Andrei Tiberiu Ostrovschi (22) legger opp til en særdeles spesiell arbeidskarriere.
SKREDDERSYDD YRKESOPPLÆRING
eLæring made in Nord-Trøndelag
Dokker skal medvirke til å: • realisere den generelle delen av læreplanen og læreplanene for de ulike fagene • styrke sammenhengen mellom planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæring • synliggjøre at planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen blir utført med bakgrunn i mål i læreplanen • omsette mål i læreplanene til læring • sikre at bredden av målene i læreplanene blir ivaretatt • få elever og lærlinger til å ta aktivt del i arbeidet med læring
Programvare utviklet i Nord-Trøndelag gjør det enklere å være lærling og skoleelev i fylket. Elever og lærlinger i NordEn opplæringsperm er lett Trøndelag nyter godt av «Dokker»; å miste, og dokumentasjonen et digitalt verktøy for planlegging, ser ikke alltid like innbydende dokumentasjon og vurdering. ut med årene. Det unike er at programvaren er – I Dokker kan eleven når «Made in Nord-Trøndelag». som helst ta ut pdf-er, og sende Det er Norsk eLæring som dokumentasjonen på epost. har hatt Dokker som et sentralt Programmet er nettbasert, og utviklingsprosjekt de senere brukeren kan dermed logge årene; på oppdrag fra seg inn fra hvilken som helst fylkeskommunen, og pc, sier Bjorøy. i samarbeid med ulike Han viser til at noe av – Bedriftene opplæringskontor kritikken mot Kunnskapshadde svært og lærebedrifter. løftet var at bedriftene blandede erfaringer Norsk eLæring er ble pålagt større ansvar med opplæringsen utviklingsavdeling med opplæringen. ved Ytre Namdal – Med Dokker får permer. videregående skole og eleven gode vaner med har siden 90-tallet produsert å dokumentere kvaliteten digitale læringsressurser. i arbeidet allerede i Vg1. Når – Det startet i 2008 med de kommer ut i bedrift, har de digitalisering av «opplæringsallerede gode arbeidsvaner permen» i yrkesopplæringen. – og de fortsetter arbeidet med I dag har Dokker 1.350 brukere i et verktøy de allerede kjenner Nord-Trøndelag, og miljøer utenfor godt, sier Bjorøy. fylket følger med på arbeidet som Gjennom årene har læreren gjøres, sier teamleder Snorre sett at programmet har svært lav Tørriseng ved Norsk eLæring. brukerterskel. Det er lett å komme i gang med – lett å forstå, lett Ny hverdag å bruke – og det er arbeidsByggfag ved Olav Duun besparende. videregående skole i Namsos Enten man er lærer eller elev. har hele vegen vært med som pilot – Det er også lett å få til tverrfor utviklingen av programvaren. fagligheten mellom yrkesfag og Lærer Øystein Bjorøy er tydelig på fellesfag, samt dokumentere at Dokker sikrer elevene enklere relevansen, forteller Bjorøy. og bedre læretid. – Bedriftene hadde svært – Er det ekstra stas når programmet blandede erfaringer med er utviklet i Nord-Trøndelag? opplæringspermer. Med Dokker – Absolutt, det er bra man kan er det blitt en ny hverdag, sier han. satse på en lokal utvikler, og det
er gjort et meget bra arbeid. Det er en stor fordel for oss som brukere når det er kort veg fra oss til utviklerne. Vi har en rekke erfaringer med at gode endringsønsker både fra lærere og elever håndteres raskt, sier Bjorøy. Gir bedre læreprosess Dokker er trolig det første digitale verktøyet som dokumenterer hele det fireårige utdanningsløpet. I tillegg er Dokker elevens/ lærlingens verktøy, og bruk og innhold kan tilpasses individuelt etter den enkeltes behov i hele opplæringsperioden. – Dokker brukes for å dokumentere opplæringen og gjør læreprosessen bedre ved at den gir elever, lærekandidater og lærlinger god mulighet til å ta selvstendig ansvar for opplæringen gjennom hele utdanningsløpet, sier Ove Austmo, funksjonsleder for fagopplæring i fylkeskommunen. I programmet dokumenterer brukeren alle sine arbeidsoppdrag, kurs og sertifikater og lager sjekklister for diverse gjøremål. Rapportene knyttes til kompetansemål i læreplanen som eleven/ lærlingen søker en måloppnåelse på. Flere opplæringskontorer og lærebedrifter bruker Dokker og har tilpasset bruken til sine ulike grupper.
