Semedkamera (utdrag) by Toralf Sandåker

Hvordan bli en bedre fotograf? Alle kan bli en god fotograf, men vi må lære å se motiver, fortelle med bilder og beherske teknikken. I SE MED KAMERA gir Toralf Sandåker leseren en praktisk forståelse av fotografiets virkemidler og konkret kunnskap til å ta kontroll over resultatet. Bedre bilder SE MED KAMERA er en bok for entusiasten som er levende opptatt av gode bilder, og som er villig til å lære det som skal til for å bli en bedre fotograf. Det er også en bok for nybegynneren som ikke er redd for å lære av sine feil, og for den mer erfarne som vil lære mer om teknikk. SE MED KAMERA egner seg både for selvstudium og som håndbok i fotografi slik vi kjenner det i det 21. århundre. Selv om boken tar utgangspunkt i dagens digitale fotovirkelighet, er det hele tiden målet om å ta bedre bilder og presentere bildene på beste måte, som ligger under. Teknikken er bare et middel for å nå dette målet, det handler først og fremst om å lære å se, og bruke teknikken som virkemiddel til å vise det vi ser for omverdenen.

Toralf Sandåker (f. 1954) er journalist, fotograf, grafisk designer og mange årig teknisk redaktør i tidsskriftet FOTOGRAFI. Her har han orkesterplass til utviklingen av bildeverktøy og teknikker, og tester kontinuerlig kameraer, objektiver og annet fotoutstyr. Han har fotografert siden barndommen, har jobbet profesjonelt med digitale bilder i mer enn 20 år, og har ennå ikke tatt sitt beste bilde.

ISBN 978-82-93206-04-0

9 788293 206040

bokstavogbilde.no

BRA PA BOK

av st

og B

e ild

Bo k

er bø k

Bok

på

XYZ[\]^_abcdefghijk

9fbjkXm 9`c[\

og B

st på bok Be

av st

og B e ild

på

bø k

9fbjkXm 9`c[\

av st

e ild

9fbjkXm 9`c[\

XYZ[\]^_abcdefghijk

Bok

XYZ[\]^_abcdefghijk

Bok og nettsted SE MED KAMERA er bygget opp pedagogisk, og fører leseren gjennom bildeforståelse og fototeknikk gjennom flere nivåer. Den gir praktiske tips, forklarer hvordan utstyret virker, viser hvordan råmaterialet foredles til ferdige kopier, enten bildene havner i album, på veggen eller på en nettside. SE MED KAMERA deler ut gode råd for å organisere bildefiler, arbeide rasjonelt med fotografi, og ta vare på de verdifulle bildene. Den bringer også nyttig informasjon til fotografer som vil selge og publisere bilder, og få mest mulig ut av utstyret på reise eller hjemme. SE MED KAMERA har eget nettsted, www.semedkamera.no, som oppdaterer leseren på den rivende utviklingen innen dagens fotografi.

Om forfatteren

TORALF SANDÅKER • SE MED KAMERA

SE MED KAMERA

TORALF SANDÅKER

SE MED KAMERA Finn motivet – fortell historien – behersk teknikken

TORALF SANDÅKER

SE MED KAMERA

Finn motivet – fortell historien – behersk teknikken

BOKSTAV OG BILDE AS

Bokens nettsted: www.semedkamera.no

© 2013 Toralf Sandåker ISBN 978-82-93206-04-0 1. utgave 2013 ved Bokstav og Bilde as Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med forfatteren er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag, design, repro og førtrykk: Toralf Sandåker Omslagsbilde: Fra Kolibithres, Paros, Hellas. Foto: Toralf Sandåker Alle bilder i boken er tatt av forfatteren der ikke annet er angitt Forfatterportrett på omslagets bakside: Foto: Rudolf Stáhlich Trykk og innbinding: Bokstav og Bilde as, Drammen, 2013 Satt med 11/13 Garamond Premier Pro og trykt på 130 gram Garda Matt

Til Ida Uten din innsats og tro p책 boken ville den aldri blitt noe av

Om å se med kamera

Hvis vi kunne blitt enige om en fotografiets kanon – en liste over de 100 beste fotografiene noensinne – ville minst 90 av dem være tatt med kameraer som få eller ingen ville valgt i dag. Resten ville vært tatt av fotografer som ikke er spesielt opptatt av kameraer. I vår streben etter å ta det perfekte fotografiet utgjør kameraet en forsvinnende liten del av hemmeligheten. Verdien av et godt kamera blir først synlig i hendene på en fotograf som er i stand til å ta gode bilder med et hvilket som helst kamera. For det er ikke kameraet som tar bildene, men fotografen. Det er fotografens teft for det kritiske øyeblikket, for å se et motiv som kan formidle noe overskridende gjennom et fotografi, for komposisjon og lysets innvirkning på hvordan vi ser motivet som gjør bildet interessant. Det er fotografens blikk for linjer, mønstre og konturer som gjør en forskjell. Det viktigste en kommende fotograf kan lære, er å se. Å se motivet – hvordan kameraets utsnitt og fysiske egenskaper kan fange det vi ser. I tillegg må fotografen kjenne sitt kamera, og vite hvordan teknikken kan brukes fra opptak til sluttresultat. Et godt teknisk fotografi er resultatet av en kontrollert prosess, som fremmer motivet og fortellingen. Teknikken i seg selv er underordnet. Men overlater vi teknikken til tilfeldighetene, mister vi også kontrollen over det vi vil vise. Å lære å fotografere handler først og fremst om å øve opp blikket og å forestille seg hvordan den uordnede virkeligheten rundt oss kan ordnes i et bilde. Der uvesentligheter er utelatt, der det vesentlige er synliggjort – et fotografi som interesserer både oss selv og dem vi vil vise det til. Hvorfor «Se med kamera»? Jeg er vokst opp med fotografi rundt meg. Min far var fotograf av yrke, han hadde fotobutikker og laboratorium. Selv tjente jeg mine første lommepenger som seksåring, ved å blande fix og sortere kopier etter ordrenummer. Før jeg begynte på skolen, hadde jeg eget kamera og kopierte mine egne bilder. Og selv om jeg aldri ble fotograf «på ordentlig», har fotografi og fotografer vært en del av både arbeid og fritid gjennom mer enn femti år. Jeg har hatt gleden av å jobbe med fotografi og fotografer i forlag, som grafisk designer og art director i reklamebyråer, og i perioder har jeg vært mer i mørkerom enn i dagslys. 4

Et teknisk sett ganske dårlig bilde, men det formidler en klar, dyster stemning. Når vi får vite at det er tatt i det nåværende Buchenwald Museum, på stedet der konsentrasjonsleiren lå fra 1937 til 1945, vekkes flere assosiasjoner, og teknikken blir underordnet innholdet (bildet er tatt med mobiltelefon).

FORORD

Noen ordvalg Kjønn: Det er lenge siden fotografi først og fremst var forbeholdt menn, og i dag er det flere kvinner enn menn som utdanner seg til fotografer. Når jeg har valgt å bruke han om fotografer der det ikke har vært mulig å skrive kjønnsnøytralt, er det derfor ikke uttrykk for noen mening om fotografer og kjønn, men et valg for å skrive konsekvent. Sort eller svart: Gjennom hele boken har jeg valgt å omtale den fargeløse fotografien som sorthvitt. Mange velger å skrive svarthvitt (eller svart-hvitt), og det er jo like bra. Men også her har jeg gjort et konsekvent valg. «Knipsing»: Helt bevisst har jeg vært forsiktig med å bruke dette ordet. For meg er «knipsing» uttrykk for at fotografi er tilfeldig, noe kameraet, og ikke fotografen gjør. Kanskje jeg overdriver, men i boken har jeg primært skrevet om å ta bilder, eller å fotografere.

Da den «digitale revolusjonen» kom, ikke bare for fotografier, men for alle medietyper, fikk jeg anledning til å følge den teknologiske utviklingen på nært hold. Selv om faget var det samme, måtte fotografer lære mye nytt om teknikken. Det er i denne overgangstiden fra analoge til digitale medier, ikke minst fotografi, jeg har hatt mitt virke i flere tiår. I mange år savnet jeg litteratur om fotografi som ikke gjorde det digitale til mer viktig enn det er, men som kunne gi en innføring i fototeknikken slik den er i vår digitale medietid med vekt på fotografiet, og ikke først og fremst på teknikken. Både som kursholder og konsulent, og senere skribent, savnet jeg en bok som kunne gi fotografer med en viss erfaring forståelse for hva digital teknikk betyr for bildene, men også en bok som kunne gi de mange som har god kunnskap om digitale medier, større forståelse for fotografiets særegenhet. Det fantes mye informasjon der ute, men det meste handlet for mye om teknikk og utstyr, eller var for mye konsentrert om det estetiske. Jeg har hatt tro på at det er mulig å lage en bok som kombinerer forståelse for hva fotografi egentlig handler om – uansett teknisk prinsipp – med grundig og matnyttig kunnskap om hvordan teknikken kan benyttes som verktøy til å oppnå bedre fotografi. Det har tatt tid, mer enn jeg trodde, og det har sikkert ikke vært klokt å gjøre nesten alt selv. Resultatet er «Se med kamera». Boken prøver på ingen måte å dekke alt. Vil du ha en oppdatert oversikt over produkter, teknologiske nyvinninger eller siste versjoner av programvare for fotografer, finnes det mengder av informasjon i tidsskrifter og på nettet som gir deg det. Bokens eget nettsted, www.semedkamera.no, vil også følge opp bokens emner og oppdatere dem der det er nyttig. Ansvaret for boken er ene og alene mitt, men jeg har hatt direkte og indirekte hjelp av mange underveis og i årenes løp. Ingen er glemt, men de som fortjener en spesiell takk for inspirasjon, kunnskap, kritikk og gode råd om fotografi generelt og om boken spesielt, er min ektefelle Ida Welhaven Heiberg, samt Liv Alveberg, Magnar Fjørtoft, Tore Holter, Bjørn T. Jønsson, Arne Kjeldstadli, Åsmund Lindal, Terje Marthinusen, August Ringvold, Kai Thon, Anders Uschold og Per Inge Østmoen. Jeg vil også takke veiledere og medstudenter ved Faglitterært forfatterstudium ved Høgskolen i Vestfold, som ga meg faglig ballast og inspirasjon til å gå løs på bokprosjektet for alvor. Det er også på sin plass å takke Det norske instituttet i Athen for gjestfriheten når jeg har hatt behov for å komme vekk og skrive og fotografere til boken ved flere anledninger. Sist, men ikke minst, vil jeg rette en stor takk til de fem fremragende fotografene som har stilt opp med sin tid og sine fotografier og på den måten bidratt til at boken kan presentere et utvalg av aktuell norsk fotografi til inspirasjon og forhåpentligvis større forståelse: Paal Audestad, Geir Brekke, Marcel Leliënhof, Tine Poppe og Bjørn Rørslett. Tønsberg, september 2013 Toralf Sandåker

