INFORMASJON
Vilde Buvarp (til venstre) og Julie Ringstad Larsen angrer ikke på valget av læreplass.
Lærlinger i Kongens klær
ET NYTT KRAFTTAK FOR Det utdannes ikke mange nok innen yrkesfagene. Samtidig står 6.000 ungdommer uten læreplass. Nåløyet har i hovedsak vært tilgangen på læreplasser. Nå gis arbeidet ny næring.
Deltakerne i Samfunnskontrakten er klar i sin tale: Norge vil trenger flere arbeidstakere med fagutdanning i årene framover.
Krav for å bli godkjent lærebedrift • Enhver virksomhet som kan gi opplæring som fører fram til et fag- eller svennebrev, kan bli godkjent lærebedrift. • Bedriften må kunne gi opplæring i henhold til opplæringsmålene i læreplanen for fagene. • Bedriften må ha en faglig leder. • Bedriftens faglige leder må gjennomgå kurs for faglig leder. • Bedriften må ha en kvalitetssikringsplan – en plan for gjennomføring av læreforholdet. • Mer om ordningen finner du på nettsidene til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner.
LÆRLINGER Behovet for flere lærefor å informere og plasser er ikke akkurat hjelpe bedriftene i større ny kunnskap. En rekke grad. Ifølge kunnskapsaksjoner, tilrettelegging, minister Torbjørn Røe informasjon og tiltak har Isaksen vurderer en av vært gjennomført i årene tre bedrifter å ta inn som har gått for å øke lærlinger. antall lærebedrifter – Nå får disse og læreplasser. bedriftene mer Nasjonal kunnskap og – Norge Aksjon Lærekjennskap bedrift, i regi til lærlingtrenger flere av LO og ordningen, mestere – ikke NHO, avløste sier han. mastere. i 2011 LæreOgså bedrift 2010. LO-leder Målet var å øke Gerd Kristiansen antall læreplasser med og NHO-leder Kristin ti prosent i 2012–2013. Skogen Lund er på offensiven i forhold til å Opp 20 prosent nå målene i SamfunnsParallelt med dette kontrakten. arbeidet, fokuserer både – Med 40.000 tillitspartene i arbeidslivet valgte i bedrifter over og myndighetene på hele landet, har vi ulike nivået på målene en unik mulighet til i Samfunnskontrakten. å motivere bedrifter Hovedmålsettingen er å til å ta inn lærlinger, øke antallet læreplasser mener Kristiansen. med 20 prosent fra Det er altså ingen 2011 til 2015. Staten uenighet om at går foran og oppretter samfunnet vil trenge et eget opplæringsflere arbeidstakere med kontor for å nå målet fagutdanning i årene om lærlinger i alle framover. Eller som departementer før arbeidslivsdirektør Inger 2015. Lise Blyverket i arbeidsMen veien fram er giverorganisasjonen lang. Ved utgangen av Virke spissformulerer 2013 var økningen på det: beskjedne 2,2 prosent. – Norge trenger flere I rene tall var antallet mestere – ikke mastere. lærlinger i 2011 Det er en oppgave ca. 15.000 – målet er deltakerne i Samfunns18.000 i 2015. Likevel kontrakten tar på ramme er deltakerne i Samfunnsalvor. Fra 2014 økes kontrakten optimister eksempelvis støtten til i forhold til å nå bedrifter med lærlinger målsettingen. med 3.500 kroner årlig. Dessuten er det Mange tiltak etablert et stimuleringsRett før nyttår ble det tilskudd til nye læreblant annet etablert en bedrifter på 50.000 nettside, Lærlingløftet.no, kroner.
