2011
– fra start til mül
INNHOLD Banksjefen har ordet .......................................................................................... Side
3
Styrets beretning for 2011 .................................................................................. Side
4
Resultatregnskap ............................................................................................... Side 16 Balanse ............................................................................................................... Side 18 Note 1:
Generell info – rettvisende bilde ........................................................ Side 20
Note 2:
Regnskapsprinsipper ......................................................................... Side 20
Note 3:
Datterselskap og tilknyttede selskap ................................................ Side 21
Note 4:
Finansiell risiko .................................................................................. Side 21
Note 5:
Finansielle derivater og instrumenter ............................................... Side 23
Note 6:
Utlån ................................................................................................... Side 24 6a Utlån 6b Forventet årlig tapsnivå – forventet tap ift renteinntekter 6c Tap på utlån og garantier
Note 7:
Overtatte eiendeler ............................................................................. Side 28
Note 8:
Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer ....... Side 29
Note 9:
Ansvarlig lånekapital i andre foretak ................................................. Side 30
Note 10: Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning ...... Side 30 Note 11: Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler .................................. Side 31 Note 12: Andre eiendeler .................................................................................. Side 31 Note 13: Forvaltning av finansielle instrumenter ............................................ Side 31 Note 14: Salgs- og gjenkjøpsavtaler ................................................................. Side 31 Note 15: Gjeld .................................................................................................... Side 32 15a Gjeld til kredittinstitusjoner 15b Innskudd og gjeld til kunder 15c Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 15d Annen gjeld Note 16: Ansvarlig lån ....................................................................................... Side 33 Note 17: Lån med resultatavhengig rente ........................................................ Side 33 Note 18: Endringer i egenkapitalen .................................................................. Side 33 Note 19: Kapitaldekning .................................................................................... Side 33 Note 20: Poster utenom balansen .................................................................... Side 34 Note 21: Betingede utfall .................................................................................. Side 35 Note 22: Fordeling av inntekt på geografisk område ....................................... Side 35 Note 23: Forvaltning- og administrasjonstjenester ......................................... Side 35 Note 24: Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ........................................................... Side 35 Note 25: Andre driftsinntekter .......................................................................... Side 35 Note 26: Lønn og generelle administrasjonskostnader ................................... Side 35 Note 27: Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser – antall ansatte ......... Side 36 Note 28: Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn .............................. Side 37 28a Ytelser til ledende personer 28b Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer mv. Note 29: Spesifikasjon av andre driftskostnader ............................................. Side 39 Note 30: Skattekostnad ..................................................................................... Side 39 Kontantstrømanalyse .......................................................................................... Side 41 Revisjonsberetning ............................................................................................. Side 42 Kontrollkomiteens melding ................................................................................ Side 43 Vedlegg 1: Sentrale tall fra resultatregnskapet 2008–2011 .............................. Side 45 Vedlegg 2: Sentrale tall fra balansen 2008–2011 ............................................... Side 45 Oversikt over tillitsvalgte og ansatte .................................................................. Side 46
2 • ÅRSRAPPORT 2011
BANKSJEFEN HAR ORDET 2011 ble et godt år for Grong Sparebank. Et rekordsterkt driftsresultat, sammen med en høy kundevekst, viser at banken også i 2011 har utviklet seg meget positivt. Vi leverer bankens nest beste resultat gjennom tidene. ❖ Kundeveksten har vært svært stor og gledelig i 2011. Veksten har vært på hele 13% på lån og 23% på innskuddssiden. Det vil si at vi har vokst det dobbelte av næringen ellers innenfor kredittområdet og med det tredobbelte innenfor innskuddsområdet. De ansatte i banken er hovedårsaken til at vi lykkes så godt som vi gjør. Jeg vil berømme alle bankens ansatte for stor innsats, entusiasme og engasjement i arbeidet med å utvikle banken videre, og for at våre kunder er så godt tilfredse med sin bankforbindelse. Hver enkelt ansatt vet at han eller hun skal strekke seg langt for å imøtekomme de behov og drømmer som våre kunder ønsker å nå. Hver enkelt ansatt vet at han eller hun skal gi hver enkelt kunde god og ordentlig rådgiving som gjør det mulig å ha en sunn og framtidsrettet personlig økonomi. Vi skal i 2012 forsette å arbeide hardt for å tilfredsstille våre kunders forventninger, og jeg håper at hver enkelt skal merke at det å være kunde i Grong Sparebank utgjør en forskjell. Styret i banken har foreslått at vi i løpet av første kvartal 2012 vil forsøke å legge ut egenkapitalbevis. Det vil si at enkeltpersoner og bedrifter lokalt i Nord-Trøndelag kan bli deleiere av banken. En utstedelse av egenkapitalbevis vil bringe nye dimensjoner inn i banken, og vil sannsynligvis øke interessen og engasjementet rundt banken enda mer. Grong Sparebank fyller 150 år i 2012. Dette vil bli markert på skikkelig vis i løpet av året. Gjennom arbeidet vi har gjort med å dokumentere historien til banken gjennom 150 år, har vi fått innsyn i at utfordringene har vært mange og svært ulike i årenes løp. Men uansett samfunnsendringer og utfordringer har Grong Sparebanks målsetting om å bestå som en selvstendig lokalbank stått fjellstøtt gjennom alle år. Grong, 1. februar 2012
Jon Håvard Solum Banksjef
ÅRSRAPPORT 2011 • 3
S T Y R E T S B E R E T N I N G FO R 2 0 11
