virke. en tilstandsrappor t fra Statskog
Brevene på de to foregående sidene er fra 1976. Elleve år gamle Mari-Anne Myrberget skrev til Staten fordi hun lurte på om hun kunne få yndlingsstedet sitt, Klokkarholmen, til odel og eie. Angel Angeloff, skogforvalter i Troms, tok henvendelsen på alvor og skrev tilbake.
Foto: Bent Svinnung
Papiret som Angeloff skrev på er gulnet for lenge siden, men innholdet i svaret hans er like sant den dag i dag. Det sier mye om hva vårt oppdrag handler om. På de neste sidene kan du bli bedre kjent med dagens Statskog. Vi ønsker å vise deg litt av det vi holder på med, og si noe om hvorfor vi gjør det vi gjør.
Foto: GV Press
Utenfor allfarvei og tilgjengelig for alle Jakt, fiske og friluftsliv for den som har lyst. Informasjon, tjenester og produkter like under fingertuppene. Og sikker tilgang pü naturressurser som gjør det mulig ü drive verdiskaping pü vegne av fellesskapet.
Hvem eier skogen? Statskog eier én femtedel av Norge. Kun 20 prosent av denne grunnen er dekket av skog. Statens andel av produktiv skog i landet er på 6,4 prosent. Den produktive skogen i Norge er med andre ord i all hovedsak i privat eie.
Statlig skogeierskap i utvalgte europeiske land, målt i prosent av landets totale produktive skogareal*: 6,4 % 12 % 14 % 20 % 21 % 26 % 28 % 29 % 36 % 94 %
Foto: Foto: GVNordicphotos.no Press
Norge: Belgia: Frankrike: Sverige: Nederland: USA: Finland: Danmark: Storbritannia: Canada:
* Tall for Norge er justert i forhold til at Finnmarks-eiendommen ble skilt ut i 2006, og i forhold til oppkjøp av store skogeiendommer på Østlandet i 2010. Kilde: FAO (Food and Agriculture Organization)
Kom deg ut! Tilrettelegging for friluftsliv er en av Statskogs viktigste oppgaver. Vi skal gjøre jakt- og fiskeressurser tilgjengelig for så mange som mulig og sørge for rimelig hytteutleie, gode kart og informasjon om anbefalte turer. Vår filosofi er at det skal være lett for alle å komme seg ut på tur. Foto: Nordicphotos.no
Annen innlandsfiske på statens grunn (utenom statsallmenningene i Sør-Norge) er samlet på ett fiskekort, Statskogs Norgeskort. Dette kortet gir rett til å fiske med stang og håndsnøre i tusenvis av vann og vassdrag over store deler av landet. Kortet finnes som dagskort, ukeskort eller årskort, og kan gjelde for enkeltpersoner eller familier. Enkelt hytteliv Statskog har 88 hytter til leie rundt om i hele landet. Hyttene er i all hovedsak gamle skogshusvær for skogsarbeidere i statens skoger. De koster fra 400 kroner per natt å leie. Statskogs hytter har for det meste en enkel standard. De fleste har vedovn og propanapparat, noen har solstrømanlegg, mens et fåtall har 220V strøm og innlagt vann. Ikke alle har vinterbrøytet vei helt fram, men alle ligger i flott turterreng. Foto: Scanpix
God planlegging De beste turene starter alltid med god planlegging. Derfor har Statskog opprettet GodTur.no. Her ligger det gode turkart over hele Norge klare til utskrift, og ruter og destinasjoner kan i tillegg lastes ned på GPS.
Nettbutikk for friluftsliv Statskogs salg av jakt- og fiskekort samt hytteutleie er samlet på inatur.no. Denne nettsiden er et samarbeid mellom Statskog, Norges Fjellstyresamband, Norges Jegerog Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund og Norske Lakseelver. Her finnes et bredt tilbud innenfor jakt, fiske og overnatting fra både offentlig og private aktører. Tilbudene dekker 60 prosent av Norges areal på jakt og fiske.
Tanken er at det skal være enkelt å finne fram til interessante turer, uansett hva man er ute etter og hvilket nivå man er på. Man kan søke opp turartikler med utgangspunkt i geografi og type tur. Det er også mulig å hente ut informasjon om for eksempel skiforhold, fiskearter, bademuligheter eller rasteplasser.
På denne nettsiden kan man for eksempel søke på type jakt eller fiske, tidspunkt og geografisk område, få opp alternativer som passer til de valgte kriteriene, og kjøpe det jakt- eller fiskekortet som passer best. På samme måte kan man søke på overnatting, bestille og betale via nettsiden.