Kommuneoversikten / / ger ger rlin dater rlin dater æ æ l l i i d d t. t. An rekan An rekan all læ 13 læ 14 ket 20 20 Fol
HOLTÅLEN
tall ere An bygg ing inn r lærl pe
12
13
2.024
169
NAMDALSEID
6
5
1.676
279
TYDAL
6
3
864
288
FROSTA
8
8
2.653
332
RENNEBU
7
8
2.556
365
HEMNE
11
12
4.224
384
LEKSVIK
9
12
3.555
395
HØYLANDET
3
4
1.257
419
MELDAL
9
8
3.962
440
SELBU
9
10
4.030
448
ÅFJORD
7
8
3.242
463
BJUGN
10
10
4.711
471
RISSA
14
17
6.646
475
RØYRVIK
1
0
498
498
OSEN
2
2
997
499
43
45
21.555
501
9
9
4.522
502
STEINKJER HITRA NÆRØY
10
9
5.064
506
STJØRDAL
43
40
22.683
528
ORKDAL
22
24
11.628
529
LEKA
1
1
556
556
FRØYA
8
10
4.547
568
307
299
182.035
593
24
20
14.788
616
VIKNA
7
11
4.321
617
RØROS
9
7
5.583
620
FOSNES
1
0
642
642
LEVANGER
28
37
19.212
686
MALVIK
19
17
13.371
704
SNÅSA
3
4
2.156
719
18
22
13.083
727
ØRLAND
7
9
5.164
738
OPPDAL
9
11
6.814
757
GRONG
3
1
2.449
816
SKAUN
9
9
7.392
821
INDERØY
8
10
6.720
840
18
17
15.844
880
NAMSSKOGAN
1
1
922
922
OVERHALLA
4
5
3.732
933
SNILLFJORD
1
1
980
980
ROAN
0
2
986
986
KLÆBU
6
7
5.970
995
MIDTRE GAULDAL
6
8
6.361
1.060
MERÅKER
2
5
2.553
1.276
LIERNE
1
1
1.385
1.385
AGDENES
1
2
1.744
1.744
FLATANGER
0
0
1.120
–
VERRAN
0
0
2.562
–
TRONDHEIM VERDAL
NAMSOS
MELHUS
Samlet antall lærlinger/lærekandidater i kommunal virksomhet i trøndelagsfylkene har sunket fra 757 pr. 1.1.2013 til 742 pr. 1.1.2014. (Kilde: SSB folketall 1.1.2014)
Lærer faget i Forsvaret er mer enn grønne klær og våpen.
Lærefag i Forsvaret
De marsjerer ikke helt i takt, utdanningsløp. Forsvaret følger Vilde Buvarp (19) og Julie Ringstad deg godt opp i utdannelsen, du Larsen (21). De to lærlingene får varierte oppgaver og du får i kontor- og administrasjonsfaget bli med på utdanningsmesser og ved Værnes garnison har ulike skolebesøk for å fortelle om dine opplegg i løpet for å ta læreprøven. erfaringer, sier hun. Men en ting har de felles: De stortrives! Sivile Julie Stjørdalsjenta Julie går – Etter fag– Godt anvendt tid! forsåvidt i uniform “på prøve her, vil jeg Vingsoldat Vilde fra jobben”. Men hun er styrke kompetansen Røros skal ta sitt fagansatt på sivilie vilkår. min ved også brev i juni. Da har hun – Jeg har ei tre år å ta fagbrev både gjort ferdig førstegammel datter, og i salgsfaget. gangstjenesten, gjennomda passet det dårlig ført læretida og tatt fag som å kombinere læretida med gir generell studiekompetanse på førstegangstjeneste, forteller hun. bare to år – med fri kost og losji, Om det ikke hadde vært for pluss lærlingelønn og dimisjonsakkurat det, ser hun godt poenget godtgjørelse. og gevinsten ved å ta fagbrev – Godt anvendt tid, både og førstegangstjeneste i samme fordi jeg har lært mye og at jeg slengen. Julie tok de samme har kvalifisert meg for videre utdanningsprogrammet på skolegang. Føler at jeg har bra videregående som kontorkollega forutsetninger for å gå videre Vilde før læretida startet. i faget, enten ved Høgskolen Selv om hun er ganske fersk i Sør-Trøndelag eller BI. Har søkt som lærling, har hun karrierepå økonomi og administrasjon planen plan: begge steder, forteller hun. – Etter fagprøve her, vil jeg styrke kompetansen min ved også – Det betyr at læretiden har gitt å ta fagbrev i salgsfaget. Det er mersmak på fagområdet? i alle fall planen. Så får vi se om – Absolutt. Jeg kan gjerne det blir gjennom Forsvaret eller anbefale andre å følge mitt på vanlig sivil måte, sier Julie.
