fresk
Deler på oppgavene Side 18–19
Velkommen til oss
Gjesteskribenten
Kutter ventetiden
Side 6–7
Side 24–25
Side 5
INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG • NR. 2 • 2013
G O L A T A K S U H L L I BE S T
Trient | Quadra
Aasheim | Nostalgi
A ks b e rg | N o s t a l g i
Assisi | Moderne
Toscana | Moderne
Torsga ard | Nostalgi
Brasso | Moderne
Ta kontak t med oss for en hyggelig boligprat og bestill vĂĽr huskatalog pĂĽ w w w.boligpar tner.no! BYGGMESTRENE ULSUND & LINDSETH AS
BYGGMESTER KOLST LST TAD AS
Niels Bjørumsgt 2, 780 0 Namsos ;SM! ŕ Ž UHTZVZ'IVSPNWHY [ULY UV
Russer veien 8, 7652 Verdal ;SM! ŕ Ž PUUOLYYLK'IVSPNWHY [ULY UV
– husene folk snakker om
w w w.boligpar tner.no
Har du en hyttedrøm?
••• 2 •••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
LEDER
Sykehus i hjertet
Nr. 2 – Oktober 2013 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad E-post: trond.skillingstad@hnt.no Tlf: 74 21 56 31/916 93 826 Forside: Deltakere i Lederstøtteprosjektet: Sekretær Sissel Laila Nyberg og avdelingssykepleier Hilde Folden Staahl. Foto: Svein H. Karlsen
For når alt kommer til alt, er det aller mest medarbeiderne jeg treffer, som gjør utslaget. Innstillingen. Ikke plikten til, men trangen til å vise omsorg for pasienter og pårørende. Behovet for å legge lista på høyt faglig nivå, og hoppe over lista hver eneste gang. Frykten for å gjøre feil med fatale konsekvenser, men evnen til å balansere dette ut hver dag. Ønsket om å spille på lag med alle dem som får sykehusorganismen til å fungere for pasienter og pårørende flere hundre tusen ganger hvert år. Når jeg skal gjøre jobben min ute i klinikken, treffer jeg stort sett folk som har liten respekt for administrative titler, men stor respekt for kompetanse. Jeg må være forberedt og skjerpet når jeg jobber opp mot den kliniske virksomheten, eller så får jeg passet påskrevet raskere enn jeg greier å si “informasjonssjef”. Det er krevende, selvfølgelig, men utrolig inspirerende å få lov til å jobbe i en virksomhet som stiller så store krav til alle de skal samarbeide med. Alt er selvfølgelig ikke en rosenrød vals på fløyel. Vi vil mye mer enn vi har penger til, og vi opplever at det burde vært flere hender til å gjøre jobben som må gjøres. Utstyret kunne vært enda mer moderne, de motstridende kravene fra oven gjerne noe færre. Og selvfølgelig
INNHOLD
Sykehus er en drømmearbeidsplass. Når jeg skal forklare det, merker jeg at jeg bare kommer et stykke på veg. Men jeg skal forsøke. Vi jobber med folk i sårbare situasjoner, som setter umåtelig pris på hjelpen de får. Folk er takknemlige fordi vi (altså dere der ute i klinisk virkelighet) gjør jobben vår. Folk der ute er utrolig glade i arbeidsplassen vår, og er villige til å stå på barrikadene dersom arbeidsplassen vår trues. Mange andre lurer på om et pennestrøk i Oslo eller Paris kan gi arbeidsplassen deres en brå slutt. Vi får milliarder av kroner til å drive for, hvert eneste år, fra verdens sikreste betaler; Den norske stat. Mange andre vet ikke om bedriften deres engang eksisterer om et år, og jobber intenst med å vinne oppdrag i en stadig hardere konkurranse nasjonalt og internasjonalt. Sykehusene er så store at de skaper et mylder av profesjoner, språk, aktiviteter og enheter som, skjerpet til det ytterste, fungerer i perfekt, komplisert samspill. Og uten deg, fungerer faktisk heller ikke noen av de andre. Det er ikke mange som kan skilte med like stor betydning av egen arbeidsinnsats. Selvfølgelig kunne jeg også snakket om ordnet arbeidstid, pensjonsordninger og alt annet som gjør det trygt og ukomplisert å være sykehusansatt. Vi pleier å ta det for gitt, så det skal jeg gjøre her også.
har vi noen trusler hengende over oss når sykehusutvikling debatteres. Sykehusfolk er forbedringsfolk. Altså jaktes det hele tiden etter ting som burde vært gjort bedre. Men ta deg gjerne tid til å heve blikket av og til og se resultatet du er med på å skape; nemlig en drømmearbeidsplass som alle trykker til sitt hjerte.
Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3
Direktørspalten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
4
Lengre åpningstid, bedre service . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
Velkommen til oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
Du har det i dæ! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Smånytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Jakter på smertegåten
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Fire ganger rundt ekvator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Kodenerdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Lederstøtten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Samhandling på dagsorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos
Fra utvikling til trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Opplag: 3 000
Nytt infusjonsrom
Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m.fl.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Gjesteskribenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Den nye toppsjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 På tampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••• 3 •••
Direktøren har ordet
Årets vakreste årstid! Alle har vi hørt om vårens vakreste eventyr. Jeg tillater meg å si at høsten er årets vakreste årstid. Flott vær, gode temperaturer – og etter hvert kommer høstfargene. Men med høsten går vi også inn i en hektisk tid. Det er toppsesong når det gjelder aktivitet, samtidig som vi legger planer og opplegg for neste år. Det oppleves selvfølgelig like krevende hvert år. Vi er nettopp ferdig med et valg og det er rimelig sikkert at vi får en ny regjering. De partier som vil stå bak den nye regjeringen, har sagt de vil endre på – og muligens ta bort – den regionale organiseringen, og la helseforetakene bestå uten at det er sagt noe om hva som skal komme i stedet for de regionale foretakene. Her får vi bare vente og se. Dersom alternativet blir et direktorat beliggende i Oslo, vil det også bli ganske krevende for et lite helseforetak som vårt. Jeg sa i fjor høst at 2013 ville bli et krevende år for Helse Nord-Trøndelag. Det har slått til. Men er jeg rimelig stolt av og fornøyd med veldig mye av det vi har fått til. Vi skårer høyt på de fleste kvalitetsindikatorer. Imidlertid sliter vi med å holde oss innenfor den økonomiske rammen vi har fått tildelt. Slik vi vurderer det i dag, vil vi bruke bortimot 25 millioner mer enn vi har fått tildelt, og det er rimelig alvorlig. Noen kan kanskje da tenke at bare vi kommer oss til årsskiftet, så blir det nytt budsjett. Slik er det ikke. Det vi overforbruker ett år, tas med over i nytt år. Det er i slike situasjoner det er lett å tenke at dette blir vanskelig, og så blir det noe defensivt over måten vi tenker på. Her gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må bremse og gi gass samtidig. Jeg er helt fast på at vi skal være et helseforetak for den nordtrønderske befolkning, som leverer gode
••• 4 •••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
tjenester, har godt omdømme, rekrutterer godt – og folk skal være fornøyd med oss. Vi skal få på plass helikopterlandingsplass i Levanger sammen med kommunen, vi skal bygge ny enhet for rus i Levanger – i og med at vi nå overtar ansvaret også for den pasientgruppen. I tillegg har vi lansert et forslag om et tilbygg ved Sykehuset Namsos for ambulansestasjon, legevakt og andre oppgaver som kommunene har fått i forbindelse med Samhandlingsreformen. I skrivende stund kommer jeg nettopp fra et møte med ordførerne i Namsos og Levanger og fylkesrådsleder, hvor styreleder Alf Daniel Moen og jeg har presentert disse planene. Dette ble et meget godt møte, og vi jobber nå sammen om å realisere dem. Vi hadde gleden av å få besøk av helseminister Jonas Gahr Støre i høst. Nå må han overlate ministerposten til en annen, men uansett er det ærefullt å få statsrådsbesøk. Jeg hadde gleden av å geleide han rundt i løpet av de to timene besøket varte, og oppdaget meget fort hvor godt orientert han var om helseforetaket vårt. Om de resultater vi oppnår og hva vi ønsket å få til også på investeringssiden. Og slik skal det være. Vi ønsker at helseministrene skal referere til Helse Nord-Trøndelag som et helseforetak som er helt i topp på landsbasis når det gjelder kvalitet, ventetid, orden i økonomi og fornøyde pasienter. Jeg takker hver enkelt for den jobben som gjøres. Jeg kommer også til å invitere ny helseminister på besøk så snart vi vet hvem det blir. Jeg håper det vil bli en minister vi vil si vi var fornøyd med!