Jakt og fiske Statskog tilbyr de fleste typer jakt på sine eiendommer: elg, hjort, villrein, rådyr, rype, skogsfugl, hare, bever og smårovvilt. Alle som kvalifiserer til å drive jakt kan kjøpe jaktkort, og i tilfeller hvor det er stor etterspørsel fordeles jaktrettigheter ved loddtrekning. Statskog har også tilbud om opplæringsjakt for nye og uerfarne jegere. Statskog har forvaltningsansvar for en rekke vassdrag med fiskerettigheter for laks, sjøørret og sjørøye. Her gjelder myndighetenes generelle begrensninger i forhold til redskap og fiskeperioder. For øvrig kan hvem som helst kjøpe fiskekort for en overkommelig pris.
GodTur.no, inatur.no og statskog.no.
Statskog på nett
Foto: Nordicphotos.no
• Statskog tilbyr de fleste typer typer jakt og innlandsfiske • Statskog har 88 utleiehytter • Salg av jakt- og fiskekort samt hytteutleie foregår på inatur.no • inatur.no har en egen tjeneste for kjøp av fiskekort med mobiletelfon • Alle under 20 år fisker gratis etter innlandsfisk på statens grunn med stang og håndsnøre ( for statsallmenning varierer den aldersgrensen fra 16 til 20 år) • Alle over 67 år fisker gratis etter innlandsfisk på statens grunn med stang og håndsnøre (unntatt på statsallmenning) • GodTur.no er Statskog sin egen turportal • Inatur Norge AS omsatte for 48 millioner kroner i 2010
Statskog har k største skogeien I desember 2010 ble det klart at Statskog vant største skogsalget pü norsk jord i nyere tid.
Foto: Getty images
kjøpt landets ndom budrunden om Borregaard Skoger. Dette er det
Foto: Getty Images
Foto: Torkel Skoglund
Flott friluftsliv I tillegg vil oppkjøpet gi allmennheten tilgang til svært gode jakt-, fiskeog friluftsområder. Her kan man for eksempel gå på beverjakt. Elg, rein, rådyr, småvilt og skogsfugl er andre jaktformer som foregår på eiendommen. Det ligger også en rekke utleiehytter i Borregaard-skogene, som nå er blitt en del av Statskogs hytteportefølje.
Selgeren Orkla ga Statskog tilslaget på 1,725 milliarder kroner – etter noen nervepirrende døgn i desember. Administrerende direktør i Statskog, Øistein Aagesen, vurderer summen til å være en forretningsmessig basert pris som både er industrielt, bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk fornuftig. Borregaard Skoger ble etablert i 1902 av britiske Kellner-Partington Pulper Company Limited, for å sikre råstofftilgangen til Borregaards fabrikk i Sarpsborg. Eiendommene som Statskog nå har kjøpt består av tre heleide skogselskap: Borregaard Skoger AS, AS Børresen og Borregaard Vafos AS. Det er landets største privateide skogeiendom som nå har havnet på offentlige hender. Til sammen dreier det seg om 1,1 millioner dekar, hvorav produktiv skog utgjør 756 000 dekar. Mesteparten av eiendommene ligger i Hedmark fylke, men hele eiendommen er fordelt på fire fylker og 19 kommuner.
Mer effektiv avvirkning Med de nye skogeiendommene vil Statskog få et mye bedre grunnlag for effektiv avvirkning av skog. Statskog skal også selge ut spredte skogteiger andre steder for å oppnå en bedre effektivitet på Statskogs skogarealer. Oppkjøpet vil dermed bidra til en mer rasjonell eiendoms- og driftsstruktur. De nye eiendommene vil medføre mer enn en fordobling av Statskogs nåværende årlige avvirkning på ca 150 000 m3.
Statskogs nye skogeiendommer • • • • • • • •
Samlet ca 1,1 mill dekar Borregaard Skoger AS – 650 000 daa produktiv skog AS Børresen – 88 000 daa produktiv skog Borregaard Vafos AS – 18.000 daa produktiv skog Stående volum i underkant av 6 mill m3 Meget velskjøttede skogressurser Meget godt veinett av god standard Gode jakt- og fiskeressurser og et stort antall utleiehytter
Foto: Torkel Skoglund
Foto: Nordicphotos.no
Foto: Scanpix
En fugl i hånden Med forvaltningsansvar for én femtedel av fastlands-Norge er Statskog landets største grunneier. Vi har ansvar for at fellesskapets verdier kommer alle til gode, og skal sørge for at de ressursene som finnes blir ivaretatt også for kommende generasjoner. Dette innebærer drift, utvikling og tilrettelegging.
Foto: iStockphoto.com
Foto: Torkel Skoglund
Statskogs viltforvaltning Statskogs viltforvaltning sikrer
Smårovviltjakt appellerer gjerne
allmennheten tilgang til jakt. I tillegg
til jegerens konkurranseinstinkt.
skal den sørge for en bærekraftig
Rovvilt er høyere oppe i næringskjeden
ressursutnytting som bevarer det
og har derfor skarpere sanser enn
biologiske mangfoldet . Det er mulig å
mer matnyttig vilt. Både rev, mår og
jakte på det meste av småvilt og storvilt
grevling har i tillegg skinn som gjør
på statens grunn.
jakten attraktiv.
