Forprosjektrapport orkester innlandet kopi

Et orkester for innlandet Forprosjektrapport

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Side 2

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Et orkester for innlandet Innledning Å skape tilhørighet og bygge identitet hos mennesker skjer gjennom løpende prosesser i samfunnet. Prosesser som både bygger på det kulturelle grunnfjellet og hvor det skapes rom for ny vekst. Forslaget om etablering av et profesjonelt orkester i innlandet må leses i dette perspektivet.

I norsk musikkliv i dag skaper musikere fra innlandet, innen alle sjangre, magiske øyeblikk på høyt internasjonalt nivå. Vi er stolte over navn som Ole Edvard Antonsen, Guro Kleven Hagen, Mari Silje og Håkon Samuelsen, Eldbjørg og Ragnhild Hemsing, Håvard og Øivind Gimse, Atle Sponberg, Bjarte Eike, Silje Nergaard, Ronni le Tekrø, Helge Lien, Ellen Andrea Wang, Eli Kristin Hansveen, Tanja Leine… Lista er urettferdig kort, for alle vet at den kunne utvides i både antall utøvere og musikksjangre. Lista er likevel lang nok til å vise at vårt musikkliv frembringer talenter som bidrar til å styrke innlandets posisjon som kulturregion i nasjonal målestokk Det Hedmark og Oppland ennå mangler, er et fast profesjonelt orkester som er sikret stabilitet og bedrer grunnlaget for kunstnerisk skaperkraft gjennom forutsigbar offentlig grunnfinansiering.

Et fast profesjonelt orkester vil representere arbeidsmuligheter for musikere fra innlandet, gi de beste talentene muligheter for å bryne seg mot profesjonelle musikere og sette en ny standard for amatørorkestrene å måle seg mot. Et orkester på høyt profesjonelt nivå kan gi innlandet en tydelig stemme i norsk musikkliv. Ikke minst vil et innlandets eget orkester nå ut til det musikkinteresserte publikum i regionen med et tilbud ingen andre profesjonelle orkestre har mulighet for. Et fast profesjonelt orkester vil dermed være med på å styrke innlandets attraktivitet som boområde.

Helt siden 1990 har Gjøvik Sinfonietta som prosjektorkester gitt konserter på høyt profesjonelt nivå. Med en usikker finansiering har omfanget av og muligheten for satsing vært begrenset. Likevel har ambisjonsnivået steget. Ved hjelp av et økonomisk samarbeid med næringslivet har Gjøvik Sinfonietta vært stammen i Innlandets Filharmoniske Orkester, et orkester med full symfonisk besetning, som i 2013 har gitt kritikerroste og publikumsbejublete konserter både i Hedmark og Oppland. Aktiviteten i Gjøvik Sinfonietta gjennom mange år og Innlandets Filharmoniske Orkester det siste året har i fullt monn vist at grunnlaget for et fullprofesjonelt orkester i innlandet er til stede. En har dertil musikere og andre med omfattende erfaringer som kan tilføre orkesteret store verdier.

Vi trenger et orkester der ressursene i størst mulig grad mulig går til det kunstneriske arbeidet. Vi foreslår en fleksibel modellen som gir grunnlag for konserter med større og mindre ensembler.

I denne rapporten har vi ikke sett behov for ytterligere å begrunne behovet for et fullprofesjonelt orkester i innlandet. Vår hovedutfordring har vært å fremme et forslag til et orkester som både kan styrke det profesjonelle musikklivet i regionen vår, stimulere framveksten av talenter, være til inspirasjon og nytte for amatørorkestrene og gi publikum i hele innlandet et godt konserttilbud på høyt musikalsk profesjonelt nivå og formidlet i dagsaktuelle former. Lykkes vi med dette, vil orkesteret også bidra til å styrke folks tilhørighet og øke regionens attraktivitet.

Side 3

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Innhold Innledning .......................................................................................................................................................................................................... 3 Sammendrag...................................................................................................................................................................................................... 7 Bakgrunn for forprosjektet................................................................................................................................................................................. 8 Mandat for forprosjektet ................................................................................................................................................................................... 9 Organisering av forprosjektet ....................................................................................................................................................................... 9 Prosjekteier .............................................................................................................................................................................................. 9 Styringsgruppe ......................................................................................................................................................................................... 9 Prosjektgruppen ....................................................................................................................................................................................... 9 Informasjonsinnsamling og dialog med musikklivet...................................................................................................................................... 9 Hedmark og Oppland – utfordringer ................................................................................................................................................................ 10 Nasjonal musikkpolitikk ................................................................................................................................................................................... 11 Oversikt over orkestre i Norge med statlig finansiering .............................................................................................................................. 11 Skjev fordeling av statlige kulturmidler. Innlandet kommer dårlig ut ......................................................................................................... 11 Hvilket orkester ser vi for oss?.......................................................................................................................................................................... 12 Kunstneriske mål og rammer for orkesteret................................................................................................................................................ 13 Kunstnerisk mål: ..................................................................................................................................................................................... 13 Overordnete føringer for orkesterets virksomhet: .................................................................................................................................. 13 Kulturpolitikk og kunstnerisk begrunnelse .................................................................................................................................................. 13 Et orkester for innlandet ............................................................................................................................................................................. 14 Den kulturelle infrastrukturen ................................................................................................................................................................ 15 Økonomi .......................................................................................................................................................................................................... 15 Hva koster det å drifte et orkester? ............................................................................................................................................................. 15 Finansiering................................................................................................................................................................................................. 15 Forslag til 4-årig etableringsfase for region-/landsdelsorkester ............................................................................................................. 16 Organisasjonsform ...................................................................................................................................................................................... 16 Navn............................................................................................................................................................................................................ 17 Fremdrift .......................................................................................................................................................................................................... 18 Forslag til videre arbeid ............................................................................................................................................................................... 19 Anbefalinger................................................................................................................................................................................................ 19 Vedlegg ............................................................................................................................................................................................................ 21 Vedlegg 1: Musikklivet i fylkene .................................................................................................................................................................. 23 Gjøvik Sinfonietta - Innlandet Sinfonietta/Filharmoniske orkester ......................................................................................................... 23 Traktor ................................................................................................................................................................................................... 23 Mjøsmusikk .............................................................................................................................................................................................................................................................. 24 Frilansere og kulturskoler ......................................................................................................................................................................................................................................... 24 Orkestrene i byene rundt Mjøsa ............................................................................................................................................................................................................................... 24 Institusjoner og Festivaler ........................................................................................................................................................................................................................................ 24 Musikk i Den kulturelle skolesekken ......................................................................................................................................................................................................................... 26 Arbeid med en framtidig satsing på vokalmusikk i Hedmark .................................................................................................................................................................................... 26 Musikkregion Gjøvik ................................................................................................................................................................................................................................................. 26 Vedlegg 2: Oppsummering av møter med spillesteder, musikkmiljø og institusjoner i Hedmark og Oppland. .................................................................................................................. 27

Side 4

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Side 5

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Side 6

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Et orkester for innlandet Sammendrag Innlandet har et rikt kulturliv. Vi mangler imidlertid et fast profesjonelt orkester. Takket være tett og godt samarbeid med næringsliv, kommuner og fylkeskommuner og med stor egeninnsats, har Gjøvik Sinfonietta løftet ambisjonsnivået og økt antallet turnéer. Fra og med sommeren 2013 har de gjennomført flere konserter med full symfonisk besetning under navnet Innlandet Filharmoniske Orkester. Mottakelsen fra publikum og kritikere har vært svært god. Arbeidet med å etablere et orkester for innlandet tar utgangspunkt i dette orkesteret og deres erfaringer.

Initiativet til å etablere et profesjonelt orkester for innlandet er godt mottatt av fylkene, næringslivet, musikere, presse og publikum. I det videre arbeidet må det også tas hensyn til at en etablering ikke svekker, men tvert imot utvikles på en måte som bidrar til å styrke det eksisterende frivillige musikklivet i innlandet. På samme måte mener vi at det spennende profesjonelle frilansmiljøet i innlandet vil styrkes gjennom å etablere et orkester, samtidig som de profesjonelle utøverne som bor her vil bidra til å styrke orkesterprosjektet.