• Anleggsgartnerfaget • Anleggsmaskinmekanikerfaget • Automatiseringsfaget • Avionikerfaget • Bilfaget, lette kjøretøy • Bilfaget, tunge kjøretøy • Børsemakerfaget • Dataelektronikerfaget • Flymotormekanikerfaget • Flystrukturmekanikerfaget • Flysystemmekanikerfaget • Fotograffaget • IKT – servicefaget • Industrimekanikerfaget • Institusjonskokkfaget • Kokkefaget • Kontor- og administrasjonsfaget • Laboratoriefaget • Logistikkfaget • Matrosfaget • Mediegrafikerfaget • Motormannfaget • Resepsjonsfaget • Reservedelsfaget • Sikkerhetsfaget • Yrkessjåførfaget
Forsvaret helt i front Forsvaret er Norges største lærebedrift og har omtrent 600 læreplasser fordelt på hele 30 fagfelt over hele landet. Av de totalt 1.652 søkerne i år, skal Forsvaret ta inn inntil 350 lærlinger. Antall søkere stiger år for år. – Det er klart at nåløyet kan synes trangt. Vi stiller store krav til våre lærlinger, men så er da også tilbudet godt, sier major Ståle Søreng,
leder for Opplæringskontoret for Forsvaret, Region Midt-Norge. – Vi er kun ute etter godt motiverte lærlinger. Når kandidaten har gjennomført læretiden i Forsvaret, avslutter de med en sivil fagprøve. Hovedsakelig med godt resultat;
96 prosent av kandidatene besto så sent som i 2013 fagprøven på første forsøk. Etter endt læretid kan de søke videre engasjement i Forsvaret eller ta befalsskolen, opplyser Søreng.
forsvaret
Vilde Buvarp (til venstre) og Julie Ringstad Larsen er begge lærlinger i Forsvaret. De er skjønt enige om at læretida har gitt mersmak på fagområdet kontor og administrasjon. Foto: Rune Haarstad, Forsvaret.
Lærlinger i Forsvaret • Som lærling i Forsvaret kombinerer du læretiden med førstegangstjenesten. • I noen fag kan du også ta lederutdanning under læretiden. • Læretiden starter med 6–8 ukers rekruttskole. • Du kan ta fag for å oppnå generell studiekompetanse under førstegangstjenesten.
20 permisjonsdager. Dimisjonsgodtgjørelsen etter det første året er 31.000 kroner – skattefritt. • Det andre året får du ordinær lærlinglønn (ca. 13.000 i måneden), pluss tillegg i forbindelse med øvelser og overtid. Dette året kan du også søke stipend fra Lånekassen for utdanning.
• Du har fri kost og losji begge årene når du bor i militær bolig.
• For å bli lærling i Forsvaret, må du ha bestått alle fagene du har tatt på videregående, ha karakteren “god” i orden og oppførsel, ha normalt god helse, være norsk statsborger og ha fylt 18 år i løpet av opptaksåret.
• Det første året av læretida får du lønn som vernepliktig, pluss et tjenestetillegg på 162 kroner dagen og
• Du kan også bli lærling i Forsvaret uten å ta førstegangstjeneste.
• En del velger å kombinere læretida med befalsutdanning. Det tar vanligvis totalt 3–4 år.
