Freskmeldinga nr.3 2013

fresk

Siste skudd på stammen Side 13–15

Bakteriebomber?

Ønsker oss God Jul

Kirurgi i særklasse

Side 8–9

Side 24–25

Side 18–19

INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG • NR. 3 • 2013

G O L A T A K S U H L L I BE S T

Trient | Quadra

Aasheim | Nostalgi

A ks b e rg | N o s t a l g i

Assisi | Moderne

Toscana | Moderne

Torsga ard | Nostalgi

Brasso | Moderne

Ta kontak t med oss for en hyggelig boligprat og bestill vĂĽr huskatalog pĂĽ w w w.boligpar tner.no!

BYGGMESTRENE ULSUND & LINDSETH AS

BYGGMESTER KOLST LST TAD AS

Niels Bjørumsgt 2, 780 0 Namsos ;SM! ŕ Ž UHTZVZ'IVSPNWHY [ULY UV

Russer veien 8, 7652 Verdal ;SM! ŕ Ž PUUOLYYLK'IVSPNWHY [ULY UV

– husene folk snakker om

w w w.boligpar tner.no

Har du en hyttedrøm?

••• 2 •••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

LEDER

Dokumentert framtid

Nr. 3 – Desember 2013 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad E-post: trond.skillingstad@hnt.no Tlf: 74 21 56 31 /916 93 826 Forside: Det er med ærefrykt og ydmykhet tidligere ambulansearbeider Svein Ole Våg starter opp som fast ansatt anestesisykepleier. Her sammen med avdelingssykepleier Astrid Tromsdal.

Foto: Svein H. Karlsen Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos

I utgaven du holder i hendene, kan du også lese om en annen del av vår framtid. Se på kvaliteten vi har når det gjelder hjerneslag – den er sannsynligvis i landstoppen!

Eller les om kirurgien ved Sykehuset Namsos. De tror ikke det ene og det andre.

De vet. De har nemlig samlet dokumentasjon, analyserer sin egen virksomhet fortløpende – og er i stand til å gi pasienter enda bedre behandling og takle offentlige debatter om kvaliteten på små sykehus. Nettopp kvalitet er framtida vår. Vi må være på topp hele tida, og alltid i stand til å dokumentere vår faglige dyktighet.

Til slutt det viktigste: God jul til dere alle, både hjemme og på jobb!

INNHOLD

Desember er fylt av motsetninger.

Det er en lun ventetid fram mot juledagene, samtidig som støvfilla svinges som aldri før.

På jobb er det knallharde budsjettkrav som skal etterkommes før 2014 settes inn. Til samme tid skjer det faktisk vesentlige satsinger.

Les bare om millionene vi setter inn for å sikre en ryggrad i helseforetaket, spesialsykepleierne. Over fem millioner skal vi bruke på det i 2014. Dessuten setter vi av store midler til å få bedre IKT-systemer.

Det betyr samtidig at andre ting må reduseres. Det er særdeles krevende, fordi foretaket driver meget effektivt på svært mange områder, og det er lite å hente. Samtidig vet vi at ulike klinikker endrer måten de gjør jobben på, slik at det blir mer effektivt – uten å be folk om å løpe enda raskere – og uten at tilbudet til pasientene blir forringet.

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3

Direktøren har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

HMS på dagsordenen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Radiografkunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Smykker seg med bakterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Slik feirer vi jul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Satser på spesialsykepleiere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Krevende studium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Jakter gull i NM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Hjerneslag i norgestoppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Fedmekirurgi i særklasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 “Fly med 42 personer har styrtet” . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Smånytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Opplag: 3 000

Gjesteskribenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m.fl.

Pris til barneavdelingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 På tampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••• 3 •••

Direktøren har ordet

Takk for innsatsen!

Så står vi her igjen, i desember og ser frem mot jul. Samtidig er desember den måneden hvor vi alle ser tilbake, tilbake på det året som snart er historie. I fjor i denne artikkel skrev jeg at 2013 ville bli et krevende år hvor de rammebevilgninger vi fikk, ville være i knappeste laget for å få gjort det vi ønsket å gjøre. Og slik ble det. Vi har hatt fire–fem år hvor vi har levert pasientbehandling til veldig god kvalitet og godt innenfor de rammene vi fikk. I år leverer vi også god pasientbehandling, men rammene strekker ikke helt til. Vi overforbruker 25 millioner, akkurat det vi fortsatt mangler fra de Magnussen-midlene vi skal få. Velger jeg et øyeblikk å se litt bort fra dette, er jeg veldig fornøyd med året. Aldri har vi behandlet så mange pasienter som i år. Pasienter og befolkningen ellers er fornøyd med oss, for ikke å si veldig fornøyd. I en Sentioundersøkelse tidligere i år er det sykehusene i Nord-Trøndelag som kommer best ut i landet. Da er pasienter spurt om de føler trygghet for å få behandling når sykdom rammer. Veldig bra, men samtidig sier jeg at selvfølgelig skal det være slik. Det er nettopp derfor vi er her. Befolkningen i fylket skal føle trygghet, enten at de får behandling ved et av våre to sykehus eller at vi sammen med St. Olavs Hospital gir et optimalt tilbud.

Vi har i løpet av høsten arbeidet litt med to saker som går på organisering av foretaksgruppen. Den ene er overtakelse av ambulansevirksomheten etter det vedtak som ble fattet for to år siden. Da besluttet styret i Helse Midt-Norge at vi skulle overta

ambulansevirksomheten og at den i hvert område skulle legges til det enkelte helseforetak. Det vil si at vi overtar ansvar for ambulansene i Nord-Trøndelag. Nå er dette i en periode på to år for hele Midt-Norge organisert i et eget foretak for å få ens rammer og ordninger på virksomheten. Så har spørsmålet kommet at man vurderer å forlenge denne interimsperioden ut over den to-årsperioden som var forutsatt. Hele forutsetningen for å overta ansvaret for ambulansevirksomheten var å knytte den tett opp mot akuttmottakene. Dermed vil vi ha kontroll og ansvar for hele pasientforløpet – fra pasienten hentes i hjemmet til pasienten er hjemme igjen. Å splitte dette opp i flere foretak blir etter min vurdering feil. Styret i Helse Nord-Trøndelag behandlet dette på sitt møte i november og sa seg fullt ut enige. I skrivende stund er ikke endelig vedtak fattet, men jeg vil bli meget overrasket dersom styret i HMN skulle komme til en annen konklusjon.

og ulemper. For meg blir slike spørsmål ofte litt prinsipielle. Et selvstendig helseforetak må og skal ha en del basisfunksjoner. Det gjelder akuttberedskap, fullverdig fødetilbud med barneavdeling og kuvøse, fullverdig indremedisinsk tilbud, akuttpsykiatri, prehospitale tilbud med ambulansevirksomheten og, etter min prinsipielle oppfatning, AMKsentral som styrer ambulanseflåten. Det blir fullstendig feil hos meg dersom vi skal ha ansvar for ambulansene også økonomisk, men ikke ha kommandosentralen. Det er imidlertid et “men” her. Vi kan godt mene noe om alle de tjenestene vi i prinsippet mener skal være i et helseforetak, men det betinger at vi hele tiden kan vise til høy kvalitet. Det mener jeg vi kan, også når det gjelder AMK. Et vesentlig argument for meg er dessuten også den kvalitet som ligger i lokalkunnskap. Ikke minst så vi dette under orkanen “Hilde” nå i høst. Her ble lokalkunnskap helt vesentlig i den litt kaotiske tilstanden som hersket noen dager.

En annen sak som er oppe til behandling, er organisering av AMK-tjenesten i MidtNorge. Da prehospital plan ble vedtatt for to år siden, en plan som omfatter ambulansevirksomheten og AMK-tjenesten og som gjelder til 2017, ble det forutsatt en AMKsentral i hvert helseforetak. For øvrig et prinsipp som ble foreslått fra Helse NordTrøndelag. Nå er forslaget å redusere fra to til en sentral på Møre og at Nord-Trøndelag kan betjenes fra AMK-sentralen ved St. Olav.

Dette vil sikkert bli en god løsning, og vi kan argumenter oss gule og blå med fordeler

Det siste året har det vært relativt ofte oppslag om uheldige forhold ved sykehus i landet, og vi registrerer uro både internt og i befolkningen, spesielt på Møre. Ingen skal undervurdere den energi slik saker suger ut av en organisasjon. Vi har heldigvis vært forskånet fra slike tilstander. Selvfølgelig er det også hos oss forskjellige oppfatninger om enkeltsaker. Det skulle egentlig bare mangle og kan ofte være sunt. Men i det store og hele har vi ro i organisasjonen og det er ro i befolkningen. Dette gjør at vi kan konsentrere oss helt og fullt om å behandle pasienter. Det er det som er jobben vår og det vil jeg hevde med ettertrykk; det gjør våre ansatte på en meget god måte.

For to år siden hadde vi meget gode tilbakemeldinger på vårt trivselsprosjekt, “Lyden av trivsel”. Mange har etterspurt oppfølgeren, og jeg har lovet at den skal komme. At noen utenfor oss følte seg kallet til å ta monopol på “Lyden av trivsel”navnet, som er skapt og jobbet frem av foretaket, bruker jeg ikke tid på. Over nyttår kommer oppfølgeren. Så gjør dere klare, her blir det liv og trivsel! Lykke til!

Jeg takker alle ansatte for stor innsats, noe som gjør det mulig for oss å levere helsetjenester befolkningen i fylket fortjener. Jeg takker styret for engasjement, interesse og god tilbakemelding på det arbeid som gjøres i foretaket. Takk også til Helse Midt-Norge for det arbeid som gjøres derfra for et likeverdig helsetilbud i hele helseregionen.

En riktig god jul til dere alle!

••• 4 •••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

120 HNT-ansatte har deltatt på HMS-kurs i regi av AktiMed, HR-avdelingen og hovedverneombudene.

– Vi er veldig godt fornøyd.

Tilbakemeldingene fra deltakere er gjennomgående svært positive, sier hovedverneombud Kirsti Beathe Fjær Klingen ved Sykehuset Namsos, her sammen med Rune Holmlimo fra AktiMed.

HMS PÅ DAGSORDENEN I fire dager har verneombudene, AMUs medlemmer og ledere ved begge sykehus og DPS’ene skolert seg i HMS-arbeid.

– Det å holde fokuset på helse, miljø og sikkerhet er viktig for at vi sammen skal kunne forsikre oss om at alle HNT-ansatte har en trygg arbeidsplass. Derfor er blant annet kursene viktig, sier hovedverneombudene Tone Wanderås (Levanger) og Kirsti Beathe Fjær Klingen (Namsos).

De er enige om at innhold, gjennomføring og resultater i forhold til grunnkurset i HMS, har stått til forventningene – og vel så det.

120 deltakere

første kursdagene, mens verneombudene og andre har skolert seg i fire dager.

– Skal vi lykkes med godt HMS- og vernearbeid, må leder og verneombud jobbe godt sammen. Derfor er vi godt fornøyd med at så mange ledere har tatt dette kurset, sier Tone Wanderås.

Skulle du lure på hvorfor HMS-arbeid er viktig, har Rune Holmlimo i AktiMed klare tanker om nettopp det.

– I internasjonal sammenheng er faktisk Norge og Danmark alene om å slå fast i sin arbeidsmiljølov at det å være i arbeid skal være helsefremmende. Isolert sett ligger det mye i nettopp det, og er førende for hvordan arbeidslivet skal oppleves for hver enkelt, sier Rune Holmlimo som har hatt ansvaret for innholdet i kurset.

Etter fire kursdager på Levanger, og fire kursdager i Namsos, har cirka 120 ansatte i helseforetaket tilegnet seg ny og oppdatert kunnskap om helse, miljø og sikkerhet.