Innhold Dette er «Se med kamera» �� 8

Portfolio: Tine Poppe

Del I Å fotografere

1 Hva er fotografi? �� 17 Slik lærte mennesket å fryse tiden �� 18 18 Når du tar et bilde 20 Historien om å beherske lyset 22 Å tolke og forstå bilder Film og digitalfoto ��24 24 Flere likheter enn forskjeller 26 Digitale bilder 2 Praktisk fotografering �� 29 Motivtyper og situasjoner �� 30 30 De enkleste forberedelsene 32 Portretter 34 Landskap og natur 36 Å ta bilder av hendelser 38 Reiseminner 40 Bevegelse 42 Barn 44 Dyr 46 Natt og dag 48 Innendørs 50 Gjenstander og stilleben 52 Avfotografering/reproduksjoner 54 Serier og fortellinger 56 Nærfotografering 58 Arbeidsflyt og organisering Kamerainnstillinger ��60 60 Eksponering og lysmåling 62 Hvitbalanse 64 Fokusering 66 Bildestørrelser og formater

3 Lys og optikk �� 69 Lys og farger �� 70 70 Lysbølger og lysfølsomhet 72 Lysbrytning og objektiver 74 Naturlig og kunstig lys 76 Å kontrollere lyset Lys og digitalisering �� 78 78 Fra fotoner til piksler 80 Bildebrikken – «digital fargefilm» 82 Objektiver til digitalfotografering 84 Digital forvrengning 4 Kamera og teknikk �� 87 Kameraer og datautstyr �� 88 88 Systemkameraer – speilrefleks 90 Systemkameraer – andre typer 92 Kameraer med innebygd objektiv 94 Skannere og digitalisering av bilder 96 Datautstyr for fotografer Å beherske teknikken �� 98 98 Opptaksteknikk 100 Automatikk og avanserte funksjoner 102 Blitz og kunstlys 104 Opptakskontroll og etterbehandling

Portfolio: Geir Brekke

106

Del II Bildet 111 5 Fra opptak til kopi ��113 Å se motiver �� 114 114 Hvordan øyet oppfatter bilder 116 Lys og mørke – eksponering og lysfølsomhet 118 Lys blir til farger 120 Virkelighet, opptak og kopi Lys og kontrast ��122 122 Histogrammet 124 Lys, farger og eksponering 126 Kontrast, oppløsning og skarphet

6 Bildebehandling �� 129 I kamera eller datamaskin? �� 130 130 Hvorfor skal bilder «behandles»? 132 Lys, farger og skarphet 134 Sorthvitt- og fargebilder 136 Motivprogrammer og «filmegenskaper» 138 Bildejustering på datamaskinen 140 Kontrast som virkemiddel Råfiler og optimalisering ��142 142 Råfiljusteringer 144 Selektiv kontrast og skarphet 146 Avansert tone- og fargekontroll 148 Fra farger til sorthvitt 7 Farger og sorthvitt ��151 Riktige farger �� 152 152 Hvorfor stemmer ikke fargene overens? 154 Fra binærtall til farger 156 Fargegjengivelse og gråtoner ICC fargestyring �� 158 158 Hva er ICC fargestyring? 160 Hvordan bruker vi fargestyring? 162 Kalibrering og profilering 164 ICC-profiler i bruk 166 Sorthvitt og fargestyring 8 Utskrift, visning og deling �� 169 Bilder på papir og skjerm ��170 170 Fotoskrivere og bildetjenester 172 Så lenge holder fotokopiene 174 Slik viser du bilder på web Tilpasning til utskrift, web og trykk ��176 176 Kvalitetsutskrifter av bilder 178 Bildekvalitet og holdbarhet 180 Slideshow og webgalleri 182 Profesjonelle bildespill 184 Bilder for trykk

Portfolio: Bjørn Rørslett

186

Del III Praktisk arbeid med bildene

191

9 Forberedelser og opptak ��193 Fra utløser til minnekort ��194 194 Arbeidsflyten begynner i kameraet 196 Overføring og sikring av bilder På opptaksstedet �� 198 198 Å sikre originalene 200 Bildekommunikasjon 10 Arbeidsflyt og organisering �� 203 Rutiner og arbeidsprosesser ��204 204 Planlegging av arbeidet 206 Metadata – tagging av bildene 208 Database eller mapper? Metadata satt i system �� 210 210 IPTC og XMP-merking 212 Analysering av opptaksdata 214 Strategier for bildearkivering 11 Arkivering og lagring �� 217 Lagring og sikkerhetskopier �� 218 218 For evigheten eller skraphaugen? 220 Lagringsmedier 222 Oppbevaring og holdbarhet Strategier for tilgjengelighet og arkiv �� 224 224 Originalarkiv og brukskopier 226 Driftssikker lagring med høy ytelse 228 Langsiktig arkivering 12 Publisering �� 231 Å bruke bilder ��232 232 Privat og offentlig bruk av bilder 234 Rettigheter og plikter ved salg og deling av bilder

Hva du kan fotografere og publisere ��236 236 Opphavsrett 238 Salg av bilder og rett til eget bilde 240 Krav til selgende bilder

Portfolio: Marcel Leliënhof Del IV Den komplette fotografen

242

247

13 Utstyr og tilbehør �� 249 Det viktigste tilbehøret �� 250 250 Objektiver 252 Kameratilbehør 254 Lys og strøm 256 Datatilbehør og programvare 258 Oppbevaring av utstyr og bilder Tilbehør à la carte ��260 260 Lysutstyr 262 «Kalibrering» 264 Arkiv og lagringsbehov 266 Kreative og nyttige programmer 268 Utskrift og bildepresentasjon 14 Vedlikehold og feilretting �� 271 Når noe går galt ��272 272 Vedlikehold 274 Problemløsning 276 Selvhjelp eller eksperthjelp?

15 Reisefotografen �� 283 Å være hjemme et annet sted ��284 284 Før du drar 286 Utstyr for deg og kameraet 288 Forberedt på det beste 290 Hjemmearbeidet Pakking og praktiske tips ��292 292 I bagasjen 294 Mobilt «fotolaboratorium» 296 Du er ikke alene 16 Inspirasjon og videre læring �� 299 Å lære av egne og andres erfaringer ��300 300 Sosiale og kunnskapsrike fotomiljøer 302 Å øve opp et fotografisk blikk Utdannelse, gallerier og fotografer ��304 304 Fordypning i fotografi

Portfolio: Paal Audestad

306

Del V Tillegg 311 Emneregister �� 312 Ordforklaringer �� 314 Litteratur �� 318 Bilderettigheter ��320

Driftsikker fotografering ��278 278 Kontroll og rensing 280 Feilretting og forsikring

Dette er «Se med kamera» En bok til interesserte fotografer

Denne boken er en bruksbok. Den kan brukes som lærebok, som inspirasjon, til selvstudium, som oppslagsbok eller du kan lese den fra perm til perm. Det er opp til deg. Men skal du ha virkelig utbytte av boken, må du også legge den fra deg og fotografere. Ingen blir en bedre fotograf av bare å lese. En god fotograf må praktisere sin interesse eller sitt fag, med kamera og lys og motiver. Selvsagt er det viktig å beherske teknikken, slik at ikke teknikken styrer fotografen. Men enda viktigere er det å lære å se med kamera – finne gode motiver, vite hvordan lyset og tiden påvirker muligheten til å ta det gode bildet, og være bevisst hva bildene skal vise eller fortelle. Uten dette blir selv teknisk gode bilder uinteressante. På neste side finner du en kort beskrivelse av hvordan boken er bygget opp. Det er ikke meningen at alle skal behøve å lese alt, eller at du må lese boken fra starten til slutten. Avhengig av dine interesser og forkunnskaper vil noen deler av boken være mer nyttige enn andre. Boken krever ikke store forkunnskaper, men henvender seg til alle som er mer enn gjennomsnittlig interessert i å fotografere. Både erfarne og ferske fotografer vil finne nyttig stoff. Noen vil kunne mye om den digitale verden, men likevel finne generelle emner om fotografi som gir større forståelse for fotografiens egenart. Noen vil kunne mye om tradisjonell fotografi, men likevel finne informasjon om den digitale teknikken, som avmystifiserer fotografi med bits og bytes. Ingen bruksanvisning Boken erstatter ikke bruksanvisningen til kameraet og annet utstyr. Den forutsetter at du kan bruke kameraets viktigste funksjoner, og at du vet foran og bak på et kamera. Når du kan det, er boken ment å gi deg større innsikt i hva som skiller et ordinært fotografi fra et godt fotografi. Også her gjelder det først og fremst å øve. Boken kan bare gi deg tips og retningen. Boken er heller ingen oppskriftsbok. Hver fotografisk utfordring krever en ny tilnærming, og ingen bok kan gi deg trinn-for-trinn-oppskrifter på hvordan du får et godt bilde. Det krever forståelse og erfaring, og ikke minst at vi lærer hele tiden mens vi praktiserer det å fotografere. Målet med boken er å være et hjelpemiddel på en spennende vei. 8

Ordforklaringer Terminologi: I boken har jeg forsøkt å bruke en terminologi som både blir forstått og som setter gode norske navn på begreper innen fotografi generelt og digital fototeknikk spesielt. Selv om jeg har unngått å bruke faguttrykk som er ukjent for de fleste, er det likevel en del ord og begreper som kan være lite kjent for en del av leserne. I bokens siste del finner du derfor ordforklaringer til de viktigste faguttrykkene på side 314, og ellers litteraturliste og stikkordregister. Mer på websidene: Også på bokens web-sider vil du finne oppdaterte ordforklaringer og lenker til andre kilder: http://www.semedkamera.no/om-2/ ordforklaringer/ http://www.semedkamera.no/om-2/ kilder-og-lenker/.

