Historien om en folkebevegelse til Kristus

Ditt There bodde i Punjab i India. Han kom fra kasten Chuhra, som var den laveste kasten. Han var en arbeider i en landsby samtidig som han kjøpte og solgte huder og skinn.

En dag fikk Ditt høre om Jesus. Han fikk høre hvordan Jesus, som var uten synd, hadde gjort gode gjerninger, hadde gitt mennesker forundrende undervisning, og hadde dødd på korset slik at hele verden kunne få frelse.

Ditt sa: "Den Herren vil jeg ha, en som elsker syndere og frelser dem fra deres uvitenhet og lærer dem sannheten om Gud. Jeg vil ha en religion der det ikke finnes kaster, der vi kasteløse vil lære at vi er like mye verd som dem i de andre kastene».

Ditt satte i gang med å lære om den kristne religionen med en gang, uten å besøke en pastor eller pater. Han besøkte en kristen i en annen landsby, og fra han fikk han lært de 10 budene, trosbekjennelsen og Fadervår. Han lærte det alt utenat. Så gikk han 25 km til en misjonsstasjon i Sialkot i Punjab, der han sa til pateren at han ville bli døpt. Pateren inviterte han til å bli på misjonsstasjonen i noen måneder slik at han kunne lære mer om den kristne tro. Så ville han døpe Ditt.

Men Ditt svarte: «Herre, jeg kan allerede alt du vil jeg skal lære for å bli døpt. Men jeg har arbeid å gjøre, jeg kan ikke bli. Min familie forventer at jeg skal komme tilbake. Vær så snill å døp meg nå.»

Pateren forhørte han, og fant ut at han virkelig kunne budene, trosbekjennelsen og Fadervår, og døpte han. Han sa til ham: «Du er en ny troende. Dersom du drar tilbake til landsbyen, vil folk le av deg, forfølge deg og kaste deg ut av kasten din. Det er best at du blir her sammen med oss. Jeg vil gi deg en jobb. Hent din kone også vil hun også bli en kristen.»

Men Ditt svarte med en gang, «Nei, pater Sahib, jeg må dra tilbake til landsbyen min. Jeg har ikke forlatt folket mitt. Jeg er fremdeles glad i dem. Jeg er ikke en feiging som rømmer når jeg blir en kristen. Jeg ble ikke en kristen for å få en jobb. Jeg skal dra tilbake og bringe hele mitt folk til Jesus, slik at de også kan bli frelst.» Så pateren ba med han og ba Gud om å velsigne Ditt og gi han styrke og gjøre han til en god kristen og hjelpe han med å bringe sitt folk til frelse.

Ditt hadde fem brødre som bodde like ved han. Familiene deres var 60 personer. Alle disse ble sinte på Ditt da han fortalte dem at han var blitt en kristen. De ropte til han og sa, «Du er ødelagt. Du har brakt skam over oss. Du er en idiot. Du kan ikke spise eller drikke med oss. Du kan ikke være sammen med oss!» De mishandlet han og gjorde narr av han. Ditts kone nektet å lage mat for han eller å spise sammen med han. Landsbyherren nektet å gi han arbeid. Pengeutlåneren sa: «Siden du er en kristen, vil jeg ikke låne deg penger.»

Men Ditt holdt fast på troen sin. Til brødrene sa han: «Jeg er ikke ruinert. I stedet har jeg funnet en frelser som ikke bare vil gjøre meg godt, men også dere, når dere også adlyder Han.»

Han var vennlig mot sin kone, og var ikke sint på henne fordi hun nektet å lage mat for han. Dette overrasket kona. Til huseieren viste han mer respekt enn tidligere, og sa: «Herre, jeg vil jobbe for deg mer trofast enn før. Hvilken forskjell gjør det om jeg har begynt å tilbe Jesus?»

Etter en måned fikk Ditt litt arbeid. Han gjorde jobben så bra, at landsbyherren gav han fast arbeid. Etter ett år, da pengeutlåneren nektet å låne den kristne penger, gav landsbyherren han et lån.

