25 minute read
Det store hjertet...............................................................................................................................side
FRODE HAUGSTAD VAR MED PÅ Å BYGGE BADEANLEGGET I SARONS DAL: LEVER JESUSLIVET I HVERDAGEN
Advertisement
Tekst: Harald Mydland
Frode tok imot Jesus som sin personlige frelser i 1981. Kort tid etterpå la misjonsbåten Elida til kai i Mandal. Frode fikk kontakt med mannskapet, som skulle gjøre en ombyggingsjobb om bord. Nevenyttig og snekkerkyndig som han var, tok Frode fri fra jobben, og ble med på ombyggingen av båten.
Da Elida satte seil, ble Frode like godt med til sjøs og seilte langs norskekysten, men også på tokt inn i den svenske skjærgården. Der møtte de den svenske Elida-båten, og traff den svenske evangelisten Sigvart Wallenberg. Han ble med på bryggemøtene. Det var en voldsom opplevelse.
Mange ble berørt av talene og sangen. Folk åpnet sitt hjerte for budskapet og ble frelst, forteller Frode Haugstad, som fra den dagen han tok imot Jesus, har fått erfare Den Hellige Ånds ledelse, og sett Guds kraft berøre mange mennesker i nærmiljøet på Sørlandet.
Bryggemøter med Elida
- Elida lå en dag til kai i Mandal. Da jeg kom ned til båten, var åndskampen til å ta og føle på. Folkene i båten foran oss hadde gått til politiet for å stoppe oss, men politiet gav tillatelse til å holde møter.
- 5-6 mann kom plutselig opp fra havseileren foran oss iført tropehjelmer og instrumenter for å forstyrre. De stilte seg opp i baugen foran Elida. Jeg hoppet ned og gikk bort til dem. «Skal dere stå her og spille. Jeg trodde dere skulle stå på dekk, sa jeg.» De svarte meg: «Vi trodde du hørte til på dekk». Jeg svarte ikke noe på det.
- De ble bare stående stille og se på meg. Deretter gikk de om bord i havseileren med instrumentene sine. Der stappet de til alle ventilene og dørene med puter, for å slippe å høre lyden fra musikken og vitnesbyrdene våre. Men vi hadde et fantastisk bryggemøte!
- I Lillesand en gang var det ingen som kom for å høre oss. Jeg oppdaget en mann med stokk som gikk fram og tilbake
Frode Haugstad utenfor sitt hjem vestenfor Mandal. Her drev Frode i mange år en spennende «mini dyrepark».
på kaien. Han hadde voldsomt hår og skjegg. Jeg gikk opp på brygga mot ham og sa: «Jeg tror at du må være litt forsiktig, for hvis du blir sint, kan du slå ned hele Lillesand.»
- Etter det slapp han stokken. Han vaklet mot meg, slo armene rundt meg og sa, mens han hulkegråt: «Du er grei, du!» Mannen ble med om bord, og ble vasket og stelt natta over. Neste morgen gikk han på land.
- Havnefogden i Lillesand ville jage oss. Men vi ba, og inviterte folk på omvisning om bord på båten om kvelden. Da kom det ei flott dame for å se båten. Det viste seg at hun var kona til havnefogden og tilhørte Jehovas Vitner. Etter hennes besøk fikk vi tillatelse til å legge til kai. Som ved et Guds under var vi likevel velkommen til Lillesand, forteller Frode.
Mann fra Jehovas Vitner tok imot Jesus i Skien
- Jeg minnes også et besøk vi gjorde til Skien. Jeg opplevde Gud ledelse til å gå opp på torvet. Det stod en mann der med
Frode Haugstads fantastiske «miniatyrby» med biler, lokomotiv og gravemaskiner. Han hadde blant annet kjempekaniner og apekatter, mini lekeland og mye annet, til glede for både store og små.
blader i hendene. Han var fra Jehovas Vitner. Jeg lyttet og ba, mens han fortalte. Da han ble stille, spurte jeg: «Hva er det å bli født på ny?» «Det er ikke noe som kan skje over natta», svarte mannen. Jeg sa ingenting imot ham, men kjente meg ledet til å fortelle om min frelsesopplevelse i teltet i Mandal. Mens jeg vitnet for ham, kjente jeg Guds nærvær rundt oss. Mannen begynte å gråte. Jeg la armen på skulderen hans og han fikk et mektig møte med Jesus.