Sammen med hovedverneombudene og HR-avdelingen, har AktiMed skapt et praktisk rettet kurs der deltakerne har fått innføring i hvilke krav som stilles, hvilket ansvar hver enkelt har – og rett og slett økt fokuset på HMS-arbeidet.

– I store og små enheter er HMS-arbeidet viktig i mange sammenhenger. Alt fra oppfølging og håndtering av sykmeldinger til rutiner og plikter i forhold til brann og eksempelvis varsling om avvik. Skal vi bli dyktigere, må vi ha fokus på forbedringsarbeid, sier hovedverneombudene til FreskMeldinga.

– Humoristisk sagt hevder noen at HMS står for “helvetes mye skriving”, men selv om det også inneholder en del dokumentasjon – handler HMS i første rekke om å ta vare på de ansattes helse, gjennom ordninger og i handling å legge til rette for et trygt, godt og givende miljø på arbeidsplassen.

Hovedverneombudene er opptatt av at HMS-arbeidet har kontinuerlig fokus, og vil arbeide for at grunnkurset arrangeres annethvert år.

Ledere på skolebenken

Egen nettside

I tillegg kommer det snart en egen samleside på intranett (Innblikk) der alt omkring HMS vil bli samlet på ett sted.

Dermed blir det enklere for alle å finne ulike dokumenter, planer, prosedyrer og linker til nettsteder som er nyttige i HMS-arbeidet, sier Tone Wanderås.

Høstens grunnkurs har vært lagt opp slik at ledere på alle nivå har deltatt på de to

– Det er viktig å gi HMS-arbeidet et løft med vedvarende kursing og oppdatering.

AV SVEIN H. KARLSEN

Trygg arbeidsplass

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

– I tillegg til grunnkurset får vi snart en egen HMSside på intranettet som vil fungere som portal for verneombudene, ledere og andre som i fellesskap jobber med denne tematikken, sier hovedverneombud Tone Wanderås ved Sykehuset Levanger.

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••• 5 •••

RADIOGRAF

og tusenkunstner Ikke alle avdelinger er forunt å ha egen “huskunstner”.

Avdelingen for bildediagnostikk ved Sykehuset Namsos er i den heldige situasjon. Radiograf Irina Fyrileiv kan mer enn å betjene MR-maskiner!

Litt etter litt har Irina Fyrileiv markert seg som en kreativ og dyktig designer.

Hobbyaktiviteten setter stadig mer og mer preg på avdelingen.

Siste bidrag er spesialdesignet strålevernutstyr. De mørkeblå og til dels kjedelige blyfrakkene, framstår nå bokstavelig talt i ny drakt.

Radiografenes fagblad – Hold Pusten – presenterte tidligere i år Irinas kunstverk under tittelen “Fruktig MR-kunst”.

Allsidig radiograf – Irina har opp gjennom årene bidratt med alt fra plakater, bursdagskort, bilder og kunstverk. Hun er kjempeflink. Da vi skulle skifte ut blyfrakkene, bestemte vi oss unisont for å spørre Irina om hun kunne foreslå nytt design, forteller Bo Frederiksen som via strålevernansvarlig i Helse Nord-Trøndelag fikk klarsignal for “kunstprosjektet”.

Radiograf Irina Fyrileiv lå intetanende på solsenga da familien var på ferie i vår, og fikk via en tekstmelding forespørsel

Nye, kreative og unike blyfrakker. Bo Frederiksen og hans kolleger er svært fornøyd med designet Irina Fyrileiv har skapt.

om hun kunne trå til med kreative tanker og design.

– Jobb og hobby var på sett og vis fjernt der og da, men tankene begynte å kverne etter at Bo sendte meg meldingen. Litt etter litt tok prosjektet form, og vel hjemme satte jeg med ned bak Mac-en og begynte designjobbingen i photoshop.

Resultatet fikk ansatte og pasienter se for noen uker siden. Fra mørkeblått og traust – til fargerikt design med elementer fra sykehusets nærområde.

– Positivt initiativ Strålevernkoordinator Mari Gårseth setter pris på initiativet fra radiografene ved Sykehuset Namsos, og synes sluttresultatet ble meget bra.

– Det første som slo meg da forespørselen kom, var at det er riktig og viktig å verdsette initiativ som kommer fra ansatte. Etter å ha sett resultatet, er jeg både fornøyd og imponert, sier Gårseth.

Hun ser ikke bort fra at initiativet i Namsos kan få ringvirkninger. Ansatte ved Sykehuset Levanger har allerede ymtet frampå om at de også de vil ha spesialdesignet utstyr.

– Dette er en kjempepositiv sak, og hvis det i tillegg kan bidra til at pasientene synes vi blir mindre skumle

••• 6 •••

der vi kommer i blyfrakkene – ja da er det ekstra positivt. Jeg kan forstå at mørkeblå, tunge frakker kan virke skummelt på enkelte pasienter, sier Mari Gårseth.

Hun gir honnør til radiograf Irina Fyrileiv som har skapt designet.

– Jeg har forstått det slik at Irina har kunstneriske evner og gener, og det er flott at hun vil benytte dem på jobb sammen med kollegene sine til beste for pasientene, slutter helseforetakets strålevernkoordinator.

FRESKMELDINGA 3 • 2013

Strålevernkoordinator Mari Gårseth i HNT.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Hurra for avdelingens tusenkunstner! Radiograf Irina Fyrileiv ble nylig takket av entusiastiske kolleger, og hyllet for at hun på fritida har designet nytt uttrykk på strålevernutstyret. Stående fra venstre: Stian Haukø, Tove Lise Mork, Trine Lise Myrvold, Evy Berg, Gunn Aglen, Marit Frisendal, Tove Fossmo og Line Aune.

Foran fra venstre: Ingunn Ledal, Sila Heibert-Vandree, designer Irina Fyrileiv, Geir Strøm Aalberg, Bo Frederiksen, Eva Prytz Rein og Sven Arne Stafto.

Lokalt preg – Vi drøftet flere forslag, men vi ble enige om å bruke forslaget der sykehuset, den gamle brua i Namsos, elgen (Namsos har elg i kommunevåpenet), byfjellet Klompen og selvsagt laksen fra berømte Namsen preger blyfrakkene, forteller Irina og viser fram det nye utstyret.

Avdelingen for bildediagnostikk er kjempefornøyd med resultatet, og er imponert over jobben Irina har gjort med designet.

Også importør og produsent får ros.

– Vi ønsket oss noe helt nytt, og fant ut at leverandøren kunne tilby ulike farger og ulike mønstre. Gjennom det ble vi inspirert, og spurte om vi ikke kunne få designe våre egne motiver. Importøren svarte ja, og dermed gikk ulike datafiler mellom Irina og den amerikanske produsenten – før vi i fellesskap fant

fram til endelig resultat. Vi er veldig godt fornøyd med at en stor internasjonal leverandør ble med på prosjektet, og bidro til at vi i dag kan benytte unike blyfrakker “made in Namsos”, sier Bo Frederiksen og roser kollega De Irina for vel utført oppdrag.

som i tillegg til blybelter, plakater og blant annet kort – har laget flere kunstverk som henger i avdelingen.

Blant annet preger Irinas kunstneriske evner venterommet til pasientene.

På veggen henger tre spesielle mørkekunstverk, som utmerket matcher møblene radiograf Fyrileiv blå og til dels har vært med på å velge ut.

Takk fra kolleger kjedelige blyNylig overrasket en samlet frakkene, framstår Radiografenes fagblad – Hold avdeling tusenkunstner Irina Pusten – har merket seg nå bokstavelig med takketale, kreativt kort huskunstneren ved Sykehuset talt i ny og gave som synlig bevis på Namsos og presenterte det de drakt. at kollegene setter pris på kalte “Fruktig MR-kunst” i det hennes kreative evner og nasjonale magasinet tidligere i år. alltid positive innstilling.

Nå vil de skrive om blybeltene Irina – Jeg koser meg på Mac-en med ulike har skapt, rett og slett fordi de er kreative prosjekter i photoshop. Dette er min store og unike. hobby, og jeg synes det er kjempeartig å kunne bidra i avdelingen vår, sier Irina, AV SVEIN H. KARLSEN

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••• 7 •••

Smykker seg med BAKTERIER ••• 8 •••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Kommunikasjonsrådgiver Berit Røflo Indgul og kvalitetsrådgiver Fred Ingvaldsen tok plastikkdunk-prosjektet i egne hender for å få god plassering for kameraet.

Hadde det ikke vært for kreative lab-folk, ville vi nok ikke fått bilder av oppblomstringen. Og hadde avdelingen hatt rutiner som tillot dette i ordinær dyrking, ville nok akkrediteringen stått i fare...

Nasjonale retningslinjer tilsier at helsepersonell skal ta av ringen og la den ligge, og heller ta den på igjen etter arbeidstid.

Mange mener det ikke har noen konsekvens likevel.

FreskMeldinga tok saken bokstavelig talt i egne hender, og testet bakteriefloraen.

Men først til en to år gammel doktorgradsavhandling som ligger til grunn for Verdens helseorganisasjons anbefalinger.

Går i ring Mette Fagernes disputerte for ph.d.-graden i 2011 ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “Mellom vilje og viten – en studie om smitterisiko, atferd og holdninger knyttet til bruk av fingerringer blant helsearbeidere”. I arbeidet sjekket hun hva som skjer med infeksjonsrisiko når du bruker ring under klinisk arbeid. I tillegg sjekket hun hvor stor andel av helsepersonellet som tok av seg ringen på jobb.

Konklusjonen var, kort sagt, at ringbruk øker bakteriefloraen på hendene.

29 prosent av de som bar giftering i det daglige tok aldri eller sjelden av seg ringen når de var på jobb.

Massiv oppvekst I likhet med bakterier, florerer fortsatt ulike meninger om de nasjonale retningslinjene.

Mange spør seg om smykkebruk, eller rettere sagt smykkeforbud, egentlig har noen effekt. Derfor stilte informasjonssjef Trond G. Skillingstad seg til fri bakteriell disposisjon. Under kyndig ledelse av fagbioingeniør Geir Kvam ved Avdeling for laboratoriemedisin ble det tatt prøver av giftering, klokke, mobiltelefon, smykkekjede og (for å være på den sikre siden) et tastatur.

Ettersom det var ønskelig å filme utviklingen av bakterieveksten, ble det laget et svært provisorisk oppvekststed for Skillingstad-bakteriene. Og resultatet?

– Det var massiv oppvekst. Ingen “skumle” bakterier, men det som er vanlig hudflora.

Aller mest fant vi på prøven av halssmykket og klokka, forteller Kvam.

Destruert Han understreker at bakteriene ikke nødvendigvis er harmløse i en pasientbehandlingssituasjon.

– Vi behandler ofte folk med sterkt svekket immunforsvar og med sår, og da er ikke disse bakteriene nødvendigvis harmløse.

– Er du overrasket over testresultatene på noen måte?

– Jeg var jo klar over dette, for så vidt, men er litt overrasket over mengden. Men det er vel også en grunn til at smykker og ringer ikke skal brukes i jobbsituasjon.

– Men dere bruker jo det?

– Ja, men vi har ikke pasientkontakt. Men vi kommer nok likevel til å gå en runde etter dette forsøket. Vi er nødt til å ha kontinuerlig fokus på dette.

De to øverste pallplassene i bakterietesten var svært klare. Klokka tok sølvplass, mens halslenka knuste all motstand med sin betydelige bakterieoppvekst.

FAKTA • Smitte er overføring av et smittestoff fra en organisme til en annen, enten direkte eller indirekte.

Smitteoverføring kan forekomme uten at smittemottakeren blir syk.

