MNA 25 år - jubileumshefte by Kommunikasjonshuset Trio Media

1979 2004

Fra sĂ¸ppel til ressurs med miljĂ¸et i sentrum

FORORD

idtre Namdal Avfallsselskap kan høsten 2004 se tilbake på 25 års virksomhet. En periode med stor utvikling innen renovasjon og avfallsbehandling i kommunene. I 25-årsberetninga presenterer vi i noenlunde kronologisk rekkefølge begivenheter og utviklingstrekk som har vært viktige i MNAs historie. Fra de vanskelige startårene til dagens situasjon, har det skjedd utrolig mye positivt, selv om det har vært både motvind og medvind undervegs. Heldigvis mest det siste. Skal du ta de riktige valgene for framtida, er det en fordel å ha kunnskap om fortida. Vi håper at denne beretninga kan bidra til at menigmann, beslutningstakere og avfallsaktører på mange nivåer får økt forståelse for de valg som er gjort. Samtidig vil innsikt i historien være en god ballast i det forestående samarbeidet for å utvikle enda bedre avfallsløsninger. Til beste for selskapets eiere, du og jeg, for næringslivet og for institusjoner. Og – ikke minst – til beste for miljøet, gjennom fornuftig bruk av avfallet som ressurs, og sikker behandling av det miljøfarlige avfallet.

1979 2004

Overhalla – Namsos august 2004

Bo Pettersen Karl Erik Kaarstad

Takk til Namdalsavisa som har stilt sitt arkiv til disposisjon for utgivelse av MNAs 25-årsberetning.

Bildet på side 1 er fra parken mellom Namdalsvegen og Overhallsvegen i Namsos. Området ble renovert på andre halvdel av 90-tallet med næringsrik kompost produsert på Stormyra. Parken heter egentlig Lonet-parken, men omtales like ofte som MNA-parken. I den senere tid brukes også benevnelsen Russer-parken, fordi det er reist et minnesmerke etter de russiske krigsfangene på stedet. Uansett – området som det framstår i dag – er en hyggelig oase, realisert med bidrag fra Midtre Namdal Avfallsselskap.

MNAs 25-årsberetning

INNHOLD 3 Forhistorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 MNAs medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Et interkommunalt selskap blir født . . . . . . . . . . . 9 Vedtekter for MNA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Valg av anlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Tvungen renovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Frykt for forurensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Thune-Eureka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Avgiftslettelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Utslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Deponiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Fjernvarme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Over på offensiven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Batte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Skvett’n . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Risikoavfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kildesortering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Avfallsplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Papirinnsamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Strategisk plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 MNA vokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

MNAs 25-årsberetning

35 Biobrensel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Namdal Ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Mange forsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Fyllplasser og metangass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Avfallspyramiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 NyGammelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Miljøtorg og returpunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Vårrydding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Avfallsmengder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Våtorganisk avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 REKOM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Returkartong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Deponiavgifta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Økt gjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 MNA og Norsk Gjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Retura . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Abonnentene om MNA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Samarbeidspartnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Ansatte og tillitsvalgte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Renovatører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Nye vedtekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

FORHISTORIEN

5 år har gått siden representantskapet for Midtre Namdal Avfallsselskap signerte vedtektene for selskapet. Ytterligere fem år tidligere, i 1974, vedtok Regionplanrådet for Namsos-regionen å velge et styre for “å forestå det videre arbeidet med en felles renovasjonsordning for kommunene Flatanger, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Høylandet og Grong”.

Fra “Fyll en dal” til mer moderne avfallsløsninger Det var på høy tid å finne bedre avfallsløsninger. I slutten av 60-årene og begynnelsen av 70-årene ble det klart for stadig flere at det måtte etableres bedre løsninger for avfallsinnsamling – og spesielt avfallsbehandling. Tida med mange små og store avfallsplasser, drevet etter “Fyll en dal”- eller “Tenn og spring”-prinsippet, gikk mot slutten. Avfall fra husholdninger og næringsdrivende i Namdalen hadde stort sett blitt betraktet som et problem den enkelte fikk ta ansvar for. Kommunene ordnet med å legge til rette en del enkle fyllplasser, som med ujevne mellomrom ble søkt tildekket og delvis brent. Ute av syne – kanskje også ute av sinn. Men mye av avfallet “forsvant” ikke. I Namsos var det etablert kommunal renovasjon, og etter hvert ble det også i landkommunene organisert frivillige fellesordninger for innsamling av avfallet. Mange hadde etter hvert blitt klar over problemer med sigevann, sur røyk med dioksiner og gode vekstvilkår for rotter. Økende krav til drift og sikring av deponiene gjorde det kostbart og vanskelig å etablere nye.

Arbeidet med å finne bedre ordninger fikk derfor større oppmerksomhet. Behovet for en regional løsning vokste fram. Dette skjedde samtidig med økt satsing på miljøvern i storsamfunnet. Miljøverndepartementet ble etablert i 1972. MNAs 25-årsberetning

Utfordringer Dette var noe av bakgrunnen for at Regionplanrådet for kommunene Namdalseid, Flatanger, Namsos, Overhalla, Høylandet og Grong i mai 1974 gjorde følgende vedtak: Det velges et styre til å foreslå organiseringen av det videre arbeidet med en felles renovasjonsordning for medlemskommunene. Valgt ble kommuneingeniørene Arnold Dalen fra Flatanger, Willy Bardal fra Namdalseid, Terje Høyen fra Namsos, Arnold Brøndbo fra Høylandet, Johs Kjørås fra Grong og teknisk sjef Olav Melhus fra Overhalla. Sekretær ble regionplanlegger Gunnar Åsvoll. Styret fikk oppgaven med “å koordinere innsamling og transport av husholdnings- og næringsavfall i de seks berørte kommunene, samt klargjøre en felles deponeringsplass. Tilfredsstillende ordninger for andre avfallstyper må også vurderes”, het det i vedtaket som også påla styret å forberede iverksettelse av renovasjonsordninga. Blant annet gjennom utbyggingsprogram med kostnadsberegninger, forslag til forretningsmessig drift og organisering. Med andre ord en stor oppgave med mange utfordringer og problemstillinger. Det var ikke gjort i en håndvending. Å avgi kommunal selvråderett og bidra økonomisk og på andre måter til regionale løsninger, er vanskelig også i dag. Det var derfor et stykke nybrottsarbeid styret sto foran, både med hensyn til struktur, lokalisering og finansiering. Avfallsbehandling hadde jo hittil ikke kostet all verden. Vi skal komme tilbake til finansieringa, men først vie lokaliseringsspørsmålet noe plass.

rådgivende ingeniører om Sandmoens egnethet forelå, ulmet det hos mange, både hos enkeltpersoner og grupperinger. Blant annet protesterte Namsen Grunneierforening mot den planlagte søppelplassen. Bakgrunnen var åpenbar: Ville det nye anlegget kunne føre til negativ miljømessig belastning på Namsen?

Avfallsbehandling Også synspunkt på valg av behandlingsmåter; som kontrollert fylling, oppmaling og legging i fylling, oppmaling og kompostering og maskinell resirkulering ble diskutert. Styret mente at uansett valg av løsning, burde denne være fleksibel “slik at endringer kan skje i takt med nyvinninger innen avfallsbehandlingen”. Det er i ettertid interessant å registrere at styret i 1977 så for seg at det snart ville komme nye metoder for resirkulering av de ulike avfallsfraksjoner. Besøk Stormyra i dag, og du vil få se hvor riktig disse tankene var.

Lokalisering Det var et premiss helt fra starten at fyllingene i seks kommuner skulle erstattes av et større anlegg, enten i Namsos eller Overhalla. Selv om både Gryta, Meosen, Tavlåa, Otterøya, Barstadmyrene og andre lokaliteter ble vurdert undervegs i prosessen, gikk det ganske fort i retning av Stormyra på Sandmoen i Overhalla. Både Miljøverndepartementet og fylkeskommunen stilte seg positiv til planene om det som på den tid ble omtalt som et sentraldeponi. Men selv om konsesjonssøknad var under arbeid, avtale inngått med grunneier Jørgen Furre, og tilfredsstillende rapporter fra

MNAs 25-årsberetning

Økonomi og valg Styret som i 1974 fikk oppgaven med å forestå planlegginga av den felles renovasjonsordninga, fikk slett ikke frie økonomiske tøyler. De kommunale bidragene var relativt beskjedne, den store oppgaven tatt i betraktning.

Fordelingsnøkkelen i forhold til kostnadene var basert på innbyggertallet. Fram mot det konstituerende møtet i den interkommunale renovasjonsordninga 17. oktober 1978, hadde det opparbeidet seg et visst kapitalbehov. MNA måtte ut på lånemarkedet og kommunene ble pålagt å stille garantier. I tillegg kunne selskapet imøtese et visst statstilskudd. Kjellaug Skråtengen ble på det konstituerende møtet for selskapet valgt som første formann i representantskapet. Jan Lian ble valgt som styreformann, og fikk med seg Arnold Brøndbo, Asbjørn Høye, Kåre Brandsås og Bo Pettersen i styret. I samme møtet ble styret bedt om å avertere etter daglig leder, utarbeide forslag til vedtekter og søke om lån. Viktige brikker var i ferd med å falle på plass – et interkommunalt avfallsselskap nærmet seg fødselen.

MNAs 25-årsberetning

MEDLEMSKOMMUNENE I MNA

Leka

Bindal

Nærøy

Vikna

Høylandet Fosnes Grong

Namsos Flatanger Osen

Overhalla

Namdalseid

Roan 1979 De opprinnelige 6 kommuner: Namdalseid, Flatanger, Namsos, Overhalla, Høylandet og Grong 1993 Nærøy og Vikna medlemmer 1994 Bindal, Leka og Fosnes medlemmer 1995 Osen og Roan medlemmer

MNAs 25-årsberetning

ET INTERKOMMUNALT SELSKAP BLIR FØDT

1. september 1979 ble det holdt representantskapsmøte i Overhalla. Følgende møtte: Namsos: Kåre Brandsås, Kjell Grongstad, Asbjørn Høye, Oddmund Riseth og Gunnbjørn Sund. Overhalla: Kjellaug Skråtengen, Per Jacob Rønning og Jan Lian. Grong: Johs Kjøraas og Bo Pettersen. Flatanger: Roald Dalen og Ingebjørg Dahle. Namdalseid: Willy Bardal og Bjørn Sæther. Høylandet: Gunnleif Elden og Ola J. Brøndbo. Blant sakene var: Vedtekter for MNA, kontrakt med kvernleverandør, kostnader og finansiering samt budsjett for 1980 med avgiftsregulativ. Med andre ord; et svært viktig møte. Det hadde skjedd mye fra det konstituerende møtet og fram til den formelle etableringa av selskapet 11. september 1979. Styret hadde sendt forslag til vedtekter ut på høring og innarbeidet merknader i forslaget som ble behandlet på representantskapsmøtet. Representantskapet gikk grundig gjennom styrets forslag, og vedtektsforslaget ble vedtatt sendt kommunene til behandling.

VEDTEKTER FOR MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP § 1 Selskapets medlemmer Midtre Namdal Avfallsselskap er et interkommunalt interesseselskap dannet av Flatanger, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Høylandet og Grong kommune. § 2 Selskapets formål Selskapets formål er å samle inn avfall, anlegge og drive et felles interkommunalt avfallsbehandlingsanlegg. Det tas sikte på å samle inn følgende avfall: a. b. c. d.

Husholdningsavfall Kontor-, forretnings- og bedriftsavfall Slam fra kloakkrenseanlegg og septiktanker Løsmasser og diverse avfall

Selskapet avgjør i hvert enkelt tilfelle hvilke spesielle avfallsstoffer som eventuelt kan leveres til anlegget og fastsetter vilkår for leveringen. Behandlingen skal bestå i kverning og kompostering. Komposten skal gjøres best mulig anvendbar og kjøres bort fra avfallsanlegget når behandlingen er avsluttet. For arbeidets utførelse settes egen instruks opp.

§ 3 Selskapets styringsorganer Selskapet ledes av et representantskap og et styre. Representantskapet består av 16 medlemmer og samme antall personlige varamenn som oppnevnes av de respektive formannskap for kommunevalgperioden. Flatanger, Grong, Høylandet og Namdalseid velger 2 representanter, Overhalla 3 representanter og Namsos 3 representanter og tilsvarende antall varamenn. Representantskapet velger selv sin ordfører og varaordfører for årets periode. Representantskapet trer sammen hvert år innen mars måned. Utgang og for øvrig når dette forlanges av ordfører, styre eller minst 3 medlemmer som representerer minst 2 kommuner. Innkalling skjer ved ordfører i brev med 14 dagers varsel, samt ved annonsering i lokalpressen. Driftslederen kan delta i representantskapets møter uten stemmerett. Representantskapet er beslutningsdyktig når 2/3 av dets medlemmer er til stede. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har ordfører dobbel stemme. Representantskapet overvåker selskapets interesser og gjør vedtak i alle saker i samsvar med selskapets vedtekter og avtaler. Vedtekter og vedtektsendringer skal fremmes av representantskapet og godkjennes av samarbeidskommunene. Budsjett og regnskap fremmes av representantskapet og for godkjenning av medlemskommunene. Låneopptak, bevilgninger og anleggsutbygging avgjøres av representantskapet etter styrets forslag. Representantskapet ansetter og sier opp driftsleder, fastsetter hans lønn og arbeidsvilkår og godkjenner regnskapet. Det føres protokoll over representantskapets forhandlinger. Ordføreren og 2 medlemmer undertegner protokollen. Representantskapet fastsetter ordførerens godtgjørelse, og foreslår styrets og representantenes godtgjørelse. Kommunestyrene skal godkjenne styrets og representantenes godtgjørelse. § 4 Styret Styret velges av representantskapet og skal bestå av 5 medlemmer med 5 varamenn. Formann og varaformann velges av representantskapet for 2 år. Driftslederen deltar i styrets møter, og er styrets sekretær. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Formannen innkaller til møte når han finner det nødvendig eller når minst 2 medlemmer forlanger det. Styret utøver sin myndighet som representantskapet har tillagt det for å lede selskapets virksomhet. Selskapet forpliktes ved underskrift av styrets formann og driftsleder. Styret kan meddele prokura. Det ansetter og sier opp driftspersonale og fastlegger deres lønn og arbeidsvilkår, mest mulig i overensstemmelse med

MNAs 25-årsberetning

kommunenes praksis. Styret utarbeider og forelegger for representantskapet oversikt over selskapets drift og revidert regnskap for det forløpne år. Det framlegger forslag til kommende års budsjett og innstiller i saker som forelegges representantskapet. § 5 Finansieringsformer Selskapets kapital tilveiebringes ved statlig tilskudd og låneopptak i kredittinstitusjoner med garanti av kommunene etter fordelingsnøkkel som tilsvarer antall innbyggere i den enkelte kommune ved siste årsskifte. § 6 Selskapets forpliktelser Innenfor sitt interesseområde, se § 2, står selskapet ansvarlig for oppfyllelsen av de betingelser som er gitt av overordnede myndigheters godkjenning. § 7 Beskatning av selskapet De deltakende kommuner forplikter seg til ikke å beskatte selskapet for formue og/eller inntekt. § 8 Regler for fastlegging av hvem som tilpliktes abonnement på renovasjonsordningen Den offentlige renovasjon omfatter de områder av kommunene som helserådene og kommunestyret bestemmer, og omfatter all bebyggelse i en avstand på 100 m fra offentlig eller godkjent veg. Enhver huseier i disse områder er i henhold til forskrifter om oppbevaring av avfall og om renovasjon pliktig til å nytte den av kommunene fastsatte renovasjonsordning. I særtilfeller kan kommunestyret frita huseiere fra plikten til å la kommunen sørge for tømming. Før det fattes vedtak skal slike saker forelegges styret for renovasjonsordningen. § 9 Fordeling av kostnader på deltakerkommunene Beregnet avgiftsregulativ skal gå fram av hvert års budsjett. Det samme gjelder hver enkelt kommunes andel av de samlede kostnader beregnet ut fra forventet antall abonnenter og avgiftsregulativet. Den enkelte kommune står fritt til å vedta egne avgiftssatser for sine abonnenter. § 10 Abonnementsoversikt Den enkelte kommune er ansvarlig for å holde selskapet underrettet om tilganger og avganger på abonnenter. § 11 Innbetalinger for avgift Den enkelte abonnent skal betale inn renovasjonsavgiftene til kommunekassereren i sin kommune. Skyldig avgift kan inndrives ved utpanting i samsvar med lov av 8. juli 1928. Den enkelte kommune skal innen den 5. i hver måned betale selskapet et beløp som tilsvarer samlet avgift innenfor kommunen i den foregående måned.