- Senere leste jeg i bladet «Hvetekornet» om 5-6 personer fra Jehovas Vitner som hadde tatt imot Jesus som frelser i Skien i den tiden vi hadde vært der. Jeg vet ikke hvorvidt dette hadde sammenheng med mannen jeg møtte på torget den dagen, minnes Frode.
I søsterens bryllup
Frode har alltid hatt et åpent forhold til den kristne tro. Men likevel, med en viss skepsis mot kristendommen i sine unge år, ga Frode tydelig beskjed til sin mor, at han ikke ville høre snakk om Jesus. Foreldrene gikk den gang trofast på møter i Filadelfia, Mandal. Frode ble motvillig med dem fra sine tidlige barneår, og fikk høre budskapet om Jesus mange ganger. I realiteten visste han etter hvert alt!
Søsteren ble frelst på Ten Center i Oslo, og skulle gifte seg. Frode ble bare «nødt til» å bli med i bryllupet, men mobiliserte det han kunne for å stå imot enhver påvirkning. Ingen skulle klare å frelse ham! Men til sin overraskelse var det ingen som «ville frelse ham». Det var mye folk og mange predikanter blant gjestene, men Frode oppdaget at de faktisk var hyggelige og vanlige mennesker. Alt forsvaret han hadde mobilisert mot kristendommen forsvant!
I bryllupet fortalte Leiv O. Holstad fra sitt liv, og hvordan Jesus løste ham fra rusmisbruket. Arne Bakken og Ole Bjørn Urne var også der, sammen med Ronald Gundersen. Alle fortalte om sin tøffe bakgrunn, og om det nye livet de hadde fått i Jesus Kristus. Wenche og Torbjørn var i bryllupet og gledet gjestene med sine fine, evangeliske sanger.
- Etter å ha hørt de mektige vitnesbyrdene og flotte sangene, var jeg helt ferdig, innrømmer Frode.
Teltmøter i Mandal
- Ronald Gundersen kom så til Mandal for å holde teltmøter. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gå, men kjente meg trukket til møtene. Jeg ventet til siste møte og kjørte ut til teltet, men våget først ikke å gå inn. Jeg stod utenfor og hørte de sang: «På kne i stille bønn til Gud!». Jeg kjempet mitt livs kamp, medgir Frode.
- Da jeg gikk inn, så jeg at min bror satt der. Jeg satte meg stille ned helt bakerst i teltet. Plutselig utbryter Ronald: «Det sitter en mann her som kommer til å gi sitt liv til Jesus i
kveld». Sanggruppa sang: «Gå ikke ufrelst hjem». Da klarte jeg ikke å stå imot lenger, men da reiste jeg meg opp og gikk rett i armene til min mor og far.
- Da jeg gikk ut av teltet, kjentes det som om djevelen var etter meg. Men gleden jeg så i min mors ansikt, holdt meg fast til Jesus. Der og da fikk jeg et nytt liv! På søndagen gikk jeg på møte i Filadelfia, og fortalte: «Det som dere sang om, har skjedd med meg!»
- Den etterfølgende mandagen skulle jeg skifte en dørlås på Remegården på Vigeland. Jeg fortalte en kristen mann der at jeg hadde tatt imot Jesus. Mannen svarte overraskende: «Sett deg ned, sett deg ned. Du har ingenting å fare med, du!» Jeg gikk rett i kjelleren! Helt fortvilet måtte jeg ta meg en tur utenfor bygget!
-Plutselig kom en mann i bilen sin og stoppet ved siden av meg. Han rullet ned vinduet og sa: «Det du sa på Filadelfia i går var veldig bra! Fortsett med dette!». Han fortalte senere at han hadde kommet kjørende på vei mot Stavanger, da en stemme sa til ham: «Du må kjøre inn bak det store bygget der».