Ditt fortsatte å bo i landsbyen og nektet å se på seg selv som en utstøtt. Han sa: «Det jeg har, skal komme alle til gode». Noen få dager etter at han ble døpt, og hans kone skjente på han fordi han var blitt en kristen, sa han: «Lytt til disse ordene fra Gud. Er de ikke fantastiske? Hvorfor lærer ikke du dem også?»

Hans kone svarte, «Jeg? Jeg kan ikke lære. Jeg er en kvinne."

Ditt svarte: «Kristus gir kvinner kraft til å lære. Gjenta disse ordene sammen med meg.» De gjentok ordene i Fadervår over 40 ganger, og Ditts kone, til hennes forundring, oppdaget at nå kunne hun også Fadervår. Så lyttet hun nøye til historiene og lignelsene Jesus fortalte, og om Hans

Denne gruppen med innfødte motorsykkelevangelister i Kambodsjaer på vei ut i oppdrag ved grensen til Vietnam. Men først samlet de seg til bønn.

Som Ditt There i denne historien, tar de evangeliet til sine egne folkegrupper.

En bibelskole elev i Myanmar dro til en landsby for å forkynne evangeliet.

Han begynte med å samle barn og ungdom ved å synge og spille for dem.

Deretter åpnet Gud dørene slik at han fikk lede flere av de unge til Jesus.

En familie i Kina som tok imot frelsen i september. Her opplever Troens Bevis sine evangelister at hele landsbyer kommer til tro når først en familie omvender seg, gjerne i forbindelse med en helbredelse.

Sajan er en av Troens Bevis sine evangelister i Nepal. Her har han brukt Introkurset "Det Nye Liv" til å nå denne landsbyen.

død og oppstandelse. Hun bestemte seg for å gi livet sitt til Jesus. Ditts datter bestemte seg også for å bli en kristen, og mannen og hans kone i nabohuset lærte Fadervår, de 10 bud og bekjennelsen sammen med datteren og kona. De var også snart rede til å ta imot troen. Tre måneder etter at Ditt ble døpt, gikk disse fire til Sialkot og ble døpt og gikk så tilbake til deres landsby.

Nå ble hele landsbyen oppskaket. Fem av dem var blitt kristne. Folk spurte "Hva fikk du for å bli en kristen? Penger, advokat hjelp, ett lån?»

Ditt svarte dem tydelig, og sa: «Den som bytter religion på grunn av penger, er en kjeltring. Jeg jobber som jeg gjorde før. Jeg bor i det samme huset. Jeg har ikke mottatt noe fra kristne bortsett fra den sanne religion, en religion der det ikke er tilbedelse av avguder, ingen tilbedelse av de øverste i prestekasten, og ingen kaster. Jeg har nå fått en bibel der det står at det det finnes ingen høyere kaste og lavere kaster, vi er alle like for Gud, og vi er alle brødre på vår jord. Dette er den sanne religion.»

Dette vitnesbyrdet imponerte slektningene. Fire menn kom for å lære sannheten fra Ditt og hans familie. Seks måneder etter Ditts dåp tok han fire menn til Sialkot for å bli døpt. Det var nå 9 troende i Shahahbike landsbyen.

Nå kom pateren på besøk. Mens pateren var der klarte Ditt

Sajan er en av Troens Bevis sine evangelister i Nepal. Her har han brukt Introkurset

En innfødt evangelist vitner i en lokal landsby.

å overbevise flere andre at den kristne troen var sann. Alle disse kristne fortsatte å bo i landsbyen og jobbe med det de alltid hadde gjort.

En del av Ditts arbeid var å kjøpe og selge skinn. Han måtte derfor reise til flere landsbyer. Overalt der han kom sa han til andre i Chuhra kasten: «Mine venner, vi Chuhras må finne en vei ut av vår synd og uvitenhet. Vår religion forteller oss at vi ikke er verd mye. Det holder oss uvitende. Vi har ikke en frelser. Jesus kom for å frelse folk akkurat som vi, frelse dem fra et liv i synd og fra uvitenhet, og gjøre det mulig for dem å leve et godt liv og å gå til himmelen. Alle Chuhras burde ta imot Jesus.» Når de hørte dette, var det flere Chuhra landsbyer som ble kristne. Elleve år etter at Ditt ble kristen, var det 500 som hadde blitt troende. Innen år 1900 var over halvparten av Chuhra kasten i Sialkot området blitt kristne, og innen 1915 hadde alle bortsett fra noen få hundre tatt imot Jesus. Ditts eksempel leder 100 000 til tro.