DEL I

EL 2 KAPITT

Å ta bilder av

hendelser

rAfErE Å foTog

Del II

ser er takknemog markedsplas Opptog, folkeliv hverdagslige og kan fortelle om lige motiver. De minner for , og gi konkrete ta mange viktige opplevelser rundt blant folk, og sett ettertiden. Gå gjerne og detaljbilder, er ktsbild bilder, både oversi for å vurdere hvilke du vil ta å etterp ned deg rolig på. vare

g rAfErIn K foTog PrAKTIs

BIlDet

gramre delen av histo opp mot den midt mot vengjennomsnittlig, e om met om lyset er svakt, og mot høyr s. er lyset om stre endi f.eks. i lett morg ved å lyset er kraftig – øke kontrasten e Selv om du kan , vil bildet endr met» gram preg «strekke histo TIPS! miste sitt egentlige preg , og kanskje graf er en er heller ingen »» En pressefoto Det mye. og for ra, kame om du gjør det eraer vil journalist med kam e jellig alist. forsk journ tenker som en fasit for dette, og ulikt. av en le tonene ganske Når du tar bilder t eksponere og forde i histojournalistens hendelse, kan rast vil gi utslag Histogramme l være nyttige: st Også fargekont ler seg meltre HV-spørsmå du en rød blom histogrammet forde si at hvorfor? Hvem Praktisk talt hele met. Fotograferer Hvem, hva og 256). Det vil gram at den råfilen ? se totalt nert du mhet (av vil 135 , ekspo erkso . bladverk lom nivå 24 og i dette tilfellet bør ha din oppm uten informasjon mot rent grønt Autom tonenivåene er e atikken har t. Hele toneomfanget er med hvorfor skjer gram stiger mot seg at mang Hva skjer? Og omtrent 55 % av kana lens histo t og kontrastløs e tror. Det viser farge ivåer. mørk lite mang eller blå er tonen enn få Det kelig (det på lt dig. oftere r. det? fargegang , så det vans lys oghver , til venstre gt ikke tilfel i bildet, men det er forde gjør ast i både , om ikke kontr mulig r, og det er selvsa aket den mørke siden den grønne fargekadeterlite ønsker, men det fullt ntrert Det hendelser, går I gråvær er konse r å ta slike bilde ås klare avvik dersom oppt lysfordeling en igjen og igjen viser lever av å fotografere felles med en er vår tids lysm rafer blått i bildet), men en topp nær midten umulig å rette opp ha det. fotog Histogram er og høylys.efotografer, som godemet til Histogra mmet bare har vi vil tilfeldig at press mtoner, uten skygg efotograf har mye mmet viser ikke nalens histogram har et ikke er helt som for eksempel ikke vi skjøn- om lyse er mello skulderen. En press enhengen. ling. Histogra røde fargekanalen ig, men godt bilde gir som den rikt skuddklart over samm det isk er og e raet n t, er , tekn denn kame inge bilde Et ler rat dklar del av av med skud forde – i akku om eksponer er seg mot høyre ke parder tonenivåene topp i det ville vesten oppskrift på å være mør er. ann som gram og endig hend verm histo lyse gram som fullst et av revol klaen histo ner å hva gi fordelingen tene, men ikke ikke er mulig å ller; delen). handler om å forst at din mulighet det punk te gste tilfe om lyses ytter vikti Selv noen om i (den Det t . er rolbilde sende seg mell på veien tier i bildet. Og sene. Og det gjeld jobber med kont g å gi noen tips noe om, er det innly n, men du vet ikke gren som muli vet r el ytter ikke likev ver grafe du Foto trer oppo ele lys og i en situasjon ved å lese vere situasjone fargefordelingen. vil prøve å ford or er første Blir du kastet inn grammet vi får mager. Du kan obser seg ngen du er i. Derf lert lys i studio ikke bare histo inans), som er viktig , er faler en grammet fordeler å forstå sammenhe seg størst mulig innsikt i hele bildet (lum til å bedømme hva lysmåling anbe e or det skjer uten lysintensiteten i skyg ge slik at histo nget digitallle, og skjer eller hvorf l (rød, grønn og Der tradisjonell lese seg opp, skaff omfa forte som å lukkertid, av kana g tone ksen, og hva di vikti det farge mele lt er erver blend noe som raf å gjøre hjem godt innenfor men hver enke trere. De kombinasjon av ekt eksponering e være der det skjer forhåndsinforbud for en fotog følger en e mellom nivå 13 filmen kan regis r det at en korr ngene for å kunn å skaffe deg nok met oss hvilke er økt til å spenn kameraet eller som forkan justere Det gjelder som er forutsetni for- blå). Bety r. gram ikke mulighet til Toneomfanget de tonenivåene viser histogram hva du av for bilde farge histo % e og Har er, 90 mfan helst mang enn lysom. midl at mer et som ler toneo t, tar du hand ler g gir for har flere virke gir et hvilk onerinog 244, det vil si innstillinger forde hvem og hva det Les videre: grensene? du kommer til stede bestemt innstillin ogrammet er rett og kala, men asjon/detaljer. Kamerraets JPEGå kontrollere eksp r. en som vet, og når bilde bilulykke. seg innenfor ytter t. Hist e bilde av bildefilens tones inneholder inform ger. mer lyset i tilleg g til kom masjon, spør du an øyet bryllup eller en . Dettter over det meste delingen i bilde nivåer, deler »» Om hvorddet ag, et får ikkeoppfa er klart til å ta skarp get st er slapp. kameraets innstillin en bursd lt er trast, viraet inn slik at det raskt fordeling av tone om det er ast og lokalkontra gir deg et Nei, så enke som gen ved å justere og lyskon like mye kame Se side 116. kontreast ser ut, og hvor eskarphet, som både fargekontr slett en statistisk mmet 285. fargevenn å stille normalkontra st deg tilfarge dan motivet Øker vi både r, men det errat vidvinkel og god dybd afering. Se side diagram. Histogra r. Du kan an på»hvor Et motiv med » Om reisefotogr men med klare helt mode t en met, bilde t anne med og gram astrik vist som et søyle er nd, søyle histo et kontr noen meters avsta et vi tok. bildet du trenger. kameratyp t. tonenivåer, eller på e r det meste av det gråværsbild era. Oversikt over søyfylle rafer første unna dan det er»»belys av dkam det en langt fotog e .seme ofte vi vekt er 9 viser gjerne 256 men ligger til høyre, de gansk 3 /www kan vil ha ivhttp:/ r. Se mot utsty het, oversiktsbilde. Det ne mørkt hele toneområdet, stort spillerom dyktig tone Et en, te ennlyses ikke midt flaks for 9/. mer De tre det l3/kap til vens no/demet e når de Jo høyere histogram Noen ganger er gram slik at det gir oss Fotograferer tre. til bedre å foruts histo sst i et vens evnen bevi og lene til på e, øve este rpå høyr g. til mørk og reagere vi kan også bildeinfo bildebehandlin v vil ha tyngden al kkene inntreffer, ker seg, dess mer av moti digit ne lyst tyng for et tone ha d. avgjørende øyebli alle et sekun metav strek søylen met fyller motiv vil selvsagt brøkdelen r på det lysnivået dem i den rette vi slik at histogram blir et gap mot vengjennomsnittlig masjonen ligge grammet. om det bemot høyre, selv gramden midt på histo rett viser. e kontroll ved etter kontrast, vil histo st til høyre går Har bildet mye e. Jo stre, vil vi ha størr t virker litt for lyst. Hvis søylen leng til venstre og høyr bilde slett at et stort om både og selv mer rett ling det vi fylle av r hand met andel til værs, bety older seg slik, skal er, desto større forh deta ljer. Da er n det uten raste pga. , rfor kont delvis hvitt e Hvo ut, høyre, til . Til- størr område er helt get trukket helt på. ligge enten til lyseste Nå er toneomfan nert, eller «utbrent» r ne straks se nærmere er kontrasten i den tonenivåene vil bildet overekspo r. Bilder med lite sten i de lyse partie tre stige arping. Samtidig ende ontra vens e oppsk til lokalk t begg i tere rket. lengs n 125 Ved å finjus venstre eller kraftig forste i de mørke partihistogramsvarende om søyle område delen av bildet fargekontrasten ikke fyller hele eles i grått. og samtidig øke Da er et betydelig mankontrast – som skarpt, men fremd tydelig oppover. mens lyskonigjen». e mønster, men ene fremstår bilde asten dempet ned , det er «grodd met – følger samm mot dype Her er fargekontr ier ået. Gråværspre enten av bildet helt svart part r lysniv de nivåe endre grod å tone gjen e. . Tar trasten er økt uten gler altså noen mer innbydend Fra utbrente eller Det behøver ikke men bildet blir ys eller begge deler get er beholdt, å hente. bratt skyg ger, mot høyl ede er det ikke mer , vil søylene stige e, hvis bildet aller vi du et bilde i tåke n være en katastrof ingen og fargetone har den eksponer

Lys og kontrast

n. Fotografiets er fra hverdage fotografier kan elser er fortelling Bilder av hend else er unik – med mentere en hend på en måte som hverken ord evne til å doku elser hend fotografiets rete konk erstatte. En av du fortelle om onsformer kan ikasj lse. mun mme kom visuelle huko eller andre r er å være vår som tar vare viktigste funksjone agsfest er bilder bursd ets ebarn ene når vi serie fra yngst ne gjenskaper minn til stede. ildet og en bilde har skjedd. Bilde var Både reportasjeb menterer hva som hva som skjedde, som om vi selv doku eller er, av også bildene du på minn gir oss en forståelse r ut lysene på bløtkaka, husk eller e, sener blåse ser dem Varier gjerne melav treåringen som med når det skjer. Om du tar bilde små som følger lett å lage en bilrafere de store og ltbilder av hver og en. Da er det kan få ved å fotog av gjestene og enke ilder iktsb overs lom ) og normalobjek(kort brennvidde på. nkel vidvi for brennvidder defortelling etter får du mest bruk vil middels til lange Til oversiktsbilder er og portretter vidde), til enkeltbild tiv (middels brenn best. som regel fungere så lett er det øyeblikket øyeblikket. Fullt Det avgjørende akkurat i det rette er lettere å få on flaks. Men det et blinkskudd tatt ikke oppAlle kjenner igjen det krever både øvelse og en porsj : Hvor mange har r, Bare tenk på dette kameraet klart, så kunne ikke å ta slike bilde godt. deg reder e hatt du forbe «hvis jeg bare hadd den flaksen hvis esverdig og tenkt Det betyr at du levd noe bemerkels effer. inntr t ». av dette ar» når øyeblikke e på knappen. jeg hatt et bilde gt å være «skuddkl nd, slik at det bare er å trykk Første bud er selvsa på forhå gen stemmer, og gste innstillingene lyset og eksponerin har gjort de vikti r for å sjekke at flere prøvebilde bil. Du bør ta ett eller forutse hvor noe det er nødvendig m pel derso eksem gen for på justere eksponerin e at motivet er i fokus. Du kan unngår å vente på forhånd så du er bildeDu må også sjekk stille avstanden en hendelse som t vil inntreffe, og an kan vi forutse demessig interessan bildet. Men hvord ta kan du før autofokusen t? essan messig inter

Oversikt Hvert kapittel er delt inn i to. Den første delen har hvit bakgrunn og gir en oversikt over emnet som alle kan ha nytte av. Boken er delt inn i fire hoveddeler, samt et tillegg med ordforklaringer, registre osv. Først i boken legges grunnlaget for forståelse av fotografi både visuelt og teknisk, senere blir boken mer nytteorientert. Utgangspunktet er hele tiden bildet, og det tekniske stoffet har til hensikt å gi leseren bedre mulighet til å kontrollere hva slags bilder han/hun vil skape. 38

124

Utdyping Den andre delen av hvert kapittel går grundigere til verks, og gir en mer detaljert innføring for dem som ønsker å lese nærmere om enkelte emner. Disse sidene har grå bakgrunn, er mer teknisk orienterte og inneholder mer stoff for den som vil vite hva som ligger bak det som er forklart i den første delen av kapittelet. Gjennom hele boken finnes referanser både til stoff i boken og til websidene.