GENERELT Grong Sparebank i 2011 2011 har vært et år med stor aktivitet i Grong Sparebank. Banken har utviklet seg videre i riktig retning og det er lagt et meget godt grunnlag for videre positiv utvikling. Foruten ordinær kunderettet bankvirksomhet har året vært preget av interne forbedringsprosesser, kompetanseutvikling, arbeid med tilpasninger til nye direktiver fra myndighetene og mye aktivitet rettet mot lokal samfunns- og næringsutvikling. Dette er aktiviteter som styrker banken både på kort og på lengre sikt. Som i alle år har vi hatt fokus på kundetilfredshet. Høy servicegrad og konkurransedyktige betingelser på produkter og tjenester, har de siste årene gitt oss mange nye kunder. Det samme er tilfelle i 2011, og veksten er meget bra på både utlåns- og innskuddssiden. Det er svært hyggelig å oppleve at mange av våre bankkunder også har blitt forsikringskunder. Flere og flere opplever at våre forsikringsprodukter har god kvalitet og er konkurransedyktig i pris. I tillegg ser våre kunder fordelen med å ha gode samtaler med våre dyktige rådgivere, og å ha samlet bank- og forsikringstjenester på samme plass. Sosiale medier har blitt en viktig kanal for å opprettholde kontakt med kunder. Vi har i 2011 etablert oss på Facebook, og det er gledelig å se at vi allerede har fått mange “likere” eller tilhengere. Kundegrunnlaget, aktiviteten og veksten er av stor betydning for oss. Reduserte rentemarginer gjør vekst nødvendig for å opprettholde god nok inntjening. Vekst både innenfor personkundemarkedet og bedriftsmarkedet er nødvendig for at vi kan utvikle oss videre og fortsatt være en selvstendig lokal forankret sparebank med kompetente medarbeidere og konkurransedyktige betingelser. Norsk økonomi i 2011 Krisen i internasjonal økonomi skiftet i 2011 fra å være en finanskrise til å bli en statsgjeldskrise, og verdensøkonomien preges nå av stor usikkerhet som følge av gjeldssituasjonen i mange
4 • ÅRSRAPPORT 2011
europeiske land. Disse landene må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter, samtidig som de har høy arbeidsledighet og allerede har satt styringsrentene så lavt som det er mulig. Dette har ført til stor usikkerhet i finansmarkedene, og ført til at bankenes finansierings-situasjon har forverret seg. Nye låneopptak skjer nå til risikopåslag som vi sist så i forbindelse med finanskrisen for tre år siden. Dette har ført til dyrere finansiering også for norske banker. Aktiviteten i norsk økonomi tok seg imidlertid opp i 2011, og BNP for Fastlands-Norge økte samlet sett med om lag 2,5 prosent i 2011. Sysselsettingen steg markert gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten har holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og i et internasjonalt perspektiv. Husholdningenes disponible inntekter har samtidig økt gjennom fjoråret, bl.a. som følge av lave renter, økt sysselsetting og klar reallønnsvekst. Privat konsum har likevel skuffet med relativt svak vekst gjennom 2011. I boligmarkedet er imidlertid aktiviteten fortsatt høy, med solid omsetning og sterk prisvekst. I bedriftene har det vært god vekst det siste året, men det ventes noe lavere vekst fremover. Både SSBs produksjonsindeks og stemningsindikatorer trekker nå i retning av lavere vekst i deler av industrien og innen varehandel. Særlig meldes det nå om lavere aktivitet og fallende priser i eksportrettede næringer. På den andre siden har det vært en markert økning i bygg- og anleggsaktiviteten, noe som har ført til sterk vekst i boliginvesteringene. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen, reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og 2009. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og frem til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen, med til sammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien.
Som følge av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi, ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011 og er nå på 1,75 prosent. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også fremover. Etter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars 2010, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom 2010 og 2011. I november 2011 var veksten i innenlands bruttogjeld (K2) samlet sett på 6,6 prosent på tolvmånedersbasis, mot 5,8 prosent ett år tidligere. Husholdningenes gjeldsvekst er oppe i over 7 prosent på tolvmånedersbasis og er nå på sitt høyeste nivå siden desember 2008. Gjeldsveksten i foretakene er mer konjunkturfølsom og falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Siden begynnelsen av 2010 har gjeldsveksten til foretakene tatt seg opp igjen og var på 4,6 prosent i november 2011 (på tolvmånedersbasis). Lokale forhold For de aller fleste av våre bedriftskunder ble 2011 et bedre år enn man trodde for et år tilbake. For banken er det gjerne slik at når det går bra for kundene så går det bra også for oss. En kan godt si at bankens virksomhet er et speilbilde av hva som skjer i realøkonomien, hos kundene. Dersom vi skal bruke Grong Sparebanks utvikling, resultat og balanse som indikator, er det grunn til optimisme. Misligholdet er svært lavt og vår porteføljekvalitet på utlån er fortsatt meget god. Samlet sett har styret derfor et inntrykk av at 2011 har vært et relativt godt år for mesteparten av det lokale næringslivet, til tross for noen etterdønninger etter finanskrisen. Det virker som de fleste av bankens bedriftskunder, som består av små og mellomstore bedrifter, har lagt et brukbart år bak seg. Det lokale næringslivet er ikke spesielt konjunkturutsatt. Det er få eksportrettede bedrifter og mye landbruk og offentlig virksomhet i bankens markedsområde. Det er heller ikke store hjørnesteinsbedrifter eller andre bransjer som er dominerende i den lokale næringsstrukturen. Dette gjør at internasjonale og nasjonale tilbakegangsperioder merkes
noe mindre lokalt. Arbeidsledigheten i fylket er fortsatt lav, og antallet konkurser har vært lavt i 2011. Det lokale næringslivet har ikke gått helt fri for den internasjonale konjunkturnedgangen, og enkelte bransjer opplever en tøffere hverdag enn på lenge. På tross av dette er andelen næringslån i banken som er misligholdt eller tapsutsatt fortsatt svært lav. Det er fortsatt lav privat investeringsvilje i det lokale/regionale næringslivet. Skal denne delen av landet fortsatt fremstå som vitale og framgangsrike lokalsamfunn, må dette snu. Banken engasjerer seg sterkt med hensyn til å sette i verk tiltak rettet inn mot økt investeringslyst, økt verdiskaping og utvikling av attraktive lokalsamfunn. Her kan nevnes at banken er inne på eiersiden i de regionale såkornfondene Midvest I og II. Videre har vi også gått inn som eier i Namdalshagen i Namsos, som er en av om lag 50 næringshager i SIVA-nettverket i Norge. Her er vi også representert i styret. Hovedmålsettingen er å bidra til lokal og regional næringsutvikling – hovedsakelig i Namdalen. Som lokalbank tilfører vi betydelige økonomiske midler og kompetanse til store og små arrangement, i tillegg til direkte samarbeids- og sponsoravtaler innenfor kultur- og idrettsliv. Totalt bidrar banken med betydelige ressurser til å utvikle attraktive og levedyktige lokalsamfunn med et bredt kulturtilbud. Strategisk samarbeid med andre banker Grong Sparebank har på mange områder store gevinster av å samarbeide med andre sparebanker for å utvikle infrastruktur og finansielle produkter. Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Grong Sparebank er aksjonær i Terra-Gruppen med en eierandel på 0,50 %. Sammen med de andre aksjonærene i Terra-Gruppen utgjør aksjonærbankene derfor en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 280 milliarder kroner. Terra-Gruppens produktselskaper har siden selskapet ble etablert i 1997,
levert konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker aksjonærbankenes behov. De viktigste produktselskapene er Terra BoligKreditt som bidrar til bankenes funding med boliglån og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidligere Terra KortBank og Terra Finans) produserer løsninger innen debet- og kredittkort og leasing og salgspantlån, mens Terra Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Terra Markets leverer aksje- og obligasjonshandel samt analyse og corporatetjenester, og Terra Aktiv Eiendomsmegling driver meglerkjedene Terra og Aktiv. Terra-Gruppens datterselskap Terra-Alliansen bidrar til at Grong Sparebank og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom TerraAlliansen får Grong Sparebank levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skolen. Fortsatt drift Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet, og styret bekrefter at forutsetningene er til stede. Styret er av den oppfatning at regnskapet gir et riktig bilde av bankens drift og økonomiske stilling pr. 31.12.2011.