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Avdelingsleder Sven Arne Stafto (hvit frakk) ved avdeling for bildediagnostikk ved Sykehuset Namsos berømmer sine ansatte som i stor grad har bidratt til at ventetiden er betydelig redusert. Her er den fornøyde sjefen sammen med radiografene Irina Fyrileiv (f.v.), Eva Prytz Rein og Bjørn J. Fjær. (Foto: Svein H. Karlsen)
Utvidet åpningstid – korte ventetider Avdelingene for bildediagnostikk ved begge sykehus har utvidet åpningstiden til klokka ti om kvelden. Det gir resultater. Nå er ventetiden kuttet betydelig. Det er særlig kapasiteten på CT- og MRmaskinene som utnyttes bedre, i og med at pasienter kalles inn helt fram til klokken ti om kvelden. Det gjøres altså undersøkelser fra tidlig morgen til sent på kveld i Namsos og Levanger. Ventetiden for pasientene i NordTrøndelag er betydelig kortere enn landsgjennomsnittet. Det planlagte dagsprogrammet i avdelingene går fra klokka åtte om morgenen til ti på kvelden, også lørdager og enkelte søndager. I tillegg gjøres alle typer bildediagnostiske undersøkelser hele døgnet for øyeblikkelig hjelp, med unntak av MR. Etter at avdelingene har endret på organiseringen, er ventetiden nede i under to uker på flere undersøkelser, og kortere kan det ikke bli. Denne tiden går med til vurdering og planlegging av undersøkelsene og postgang for innkallingsbrev. – Nå har våre ansatte strukket seg langt og brukt av fritiden for å bidra til at vi kan holde ventelistene nede. Det setter vi stor
pris på, sier avdelingsleder Sven A. Stafto bedre kvalitet og mer detaljerte bilder. ved avdeling for bildediagnostikk ved Investeringene som er gjort, gjør oss Sykehuset Namsos. i stand til å stille mer nøyaktige diagnoser, – Den utnyttede kapasiteten for bildeforteller Stafto. opptak kan i noen perioder faktisk Avdelingen tilbyr også “drop-in” samme overstige kapasiteten for gransking av dag som henvisning skrives for enkle bildene. Derfor bruker vi i enkelte tilfeller røntgenundersøkelser, dersom disse ikke ekstern gransking for å unngå unødige krever omfattende forberedelser, og når ventetider, sier Stafto. pasientene er selvhjulpne. Dette betyr at bildene sendes elektronisk, også mellom de AV BERIT RØFLO INDGUL to sykehusene våre og St. Olavs Hospital for gransking, mens mesteparten av den eksterne granskingen foregår i Barcelona. Helse Nord-Trøndelag utfører disse bildediagnostiske tjenestene: – Bildediagnostikken i Helse Namsos Levanger DMS-ene Nord-Trøndelag ble digitalisert MR x x for ti år siden, og det betyr CT x x store fordeler for pasientene Røntgen x x x våre, som nå slipper å vente Ultralyd x x lenge på undersøkelser og Mammografi x x svar på disse. Oppgradering Nukleærmedisin x av utstyrsparken vår gir
FAKTA
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••• 5 •••
– VELKOMMEN TIL OSS!
••• 6 •••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
Fylkets travleste knutepunkt. Deler av staben som ønsker nordtrønderne velkommen til Sykehuset Levanger. Anna-Liss Jørstad (foran til venstre) og Eva Sørum. Guri Ertsgård (bak fra venstre), Siv Merethe Sørholt og Lise Slungård.
Seksjonsleder Randi Fikse (fra venstre) og koordinator Natalia Skorobogataia sammen med sekretær Anna-Liss Jørstad som sammen med sine kolleger betjener over 100 000 pasienter årlig.
På en normal arbeidsdag betjener de i snitt 400 pasienter. På travle dager over 500. I løpet av et år betyr det at over 100 000 nordtrøndere ønskes velkommen av “de blå engler”. Vi snakker om sekretærene i felles poliklinikkekspedisjon ved Sykehuset Levanger. Et av de travleste knutepunktene i hele fylket. Tenk deg tanken at du aldri har vært på sykehuset tidligere. Du er nervøs, gruer deg til undersøkelsen du skal igjennom, og du er langt fra sikker på om du har kommet til riktig sted på sykehuset. Da er det beroligende å bli møtt av et varmt og åpent smil. En rolig person i blå uniform som tar deg imot på en god, vennlig og profesjonell måte. Førstemøtet med sykehusvesenet blir da ikke så skremmende likevel.
Til for pasientene Det handler ikke bare om en nødvendig tjeneste direkte rettet mot pasientene. Det handler mest av alt om service. Service med stor S. – Våre sekretærer har det travelt, men det forhindrer ikke at vi legger oss i selen for å yte best mulig service til alle våre brukere, sier seksjonsleder Randi Fikse og koordinator Natalia Skorobogataia. Felles poliklinikkekspedisjon er en del av Servicesenteret ved Sykehuset Levanger, med cirka 15 ansatte som deler på de ulike oppgavene.
Stort sett er fem av seks luker betjent utfordringer der og da, mens pasienten hver dag. I tillegg skal en rekke oppgaver venter. løses til beste for både pasienter og de – Vi er opptatt av at sykehusets brukere ulike poliklinikkene i forbindelse med skal oppleve at de blir hjulpet på en god blant annet mottak av henvisninger og måte. Det innebærer at våre sekretærer timebestillinger. må være løsningsorienterte. I de aller, – Vi er til for pasientene, bistår aller fleste situasjoner finner våre dem med nødvendig informasjon ansatte løsninger som folk er og sørger for at de kommer fornøyd med, forteller Natalia Målet seg til avtalt behandling eller Skorobogataia. er å yte undersøkelse, til rett sted – Våre ansatte må betjene og rett tid, sier Fikse og service på en mange ulike verktøy og Skorobogataia. programmer. Vi legger derfor profesjonell stor vekt på opplæring og måte. oppfølging. I tillegg er det Travelt knutepunkt viktig at våre ansatte kjenner På ekstra travle dager kan godt godt til aktiviteten som foregår over 500 pasienter bli betjent på sykehuset. De må altså ha allsidig i åpningstiden mellom halv åtte og fire. kunnskap om det meste innenfor På normale dager er rundt 400 pasienter poliklinisk pasientbehandling. Det er innom. nødvendig for å kunne gi våre brukere – Alle som skal til poliklinisk behandling, best mulig service, forklarer Randi Fikse. med unntak av pasienter til Gyn., betjenes – De som jobber hos oss må være av oss. Vi sjekker inn pasientene, vi positive, blide og imøtekommende. informerer om hvor de skal, hvor de kan Ha evne til å forstå hva de ulike vente og svarer på eventuelle spørsmål besøkende har av behov, uten at det de lurer på. Målet er å yte service på en kommer tydelig fram – er også en profesjonell måte. egenskap vi trenger i ekspedisjonen, Kommer det personer som av en eller sier lederne til FreskMeldinga. annen grunn har glemt timen, kommer en dag for tidlig – eller rett og slett har reist til feil sykehus – så løses de fleste AV SVEIN H. KARLSEN
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••• 7 •••
Du har det i dæ! DPS Stjørdal, juni 2013: I en gymsal overfylt med folk bæres det først ekstra stoler inn – før de bæres ut igjen. Mer folk vil inn, køen går langt ut i gangen, og sitteplassene må vike for ståplasser. Publikum blar i de utdelte programmene, kaster urolige blikk på armbåndsur og opp på scenen. Alle er spente og gleder seg til å se forestillingen “Du har det i dæ!”.
••• 8 •••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
– Både herlig og vemodig å være ferdig med forestillingen, sier Linda, Lillian og Nina.
Teppet går til side, ensemblet går på scenen og det hele er i gang. Halvannet år med tekstskriving og innøving av akkorder, tro og tvil på om forestillingen skulle bli klar til forestilling, ligger bak. Halvannen time ligger foran nå. Og med vakker sang, morsomme sketsjer med tett “timing” og dype monologer, går tiden som en vind. I finalenummeret eksploderer salen i jubel med stående trampeklapp. For en suksess! FreskMeldinga møter tre av skuespillerne, Lillian, Nina og Linda, bak scenen umiddelbart etter teppefall. Entusiasmen er på topp!
Backstage – Vi tre er pasienter her, og har samarbeidet med de ansatte og folk fra Lånkerevyen om dette prosjektet. Det er helt makeløst hvilken støtte vi har fått, og det vi har gjort på scenen, hadde vi ikke turt tidligere, sier Lillian, som også er brukerrepresentant i Brukerutvalget i Helse Nord-Trøndelag. Nina forteller om sitt personlige og sterke bidrag til forestillingen: – Min mor døde da jeg var 13 år, og jeg har skrevet en sang for å hedre henne; “Sang til deg”. Sorgen over tapet av henne blir ikke mindre av å stå foran en full sal å synge. Men jeg tenker på henne og kommer nærmere henne med sangen, sier Nina. Linda har også stått på og gitt av seg selv både som overivrig strikkeinstruktør, træææg volleyballspiller og i en sterk monolog. Hun er også glad for å ha vært med på revyen. – Vi hadde nok sittet hjemme og deppet om det ikke var for revyen. Nå har vi hatt det utrolig fint sammen under innøvinga! Vi kjente ikke hverandre fra før, men nå har vi blitt venner som ringer hverandre og treffes også utenom øvingene.