MNAs 25-årsberetning

§ 12 Oppsamlingsbeholdere, anskaffelse, antall og typer Hver eiendom skal ha et tilstrekkelig antall sekkestativer som anskaffes gjennom renovasjonsselskapet. Selskapet bestemmer det antall som anses nødvendig for hver husstand, og bestemmer også tidspunkt for eventuell reparasjon eller fornyelse. Stativene/ beholderne skal sikres mot angrep av dyr. Sekkestativene/beholderne må være av standard type, utførelse og størrelse. Sekkestativene anskaffes, vedlikeholdes og fornyes av brukeren. § 13 Oppsamlingsbeholderens plassering Sekkestativene/beholderne skal om mulig plasseres maksimum 20 m fra veg som selskapet til enhver tid godkjenner som framkomstveg for renovasjonsbilen. Der dette ikke er mulig, plikter huseieren å sørge for at beholderne på den faste ukentlige tømmedagen flyttes fram til slik veg. Sekkestativene skal stå på fast underlag minst 10 cm høyere enn terrenget omkring. Plasseringen av beholderne må godkjennes av avfallsselskapet. § 14 Bestemmelser vedr. nedkastingssjakt og oppsamlingskum Oppsamlingskum for søppel i forbindelse med nedkastsjakt skal ha direkte inngang fra gate eller gårdsplass, ha golv i terrenghøyde, og må for øvrig være bygd og utført i henhold til gjeldende forskrifter. Ifølge bygningsrådsvedtak i Namsos kommune er gjeldende “Regler for innredning av nedkastingssjakter for søppel og tilhørende oppsamlingskum” for Oslo gjort gjeldende for Namsos. Overfylling av søppel fra evt. annen beholder til søppelbeholderen ligger på huseieren. Beholderen må være ifylt når renholdsarbeiderne innfinner seg for å tømme, så arbeidet ikke forsinkes. § 15 Rengjøring og rydding Brukeren skal besørge sekkestativene/beholderne rengjort minst 2 ganger om året. Han skal besørge renhold av standplass for søppelbeholderne og av oppsamlingsrommet for søppel, og skal i vintertiden holde adkomstvegen til søppelbeholderne ryddet for snø og sandstrødd. § 16 Bestemmelser vedr. avfall som legges i søppelbeholderne/sekkene Søppelbeholderne/sekkene må ikke fylles mer enn at lokket kan lukkes tett til. I beholderen må ikke legges flytende avfall, kvasse gjenstander, varm aske, trekubber, stein, jord, bygningsavfall, eksplosiver, selvantennelige eller etsende stoffer. Fuktig søppel, glasskår og lignende må være forsvarlig innpakket. Renholdsarbeiderne må ha uhindret adgang til å utføre sitt arbeid og må ikke unødig oppholdes.

§ 17 Tømmingstidspunkter Selskapet skal besørge tømming av husholdningsavfall en gang ukentlig. Tømmingsdistriktet deles i roder, slik at tømmingen innen de enkelte roder foregår etter en fast rute og på en fast ukedag. I de tilfelle der den ukentlige tømmedag faller på helligdager eller lignende, vil den vanlige rutine måtte fravikes. Dette skjer etter nærmere bestemmelser av selskapet. Tømmefrekvens på annet avfall avtales spesielt mellom abonnenter og selskapet. § 18 Krav til transportutstyr Kjøretøyer må være slik innrettet at overtømmingen og transporten kan skje på en betryggende måte. Lasten må være tildekket slik at søppel ikke faller av eller blåser bort under transporten. § 19 Huseierens ansvar for å fjerne søppel Det påligger huseieren å sørge for å få fjernet sitt avfall som etter § 16 ikke kan legges i søppelbeholderen. Det samme gjelder alt forretnings- og industriavfall som ikke stammer fra husholdning. Alt avfall må bare henlegges på steder som er godkjent av helserådene i kommunene. Avfall som kjøres av private til destruksjonsanlegget skal tippes på det sted som anvises. For slik leveranse betales etter særskilt regulativ.

§ 20 Avtaler vedr. bedrifts- og industriavfall For bedrifts- og industriavfall som selskapet etter avtale med enkelte bedrifter påtar seg å transportere bort, betales etter særskilt regulativ. Slik avtale skal bare gjelde inntil videre og kan sies opp med 1 måneds varsel. § 21 Vedtektenes ikrafttredelse Denne vedtekt med tilhørende betalingsregulativ avløser tidligere forskrifter for kommunalt renhold i kommunene Namsos, Overhalla, Høylandet, Grong, Namdalseid og Flatanger, og trer i kraft fra det tidspunkt den er godkjent og ordningen settes i drift. Tvist om forståelse av den del av vedtektene som omhandler forholdet mellom samarbeidskommunene og selskapet, avgjøres med bindende virkning av en voldgiftsrett oppnevnt av Fylkesmannen i NordTrøndelag. Andre tvistemål angående selskapet behandles på samme måte når 2/3 av medlemmene i representantskapet forlanger det. Omkostninger og fordeling av utgiftene ved voldgiftsretten fastsettes av denne. Vedtektene er vedtatt av: Flatanger, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Høylandet og Grong.

MNAs 25-årsberetning

VALG AV ANLEGG

ed Overhalla kommunes sterke ønske om at avfall ikke bare skulle samles inn, men også utnyttes, og et styre som hadde miljø og ressursutnytting som grunnlag for sin tenking, ble det viktig å få etablert et framtidsrettet anlegg. På grunnlag av befaringer, kontakt med utstyrsleverandører, Miljøverndepartementet og Kommunaldepartementet, foreslo styret at det skulle inngås avtale med Thune-Eureka om levering av et anlegg.

Det ble søkt om finansiering av anlegget med lån og tilskudd fra Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet samt med lån i lokale banker.

Kostnad og finansiering Styrets forslag til kontrakt med Thune-Eureka, med kostnad 4 631 000 kr ekskl. mva, ble vedtatt. De totale anleggskostnadene, beregnet til 7 119 597 kroner, skulle finansieres slik: Tilskudd fra Miljøverndepartementet 2 000 000 Lån i Kommunalbanken 3 067 700 Lån i lokale banker og Postsparebanken 2 051 897 I påvente av utbetalinger og til drift i startperioden, ble følgende løsning foreslått: Byggelån i lokale banker Driftskreditt i lokale banker

500 000 600 000

Renovasjonsgebyret for vanlig sekkestørrelse ble satt til 500 kroner inkl. mva. I dag emballeres restavfallet før det blir brukt til energi. For øvrig helt i tråd med ønsket fra Overhalla kommune før anleggsstarten, der det ble påpekt at avfallet ikke bare skulle samles inn, men også utnyttes.

Fra tilbudet av 9. mars 1979 siteres: ...tilbudet omfatter et komplett, “nøkkelferdig” komposteringsanlegg, eksklusiv trafikkarealer og landskapsarbeider. Anleggets prosessmessige oppbygning og maskinutrustning er spesielt valgt med tanke på produksjon av en god kompost og et godt arbeidsmiljø i anlegget… I tillegg vil vi gjerne få påpeke at effektforbruket i anlegget er ca 5 kWh/tonn lavere enn for et konvensjonelt hammermølleanlegg. Videre er behovet for en stor komprimatormaskin på grovavfallsdeponiet ikke lenger til stede, da alt avfallet blir malt i anleggets grovkvern. En middels hjullaster vil være tilstrekkelig. Behovet for dekkmasse på grovavfallsdeponiet vil også bli vesentlig redusert pga at alt avfall blir malt.

MNAs 25-årsberetning

I månedene etter det historiske representantskapsmøtet vedtok alle medlemskommunene å stille kommunal garanti for sin forholdsmessige del av låneopptakene. Representantskapets forslag til vedtekter og avgiftsregulativ ble også akseptert. Viktige brikker var i ferd med å falle på plass. Etter nærmere forhandlinger falt lokale banker og Postsparebanken ut, og Forretningsbanken ble valgt til bankforbindelse.

Tvungen renovasjon 6. februar 1980 ble innføring av tvungen renovasjon i medlemskommunene offentliggjort. Dermed var det lagt til rette for ganske store endringer i landkommunene – som bare delvis hadde hatt noen form for organisert renovasjon, basert på frivillige avtaler.

Nytt utstyr Midtsommers ble det vedtatt innkjøp av sekkestativ for levering til kommunene og videresalg til abonnentene. Leveransen til kommunene skjedde puljevis utover høsten og vinteren. Ikke alle tok like godt i mot dette utstyret. I løpet av ei aksjonshelg ble det plassert en rekke stativ ved kommunehuset i Flatanger – med beskjed om at dette hadde mottakerne ikke bruk for! En av innbyggerne ga klar beskjed om at han ikke ville levere avfall, men legge det i fjæra, slik han alltid hadde gjort. Til glede for miljøet ble det ikke registrert mange slike handlinger, og de siste årene har det vært årlige ryddeaksjoner i strandkanten flere steder i Flatanger. Et tydelig tegn på at forståelsen for virkninga av forsøpling er en annen i dag.

Nyvalg Sommeren 1980 ble Finn Åge Søråsen valgt til ordfører i representantskapet for perioden 1980–1984. Til styre for 2 år ble valgt Jan Lian (formann), Bo Pettersen (nestformann), Asbjørn Høye, Kjell Aagård, Arnold Brøndbo med Bjørn Sæther som 1. varamann. De første driftsoperatørene, Terje Nordtvedt og Egil Hestø, kom i arbeid på Sandmoen i løpet av sommeren.

Informasjon Utover høsten innså styret at det var behov for mer informasjon til abonnentene. MNA sendte derfor ut sitt første massekorsbånd. Ut på 1990-tallet kom informasjonsarbeidet i faste former med utgivelse av MNAvisa, og senere er det også etablert et omfattende informasjonstilbud på nettet, www.mna.no

Ettersom dette er det første informasjonsskrivet fra MNA, siteres hele innholdet: MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP (MNA) er et interesseselskap dannet av kommunene Namsos, Overhalla, Grong, Namdalseid, Flatanger og Høylandet for å ta seg av inntransport og behandling av avfall i medlemskommunene. Selskapet styres av et representantskap på 16 medlemmer valgt av kommunene og et styre på 5 medlemmer valgt av representantskapet. TEKNISKE ANLEGG Behandlingsanlegget som skal ta imot søppelet, ligger på Sandmoen i Overhalla. Anlegget maler avfallet før det blir grovsortert i følgende fire fraksjoner: • Magnetisk metallskrap • Brennbart materiale (folieplast, kartonger, papir, tekstiler og treflis) • Ikke-magnetisk metall og glass • Råstoff til kompost som finmales og blandes med slam En del av det brennbare materialet skal nyttes i eget fyringsanlegg. Resten presses i baller. TRANSPORTOPPLEGG Husholdnings- og forretningsavfall kjøres til omlastingsstasjoner, hvor avfallet blir komprimert i container for transport til Sandmoen for tømming. Omlastingsstasjonene er plassert slik: Grong: Grustak ved Mediå bro Høylandet: Skarland industriområde Overhalla: Den gamle fyllplassen på Himo Namdalseid: Dalavika på Sjøåsen Flatanger: Vågskaret på Lauvsnes Plassering i Namsos er ikke avklart. Om plassene blir åpne for levering av privat avfall, blir avgjort senere, og åpningstidene blir i så fall kunngjort. Slamtømming er ikke organisert gjennom MNA ennå. MNAs 25-årsberetning

RENOVASJONSFORSKRIFTER Husholdningsavfall (sekkerenovasjon) Den offentlige renovasjonen omfatter de områder av kommunene som helserådene og kommunene bestemmer, og omfatter all bebyggelse i en avstand på 100 meter fra offentlig veg, eller veg godkjent av MNA. Sekken eller stativet skal plasseres maks 20 meter fra denne veg på tømmedagen. De som faller utenfor, kan få frivillige ordninger ved å melde fra til MNA eller teknisk kontor. Antall stativ pr eiendom: Eiendommer med 1 leilighet min: 1 stativ 1 leilighet + 1 hybel (maks 50 m2) min: 1 stativ Flere leiligheter min: 1 stativ pr leilighet 2–3 hybler regnes som 1 leilighet min: 1 stativ 4 hybler regnes som 2 leiligheter min: 2 stativ Sekkene må ikke fylles mer enn at lokket kan lukkes tett til. Flytende avfall, kvasse ting, varm aske, stein, jord, bygningsavfall, eksplosiver, selvantennelige og etsende stoffer må ikke legges i sekken. Fuktig søppel, glasskår og lignende må være forsvarlig innpakket. Renovatøren skal ha lett og fri adgang til stativene. MNA skal besørge tømming av husholdningsavfall en gang pr uke. Den enkelte abonnent skal betale inn renovasjonsavgift til kommunekassereren i sin kommune. BEDRIFTS- OG INDUSTRIAVFALL (CONTAINERRENOVASJON) Levering av bedriftsavfall i containere skjer etter avtale, etter særskilt regulativ på grunnlag av containerleie, transport- og behandlingskostnad. AVGIFTER Husholdningsavfall A. Vanlig abonnent Tømmeavgift, 100 l sekk Tømmeavgift, 160 l sekk B. Ekstra sekk

MNAs 25-årsberetning

(inkl. mva)

500,775,10,-

C. Klistermerker (kjøpes hos kommunen eller MNA) – inntil 50 l (esker) levert bil – 100 l levert bil – inntil 0,5 m3 levert anlegg/omlastingsstasjon – inntil 1,0 m3 levert anlegg/omlastingsstasjon – over 1,0 m3 pr m3 levert anlegg/omlastingsst.

5,10,18,36,36,-

Bedriftsavfall Behandlingskostnad pr m3 uansett leveringssted 36,Transportkostnad; etter avtale, men tilnærmet lik for alle Septikkslam og avvannet slam Behandling/mottak på Sandmoen pr m3

18,-

PRAKTISKE OPPLYSNINGER Søppelstativer utkjøres før ordningen trer i kraft. Pris pr stativ, 100 l ca 250 kroner. Søppelsekker blir utkjørt for 1/2 år i gangen, dvs. 26 stk pr abonnement. Ta godt vare på sekkene.

Frykt for forurensning Under planlegginga av avfallsmottaket på Sandmoen hadde elvekommuner, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner uttrykt betenkeligheter til plassering av avfallsmottak så nært Namsen. Tvilen skyldtes i hovedsak redsel for at utslipp fra anlegget ville føre til forringet vannkvalitet, og dermed dårligere forhold for fisk, spesielt for laks. I løpet av høsten ble det foretatt analyser av vannprøver fra Ytre Sandmoelv for å ha et referansegrunnlag ved seinere analyser etter oppstart av anlegget. Utviklinga på dette området vil vi komme tilbake til under et senere kapittel.

Subsidiering av renovasjonsavgiftene I løpet av høsten kom det henvendelser fra flere kommuner om å subsidiere/kreve halv renovasjonsavgift fra husholdninger med lite søppel og som besto av enslige og eldre. Andre mente at det enkleste ville være å la alle minstepensjonistene få redusert avgift. Styret vedtok å overlate evt. subsidiering av enkeltabonnenter til den enkelte medlemskommune.

Innsamling av avfall Tidspunktet for gjennomføring av den nye avfallsordninga nærmet seg, og mot slutten av 1980 ble det inngått avtaler med lokale innsamlere: Namdalseid og Flatanger: Asbjørn Stamnes Klinga, Spillum, Otterøy og Ytre Vemundvik: Steinar Veiseth Grong og Overhalla: Peder Tømmerås og Håvard Haug Høylandet: Einar Almaas For Namsos sentrum vedtok styret å leie kommunens renovasjonsbil og ansette to renovatører. Ferdigbefaring på Sandmoen 19. desember 1980 – drøye to måneder før offisiell åpning av avfallsanlegget, var det ferdigbefaring med en rekke tilstedeværende, både fra styre, representantskap, ansatte og ikke minst utstyrsleverandøren Thune-Eureka. Det ble påvist en del feil og mangler som måtte utbedres. Men det ble enighet om delvis overtakelse av anlegget. På styremøte 22. januar 1981 ble merknadene fra overtakelsesforretninga gjennomgått, og Thune-Eurekas ansvar slått fast. Mulig utnyttelse av kompost og energifraksjonene som salgsvare ble drøftet, og det ble vedtatt å arbeide videre med å få analysert og utprøvd kompost som vekstmedium. Dessuten begynte man å se seg om etter anlegg som kunne utnytte energiballene. Anlegget åpnes Offisiell åpning av avfallsanlegget fant sted 26. februar 1980. Dagen etter, fredag 27., hadde NA reportasje fra åpninga med snorklipping av styreformann Jan Lian.

Motstand i Namdalseid Samme dag har avisa referat fra møte i Namdalseid kommunestyre, hvor renovasjonsordninga ble diskutert med bakgrunn i et spørsmål om evt. fritak fra renovasjonsordninga eller reduksjon i avgifta for enkelte grupper.

Det mest håndfaste bidraget sto Erik Vårdal (Ap) for da han trakk opp en plastpose, halvfull av aske, og påsto at denne representerte 10 dagers søppel fra en familie. Diskusjonen strakte seg over flere timer, og det var tydelig at ikke alle var ferdige med prinsippdiskusjonen som egentlig ble avsluttet i 1978. Det ble vedtatt at 30 av søknadene om fritak skulle innvilges. Dette gjaldt søkere med mer enn 100 meters avstand fra offentlig veg, og som hadde privat veg som ikke regelmessig ble trafikkert med melkbil eller lignende tungtrafikk. Videre ble det vedtatt at trygdede med bare grunnytelser skulle få redusert renovasjonsavgifta med 50 prosent. Kommunestyret hadde ikke tid til å vente på en felles utredning om evt. lettelser for spesielle grupper, eller det var kanskje skeptisk til resultatet. MNAs 25-årsberetning

For drøye 10 år siden så det slik ut på Stormyra. Mye avfall ble lagt i deponi. Det var før skikkelig kildesortering kom i gang.