Mikroben har da etablert seg hos en vert uten å fremkalle infeksjon, og det er da snakk om bærertilstand. Dersom mikroben fremkaller symptomer, oppstår det en infeksjonssykdom. (Wikipedia) • I 1847 viste Ignaz Semmelweiss (1818–65) betydningen av håndhygiene for å forebygge overføring av infeksjoner i sykehus.

• For at sykehusinfeksjoner skal oppstå, må mikrober i et tilstrekkelig stort antall overføres fra en kilde til et tilstrekkelig mottakelig sted hos en vertsorganisme. Overføring fra en vertsorganisme eller fra et miljøreservoar ved direkte eller indirekte kontakt eller dråpekontakt, er den enkleste måten bakterier overføres på. Indirekte kontaktoverføring er den mest alminnelige smittemåten for bakterier i sykehus.

Dette skjer hyppigst ved indirekte overføring mellom pasienter via helsepersonalets hender.

(Prof. Arve Lystad, Legeforeningens tidsskrift)

– Hvor er bakteriene mine nå?

– De er destruert. Vi kunne ikke ha Skillingstad-bakterier flygende rundt her!

AV TROND G. SKILLINGSTAD

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••• 9 •••

Vi stilte følgende spørsmål til 24 HNT-ansatte:

Den søte

1) Hva ligger på matfatet julaften?

2) Nevn en juletradisjon du bare må gjenta år etter år.

3) Hva ønsker du deg aller mest til jul (gjerne jobbrelatert)?

Jula 2013 nærmere seg med stormskritt. FreskMeldinga har tatt pulsen blant ansatte. Hva ligger på matfatet, hvilken juletradisjon kan du ikke være foruten og ikke minst – hva ønsker vi oss mest til jul?

TINA N. MELAND

PAUL GEORG SKOGEN

HALLVARD GRÆSLIE

Adm.sekretær Sykehuset Levanger

Fagsjef

Overlege Sykehuset Namsos

1) Hos oss blir det ribbe, medisterkaker, koteletter og selvsagt heimlaga surkål.

1) Pinnekjøtt med kålrabistappe og gode mandelpoteter.

Multekrem med sjølplukket multe som dessert.

1) Ribbe, medisterkaker, sosisser og surkål – og mandelpotet fra Lierne. Til dessert blir det måneskinnspudding med eggedosis og revet appelsin og litt is. Til kaffen blir det multekrem og krumkaker.

2) Jeg har to viktige tradisjoner; rakfiskselskap for storfamilien lille julaften og juleverksted for ungene før jul. Der baker vi, maler glass, lager julepynt og spiser grøt.

2) Kålrabistappa lages av oss gutta sammen. En skreller kålrabi, en potet og en gulrot. I fellesskap smaker vi til med pepper og salt.

3) At alle holder seg friske, både på jobb og privat. Og så håper jeg julenissen kommer.

3) Fred på jord! Ikke minst med tanke på året vi snart har bak oss.

BENTE FINNESTRAND

RITA I. JOHNSEN

Psykiatrisk sykepleier DPS Kolvereid

Spesialsykepleier Sykehuset Levanger

1) Hos oss blir det ribbe, medisterkaker, sosisser, ertestuing og ferdigkjøpt surkål.

1) Ribbe, medisterkaker, julepølse og kalkun med mye godt tilbehør.

2) Lille julaften, når roen har senket seg – da må jeg kose meg med syltelabber og juleøl. Da er det jul!

2) Julebakst sammen med barn og barnebarn.

Spesielt krumkake etter min mors oppskrift.

3) Ønsker meg at vi skal får rom og tid til å utvikle gruppebehandlingstilbudet fra tre til fire dager ukentlig.

3) Holde oss friske både hjemme og på jobb, og så håper jeg Rehaben består – og at vi greier å utvikle ytterligere et godt samarbeid med kommunene.

ARNHILD H. KVAM

WIDAR SKORSTAD

Helsesekretær Sykehuset Namsos

Portør Sykehuset Namsos

1) Mors juleribbe, medisterkaker, sosisser, julepølser og det som hører til. Surkål, grønnsaker og erter.

1) Hos oss blir det både ribbe og lutefisk, med alt tilbehør som hører til begge rettene.

Til dessert kan det variere litt, multekrem og riskrem.

2) Vi må ha tomtebrygget fra kantina her på sykehuset. I tillegg lager jeg min egen egglikør.

3) Har en del vakter i jula, så aller helst ønsker jeg at folk er friske – og er forsiktig med ribba og annet folk har problemer med å tygge.

Dessverre er det en juletradisjon å måtte dra på jobb for å fiske opp rester av ribba fra spiserøret.

UNNI BRITT PEDERSEN Sekretær DPS Stjørdal 1) Hos oss blir det ribbemiddag med tilbehør.

Multekrem til dessert.

2) Se på “Tre nøtter til Askepott”. Det må jeg ha med meg!

3) Jeg ønsker nye fine trøyer som vi kan bruke på trimmen vår her på DPSen.

ANDREAS S. STENSEN Fysioterapeut Sykehuset Levanger

2) Gå i kirka julaften for å synge i julejentekoret sammen med mannskoret i Namsos kirke.

2) Vanskelig spørsmål, men det blir diverse forberedelser til julehøytida.

3) Egentlig ønsker jeg meg ingen ting, men et sausnebb hadde vært fint.

3) Det jeg ønsker meg aller mest er å få besøk av barn og barnebarn, det er ekstra hyggelig i jula.

1) Ribbe, sosisser, medisterkaker, surkål og rødkål.

I tillegg koteletter til ungene.

2) Hvit jul og muligheten til fine skiturer i dagslys.

3) Økt satsing på rehabilitering i helsearbeidet. Mer forebygging, ikke bare behandling.

SVEN ARNE STENSEN KARI HYNNE SKJÆRPE

IRENE A. KRISTENSEN

HR-rådgiver

Intensivsykepleier Sykehuset Levanger

1) Lutefisk, bacon, ertestuing, fett og heimbaka flatbrød. Øl og akevitt hører også til.

2) Jeg har en veldig viktig førjulstradisjon, det er å bake flatbrød og lefse sammen med mor og bestemor.

3) At HNT får mange spennende utfordringer som jeg kan bistå ledere med å løse. Vi trenger noe å bryne oss på for å utvikle oss.

• • • 10 • • •

1) Pinnekjøtt med heimlaga kålrabistappe. Desserten er vi ikke helt enige om, kanskje riskrem.

2) Har jobbet turnus i mange år, så det blir litt vanskelig å skape egne tradisjoner.

Gå i kirka på julaften er en god tradisjon.

3) Gjerne bedre lønn, Arne!

FRESKMELDINGA 3 • 2013

Ambulansekoordinator AMK 1) Jeg er vokst opp med lutefisk, men i år blir det ribbe, medisterkaker, julepølse og heimlaga surkål. Etter middagen blir det multekrem.

2) Familiens rakfiskselskap på lille julaften etter at huset er ferdigpyntet og klart for høytida.

3) Ønsker at folket holder seg friske – og at det dermed blir minst mulig å gjøre her på AMK. Det er best for alle.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

juletid...

STIG LUNDHAUG

THOMAS GULDVIK

Velferdskonsulent/miljøterapeut Sykehuset Levanger

Ergoterapeut Sykehuset Namsos

1) Ribbe så klart med medister og pølse. Pluss ferdigsurkål.

2) Synge jula inn i Hospitalskirken i Trondheim sammen med koret mitt, Koridor, og politikoret.

3) Ønsker meg bedre tilrettelagte aktiviteter for våre brukere på sykehuset (det krever økt økonomisk tilskudd).

1) Tradisjonell ribbe, medisterkaker, julepølse og tilbehør.

I tillegg må det være heimlaga øl, nærmere bestemt kallvassøl som jeg har brygget selv de siste 15 årene.

2) Jeg synes det er artig å gå julebukk. Enten i Bangdalen der vi bor, eller på Salsnes der jeg har vokst opp.

3) Har jo det meste, så mest av alt ønsker jeg at ungene mine har det bra – både på skolen og i fritida.

JØRGEN SELMER Avdelingssykepleier Sykehuset Levanger 1) Litt usikker. Tradisjon med rypemiddag, men i år har det bare blitt ei fattig rype. Derfor ligger det an til å bli hjortefilet, en god viltsaus, poter og grønnsaker. Hjortekarbonader til barna.

2) En sein og veldig lang 1. juledagsfrokost, og ikke minst kveitemiddagen heime hos min mor samme dag.

3) Ønsker at mine medansatte ved akuttmottaket skal få ei god og rolig jul, også selv om mange må jobbe i jula. Det er viktig at alle får senket skuldrene og ta del i julefeiringa.

Avdelingsingeniør Sykehuset Namsos 1) Ribbe, medisterkaker, sosisser, sky, saus, grønne erter, surkål, tyttebær, gele og mye godt tilbehør. Så blir det selvfølgelig multekrem med krumkake.

2) Får ikke sett så mye på tv julaften, men Sølvguttene må jeg ha med meg. Da blir det jul.

3) At alle tekniske systemer vi har ansvar for virker som planlagt også i jula.

CATO MIDTDAL Sykepleier Sykehuset Namsos 1) Ribbe, julepølse, medisterkaker, surkål og rødkål. Til dessert blir det multekrem med nystekte krumkaker.

2) Vi er i kirka julaften, der kona mi er med i pikekoret og synger sammen med mannskoret i Namsos kirke.

Det er en fin tradisjon mens ribba putrer i ovnen.

3) Under treet ønsker jeg meg et antrekk, altså klær jeg trenger.

Sekretær DPS Kolvereid 1) Det blir ribbe med tilbehør.

Selvplukket multer fra Viknaøyene utgjør desserten. Multer og fløte må til sammen med hjemmelaget karamellpudding julaften.

2) Juleselskapet 1. juledag hjemme hos mor og far, med alle mine søstre og familier.

3) Ønsker at Veronica får fortsette som sekretær sammen med meg. Med stor aktivitet ved både poliklinikk, gruppebehandling og sengepost – er det mange oppgaver å håndtere.

ELI KONGENSØY Aktivitør DPS Kolvereid

MATHIS HEIBERT

1) Ribbe, hjemmelagete kjøttkaker, sosisser, rødkål, rosenkål og saus. Til dessert blir det heimlaga karamellpudding og dajmis.

Overlege Sykehuset Namsos

2) Vi har en veldig hyggelig og trivelig førjulstradisjon. Et vennepar av oss inviterer sine venner til rakfisklag. Fisken er heimlaga og er helt nydelig.

3) God helse for familien, meg selv og ikke minst jobbkollegene. Trives veldig godt på DPSen, og håper på å få fortsette.

EVA MAY RYGH HALLVARD ANTONSEN

WENCHE BONDØ HESTVIK

Seksjonsleder DPS Stjørdal

1) Hos oss er det potetsalat og pølse, samt godt øl julaften.

Hos oss (som kommer fra Tyskland) er det 1. juledag som er dagen for den store julemiddagen. Da spiser vi helstekt gås, raspeballer og rødkål.

2) I år får vi besøk av mamma og pappa, og da koser vi oss med huskonsert, musisering i lag og litt diktopplesning. I tillegg er det tradisjon å få seg en fin skitur i jula.

3) Ønsker meg kvalitetstid med familien. For det nye året ønsker jeg meg god dialog mellom arbeidstakere og ledelse.

1) Tradisjonell julemiddag med ribbe og mye godt tilbehør.

Multekrem og hesteskois til dessert.

ANN-INGER LEIRTRØ

2) Ingen jul uten familie og barnebarn rundt juletreet.

1) Ribbe med godt tilbehør til hovedrett. Riskrem med rød saus til dessert.

3) At pasientene og ansatte på jobb får ei fin jul.

