PRØVESMAKER PÅ ARBEIDSLIVET Ørjan Høstland i Namsos stortrives med «Prosjekt til fordypning». Tre uker i praksis hos Bilsenteret i Namsos har gitt skoleeleven stor motivasjon til ei framtid som bilmekaniker.
‘‘
Jeg trives veldig godt og er særdeles godt motivert for jobben som lærling. BIRGITTE OPHEIM (18)
LÆRLINGER Charlotte Gjerseth (19) og Birgitte Opheim (18) stortrives som lærlinger i Steinkjer kommune. Birgitte er helsefagarbeider og førsteårs lærling. Hun tjenestegjør det første halvåret på Hamrum eldresenter i Sparbu, ikke langt fra barndomshjemmet. Nå er hun snart ferdig her, og skal videre på sykeheim, i hjemmesykepleie og i bolig for funksjonshemmede. MOTIVERT – Jeg trives veldig godt og er særdeles godt motivert for jobben som lærling, sier Birgitte. Hun synes det er et svært godt opplegg fra kommunens side. Samlingene for lærlinger har vært gode, og hun synes kommunen tar seg godt av sine lærlinger. – Jeg synes det har vært en veldig grei start, sier Birgitte. Hun føler hun har gjort et godt valg, og synes det fungerer godt med oppgavene på eldresenteret i Sparbu, hvor hun følger turnusene og arbeider både kvelder og helger. – Jeg stortrives med å være sammen med andre folk, både andre ansatte og de eldre. Jeg liker også utfordringene som følger med jobben. Det frister å fortsette med dette, sier Birgitte, som snart har gjort unna sitt første halvår som lærling i Steinkjer kommune. FÅR MYE TILBAKE Charlotte gjennomfører sitt andre lærlingeår som barne- og ungdomsarbeider med Egge barneskole som tjenestested, mens hun det første året var tilknyttet Fagerheim barnehage. Hun synes det er givende å jobbe med barn. – Jeg får så utrolig masse tilbake. Jeg gleder meg til hver dag jeg skal på jobb, sier Steinkjerjenta. Hun var fast bestemt på hva hun skulle inn på, og synes således det var litt bortkastet å gå grunnkurset på videregående. Hun mener store deler av skoleåret gikk med til å presentere de ulike fagretningene elevene kunne gå inn i.
Birgitte Opheim stortrives som lærling og har funnet tonen sammen med Magnhild Svepstad på Hamrum eldresenter i Sparbu. (Foto: Trine Binde Bratberg, Steinkjer-Avisa)
I KOMMUNALT OPPDRAG LÆRERIKT – Jeg kunne ha tenkt meg å gå rett på løpet som barne- og ungdomsarbeider. Og jeg ser nå at jeg lærer veldig mye mer ute i praksis enn jeg gjorde på skolen.
i starten kunne jeg ha tenkt meg oftere besøk. Da er du mer usikker, og lurer på hvordan ting fungerer. Jeg gleder Dessuten – Har du funnet din retning i yrkeslivet, eller ser synes jeg det du denne fagutdannelsen som et skritt på veien meg til hver var for lite mot noe annet? dag jeg skal informasjon – I overskuelig framtid vil jeg holde på med på jobb. om løpet dette. Det er iallfall mest sannsynlig. Jeg har Charlotte Gjerseth videre da vi ingen planer om å hoppe over på noe annet eller gikk på skolen. gå videre. Jeg stortrives med å jobbe med barn, Jeg savnet et sier Charlotte. Charlotte Gjerseth er lærling ved Egge barneskole. lengre perspektiv på (Foto: Grethe Bjørdal) hvor jeg kunne gå, hvilke – Hvilken oppfølging synes du Steinkjer kommune gir? valg jeg kunne gjøre litt – Jeg kunne ha tenkt meg enda bedre oppfølging, lenger fram i tid, sier Charlotte. hittil har jeg hatt tre–fire besøk. Det er for lite. Spesielt