- Da jeg så deg forstod jeg at du trengte en oppmuntring, sa han. Mannen var opprinnelig sveitser, men bodde i nærheten her. Dette lærte meg at du kan snakke med Jesus, som bor i vårt hjerte, sier Frode. Veien fra Mandal til Kvinesdal er ikke særlig lang. Frode deltok på første sommerstevne, som ble holdt på Liknes i Kvinesdal i 1964. Han var ikke kristen den gang, men overnattet i telt.
- Jeg kom tilbake i 1982 og deltok på mitt første stevne som kristen. Jeg ble veileder under kveldsmøtene, og utviklet etter hvert en nær relasjon til flere, særlig Sigurd Sørhus. Jeg var blant annet med og døpte folk i elva som renner forbi stevnehallen, minnes Frode.
- Under et møte der Aril Edvardsen prekte, gikk en mann fram og tilbake i sterk rus. Han var narkoman. Jeg kjente meg ledet til å ta kontakt med ham, og inviterte ham med inn i Kirken i Dalen. Jeg satte meg ved siden av ham. Han fortalte at han var fra Bergen og kunne nok aldri bli frelst.
- Jeg fikk en enorm nød for ham og begynte selv å gråte. Jeg la armen om halsen på ham. Plutselig reiste mannen seg rett opp! Tre jenter stod i døra og betraktet det hele. De ropte på kav bergensdialekt: «No har vi fått bønnesvar!» Morgenen etter kom han i dress med bibel under armen da Åge Åleskjær skulle tale.
- En dag utenfor hallen lå det en mann på bakken. Han kunne ikke gå, og drakk rødsprit, som han skyldte ned med melk. Jeg syntes synd på ham. Mens jeg stod der i køen blant folk, kjente jeg noe ta fatt i beinet mitt. Da jeg så ned, lå mannen der og holdt meg i beinet. Han ropte opp til meg: «Du må be for meg!» Jeg våget ikke å be der og da, men bøyde meg ned og sa: «Jeg skal huske på deg!» Men da ropte han igjen: «Du må be nå!» Jeg ba, men tenkte at jeg måtte finne noen andre som kunne be bedre enn meg.
- Mannen slapp deretter taket, og jeg gikk ned til hallen for å finne noen som kunne be for ham. Jeg fant ingen! Da jeg kom tilbake, satt han ved kiosken og ropte på meg. Da var han fullstendig løst på mirakuløst vis, og hadde fått av seg dødninghodet og kjettingen han hadde rundt halsen.
- Noen venner fortalte at de hadde hatt ham med fra Haugesund. Han bodde i ei hule overfor hallen under stevnet. Jeg har møtt denne mannen på sommerstevnet flere ganger senere, fullstendig fri, forteller Frode. Dette var et mektig Guds under!
Ledet av Jesus i hverdagen
Frode har mange ganger erfart Den Hellige Ånds konkrete ledelse i hverdagssituasjoner. Noen ganger har han blitt vekket på nettene og sendt ut i ulike oppdrag. I førstningen etter at han tok imot Jesus, måtte han flere ganger be folk om tilgivelse for ting han hadde sagt eller gjort, samt tilbakebetale penger han skyldte.
- En dag kjørte jeg forbi en butikk. Jesus sa: «Du må gå inn i den butikken!». Jeg hadde egentlig ikke noe ærend, men kjøpte likevel 1 liter melk. Da jeg snudde meg, så jeg ei jente stå der i lokalet. «Henne må du ta med deg», tenkte jeg. Jeg gikk bort til henne og spurte: «Skal du være med meg»? Hun svarte: «Ja, jeg skal være med deg.»
- Jenta fortalte at hun hadde haiket fra Sandnessjøen og skulle til Egersund. Hun stod nå inne i butikken og hadde det veldig vondt. «Jeg ba om at noen kristne skulle komme og hente meg», fortalte hun. Hun satte seg i bilen og ble med hjem til oss og fikk mat.