Motstanden i kommunen fortsatte imidlertid. I NA 12. september finner vi følgende: Renovasjonsordningen saboteres fremdeles Motstanden mot renovasjonsordninga er fremdeles bastant i Namdalseid. Det foregår en stille krig mot ordninga. Våpnene er sabotasje og ignorering av regninger. Søppeldunker står tomme, eller ligger slengt rundt i protest. Eventuelle fritak fra renovasjonsordninga og hvem som skulle få redusert avgift, var igjen tema i kommunestyret – som vedtok at abonnenter over 67 år skulle få redusert avgift.

MNAs 25-årsberetning

THUNE-EUREKA orholdet til utstyrsleverandøren ThuneEureka kom til å prege arbeidet i styre, administrasjon og blant de ansatte på anlegget i lang tid. Også i lokalavisene kom det ofte, og ikke uventet, negative oppslag. Det kan derfor være nyttig å samle det viktigste i et eget kapittel i stedet for å fordele dette utover i beretninga. 19. desember 1980 var det som nevnt ferdigbefaring på behandlingsanlegget på Sandmoen. Befaringa påviste en del feil og mangler som måtte utbedres. 26. februar 1981 ble anlegget offisielt åpnet. På styremøtet 19. mars var viktigste sak økonomisk sluttoppgjør med Thune-Eureka. Styret gjennomgikk driftslederens oversikt på i alt 10 sider over alt som hadde skjedd siden kontraktsinngåelsen.

Kontraktsummen var på 4 692 0l3 kr – inkl mva 5 631 615. Pr 15. mars 1981 var det innbetalt kr 4 931 528. Under anleggsarbeidet hadde Thune-Eureka utført ekstra ytelser for MNA og omvendt. Dette er stort sett tatt med i sluttoppgjøret, mens resten er avregnet separat. I beløpet som MNA hadde til gode, var en døgnmulkt på 352 500 kr som skulle fratrekkes sluttoppgjøret. Styret foreslo derfor følgende løsning: Kontraktsbeløp kr 5 631 615 Tillegg i sluttoppgjøret kr 68 085 Fradrag i sluttoppgjøret kr 455 706 kr 387 621 Sum kr 5 243 993 – Innbetalt pr 15.03.1981 kr 4 596 528 Sluttoppgjør inkl. 20 % mva kr 647 465 – Ferdigstillelse av gjenstående arbeider

kr 150 000

Innbetaling 01.04.1981

497 465

Døgnmulktberegninga skyldtes at anlegget på langt nær var ferdig til å motta og behandle avfall på avtalt tidspunkt, 1. september. Endelig ferdigstillelse var satt til 1. juni 1981.

Dermed måtte mottaket utsettes, og inntektene kom ikke i forventet tid. Anlegget begynte å ta imot bedriftsavfall først fra 1. februar 1982, mens husholdningsrenovasjonen kom for fullt fra påske. Manglene ved anlegget førte også til at daglig leder og styreformannen måtte bruke mye mer tid på anlegget enn forutsatt, noe som førte til at administrative gjøremål måtte nedprioriteres. Også etter at det begynte å komme inn avfall, fortsatte problemene. Disse kom bl.a. til uttrykk i et oppslag i NA 17. juli 1982: Store problemer med søppelanlegget på Sandmoen Grunneieren klager over at avfallet ikke blir fjernet som forutsatt, men blir liggende på området. Styreformann Jan Lian beklager at innkjøringsfasen har blitt mye lengre enn forutsatt. Kompostplata er ikke ferdig, transportlinja gjennom anlegget fungerer ikke, og slamtanken er ikke tett. Og uten tilsetning av slam blir heller ikke komposten god. Lian understreker at avfallet blir dekket med grus, og at det er grøfter rundt anlegget som skal ta vare på sigevatnet og få dette inn i renseanlegget. Underentreprenør Ola Havik opplyser at de ikke visste at slamtanken skulle være tett. Avisa konkluderer med følgende: Som vi forstår er problemene mangesidige for dette avfallsanlegget, som av hovedleverandøren Thune-Eureka AS i sin tid (februar 1981) ble karakterisert som et av de mest avanserte i Europa.

Uløste problemer 9. september var det ny befaring på Sandmoen sammen med Thune-Eureka. Følgende hovedproblemer ble tatt opp: 1 FERDIGSTILLELSE Anlegget er foreløpig 1 år forsinket, og endelig ferdigstillelse synes uklar. MNA er påført store ulemper, og har lidd betydelige økonomiske tap som i hovedsak kan summeres opp som følger: 1.1 Forsinket oppstart resulterte i tap av betydelige inntekter. MNAs 25-årsberetning

1.2 Mottak av slam har i det hele tatt ikke vært mulig, med betydelige tap av inntekter som resultat. 1.3 Brukbar kompost er ikke produsert på anlegget, med følgende tap av salgsinntekter. 1.4 Forsinket ferdigstillelse har påført MNA betydelig merarbeid med oppfølging av anlegget. 2. PROSESSPROBLEMER 2.1 Mye avfall må kjøres på fylling utenfor behandlingsprosessen pga. ømfintlig maskineri generelt og kvern spesielt.

I tillegg var det en del bygningsmessige mangler. Med andre ord; starten på Sandmoenanlegget ble problematisk på en rekke områder, og krevde mye oppmerksomhet og stor innsats fra en rekke involverte. Og media fulgte innkjøringsvanskene med kritisk blikk. 10. september var det et nytt oppslag i NA: 40 tonn søppel ut i naturen daglig Full stans på MNAs anlegg på Sandmoen fører til at det daglig vil bli lagt ut 20 tonn søppel på ei myr i området. Tekniske problemer med søppelkverna er årsaken.

2.2 Slammottaket ikke i orden. 2.3 Det er ikke kompostert brukbar kompost. Prosess for behandling av returkompost virker ikke. 2.4 Finkvern og ballistisk separator fungerer ikke tilfredsstillende. 2.5 Energifraksjonen og kompostfraksjonen er meget lik i sammensetning. Det synes å være for mye plast og papir i kompostfraksjonen og for mye matavfall i energifraksjonen. 3. SPESIELLE TEKNISKE PROBLEMER 3.1 Store renholdsproblemer i hele anlegget, idet avfall faller av transportbånd, mottakssilo, dosermater med mer. 3.2 Forstoppelser i mottakssilo, idet avfall presses oppunder golvet under kontrollrommet. 3.3 Brudd på lameller i lamellmater. 3.4 Kverna tar ikke det som er fastsatt i kontrakten, delvis på grunn av at selve kverna stopper, delvis på grunn av at tvangsmater ikke får tak i materialene og får presset dem gjennom kverna. Dessuten er det problemer med hydraulikken som driver kverna. 3.5 Forstoppelse på transportør fra kverna til siktetrommel. 3.6 Slammixeren har tendens til å gå tett. 3.7 Ballepressen har et støynivå som ikke er akseptabelt.

MNAs 25-årsberetning

Som en ser var det ikke alltid samsvar mellom overskrift og innhold. Myra er dessuten en del av avfallsanlegget. Avisa viste videre til en samtale med to representanter fra ThuneEureka i forbindelse med møtet mellom disse og eierne av anlegget. Avdelingsleder Arne Knapp i Thune-Eureka ga uttrykk for at han var sikker på at anlegget etter en del innkjøringsproblemer ville bli et godt anlegg. På spørsmål om ikke utlegging av 20 tonn ubehandlet avfall daglig ville føre til skader på miljøet rundt anlegget, svarte Knapp at anlegget var sikret på

en utmerket måte med tanke på potensielle forurensninger. Anlegget ville dessuten ta hånd om forurensningsproblemene til mange kommuner. Den siste setningen var nok riktig. Selv om det var problemer på Sandmoen, var utslippsproblemer fjernet fra en rekke fyllplasser, som stort sett hadde avrenning til vassdrag. To dager seinere var det nytt oppslag i NA med bilde av grunneieren, Nils Furre. Her gikk det fram at han ikke var fornøyd med drifta av anlegget, og heller ikke med oppsamlingssystemet for sigevann, noe som ifølge ham førte til at urenset vann rant ut i Namsen. Uroen rundt anlegget fikk således mange utslag – i forskjellige sammenhenger. En morgen hang det døde rotter på døra til behandlingsanlegget og på døra til frontlasteren, trolig for å demonstrere at det var rotter på anlegget. Ansatte på anlegget kviet seg for å gå på offentlige fester på grunn av alle spydighetene de fikk. Det var tydelig for styret at flere tiltak måtte settes i verk. For å bedre arbeidssituasjonen i en overbelastet administrasjon, ble

Aud Haugum ansatt som kontorassistent, og Siv.ing. Arne R. Reinertsen ble engasjert for å bistå daglig leder med fyllingsplan, drensplan og reviderte planer for avløpsløsning. Videre ble det vedtatt et forslag til avtale med Høylandet kommune om levering av energifraksjonen til planlagt fjernvarmeanlegg. For å ha det formelle i orden var det søkt Fylkesmannen om tillatelse til å deponere komposterbart avfall. Tillatelsen kom i september 1982.

Flere utgifter 23. oktober var det igjen ferdigbefaring på Sandmoen. Deretter ble drifta av avfallsanlegget og inntransport av avfall, sammen med de følger mange problemer her hadde for økonomien i selskapet, gjennomgått. Problemene skyldtes ikke bare anlegget fra Thune-Eureka. Telerestriksjonene om våren førte til 50 000 kr i ekstra kostnad, og leie av bil i Namsos var blitt 30–40 000 kr dyrere enn bruk av egen bil. Ekstra bruk av grus på atkomstveg og kjøreareal var anslått til ca 25 000 kr. Driftsproblemene på anlegget hadde gjort det nødvendig å ansette en tredje operatør. Ettersom det tok tid før renovasjonsordninga kom i gang for fullt i kommunene, ble det en inntektssvikt. MNAs 25-årsberetning

Problemene og uenigheten mellom ThuneEureka og styret fortsatte inn i 1982 Etter ønske fra Thune-Eureka ble det holdt et møte i januar om sluttoppgjøret. Forhandlingene ble ikke avsluttet, men styret vedtok at protokollen fra møtet skulle legges til grunn for MNAs videre arbeid med det økonomiske mellomværendet. Forholdet ble igjen tatt opp på styremøte 15. mars. Kostnader med reparasjon av kvernkniver og hydraulikkanlegg ønsket ThuneEureka å belaste MNA, mens styret fastholdt at det meste var garantiarbeider eller skyldtes at leverandøren ikke hadde oppfylt kontraktens punkt om opplæring. På styremøtet 20. oktober ble det vedtatt en rekke krav i forbindelse med garantibefaring 8. november, basert på foreløpig rapport fra Hjellnes. 1. Tilleggsinvesteringer på grunn av endrede forutsetninger Kompaktor til 900 000 og utvidet sigevannsløsning til 830 000 – sum 1 730 000 kr 2. Opprusting av anlegget for å tilfredsstille krav til miljø/kvalitet med i alt 1 005 000 kr 3. Krav til prisreduksjon på grunn av mangelfull utførelse og feil under montering/igangkjøring med i alt 860 000 kr 4. Kapitalisering av økte driftskostnader 355 000 i 20 år

3 021 050 kr

5. Krav om dagmulkt opprettholdes med 470 000 kr Totalt 7 086 050 kr

MNAs 25-årsberetning

I Hjellnes-rapporten som ble behandlet i styret 14. november, ble selskapet tilrådd å forhandle videre med Thune-Eureka med henblikk på et gunstigst mulig oppgjør. På kort sikt ble det foreslått å foreta investeringer på ca 2,5 mill. kroner. Etter å ha vedtatt å stevne Thune-Eureka for den tekniske voldgiftsretten, kom det til reelle forhandlinger. Det endte med at leverandøren utbetalte 3 mill. kroner. Dermed var samarbeidet MNA – Thune-Eureka over. Det var på tide å se framover etter en arbeidssom etableringsperiode for alle involverte. Men det skulle etter hvert komme mer kritikk, både fra politikere og media.

AVGIFTSLETTELSER?

llerede for 1982 innså styret at selskapets inntektsside ikke var godt nok tilpasset utgiftssida, selv om drifta var preget av nøysomhet. Til tross for at renovasjonsgebyret for 1982 ble økt fra 500 til 600 kroner, hadde selskapet dårlig likviditet. Dette ble blant annet løst ved at kommunene betalte inn et ekstra bidrag og at en gikk over til forskuddsinnbetaling til MNA. Samtidig forelå det en rekke søknader om redusert renovasjonsavgift, blant andre fra pensjonister, som av forskjellige årsaker leverte mindre søppel. Et utvalg ledet av Bo Pettersen la fram forslag for styret om differensiering av avgifta på dette grunnlaget. Forslaget ville medført en reduksjon av MNAs inntekter årlig på 350 000 kroner, noe som igjen måtte kompenseres på annet hold. Etter en grundig debatt vedtok man i stedet at det skulle være opp til hver medlemskommune å subsidiere avgifta for enkelte av sine abonnenter, eksempelvis minstepensjonister. Mens en del abonnenter mente seg berettiget til lavere avgift, søkte andre om fullstendig fritak fra den tvungne renovasjonsordninga. Av om lag 250 søknader, ble til slutt et fåtall innvilget, hovedsakelig på grunn av vanskelig tilgjengelighet. Det er ingen grunn til å legge noe lokk over at diskusjonene rundt tvungen deltakelse og andre forhold ved den nye renovasjonsordninga, vekket debatt, både privat og offentlig. Ikke minst var det mange innspill og runder i kommunestyrene og i avisspaltene. Fra MNAs side ble innsigelsene naturlig nok registrert, men samtidig var det en oppfatning at diskusjonen ikke alltid var basert på korrekte fakta og tall. Selskapet valgte derfor å lage en redegjørelse for virksomheten, med medlemskommunene som adressat. Vi tar her med en del av innholdet:

Redegjørelse for en del forhold ved virksomheten i Midtre Namdal Avfallsselskap Økonomi 1. Egenkapital Selskapet er startet uten egenkapital og driftskapital. Dette fører til store utgifter i kassakreditt. En egenkapital på 700 000 kr ville redusere utgiftene til kassakreditt med 100 000 kr. 2. Prisstigning I september 1979 ble renovasjonsavgiften satt til 500 kr inkl. moms. 1. januar 1982 ble den hevet med 20 % til 600 kr. Generell prisstigning fra september 1979 til januar 1981 var 15 %, mens den fram til januar 1982 var 33 %. Økning av renovasjonsavgiften i takt med prisstigningen ville redusert underskuddet i 1981 fra 484 000 kr til 68 000 kr og budsjettert underskudd i 1982 fra 664 000 kr til 158 000 kr. Det må forventes at en justering av renovasjonsavgiften mindre enn prisstigningen, vil gi underskudd. Et underskudd er ikke noe mål på om selskapet er en økonomisk fiasko eller ikke, og gir ikke noe mål på om selskapet er effektivt eller ikke. 3. Regnskapsforhold I MNA er det lagt til rette for å få fram alle kostnader med renovasjon, noe som ikke har vært gjort i de kommunale regnskaper.

Tekniske og miljømessige forhold Behandlingsanlegget synes å være mindre robust enn forutsatt i tilbudet fra leverandøren. 13 % av husholdningsavfallet og 75 % av industri- og forretningsavfallet har derfor gått direkte på fylling, i alt ca 1 400 tonn. Energifraksjonen utgjør ca 45 %, men den er det foreløpig ikke avsetning for, og den legges derfor i fylling. Høylandet og Namsos arbeider med planer om fjernvarmeanlegg, og en realisering av disse vil være av stor betydning. MNAs 25-årsberetning

Komposten utgjør ca 45 % av behandlet avfall. Problemer med kompostprosessen har ført til at denne ikke er av ønsket kvalitet. Avsetning for denne er usikker. Med mer avfall på fylling forventes det større sigevannsmengder. Til nå er det ikke påvist forurensning av Ytre Sandmoelv. Et pågående konsulentarbeid vil vise hvilke tiltak som vil kunne være nødvendig. Administrative forhold Den administrative arbeidsmengden er betydelig undervurdert. I budsjettet for 1982 er det derfor lagt inn en ny stilling som driftsingeniør. Men på grunn av vansker med økonomien har fremtredende politikere krevd en gjennomgang av hele selskapets virksomhet før nye tiltak iverksettes. Dette virker handlingslammende på styret, og daglig leder (Agnar Melby, red. anm.) har sagt opp sin stilling. Informasjon/presseomtale Styret beklager at leverandøren av anlegget tidlig slo fast at dette var det flotteste i Nord-Europa, og beklager videre at deler av presse, politikere og publikum gjør MNA ansvarlig for uttalelsen. Lengre tids ensidig negativ omtaler i aviser, sammen med negative utfall fra en del kommunepolitikere, er lite konstruktive og vanskeliggjør arbeidet med renovasjonen. Konklusjoner Styret og administrasjonen er seg sitt ansvar bevisst for å få løst problemene med renovasjon i alle medlemskommunene innenfor de rammebetingelser som er gjort i form av politiske vedtak. I interimsstyrets rapport av 1978 går det klart fram at det på grunn av ny og uprøvd teknikk, ikke kunne gi sin tilslutning til bygging av et komposteringsanlegg. Problemene med anlegget burde derfor ikke komme helt uventet. For øvrig er ikke tiden moden for å trekke vidtrekkende konklusjoner verken med hensyn til organisasjon, økonomi eller teknikk. Men selskapets problemer var ikke løst med denne informasjonen. 27. april hadde NA følgende oppslag:

MNAs 25-årsberetning

Avfallsselskapet anmeldt Naboene Oddar Tetlie og Nils Furre leverte i går anmeldelse av forholdene på Sandmoen. Anmeldelsen begrunnes i at MNA ikke har oppfylt de forpliktelser selskapet er pålagt. Største mangler mener de ligger i infiltrasjonsanlegget og i opphopning av søppel og matrester på fyllinga. Forurensningstilsynet i Steinkjer ble samtidig bedt om å ta nye prøver av utslippsvannet.