Avdelingsleder DPS Sjørdal

2) Siden 1998 har jeg besøkt æresmedlemmer i Lånke IL og overrakt en blomsterhilsen.

MONICA HAUKØ Sykepleier Sykehuset Namsos 1) Lammelår stekt på marokkansk vis med poteter, rosenkål, brokkoli, blomkål og marokkansk salat, samt elgkjøttkaker til ungene.

Marokkansk salat består av renskede tomater, agurk, rødløk, eddik, salg, pepper og urter.

2) Lille julaften må jeg ha med meg “Kvelden før kvelden”, med Hovmesteren ti over ni. Må bare ha det.

3) Ønsker at nevrologer og medisinere kan samarbeide tettere i stedet for omorganiseringen som nå kommer, der slagenheten skal fra nevro tilbake til medisin.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

3) Jeg ønsker at vi fortsatt skal “løfte i flokk” ved DPS Stjørdal, samt gjøre hverandre gode.

SIRI JOHNSEN Sykepleier Sykehuset Levanger 1) I år blir det ribbe. Kalkun er mest vanlig hos oss.

Helst vil jeg ha pinnekjøtt.

2) Egentlig har jeg ingen spesiell juletradisjon, men hvis det passer seg slik, ser jeg gjerne Hovmesteren på lille julaften.

3) Har fått førjulsgaven jeg ønsket meg.

Fast stilling, økonomisk støtte og plass på akuttsykepleiestudiet fra nyttår.

FRESKMELDINGA 3 • 2013

• • • 11 • • •

KJØKKEN OG BAD

GARDEROBER

D Ø R E R , V I N D U E R , G U LV

OVNER

Norske forhold fortjener norske produkter I Interiørsenteret finner du flere norske produkter.

Vi kommer gjerne hjem til deg og hjelper deg med planlegging og tegner forslag.

KJØKKEN

OVNER

GARDEROBE

INNREDNING

MAN-FRE: MAN FRE TORS: LØR: MaN–frE: 09 09-16 –16 ◆ Tors: 0909-18 –18 ◆ Lør: 1010-13 –13 firma@interiorsenteret.no 480 0 45 500, 500 firma@interiorsenteret.no firm www.interiorsenteret.no besøk oss!oss! w www.interiorsenteret.no w besøk

• • • 12 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2013

WOW Reklame AS

Vi leverer og monterer alt komplett. God norsk vintertid fra Interiørsenteret.

Interiørsenteret Verdal, Tangenveien 3045 500 Interiørsenteret Verdal, Tangenveien 30, tlf. 480 Interiørsenteret Levanger, Moan, tlf.Moan 480 45 500 Interiørsenteret Levanger, Interiørsenteret Namsos,Namsos, Niels Bjørums gt. 2E, tlf. 914 Interiørsenteret Niels Bjørumsgt 2E 67 135/977 83 822

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Helse Nord-Trøndelag styrker satsingen på rekruttering av kompetanse. I høst gis nærmere 30 sykepleiere økonomisk støtte og lovnad om fast stilling i forbindelse med at de tar videreutdanning som spesialsykepleier.

– Vi er veldig tilfreds med at sykehusledelsen klart og tydelig legger til rette for videreutdanning og dermed egenrekruttering av spesialsykepleiere. Mange avdelinger er rett og slett avhengig av å utdanne egne fagfolk, sier avdelingssykepleier Astrid Tromsdal ved anestesiavdelingen i Kirurgisk klinikk ved Sykehuset Levanger.

Hun vet hva hun snakker om. Gjennom flere tiår har hun arbeidet med anestesi og intensiv, og nå leder hun arbeidet ved anestesiavdelingen.

sykepleierne trår også til når det er akuttilfeller med for eksempel hastekeisersnitt, hjertestans, blødninger og tilfeller der sykepleiere må være med ut på blødninger og traumer.

Behovet for påfyll av nye spesialsykepleiere er konstant til stede, spesielt når hele avdelingen uavkortet består av spesialsykepleiere. Derfor er Tromsdal veldig tilfreds med at avdelingen har fått på plass fire sykepleiere som starter anestestisykepleiestudiet i januar.

Må utdanne selv

26 studieplasser

Erfaringen tilsier at fiks ferdige spesialsykepleiere sjelden kommer uanmeldt som kvalifiserte søkere til ledige stillinger.

– Vi er helt avhengige av å rekruttere godt kvalifiserte og motiverte sykepleiere til å ta videreutdanning. På vår avdeling har vi bare spesialsykepleiere. Uten denne kompetansen ville vi ikke kunnet gi rundt 6 000 pasienter årlig nødvendig behandling årlig, sier Astrid Tromsdal og tar oss med på en runde i avdelingen og viser stolt fram de nye anestesimaskinene, operasjonsstuene og fasilitetene i operasjonsavdelingen i toppetasjen.

Her kommer pasienter i store strømmer til planlagt behandling, men anestesi-

I skrivende stund har 26 sykepleiere blitt tilbudt og takket ja til studieplass ved HiST. Helse Nord-Trøndelag fordeler studentene med fire innenfor akuttsykepleie, fem anestesi, 11 intensiv og seks operasjon.

Høsten 2014 vil det bli tilbud om jordmorutdanning som et lett i satsingen på spesialsykepleiere.

• Avdelingen består av 22 anestesisykepleiere, 12 anestesileger (derav seks overleger) og en assistent.

• Anestesisykepleierne går rundturnus, derav sju nattvakter i løpet av 16 uker.

På natt går det i tillegg en anestesilege i vakt.

• Dagvakt kl. 07.45–15.30 • Mellomvakt kl. 11.00–19.00 • Kveldsvakt kl. 15.30–22.00/22.45 • Nattvakt 22.30–07.45

– Vi er en relativt stor avdeling og det pågår et generasjonsskifte. Behovet for påfyll av nye er til stede, selv om stabiliteten og lojaliteten til sykehuset er god. Få velger heldigvis å slutte. Det tar vi som et tegn på at arbeidet er givende, og at miljøet og trivselen i avdelingen er godt, sier avdelingssykepleier Tromsdal.

Anestesisykepleierutdannelsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er svært populær. Kravet til karakterer, kompetanse og praksis er høyt. I siste runde søkte 118 personer de 13 plassene. Fem av studieplassene ble kapret av sykepleiere som sokner til Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos.

Høye krav l, Stjørda , DMS Levanger er. Helse Nordehuset nt os, Syk ni klinikk joner bla set Nams organisert i ehusfunks er Sykehu elte syk tår av rdal og enk bes Stjø S or HF DP enf elag inn reid og rd-Trønd ud og er S Kolve idere.

Helse No øndelag, DP de spesialisttilb medarbe -Tr ten r 2.500 ha DMS Inn har et omfat et oretak g Trøndela i landet. Helsef te de frems

FAKTA Anestesiavdelingen Sykehuset Levanger

Avdelingssykepleier Astrid Tromsdal ved anestesiavdelingen Sykehuset Levanger.

I jakten på kvalifiserte studenter benyttet Helse NordTrøndelag egne ansatte som “blikkfang” i annonsene.

Det ga resultater.

Nærmere 100 søkte utdanningsstillingene. s so am N

rten Jan Mo epleier), nger (akuttsyk set Namsos tre ng Kveli ehu d Øvere ved Syk Gjertru pleier) kepleier), r (intensivsyke estesisy the an Sæ – . (f.v og Elin Amdal pleier) yke er.

Gisken nss leg erasjo tige kol Rosset (op ente og dyk pet fler e kom

set Sykehu nger • set Leva • Sykehu

32

Spesial-iere sykeple

ved anning videreutd kegjennom ntil 32 spesialsy NT) skal re in delag (H (HiST) rekrutte øn Tr dor g nger. va Helse N i Sør-Trøndela Le og sos n omisk Høgskole ene i Nam gir økon ning. etaket an sykehus Helsefor ns du er i utd pleiere til me vilkår på t:

r om støtte fagfel lese me gende b lder føl Du kan t.no/job Dette gje m er www.hn r etter deg so pleier nde tesisyke Vi søke nnskapssøke id • Anes r ku , fremt eie motivert nlegger en tsykepl ut Ak d et av pla • og som ialsykepleier ve deg pleier ke sy er siv es som sp kehus. Vi ønsk ten du • Inten eier en sy sykepl våre to en som søker asjons nn eller • Oper velkomm sykehusbakgru fra uar 2014 yr jan r i nn r ha ru T tilb starte i dag esbakg t.

Studiet der. HN g din yrk vesene 18 måne de du har av helse ant praksis. ler og varer akt som sikrer isk de e ev rel andr ntr økonom fast ves to år r søknadsfrist deg ko ha gsplass, Det kre og es og HiST utdannin r utdanning nd T . se ier HN de må ple er. Det støtte un m spesialsyke , mens sikres 1. oktob knad til HiST so sø stilling esialsykepleier ettergjøres via o/jobb. separat Som sp til HNT og mest t.n søknad r på www.hn høyeste kompetanse i e du den ere ier ruite gg lig bc ple by å ke ter we d sy esialdu yt spurte være me d i NordØnsker n, kontakt sp Du vil lbu Norge. kehusti rmasjo d Stamnes. sy fo in en ns t bli Astri fremtide er e-pos og du vil rasjonen dgiver ell g, rå 12 ela 21 56 Trønd e gene t.no Tlf. 74 den ny nes@hn ne. del av d trid.stam delinge me as av ial ing es tilsett i sp rioden. ys fast Du tilb ningspe n i utdan permisjo

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• et) DAG r. avd., 3.

ASJONS 13.30 (Ki INFORM 12.00 til åholmen) 12.9. kl.

14.30 (Br torsdag 13.00 til Levanger 18.9. kl.

Sykehuset onsdag Namsos set ehu Syk

– For å komme inn i denne runden lå kravet på minimum karakteren B, og fem års praksis som sykepleier, eller et poenggivende tilleggsstudium, forteller Tromsdal.

Helse Nord-Trøndelag gir støtte til fire fagretninger innenfor spesialsykepleie.

I tillegg til anestesi satses det på akuttsykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Alle de fire enhetene ved begge sykehus er med og intervjuer aktuelle kandidater.

– Vi er fornøyd med at vi får være med i utvelgelsesprosessen. I tillegg til fagkunnskap, er personlig egenhet svært viktig. Hos oss trenger vi robuste personer som ikke mister hodet når det blåser.

Det er altså ikke nok å ha gode teoretiske kvalifikasjoner, forteller avdelingssykepleier Astrid Tromsdal.

De som har søkt og fått plass, gis 75 prosent lønn og garanti om fast tilsetting i de aktuelle avdelingene fra og med studiestart. Samlet investerer Helse NordTrøndelag fem millioner kroner i dette kompetanse- og rekrutteringsprosjektet.

AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 3 • 2013

• • • 13 • • •

HNT SATSER PÅ SPESIALSYKEPLEIERE

– Nødvendig med egenrekruttering

HNT SATSER PÅ SPESIALSYKEPLEIERE

– Krevende studium, MEN GIVENDE!

– Vi trenger slike som Svein Ole Våg, kvalifiserte og motiverte sykepleiere som er villig til å satse på videreutdanning og spesialsykepleie, sier avdelingssykepleier ved anestesiavdelingen Sykehuset Levanger – Astrid Tromsdal.

Når han møter på jobb etter nyttår, realiserer han den store drømmen. Tida som ambulansearbeider og student er over. Om kort tid kan han med stolthet tilføye yrkestittelen spesialsykepleier i anestesi.

Svein Ole Våg (44) blir det nyeste skuddet på stammen av anestesisykepleiere ved Sykehuset Levanger. 18 måneder videreutdanning er endelig over.

– Det er med ærefrykt og ydmykhet jeg starter som fast ansatt anestesisykepleier.