ÅRSRAPPORT 2011 • 5
Fra start til mål
Ikke bare solskinn
kunderådgiver
$
Alle betyr noe
På samme lag
avdelingsbanksjef
Pengene pløyes tilbake
"
kunderådgiver
banksjef
rådgiver sparing/plassering
Hva g jelder det?
!
ass. banksjef
Bare et øyeblikk... $ #
kunderådgiver
Fortsatt like blid
kunderådgiver
Ingen omveier - bare snarveier avdelingsleder betalingsformidling
kunderådgiver næringsliv
– fra start til mål Telefon 74 31 28 60 www.grong-sparebank.no
6 • ÅRSRAPPORT 2011
Trio Media 08/11
Æ e nordtrønder æ...
RESULTATREGNSKAPET FOR 2011 ❖ Selv om verdensøkonomien opplevde mange tilbakeslag i 2011, og finansmarkedene i Europa ble mer og mer usikre i 2011, opplevde banken året som vi har lagt bak oss som et godt bankår. Sterk kundevekst og lave tap gjør at resultatet for 2011 blir det nest beste i bankens snart 150-årige historie.
Provisjonsinntekter Denne posten økte med kr 2 mill. eller 14 % i 2011. Dette skyldes godt salg av produkter som forsikring, fond og kortprodukter. Provisjonsinntekter målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital ble på 0,72 % i 2011, mot 0,70 % i 2010.
Et godt resultat Grong Sparebank oppnådde i 2011 et resultat før skatt på kr 23,549 mill. Dette er ca kr 3,8 mill. under fjorårets resultat, men fjorårets resultat var preget av flere engangseffekter. Justert for disse, kan vi si at den underliggende bankdrifta er forbedret med kr 2 mill. i 2011. Resultatet etter skatt ble kr 16,4 mill. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør resultatet av ordinær drift 1,03 % før skatt, og 0,79 % etter skatt. Egenkapitalavkastningen ble 9,6 %. Det gode resultatet skyldes blant annet lave tap på utlån, økte provisjonsinntekter, samt økte renteinntekter som følge av økt utlånsvolum. Et turbulent verdipapirmarked har derimot medført nedskrivinger på verdipapirer med ca. kr 1,7 mill. i 2011 mot en gevinst på kr 1,5 mill. i 2010. Styret vurderer resultatet for Grong Sparebank i 2011 som meget bra. Den underliggende løpende bankdriften er forbedret i løpet av 2011, og banken har beholdt god soliditet i løpet av året selv om veksten har vært høy.
Kostnader ved banktjenester Disse kostnadene er gått opp siste året som en følge av at transaksjonsvolumet og antall kunder har økt. Grong Sparebank er blant de bankene i Terra-Gruppen med høyest andel av nettbankbrukere. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør provisjonskostnadene 0,14 %, uendret fra 2010.
Netto renteinntekter Bankens netto rente og kredittprovisjonsinntekter ble kr 51 mill., en økning på kr 3 mill. fra 2010. Dette som en følge av økte utlån. Rentemarginen – differansen mellom utlåns- og innskuddsrenten, falt fra 2011 til 2010. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde rentemarginen 2,23 % mot 2,33 % i 2010, dvs. at rentemarginen falt med 0,1 % siste år. Dette skyldes sterk konkurranse i privatmarkedet på boliglån, samt at banken har hatt en høy likviditet gjennom året. I tillegg medfører et meget lavt rentenivå at rentemarginene blir lave.
Verdipapirer og obligasjoner De internasjonale finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. Aksjemarkedene har vært preget av svakere vekstutsikter og nervøse investorer, og aksjeprisene har falt klart gjennom 2011. Den internasjonale børsindeksen S&P Global 1200, som inkluderer om lag 70 prosent av verdens aksjemarkeder, falt med 5 prosent i 2011, mens Oslo Børs hovedindeks falt med hele 12,5 prosent. Uroen i obligasjonsmarkedet med stigende risikopåslag, har medført nedskrivinger av verdien på bankens obligasjonsportefølje (likviditetsportefølje) i 2011. Dette, sammen med en svak Oslo Børs, gjør at banken hadde en negativ verdiutvikling på sertifikater, obligasjoner, aksjer og andre verdipapirer i 2011 på kr 1,7 mill. Netto gevinst på valuta ble kr 0,34 mill.
inntekter på ca. kr 1,9 mill. under denne posten, herunder tilbakeført moms på datakonverting og gevinst på salg av fast eiendom. Driftskostnader Driftskostnadene er økt betydelig fra forrige år, og utgjorde kr 39,3 mill. i 2011 mot kr 34,9 mill. i 2010. Årsaken til økningen er blant annet at vi 2010 fikk tilbakeført AFP-kostnader som ga en engangseffekt på kr 1,9 mill. Ut over dette har lønnskostnadene økt med ca. kr 1 mill. i 2011 og administrasjonskostnadene har økt med ca. kr 1 mill. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,73 % i 2011 mot 1,70 % i 2010. Justerer vi for engangseffektene knyttet til AFP i 2010, har driftskostnadene falt målt i forhold til forvaltingskapitalen med 0,05 % i 2011. Banken hadde i 2011 en kostnadsindeks på 61,4 % mot 55,0 % i 2010. Tap Banken utgiftsførte i 2011 tap på lån på kr 1,33 mill. Av dette er kr 1 mill. gruppevise nedskrivinger på låneporteføljen. I 2010 hadde banken tap på lån og garantier på kr 1,9 mill. Andelen misligholdte lån har økt svakt i løpet av året, men er fortsatt på et meget lavt nivå. Vi regner imidlertid med en viss økning av tapene i 2012. Nærmere opplysninger om tap fremgår av regnskapets noter, samt styrets vurdering av kredittrisiko og fremtidig tapsutvikling. Skatt Skattekostnadene er beregnet til kr 7,108 mill. Disponering av årsoverskudd Resultat for regnskapsåret på kr 16.440.794 tilføres sparebankens fond. Banken har i 2011 anvendt kr 110.000 av tidligere avsatt gavefond.
