Bjørnåsen Syd Et pilotprosjekt høst 2014
Pilotprosjekt Bjørnåsen Syd august-desember 2014. Prosjektets oppdragsgiver er Leieboerforeningen, og det er gjennomført av World Wide Narrative. Rapporten er skrevet og utformet av World Wide Narrative i perioden desember 2014 - februar 2015. World Wide Narrative er et lite sosial innovasjonsbyrå som jobber prosjektbasert med innovasjon som har til hensikt å forbedre samfunnet. Rapporten er utgitt første gang februar 2015.
-2-
I Oslo bor det 634 463 mennesker. Det sier vi. Så alle bor et sted. Et eller annet sted. Eller? Bor du et sted hvis du ikke har et hus eller en leilighet eller et slags tak over hodet? Vi sier jo det. Bor. “Han bor på gata”, sier vi. Så da bor han der da.
-3-
Innhold Innledning 6 Prosjektet ...............................................7 Kort bakgrunn om aktørene ...................7 Oppdragsgiver .......................................7 Finansiering ...........................................7 Forvaltning ............................................7 Tilvisningsavtale ....................................8 Rådgiver ................................................8
Hensikt 10 Hvorfor prosjektet ...............................11 Prosjektets Problemstillinger ................11 Hensikt ................................................11 Målgruppe ...........................................11
Metode 12 Sneglen ................................................13 Stadiene ...............................................13 Etnografisk metode ..............................14 Metodekritikk ......................................15
Tidslinje 16 Fasene ..................................................17
-4-
Fakta og statistikk
18
2.3 Nærmiljø .......................................38
Informasjon om leieboerne ..................19
2.4 Identitet og tilhørighet ...................39
Disse intervjuet vi ................................19
Gjennomføring 20
Ideer 42 Informasjon/kommunikasjon ...............43
1.0 Innsikt ...........................................21
Aktiviteter for å øke samhold ...............44
1.1 Research ........................................21
Aktiviteter for å øke trivsel ...................45
1.2 Observasjoner ................................21
Endringer/forbedringer av boområdet ..46
1.3 Intervjuer .......................................22 1.4 Konferanser ...................................23
Veien videre
2.0 Ideer og konsepter ..........................23
Tilknytning til bolig og nærområdet ....49
3.0 Teste ideer ......................................24
Nærmiljøets oppfatninger ....................51
3.1 Bjørnåsendagen ..............................24
Fremtidige prosjekter ...........................54
Funn 30
48
Vi løfter blikket ....................................54
1.0 Området og blokkene ....................31 1.1 Transport .......................................31 1.2 Uteområder ...................................31 1.3 Fasiliteter .......................................32 1.4 Tilbud i Nærområdet .....................34 2.0 Trivsel og tilhørighet ......................36 2.1 Individ ...........................................36 2.2 Bomiljø ..........................................37
-5-
Innledning Leieboerforeningen har som mål at alle skal ha et godt sted å bo. Med dette prosjektet vil vi se på hvordan Bjørnåsen Syd kan være et sted hvor leieboerne trives og ønsker å bo over lengre tid, og hvordan kunnskapen hentet fra dette prosjektet kan benyttes i fremtidige lignende utbyggingsprosjekter, og også eksisterende bomiljøer.
-6-
PROSJEKTET
UTBYGGER
Bjørnåsen Syd pilotprosjekt er et prosjekt
Selvaag bygget i 2013 fem nye blokker
som har gått høsten 2014, fra august til
med tilsammen 150 leiligheter på
og med desember. Leieboerforeningen
Bjørnåsen i Søndre Nordstrand. 96 av
(LbF) har engasjert World Wide
disse enhetene (tre blokker) er bygget
Narrative (WWN) til å finne ut av
med det formål at de skal leies ut.
hvordan Bjørnåsen Syd kan være et sted
Selvaag sier dette:
hvor leieboerne trives og ønsker å bo
Vi har etablert selskapet Utleiebolig AS
over lengre tid. Det har også vært fokus
for å anvende vår kompetanse innen
på hvordan kunnskapen hentet fra dette
boligutvikling og utleie for å bygge opp
prosjektet kan benyttes i fremtidige
et større selskap med nye leiligheter.
lignende utbyggingsprosjekter, og også
Selskapet skal være tuftet på langsiktig,
eksisterende bomiljøer.
industrielt eierskap og profesjonell forvaltning med leieboer i fokus.
KORT BAKGRUNN OM AKTØRENE
FINANSIERING
Dette er et tverrfaglig prosjekt som har
Utbyggingen er finansiert med lån fra
hatt mange ulike aktører med ulike roller.
Husbanken. Husbanken tilbyr betingelser og forutsigbare vilkår som muliggjør en
OPPDRAGSGIVER
lønnsom og bærekraftig satsning på å
LbF er oppdragsgiver for prosjektet. LbF
sette nye boliger i utleie.
er en medlemsorganisasjon som jobber politisk for at leiemarkedet skal bli bedre
FORVALTNING
for alle. I tillegg bistår de alle medlemmer
Reviva realforvaltning er engasjert som
med juridisk rådgivning og hjelp.
forvalter av leilighetene og tar hånd om
-7-
den daglige driften, avtaler, husleie og det
kriteriene at du må ha bodd i oslo i
tekniske rundt leilighetene. De jobber
2 år. I tillegg er det en rekke andre
for å skape gode og trygge bomiljø, og
kriterier som må oppfylles.
har blant annet vaktmester som er på anlegget daglig.
Tilvisningsboliger er en helt ny måte å fremskaffe flere utleieboliger til de
TILVISNINGSAVTALE
som har behov og trenger det. Det er
På bjørnåsen Syd er de et samarbeid
viktig oppgave for bydelen å fremskaffe
med Oslo kommune / Bydel Søndre
tilstrekkelig med boliger til de som har
Nordstrand om tilvisningsavtaler.
behov for bistand til dette.
Oslo kommune har førsterett på 38 av leilighetene på Bjørnåsen Syd, og stiller
Det er viktig med tilbud om
garanti for leieboerne i disse.
tilvisningsboliger fordi bydelen ikke har tilstrekkelig med kommunale boliger til
Oslo kommune har sagt litt om hva en
de som har behov for det og kvalifiserer.
tilvisningsavtale er i et intervju publisert
Det er spesielt små boliger bydelen har
10.10.2014 på WWN sine nettsider.*
behov for. Det er dessuten behov for flere utleieboliger generelt.
Vi kaller det tilvisningsboliger de
-8-
boligene som kan tilbys de som står
RÅDGIVER
og venter på kommunal bolig (de
Under planlegging og gjennomføring
som vurderes), eller de som direkte
av innsiktsfasen, og i evaluering av
henvender seg til sosialtjenesten som
resultatene som kom ut av dette har
trenger bistand til å skaffe seg bolig.
WWN brukt Mette Mossige som
For å søke kommunal bolig er et av
rådgiver. Mette Mossige driver firmaet
* http://worldwidenarrative.com/boligbloggen-hvilke-rolle-spiller-bydelen/
Prologue som bistår med brukerinnsikt og strategisk rådgivning i designprosesser. Prologue tilbyr brukerstudier basert på etnografisk og samfunnsvitenskaplig metode. Her plasseres brukeren i sentrum og metodikken hjelper til å se hvordan man skaper vellykkede resultater. Det dreier seg om å definere hva som bør være premissgivende for utformingen sett ut fra brukerens kontekst.*
* http://prologue.no/om
-9-
Hensikt Det er stadig et økende behov for flere boliger i Oslo. Det er stadig et økende behov for flere leieboliger i Oslo. Hvordan kan dete behovet møtes, samtidig som beboernes behov blir tatt vare på. Kan vi se på boligutvikling med nye øyne? Hvem er det som vet best hvordan beboere trives?