“Du har det i dæ!” innholdt mange flotte innslag. Her synger Lillian og medartister hennes egenproduserte sang.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
En helaften uten sidestykke! På denne kulturelle helaftenen på Stjørdal blir vi også presentert for ei utstilling av betongkunst, decoupage og naturfoto. Samt filmen turstien Spigil’n på storskjerm, selvsagt minutt for minutt, med spaserturlyder og det hele! Ann Inger Leirtrø er avdelingsleder på DPS Stjørdal. Hun forteller om et arbeid med ei revygruppe og en ide om en felles forestilling med musikkgruppa Placebo som har motivert pasientene og de ansatte underveis. – Her har vi invitert folk til å spille og synge sammen. Mange henter fram en gjemt interesse som nå blir utfordret til utfoldelse i musikken. Den enkelte har fått komme med låter de selv vil synge eller spille, og derfor har repertoaret blitt allsidig, fra røff rock til vakre viser. Både humor og såre tanker har funnet sin uttrykksform under øvingene, og dette har det vært spennende å vise fram for publikum! Resultatet ble rørende. Aktørene er modige når de gir så mye av seg selv. Kultur hører heime i spesialisthelsetjenesten, slår avdelingslder Leirtrø fast.
Styrkende samarbeid “Du har det i dæ!” har blitt til i prosjektet “Samspill og samklang 2” i samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag og NordTrøndelag fylkeskommune. DPS Stjørdal har fått prosjektmidler for å utvikle kunnskap og kompetanse om sammenhengen mellom kultur og helse gjennom bruk av kulturaktiviteter som en del av behandlingstilbudet. Prosjektet har rekruttert deltakere fra opptakskommunene, og har hatt samarbeid med kommunale helsetjenester, HiNT og frivillige organisasjoner. Dette er naturlige samarbeidspartnere, som også kommer nærmere hverandre gjennom prosjekter som dette. Som Kari Ann sa i sin monolog om vennskap: – Det er ikke det utenpå som betyr noe, men det vi betyr for hverandre. AV BERIT RØFLO INDGUL
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••• 9 •••
Mastergrad i rådgivningsvitenskap Bodil M. Holm (Sykehuset Namsos) har parallelt med sitt virke som sykepleier, gjennomført et toårig masterstudium innen rådgivningsvitenskap ved NTNU i Trondheim. Studiet er knyttet til avdeling for samfunnsfag og psykologi, og gir 120 studiepoeng. Bodil M. Holms mastergrad ble markert med blomster og bløtkake da AMK og akuttmottaket arrangerte fagdag 30. september. – Det har vært strevsomt å kombinere studiet med min ordinære jobb. Men nå er jeg i mål, sier Holm som har finansiert studiet selv – med unntak av et lite stipend fra HNT. Holm er fagsykepleier. Gjennom arbeidet ved AMK ble hun motivert til å skaffe seg spesialkompetanse innenfor kommunikasjon og blant annet veiledning. Hun håper å få benytte nyvunnet kunnskap og kompetanse internt i helseforetaket. Avdelingsleder Brit Karlsen (til venstre), og kolleger ved AMK/Akuttmottaket ved Sykehuset Namsos, overrasket sykepleier Bodil M. Holm med gratulasjonskake i forbindelse med Holms mastergrad i rådgivningsvitenskap. Foto: Svein H. Karlsen.
Berg lånes ut Assisterende direktør i Helse Nord-Trøndelag, Mads Einar Berg (bildet), lånes ut til Helse Midt-Norge RHF i Stjørdal for å styrke regionens IKT-satsing og eierstyring. Utlånsavtalen gjelder fra 1. oktober 2013 til 31. desember 2015. – IKT i helsetjenesten er et spennende område, hvor det kommer til å skje en utrolig utvikling i årene som kommer. Jeg har allerede jobbet mye med dette, og gleder meg til å kunne vie enda mer tid til det i årene som kommer, sier Mads Einar Berg. Administrerende direktør Arne Flaat forstår det regionale helseforetakets behov for å styrke IKT-satsingen, særlig med folk som har jobbet tett på kjernevirksomheten i sykehusene. – At Helse Midt-Norge RHF ser at vi har mange dyktige folk, overrasker meg ikke. Når det er kommet forespørsel om å få bruke hans kompetanse i det regionale helseforetaket i en periode, har jeg valgt å se på dette som positivt for regionen som fellesskap, sier Flaat.
et k a t t o m t akut nspilling i akuttmottaokgetslepttå som i g n i n r ø B r – rett et filmin regikk d tatistrolle
t fo te s av augus satte spil wet ble I midten v våre an a re e oner i cre fl rs g e o p r, 0 e 3 g – normalt ed 20 Levan pilling. M ehandlingen som s n . in lv l e s ti ed seg ntb ag gikk m dette, gikk pasie l kinoEn hel d s s ro T e fram ti t. ig ll d o fu r lm e d tå aasmo være det til ti Anders B atet, må . g lt n o e u s r ls e e re k lm e a s e nS i mott på å de Jørge r spente Da vil bå . landet. Vi som e 4 1 le 0 e 2 h t s r i augu ne ove te re e ie rr m le re r p ove en rulle Christens
Løper stadig raskere over fjellet Også i år stilte Psykiatrisk klinikk med HNTs eneste lag på St. Olavsloppet. Internt i klinikken er de drøyt 60 løperne godt fordelt på etappene: Første dag stilte Namsos med løpere, andre og tredje dag sprang Levanger-ansatte, mens DPS Stjørdal løp siste dagen. I tillegg deltok et lag fra Levanger på en dagsetappe. Plasseringen? Tiden? Litt bedre enn i 2012 på begge deler. Det ryktes at de psykiatriansatte allerede ligger i trening mot neste års løp – og at de da kunne tenkt seg å konkurrere mot et lag fra somatikken!
• • • 10 • • •
FRESKMELDINGA 2 • 2013
Jostein Lein, psykolog på seksjon for psykoser, har akkurat passert St. Olavsbrua ved Innsvatnet i Verdal.
Nytilsatte NAVN Kari Hynne Skjærpe Margrethe Lauvstad Malin Vendela Olufsen Jon-Ove Haugerøy Ivanka Tømmer Nils Hermann Eriksson
TITTEL HR-rådgiver Psykolog Psykolog Sykepleier Lege i spesialisering Overlege
ARBEIDSSTED HR-avdelingen Psykiatrisk klinikk LE Psykiatrisk klinikk LE Fellesposten H4 NA Avdeling for bildediagnostikk NA Gyn/Føde LE
Storfint besøk Siste fredag i august besøkte helseminister Jonas Gahr Støre Helse Nord-Trøndelag og Sykehuset Levanger. Her fikk ministeren blant annet møte den nye direktøren i Helse Midt-Norge, Trond Michael Andersen (bildet fra venstre), styreleder i Helse Midt-Norge, Marthe Styve Holte, styreleder i Helse Nord-Trøndelag, Alf Daniel Moen, og HNT-direktør Arne Flaat.
ens til en tend t stoff r a h r sake God Dårlige t av seg selv. i g må v u la e e m -Trønd litt ut. å kom d r o N e lse om He idra til å puff flere b rt som to s r gjerne e ll e e tt d å en om sm an du s Vet du e om, k l it ti v il e a d r bu l tips-m t.no e k n e en n@hn nikasjo kommu
Døgnintensiv rehabilitering gir mange, rask og varig bedring
På tur til Pe-Torsa Omtrent 50 ansatte fra begge sykehusene dro sammen på teatertur til Kvelia i Lierne for å se Pe-Torsa i fri utfoldelse siste helga i august. Med underfundige karakterer i teateret, blå sensommerhimmel og knallfarger i fjellet som ramme, ble det en vellykket tur! Dette til tross for får-i-kål over horoskopet i ukebladet hennes Dordi. Avtale med Helse Midt-Norge om behandling av: • Hjerneslag i akutt og kronisk fase • Revmatiske lidelser • Ortopedi • Post polio • Primære lymfeødem • Døgnopphold innen habilitering
Tlf. 74 81 24 00 – Faks 74 81 24 95 – 7530 Meråker www.meraker-kurbad.no – post@meraker-kurbad.no
JAKTER på smerte Hvorfor opplyser 29 prosent av HUNT-deltakerne at de daglig har kronisk smerte? Nå skal et forskerteam på 12 personer prøve å finne svarene. Tallene fra HUNT-3 indikerer at nærmere en tredel av nordtrønderne sliter med daglig smerte. Siden tallet var så høyt, ble det stilt spørsmål blant forskerne om deltakerne rett og slett husket feil. Det ble derfor satt i gang en oppfølgingsstudie, der et tilfeldig utvalg personer fra Verdal og Levanger ble spurt om de samme tingene åtte ganger over fire år.