- En måned senere fikk vi brev fra Israel. Jenta hadde reist på kibbutz og sendte brev for å takke oss for hjelpen, som hadde betydd veldig mye for henne. Jeg skulle gjerne ha visst hvordan det senere gikk med henne, undres Frode.
Aril talte i Listahallen
MENIGHETEN ER SAMLET: Noen trær og stokker, en presenning, plaststoler og en høyttaler er det som skal til for å samles til gudstjeneste. - Aril Edvardsen skulle en gang preke i Listahallen og vi kjørte dit. På veien sa jeg til en kamerat i bilen: «Jeg føler at Aril vet noe om oss!» Vi samtalte om det å bli forherdet. Da Aril begynte sin preken den kvelden sa han: «I kveld skal jeg snakke om is; om faren ved forherdelse!»
Frode Haugstad gjorde en stor innsats da han var med og bygde badeanlegget med svømmebasseng og rutsjebane for ungene i 1989 i Sarons Dal.
- Jeg opplevde at Gud allerede tidligere på dagen, hadde forberedt meg på at jeg denne kvelden skulle gå fram til plattformen. Jeg protesterte, fordi jeg jo allerede var frelst. Hallen var full av mennesker. Mot slutten av talen ga Aril en innbydelse til de som ville bli frelst. Men ingen gikk fram.
- Så sier Aril plutselig «Det sitter en mann her som holder dette. Hvem er du? Aril gjentok dette tre ganger» Jeg satt og ristet, og visste det var meg. Men jeg våget ikke å gå fram. «Hvem er du?», spurte Aril igjen. Jeg ristet fortsatt og tok tak i benken. Hele benken ristet.
- Til sist reiste jeg meg og gikk fram. Det utløste en strøm av mennesker etter meg fram til plattformen. Men jeg snudde meg raskt og gikk rett til bilen. Jeg var redd folk ville si at den frelsesopplevelse jeg hadde opplevd tidligere, ikke hadde holdt, og at jeg måtte bli frelst på nytt. Derfor våget jeg ikke å gå til Mandal dagen etter, minnes Frode.
Bygde badeanlegget i Sarons Dal
- Jeg ble først spurt om å være med på å lage basseng til ungene i Sarons Dal. Kr. 70 000 var satt av til formålet. Jeg tok med min arbeidskamerat, Per Kolås, for å se på forholdene. Vi så at mye kunne gjøres, men at det først ville bli en del gravearbeid.
- Jeg gikk hjem og tegnet en skisse av hele området. Den ble godkjent i styret i Troens Bevis. Per Tore Helland kom med sin lastebil og vi leide en stor gravemaskin fra en lokal entreprenør. Hele myra der badeanlegget nå ligger ble gravd ut. Vi lagde begge svømmebassengene og rutsjebanen ved siden. Senere gravde vi opp og la ned ny kloakk og strømkabel på området. Sarons Dal ferie og fritidssenter ble offisielt åpnet 21. mai 1989 med mange folk til stede. Kvinesdals ordfører Arnold Omland klippet snoren. Jubelen var stor da Aril Edvardsen sang country-sanger sammen med velkjente Bjøro Håland. Jesus i oss
- Den største hemmeligheten som jeg har oppdaget, er dette at Jesus bor i oss. Livet vi har i Ham er bare fantastisk! Kraften i Hans kors! Det å se at synden i mennesker endog kan bli brutt uten bruk av ord. Dette kan skje når vi ber i ånden, og Han leder oss konkret i det enkelte tilfellet!
- Jeg har for eksempel vært på pub i Mandal og bestilt kaffe. Vakten ba meg å gå ut. Du må være snill og gå, sa han. Det blir alltid reaksjoner. Folk merker at du bærer noe med deg som ikke kan forklares med ord. Vi bringer Guds atmosfære med oss. Men du må leve i bønn og søke Jesu nærhet, leve i dette hele tiden, sier Frode Haugstad, som i mange år drev «mini dyrepark» og mye annet, i sin hage utenfor hjemmet like vest for Mandal.