-10-
HVORFOR PROSJEKTET
kan ligge. Kan vi skape gode bomiljø ved
Over 30% av Oslos befolkning bor i
hjelp av flere profesjonelle utleieaktører
leiebolig. Det er mange grunner til at
og bedre organiserte leieboere. Kan vi
så mange velger å leie, det kan være alt
skape et «møteplass» mellom beboere og
fra manglende egenkapital til å kjøpe
eiere/forvaltere og offentlige myndigheter.
egen leilighet til et ønske om en fleksibel
Dialog, samhandling, gjensidig respekt og
bosituasjon grunnet frihet til å flytte
konfliktløsning er viktig temaer i den
på seg akkurat når lysten byr seg. Til
sammenheng.
tross for at det er en så stor andel av befolkningen som leier, er det ikke særlig
det er trolig at dette vil vi gi økt
utbredt med profesjonelle aktører i
botrygget, gode trygge leiligheter og
markedet.
et godt bomiljø for leieboere, stabile leieforhold og gode bomiljø for utleiere,
PROSJEKTETS PROBLEMSTILLINGER
trygge og gode leiligheter til klienter for
- Kan en modell eller en verktøykasse for
boligmarked for samfunnet.
kommunen, og et mer velfungerende
beboerorganisering finnes? - Ønsker leieboere å engasjere eller
MÅLGRUPPE
organisere seg?
Målgruppen er først og fremst leieboerne
- Er det ønske fra leieboerne om
i utleieleilighetene på Børnåsen Syd.
profesjonelle utleiere?
HENSIKT Hensikten er å se på hvor mulighetene for å få en mer velfungerende leiesektor
-11-
Metode Utgangspunktet for prosjektet har vært å få så mye innsikt som mulig i et område og livet til de som bor der. Vi har intervjuet, observert og snakket med folk. Men har vi fått det innblikket vi tenkte at vi skulle få? Kunne noe vært gjort annerledes?
-12-
SNEGLEN
innovasjonsprosessen. Det er gjerne
Innenfor feltet sosial innovasjon brukes
problemer/utfordringer som er
ofte modellen vi kaller sneglen*, se
utgangspunktet for prosessen.
modellen på side 14. Sneglen viser frem de seks identifiserte stadiene som tar
Her kan man ta tak i eksisterende
en idé fra oppfinnelse til innvirkning.
problemer, eller prøve å identifisere
Stadiene er ikke nødvendigvis alltid i
kommende utfordringer. Det krever at
samme rekkefølge, da noen ideer kan
vi har identifisert problematikken til å
komme rett inn i praksis eller skaleres
begynne med, eller at vi går proaktivt inn
med en gang. I mellom stadiene er det
for å lære om den.
også gjerne tilbakemeldingssløyfer/ iterasjoner som har innvirkning på selve
Under den andre fasen kommer det fram
prosessen. Stadiene kan også bli sett på
ideer som er dannet på bakgrunn av
som overlappende rom med distinkte
innsikten vi har fått i den første fasen.
kulturer og egenskaper. Under faser tre gjennomføres piloter og Disse stadiene gir et rammeverk og sier
prototyper. Her tester vi ideene for å se
noe om ulike typer støtte innovatører og
om antakelsene vi har om ideen er riktige.
innovasjon trenger for å vokse.
Om de er riktige eller ikke så brukes kunnskapen til å teste videre.
STADIENE Den første fasen har vi oversatt til
I fase fire så har vi funnet ideen(e) som
problem/utfordring, mens det på
tar tak i utfordringene våre, og her
engelsk har vært prompts/inspirations.
skal ideen bli bærekraftig. Det betyr
Det betyr at det er noe som igangsetter
at den skal kunne gjøres flere ganger
* http://www.socialinnovator.info/process-social-innovation
-13-
2 Ideer 3 Piloter og prototyper
6 Systemendring
1 Problem/ utfordring
4 Bærekraftighet
5 Skalering
på en bærekraftig måte. Det være seg
ETNOGRAFISK METODE
økonomisk og/eller samfunnsmessig.
I dette prosjektet har vi beveget oss
På det femte stadiet skal ideen skaleres
mellom stadiene en til tre. Vi har brukt
slik at flere kan nyttiggjøre seg av den.
entografisk metode hvor vi har gjort brukerstudier, og designtankegang.
På det sjette og siste stadiet har
-14-
vi kommet til det vi kaller en
Brukerstudier og forståelse har stått
systemendring. Kommer vi hit, har
sentralt i vårt arbeid. Vi har tatt
løsningen skapt en varig endring.
utgangspunkt i leieboerne i de tre
blokkene og etterhvert også de som bor i
METODEKRITIKK
nærmiljøet.
Å være tilstede på et område og å gjøre brukerstudier er i seg selv en intervensjon.
Brukerstudiene våre har innebært
Å stille noen spørsmål kan i seg selv
observasjon av bruken av området rundt
intervenere. Under dette prosjektet
byggningene og intervjuer av beboere.
har vi latt de som er interesserte i å
Dette har gitt brukerinnsikt sett ut fra
gi tilbakemeldinger komme til oss,
brukerens ståsted.
ved å legge lapper i postkassenen med invitasjon til intervju. Vi har ikke banket
På bakgrunn av brukerinnsikten har vi
på dører eller stoppet beboere i gaten
skissert noen løsninger som vi tror kan
eller f eks når de har hentet posten. Dette
imøtekomme noen av av utfordringene
har gjort at vi har fått et mindre antall
som kan oppstå i fremtiden. Et utvalg
besvarelser fra beboere enn vi ønsket.
av disse har vi gjennomført innenfor
Samtidig mener vi det har vært riktig
prosjektets tidsrom, mens de fleste er
beslutning å gjøre det på denne måten
med i videre anbefalinger og fokus for
nettopp fordi at det å være mer direkte
videre arbeid med trivsel for leieboerne
og oppsøkende kunne føre til ubehag i
på Bjørnåsen og i nye boligprosjekter som
bomiljøet. Det var det siste vi ønsket.
ligner på dette. Underveis har vi også gjort nettsøk på ulike beboerforeninger andre steder og hvorfor de oppstår, og kartlagt hva slags aktiviteter og tilbud som allerede fins i nærmiljøet på Bjørndal.
-15-
Tidslinje Planlagt tidslinje for prosjektet. Prosjektet hadde kick off 19. august og skulle vare fram til jul 2014.
-16-
FASENE
Vi ville gjennomføre en workshop hvor
Prosjektet var delt opp i fasene
leieboerne var deltakere. Her ville vi
planlegging, innsikt, idegenerering,
kartlegge utfordringer og muligheter, og
testing av ideer og rapporering.
komme opp med ideer som kunne testes ut i liten skala.
På kick off-møtet 19. august stilte vi spørsmål til deltakerne, hvor svarene
Derretter teste et par av ideene som
var med på å legge grunnlaget for
kom fram, for å teste engasjement og
planleggingen av resten av prosjektet.
nyttighet.
I løpet av innsiktsfasen skulle vi intervjue
Tilslutt i prosjektperioden skulle funnene
et antall leieboere i de aktuelle blokkene,
og resultatene analyseres og rapport med
og observere hvordan de og andre
anbefalinger om videre arbeid skrives.
Tidslinje for prosjekt Bjørnåsen høsten 2014
benytter seg av ute- og nærområdet. 2. sep - 26. sep
INNSIKT
6. okt - 31. okt
-intervjuer -observasjoner 19. aug
TESTE IDEER
29. sep
KICK OFF
19. des
WORKSHOP
20. aug - 1. sep
PLANLEGGING
september
30. sep - 3. okt
ANALYSE
oktober
RAPPORT 3. nov - 18. des
ANALYSE
november
desember
Fakta og statistikk Det er ca. 94 000 boliger til utleie i Oslo. Dette tilsvarer ca. 31% av alle boliger i byen.