Hedmark og Oppland fylkeskommuner betoner attraktivitet og samarbeid som viktig i arbeidet med økt befolkningsvekst, for å tilføre kompetanse til landsdelen og for å få til nye etableringer i innlandet. Kultur er av næringslivet og kompetansemiljøene i innlandet, samt kommunene og områdeneene rundt Mjøsa vurdert som en viktig driver og tiltaksområde for å få til en utvikling av innlandet. Forprosjektet er forankret i tenkingen og intensjonene bak Innlandssamarbeidet og det arbeidet som er gjort av sentrale miljøer i innlandet.

Innlandet kommer svært dårlig i ut i sammenligninger med resten av landet både når det gjelder tilskudd til kulturprosjekter gjennom Norsk Kulturråd og tildelinger direkte fra Kulturdepartementet. Dette er dokumentert både gjennom Kulturutredningen 2014 (Enger-utvalget) og av Riksrevisjonen. Innlandet må møte dette gjennom en mer offensiv satsing på det profesjonelle kulturlivet.

Den statlige målsettingen for bevilgninger til musikkformål er: «... å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig, fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, med forutsetning om at tilskuddsmottaker målretter virksomheten og utnytter ressursene best mulig.» Skal innlandet få oppslutning om et landsdelsorkester med statlig finansiering må derfor de kunstneriske målene være høye.

Et orkester for innlandet må være på nivå med de beste i Norge, samtidig som det er tilpasset Hedmark og Opplands spesielle behov. Det må være et turnerende orkester, som er fleksibelt i forhold til størrelse, sjangerbredde og formidling. Innlandet Filharmoniske Orkester har vist seg å være et svært godt utgangspunkt for en slik etablering.

Forprosjektet foreslår en opptil fireårig etableringsperiode som både skal sørge for at det gjennomføres et godt orkesterturnetilbud og samtidig jobbe for å få etablert et permanent Region-/Landsdelsorkester for innlandet, etter samme finansieringsmodell som lignende orkestre i Norge. Det er antydet et stramt budsjett for prosjektet med en årlig ramme på drøyt kr. 6,5 mill.

Forprosjektrapporten oversendes fylkeskommunene for videre arbeid. Det er helt avgjørende at Hedmark og Oppland står sammen om dette arbeidet, hvis det skal bli en realitet. Det er også viktig at det holdes høyt styringstempo i arbeidet, slik at det positive omdømmet som dette arbeidet har skapt holdes oppe.

Side 7

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Bakgrunn for forprosjektet De arbeidsmåtene som Gjøvik sinfonietta har utviklet, siden starten i 1990, vil være en god modell for utvikling av et orkester for innlandet. Modellen innebærer en fleksibilitet som kan gi et orkester med ulik størrelse, alt etter hvilken produksjonsidé som skal gjennomføres.

Gjøvik Sinfonietta startet prosessen med å få til et orkester for innlandet. Allerede på idéstadiet inviterte de orkestermiljøene rundt Mjøsa til et møte, 21.september 2012, for å presentere ambisjonene. På møtet fikk de aksept for å gå videre med arbeidet og i samarbeid med Musikkregionen Gjøvik inviterte de Hedmark og Oppland fylkeskommuner til et møte for å få satt i gang med et forprosjekt. Fylkeskommunene var svært positiv til initiativet og ga i møtet oppslutning om å sette i gang prosessen gjennom et forprosjekt.

At Gjøvik Sinfonietta nå har økt ambisjonsnivået og har endret navn til Innlandet Filharmoniske Orkester er resultat av en lang utvikling. Det har vært en kvalitativ utvikling, noe både samarbeidspartnere, presse og publikum har merket. Det er også en utvikling der stadig flere av musikerne til konsertene blir rekruttert fra hele innlandet. Og utviklingen har medført en betydelig økning i antall produksjoner, med større ensembler og flere konsertsteder i begge fylkene. Dette er et arbeid orkesteret ønsker å videreføre til beste for alle regioner i Hedmark og Oppland.

Men denne utviklingen koster. Svært mye av arbeidet gjøres frivillig at de profesjonelle aktørene i orkesteret.

Det gjelder også det administrative arbeidet med å få prosjektene i havn. Det er unødvendig å si at det ikke er mulig å drive orkesteret på denne idealistiske måten lenge. Orkesteret står ved en skilleveg. De har vilje til - og har kunstnerisk grunnlag for å arbeide for å bli det neste region-/landsdelsorkesteret i Norge. Men uten felles offentlig oppbacking fra Hedmark og Oppland, vil ikke initiativet lykkes og muligheten blir borte.

Det er også viktig at flere store bedrifter i innlandet har arbeidet for at orkesteret skal bli en realitet. Det har vært gjennomført mange møter der orkesteret har blitt utfordret på gjennomføringsevne. Gjennom de prosjektene som er gjennomført i 2013 har orkesteret overbevist på dette området. Når Musikkregionen Gjøvik har sagt ja til å lede forprosjektet er det på grunn av den entusiasmen Innlandet Filharmoniske Orkester har blitt mottatt med, og at det er en organisasjon som klarer å levere.

En annen viktig årsak til at forprosjektet er igangsatt er det rike musikklivet i innlandet. Initiativet for å få til et profesjonelt orkester har ikke oppstått i et vakuum, men fordi vi har dyktige utøvere i fylkene. En profesjonell musikkinstitusjon for Hedmark og Oppland skal bidra til å inspirere, supplere og styrke det tilbudet det øvrige musikklivet tilbyr.

Skal vi på sikt ha håp om et orkester med kontinuerlig drift og med stabil og forutsigbar finansiering, trenger vi en samfinansiering som både involverer et statlig og et regionalt engasjement. Skal staten engasjere seg er det en forutsetning at de to fylkeskommunene står sammen om et felles prosjekt. Teater Innlandet ville ikke vært en realitet dersom ikke de to fylkeskommunene hadde vært sammen om prosjektet. Fylkene må sammen ha en felles holdning til et profesjonelt orkester for å få til en slik etablering.

Side 8

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Mandat for forprosjektet Forprosjektet skal utrede muligheter for et prosjektbasert orkester for Hedmark og Oppland basert på Gjøvik sinfonietta.

Forprosjektet skal ta for seg konsekvenser og muligheter for en slik av en slik orkesteretablering for publikum, for det profesjonelle musikklivet i fylkene, for talentutvikling og for det frivillige musikklivet.

De økonomiske konsekvensene og muligheter for også statlig medvirkning i et slikt prosjekt skal vurderes.

Forprosjektet skal ha et begrenset omfang, men skal være i dialog med og hente informasjon fra relevante musikkmiljøer i innlandet. Forprosjektet skal også belyse sammenhenger med beslektede satsinger, for eksempel vokalmusikksatsingen i Hedmark.

Organisering av forprosjektet

Prosjekteier Musikkregion Gjøvik er prosjekteier og vedtar forprosjektrapporten før den blir sendt videre til fylkeskommunene for videre behandling.

Styringsgruppe Musikkregionens styringsgruppe fungerer som styringsgruppe også for forprosjektet.

Musikkregionens styringsgruppeleder, prosjektgruppeleder og prosjektleder av Musikkregionen fungerer som styringsgruppens arbeidsutvalg for forprosjektet.

Prosjektgruppen Prosjektgruppen er sammensatt av personer som representerer en viss spredning mellom ulike institusjoner og balanse mellom fylkene. Det har vært viktig også å få til en gruppe som er faglig sterk innenfor de mange fagfeltene og prosessene som prosjektet må ta hensyn til. Musikkregionens prosjektleder er sekretær for prosjektgruppa 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Leder Randi Eek Thorsen - Musikkregionen Frode Sannum - Oppland fylkeskommune Øyvind Midtskogen - Hedmark fylkeskommune Arne Moen - Gjøvik kommune Aagot Meyer - Gjøvik Sinfonietta Jarle Flemvåg - Kirsten Flagstad Festival Marit Eline Selfjord - Ringsakeroperaen

Informasjonsinnsamling og dialog med musikklivet Som del av forprosjektet skal det arrangeres et møte med musikklivet i begge fylkene. Invitasjon sendes til symfoniorkestrene rundt Mjøsa, musikkfestivaler og relevante organisasjoner innenfor musikkfeltet.

