En ellevill en Bli med inn i Stig Otto Hansen engelske skogshave i Nevlunghavn.
Blomsterløk Alt du trenger ü vite om manges favoritt i hagen
BLOMSTERFORUM Tina.indd 1
15.06.2012 08:47:34
TEMA: EN ELLEVILL EN
2 BLOMSTERFORUM Tina.indd 2
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:34
TEMA: EN ELLEVILL EN
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 3
3 15.06.2012 08:47:34
TEMA: EN ELLEVILL EN
4 BLOMSTERFORUM Tina.indd 4
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:34
TEMA: EN ELLEVILL EN
En ellevill en Finansrådgiver Stig Otto Hansen ble magnoliafrelst i Edinburgh på 1900-tallet. Det ble starten på en engelsk skogshave i Nevlunghavn. TEKST FRODE BJERKESTRAND FOTO HÅVARD BJELLESTRAND
VED EN STIKKVEI
til Nevlunghavn står en kampestein. Den har ruget på raet i ti tusen år, men dette har den nok aldri sett før. I nabohagen flyr en kar sent og tidlig og lager jungel. Kan han ikke greie seg med roser og bøk som folk flest? Nei, han kan ikke det. Finansrådgiver og medeier i Formuesforvaltning, Stig Otto Hansen (52), har hatt dilla på «Woodland Garden» siden han ble magnoliafrelst i botanisk hage i Edinburgh en gang på nittitallet. Han er ellevill etter magnolia, ville orkideer, trepeoner og rododendron, og planter som ingen andre har. Og når han først har fåt dilla på noe – vel, da er det bånn gass og lidenskap til fingerspissene. At det egentlig er umulig å dyrke surjordsplanter på det kalkrike raet i Vestfold, gjør utfordringen enda morsommere. Har man trynet i Birkebeinerrittet og meldt seg på
igjen etter seks bekkenbrudd, er en surjordshage i Nevlunghavn for peanøtter å regne. – Den som gir seg, har tapt. Jeg liker utfordringer. Det er sånn jeg er, innrømmer hageeieren.
RUSK OG MØKK
Et raskt blikk på hagen avslører planter med minst like vitaminstruttende fysikk som hageeieren. Praktstorkenebben rekker meg til hoften. Det er ikke normalt. Et vell av stauder og busker står veltrente med spenntak i jorden som på en olympisk startstrek. Selv den skjøre junimagnoliaen ser ut til å være rustet for triatlon. – Er plantene dine genmanipulerte? – Nei, men de får god mat. Planter har sine særegne vekstvilkår, de må du tilfredsstille. Det er som med damene, vet du, du må stelle pent med dem, så blomstrer de!
Hansen flyttet med familien til skipperhuset i Nevlunghavn og anla hagen for ti år siden. For å kunne lage en engelsk skogshage på toppen av en kalkrik morene, kjørte han inn lassevis med skogsjord og hestemøkk for han begynte å plante. Blomsterdamene til Hansen er ikke kravstore, men vet hva de vil ha. De sarte røttene til magnolia, rododendron og trepeoner skal ha sur, porøs jord som holder på fuktigheten, men som samtidig er godt drenert. Trumfkortet er det som engelskmennene kaller mulching.
AVFALLET BESKYTTER RØTTENE
– Dette er planter som har krav på å få humus, nedbrutt organisk materiale. Jeg kjører aldri bort høstløv eller barnåler, men kaster det under buskene. Avfallet beskytter røttene, hindrer ugress å komme opp og gir god jord. Rosene skal ikke ha
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 5
5 15.06.2012 08:47:36
Kra
HELT VILL: En lilla villart av rododendron. I bakgrunen en blågrønn tårefuru.
