er dei eit par. Judith tykkjer kanskje ting skjer litt fort, men Hannes er så oppmerksom og forelska at ho prøver å fortrenge den svake motviljen ho kjenner. Hannes blir presentert for familien hennar, og han tek dei alle med storm. Både familie og venner tykkjer Judith har funne eit vedunder av ein mann. Men Judith tvilar, og til slutt blir det for intenst, ho vil gjere det slutt. Hannes godtek tilsynelatande dette, men Judith føler seg forfølgd. Uforklarlege ting skjer, og til sist blir ho innlagt på psykriatisk avdeling som Schitzofren. Ingen vil tru at det er Hannes som står bak. Han elskar jo Judith så høgt og er jo så god og snill. Familie og venner står alle på hans side. Det som byrja som ei enkel kjærleikshistorie utviklar seg til eit psykologisk drama. Les sjølv og nyt denne boka!
Tekst: Haldis Petersen, Askøy Folkebibliotek Du finner oss på www.facebook.com/askøyfolkebibliotek
43
44
30 på gaten
Harald Lexander, Kleppestø Jeg kommer til å kjøpe gavene litt rundt omkring. På Steam, gjerne. Det er en spillbutikk på nettet.
AskøyMagasinet november 2013
Karina Ljone, Florvåg Enten på internett eller i by’n. Tror ikke de har det jeg ser etter her på Kleppestø Senter.
Marie Irgens, Juvik Litt i by’n og litt på internett, vil jeg tro. Det er der jeg finner ting.
Ronnie André, Laksevåg I år kommer jeg til å handle på internett og i by’n, helt seriøst. Der er det både klesbutikker og dill-dall butikker.
Magnus Eilertsen og Agnes Thorgrimsen, Askøy Folk kjøper ikke julegaver hos oss – men de kan vinne dem her! Vi i Askøy Helselag har til sammen 40 000 kroner på bøkene i gevinster. Lørdag 7. Desember fra 12-16:00 er det basar og trekning!
Sindre Hellenes Grov, Skivebakken Hos nissen.
Alf Gunnar Jensen, Strusshamn I Colombia! Har en sønn som bor midlertidig der nede, så i år skal vi feire jul med han og samboeren hans.
Silje Brunstad Paulsen, Erdal Jeg tror kanskje jeg kommer til å handle i by’n for der er det et større utvalgt av klesbutikker og slikt. H&M og Gina Tricot liker jeg veldig godt, for eksempel.
Kine Eliassen Ørgeresen, Tveit Mest sannsynlig på nettet, for da kan jeg sitte i sengen min og kjøpe dem, og så få dem tilsendt i posten. Ånei, nå høres jeg jo ut som verdens lateste person.
Joakim Antonesen, Follese På Nille.
Cathrine og Lise Lergård, Kleppestø Det blir i alle fall her på øyen. Vi må jo være trofast mot handelsstanden her ute. Det er viktig!
Sine Marie Hope og Hanne Marte Kristoffersen, Askøy Tror vi kommer til å kjøpe dem i by’n! Der er det større utvalg og lettere å finne ting. Hvis vi skal kjøpe noe her på Askøy så blir det nok på Vita. Sminke og slikt.
Berit Gunn Johnsen, Kvernhusdalen Tja, jeg pleier å handle her på Askøy, jeg! Og det blir vel slik i år også. Både på Kleppestøog Askøysenteret. Skal handle ganske mange gaver.
Reidar Magne Sætre, Øvre Kleppe Det var et godt spørsmål. Noen kjøper jeg her, og andre kjøper jeg der. Normalt sett er jeg ferdig på denne tiden. Har hendt at jeg har vært ferdig allerede i romjulen!
Thomas Hæggernæs, Florvåg Det er ikke godt og si… både litt her og der. Jeg vil tippe det blir mest i by’n. Jeg jobber der, og så er det et større utvalg der.
Julie Daae Strand, Nordre Haugland Blir vel i by’n. Der er alle butikkene samlet, så du må ikke dra en annen plass hvis du ikke finner en butikk. Bik Bok er jo der for eksempel!