Krav for å bli godkjent lærebedrift • Enhver virksomhet som kan gi opplæring som fører fram til et fag- eller svennebrev, kan bli godkjent lærebedrift. • Bedriften må kunne gi opplæring i henhold til opplæringsmålene i læreplanen for fagene. • Bedriften må ha en faglig leder. • Bedriftens faglige leder må gjennomgå kurs for faglig leder. • Bedriften må ha en kvalitetssikringsplan – en plan for gjennomføring av læreforholdet. • Mer om ordningen finner du på nettsidene til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner.
Skreddersydd Rumenske Andrei har bokstavelig talt lagt opp til en noe utradisjonell yrkesvei. Interessen for å bli lærling i herreskredderfaget har lenge vært lav. – Vårt firma har eksistert siden 1871, men jeg kjenner ikke til at vi har hatt noen lærling her tidligere, sier daglig leder Ingar Jakobsen ved Østlund Skredderi i Trondheim. Men så kom Andrei fra Romania og banket på døra.
Herreskredder er et av de virkelig «smale» fagene som tilbys innen videregeående utdanning i trøndelagsfylkene. Det hører til sjeldenhetene, både her og ellers i landet, at noen går hele løpet og blir svenn.
Varierte oppgaver – Skredderfaget er Et smalt fag i endring, forteller – Bestemoren min Ingar Jakobsen, som Begrepet var skredder, forteller overtok bedriften på skreddersøm Andrei Tiberiu midten av 1980-tallet. forteller om Ostrovschi (22) – Det er slutt på tida nøyaktighet og – rumener med fast vi laget knappehull for kvalitet. oppholdstillatelse i hånd, for å si det sånn. Norge. Etter at han kom til Nå er kravet til effektivitet Norge i 2007, har han tatt en helt annen – og nye utdannelse ved Charlottenlund produksjonsmåter tas i bruk. videregående skole; det første året Men fortsatt er det mye håndverk, på design og håndverk, det andre forteller han. på design og tekstil. Begrepet skreddersøm forteller Det var i en praksisperiode om nøyaktighet og kvalitet. Det han kom i kontakt med Østlund er ikke minst viktig når firmaets Skredderi. En måneds opphold spesialprodukt, trønderbunader for ga mersmak for begge parter, menn, lages helt fra bunnen av. og skreddermester Ingar Jakobsen Rumenske Andrei bidrar med var ikke i tvil da forespørslen om andre ord til at trønderske lærlingekontrakt kom. menn kan stase seg opp på – Her er det supert! Jeg lærer tradisjonelt vis. masse og arbeidsmiljøet er helt Men det stopper ikke der. topp, forteller Andrei. – Ellers vil lærlingen vår etter hvert bidra til å lage både brudekjoler, kåper og gardiner. Dessuten er det mye tilpasning av klesplagg og reparasjoner, for å nevne noe, Østlund Skredderi forteller Jakobsen, som er snar til å legge til: • Trondheim – Fersk fra skolebenken og med mye teori og praktisk • Etablert i 1871 kunnskap innabords, vil Andrei • Innehaver: Ingar Jakobsen helt sikkert bidra til å heve • Enkeltmannsforetak med bedriftens kompetanse totalt. fem ansatte og én lærling En god investering for alle parter – det er jeg overbevist om!
Du kan bli hva du vil... Eksempler på «smale» fag: • Forgyller • Gjørtler • Taksidermist • Chassispåbygger • Håndbokbinder • Avioniker • Sjømathandler I trøndelagsfylkene ble det avlagt fag- eller svenneprøve i mer enn 100 ulike fag i 2012. Selv om mulighetene er store, finnes det en rekke fag der elevene må dra til andre områder av landet for å få utdanning og læreperiode. Totalt tilbys det på landsbasis hele 388 ulike fagutdanninger.
som lĂŚrling
DER ALLE BLIR SETT OG HØRT I et kvart århundre har MN Vekst i Namsos sørget for at personer med ulike forutsetninger får delta i verdiskaping.