Andre driftsinntekter Denne posten representerer i hovedsak leieinntektene fra driften av Bankgården på Grong. I 2010 inntektsførte banken ekstraordinære
ÅRSRAPPORT 2011 • 7
BALANSE Forvaltningskapitalen Bankens forvaltningskapital pr. 31.12.11 er på kr 2.375 mill. Dette er en økning på kr 189 mill., eller 8,6 % i forhold til 2010. Utlånsvekst på 12,74 % Grong Sparebank oppnådde meget hyggelige tall mht. utlånsvekst i 2011. Bankens totale utlån er ved årets slutt på kr 2.372 mill. Dette tilsier en økning på kr 268 mill. i 2011, eller 12,74 %. Den samlede kredittveksten i Norge var ved siste måling på 6,6 % (målt på årsbasis). Med andre ord har Grong Sparebank en vekst som er dobbelt så stor som snittet av norske banker. Bankens sterke utlånsvekst skyldes i all hovedsak økt kundemasse. Brutto utlån i egen balanse økte med kr 135 mill. i 2011 og var ved utgangen av 2011 på kr 1.924 mill. I tillegg har banken formidlet kr 133 mill. i boliglån gjennom Terra Boligkreditt i 2011. Samlet portefølje av boliglån formidlet via Terra Boligkreditt er ved utgangen av 2011 på kr 448 mill. Styret vurderer veksten som balansert og god. Av bankens totale utlån (egen balanse pluss Terra Boligkreditt), er 86 % i Nord-Trøndelag. Ca. 98 % av alle nye lån i 2011 kom i NordTrøndelag. 24 % av bankens totale utlån er i Namsos, 12,3 % i Grong og 12,2 % i Steinkjer. Utlånsveksten målt i kroner i 2011 er størst i Steinkjer, deretter i Namsos og Overhalla. Utlånsveksten er omtrent like stor innenfor personkunde- og bedriftsmarkedet. Mye av veksten innenfor personmarkedet kommer gjennom formidlede boliglån via Terra Boligkreditt. Ser vi kun på lån i bankens egen balanse, vokser lånemassen til bedrifter noe mer enn lån til privatkunder. Utlån til næringsliv utgjør ved årsskiftet 28,1 % av bankens utlån, noe som er opp fra 26,7 % i 2010. Tar vi med lån via Terra Boligkreditt, utgjør lån til næringsliv 23 % mot 22,7 % i 2010. Av alle utlån i bankens balanse er 6,1 % av lånene knyttet til 8 • ÅRSRAPPORT 2011
primærnæringer (jord, skog, fiske, fangst) mot 6 % i 2010. Ca. 22 % av utlånsporteføljen er knyttet til øvrig næringsliv mot 20,7 % i 2010. Av enkeltbransjer innenfor næringsporteføljen, er eiendomsdrift størst med 11,7 % av den totale utlånsporteføljen. Meget sterk innskuddsvekst Totale innskudd fra kunder økte med hele kr 341 mill. i 2011 eller 23,76 %. Bankens totale innskudd fra kunder er ved utgangen av året på kr 1.772 mill. Av bankens innskudd er 87 % fra kunder i Nord-Trøndelag. Så å si hele innskuddsveksten i 2011 kom i NordTrøndelag. Ca. 23,8 % av bankens totale innskudd er fra kunder i Grong, 13,6 % fra kunder i Steinkjer, og 13,4 % fra kunder i Lierne. Innskuddsveksten i 2011 målt i kroner er størst i kommunene Steinkjer, Lierne og Grong.
Likviditet Grong Sparebank sin innskuddsdekning har styrket seg betydelig i løpet av 2011. Banken har en innskuddsdekning på 92,6 % ved utgangen av 2011, mot 80 % ved utgangen av 2010. Dette har medført at vi i løpet av 2011 har redusert den eksterne fundingen av banken. Grong Sparebank har få store innskytere. Kun 12 kunder har innskudd over kr 10 mill. 7 av disse kundene er offentlige virksomheter. Største enkeltinnskudd utgjør 4,2 % av bankens totale innskuddsmasse. Bankens likviditetsindikatorer beregnes etter siste oppdaterte regelverk fastsatt av Finanstilsynet. I tillegg til å beregne indikatorer hvor bankens andel av Terra Boligkreditt (TBK) “konsolideres inn” etter bestemte regler, beregner banken også likviditetsindikatorer for banken isolert uten andel av TBK.
Likviditetsindikatorene for banken er ved utgangen av 2011 (tall for TBK ved 30/11-11): Indikator 1
Indikator 2
Indikator inklusive TBK
110,3
113,3
Indikator for banken uten TBK
114,8
113,6
Begge indikatorene ligger over styrets fastsatte rammer i bankens likviditetspolicy. Ved årsskiftet har banken innskudd fra andre finansinstitusjoner, samt en obligasjons- og sertifikatgjeld på kr 361 mill., mot kr 529 mill. i 2010. Styret vurderer at banken ved årsskiftet har god likviditet. Soliditet/ egenkapital Bankens egenkapital er 31.12.11 kr 180,375 mill. Banken har i tillegg evigvarende ansvarlig lånekapital på kr 42 mill. fordelt på to fondsobligasjoner. Den ene fondsobligasjonen på kr 22 mill. ble tatt opp i 2009 gjennom Statens Finansfond. Kapitaldekningen og kjernekapitaldekningen målt i henhold til gjeldende retningslinjer, utgjør begge 15,94 %. Tilsvarende tall for 2010 var 16,61 %.
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE ❖ Grong Sparebank sin selskapsstyring følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt den passer for en liten sparebank. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene, er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet: • Et kompetent og uavhengig styre • Gode interne styringsprinsipper • En objektiv og uavhengig eksternrevisjon • Åpen og god kommunikasjon med media, offentlige myndigheter, kunder og andre interessenter Bankens styrings- og kontrollorgan Bankens øverste organ er forstanderskapet. Grong Sparebanks forstanderskap består av 23 forstandere fordelt på 12 innskytervalgte, 6 oppnevnte fra kommunene og 5 valgt av og blant bankens ansatte. Forstanderskapet velger kontrollkomite, styre og revisor. Forstanderskapets kontroll med virksomheten utøves av statsautorisert revisor, samt kontrollkomiteen. Denne komiteen består av tre medlemmer, herunder en jurist. Det avgis egen beretning fra revisor og en egen melding fra kontrollkomiteen til forstanderskapet. Dette skjer i forbindelse med fremleggelsen av årsregnskapet. Styret Styret er forstanderskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av banken. Styret består av 6 medlemmer med 5 varamedlemmer i nummerrekke valgt av forstanderskapet. Forstanderskapet oppnevner egen valgkomite som foreslår kandidater til styret. Leder og nestleder velges av forstanderskapet ved særskilt valg. Ett av de 6 styremedlemmene velges blant bankens ansatte. Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmene for ett år. I henhold til vedtektene kan ingen være styremedlem i mer enn 12 år sammenhengende. Styret har normalt 9 møter i året. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, og det er vedtatt en egen årsplan for styret. Styret foretar en årlig egenevaluering. Styret fører løpende kontroll med bankens drift og risikoeksponering gjennom månedlige ledelsesrapporter og kvartalsvise regnskaps- og risikorapporter. Styret har utarbeidet og vedtatt policydokumenter innenfor alle
Styret i Grong Sparebank i 2011. Fra venstre: Anne Cecilie Holm, Audun Veium, Vigdis Olsen Seem, John Northug, Torhild Bryhn, Jarle Rasmussen (fast møtende varemedlem) og Kjell Urdshals.