MÅLRETTA SATSING Steinkjer kommune har satset målretta på rekruttering og oppfølging av lærlinger. Det har gitt resultater. Kommunen er ikke medlem av opplæringskontor og har derfor egen ansvarlig for oppfølging av lærlingene. Herdis Vangsnes er svært godt fornøyd med resultatene som er oppnådd i denne perioden. – Vi gjennomfører nå program med 35–40 lærlinger i året. For tida har vi 35. Vi foretar all veiledning og oppfølging sjøl, forteller Vangsnes. Steinkjer kommune gjennomfører stort sett tremånedersevalueringer med sine lærlinger. Kravet er evaluering hver sjette måned. HYPPIGE MØTER – Vi synes det er viktig med hyppigere møter med lærlingene. Vi ønsker å se at de er kommet i gang, og snarest mulig avklare om de føler at de har gjort et riktig valg. Det er for seint å oppdage det etter halvannet år. Siden oppstarten i 2009 er det bare tre lærlinger som har avsluttet programmet – og gått over til påbygging i videregående skole. Ingen har falt helt ut, sier Vangsnes. Steinkjer kommune har lærlinger i sju ulike fag; flest i helsefag og barne- og ungdomsarbeider, noen få i IKT/service, kontor/administrasjon, kokk, aktivitør og anleggsgartner. Her er både læringer med ungdomsrett og noen som er rekruttert gjennom Nav.
Kommunen har arbeidskontrakter med hver lærling og gjennomfører samling i august med alle nye, der de snakker gjennom både arbeidsgivers- og arbeidstakers rettigheter og plikter. SATSER PÅ VEILEDERE – Kommunal oppfølging av lærlinger betinger at vi har et godt og bevisst opplegg med veiledere. Vi samler disse og gir dem et felles grunnlag. Disse må også kontinuerlig oppdateres. Vi forutsetter at de bruker tid på lærlingene og at de har aksept for dette i arbeidssituasjonen sin, sier Vangsnes. Hun forteller at kommunen også har tett kontakt med de videregående skolene og fylkeskommunen, slik at både veiledere og lærlinger vet hvilke kriterier som gjelder – hva lærlingene skal måles mot. – Vi har aldri hatt så bra resultat som i år; ingen strøk til fagprøven. Selv om det ikke er så mange som får fast jobb etter endt fagprøve, ser vi at det likevel er mange som jobber – i deltidsstillinger eller engasjementer. Vi må ha ledighet i stillinger for at de skal kunne komme i betraktning til fast jobb, sier Herdis Vangsnes. En av suksesskriteriene for Steinkjer kommune er å lønne lærlingene fra en egen budsjettpott og ikke belaste virksomhetene for lønnsutgiftene.
Servering i verdensklasse Lillehammerjenta Camilla Laiho Trondsen (20) er servitør i ypperste verdensklasse. Det beviste hun tidlig i oktober med en fjerdeplass i klassen for servitører i World Skills, eller Yrkes-VM som det heter på norsk. Godt ledsaget av sin sjef og veileder i lærlingetida på restauranten To rom og kjøkken i Trondheim, Alexander Skjefte, opplevde Camilla strålende dager i London sammen med mer enn 1000 lærlinger fra hele verden. Hun var en av 21 norske deltakere i World Skills i 18 ulike fag. I tillegg var 18 «eksperter» med som mentorer for deltakerne. – Fjerdeplassen var nokså sur når jeg vet at dette var min eneste sjanse og det var bare fem poeng opp til gullet, sier Camilla. World Skills er en gigantisk konkurranse med mange tusen aktører og stor publikumstilstrømming. I London var mer enn 200 000 tilskuere innom de fire dagene mesterskapet varte, og bare under avslutningsseremonien var om lag 8 000 mennesker til stede i arrangementshallen.
Yrkes-VM • Yrkes-VM (World Skills) for lærlinger i ulike fag ble gjennomført i London 5.–8. oktober 2011. • Mer enn 1000 deltakere fra hele verden. Mer enn 200 000 tilskuere. • Fra Norge deltok 21 lærlinger fra 18 fag, pluss 18 veiledere/eksperter innen de ulike fagområdene. • Yrkes-NM 2012 arrangeres under Norges Varemesse på Lillestrøm 31. oktober–1. november. • Yrkes-EM 2012 arrangeres 4.– 6. oktober i Belgia.
