EVANGELIETS KRAFT

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.» Rom 1, 16.

Evangeliet som er de gode nyheter, forvandler menneskene totalt. Legevitenskapen er kommet langt. Ved å spise noen små piller kan vi holde oss friske. Tabletter kan holde hjertesykdommen i sjakk. Riktig bruk av piller kan forlenge livet og øke livskvaliteten. Alt dette må vi takke Gud for. Men det finnes ingen «evighetspille». Pillene virker bare en viss tid.

Det finnes noe som hjelper umiddelbart og som i tillegg har evigvarende virkning. Det er evangeliet! Evangeliet frelser umiddelbart, det er en Guds kraft til frelse. Det gir også evig liv. Derfor er vi så begeistret for evangeliet.

Evangeliet er kraftfullt. Det finnes ingen større og mer omfattende kraft enn evangeliet. Evangeliet ruver høyt over alt annet.

Det har vel hendt du også har kjent en indre kamp når du ville dele evangeliet med noen på tomannshånd. Men ikke skam deg over evangeliet! Det er grensesprengende det vi leser i bibelordet i dag. Evangeliet kan forandre alle mennesker. Og alle fortjener å høre det!

Paulus som var så dedikert til å forkynne evangeliet sier dette: «For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med veltalende visdom, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.» 1 Kor 1, 17.

Dåp er viktig, og den hører med til evangeliet. Men selve evangeliet er enda viktigere. Det er kraftfullt både til å frelse og bevare.

Det er viktig med gode rammer og opplegg rundt troen, men det aller viktigste er den klare forkynnelsen av evangeliet. Vi trenger ikke «hjelpe» evangeliet med våre metoder. Det er sterkt nok i seg selv. Så kan vår «innpakning» bare være en god ramme rundt selve saken som er evangeliet.

Må vi forkynne det klart og rent!

“FINN DITT FISKEFELT” SLIK JEG SER DET

Av Svein Andersen

«For kroppslig øvelse er nyttig* til noe, men gudsfrykt er nyttig til alle ting, og den har løfte både for det livet som er nå, og for det som skal komme. …» 1. Tim 4,8

For enkelte kristne, eksempelvis menn i alder 50+, er det fristende å tillegge ordet «nyttig» bokstaven «u», som en unnskyldning for å la Åndens tempel, kroppen, forfalle til det nærmest ugjenkjennelige – med en frontal airbag større enn Volvo eller Mercedes-konsernet har funnet det tjenlig å installere i sine biler. At vitenskapelig forskning antyder at dette er mer skadelig enn både nikotin – og (Gud hjelpe meg) alkoholforbruk – går upåaktet hen, også i kristelige kretser, hvor Paulus’ ord om at «du kan trygt spise alt* som settes fram for deg» er et sitat som jevnlig siteres korrekt.

Det tok meg et tiår med unnskyldninger overfor meg selv, kona og den indre stemmen (som muligens kan ha vært Ånden), før jeg tok tiltalen alvorlig og investerte i et års medlemskap på treningsstudio. Jeg skal be min nå avdøde søndagsskolelærer om unnskyldning straks jeg når de evige boliger, fordi jeg så lettvint knakk sammen av latter over historien om Samuel, som måtte høre Guds stemme 3 – tre (!) – ganger før han forstod at det var Herren som talte! Sukk, sukk, sukk – hadde jeg selv bare holdt meg oftere til å høre etter tredje gang! Jeg ønsket jo, ærlig talt, muligheten for å tjene Herren og være et vitne i både ord og gjerning – et laaaangt liv!

Etter ett år med én gangs trening per uke, langt utenfor min komfortsone, satte jeg som mål å trene 2 – to – ganger året etter. I tillegg investerte jeg i hjelp av en personlig trener, siden jeg i voksen alder var noe tregere til å lære enn i tenårene, og et kurs i kosthold og trening – med en verdensmester!

Det tredje året ble trening gøy – moro – og en del av min prioriterte hverdag. Formen økte, airbagen minket, og det var både fysisk framgang og et langvarig stressende liv fikk en lavere puls. Samtidig måtte jeg erkjenne at jeg for første gang på mange tiår, fikk en ukentlig omgangskrets som bestod av 99% ikkekirkegående, ikke-troende, både av etnisk norsk opprinnelse og med innvandrerbakgrunn.

Mennesker som knapt hadde hørt om Jesus på søndagsskolen –men hadde utfordringer med relasjoner, helse, fysiske smerter – eller ensomhet, trente i samme rom. Plutselig innså jeg at jeg ukentlig møtte flere «menneskefisk» enn hele kirken vår fikk innenfor dørene en vanlig søndag. Ungdomstidens drøm om å bli predikant –lik min far, og velsignet er hans minne – ble sakte, men sikkert erstattet av et ønske om å være et medmenneske, en forbeder, en venn, et lys i enkeltmenneskers utfordrende liv. Og, med Åndens hjelp – siden Han er den eneste som kaller – vil noen av de fenomenalt hyggelige mennesker og treningsfanatikere (som enkelte er) en dag møte Mesternes Mester, Kongenes Konge –Han som har båret all verdens synd på seg, og løftet den av våre skuldre!

Så, gjør som Rune anbefalte: bring evangeliet ned fra talerstolen! Finn ditt fiskefelt hvor du kan fylle livet med noe positivt for egen del – og ikke minst, være et lys for andre!