vesentlige risikoområder i banken. Disse setter rammer for akseptabel risikoeksponering. Styret mottar kvartalsvise rapporter for risikoeksponering i forhold til policyrammer. I tillegg har styret en grundig årlig ICAAP-gjennomgang, samt at de mottar en årlig internkontrollrapport. Risikokontrollarbeidet i banken overvåkes av ekstern revisor som avgir årlig erklæringer knyttet til både ICAAP-prosessen og bankens internkontrollarbeid. Samarbeidet styret har med kontrollkomite og revisor er åpent og godt. Styret gjennomgår jevnlig protokollen fra kontrollkomiteens arbeid, og motsatt. Ut over styrehonorar og tapt arbeidsfortjeneste gis ingen godtgjørelse til styret. Pr. 31.12.2011 har ikke banken utstedt egenkapitalbevis, og styret har ikke fullmakt til å utstede slike. Styret vil imidlertid foreslå for forstanderskapet at banken utsteder egenkapitalbevis. Revisjonsutvalg 1. juli 2009 trådte nye regler om revisjonsutvalg i kraft. Også sparebankene er underlagt de nye reglene, men banker med under 20 mrd. i forvaltning kan vedta at styret eller
deler av styret kan fungere som revisjonsutvalg. I Grong Sparebank utgjør hele styret revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget forbereder styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen, og overvåker systemene for intern kontroll og risikostyring. Videre har utvalget løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet, samt at de vurderer og overvåker revisors uavhengighet. Utvalget har 4 møter i året Bankens ledelse Bankens ledergruppe består i tillegg til adm. banksjef av ass. banksjef som er banksjefs stedfortreder og som leder bankens bedriftsmarkedsavdeling, avdelingsleder personmarked Grong, avdelingsleder dagligbank, avdelingsbanksjef Innherred som leder bankens virksomhet i Steinkjer og Mosvik, avdelingsbanksjef Namsos og avdelingsleder drift. Avdelingsleder intern drift er også bankens Risk Manager. Risk Manager sine viktigste oppgaver er knyttet til risikostyring, risikoovervåking, rapportering og ICAAP-prosessen. Risk Manager rapporterer til adm. banksjef, men kan ved behov rapportere direkte til styret. ÅRSRAPPORT 2011 • 9
RISIKOSTYRING Virksomhetsstyring God risikostyring er en viktig forutsetning for at banken skal nå sine mål. Risikostyring er derfor sentralt i den daglige driften og i styrets arbeid. Styret har det overordnede ansvaret for bankens risikostyring. Styret beslutter bankens risikoprofil og vedtar rammer og overordnede retningslinjer for risikostyringen. Styret overvåker administrasjonen og sikrer seg at
retningslinjer blir fulgt og at eksponeringen holdes innenfor vedtatte rammer. Administrerende banksjef og ledere med ansvar for risikotakning har en utøvende rolle, og sørger for etterlevelse av de beslutninger styret har fattet. Risikokontrollfunksjonen (Risk Manager) kontrollerer etterlevelsen av styrets beslutninger og utarbeider rapporter til ledelsen og styret.
Rollefordelingen kan illustreres slik:
Beslutter rammer
Styret
• Risikorapport • Brudd på rammer
Adm. banksjef Sørger for gjennomføring
Forretningsområder
Kontroll
Risikopolicyen gir en overordnet beskrivelse av prinsipper for risikostyring i Grong Sparebank. Policyen er sammen med dokumentet “Policy for styring og kontroll” overordnet alt
Risiko-kontroll (Uavhengig av leder for risikotakning)
arbeid med risiko i banken. Det skal i tillegg være vedtatt policyer for de viktigste enkeltrisikoene. Dette er illustrert i figuren nedenfor.
Policy for overordnet styring og kontroll
Risikopolicy
Policy for kredittrisiko
Policy for markedsrisiko
10 • ÅRSRAPPORT 2011
Policy for likviditetsrisiko
Policy for operasjonell risiko
Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap i forbindelse med kredittgivning pga. at kunde ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser. Dette er den risikoen som kan ha størst konsekvens, og er dermed den risikoen banken har mest fokus på. Sentrale forutsetninger for å redusere denne type risiko er god kredittvurdering samt at alle ansatte etterlever gode rutiner. Banken skal til enhver tid ha kontroll på kredittrisikoen, gjennom gode systemer og rutiner for kredittgivningen og oppfølging av engasjement. Banken skal ha lav til moderat kredittrisiko i utlånsporteføljen. Banken skal kunne betjene de fleste potensielle lånekunder innenfor bankens geografiske nedslagsområde. Næringslån skal imidlertid være begrenset til kunder innenfor bransjer som antas å være mindre påvirket av konjunkturnedganger. Utlån i personkundemarkedet skal i hovedsak sikres med pant i bolig eller andre realiserbare eiendeler. Utlån til næringskunder skal maksimalt utgjøre 33 % av bankens samlede utlån inkl. utlån i Terra Boligkreditt, og største konsoliderte engasjement inkl. Terra Boligkreditt skal være mindre enn 15 % av bankens ansvarlige kapital. Videre setter bankens kredittpolicy rammer for utlån bransjemessig, geografisk, engasjementsstørrelse, porteføljekvalitet, total næringseksponering, krav til sikkerhet, fullmaktsstrukturer, og oppfølging av uordna og risikobetonte engasjement. Videre risikoklassifiserer banken alle sine lån for tidlig å avdekke utsatte engasjement. Reglene for behandling av boliglån har blitt revidert i 2011 og er i tråd med Finanstilsynets nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Risikoklassifiseringen viser at av bankens totale engasjement i egen balanse er 76,9 % klassifisert med lav risiko (risikoklasse A+B), 22,0 % med moderat risiko (risikoklasse C), og 1,1 % med høy risiko (risikoklasse D+E). Andelen lån med lav risiko har økt fra 74,7 % til 76,9 % i 2011. Andelen lån med moderat og høy risiko er redusert tilsvarende. Totale nedskrivninger er kr 10,94 mill. og utgjør 0,57 % av bankens totale utlån. Tilsvarende nedskrivninger utgjorde 0,58 % av bankens totale lån i 2010.