-18-
INFORMASJON OM LEIEBOERNE PÅ BJØRNÅSEN SYD Informasjonen er gitt av eiendomssjef i Reviva ved oppstart av prosjektet. Leieboerne er mennesker i alle aldersgrupper, men antagelig overvekt av personer i alderen 30-40 år. Ca. 1/3 har barn under 12 år. Ikke mange eldre, men noen. Ca 3/4 av alle leieboerne har minoritetsbakgrunn. 32 stykker (per 29.08.2014) har leilighet på tilvisning fra kommunen. De fleste av disse har minoritetsbakgrunn. De fleste har ulike problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det er også noen flyktninger som kommer fra mottak.*
DISSE INTERVJUET VI 7 beboerne. Alder fra 25-65 år. Fire damer og tre menn. En bor med samboer og barn. Seks enslige. To er helgeforeldre. Tre har fått leilighet gjennom tilvisning.
*Informasjon om beboere på mail 01.09.2014 fra Reviva ved eiendomssjef Jan Berg
-19-
Gjennomføring Hvordan ble prosjektet gjennomført? Den planlagte tidslinjen ble noe forskjøvet med tanke på at vi ville fokusere så stor del av prosjektet på innsikt. Basert på tilbakemeldinger fra de vi snakket med bestemte vi oss også for å droppe den planlagte workshopen, og heller fokusere på et mer sosialt arrangement.
-20-
1.0 INNSIKT
Av beboerorganisasjoner fant vi mange,
Vi startet med å få innsikt på tre
hovedsaklig i andre land. Det disse
forskjellige måter; researche beboer-
organisasjonene hadde felles, var at de
organisasjoner, observere området rundt
hadde oppstått fordi det var et felles
bygningene og bruken av disse, og til
problem i deres leieforhold som samlet
slutt intervjue beboere.
leieboerne. De måtte stå sammen for å få bedre bygninger eller bedre behandling
Hensikten med innsiktsfasen er å forstå
av utleier.
hvem som bor der og hva som har gjort at de har flyttet dit og hvorfor de ønsker
1.2 OBSERVASJONER
eller ikke ønsker å bo der. Hva har de
Observasjonene ble gjort på flere
behov for som leieboere og hva ønsker
tidspunkt i løpet av perioden. Vi var
de seg.
der ved flere anledninger både på formiddagen og ettermiddagen, for
Samtidig ønsket vi å finne ut av hva som
å finne ut om det var ulik bruk av
kan ha skjedd andre steder med lignende
områdene på ulike tidspunkt. Vi gjorde
boforhold for å lære noe om hva som gjør
også observasjoner av generell bruk av
at beboere velger å organisere seg.
nærmiljøet.
1.1 RESEARCH
Noe av det vi så etter var bevegelses-
Vi gjorde research på naboskap og
mønster, interaksjon mellom
beboerorganisasjoner, hva som er blitt
mennesker, fellesområder, skilting,
gjort andre steder for å skape godt
bruk av avfallsystemet, lekeplasser og
bomiljø og gode organisasjonsformer og
sosiale møteplasser, kollektivtranspor,
hvordan dette har gått.
idrettsplasser, servicetilbud, skoler og
-21-
barnehager i nærheten og hvordan
forklaring av hvorfor vi ville intervjue,
gangveier, stier og bilveier blir brukt til å
aktuelle tidspunkter for intervju (både
forflytte seg.
dag og kveld), samt telefonnummer og epostadresse vi kunne kontaktes på.
1.3 INTERVJUER
Vi oppfordret de som ønsket og bli
Dybdeintervjuene varte i 45-60 minutter
intervjuet til å ta kontakt med oss. Det
og spørsmålene var laget for å få mest
ble også opplyst om at de ville motta et
mulig åpne og ærlige svar.
unsiversalgavekort på kr. 500 som takk for intervjuet.
Vi ønsket å snakke med et representativt utvalg av leieboerne på Bjørnåsen Syd.
Det var syv stykker som kontaktet oss.
Med representativt mener vi noen som
Blant disse var det god alderspredning og
hører til alle de forskjelige ”gruppene” av
kjønnsfordeling. Det var ingen som var
mennesker som bor der. Blant annet både
en del av en stor familie sm kontaktet oss.
enslige og familier, unge og eldre, noen
Heller ingen fra de minoritetsgruppene
som har fått tilvisningsleilighet og noen
som er høyest representert i blokkene.
som har funnet leiligheten på egen hånd,
Det hadde vært ønskelig med flere
og mennesker med ulik etnisk bakgrunn.
intervjuobjekter. Spesielt flere som representerer ulike minoritetsgrupper.
Metoden vi rekruterte intervjuobjekter
-22-
på var ved å legge invitasjonslapper i alle
Noen hypoteser på hvorfor vi ikke
postkassene til de aktuelle leilighetene,
nådde fram til flere, kan være at de enten
og henge opp på inngansdøren til
ikke hadde tid til å sette av en time til
heisen. Invitasjonen var både på
intervju i en travel hverdag, at de ikke så
norsk og engelsk. Den hadde en kort
for seg hva de kunne bidra med, at det
var vanskelig å forstå hva som stod på
hvor det var foredrag om erfaringer
invitasjonen (kanskje den skulle vært på
fra Groruddalssatsingen og mye fokus
flere språk), eller at de rett og slett ikke så
på hva som skal til for å skape gode
poenget med å delta på et intervju.
lokalsamfunn.
1.4 KONFERANSER
Mye av det vi lærte her, har vi tatt med
Gjennom prosjektiden har det dukket
oss i arbeidet med å utforme ideer, og
opp en rekke konferanser som vi så som
inspirasjon med tanke på videre arbeid.
relevant research for dette prosjektet.
2.0 IDEER OG KONSEPTER Folkehelsekonferansen, som i 2014 hadde
Basert på insikten kom vi opp med en
helsefremmende lokalsamfunn som tema.
rekke ideer til små og store ting som kan testes ut i området. Det var en del
NIBR holdt et seminar 13. November
konkrete ideer som leieboerne selv hadde.
2014 om Etnisk boligsegregering på norsk, med foredrag som ”Opplevde
Noen ideer hadde vi sett for oss at kunne
muligheter i boligmarkedet – Somalieres
komme, men det var også en god del
erfaringer i de nordiske hovedstedene”,
som skjedde underveis som gjorde at
”Majoritetens syn på minoriteter i
det kom en rekke med andre type ideer.
nabolaget: ønsket mangfold eller flukt og
Blant annet det at vi ikke fikk så mange
unnvikelse?” og ”Innvandreres nabolags-
intervjuobjekter som vi skulle ønsket oss,
preferanser – bidrag til segregering?”
hadde mye å si for at vi valgte å arrangere en aktivitetsdag. Her håpet vi å få snakke
Husbankens frokostseminar
med flere av leieboerne, og særlig de som
Oslofrokost: Bomiljø og folkehelse,
har barn.
-23-
3.0 TESTE IDEER
til å holde kurs. Derfor inviterte vi
Målet i denne fasen var å teste ut 1-3 av
Renovasjonsetaten til aktivitetsdagen og
ideene som kom opp under idefasen.
de hadde et opplegg som var i stor grad
Her måtte vi tenke på hva som var mulig
rettet mot å lære opp barn på en morsom
innenfor de økonomiske og tidsmessige
måte. Vi mener at barn ofte har en større
rammene vi hadde.
påvirkningskraft på sine foreldre enn for eksempel forbud, eller informasjonslapper
3.1 BJØRNÅSENDAGEN
om hva som er rett og galt.
Det var en del faktorer som gjorde at vi valgte å satse sterkt på å arrangere en
Andre aktiviteter som foregikk denne
aktivitetsdag. Flere hadde uttrykt ønske
dagen var workshop i å dyrke sine egne
om å få vite om aktivitetstilbud som
grønnsaker og urter med Hagecrew*, og
finnes i nærheten. Flere ønsket å bli kjent
Smaksverksted** med Folkelig. Begge
med naboene uten å måtte gå og banke
aktivitetene rettet mot barn. Både for å
på døren eller invitere noen hjem til seg.
tilby morsomme aktiviteter, men også for
De som hadde barn fortalte også at de
å lære bort noe nyttig.
gjerne ville delta på arrangementer som var spesielt rettet mot barn.