Side 9

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Hedmark og Oppland – utfordringer

Sentrale utfordringer for fylkene Hedmark og Oppland er beskrevet i rapporten til «Mjøsbyprosjektet In-Landet 2040», som har bestått av medlemmer fra næringsliv, kompetansemiljøer og kommunene og regionene rundt Mjøsa. Befolkningsveksten er lavere i innlandet enn i Østlandet ellers og ligger under den gjennomsnittlige befolkningsveksten nasjonalt. Det er et stort behov for økt tilflytting for å tilføre regionen mer kompetanse. I norsk sammenheng er utdanningsnivået i Innlandsfylkene lavt. Regionen må være mer attraktiv, dersom vi skal få til en utvikling med nyetablering av bedrifter og rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft. Rapporten fra Mjøsbyprosjektet peker på viktigheten av å øke bo- og bylysten og tørre å jobbe for en urbanisering av byområdene. I tillegg vektlegger rapporten arbeidet med å bygge relasjoner på tvers av fylkes- og kommunegrenser og klare å se felles mål. Et variert kulturliv av høy kvalitet er i rapporten nevnt som en av flere drivere og virkemidler for fremme en utvikling av innlandet.

For å få til økt attraktivitet, har Oppland fylkeskommunes i sin planstrategi for 2012 - 2016 lagt vekt på verdien av å samarbeide på tvers av grenselinjer. «Samarbeid blir sett på som en viktig forutsetning for å skape attraktivitet. Samarbeid mellom kommuner, også over fylkesgrensene, samarbeid mellom kommuner og statlige sektortjenester, med forskningsmiljøer og næringsliv må prioriteres fremover. Å unne ”naboen” å lykkes er en viktig faktor for å lykkes selv.»

Partiene i fylkesrådet i Hedmark har vedtatt en politisk plattform med befolkningsvekst som hovedmål og samarbeid som hovedstrategi: «Gjennom samarbeid skal vi vise fram de gode sidene ved ulike kommuner og regioner og på den måten styrke bosettingen. Forutsetningen for tilflytting er arbeid, bolig, et godt oppvekstmiljø og et bredt kulturtilbud.»

Utfordringene over er en av årsakene til at arbeidet med er felles orkester for innlandet har kommet i gang.

Innlandet omfatter en betydelig og sentral del av landet. En hovedutfordring ligger i å tilføre regionen mer kompetanse og flere nyetableringer. Et viktig element i dette arbeidet er å øke attraktiviteten til regionen. Å få til et konkret samarbeid mellom sektorer og forvaltningsnivåer, over kommune- og fylkesgrenser er av fylkeskommunene, næringslivet og kompetansemiljøene i regionen nevnt som en viktig forutsetning for å lykkes i dette arbeidet.

Kulturlivet er nevnt flere steder som viktig for å utvikle attraktivitet. Innlandet har fått etablert et felles teater, fylkene samarbeider om Østnorsk filmsenter og det er flere gode museer og gallerier i regionen. Begge fylkene jobber svært godt med kulturformidling til barn og unge gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Musikk i Hedmark jobber også med turneer og produksjon av turneer i Hedmark.

Side 10

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Nasjonal musikkpolitikk På Kulturdepartementets nettsider blir hovedmålene for bevilgning til musikkformål beskrevet slik: «… å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig, fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, med forutsetning om at tilskuddsmottaker målretter virksomheten og utnytter ressursene best mulig.»

Et orkester for innlandet må derfor, for å kvalifisere for statlig støtte ha 

Høy kunstnerisk kvalitet



Gjøre seg tilgjengelig for flest mulig



Jobbe med kunstnerisk utvikling og fornyelse



Har god styring og ressursutnyttelse

Det er altså nødvendig å se på både hvordan man arbeider med innholdet og hvordan virksomheten organiseres i det videre arbeidet.

Oversikt over orkestre i Norge med statlig finansiering Det er sju symfoniske orkestre i Norge med statlig finansiering over statsbudsjettet. Vi har to orkestre som er definert som nasjonale orkestre og der den offentlige andelen av finansieringen er 100 % statlig: Oslo Filharmoniske orkester og Bergen Filharmoniske Orkester. Fem orkestre har status som region- og landsdelsinstitusjoner: Trondheim symfoniorkester, Stavanger symfoniorkester, Kristiansand symfoniorkester, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Det Norske Blåseensemble. Disse orkestrene er finansiert 70% statlig og 30% regionalt I tillegg til disse sju, kommer to orkestre med spesielle oppdrag og finansiering: Kringkastingsorkesteret og Operaorkesteret.

Hvert av disse orkestrene har ulike tilblivelseshistorier. For eksempel er Det Norske Blåseensemblet er ikke et symfonisk orkester, men er en videreføring av Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet som ble lagt ned i 2005. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er organisert som et prosjektorkester med ensemblene Bodø Sinfonietta og Tromsø Kammerorkester som kjerne, supplert med Divisjonsmusikken i Harstad og Landsdelsmusikerne i Nord-Norge. Kristiansand symfoniorkester er nå fusjonert og er en del av selskapet Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet.

Skjev fordeling av statlige kulturmidler. Innlandet kommer dårlig ut I den kulturpolitiske debatten det siste året har fordelingen av kulturmidler mellom de store byene, spesielt Oslo, og distriktene vært aktualisert. Spesielt er Riksrevisjonens kritikk av fordelingen av tildelingene fra Kulturrådet blitt lagt merke til. Et hovedfunn her er: «Det har vært en sterk økning i tilskuddene til Norsk kulturfond i perioden, men det er forskjeller i den geografiske fordelingen av tilskuddene.» … «Tilskudd per innbygger er høyest i Oslo og Finnmark med henholdsvis 1652 kroner og 703 kroner per innbygger, og lavest i Møre- og Romsdal og Hedmark med 95 kroner og 89 kroner per innbygger.» Tallene gjelder Kulturfondet og kan nok kanskje arte seg noe forskjellig når man tar inn alle statlige tilskudd på kulturfeltet, men tendensen er klar: Hedmark og Oppland mottar relativt små statlige midler på kulturfeltet per innbygger. I sitt svar til

Side 11

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Riksrevisjonen ser kulturstatsråden at det er «… behov for å vurdere tiltak som kan forbedre den geografiske fordelingen av både søknader og tilskudd.» Rapporten fra Riksrevisjonen viser også at innvilgelsesprosenten fra søknader til Kulturrådet fra Hedmark og Oppland ligger under gjennomsnittet.

Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4), går gjennom fordelingen av midler på musikkområdet. Fra 2005 til 2103 var det en nominell økning av bevilgningene til musikk på 123,7 prosent, fra 454 millioner kroner til en milliard i 2013. For region og landsdelsinstitusjonene på musikkfeltet var realøkningen for årene 2006 – 2013 på 88, 3 millioner kroner; i 2013 var den samlede utbetalingen til 217 millioner kroner, noe som utgjør 20,7% av den totale musikkrammen. (Kristiansand symfoniorkester fusjonerte 1. juli 2011 med Kilden Teater og Konserthus og er ikke inkludert i dette tallet). De nasjonale institusjonene mottar 26,4 % av det samlede statlige musikkbudsjettet. I 2013 ble det totalt bevilget 76,9 millioner kroner til knutepunktinstitusjonene. Dette er en ordning som har større geografisk spredning enn de andre ordningene. Festspillene i Elverum er den eneste mottakeren i innlandsfylkene (2,266 mill.).

Ser vi på tallene og økningen i tilskuddene til musikk, som resultat av de siste årenes kulturløft, har innlandet ikke hatt noen uttelling i denne økningen. Først og fremst fordi det har vært størst vekst i tilskudd til institusjonene. Hedmark og Oppland har ingen slike kulturinstitusjoner og følgelig null økning. Av tilskuddsmidlene gjennom Kulturrådet, får vi – som Riksrevisjonen har påpekt - lav uttelling. Det er som en konsekvens av dette at Kulturløftet 3 understreker at videre satsing på kultur skal omfatte hele landet og «Sikre sterke og kunstnerisk frie institusjoner over hele landet.» Innlandet må jobbe for å utvikle institusjoner og et mer offensivt musikkliv som kan gi et enda mer og bedre musikk til flere i innlandet.

Hvilket orkester ser vi for oss?

Det viktigste og mest grunnleggende premisset for et orkester er den kunstneriske beskrivelsen. Vi starter derfor beskrivelsen av orkestermodellen med noen sentrale kunstneriske målsettinger. Disse målsettingene vil ha konsekvenser for de andre valgene som blir tatt.

Selv om en kunstnerisk beskrivelse er viktig, er det også viktig at et orkester har et kunstnerisk handlingsrom.