Tallene stemte – Det viste seg da at tallene stemte. 30 prosent av deltakerne svarte at de nesten hver dag har smerter som har vart over et halvt år. Smertene beskrives som både veldig sterke, sterke og moderate, sier professor og lege Petter C. Borchgrevink (leder av Smertesenteret St. Olavs hospital) og overlege i fysikalsk medisin og rehabilitering Dagfinn Thorsvik (Sykehuset Levanger). På grunn av funnene har de bestemt seg for å undersøke inntil 525 deltakere grundig. Det unike forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt – Det er mellom HUNT, Sykehuset merkelig hvor Levanger og St. Olavs hospital. lite vi vet Fra Sykehuset Levanger HUNTs Jostein Holmen (til venstre) er svært glad for at Petter Borchgrevink (St. Olav), Dagfinn deltar nevrolog Sabina E.M. om denne Thorsvik (Sykehuset Levanger) og Sabina E.M. Tünte (Sykehuset Levanger) samarbeider om Tünte, overlege i fysikalsk å finne årsakene til at så mange sliter med kroniske smerter. Foto: Svein H. Karlsen. gruppen. medisin og rehabilitering Dagfinn Thorsvik, fysioterapeut Kjersti Gustad og fysioterapeut Turid Øverli. Spesialrådgiver – Derfor setter vi nå i gang en større Krevende prosjekt Ingrid O. Hallan er tilrettelegger studie der vi fysisk skal undersøke 525 Forskergruppen vil jobbe med responog bistår forskerne. deltakere. Fire leger, fire fysioterapeuter dentene helt fram til slutten av mars og fire psykologer skal bruke to timer kommende år. Så starter et omfattende på hver deltaker for å finne ut hva Invitert 525 fra Innherred statistikk- og analysearbeid. som ligger til grunn for at så mange Når de trønderske forskerne legger fram – De som deltar vil få tilbakemeldinger rapporterer om kroniske smerter, sier HUNT-resultatene fra undersøkelsen på fortløpende, og der det er nødvendig, Borchgrevink. internasjonale konferanser, er verdensvil behandling iverksettes mens prosjektet Jobben med å rekruttere de 525 ekspertene enige om tre ting. Resultatet er pågår. Når det gjelder resultatene pasientene fra Verdal og Levanger har veldig overraskende, det er eksepsjonelt at fra forskningen, vil disse ikke bli allerede startet, og aktuelle deltakere deltakerne følges opp og svarer det samme presentert før tidligst høsten i 2014, fra HUNT-3 har fått personlig invitasjon så mange ganger, og at dette følges opp sier Petter C. Borchgrevink til til å delta i studien. med videre studier. FreskMeldinga.
• • • 12 • • •
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
gåte Utvidet dialysetilbud Dialyseenheten ved Værnesregionen DMS har fordoblet kapasiteten. Mot tidligere syv pasientbehandlinger pr. dag, kan nå opptil 14 behandles daglig. Værnesregionens distriktsmedisinske senter (DMS) tar imot pasienter fra Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. I tillegg til sengepost, øyeblikkelig hjelp, frisklivsentral og poliklinikker, har DMS Stjørdal et velfungerende tilbud til dialysepasienter. Fra i høst er kapasiteten utvidet, og nå behandles ti pasienter tre dager i uka. Åpningstiden mandag, onsdag og fredag er utvidet til også å gjelde ettermiddagene. – Tidligere var vi tre ansatte som behandlet syv pasienter på dagtid. Fra i høst er bemanningen økt, og nå er to ansatte på jobb på dagtid – og to på ettermiddagstid. Dermed
Jostein Holmen i HUNT understreker at de er meget glad for at forskergruppen nå vil gå videre med funnene knyttet til kronisk smerte. – Det er merkelig hvor lite vi vet om denne gruppen. Gjennom dette prosjektet har pasientene mulighet til å få en usedvanlig god og grundig utredning, sier Holmen – som er glad for at det unike materialet fra HUNT stadig benyttes til ny forskning.
er tilbudet til pasientene forbedret betydelig, sier enhetsleder Ann-Sissel Helgesen. Maksimal kapasitet er nå inntil 14 pasienter per dag. Enheten er faglig underlagt Sykehuset Levanger. I tillegg til Levanger og Stjørdal, tilbys dialysebehandling i Namsos, Rørvik (Vikna), Røyrvik og Leksvik. Tilbudet til innbyggerne er realisert gjennom Samhandlingsreformen, med Helse Nord-Trøndelag som en aktiv part. Enheten i Stjørdal er den største satellitten i samarbeidet. AV SVEIN H. KARLSEN
Dialysetilbudet ved DMS Stjørdal er utvidet, og kapasiteten er nå økt til det dobbelte. Det er dette femkløveret godt fornøyd med. Fra venstre: Enhetsleder Ann-Sissel Helgesen, dialysesykepleier Trond Lundemo og Mathias Fossland, nyrespesialist – overlege Solfrid Romundstad (Sykehuset Levanger) og dialysesykepleier Lena Berg. Foto: Stjørdals-Nytt.
AV SVEIN H. KARLSEN
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
• • • 13 • • •
Står på for pasienter og ansatte! Seksjonsleder Monica Ottestad Rekstad (i midten) er både stolt og glad for jobben renholderne Heidi Eli Berg og Saed Hadrawi gjør sammen med sine kolleger daglig.
Sykehuset skal SKINNE – hver dag! • • • 14 • • •
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Tenk tanken; du og dine kolleger skal vaske flere tusen kvadratmeter, et hundretall bad og toaletter, og flere titall pasientsenger – hver eneste dag! Renholderne gjør det med stolthet og glede! – Jeg og Sykehuset Namsos har sølvbryllup nå i oktober, stråler renholder Heidi Eli Berg, mens hun deler latteren med kollega Saed Hadrawi og seksjonsleder Monica Ottesen Rekstad ved Sykehuset Namsos. Renholderne som gruppe har det stritt og travelt på jobb, men framfor alt har de det muntert, givende og kollegialt. – Vi stortrives sammen. Det går ikke en dag uten at latteren sitter løst, supplerer Saed Hadrawi. I motsetning til kollega Heidi Eli, er han for rekrutt å regne. Når vi nærmer oss jul, har han to års fartstid i blått med mopp.
35 000 kvm og 280 bad Det er på ingen måte en uviktig oppgave de 26 i renholdseksjonen har. Hver eneste dag gjør de rent i hver krik og krok. Samlet har de ansvar for å holde 35 000 kvadratmeter rene. Deriblant ikke mindre enn 280 bad og toaletter i tillegg til 50–60 senger daglig. – Dette laget gjør en fantastisk jobb. Vi går aldri hjem uten at sykehuset skinner, sier seksjonsleder Monica Ottesen Rekstad. Vi har ikke finregnet på det, men hvis du tenker deg en to meter bred korridor – så vasker denne gjengen seg rundt ekvator et sted mellom fire og fem ganger årlig. Hver enkelt ansatt vasker et areal tilsvarende 200 kvadratmeter hver eneste time når de er på vakt. – Det er en slitsom og krevende jobb, men viktig, slår Heidi Eli og Saed fast på vegne av resten av renholderkorpset.
– Ved sykehuset i Namsos vasker vi hver – Renhold ved sykehuset krever sitt. eneste dag mottaket, intensiven, resepsjonen, Tidvis sliter vi med høyt sykefravær, alle toalettene og selvsagt sengene som og uansett antall renholdere på jobb, må har vært i bruk. Enten det er hverdag, jobben gjøres. Når vi forlater sykehuset helg eller høytid må denne jobben gjøres, på ettermiddagen, skal det skinne i hver forteller seksjonsleder Ottesen Rekstad. krok og krik. Det igjen innebærer at Hun er stolt over jobben vi innimellom må overlappe hverandre mannskapet gjør. når noen er borte. Den oppgaven – Det krever sitt å håndtere løser renholderteamet på en Samlet har 50–60 sengevask på ei vakt. utmerket måte. Her står vi Det er ikke nok å skifte putede ansvar for last og brast sammen, trekk, dynetrekk og laken. sier Monica. å holde 35 000 Seng og madrass skal i tillegg Selv om renholderne vaskes og desinfiseres, res ofte arbeider en og en ute kvadratmeter opp og klargjøres til neste i sykehusets avdelinger, legger rene. pasient som trenger behandling. seksjonen spesielt vekt på Det skal til enhver tid stå rikelig fellesskapet og det kollegiale. med senger klar på lager, forklarer – Vi er flinke til å gjennomføre felles Saed Hadrawi. frokost og felles lunsj. I tillegg arrangerer Han synes arbeidet er givende. vi blåturer, julebord og andre felles – Jeg trives godt med arbeidet. Gode sosiale aktiviteter. Det er god medisin kolleger og masse godt humør på vaktene for samholdet og arbeidsgleden, sier bidrar til trivsel. I tillegg vet vi at det vi trekløveret som sammen med kolleger utfører er viktig for pasienter og alle på jubler hver gang noen gir renholderne sykehuset. Det inspirerer, sier Saed. et klapp på skuldra. – Vi er ikke ute etter å få takk og ros, men det er alltid hyggelig når noen gir Krever sin kvinne og mann oss honnør for jobben vi gjør, avslutter Renholderne i Namsos består av fire menn representantene for renholderteamet. og 22 kvinner, fast ansatte og vikarer. Av og til må vaskelaget gjøre mer enn sine faste gjøremål. AV SVEIN H. KARLSEN
Måtte gjemme seg For 25 år siden – den gang Heidi Eli Berg startet som “pie” og assistent – sto ikke renholderne spesielt høyt i kurs. – Det var nesten slik at vi måtte gjemme oss når visitten kom. Vi som sto for renholdet, skulle ikke synes ute i avdelingene, forteller Heidi Eli. Den tida er heldigvis over. Nå er “englene i blått” verdsatt av både pasienter og ansatte. – Tidvis kan det ta tid å vaske pasientrommene. Enkelte innlagte gir klart uttrykk for at de gjerne vil slå av en prat, og synes kanskje det er litt mindre skummelt å snakke med oss enn legene og sykepleierne. Selv om vi har det travelt, tar vi oss tid til å snakke med pasientene, forteller 25-årsjubilanten.