Av aktiviterer for de voksne var det å snakke med og høre om aktivitetstilbud
-24-
Ved å arrangere denne dagen, slo vi
som finnes i nærområdet (se liste over
sammen noen av ideene som kom
aktivitetstilbydere) eller være med på tur i
opp. Det ble for eksempel uttrykt
området med turgruppen. Vi hadde også
at avfallshåndtering kunne bli et
med oss Kaffebilen***, en rullende café,
irritasjonsmoment, og en ide som kom
som serverte gratis kaffe til alle som kom
fra det var å invitere Renovasjonsetaten
innom hele dagen.
* http://hagecrew.no/ - ** http://folkelig.no/prosjekter/smaksverksted/ - ***http://kaffebilen.no/
Denne aktivitetsdagen valgte vi å kalle
Det kom en god del besøkende i løpet av
Bjørnåsendagen, for at leieboerne som
dagen. De aller fleste var mennesker som
bor i blokkene på Bjørnåsen Syd skulle
bodde i området rundt, og kun et fåtall
føle sterk tilknytning. Andre som
var fra de tre blokkene på Bjørnåsen Syd.
bor i nærområdet var også hjertelig
Det er vanskelig å si noe om hvorfor det
velkommen. Håpet var at det kunne bli
skjedde. Men det var en god mulighet for
en møteplass for de som har bodd der
oss å få snakket med mange av de som
lenge og de som akkurat har flyttet inn.
bor i nærmiljøet og få innsikt i hva de tenker om de nye blokkene.
Invitasjon til aktivitetsdagen, med informasjon og program ble lagt i alle postkassene til leilighetene på Bjørnåsen Syd, og hengt opp på alle oppslagstavler i nærheten. Vi besøkte arrangementer som ble holdt av andre organisasjoner og grupper i nærmiljøet for å fortelle om arrangementet til potensielle deltakere og invitere organisasjonene til å snakke om tilbudende de har. Vi fant også fram til en rekke personer som er ansvarlige for ulike fritidsaktiviteter og hobbygrupper både for å invitere de til å komme og fortelle om hva de tilbyr, og for å høre om de ville spre informasjon om arrangementet i sine kanaler.
-25-
Velkommen til en skikkelig morsom dag
Bjornasendagen / Søndag 30. november kl. 1100-1500 på Bjørndal IF Klubbhus a bergen ke l i g k o m m e r h e l t f r fol olde s m aksv erksted o g s k al h
Hagecrew sk a l h o l d e Workshop i av urter og g r o/ n n s d y rk i ng a ker
D u k a n b l i m e d t u r g r u p p a o g u t f o r s k e n ae romra
på tur Ut ndre i Sø
No r d st rand
det
Ka f f e b i l e n k o m m e r m e d e n t r ill e n d e kafe, d r n a i k k ke sa mye il sa du god k a f fe du v
Renovasj o n s e t a t e n s k a l l ae r e o s s o m k ildesortering
/ / I tillegg kommer Bjorndal frivilligsentral, Bjorndal Idrettsforening,
seop singers og Husflidslaget for a fortelle om aktivitetene de tilbyr. Kanskje du far teste ut noen av de ogsa?
Og alt er gratis a vaere med pa :) T u s e n t a kk t i l
-26-
Program for dagen kl.1100-1200 Hagecrew workshop nr 1
Program for the day 11am-12am
Her kan du sette ditt eget preg på nabolaget ditt ved å bruke planter og grønnsaker til å gjøre det smakfullt og fargerikt. Passer best for ungdommer i alderen 12-18 år. (Påmelding)
kl.1100-1300 Ut på tur i Søndre Nordstrand
11am-1pm
Turgruppen arrangerer gåtur i nærmiljøet. Det blir en tur på ca 10km og de tilpasser turen til de som er med. Passer for alle. Turen starter kl 1100. (Ingen påmelding)
kl.1100-1500 Renovasjonsetaten
Kaffebilen er der hele dagen og serverer cappuccino, kaffe latte og helt vanlige kaffe til alle som vil ha. (Ingen påmelding)
kl.1220-1320 Hagecrew workshop nr 2 Her kan du sette ditt eget preg på nabolaget ditt ved å bruke planter og grønnsaker til å gjøre det smakfullt og fargerikt. Passer best for ungdommer i alderen 12-18 år. (Påmelding)
kl.1230-1330 Aktivitetstilbydere i nærmiljøet Her kommer det ulike organisasjoner og foreninger fra nærområdet, som vil fortelle om alle de aktivitetene de tilbyr både for barn og voksne. (Ingen påmelding)
kl.1330-1500 Smaksverksted Her får du lære og lage enkle matretter fra bunnen av med morsomme ingredienser. Vi skal smake på masse rare ting! Passer best for ungdommer fra 10-15 år. (Påmelding)
For påmelding til Hagecrew eller Smaksverkstedet, sender du en mail eller sms til Therese hvor du skriver navn, alder og hva du vil være med på. therese@worldwidenarrative.com eller 97703822.
PS. Er du flink til å lage mat, og har lyst til å lage noe godt til denne dagen? Si ifra til Therese hva du vil lage, så skal du få tilbake pengene for det du har brukt til å lage maten. Mer informasjon på: bjornasen.wordpress.com
Ut på tur i Søndre Nordstrand An organized walk in the neighborhood. The walk is about 10km and they adapt the trip to the attending. Suitable for all. The walk starts at 11am. (No signup)
11am-3pm
Renovasjonsetaten er der hele dagen. De vil lære bort alt de kan om kildesortering til både barn og voksne. Også deler de ut kildesorteringsett. (Ingen påmelding)
kl.1100-1300 Kaffebilen
Hagecrew workshop nr 1 Here you can put your own mark on the neighborhood by using plants and vegetables to make it tasteful and colorful. Best suitet if you’re between 12 and 18 years. (Signup)
Renovasjonsetaten The Waste Management Agency’s there all day. they will teach us everything they know about recycling to children and adults. They will also hand out sorting sets . (No signup)
11am-1pm
Kaffebilen The Coffee Car will be there all day and serve cappuccino, latte and ordinary coffee to anyone who wants one. (No signup)
1220am-1.20pm Hagecrew workshop nr 2 Here you can put your own mark on the neighborhood by using plants and vegetables to make it tasteful and colorful. Best suitet if you’re between 12 and 18 years. (Signup)
1230am-1.30pm Lokal activity providers Various organizations and associations based in the local area will tell you about all the activities they offer for both kids and adults. (No signup)
1.30pm-3pm Smaksverksted Here you will learn to make simple dishes from scratch with fun ingredients. we will taste lots of weird stuff! Suits young people between 10-15 years. (Signup)
To sign up for Hagecrew or Smaksverksted, send a email or text to Therese. Write your name, age and what you want tosing up for. therese@worldwidenarrative.com eller 97703822.
PS. Do you like to cook, and want to make something nice on this day? Tell Therese what you want to make, and you will get the money back for everything you have made. More information at: bjornasen.wordpress.com
-28-
-29-
Funn Hvor godt du trives der du bor og hvor stor tilhørighet du føler til stedet, kan ha en stor innvirkning på hvor lenge du ser for deg at du har lyst til å bo akkurat der. Hvem har ansvaret for trivselen, og hva er det som gjør at beboerne føler tilhørighet?
-30-
1.0 OMRÅDET OG BLOKKENE
savnet for eksempel tbane lengre opp en
Hva finnes av tilbud og fasiliteter? Hva
til Mortensrud, ettersom det flyttet flere
savner de som bor der? Hvilke
og flere mennesker til området.
ting setter leieboerne pris på, og hva er ikke så viktig for den.