STORT BEHOV FOR HELSEARBEIDERE Antall lærlinger i Helse Midt-Norge øker stadig. Men det er plass til flere. Ifølge Statistisk sentralbyrå øker i Samfunnskontrakten om en gapet mellom behovet for og betydelig økning i antall lærlinger. tilgangen på helsepersonell i Norge. Helse Midt-Norge har i dag I Helse Midt-Norge (HMN) er det lærlinger i en rekke fag, og om lag 1.000 helsefagarbeidere, Ambulanse Midt-Norge har hvorav 80 prosent er over eksempelvis eget opplærings50 år. Innen fem år ventes kontor for å koordinere det at over en tredel virksomheten. – Utdanning av dem går av med Isolert sett skal antall er et av våre pensjon. læreplasser i HMN økes I Midt-Norge er det for å imøtekomme fire hovedstort behov for blant morgendagens behov. områder. annet ambulanseI strategiplanen legges personell, helsefagdet til grunn at målet er arbeidere og personell å øke antall læreplasser med kompetanse innen IKT. med 20 prosent fra 2011 til 2015. Antall lærlinger skal økes Dette er noe av bakteppet for HMNs arbeid med å sikre rekruttering til helsesektoren – og samtidig bidra til å nå målene
Jakter de beste – Utdanning er et av våre fire hovedområder, sier spesialrådgiver Astrid Stamnes i Helse NordTrøndelag, og legger til at de må
konkurrere om å få tak i de som er best skikket til å bli best på de ulike fagområdene. I helsesektoren stilles det store krav til kompetanse. – Derfor er vi spente på søkerinteressen når vi i budsjettet for 2015 legger inn seks nye læreplasser; to i helsearbeiderfaget og fire i kontorfaget. Mest spente er vi når det gjelder helsefagarbeidere – blant annet fordi det i Trondheim har vist seg vanskelig å rekruttere lærlinger i dette faget, påpeker Stamnes. En klar bestilling til utdanningssektoren, med andre ord. Parallelt med rekruttering av nye fagarbeidere, har HMN også viet ufaglærte oppmerksomhet. Blant annet innen renholdssektoren står mange uten fagbrev – noe de oppfordres til å skaffe seg.
Ulike fag Helse Midt-Norge har per i dag lærlinger innen følgende fag: • Ambulansefaget • Kontorfaget • Renholdsfaget • Institusjonskokkfaget • IKT driftsoperatørfaget • Dataelektronikerfaget • Sikkerhetsfaget
Cecilie Finsrud fra Verdal er én av svært mange lærlinger i ambulansefaget. 19-åringen opplever at hun har gjort et riktig valg og får god faglig oppfølging.
Slik skal det gjøres
Eirik Granaune Aabakken fra Levanger ble hedret som Årets Lærling i Nord-Trøndelag. Foto: NTFK/Inga Rossing.
Superlativene satt løst da yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag kåret Årets lærling og Opplæringsprisen for 2013.
ÅRETS LÆRLING I NORD-TRØNDELAG Eirik Granaune Aabakken fra Levanger er hedret som årets lærling i Nord-Trøndelag. Hans læretid har vært nokså annerledes. I 2012 ble han lam fra livet og ned. Eirik begynte hos Kværner Verdal AS i august 2010, og avsluttet sin læretid med bestått fagprøve i juni 2013. Han viste tidlig en god forståelse for sveisefaget og hadde en god faglig utvikling. I april 2012 ble han utsatt for en alvorlig ulykke som medførte at han ble lam fra livet og ned. Opplæringskontoret og lærebedriften holdt kontakt med ham under det påfølgende sykehusoppholdet, og Eirik hadde et sterkt ønske om å jobbe med sveisefaget i fremtiden. Men han var klar over at det kunne bli vanskelig uten fagbrev. Det ble da opprettet et samarbeid mellom NAV, OTEK/Kværner Verdal AS, prøvenemnda og Vitec AS med sikte på å hjelpe ham fram til et fagbrev. Et spesielt opptrenings- og opplæringsprogram ble igangsatt januar 2013, med
egen fadder som hadde spesielt ansvar for oppfølging. 4. juni 2013 besto Eirik fagprøven. Han er nå superbruker på sveisesimulator og brukes av OTEK/Kverner Verdal AS i rekrutteringssammenheng. I tillegg kan han altså smykke seg med tittelen Årets Lærling i Nord-Trøndelag. Årets Lærebedrift: Knøttene Barnehage på Verdal ble nylig kåret til Årets Lærebedrift i Nord-Trøndelag. Barnehagen har hatt et jevnt inntak av lærlinger og lærekandidater siden 2005. Bedriften har et godt opplæringssystem og utmerker seg spesielt når det gjelder opplæring av lærekandidater. Juryen bemerket ellers at barnehagen har en positiv innstilling til alternative og tilpassede løp.