Viktig jobb Vi tar det nesten som en selvfølge, at sykehusene skal være skinnende rene. Men det gjør seg ikke selv. Ved begge våre sykehus står flere titall renholdere på for pasienter og ansatte hver eneste dag året igjennom.
Store deler av renholdertemaet ved Sykehuset Namsos. Øverst fra venstre: Elisabeth Skedsmo, Esther Rygh, Elisabeth Slettstrand, Anne Berte Olsen, Kine Haukø, Unni Strømmen, Yannik Dakpogan, Anne Grete Aakervik, Toni Abdi Ali, Heidi Eli Berg og Reidun Haugan. I senga: Jean Asekakoy. Foran fra venstre: Saed Hadrawi, Monica Ottesen Rekstad, Elise Øien og Marita Andersen.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
• • • 15 • • •
Spesialisten på helseartikler VI HJELPER DEG!
BLÅRESEPT/E-RESEPT Som offentlig godkjent leverandør av helseartikler har Namsos Bandasje oppgjørsavtale med Helfo, og vi tar med glede imot blåresepter/e-resepter og rekvisisjoner. Vi formidler de produktene du trenger innenfor områdene:
• Vi har alltid tid til deg • Vi er spesialister på det vi driver med • Vi er faglig oppdaterte og vet hva som finnes av hjelpemidler til enhver tid • Hos oss får du produkter som passer deg best! • Vi foretar hjemmebesøk etter avtale • Vi bringer varene hjem til deg, hvis du ønsker det
• Hoftebeskyttelse
• Inkontinens, urinlekkasje, og urinretensjon
• Diabetes • Stomiutstyr
• Brystprotese (fører • Kroniske sår også BH, bikini og badedrakt) • Ernæring
B Verftsgata 1 • 7800 Namsos • Tlf 74 27 08 00 www.namsosbandasje.com – post@namsosbandasje.com
• • • 16 • • •
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
DRG, ICD-10 OG ISF – Når kodediagnosene beskriver at det har vært totalamputasjon av penis hos en kvinne – ja da forstår vi at noen har feilet, sier kodenerdene og ler så det rister rundt kaffebordet på kontoret for kodekvalitet. De har minst tre ting felles de som jobber der; trivsel, kodespråk og petimeter-gen. Vi snakker om mannskapet som kontrollerer diagnosene og tilhørende koder, omdanner det til DRG-poeng og sørger for at helseforetaket får ISF-pengene vi trenger for å drifte to sykehus, to DPS’er og litt til. Mulig du allerede har ramlet av, stammespråket er tydelig utpreget hos kodesekretær Inger Marie Haug, kollegene og kodesjefen personlig – rådgiver Bente Nessan. For alt jeg vet, har jeg fått både diagnosekode for utseende, dialekt, kroppsspråk og manglende forståelse for innviklete ord og uttrykk... Vel, vi er i løvens hule – i hvert fall når det gjelder det direktøren, styret og andre omtaler som produksjon, DRG-poeng og innsatsstyrt finansiering (ISF). Et stammespråk som florerer i HNT. – Men, Inger Marie og Bente, hva er det egentlig dere holder på med? Forklar enkelt hva DRG og ICD-koding er for noe? – Altså. DRG-kode finnes ikke. Det vi gjør er å omdanne diagnoser til medisinsk koding. Riktig pasientdiagnose ligger i bunnen. Enkelt sagt omdanner vi diagnoser til koder, som igjen danner grunnlag for poengene som gir innsatsstyrte inntekter til sykehusene, sier de to med håp i blikket.
Er alt klart? Tja, jo – kanskje... For dem er dette enkelt, selv om de i den “store kloke boken” – ICD-10, finner nærmere 20.000 koder som beskriver pasientenes diagnoser. For kodenerdene er denne boka selve bibelen i hverdagen. – Det vi holder på med passer for nerder, petimetere og de som har et detektiv-gen, slår Bente og Inger Marie fast. De stortrives på jobben, og i rollen som revisor for legenes koder knyttet til diagnosene. – De som tror vi driver med kodetriksing, må tro om igjen. Vi er spesielt opptatt av å gjøre ting rett. Flere runder med ettersyn hos oss viser at vi håndterer dette på en grundig og skikkelig måte. At jobben de gjør er viktig, bør ingen være i tvil om. Fordi: 40 prosent av HNTs årsbudsjett kommer via dette systemet – som “tar pulsen” på mengde pasientbehandling. ISF, altså innsatsstyrt finansiering, er en av to hovedstrømmer i budsjettet. De tre årlige rapportene fra avdelingen for data og analyse danner grunnlaget for pengene sykehusene tjener knyttet til pasientbehandling. Latteren sitter løst hos kodeekspertisen. Egne kodevitser, ord og begrep florerer i hverdagen. Trolig ville revyfolket på Høylandet gitt deler av materialet diagnosen “revyskatt” med utviklingsmuligheter.
– Hva er det beste med jobben? – Jeg gleder med til å gå på jobb hver eneste dag. Vi er et lite, men sammensveiset lag som har det utrolig trivelig i lag. Arbeidsmiljøet er på topp, sier Inger Marie Haug. – Helt enig. Spennende og utfordrende jobb, trivelige kolleger og trygghet i form av at vi vet hva vi går til hver dag, sier Bente Nessan. At begge kodenerdene trives, dokumenteres ved at de har til sammen 41 år fartstid i helseforetaket. Inge Marie har 21 år på baken, mens Bente har hatt 20-årsjubileum. – Hva er det verste med jobben? – Når data’n henger! Kontant og tydelig svar fra kodeoperatørene som innimellom avreagerer med leirdueskyting, transportbyrå for ungene og hytteliv. Fotnote: Hvis du skulle være i tvil om kodeteamet er nødvendig eller ikke, kan vi legge til at i årets første åtte måneder rettet de koder (altså kodeforbedring) for 5,5 millioner kroner. Penger som HNT ville gått glipp av hvis koder og poeng hadde blitt videresendt uten kontroll... AV SVEIN H. KARLSEN
Kodeteamet består i tillegg av: Levanger – Anne Kristin Reberg, Hilde Hallan, Gunn Monica Hogstad og Rannveig Ness (vikar). Namsos – Lilly Kveli, Lill Hammer og Kjersti Rikstad.
– “Den store kloke boken” er vår bibel, sier Bente Nessan (til venstre) og Inger Marie Haug.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
• • • 17 • • •
Tester ut LEDERSTØTTE
HR-leder Aud-Mai Sandberg (til venstre) er leder for styringsgruppen, mens HR-rådgiver Siw Storø er prosjektleder for Lederstøtteprosjektet som nå kjøres i to klinikker.
– En ny hverdag! – I starten strevde jeg med å slippe tak i oppgaver, men nå ser jeg at lederstøtten fungerer utmerket. Sekretærhjelpen har blitt uunnværlig! Avdelingssykepleier Hilde Folden Staahl er ikke i tvil. Bistanden hun og seks andre ledere får fra sekretær Sissel Nyberg har endret arbeidsdagene. Sju ledere ved medisinsk klinikk ved Sykehuset Levanger har funnet arbeidsformen og tonen med sekretær Sissel Nyberg. Allerede etter et drøyt halvår i prosjektet, er Folden Staahl tydelig i sine konklusjoner. – Vi har fått frigjort mer tid til å være leder. Etter hvert som jeg forsto at jeg
• • • 18 • • •
FRESKMELDINGA 2 • 2013
Avdelingssykepleier Hilde Folden Staahl (til venstre) og sekretær Sissel Nyberg trives utmerket som deltakere i prosjektet.
kunne gi slipp på deler av mine arbeidsoppgaver, har jeg fått økt kapasitet til å være leder for mine medarbeidere. I sum mener jeg prosjektet har avdekket at det er behov for lederstøtte ute i avdelingene, sier Folden Staahl. Hun og lederkollegene er svært godt fornøyd med at prosjektet nå er forlenget. I tillegg til medisinsk klinikk ved Sykehuset Levanger, tester nå åtte ledere ved Sykehuset Namsos, kirurgisk klinikk og gyn/føde, ut om Lederstøtteprosjektet gir effekt.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Med friske penger og velsignelse fra Helse Midt-Norge, tester sykehusene ut hvordan ledere på nivå 3 og 4 kan få frigjort tid – tid til nettopp ledelse. Målet er å frigjøre fem timer ukentlig til andre oppgaver enn administrasjon, rapportering og blant annet fylle hull i vaktplaner. – Gjennom HR-prosjektet som vi kjørte høsten 2011 og våren 2012, kom det klare signaler fra ledere om at behovet for lederstøtte var stort. Spesielt hjelp til administrative oppgaver, sier leder i styringsgruppa, HR-leder Aud-Mai Sandberg og prosjektleder Siw Storø. Med dette som utgangspunkt søkte Helse Nord-Trøndelag om midler fra det regionale helseforetaket til å gjennomføre Lederstøtteprosjektet. I første omgang fikk HNT støtte i ett år, fra februar i år, med mulighet for forlengelse. Før første fase er sluttført, har bidragsyter Helse Midt-Norge velsignet prosjektet på nytt og gir nå 850 000 kroner ekstra for å sikre to sekretærstillinger som lederstøtte ut 2014. – Det har tatt noe tid å forme prosjektet, og tilpasse hva lederstøtten skal inneholde med tanke på å få best mulig effekt for lederne. Vi er derfor godt fornøyd med at prosjektperioden utvides med ett år. Med tanke på å måle effekter, høste erfaringer og tilpasse innholdet i lederstøtten ytterligere, er det positivt at prosjektet videreføres, sier Siw Storø.