Vekst- og attføringsbedrifter Nord-Trøndelag: Flyndra Vekst AS, Inderøy Innherred Produkter AS, Levanger Jekta AS, Steinkjer Kroa Produkter AS, Leksvik Leva-Fro AS, Levanger Midtre Namdal Vekst AS, Namsos NAMAS Vekst AS, Høylandet Reko AS, Steinkjer Snåsaprodukter AS, Snåsa Stas AS, Steinkjer VekstTorget AS, Verdal Ytre Namdal Vekst AS, Rørvik Sør-Trøndelag: DalPro AS, Hitra Fosen Vekst AS, Åfjord Fretex Midt-Norge AS, Trondheim Kapto AS, Børsa KIM-senteret, Trondheim Klæbu Industrier AS, Klæbu Midtre Gauldal ASVO AS, Støren Noris Produkter AS, Rissa Norservice AS, Trondheim Optimus AS, Røros Prima AS, Trondheim Rosenvik AS, Orkanger Sava AS, Bjugn Selbu-Trykk AS, Selbu Stavne Arbeid og Kompetanse KF, Trondheim Svanem AS, Hemne Vekst Melhus AS, Melhus Vekst Oppdal AS, Oppdal I tillegg er Kongsvegen Barnehage i Trondheim vekst-sertifisert.
Utvikling, mestring, livskvalitet. Tre ord som hver for seg kunne vært en utmerket ledesnor for de fleste bedrifter rundt om i landet. For MN Vekst i Namsos er ordene mer enn ledesnorer. Hjelp til et bedre liv I likhet med mange av de godt over 200 vekstbedriftene i landet var også MN Vekst opprinnelig et arbeidssamvirke med sysselsetting av yrkeshemmede arbeidssøkere. Med årene har bedriften utviklet seg til å bli særdeles mangfoldig, både med tanke på medarbeidere, produksjoner og tjenester. – Vårt samfunnsoppdrag er tydelig, mener daglig leder Kåre Aalberg.
– Gjennom tilrettelegging og organisering skal vi gi tilbud om arbeid og kvalifisering til personer som er på vei til noe nytt. På den måten skal vi bidra til utvikling av enkeltmennesker, mener han, og legger til at «alle er i stand til å yte dersom forholdene er lagt til rette for det». – Vi er opptatt av at våre medarbeidere skal bli sett og hørt. Etter vår mening er dette et grunnleggende menneskelig behov, mener Aalberg. På veien videre Gjennom sammenslutningen Accretio AS har alle vekstbedriftene i Nord-Trøndelag inngått samarbeidsavtale med
MN Vekst AS • Arbeidsmarkedsbedrift som eies av Namsos, Flatanger og Namdalseid kommuner • Etablert som Namsos ASVO i 1988, som en del av HVPU-reformen • Har som formål å skape arbeidsplasser og aktivitetstilbud til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre tilbud • Produserer ved og briketter, samt at de tilbyr blant annet bilpleie, profilering, snømåking, trefelling, rydding, flyttehjelp og makulering • Står bak tre ulike tiltak: Arbeid med bistand, varig tilrettelagt arbeid og arbeidspraksis i skjermet virksomhet. • Godkjent lærebedrift • Har i dag 25 ansatte og 90 medarbeidere knyttet til driften • Ble kåret til årets vekstbedrift 2010
både NAV og fylkeskommunen. finner sin plass i videregående For namsosbedriftens del vil det opplæring; det kan være elever si bety ytterligere utvidelse med sakkyndig vurdering fra av fokusområdene; selv pedagogisk-psykologisk om tradisjonell attføring tjeneste (PPT) eller elever fortsatt utgjør selve som av ulike grunner – Altfor grunnlaget for den ikke klarer å utnytte mange i arbeidsdaglige driften. sin skolerett. aktiv alder har Men også her Avtalen omfatter ikke et arbeid opplever Aalberg også elever som søker endring. opplæring i bedrift som å gå til. – Stadig yngre personer lærekandidat. knyttes opp mot våre tiltak, opplyser han, og legger til Krevende at avtalen med fylkeskommunen – Lærekandidatordningen er innebærer at arbeidsmarkedsutviklet til å være et tilbud om et bedrifter kan være et godt tilbud faglig læreløp for elever som ikke til videregående elever med makter det ordinære lærlingeløpet. behov for alternativ opplæring. Fagplaner skal utarbeides med Målgrupper er elever som ikke realistiske og faglige mål som
fører fram til prøvetaking og kompetansebevis, sier Aalberg. Tilrettelegging og oppfølging når det gjelder lærekandidater kan være krevende. Dermed ble samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og Accretio AS inngått. – Når det økonomiske fundamentet er på plass, tar Accretio AS sikte på å etablere et eget Opplæringskontor med fagkompetanse for tilpasning og oppfølging av lærekandidater, slik det er etablert i enkelte fylker, opplyser Aalberg. – Altfor mange i arbeidsaktiv alder har ikke et arbeid å gå til. Dette er negativt for den enkelte – men også for samfunnet, mener han.