Oppslag Hvert emne er behandlet i ett oppslag på to sider som en avsluttet artikkel. De kan godt leses hver for seg, og innholdsfortegnelsen på side 6 –7 lar deg lett finne det emnet du er interessert i. Noen emner berøres i flere sammenhenger, med litt forskjellig utgangspunkt og på ulike nivåer. Boken kan dermed både leses fortløpende og som oppslagsbok.

ekke Geir Br

dEL II

lio Portfo

EL 6 KAPITT

Geir Brekke

er som – Målet er bild

afi re som fotogr kun kan eksiste

ere på t til å se nærm er han kamerae stander nesker eller gjen fotograferer, bruk heten Når Geir Brekke er arkitektur, men n han fotografer abstrakte, bruker han nysgjerrig motivene. Ente kk. re uttry mind og eller mer posisjon lys, farger, kom som fortoner seg av ing rskn sin utfo i teknikken, som drivkraft i verdi egen en r – Det ligge gen av råfike gjerne fotografe- for den digitale bildebehandlin mørkeelv om Geir Brek ld fremkalling i han et sterkt forho n, og en kreler er para llell med én måte: det handler rer i farger, har kt, bosatt i Berge jeg spurte Da enn . mer ilder Geir Brekke er arkite som fotograf og av rommet på til sorthvitt-b raf. Han er både hva som ligger noen av se å ntere for sen amatørfotog visuelle, og prese åpen få e om å være å sette ord på det t for Et bildeuttrykk ham om jeg kunn visuelle let. mins arkitekt vant med det teria ikke og det ken råma i r var n, an teknik mulighete hans bilder i boke er. er opptatt av hvord rafiske. en. r uløselig samm enn bare det fotog ske sorthvittarbeid tar uttrykket henge visu- er mer hans nesten grafi kameraet , og fotog rafi som en er Han trives med hva – Jeg opplever ser han ikke t komm Bilde Ofte r. han. bilde sier ne på ne, menge ell oppdagerferd, han tar opp bilde jeg eksponere bilde som fungerer før til underveis. Når le. Etterpå vurderer teria med skjermen. samler jeg råma av hva ei bikkje, det er lar meg overraske ge – Kameraet er jeg opptakene, og nysg jerrig. Man gheter. meg muli av gjør og olde lt men overa bildene kan inneh tid på «det digitale at et motiv har noe, på ganger kan jeg se etter Han bruker mye hvordan. Først ndlingen. . helt beha ser etter jeg – at uten det formørkerommet» ser jeg på som det utsnittet og , gen lyset ndlin det kk, bli – Etterbeha bildet. kan bildet et eget uttry det eksponer te matet som gir gaflene er to frem kalling av pel er bildet av frem kalling, det nert synlig. Ett eksem kan Eksponering og var lett å bli fasci rafering som ikke (neste side). Det fikk øye sider av min fotog Det gjelder både når skyg gene da jeg og . ene ndre form ikke av skilles fra hvera r digitalt. lyset, men det var og når jeg jobbe på dem i det lave kanskje jeg bruker film forkjærlighet det ferdig. Jeg tok med d gjøre å forti lett en like Han har tiden alle mulige vinerom, men nå for alt. femti eksponeringer, fra kanskje ville for film og mørk det meste digit at ett av bildene te for ke Tenk Brek kler. jobber Geir mat. er han med råfor Og da fotografer

Fotografer Rundt om i boken presenteres et knippe utmerkede norske fotografer og et lite utvalg av deres bilder. Fotografen får komme til orde med sine betraktninger om bildene, og med sitt forhold til fotografi. Fotografene står for ganske forskjellige sjangere innen fotografi, og disse korte presentasjonene kan forhåpentligvis være både inspirerende og lærerike. 106

den og så dukket bare vise seg å bli noe, under opp på skjermen endelige varianten gen. av den unge

ndlin L I n g etterbeha t And BEh B I L d EHell er ikke portrette

seg selv. det, kvinnen kom av tlig tenkt å kaste behandling – Jeg hadde egen sponert og ansikLavterskel bilde feilek jeg for det var både rollen over bilde ble slett ikke slik Det Den beste kont r innsikt og gode . borte ble tet med det behandlng krevefinnes enkelre snarMen så lekte jeg det. t tenk e t det hadd n tet blant annee verktøy. Men noen begrensninger ine e ansik ask gjord , am troom med dat Ligh som påi det kunn veier, . gode resultater Bildejustering enda svartere, og så hvordan Det kan gi raske og et grafisk uttrykk. e bilstå for seg selv som å forenkle, å rensk gjelder som regel ntlige. radet for det uvese fotog selve ke består rket givelse ved noen gjen For Geir Brek n lukke- grepene, ær tile utme ting: Tidelære s fra ordinunik r disse r kan løfte psom feringen av toogram.optis Svært mange bilde behandlinåpen gspr og den Denke dybdeskar e original. et bilde ren står r fraeltsamm opptatt av råde spesi bruk få enkle grep i er han or som for flere r heten Derf . bilde ale er . ertid har kan lage optim aliserer et godt bilde ngen lange lukk optim eller liten tar den innvirkni dan man an seg og hvor spiller også inn, på hvordger og beha Smak lig g tingftsom beveforsk standardop påpskri billed jelligete.eget ng i å forkan fange Det finnes ingen vene å eha en viss treni phet og moti t endig eskar nkte nødv dybd blott gspu det alt er vårt t minskan se med et optim Ikke Til det er utgan ger. vi ikke nsninkk skal til for å få som iske begreuttry justeringer som ved siden av tekn for å vite hvilke originaløye. knapt aktivt. en blir resultatet vurdere motiv eller andre ord subje av bilder. De autom aliser – Ikke sjeld meg med optim foring virkmen øy tilaket, elle resultat. Mye er fra oppt på den nøya ktige ligverkt og manu er prejenne atiskegjenk usikk seg autom eller elle føler både kape man , gjens Vi har t å fange ler både spare tid. De manu at vil målenår emid slett ikke hjelp men og , er gode rett «er» være man når ten slik den oglighe krever både tiske kan manu virke lt bilde reelle, enkeeksis tere, men rollen av desente for hvert kun kan sningr som grad av bruk. ningen og kont l tilpabilde iduelfrem l og indiv å jobbe tat de gir med ulik manumed hvilket resul gir bedre finkontrol og har erfarfotog , ograffinpassen tas atisk som ing rafi.kan gjøreen gjør fotog s autom stand litterær vi forstår hva de krever at vi er i ikke så mye ndlin ktøyraf samm–en Jeg–ernoe es gsver bruk fotog ll også beha visue justering De kan ellelebilde men mer en og manu vil fortel ngen ser vi på bilde er om atiskesom enhe autom samm e både du ønsk elt. Men m. I denn på skjer for lys å få resul vil vise. ingensom tilfotog rafe-tatet r virkn ghete r har kontroller jeg mme muli og t når størs til å bedø ustering, bile gjelder Mange programme en med forhåndsDu har samm – Det eller skarp rafererhetsj samm ing fotog er fra kameraet. metn – Jeg farge og kontrast som han. rast, tilbekemed JPEG-bild kont r, sier ektu gir umiddelbar arkit mye rerlav middels eller visning (preview) ekturen, og leker JPEG-filen har Du kan også finne t. for å kunne se arkit ofte r oner ng på skjermen. e bære eksp meldi kt enlign inne korre det er atet. Det llinger og samm og r med fotoappar forvalgte innsti forsøke mulige å justere bildets lysI mange programme ome bilroll å la tilfeldighetene rå, bildet før og etter. bildejussegmass n dreie tt, tar en ten automatiske Lys- og tonekont gspro optimal lys- og og utsni lersesse angre finner du dessu lige vink umundlin at bildet har en i bildebeha disse – du kan fra ut Prøv trinn e går tøy. . ene først sverk trinn Det tering som skjer nde du ønsket. se hva der og p, og de følge atet ikke blir slik g forlø result m mfan tone derso og et toneo nivå ingst slik at bildet får lle bildebeandl og lyseste punk / tonefordeling. Les mer om aktue dkamera.no/del2 re bildets mørkeste verktøy: www.seme Vi må først juste mfang for alle ykk av motivet. vil gi samme toneo kap6/. som gir riktig inntr sjonen autokontrast, men dette te bilder med normal kontrast belys godt konvil For Vi kan bruke funk ale. kap) ands alltid være det optim og lite kontrast (f.eks. et tåkel ikke vil og r, bilde st lys for bilder med diffu passer det best, trasten bli for høy.

Tips og informasjonsbokser På mange av oppslagene finner du også gode praktiske tips og forslag til videre lesning om beslektede emner – i boken og på bokens websider. Du vil også finne oversiktlige tabeller og informasjonsbokser som sammenfatter fakta, og eksempler som konkretiserer emnet i teksten, ofte med bilder. Bak i boken finnes ordforklaringer, register og litteraturliste. 134

TIPS! »»

g gir mest Bildebehandlin tat med små naturlig resul kraftig justeringer. For

ne kan bruk av verktøye vondt mer gjøre et bilde enn godt.

BILdET

vi får ønsket ivåverktøyet til rollene med tonen pende. Tonenivåverktøyet elt flytte tonekont ten fortlø Vi kan også manu g, så ser du effek høylys. for forhåndsvisnin mtoner, og ett for lys resultat. Kryss av enivå, ett for mello den lyseste tonen blir så hvit eller skygg for ett : s slik at este punktet har tre kontroller kontrollen for høyly er slik at det mørk Flytt først den hvite den svarte kontrollen for skygg r, deretter å som bildet kreve n mot venstre for trolle . ekon ning mton svert e og den grå mello får en realistisk å endre de lysest du om nødvendig bildet lysere uten Til slutt flytter høyre for å gjøre mørkere, eller til gjøre hele bildet tene. mørkeste punk yet. e kontrastverktø ring rast, kan vi bruk vi Kontrastjuste eller for lite kont relle lysnivået, kan deles har for mye tene og det gene normalt Hvis bildet frem og lyseste punk her bør utslagene satt de mørkeste ig med vi har valgt. Også Når vi først har p kan fare kraft de tonenivåene osho for Phot innen av n ner endre kontraste yet i eldre versjo at kontrastverktø e. være små. Merk er vesentlig bedr senere versjonene bildet, mens de

ning i skygger, ll av kontrastvirk Samtidig kontro enkleste måten mtoner er ofte den alt. høylys og mello fra brukbart til optim å justere et bilde

Her utallige metoder. digitale bilder, og Skarphet res opp i forhold ndle skarphet i tilfeller bør juste bøker om å beha opplevelse av heten i de fleste Det skrives hele foretatt gir nok st peke på at skarp har de frem og maallere vi Auto først n vi skal sjone steringen ikke kontrastju mer langt med funk og skarphet i til opptaket. Hvis e et egnet verktøy. Mange kom sning kontrast, opplø bruk kan lese mer om skarphet, må vi o sharpen) el.l. Du (Aut het skarp tisk side 118. 135 og kontrast» på kapittelet «Lys

www.semedkamera.no Som supplement til boken finnes et eget nettsted, www.semedkamera.no. Websidene inneholder oppdatert informasjon om emnene i boken, en fotoblogg, og lenker til andre nettsteder for fotografer. Boken handler om bildesyn, samt fotografi som ferdigheter og fag, og er mer uavhengig av de raske utskiftningene av utstyr, programvareversjoner og teknologi. Websidene er åpne for alle. 107

Les videre: »»

»»

og til utskrift, web Om tilpasning 172. trykk. Se side g. t og organiserin Om arbeidsfly Se side 211.

