«Sammen om det viktigste vi har»

TENTRO:

«SAMMEN OM DET VIKTIGSTE VI HAR!»

I disse dager er det tentro-avslutning og konfirmasjoner over hele landet. Etter to år med nedstenging, kunne tentroelever langs sørlandskysten fra Arendal til Lister regionen endelig komme sammen på en felles leir - i god tenåringsstil!

Tekst: Bente Rognmo Thakre

Tentro-elevene hadde mye moro med leker og konkurranser under leiren på Solstrand.

I mars var 57 ungdommer og ca. 30 ledere samlet på Solstrand Camping til den første tentro-leiren etter korona nedstengingen. De kom fra Arendal, Grimstad, Mandal, Vigeland, Spangereid/Svennevik, Lyngdal og Kvinesdal.

Tentro er en frikirkelig konfirmasjonsundervisning, som kan velges i stedet for kirkelig eller borgerlig konfirmasjon. Dette er et nasjonalt undervisningsopplegg, og alle kirker som tilbyr dette har vært igjennom et lederkurs. Ifølge Pinse Ung var det 130 registrerte tentro-grupper i 2021.

Statistikker viser at de fleste som er kristne tar imot troen før de fylte 25 år. I tillegg er det et kjent faktum at de fleste unge tar imot troen på leir, enten det er en konfirmasjonsleir, stevneleir eller menighetsleir.

Men helgen på Solstrand fikk også preg av tiden vi lever i. Under første samling fikk de nærmere 60 ungdommene høre at en større gruppe mennesker kunne komme når som helst, da Solstrand camping også er blitt akuttmottak for flyktninger fra Ukraina.

- Først må en huske at det er helt vanlige mennesker vi møter, minnet leirsjef Espen Askildsen fra Arendal dem om.

- De har flyktet og er slitne og trøtte. Nå skal vi være gode nordmenn, og ta godt imot dem! Være hyggelige, smile og hilse. Og ikke gjøre ting som kan skremme dem.

- Så all form for fyrverkeri er strengt forbudt, la han til.

TENTRO-LEDER I 25 ÅR

Pål Kristian Helmersen fra Mandal har vært med og ledet tentroarbeidet i den sørlige regionen av landet gjennom en rekke menigheter siden 1997. Da begynte han som ungdomspastor i Pinsemenigheten Salen og den frie Misjonsmenigheten i Flekkefjord. Han har også vært ungdomspastor i Lyngdal Misjonsmenighet en rekke år, og er nå frivillig medpastor i Familiekirken i Mandal. Han er spesielt stolt over at hans datter, Sara, også er med som tentro-leder på leiren for åttende året på rad. Denne gangen ledet hun også lovsangen.

Hva er det som er så spesielt med en tentro-leir?

- Vi vet at mange unge har en hunger og lengsel etter noe mer. Det er en unik alder, 14-15 år, der det handler om at troen må bli deres egen. Slik jeg ser det, handler det om to ting, de må finne seg selv, og de må finne Jesus.

- Vi vet også at de fleste kristne tar imot troen som unge, og på en leir. Der åpner en seg lettere. Så vi har stor forventning til møtene, spesielt lørdags kveld!

Hvordan har de unge forandret seg i løpet av årene du har ledet tentro-arbeidet?

- Der vil jeg si at de unge er de samme, de går igjennom de samme prosesser og står overfor de samme grunnleggende valg, men samfunnet har forandret seg og det er mye mer press for dem nå – på alle plan.

Hvorfor stiller du opp som tentro-leder, år etter år?

- Jeg har jo et hjerte for ungdom, og har jobbet med dem i alle år. Også tenker jeg at vi som tentro-ledere er sammen om det viktigste og det beste i livet, det finnes egentlig ikke noe større enn å kunne dele troen vår med de unge!

- I tillegg har jeg selv fått gleden av å følge flere konfirmanter videre inn i det voksne livet, jeg har både døpt og viet dem og

barnevelsignet barna deres, og har fått oppleve at flere er blitt pastorer og har ellers godt veien videre ut i tjeneste. Vi tror på og investerer i de unge. Det er utrolig viktig med gode voksne ledere som er lekne, som ser de unge og møter dem der de er, og som selv virkelig tror på det vi formidler til dem. De unge vil ha det som er ekte, ikke bare tillært kunnskap.

Hva vil du si er unikt med tentro-undervisningen?