BLOMSTERFORUM Tina.indd 6
15.06.2012 08:47:38
Tønsberg
TEMA: EN ELLEVILL EN Skien
Porsgrunn
Sandefjord
Larvik
Nevlunghavn Kragerø
Den som gir seg har tapt. Jeg liker utfordringer. sur jord, så de får vanlig god jord, gjødslet med kugjødsel og benmel og kakaoflis som toppdressing. Da slipper jeg å luke. I tillegg får blomstene altså mat. Mellom garasjen og huset ligger anretningen – tre sirlige betongbåser med gammel kumøkk og årgangskompost. Ved siden av står to tønner med kompostert husholdningsavfall. – Er kompost hemmeligheten? – Det kan du si. Jeg bruker aldri kunstgjødsel. Jeg strør gammelt hageavfall på plantene, og gjødsler med husdyrgjødsel. Etterlatenskapene fra Dagros henter han med tilhenger på en gård og dumper i båsen ved garasjen og lar den godgjøre seg i et par år. Hønsegjødsel brukes til nød på plenen. – Hønsegjødsel inneholder for mye nitrogen, det doper plantene og de vokser for fort. Særlig roser kan da bli utsatt for sykdommer.
NATURLIG BIOTOP
Frodigheten til tross. hagens linjer er naturlig og buktende. – Konseptet er det som engelskmennene kaller en woodland garden, uten stramme, formelle linjer, forteller Hansen. – Det handler om å gjenskape en naturlig biotop. Engelskmennene var først i Europa med dette å lage spesielle skogstypemiljøer for krevende spesialiserte planter. Engelske oppdagelsesreisende og planteforskere besøkte Kina, ikke minst mye på 1800-tallet, og tok med seg planter tilbake til
England. Mye av materialet som ble samlet inn av engelske forskere og entusiaster står fortsatt i Kew Garden i London i form av trær, busker, stauder og løkplanter fra alle verdenshjørner. Fire hagerom grenser med myke linjer mot plenen som er sentrum på den fire mål store tomten. Her er staudehage, surjordshage, roser og et lysthus med spiseplass. Overalt vokser planter jeg aldri har sett før, og enda mindre kan navnet på. Hansen guider på flytende norsk og latin, og skulle han ha glemt et navn, finnes det et skilt ved foten av hver plante – en fordel når samlingen nærmer seg 1500 sorter.
DE VILLE ARTENE
Gjennom skogshagen går små stier av naturstein og prydbark. – Ikke bare for romantikkens skyld, sier Hansen. – Røttene til magnolia, asalea og rododendron, tåler ikke tråkk. Den smale stien passerer planter fra fjerne strøk. Her skifter blomstringen sommeren igjennom, fra de første trepeonene kommer tidlig på våren, etterfulgt av ulike magnoliatrær, så asalea, rododendron, og orkideer. Vi snuser inn aromatisk gullasales, kjenner på ulne rododendronblader og finner blomstrende ville orkidder med hoder som små hvite tekanner. – Det er de ville artene som interesserer meg mest. Mellom de blomstrende buskene vokser fargerike stauder, mange historiske, og bartrær som
sørger for lav pH-verdi i jorden. Skogbunnen byr på overraskelser. – Det var da noen utrolige bregner? – Denne kalles venushår, den røstrøde er kanelbregne, og den stauden der . . .
DYBDE OG ROMFØLELSE
Innerst i mørket står et parasollblad. Bladene er store som tinntallerkener for å fange opp det sparsomme lyset. Stien ender tilbake på plenen som er okkupert av spredte eviggrønne trær med eksotisk utseende. – Hva er det? – En tårefuru. Den dus grønne, grasiøse furuen har myke nåler, lange som strikkepinner. Hansen forteller at de gråter når det regner. – Trær er fine når de står for seg selv i plenen, da kommer formen til sin rett. Du trenger planter som går i høyden, det kalles overstandere. Trær gir dybde og romfølelse. I ly av andre trær står en magnolia galaxy med blader som kaffeskåler. – Magnolia må ha det lunt. Magnoliablader har stort vindfang og trærne kan blåse overende. Ut mot veien vokser stikkroser og lavendel. – Hekk har du visst ikke rukket å få opp? – Hva skal jeg med hekk? Jeg er en sosial person. Det er hyggelig når folk stanser og slår av en prat og ser på hagen. Jeg har ikke noe behov for å stenge meg inne. Det er forståelig at folk stopper opp for å beundre prakthagen. En fuksiafarget rosekrage
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 7
7 15.06.2012 08:47:38
TEMA: EN ELLEVILL EN
WOODLAND: Naturpreget landskap med variasjon i former, farger og høyder på bladverket. Bartrær dyrket i skogsjord iblandet kumøkk og kompost gir et surt miljø der planter som magnolia, asalea og rododendron trives. Det gule bladverket bakerst er foredlet hyll. I bedet vokser villarter av rododendron og høye stauder. Lyst prydgress bryter det mørkegrønne. En nyplantet tulipanmagnolia bak prydgresset har gylne og rødbrune blader.
stikker hodet ut i veien og agerer stoppskilt. Ved siden av står en forvirret apeskrekk med armene i været og kann ikke svare på hva den gjør her. Apeskrekk kommer fra Andesfjellene og skal ikke tåle klimaet på Østlandet. – Noen planter må ha hjelp til å komme seg gjennom vinteren. Det beste er å legge glavamatter på røttene, det beskytter mot frost, sier Hansen.