Det er derfor en avveining av hvor detaljert og styrende en kunstnerisk målsetting skal være. Det er flere valg en organisasjon skal ta som også styrer det kunstneriske retningen, som for eksempel ansettelse av en kunstnerisk leder. Orkesteret skal også møte et publikum i innlandet. Dialogen mellom orkester og publikum vil på sikt også bidra til å påvirke en kunstnerisk kurs. Jo mer styrende målsettingene beskrives, desto mindre handlingsrom får orkesteret til å foreta endringer og justeringer!

Erfaringene med Innlandet Filharmoniske Orkester har vist oss at de målsettingene som er satt opp er innen rekkevidde.

Hedmark og Oppland er omtrent jevnstore og utgjør drøyt 16% av fastlands-Norge. Området ligger svært sentralt i landet, og knytter sammen Oslo og Trøndelag, Sverige og Vestlandet. Østlandsforskning har gjort en grov tredeling av fylkene, med et stor, spredt befolket område ligger nord i fylkene, med Norges høyeste og mest spektakulære fjellområder, og som Østlandsforskning kaller ressurs og rekreasjonsområdene. Sør for rekreasjonsområdet ligger by og industribeltet rundt Mjøsa, der befolkningskonsentrasjonen er størst, og i sør ligger det som Østlandsforskning kaller innpendlingsområdet rundt Oslo. Hedmark og Oppland er derfor et svært sammensatt område uten et klart, samlende geografisk midtpunkt. Vi trenger institusjoner som kan dekke dette området. Orkesteret må være en turnerende institusjon.

Side 12

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Kunstneriske mål og rammer for orkesteret Nedenfor foreslås overordnete mål for et orkester for innlandet og overordnete føringer for orkesterets utvikling. Innenfor disse rammene vil orkesterets kunstneriske ledelse ha et stort handlingsrom for til enhver tid å fastsette orkesterets posisjon i innlandets kunstliv, den kunstneriske profilen og hvordan alle konkrete kunstneriske og praktiske utfordringer orkesteret til enhver tid står overfor, skal møtes.

Kunstnerisk mål: Et orkester for innlandet er: 

En profesjonell musikkinstitusjon som har et kunstnerisk nivå som de beste orkestrene i Norge.



En selvstendig musikkinstitusjon med sin egen kunstneriske produksjon som viktigste oppgave.

Overordnete føringer for orkesterets virksomhet: Et orkester for innlandet skal: 

Være en kunstinstitusjon som er godt synlig både i Hedmark og Oppland og med enkeltproduksjoner som vekker nasjonal interesse og bidrar til å synliggjøre innlandets kvaliteter nasjonalt og internasjonalt.



Være et turnerende orkester med et årsprogram og turneopplegg som i løpet av året gir hele innlandsbefolkningen et tilbud.



Være et fleksibelt orkester når det gjelder: o Størrelse - ved å fremstå i ulike besetninger fra kammerensemble til symfoniorkester o Sjanger - gjennom samarbeid med andre sjangre og kunstuttrykk, jfr nedenfor. o Formidlingsformer og konsertarenaer. Orkesteret skal arbeide med å nå fram til nye publikumsgrupper og møte sitt kjente publikum på en ny måte.



Bidra til kunstnerisk utvikling for talenter i sammenhenger der det er naturlig



Ha et ansvar for å gi norske komponister oppdrag.



Vurdere ulike former for samarbeid med andre kunstinstitusjoner/ensembler/kompanier/enkeltkunstnere i innlandet der dette kan bidra til oppfyllelse av orkesterets kunstneriske mål og gi publikum et variert kunsttilbud.



Arbeide for å nå nye publikumsgrupper og møte sitt faste publikum på nye måter

Kulturpolitikk og kunstnerisk begrunnelse Selv om orkesteret skal ha egen virksomhet som hovedfokus, kan det også kunne samarbeide med og levere musikertjenester til andre musikk og kunstinstitusjoner i innlandet, blant annet festivaler, Ringsakeroperaen og amatørorkestrene i Hedmark og Oppland.

En kulturpolitisk diskusjon om etablering av et orkester vil omfatte andre kulturpolitiske og samfunnsmessige argumenter enn de rent kunstneriske. En slik diskusjon vil som regel være instrumentell. Det vil si at et orkester skal ses på som et instrument for å oppnå andre mål, altså være viktig utover å «bare» være et orkester. Det kan være å gjøre det enklere for festivaler og arrangementer å skaffe musikere; at orkesteret skal bidra til å støtte opp om amatørorkestrene; gjøre det lettere å rekruttere lærere til kulturskolene eller at orkesterets medlemmer kan drive instruksjonsarbeid for unge musikere og talenter. Den litt større kulturdiskusjonen kan være at orkesteret kan brukes som redskap for profilering av regionen, til å bidra sterkere til

Side 13

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

samfunnsutviklingen i innlandet og så videre. For et orkester sin side vil en for stor andel av slike oppgaver gå ut over kjernevirksomheten som er beskrevet i de kunstneriske målsettingene.

Det er en ambisjon at orkesteret skal bidra til å høyne kvaliteten på musikkproduksjonen i innlandet, både gjennom egne produksjoner på høyt nivå og gjennom å inspirere andres arbeid. Gjennom dette arbeidet skal orkesteret være med på å gi innlandet en tydelig stemme i arbeidet med nasjonal kulturutvikling.

Et orkester vil også fungere som en spydspiss som vil synliggjøre innlandets kvaliteter, og vil bidra til profilering av regionen nasjonalt og internasjonalt.

Et orkester for innlandet Et orkester for innlandet anbefales som en prosjektorganisasjon med et minimum av faste stillinger, der så mange ressurser som mulig går til det kunstneriske arbeidet. Det vil bli viktig å utvikle en kjerne av musikere som kjenner hverandre rent kunstnerisk. Modellen vil skape grunnlag for konserter med større og mindre ensembler. En slik modell vil også innebære en ny måte å organisere et profesjonelt orkester på her i landet, og slik få nasjonal betydning og oppmerksomhet.

I forbindelse med Kirsten Flagstad Festival i 2013 ble et fullt besatt Innlandet Filharmoniske Orkester satt sammen etter denne metoden og det fungerte svært godt. Tilbakemeldinger fra musikere, dirigent, solister, festivalen, pressen og publikum var gode. Med noen unntak var hele orkesteret sammensatt av musikere fra Hedmark og Oppland. Høsten 2013 har Innlandet Filharmoniske Orkester gjennomført flere store konsertturnéer etter denne modellen.

Et ensemble som skal få til en kunstnerisk utvikling er også avhengig av å ha en kjerne fast ansatte musikere.

Selv om det ikke er riktig for forprosjektet å være helt presis hva angår antall og stillingsprosenter, vil det kunne antydes en kjerne på rundt 20 musikere. Ulike tilsettingsforhold vil være mulig, alt fra 100 % ansettelse til kombinasjonsstillinger med frilansvirksomhet, undervisning i kulturskoler/oppfølging av talenter/ master classes for å nevne noe.

Forprosjektet vil ikke ta stilling til kjernebesetningen, men den må bestemmes ut fra to viktige forhold: Muligheten til å kunne fungere som et frittstående ensemble med et relevant repertoar og at besetningen danner en basis det er enkelt å bygge en større besetning rundt.

Oppbyggingen av orkesteret med en kjerne på 20 musikere, vil måtte tas i etapper. I første omgang – i en etableringsperiode - er det viktigst å øke aktiviteten med et systematisk konserttilbud av høy kvalitet. Dersom innlandet skal få til et stabilt orkester, som skal oppfylle de kravene som en statlig kulturpolitikk krever, er det nødvendig å ta skrittet videre og etablere faste musikerstillinger.

Musikere utover den faste stammen, blir kontraktert for hvert prosjekt og etter de besetningskravene hver enkelt konsert stiller. Modellen er kostnadseffektiv, men er avhengig av et stort nettverk av profesjonelle musikere og en god og lang planleggingshorisont. Innlandet Filharmoniske Orkester sine erfaringer viser at prosjektorganiseringen krever store krav til et velfungerende administrativt produksjonsapparat. Med økende krav til langsiktig planlegging og organisering er det nødvendig å styrke denne siden av orkesterarbeidet.