AskøyMagasinet november 2013
Svein Erik Snippen, Levanger I Levanger i Nord-Trøndelag. Er bare på besøk, men det virker veldig greit her på Kleppestø Senter.
45
Knut Andreassen, Ask Ikke her. Skal kjøpe dem hos konkurrenten – Askøysenteret.
Sissel Klinge, Florvåg Litt overalt – både her og der. Leketøy- og klesbutikkene er vel de stedene jeg helst kommer til å gå innom.
Haakon Bagaas, Erdal Det blir vel en blanding av type internett og Vestkanten. Har en tradisjon med det.
Joachim Mathismoen, Sæterstøl Det blir gjerne by’n, tror jeg. Spørs litt hva de jeg skal kjøpe gaver til ønsker seg, da.
30 på gaten
Hvor skal du handle julegaver i år? Tekst og foto: Anine Leine Lerø, magasin@tabloidsats.no
Birand Hashem, Krokåsfeltet By’n. Det er mye større utvalg der enn på Askøy; H&M og Carlings for eksempel.
Sigfrid Alnæs, Florvåg Sikkert en del her på Kleppestø Senter, men også litt i by’n. Der er det større sportsbutikker og H&M, for eksempel.
Andreas Bjorøy, Bergen Godt spørsmål… Det blir vel hos elektriske butikker på internett. Type Komplett.no og MPX.no ovs…
Morten Dahle, Holmedalen Over alt! Ingen spesielle plasser. Men det er stort sett sportsbutikker det blir mest av.
Camilla Nilsen Andreassen, Erdal Vet egentlig ikke. Har ikke kommer så langt ennå. Men jeg skal handle til ca 8-10 unger, så må vel på leketøysbutikkene.
Maria, Betlehem Har fått tre vise menn til å fikse det for meg.
Sanne Funder Nygaard og Andrea Eide, Florvåg og Erdal I byen, for der er det et stort utvalg. Der har de julegaver til store og små. Vi tar bare ”hurtigruten” over dammen her.
46
AskøyMagasinet november 2013
På tampen
Gapestokken Så har vi også opplevd å havne i gapestokken, eller avisspaltene om man vil. Forrige måned klinte lokalavisen nytt om min arbeidsplass over to sider, med bilder og det hele.
vurderingsevnen til redaksjonen holder mål. Det er jo stor sak om en bedrift med mange ansatte og samarbeidspartnere går overende, og dermed tar mange med seg i fallet, kontra en liten bedrift som faktisk har ordnet opp for seg, og som ingen andre bedrifter taper penger på. Nå skal det nevnes at bedriften jeg jobber i er den eneste konkurrenten til den aktuelle lokalavisen sin markedsavdeling, noe som gjør saken en smule mer forståelig, sett fra avisen sitt ståsted. Eller som det heter i det gamle ordtaket; egen lykke er fint, men andres ulykke er heller ikke til å forakte.
At saken var oppklart før den kom på trykk, noe som ble klart presisert fra vår side, var ikke så viktig for redaksjonen, her var det om å gjøre å få spredd så mye negativ omtale som mulig.
Forskjellen på å drive lokalavis og lokalt magasin er stor. Driver man avis med synkende opplagstall mottar man økende pressestøtte. For lokalavisen økte støtten fra 337.564 i 2012, til 361.024 i inneværende år, altså går opplagstallet ned, går statsstøtten opp. Sikkert mange butikker på Askøy som kunne tenkt seg statsstøtte når kundemassen minker….