I 2010 kom det et eget jaktkort for
For den mer eksperimentelle kan
smårovvilt. Denne jaktformen handler
smårovviltjakt også handle om matauk.
først og fremst om regulering av fugle-
Mår og rødrev er uspiselig, men
og dyrebestander for å bedre vilkårene
grevling regnes som en delikatesse
for andre ville bestander, for eksempel
mange steder, og både ungkråke,
rype. Kråke, ravn, grevling og andre
nøtteskrike og måke har velsmakende
mindre rovdyr er alle egg- eller
kjøtt.
kyllingrøvere.
Jaktkort for smårovvilt Innført 1. desember 2010 Koster 100 kr / år Gir rett til å drive jakt på smårovvilt på alle Statskogs eiendommer (med visse unntak) Omfatter rødrev, grevling, røyskatt, mår, kråke, ravn, skjære, nøtteskrike, villmink og mårhund Ingen begrensning på antall felte vilt
Nøtteskrike med rosiner Til 4 pers.
12 nøtteskriker salt pepper 500 g rosiner 50-100 g smør 5 dl fløte 1 drammeglass konjakk maisenna
Flådde nøtteskriker gnis inn med salt og pepper, fylles med rosiner og brunes i smør i en gryte. Hell over fløten og la det småkoke i 20 minutter. Konjakken helles over til slutt. Jevn til riktig tykkelse med maisenna. Serveres med en deilig waldorfsalat med valnøtter.
Foto: Kjell S. Stenmarch
Gammel vandrer p책 nye veier
Det er langt fra den ensomme skogsarbeideren og hans hest til interaktiv turportal og fiskekort pĂĽ mobiltelefonen. Statens forvaltning av grunn er full av tradisjon og historie, men for ĂĽ vĂŚre aktuell mĂĽ Statskog finne sin plass i en ny virkelighet.
Foto: Nordicphotos.no
Statskog gir mer energi De siste tiårene har produksjon av fornybar energi fra vannkraft, vindkraft og bioenergi blitt en stadig viktigere del av Statskogs virksomhet.
På samme måte som Statskog tradisjonelt sett har nyttiggjort seg skogen som ressurs, er det et uttalt mål at også energiressurser på statens grunn skal utvikles. Inntekter fra energiutvinning er ventet å utgjøre en større del av omsetningen i årene som kommer, og Statskog er med på et stort antall konsesjonssøknader for nye prosjekter over hele landet. Energiutvinningen foregår hovedsakelig i samarbeid med grunneiere og ulike aktører i kraftbransjen.
Skog, vann og vind Som grunneier har Statskog god tilgang på råstoff, og vi er involvert i flere prosjekter. For eksempel er Statskog deleier i selskapet Bio Varme AS, som produserer og leverer fornybar varme flere steder i landet. Men det er særlig innenfor vannkraft vi har høy aktivitet. Vindkraft er et annet satsingsområde hvor vi ser spennende utviklingsmuligheter og er innvolvert i flere prosjekter.
Økt verdiskaping på eiendommene Det er flere årsaker til at Statskog har valgt å satse så sterkt på energiproduksjon. For det første gir det økt verdiskaping på de eiendommene vi er satt til å forvalte. For det andre bidrar det til økt produksjon av fornybar og CO2-nøytral energi. I tillegg er dette en form for næringsaktivitet som styrker utviklingen i mange områder. Statskog ønsker at utvikling av fornybare naturressurser bidrar til verdiskaping i områder der Statskog har eiendommer.
Lytter til lokaldemokratiet Som forvalter av statens eiendom har Statskog et særlig ansvar for å ivareta fellesskapets interesser, og det er et viktig prinsipp å ha god dialog med lokale myndigheter og rettighetshavere. Noen ganger kan utbyggingsplaner føre til interessemotsetninger, senest i forbindelse med planene om et vindkraftanlegg i Grønningfjella i Namdalen. Da alle de involverte kommunene gikk i mot å gjennomføre en konsekvensutredning, valgte Statskog i februar 2011 å skrinlegge planene for Grønningfjella.
Foto: Nordicphotos.no
Slutt p책 markedsregulering
Alle som fester tomt til fritidsbolig hos Statskog får i dag sine festeavtaler regulert etter konsumprisindeks. Høyesteretts ankeutvalg bestemte 12. januar at 63 kontrakter i Inn statsallmenning ikke kan markedsreguleres. Avgjørelsen utløste en grundig gjennomgang av alle kontraktstyper for fritidsbolig i Statskog. Etter en totalvurdering besluttet styret at alle som fester tomt til fritidsbolig skal få festeavgiften regulert ut fra konsumprisindeksen (KPI-indeksen). Dette for å sikre en mest mulig forutsigbar og enhetlig forvaltning av festeforholdene.