Side 14

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Den kulturelle infrastrukturen Et turnerende orkester er avhengig av at det finnes arrangører som kan jobbe for å skape gode arrangementer, og konsertlokaler som kan bidra til en god opplevelse for publikum Gode lokaler til akustisk musikk vil være brukbare i mange sammenhenger. Et orkester som skal turnere i Hedmark og Oppland må være forberedt på en viss fleksibilitet både når det gjelder praktiske og akustiske forhold. Men det er også viktig at kommunene i fylkene får hjelp til å etablere framføringslokaler evt. forbedre eksisterende lokaler, blant annet gjennom målrettet bruk av de statlige midlene til kulturlokaler som fylkeskommunene disponerer. Her vil det nok også kunne være mulig å se sammenhenger med andre institusjoners interesser og behov for gode framføringslokaler, f.eks. Teater Innlandet og Den Kulturelle Skolesekken.

Det må legges vekt på det arbeidet lokale arrangører skal gjøre. Å bidra til å utvikle gode arrangører i distriktene for orkesterets konserter, vil også være et arbeid som vil kunne ha positiv effekt på kvaliteten andre arrangementer i distriktene.

Også konsertvirksomheten til amatørsymfoniorkestrene i fylkene vil ha positiv verdi for til et profesjonelt orkester. Gjennom å øke det totale tilbudet vil man sammen kunne opparbeide et større publikum. Det er derfor viktig, også for utviklingen av et profesjonelt orkester, at tilskuddene til amatørorkestrenes kunstneriske virksomhet opprettholdes og styrkes.

Økonomi Hva koster det å drifte et orkester?

Med en prosjektmodell blir antall prosjekter og antallet musikere engasjert i hvert prosjekt førende for hva et orkester totalt vil koste. En kjernebesetning vil kunne gjennomføre noen prosjekter uten ekstra musikere. Uten å ville binde seg til omfanget, vil det være realistisk å se for seg rundt 20 produksjoner årlig, hvorav halvparten av produksjonene gjennomføres med innleide ekstra musikere og solister.

Region-/Landsdelsorkestrene i Norge drives med kostnadsrammer fra drøyt 30 mill. til over 100 mil. Det er altså forholdsvis kostnadskrevende organisasjoner. En organisasjon med en liten administrativ ledelse, en begrenset musikerkjerne og en prosjektorganisering vil kunne drives innenfor en langt mindre økonomisk ramme enn dette. I full drift, med en utbygd kjerne på 10 - 20 musikere, vil også et slikt orkester ha en betydelig kostnad. En endelig årlig driftsutgift for et ferdig etablert orkester med et aktivitetsnivå som antydet, vil ligge på rundt 20 millioner kroner. Det krever imidlertid flere erfaringstall og et mer omfattende budsjettarbeid for å kunne presentere endelige tall.

Finansiering Region-/landsdelsinstitusjoner har en felles statlig og fylkeskommunal finansiering med 70 % statlig og 30 % fylkeskommunal medvirkning. I et samarbeid mellom Hedmark og Oppland vil en fordeling kunne være 15 % på hvert av fylkene, slik som fordelingen også er for Teater Innlandet.

Side 15

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Et orkesteret for innlandet har som ambisjon å oppnå status som region-/landsdelsinstitusjon, dvs. å ha en finansiering som er et spleiselag mellom Staten, Hedmark og Oppland fylkeskommune. Å få en slik status er imidlertid en prosess som kan ta tid.

Forslag til 4-årig etableringsfase for region-/landsdelsorkester I mellomtiden må vi se på andre muligheter for å holde en jevn konsertvirksomhet og samtidig bygge opp et orkester.

Forprosjektet vil foreslå at det finansieres en opp til 4 – år lang etableringsperiode som skal ha som mål å etablere et fast region-/landsdelsorkester og samtidig arbeide for å gi et økt konserttilbud til publikum i innlandet. Arbeidet organiseres rundt aktiviteten til Innlandet Filharmoniske Orkester.

Et årsbudsjett i denne etableringsperioden tar utgangspunkt i at det gjennomføres 8 turneproduksjoner. Av disse skal minimum 2 gjennomføres med full symfonisk besetning. Det kan gjerne gjennomføres flere produksjoner dersom det kan skaffes ekstern finansiering.

Det legges ikke opp til å ansette faste orkestermusikere i etableringsfasen.

Utgifter Lønnsmidler:  Utviklingsleder for etableringsperioden 100 %  Andre stillinger (f.eks. kunstnerisk leder og produsent) totalt 100 % Musikerrelaterte utgifter til 8 turnéer (honorarer – RDO) Andre utgifter knyttet til turnéene (noter – lokaler mm.)

Diverse utgifter knyttet til prosjektet Totalt

1 360 000 4 000 000 1 000 000 200 000 6 560 000

Inntekter: Billettinntekter Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Vertskommune – regional oppslutning Kulturrådet Sponsorinntekter Andre inntekter også salg av tjenester Totalt

600 000 1 500 000 1 500 000 360 000 1 000 000 1 000 000 600 000 6 560 000

Organisasjonsform Innlandet Filharmoniske Orkester er i dag organisert som en frivillig organisasjon. Som nytt regionorkester for innlandet bør orkesteret ha en annen organisasjonsform. Å avgjøre om dette blir en stiftelse, et aksjeselskap eller et Interkommunalt Selskap blir en viktig del av det videre arbeid med orkesteret.

Side 16

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Å velge organisasjonsform er også å velge hvor selvstendig en organisasjon skal være. Ulike organisasjonsformer gir eierne forskjellig grad av innflytelse, risikoen eierne løper varierer og vil følgelig påvirke driften av organisasjonen. I denne rapporten går vi svært kort gjennom de mest brukte organisasjonsformene.

Orkestrene i Norge har valgt ulike organisasjonsformer. Oslo Filharmonien, Bergen Filharmoniske orkester, Stavanger Symfoniorkester, Trondheim symfoniorkester og Det Norske Blåseensemble er stiftelser. Kristiansand Symfoniorkester er fusjonert med Agder Teater, Opera Sør, og Kristiansand kommunes kulturdrift i «Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS». (IKS er et Interkommunalt selskap.) Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er et aksjeselskap. Den eneste felleseide kulturinstitusjonen i innlandet, Teater Innlandet, er et aksjeselskap.

En stiftelse har ingen eiere. Stiftelsen er et selveiende rettssubjekt. Det er kun Stiftelsestilsynet som har myndighet til å omgjøre en stiftelse. Det betyr at de som står bak stiftelsen ikke har stor direkte innflytelse på styringen av virksomheten og følgelig heller ikke på de midlene som overføres til stiftelsen. Det er interessant å se at de nyere musikkinstitusjonene ikke har valgt stiftelsesformen. Det er vanskelig å omgjøre og vanskelig å endre forskrifter på en stiftelse.

Et Interkommunalt Selskap (IKS) er eid av flere kommuner i felleskap. Et IKS er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Hver av eierkommunene har et ubegrenset ansvar for sin andel av IKS`ets samlede forpliktelser. I et IKS er representantskapet selskapets øverste myndighet. Representantskapet består av minst ett medlem fra hver kommune. Ettersom representantskapet kan omgjøre styrets vedtak, har eierne relativt stor mulighet til innflytelse, på en annen side kan flere eieres egeninteresser også gjøre et IKS til en mindre effektiv organisasjonsform.

Et aksjeselskap begrenser risikoen for eierne, i og med at de ikke har personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor eierne/aksjonærene innflytelse er vektet etter andelen av aksjene de eier. Et aksjeselskap ledes av et styre som velges av generalforsamlingen. Styret tilsetter daglig leder og har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Eierne kan kun gi pålegg til styret gjennom vedtak i generalforsamlingen.

Et orkester skal være en selvstendig kunstnerisk organisasjon. De fleste kunstneriske organisasjoner som etableres i dag velger en form der eierne faktisk kan utøve et positivt og konstruktivt eierskap. Dette kan man i større grad gjøre gjennom å organisere driften som et AS eller som et IKS. I praksis vil den påvirkningen som gjøres gjennom generalforsamlinger være tilstrekkelig for eierne. Økonomisk vil eierne løpe minst risiko gjennom å organisere et orkester som et AS, ettersom eierne i et IKS har ubegrenset ansvar for sin andel. Teater Innlandet er organisert som et AS, og det bør vurderes om det er formålstjenlig med like organisasjonsformer på kulturinstitusjoner i innlandet.

Navn Hvilket navn orkesteret har, vil i stor grad styre hvordan orkesteret tenker på seg selv og sender signaler om hvordan man vil at omverden skal tenke på orkesteret. Det er derfor viktig ikke å skille diskusjonen om navn fra den kunstneriske begrunnelsen for orkesteret.