Lån misligholdt over 90 dager utgjorde ved årsskiftet kr 3,414 mill. mot kr 2,194 mill. i 2010. Tapsutsatte lån, dvs lån med nedskrivninger, utgjorde kr 13,1 mill. mot kr 14,8 mill. i 2010. Dette medfører at 0,86 % av bankens samlede utlån er misligholdt eller tapsutsatt, mot 0,95 % i 2010. Lån misligholdt over 30 dager er kr 11,6 mill. mot 8,1 mill. i 2010. Lån misligholdt over 30 dager utgjør 0,60 % av bankens samlede utlån mot 0,45 % i 2010. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke klarer å finansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisikoen vil avhenge av bankens balansestruktur, likviditeten i markedet og bankens kredittverdighet. Banken har en lav risikoprofil når det gjelder likviditetsrisiko, og styrer denne gjennom rammer for bankens balansestruktur, forfallsspredning, størrelse på innskudd og løpende likviditetsbeholdning. Banken opplevde i 2011 en meget sterk innskuddsvekst, noe som medførte at bankens innskuddsdekning gikk opp til 92,6 % mot 80,5 % på samme tidsrom i fjor. Utlån i % av kundeinnskudd var 31.12.11 på 108,6 % mot 124,96 % på samme tid i 2010. Banken har i løpet av året redusert sine innlån fra pengemarkedet, og ved årsskiftet har banken innskudd fra andre finansinstitusjoner, samt en obligasjons- og sertifikatgjeld på kr 361 mill., mot kr 529 mill. i 2010. Likviditetsindikatorene beregnes etter siste oppdaterte regelverk fastsatt av Finanstilsynet. Begge indikatorene ligger ved årsskiftet over styrets fastsatte rammer i bankens likviditetspolicy. Likviditetsindikator I er på 114,8 og likviditetsindikator II er på 113,6 pr. 31.12.11. Bankens likviditetsbuffer skal i henhold til vedtatt likviditetspolicy til enhver tid ligge over 7 % av forvaltningskapitalen. Utviklingen i bufferen rapporteres fortløpende til styret. Markedsrisiko Med markedsrisiko mener vi risiko knyttet til rente, verdipapirer og valuta. Renterisikoen er risikoen for at banken får tap på grunn av renteutviklingen i markedet. Andelen fastrentelån i egen balanse er begrenset, og de lånene som er gitt er delvis sikret ved hjelp av rentebytteavtaler. Fastrenteinnskuddene har i stor grad 3 mnd. og 12 mnd. bindingstid, slik at renterisikoen er
begrenset. Fastrenteinnskuddene har i tillegg en spredt forfallstruktur. Renterisikoen på obligasjonsporteføljen er moderat da denne i all hovedsak består av papirer som har korte intervall mellom rentejusteringene. Verdipapirer er aksjer/aksjefond og rentebærende verdipapirer, for eksempel obligasjoner, ansvarlige lån og fondsobligasjoner. Banken har en lav til moderat risikoprofil når det gjelder verdipapirer, og har liten eksponering i aksjer/aksjefond. Total eksponering i aksjer og fond som holdes som omløp er kr 7 mill. Obligasjonsporteføljen består av godt ratede industripapirer (min A-), obligasjoner med fortrinnsrett, papirer utstedt av norske banker (min BBB), og av offentlige utstedere (kommuner og fylkeskommuner). Verdiutviklingen de siste årene, og spesielt i 2008, viser at vi kan få store svinginger i verdiene på en portefølje med lav risiko. Med de urolighetene som er og har vært i verdensøkonomien, måtte banken i 2011 nedskrive verdiene på obligasjonsporteføljen med kr 1,3 mill. Grong Sparebank har i likhet med sammenlignbare banker lite valuta i sin balanse, og banken har heller ikke benyttet finansielle instrument som innebærer en valutarisiko for banken. Den beholdningen av utenlandske valuta som finnes i banken, og bankens minibanker, er for å dekke kunders
behov for reisevaluta. Banken har derfor en lav risikoprofil når det gjelder valutarisiko. Operasjonell risiko Med operasjonell risiko mener vi risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Definisjonen omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømmerisiko som vurderes særskilt. Håndtering av operasjonell risiko skjer i stor grad gjennom bankens vedtatte policyer, rutiner og retningslinjer. Rapportering av risikonivå og evt. avvik skjer årlig gjennom ledelsesrapportering til styret i henhold til internkontrollforskriften. Banken har stort fokus på hvordan vi best kan etterleve og tilpasse oss nye lover og forskrifter. Vi har betydelig hjelp i dette arbeidet gjennom vårt eierskap i både Terra-Gruppen AS og ViS Midt-Norge AS. Banken har lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med bedret virksomhetsstyring de siste årene, og det er styrets klare oppfatning at den operasjonelle risikoen er redusert i denne perioden. Det er ikke registrert operasjonelle avvik i 2011 som har påført banken vesentlige tap eller økt risikoeksponering.
ÅRSRAPPORT 2011 • 11
ICAAP ❖ Grong Sparebank er underlagt kapitaldekningsregelverket, og skal derfor i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process – ICAAP) for å ta stilling til bankens totale kapitalbehov. Hensikten med ICAAP-arbeidet er å etablere en prosess for beregning og oppfølging av bankens kapitalbehov, og å påse at banken har tilgang på nødvendig kapital. Bankens styre startet arbeidet med ICAAP høsten 2006. Siden november 2007 har ICAAP og drøftinger av de risikoområder banken er utsatt for, vært et fast punkt på styrets møter. Ut fra en generell risikokartlegging er det videre gjort vurderinger med tilhørende estimering/beregning av ulike risiki innen hvert risikoområde. Bankens risikokartlegging og ICAAP er en viktig del av grunnlaget for den årlige rulleringen av bankens risikopolicy, samt at den danner grunnlag for styrets årlige arbeid med strategiog budsjettprosessen. Bankens siste ICAAP-beregninger tar utgangspunkt i regnskapstallene pr. 30.6.11. Disse viser et behov for kapitaldekning på 13,9 %. Styret besluttet våren 2009 å målsette kjernekapitaldekningen til 16 %, slik at det etableres en buffer i forhold til bankens kapitalbehov. Bufferen skal gjøre det lite sannsynlig at banken kommer i en situasjon der tilgang på kapital kommer ned mot bankens kapitalbehov. Ettersom kapitalbehovet pr. 30.6.11 ble beregnet til 13,9 %, og kjernekapitaldekningen pr. 31.12.11 er på 15,94 %, er bufferen over 2 %. Ut fra dette er styret av den oppfatning at risikonivået er akseptabelt og banken har tilgang på tilstrekkelig ansvarlig kapital.