Kapittel 3

Lys og optikk

Lys og farger Lys og digitalisering

Lys og farger Lysbølger og lysfølsomhet

Røntgen

Ultrafiolett

Det er lyset som skaper bilder, enten vi bruker et kamera eller bare øynene. Vi trenger ikke forstå fysisk hvordan vi bruker lyset til å danne bilder, men en slik forståelse kan forklare hvorfor kameraet virker som det gjør når du bruker det. 400 nm

Lyset er både partikler og elektromagnetiske bølger. Lyspartiklene kaller vi fotoner og strømmen av fotoner bærer lysenergi. En lysstrøm med mye energi gir mye lys, og lysmengden gjør det mulig å skille mellom lys og skygge og ulike farger (som vi straks skal se). Lysets bølgeegenskaper har samme kjennetegn som andre elektromagnetiske bølger: det kan derfor kvantifiseres, med tall for bølgelengde, frekvens og intensitet. Lyset er simpelthen den synlige delen av det elektromagnetiske bølgespekteret, som strekker seg fra ekstremt lavfrekvente radiobølger til universets gammastråler. Lav frekvens betyr lange bølger og lav energi, og med økende frekvens får vi kortere bølgelengde og mer energi. Det synlige spekteret som vi kaller lys, er de delene av bølgelengdene som vi mennesker normalt kan se (ca. 400 nanometer til 700 nanometer bølgelengde). Andre skapninger kan oppfatte lys som for oss mennesker er usynlig, og lysfølsomme materialer som fotografisk film og sensorene i et digitalt kamera er til en viss grad følsomme for slikt «usynlig lys». De ulike bølgelengdene i det synlige spekteret oppfatter vi som farger – de fargene vi ser i regnbuen eller i lysbrytningen fra et prisme. De lengste bølgene er røde, de korteste er fiolette. Naturlig lys består av mange farger blandet, og om hele fargespekteret er representert i en lysstrøm slik at øyets fargefølsomme sensorer ikke kan oppfatte noen bestemt farge, ser vi lyset som et sted på skalaen hvitt-grått-sort, der hvitt har større intensitet enn grått og sort. Jo større lysintensitet eller energimengde i lyset, jo kortere påvirkning av lyset trengs for at et lysfølsomt materiale skal endre egenskaper. Ulike materialer er også følsomme for lys i forskjellig grad, på samme måte som noen kan være lenge i solen uten å bli brune, mens andre trenger kort tid. Noen filmer trenger mindre lys enn andre for å oppnå samme svertning, og det samme simuleres i digitalkameraer. Mens filmen blir fysisk endret når den utsettes for lys, og permanent endret til et bilde ved fremkalling, er bildebrikkens sensorer i digitalkameraet «glemske». De regis70

700 nm

Infrarød

Mikrobølger

Del I

Regnbuen bryter dagslyset og viser at lyset består av hele fargespekteret. Hver farge har en fysisk bølgelengde som bildebrikken omdanner til tallverdier.

Les videre: »»

»»

Om bildebrikken – «digital fargefilm». Se side 80. Om hvordan lys blir til farger. Se side 118. Om naturlig og kunstig lys. Se side 74.

Å fotografere

trerer lyset kontinuerlig uten at noe bilde blir lagret på bildebrikken. Derfor må lyspåvirkningen konverteres til digitale data i form av binærtall som lagres på et minnekort umiddelbart etter at vi har tatt bildet. Hver bildebrikke er konstruert for å trenge en viss mengde lys for å registrere et minimum av lysinformasjon, og har en øvre grense for hvor stor lysmengde som kan registreres før «det blir fullt», og sensorene ikke klarer å ta imot mer lys. Før et minimum er nådd, vil bildebrikken generere null informasjon, eller et helt sort bilde. Når maksimum er nådd, blir det helt hvitt, uten noen detaljer. Det kontrastomfanget kameraet klarer å registrere, kaller vi bildebrikkens dynamiske område. Kameraets følsomhet angir nødvendig lysmengde for god eksponering. Følsomheten kalles gjerne kameraets ISO-verdi. Skal vi få et teknisk godt bilde, må vi regulere lukkertid og blender slik at lysmengden som faller på bildebrikken ligger innenfor det dynamiske området. Dette gjelder for hver enkelt grunnfarge, siden bildesensorene ikke registrerer hele fargespekteret, men er fordelt på fargefiltre for grunnfargene, som regel rødt, grønt og blått. På samme måte som vårt øye har tapper og staver som er følsomme for lys innenfor et bestemt fargespektrum, består bildebrikken av sensorer som bare er følsomme for en del av det synlige fargespekteret. Vår menneskelige hjerne tolker lysinformasjonen fra tappene og stavene og danner et bilde i farger. Kameraet benytter samme prinsipp. Lysmengden fra alle de røde, grønne og blå sensorene settes sammen av kameraets egen datahjerne, signalprosessoren, og tolkes til et fargebilde.

K A P I TTE L 3

L y s o g o p t ikk

Lysbrytning og objektiver

Når lys går gjennom et prisme, skifter det retning og spres, på samme måte som en regnbue dannes av lys som spres av regndråper. Vi sier at lyset brytes. Regnbuefargene kommer av at de ulike bølgelengdene brytes ulikt. Det er også det som skjer i en linse. Setter vi flere linser etter hverandre, kan denne lysbrytningen kontrolleres med stor nøyaktighet, når linsene konstrueres for å samle eller spre lyset, og samle fargespekteret mest mulig i samme punkt. Moderne kameraer bruker objektiver som består av flere linser på akkurat denne måten. De fleste av oss har sett at et brennglass rettet mot solen kan antenne brennbart materiale når det holdes i en slik avstand fra der lystrålen treffer at lysenergien blir konsentrert i et minst mulig punkt. Lysstrålene fra solen er da i fokus, og avstanden mellom brennglasset og fokuspunktet, er linsens brennvidde. Objektivets oppgave er dels å sørge for at det dannes et skarpt bilde der bildebrikken eller filmen befinner seg, dels å stille brennvidden slik at dette bildet har en bestemt bildevinkel – eller flere bildevinkler når vi snakker om en zoom. Dessuten skal objektivet også samle lysstrålene i fargespekteret slik at bildet fremstår som skarpt og uten den regnbueeffekten vi ser i et prisme. Dette er vanskeligere enn det kanskje virker som. For at objektivet skal gi skarpe bilder på ulike avstander til motivet, fra uendelig til objektivets nærgrense, flyttes ett eller flere linseelementer og endrer dermed fokusavstanden. For zoomobjektiver må også ett eller flere linseelementer flyttes, uavhengig av fokusering, for å endre brennvidden. Dette krever nøyaktig mekanikk inni objektivet – mer komplisert jo mer avansert den optiske konstruksjonen er. Objektivet skal dessuten fange mest mulig lys slik at bildet kan eksponeres uten for lang lukkertid. Det skal motvirke at rette linjer i virkeligheten fremstår som buet på bildet, det skal helst sikre at lysmengden er den samme over hele bildeflaten, og ikke som i et brennglass, der det blir mørkere ut mot kantene. Da er oppgaven så kompleks at det i virkeligheten er snakk om å konstruere et objektiv med en hel del kompromisser, med mindre objektivet skal koste en formue eller være stort som teleskopet i et solobservatorium. Ingeniørene som konstruerer objektiver, bruker kraftige datasystemer til å beregne et optimalt kompromiss mellom pris, størrelse, optisk ytelse og korrigering av optiske feil. Til rådighet har de en rekke ulike glasstyper som har forskjellige egenskaper når det gjelder 72

Skjematisk tegning av et objektiv med fast brennvidde. Linseelementer med ulike glasstyper og lysbrytningsegenskaper er plassert enkeltvis eller i grupper. Ett eller flere linselementer beveges for å fokusere mellom uendelig og nærgrensen. Brennvidden er fast, men kan endre seg optisk når fokuspunktet nærmer seg nærgrensen.

Zoomobjektiver har flere linseelementer som beveger seg i grupper for å endre brennvidde og for å fokusere. Mer glass gjør zoomobjektiver dyrere og mindre lyssterke enn faste brennvidder.

Skjematisk fremstilling av hvordan lysbrytningen i ett enkelt konvergerende linseelement spres slik at de ulike fargene ikke samles i ett punkt.

Del I

Å fotografere

lysbrytning, slik at bildet fremstår skarpt, med tilstrekkelige detaljer, og hverken tilføres unøyaktig fargebrytning eller fargeavvik. Når kundene vil ha zoom og stor lysåpning, er det åpenlyst at alle ønsker ikke kan innfris like godt. Ingeniørene kan også slipe glasset på ulike måter for å korrigere lysets vei til bildebrikken, slik at bildet i kameraet blir skarpt over hele bildeflaten, og mest mulig rettegnende. Kombinasjonen av glasstyper og slipemåter kan redusere mål og vekt på det ferdige objektivet, men glasstyper med spesielle egenskaper er sjeldne og kostbare, og linseflater som ikke slipes sfærisk (som utsnitt av overflaten til en perfekt kule), er kostbare å fremstille med kvaliteten som kreves i objektiver til seriøs fotografering. Når lys kommer inn i objektivet, vil en del reflekteres innvendig og kunne føre til uønskede internreflekser, og det samme gjelder lys som kastes tilbake fra bildebrikken eller filmen under eksponering. For å begrense dette, konstrueres objektivene slik at de har minst mulig refleksjon på innsiden, og linseoverflatene belegges med tynne antireflekslag, akkurat slik som enkelte brilleglass. God antirefleksbehandling gir også mindre lystap i objektivet. Lystap er et problem som øker med antall linseelementer, og antall glassflater mot luft. Helt sammenføyde glass gir mindre lystap enn enkeltstående linseelementer. Når lys faller direkte på frontlinsen, skapes også reflekser. For å begrense disse lages det motlysblendere som skygger for frontlinsen uten å hindre objektivets synsvinkel. Alt direkte lys som treffer frontlinsen bør unngås for å oppnå maksimal kontrast.

Et akromatisk objektiv kan korrigere lysbrytningen ved å føye et linselement med en kompenserende brytningsindeks til lysbanen (merket med grønt).

Med flere linseelementer, som her et asfærisk element (mørkere blått), kan lysbrytningen korrigeres enda bedre, og vi får et apokromatisk objektiv uten synlige brytningsfeil (skjematisk).

Fargebrytningsfeil fra et dårlig korrigert objektiv kommer tydelig til syne i en viss forstørrelse (innfelt, til venstre). Men dette kan reduseres digitalt enten i kameraet eller i bildebehandling (innfelt, til høyre).