Det har vært vanligst å tenke et todelt navn, der første del beskriver geografi eller tilhørighet og den andre delen beskriver orkestertype. (Oslo filharmoniske orkester, Kringkastingsorkesteret osv.) Begge deler kan være mer og mindre spesifikk. Det finnes også eksempler der den første delen av navnet har en beskrivelse som kan være en indikator på den kunstneriske profilen orkesteret har (Athelas Sinfonietta, Sinfonietta Nova) eller som

Side 17

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

tilfellet er for noen små ensembler; en type bandnavn (Cikada, Traktor). Det finnes også orkestre som har navn etter en person, det kan være en kunstnerisk leder eller komponist.

For orkester med flere instrumenttyper er fire betegnelser vanlige, Filharmonisk Orkester, Symfonisk Orkester, Sinfonietta og Kammerorkester. Det helt åpne «Orkester» er også brukt.

I en orkestersammenheng er Filharmonisk og Symfonisk synonymer. Det vil ikke være noen formell forskjell på Innlandet Symfoniske Orkester (Innlandet Symfoniorkester) og Innlandet Filharmoniske Orkester. Begge betegnelsene betyr et orkester som spiller symfonisk musikk, det vil si har full symfonisk besetning. I Norge er det kun de 100 % statsfinansierte orkestrene i Oslo og Bergen som bruker navnet «Filharmoniske Orkester» Kammerorkester og sinfoniettabegrepet er mer åpent, men indikerer et lite orkester. Besetningen er ikke standardisert, selv om det ikke er uvanlig at kammerorkesteret bare består av strykere.

I diskusjonene rundt geografi har man prøvd å finne fram til et navn som inkluderer både Hedmark og Oppland.

«Innlandet», «Østnorsk», «Mjøslandet», har vært diskutert. Skal man bruke formelen til den andre samarbeidsinstitusjonen mellom de to fylkene ville navnet bli Orkester Innlandet. I diskusjonene har følelsen av at det er for traust, snevert eller for omfattende gjort at man ikke har det ene beskrivende navnet man er enige om.

En del av de tradisjonelle orkesterbenevnelsene kommuniserer primært mot et allerede etablert publikum.

Kanskje vil det helt åpne ordet «orkester» kommunisere bedre? Det er også et poeng at et navn bør fungere internasjonalt.

Gjøvik sinfonietta har 2. halvdel av 2013 brukt navnet: Innlandet filharmoniske orkester. Etter flere turnéer synes dette navnet nå å være innarbeidet hos mange.

Forprosjektet vil ikke foreslå et navn nå, men vil foreslå at dette gjøres ganske raskt. Vi vil anbefale at den nøytrale benevnelsen «orkester» brukes både når det opptrer med stor og mindre besetning.

Fremdrift Det kan ta tid å etablere et region-/landsdelsorkester. Den første og viktigste jobben er å få oppslutning om en felles satsing fra hele innlandet. Det krever vilje og innsats over tid, å bygge opp orkesteret med de ambisjonene man har. Dette forprosjektet er et initiativ og et grunnlag for fylkeskommunene til arbeidet med å få etablert et orkester. En regional oppslutning om orkesteret er en forutsetning for å gå i dialog med statlige myndigheter om opprettelse av et region-/landsdelsorkester.

Det bør settes av midler til en etableringsfase som kan sørge for drift av orkesteret fram til et permanent orkester er realisert. I tillegg skal man også arbeide fram en endelig form på et framtidig orkester. Å raskt få på plass en leder for orkestersatsingen og andre funksjoner som kunstnerisk leder og produsent, vil være essensielt for å holde oppe fremdriften og entusiasmen i arbeidet og for å holde produksjonstakten oppe. Det vil være nødvendig å komme i dialog med sentrale myndigheter som Kulturdepartementet og Norsk Kulturråd. I etableringsfasen vil vi anbefale å videreføre det kunstneriske arbeidet som den kunstneriske ledelsen i Innlandet Filharmoniske Orkester har startet.

Side 18

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Forslag til videre arbeid Så langt har det foregått to parallelle løp. Det ene løpet har Gjøvik Sinfonietta stått for Det har bestått i å skaffe ressurser til å kunne 2 – 3 doble produksjonsantallet og gjøre flere større produksjoner. Navneendringen til Innlandet Filharmoniske Orkester synliggjør ambisjonen til orkesteret. Dette er gjort med stor suksess så langt, og i tett samarbeid med næringslivet og med kommunale og fylkeskommunale bidragsytere.

Det andre løpet har vært å utarbeide denne forprosjektrapporten til Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Den er presentert og diskutert med musikklivet i fylkene og tilbakemeldingene har kommet med i rapporten.

De er en fordel om de to fylkeskommunene koordinerer sin saksbehandling av saken, slik at man kan starte arbeidet med en felles søknad til Kulturdepartementet i løpet av første halvår 2014.

Det er viktig for fremdriften at det raskt blir nedsatt et styre med ansvar for fremdriften i arbeidet. Det er viktig, raskt å engasjere en administrativ leder, samt andre sentrale funksjoner som f.eks. kunstnerisk leder og produsent for orkesteret. Det er nødvendig for å ha tid til ulike søknadsprosesser og å følge opp politiske prosesser. Prosessen fram til at et orkester får status som region-/landsdelsorkester vil være så pass tidkrevende at det det vil være behov for å fortsette arbeidet med å styrke Innlandet Filharmoniske Orkesters aktivitet og tilstedeværelse i fylkene. Da vil det være helt avgjørende at fylkene følger opp arbeidet og bevilger midler til en administrativ ressurs og til å få til regelmessige turneer. Dette foreslår vi organiseres gjennom å etablere en 4 – årig etableringsfase. (ref. s. 13).

Anbefalinger

1. Forprosjektet anbefaler at Hedmark og Oppland fylkeskommuner arbeider videre med å få etablert et regionorkester for innlandet med overordnet mål og innenfor de rammene som er foreslått i denne rapporten.

2.

3.

Det foreslås nedsatt et styre som i løpet av en periode på inntil fire år forbereder opprettelse av et fast orkesteret. Hovedoppgavene for styret vil være: 

Etablere og drive et prosjektorkester basert på Innlandet Filharmoniske Orkester innen de økonomiske rammer som er foreslått i rapporten. Driften av orkesteret skal gi erfaringer som danner grunnlaget for det faste orkesteret.



Engasjere basispersonale for perioden og prøve ut produksjonsformer som kan videreføres i det faste orkesteret



Berede grunnen for en forutsigbar offentlig finansiering for orkesteret og legge vekt på å styrke driftsgrunnlaget gjennom økonomisk samarbeid med næringslivet



Vurdere og foreslå organisasjonsform for det faste orkesteret



Prøve ut samarbeidsformer med kulturlivet generelt og det øvrige musikklivet i innlandet spesielt



Kartlegge, utvikle og prøve ut spillesteder i regionen og etablere samarbeid med spillestedene

Styret rapporterer til fylkeskommunene

Side 19

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Side 20

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Vedlegg

Side 21

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Side 22

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Vedlegg 1: Musikklivet i fylkene Beskrivelsen under er kortfattet og er ikke ment å gi ikke et fullstendig bilde av situasjonen i kulturlivet og heller ikke musikklivet i innlandet, men nevner noen av de viktigste aktørene og naturlige samarbeidspartnerne for et orkester. Flere musikere er medlemmer i flere av ensemblene. I tillegg kommer at det finnes flere utdanningsaktører innen musikk i begge fylkene, fra videregående skoler, folkehøgskoler til utdanninger på høgskolenivå. Disse er også viktige aktører, og vil ha betydning for den helheten et orkester må forholde seg til.

Gjøvik Sinfonietta - Innlandet Sinfonietta/Filharmoniske orkester Gjøvik Sinfonietta ble startet i 1990 og er et prosjektsbasert orkester satt sammen av profesjonelle musikere med tilknytning til innlandet. Sinfoniettaen har gitt ut to kritikerroste CDer og har hatt kontinuerlig drift med konserter og turneer i begge fylkene siden starten. Besetningen veksler etter repertoar, men som regel er besetningen rundt 20 musikere.