KJØPER FRA UTLANDET
Hansen er sin egen hagedesigner. Han henter inspirasjon og kunnskap fra hagebøker og har besøkt botaniske hager i hele Nord-Europa. Han holder en knapp på hagene i København, Stockholm og Edinburgh. Vinteren går med til å planlegge neste inngrep i hagen og angrep på plenen. Som hos alle ivrige hageeiere krymper gressmatten for hvert år. Innimellom saumfarer han planteskoler i Sør-Sverige for å finne interessante vekster. – Er ikke norske planteskoler bra nok? – Utvalget er mye større i Sverige. De har lengre
8 BLOMSTERFORUM Tina.indd 8
hagetradisjoner enn oss, og prisene er lavere. – Er det lov å ta med planter over grensen? – Du kan importere planter. Profesjonelle hagesenter vet hva du trenger av dokumentasjon for å ta inn et tre eller en busk. Det er ofte billigere å få en rododendron sendt fra Edinburgh enn å kjøpe den på et norsk hagesenter. Og utvalget er uendelig mye større. Men det finnes selvsagt gode hagesentre i Norge også.
BIRKEN
Hansen har jobbet som finansrådgiver i over 20 år, og er rådgiver ved Formuesforvaltnings kontor i Tønsberg. Han var med å starte opp selskapet som i dag har 16 avdelingskontorer og forvalter 30 milliarder kroner. – Det har vært lange arbeidsdager i et hektisk miljø. Hagearbeid var først og fremst rekreasjon, så har det tatt litt av etter hvert, kan du si. – Hvem hjelper deg med hagearbeidet? – He he, jeg liker å stå tidlig opp. – Du mener å si at du ikke har gartner?
– Jeg er gartnerern, ler Hansen. – Har du flere hobbyer? – Ved siden av hage og trening? Tja, krim, kunst, god mat og ikke minst vin. Jeg elsker Italia. – Du har en fortid som artikkelforfatter i bladet Innsekt-Nytt. Kunne det vært noe å ta opp igjen? – Åssen visste du det? Ja, jeg hadde en av landets største insektsamlinger. Entomologi var noe jeg drev med på hobbybasis, men det ble for tidkrevende, egentlig en veldig egosentrisk hobby. Men en fin hobby, du kommer veldig nær naturen. Hansen håper å holde naturen på passe avstand i neste Birkebeinerritt. Han ser ikke bort fra at hagearbeidet kan bidra til merket. – Hagearbeid er masse fysisk aktivitet, og gir ikke minst mental balanse. I oppkjøringsfasen til Birken er det fem treningsøkter i uken. Det er bra for kropp og sjel, sier han. – og så må du ha disiplin. Å trene mye er jævlig vondt.
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:40
TEMA: EN ELLEVILL EN
BLÅ VALMUESØSTER: fornemme og krevende planter fra Tibet.
SKIPPERHUSET: i Nevlunghavn ble kjøpt og hagen begynt og anlagt for ti år siden.
Jeg hadde en av landets største insektsamlinger.
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 9
9 15.06.2012 08:47:41
TEMA: EN ELLEVILL EN
STIG OTTO HANSENS
HAGERÅD 1. TENK på hagen som en del av boligen med rom som har ulike funksjoner. Vær din egen arkitekt og lag gode uteplasser. 2. VÆR nøye med jorden. Tilsett kompost og husdyrgjødsel før planting av stauder og roser. Surjordsplanter må ha humusrik jord med lav pH og nedbrutt organisk avfall. 3. VÆR svært forsiktig med hønsegjødsel. Plantene blir dopet, de vokser for fort og kan bli utsatt for sykdom. 4. BRUK tid på grunnarbeidet. 5. BLI inspirert. Besøk botaniske hager i Edinburgh og København, bruk vinteren til planlegging og les hagebøker og opplev en ny verden.