K A P I TTE L 3

L y s o g o p t ikk

Naturlig og kunstig lys

Vi kan fotografere med alle mulige lyskilder, så lenge lyset påvirker bildebrikken eller filmen. Det er ikke en gang nødvendig at lyset er synlig for oss mennesker. Vi har sett at lyset inneholder alle synlige farger (og noen «ikke-synlige»), men det gjelder faktisk bare dagslys under litt bestemte forhold. Det vil si at fordelingen av disse fargene varierer med lyskilden. Derfor vil lyset også «fargelegge» det vi tar bilde av på ulikt vis. Forskjellige lyskilder har ulike farger, vi sier at lysets fargetemperatur varierer. Dagslyset endrer farger i løpet av dagen, og kunstlys har forskjellig farge avhengig av hva slags prinsipp som benyttes: lysstoffrør, glødelamper, lysdioder og halogenpærer vil ikke gi samme farger. Dette kan til en viss grad kompenseres med fargede filtre eller med justering av fargene under bildebehandlingen. Det finnes også spesielle lyskilder som bare inneholder svært begrensede deler av fargespekteret. Mange steder, ikke minst til gatebelysning, brukes f.eks. et gulaktig lys med lavtrykk natriumlamper som knapt inneholder blått i det hele tatt. Med slikt lys er det umulig å få naturlige farger selv med filtre og digital bildebehandling. Vi sier at lysets farger er additive, og like mengder av de tre additive grunnfargene rødt, grønt og blått, gir i teorien hvitt lys. Det er for så vidt riktig, men lysets intensitet spiller en stor rolle for hvilke farger vi ser. Det samme gjør renheten i fargene, eller fargemetningen. Fargene vi ser følger rett og slett av en overflates evne til å reflektere de forskjellige bølgelengdene. Når en lyskilde treffer en overflate, absorberes deler av fargespekteret, og fargen vi ser er en kombinasjon av lysets fargetemperatur og overflatens fargerefleksjon. Vi sier at farger som reflekteres er subtraktive, og like mengder av de tre subtraktive grunnfargene cyan, magenta og gult, gir i teorien en nøytral svart farge. At praksis kan variere noe, skal vi se når vi kommer til utskrift og trykking. Lysintensiteten fra helt mørkt til helt lyst øker ikke jevnt, vi sier at lysintensiteten endrer seg logaritmisk, som en eksponensialkurve. Dette tilpasser øyet seg automatisk, men det innebærer at halvparten av lysinformasjonen i et motiv befinner seg i den lyseste tiendedelen av toneskalaen. Et digitalkamera, derimot, ser ikke lyset logaritmisk, men lineært. 74

Additive farger. Projiserer vi grunnfargene rødt, grønt og blått i et mørkt rom, vil lyset bli hvitt der lyset fra alle de tre fargene overlapper hverandre.

Subtraktive farger. Trykker vi grunnfargene cyan, magenta og gult på et hvitt papir, vil fargen bli sort der alle de tre fargene overlapper hverandre.

Del I

Les videre: »» »»

»»

Om lys og digitalisering. Se side 78. Om lys, farger og eksponering. Se side 124. Om lys, farger og skarphet . Se side 132.

Forskjellige måter å overføre lysinformasjonen til bildeinformasjon gir forskjellige bildeuttrykk fra samme lys. Både toneforløp og fargefordeling kan tolkes ulikt, og farger kan tolkes som gråtoner. Her er fire gjengivelser av samme bilde, den eneste forskjellen er tolkningen av farger og toner.

Å fotografere

Derfor må bildet som fanges av kameraets bildebrikke tonejusteres slik at den ferdige digitale bildefilen tilpasses vår menneskelige måte å se på. Dette skjer automatisk i kameraet når det lagrer en JPEG-fil på minnekortet, eller i forbindelse med råfilkonverteringen når vi bruker RAW. Resultatet blir et bilde som ser «naturlig» ut – det gjengir lys og farger i hele lys- og fargespekteret slik at øyet oppfatter det naturlig. Vi sier at bildeprosessen er pankromatisk, at den inneholder alle synlige farger. Når et bilde er tonejustert for å passe til hvordan vi ser, vil en perfekt toneskala bestå av jevne trinn fra helt sort til helt hvitt, der avstanden mellom hver trinn utgjør den samme forskjellen i lysrefleksjon. I virkeligheten vil et bilde med en slik tonejustering se litt flatt og kontrastløst ut. Mens et fargebilde ideelt sett skal gjengi alle farger slik at de stemmer med hvordan vi ser dem i vanlig lys, inneholder sort/hvitt-bilder lysinformasjon, men ikke farger. I dag fotograferes også sorthvittbilder i farger, men fargene gjøres om til gråtoner i kameraet eller når bildet etterbehandles. Også her fanger vi alle fargene pankromatisk, men bygger bildet opp av like deler rødt, grønt og blått – de additive grunnfargene. Når hver piksel består av like mengder rødt, grønt og blått, blir fargen helt nøytral grå. Vi sier bildet er monokromt, ensfarget. Et pankromatisk sorthvitt-bilde tegner alle lysets farger i gråtoner som tilsvarer lysintensiteten fra hver farge. Dette gir gråtoner som ofte ikke skiller motivdetaljer på samme måte som farger kan gjøre det.

K A P I TTE L 3

L y s o g o p t ikk

Å kontrollere lyset

Retningen og spredningen lyset faller på motivet med, betyr mye for preget bildet får. Lysretningen kan reguleres ved å flytte kamera og motiv, eller selve lyset – hvis lyset er en lampe. Lampens reflektor er avgjørende for lysets karakter. Når lyset faller i skarp vinkel mot et motiv, vil strukturer og ujevnheter i overflaten fremheves. Kommer lyset rett på, fra kameraet, virker det flatt og uspennende. Ingen av delene er «riktig eller galt». Lysretningen kan vi variere for å oppnå det uttrykket vi er ute etter. Både naturlig lys og kunstig lys kan kontrolleres. Iallfall til en viss grad. Lysets fargetemperatur kan justeres med fargefiltre, lyset kan diffuseres hvis det er for kraftig eller fokuseres hvis det spres for mye. Kontrasten er størst når lyset faller direkte på motivet og spres minst mulig, slik vi ser i sterkt sollys. Når lyset diffuseres, eller reflekteres via en matt flate, er kontrasten lavere. Det ser vi i gråvær og tåke, eller når vi retter en lampe mot tak eller vegg i stedet for rett på motivet. Vi kan også bruke tynne gardiner eller en spesiell diffusor beregnet på fotografering. Kontrasten vil påvirke både den totale lysmengden og fargenes intensitet. Kontrastrikt lys gir også et inntrykk av at motivet blir skarpere. Kunstig fotolys er enten fotolamper som lyser permanent, eller blitz. Fotolamper fungerer omtrent som naturlig lys eller vanlig romlys, men utvikler sterk varme hvis det blir kraftig, og forbruker mye strøm. Lampelys har som regel en ganske varm fargetemperatur (typisk 3200°K–5000°K, men det finnes unntak). Blitzlys fyres av med en kraftig lyskilde i svært kort tid, og kan derfor gi et lys som er sterkere enn lyset i rommet, eller brukes til å gjøre utendørs skygger lettere, f.eks. i motlysbilder. Den korte blinktiden gjør også at blitzlys til en viss grad kan «fryse» bevegelser, slik som korte lukkertider. En blitz som fyres av rett fra kameraet, gir en hard, flat og lite tiltalende belysning, mens en blitz som fyres av fra siden, gir et retningsbestemt lys med kontraster. En blitz har gjerne en fargetemperatur på ca 6000°K eller høyere. Noen ganger blander vi naturlig lys med kunstlys. Det kan gi oss noen utfordringer, som å avveie fargetemperaturen mellom lyskildene eller balansere lysmengden, men det kan også gi oss muligheter. Ved å blande blitzlys med naturlig lys i omgivelsene, kan vi 76

Kraftig og retningsbestemt sidelys vil fremheve konturer og detaljer selv i ensfargete flater, og gi tydelig relieffvirkning.

Les videre: »»

»»

Hvorfor stemmer ikke fargene overens? Se side 152. Kontrast som virkemiddel. Se side 140. Om lys og optikk. Se www.semedkamera.no/del1/kap3/

Del I

Å fotografere

Sollyset midt på dagen gir inntrykk av høy kontrast både i toneforløp og farger. Dette lyset gir også høyere fargemetning. Kombinert med fargekontraster blir inntrykket ytterligere forsterket.

Her er modellen belyst ganske flatt ved hjelp av blitz og reflektor, mens det naturlige lyset fra en kveldshimmel er svakere enn blitzen, som er synkronisert på 1/10 sekund. Det korte blitzlyset gir høy skarphet, mens den lange lukkertiden gir en fin naturlig utendørsbakgrunn. Se også «Blitz og kunstlys» på side 102

fryse bevegelsene i forgrunnen. Samtidig er bakgrunnen jevnt belyst av det naturlige lyset, men uskarp pga. kamerabevegelser. Det fremhever forgrunnen. Lysets fargeinnhold kan måles med enkle verktøy, og kameraets fargefølsomhet justeres slik at vi oppfatter fargene som naturlige – en nøytral hvitbalanse. Kameraet har som regel en hvitbalanseinnstilling som minumum omfatter automatisk hvitbalanse og forhåndsdefinerte innstillinger for innendørsbelysning, solskinn, skygge/gråvær og lysrør. Disse er ganske omtrentlige, men gir tilnærmet naturlige farger, med unntak av innstillingen for innendørsbelysning. De fleste kameraer gir varme, rødlige farger med innendørsbelysning og denne innstillingen, eller med automatisk hvitbalanse under de samme forholdene. Det er ikke objektivt nøytralt, men er ofte ønskelig i innendørsbelysning. Når vi vil ha kontroll over hvitbalansen, finnes det en rekke verktøy vi kan bruke. Med kameraets innebygde funksjon for å definere manuell hvitbalanse virker de alle omtrent på samme måte: ved å lese av reflektert lys fra en fargenøytral referanse beregner kameraet hvilken fargetemperatur og tone som gir tilnærmet nøytral hvitbalanse. Et vanlig hvitt ark vil ikke gi spesielt nøyaktig hvitbalanse, det er det iallfall ingen sikkerhet for at det gjør det. I handelen finnes en rekke referanser – hvite, grå, eller optiske innretninger som reflekterer og diffuserer lyset som treffer referansen. Felles for disse er at de prøver å reflektere fargespekteret så nær identisk med øyets fargefølsomhet som mulig. Kameraet vil så gå ut fra at lyset som reflekteres skal være nøytralt – ha samme fargebalanse som nøytralt hvitt. 77