– Skoletilbudet er for generelt og gir for lite spesialisering i faget. Jeg ønsker meg en langt mer spesialisert fagopplæring i stedet for to år med kjedelig skole. Mange potensielt gode servitører faller av før de kommer i gang. Og mange av dem som tar fagutdanninga står ikke lenge i yrket, sier Skjefte. Jeg trygler Han mener konkurranser på nasjonalt og internasjonalt nivå er med på å heve statusen Alex om å få til faget og bidrar til at de som konkurrerer, bli med ham blir svært dyktige og står vesentlig lenger i yrket. som assistent. – De må skjerpe seg, strekke seg litt lengre og får med seg flotte opplevelser, mener Skjefte Camilla Laiho Trondsen som tre ganger har vært på World Skills som ekspert.
MANGLER OPPMERKSOMHET Alexander Skjefte synes ikke Camilla har grunn til å være skuffet over plasseringa. – Dette er en svært god plassering sett med norske øyne. Vi har langt bedre tradisjoner å vise til i kokkefaget, der vi for øvrig for første gang fikk norsk gull i World Skills i år. Andre land har et helt annet fokus på fagopplæring for servitører og på konkurranser. Vi har ikke mye spesialisering i servitørfaget i Norge, sier Skjefte. Han er for øvrig ikke fornøyd med fagopplæringa for servitører og mener de får for få utfordringer på skolebenken.
Camilla i aksjon i World Skills.
SITT LIVS OPPLEVELSE Camilla Laiho Trondsen understreker betydninga av å konkurrere og at hun har fått med seg sitt livs opplevelse gjennom World Skills. Hun har også deltatt i Euro Skills der hun oppnådde andreplass. – Dessverre får jeg ikke mulighet til å delta flere ganger, men jeg trygler Alex om å få bli med ham som assistent neste gang, for dette vil jeg ha med meg flere ganger, sier Lillehammer-jenta. Hun gjorde unna sine to lærlingeår i Trondheim og avla fagprøven som servitør i vår. World Skills beskriver hun som en gigantisk happening med hardt arbeid med 10–12 timers innsats i fire påfølgende dager. World Skills er en konkurranse som stiller strenge krav til praktiske ferdigheter, kunnskap om faget og «oppførsel» som servitør. – Vi fikk mange tøffe utfordringer underveis, og måtte være svært skjerpet, sier Camilla. Det ble dermed liten tid til å se de øvrige norske lærlingene i aksjon. De ble imidlertid skikkelig sammensveiset gjennom to samlinger på forhånd og daglige lagsamlinger under mesterskapet i London. Under konkurransen måtte hun dekke og servere både små og store bordsetninger, tranchere, flambere, lukte på vin, lage aperitifer og mikse drinker. At hun behersker det meste, vitner VM-plasseringa om. Kjekt å vite – neste gang du skal på restaurant i Trondheim og ønsker å bli oppvartet etter alle kunstens regler...
‘‘
Camilla fikk besøk av kunnskapsminister Kristin Halvorsen under World Skills i London.