- I motsetning til kirken, trenger ikke konfirmantene å være døpt for å bli konfirmert hos oss. Det handler ikke om å bekrefte dåpsløftet. Vårt mål med undervisningen kan sammenfattes i tre ord: oppdagelse, opplevelse og oppdrag. De skal forstå hva evangeliet er, smake og se at Gud er god, og vite at det finnes en plan med deres liv. Det handler om å styrke grunnen under de unges føtter og gi dem et varmt hjerte i brystet, en høy himmel over livet og en gylden horisont i det fjerne. Med andre ord, at troen på Jesus skal bli deres egen!

HISTORISK PERSPEKTIV

En rask google sjekk viser at selve ordet konfirmasjon stammer fra det latinske ordet confirmare. Den latinske betydningen er bestyrke/bekrefte. Det er nettopp det en gjør ved en konfirmasjon. En skal bekrefte sin tro og sin styrke i troen.

Ordet kom i bruk, som en kristelig handling, allerede rundt år 450. Biskopen Faustus av Riez brukte ordet for å betegne overgangen i forhold til dåpen. I prekenen han holdt da, skal han ha sagt; i dåpen blir vi gjenfødt til livet, og i konfirmasjonen blir vi konfirmert til kamp.

Konfirmasjon fikk sitt offisielle feste i Norge i 1736. Da ble det pålagt ved lov at alle skulle konfirmeres. Det skjedde med en offentlig kristen eksamen, samt en kirkelig innvielse med forbønn og håndspåleggelse. Det ble et juridisk skifte i livet. Besto man konfirmasjonen, fikk man en konfirmasjonsattest. Denne attesten var avgjørende for mange ting i livet. Uten denne kunne man for eksempel ikke gifte seg eller utføre militærtjeneste. Det var knallharde krav for å få bestått på en konfirmasjonseksaminasjon. Besto man ikke, fikk man ikke innpass i den voksne verden, og måtte forsøke seg på nytt året etter. Denne praksisen ble opprettholdt frem til 1912. Fra 1920 ble konfirmasjonen en ren velsignelseshandling. I 1951 ble borgerlig konfirmasjon også innstiftet. Tentro-konfirmasjonen er derimot en frikirkelig konfirmasjon. Den innebærer ingen forpliktelser i forhold til menigheten som arrangerer konfirmasjonsundervisningen. Deltakeren trenger ikke å ha medlemskap i en frikirkelig menighet eller tilhøre en kristen sammenheng. Dette er åpent for alle.

Målet er å gi tenåringene et solid grunnlag for å ta egne valg. Derfor stilles det ingen krav om å være døpt eller la seg døpe.

DET STORE VALGET

Det var spesielt stor spenning blant tentro-lederne knyttet opp mot lørdagskvelden under leiren. Erfaringsmessig er det denne kvelden at det åndelige gjennombruddet for flere ungdommer kommer, og var derfor målet for mange av bønnene blant tentro-lederne under leiren.

Kvelden begynte med leker og konkurranser fra plattformen, styrt av ungdommene selv. Etter en liten kiosk pause og lovsang, begynner leirprest Thomas N Eriksen fra Jørpeland sin kveldstale, der han kortfattet forklarer kjernen i evangeliet.

- Jeg har gode nyheter om seier i krig, begynner leirpresten.

- Jesus stod opp fra de døde, og krigen er vunnet mot synd og død. Det betyr at det er tilgivelse for ting vi gjør, og som andre har gjort mot oss! Djevelen lyver, det var han som fant opp fake news. Vi tror at det viktigste i livet er å ha ditt eller datt. Og mange tror at de ikke er verd noe. Det er fake news. De kan tro at de er så ødelagte at de kan ikke brukes til noe. Det er også fake news. Grunnen til at du er her er at du skal høre dette: DU ER VERD Å DØ FOR! Så stor verdi har du! Jesus døde for deg. Det er blikk stille i salen. De unge blir invitert til å reise seg om de vil ta imot Jesus. Minuttene går. Lovsangen lyder stille i bakgrunnen. Så begynner én etter én å reise seg i stolradene. Øynene til flere av tentro-lederne blir fuktige mens de ser hvem som reiser seg. Trosfrø som er blitt sådd i løpet av året har begynt å spire. Etter en felles frelsesbønn, som kanskje også bekrefter en barnetro for enkelte, er en rekke ledere klare på den ene siden av lokalet til å be for de som ønsker forbønn. Det tar ikke lang tid før det er bønnekø foran lederne. De kommer alene eller i grupper med armene rundt hverandre. Det er tydelig at budskapet har grepet dem. Dette er noe de kjenner seg igjen i. Og noe de vil ha.