Lys og digitalisering Fra fotoner til piksler

I bildebrikken omdannes lyset til elektroniske signaler, som deretter konverteres til digital informasjon som igjen konverteres til piksler, eller bildepunkter. Ingen av disse stadiene kan oppfattes av oss mennesker som et bilde. Et bilde blir det først når pikslene omregnes til et skjermbilde, skrives ut på en fotoskriver, eller trykkes. For at det bildet vi til slutt ser skal oppleves som naturlig og «sant», er det altså en prosess med mange ledd. Hvert ledd i denne kompliserte prosessen må utføres med største presisjon for at bildet ikke skal bli dårlig, eller «usant». Fotonene, partiklene i lyset, består som vi har sett av lysenergi, og fargene er opplevelsen av ulike bølgelengder. Når lyset treffer bildebrikken, måles energien i fotonene av bildebrikkens enkeltsensorer. Disse sensorene filtreres for ulike farger ved at bare en viss del av fargespekteret tillates å passere hver enkelt sensor. Sensorene danner et mønster med fargefiltre, som regel rød-grønn-blå grønn. Hver sensor leser altså en monokrom lysmengde som representerer mengden av rødt, grønt eller blått lys som registreres av denne ene sensoren. Dette likner mye på måten et fargebilde dannes på en TV-skjerm, der ens78

fargede lyspunkter står så tett at øyet oppfatter dem som farger blandet av grunnfargene rødt, grønt og blått – RGB. I et digitalkamera er både lys og farger tallinformasjon, så det målte (analoge) lyset omregnes til (digitale) tallverdier slik at en datamaskin kan foreta nødvendige beregninger. Til forskjell fra en TV-skjerm regnes bildebrikkens mønster med monokrome sensorer om til bildepunkter i RGB-farger. Dette gjøres ved at den ene fargen (R eller G eller B) i kameraets signalprosessor («datamaskinen») omregnes til et trefargesignal basert på lysverdiene fra bildepunkter som ligger rundt. Vi kan si det er en digital prosess som simulerer øyets måte å blande fargepunktene som på en TV. Denne prosessen, som strengt tatt legger til informasjon som ikke er målt, men kalkulert, kalles Bayer-interpolering, eller en demosaikk-prosess. Med interpolering mener vi en prosess som beregner digital informasjon i tettere trinn enn de målte signalene, for å skape en illusjon av høyere oppløsning. Formlene som disse beregningene gjøes med, kalles algoritmer. Disse algoritmene må ta hensyn både til bildebrikkens «fargesyn», lysfølsomhet og kamerainnstillinger som hvitbalanse, kontrast og skarphet. Den tekniske kvali-

En vanlig digital bildebrikke registrerer lyset i et mosaikkmønster av enfargesensorer i henholdsvis rød, grønn og blå fargefølsomhet (innfelt), ikke ulikt slik en TV fungerer. Mønsteret har dobbelt så mange grønnfølsomme sensorer som røde og blå, fordi det meste av toneverdiene ligger i den grønne delen av fargespekteret slik øyet oppfatter det. (Bildet og mosaikkmønsteret er simulert.)

Det såkalte Bayer-mønsteret av enfargete piksler omregnes til trefargepiksler i RGB ved at de to manglende fargeverdiene i hver piksel beregnes på basis av nabopikslene i en demosaikk-prosess.

Del I

Å fotografere

teten på det ferdige bildet bestemmes i stor grad av kvaliteten på disse algoritmene, ikke bare kameraets oppløsning, objektivets gjengivelse og fotografens innstillinger. Det ferdige bildet er en RGB-fil, som enten dannes i kameraet som en JPEGeller TIFF-fil, eller med en datamaskin når råfilen konverteres. Råfilen er altså ikke en ferdig bildefil, men tallverdier fra bildebrikken før tone- og fargejustering, og før Bayerinterpoleringen. Siden lysintensiteten er logaritmisk og kameraet registrerer lyset tilnærmet lineært, er det latente bildet som dannes på bildebrikken så mørkt at vi ikke kan bruke råfilen til noe slik den er. Tonekurven må justeres ganske kraftig, slik at de lysverdiene som ligger mellom svart og hvitt «løftes» og gjøres flere ganger lysere. Dette varierer fra kamera til kamera, og kan variere fra farge til farge, for å få en balansert fargegjengivelse. Et korrekt eksponert bilde har alle toneverdier innenfor det kontrastomfanget bildebrikken kan registrere, og dette gjelder for hver av grunnfargene RGB. «Alle toneverdier» betyr her spennet mellom de mørkeste og lyseste tonene vi trenger å se detaljer i. Det betyr at solreflekser fra en forkrommet støtfanger eller skyggepartier helt uten interesse godt kan være mettet, dvs. henholdsvis helt hvitt og helt svart – uten nyanser. Lyse mettede piksler kaller vi utbrente, de helt sorte kaller vi igjengrodde.

Her er simulert hvordan en bildebrikke registrerer lyset (t.v.), og samme bilde etter justering av tonekurven mot øyets følsomhet (t.h.). 79

K A P I TTE L 3

L y s o g o p t ikk

Bildebrikken – «digital fargefilm»

Selv om vi finner mange likheter mellom en digital bildebrikke og film, er det ikke vanskelig å finne ulikheter. Digitale opptak krever litt annen teknikk enn opptak på film, særlig når vi utfordrer grensene for hva som kan fotograferes. Mens film, særlig negativfilm, har en viss «overbærenhet» for overeksponering (vi får en gradvis overgang til «ingenting»), er bildebrikken mer kresen – overgangen fra lesbar informasjon til ingenting er absolutt. Bildebrikken kvantifiserer dataene når lyset konverteres til digital informasjon, og når lyset «stanger i taket», rekker ikke tallene lengre. Derfor er det så viktig å unngå overeksponering med et digitalkamera. Undereksponering er ikke alltid like problematisk, for de lyseste områdene i en bildefil inneholder vesentlig mer informasjon enn de mørkeste. En annen forskjell er at lyset ikke alltid faller like jevnt på hele bildebrikken, selv om lyskilden er jevn. Dette kan komme av at objektivet ikke slipper gjennom like mye lys over hele bildeflaten – akkurat som med film. Men det kan også komme av at når lyset treffer bildebrikken i veldig skrå vinkel, er digitale bildebrikker konstruert slik at det er vanskelig å få like mye 80

lys til å treffe bildebrikken når lyset kommer skrått, som når det faller mer rett på. Eksponering med histogrammet Siden et digitalkamera er mer kritisk når det gjelder overeksponering, er det fristende å gardere seg ved å undereksponere. Det er dobbelt uheldig, fordi bildet – i tillegg til den generelle ulempen ved feil eksponering – mister mer informasjon hvis det må gjøres lysere i etterkant, siden de lyseste tonenivåene inneholder mest informasjon. En god tommelregel er derfor å eksponere så lyst som motivet krever, men være nøye med å unngå overeksponering. Et godt verktøy for å kontrollere eksponeringen er histogrammet. Histogrammet gir en grafisk oversikt over lysfordelingen i bildet, og er egentlig et søylediagram. Men selv den som ikke er vant til å lese diagrammer, kan lett nyttiggjøre seg histogramverktøyet. Histogrammet deler lysnivåene i bildefilen opp i 256 trinn, der det mørkeste punktet til venstre angir helt sort (verdien 0), mens det lyseste punktet til høyre angir helt hvitt (verdien 255). Jo høyere en søyle er, desto større flate av akkurat det tonenivået finnes i bildet. I et RGB-histogram legges hver av grunnfargene oppå hver-

Når et ellers utmerket zoomobjektiv konstruert for film brukes på et digitalt systemkamera med «fullformat» bildebrikke (24 x 36 mm), er det ikke uvanlig å se veldig mørke hjørner.

En digital bildebrikke krever i motsetning til film å bli belyst i mest mulig rett vinkel mot bildeflaten, ellers vil det slippe inn mindre lys i kantene enn midt på bildebrikken. Dette lystapet kan imidlertid reduseres ved at bildebrikken konstrueres telesentrisk, og ved tilpassede mikrolinser på bildebrikken.

andre slik at vi kan se fargefordelingen. Ser vi samsvar mellom de tre RGB-histogrammene, er det lite farge i bildene. Er det avvik, ser vi mer farge i bildene. Vi kan se om et bilde er korrekt eksponert ut fra to kriterier: Det ene, som vi har nevnt, er at søylene i histogrammet fordeler seg mellom ytterpunktene. Det andre kriteriet er at fordelingen stemmer med tonefordelingen i motivet. Motiver som har normalt god kontrast, kan vi enkelt å sjekke med histogrammet. Er det meningen at bildet skal være mest mulig ferdig i kameraet, bør samtlige 256 søyler i histogrammet ha informasjon, men søylen helt til venstre og helt til høyre skal ikke være høyest. Det indikerer i så fall at vi har mistet detaljer i de aller mørkeste eller lyseste tonene – vi har «sprengt histogrammet». Er kontrasten større enn kameraet klarer å registrere, må vi gjøre et kompromiss. Da må vi leve med at noen toner er helt svarte eller helt hvite. Det er opp til fotografen å bestemme hva som er viktigst, og justere eksponeringen slik at enten mest mulig av høylysene eller mest mulig av skyggene får detaljer. Er kontrasten betydelig lavere enn kameraet kan registrere, er det også grunn til å sjekke histogrammet. Da konsentrerer histogramsøylene seg mest rundt midten – mellomtonene. Men her kan lysmåleren la seg lure. Et lavkontrastbilde med store mørke flater kan av kameraet eksponeres slik at de dominerende flatene feilaktig blir for lyse, mens et lavkontrastbilde med store lyse flater kan gjøres for mørkt.

Del I

Et histogram viser tone- og fargefordelingen i bildet. Dette bildet har lite farge og mange lyse toner (området til høyre). Histogrammet for hver av grunnfargene er nesten likt, det avslører at det meste av bildet består av grånyanser.

Å fotografere

Noen ganger er det ikke mulig å eksponere hovedmotivet uten at andre deler av bilder blir enten helt sorte eller helt hvite. Her er gutten eksponert normalt med punktlysmåling, mens motlyset som reflekteres i vann og i himmel mettes i helt hvitt.

Når bildet er ganske ensfarget og kontrastløst, fremstår histogrammet som én «pukkel» pr. farge. Siden motivet domineres av en klar blå farge, er histogrammet forskjellig for de tre grunnfargene.

Her er tonene ganske jevnt fordelt i bildet, men vi ser at lyset utenfra er helt hvitt, utbrent og uten informasjon. Dette vises i histogrammet med en tydelig søyle opp langs høyre kant.

Histogrammet avslører (øverst) at dette bildet tatt i tåkedis midt på dagen har lav kontrast og mye lys. Varianten under er resultat av automatisk bildebehandling, som gir en uheldig «normalisering» av bildet med større kontrast og bredere lysfordeling, men inntrykket fra tåkedisen er nesten borte.