Vi fikk mange tøffe utfordringer underveis, og måtte være svært skjerpet. CAMILLA LAIHO TRONDSEN
Trøndere i World Skills Deltakere: Martin Munkeby, Levanger. CNC maskinering Mats Fremo Røskaft, Kvål. Sveising Thao Phuong Nguyen, Trondheim. Frisørfaget Camilla Laiho Trondsen, Lillehammer/Trondheim. Servitør Eksperter: Jan Bentzen, Trondheim. Frisørfaget Svein Magnus Gjønvik, Trondheim. Kokk Alexander Skjefte, Overhalla/Trondheim. Servitør
SATSER PÅ FISK I litt over et år har Glomfjord-jenta Oda Ailin Risvik (snart 19) vært lærling hos Aqua Gen på Kyrksæterøra. Hun ser fram til ei yrkesframtid med fisk opp og fisk i mente. – Ja, løypa er lagt! Neste år, når jeg er ferdig med Som 16-åring forlot Oda hjemstedet og la turen sørover. læretida, skal jeg inn på på Høgskolen i Nordland for Hun var godt vant til fisk i oppveksten, med ett av å ta bachelorgrad i fiskehelsebiologi. Dette er en verdens største settefiskanlegg like om hjørnet. mulighet Høgskolen i Bodø gir for studenter uten – Jeg har alltid vært interessert i havbruk. Da studiekompetanse. jeg skulle begynne på videregående, søkte jeg Det er Oda er storfornøyd med det hun har lært på akvakulturlinja på Val videregående skole et veldig stort og erfart både på Val og som lærling på i Ytre Namdal. Jeg hadde hørt mye positivt om skolen og ble ikke skuffet, sier Oda. behov for lærlinger Kyrksæterøra. – Ja, dette har vært bedre enn jeg trodde. i akvakultur. Jeg er svært motivert for å fortsette med dette LÆRING Liv Randi Arntzen og bygge framtida på en jobb med fisk. Hun lærte mye på Val, og har fortsatt sin bratte Thorsø Her i Aqua Gen foregår det svært mye læringskurve på avlsstasjonen hos Aqua Gen. spennende, blant annet med forskning. Avling står – Det er en flott og spennende arbeidsplass som sentralt – kanskje jeg kommer tilbake hit for å bli? byr på mange muligheter. Her får jeg følge hele løpet undrer Oda Ailin Risvik. – stryking, klekking, stamfisk og matfisk, sier Oda. Hun synes først og fremst at hun får en flott praksis ATTRAKTIVT der hun lærer faget fra mange sider. Ungjenta suger inn Liv Randi Arntzen Thorsø i Opplæringskontoret Sør-Fosen kunnskap og erfaring. For hun har planene klare: er glad det finnes jenter som Oda. – Det er et veldig stort behov for lærlinger i akvakultur. Vi tar inn om lag 15 i året i regionen Nordmøre, Sør- og Nord-Trøndelag. I år er det 17. Næringa tar villig imot driftsoperatører (røktere). Det er stor etterspørsel etter folk i denne næringa. Når det lyses ut stillinger, kan det melde seg opptil 70 søkere, sier Thorsø.
Stryking av laks er en av oppgavene Oda Ailin Risvik utfører på avlsstasjonen hos Aqua Gen.
‘‘
Jeg er svært motivert for å fortsette med dette og bygge framtida på en jobb med fisk. ODA AILIN RISVIK
Hun understreker at de som tar fagutdannelse, stiller sterkt i kampen om jobbene. Bransjen vil ha fagutdannete medarbeidere som kan gå rett inn. Driftslederne ute i bedriftene tar oppfølginga av lærlingene svært alvorlig og bidrar til at lærlingene får god oppfølging. – De som har gått skole og deretter blir lærlinger, får et svært godt grunnlag, bedre enn praksiskandidatene – de som tar fagprøve med bare praksis som grunnlag i fem år eller mer. Vi ser at de har større problemer med den teoretiske biten, blant annet lover og regler, og kan slite med å klare fagprøven, sier Thorsø. FLERE JENTER Opplæringskontoret og næringa ønsker seg flere jenter av Odas kaliber. Og Thorsø er optimist, for det er god søkning til utdanninga ved Frøya og Val videregående skoler. Og næringa følger opp med gode ordninger for lærlingene, blant annet stipender. – Næringa har gjort mye for å heve statusen og bedre renommeet. Vi ser at det i dag er svært attraktivt å bli driftsoperatør. At det er gjort mye riktig, viser undersøkelser som dokumenterer gode arbeidsordninger og gode lønnsbetingelser. Når ikke alle kommer inn på fagopplæringa, hever det statusen til yrket. Og det virker også som god foreldrepåvirkning medvirker til den gode interessen, sier Liv Randi Arntzen Thorsø.