HANSENS
ANBEFALING SJELDNE planter kan kjøpes: I PEONHAGEN I HORTENVEIEN STAUDEGARTNERI Hortenveien 155. Spesialist på peoner og trepeoner. HOS GLENDOICK GARDENS Spesialist på surjordsvekster, Europas største utvalg av villarter innen rododendronslekten. Nyttig katalog der man kan søke på farge, størrelse, hardførhet finnes på glendoick.com. PÅ GULLMARSFJORDENS PLANTSKOLA Circa en time fra Strømstad mot Gøteborg. Har alt av busker og trær og mange sjeldne vekster.
BLOMSTERFORUM Tina.indd 10
15.06.2012 08:47:47
TEMA: EN ELLEVILL EN
Blomstrende løk Blomsterløk er blant manges favoritter i hagen. Enkle å få til, krever lite stell og mange blomstrer trofast år etter år. Vi kan ha blomster i hagen hele sesongen når vi bruker løk.
Om våren, mens staudene ennå er søvnige etter vinteren og bladverket såvidt har begynt å titte frem, lyser de vårblomstrende løkene mot oss i bed. Planter du vår- og høstblomstrende krokus mellom eviggrønne bunndekkere som, får du et flott fargespill om våren, et nøytralt bakteppe om sommeren til stauder o.l. og et nytt innslag av farger om høsten. Planter du løk i krukker kan de flyttes rundt der du trenger en fargeklatt, eller du kan plante løk som får stå i fred og bre seg naturlig ut i hagen i sitt eget tempo; som liljekonvall, fritellaria, krokus, narcisser og snøklokker. Narcisser, også kalt påske- eller pinseliljer, er flotte og herdige planter som kan stå i fred i mange år før de deles. Det finnes utrolig mange narcisser, fylte og med og uten duft, botaniske narcisser, trompetnarcisser m.m. En fin kombinasjon er gule narcisser og andre løk med blå blomster, f.eks Scilla. Liker du tulipaner, finnes det tulipaner i nesten alle farger og fasonger, høye og lave, som blomstrer på ulike tidspunkter. Plante de tett, så kan du ta inn noen til snitt uten at bedet blir ødelagt. Sent om sommeren er det de høye, elegante eller voldsomt fargeintense plantene sin tur; da blomster liljer, Dahlia og sene tulipaner. Litt senere kan du glede deg over høye gladiolus til frosten kommer. Hva er forskjellen på sommer- og vårblomstrende løk? Som en generell regel kan vi si at vårblomstrende løk (som legges om høsten) er herdige, mens sommer- eller høstblomstrende løk er mindre herdige og må tas opp om høsten. Det finnes naturligvis unntak!
Vårblomstrende løk, som legges om høsten, skal tåle vinteren og er dermed regnet som vinterherdige. Eksempler på vårblomstrende løk er f.eks krokus og tidligblomstrende tulipaner. Snøklokker er en annen vårblomstrende løk som er god til naturalisering, dvs. den sprer seg lett på egenhånd i hagen. Disse plantes om høsten før frosten kommer.
Sommerblomstrende løk er så mangt, i denne «gruppen» finnes alt fra herdige liljer, til eksotiske blomster som må tas inn om vinteren. Vi sier gjerne «løk» om alle disse plantene, selv om mange av de har rhizomer (Iris f.eks) og ikke er en løk med skall. Mange stauder har også rhizomer, og mange planter vi tenker på som stauder er også løk! Slik forvirring blir det gjerne når begreper blandes. De sommerblomstrende løkene kan vi også med hell starte innendørs i potter, og sette de ut når været blir varmere. De ømfientlige sortene graver vi opp om høsten og overvintrer frostfritt. Vi kan også sette hele potten med løk på et frostfritt sted. Sommerblomstrende løk legges i bakken (eller i krukker) om våren når faren for frost er over. Av de sommerblomstrende løkene er liljene kanskje de vakreste. De er stort sett herdige, og vil blomstre år etter år i hagen. Det finnes mange forskjellige grupper av liljer, fra botaniske til asiatiske. Mange av de fargesprakende asiatiske er uten duft, og derfor velegnet for allergikere i motsetning til de ekte liljenes noe tunge (men deilige) duft. Løk skal ha god drenering så de ikke blir stående i vann og råtne, ellers krever de lite pleie. Noen unntak finnes, men de fleste løk skal ha sol og godt drenert jord.