Han kan berette om mang en hverdagsepisode der Gud har ledet Ham inn i situasjoner, og til mennesker, som har erfart Guds omsorg og kraft. Noen ganger ringer folk som er i syndenød. Da er det viktig å kjenne veien til Livets kilde, og kunne lede dem i frelsesbønnen.
Frode giftet seg i 1967 med Aud Torgunn. De har stått sammen i tjenesten for Jesus og evangeliet i alle årene etter.
OLA KOSBERG:
EN GLA’ GUTT!
Ballong-Ola, som det stod på bilen hans, var en gledesspreder blant barn og voksne under Sommerstevnet i Sarons Dal. Smilet var aldri langt unna. Men bak Olas skikkelse skjulte det seg en historie om en liten gutt som fikk hjernesvulst. Han ble 46 år gammel og gikk bort i desember, 2021.
Tekst: Bente Rognmo Thakre
- Det har vært fantastisk å være med under Stevnet på Planetene. Der et en utrolig velsignelse å jobbe med barn. Barna gir bare så mye kjærlighet til folk rundt dem, sa Ola i ett intervju i 2013.
Ola visste godt hva det betydde å kunne ha en god ballast med seg i livet. Han sa selv at vissheten om at Gud var glad i han, gav han styrke til å leve et liv som ble ganske annerledes enn både det han og hans foreldre hadde tenkt seg. Her følger et tidligere intervjuet med Ola der han forteller historien sin:
Sjokknyheter
Da Ola er 10 år gammel begynner han, etter en periode med mye hodeverk, plutselig å se dobbelt. Etter flere undersøkelser finner legene en svulst på størrelse med en liten knytteneve i hjernen hans, og Ola må øyeblikkelig opereres.
Var du redd?
- Jeg var jo bare 10 år og skjønte vel ikke helt hvor alvorlig dette var. Men jeg vet at jeg var redd da jeg kom på sykehuset.
Øynene til Ola blir fuktige mens han minnes det som foregikk i hodet på 10-åringen han en gang var. - Jeg husker at kirurgen kom inn på rommet mitt dagen før operasjonen. Han løftet meg opp på fanget og fortalte hva som skulle skje. At de skulle barbere av meg håret og at operasjonen ville ta lang tid.
- Men, legger han til, - det er klart at det var jo verst for mamma og pappa.
Tre dager etter operasjonen skjer det som ikke skal skje. Ola får hjerneinfarkt. Han blir helt lam i høyre side og må bruke rullestol. Han blir lenge på sykehuset. Etter iherdig trening får han førligheten tilbake selv om noe av finmotorikken er skadet.
Ola måtte gjennom enda en operasjon senere samme år, med påfølgende strålebehandling for å bli frisk.
- Men det var ikke selve operasjonene og behandlingen som var det verste. Det verste lå foran meg da jeg kom hjem. Vennene mine var ikke forberedt på at jeg ikke lenger var den samme. Jeg husker det var stelt i stand til fest da jeg kom hjem, og at de i klassen og naboene hadde spleiset på en radiostyrt bil til meg. Det var stor begeistring med en gang over å se meg,
«Ola betydde mye for mange barn i vanskelige situasjoner rundt om i verden. Han hadde veldig mange venner og vi savner og hedrer hans minne. Vi tenker på hele familien som delte Ola med så mange. På gjensyn Ola. På vegne av Troens Bevis, Dina Stiftelsen og Kirken i Dalen,
- Rune Edvardsen
Ola Kosberg er en av dem som har satt evige spor med sitt hjerte for andre. Fra Ola Kosbergs begravelse i Torridal kirke 21.12.21.
men den begynte å avta når de oppdaget at det var ikke den Ola de kjente som var kommet tilbake, minnes han.
Annerledes og mobbet Hvordan var du annerledes?
- Jeg la kraftig på meg, var fysisk svekket og kunne f.eks. ikke ha vanlig gym lenger. Dette var en bivirkning av store doser med kortison som jeg fikk i etterbehandlingen på sykehuset. Svulsten hadde skadet hypofysen som produserer hormonene i kroppen, forklarer han.