Er du årets lærling – eller lærebedrift? Innen 15. desember må du melde fra dersom du har en kandidat til Årets lærling eller Årets lærebedrift i Nord-Trøndelag. I Sør-Trøndelag er fristen for Årets lærling og Opplæringsprisen for bedrifter satt til 10. januar 2012. Kåringene har skjedd årvisst siden 2003 og 2004 da yrkesopplæringsnemndene i trøndelagsfylkene vedtok å sette fokus på de gode eksemplene i fagopplæringa ved å opprette priser til gode lærebedrifter og årets lærling. Siden er prisene delt ut årvisst. Prisen til gode lærebedrifter skal tilfalle bedrifter som i særlig grad fremmer forståelsen av god fagopplæring, mens Årets lærling er en påskjønnelse til lærlinger som gjør seg ekstra bemerket gjennom faglig dyktighet. Forslag i Nord-Trøndelag sendes innen 15. desember til postmottak.utdanning@ntfk.no Forslag i Sør-Trøndelag sendes innen 10. januar til Sør-Trøndelag fylkeskommune, SVO, postboks 2350 Sluppen, 7004 Trondheim.
Hun har inngått den første lærlingekontrakten i salgsfaget innen bilbransjen i Sør-Trøndelag. 18-åringen Trine Lofgren Røstum fra Skaun er en banebryter også som jente i dette faget.
HISTORISK BILSELGER å få kvinner inn i yrket, sier Føll. Han 12. september var Trines første arbeidsprioriterte å få tak i en ny selger i form dag som lærling i Svinsås Auto. Etter av en lærling, dernest at dette skulle to måneder stråler hun av entusiasme være en kvinne. for sin arbeidsplass og sitt sannsynlige framtidige yrke. Hun har stått for sine FLOTT TILVEKST første salg av både nybil og bruktbil, Han skryter av Trine og synes hun i løpet og har ikke angret et sekund på at hun av de to første månedene har vært en flott valgte å satse på bilsalg. tilvekst til selgerkorpset. – Jeg har alltid ønsket å bli selger. – Hun er ei positiv jente som vil noe. Det har fascinert meg. Og jeg har Det er viktig å være tålmodig for vært interessert i bil. Etter å ha å bli selger. Som selger skal prøvd meg i klesbutikk, slo jeg hun tilegne seg kunnskap om fra meg det. Jeg måtte over Jeg har produktene, hun skal lære på noe salg som ikke slet slik alltid ønsket å kartlegge kundens behov på hendene, sier Trine, som og kunne tilby riktig produkt, bruker protese på venstre å bli selger. hun skal lære å behandle hånd. Trine Lofgren Røstum folk og møte alle med respekt, sier Føll. INGEN TRADISJON Han har et klart mål å utvikle Etter to år på skolebenken på Trine til å bli en god selger og Orkanger videregående skole, først håper firmaet vil lykkes med dette på grunnkurset service og samferdsel, – i tett samarbeid med Trine selv. deretter VK1 i salg, service og sikkerhet, Svinsås Auto-sjefen forteller at de har var hun fast bestemt på å få seg en ukentlig oppfølging. lærlingeplass som bilselger. Trine er blitt varm i trøya etter drøyt – Det er ingen tradisjon i bilbransjen to måneder i sin lærlingetid, som skal for å ta inn bilselgerlærlinger. Det var strekke seg over to år. derfor få som trodde at jeg skulle få det, – Jeg ble kastet uti det med en gang. men jeg skulle! stråler Trine. Det er masse papirarbeid knyttet til et Veien fram til lærlingeplassen salg, dette må jeg lære. Men jeg er som bilselger var lang og kronglete. ikke skremt, sier hun. I skoletida hadde hun praksis hos Toyota Den bilinteresserte 18-åringen får på Orkanger og spurte om lærlingeplass også kjøre de nye bilmodellene som skal i stort omland, også i Trondheim, uten selges. En gang i uka har Svinsås Auto å lykkes. salgsdag på Frøya. Dit kjører hun og en Daglig leder Tormod Føll i Svinsås av de faste selgerne med biler som skal Autos avdeling på Løkken ble løsninga presenteres for frøyværingene. for Trine. Og det gjør ikke Trine noe å tilbake– Vi har godt voksne selgere og måtte legge disse milene – hun elsker å kjøre tenke på å rekruttere og bygge opp nye. bil, og lærer mer ved å kjøre dem enn Dette er ikke gjort over natta. Det krever å se på dem i en bilhall eller å lese tid å bli en god selger. Bilbransjen er om dem. mannsdominert, og det er nødvendig