Gjennom studiet – og ikke minst praksisen – vet jeg at kompetanse og kunnskap er helt avgjørende i pasientbehandlingen.

Men mest av alt gleder jeg meg til å ta del i en givende arbeidshverdag, sier Svein Ole Våg.

• • • 14 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2013

Trygg på yrkesvalget Han er trygg på sitt yrkesvalg. Ønsket om å bli sykepleier og spesialsykepleier har gradvis vokst fram helt siden han tok fagbrev som ambulansearbeider på slutten av 80-tallet.

Karrieren som helsearbeider startet på Helgeland – nærmere bestemt heimplassen Sømna.

Svein Ole har tatt skritt for skritt og tilnærmet seg ei framtid i sykehuset gjennom prehospital jobbing, kombinert

med utdannelse og stilling som sykepleier i akuttmottaket ved Sykehuset Levanger.

– Oppgavene, erfaringene og følelsen av å gjøre en viktig jobb, har motivert meg til å fullføre en krevende videreutdanning og spesialisering, sier Svein Ole Våg til FreskMeldinga.

Våg har kombinert jobb med studier i mange år.

– Det er via arbeidet innenfor ambulansetjenesten på Sømna, Levanger og Steinkjer jeg har blitt kjent med yrkene

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

og livet i sykehuset. Over tid modnet 18 måneder. I forbindelse med hvert ønsket om å bli sykepleier, sier Svein Ole semester kombineres undervisning i som har gjort trønder av seg, og er nå Trondheim med praksis i sykehuset bosatt med familie på Steinkjer. studenten etter planen skal arbeide ved.

Tidlig på 2000-tallet bestemt han seg for å søke Høgskolen i Nord-Trøndelag. Fra Fin miks 2003 kombinerte han sykepleierstudiet Denne kombinasjonen har fungert meget og jobb i ambulansetjenesten. godt for Svein Ole Våg.

– Etter bestått eksamen jobbet – Jeg liker veldig godt å jobbe – Det er jeg 50/50 i akuttmottaket og i team. Fra første dag følte jeg med ærefrykt ambulansen. Nå er epoken meg både velkommen og som ambulansearbeider over. og ydmykhet jeg inkludert her ved anestesiI stedet blir det fulltid her starter opp avdelingen. Som student ved anestesiavdelingen, føler du tydelig at alle på som fast ansatt smiler Svein Ole. avdelingen ønsker at du skal anestesibli en dyktig spesialsykepleier. sykepleier.

Det motiverer, og er en god Viktig erfaringsbakgrunn drivkraft å ha når studiet er på Han tar med seg kunnskap og livsdet mest krevende. For min del har erfaring inn i stillingen. Mange år innenfor det samlet sett vært en fin reise, sier prehospital jobbing er god ballast å ha.

Svein Ove Våg.

– Det å jobbe på ambulanse handler Første arbeidsdag etter nyttår starter om både forutsigbare og uforutsigbare han i fast stilling som anestesisykepleier oppgaver. Ute på ulykker og hendelser i 75 prosent, og i 25 prosent vikarstilling. kan det tidvis være ekstremt krevende og De to første månedene slipper han å gå stressende. Da gjelder det å holde hodet alenevakt, men fra 1. mars er det alvor. kaldt, og handle med ro og klokskap. Det Da skal den nyslåtte spesialsykepleieren er erfaringer jeg tar med meg inn i det stå på egne bein. nye yrket, kombinert med det jeg har – Alle nye hos oss får to måneder til lært gjennom studiet og praksisen. Men å tilpasse seg avdelingens døgnrytme, samtidig er jeg inneforstått med at den bli kjent med rutiner og ikke minst finne virkelige bratte lærekurven starter fra nyttår. trygghet for at de mestrer oppgavene vi Det gleder jeg meg til, slår Svein Ole fast. har og kan komme til å få. I Svein Oles Det er ikke bare han selv som gleder tilfelle er jeg helt trygg på at det kommer seg til en ny hverdag som ferdigutdannet til å gå bra. Han er både dyktig og lærespesialsykepleier. villig, smiler kontaktsykepleier Ragnhild – Kona og familien ser fram til at jeg Sommer som altså stempler studenten “bare” skal reise på jobb ved sykehuset. godkjent og velkommen på laget ved Studietida har krevd sitt av hele familien. anestesiavdelingen.

Studier i Trondheim og praksis her ved Sykehuset Levanger krever mye av deg sjøl og omgivelsene. For å komme gjennom AV SVEIN H. KARLSEN kreves det disiplin og mye egeninnsats også utenfor høgskolen og praksistimene på avdelingen, forteller Svein Ole.

FAKTA Disse starter på studiet Følgende sykepleiere har fått tilbud og takket ja til studiet i spesialsykepleie ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studiet går over 18 måneder og starter 27. januar 2014. Sykehuset de tilsettes ved står i parentes.

Akuttsykepleie: Åse-Synnøve Holien (Namsos) Siri Johnsen (Levanger) Anette Stavrum Nilsen (Levanger) Torunn Reinås (Levanger) Anestesisykepleie: Vidar Aunli (Levanger) Therese Hågensen (Namsos) Geir Anders By Lervåg (Levanger) Monica Lie (Levanger) Stine Sliper Skjørstad (Levanger) Intensivsykepleie: Marita Brekken (Levanger) Renate Derås (Namsos) Mona Grubbmo (Namsos) Thea Skårdal Hegstad (Levanger) Elin Hestø (Namsos) Elin Molden Iversen (Namsos) Tina Lillemark Johnsen (Levanger) Heidi Nøst (Levanger) Ane Sofie Bråtteng Olsen (Namsos) Monica Lenn Skjeflo (Levanger) Stina Willadsen (Namsos) Operasjonssykepleie: Hilde Sende Grâgg (Levanger) Silje Staahl Hansen (Levanger) Wenche Hennissen (Namsos) Elisabeth Selnes (Levanger) Tone Wester (Namsos) Siri Aaring (Namsos)

Anbefaler videreutdanning Han er likevel ikke er i tvil hva han svarer hvis sykepleiere spør om han anbefaler andre å bli spesialsykepleier.

– Ingen tvil om hva jeg svarer. Selv om det er mye slit, er det utvilsomt verdt det.

Studiet er svært interessant og givende, og det gir mening å kunne delta i viktig og krevende pasientbehandling. Jeg kan ikke se for meg en mer meningsfull og givende jobb enn nettopp dette, sier Svein Ole – og får støtte av sin kontaktsykepleier, mentoren Ragnhild Sommer, som snart har 40 års fartstid bak seg som spesialsykepleier.

– Jeg er helt enig med Svein Ole. Jeg har ikke angret en dag på mitt yrkesvalg. Jeg trives veldig godt i jobben, og oppgavene gir mening, legger Ragnhild til.

Hun har fulgt student Våg tett i cirka 20 av til sammen 30 praksisuker.

Studiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag går over tre semestre, til sammen

Mentor og studenten. Kontaktsykepleier Ragnhild Sommer og student Svein Ole Våg ser fram til at sistnevnte kommer tilbake som ferdig utdannet anestesisykepleier over nyttår.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

• • • 15 • • •

Spesialisten på helseartikler VI HJELPER DEG!

BLÅRESEPT/E-RESEPT Som offentlig godkjent leverandør av helseartikler har Namsos Bandasje oppgjørsavtale med Helfo, og vi tar med glede imot blåresepter/e-resepter og rekvisisjoner. Vi formidler de produktene du trenger innenfor områdene:

• Vi har alltid tid til deg • Vi er spesialister på det vi driver med • Vi er faglig oppdaterte og vet hva som finnes av hjelpemidler til enhver tid • Hos oss får du produkter som passer deg best!

• Vi foretar hjemmebesøk etter avtale • Vi bringer varene hjem til deg, hvis du ønsker det

• Hoftebeskyttelse

• Inkontinens, urinlekkasje, og urinretensjon

• Diabetes • Stomiutstyr

• Brystprotese (fører • Kroniske sår også BH, bikini og badedrakt) • Ernæring

B Verftsgata 1 • 7800 Namsos • Tlf 74 27 08 00 www.namsosbandasje.com – post@namsosbandasje.com

• • • 16 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

K VA L I F I S E R T T I L K O K K E - N M F O R S J E T T E G A N G :

– Vi går for GULL! Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. De har komponert sin NM-meny ut fra pris pr. kuvert, næringsinnhold, kalorier, fett og råvarer tilpasset ulike behov i håp om å nå finalen.

I slutten av november kom beskjeden de håpet på.

Juryen konkluderte med at duoen fortjente finalebillett. Dermed sikret Sykehuset Namsos deltakelse for sjette gang.

Finalen i norgesmesterskapet for institusjonskokkfaget går av stabelen under Smak 2014 på Lillestrøm i februar.

Brita Finseth og Bjørn Sandneseng skal konkurrere mot fire andre kokkelag.

pr. porsjon skal ikke overstige 55 kroner for tre måltider (til sammen fire retter).

Måltidene skal i tillegg utgjøre 55 prosent av totalt anbefalt energiinntak pr. døgn, det vil si 1 100 kcal, og det tillates bare et avvik på pluss/minus 150 kcal. Det stilles også krav til innhold av fett, protein og karbohydrater.

Mat til 12 personer – Oppgaven i år går ut på at vi skal servere en energi- og næringstett kost for 12 personer, der fire skal ha konsistenstilpasset mat. Rettene med tilbehør skal skapes fra klokken 10 finaledagen.

Klokken 12 serveres mellommåltid, klokken 14 lunsj og middag med dessert

Høye ambisjoner – Vi har høye ambisjoner. Vi går for gull, sier Brita og Bjørn og ler godt innimellom trening, finpuss og terping på hemmelighetene i den fireretters menyen de skal kreere og servere i forbindelse med finalekonkurransen.

At lista legges høyt er på ingen måte unaturlig.

Kokkene fra Sykehuset Namsos har nemlig sterke resultater å vise til. I løpet av fem mesterskap har de hentet hjem ikke mindre enn tre medaljer. Gull, sølv og bronse er så langt den imponerende beholdningen.

I februar skal de konkurrere mot lag fra Oslo Universitetssykehus, Solborg bo- og aktivitetssenter i Ski, Hospitalet Betanien i Bergen og Sjukehuset Ålesund. Ingen av konkurrentene har tidligere vunnet NM-tittelen.

serveres klokken 16. I tillegg skal kjøkkenet være ferdig ryddet klokken 17.30, så det blir en krevende og lang konkurransedag, forklarer finalekokkene.

– Hva skal dere servere?

– Nei, det kan vi ikke avsløre. Detaljene må vi holde for oss sjøl. Her gjelder det å holde kortene, triksene og hemmelighetene tett til brystet. Vi kan ikke ta sjansen på at konkurrentene leser FreskMeldinga, gliser Brita Finseth og Bjørn Sandnesmo.

Onsdag 5. februar avgjøres NM-finalen i lokalene til Norges Varemesse på Lillestrøm.

AV SVEIN H. KARLSEN

Helse Nord-Trøndelag stiller med dette finalelaget fra Sykehuset Namsos, kokkene Brita Finseth og Bjørn Sandnesmo.

– Vi går for gull, sier duoen.

Favorittstempel Slik sett må duoen fra Helse Nord-Trøndelag finne seg i å ha et lite favorittstempel.

– Vi reiser til Lillestrøm for å prestere best mulig, og det sier seg selv at vi kommer til å være skjerpet under selve konkurransen. Det er tross alt norgeseliten vi møter, da gjelder det å yte maksimalt.

Med rutine, erfaring og mye trening fram mot finaleuttaket – føler vi oss godt forberedt, sier Brita og Bjørn.

Det er strenge regler kokkeduoen må forholde seg til.