- En av ettervirkningene var også at jeg tok lett til tårer. Jeg hadde veldig lav smerteterskel, så det skulle ikke mye til før jeg begynte å gråte. Og da var det visst ekstra gøy å plage meg. Spesielt fordi jeg også var blitt litt treg og ikke kunne løpe fra dem.
- Når jeg tenker gjennom det som skjedde gav egentlig ikke hjernesvulsten meg så mye fysisk smerte. Det var mye verre med de indre sårene som kom av hvordan andre forholdt seg til meg, erkjenner han.
Oppdager Guds kjærlighet
Alt dette går hardt innpå Ola. Når han går i 7. og 8. klasse blir han lei livet. Dystre tanker herjer i sinnet og han er deprimert. Når Ola forteller om denne tiden skjuler han ikke at det var vondt.
Hvordan kom forandringen?
- Jeg skjønte plutselig hvor høyt jeg var elsket av familien og de rundt meg. At de virkelig var glad i meg. Konfirmasjonstiden ble også viktig for meg. Jeg begynte å skjønne at Gud også var glad i meg.
I den tiden leser Ola et ord i Bibelen som får spesiell betydning. Sefanja 3,17:
”Herren din Gud er hos deg og har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.”
- Jeg fikk en aha-opplevelse av Guds kjærlighet. Jeg skjønte at Gud virkelig var glad i meg, uansett hvordan jeg følte meg!
Livet blir også bedre da han begynner på videregående. Mobbingen stopper og han får nye venner.
- På videregående fikk jeg venner som ikke visste hvordan jeg var før, og det var lettere.
I dag har jeg ingen bitterhet til Gud for det jeg har vært igjennom. Han har legt de indre sårene ved å vise meg hvor glad Han er i meg.
- Selv om jeg er avhengig av medikamenter, jeg må sette sprøyte hver kveld og ta en neve tabletter hver morgen, så føler jeg at jeg lever et fullverdig liv. Det er ikke tilbakestående på noen måter. Jeg frykter heller ikke døden. Tenker ikke mye på den. Jeg vet at jeg har et liv etter døden. Jeg vet også at jeg har kunnskap som kan være verdifull for andre som kommer i samme situasjon.
Flyttet til Kvinesdal
I september i 1998 flytter Ola til Kvinesdal fra Kristiansand. Han har vært i arbeidstrening i tre år og får stilling som sekretær i næringsmiddeltilsynet i bygda. Og etterhvert blir det forskjellige oppgaver.
- Da jeg kom til Kvinesdal begynte jeg å gå i Kirken i Dalen i Sarons Dal. Jeg gikk på alle møtene for å få et nettverk rundt meg og nye venner.
Han smiler bredt.
- Dette var en strategi som var 100 prosent vellykket!! Og jeg vet at jeg er på rett plass.
Tilværelsens hensikt
For Ola var det viktig å vite at livet hans hadde en større hensikt enn bare å være til.
- Jeg har ofte bedt om å få et kall, å få bekreftet hva Gud vil jeg skal gjøre.
Etter hvert føler han at en serie med hendelser og personer bekrefter det han bærer på i hjertet sitt. Mer enn noe ønsker han at barn og ungdom skal forstå sin egen verdi og akseptere seg selv slik de er, ganske enkelt fordi Gud gjør det. - Jeg behøver ikke nødvendigvis forkynne for barna. Men jeg vil gjerne være med som medhjelper. Jeg er med i barne- og ungdomsarbeidet i Kirken i Dalen. Jeg håper jeg kan være sammen med barna mer som en kamerat og gjerne ta del i leken deres. Jeg har nemlig bestemt meg for ikke å bli voksen!
Da dette er sagt ler Ola hjertelig.
- En venn av meg sa til meg at det er jo umulig, for jeg er jo voksen. Men jeg mener selvsagt inne i meg. I hjertet mitt vil jeg alltid være et barn. En gla’ gutt!