Trine Lofgren Røstum er storfornøyd med lærlingekontrakten i bilselgerfaget. (Foto: Jan Are Melgård/Avisa Sør-Trøndelag)
Krav for å bli godkjent lærebedrift
‘‘
Dette er ikke gjort over natta. Det krever tid å bli en god selger. TORMOD FØLL
• Enhver virksomhet som kan gi opplæring som fører fram til et fageller svennebrev, kan bli godkjent lærebedrift. • Bedriften må kunne gi opplæring i henhold til opplæringsmålene i læreplanen for fagene. • Bedriften må ha en faglig leder. • Bedriftens faglige leder må gjennomgå kurs for faglig leder. • Bedriften må ha en kvalitetssikringsplan – en plan for gjennomføring av læreforholdet.
Smaker på arbeidslivet
‘‘
Her skal elevene få en bekreftelse på om de har valgt riktig. TOR JØRGEN VANNEBO
Faglærer Tor Jørgen Vannebo (til venstre) er avhengig av god kontakt med bilbransjen for å kunne tilby elevene god praksis i Prosjekt til fordypning, som Lars Skille (til høyre) kan tilby Ørjan Høstland.
Gjennom «Prosjekt til fordypning» får elevene i andreåret på VG2 Kjøretøy en smak på arbeidslivet. Ørjan Høstland (17) fra Namsos er strålende fornøyd etter tre uker hos Bilsenteret i Namsos. – Jeg vil mer enn gjerne tilbake hit, sier Her har Ørjan fått prøve seg som han. Og praksisperioden har vært en flott mekaniker. Han har ikke bare kikket vitamininnsprøyting. over skulderen til sin faglige veileder i bilverkstedet, men har vært i en reell TEKNOLOGI arbeidssituasjon. Å være bilmekaniker betyr ikke bare – Her skal elevene få en bekreftelse mekking. Selv om det fortsatt er mye på om de har valgt riktig, sier faglærer god, gammeldags mekanikk, foregår Tor Jørgen Vannebo ved Olav Duun diagnostisering og feilsøking med datavideregående skole i Namsos. teknologi, og bilene og bilmotorene er i Han er full av lovord om den stor grad basert på dataprogrammer. tette kontakten med bilbransjen – Vi trenger både datakyndige og det utbyttet elevene får og tradisjonelle mekanikere. gjennom tre uker på høsten Ørjan er Ikke alle kan diagnostisere, og tre uker på ettervinteren. sier verksmesteren. Han konstaterer også at i ferd med Men for skoleeleven gir mange sikrer seg avtaler om å oppfylle denne kombinasjonen enda lærlingekontrakter i løpet av mer motivasjon. ukene i praksis. drømmen sin. – Data er også en del av mitt interessefelt, slår Ørjan fast. KOMMER TILBAKE Ørjan har allerede sikret seg POSITIVT opphold på Bilsenteret i tre nye uker Olav Duun videregående skole får mange i vinter, og verksmester Lars Skille positive tilbakemeldinger etter tre uker ønsker ham hjertelig tilbake. med Prosjekt til fordypning. Samtlige 15 – Vi har alltid lærling. Ørjan har på andreåret har nå vært ute, og kommet fått prøve seg på mange forskjellige tilbake til skolen med ekstra motivasjon. oppgaver i verkstedet. Kunsten for – Vi gir grunnopplæring på skolen. elevene er å være nysgjerrige og vise Denne bygges det videre på ute interesse. Og at de møter opp, sier Skille. i bedriftene – og dette er mye mer Ørjan er i ferd med å oppfylle drømmen spennende ute på en arbeidsplass enn sin – å bli bilmekaniker på personbil. At det vi kan tilby på skolen. Noen velger han får mulighet til å fortsette kontakten å prøve seg på tungkjøretøy andre med Bilsenteret, synes han er suverent. på småmotorer, mens det er flest på personbil. Og mange ønsker å fortsette på samme verksted som ved første Ørjan Høstland har smakt på arbeidslivet utplasseringsperiode, sier faglærer hos Bilsenteret i Namsos, med gode tilbakeTor Jørgen Vannebo. meldinger fra verksmester Lars Skille (til høyre). Det gjør også Ørjan Høstland, som Faglærer Tor Jørgen Vannebo er glad for allerede gleder seg til tre nye uker på den tette kontakten med lærebedriftene Bilsenteret i mars. i bilbransjen.