Hovedmålet for prosjektet er å frigjøre tid til utøvelse av nettopp ledelse. Sekretærene skal i stor grad ta seg av deler av det daglige kontor- og papirarbeidet ledere er pålagt. Bistå ledere i forhold til blant annet praktisk organisering av møter (IA-møter, avdelingsmøter o.l.), brevskriving, registrering i PRS, tilgangsadministrasjon og fylle opp hull i vaktplaner, er blant annet viktige oppgaver som ledere i prosjektet nå får avlastning til. I Lederstøtteprosjektet er det i denne runden opprettet en helstilling som sekretær ved medisinsk klinikk ved Sykehuset Levanger (sju ledere) og en helstilling ved kirurgisk klinikk og gyn/ føde ved Sykehuset Namsos (åtte ledere). – I første fase av prosjektet har det vært litt ulike tilbakemeldinger i forhold til effekt. Mange ledere sier at lederstøtten positivt har frigjort tid til lederoppgaver, mens andre igjen sier at frigjort tid har gått med til andre oppgaver enn det å være leder. Ulik bruk av lederstøtten er nå forhold vi vil se nærmere på. Først etter noe lengre drift kan vi måle effekten av den nye måten å arbeide på, sier prosjektleder Storø – som forteller at prosjektet vil bli løpende evaluert.
FAKTA Prosjektgruppen Siw Storø (HR-rådgiver) – prosjektleder, Siri-Gunn Sagvik (avd.leder Kir. Namsos), Hilde Fossland (avd.leder Med. Levanger), Pål Brørs (seksjonsleder Psyk. Levanger), Yngve Vikan (seksjonsleder SEK), Sølvi H. Sæther (foretakstillitsvalgt NSF) og Annie Wennevik (plasstillitsvalgt Fagforbundet).
Styringsgruppen Aud-Mai Sandberg (HR-leder) – styringsgruppeleder, Paul Georg Skogen (fagsjef), Øystein Sende (klinikkleder Med. Levanger), John Ivar Toft (klinikkleder Kir. Namsos), Sissel M. Hegdal (klinikkleder Med. sek), Marianne Mathisen (avdelingsleder Gyn/ føde Levanger), Arnt H. Moe (seksjonsleder Psyk. Namsos) og Jørgen Selmer (avdelingssykepleier akuttmottaket Levanger).
AV SVEIN H. KARLSEN
– Interessant og utfordrende – Etter en litt krevende start med mye nytt, synes jeg det nå fungerer meget bra. Det å være sekretær for ledere ute i avdelingene er både interessant og utfordrende. Sissel Laila Nyberg trives utmerket som deltager i prosjektet. Den rutinerte sekretæren angrer ikke på at hun takket ja til å bli med i prosjektet. – Dette er kjempespennende. Nå jobber jeg med ting jeg har vært borti i før, og jeg ser etter hvert at det avlaster ledere i krevende stillinger. Selv om det har tatt tid å komme inn i de forskjellige oppgavene, synes jeg vi nå i fellesskap har fått dette til å fungere veldig bra. Sissel Laila Nyberg smiler når hun får høre at ledere sier hun er uunnværlig. – Gjennom dette prosjektet kommer jeg
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
nærmere på hverdagen i sykehuset. Det ser ut til at det er behov for denne støtten. Litt etter litt slipper ledere tak i oppgaver de har håndtert alene tidligere, og jeg håper de opplever det som avlastende at jeg kan legge til rette gjennom ulike administrative oppgaver, sier Nyberg. Hun har nå kontor sammen med ledere i Medisinsk klinikk Levanger. – Jeg trives utmerket og er glad for at prosjektet videreføres. Som deltager har det vært kjempespennende. Oppgavene er både interessante og utfordrende, forteller sekretær Sissel Laila Nyborg.
FRESKMELDINGA 2 • 2013
• • • 19 • • •
SAMHANDLINGSKONFERANSE I YTRE NAMDAL:
Det handler om HOLDNINGER 2013 er jubileumsår for DPS Kolvereid, og da startskuddet for et nytt samhandlingsprosjekt for tre namdalskommuner og Bindal skulle gå, var det naturlig å slå sammen og markere dette med konferansen “Samhandling – muligheter og utfordringer”. Konferansen ble arrangert på Kystmuseet Norveg på Rørvik i Vikna kommune tidlig i september. Deltakere fra alle kommuner og Helse Nord-Trøndelag drøftet viktige tema innenfor Samhandlingsreformen. At det foreligger avtaler mellom kommunene og helseforetakene, setter ikke i gang noen aktiviteter alene. Avtalene er verktøy som skal ligge til grunn for aktiviteten, men selve arbeidet og tilretteleggingen for samarbeid må fremdeles gjøres.
Alle skal med – Vi i Helse Nord-Trøndelag hilser velkommen til samhandlingsprosjektet
i Ytre Namdal og Bindal, og til spesielt viktig at samarbeidet fungerer tilrettelegging av mer samarbeid mellom på dette området. kommunene, spesialisthelsetjenesten, ansatte og organisasjonene, Forebygging må fram frivilligheten og utdannings– Utgangspunktet for – Vi må institusjonene, innledet Samhandlingsreformen var samhandlingssjef i Helse behandling. Nå har fokus også huske Nord-Trøndelag, Eli Hansen dreid mot mer forebygging at brukerne – og fortsatte: og at antall sykehushar viktige – Vi må også huske at innleggelser må ned. Kjernen brukerne har viktige stemmer. i Samhandlingsreformen er at stemmer. Alle skal med, det er ingen brukeren eller pasienten i størst såkalt tredjeparter med her, mulig grad skal få hjelp der han påpekte Hansen. eller hun bor. Og hjelpen vi skal tilby – Øyeblikkelig hjelp er en av de store skal gjelde like mye for forebygging på utfordringene i kommunene, og det er områder som overvekt, rus og psykisk helse, som for somatikk. Samhandling gjelder for alle, sa samhandlingssjefen. Samhandlingsreformen skal over til praktisk gjennomføring i kommunene Bindal, Nærøy, Leka og Vikna, og med
FAKTA Samhandling Ytre Namdal Hovedmål for prosjektet “Lokalmedisinske tjenester – psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal”: Etablere et koordinert tilbud for befolkningen når det gjelder psykiatri og rus, sammensatte helseproblemer og somatikk i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner.
DPS Kolvereid jubilerer i 2013. Det er nå ti år siden dette bygget ble tatt i bruk. Foto: Namdalsavisa.
• • • 20 • • •
FRESKMELDINGA 2 • 2013
Prosjektet skal omhandle • Forebygging • Tidlig intervensjon • Krise-/øyeblikkelig hjelp • Samordnet behandling • Ambulante tjenester
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Samhandling gjelder deg og meg, sier assisterende prosjektleder Bernt Harald Opdal (f.v.), psykiater og familieterapeut Unni Kristiansen, samhandlingssjef i Helse Nord-Trøndelag Eli Hansen, prosjektleder Reidun Korssjøen og samhandlingsrådgiver i Helse Midt-Norge Svanhild Jenssen.
det toårige samhandlingsprosjektet rettes det særlig fokus mot forebyggende helsearbeid til alle grupper: barn, ungdom, voksne og eldre.
FAKTA
Handling og holdning
• 20 år siden etablering av voksenpsykiatrisk poliklinikk
I tillegg er mulighetene for ambulerende tjenester for alle viktig for det nye prosjektet. Prosjektlederen for “Lokalmedisinske tjenester – psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal”, Reidun Korssjøen, og assisterende prosjektleder Bernt Harald Opdal – skal sammen få samhandling over i handling. – Men handling er ikke nok; samhandling må være en holdning før det blir handling. Og gjennom dette prosjektet legges det til rette for koordinering av helsetjenestene og samarbeid på tvers av etater og fag, hele tida med brukeren i sentrum, sier prosjektleder Reidun Korssjøen. Psykiater og familieterapeut Unni Kristiansen delte erfaringer fra tilsvarende samhandlingsprosjekt på Fosen, og hun framhevet at tillit er en forutsetning for at samhandling skal skje. – Jeg må kjenne at jeg kan regne med mine samarbeidspartnere, og at de andre kan regne med meg. Samtidig handler dette om at vi kan skjønne hva de andre gjør gjennom å vise fram oss selv. Så nøkkelen til samhandling ligger i ordet: – Vi må snakke sammen hele tida, sier Kristiansen.