Mitt Lys: Det bor et lys i meg. Et lys for dag, Et lys for natt. Et lys for sorg, Et lys for glede. Et lys til ære for Gud. Jesus er mitt evig brennende lys. Ola
I denne spalten inviterer vi våre lesere med på dypdykk i Troens Bevis sin eventyrlige historie, for å trekke historiske linjer fram til vår tids misjonsarbeid ut fra Sarons Dal.
Profetiske tider: Bruden blant ørkenens sønner og døtre gjør seg rede! ABRAHAMS ÆTLINGER TAR IMOT JESUS I EGYPT
Det var store gjennombrudd for evangeliet som skjedde da det ble mulig å ta i bruk satellitt-TV direkte fra Sarons Dal.
Tekst: Harald Mydland
I november 2021 hadde jeg gleden av å holde møter og seminarer utenfor byen Assuit, samt tre dagers seminar for 65 deltakere i Kairo, sammen med min kollega, Jan Christensen, fra Arendal.
Menigheten ved Assuit ble grunnlagt for 15 år siden av pastor Rafaat Magdy. I senere tid har mennesker strømmet til møtene fra praktisk talt hele Egypt, fra Alexandria i nord til Aswan i sør. De reiser i flere timer med tog, buss og bil, for å ta del i åndsutgytelsen, som finner sted i menigheten, som tilhører Assemblies of God i Egypt.
Folk kommer til kirken tidlig søndag morgen og blir værende til langt ut på ettermiddagen. Et kølapp-system sikrer at alle får nok tid til forbønn og åndelig veiledning. Ryktene om hva som skjer i denne menigheten har gått ut over hele landet, og er grunnen til at folk tiltrekkes kirken fra fjernt og nær.
60 søkte frelse søndag morgen
Jeg forkynte evangeliet først fredags kveld, da 30 personer gav respons på frelsesinnbydelsen. På Gudstjenesten søndag formiddag, var nærmere 1000 mennesker til stede i fullsatt kirke.
Ved møtets avslutning tok 60 imot Jesus Kristus som frelser. En mektig opplevelse! Trolig var mer enn 50 % av disse muslimer, som lengter etter svaret på sin åndelige lengsel. Alle frelsessøkende noteres og følges opp av kyndige veiledere. gruppe tenåringer seg til inderlig bønnefelleskap oppe i kirken, hvor de lå på kne og ba til Gud. Dette gjorde sterkt inntrykk, og vitner om ektheten i den vekkelsen som for tiden skjer i Øvre Egypt.
Aril Edvardsen forutså åndsutgytelsen over den arabiske verden
Ifølge Matteus 24:14 skal evangeliet om Guds Kongerike og frelsen i Jesus, forkynnes for alle etniske folkegrupper, før vår tidsalder er til ende. Verdensvekkelsen har pågått i flere verdensdeler de siste tiårene, men fortsatt fins et stort område på kartet hvor innhøstningen enda ikke har brutt helt gjennom; nemlig den arabiske og muslimske verden.
Gjennom 1990-årene talte og skrev Aril Edvardsen, gjentatte ganger om den kommende vekkelsen blant Abrahams 8 sønner og deres etterkommere. I 1997 ga Aril ut boka: «Ørkenfolkene bøyer kne», hvor han deler «den nye åpenbaringen»; Bibelens mektige løfter om velsignelse og frelse for hele Abrahams ætt mot tidsalderens ende. Dette er meget spennende og tidsaktuell lesning!
Senere utgav Aril flere profetiske bøker om Bibelens endetidsdrama i Israel og Midt Østen. Vi lever i høyprofetiske tider hvor temaet i disse bøkene blir mer og mer aktuelt, og derfor bør studeres på nytt, av alle som er opptatt av det Gud gjør i dag og i tiden som ligger foran. Troens Bevis i Egypt
Det strategisk meget viktige landet, Egypt, spilte i årene før og etter årtusenskiftet, en svært viktig rolle i Troens Bevis’ satsning for å nå Midtøsten og Nord-Afrika med
evangeliet. Aril Edvardsen besøkte Egypt første gang i 1966. Fra 1967 begynte Troens Bevis å støtte titalls nasjonale vitner gjennom Innfødt Evangelist Misjon.