Det sies at all PR er god PR, men det tror ikke jeg på lenger. Negativ PR krever mye tid med å forklare hva som gjelder, og det gjør at saken blir holdt varm lenge. Det skal forklares og spørres, samtidig som det skal drives butikk. Det planter seg en usikkerhet i markedet som man må bruke mye tid på overfor kunder, samarbeidspartnere og familie. Lokalavisen påberoper seg at de nærmest er pliktig til å gjøre dette, avisen skal jo bringe viktige saker ut til folket. Det er nok riktig, men da må man stole på at
Driver man lokalt magasin derimot, gjelder vanlige foretningsmessige regler for kjøp og salg. Her er det ingen statsstøtte å hente. For oss som lager magasin er det regler for hvor mye annonser som kan være med i forhold til det redaksjonelle, og ilegg fra andre er strengt forbudt. Driver man avis er det fritt frem på alt dette. Ingen
krav til redaksjonelt innhold, og fritt frem for å ta med reklameaviser fra andre. Altså alle fordeler for avisene. Nå er dette selvsagt en gammel regel som forhåpentligvis henger i en tynn tråd. Nettaviser, Nett-TV og en helt ny medieverden gjør jo at denne særnorske pressestøtten ikke lenger har livets rett. Vi tror at internett er kommet for å bli og at det trykte media, altså lokalavisene, må ta det innover seg. Dersom lokalavisen nå har satt standard for hva som er interessant for lesere ved å omtale min arbeidsplass, er det nok mange småbedrifter som kan regne med oppslag i tiden fremover. I følge Ukeavisen Ledelse er det bare 30,9 prosent av bedriftene som ble etablert i 2006 som fremdeles er blant oss. Når vi så vet at det er mange nyetablerte bedrifter på Askøy, sier det seg selv at her er det mye å skrive om fremover. Felles for alle disse bedriftene er at de drives uten pressestøtte og uten støtte fra pressen, om det skulle være nødvendig. Nå skal det nevnes at den samme lokalavisen beklaget det hele i neste utgave, men da bare over to linjer…
Torstein Olsen I torstein@tabloidsats.no
AskøyMagasinet er ideutviklet, produsert og utgitt av askøyfirmaet Tabloidsats AS. AskøyMagasinet distribueres til alle husstander på Askøy og deler av Bergen Vest. Opplag: 15.743. Neste utgivelse: 12. desember 2013. Telefon: 56 15 12 20. E-post: magasin@tabloidsats.no www.tabloidsats.no. Vi ønsker å takke alle som har deltatt i våre redaksjonelle saker og alle våre annonsører.
Redaktør / Daglig leder: Prosjektansvarlig: Journalist:
Frode Nilsen, frode@tabloidsats.no Torstein Olsen, torstein@tabloidsats.no Rolf Erik Veland, rolf@tabloidsats.no
Konsulent/Grafisk: Freelance:
Gøril Stigedal goril@tabloidsats.no Anine Leine Lerø magasin@tabloidsats.no
47
A
Din guide til velvære
S
K
Ø
Y
NAPRAPATI Muskel- og leddbehandling
•Hodepine/svimmelhet •Idrettsskader •Lumbago •Ischias
HUDPLEIE - PERMANENT MAKE-UP - NEGLEDESIGN VIPPE EXTENSION - VIPPEBØY - BRYN- OG VIPPEFARGE
•Stive skuldre •Nakkesmerter •Tennis- og golfalbue •Musearm
Du får raskt time og trenger ingen henvisning
For bestilling: 92 84 86 47
Naprapatene Knut Anders Strand og Ida Winger Svendsen er medlem av
Janne Cathrine Dahl Sivertsen, Hudpleier Knausen senter / Florvågveien 109 / 5305 Florvåg
Norges Naprapatforbund og holder til ved Energi Treningssenter på Juvikflaten
Telefon 40 20 66 00 www.askoynaprapati.no
Muskelterapeuten
Ansiktsbehandling Dyprens - Aromaterapi Nakke - Skulder - Ryggmassasje Lymfedrenasje - Voksbehandling Elektrolyse - Farging av vipper og bryn - Forming av bryn Hånd og fotpleie - Make.up Gavekort
Massasje, muskelterapi & velvære
Sliter du med: s 3TIV NAKKE s 3PENNINGSHODEPINE s VONDE OG STIVE MUSKLER s 2YGGPLAGER Eller ønsker du rett og slett å forebygge muskelproblemer?
Vanjas
Da kan massasje/muskelterapi være noe for deg!
+ONTAKT MUSKELTERAPEUTEN I DAG
Hud- og kroppspleie Follese
Juvikflaten, 5300 Kleppestø - Tlf. 40 20 99 00 E-post: liv@muskelterapeuten.com www.muskelterapeuten.com
Tlf: 56 15 64 60 - Mob: 992 91 839 - epost: vanjagra@online.no
BERGEN MYOREFLEX KLINIKK A/S FYSIOTERAPI / MYOREFLEXTERAPI
Kleppestø kai tlf. 56 14 29 55
Lei av å vente på behandling hos fysioterapeut?