TEA LANDSVÆRK tea@blomsterglede.no
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 11
11 15.06.2012 08:47:49
TEMA: BLOMSTERLØK
høsten
LEGG VÅRLØKEN OM
Det kan være en både sur og kald jobb hvis du gjør det sent, men til gjengjeld er blomsterprakten stor til våren og sommeren hvis du legger vårløken når det er høst. Før du legger løk, bør du bruke litt tid på plassering - hvor passer løken best? Noen er fine til å naturlig spre seg i gress, som f.eks Snøklokker eller krokus. De fleste løk har store blader som blir stygge når de visner ned (Tulipaner, Påskeliljer) og bør derfor plantes slik at de dekkes av busker eller stauder når de er avblomstret slik at bladene ikke synes - så slipper du å flytte dem. Det er lurt å tenke på løk allerede tidlig på sommeren, for da ser du hvilke blomster som vil skjule løkbladene best. Så bør du tenke på når løken blomstrer, om fargene på løken passer med blomstene ellers? Når det er gjort, er det bare å finne frem løk-kataloger eller dra til nærmeste gartneri og handle inn. Pass på at løken du kjøper ser frisk, nogenlunde tørr og sunn ut. Den skal ikke være inntørket og myk. Problemet med mange løkpakninger, er at det blir fuktig i posen og at butikkene oppbevarer løken i romtemperatur som er for varmt. Har du valget mellom store, dyre løk og små billige løk avbør du huske at de største er eldst og kan gi raskere og flottere blomsterprakt. Samtidig kan de bruke litt lengre tid på å etablere seg.
PLANTING AV LØK
Plant løkene så raskt du kan etter du har kjøpt dem. Det finnes plantekurver som gjør at løken er lett å ta opp etterpå, slik at du lett kan plante noe annet når løken er avblomstret. Planter du i potter, er også løken lett å flytte, og du kan la løken vokse i pottene i et par år før du må plante om. Plantetiden for vårløk er september - oktober.
DYBDE
På pakken skal du finne en beskrivelse av løken og hvor dypt den skal plantes. Som en tommelfingerregel kan du regne med at de aller fleste løk skal plantes 2-2,5 ganger dypere enn løkstørrelsen. Planter du for dypt vil du få flott blomstring, men løken deler seg ikke så villig. Planter du for grunt, deler den seg som gal, men du vil få masse grønt bladverk og få blomster.
DRENERING
Er alfa og omega. Sørg for at jorden er godt bearbeidet der du skal plante løk. Er den ikke det, legg litt godt med sand eller fin grus i bunnen av plantestedet slik at vannet renner vekk og løken ikke råtner. Avstand: Planter du med «riktig» avstand, tar det 2-3 år før du har et virkelig tett felt med blomster. Plant noe tettere, og del og flytt løkene med noen års mellomrom i stedet.
NÆRING
De fleste løk skal ikke ha annen næring enn den du gir ved planting, f.eks litt benmel. Løk vokser ofte i vill tilstand på svært tørre og godt drenerte steder, i full sol og med minimal næring i jorden. Det kan derfor være lurt å ikke plante løk der du har de mest næringskrevende plantene som du helst bør gjødsle godt om våren, og enten ta løken opp eller plante den et annet sted. Bladverket på løken bør helst sitte på i ca 6 uker etter blomstring hvis de skal blomstre godt neste år. Først da kan du klippe vekk bladverket.
OPPBEVARING
Tar du opp løken etter den har blomstret, er det best å dytte den ned i jord et usjenert sted og plante den der den skal vokse igjen om høsten. Får du ikke gjort dette, kan du ta den opp, riste av all jord og tørke forsiktig av den. Oppbevare den tørt på et mørkt sted til høsten. Det er viktig at løken holder seg tørr og ikke råtner, så ikke pakk de for tett.