ORGANISASJON ❖ Ved årsskiftet hadde banken 35 ansatte, tilsvarende 33,9 årsverk. Dette er en økning på 0,2 årsverk siden forrige årsskifte. Vitenskapelige undersøkelser forteller at fysisk aktivitet forbedrer både den fysiske og mentale helse til hver enkelt. Å holde seg i fysisk bra form, er viktig med tanke på mestring av de mange utfordringer i arbeidslivet og hverdagen. Også i 2011 har ansatte i Grong Sparebank hatt tilbud om å delta på et treningsopplegg i bankens regi. Tilnærmet alle ønsket å delta. Dette har vært et meget positivt tiltak som gjør det mulig å holde et lavt sykefravær i bedriften. Sykefraværet (både korttidsog langtidsfraværet) var i 2011 på 5,38 % mot 4,17 % i 2010. Endringen
skyldes to langtidssykemeldinger i 2011. Korttidsfraværet er kun på 0,6 % i 2011 mot 0,71 % i 2010. Det er ikke registrert personskader eller materielle skader i 2011. Arbeidsmiljøet anses som bra, og det samme er forholdet mellom styret, ledelsen og tillitsvalgte. Bankens styre har en aktiv holdning til likestilling, og mener at likestillingsperspektivet i banken er ivaretatt. Styret har en kvinneandel på 50 %. Ledergruppen i banken har en kvinneandel på 43 %. Banken driver ikke forskjellbehandling i forhold til etnisk bakgrunn, alder eller livssyn. Bankens virksomhet er av en slik art at den ikke forurenser det ytre miljø. Banken driver ingen FoU-virksomhet.
Spreke ansatte og spreke samarbeidspartnere på Flyktningerennet i 2011. Foran fra venstre: Petter Northug, Jon Håvard Solum og Oddbjørn Hjelmeset.
12 • ÅRSRAPPORT 2011
SAMFUNNSROLLE OG SAMFUNNSANSVAR ❖ Grong Sparebanks samfunnsrolle uttrykkes gjennom vår definerte hovedoppgave: “Å hjelpe våre kunder til å virkeliggjøre sine ideer og drømmer, og sammen med dem bidra til positiv utvikling i vårt markedsområde.” Vår samfunnsrolle er knyttet direkte til bankens kjerneoppgaver: Sparing, kreditt, betalingsformidling, forsikring, disponering av kapital/ investeringer mv. Grong Sparebank er på denne måten en viktig del av det vi kan kalle samfunnets blodårenett i Nord-Trøndelag generelt, og i Namdalen spesielt. Hvis den finansielle infrastrukturen ikke fungerer, går samfunnet i stå. Samfunnsansvaret strekker seg imidlertid enda lengre enn dette. Kunder, ansatte, myndigheter mv. har forventninger om at kompetanse-
og ressurssterke virksomheter som Grong Sparebank tar et ansvar overfor fellesskapet ut over å levere gode økonomiske resultater. Vi bidrar derfor med betydelige midler for å utvikle lokalt kultur- og idrettsliv, vi benytter betydelig ressurser på å delta sammen med både private og offentlige aktører for å bygge opp ny næringsvirksomhet i Nord-Trøndelag, og vi tar et ansvar for å bringe vår kompetanse inn i både grunnskole, videregående skole og høgskolesystemet. For bankens styre er det viktig å påpeke at bankens mulighet til å utøve et samfunnsansvar i første rekke ligger i sunn og økonomisk lønnsom drift. Med dette i bunnen skal banken bidra aktivt til en positiv samfunnsutvikling i bankens markedsområder gjennom å være en:
• Attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier, god kompetanse og høy servicegrad. • Aktiv medeier/pådriver i selskaper/ organisasjoner som har til formål å øke bolyst og investeringsattraktiviteten i vårt markedsområde. • Støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Banken har i løpet av 2011 bidratt med over kr 1 mill. via sponsoravtaler til slike formål.
ÅRSRAPPORT 2011 • 13
FREMTIDIG UTVIKLING ❖ I et finansmarked med stadig skjerpet konkurranse står Grong Sparebanks målsetting om å bestå som en selvstendig lokalbank fast. For å kunne opprettholde denne målsettingen, må banken kunne tilby sine kunder et bredt og godt produktspekter. Aktiv deltakelse i Terra-Gruppen er sentralt i den forbindelse. Banken har i sine planer for 2012 lagt til grunn en renteutvikling i tråd med Norges Banks rentebane. Vi tror ikke kredittveksten i Norge blir særlig høy,
14 • ÅRSRAPPORT 2011
men vi forventer at banken vil ha en kredittvekst på over 10 % i 2012. Grong Sparebank sin vekst de siste årene har først og fremst kommet gjennom vekst i kundetilfang, og skyldes i liten grad økt opplåning hos eksisterende kunder. Banken er godt posisjonert til fortsatt vekst, spesielt ved avdelingene i Namsos og Steinkjer, og i tillegg vurderes etablering av nytt kontor i Ytre Namdal i 2012. Innenfor bedriftsmarkedet startet banken en satsing både kompetansemessig og kapasitets-
messig i 2011. Denne satsingen vil bli videreført i 2012, og banken har ingen planer om å redusere kredittilgangen til dette markedet i 2012. For å tåle videre vekst, samt for å skape enda større regional interesse om banken, vil det bli foreslått å gjennomføre en emisjon av kr 50 mill. i egenkapitalbevis i banken første kvartal 2012. Hvis egenkapitalemisjonen blir gjennomført, vil fondsobligasjon fra Statens Finansfond på 22 mill. bli innfridd. For å opprettholde vår konkurransekraft vil fortsatt en stor andel av nye boliglån finansieres via Terra Boligkreditt fremover. Det vil være viktig å tilby en produktbredde til kunden som gjør det mulig å ha inntjening samtidig som kunden opplever prisgunstige betingelser. Finansnæringen er i stadig utvikling, og skjerpede krav fra både myndigheter og kunder gjør det nødvendig å ha en kontinuerlig kompetanseheving av bankens ansatte. Banken har en medarbeiderstab som er godt kvalifisert til de oppgaver de blir stilt overfor, og som tilfredsstiller de formelle krav som stilles i næringen. Vi tror imidlertid kravene fortsatt vil skjerpes, og at det vil være svært viktig å utvikle oss videre. Banken vil derfor forsterke kompetansehevingen av medarbeiderne i tiden fremover. Vi forventet ved forrige årsskifte økte tap på utlån, spesielt i forhold til bedriftsmarkedet. Dette har ikke slått til, og vi har fortsatt lave tap og lavt mislighold. Tapene er på et så lavt nivå at vi må forvente en viss økning. Det lokale næringslivet er i begrenset grad rettet mot eksportmarkedet, og de fleste av våre bedriftskunder lever i og av et lokalt marked. Dette gjør at styret i banken er optimistisk med hensyn på bankens fremtid. Banken er godt posisjonert både markedsmessig, økonomisk og kompetansemessig inn i 2012. Selv med 5 kontorer rundt om i fylket, må vi evne å drive effektivt. Dette er en forutsetning for å kunne gi gode tilbud til våre kunder og skape resultater. Banken har som mål å bli enda mer kostnadseffektiv i 2012. Banken har de siste 5 årene målt kundetilfredsheten gjennom Norsk Kundebarometer. Banken har fått en meget høy score alle årene, og er en av de bankene i landet med de mest fornøyde kundene. Dette gir et meget godt utgangspunkt for videre vekst og utvikling i Grong Sparebank.