NM for institusjonskokker skal gjennom finaleoppgaven følge Helsedirektoratets anbefalinger i Kosthåndboken. Den såkalte råvarelisten skal følges, og pris

Scann QR-koden med din mobil og se videoinnslag fra NMkokkenes trening og oppkjøring til finalekvalifiseringen.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Overvekt Høy overlevelse etter hjerneslag Sykehuset Levanger ligger helt i landstoppen når det gjelder overlevelse etter hjerneslag.

Det viser en rapport fra Kunnskapssenteret, som har hentet inn data fra norske sykehus i 2012. Alle sykehus er rangert etter andel overlevende 30 dager etter hjerneslag.

Aller øverst troner Lovisenberg med 89,2 prosent overlevelse. Antallet pasienter i undersøkelsen og avstanden ned til gjennomsnittet, 86,5 prosent, gjør at Lovisenberg er alene om å være signifikant bedre enn gjennomsnittet.

Seksjonsoverlege Krystyna G. Lindqvist.

Nest høyest i Norge ligger Diakonhjemmet med 88,6 og nummer tre er Sykehuset Levanger med 88,4. Namsos er i tråd med gjennomsnittet på 86,5.

Sykehusene med lavest registrert overlevelse i statistikken, er Ringerike og Ålesund med hhv. 84,5 og 83,9.

Ifølge seksjonsleder Jon Helgeland i Kunnskapssenteret bør man ikke basere eventuelle kvalitetsforskjeller mellom sykehusene bare på slik overlevelsesstatistikk. Forskjellene bør bekreftes gjennom andre typer utredninger eller undersøkelser.

– Det viktigste kriteriet for at overlevelsesindikatorer oppfyller sitt

• • • 18 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2013

formål, er at dataene benyttes aktivt i sykehusenes forbedringsarbeid, med tett oppfølging fra ledelsen og foretaksstyret, sier Jon Helgeland.

Ved geriatrisk seksjon med slagenhet på Sykehuset Levanger mottas tallene med tilfredshet.

– Vi er selvfølgelig glade for at vi skårer så høyt i målingen, men er samtidig smertefullt klar over at det er mange faktorer i tillegg til medisinsk behandling som påvirker disse tallene, sier seksjonsoverlege Krystyna G. Lindqvist.

Hun understreker at Helse NordTrøndelag samlet er nummer tre i landet av helseforetak, og Sykehuset Levanger nummer tre av norske sykehus.

– Det indikerer at vi gjør mye bra.

Jeg opplever at vi har et stabilt, dedikert og kompetent personell som har god kontakt med andre fagmiljø innenfor sykehuset. Men som sagt er det stor statistisk usikkerhet i tallene, og jeg vil ikke tolke for mye av dem. Vi håper uansett at vi også i 2013 vil kunne vise tilsvarende tall, sier Lindqvist.

Hun har dessuten en liten oppfordring til litt for trege trøndere: Merker du tegn på slag, er det avgjørende å komme raskt til behandling, gjerne trombolysebehandling.

– Vi vil gjerne øke andelen som får trombolyse, men det krever at folk kommer raskere når de merker symptomer. Det er viktig at man ikke venter og ser om det går over, sier Lindqvist.

AV TROND G. SKILLINGSTAD

To dødsfall kan relateres til overvektkirurgien ved Sykehuset Namsos siden oppstarten i 2004. Det tallet er så lavt at det plasserer sykehuset i kategorien “Center of excellency”.

– For meg handler dette om å vite hva vi gjør bra og hva vi må forbedre. Og ikke minst gjør det oss i stand til å gi pasienten god informasjon om komplikasjoner og forventet resultat ved overvektkirurgi, sier konstituert overlege Per Even Storli.

Han har nemlig brukt noen arbeidstimer og utallige fritidstimer på å gjennomgå kvaliteten på overvektkirurgien, helt fra starten av denne typen inngrep ved sykehuset i 2004.

– Det er en dokumentasjon og systematisering, altså mer en kvalitetsstudie enn forskning. Men for oss klinikere gir det svært nyttig informasjon og en mulighet til å forbedre oss ytterligere, sier Storli.

Excellent Og hele intervjuet handler om forbedring.

Det til tross for at resultatene står seg i enhver sammenligning.

Det mest alvorlige utfallet av komplikasjoner er at pasienter dør som følge av operasjonen. Ingen av de hittil 709 overvektopererte har dødd under inngrep og opphold på sykehuset.

To dødsfall fant imidlertid sted innen 30 dager, og klassifiseres dermed som komplikasjoner knyttet til operasjonen.

Såkalt “Center of excellency” setter grensen på 0,4 prosent. Sykehuset Namsos ligger på 0,3 prosent.

– Så langt vi har oversikt gjennom våre systemer, er tallenes tale at vi ligger i det øverste sjiktet. Samtidig har vi ting vi ser vi må jobbe videre med, sier Storli.

Jakter på komplikasjoner Den mest vanlige komplikasjonen før 30 dager etter overvektkirurgi ved Sykehuset Namsos er magesår. Storlis analyse baserer seg også på om pasientene røyker. 1,3 prosent av pasientene har fått magesår innen 30 dager, og utvalget viser en klar sammenheng med røyking.

– Derfor er vi også svært tydelige på at pasienter må slutte å røyke før de blir operert, fordi det reduserer komplikasjonsfargen, sier Storli.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

kirurgi i toppklasse Den nest største komplikasjonen før 30 dager, er at sømmen som lages på magesekken revner. Det har skjedd på i alt ni pasienter siden starten i 2004, og gir en andel på 1,3 prosent.

I fasen etter 30 dager er det avdekket større eller mindre komplikasjoner knyttet til 15 prosent av pasientene. Tallet fanger imidlertid opp alle vesentlige sykdommer som de aktuelle pasientene får etter inngrepet, selv om det for eksempel kan være en komplikasjon fra et annet, tidligere inngrep.

– Ved å følge analysene videre, ser vi om tiltak vi setter inn reduserer antallet komplikasjoner. For eksempel har vi gjort en endring fra november 2011 som vi tror vil redusere brokk i magen. Etter hvert vil analysen gi oss svar på om tiltaket er effektivt, forteller Storli.

å kurere sykdommen. Pasienter som ikke blir friske, får en bedre regulert diabetes, som igjen reduserer medikamentbruk og komplikasjoner fra sykdommen.

Fire av ti pasienter sliter med høyt blodtrykk på operasjonstidspunktet, langt over halvparten har høyt kolesterol, tre av ti har ryggsmerter, en av ti utslitte ledd og en av seks sliter med sure oppstøt.

– Vi kjenner sykdomsbildet til pasientene vi har operert, men ikke utviklingen av disse sykdommene. Internasjonale studier viser imidlertid at svært mange pasienter blir kvitt eller får redusert disse til dels svært alvorlige sykdommene. Vi vet også at kun en av tre av våre pasienter er i jobb idet de blir operert. Effektene av overvektkirurgien tilsier at flere av disse gjøres i stand til å ha en jobb, blir mer produktive i jobben sin, mindre sykmeldte og står lenger i arbeidslivet, sier Storli.

Syke pasienter De aktuelle pasientene har ofte mange ulike lidelser før operasjon. Nær halvparten har diabetes type 2, som blant annet øker faren for hjerteinfarkt, hjerneslag og en rekke andre lidelser. Dersom pasientene blir operert tidlig i sykdomsutviklingen etter påvist diabetes type 2, er det mulig

42 kilo ned På et utvalg bestående av om lag halvparten av pasientene, har Storli tall som viser vektutviklingen over tid. Etter 18 måneder er vekttapet på sitt sterkeste, med et gjennomsnitt på minus 42 kilo. I løpet av de neste 18 månedene greier sju av ti

pasienter å holde vekten temmelig stabil.

To av ti går opp igjen med mellom fem og ti kilo, mens knapt en av ti går opp mer.

– Disse tallene er vi veldig fornøyd med, selv om jeg hadde håpet at ingen hadde gått opp igjen. Men jeg har lyst til å gjenta: Overvektkirurgi er en hjelp for rask vektnedgang og helbrede eller få regulert livsstilssykdommer som er assosiert med økt dødelighet. Men å holde vekten over tid krever livsstilsendring, understreker Storli.

Kraftig redusert tidsbruk Alle operasjonene utføres laparoskopisk, altså lukkede operasjoner gjennom små inngangsporter. Ikke bare pasientene er målt gjennom Storlis analyse. Over tid viser nemlig tallene en svært sterk reduksjon i operasjonstid.

– I 2004 var det et snitt på 172 minutter per operasjon. I 2012 er tida redusert til nesten en tredel, med gjennomsnittlig operasjonstid på 65 minutter under opplæring. Hos de mest erfarne kirurgene ligger operasjonstida ned mot 30 minutter.

AV TROND G. SKILLINGSTAD

Konstituert overlege Per Even Storli har samlet et meget stort datamateriale fra den kirurgiske virksomheten ved Sykehuset Namsos.

Tallene skal bidra til å heve kvaliteten ytterligere.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

• • • 19 • • •

Madsen Bil AS Motorpartner Namsos Havneveien 1, 7650 Verdal Tlf. 415 53 000

• • • 20 • • •

Navarveien 5A, 7820 Spillum Tlf. 74 22 66 80

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

K ATA S T R O F E Ø V E L S E I V I K N A K O M M U N E

“Fly med 42 har styrtet” Klokka 08.11 varslet AMK om at et fly med 42 personer om bord hadde styrtet.

Mange skadde og døde. I løpet av noen hektiske timer ble 14 personer fraktet til Sykehuset Namsos.

– Heldigvis var det bare en øvelse, men hadde det vært en reell situasjon, ville vi greid å håndtere katastrofen på en solid og god måte, sier katastrofesjef Svein Ruud – til daglig avdelingsoverlege ved kirurgisk avdeling i Namsos.

Helse Nord-Trøndelag satte strategisk ledelse, vaktmannskap sperret av sykehusområdet, og ikke minst samlet taktisk ledelse til sammen fem traumeteam om morgenen torsdag 14. november.

100 ansatte involvert Med smått og stort øvde cirka 100 HNTansatte på flystyrt i Vikna kommune.

– Slike øvelser har uten tvil en verdi for oss i sykehusene. Ikke bare får vi testet om planer og prosedyrer blir fulgt, vi får også drillet detaljer vi har terpet på siden forrige katastrofeøvelse, sier Svein Ruud.

Han får støtte av øvelsens spilledere, traumekoordinator Sturla Røiseng fra Sykehuset Levanger, leder for traumesenteret ved St. Olavs Hospital, lege Bengt Åge Rolandsen og regional traumekoordinator Ole Petter Vinjevoll fra St. Olavs og Helse Midt Norge.

– Selvsagt er det ting som kunne ha vært gjennomført bedre, men hovedinntrykket er at Sykehuset Namsos taklet

denne hendelsen på en veldig god måte, sier Sturla Røiseng.

Fungerte godt – Legen og sykepleier som håndterte registrering og sortering hadde full kontroll, og den manuelle tavlen fungerte godt. Men ideelt sett bør denne informasjonen registreres elektronisk, slik at informasjonen blir tilgjengelig fortløpende for flere enn de som oppholder seg i mottaket, sier Røiseng.

Også skadesjef Svein Ruud er fornøyd. I likhet med Røiseng er han opptatt av at evaluering og oppfølging bidrar til forbedringsarbeid i flere ledd.

– Vi bemannet fem traumeteam, fikk frigjort operasjonsstuer, hadde god oversikt over samlet kapasitet – og vi håndterte det uoversiktlige – som i denne hendelsen var knyttet til skadeomfang på pasientene og når pasienter ville ankomme, forklarer skadesjef Ruud.

I forbindelse med flystyrten ble sykehuset tidlig anmodet om å bidra med et team ute på skadestedet.