– Dette var nedslående Avdelingsingeniør Torstein Martinussen sier etter befaring at det virker som om lite avløpsvann går til infiltrasjon, og at det virker som om anlegget med dagens vannføring er for lite dimensjonert. Analyser av vannprøvene vil vise hvor graverende forholdene er.

Utslipp For å kunne gi en objektiv oversikt over situasjonen, tas det med en oversikt over utslippsmålinger i Ytre Sandmoelv. Før anlegget ble satt i drift ble det fastsatt en del prøvepunkt i elva. Pkt I og II ligger begge nedenfor planlagt utslipp fra infiltrasjonsanlegget. Pkt III ligger så høyt at det bare i forbindelse med uvanlige nedbørsmengder kan tenkes å bli påvirket.

Analysert for

Næringsmiddelkontrollen hadde foretatt jevnlige målinger og en del av resultatene er oppført nedenfor.

A er et gjennomsnitt av målinger foretatt før anlegget åpnet. B er fra 14. april 1982 like før avisoppslag av 27. april C er fra 26. mai ug = mikrogram

Pkt. I

Pkt II

Pkt. III

6,2

6,8

6,2

6,7

6,2

6,6

Jern ug

206

1100

250

206

1050

240

181

250

150

Klorid mg

22,5

7,5

Totalt fosfor ug

Totalt nitrogen ug

191

4713

323

374

3813

258

213

3313

265

Nitrat nitrogen ug

Det er tydelig at det har vært ekstraordinære forhold like før avisoppslaget 27. april. Mildt vær med nedbør og snøsmelting har økt mengden. Dette vises også av målingene ovenfor utslippsstedene for infiltrasjonsanlegget.

Ny leder i selskapet Sigevannsproblematikken var en reell utfordring, og det ble lagt ned mye arbeid for å løse problemet. Dette ble en av de første oppgavene for den nytilsatte renovasjonssjefen/daglige lederen av MNA, Ulf Johnsen. Med solid teknisk og økonomisk utdannelse og allsidig erfaring, ble han en drivende kraft i en vanskelig periode for det unge selskapet. MNAs leder ble etter hvert trukket med i en rekke utvalg og organisasjoner, både regionalt og nasjonalt. Ulike avfallsaktører vil ikke nøle med å skrive under på at MNA har en dyktig og visjonær ledelse.

MNAs 25-årsberetning

Tilfredse ordførere 27. januar 1983 var ordførerne i medlemskommunene på befaring på Sandmoen. På tross av at anlegget var mindre robust enn forutsatt, var deltakerne tilfreds med drifta. Fylkets miljøvernsjef framholdt for øvrig at anlegget ikke kunne ha vært drevet bedre. Det var enighet om at flere tiltak, som renseanlegg og kompaktor, måtte til for å bedre forholdene.

Fylkesmannen hadde gitt frist til 1. april 1985 med ferdigstillelse av et renseanlegg. Videre ble det vedtatt å stoppe komposteringsanlegget i påvente av vurdering av framtidig driftsform. Årsmeldinga for 1983 slo fast at det ikke hadde vært mulig å produsere kompost av kommersiell kvalitet. Et eventuelt salg av energifraksjonen syntes å avhenge av konklusjoner fra arbeidet med varmeplan for Namsos. En del av forutsetningene for virksomheten på Sandmoen var med andre ord ikke oppfylt.

Skifte av styreleder Helt siden etableringa av MNA hadde overhallingen Jan Lian hatt vervet som styreleder. Han fikk på representantskapsmøtet i slutten av april 1984 honnør av Jørgen Tømmerås (ny formann i representantskapet) for godt utført arbeid i en krevende periode. På samme møte innledet namsosingen Odd J. Johansen sin lange periode som styreformann i selskapet. I tillegg ble følgende styremedlemmer valgt: Bo Pettersen (Grong), nestleder, Peder Voldhagen (Overhalla), Kjell Aagård (Flatanger) og Anne Randi Mork (Namdalseid).

Deponiet I juli året etter ble det anskaffet en 30 tonns kompaktor for å knuse avfallet og komprimere det. Dette økte utnyttelsen av plassen, og var sammen med utlegging av gift, viktig i bekjempelsen av rotter. Innkjøpet av kompaktor kan også ses som et foreløpig punktum på forutsetningene om at alt avfall skulle ut av Sandmoen. Fra 1. august ble renovasjonen i Namsos sentrum overtatt av Håkon Sunde, og dermed var all avfallsinnsamling satt ut på anbud. I februar 1984 vedtok styret å innhente anbud på bygging av renseanlegg for sigevann.

MNAs 25-årsberetning

Representantskapet vedtok en henstilling om å forsere utredningsarbeidet med forbrenningsanlegg og fjernvarmeanlegg i Namsos. Det ble dessuten bestemt ny sammensetning av representantskapet, slik at selskapets høyeste forum fra nå av skulle bestå av ett medlem fra formannskapet og ett fra sentraladministrasjonen i hver medlemskommune.

Kontrollert fylling Sommeren 1984 inngikk MNA avtale med grunneier Nils Furre om fortsatt leie av Stormyra på Sandmoen. Grunneieren fikk også en engangskompensasjon for ulemper i forbindelse med anlegg og drift av avfallsanlegget. Videre ble det igangsatt bygging av sigevannsledning til Namsen og bygging av renseanlegg til samlet kostnad av 1,5 million kroner. Anlegget ble sluttført neste vår.

Mens planene forut for etablering av avfallsanlegget på Sandmoen i andre halvdel av 70-tallet forutsatte at en del fraksjoner skulle nyttiggjøres på forskjellige måter, valgte MNA å søke om konsesjon for drift av såkalt “kontrollert fylling”. Det viste seg altså at teknologien ikke var kommet langt nok til å oppfylle ønsker og krav fra miljøinteressene. Men arbeidet med å finne alternative, og bedre miljømessige løsninger, fortsatte. Fjernvarme I tråd med representantskapets vedtak om forsering av utredningsarbeidet med forbrennings- og fjernvarmeanlegg i Namsos, presenterte Ulf Johnsen tidlig i januar 1985 saken for styret. Der het det blant annet: “I skriv fra Namsos Energiutvalg ble det informert om Varmeplan del I og II. Ettersom energiutvalget ikke er aktuell som oppdragsgiver for det videre arbeidet, bør det oppnevnes en styringsgruppe for å fortsette arbeidet. Denne bør sammensettes av NTE, Norske Skog, Namsos kommune, MNA og utførende konsulent. Jeg ser det som meget viktig å få fram et tilstrekkelig underlag for å kunne fatte en beslutning angående bygging av et fjernvarmeanlegg. MNA har vesentlige interesser i dette hvis et fjernvarmeanlegg kan kombineres med avfallsforbrenning. MNA må derfor engasjere seg aktivt i arbeidet med dette, både med personellinnsats og med økonomiske midler. Følgende forslag til vedtak fremmes: MNA tar initiativ til å få dannet en styringsgruppe for det videre arbeid med fjernvarmeanlegg i Namsos. MNA overlater valg av konsulent for arbeidene til styringsgruppen. MNA bevilger inntil 20 000 kr til forprosjektering av fjernvarmeanlegg i Namsos.

Overskudd og ravn På representantskapsmøtet 14. april 1986 la styret fram forslag om å bruke regnskapsoverskuddet på 266 000 kr til framtidige investeringer. Dette ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer. De 4 stemmene ble avgitt for et forslag fra Ulrik Hammervold (Namdalseid) om å bruke overskuddet til å subsidiere avgifta for 1987. Avgifta som ble fakturert til kommunen, ble likevel fastsatt til 690 kroner. Så fikk det bli opp til hver kommune eventuelt å subsidiere avgifta for spesielle grupper. Drifta på Sandmoen gikk etter hvert bedre. Det ga seg blant annet utslag i at tilgangen på matrester for kråke og ravn ble langt mindre. Dermed begynte fuglene å forsyne seg av naboenes grønnsaker og poteter. Konklusjonen var at ravnbestanden var blitt for stor, og MNA ga signal om at de ville bidra til å løse problemet. Siste sak for styret i 1986 var en henvendelse fra kommunene Osen og Roan om mulig medlemskap i selskapet. MNA sto foran en vekstperiode, hvor de fleste barnesykdommene var i ferd med å bli kurert.

Forslaget ble enstemmig vedtatt. Men fortgang i arbeidet med fjernvarmeanlegg i Namsos lot vente på seg, og ble skrinlagt i 1989 da NTE konkluderte med at det ikke var interessant med de forutsetninger som forelå. Mange år senere ble for øvrig forbrenningsanlegg og fjernvarmedistribusjon i Namsos igjen aktualisert – uten at noe konkret skjedde. MNAs 25-årsberetning

OVER PÅ OFFENSIVEN

987 ble på mange måter et merkeår for MNA. Etter en lang periode med innkjøringsproblemer, svak likviditet, motstand fra en del brukere, skeptiske folkevalgte og mange kritiske presseoppslag, var tida inne for å se framover. Sandmoen hadde nå status som kontrollert fylling, og det var etablert en vaktordning for overvåking av sigevannet. Målinger fortalte at renseanlegget fungerte godt. Regnskapet for 1986 viste et overskudd på en knapp halv million kroner. MNA meldte seg inn i Norsk renholdsverks-forening, og innledet dessuten et samarbeid med Valdres kommunale renovasjon om produksjon av barkprodukter. Minst like viktig var daglig leders initiativ for å få fjernet miljøfarlige avfallsgrupper fra deponiet.

DET BEGYNTE MED BATTE Utgangspunktet var en voksende erkjennelse av den skadelige virkninga tungmetaller hadde på naturen. Blant annet var batteriene, med sitt innhold av kvikksølv og nikkel/kadmium, et problem. Med den svenske modellen Batte

MNAs 25-årsberetning

som inspirasjonskilde, fikk daglig leder Ulf Johnsen i mars 1987 styret med på å etablere en innsamlingsordning i MNA-området. Både fylkeskommunen, Fylkesmannen og Miljøverndepartementet stilte seg positiv til planene, og ga betydelig økonomisk støtte. Prosjektet ble tidlig ansett som såpass interessant at man fant ut at innsamling av batterier burde skje i større områder. Batteriinnsamlingen Midt-Norge ble derfor etablert, med deltakelse av Trøndelagsfylkene samt Møre og Romsdal. Inkludert innsamlingsmateriell, tømming av stasjoner og en bred satsing på informasjon, var kostnadene stipulert til om lag fire millioner kroner det første året, eller knappe sju kroner pr abonnent. Utarbeiding av informasjonsmateriell ble lagt til det nystartede Trio Media i Namsos. Informasjonen omfattet både utgivelse av informasjonsavisa “Battuelt”, plakater, skolepakker med allsidig informasjon og en lysbildeserie til bruk i undervisningssammenheng.

Den gule Batte-figuren ble raskt et vanlig syn på salgssteder for batterier, i skoler og gjennom annonsering i aviser. Skoler og kommuner konkurrerte om å samle inn mest, og i iveren var det ikke bare brukte batterier som kom inn. Fra Stjørdal ble det for eksempel meldt at mange hytteradioer kom ut av drift… Allerede ved slutten av 1988 var det samlet inn 50 tonn brukte batterier i Midt-Norge. Året etter passerte tallet 80 tonn. Mye miljøfarlig avfall ble dermed tatt hånd om på en forsvarlig måte. Samtidig med at aksjonen pågikk, ble det arbeidet opp mot myndighetene for å få til en bedre merking av hvilke batterier som var miljøfarlige. Innholdet av tungmetaller i batteriene falt relativt fort, og i 1992 var vi kommet så langt at bare knappcellebatterier og ladbare batterier inneholdt tungmetaller som ikke kunne kastes i restavfallet. For de miljøfarlige batteriene skulle det snart komme en alternativ ordning – og Batteriinnsamlingen Midt-Norge trappet i 1992 ned sin virksomhet. Et problem var løst – med MNA i spissen.

SKVETT’N Under arbeidet med batteriprosjektet kom det forslag om at også andre typer miljøfarlig avfall burde få spesiell oppmerksomhet, blant dem: Spesialavfallet.

MNA tok tidlig initiativ til å finne en løsning. Miljøverndepartementet stilte opp med både tilskudd og lån. I likhet med for batteriene, var det naturlig å finne fram til en innsamlingsmodell som passet for et større område. Renovasjonspersonell over hele fylket ble kurset i det omfattende temaet. Men det ble tidlig klart at renovasjonsselskapene her sto overfor en stor oppgave. På et møte i regi av fylkesmannens miljøvernavdeling, ble det valgt en styringsgruppe med følgende medlemmer: Hans Rørvik, Røyrvik kommune, Ulf Johnsen, Midtre Namdal Avfallsselskap, Øystein Røsvik, Steinkjer kommune, Roar Larsen, Innherred Renovasjon, Klas Kolden, Stjørdal kommune. Ettersom miljøvernavdelinga på denne tida ikke bare var et kontrollorgan, men også gjerne tok egne initiativ på avfallssektoren, var det naturlig at den ble representert, og Bjørn Korssjøen ble en aktiv medspiller. Innsamling av spesialavfall var krevende, både med hensyn til informasjon, oppbevaringsutstyr og mottak i form av miljøstasjoner, minst en i hver kommune i fylket. Trio Media ble også her engasjert, og Skvett’n så dagens lys. MNAs 25-årsberetning

Denne dråpeformede figuren ble symbolet for innsamling av spesialavfall over store deler av landet. Men nord-trønderne var først ute, og prosjektet ble formelt åpnet av miljøvernminister

Sissel Rønbeck. Senere la også miljøvernminister Thorbjørn Berntsen sin elsk på figuren, som sågar ble omtalt i Nordisk Råd som Nord-Trøndelags-modellen. En fin fjær i hatten. Skvett’ns oppgave var å legge til rette for innsamling av en rekke typer farlig avfall; i hovedsak spillolje, bilbatterier, maling-, lim- og lakkrester pluss løsemidler av forskjellig slag – for å nevne noen. Gjennom en bredt anlagt informasjons-

MNAs 25-årsberetning

kampanje i samarbeid med Trio Media, ble publikum på forskjellige måter gjort kjent med ordninga. Spesialavfalls-innsamlinga forutsatte etablering av miljøstasjoner, og lokale bedrifter fikk verdifulle bestillinger på spesialdesignede miljøstasjoner. I dag er 36 miljøstasjoner i bruk i MNA-området. Selv om betydelige mengder av det vi i dag kaller farlig avfall, fortsatt er på avveie, viser plukkanalyser av restavfallet fra husstandene i Namdalen, at det ikke lenger kastes i den sekken. Husstandene gjorde en god jobb. Og enda ett miljøproblem hadde blitt betydelig begrenset – med MNA som en av de banebrytende aktørene.

RISIKOAVFALL OG MEDISINRESTER På andre halvdel av 1980-tallet ble det også mer oppmerksomhet rundt fjerning og destruksjon av avfall fra helseinstitusjoner. Egil Hestø i MNA ble oppnevnt som representant for renovatørgruppa da Helsedirektoratet ville finne fram til gode retur- og behandlingsformer. For å få noe praktisk erfaring tok Egil Hestø initiativ til en innsamlingsordning fra institusjoner og legekontor i de da seks medlemskommunene. Innspill fra apoteker Per Nervik i Namsos førte til at innsamling av medisinrester ble med. I samarbeid med den nytilsatte prosjektlederen i i MNA, Bo Pettersen, ble det laget et opplegg som fikk tilslutning fra fylkeslege, fylkestannlege og fylkesveterinær.

Når en slik ordning var etterspurt, hang det sammen med at • Smittefarlige stoffer kunne dras ut av avfallsmottaket av fugler og dyr • Ved komprimering i renovasjonsbil kunne en få avrenning • Sprøytespisser og andre skarpe gjenstander kunne utsette personalet for stikkskader • Medisinrester i vanlig avfall og kloakk kunne være miljøfarlig • Lager av medisinrester i heimene kunne føre til uheldig bruk Det ble etablert en egen innsamlingsrute for disse avfallsfraksjonene. Legekontorene fikk egne beholdere for mottak av medisinrester som ble kjørt til Namsos Apotek for sortering. Risikoavfallet ble levert til godkjent forbrenningsanlegg, og avfall som måtte autoklaveres, ble behandlet på Namdal sykehus. Løsninga fra MNA ble godt mottatt, og systemet fra Namdalen ble i løpet av kort tid gjennomført over hele fylket med Innherred Renovasjon som ansvarlig for sørdelen. Nord-Trøndelag med Osen, Roan og Bindal var det første større område i landet som gjennomførte en slik systematisk innsamling. Enda en gang viste MNA handlekraft og etablerte en god løsning på et miljøproblem. Det interkommunale avfallsselskapet i Midtre Namdal høstet anerkjennelse både i fylkesmannens miljøvernavdeling og i Miljøverndepartementet, som støttet de forskjellige forsøk som ble satt i verk. Namdalingene var rett og slett piloter på landsbasis for flere av ordningene.