• 10 år siden etablering av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
AV BERIT RØFLO INDGUL
2013 – Et jubileumsår for DPS Kolvereid • 30 år siden psykiatrisk sykeheimsavdeling ble åpnet i august 2013
• 10 år siden DPS Kolvereid flyttet inn i nytt bygg i september 2003 Les mer om samhandling på www.hnt.no/samhandling
Godt oppmøte på samhandlingskonferansen.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
• • • 21 • • •
H N T S P I S S E R S AT S I N G E N P Å L E D E R E :
Fra utvikling TIL TRENING HNT tar den nasjonale plattformen for ledelse i helseforetak på dypeste alvor. Nå omdannes lederutviklingsprogrammet til et treningsprogram. Alle ledere i alle klinikker skal i løpet av to år coaches individuelt og i grupper. – Tidligere utviklet vi ledere gjennom mye teori og lite praksis. Nå går vi i en retning av at vi legger mer vekt på praksis, og så legger vi teorien oppå praksisen til hver enkelt leder, sier Stein Jonny Valstad – førsteamanuensis ved HiNTs avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse. HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) vant anbudet som ble lyst ut i forbindelse med HNTs satsing på det nye lederutviklingsprogrammet. Den såkalte LUP’n blir i praksis nå LTP – ledertreningsprogrammet.
Startet i mars Ledere tilknyttet Psykiatrisk klinikk og Rehabiliteringsklinikken er i full gang
med samlinger, trening og individuell oppfølging. HNT har i forbindelse med satsingen lagd en treningsdagbok med skreddersøm for deltakerne. – HNT har fått gode tilbakemeldinger i forhold til LUP-opplegget vi har gjennomført i egen regi, der grunnmodellen og teknikkene innenfor endringsledelse har vært tema gjennom forelesinger, gruppearbeid og individuelle oppgaver. I erkjennelse av at det tar tid å få kunnskap og adferd til å sitte i ryggmargen, ønsket vi en videreføring med eksterne leverandører som kunne bringe satsingen et hakk videre, sier HR-rådgiver og LUP-koordinator Atle Busch.
I et utlyst anbud kom HiNT best ut, både når det gjelder innhold og pris. For HNT passer det utmerket. Ledere i klinikkene slipper dermed lange reiser og opphold de dagene de setter seg på skolebenken. At HiNTs kursansvarlig, Stein Jonny Valstad, har fartstid fra helsevesenet og sykehus – og var med og utformet plattformen for ledelse i helseforetakene, er heller ikke noen ulempe.
Blir lagt merke til Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å satse på nasjonal lederutvikling. Helse Nord-Trøndelag har gjennom LUP dokumentert at strategisk ledelse tas på
Helse Nord-Trøndelag skal fram til og med 2016 sette 140 ledere på skolebenken. I tillegg skal det trenes, lover Stein Jonny Valstad (fra høyre) fra HiNT. Her sammen med HR-leder Aud-Mai Sandberg, direktør Arne Flaat og HR-rådgiver/LUP-koordinator Atle Busch.
• • • 22 • • •
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
alvor. Nå utvikles programmet et hakk videre. – Vår satsing i NordTrøndelag blir lagt merke til. Helse Sør-Øst har blant annet vist interesse for den nyutviklete modellen vi nå arbeider etter, forteller HR-leder Aud-Mai Sandberg. HNT-modellen kan med andre ord bli en modell som blir førende for flere helseforetak i tiden som kommer. – Det viktigste for oss er gjennom aktiv handling å vise at vi satser på våre ledere. God ledelse er igjen viktig for alle ansatte. Samtidig tar vi på alvor at mange av våre ledere har en annen fagkompetanse i bunnen, og dermed vil ha nytte av skolering, trening og oppfølging – rett og slett for å få bistand til å forme sin rolle som leder, sier Sandberg og Busch.
Systematisk trening HiNT har i tillegg til egne ressurser med seg underleverandør Senter for ledelse (Trondheim). Lederprogrammet foregår i høgskolens undervisningslokaler og ute i den enkelte klinikk. Hver enkelt deltaker skal gjennom seks dagsamlinger, trening og oppfølging på egen arbeidsplass. – I og for seg er dette et spenstig opplegg, men samtidig er det et nøkternt program som tar hensyn til at deltakerne parallelt skal utøve sine daglige oppgaver som leder, sier Stein Jonny Valstad.
Han er opptatt av at deltakerne i tillegg til praksis og teori, opparbeider seg sin personlige verktøykasse som leder. – Selv om hver enkelt arbeider i store enheter, og har mange kolleger rundt seg, kan det som leder i perioder bli ensomt. Gjennom dette opplegget skapes det basisgrupper som igjen kan bli et nyttig nettverk innad i HNT, og på tvers av avdelinger. Som leder vil du tidvis kunne ha stor glede og nytte av kolleger, som kan rådføres og gi deg støtte i en krevende hverdag, legger Valstad til.
Ny infusjonsenhet
Alle skal med HNT satser tungt på sine ledere. Før vi feirer jul i 2016 skal samtlige ledere ha gjennomført programmet. – Mange ledere i helseforetaket har det travelt og kunne helt sikkert ha funnet gode argumenter for ikke å delta. Men all erfaring viser at det er best når alle deltar. Det gir felles kunnskap omkring dette med strategisk ledelse, og det gir felles forståelse for hva HNT legger i det å være en god leder innenfor sykehusene. Felles basis gir også trygghet, utvidet nettverk og forståelse for at alle må trene for å bli gode, sier trekløveret Valstad, Sandberg og Busch. Ledertreningsprogrammet omfatter cirka 140 ledere. AV SVEIN H. KARLSEN
Asbjørn Johnsen gjør klar infusjonsvæska til Astrid Jønvik.
Pasienter fra hele fylket får dagbehandling for revmatiske lidelser ved Sykehuset Levanger, og fra i vår har behandlingen skjedd i et nybygd rom som er innredet med tanke på at flere pasienter kan behandles her samtidig. Astrid Jønvik er sekretær på Sykehuset Namsos, og hun er selv pasient inne til behandling for leddgikt i dag. Hver åttende uke tar hun turen til Levanger for å ta imot infusjonsvæske som bidrar til at hun kan jobbe i full stilling og ha overskudd og fungere godt i hverdagen. – Det er fint i infusjonsenheten, jeg kjenner meg godt ivaretatt her! Selve behandlingen tar drøyt to timer for min del, men den tiden går som regel fort når det er flere pasienter å prate med. Nå er det slik at jeg er inne til min sekstiende behandling i dag, jeg har trengt dette i ti år. Jeg har vært innom alle lokalene
hvor infusjonsenhetene i løpet av denne tiden. Asbjørn Johnsen er en av sykepleierne som følger opp pasientene, og han er fornøyd med hvordan romløsningen fungerer. – Det har blitt gjort omdisponeringer av infusjonslokalene, vi har flyttet fra et legekontor og hit. Dette rommet er nybygget og tilpasset poliklinisk behandling. Selve behandlingsrommet har plass til fire pasienter, og vi sykepleierne har et eget rom for pasientsamtaler i direkte tilknytning til behandlingsrommet, sier Johnsen. AV BERIT RØFLO INDGUL
Gjennom ledertreningsprogrammet skal GROW utvikles til å bli en ryggmargsrefleks.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
• • • 23 • • •
• • • 24 • • •
FRESKMELDINGA 2 • 2013
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
På sykehuset UTENFOR KØEN For noen uker siden ble jeg uten forvarsel rammet av en akutt sykdom mens jeg var heime. Jeg tilhører seniorklassen, men har stort sett følt meg i rimelig god form.