Under siste samling søndag morgen før leiren er ferdig, får de høre fortsettelsen fra talen kvelden før fra leirpresten: «Krigen er vunnet, men det er allikevel en kamp om oppmerksomheten din. Det er tre ting dere må huske som vi alle trenger for å stå i troen. Bønn, Bibelen og kristent fellesskap!»

«DET HANDLER OM Å STYRKE GRUNNEN UNDER DE UNGES FØTTER OG GI DEM ET VARMT HJERTE I BRYSTET, EN HØY HIMMEL OVER LIVET OG EN GYLDEN HORISONT I DET FJERNE. TROEN PÅ JESUS SKAL BLI DERES EGEN!»

Kilde:

kristendommen.no

- Å HA DET BRA ER BLITT DEN NYE NORMALEN!

Sara Ulsted Mojlanen (20) fra Arendal meldte seg frivillig som leder på tentroleiren. For tre år siden var hun lammet av angst. Hun kunne ikke fly, og var redd for å ta tog eller båt. Tvangstanker kontrollerte livet. Gjennom sitt livsforvandlende vitnesbyrd ønsker hun å gi nytt håp til unge som sliter.

Tekst: Bente Rognmo Thakre Sara Ulsted Mojlanen (20) fra Arendal meldte seg som frivillig til Tentro-leiren. Hun har et sterkt vitnesbyrd som hun gjerne vil dele med de unge.

- Jeg slet med ekstrem angst, den var såpass at de beskrev den som invalidiserende angst fordi den hemmet så mange punkter av livet. Så det var egentlig ingenting jeg kunne gjøre uten å ha fullstendig panikk.

Sara forteller at hun var alltid et redd og nervøst barn, men at angsten begynte da hun gikk i første klasse.

- Et nært familiemedlem er psykisk syk, og at det i seg selv er ikke lett. Så vi lurte rett og slett på om det ble for mye for meg som liten, da jeg muligens har sett denne personen manisk. Jeg fikk også glutenallergi da jeg gikk i første klasse, og jeg har alltid vært slik at alle følelser setter seg i magen på meg, og vi tenkte at kanskje hver gang jeg ble dårlig av gluten, sammenkoblet jeg det, og lagde det til en frykt, samtidig som jeg ble kvalm og fikk vondt i magen. Så psykologene jeg gikk til trodde årsaken kunne være sammensatt.

Hva slags behandling fikk du?

- Jeg har gått til helsesøstre, til forskjellige psykologer med elektroder på hodet for å trene hjernen, og prøvd masse behandlingsformer. Jeg gikk på ABUP Familieklinikken i Arendal to ganger. De jobber med utredning, diagnostisering og behandling av barn, unge og deres familier. Først var jeg der en periode og ble skrevet ut, også engang senere. Fikk jo råd og tips hvordan jeg skulle mestre livet, men angsten var der allikevel. Mamma måtte kjøre meg til skolen hver dag ellers gikk jeg ikke. Det å komme ut døra var det vanskeligste av alt. Jeg turte ikke sove hos venner. Jeg slet med å være på skolen, mamma hentet meg 2-3 ganger i uken. Jeg var aldri med på turer, har aldri flydd, var redd for buss eller båt. Jeg var livredd for gym på skolen, for hvis jeg presset meg litt ekstra fikk jeg panikk. Så alt ble tilrettelagt for meg på skolen.

Så angsten din gjorde at du var redd for spesifikke ting, ikke mennesker eller relasjoner eller mobbing?

Sara Ulsted Mojlanen (20) fra Arendal meldte seg som frivillig til Tentro-leiren. Hun har et sterkt vitnesbyrd som hun gjerne vil dele med de unge.

- Ja, men det førte til at det også gikk ut over relasjonene mine. Jeg ble redd for mat, jeg var redd for det meste, og det gjorde jo at jeg slet i sosiale sammenhenger. Jeg så kun på andre mennesker som en smittekilde. Men på VG1 ble jeg mobbet.

På grunn av angsten din?