Styrets beslutning betyr også at de som hadde akseptert markedsregulering etter 1. januar 2002, da tomtefesteloven ble endret, fikk tilbakebetalt differansen mellom markedsregulering og KPI-regulering. Denne differansen utgjorde om lag 30 millioner kroner.
Foto: Nordicphotos.no
Det var i skogen det startet Da Statskog ble etablert som statlig foretak i 1993 var det rundt 290 skogsarbeidere i statens tjeneste. I dag er det 64 ürsverk tilknyttet skogsdriften pü statens grunn, de fleste av disse gjennom innleide entreprenører. Nedgangen i antall skogsarbeidere henger først og fremst sammen med mekanisering og rasjonalisering. For skogsdrift er fortsatt en viktig del av Statskogs identitet.
Historien om offentlig skogforvaltning i Norge går langt tilbake i tid. Allerede på 1700-tallet ble det gjort forsøk på offentlig administrasjon av skogen. Den gang ble det hentet inn faglig ekspertise fra Tyskland som skulle kartlegge skogen, føre tilsyn med hogst og drive opplæring i skogsdrift. Ordningen ble svært upopulær blant dem som var vant til å hugge mer eller mindre fritt i egen og offentlig skog, og ble avviklet etter få år.
I 1957 ble Direktoratet for statens skoger et frittstående direktorat under Landbruksdepartementet. Slik var det helt fram til opprettelsen av det statlige foretaket Statskog i 1993. Det var flere årsaker til at man ønsket å gå over til foretaksmodellen, blant annet direktoratmodellens begrensninger på kommersielt engasjement, og på statens ulike roller i spennet mellom å være næringsaktør og samfunnsaktør.
I 1860 ble Statens Skovvesen etablert. Dette var forløperen til dagens Statskog. Statens Skovvesen skulle føre tilsyn med statens eiendommer, og i tillegg fungere som veiledningsapparat for private skogeiere. I 1874 fikk landet i tillegg sin første skogdirektør med en liten stab i et nytt skogdirektorat i Indredepartementet. Dette direktoratet ble etter hvert flyttet til Landbruksdepartementet, da det ble opprettet i 1900.
I dag har Statskog SF ansvaret for både tilsyn og verdiskaping på statens utmarkseiendommer. Det innebærer økt satsing på for eksempel energiproduksjon og tilrettelegging for friluftsliv. Og ikke minst videreføring av en århundrelang tradisjon for skogsdrift på statens eiendommer.
Foto: Getty Images
Foto: Getty Images
Skogsdrift i statens skoger
Statskog er den største enkelteieren av produktiv skog i Norge, og industriell skogsdrift er en viktig del av vür virksomhet.
Foto: GV Press
Statskog driver avvirking med fokus på høye tømmerverdier, effektiv drift, bærekraftig forvaltning og strategisk planlegging. Tømmer og tømmerprodukter er ettertraktet handelsvare, og skogsdrift sørger vanligvis for rundt 20 prosent av Statskogs samlede omsetning. Skogsdrift er dermed en av foretakets viktigste inntektskilder. Etter kjøpet av Borregaard Skoger, vil Statskog til sammen avvirke i underkant av 400 000 m3 tømmer på statens eiendommer. Dette er ca. 5 prosent av avvirkingen i Norge. Statskog har en egen driftsorganisasjon for skog på Helgeland, men det meste av skogbruket foregår gjennom kjøp av tjenester fra andre aktører. Så godt som hele kvantumet avvirkes maskinelt. Planting av ny skog og skogpleie er en sentral del av skogsdriften.
Statskog driver skogbruk for å utnytte de økonomiske verdiene som finnes på statens grunn. Samtidig har vi et ansvar for å ivareta andre interesser, fra jakt, fiske og annet friluftsliv til bevaring og sikring av biologisk mangfold og kulturhistoriske verdier. Vi driver etter Levende Skogstandarden 2006 med senere presiseringer. Levende Skog som begrep ble etablert i 1998, da aktører innen skogbruk og skogindustri, miljø- og friluftslivsorganisasjoner, fagbevegelse og forbrukerinteresser ble enige om standarder for bærekraftig forvaltning av skog. Alle eksterne aktører som avvirker for Statskog er i tillegg sertifisert i henhold til ISO 14001. Det samme gjelder vår egen driftsavdeling på Helgeland.
Foto: NordicPhotos.no
TIBE T:RETOPP Coverfoto: GV Press | Foto s.2: Kim Ramberghaug | Foto s.3: TIBE T | Foto baks. Statskog | Utgitt av Statskog SF 2011