ERING I KILDESORT ENE ING HUSHOLDN

bemerket legger vi til at 15 år etter at kildesorteringsprosjektene ble aktualisert, blir bare om lag fem prosent av avfallet lagt i deponi. Ingen i MNA trodde at de forskjellige kildesorteringsprosjektene som ble igangsatt, ville bli umiddelbare suksesser. Det var behov for både god praktisk tilretteleggelse, effektiv informasjon og motivasjon. Selv om uttrykket er noe forslitt; var det nok riktig at det måtte en holdningsendring til. En holdningsendring særlig blant avfallsbesitterne, men også hos avfallsbehandlerne. Skulle de forskjellige prosjektene nærme seg sin målsetting, var det viktig å spille på lag med abonnentene. For å følge opp de forskjellige elementene i forsøkene ble Bo Pettersen engasjert som prosjektmedarbeider fra 1990 – i første omgang for to år. Pettersen kjente selskapet og forhistorien godt. Han hadde vært med i forskjellige roller helt fra en interkommunal renovasjonsordning for Midtre Namdal var under planlegging i andre halvdel av 1970-tallet.

Fosnes

Osen

Bindal

Nærøy

Leka

Grong

Roan

lla Overha

alseid Namd

et Høyland

Vikna

Namsos

ger Flatan

KILDESORTERING Formelt ble kildesortering satt på agendaen tidlig i 1988. Daglig leder Ulf Johnsen gjorde det overfor styret klart at hvis kildesortering ble gjennomført i sin ytterste konsekvens, ville resten av avfallet som måtte deponeres, bare utgjøre en brøkdel. Han påpekte at dette på sikt ville gi en betydelig besparelse og dessuten være både ressurs- og miljøvennlig. I parentes MNAs 25-årsberetning

AVFALLSPLANER OG TILTAK I 1990 ble fylkene pålagt å lage avfallsplaner. Et forprosjekt med ambisiøse mål ble utarbeidet i regi av MNA, og fikk etter hvert tilslutning fra alle fylkets kommuner, med unntak av Stjørdal. Et formelt resultat var at Avfallsforum NordTrøndelag ble dannet. Med avfallsforumet som styringsgruppe, og med Bo Pettersen som utførende konsulent, ble det laget en plan for fylket.

Spesialavfall, medisinrester, risikoavfall, glass, papir, hvitevarer, trevirke og rivningsavfall og våtorganisk avfall. Mengden avfall til restavfallsbehandling burde minke med 30 % i løpet av 1992–93, og restavfallsmengden minke med ytterligere 40 % innen 1996.

Bruk av planen MNA brukte planen som underlag for sitt arbeid med å videreføre forsøkene med papirinnsamling, slik at det i løpet av året ble innført papirinnsamling i kommune etter kommune, og fra januar 1993 ble også hele Namsos kommune inkludert.

PAPIRINNSAMLING I 1989 startet forsøk med innsamling på Høylandet. Husstandene fikk gjenvinningssekker for å legge papiret i. Disse ble samlet inn av lag og foreninger og deretter hentet inn til Sandmoen.

Planen beskrev dagens situasjon, omtalte det interkommunale samarbeidet og gjenvinningspotensialet, foreslo satsingsområder, gjennomgikk kostnader med ulike tiltak og utarbeidet videre et forslag til tiltaksplan. Planen kom til å danne mønster for en rekke kommunale planer og for arbeidet i MNA.

Sammendrag og konklusjoner Den viktigste oppgaven i fylket var å sikre en forsvarlig behandling av restavfallet. Det burde etableres et gjenbrukstorg i alle kommuner. Målsettinga måtte være å innføre kildeseparering av følgende avfallstyper:

MNAs 25-årsberetning

Ordninga viste seg å være kostbar i forhold til mengde innsamlet papir. FM-kjeden og Fylkesbilene ble derfor kontaktet for å få forsøkt en annen modell.

Ulike modeller var altså prøvd før det i løpet av 1992–93 ble satt i gang innsamling med bruk av renovasjonsbil i alle medlemskommunene. For å holde husstandene orientert om når papir skulle hentes, ble det laget egne tømmekalendre. Etter avtale med Per Arne Lynum ble Ottar-figuren tatt i bruk i MNAs annonser for papirinnsamling, og også for andre ordninger.

Etter en innkjøringsperiode ble forsøket utvidet til 23 butikker spredt ut over norddelen av fylket. Det viste seg etterhvert at kvaliteten var for dårlig, kostnadene høye og når det dessuten ble avsetningsproblemer, ble det klart at innsamlinga måtte endres. I Harran ble det gjort forsøk med innsamling av aviser i en grønn sekk og ukeblad/ reklame i en oransje sekk. Dette skyldtes at avisene skulle leveres til en bedrift som laget isolasjonsmateriale. Da denne gikk konkurs, ble papiret igjen blandet.

En ting var å samle papiret, noe annet var å finne avsetningsmuligheter med forsvarlig økonomi på permanent basis. Selv om gode løsninger lot vente på seg, ville MNA ikke legge papirsorteringa til side. Det førte i perioder til at en del av det sorterte papiret havnet i deponiet. Men med bistand av en papirkonsulent, Gunnar Brænne, og en del tilskuddsordninger, kom MNA inn på markedet og fikk levert papir til Østen, og etter hvert også til papirfabrikker i Finland og Sverige. Prisene varierte mye, fra 40 til 1 100 kr pr tonn. I Norge var behovet for et returfiberanlegg åpenbart. Det lot imidlertid vente på seg, helt til Norske Skog satset på et slikt anlegg i Skogn. Gjennom det nyetablerte REKOM inngikk MNA en avtale om å levere returpapir av god kvalitet til en meget hyggelig pris. Men, som sagt, det ble stilt store krav til kvaliteten. Et nytt samarbeid med Trio Media i Namsos førte til en ny kampanjefigur: Papirgøyen. MNAs 25-årsberetning

Dermed fulgte en ny runde med bred informasjon og tilretteleggelse. Og namdalingene var med. Mange års motivasjon for – og bruk av – kildesortering bidro til en ganske umiddelbar suksess. Kontrollrapportene fra Norske Skog viser følgende resultat:

kal i Dette s kken e Papirs

Gjennomsnittlig forurensning levert papir 2000

2001

2002

2003

2004, 1. halvår

1,14 %

1,11 %

1,98 %

1,26 %

0,96

Grensa for å unngå kvalitetstrekk er 3 %

TIL VFALL E A A R –F AR PAPIR TR AKTETi MVNA-kommunpenirete. ir pa R p ET TE orteringen av pkaelt av oss gjør dae.t es en tskil res kild ing hos hver inntek Nå end er blir en re sort post – Litt bed re en utgifts e! d væ til go 2000 – fra å Nr. 1 • APIR oss alle :P mmer Tema Det ko

a s i v A MN INFO

RMA

ÅRE TIL V SJON

ABO

NNEN

TER

Riktig sortering av papiret ga millioninntekter – i all hovedsak takket være dyktige abonnenter. Selv ikke andre innsamlingsordninger, der papiret er innom egne sorteringsanlegg etter innsamling, kan vise til samme gode kvalitet som papiret fra Namdalen. MNA – du og jeg – hadde gjort det igjen. Selv om det tok noen år å nå akkurat dette målet.

lt at Så enkeR kan selv FA greie det!

kal i Dette s ekken Energis nlige I den va ken papirsekfra nå av skal du lesestoff, t legge al ukeblader. : og aviser ende unntak lg Med fø

TER VOLUT ✦ KON OGER AL ✦ K AT APIR EP ✦ GAV T PAPIR N ✦ BRU NG TO R A K ✦ LOGER EK ATA ✦ T EL R E K Ø B lt ✦ en såka

n r du Der ka ne dager få du bor. I disse ISEKK» der er av de type G kt «ENER papirprodu e r. du legg vnt ovenfo n ne ka du som er » er full, er av og til EKKEN vatøren hent g. ige (og no NERGIS hyggel . Når «E n fram når re kostnad for de get. Den nger oppleg e sammenhe e sette de ll. Uten ekstra ny t r! ur til de n i forskjellig ispapi restavfa je f til av t som fig er valg vil du møte ig : Fra lesestof ØYEN er PAPIRG de) krabaten PIRGØYEN te PA ef kj fra t or st pe budska Hoved

MNAs 25-årsberetning

STRATEGISK PLAN

vfallsplanen ble videre brukt som underlag da selskapet utformet sin strategiske plan og dermed også for økonomiplanen.

På representantskapsmøtet i april 1995 ble forslag til strategisk plan godkjent. Planen refererer de tidligere vedtatte mål for virksomheten slik: Med bakgrunn i hovedmålsetning i kommunenes avfallsplan som er: “å drive en forvaltning og miljøpolitikk som ivaretar de naturgitte forutsetningene som gir grunnlag for en bærekraftig utvikling i kommunen” er det utledet følgende målsetninger for MNAs avfallshåndtering: • Kommunen, MNA og næringslivet skal arbeide for reduserte avfallsmengder

• Avfall fra kommunene og næringslivet skal behandles uten at det oppstår forurensning og med minst mulig bruk av energi • Spesialavfall skal håndteres i samsvar med gjeldende regelverk • Miljøulempene knyttet til deponiet skal minimaliseres Planen satte opp prioriteringer og viste de økonomiske konsekvenser av disse. Økonomiplan På representantskapsmøtet 21. mars 1997 ble MNAs første femårige økonomiplan lagt fram. Oppsummering av tiltak/investeringer i peridoen 1997–2001.

Kostnadsestimat Tiltak/investering

Driftskost

Investering

1. Informasjonskampanje til alle husstander

200 000

2. Oppgradering og avslutning av deponiområdet

400 000

3 000 000

3 140 000

10 350 000

3. Etablering av separat innsamling og behandling av våtorganisk avfall 4. Etablering av mottak og behandling av rivningsavfall/trevirke

1 500 000

5. Etablering av mottak og behandling av hvitevarer

150 000

6. Etablering av lokale miljøtorg i kommunene

4 500 000

7. Andre investeringer i perioden

3 850 000

Sum Driftskostnad innsamling/behandling av våtorganisk avfall inkluderer her også kapitalkostnader ved investering i transportutstyr. Summen framkommer ved at det oppstår et behov for 26 ekstra hentinger pr år.

Konklusjon Beregningene viste at det måtte tilføres likvider i løpet av 1997 for at det skulle være mulig å finansiere investeringene, dette måtte skje

3 740 000

23 350 000

ved opptak av lån. Representanskapet økte derfor MNAs låneramme til 16 mill kroner ved siste revisjon av vedtektene, tilstrekkelig til å foreta investeringene.

Ny strategiplan Som grunnlag for den siste strategiplanen 2003–2008 ble det utarbeidet SWOT og BCGanalyser for å belyse selskapets styrke og svakhet og analysere selskapets muligheter. MNAs 25-årsberetning

At det har skjedd en utvikling på avfallssektoren, kom godt fram i selskapets nye visjon: Tenk miljø – skap verdier De tidligere hovedmålsetninger var beholdt. Etter en vurdering av ulike alternativer var det trukket følgende konklusjoner: • MNA skal bygge opp et tilbud til bedrifter i regionen • Selskapet skal satse på å være en del av Retura-kjeden for å oppnå konkurransekraft i bedriftsmarkedet • MNA skal være kommunenes verktøy for å tilfredsstille myndighetenes krav til innsamling og behandling av avfall

Ut fra dette ble det vedtatt en handlingsplan hvor en spesielt kan merke seg følgende punkter: • Utarbeide plan for overgang til nye renovasjonsforskrifter i kommunene (Årsak: Ny forurensningslov) • Gjennomføre en prosess for å oppnå kvalitetsog miljøsertifisering etter ISO 14001 og ISO 9001-standarden Dette er gjennomført. Før jul 2003 ble selskapet, som det første i landet, sertifisert både etter ISO 9001 og 14001.

NS-EN ISO 9001:2000 /14001 sertifisert bedrift

• MNA skal sikre et behandlingstilbud til alle leverandører i regionen som sikrer miljøet til en gunstig pris med systemer som også ivaretar en fornuftig transportutjevning i regionen • MNA skal være kommunenes kompetansesenter for avfall • Markedsområdet skal være dagens geografiske område

MNAs 25-årsberetning

QUAL 004 / EMS 004

Sertifikat nr. 338 / 339

MNA VOKSER

okalt puffet Fylkesmannen på for å få til et større samarbeid i Namdalen om avfallsinnsamling og avfallsbehandling. Utover på 90-tallet sluttet en rekke kommuner seg til MNA: Nærøy og Vikna (1993), Bindal, Leka og Fosnes (1994) og til slutt Osen og Roan (1995). Utvidelsene gikk bedre enn mange hadde trodd. NA hadde for eksempel et oppslag i august 1993: Tvungen renovasjon – kilde til bråk? “1. september overtar Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA) ansvaret for søppeltøminga i Nærøy og Vikna. Samtidig innføres tvungen renovasjon i Nærøy kommune. Teknisk sjef Erling O. Hansen er forberedt på bråk, og han får det sikkert.

Det resulterte i dannelsen av Namdal Ressurs. (Se eget kapittel) I ett år fra midt på 1990 var Bo Pettersen konstituert som daglig leder i MNA mens Ulf Johnsen hadde permisjon for å arbeide hos AS Miljøutvikling i Namsos. Senere ble Pettersen fast tilsatt som konsulent/prosjektleder. Nye vedtekter De første vedtektene hadde en uheldig blanding av vedtekter og forskrifter. Dette gjorde det etter hvert nødvendig med en opprydning. Representantskapet valgte et utvalg (Jørgen Tømmerås, Odd J. Johansen, Ulf Johnsen og Bo Pettersen) til å gjennomgå vedtektene og komme med forslag til nye. For å sikre at disse ble så gode som mulig, ble juristen Maria Collett Sælør engasjert. Hun la et stort arbeid i dette. Videre ble Randi Henden Tranås i Namsos kommune og Sturla Slapgård hos Fylkesmannen brukt. De nye vedtektene ble godkjent i vårmøtet 1990. At det her var gjort et godt og grundig arbeid, framgår av at KS seinere brukte disse som grunnlag for utarbeidelse av mønstervedtekter for interkommunale selskap.

Medlemskapet fører til nedlegging av fire avfallsplasser og en mer miljømessig behandling av avfallet.” En del klager ble det i kommunene, men i løpet av kort tid syntes det som de fleste ble bra fornøyd med ordningene. Som et resultat av den nye og offensive given i MNA, opparbeidet avfallsmiljøet i Overhalla etter hvert en betydelig avfallsfaglig kompetanse, blant annet innen salg av utstyr og tjenester. MNAs 25-årsberetning

I takt med utvidelsene av MNA ble det senere foretatt mindre justeringer. I 2001 kom ny lov om interkommunale selskap, og det måtte til en del endringer. I disse er det bl.a. kommet en ny stemmefordeling som justeres etter folketallet ved hvert kommunevalg. I dag er vedtektene slik: § 1. Selskapets medlemmer Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA) er et interkommunalt interesseselskap – jfr. kommunelovens paragraf 27 – med følgende deltagende kommuner: Flatanger, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Høylandet, Grong, Nærøy, Vikna, Bindal, Fosnes, Leka, Osen og Roan § 2. Formål Selskapets formål er å ha ansvar for planlegging og gjennomføring av innsamling og behandling av det avfall som omfattes av medlemskommunenes renovasjonsforskrifter, samt etter de krav som stilles til avfallsbehandling av lov og sentrale myndigheter. Selskapet avgjør selv om, i hvilken utstrekning, og på hvilke vilkår det skal ta hånd om avfallstyper som ikke omfattes av kommunenes renovasjonsforskrifter. § 3. Representantskapet a. Representantskapet er selskapets høyeste organ. Det skal: • velge styre • velge representantskapets leder og nestleder • velge revisor • avgjøre viktige spørsmål for selskapet, som fremtidsplaner, utbygging osv • godkjenne styrets forslag til regnskap, og sende dette videre til medlemskommunene til orientering • vedta budsjett og økonomiplan. Under budsjettbehandling hører forslag til godtgjørelse til revisor, styret, styrets leder samt fastsettelse av gebyrsatsene • foreslå evt. endringer av vedtektene overfor medlemskommunene • være et bindeledd mellom MNA og den enkelte medlemskommune • behandle saker som følger av “Lov om interkommunale selskaper” b. Kommunene er representert i representantskapet ved ordfører og rådmann eller den disse bemyndiger. Det er i alt 100 stemmer fordelt på kommunene. 39 av stemmene fordeles jevnt på deltagende kommuner og 698 stemmer fordeles etter antall innbyggere pr. 01. 01 hvert år det avholdes kommunevalg. Ordfører eller person med fullmakt fra kommunen innehar kommunens stemmer.