Ansiktsbehandling - Kroppsbehandling - VVoksing oksing - VVipper ipper & Br yn Bryn Vippe Extension - Negledesign - Botox & Restylane - Make Up - Fotpleie m.m. Vippe
”STIMULERER KROPPENS NATURLIGE RESSURSER”
Behandling fra kr 390,Time på dagen - Ingen henvisning
NOVEMBERTILBUD: NOVEMBERTILBUD:
Mette H. Trolie Akupunktør NAFO/Sykepleier Medlem av Akupunktørforeningen / Sykepleier Telefon: 56 14 40 45 - AV-Huset, Kleppestø Kai
Restylane R estylane y 20% hele h måneden!
Telefon 53 69 50 59
(Fastpris Botox: kkr 1900 1900,- per område) åd ) M Møtt førjulstiden medd en freshere & yngre utgave av deg!
Storebotn Næringspark, Askøy www.bergenmyoreflexklinikk.no
øy Ring g 56 14 29 55 eller søk oss på Facebook Face ebook «Din Hud Askøy»
-XYLNˊDWHQ
5LQJ JMHUQH IRU XIRUSOLNWHQGH NRQVXOWDVMRQ VDPWDOH
900 77 333
9L ºQVNHU SDVLHQWHU YHONRPPHQ WLO Y§U Q\H NOLQLNN S§ -XYLN
1\WW RJ PRGHUQH XWVW\U $OO WDQQEHKDQGOLQJ XWIºUHV S§ Y§U NOLQLNN 0XOLJ § I§ WLPHU HWWHU DUEHLGVWLG HOOHU L KHOJHU /DQJ HUIDULQJ PHG EHKDQGOLQJ DY SDVLHQWHU PHG WDQQOHJHVNUHNN TANNLEGE ,UHQH 9§JH TANNLEGE ,YDU .URKQ 'DOH TANNLEGE .\UUH 7HLJHQ
KNALLPRISER PÅ MOTORSAGER - og det du tr enger av utstyr SEKKEKANAL I slagfast hardplast. tilpasset 60 og 80 ltr. sekker.
Inkl. 50 stk. vedsekker
MOTORSAG Stihl MS 251
TILBUD
Stor kompakt 2.2 kW sag. Ord. pris 4990,-
LØVBLÅSER Stihl SHE 71 Stillegående. Med sugesett og blåserør. Veil. pris. 1290
749,-
Tilbud!
3990,AL-KO VEDKLØYVER med stativ
KE PÅ K A P DS TILBU EUTSTYR VERN
Tilbud!
990,STIHL MS 170 D KJEDESAG Ord. pris. 2290,TILBUD
2390,Tilbud!
1.490,-
Vedhuggerhjelm m/visir kun kr. 349,-
990,-
Fiskars snølett
Fiskars snøskuffe
Stor snørydder i plast. Kan påmonteres hjul slik at du får en praktisk hagetralle til våren. Hjulene selges separat. Kan slås sammen og tar liten plass ved oppbevaring. Ord. pris. 848,-
Solid Snøskyffel med meget stort blad og god kapasitet. Justerbart gripevennlig håndtak gir et stabilt og godt grep. Ord. pris. 456,-
En stor og god aluminiumskuffe til alle typer snø. Sterk nok til å stole på i de tunge takene. Ord. pris. 439,-
749,-
Tilbud!
329,-
Vernebukse Classic Kun kr. 995 Vernestøvel Classic kun kr. 695,-
Fiskars Mover snørydder uten hjul
Tilbud!
STIHL CLASSIC
Tilbud!
299,-
Tilbudene gjelder til 30. november. Forbehold mot utsolgte varer og trykkfeil.
Åpningstider: Man-fre 09-20.00 Lør 09.00-16.00 Strusshamnvegen 36, 5302 Strusshamn, tlf: 56 15 12 60
www.askoy-byggsenter.no
Veil samlet kr. 2.788
kun kr. 1.990,STORT UTVALG OG GODE PRISER PÅ SNØFRESERE OG SNØRYDDE UTSTYR