1.2 UTEOMRÅDER Det er store uteområder rundt blokkene.
1.1 TRANSPORT
Områdene er lagt opp til sport og ulike
Det er ulike måter å komme seg til
aktiviteter. Blant annet fotballbaner,
Bjørnåsen på. Du kommer deg dit
tennisbaner, basketballbaner, cricket.
enkelt med bil. Fra Oslo sentrum kan du
Marka er lett tilgjengelig med tur-
enten ta tog til hauketo og buss videre
muligheter om sommeren og skiløyper
(eventuelt gå ca 20 min), eller t-bane til
om vinteren.
mortensrud og buss til Bjørnåsen. Det tar mellom 30 og 40 minutter og komme seg
Alle vi snakket med nevnte at de satte
fra Oslo sentrum. Bussholdeplassen ligger
pris på marka og uteområdende. Noen
i umiddelbar nærhet til boområdet. Det
mente dette var en avgjørende faktor
går en god del busser i rushtiden, ellers
for at de ville bo akkurat her. De satte
et par-tre ganger i timen begge veier.
også pris på at det er så godt lagt opp for
Bussene korresponderer greit med både
aktivitetsmuligheter for barn spesielt.
tog og tbane. På oversiden og i mellom blokkene ligger Leieboerne vi snakket med var generelt
et par lekeplasser med husker, sklier og
fornøyd med kollektivtransporten. De
lignende. De gangene vi har vært der, har
færreste brukte bil. Noen av de vi snakket
de ikke vært noe særlig i bruk, men en
med som har bodd i området lengre
forelder fortalte oss at de ble brukt av litt
-31-
større barn. Hun skulle ønske at det var
Dette er en typisk ting som ikke virker
litt større lekeplasser for yngre barn.
så viktig, men for enkelte blir dette et irritasjonsmoment hver eneste dag. Når
Det er store, fine gangveier i mellom
beboerne tråkker opp sine egne stier der
blokkene og på oversiden, hvor en del
hvor de mener det er enklest å gå, kan
barn leker. Det er ikke lov å kjøre bil her,
dette bli bratte eller dårlige veier som
men allikevel blir disse veiene brukt av
skaper mye gjørme når det regner, og kan
flere type tjenestebiler, som vaktmester,
bidra til at uteområdet ikke lenger ser så
taxi og postbil. Dette kan komme av at
fint ut som det gjør nå.
skiltingen ikke synes godt nok. Eventuelt mener de som kjører tjenestebilene at de
1.3 FASILITETER
har lov, og at det letter arbeidet deres.
- Parkering
Uansett er dette noe som bør sees på.
Det er parkeringshus under hver blokk
Uteområdet helt i nærheten av blokkene
med en parkeringsplass tilknyttet hver
virket ikke helt ferdig når vi var der.
leilighet. Dette er i utgangspunktet et
Noen gjerder stengte av bakken i mellom
godt tilbud, men med tanke på at de
blokkene, og det var satt opp noen
fleste vi snakket med ikke hadde bil, er
trappetrinn som ikke ledet noe sted.
dette noe de ikke nødvendigvis ser på som et pluss for leiligheten. De hadde
Under intervjuene kom det opp at det
verken likt stedet noe mindre (eller mer)
er ønskelig med flere mindre gangstier
om det ikke var parkeringsplass der.
eller trapper i mellom blokkene, så det
-32-
blir enklere å gå eller sykle opp og ned
Dette er såklart helt individuelt, og kan
uten å gå rundt via fortauet og ned forbi
være viktig for andre, som kanskje har
klubbhuset.
større familie eller jobber lengre unna.
Men de gangene vi var på området var
- Avfallshåndtering
det ikke mange biler i parkeringshuset.
Det er store søppelkasser rett utenfor hver
Ifølge Jan Berg, eiendomssjefen fra
blokk til husholdningsavfall og et par
Reviva, er det ca. halvparten av leieboerne
små søppelkasser langs gangveien. Det
som har bil.
har generelt vært yddig og rent i gatene og uteområdet rundt blokkene når vi har
På den annen side, var det flere som
vært der, men det har kommet opp under
kunne tenke seg bedre parkerings-
intervjuene av det er en del irritasjon
muligheter for gjester, med unntak av
rundt avfallshåndteringen. Dette går mest
et par, som helst så at gjestene brukte
på hvordan noen oppbevarer avfallet sitt
kollektivtransport av miljøhensyn.
før de kaster det i søppelkassene, eller at
Noen beboere visste ikke at det fantes
noen bare setter poser eller papp fra seg
gjesteparkering. Vi fant heller ikke noe
ved siden av søppelkassene. Dette gikk
gjesteparkering, før vi ble fortalt at det
igjen hos flere av intervjuobjektene. Det
var og hvor den lå. Ifølge noen av de vi
kan være mange grunner til at noen er
snakket med, stod det ofte parkert en bil,
dårlig på søppelhåndtering. Det er lite
som tilhører noen som bor der, på en av
sannsynlig at søppelkassene blir fulle, da
de tre gjesteparkeringsplassene. Dette kan
de rommer mye under bakken. Men det
potensielt bli et irritasjonsmoment.
kan være at noen rett og slett ikke vet hva som skal hvor.
Det kan være nyttig å omstrukturere litt. Det bør være flere gjesteparkeringsplasser,
- Sykkelstativ
og det bør i hvert fall skiltes bedre,
Det virker som en god del av beboerne
eller gis bedre informasjon om de
bruker sykkel som fremkonstmiddel,
gjesteparkeringsplassene som er der.
særlig barn og unge voksne. Det er
-33-
sykkelstativer ved hver blokk og det var
aktivitet å gjøre, for å komme i kontakt
alltid mange sykler i disse når vi var der.
med naboene over en felles interesse og
Det er bra at beboerne vil la syklene sine
fordi det kunne gjøre uteområdet enda
stå ute uten at de er redd for at de skal bli
hyggeligere.
stjålet eller ødelagt.
1.4 TILBUD I NÆROMRÅDET - Inngangsparti
Rett over veien, ca. 5 minutter gange
Heisen setter beboerne vi har snakket
fra Bjørnåsen vie gangbro, finnes det
med stor pris på. Den er viktig for de
et lite sentrum med matbutikk, Rimi,
som er litt eldre og syns det er slitsomt
grønnsaksbutikk, gatekjøkken, frisør og
å gå i trapper, og for de med barn og
legekontor. En stor barneskole ligger rett
barnevogn. Den gjør det også enklere å
ved siden av. Det ligger også flere skoler
flytte ting inn og ut. Beboerne er fornøyd
og barnehager i nærheten.
med at ikke hvem som helst kan gå inn i trappeoppgangen og heisen.
Det er et klubbhus i umiddelbar nærhet som disponeres av Bjørndal
Ellers var det noe savn av fellesrom, til
Idrettsforening. Idrettsforeningen har en
møter og arrangementer. Og det ble også
rekke tilbud til barn og unge. Du kan
nevnt at fellesområder ute til grilling, og
så og si drive med de aller fleste sporter
bord og benker til å spise på ute hadde
i denne foreningen. Huset blir brukt til
vært en god ting.
idrettsarrangementer, men kan også leies til andre type arangementer. Det jobber
-34-
Et området hvor det kunne dyrkes egne
en fulltidsannsatt på huset på hverdager.
grønnsaker og urter var det også noen
Ellers holdes det åpent av frivillige i
som kunne tenke seg. Både for å ha en
Bjørndal IF ved behov helger og kveld,
med kioskvirksomhet og gratis utlån av
Ut i fra vår research på nærmiljøet, er
sportsutstyr. Flere frivillige organisasjoner
det godt tilrettelagt for aktiviteter av de
benytter huset som kontorlokaler.
fleste slag. Det er mange ulikt organiserte fritidstilbud fra blant annet frivillige
I tillegg ligger Bjørndal frivilligsentral
ogranisasjoner, lag og idrettsforeningen,
rett oppe i gata. Her er det en god del
så vel som private initiativ som for
fritidstilbud rettet mer mot voksne.
eksempel turgruppe på Facebook. Det
De samarbeider med en rekke lag og
er derfor ikke helt samsvar mellom savn
organisasjoner i området. Så her er det
etter tilbud og hvordan det faktiske
treningstilbud hver dag, i tillegg til
tilbudet er.
håndarbeidsklubber, kor, og ulike kurs i alt fra språkopplæring til matlaging.