Årets lærling, Ole Marius Sundbotten, tok fagprøven i taktekkerfaget i november med den sjeldent gode karakteren “Meget godt bestått”. Prøvenemnda sier at kandidaten utførte fagprøven effektivt, nøyaktig og med stor vekt på flid og estetikk. Sundbotten hadde lærekontrakt med Opplæringskontoret BTV (blikk, tak og ventilasjon), og læretida ble gjennomført i Icopal Nord. Fra det holdet meldes det at han tidlig tok ansvar, ble en ressurs og allerede etter fem måneder leverte arbeid som sto til fullt godkjent. Opplæringsprisen ble tildelt lærer Håvar Engen ved Åfjord videregående skole. Bakgrunnen er hans aktive rolle i prosjektet PAL (Passivhus – Aktiv – Læring). Prosjektet, som støttes av videregående skoler, kommuner, entreprenører, arkitekter, Husbanken og FoU-miljøer, har hatt som mål å bygge morgendagens energieffektive boliger med universiell utforming – alt utført av elever ved bygg- og anleggsteknikk. Prisvinneren har som prosjektleder vært en pådriver og stor bidragsyter i det som omtales som Åfjord-prosjektet. Og nå er flere PAL-prosjekter allerede i gang.
Ole Marius Sundbotten (til venstre) og Håvar Engen mottok mange godord fra yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag.
SØK UTFORDRINGER! Langt flere elever burde gjøre som rektor Nina Hoseth.
Til det bedre Verdalsrektoren vet hva hun snakker om når det kommer til å søke nye utfordringer i andre deler av landet. Siden hun startet som lærer tidlig på 90-tallet, har hun opparbeidet seg erfaring fra åtte ulike videregående skoler – i tre forskjellige fylker. Steinkjerkvinnen har vært fylkestillitsvalgt i lærerorganisjonene i en årrekke og avdelingsleder Verdalsrektoren mener videre at ved Byåsen videregående skole skolenes samarbeidsavtaler med i Trondheim – før hun tok jobben ulike bedrifter er med på å sikre som rektor i Verdal i 2012. et best mulig utdanningsløp Til høsten tar hun igjen for yrkeselevene. fatt på nye utfordringer – Bedriftene trekkes – som rektor ved inn i skolen, lærerne er – Elevene Charlottenlund ute på hospitering for bør få vite at videregående skole å holde seg oppdatert de trengs ute i i Trondheim. og vi har faglige nettarbeidslivet! – I løpet av disse verk som jobber godt. årene har mye endret Samarbeidet med seg innen fagopplæringen. næringslivet gir oss I dag er det flere veier å gå for mange muligheter og er en elev som velger yrkesfag; vi har samhandlende, mener Hoseth. fått flere lærefag og det er mulig å oppnå kompetanse på lavere Bruk Opplæringskontorene! nivå. Dessuten har alle elever nå Elevenes manglende mobilitet er rett til videregående utdanning, allerede nevnt. Men rektoren trekker sier Hoseth. også fram andre utfordringer på
veien mot et økt antall godkjente lærekontrakter. – Bedriftene trenger folk som både kan røre seg og oppføre seg godt. Mitt råd til elevene er at de må være nøye med både oppmøte, kroppsøvingskarakter, orden og atferd. Samtidig bør de få vite at de trengs ute i arbeidslivet, mener Hoseth – som også kommer med klare oppfordringer til bedrifter som vurderer å ta inn lærlinger: – Bruk opplæringskontorene godt! Ha tett kontakt med skolen – gjerne gjennom en egen kontaktperson – og bruk gjerne Prosjekt til fordypning som en mulighet til å bli kjent med elevene på et tidlig tidspunkt!
HER ALT E MULIG – UANSETT Tlf: 74 11 10 00 • www.ntfk.no
Tlf: 73 86 60 00 • www.stfk.no
Tekst, ide, layout og design: Trio Media, Namsos
– Skolene jobber stadig bedre for å skaffe nok læreplasser for yrkeselevene. Men om vi skal nå Samfunnskontraktens mål om 20 prosent flere godkjente lærekontrakter i 2015, må også elevene tenke annerledes, mener rektor Nina Hoseth ved Verdal videregående skole. – De må eksempelvis bli mer mobile. Dersom elevene vil flytte på seg i større grad, finnes det kanskje læreplasser andre steder enn der de bor i dag.