Ønsker mer fokus på fagopplæringa – Jeg skulle ønske det var like stort politisk fokus på å styrke innholdet og kvaliteten i fagopplæringa i Norge, som på frafallet i videregående skole, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Rolf Jørn Karlsen. Karlsen har siden 2006 vært leder for Samarbeidsrådet for yrkesopplæring i Norge (SRY). SRY er et felles samarbeidsorgan for partene i arbeidslivet, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Rådets hovedoppgave er å finne tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringa både når det gjelder kvalitet og utvikling. Etter Reform -94 ble avtalen om den første «Samfunnskontrakten» inngått mellom LO, NHO og staten – der partene forpliktet seg til å skaffe lærlingeplasser til ungdom som valgte fagopplæring. – Den gangen, som nå, var det for liten tilgang på plasser, sier Karlsen. Nå har alle landsomfattende parter i arbeidslivet gått inn i forpliktende avtale om å skaffe lærlingeplasser.
FORDELINGSPOLITIKK – Politisk er det svært mye å hente på utjevning. Dette er fordelingspolitikk i praksis, sier Karlsen, som har tro på at den politiske interessen som er rettet
‘‘
Virksomhetene må få dekket de reelle kostnadene knyttet til inntak av lærlinger.
mot frafall, også kan åpne øynene for styrket fagopplæring. Han viser til at det offentlige er blant dem som i minst grad tar inn lærlinger, enda virksomheten i det offentlige er politisk styrt i motsetning til det private næringslivet. – Det er et paradoks. Industrien og bygg og anlegg er områder
med lange tradisjoner for inntak av lærlinger. At det er så få plasser tilgjengelig blant annet innen helsefag, forteller også at det bør være mulig å gjøre noe med situasjonen i det offentlige. Men da forutsettes det et politisk fokus på det, sier Rolf Jørn Karlsen.
HER ALT E MULIG – UANSETT Tlf: 74 11 10 00 • www.ntfk.no
Tlf: 73 86 60 00 • www.stfk.no
Tekst, ide, layout og design: Trio Media, Namsos
BRED PLATTFORM – Det er en mye bredere plattform, og mer forpliktende. Det er startet en prosess for å få lovfestet retten til lærlingeplass, men vi har så langt ikke ønsket å lovfeste plikten til å skaffe plasser. Vi tror at frivillighet vil fungere bedre. Uten at det er et ønske og en vilje blant arbeidsgiverne, vil ikke ordninga fungere, sier Karlsen. Han er imidlertid tydelig på at det forutsettes gode insitamenter, fortrinnsvis gjennom økonomiske bidrag fra det offentlige, for å skape balanse mellom tilgang og behov. – Det er ikke balanse i dag. Skal samfunnskontrakten virke, må også samfunnet gå inn med ressurser. Virksomhetene må få dekket de reelle kostnadene knyttet til inntak av lærlinger, sier han. Karlsen viser til at det koster vesentlig mer for samfunnet å utdanne en ungdom via studiespesialisering og fram til en bachelorgrad, enn for en ungdom som tar fagutdanning.