MNAs 25-årsberetning

Representantskapet har møte innen utgangen av april hvert år, og ellers når det kreves av representantskapets leder, styret eller minst 1/3 av medlemmene i representantskapet. Representantskapets leder innkaller skriftlig til møte, med minst fire ukers varsel. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. Selskapets daglige leder har møteplikt og talerett på møtene, og er representantskapets sekretær. Selskapets styre har møte- og talerett i representantskapet. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede og disse representerer minst 2/3 av stemmene. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har representanskapets leder dobbeltstemme. Ved valg, avgjøres valget ved loddtrekning. Representantskapets leder og to medlemmer undertegner protokollen over representantskapets forhandlinger. § 4. Styret a. Styret skal: • ha ansvar for selskapets daglige drift • orientere representantskapet om selskapets drift, forberede og innstille i saker som skal behandles i representantskapet • fremlegge forslag til godtgjørelse til styre, styrets leder og revisor, samt gebyrsatsene • avgjøre låneopptak innenfor den grense medlemskommunene har stilt til rådighet. Dersom denne grensen blir nådd, kan styret i samråd med representantskapet anmode kommunene om rett til nytt låneopptak b. Styret skal bestå av fem medlemmer med tre varamedlemmer i rekkefølge. Representantskapet velger styret og bestemmer hvem som skal være leder og nestleder. Styret oppnevnes for fire år ad gangen. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Lederen innkaller til styremøte når han eller minst 2 medlemmer finner det nødvendig. Selskapets daglige leder har møteplikt og talerett, og er styrets sekretær. Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene/ varamedlemmene møter. Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Dersom ingen får flertallet av stemmene ved ansettelse, holdes ny avstemning der den som får flest stemmer er ansatt. Får flere like mange stemmer, avgjøres valget mellom disse ved loddtrekning. Det føres protokoll over styrets forhandlinger. § 5. Daglig leder Daglig leder ansettes av styret. Daglig leder administrerer virksomheten, og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret.

§ 6. Medlemsforhold – ansvar – låneramme Medlemskommunene deltar i forhold til sin andel av det samlede innbyggertall i medlemskommunene. Forholdene reguleres hvert fjerde år, slik: at innbyggertallet pr 1. januar de år det er valg av representantskap legges til grunn. Medlemmene er proratarisk ansvarlig for selskapets forpliktelser etter dette forhold. Ansvaret er subsidiært, slik at kreditor må kreve selskapet før han kan kreve medlemmene. Jfr. selskapslovens § 2-4-(2). Selskapets styre har rett til å forplikte medlemskommunene ved å ta opp lån, dog slik at total låneforpliktelse til enhver tid ikke må overstige kr 20 000 000,-. Ved behov for ytterligere opplåning kreves det vedtak i det enkelte kommunestyre. Ved ethvert låneopptak skal godkjennelse innhentes hos Fylkesmannen.

som er tilpasset MNAs behov. Dersom det forslag til forskrifter som MNA oversender kommunene ikke blir godtatt, plikter kommunen å forelegge sine forskrifter for MNAs styre, som eventuelt kan be om endringer.

§ 8. Vedtektenes ikrafttredeIse – endringer Disse vedtekter erstatter de tidligere vedtekter i MNA i sin helhet, og trer i kraft fra det tidspunkt de er godkjent. Endringer av vedtektene (selskapsavtalen) skal skje i henhold til § 4 i “Lov om interkommunale selskaper”.

§ 7. Medlemmenes forpliktelser – betaling Den enkelte kommune betaler for MNAs tjenester etter gebyrsatsene. Abonnement betales i henhold til antall abonnenter den siste dag i den måned avfallsbehandlingen er foretatt. Betalingen skjer etterskuddsvis – innen den 5. i den påfølgende måned. Den enkelte kommune står fritt ved bestemmelsen av hva den enkelte abonnent skal betale i renovasjonsgebyr. Den enkelte kommune plikter å underrette MNA straks ved tilgang/avgang av abonnenter. Den enkelte medlemskommune plikter å ha renovasjonsforskrifter

§ 9. Endring av medlemssammensetning – utmelding – oppløsning Endringer i medlemssammensetning; utmelding og oppløsning skal skje i henhold til “Lov om interkommunale selskaper”.

§ 10. Tvister Tvister angående MNA løses med endelig virkning av en voldgiftsrett oppnevnt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Rett til å reise tvist har alle medlemskommuner, samt selskapet når representantskapet forlanger det. Voldgiftsretten avgjør fordelingen av kostnadene ved tvistebehandlingen.

Stemmefordelingen i Midtre Namdal Avfallsselskap pr 2001 Ant. innbyggere Namsos

Faste stemmer

Etter folketall

Totalt

12 300

Namdalseid

1 954

Grong

2 638

Høylandet

1 372

Overhalla

3 758

848

Flatanger

1 367

Vikna

3 764

Nærøy

5 469

803

Bindal

2 044

Osen

1 214

Roan

1 158

Sum

38 585

100

Fosnes

Leka

MNAs 25-årsberetning

BIOBRENSEL

Utredninga ble ferdig i mars 1994. Her ble ulike råstoffmengder kartlagt, mulige lagerplasser vurdert, utstyr for oppmaling av trevirke gjennomgått, ulike typer forbrenningsanlegg for flis, briketter og pellets beskrevet, og det ble sett på kostnader og inntektspotensial. Dermed kunne MNA presentere et teoretisk underlag for biobrenselbruk sammen med et komplett anlegg for denne miljøvennlige oppvarmingsmetoden. Høsten 1996 ble selskapet spurt om å delta i en større utredning om biobrensel som et ledd i et europeisk prosjekt om alternative energiformer. MNA stilte med styreleder Odd J. Johansen som leder av styringsgruppa og med Bo Pettersen som prosjektkoordinator i et stort prosjekt, med norsk og svensk deltakelse, kalt Bioscan.

Biobrenselutredning Som en følge av Avfallsplan Nord-Trøndelag fikk MNA/Namdal Ressurs oppgaven med å lage en utredning om biobrensel i fylket.

MNAs 25-årsberetning

BIO

LEG EAN ARM R A LV /N O R) SENT 20 5/ 96 GI I 30 /A L/ ENER II/ 4. 10 (C on tr

ac t Xv

tlf. 74 27

ig: tansvarl Prosjek

K AS, EN TRYK NAMS

T: SJEKTE R PRO SSE FO ADRE rosjektet enter np Biosca mpetanses o Ko net.n Barlia verhalla eu gin. O o@lo oscan.no 7863 bi : oddm E-mail eside: www. 48 Hjemm 28 12 74 7 : +4 1655 Telefon +47 7428 r nord: : Telefax prosjektlede Telefon 28 1313 r sør: +47 74 prosjektlede on lef 88 Te 60 07 +47 22

44 22

og pellets i form av ene. 2 i region energi, uk av bio av CO m økt br netto utslipp Gjenno ke tering ns er mi å nv r, til ko ÅL brikette mulere DM en å sti VE ktperiod HO av prosje i i regionene. I løpet erg en bio til ÅL fra olje ionene LM ergi i reg aktører e bioen DE de ulike Innarbeid mellom arbeidet e- og ing. Øke sam ergisektoren. en r, offentlig ergi til oppvarm bio nte en ule inn kons ere av en ts, n blant e forbruk av pelle nnskape i i form Øke ku kjøpere og andr erg en bio inn til sjon om private ene, og informa i region flis. angen på nalt og tter og Lette tilg dler nasjo . ts, brike r og flis e virkemi i form av pelle brikette offentlig i kter i bruk av bioenerg sje t av ro øk sp til en e uk ertering h olje. Stimuler kan fremme br av konv m setting 150 Gw tiltak so til igang på min. mulere forbruk ene en å sti tattet et et i region ktperiod l ha ers som innarbeid på fyranlegg av prosje en år 2000 ska re væ i I løpet ud energ e som inn er får tilb skal bio regionen byggherr TER s utløp olje. erioden tlige og private » isteden for LTA ktp sje U S Innen pro ge at alle offen «grønn-el kap, RE tter og n føl fallssels med de llets/brike amdal Av seg på pe , Midtre-N baserer Cambi AS AS, rs energi, ,AS Bio Namdal Ressu AS k Asplan Via delag E-verk, . øn E arme AS Nord-Tr KER og Økov LTA Økoplan 5.000 DE ECU 36 00 6.0 t jet ds ECU 14 00 Totalbu 6.0 ECU 14 EU ING 73.000 R E U I EC NVE NS ring sie A an fin N Annen FI

tledelse Prosjek d: region nor tledelse Prosjek : region sør

og trykk:

Etter kort tid trakk Norske Skog, som skulle levere briketter til anlegget, seg ut av prosjektet, og det ble derfor kjøpt inn brikettpresse. Denne ble plassert på Skogmo og laget briketter av flis fra Øyheim Høvleri og andre. Anlegget ble satt i drift høsten 1994, og har nå i ti år sørget for oppvarming, hovedsakelig gjennom golvvarme, av skolelokaler og kontorer og forsynt veksthuset med varme til en konkurransedyktig pris.

N S C A O I B

H OV E

DFINA

NSIER

ING:

, repro

oktober 1991 flyttet MNA ut av kommunehuset i Overhalla og etablerte seg i dagens lokaler i Barlia. Et viktig og riktig valg. Bygningsmassen i Barlia var for øvrig delvis tilrettelagt for bruk av vannbåren varme. Dette var et viktig grunnlag for at daglig leder i august 1993 tok opp med styret et prosjekt med oppbygging av et lite demonstrasjonsanlegg for bruk av biobrensel. Huseieren var interessert i å inngå langsiktige avtaler om avtak av energi, og det samme gjaldt for nærliggende veksthus. NVE hadde uttrykt stor interesse for å etablere dette som et demonstrasjonsanlegg og forespeilet 50 % tilskudd. Styret ga sin tilslutning. Tiltaket fikk også fylkeskommunal støtte.

Idé, layout

mission XVII-C2 an Com DG Europe Energy, 200, eral for Rue de la Loi ate - Gen ion, Director pean Commiss Belgium The Euro B-1049 Brussels,

Prosjektet med en kostnad på vel 2,9 mill ble finansiert av EU og NVE med 40 % på hver og resten på de deltakende bedrifter. Prosjektet ledet til 16 prosjektrapporter fra 11 bedrifter. Underveis ble delrapporter presentert på en stor konferanse om alternative energikilder i Sitges ved Barcelona. Resultatet ble presentert på en konferanse i Stjørdal i februar 1998, og sluttrapport sendt EU i april samme år.

Et annet eksempel på vekst og utvikling var at behovet for økt kunnskap om logistikk og salg vokste fram. En stilling med disse oppgaver ble opprettet.

NAMDAL RESSURS AS

elskapet ble stiftet i mai 1991. Det hadde sin bakgrunn i de nye vedtektene for MNA, og i et spørsmål fra rådmannen i Namdalseid om det ikke var bedre at salg av varer og tjenester i MNA ble lokalisert til et eget selskap. Formålet med selskapet var å utnytte de fysiske og kompetansemessige ressurser som var opparbeidet gjennom virksomheten i Midtre Namdal Avfallsselskap. Videre var tanken å drive produksjon og omsetning av produkter som var beslektet med avfallsbehandling. Man innså at det her lå et stort og umettet marked. Per Eriksen ble ansatt som daglig leder. Han hadde god kompetanse innen logistikk og salg. Tidlig var man i gang med å utvikle egne avfallsstativ i samarbeid med Norø Industri på Tynset. Hardhaus-serien så dagens lys. I forlengelsen av selve stativet, er denne serien komplettert med sorteringsskap, avfallshus, skjermvegger for miljøtorg og mer spesialdesignede avfallsstativ. Hardhaus-produktene sikret seg en betydelig del av markedet, og bidro til gode avfallsløsninger en rekke steder i landet. Mot slutten av 90-tallet hadde Namdal Ressurs også etablert seg som en viktig leverandør av stålcontainere, avfallssekker, avfallsposer og hjulbeholdere utført i plast. Også konsulent/rådgivningsdelen ble videreutviklet, og selskapet fikk mange oppdrag fra hele landet, også innen ren logistikk. I 1998 overtok Claes Gøran Sellæg ledelsen av Namdal Ressurs, og tre år etter fikk det som i utgangspunktet var en datterbedrift av MNA, sin egen datterbedrift: Ressurs Consulting – som tok hånd om de rene konsulentoppgavene. Namdal Ressurs viet sin oppmerksomhet til salg og produktutvikling.

Den økte virksomheten førte til større kapitalbehov. I 2001 ble aksjekapitalen utvidet, og eierskapet i Namdal Ressurs ble fordelt både på MNA, bedrifter, privatpersoner og ansatte. Kommunene har nå bare minimalt eierskap i denne delen av virksomheten, som i 2003 passerte en omsetning på 20 millioner kroner. MNAs 25-årsberetning

MANGE FORSØK

n annen erfaring fra den banebrytende perioden tidlig på 90-tallet var at MNA tidlig innså at avsetningsmulighetene for kildesorterte avfallsfraksjoner var for dårlige. Styret sendte derfor en henstilling til sentrale myndigheter for å løse avsetningsproblemene, en henstilling som også andre avfallsselskap sluttet seg til.

områder, og selskapets ansatte ble da også mye benyttet som foredragsholdere for andre. Det var også en aksept på kompetansen at NT-Consult ga MNA/Namdal Ressurs i oppdrag å lage avfallsplan for et område i Polen.

Kuldemøbler og KFK Med 90-årene kom det mer oppmerksomhet om utslipp av klimagasser, og den påvirkninga disse har på osonlaget og klimaet. Kuldemøblenes innhold av KFK-gasser kom først i fokus, og det ble satt i verk utsortering av kuldemøblene og avtapping av kjøleelementene rundt om på avfallsanleggene, og senere på sentrale anlegg. I startfasen måtte hver leverandør av brukte kuldemøbler betale kostnadene med dette på nesten 300 kr. Dette førte til mye bråk, og en myndighetsrepresentant i Ytre Namdal uttrykte stor forståelse for at det ble kastet kjøleskap rundt i landskapet. Etter kort tid ble det bestemt at kostnadene skulle utlignes på alle abonnentene.

På tross av problemene holdt selskapet fast på tankene om at kildesortering var framtidas løsning for en rekke avfallsfraksjoner. Det ble satt i verk sortering på en rekke mindre steder i Namdalen. I tillegg ble det gjort forsøk med kompostering, innsamling av landbruksplast og etablering av et tilbud på Stormyra/Sandmoen om tapping av freon fra kjøl/frys-utstyr. Noen av forsøkene falt heldig ut, andre ble skrinlagt. Uansett, MNA var i ferd med å skaffe seg verdifull kunnskap om hvilke vegvalg som var aktuelle i tida framover. Det er jo en gang slik at den som går først i løypa, må brøyte spor. Men den som går først, kommer også først i mål. Det er ingen grunn til å legge skjul på at vårt eget avfallsselskap var i front på en rekke

MNAs 25-årsberetning

Fyllplasser og metangass Litt senere begynte miljømyndighetene å se på utslipp av metangass fra avfallsfyllinger. Denne gassen produseres av organisk avfall uten tilgang på luft. Dette ble tatt alvorlig, både av forskningsmiljøer og avfallsselskap. Den første løsninga var å suge gassen ut av fyllingene og brenne den av. Metanen ville dermed bli omgjort til den mindre farlige CO2.

Biologisk nedbryting MNA ble sammen med en rekke andre anlegg med på et forskningsopplegg initiert av Landbrukshøgskolen og seinere drevet av K-9-gruppa. Hensikten var å se om det kunne gjøres rimeligere tiltak på deponiene for å redusere utslippene.

Etter å ha foretatt en rekke målinger, ble det satset på tildekking av tette masser med et kompostlag på toppen. Tanken var å utnytte de metanspisende bakteriene som lever i dette laget. Hyppige målinger viste at teorien holdt stikk. Ved sammenligning med utslipp fra anlegg med fakling, syntes det å være svært liten forskjell i utslippene. Men miljømyndighetene holdt fast på at utslippene fra deponier var så store at bare en avfakling (brenning av gassen) kunne løse problemet. Også MNA fikk pålegg om avfakling, men klarte lenge å få utsatt dette under henvisning til bakterieforsøkene og til den innførte kildesorteringa. I Stortingsmelding 54 1999 finner vi at det beregnede utslippet av klimagasser fra deponert avfall i Norge utgjør 7 %. En rapport fra K-9-gruppa av 1997 er ganske klar på at det på et så lite og grunt deponi som på Stormyra, synes det å være mest fordelaktig, ikke minst økonomisk, å fortsette å legge til rette for biologisk reduksjon av metanutslipp. Men miljøvernmyndighetene har ikke vært villig til å differensiere sine krav til avfakling i forhold til den effekt dette har på ulike deponityper. MNA forbereder derfor å sette i verk avfakling i løpet av 2004.

Utbedringer på Sandmoen For å ta hånd om innsamlet papir og lagre spesialavfallet forsvarlig, ble det satt opp en stor stålhall. Sigevannsproblemet var der fortsatt, selv med et godt renseanlegg. Ikke minst ga store nedbørsmengder ugunstige utslag. Dette førte til bygging av ny overvannsledning med større kapasitet og dessuten to store fordrøyningsanlegg for sigevannet.

Miljøpris Vi har nevnt tidligere at MNA gjennom årene hadde lært seg å motta “pepper” fra mange hold. Det gledet derfor ekstra mye at NordTrøndelag Venstres Miljøpris for 1993 ble tildelt selskapet.

MNAs 25-årsberetning

AVFALLSPYRAMIDEN

prioritert rekkefølge hadde myndighetene vedtatt følgende prinsipper for avfallsbehandling: Avfallsminimering – gjenbruk – gjenvinning – energiutnyttelse og til slutt bruk av deponi. Den såkalte avfallspyramiden. Vi har tidligere omtalt en del forskjellige praktiske utslag disse prinsippene fikk lokalt. Men det fant hele tida sted en utvikling i tråd med avfallspyramidens prinsipper.