- Nei, egentlig ikke. Angsten min var jeg veldig flink til å skjule, annet enn at jeg ikke ville bli med på ting. Men VG1 var noe jeg gledet meg til. Det skulle bli en ny start, og jeg ville ikke ha tilrettelegging. Men så kommer jeg inn i en klasse der alt jeg sa ble på en måte galt. Det var blikking og baksnakking. Da ble jeg veldig usikker på meg selv. Jeg sluttet å kle meg som jeg likte, jeg sluttet å være meg. Det lille meg som var igjen, utenom angsten. I tillegg til å være så redd for å bli syk, fikk jeg tvangstanker, som å vaske hendene 30 ganger om dagen. Så mamma gav meg en liten antibac jeg kunne ta med meg, før koranatiden, ler hun. Men en ting var nytt og bra på skolen. Hun hadde fått en bestevenninne som var kristen.

- Jeg husker at første gangen jeg så Andrea, tenkte jeg at henne var det noe spesielt med, men jeg skjønte ikke helt hva det var. Det var som et lys i henne. Og når hun begynte å snakke om Gud og Jesus, ble jeg interessert i å høre mer. Jeg åpnet meg opp om at jeg slet med ting. Så fortalte hun meg at Jesus kan hjelpe med alt og at det er håp i Han. Jeg tenkte at jeg har prøvd alt, men det går ikke vekk. Så jeg kan jo gi det en sjanse.

Det førte til at Sara ble med sin venninne på et ungdomsmøte i Filadelfia Arendal. Der ble Sara overrasket over vennligheten hun ble møtt med av de andre ungdommene.

- Jeg var livredd og tenkte dette var skummelt, ingen kommer til å like meg, og jeg var livredd. Men det første som skjer da vi åpner dørene er at tre jenter kommer rett bort til meg og sier

«hei så hyggelig at du kom hit». Da jeg kom lenger inn var det bare så mange som ville prate med meg, og jeg kjente at oi, her var det godt å være. Også ble jeg med inn på møtet.

På møtet får Sara en helt ny opplevelse. Hun føler at taleren prater rett til henne.

- Jeg husker ikke hva som ble sagt, men jeg husker at han som talte, talte rett inn i livet mitt. Det hadde jeg jo aldri opplevd før. Og jeg husker at jeg satt blant masse fremmede folk og gråt fordi det bare var virkelig, rett til meg. Så sa han som talte at hvis du ble truffet at det jeg sa, så kan du komme bak og prate med meg etterpå. Det gjorde jeg, og da spurte han meg om jeg ville ta imot Jesus. Det sa jeg ja til, det vil jeg. Etter frelsesbønnen var det som om jeg ble så lett. Jeg gikk inn i kaféen, der jeg skled rett inn i en venninne gjeng. Jeg skjønte ikke hvorfor de ville være mine venner, men jeg har aldri hatt så gode venner som de som jeg møtte der. Ungdomsmøtene ble mitt fristed. Jeg var fortsatt litt redd og deprimert, men jeg kjente en fred der.

- For hvert møte jeg gikk på var det noen som snakket rett inn i livet mitt. De hakket hull på følelses boblen min, og dro ut løgnene jeg hadde trodd, også fikk jeg inn sannheten om meg. For hvert møte jeg var på, satt jeg og hylgråt. Gud jobbet med alt som hadde vært vanskelig i livet mitt, litt etter litt.

Så tok Sara et valg som gav fortgang i helbredelsesprosessen for henne.