Parallelt med forprosjektarbeidet har Gjøvik Sinfonietta fra sommeren 2013 gjennomført sine konserter under navnet Innlandet Filharmoniske Orkester. Navneskiftet er gjort for å tydeliggjøre ambisjoner om å være et ensemble med hele innlandet som nedslagsfelt.

Med god oppbacking fra næringslivet i både Hedmark og Oppland, fra kommunale, regionale og fylkeskommunale bevilgninger har orkesteret klart å øke antallet årlige produksjoner til 7, derav tre med fullt orkester. Musikerne har stilt seg svært velvillig til opprettelsen av orkesteret og har bidratt sterkt til å realisere orkesteret ved å akseptere honorarer til lave satser. Gjennom denne egeninnsatsen har derfor musikermiljøene vist svært sterk vilje for å få på plass et orkester.

Premieren for Innlandet Filharmoniske Orkester ble på en Kirsten Flagstad Festivals store operagalla med internasjonale solister på Domkirkeodden 16. juni 2013. Opplandspremieren for orkesteret ble en turne med solistene Arvid Engegård og Ronni le Tekrø. Til prosjektene er det benyttet musikere fra begge fylkene.

Konsertene til orkesteret har blitt svært godt mottatt av publikum. Flere av musikkmiljøene i innlandet har, på bakgrunn av den økte aktiviteten og kvaliteten på prosjektene, signalisert ønske om å samarbeide med orkesteret.

Orkesteret har ingen ansatte musikere eller administrasjon. Men de har en styringsgruppe med Atle Sponberg som kunstnerisk leder og Aagot Meyer og Einy Langmoen som ansvarlige for administrasjon og produksjonsarbeid. Det gjør hele strukturen sårbar at det ikke er noen økonomisk ressurs for det administrative og kunstneriske utviklingsarbeidet.

Traktor Traktor er et ensemble bestående av 6 profesjonelle musikere fra Hedmark og Oppland, men i enkelte produksjoner er flere musikere og andre kunstnere også involvert. Ensemblet vektlegger formidling i møtet mellom nyskapende kunst og publikum. Traktor har som ambisjon å gjøre samtidsmusikk tilgjengelig for et bredt publikum gjennom en leken formidling og sjangerblanding. Ensemblet har utviklet flere konsertproduksjoner som har blitt svært godt mottatt av både publikum og kritikere, sist en time versjon av Wagners «Ringen». Kunstnerisk leder er Johannes Skyberg

Side 23

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Mjøsmusikk Mjøsmusikk er et kammerensemble, etablert i 2011, som henvender seg til et bredt sammensatt publikum.

Mjøsmusikk består av en kjerne på 10 musikere, som arbeider med et bredt spekter av stilarter som omfatter nordisk folkemusikk i bearbeidelse og i improvisasjon, gamle danser fra mjøsfylkene, barokkmusikk og wienerklassisisme, kirkemusikk, nordiske sanger, romanser og instrumentalverk, light music samt utdrag fra opera, operette og musikaler. De har musikere fra begge fylker og har også spilt ved festivaler i begge fylkene.

Mjøsmusikk er en fortsettelse av det tradisjonsrike Mjøsensemblet som ble nedlagt i 2013.

Frilansere og kulturskoler Innlandet har svært mange frilansmusikere på høyt nivå. For mange er det viktig å ha oppdrag utenfor fylkene, for å arbeide på profesjonelt nivå der arbeidsmulighetene finnes, men mange ønsker også kunne arbeide mer i regionen. Et aktivt frilansmiljø i innlandet er viktig i seg selv, og for et prosjektsbasert orkester vil det være en stor ressurs å ha gode musikere boende i regionen. Et orkester med arbeidsmuligheter gjør det også mer attraktivt for musikere å bosette seg i regionen.

Mange av frilansmusikerne er knyttet til kulturskolene i fylkene og noen er interessert i å ha en større utøverandel i stillingen. Gjøvik Sinfonietta og senere Innlandet Sinfonietta/Filharmoniske Orkester har alltid hatt en god fordeling av profesjonelle heltidsmusikere og dyktige frilansmusikere som også arbeider pedagogisk.

Orkestrene i byene rundt Mjøsa Hedmarken Symfoniorkester er stiftelse med medlemmer fra eierkommunene Elverum, Løten, Stange, Hamar og Ringsaker. Forløperen for orkesteret var Hedmark Kammerorkester, et rent strykeorkester som ble startet i 1980. Dagens orkester ble stiftet i 12.12.1989. Orkesteret teller i dag omlag 40 musikere og er en blanding av profesjonelle musikere, musikkskolelærere og entusiastiske amatører. Hedmarken Symfoniorkester har vært fast operaorkester for RingsakerOperaen siden 1993.

Lillehammer symfoniorkester ble stiftet i 1917 og er organisert som Forening/Lag/Innretning. Orkesteret endret navn fra Lillehammer byorkester i 2011. Medlemmene rekrutteres i stor grad fra Lillehammerregionen og består av en god blanding av profesjonelle, amatører og de eldste fra Lillehammer Kulturskole. Orkesteret har 4-5 konsertproduksjoner årlig.

Gjøvik Symfoniorkester har en historie tilbake til 1903, og er organisert som Forening/Lag/Innretning.

Orkesteret er lokalisert i Gjøvik kommune og rekrutterer musikere i hovedsak fra Gjøvikregionen. Orkesteret opptrer med full symfonisk besetning, og har ca. 40 faste medlemmer som omfatter både studenter, amatører, musikklærere og profesjonelle musikere. Orkesteret har 4-5 konsertproduksjoner årlig.

Institusjoner og Festivaler Institusjoner og festivaler med orkester knyttet til virksomheten Ringsakeroperaen er en privat stiftelse som produserer opera og musikkteater. Stiftelsen så dagens lys i 1979 som en forening, og kom i 1997 inn på statsbudsjettet. I 1998 ble foreningen omorganisert til stiftelse med 4 stiftere: Ringsaker Operakor, Ringsakeroperaen Produksjon, Ringsakeroperaens venner og Hedmarken Symfoniorkester. Operaen produserer en stor operaoppsetting per år, flere konserter og mindre forestillinger samt driver siden 2012 Ringsaker Operaskole. I budsjettåret 2013 er statsbidraget på ca. 3,6 mill. kr, og utgjør

Side 24

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

70 % av det samlede offentlige driftsbidraget. I tillegg har Ringsakeroperaen en rekke større og mindre sponsoravtaler.

To av festivalene har eget orkester som i stor grad preger festivalene. Det er knutepunktfestivalene Peer GyntStemnet (scenekunst) og Festspillene i Elverum (musikk). Festspillene i Elverum holdes årlig i august måned og ble etablert 1974 i forbindelse med et orkesterkurs for Ungdomssymfonikerne. Festspillene er organisert som en stiftelse med Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune som eiere. Ungdomssymfonikerne er fortsatt sentrale under festspillene, men festivalen har som knutepunktinstitusjon et videre mandat med et bredt publikumsrettet program.

Peer Gynt Stemnet på Gålå har vært arrangert årlig siden 1967 og har vært knutepunktinstitusjon innen scenekunst siden 2008. Selve Peer Gynt -produksjonen inkluderer fullt orkester og også ved høyfjellskonserten Ved Rondane har profesjonell orkestermusikk en plass.

Institusjoner og festivaler som er naturlige samarbeidspartnere for et orkester Musikk i Hedmark ble etablert i 2001. Stiftere er Hedmark fylkeskommune, kommunene i fylket, og Hedmark og Oppland Musikkråd. Målsettingen er å produsere levende musikk av høy kvalitet innenfor flere sjangere for Hedmarks innbyggere, men har også turnert i Oppland. Musikk i Hedmark gir tilbud til hele Hedmark med produksjoner for scener, institusjoner, barnehager, skoler og sykehjem. I tillegg arrangerer de kurs, seminar og undervisningstilbud for kor, korps, utdanningsinstitusjoner og andre. Musikk i Hedmark har 8 ansatte hvorav 5 er musikere. Hedmark fylkeskommune og kommunene i Hedmark står for finansieringen av Musikk i Hedmark som har et driftsbudsjett for 2013 på 8,4 millioner kroner. Musikk i Hedmark er et spennende produksjonsmiljø som vil kunne bidra med kompetanse og arrangørnettverk i Hedmark.

Kirsten Flagstad Festival, ble startet i 2006, er en vokalfestival med forankring i den klassiske musikken.

Hovedfokuset er på konsertprogrammet, men i tillegg holdes master class, kunstutstilling og et faglig program.