NYGAMMELT Allerede i 1993 – og her var ikke MNA blant de aller første på landsbasis, selv om det så vidt en vet, var først blant avfallsselskapene, – var tankene om gjenbruksbutikk i Namsos moden. Et samarbeid mellom Namsos kommune og MNA med formål å etablere et bruktutsalg/ reparasjonsverksted kom i gang. Vebjørg Kopreitan var Namsos sin representant da muligheten for gjenbruksbutikk ble utredet. Etter en noe omflakkende tilværelse, kunne Kopreitan i 1994 starte som prosjektleder i halv stilling på NyGammelt, lokalisert i et tidligere garveri ved innkjøringa til Namsos. To år etter etableringa ble NyGammelt omgjort til eget selskap, heleid av Midtre Namdal Avfallsselskap. På dette tidspunkt var tanken om egne miljøtorg/mottaksstasjoner i ferd med å modnes. I Namsos ble dette etter hvert lokalisert i tilknytning til NyGammelts allerede godt etablerte virksomhet. Dermed ble anlegget i Hestmarka mottak for brukte klær, papp, drikkekartong, glass- og metallemballasje og farlig avfall – i tillegg til gjenbruks- og reparasjonsvirksomheten. Nå er det dessuten – i åpningstida – mottak av kuldemøbler og EE-avfall. Men det grunnleggende har hele tida vært å ta i mot nær sagt alle typer brukte produkter som kunne gis et lengre liv. Omsetninga viser at dette har vært – og er – et etterspurt tiltak for folk i hele distriktet.

MNAs 25-årsberetning

Mangeårig styreleder Odd J. Johansen og NyGammelts daglige leder Vebjørg Kopreitan.

Miljøtorg og returpunkt Omlastingsstasjonene i en del kommuner ble tidlig utvidet til å kunne tjene som miljøtorg med mottak av ulike avfallstyper fra husstander og næringsdrivende. Etter hvert ble det etablert flere miljøtorg, slik at det i dag er miljøtorg i alle kommuner eller plassert slik at de kan brukes også av innbyggerne i nabokommunen. I alle kommuner er det ett eller flere returpunkt hvor det kan leveres glass- og metallemballasje.

ka fallssels mdal Av Midtre Na alla erh 7863 Ov

yttji De e m m som kjæ snøen år fræm n ... n forsvin

visa ’’ A N M D VÅRE JON TIL

NTER • ABONNE

04 Nr. 1/20

8 • Årgang

JON RIBUS FULLDIST

Vårrydding På slutten av 1980-åra begynte selskapet med årlige vårryddingstiltak. Dette skjedde i fullt samsvar med Magnus Lagabøtes bylov fra siste del av 1200-tallet, hvor det heter at byer skal årlig ryddes for søppel, men her ble ryddinga utvidet til å gjelde også i grisgrendte strøk. I begynnelsen ble det kjørt innsamlingsrute for grovavfall i kommunene. Men etter hvert som miljøtorgene ble utbygd, ble grovavfallsruta konsentrert om områder lengst unna miljøtorgene. Videre ble det innført ordning med at abonnentene fritt kunne levere tre ekstra sekker avfall på ei restavfallsrute om våren, og dessuten fritt levere 1/2 m3 til miljøtorgene.

ens på vår d e m Bl i GNA

AS INFORM

U STORD

ene Bedrift re a sp n a k eløp store b Side 4 og

ned drøy må ril og en små herved n av ap re og gnad Fra slutter inviteres sto elig ryddedu skk framove d på en ski et renovasjon me eg gjøre Ditt til å bli området. skjellige måterå rydde i MNAfor deg nne vil på for selskap lt og effektivt rområdet. I de det enke omhus og i næ ormasjon om inf både inn a vil du finne tilbudet. av temaavis ellige delene skj de for

Velforeninger fikk tilbud om fri levering av avfall fra ryddeaksjoner i sine nærmiljøer. Da det ble større oppmerksomhet rundt problemene med miljøgasser i kuldemøbler, ble det satt i verk egen innsamlingsrute for disse. Denne ble senere utvidet til å gjelde alt EE-avfall. Dermed kunne abonnenter som kanskje hadde problemer med å bli kvitt slikt avfall, melde fra og få hentet dette en gang om året. fall Papiravr i ll Restavfa det

all bli Papiravf områder de fleste lag om hentet te uke hos fem hver nten. abonne kken/ pir I pa se ren skal lde hjulbeho aviser, du legge og annet er ukeblad UTEN lim lesestoff Dette st. eller pla r sendt til bli m papiret Skog so Norske urpapiret n. . oduksjo ret papirpr ertraktet vare bruker toff i ny ett som rås rtert papir er Riktig so

ll er Restavfa en når du igj som er t de andre har bruk bringeog henteene. ordning hentes ll Restavfa dje uke. hver tre ert år hv får Du svarte 20 elt utd pfor å op er kk se let restavfal bevare ativet i avfallsst e ikk (gjelder r med nte på abonne ballert lder). t og em t hjulbeho r komprimer bli dag send Avfallet i Overhalla. dette bir det i i Stormyra ytte energien . For å utn erket i Umeå giv til ener

ter Matresntes

dia Trio Me

Til sammen er det igloer/containere på over 60 steder. En del av disse er samlokalisert med miljøstasjoner, i Namsos også med containere for drikkekartong. Et problem flere steder er at de også brukes som samlingssted for annet avfall.

Bleier r har

milie Barnefa til å g anlednin ier levere ble særskilt. ntes Disse he samtidig vanligvis fallet. tav med ma ges i Bleier leg blanke særskilte som du er plastpos kontakte å får ved ren/henge renovatø e. ikk br l ut gu n blir som Bleiene el levert samme jenvinning. gig hovedreg fallet til ener tav res d me

r he Matreste e. hver uk vannfaste Spesielle å poser til are oppbev ne i får matreste i en eller du gratis ninger ret for re fle bor eller der du ovatøren hos ren e ut ng ved å he e. blå brikk d steder t (noen til Poser mer legges i t gsskape matreste lder i sorterin blir i dag send ostert. ho all egen be lder). Slikt avf r det blir komp ho vasjon de i hjulbe d Reno Innherre

rhalla 63 Ove Barlia, 78 28 17 60 74 Telefon: 28 17 69 o 74 s: .n Telefak t@mna firmapos w.mna.no E-mail: w eside: w Hjemm

ekken Energis m Etterso en bare kk papirse olde eh skal inn uten lim lesestoff iser, (av og plast reklame), , ukeblad mer blir det . all avf papir usere For å red restavfallpå t se es pr holderen sekken/beert år en får du hv 5 gjennomd rull me ergisekker. kataloger, siktige endu legge limte unt papir Her kan r, gavepapir, br samtidig tte s konvolu Sekken hente ldet r. og bøke fallet og innho tav med res jenvunnet. gig blir ener

DU BRINGER

Avfallsmengder til Stormyra Dette avsnittet ble innledet med at minimering (reduksjon av avfallsmengdene) sto øverst på myndighetenes ønskeliste for avfallsbehandling. At målet fortsatt var et stykke unna for MNA, kan illustreres ved at det i 1988 ble deponert 8 030 tonn avfall, mens tallet seks år senere var økt til 12 789 tonn. Og det representerte en betydelig økning, selv om MNA hadde fått flere medlemskommuner. Likevel – MNA var undervegs, og styre/ representantskap var tilfreds med utviklinga. To år senere, i 1996 – og med enda flere medlemskommuner – ble det totalt mottatt 17 696 tonn avfall på Stormyra – derav ble 3 474 tonn gjenvunnet. MNAs 25-årsberetning

Våtorganisk avfall og gjenvinning I mange år hadde man innsett at det våtorganiske avfallet representerte et problem eller en utfordring for avfallsmottakerne. En rekke forskjellige forsøk og ordninger ble gjennomført. En del forsøk med kurs om praktisk heimekompostering ble satt i gang i flere kommuner. For de 15 abonnentene i Harangsfjord i Bindal ble det etablert heimekompostering med en beholder til hver abonnent. På Gjerdinga i Nærøy ble det plassert en kompostreaktor for om lag samme antall abonnenter. Renovatøren har ansvaret for drifta av denne. I samarbeid med Vikna kommune ble det samlet inn matrester fra abonnenter i Rørvik, som så ble levert til Val landbruksskole for våtkompostering sammen med husdyrgjødsel. I samarbeid med bioteknisk fagskole i Overhalla ble det forsøkt oppmaling og ulike ensileringsmetoder som så ble prøvd ut i større målestokk i Vikna. Produktet herfra ble levert med tankbil til Bjugn Industrier for bruk i fôrproduksjon. På Stormyra ble det forsøkt med småskala reaktorkompostering i samarbeid med SINTEF. Ingen av disse metodene framsto som selve løsninga. Forbud mot våtorganisk avfall i deponi Etter at myndighetene vedtok forbud mot legging av våtorganisk avfall/matrester i deponi fra 1998, ble det i løpet av 1997 innført utsortering og særskilt innsamling av matrester fra husholdningene i alle medlemskommunene, med separat henting og behandling. Som innsamlingsskap ble det tatt i bruk et nyutviklet sorteringsskap i Hardhaus-serien. Nyordninga krevde betydelige investeringer, og avfallsavgifta, som nå etter hvert mer korrekt ble omtalt som avfallsgebyr, steg vesentlig. Av hensyn til luktproblemer hos abonnentene og til renovatørenes helse, ble det satt i verk ukentlig innsamling av matavfallet. Den nye sorteringa ble gjort kjent i MNAvisa under overskrifta Nå skal du gjøre mer og betale mer Her ble årsaken til tiltaket forklart og systemet gjennomgått. Etter en ganske turbulent

MNAs 25-årsberetning

innkjøringsperiode, med mange telefoner og kvasse utfall i avisene fra en del abonnenter, ble ordninga godtatt av de fleste. Men analyser av restavfallet viser at det fortsatt er noen som ikke har fått med seg omlegginga.

Matrestene ble blandet med flis og rankekompostert på Stormyra. Resultatet av prosessen ble et godt jordforbedringsmiddel, men den førte til problemer for en del naboer. I perioder ble det ganske store luktutslag som det ikke lyktes å finne løsning på. Dette førte til mange diskusjoner i ulike organer, og bl.a. ble forslag om innføring av heimekompostering som løsning tatt opp. For å få en samlet oversikt over mulige løsninger og kostnadene med disse, ba representantskapet om at dette ble utredet.

“Behandling av våtorganisk avfall” ble lagt fram for representantskapet våren 1999. I konklusjonen heter det: Ut fra beregningene og ut fra spørreundersøkelsen, synes fellesbehandling å være det beste, både praktisk og økonomisk. Den vedtatte reduksjonen i gebyret for abonnenter med egenbehandling av dette avfallet, synes ganske realistisk. Representantskapet tok rapporten til etterretning.

Levering til Innherred Renovasjon Kompostering av matrester på Stormyra ble avsluttet, og avfallet levert til Innherred Renovasjons anlegg i Skjørdalen i Verdal. Med luktproblemer også der, er det et tidsspørsmål hvor lenge dette vil være noen løsning. Planlegginga av et permanent anlegg har vært under arbeid i flere år nå, og fortsatt representerer det våtorganiske avfallet en av hovedutfordringene i avfallsbehandlinga.

REKOM Etter at MNA tidlig på 90-tallet etterlyste tiltak fra myndighetene som kunne gi bedre avsetningsmuligheter for sortert avfall, skjedde det relativt lite. En arbeidsgruppe med deltakelse av Ulf Johnsen fra Avfallsforum Nord-Trøndelag, tok derfor i 1996 initiativ til å opprette et aksjeselskap eid av kommuner/interkommunale

selskap over store deler av landet, med formål å sikre omsetning av avfallsfraksjoner som innsamles til gjenvinning. REKOM var i ferd med å bli født. Denne organisasjonen skulle på vegne av sine eiere forhandle med de forskjellige materialselskapene som var dannet på landsbasis. MNAs frontfigur, Ulf Johnsen, ble senere styreleder i REKOM. Erfaringene med dette selskapet viser at det var et fornuftig tiltak, og at det har gjort det enklere å få levert ulike avfallsfraksjoner og til gunstigere priser enn om selskapene/ kommunene skulle gjort jobben selv.

Returkartong Tidsmessig befinner vi oss nå på det stadium da retur av drikkekartonger ble aktualisert. Lokalt ble Norsk Returkartong, Namdalsmeieriet og MNA enige om å starte innsamling av drikkekartonger fra skolene i Namsos, Overhalla og Grong. Kort tid etterpå ble en rekke medlemskommuner med, og det ble i tillegg plassert ut containere flere steder i Namsos. Kartongene ble i sin tur sendt til Hurum Fabrikker for gjenvinning til nye papp/papirprodukter.

r tonge r a k t Brette 00.000 kr 2 – vant

Eirik stad og Skive Ram ne av Namsos Andrea esjekken tok på veg Pedersen kkorps mot kjemp rsk skolemusik Ivar Thun i No sjef av region to: NA) ong. (Fo Returkart

mt å er lønnso sto i Om det tonger??? Vel, Jubelen tbyen brette kar os skolemusikk ge. taket i Ves ble ms barneha spør Na da det stbyen Ve barnehage kartongog har begge korps rdig vinteren turkartongnt at ihe av ultert kje et res I løp i Re hadde e bretting 100.000 dalinger inst på hel . vunnet har nam i en gev . I tillegg et flere kroner lotteriet 100.000 ) året vunn kroner. De (Foto: NA 0 det siste på 10.00 ldes både a lurt å str premier ek sky være miene , innkan det tonger. Selv om store pre g av kartonger A n MN ttin brette kar og deltakelse er st. 720 ivrig bre nnom Retura efe lt kak n t, sky elig gje s. interesse r i hele lande en skikk hadde de m levering d porsjon flak kse ing tonger de go stadig vo ge til ny trekn l melkekar før de leverte – og en len ska t ps det ikke store premier det usikkor og brette ngene vil bli skolem og brukt tt – av små Namsos behov for nye inn. Karto og materialet – uanse Og ny d. rt rt for ste finne resirkule deltakerne kan har et sto r, og vil bruke det lig å sørge nn ve Så nte ljø til tt. er mi jen. de en på ny instrume av gevinsten hage emballas over bå n bruk av glede seg t og en penge- r storparte Vestbyen barne I ve ins . r, mo let gev ne fra ljø a mi formå se pla Også i tid også vis re og små gevinst. har man t sto r sørge e men de for å lag omgang i første

MNAs 25-årsberetning

Hvor stor miljømessig betydning returordninga for drikkekartonger har hatt, er det delte meninger om. Systemet har uansett den meget gunstige bivirkning at den styrker forståelsen for, og deltakelsen i, generell kildesortering. Gjennom returkartonglotteriet har skoler, barnehager og et skolekorps fått velkomne påskjønnelser for sitt arbeid med å samle brukte drikkekartonger. I MNA-området er det blitt en rekke gevinster både i form av datautstyr og penger. Heldigst har Vestbyen barnehage, Bangsund barnehage og Namsos skolekorps vært. Alle har fått toppgevinsten på 100 000 kr i løpet av det siste året.

MNAs 25-årsberetning

DEPONIAVGIFTA

esten parallelt med forbudet mot å deponere matrester, varslet myndighetene at det fra 1999 ville bli innført en sluttbehandlingsavgift (populært kalt deponiavgift) på 300 kroner pr tonn som ble deponert. Denne avgifta er senere økt til 520 kr, med noe mindre for de beste deponiene. Intensjonen var i hovedsak å skynde på bedre sortering og gjenvinning/energiutnyttelse av avfallet. Lokalt registrerer vi at mengden til deponi på Sandmoen (som fra nå av var i ferd med å bli kalt med sitt rette navn; Stormyra) falt for første gang. Gledelig. Gjenvinningsgraden steg fra 20 til 29 prosent på ett år. Og den skulle stige kraftig også i tida som kom. For å nå de ambisiøse målsettingene om at Stormyra etter hvert skulle endre karakter fra deponi til avfallsbehandlingsanlegg, krevdes investeringer som ikke alle kommuner uten videre “tok bølgen” for. Blant andre syntes en del hållinger at de kommunale garantiene for nødvendige låneopptak ikke burde utvides.

Restavfall utgjorde hovedmengden av det som ble fraktet til Stormyra. Det ble derfor (via avtaler som REKOM forhandlet fram) investert i komprimerings- og emballeringsutstyr for frakt av restavfall til varmegjenvinning i Umeå.

Slik ser avfallsanlegget på Stormyra ut i dag, med det gamle deponiområdet i bakgrunnen.

MNAs 25-årsberetning

Økt gjenvinning Dette tiltaket bidro til at deponeringa på Stormyra gikk drastisk ned. Avtalen med svenskene forutsatte lavt innhold av fuktholdige materialer (i hovedsak matrester), i restavfallet for at brennverdien skulle bli god. Derfor økte MNA informasjonen for å motivere til bedre sortering. Målet om minst mulig matrester i restavfallet er en prioritert oppgave for MNA den dag i dag.

Selv om svenskeeventyret er over, krever dagens forskjellige mottakere av brennbart restavfall en renest (tørrest) mulig fraksjon. Hvis ikke, blir prisen for MNA og dets eiere, du og jeg, høyere. Og namdalingene var med. En spørreundersøkelse i 1999 viste at brukerne i all hovedsak var fornøyd med de fleste delene av MNAs virksomhet.