Ved å høre fra folk som kom til tro i Sialkot, ble andre fra Chuhra kasten i Punjab provinsen kristne, slik at innen 1930 var det over 450 000 kristne, og antallet vokste raskt, år etter år. Nå er det reist en kirke i Sialkot til minne om Ditt.

Kilde: missionfrontiers.org

NYTT FRA MISJONSFELTET:

Et evangelist-team i Myanmar fikk nylig besøke et lokalt sykehus. Der fikk de be for syke, og flere tok imot troen på Jesus.

Et evangelist team nær grensen til Kina gikk ut med nødhjelp til dem som har mistet jobbene sine under korona epidemien. De fikk også forkynne evangeliet, og flere unådde tok imot frelsen.

Somchai er del av vårt evangelist team i Thailand. Han er en ung student som ble ferdig på videregående i fjor. - I august begynte han på sitt første år på universitetet, og vi tror at han kommer til å bli et stort redskap som skal lede mange unge studenter til tro. Vær gjerne med å be for han, sier vår feltleder i Thailand.

Peter, en av våre innfødte evangelister i Mandalay, begynte å undervise nabobarna i landsbyen i engelsk. Han har også fått startet et fotballag, og gjennom barna får han delt evangeliet med foreldrene. Flere av foreldrene har allerede tatt imot troen!

Denne kvinnen er en av våre innfødte evangelister i Thailand. Til vanlig jobber hun i en fabrikk, der hun deler evangeliet med vennene på jobb. Hun inviterer dem hjem til seg for å spise. Slik bygger hun relasjon med dem og har ledet flere av dem til Jesus.

Pastor og innfødte evangelist Tham fra Myanmar besøkte flere landsbyer og store plantasjer der han fikk lede nye til frelse.

Et av våre evangelist team i Laos forkynner evangeliet. De ber for syke og mange ønsker å bli frelst.

Et evangelist team er med i en av de offisielle kirkene i Kina. Men de går også ut for forkynne evangeliet, og har nå startet en husmenighet i hjemmet til en troende.

Et team i Myanmar bringer Korona nødhjelp til fattige naboer. De ble også invitert på møte, og flere tok imot troen.

Pastor David fra Myanmar flyttet til en landsby for å vise omsorg og kjærlighet til innbyggerene der. Samtidig som å forkynne evangeliet, jobber han også hardt på rismarkene for å være et godt eksempel.

VI MINNES VÅR VENN OG PARTNER I MISJON, RIGMOR KOLSHUS.

HUN FIKK HJEMLOV DEN 06.09.2020.

Kari Edvardsen forteller at Rigmor ba for Troens Bevis hver eneste dag. «Vi ble kjent med henne i 1960 årene. Hun var gift med Ingolf Kolshus. Rigmor var en helt spesiell dame, klok og full av visdom. Ekteparet ble etter hvert en av Sarons Dals og Arils og mine beste venner. Ingolf Kolshus var også rektor på bibelskolen i en periode, og talte på mange Sommerstevner,» forteller Kari. Hun husker spesielt godt innvielsen av Troens Bevis Bibel og Misjonsinstitutt i 1968, der Rigmor kom med en helt spesiell hilsen.

Her er et utdrag fra den: «Måtte dette byggverks levende stener Alltid få danne en bro Fra vanntroens nattemørke Til håp og klippefast tro! Vi venter en stille, sakte sus –Herlighetens nådeånd over dette hus Sarons Dals misjonssenter Skal tjene Guds menighet på jord; Ut fra dette sted Skal forkomne sjeler I alle verdensdeler Nåes med evangeliets ord.»

Vi lyser fred over Rigmor Kolshus sitt minne.

Rigmor Kolshus delte et sterkt ord under innvielsen av bibelskolen i Sarons Dal.