Med hjerte for LÆRLINGENE May Britt Lagesen har et brennende ønske om å få flere lærlinger ut i arbeid. Flaks at hun er fylkesråd for utdanning. Kanskje var det hennes første møte med arbeidslivet som gjorde utslaget. Kanskje var det akkurat den dagen – da hun som 15-åring startet jobben ved fiskebruket i Berlevåg – at hun innså viktigheten av å få flere ut i arbeid. I dag er May Britt Lagesen (42) uansett i en posisjon til å gjøre noe med det.
intensivkurs med karriereveiledning, jobbsøkerkurs og aktiv arbeidsmarkedskontakt. – Også her er målet at flere elever skal få lærlingekontrakt, opplyser Lagesen. Samfunnskontrakten Så sent som i juni vedtok fylkesrådet i Nord-Trøndelag en handlingsplan som skal munne ut i 20 prosent flere læreplasser innen 2015. Lagesen vedgår at den såkalte Samfunnskontrakten betyr hårete mål, men hun har likevel stor tro på å nå det. Men da må det en helhetlig innsats til – i både skole- og bedriftsopplæringen. – Innsatsen for flere læreplasser må samordnes med partene i arbeidslivet. Dermed må vi i enda større grad lytte på signalene fra næringslivet, sier Lagesen.
HER ALT E MULIG – UANSETT Tlf: 74 11 10 00 • www.ntfk.no
Tlf: 73 86 60 00 • www.stfk.no
Tekst, ide, layout og design: Trio Media, Namsos
Gjenspeiles i budsjett Etter et drøyt halvår som fylkesråd for utdanning og kultur i Nord-Trøndelag har steinkjerkvinnen latt seg imponere over sektoren hun styrer. Systematisk og profesjonell tilnærming til kvalitetsutvikling og nøkkelresultat synes å være gjennomgående – fra den enkelte ansatte til de større enhetene. – Satsinga på skole i fylket gjenspeiles i budsjettet. For første ønsket sitt oppfylt. Målsettingen om at gang skal Nord-Trøndelag nå bruke 75 prosent skal formidles til læreplass over en milliard kroner på utdanning, kan til tider synes å være vanskelig og vi har hatt en enorm standardheving å nå – men Lagesen aner likevel håp av skolebygg de siste sju årene, i det fjerne. sier Lagesen – og legger til – Vi må sørge for at flere at hun senest mot slutten av søkere er godt kvalifisert, november gjorde rede for samt at de også er langt Ungdommene en gedigen satsing på mer mobile – både her i dag krever Mære landbruksskole, der i fylket og ellers. Lærekvalitet, og velger framtidas teknologi skal plasser finnes, men ikke skoler deretter. tas i bruk i undervisningen. nødvendigvis der den – Ungdommene i dag enkelte bor per i dag. krever kvalitet, og velger Om vi i tillegg dimensjonerer skoler deretter. Dette er bra for skoletilbudene i enda større elevene og ikke minst kommer dette grad i samsvar med arbeidslivets alle elever til gode. Læringsarenaen behov, vil resultatene komme, mener skal foregå i moderne bygg – uansett fylkesråden. hvor du bor, mener Lagesen. Prøvetilbudet med læreplasskurs er dessuten gjennomført med gode Flere ut i arbeid resultater flere steder i fylket. Her Fylkesråden er langt fra fornøyd med styrkes rådgivningen for de uten at mange som søker læreplass ikke får læreplass gjennom et to måneders