GJESTESKRIBENT I FRESKMELDINGA:
Kjell Minsaas (84) • Pensjonert maskinentreprenør fra Verdal • Sentral i restaurering av festningsverkene Stene Skanse, Blokkhuset, Nordre- og Søndre Galleri • Har levendegjort historien om Armfeldts karolinere • Formidler av natur- og historieglede for Nord-Trøndelag Turistforening • Komponist og korpsmusiker • Har mottatt Kongens fortjenstmedalje i gull og Det kongelige Norske Videnskapers Selskabs minnemedalje i gull • Skrev i september 2013 leserinnlegg i Trønder-Avisa om det å være akuttpasient
Nå ble jeg slått i bakken. Heldige omkring i heimene, slik at syke får være omstendigheter gjorde at min kone i sine miljøer, samtidig som det også gir hadde besøk av heimesykepleien. Det bedre plass på sykeheimene. Selv om tok derfor kort tid før alarmen gikk. mange ting alltid kan forbedres, er mitt I løpet av fem minutter var ambulansen inntrykk i dag meget positivt. på plass i heimen i Sjøbygda. En liten Etter at jeg kom heim fra sykehuset, har stund senere kom nok en ambulanse, jeg gjort meg noen refleksjoner over mitt har jeg fått forklart. snart 85 år lange livsløp, som jeg føler har Jeg ønsker å fortelle min historie om vært både interessant og utfordrende. Jeg et møte med helsevesenet, der jeg har alltid følt meg i god fysisk form, var en pasient som dukket opp noe som skyldes mange og lange utenfor den berømmelige køen. turer i skog og fjell – mange I løpet av I disse dager er det til tider et ganger alene. Men jeg har fem minutter hylekor som rettes mot vårt også vært turleder på mange helsevesen. Jeg er ingen var ambulansen utflukter. I min enfoldighet deltaker i dette koret, for jeg har det aldri falt meg inn at på plass vil ikke blande politikk og jeg skulle bli syk. Derfor var i heimen. helse. For meg fungerte i hvert epilepsi-anfallet sjokkerende. fall helsesystemet perfekt. Hadde Jeg har også fått høre at det var det ikke gjort det, ville jeg i dag ha hardt. Begrepet “å sveve mellom vært i permanent horisontal stilling. liv og død” var ikke å ta for hardt i. Helsevesenet består av bygninger, mye Det er godt å bo i et land med et av teknikk, men først og fremst av mennesker. verdens beste helsevesen som er klar til På Sykehuset Levanger ble jeg møtt av innsats. Akkurat det faktum har jeg vært dyktig personell, som i tillegg til å være klar over, men nå har jeg fått føle det. profesjonelle, viste meg som pasient en I en akutt situasjon. Måten jeg ble tatt omsorg jeg følte som personlig. imot på som alvorlig syk på sykehuset, var Når en vet hva en pleier må arbeide imponerende. Selv om min iakttakelsesmed noen ganger, er det fantastisk å bli evne var svekket, følte jeg at alt fungerte møtt med en virkelig godhet i blikket som til mitt beste. Jeg hadde inntrykk av at er rettet bare mot meg. Samtidig vet jeg sykepleierne kun hadde en pasient å ta at alle pasienter får den samme omsorgen. seg av – og det var meg. Jeg er sikker på at den gode følelsen jeg Nå tar jeg nesten daglig fem–seks kiloopplevde under det ukelange sykehusmeter lange turer i skogen. Det er viktig oppholdet, gjorde at jeg kom fort til med fysisk aktivitet. Jeg vil anbefale hektene. Min erfaring som akuttpasient alle i min klasse – ja, også de av yngre er at vi kan være stolte av vårt sykehus årgang – å dyrke friluftslivet. Det er ikke og de ansatte som betjener det. Jeg vil nødvendig med alle slags innendørs også framheve ambulansetjenesten – og apparater for å trimme kroppen. Håper heimesykepleien. De gjør et meget godt jeg ikke er rammet av vrangforestillinger arbeid og arbeider nærmest anonymt rundt om egen prestasjonsevne.
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
• • • 25 • • •
FAKTA Navn: TROND MICHAEL ANDERSEN Født: 5. mai 1967 Stilling: Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Sivil status: Gift, to barn, gutt 15 og jente 18 Bosted: Lade, Trondheim Utdanning: Sivilingeniør med doktorgrad innen matematisk modellering av restlevetid Tidligere arbeidssted: Kommer fra stillingen som rektor ved HiST. Har før det arbeidet ti år i SINTEF og fem år i Statoil Matglad: Styreleder i “Oi! Trøndersk mat og drikke” Fritidsinteresser: Hytteliv på Beian med familien, Lade Bulldozers, Mandagsklubben (kortspillgjeng), off-pist alpin, trening generelt, boklesing TV-serier: For tiden “Breaking bad” og “Sopranos”
A N D E R S E N F E R D I G M E D O P P VA R M I N G E N :
– Ny helsesjef er i gang Veldrevet, konstruktivt og samspillende. Det er attesten til Helse Nord-Trøndelag fra ny RHF-direktør Trond Michael Andersen i Lade Bulldozers. Du har nok fått det med deg. En med doktorgrad gikk ut av sjefsstolen i Stjørdal, og havnet på toppen i NTNU. Inn kommer en ny person med doktorgrad. Men kun den ene er doktor. – Akkurat det brukte jeg litt tid på, før jeg bestemte meg. Er det mulig å lede Helse Midt-Norge uten å være medisiner? Etter litt fram og tilbake konkluderte jeg med at det handler om å lede en stor organisasjon. Det er den jeg skal styre, ikke skalpellen, sier Andersen.
Helse har alt Han sier det ettertenksomt. Ingeniører med doktorgrad gjør gjerne det. Analyserer systematisk. Konkluderer. Han vet godt at det ikke er småtterier han nå har gitt seg i kast med. – Det er en kjempeutfordring. Organisasjonen har alt. Landets mest kompliserte virksomhet. Spesialisthelsetjeneste betyr noe for absolutt alle. Nettopp derfor kommer også den politiske dimensjonen i det vi gjør.
Ferdig med oppvarmingen Nå er det slett ikke slik at styreleder Marthe Styve Holthe har hentet inn en
• • • 26 • • •
FRESKMELDINGA 2 • 2013
ingeniør fra laboratoriet til å lede rundt 16 000 ansatte i et utall profesjoner og lokalisasjoner. Før administrerende direktør i Helse Midt-Norge kom på visittkortet til Trond Michael Andersen, var han sjef for Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Før det var han i Sintef. Han har også jobbet fem år i Statoil som leder for større forsknings- og utviklingsprosjekter. – Fordelen, sånn sett, er at Helse MidtNorge er innenfor en sektor. Ved HiST berørte vi veldig mange samfunnssektorer, og jeg måtte ha et øye for retningen innen en lang rekke ulike fag. Men som lederutfordring føler jeg likevel at Helse MidtNorge er et hakk videre. Sånn sett var rektorjobben ved HiST en oppvarming.
Mye som lykkes Første prøve blir bestått. Han lar seg nemlig ikke lokke til å gi en programerklæring for hvordan han skal videreutvikle helseregionen. Men noen tanker har han. Allerede har nemlig helseforetakene vist ham mange eksempler på hva de får til. Hver for seg. – Å dele mellom oss og lære av hverandre ser jeg vi kan bli bedre på, regionalt og nasjonalt. Dere i Nord-
Trøndelag har for eksempel mye dere kan lære bort til de andre helseforetakene, og på noen områder er det helt sikkert motsatt, ingen er komplette. Men hittil har jeg bare fått et begrenset innblikk i virksomhetene. Det har i hvert fall gjort at jeg gleder meg til å se mer og møte flere.
Tights på fritiden Hvorvidt det blir all verden med fritid når du leder Midt-Norges viktigste organisasjon, gjenstår å se. Men blir det litt til overs, har Andersen mer enn nok å bruke den på, enten han leser Pondus på hytta eller kjører utenfor alpinløypene. En av aktivitetene kan også fort henge sammen med ortopedisk virksomhet. – Jeg er med i LBZ, Lade Bulldozers. Vi er en gjeng i 40–50-årene, mer eller mindre overvektige, som ikler oss trange tights og spiller fotball på kunstgresset. Et vakkert syn. AV TROND G. SKILLINGSTAD
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Riktig Riktig lys? energibruk? Få en profesjonell Få en profesjonell vurdering av vurdering av varme belysningen i ditt og belysning hjem - gratis! i ditt hjem.
Gode råd om varme og belysning Ta turen innom vårt idésenter og oppdag mulighetene innen varme og belysning. Vi skisserer mulighetene, planlegger gjennomføringen og beregner pris, slik at du får det som passer deg og ditt hjem best.
Havnegata 20, 7800 Namsos • Telefon 74 27 15 44 • www.elsikkerhet.no
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
FRESKMELDINGA 2 • 2013
• • • 27 • • •
RETURADRESSE:
Helse Nord-Trøndelag Sykehuset Levanger 7600 Levanger
Han er utendørs det meste av arbeidsdagen – og stortrives med det. Nå er rundt 4 000 blomsterløk i jorda. Gartner Jan Olav Johansen sørger for grønn glede rundt husveggene på Sykehuset Namsos.
Hva er det beste med jobben din? – Det er nok at jeg har en fri rolle, og stort sett bestemmer mye sjøl. Og så er det et utrolig godt arbeidsmiljø i vår avdeling. Hva opptar deg i jobben? – Akkurat nå forbereder jeg vinteren. Blant annet skal 4 000 blomsterløk i jorda. Nå er det bare å håpe på tørt og greit vær, og ikke frost før i slutten av oktober. I fjor ble det mye regn og tidlig frost, noe som førte til at halvparten av 8 000 løk aldri kom med blomster på våren. I tillegg til blomster, hva steller du ellers med? – Trær, busker, plener og mye vedlikeholdsarbeid. I denne jobben handler 90 prosent om vedlikehold, og 10 prosent om nye anlegg. Er folk fornøyd med jobben du gjør? – Det virker slik. Mange pasienter og pårørende gir positive tilbakemeldinger. De trives med at det ser skikkelig ut rundt sykehuset. Og de ansatte, spør de om gartnerråd? – Ja, rett som det er. Og det er bare hyggelig å kunne hjelpe. Blomster, plener og anlegg får stå i fred? – Ja, vi er forskånet for hærverk. Stort sett går det godt med plener og blomster. Men vi plukker opp utrolig mye sigarettsneiper. Hvor lenge har du jobbet som gartner? – Jeg startet her ved sykehuset i 2000. Før det jobbet jeg med det samme i Namsos kommune. Hagestell har vært min karrierevei siden jeg fylte 16 år. Hva ville du gjort om du var direktør for en dag? – Nei, det ville jeg ikke ha vært. I så fall måtte det ha vært en dag direktøren hadde planlagt elgjakt, humrer gartner Johansen. AV SVEIN H. KARLSEN
Jan Olav Johansen (49) Gartner Eiendomsavdelingen Sykehuset Namsos