K A P I TTE L 3

L y s o g o p t ikk

Objektiver til digitalfotografering

Mens kompaktkameraer har et innebygd objektiv som ikke kan byttes, har systemkameraer utskiftbare objektiver som åpner for stor variasjon i optiske egenskaper. Er du vant til å fotografere med film, bør du tenke på at digitale kamerasystemer finnes med flere bildeformater. For øvrig er egenskapene mest avhengig av objektivenes konstruksjon. Et objektiv har tre hovedoppgaver: Bryte lyset. Bryte lyset fra motivet slik at det danner et bilde i fokusplanet som samsvarer så nøyaktig som mulig med det fotografen ser. Blende. Regulere blenderåpningen slik at bare en passende lysmengde slipper inn, så eksponeringen blir korrekt. Fokusere. Flytte linseglassene slik at bildet som treffer fokusplanet blir skarpt der motivet skal være i fokus. Zoomobjektiver har en fjerde hovedoppgave: de skal forskyve linsegrupper i objektivet slik at det varierer brennvidde, og dermed bildevinkelen. Spesialobjektiver kan også ha flere funksjoner. Objektiver er optiske presisjonsinstrumenter som vil miste noe av sine egen82

skaper dersom mekanikk eller linseelementer skades eller kommer ut av stilling. Høy presisjon er også nødvendig for at bildet som brytes gjennom linseelementene ikke tilføres optisk forvrengning, for eksempel rette linjer som blir buet. Vi deler gjerne inn objektiver etter hva de er ment å brukes til. Objektivets brennvidde henger sammen med opptaksformatet: Supervidvinkel: Rettegnende objektiver med ekstra stor bildevinkel, gir som regel kraftig fortegning av motivdeler nær kantene av bildet. I praksis er disse objektivene sjeldent helt rettegnende. Vidvinkel: Objektiver med bredere bildevinkel enn vår naturlige måte å oppfatte omgivelsene på, slik at motivdeler ser ut til å være fjernere enn med øyet. Normalobjektiv: Objektiver med bildevinkel som gjengir omgivelsene nær slik vi ser det med det menneskelige øyet. Telefoto: Objektiver med smal bildevinkel, som får omgivelsene til å se ut som om de er nærmere, og som gir inntrykk av at motivdeler er trykt nærmere hverandre. Dybdeskarpheten oppleves som liten. Supertelefoto: Objektiver som har ekstra smal bildevinkel, «kikkerteffekt», der motivdeler ser ut til å trykkes kraftig nær hverandre.

Vidvinkelobjektivet, her 17 mm brennvidde med 35-mm-format (36 × 24 mm), gir stor bildevinkel og romfølelse, men forvrengte proporsjoner og styrtende linjer når kameraet ikke er vannrett.

Normalobjektivet, her 25 mm med FourThirds-format (tilsv. 50 mm i 35-mm-format), gir naturlige proporsjoner og en opplevelse av samme synsvidde som vårt eget syn.

Teleobjektivet, her 300 mm med FourThirds-format (tilsv. 600 mm i 35-mm-format), lar oss komme nær motivet, og gir en opplevelse av et sammentrykt perspektiv med liten skarphetsdybde.

Zoomobjektiver varierer brennvidden og bildevinkelen, og kan spenne over flere av kategoriene ovenfor. Blant de spesialobjektivene vi har, er disse de vanligste: Nærfoto-/makroobjektiver: Objektiver som kan fokusere ekstra nær motivet. Disse er gjerne korrigert for å gi den beste tekniske bildekvaliteten på korte avstander, men er som regel også gode på vanlige motivavstander. Makroobjektiver er egentlig objektiver som gjengir motivet i skala 1:1 eller større, men betegnelsen brukes ofte om nærfotooptikk (som ikke når gjengivelsesskala 1:1). Det finnes også zoomer i denne kategorien. Fiskeøyeobjektiver: Navnet henspiller på både utstående øyne og et syn som ikke er rettlinjet. Fiskeøyeobjektivet er ikke konstruert for å gjengi motivet rettlinjet, et fiskeøyeobjektiv gjengir omgivelsene hemisfærisk. Sirkulære fiskeøyeobjektiver danner et sirkelrundt bilde med en bildevinkel som er 180° eller videre. Rektangulære fiskeøyeobjektiver gir et rektangulært utsnitt av en hemisfærisk sirkel, og dekker vanligvis 180° diagonalt. Tilt/skiftobjektiver: Disse objektivene kan stilles slik at de vippes (tiltes) og/ eller parallellforskyves i forhold til den optiske aksen (skiftes). Når et objektiv vippes, vil området som er i fokus, forskyves på skrått i forhold til bildebrikken, f.eks. kan en hel bordplate eller et flatt landskap blir skarpt fra helt nær til uendelig selv med stor blender, eller bare en smal stripe blir skarp – alt ettersom hvordan objektivet stilles inn. Når et objektiv parallellforskyves, vil bildet som dannes forsky-

Del I

Å fotografere

Fiskeøyeobjektivet, «fisheye», er som et supervidvinkelobjektiv der konstruktøren har latt være å korrigere for rette linjer. Det dekker ca. 180° bildevinkel, og tegner enten et sirkelrundt bilde eller som her, et utsnitt av et sirkelrundt bilde der bildevinkelen er 180° fra hjørne til hjørne.

ves tilsvarende. Vi kan f.eks. ta bilder av høye hus uten styrtende linjer ved å forskyve objektivet oppover mens kameraet står i vater. Lysutbyttet avtar nær kantene av bildet hvis lysstrålene treffer sensorene fra skrå vinkel. Dette er fordi de lysfølsomme sensorene ligger nedi «brønner», så lys fra skrå vinkel får ikke full effekt. For å motvirke dette produseres bildebrikkene med mikrolinser over hver sensor som samler lyset. Disse kan rettes slik at de til en viss grad kompenserer for lystapet. Retrofokusobjektiver er konstruert slik at samlelinser bak i objektivet gjør det mulig å ha en kortere brennvidde enn avstanden mellom bakre linseelement og

bildebrikken. Dette er nødvendig for å lage vidvinkelobjektiver til speilreflekskameraer, siden speilet krever en viss avstand mellom objektivet og bildeflaten. Telesentriske objektiver er konstruert slik at lysstrålene samles og rettes ganske vinkelrett på bildebrikken. Disse vil derfor føre til mindre lystap i kantene enn vanlige objektiver for film. Også retrofokusobjektiver har en lignende effekt. Les videre: »» »» »»

Om objektiver. Se side 250. Om lys. Se side 260. Om utstyr og tilbehør. Se www.semedkamera.no/del4/kap13/.

K A P I TTE L 3

L y s o g o p t ikk

Digital forvrengning

Et perfekt objektiv som hverken trekker fra eller legger til synlige spor eller feil i bildet, er ikke praktisk mulig å lage. Hovedmålet for optiske konstruksjoner er derfor å komme så nær dette målet som mulig uten at objektivet blir for stort, tungt eller kostbart å produsere. Alle objektiver har derfor innebygde kompromisser. Men selv et teoretisk perfekt objektiv ville gitt digital forvrengning i bildene, fordi også kameraet introduserer et sett optiske kompromisser i bildet. Når lyset fra objektivet danner et bilde på bildebrikken, kan en rekke fenomener bidra til at bildet vi får, ikke helt samsvarer med det opprinnelige motivet. Det både kommer til informasjon som ikke finnes på motivet, og informasjon som faktisk eksisterer, kan bli endret eller fjernet. I prosessen med å omdanne lysverdier til digitale bilder, inngås også kompromisser. Men denne prosessen kan også brukes til å korrigere kompromisser og feil i objektivet. Når vi ser digital forvrengning i bildet, er det ikke alltid lett å påvise om feilen kommer fra objektivet eller fra bildebrikken. Det ferdige bildet er altså et samspill mellom objektiv, bildebrikke og kamera. 84

Det avgjør i hvilken grad bildet er fritt for ulike typer digital forvrengning, eller artefakter. Optiske brytningsfeil oppstår både når rette linjer i motivet bøyes (linjefortegning), og når fargene ikke fokuseres i samme punkt (fargebrytningsfeil eller kromatisk aberrasjon). Fargebrytningsfeil kan også oppstå når det kommer så mye lys på bildebrikken at signalet blir for sterkt. Noen kameraer har innebygd signalbegrensning for å unngå at dette fører til overmetning av lyse områder – «blooming». Når høyfrekvent lys ikke filtreres bort før det treffer bildebrikken, kan det oppstå interferens i jevne strukturer, fine, regelmessige detaljer og mønstre. Dette kan føre til uønskede mønstre, moaré, og disse kan være både fargede og monokromatiske. Aliasing, som vises som et mønster av taggete konturer, er også en form for moaré og oppstår når bildet interpoleres med for lav oppløsning. Det kan også oppstå som følge av grov signalbehandling av kontrastrike konturer. Aliasing søkes gjerne unngått med antialiasing-teknikker – diffusering av kantene der aliasing oppstår. Avskygning, eller vignettering, forekommer i kantene av bildesirkelen når

Her har det gått virkelig galt når bildebrikken har fått for mye lys. I tillegg til en kraftig refleks (grønn) fra linseflater inni objektivet, har sollyset overstyrt sensorene på bildebrikken slik at den vertikale stripen er lagt til bildet. Også film kan overeksponeres, men utslagene blir sjelden så unaturlige. Bildet er tatt med et kostbart mellomformatkamera.

Dette bildet, tatt med et kompaktkamera, viser et blålig strølys langs kanten av treet. Solen er gjemt bak treet, men lyset er likevel så kraftig at kombinasjonen av overeksponering og kontrast mot en mørk flate legger til falskt lys i bildet.

Dette er en ukorrigert (til venstre) og korrigert versjon av samme opptak. Vi ser at originalen har buede linjer, skygger i hjørnene, fargestikk, uskarpe konturer med fargebrytningsfeil og generelt lite detaljer. Med digital bildebehandling er det mulig å korrigere slike digitale og optiske forvrengninger til en viss grad.

objektivet ikke klarer å slippe inn like mye lys over hele bildesirkelen. Det kan også komme som en følge av at sensorene i bildebrikken slipper inn mer lys nær bildesentrum enn i bildekantene. Eller en kombinasjon av dette. Fargefeil kan både komme av at bildebrikkens fargefølsomhet reagerer ukontrollert på enkelte stoffer, og et mer vanlig fargestikk av at kameraets hvitbalanse er

Del I

stilt feil, eller fordi den automatiske hvitbalansen feiltolker fargeinformasjonen i bildet. Et objektiv kan også gi fargestikk i bildene, på samme måte som lys med innslag av ultrafiolette stråler. Oppløsningsforsterkning handler om at signalbehandlingen gjør konturer skarpere, og forsterker pikselkontrasten helt ned til enkeltpiksler. Det er nær umulig å gjøre dette uten å legge til informasjon, artefakter, i bildet. Oppskarpning handler om det samme som oppløsningsforsterkning, men kan være selektiv, både med hensyn til lysintensitet (oppskarping i de mørkeste og aller lyseste partiene synes tydeligere enn i middels lyse) og konturenes størrelse

Å fotografere

(tynne linjer oppskarpes ikke like mye som konturene til litt større flater). All signalforsterkning vil introdusere en viss grad av bildestøy, både oppskarping, utjevning av lystap i kantene, samt økning av følsomheten (ISO-verdi). I kameraer og programvare finnes derfor funksjoner som har til hensikt å jevne ut denne støyen med minst mulig påvirkning av skarphet og detaljgjengivelse. Les videre: »»

»»

Om hvorfor vi behandler bilder. Se side 130. Om råfiler og optimalisering. Se side 142.