En kirurg, en anestesilege og en anestesisykepleier ble kort tid etter at alarmen gikk, hentet med Sea Kinghelikopter og fløyet ut til Vikna.

14 skadde til sykehus Pasientene som ankom sykehuset, hadde ulike skader. Av de 14 ble to akuttoperert, mens fem eller seks pasienter i en reell situasjon ville ha blitt operert seinere på dagen.

Helse Nord-Trøndelag har jobbet med revisjon av katastrofeplanen etter den forrige store øvelsen. Planen blir ferdig i 2014, men allerede nå fulgte katastrofeledelsen den nye planen.

– Ut fra mitt ståsted synes jeg planen fungerer godt, og vi løste situasjonene som oppsto på en trygg, trent og god måte.

Alle grupper gjorde en meget god jobb.

Sykehuset Namsos og Helse Nord-Trøndelag er godt rustet med tanke på å håndtere en slik reell katastrofe, oppsummerer avdelingsoverlege Svein Ruud.

Spilleder Sturla Røiseng er også tydelig på at katastrofen samlet sett ble håndtert bra.

– Slike øvelser er også viktig med tanke på samarbeidet mellom sykehusene i Trøndelag. Både Sykehuset Levanger og å benytte evalueringene i forbedringsarbeidet. Ut fra det vi observerte, er vi trygge på at sykehuset vil være godt rustet når det virkelig smeller, understreker spillleder og traumekoordinator Sturla Røiseng.

AV SVEIN H. KARLSEN

– Heldigvis var det bare en øvelse. Hadde det vært en reell situasjon, ville vi greid å håndtere katastrofen på en solid og god måte, sier katastrofesjef Svein Ruud.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

• • • 21 • • •

Gavmilde studenter

Gavmilde studenter og mottakere samlet i Mottakelsen. Foran fra venstre: Sissel K. Gjølmesli og Jannicke Nordgård. Bak fra venstre: Frank Vadset, Sturla Røiseng, Eli Brekken og Aud Øverkil.

Kunstlotteriet Levanger

Ordningen med observasjonspraksis for sykepleierstudenter i akuttmottakene har eksistert i mange år, og nylig avsluttet en del andreårsstudenter sin praksis i mottakelsen på Sykehuset Levanger. I tida rundt praksisperioden har de samme studentene også gjort en jobb for HiNT, som de ble belønnet med 3 000 kroner for. Dette var ikke penger de selv skulle disponere, men som de ønsket å gi til et godt formål. For studentene var det selvsagt at pengene skulle gå mottakelsen.

– Vi har blitt inkludert i arbeidet og tatt på alvor på beste måte, og alle i mottakelsen har gitt veldig god veiledning. Vi har fått deltatt på mye mer enn vi kunne ha drømt om på forhånd. Det er mange som drømmer om denne praksisen, særlig natta før første praksisdag, sier en av studentene, Frank Vadset med et smil.

Selv om beløpet ikke er stort, er gesten av stor symbolsk betydning.

Studentene forutsatte at pengene skulle brukes til noe faglig.

– Da vi ble kjent med at de ville gi honoraret til akuttmottaket, ble vi både overrasket og veldig glade. Det er ikke hverdagskost for oss å motta pengegaver. Studentene forutsatte at pengene skulle brukes til noe faglig, så nå skal vi gå til innkjøp av en flatskjerm som kan brukes til undervisning. Det hadde vi ikke prioritert om det ikke var for denne gaven, sier fagutviklingssykepleier Sturla Røiseng.

ene ø k r e n d Tieto orvtale med Tieto sovmedblibregge

Kunstlotteriet Namsos

m a skrevet rt nye kø-syste upper ved Det er r å g v r k e v k a dør Kirurgis re bru leveran et er fi rvicesenteret, D e . d e il n b r se e sykehu ykehusene: S g Avdeling fo d e s o v t v hvert a k, Laboratorie m pilot n av valgt so ik sjo poliklin k. Namsos er m, og installa k te ti s s ketider s y o å n -s diag undt p r nytt kø s v a te n g e innførin Namsos forv et i m te s y s r. neste å

Ny hovedtillitsvalgt Solveig Lia viser fram Gunn Vottestads bilde i årets kunstlotteriet ved Sykehuset Levanger.

Foto: Berit Røflo Indgul

Tradisjon tro er det også i år kunstlotteri ved Sykehuset Levanger. Årets gevinstbilde er laget av Gunn Vottestad. Vinneren trekkes på julekaffen 18. desember. Lodd kan som vanlig kjøpes ved ISS. Billedkunstneren Gunn Vottestad er født i 1949 og tilbrakte sitt første leveår i Nyksund, deretter flyttet familien til Myre i Vesterålen.

– Hus fra Nord-Norge har vært kjernen i Vottestads bilder. Hun har nå begynt å lage bilder med andre motiv, for eksempel båter. Hun fanger det spesielle lyset i Nord-Norge. Dagslys uten sol i vinterens mørketid, og midnattssol om sommeren, sier kunstansvarlig Solveig Lia, som håper mange ansatte kjøper lodd og deltar i årets kunstlotteri.

Sykepleier Kristian Børstad (36) er valgt som ny hovedtillitsvalgt i Norges Sykepleierforbund, Sykehuset Namsos. Han overtar etter Petter Himo som fratrer ved nyttår.

Børstad tok sykepleierutdanning ved HiNT på Levanger, og satt som studentrepresentant i NSF sitt fylkesstyre fra 2001 til 2002. Mens han arbeidet ved Nordlandssykehuset i Bodø, var han tillitsvalgt for medisinsk avdeling (nyre og gastro). I 2004 flyttet Børstad tilbake til Namsos, og har siden 2009 vært tillitsvalgt for kirurgisk klinikk.

Den nyvalgte hovedtillitsvalgte er gift med sykepleier Jannike Omli Børstad (som også jobber ved Sykehuset Namsos). Sammen har de to barn.

Her er bildet som loddes ut, presentert av kunstansvarlig Hege Trana ved Sykehuset Namsos.

Foto: Svein H. Karlsen

Nytt økosystem Det er nå innstilt på leverandør av nytt logistikk- og økonomisystem for Helse Midt-Norge. Innstilt tilbyder er IBM med systemet SAP. Målet er at kontrakt skal inngås før jul. Planen er å ta systemet i bruk høsten 2015.

Kristian Børstad er fra 1. januar 2014 ny hovedtillitsvalgt for sykepleierne ved Sykehuset Namsos.

••

Kunstansvarlig Hege Trana ved Sykehuset Namsos sikret seg nylig et verk av populærkunstneren Pushwagner. Bildet er årets kunstverk i kunstlotteriet som trekkes i forbindelse med julekaffen ved Sykehuset Namsos 20. desember.

– Jeg sto i kø hos Galleri Elsa i Namsos en lørdag i oktober, sammen med flere hundre som ønsket å møte både kunstneren selv og ta hans kunst i nærmere øyesyn, sier Hege Trana ved Sykehuset Namsos.

I kampen om attraktiv kunst fikk Sykehuset Namsos tilslag på et noe utypisk Pushwagner-bilde, uten de sterke fargene som ofte er gjennomgangstone i hans produksjon.

– Det vil være mulig for ansatte å kjøpe lodd i resepsjonen hver dag. Prisen pr. lodd er kr. 20. I tillegg kommer jeg til å rigge meg opp utenfor kantina en av • dagene 22 •før • •jul FRESKMELDINGA for å selge lodd og vise fram bildet, forteller Hege Trana.

Nytt kull TNCC-sykepleiere Nå i høst har 17 sykepleiere gjennomført TNCC-kurs ved Sykehuset Namsos. I tre lange dager ble deltakerne kurset i Trauma Nursing Core Course, og avsluttet med skriftlig og praktisk eksamen. Sykepleiere som har bestått TNCC-kurset, kan inngå i sykehusenes traumeteam.

Følgende sykepleiere fra Sykehuset Namsos gjennomførte kurset: Bak fra venstre: Åse Stenkjær, Viske DeVries, Jorun Kolås. Britt Sissel Meidal, Åse Synnøve Holien, Ellen Janne Mikalsen, Gisken Amdal og Lena Prytz Nordstrand. Midterste rekke fra venstre: Elin Molden Iversen, Jon Terje Aakervik, Jim Juliussen, Kurt Hildrum, Geir Slind og Marianne Moen Langås. Foran fra venstre: Ingrid Lundstadsveen, Mariann Wågan Sævik og Elin Hestø. Foto: Svein H. Karlsen

Står ikke på maten Kjøkkensjefene og deres mannskap gjør alt de kan for å bidra til best mulig julestemning i sykehusene. Årets meny er nå klar, og det blir uten tvil mye godt å få til både lunsj og middag.

Her er årets julemeny:

dt o g t e g Ber en i storm r vært av

er ha k s storm n. Med unnta n te s ø H te r t o e s s ehu sige den his oden ved Syk store b rt e æ k v y ø e r n av et ikk d r a Storme h e s ggen . y Namso b å tt p e r n inger kebode utfordr t av røy t pent på e k ta t løfte te de r plasser aket va opp og d siden av. T n je s ig . ve på plas plenen å n r e og uskadd

Julaften Lunsj: Julesnitter med utvalg av julepålegg.

Middag: Ribbe, medisterkaker, pølser, brun saus, gulrot, erter, rødkål og poteter.

Til dessert blir det multekrem og krumkake.

1. juledag Lunsj: Diverse brød med julesild, ost og sylte.

Middag: Kalvesteik, fløtesaus, blomkål, broccoli og poteter.

Til dessert blir det karamellpudding med krem.

Må registrere bierverv Fra desember i år skal alle ansatte registrere bierver via Min Arbeidsplan på intranettet.

I denne anledning bes det om at den enkelte ansatte som tidligere har meldt bierverv, kontrollerer disse via Min Arbeidsplan og registrerer bierverv som ikke er meldt inn.

I Arbeidsreglementet for HNT-ansatte går det fram av pkt. 4.7, at ansatte plikter å varsle om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet.

Med samlebegrepet “bierverv” menes enhver aktivitet (lønnet og ulønnet) for en annen oppdragsgiver/arbeidsgiver, selvstendig næringsvirksomhet eller engasjement i form av eierskap/styreverv i annen (privat eller offentlig) virksomhet.

Døgnintensiv rehabilitering gir mange rask og varig bedring

2. juledag Lunsj: Ostetallerken med frukt, kjeks og brød.

Middag: Lutefisk, stekt bacon, gulrot, ertestuing og kokte poteter.

Karbonader er alternativet.

Til dessert blir det iskake.

Nyttårsaften Lunsj: Nyttårssnitter med utvalg av julepålegg.

Middag: Kalkun, fløtesaus, gulrot, erter og poteter.

Til dessert blir det riskrem med rød saus.

1. nyttårsdag Lunsj: Baguett med kjøttpålegg, ost og italiensk salat.

Middag: Sodd, gulrot og poteter.

Til dessert blir det sviskegrøt med fløte.

Avtale med Helse Midt-Norge om behandling av: • Hjerneslag i akutt og kronisk fase • Revmatiske lidelser • Ortopedi • Post polio • Primære lymfeødem • Døgnopphold innen habilitering

Tlf. 74 81 24 00 – Faks 74 81 24 95 – 7530 Meråker www.meraker-kurbad.no – post@meraker-kurbad.no

“Det hellige er skjult Våre helseinstitusjoner holder en meget høy livskvalitet.

Her står medmenneskeligheten i det absolutte sentrum.

Det er ærefrykt for livet.