Her ligger nok mye av utfordringen i at leieboerne vi snakket med er nyinflyttet,
De fleste mente de hadde det de trengte i
og ikke har hatt noe tilknytning til
nærheten av dagligdagse ting som butikk
stedet fra før av. De har ikke nettverket,
og post (i butikk). Noe savn etter apotek
og det er nok også derfor de ønsker å
og butikker hvor du kan kjøpe nyttige
finne steder de kan treffe noen som er
ting som lyspærer og skjøteledninger.
interessert i det samme som de selv. Der er ikke gitt at det er naboen din.
Eller så fortalte flere at de lette etter fritidstilbud hvor de kan bli kjent med
Vi har funnet fram til mange tilbud i
mennesker som har samme interesser.
nærområdet, men det skal sies, at det
Det var også noe vanskeligheter med å
har tatt en god del arbeid og finne
finne fram til helsestasjon og informasjon
fram til disse. Her kan det hjelpe med
om for eksempel barselgruppe.
informasjon til leieboerne.
-35-
2.0 TRIVSEL OG TILHØRIGHET
med på å forsterke følelsen av eierskap,
Hvor godt du trives der du bor og hvor
forteller de vi har snakke med. Alt foregår
stor tilhørighet du føler til stedet, kan ha
i ryddige former. Hvis du lurer på noe,
en stor innvirkning på hvor lenge du ser
sender du en sms eller mail, hvis noe er
for deg at du har lyst til å bo der. Hvis
ødelagt blir det fikset eller byttet ut. Det
langtidsleie er målet, er dette viktige
er ingen som kommer å banker på døren
faktorer å tenke på. Hvem har ansvaret
din i tide og utide, for å passe på at alt er
for trivselen, og hva er det som gjør at
i orden.
beboerne føler tilhørighet? Et sitat fra selvaagbolig.no:
2.1 INDIVID
«Husker du følelsen av å være den
Det virker som beboerne generelt er
første til å sette spor i ny urørt snø?
veldig fornøyde med å bo på Bjørnåsen
Eller gleden ved å rive av den tynne
Syd. De setter stor pris på at leilighetene
plastfolien på displayet på en ny
er helt nye. Dette kommer såklart til å
mobiltelefon? Det samme, bare mye
avta ettersom noen flytter ut og andre
sterkere, skjer når du overtar en splitter
flytter inn. Da er det viktig å klare å
ny bolig! Det har med forventninger å
holde standarden på leilighetene og
gjøre.”*
bygningene oppe så denne følelsen av
-36-
noe nytt ikke forsvinner. Flere fortalte
Dette er sagt om å flytte inn i en ny bolig
at de følte mer på at det var deres egen
du har kjøpt, men følelsen er den samme
leilighet fordi ingen andre har bodd der.
for leieleiligheter også.
Det å forholde seg til en proffesjonell
Ut ifra intervjuene vi har gjennomført
aktør istedenfor en privatperson, er
kan vi trekke konklusjonen om at det å
*http://www.selvaagbolig.no/
flytte inn i en ny leilighet, som det ikke
ikke er et synlig skille mellom eie- og
er en annen person som eier, forsterker
leieleilighetene. Det kan være med på
eierskapsfølelsen den eksisterende leieboer
å unngå stigmatisering. Og det samme
har til leiligheten. Dette er igjen med
gjelder for det at tilvisningsleilighetene er
på å skape et ønske om å ta godt vare
spredt jevnt fordelt over blokkene.
på leiligheten og en forventning om å ta ansvar for sitt eget bomiljø og nærmiljø.
2.2 BOMILJØ Det er bygget fem blokker ved siden av hverandre som er helt like. I tillegg til de tre blokkene som dette prosjektet omhandler, er det to blokker hvor leilighetene er solgt som selveierleiligheter i Selvaags boligprosjekt Start bolig.
Dette skillet mellom leie og eie har mye å si for utbygger, men de fleste beboerne er ikke klar over dette, og tenker følgelig nok ikke på det heller. Det er i utgangspunktet positivt av det
Utfordringen med dette ligger i det at fordi alt ser likt ut for de som bor der, og de som bor i nærheten, vet de heller ikke at det blir forvaltet på ulike måter. Hvis det skjer noe bråk eller uroligheter i blokkene med selveierleilighetene, er det ingen som tar seg av dette på samme måte som det ville blitt gjort i leilighetene som Reviva forvalter. Fra utsiden ser ikke folk forskjell, og det er lett å skjære alle over en kam. Til og med nye blokker i nærområdet som ikke er bygget av Selvaag, men en annen utbygger, blir tatt med i beregningen når folk snakker om ”de nye blokkene”. Dette er ting som
-37-
kan føre til fordommer og i verste fall mistrivsel for leieboerne. Les mer om dette under 2.3 Nærmiljø. På spørsmål om hva som skal til for at du
Det er viktig å tenke på at det å bygge for utleie gir et permanent forhold til nærmiljøet.
vil engasjere deg i bomiljøet ditt, svarte de fleste at de er interessert i å delta på
Å bygge noe nytt og annerledes i et
dugnader eller andre arrangementer. Men
område hvor mange mennesker har bodd
de færreste ønsker å ta initiativet selv.
over lang tid, vil uansett skape en følelse av endring for de som bor der fra før
Beboerne er svært fornøyd med
av. Utbygger og utleier har ansvaret for
vaktmestertilbudet, og at området
at det nye integreres i det eksisterende
rundt blokkene blir godt vedlikeholdt.
på en så god måte som mulig. Dette
De fortalte også om god kontakt med
betyr at nærmiljøet bør inkluderes
eiendomssjef.
helt fra starten. For eksempel inviteres inn i planleggingsfasen ved å holde et
2.3 NÆRMILJØ
type informasjonsmøte eller i hvert fall
Det å trives i nærmiljøet er essensielt
sende un informasjon på forhånd om
for å ønske å bo et sted over lengre tid.
hva som kommer til å skje i nabolaget.
Innbyggerne som har bodd i området
Dette gjelder både til privatpersoner
lenge, og hva de mener og tenker om at
og oganisasjoner, som klubber lag og
det blir bygget nytt, og at nye mennesker
foreninger, som holder til i nærheten.
flytter inn, har også en effekt på om
-38-
nyinnflyttere ønsker å bo der og hvor
Noen av de vi snakket med som bor
lenge de vil bli boende.
i nabolaget var skeptiske til at det ble
bygget mye nytt. Det var ulike grunner
bor i nabolaget, eller andre aktører som
til skepsisen, blant annet støy og rot i
frivillige organisasjoner og næringsliv som
bygningsperioden og at de trodde det
holder til i nærområdet som har referert
kom til å bli dårligere miljø fordi det var
til området som Bjørnåsen.
utleieleiligheter, at det kom til å bli mye utskiftninger av mennesker.
Alle vi har snakket med har snakket om at de bor på Bjørndal, eller at de hører
2.4 IDENTITET OG TILHØRIGHET
til Søndre Nordstrand. Det kan ha
Det er mange måter å definere et
der lenge har en utrolig sterk tilknytning
boområde på. Men det som betyr noe
til stedet. At de er stolte av å bo der og
i sammenhengen å trives der du bor,
at bydelen og området betyr mye for
handler om hvor du føler tilhørighet til.
identiteten deres. Det er mulig at å gi et
Har du tilhørighet til kommunen du bor
nytt navn til en del av et sted hvor det er
i, bydelen, skolekretsen, nabolaget eller
stor tilknytning til et annet navn, heller
gaten du har adresse i?
kan skape større avstand mellom de som
sammenheng med at de som har bodd
har bodd der lenge og de nyinnflyttede. Dette prosjektet og deltakerne i prosjektet, refererer til området som
Det er mange, både beboerne på
Bjørnåsen, Bjørnåsen Syd eller Z- og
Bjørnåsen Syd og menneskene i nabolage
X-blokkene. Dette er for å lett forstå hva
som er stolt av Bjørndal og bydel
slags område vi snakker om. Men det
Søndre Nordstrand. Det er utrolig mye
er ingen av menneskene vi har snakket
engasjement blant de som bor i området.
med, enten de har vært beboere i de
De støtter hverandre, hjelper hverandre
tre aktuelle blokkene, mennesker som
og viser fram alle de gode sidene ved
-39-
nærområdet. Hvis beboerne på Bjørnåsen
hverandre. At disse menneskene bør
kommer litt mer inn i dette miljøet, vil
interessere seg for dette nærmiljøet sitt,
dette engasjementet og tilknytningen helt
og engasjere seg i at det skal være bra og
sikkert smitte.
bo der og organisere seg for at det gode bomiljøet skal opprettholdes.