Støtten skjøt fart etter at datidens leder for Assemblies of God, Ayad Shenouda besøkte sommerstevnet i 1967. I tillegg til de nasjonale evangelistene støttet Troens Bevis Assemblies of God’s bibelskole, samt trykking av titalls tusen arabiske bibler i flere år.
Aril Edvardsen holdt predikantseminar for 130 pastorer og ledere i Port Said i 1997. I 1999 var han tilbake og holdt møter i Assuit og Kairo. I Assuit talte Aril for 10-15 000 mennesker på den årlige festivalen, som holdes på det berømte Lillian Trashers barnehjem. Folk søkte frelse både i Assuit og Kairo. Profetiene oppfylles foran våre øyne i Egypt
Egypt, med sine 105 millioner mennesker, er det mest folkerike og innflytelsesrike blant de 21 arabiske landene i verden. Derfor spiller landet en meget viktig strategisk rolle i arbeidet med å nå den arabiske verden med evangeliet.
Bibelen har svært mye interessant å si om vekkelse blant Abrahams sønner og ætlinger i endetiden, ikke minst Egypt. Jesaja kapittel 19 omtaler i sin helhet en mektig landsvekkelse som vil påvirke hele nasjonen Egypt. Landet vil oppleve vanskelige tider med interne problemer og utfordringer, både politisk, kulturelt og i naturen, men også en mektig åndsutgytelse, som vil føre millioner av egyptere til Jesus.
Et alter midt i landet
Jesaja 19:18 sier at det kommer en dag da fem egyptiske byer skal tale Kanaans språk og sverge ved Hærskarenes Gud. Vers 19: «På den dagen skal det være et alter for Herren midt i landet Egypt, og en støtte for Herren ved grensen.» Studerer du kartet for Egypt vil du se at Assuit, med sine rundt 500 000 innbyggere, ligger midt i landet. Dette er meget interessant ut fra den vekkelsen og åndsutgytelse som finner sted, nettopp i dette området i våre dager.
I Jesaja 19:20-21 står det videre: «Den skal være et tegn og et vitnesbyrd for hærskarenes Herre i landet Egypt. For de skal rope til Herren på grunn av undertrykkerne, og Han skal sende dem en Frelser og en Stridsmann, og Han skal utfri dem. Da skal Herren bli kjent i Egypt, og egypterne skal kjenne Herren på den dagen, og de skal tilbe Ham med slaktoffer og grødeoffer. Ja, de skal avlegge løfte for Herren og holde det.» Alliansen mellom Egypt, Assyria og Israel Jesaja 19:22 slår fast at Egypts befolkning skal vende om til Herren, og Han skal bønnfalles av dem, og Han skal lege dem.
På den tiden skal det være en «ryddet vei» fra Egypt til Assyria (områder i Syria og Irak), og Egypt skal tjene sammen med
Aril Edvardsen taler til tusener i Assuit, Øvre Egypt, i februar 1999. Han var invitert til den årlige festivalen som holdes på det berømte
Lillian Trashers barnehjem i byen. (bilde i TB april 1999, side 7 – øverst)
Hundretalls mennesker strømmer til møtene hver helg utenfor Assuit. De kommer fra Alexandria i nord til Aswan i sør for å få sin åndelige lengsel møtt.
Assyria. På den dagen skal Israel være en av tre sammen med Egypt og Assyria, en velsignelse midt på jorden, som hærskarenes Herre velsigner og sier:
«Velsignet er Egypt, Mitt folk, og Assyria, Mine henders verk, og Israel, Min arv.»
Rune Edvardsen i Egypt
Rune har besøkt Egypt de senere årene og ført samtaler med sentrale egyptiske ledere. Troens Bevis’ satsning i Egypt er for tiden i hovedsak knyttet til underhold av nasjonale evangelister.
Vi kommer til å høre mye mer fra Egypt, Israel og Midt Østen i de kommende årene!