• • • 24 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2013

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

i det alminnelige” GJESTESKRIBENT I FRESKMELDINGA

Tor Singsaas (65) STILLING • Biskop i Nidaros bispedømme (siden 14. desember 2008) UTDANNELSE • Teologisk embetseksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet (1976) • Praktisk teologisk eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet (1977) • Ordinert i Melhus kirke av biskop Tord Godal 8. januar 1978 ANNET • Medansvar for vigslingen av biskop Finn Wagle og signingen av kong Harald og dronning Sonja i 1991 • Leder av Rådet for Stiklestad Nasjonale kultursenter (fra våren 2009)

Biskop Tor Singsaas i Nidaros bispedømme er denne utgavens gjesteskribent.

Foto: Tor Ivar Viken

Vi har erfart det som selv har vært på med seg noe annet og mer, en myndighet sykehus og i helseinstitusjoner, eller har annensteds fra. noen av våre der.

Og alle som møtte ham, oppdaget at de Helsearbeiderne trenger å få positiv var noe mer enn alminnelig, – for de bar oppmerksomhet og takk for den svært på “en hellighet”, og som han bekreftet krevende oppgave det er å arbeide med og gjorde synlig. mennesker i ekstremt sårbare situasjoner.

Alle mennesker er medsendt “en En må vise varsomhet, respekt og hellighet” av sin Skaper. Det er en Guds verdighet fordi en er i berøring med et beskyttelse han har gitt hver enkelt av oss. medmenneskes mest intime deler i livet.

Vi merker denne “hellighet” alt på forhånd Da vil det handle om asymmetri, – at en når vi kommer vårt medmenneske i møte. aldri vil være på like linje med pasienten, Vi kan merke etterpå om vi behandlet – men en holder “en annen” sitt liv i sine hverandre med verdighet, eller om den hender. ene ble krenket, “gjort liten”. Å legge sitt eget liv i en “annens” hender Spørsmålet er om vi bekrefter hverandres handler om å vise tillit. Jeg har tillit til at “hellighet”? Ordet “hellig” betegner noe du tar vare på meg. som ukrenkelig, dyrebart og umistelig, Det er en stor medmenneskelig noe som ikke må vanæres, men gave å få holde en “annens” liv behandles med ærefrykt og dyp i hendene, – og det er en stor respekt. I den kristne tradisjon Å legge sitt gave å ha medmennesker som er hellig/hellighet særlig eget liv i en tar imot en når en trenger knyttet til Gud og hans “annens” hender vesen og egenart. Moses hjelp. Slik er vi mennesker gitt til hverandre. Vi holder fikk beskjed om å ta av seg handler om hverandres liv i hendene. skoene da han stod foran den å vise tillit.

Og når vi slik holder brennende busken i ørkenen hverandres liv i hendene, som Gud talte ut fra. Han stod handler det om å ha en dyp overfor “ Den hellige”. I kristen respekt for hverandres grenser. teologi er “hellighetsbegrepet” og knyttet De skal respekteres og ikke overskrides. til menneske og skaperverk. Vi utfordres Disse holdningene er meget godt og til å møte ethvert medmenneske med solid integrert i våre helseinstitusjoner, den respekt Moses viste Gud i ørkenen. opplever jeg.

Vi står overfor “det hellige” i møte med For et samfunns humanitet blir vurdert ut den andre. fra hvordan de minste og mest sårbare blir Dette er ærefrykt for livet. tatt vare på.

Teologen og etikeren Knud Løgstrup I vår kristne kulturkrets “hviler det en (1905–81) tenker seg at ethvert menneske hellighet over menneske og skaperverk”. er utrustet med en “urørlighetssone” som Menneske og skaperverk er “hellig”. ikke skal krenkes. Denne forvaltes av “Det hellige” er skjult i det alminnelige. mennesket selv. Det er en “hellighetsJulenatt oppdaget vi det for alvor. grense” som ikke skal overskrides av Da kom Jesus, det hellige barnet, Guds andre. Alle mennesker har grenser som Sønn til jord. ikke skal krenkes, en sone nært seg Han var helt alminnelig. selv som ikke skal røres. Også barnet Han ble menneske for vår skyld. Slik har det. Alle mennesker er medsendt viste han hvor høyt verdsatt mennesket “en hellighet”. er av Gud. Dette er utfordrende når vi står Gud har skjult seg i det alminnelige. overfor et annet menneske som ber om Jesus var helt alminnelig å se til. medmenneskelighet. Hvordan respekterer Han var barn – ungdom – voksen – bror og bekrefter vi dets “hellighet”, medsendt – venn – glad – festlig – fattig – sulten som beskyttelse fra Skaperen? Dette – flyktning – selvstendig – opprørsk menneskesyn er tenkt å gi beskyttelse – frittalende – modig – sorgtung – forfulgt for oss alle. Alle trenger vi å få bekreftet – truet – torturert – drept på et kors. vår “hellighet” som mennesker. Det er Oppstått fra de døde! dette som gjør medmenneskeligheten Han var noe mer enn alminnelig. De så dypt meningsfull. merket det da de møtte ham. For han Denne dype respekt for mennesket har viste alle en dyp respekt og verdighet. vi fra ham som kom til jord julenatt!

De fornemmet hans “hellighet”. Han bar Velsignet jul!

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

• • • 25 • • •

Her er pengesjekken overrakt fra Kværner Verdal til Barneavdelingen.

Fra venstre: Svein Egil Pedersen, HMSansvarlig i Total, Jørgen Svendsen, Bjørn Erik Tuset, Richard Gyran, HMS-rådgiver ved Kværner Verdal, avdelingsleder Randi Brenne Dreier og sykepleier Tove Eggen fra Barneavdelingen Sykehuset Levanger.

– Barneavdelingen, selvsagt!

Når ansatte ved Kværner Verdal avdekker brudd på HMS-reglementet, følger det også med en potensiell pengegave som de ansatte kan donere til et viktig formål. I høst ble Barneavdelingen ved Sykehuset Levanger utropt som mottaker.

Kværner Verdal ønsker gjennom dette å motivere ansatte til å følge nøye med på om bedriftens HMS-reglement blir fulgt.

Derfor er denne ordningen med motivasjon til rapportering innført.

I tillegg til at alle reglementsbrudd registreres og rettes på, trekkes i tillegg en av de månedlige avviksrapportene ut.

Den som har rapportert bruddet, kan velge mottaker av et pengebeløp.

I september var det Jørgen Svendsen og Bjørn Erik Tuset som så en potensielt farlig situasjon, og ble trukket ut. Deres ønske

var at Barneavdelingen ved Sykehuset Levanger skulle motta en pengegave.

– Vi tenkte at Barneavdelingen er noe som angår alle. Vi ville derfor at de skulle få pengene, sier Jørgen Svendsen.

– Barn kan være der i lang tid, og vi håper at gavesjekken på 10 000 kroner kan bidra til at lange dager kortes ned litt, sier Bjørn Erik Tuset.

Avdelingsleder ved Barneavdelingen, Randi Brenne Dreier, takker de to ansatte fra Kværner for at de tenkte på barna da de skulle gi ut prispenger.

– Det er helt sikkert at disse pengene kommer barna til gode. Vi har tenkt at de skal brukes til leker og såkalte “sanseplater” til venterommene. Mange av pasientene våre er ofte og lenge på sykehuset. Nye leker vil gjøre dagene litt lettere for barna, akkurat slik intensjonen med pengegaven er, sier en takknemlig Randi Brenne Dreier.

AV BERIT RØFLO INDGUL

Manuelt labarbeid automatisert Den nye roboten WASP er nylig tatt i bruk på laboratoriet for medisinsk mikrobiologi, Sykehuset Levanger. Roboten automatiserer og effektiviserer utsåing av bakteriologiske prøver.

Spesialbioingeniør Carina Williksen (fra venstre), fagbioingeniør Geir Kvam og bioingeniør Ameline Garlie gjør klar den nye roboten for utsåing av urinprøver.

• • • 26 • • •

FRESKMELDINGA 3 • 2013

Fram til nå er det de ansatte som har foretatt utsåingen. Det vil si, bakteriologiske prøver sås ut på agarer, som deretter settes til dyrking over natt i inkubatorer.

Medisinsk mikrobiologi mottar cirka 100 urinprøver daglig. Nå er det roboten WASP som har tatt over dette manuelle og repeterende arbeidet.

– Omtrent 80–90 prosent av alle prøver som mottas til dyrkning, kan etter hvert sås ut av denne roboten, og det kommer til å forenkle arbeidsdagene våre mye. Den manuelle utsåingen har ført til mye statisk

arbeid, så nå som WASP er tatt i bruk, ser vi at dette blir som en HMSrevolusjon for oss. Dette er også et viktig standardiserings- og kvalitetsverktøy. Alle prøvene såes ut på nøyaktig samme måte, med en presisjon den menneskelige hånd ikke klarer, sier fagbioingeniør Geir Kvam.

Helse Nord-Trøndelag ligger dermed langt framme på teknologifronten.

Foreløpig er det bare de største sykehusene som har tilsvarende robot – i tillegg til “vepsen” på Levanger.

AV BERIT RØFLO INDGUL

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

www.triomedia.no

God kommunikasjon er i grunn ingen kunst.

Du lærer mye på 25 år.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 3 • 2013

• • • 27 • • •

RETURADRESSE:

Helse Nord-Trøndelag Sykehuset Levanger 7600 Levanger

Aashild Jakobsen Tosdal (58) Operasjonssykepleier Inntakskontoret Ortopedisk avdeling Sykehuset Levanger

Til daglig har hun ansvar for å kalle inn pasienter til ortopedisk behandling ved Sykehuset Levanger. På fritida er spesialsykepleiren opptatt av kunst. Nylig åpnet hun utstilling med selvlagde bilder.

Hva er det beste med jobben din?

At jeg har en jobb jeg oppfatter som viktig og givende. Vi har forpliktelser overfor pasientene. Det skal være kvalitet i alle ledd, og frister skal holdes. Det er en interessant jobb som krever at du har faglig kompetanse innenfor feltet. Jeg får brukt meg selv på mange måter.

Hva opptar deg i jobben?

Jeg er opptatt av at det blir effektive og gode dager, der vi gjør det vi kan for å håndtere lange køer. Det er viktig at vi utnytter ressursene best mulig.

Hvorfor ble du sykepleier?

Det var tidlig klart for meg at jeg skulle bli sykepleier. Egentlig var det aldri noe alternativ. Har aldri angret en dag på valget. Har trivdes hele tida, både da jeg jobbet på Orkanger og de siste 11 årene her på Levanger.

På fritida jobber du med kunst, hva skaper du?

Jeg har en veldig artig og givende hobby.

Det går mest i akvarellmaling, men også noe akryl. Det er artig å arbeide med fargenes vandring på vått papir. Aktiviteten gir meg mye, og jeg har holdt på med dette i 12–14 år. Prøver stadig og utvikle meg.

Du har nylig åpent utstilling, hvordan har det vært?

Ja, jeg åpnet min første separatutstilling nå i november. Det var helt eventyrlig.

Fullt med folk og masse positive tilbakemeldinger. Helt spesielt å få solgt bilder.

Absolutt en oppmuntring til å fortsette, både individuelt og som medlem i Tuben – malerklubben i Levanger.

Andre hobbyer som opptar deg?

Jeg liker å trimme, drive med håndarbeid og sying.

Og så er jeg med i Kor 7624 på Ekne. Det trives jeg veldig godt med.

Hva ville du gjort om du var direktør for en dag?

Jeg brenner for at vi skal være på samme lag, selv om vi arbeider i ulike avdelinger og staber.

Derfor ville jeg ha satt på dagsordenen og hatt fokus på “Hvor er pasienten”, og bidratt til at vi forbedret vår evne til å samarbeide – til beste for nettopp pasientene.

AV SVEIN H. KARLSEN OG MARIT RØVIK SKJERVE (FOTO)