På Folkehelsekonferansen var nærmiljø årets tema, her holdt blant annet Nils
Men det er ikke nødvendigvis alltid sånn
Aarsæther et foredrag kalt «Kvalitetar i
det henger sammen. De fleste vil være
eit helsefremmet
interessert i at stedet der de bor skal være
lokalsamfunn» - forsøk på å
et godt sted å bo, men det betyr ikke at
formulere ein jordnær visjon.*
de anser det som sin oppgave å passe på
På slide fire i hans foredrag står det:
at det er det. Med mindre det er et tydelig
Kort innføring i moderne
problem, eller en oppgave å løse, så ser de
lokalsamfunnstenking:
fleste ikke poenget i å organisere seg.
(1) Geografisk avgrensa bosettingsområde -(eks. bydel,
Dette er helt i tråd med det vi kan lese
småby, industristad, spreiddbygd
ut fra intervjuene av beboerne. Beboerne
utkant, tettbygd fiskever)
på Bjørnåsen er fornøyd med de nye fine
(2) Fysisk nærheit gir samhandling
leilighetene de har flyttet inn i. Det aller
(3) Felles opplevde oppgåver/problem
meste er som det skal være, takket være
bidrar til å skape lokale institusjonar
god drift og vedlikehold.
Han snakket om at vi kan definere et
Og det at det ikke er noe problem kan
lokalsamfunn som et avgrenset område
være det som er problemet.
hvor mennesker bor relativt nære
-40-
* http://folkehelsekonferansen.no/pdf/P1.2.NilsAarsaether.pdf
Hvorfor skal noen ville bruke tid pü ü organisere seg for et bedre bomiljø, hvis de har det helt fint? Med mindre de har et prosjekt. -41-
Ideer Her kommer en liste med ideer og forslag til ting som kan gjøres på Bjørnåsen basert på innsikten. Ideene er delt inn i kategorier
-42-
INFORMASJON / KOMMUNIKASJON
Beboerbok/årbok En oversikt over hvem som bor på Bjørnåsen. De fleste kunne tenke seg å vite noe om hvem som er naboene sine. Dette kan også være nyttig for nye som flytter inn, for å finne ut av om det er noen som har felles interesser feks.
Facebookgruppe En gruppe hvor beboerne kan dele informasjon om aktiviteter som skjer i nærmiljøet.
Nyhetsbrev De vi intervjuet, syns det var greit å få lapp i posten. Det er en rekke tilbud og ting de kunne ønsket informasjon om. Og dette kunne vært et format å bruke. En liten avis/brev i måneden f.eks. Noen vi snakket med, brukte ikke internett. Ting som ble etterspurt informasjon om var aktivitetstilbud, barselgrupper og lignende.
Oppslagstavle En tavle som henger et synlig sted på hver blokk, hvor forvalter kan henge opp beskjeder som angår alle. Kan også benyttes til å informere om ting som skjer i nærmiljøet, nye fritidsaktiviteter og andre tilbud.
-43-
AKTIVITETER FOR Å ØKE SAMHOLD/LOKAL TILHØRIGHET
En type aktivitetsdag Mange nevnte at søppelhåndtering kunne være et problem. Kunne vi hatt med renovasjonsetaten, og gjort noe lærerikt og gøy ut av dette, kanskje noe for barn. Noen vi har snakket med er helgeforeldre, de forteller at de liker å være ute og gjøre ting med barna sine når de er der.
Bjørnåsendagene En type “festival”. Kanskje noe musikk eller filmvisning. Hvor de ulike aktivitetene tilknyttet idrettshuset kunne arrangert noe. Mat og drikke. Måtte også vært tilgjengelig for andre beboere i nærheten
Matdag Å lage mat er viktig for mange med invandrerbakgrunn. Kunne vært en ide å videreføre tea time konseptet til antirasistisk senter. Oppfordre til å invitere naboene på te eller mat en spesiell dag for eksempel. Eventuelt sette istand et arrangement hvor noen fikk lære andre å lage forskjellig type mat.
Nabotreff / Neighbour Day Neighbourday er et etablert konsept i for eksempel England og Australia. engasjere deg i naboskapet.
-44-
AKTIVITETER FOR Å ØKE TRIVSEL
Gategym og Turgrupper Flere fortalte at de var interessert i å bruke uteområdene mer. De kunne tenke seg å delta på ting som ble arrangert, men som ikke de i første omgang måtte arrangere selv.
Fotokurs/fotosafari En fortalte at han kunne tenke seg å bidra med kunnskapen han hadde om foto. Lære det bort til andre. Dra på fotosafari f.eks.
Kaffebilen en kafé på hjul. Sette opp en type pop up kafe. eventuelt i samkjøring med aktivitetsdag/bjørnåsendagene.
Hundetreff dette går på det samme om at, hvis du har noe felles interesserefelt med naboene dine, er det lettere å engasjere deg i naboskapet.
Smaksverksted med Folkelig Workshoper for barn og ungdom hvor de lærer om mat og smaker. Øke kunnskap, lage alternative fritidstilbud
-45-
ENDRINGER/FORBEDRINGER AV BOOMRÅDET
Et grillområde Noen ønsket seg fellesområder med grill ute. Dette kan være noe som er med på å øke nabolagsfølelsen. I tillegg er det en god del som bor i relativt små leiligheter. Muligheten til å lage mat ute kan gjøre at du får anledning til å invitere familie eller venner på middag.
Gangvei/sti imellom bygningene. Det var noen som utrykte frustrasjon over at de måtte gå rundt hele bygningen, eller rundt to bygninger for å komme seg ned på gangveien. Er spesielt vanskelig hvis du har med deg for eksempel sykkel (eller barnevorgn).
Grønnsakshage Noen fortalte om andre steder de hadde bodd eller hørt om hvor de hadde en liten del av en grønnsakshage, hvor de dyrket grønnsaker. Dette kan være et prosjekt som skaper samhold blant beboerne. - Denne ideen kom fra å snakke med en beboer og ble videreforedlet på workshop med Hagecrew under Bjørnåsendagen. Se plantegning på neste side for Selvaags forslag til hvor en eventuell grønnsakshage kunne fått plass.
-46-
-47-
Veien videre Anbefalinger om hva som kan vÌre veien videre. Noen anbefalinger for de ulike aktørene i prosjektet, og noen for samarbeid pü tvers og videreføring av kunnskap som er kommet ut av dette prosjektet.
-48-
Det aller viktigste å tenke på for veien videre, både med jobbing i dette området, Bjørnåsen/Bjørndal, men også med tanke på de nye lignende prosjektene som skal bygges fremover, så er det dette som gjelder: Det å bygge for utleie gir et permanent forhold til stedet og nærmiljøet du bygger i. Det er utbygger som har ansvaret for å informere de som bor i området tilstrekkelig om hva som skal skje. Vi mener at det eksisterer en god mulighet for utleier i å «introdusere» nye leieboere til nærmijøet, slik at de kan velge å integreres i miljøene der. Dette gjelder informasjon og opplæring. Trolig vil også nærmiljøet ta bedre i mot de nye beboerne fordi de har vært delaktige i utbyggingen fra starten.. Det er utbygger som eier leilighetene og dermed de som sitter med hovedansvaret for at det skal fungere godt. Vi har delt opp tips i tre kategorier: tilknytning til boligen og nærområdet, det eksisterende nærmiljøets oppfatninger og fremtidige prosjekter.