- Det var som om jeg hørte inne i meg at du skal ikke ha det slik som du har det, det er ikke slik livet ditt er ment å være, du skal bli frisk. Det har vært den største frykten min, at jeg aldri skulle bli frisk og alltid være redd for alt mulig. At jeg skulle bo hjemme hos mamma for alltid og aldri være med på noe, det er jo ikke noe ordentlig liv. Da jeg ble kristen fikk jeg håpet at det kan jo faktisk gå bra for meg og. Og da var det noen som sa at det første steget mot et nytt liv er å døpe seg. Du kan på en måte sette en dato for det. Det gjorde jeg, og jeg ble døpt den 02.02 2020. En stund etter var vi på et ungdomsmøte hvor jeg husker jeg stod i salen under lovsangen og kjente på en sånn ekstrem fred, som jeg ikke hadde opplevd før, og en sånn ro, jeg hadde jo aldri roen noen steder i kroppen. Men jeg kjente at angsten var ikke der, den var borte. Så prøvde jeg å tenke på det jeg var redd for, men kom ikke på noe. Da tenkte jeg, er jeg blitt helbredet nå? Men jeg tenkte at nei, blir en helbredet må en merke noe voldsomt, som et støt gjennom kroppen. Men jeg kjente bare fred. Så jeg bestemte meg for å ha tillit til Gud og stole på at Han har helbredet meg. Også gikk hele den dagen. Ingen angst, ingen negative tanker. Så gikk det to dager, en uke, en måned, og nå er det to år. Angsten kan prøve seg, men den får aldri slippe til igjen. Den er ikke sjefen i livet mitt lenger, det er det Jesus som er! Det var så stort for meg den dagen jeg skjønte at Jesus har allerede tatt angsten min og alt som er vondt med seg på korset, slik at jeg skal få slippe. Så det er helt vilt, faktisk. Og med så mye typer psykolog timer jeg har hatt og vært igjennom. Jeg var til psykologtime rett før jul i 2019, to måneder før jeg ble døpt i 2020. Jeg var så syk og dårlig og kunne nesten ikke prate, jeg satt bare og stirret i veggen mens mamma måtte være med og snakke for meg. Jeg fikk beskjed om å slutte i jobben min fordi jeg var så dårlig. Jeg hadde fått en oppfølgingstime hos psykologen i februar, etter at jeg var døpt og helbredet. Jeg husker at jeg var så glad at jeg kunne ikke stoppe å smile. Psykologen tok opp alt som hadde vært vanskelig, men jeg sa nei, det er ikke noe problem. Hun sa da: «Jeg skjønner ikke hva som har skjedd med deg, men jeg tror ikke du trenger å gå her lenger, det virker jo som om alt er blitt bra!»

Hva tenker du fremover?

- Nå går jeg 4. året på videregående, så tenker jeg å ta ett år på lovsangslinjen til Filadelfia Bibelskolen i Kristiansand. Så vil jeg gjerne studere og bli sosionom. Da kan jeg hjelpe andre med den erfaringen jeg har. Før var jeg vant til å ikke ha det bra, og det var normalen. Å ha det bra er nå den nye normalen! Det gjør at jeg er så ekstremt takknemlig. Hver gang jeg deler vitnesbyrdet mitt, blir jeg minnet om det Gud har gjort for meg. Nå får jeg være med på leir, jeg står på scene og leder i lovsang, jeg som så vidt våget å dra hjemmefra, eller å sitte i en bil! Nå kan jeg være med på alt!

Sara (t.v.) og venninnen Andrea som inviterte henne med på møte. Det ble begynnelsen på et helt nytt liv for Sara.

NYE LOKALE MISONÆRER SENDES UT FRA DANMARK

I begynnelsen av mars var Troens Bevis v/ Kai Johansen og Glenn Tønnessen en helg på partnerturné i Danmark. Resultatet er at flere nye evangelister kan nå sendes ut med støtte fra danske givere!

Tekst: Redaksjonen

Troens Bevis har hatt flere veldig trofaste misjonspartnere i Danmark som har trofast støttet arbeidet og kommet til Sommerstevnet som medhjelpere. Under besøket i Danmark fikk teamet fra Troens Bevis treffe mange danske Troens Bevis venner på de 6 stedene som de besøkte. Det førte til at flere nye evangelister nå kan sendes ut med støtte fra danske givere!

Under møtene fikk de besøkende en siste oppdatering om Troens Bevis sine resultater og misjonsstrategi. Kai Johansen talte blant annet om kirkens comeback etter pandemien og behovet for å bygge lokale kirker som sprer evangeliet rundt oss, inspirert av de første kristne.

- Resultatet av dette var bl.a. at Herren hver dag føyde mennesker til menigheten, forklarte han.

I tillegg tok Glenn Tønnessen forsamlingene med ut på sine reiser til de innfødte evangelistene i Nepal og Kambodsja.

Glenn Tønnessen tok i alle møtene forsamlingen med ut på sine reiser til de innfødte evangelistene i Nepal og Kambodsja. Fra møtet i Kultursenteret i Vendsyssel søndag formiddag der omlag 70 var tilstede. Kai Johansen og Glenn Tønnessen sammen med pastor Jakobsen i Kirken i Kulturcenter Vendsyssel.

Kai Johansen på Troens Bevis-stand. Her signeres en ny partneravtale.Noen av de omlag 25 danske partnere som deltok på samlingen i Citykirken i Aarhus søndag kveld.