Tabell over utviklinga 1982

1998

2000

2002

2003

Antall abonnenter

7 670

15 297

15 449

15 509

15 540

Tonn mottatt avfall

7 670

15 756

15 768

13 953

14 130

Til deponi

7 670

8 345

679

4794

858

465

110

Spesial/risikoavfall Til gjenvinning

6 951

15 051

9 204

13 272

Gjenvinningsprosent

48,0

95,5

66,6

93,9

Renovasjonsgebyr og differensieringer Størrelsen på renovasjonsgebyret eller -avgifta som det ble betegnet som i mange år, har vært et stridens eple siden starten på selskapet. De første årene gikk MNA med underskudd ettersom gebyret var satt for lavt (435 kroner), og det var etablert uten egenkapital. Det førte til at kommunene måtte bevilge tilskudd over kommunebudsjettene. Dette er omtalt i et tidligere kapittel.

Gjenvinning omfatter ombruk (NyGammelt), materialgjenvinning og energigjenvinning. Lavere gjenvinning i 2002 skyldtes en del avsetningsproblemer på energisida.

Utviklinga av renovasjonsgebyret 1984–2004 2500 2000 1500 1000 500 0 1984 1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

Oversikten viser et tydelig hopp i kurven da særskilt innsamling av matrester ble innført.

MNAs 25-årsberetning

1993

1994 1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002 2003

2004

På bakgrunn av klager over høye renovasjonskostnader rundt om i landet på 90-tallet, kom Miljøverndepartementet med svaret: Differensieringer.

At den eneste muligheten for å redusere kostnadene for noen, ville være å øke den for andre, ble ikke nevnt. Også MNA utredet differensierte priser, og fikk etter hvert gehør for dette i kommunene. Systemet ga lavere priser for abonnenter med lite avfall (50 l sekk), for abonnenter som samarbeidet om et sett stativer og for abonnenter som selv tok hånd om matrestene gjennom kompostering eller ved bruk av egen gjødselkjeller. Videre ble det mulig for abonnenter med behov for å levere mer avfall enn normen, å abonnere på større beholdere mot tillegg i gebyret.

Kvalitetskrav og økonomi Status i 1999 var altså at de to store avfallsfraksjonene, restavfall og matavfall, ble sendt videre etter at de var hentet hos abonnentene og mellomlagret/emballert på Stormyra. Ettersom gjenvinninga økte, kom ikke deponiavgifta til staten til å representere dramatiske omkostninger. Målet var å oppnå kvaliteter på det som gikk ut av anlegget som ikke kostet for mye – og ikke minst – førte til et langt bedre miljømessig regnskap. Et regnskap som viste seg å bli svært gunstig, både miljømessig og i rene kroner, var utsortering av papir til bruk ved Norske Skogs returfiberanlegg på Skogn. Namdalingene viste seg som de beste sortererne i landet – og papiret som tidligere var en utgift – ble snudd til en inntektskilde. (Papirinnsamlinga er for øvrig viet eget kapittel). Vi legger likevel til at når det gikk så bra i Namdalen, kan det delvis skyldes at svært mange av abonnentene gjennom mange år hadde deltatt i forskjellige former for kildesortering – og hadde innsett verdien av det. Nå ga det i tillegg pluss i regnskapet.

MNA og Norsk Gjenvinning I en periode kom forholdet mellom disse selskapene til å få mange avisoppslag. MNA har siden starten brukt anbud for å finne fram til beste og rimeligste innsamlingsordning. Kontrakten med Norsk Gjenvinning for de ni sydlige kommunene gikk ut 01.10.02., og innsamlinga ble satt ut på nytt anbud.

Forhandlingsklimaet mellom MNA og NG var ikke helt godt. Dette skyldtes at NG hadde tatt i bruk den nye forurensningsloven lenge før den trådte i kraft. Etter gjeldende lov hadde kommunene (her MNA) monopol på innsamling av forbruksavfall fra husstandene og avfall av samme art fra næringslivet. Den nye loven som skulle tre i kraft fra 01.07.04, opphevet kommunenes monopol på innsamling av forbruksavfall fra næringslivet. NG mente at ettersom det skulle komme en ny lov, var det ingen grunn til å vente. Selskapet startet dermed innsamling fra næringsdrivende lenge før loven skulle tre i kraft. MNA syntes ikke det var god forretningsskikk. Et firma som drev innsamling for selskapet, burde ikke samtidig bruke kundelistene til å hente inn avfall fra kunder som det etter gjeldende lov var MNAs plikt og ansvar å betjene. I anbudspapirene for perioden 2002 til 2009 lå det videre en del krav som NG fant vanskelig å godta. De klaget dette inn for Konkurransetilsynet, men fikk ikke medhold. Gjennom avisene kom det tydelig fram at det var stor uenighet om forståelsen av hvilke krav som kunne stilles i et anbud, og om en skulle ta hensyn til Stortingets vedtak om når en lov skulle tre i kraft. Disse forholdene i seg selv var ikke årsak til at NG tapte anbudskonkurransen. Namdal Avfallstransport (NAT) kunne gi en bedre pris for samme tjeneste og vant dermed anbudsrunden. MNAs 25-årsberetning

Det lå etter hvert muligheter for økonomisk gevinst innen stadig flere områder av avfallsbehandlinga. MNA innrettet seg etter denne utviklinga tidlig. Blant annet ved deltakelse i REKOM, og etter hvert som en av mange offentlige og private eiere av Retura AS.

Retura AS – Retura NT Dette landsdekkende selskapet ble etablert som et redskap for å vinne markedsandeler ved konkurranseutsetting av næringsavfallet fra 1. juli 2004. I tillegg har Retura som oppgave å gi kjeder/store selskap et helhetlig tilbud. Retura-samarbeidet utvikles stadig, og de fleste namdalingene er nå fortrolig med at MNA nå ofte markedsføres som Retura MNA. For å holde klare grenser mellom de lovpålagte oppgavene og tjenester for næringer og institusjoner, opprettet MNA 1. juli 2004 et eget selskap, Retura NT, for å betjene næringsliv og institusjoner i regionen.

Avfalls-Norge i endring Selv om behandling av avfall i Norge hadde gjennomgått en vedvarende utvikling de siste 30 årene, skjedde det stadig noe nytt. En rekke materialselskaper/returselskaper så dagens lys fra slutten av 90-tallet. Delvis på grunn av at myndighetene påla de forskjellige bransjene å sørge for returordninger for sine produkter når de ble kassert. Og delvis på grunn av at stadig flere innså at avfallet var i ferd med å endre karakter. Begrepet “Fra avfall til ressurs” oppsto.

NTT N

aksje al blert nyeta idtre Namd er et M kal NT AS heleid av s t ra e p tu Re lska se g m er n S o s ri ). p æ a NA -/n selsk ap (M l drifts av be oan i sør ti sselsk Avfall innsamling på aR rt fr e s r, a e er b S ivareta 3 kommun A T A og i1 tura N fra MN ill kr avfall rd. Re rdragelse o m n 0 i 1 l Binda omhetsove setning på m har so fisk ks om en vir ka pet få en ra tes å t. Sels både geog forven te driftsåre – er en t k S rs se ras etura NT A det fø tte, å vok omple tting sig. R lbyr k vfallssmes målse ti g in m o tn se ns ge a ti k ri står og om eturakjede jø R Retura og mil del av seffektive e. Bak llsad le Norg innen avfa e h r kostn r d ger ove ktøre og go løsnin og solide a mpetanse o e høy k erfarn n med je s n bra ap. unnsk lokalk r Vi søke

l e de r Daglig

nde utfordre re fylt og enings m vil væ . ende, m et selskap so ev kr sasjon l få en e opp t organi utnytte som vi å bygg veldreve nne e med allerede A og ku N en oppgav M i de r e med beiden ig aktø en vikt marbeid pet og samar osofi, et vil sa selska a sin fil or Selskap ur m esii et R om ke heim tansen kompe vite mer , kan du besø . Vil du er t bedrifter e og oppgav w.retura.no/n ww tans de kompe a.no og otiveren w.retur eativ, m til å den ww ddig, kr og evne re en ry lje vi væ , en st å ha leder m on som har ly Du bør a Daglig rs kapet. runn fr rettet pe ttes for sels og mål så bakg e erfaringer se ål som erne og er m gj lig , tid de nn til ru nå isk bakg nne vise økonom ogistikk og ku delse. le t/l transpor inistrasjon og m ingen innen ad om still ninger leder, e opplys styrets 65 012. Nærmer nvendelse til 70, eller 959 he 17 28 74 fås ved . sen, tlf hn Jo Ulf . juli til: innen 15 sendes rhalla Søknad NT AS 63 Ove A enter, 78 RETUR tanses kompe Bar lia

MNAs 25-årsberetning

Abonnentene om MNA I løpet av mai/juni 2004 gjennomførte Sentio en ny spørreundersøkelse i medlemskommunene. Denne viste at brukerne generelt er meget tilfreds med selskapet. De er minst fornøyd med betingelsene for å drive med heimekompostering og trådkorgene for matrestposer. Mest fornøyd er de med tømmekalenderen og sekkene til papir. Brukerne er meget positive til sortering av avfall. De viktigste informasjonskildene bør være MNAvisa og tømmekalenderene. 15 % etterspør mer informasjon. Generelt er brukerne mindre tilfreds med miljøtorgene enn med andre forhold ved MNA. Dette skyldes ikke servicen på torgene, men priser og åpningstider. Brukerne mener beskrivelsene “tilgjengelig” og “serviceinnstilt” best passer på selskapet. 53 % vil ikke betale mer for at MNA skal hente nye fraksjoner som papp og plast hjemme hos dem, mens 22 % mener det er akseptabelt å betale opp til 200 kr for en slik tjeneste. Et flertall mener at renovasjonstjenestene bør prises som i dag. Det er liten vilje til å øke renovasjonsgebyret for å beskytte miljøet. Her skiller denne undersøkelsen seg ut fra en landsundersøkelse noe tidligere i år, som viste at over 70 % av nordtrønderne var villige til å betale mer.

Utfordringer i starten på det nye hundreåret Det viktigste vil være å fortsette arbeidet som er igang. Arbeidet med å oppnå renest mulige avfallsfraksjoner, især for restavfallet, vil fortsette med nødvendig styrke til målet er nådd. Ikke minst fordi dårlig sortering belaster regnskapet unødig mye. I tillegg må oppgaven med å finne en varig løsning for behandling av det våtorganiske avfallet, fortsette med stor intensitet.

Elever og ansatte ved Sørenget skole hadde en fin markering i forbindelse med at de kunne heise sitt grønne miljøflagg til topps i skolegården i høst. Ingen andre steder i hele landet er interessen for Grønt Flagg i skoler og barnehager like stort som i Nord-Trøndelag.

MNAs 25-årsberetning

MNA er inne på eiersida i Midt-Norsk Kompost som har som formål å løse matavfallsproblemet på permanent basis. Det viktigste her vil være å definere hvilket avfall som må tas hånd om, og hvilke metoder som gir best løsning for miljøet og for økonomien.

Mange samarbeidspartnere Så langt i denne beretninga om de første 25 år i Midtre Namdal Avfallsselskaps historie er få navn nevnt. Verken på samarbeidspartnere, organisasjoner, tillitsvalgte og ansatte. Vi har i stedet lagt vekt på å få fram hovedtrekk i utviklinga. La oss likevel ta med at takket være et godt samarbeid mellom selskapets ansatte, innsamlere og tillitsvalgte, kan vi i dag se tilbake på det som har skjedd med en viss stolthet. Arbeidet med tiltak til beste for miljøet har som beskrevet, hele tida stått i sentrum for virksomheten. De siste årene har MNA sammen med Innherred Renovasjon, Steinkjer kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling dratt i gang et nytt miljøprosjekt, Grønt Flagg, med Norsk Returkartong som en viktig sponsor. Tiltaket er basert på et ønske om å hjelpe skoler og barnehager i arbeidet for et bedre miljø.

MNAs 25-årsberetning

Et grønt flagg på skole eller barnehage viser at den er miljøsertifisert. Grønn hverdag (tidl. Miljøheimevernet) er samarbeidspartner i arbeidet med heimekompostering i kommunene. Informasjonsbyrået Trio Media i Namsos har bidratt til denne beretninga. Det er ingen grunn til å legge skjul på at de gjennom en årrekke har medvirket til at MNAs målsetninger er nådd. Det 15-årige samarbeidet innen informasjon har vært til glede – for begge parter.

MNA 1979–2004

Staben i Barlia, fra venstre: Bo Pettersen, Aud Dahl, Nina Tyldum og Ulf Johnsen.

Staben på Stormyra, fra venstre: Sverre Johansen, Jan Morten Elverum, Wenche Opdal, Håvard Nilsen, Kåre Egil Haugvik, Egil Hestø og Ole Stav.

MNAs 25-årsberetning

FAST ANSATTE I MNA Navn Agnar Melby Terje Nordtvedt Håkon Estensen Aud Haugerøy Odd Jonassen Peter Steen Brita Øien Hege Sørgård Galguften John Otto Brøndbo Anita Urstad Ståle Strømmen Ulf Johnsen Egil Hestø Sverre Johansen Wenche Opdal Bo Pettersen Nina Tyldum Aud Dahl Kåre Egil Haugvik Håvard Nilsen Ole Stav Jan Morten Elverum

Fra 18.12.78 28.07.80 1981 16.11.81 15.07.83 04.01.88 01.05.91 01.12.93 18.04.94 01.07.95 01.07.95 06.08.82 04.09.80 12.09.88 02.05.89 01.01.90 01.01.97 11.11.97 01.04.99 01.06.00 01.06.02 01.06.03

Til 31.12.82 01.08.83 01.10.87 01.07.92 28.02.94 31.03.99 15.08.95 31.12.96 01.08.03 01.05.98 30.11.99

Daglig leder til 06.08 Formann Formann fra 01.08.83 Sekretær Driftsleder Driftsoperatør Økonomikonsulent Økonomikonsulent Driftsoperatør Økonomikonsulent Formann Daglig leder Driftsoperatør Formann fra 16.11.00 Driftssekretær Prosjektleder Kontorsjef Sekretær Driftsoperatør Driftsoperatør Driftsoperatør Driftsoperatør

ORDFØRERE I REPRESENTANTSKAPET Navn Kjellaug Skråtengen Finn Åge Søråsen Per Jacob Rønning Jørgen Tømmerås Frank Jensen Kristen Dille Jostein Hildrum

MNAs 25-årsberetning

Adresse Overhalla Namsos Overhalla Overhalla Overhalla Fosnes Overhalla

Fra 1979 1980 November 1983 1984 1992 April 2003 Oktober 2003

Til 1980 1983 Mars 1984 1991 2003 Oktober 2003 2007

Dagens frontfigurer i MNA. Fra venstre: Daglig leder Ulf Johnsen, representantskapets leder Jostein Hildrum og styreleder Svein Asklund.

STYREMEDLEMMER Navn Jan Lian Asbjørn Høye Kåre Brandsås Kjell Aagård Arnold Brøndbo Bo Pettersen Bjørn Sæther Odd Joel Johansen Peder Voldhagen Anne Randi Mork Laura Sve Øie Lillian Sæther Ida Alte Asle Kjerkol Hans Mo Hetty Vårdal Svein Asklund Kjellrun Gjeset Moan Magne Paulsen Karin Søraunet Helge Lauvsnes Rolf Solstad Camilla Vågan

Adresse Overhalla Namsos Namsos Flatanger Høylandet Grong Namdalseid Namsos Overhalla Namdalseid Høylandet Overhalla Namdalseid Grong Nærøy Namdalseid Namsos Fosnes Bindal Vikna Flatanger Osen Nærøy

Fra 1979 1979 1979 1980 1979 1979 1982 1984 1984 1984 1988 1988 1991 1992 1995 1995 2000 2000 2000 2000 2000 2003 2003

Til 1984 1984 1980 1994 1982 1991 1984 1999 1988 1988 1992 1999 1994 1999 1999 1999 2007 2007 2007 2004 2004 2007 2007

Styreleder

MNAs 25-årsberetning

RENOVATØRER Navn Asbjørn Stamnes Peder Tømmerås/Håvard Haug Einar Almås Steinar Veiseth

Fra 1981 1981 1981 1981

Til 01.11.95 01.11.95 01.11.95 30.09.89

MNA v/Einar Kristensen, Knut Pedersen og Jørn Løfsnes

1981

01.10.83

Håkon Sunde HT-Renovasjon Håkon Sunde AS Norsk Gjenvinning Miljøservice AS Terje Helstad Hans Ole Flakk Namdal Avfallstransport Jon Einar Løkhaug Bjørg Lyngsnes Hilde Johansen Sturla Paulsen Tove Paulsen Torbjørn Båtnes

1983 11.10.93 01.11.95 01.03.00 01.10.98 O1.01.95 01.10.94 01.11.02 07.09.93 21.05.96 30.06.00 11.10.93 01.01.04 12.02.97

01.11.95 11.10.98 01.03.00 01.11.02

MNAs 25-årsberetning

01.08.95 01.01.00 21.05.96 30.06.00 01.01.04

Trio Media

7863 Overhalla â&#x20AC;˘ Telefon 74 28 17 60 www.mna.no