TILKNYTNING TIL BOLIG OG NÆROMRÅDET
er ikke en privatperson som eier den.
Når det gjelder leieboernes tilknytning til
leilighetene sine og ønsket å bli boende
boligen sin og området de bor i, er er det
over lengre tid.
De vi snakket med følte stort eierskap til
tre viktige ting som står ut. Tipset her er, ikke glem å tilrettelegge 1. Eierskap til leiligheten sin
for at dette også skal gjelde de neste
Det er et godt utgangspunk for at
som flytter inn. Følelsen av å flytte inn
leieboerne på Bjørnåsen Syd føler
i noe nytt og eget er viktig. Så å holde
eierskap til leiligheten de bor i. Den er
standarden på leilighetene høy når noen
ny og fin, ingen har bodd i den før, det
flytter ut og nye flytter inn er avgjørende.
-49-
2. Eierskap til bomiljøet
barn og ungdommer, hvor de lærte bort
De aller fleste ønsker å bo i et godt
å dyrke egne grønsaker, urter og bær. De
bomiljø, men det er ikke nødvendigvis
ønsker å ta dette et skritt videre og nå
sånn at det ønsker eller tenker så mye
til våren sette opp små grønnsakshager
over å bidra til at det skal skje selv.
i tilknytning til blokkene på Bjørnåsen Syd. Dialogen rundt dette er startet og
Bomiljø betydde for de vi har snakket
Selvaag har kommet med forslag på hvor
med, forholdet til naboene, hva aslags
dette kan gjennomføres. Se illustrasjon
naboer som bodde der, og hvordan
på side 50-51. Vi anbefaler å ta denne
bygningene de bodde i og området rundt
dialogen videre. Det å ha et felles
ble tatt vare på.
prosjekt å jobbe med, kan øke trivsel i og eierskapsfølelse for bomiljøet. Dette kan
For at noen skal føle eierskap til
også bidra til å øke kommunikasjon og
bomiljøet utover leiligheten sin, må
samhold mellom de som bor der.
de ha noe der som de føler er sitt. Har du bil i garasjen, er du interessert i at
3. Engasjement i nærmiljøet
garasjen skal se ordentlig ut og at det er
Flere av de vi snakket med ønsket å bli
trygt. Hvis noen av naboene dine har
bedre kjent med tilbudene som fantes
barn i samme alder som dine barn, er
i nærmiljøet. De fleste hadde flyttet til
det kanskje mer sannsynlig at du vil bli
dette område for første gang, og hadde
venner med akkurat de naboene, og vil
ikke så stort nettverk. Nå kan ingen
passe på at deres barn også har det bra.
tvinge noen til å oppsøke foreninger eller lag i området, men det kan legges så
-50-
På bjørnåsendagen holdt Hagecrew en
godt til rette for dette som mulig. Måter
workshop, først og fremst rettet mot
å gjøre dette på kan være å ha en god
dialog med disse organisasjonene helt
og hva som er eie, de skiller ikke mellom
fra starten av utbyggingen. De fleste er
ulike utbyggere sine. For de så er alt det
alltid interessert i å få nye medlemmer.
nye det samme, og hvordan det påvirker
Informer de nyinnflyttede godt om hva
deres nabolag er det de er opptatt av.
som finnes av tilbud i nærmiljøet, kanskje
Mange missoppfatninger kan unngås ved
allerede når de er på visning. Hold flere
å informere om hva som skal skje.
nabodager, lignende Bjørnåsendagen, hvor de som akkurat har flyttet inn får
Å støtte oppom nærmiljøet som er
en sjanse til å bli kjent med nabolaget og
der allerede kan være en god ting.
naboene sine på en ufarlig måte. Kanskje
Finn arrangementer og lignende som
til og med det skal oppfordres til å være
allerede skjer, og finn ut hva som kan
med å arrangere. Ofte så er det sånn at jo
gjøres for å hjelpe disse. Det er utrolig
mer ansvar du får, jo mer ansvar har du
mange engasjerte mennesker som bor på
lyst til å ta på deg også.
Bjørndal. Det finnes en hel haug med ulike idrettslag, aktiviteter, foreninger,
NÆRMILJØETS OPPFATNINGER
hobbygrupper, facebookgrupper og
En god ting som kom ut av
skal være et bra område å bo i. Bruk disse
Bjørnåsendagen var at vi fikk god
for alt det er verdt.
mulighet til å snakke med mange av de som bor i nærområdet og som har bodd der lenge. Det var en del av de som hadde noen negative følelser om at det ble bygget mye nytt i området ”deres”. De skiller ikke mellom hva som er leie
ildsjeler, som jobber hver dag for at dette
Vær med på å skape møteplasser og arenaer hvor det nye kan bli kjent med det eksisterende. -51-
-52-
-53-
FREMTIDIGE PROSJEKTER
- Skap et godt uteområde, som gir mange
Her kommer noen tips til fremtidige
muligheter for ulike aktiviteter. Tenk
prosjekter, basert på hva vi har sett har
på hvordan menneskene som vil bo der
vært utfordringene på Bjørnåsen Syd.
ønsker å bevege seg. - Skap arenaer hvor det er naturlig for
- Gå inn med tiltak tidligere
mennesker å møtes.
- Involverer beboerne som allerede bor i området tidlig i planlegging eller utbyggingsfasen.
VI LØFTER BLIKKET
- Spør innbyggerne som allerede bor der
Bjørnåsen Syd er et innovativt tiltak
om råd og inspill
i Norge, som lykkes med mye av det
- Finn kanalene de som bor i nærområdet
hensikten er. Som denne rapporten har
allerede bruker for å kommunisere, og
forsøkt å vise, er det samtidig mange ting
ta i bruk disse i informasjonsarbeidet.
som kan gjøres enda bedre. Her kan det
- Informer godt om hva som er planlagt
være nyttig å se utover Norges grenser og
og hvorfor. Slik kan missopfatninger og
våre boligprosjekter, og hente inspirasjon
rykter unngås.
og lærdom fra andre som har gjort
- Fortsett den gode jobben med
lignende tiltak.
profesjonell forvaltning.
-54-
- Fortsett med å være tilstede for de som
Et eksempel er Ijburg i Amsterdam.*
trenger det og hjelp til med det som det
Her finner vi utleieboliger, sosialboliger
trengs hjelp til.
og eieleiligheter på samme sted og i
- Bygg gode leiligheter, som er fine og
samme bygg for å unngå stigmatisering
funksjonelle hvor mennesker har lyst til
og øke samhold på tvers av klasse
å bo over lengre tid.
og samfunnslag. Mye av de samme
* http://sustainablecitiescollective.com/global-site-plans-grid/202861/challenges-dutch-inclusive-neighborhood
utfordringene som vi har sett i vårt prosjekt, finner vi igjen i Ijburg. Der planene og designet på forhånd la opp til sømløs integrering og menneskelig samhandling, viste realitetene likevel en rekke utfordringer i det ferdige resultatet. En ting vi kan trekke en direkte parallell til, var at mange av beboerne følte de ikke fikk god nok informasjon om hvem som skulle bo der og hva hensikten med området var. Vi inkluderer dette eksempelet for å vise at det er mange gode tips å hente fra andre steder. Slik kan vi lære av andre, og unngå å gå i de samme fellene som er gått i før. Innovasjonsarbeid som dette er aldri enkelt, men tar vi med den kunnskapen som er tilgjengelig, kan vi fortsette det gode arbeidet som Bjørnåsen Syd er starten på. Da kan vi gjøre en enda bedre jobb med å profesjonalisere leiemarkedet i Norge i framtiden.
-55-
-56-