Festivalen presenterer også et konsertprogram utenfor festivalsesongen. Kirsten Flagstad Festival bar arrangør for premieren for Innlandet Filharmoniske Orkester i juni 2013.

Valdres sommersymfoni har i 2013 20 årsjubileum. Sentralt er kursene for barn og unge på mange nivå, med internasjonalt anerkjente pedagoger og musikere. De senere årene har sommersymfonien også utviklet et stadig mer ambisiøst konserttilbud til publikum.

Sparre Olsen - konkurransen er en nasjonal musikkonkurranse for barn og unge under 19 år.. Gjøvik kunst- og kulturskole er arrangør. Konkurransen har hatt svært god deltakelse og det legges stor vekt på å gi konstruktive tilbakemeldinger til alle deltakere. De senere årene har konkurransen blitt del av Sparre Olsen – dagene, med et ganske omfattende festivalprogram.

Både Hedmark og Oppland har sine jazz- og rockefestivaler. Dølajazz har holdt på siden 1978. Festivalen har utviklet seg til å bli en markert festival med høyt kunstnerisk nivå og profilerer seg spesielt på å skape nærheten mellom musikere og publikum. AnJazz på Hamar har en kortere historie, men har på siden 2005 rukket å markere seg som en viktig aktør. Hamar Music Festival har de siste 15 årene utviklet seg til å bli en relativt stor festival, med et ganske bredt program som ligger i spennet jazz til populærmusikk. Andre svært omtalte og spennende festivaler er Vinjerock og Trollsrock i Valdres som også er i tydelig utvikling.

Selv om det ikke er en musikkfestival, vil knutepunktfestivalen Norsk Litteraturfestival kunne være en spennende samarbeidspartner for et orkester.

Side 25

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Konsertserien Resonans er ingen festival, men en konsertserie som siden 2010 har utviklet et spennende tilbud, med internasjonalt anerkjente utøvere i en uhøytidelig og svært intim ramme. Resonans har utviklet seg til en av Norges mest spennende kammermusikkserier, og støttes av Norsk kulturråd, Oppland fylkeskommune og Gjøvik kommune.

Et orkester for innlandet vil kunne bidra til institusjonene og festivalene både med musikertjenester, konserter og gjennom produksjonssamarbeid.

Musikk i Den kulturelle skolesekken Den Kulturelle Skolesekken har i både Hedmark og Oppland– gjennom Turneorganisasjon for Hedmark og Kulturmenyen - høy kvalitet på turneene som de sender ut til skolene. Som regel omfatter musikkproduksjonene små grupper med et gjennomsnitt på drøyt to musikere. De største orkestrene i landet har egne tilbud til skolene i sitt nære nedslagsfelt. Orkestertilbudet gjennom Den Kulturelle Skolesekken til elever i Hedmark og Oppland begrenses veldig av at regionen ikke har et orkester. Det vil derfor være interessant videre å vurdere hvilke muligheter som ligger i et samarbeid mellom fylkenes og kommunenes arbeid med Den Kulturelle Skolesekken og et profesjonelt orkester for innlandet.

Arbeid med en framtidig satsing på vokalmusikk i Hedmark Hedmark fylkeskommune har arbeidet for å opprette et profesjonelt vokalensemble med 8 sangere engasjert i 50 % stillinger og i tillegg ønsker de at Kirsten Flagstad Festival skal ha knutepunktstatus for vokalmusikk. Om dette arbeidet lykkes vil Hamarregionen framstå som et tyngdepunkt på vokalmusikkfeltet i Norge.

Et vokalensemble vil kunne føre til at miljøet rundt kordirigentutdanningen på HiHm styrkes og at Ringsakeroperaens tilføres viktig vokalfaglige ressurser. Kirsten Flagstad Festival vil kunne bringe spennende samarbeidspartnere til et vokalensemble.

Et profesjonelt vokalensemble vil kunne være en viktig samarbeidspartner for et profesjonelt orkester for innlandet.

Musikkregion Gjøvik Med bakgrunn i det store og gode musikklivet er Gjøvikregionen, sammen med Oppland fylkeskommune og kommunene i regionen, i gang med et musikkprosjekt som arbeider med musikk som næring, som kunstart og som verdi for attraktivitets- og bolystarbeid. I løpet av kort tid har prosjektet klart å synliggjøre musikklivet i Gjøvikregionen på en god måte. Prosjektet arbeider imidlertid åpen for å utvikle kompetanse til beste for hele Innlandsregionen. Musikkregionen er initiativtaker til prosjektarbeidet for et orkester for innlandet.

Side 26

Forprosjektrapport – Et orkester for innlandet

Vedlegg 2: Oppsummering av møter med spillesteder, musikkmiljø og institusjoner i Hedmark og Oppland.

Som del av forprosjektet ble det gjennomført et møte med representanter fra amatørorkestrene og festivalene i Hedmark og Oppland. På møtet ble arbeidet til prosjektgruppa for et orkester for innlandet lagt fram i sin helhet. Hovedhensikten med møtet var å få tilbakemeldinger fra musikk-/kulturlivet før arbeidet med forprosjektet blir ferdigstilt og sendt videre til fylkeskommunene for videre behandling. Møtet leverte mange gode innspill til prosjektet, og vil arbeides videre med også inn i en evt. etableringsperiode.

En overordnet vurdering av møtet er at det overveiende kom positive tilbakemeldinger til om prosjektet og til et videre arbeid med å få etablert et profesjonelt orkester for innlandet. Diskusjonen i møtet var konstruktiv.

Møtet var opptatt av at Hedmark og Oppland må framstå med en stemme for at et profesjonelt orkester for innlandet skal bli en realitet.

Miljøene er for et profesjonelt orkester, men amatørorkestrene er naturlig nok opptatt av at etableringen av et slikt orkester ikke må gå ut over orkestrenes drift. Hvordan et profesjonelt orkester samordner sin virksomhet med de øvrige orkestrenes virksomhet er viktig. Det gjelder både publikum og konsertdatoer. Det er ønske om en opptrappingsmodell som gjør et profesjonelt ensemble til en ressurs for amatørorkestrene. Prosjektgruppa mener rapportens retning og forslag møter de problemstillingene som amatørorkestrene kom med på møtet.

Det er ikke tvil om at orkestervirksomheten til orkestrene rundt Mjøsa er viktig og vil være fortsette å være viktig. Et profesjonelt orkester vil bidra til å kunne løfte orkestrene videre og vil på sin side være avhengig av aktive musikkmiljøer i sin virksomhet. Å få til gode kunstnerisk funderte samarbeidsprosjekter mellom et profesjonelt orkester og amatørorkestrene er også ønskelig. Det er nødvendig at er orkester blir synlig i alle regionene i fylkene, og bidrar til å utvikle interessen også i distriktene.

Skal vi få til et orkester med statlig finansiering er kravet til kvalitet ufravikelig. Det er derfor viktig å diskutere hvem som kan spille i orkesteret. Det må være et mål at musikerne så langt det er mulig bosetter seg i fylkene.

Dette må selvsagt veies opp mot orkesterets kunstneriske kvalitet. Unge talenter fra innlandet bør ivaretas gjennom orkesterets virksomhet. Ansettelseskriterier må på plass tidlig.

Det må komme klart fram hvem som skal være tansvarlig i et videre arbeid med et orkester for innlandet. Skal staten inn med midler til et orkester er det viktig at innlandet viser vilje gjennom å bidra med finansieringen. At fylkeskommunene har finansiert forprosjektet viser viljen. Det bør ikke legges opp til en lokaliseringsdebatt.

Initiativet og energien i arbeidet så langt ligger i Gjøvikregionen og det er naturlig at basen for et orkester blir Gjøvik. Forholdet mellom Gjøvik Sinfonietta og det planlagte orkesteret må komme tydelig fram i prosjektrapporten.

Situasjonsbeskrivelsene i rapporten er mangelfulle, spesielt mente noen at forprosjektrapporten er preget av manglende Hedmarkskunnskap. Prosjektgruppa har ikke tatt mål av seg å lage en komplett beskrivelse av alle aktører i musikkmiljøene i fylkene. Målsetningen var snarere å vise til et stort og godt kulturliv i begge fylkene som både er et godt grunnlag for en orkestersatsing, men at innlandet samtidig mangler et fast, stabilt profesjonelt orkester med forutsigbar finansiering.

Side 27