BLOMSTERLØK
Har du valget mellom store, dyre løk og små billige løk bør du huske at de største er eldst og kan gi raskere større og flottere blomsterprakt. Løk i potter plantes som på friland, pass bare på at mange løk får nye sideløk og disse skal det være plass til i potta.
TEA LANDSVÆRK tea@blomsterglede.no
12 BLOMSTERFORUM Tina.indd 12
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:50
TEMA: EN ELLEVILL EN
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 13
13 15.06.2012 08:47:52
TEMA: BLOMSTERLØK
løkfakta • Blomstene på Påskeliljer vil alltid snu seg mot solen! Plant de derfor slik at du ser de fra riktig hold! • Pinseliljer bør plantes om hvert 4. år. • Store Allium deiser fort overende hvis du ikke støtter de opp. Det samme skjer ofte med de aller høyeste tulipanene. • Knip alltid vekk frødelen på blomsterløk når de er avblomstret - ellers bruker løken all kraft til frøene i stedet for å dele seg i flere løk. La noen stå igjen på f.eks Scilla og Fritellaria, da disse lett selvsår rundt om i hagen! • Løk i gressplenen: Lag et lite firkantet område i gressplenen som du forsiktig løfter gresset vekk fra med spaden etter å ha stukket en kant rundt feltet på 3 sider. Brett gresset til siden. Bearbeid jorden, og plant Krokus, Snøklokker eller Fritellaria. Legg gresset på plass igjen. • Hyacinther du har drevet frem innendørs kan du plante ut i hagen om våren, så blomstrer de året etter. • Planter som har store blader som skjuler løkbladene etter blomstring er f.eks Revebjeller (Digitalis), Riddersporer (Delphinium), Malva, Stokkrose (Alcea) samt enkelte Heuchera. • Det finnes plantekurver å kjøpe i grønn plast som gjør at flere løk er lett å ta opp etterpå, slik at du lett kan plante noe annet når løken er avblomstret.
løk i krukker Det finnes få planter som er så takknemlige å ha i hagens potter og urner (og bed!) som blomstrende løk. Planter du i potter og kar, kan du flytte pottene rundt i hagen der du til enhver tid savner en fargeklatt av blomster. Mange har også herlig duft. Sommerblomstrende løk kan gi deg et dramatisk blikkfang på kjedelige steder i hagen, lyse opp i en krukke på verandaen eller terrassen og skape liv ved inngangspartiet. Mange benytter sjansen og planter eksotiske løksorter som ikke klarer vinteren. I stedet for å måtte grave de opp om høsten, setter du enkelt hele potten frostfritt vinteren over. Ikke alle løk egner seg i krukker, løk som naturlig sprer seg vil gjøre seg best på friland, f.eks Liljekonvall. Andre kan bli rent for store i potter, f.eks praktlys (Eucomis).
TIPS OM BLOMSTERLØK
Har du valget mellom store, dyre løk og små billige løk av samme sort bør du huske at de største er eldst og kan gi raskere større og flottere blomsterprakt. Løk i potter plantes som på friland, dvs riktig dybde (som står angitt på løkpakka) - pass bare på at mange løk får nye sideløk og disse skal det være plass til i potta.
14 BLOMSTERFORUM Tina.indd 14
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:56
BLOMSTERFORUM Tina.indd 15
15.06.2012 08:47:57
TEMA: EN ELLEVILL EN
16 BLOMSTERFORUM Tina.indd 16
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:57
TEMA: EN ELLEVILL EN
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 17
17 15.06.2012 08:47:57
TEMA: EN ELLEVILL EN
18 BLOMSTERFORUM Tina.indd 18
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:57
TEMA: EN ELLEVILL EN
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 19
19 15.06.2012 08:47:57
TEMA: EN ELLEVILL EN
20 BLOMSTERFORUM Tina.indd 20
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:57
TEMA: EN ELLEVILL EN
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 21
21 15.06.2012 08:47:57
TEMA: EN ELLEVILL EN
22 BLOMSTERFORUM Tina.indd 22
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:57
TEMA: EN ELLEVILL EN
BLOMSTERFORUM
22. juni 2012
BLOMSTERFORUM Tina.indd 23
23 15.06.2012 08:47:57
TEMA: EN ELLEVILL EN
24 BLOMSTERFORUM Tina.indd 24
BLOMSTERFORUM 22. juni 2012
15.06.2012 08:47:57