AVSLUTNING ❖ Styret vil til slutt takke alle kundene og bankens forretningsforbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken i 2011. Bankens styre takker alle medarbeidere i banken for meget god
innsats og vel utført arbeid. Vi vil i tillegg takke bankens tillitsvalgte som også har gjort sitt til at banken har utviklet seg positivt i 2011. Grong Sparebanks styre anbefaler forstanderskapet at styrets fremlagte
beretning og regnskap for 2011 godkjennes som bankens regnskap for det 149. driftsåret.
Grong, 9. februar 2012
Audun Veium
Torhild Bryhn
Styreleder
Styrets nestleder
Kjell Urdshals
John Northug
Anne Cecilie Holm
Vigdis Olsen Seem
Jon Håvard Solum Banksjef
ÅRSRAPPORT 2011 • 15
resultatregnskap
Note
%-vis endring
31.12.11
31.12.10
41,23 11,96 51,53 -100,00 14,72
3 939 98 617 9 137 0 111 693
2 789 88 079 6 030 465 97 363
0,34 38,41 10,11 4,03 -100,00 23,00
-7 731 -42 113 -8 090 -2 813 0 -60 747
-7 705 -30 426 -7 347 -2 704 -1 206 -49 388
6,19
50 946
47 975
16,17
625
538
16,17
625
538
17,28 13,59 13,78
889 15 543 16 432
758 13 684 14 442
6,54 6,54
-3 093 -3 093
-2 903 -2 903
-275,43 -490,00 -6,41 -218,20
-1 414 -429 336 -1 507
806 110 359 1 275
5,05 -82,16 -69,73
333 340 673
317 1 906 2 223
-15,70 0,83
13 130 64 076
15 575 63 550
Tall i hele tusen
2 1. 1.2 1.3 1.4 1.5
Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og annet Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter
2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5
Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende på utstedte verdipapirer Renter og lignende på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende inntekter
I
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter
3. 3.1
Utbytte og inntekter av verdipapirer m/variabel avkastning Inntekter av aksjer, andeler og annet med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning
4. 4.1 4.2
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
5. 5.2
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester
6. 6.1
Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer – omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap sertifikater, obligasjoner og annet Netto verdiendring og gevinst/tap aksjer og andre verdipapirer Netto gevinst på valuta Sum netto gevinst av valuta og verdipapirer
6.2 6.3 7. 7.1 7.2
Andre driftsinntekter Driftsinntekter fast eiendom Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter
II III
Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter
16 • ÅRSRAPPORT 2011
24 24
15b
2
2, 24
2
8 10 2 25
Note
%-vis endring
31.12.11
31.12.10
8,21 -270,05 17,60 8,02 16,50
-17 327 -1 357 -2 225 -12 487 -33 396
-16 013 798 -1 892 -11 560 -28 667
-29,45 -29,45
-982 -982
-1 392 -1 392
-12,35 5,94 1,84
-958 -4 011 -4 969
-1 093 -3 786 -4 879
Tall i hele tusen
2, 28
8. 8.1 8.1.1 8.1.2 8.1.3 8.2
Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn mv. Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader
9. 9.1
Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler Ordinære avskrivninger Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler
11
10. 10.1 10.2
Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader
29
IV
Sum driftskostnader
12,62
-39 347
-34 938
V
Driftsresultat før tap
-13,57
24 729
28 612
11. 11.1
Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån Sum tap på utlån, garantier m.v.
-29,47 -29,47
-1 333 -1 333
-1 890 -1 890
12.
Nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedskrivning/reversering og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler
-85,16 -53,95
54 99
364 215
-73,58
153
579
-13,74
23 549
27 301
-8,67
-7 108
-7 783
12.1 12.2
2, 27
2 6c
8
Resultat før skatt
2, 30
13.
Skatt på ordinært resultat
VI
Resultat av ordinær drift etter skatt
-15,76
16 441
19 518
VII
Resultat for regnskapsåret
-15,76
16 441
19 518
110 110
0 0
-15,20
16 551
19 518
-15,76
-16 441 -110 -16 551
-19 518 0 -19 518
17. Overføringer og disponeringer 17.1.4 Overført fra gaver Sum overføringer VIII
Til disposisjon
17.2. Disponeringer 17.2.4 Overført til Sparebankens fond 17.2.5 Overført til gaver Sum disponeringer
-15,20
ÅRSRAPPORT 2011 • 17
balanse
Note
%-vis endring
31.12.11
31.12.10
-49,14
81 130
159 521
21,35
32 063
26 421
398,36 70,49
19 735 51 798
3 960 30 381
27,68 1,43 5,86 7,55
187 360 39 730 1 696 868 1 923 958
146 743 39 170 1 602 926 1 788 839
-17,33 12,71 7,57
-2 075 -8 865 1 913 018
-2 510 -7 865 1 778 464
-49,83
5 000
9 967
63,73 57,55
283 265 288 265
173 005 182 972
43,58 19 470
19 470 13 560
13 560
441 441
0 0
3,52 -2,20 -1,36
2 292 12 581 14 873
2 214 12 864 15 078
8,83
1 492
1 371
18,48 -14,30 -23,12 2,16
3 097 1 151 625 4 873
2 614 1 343 813 4 770
8,66
2 375 360
2 186 117
Tall i hele tusen
EIENDELER 1. Kontanter og fordringer på sentralbanker
4 2
3. 3.1
2
3.2
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner
2, 4, 6
4. 4.3 4.4 4.5
Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger
4.7 4.8
- Nedskrivninger på individuelle utlån - Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder
6c 6c
6. 6.1 6.1.1 6.2 6.2.1
Obligasjoner Utstedt av det offentlige Obligasjoner Utstedt av andre Obligasjoner Sum obligasjoner
2, 8
7. 7.1
Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer og andeler Sum aksjer (og andre verdipapirer med variabel avkastning)
2, 10
10. 10.2
Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler
11. 11.1 11.2
Varige driftsmidler Maskiner og inventar Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler
12.
Andre eiendeler
Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter 13.2.1 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 13.2.2 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter
43,58
2, 30 2, 11
13.
SUM EIENDELER
18 • ÅRSRAPPORT 2011
2 2, 27
%-vis endring
31.12.11
31.12.10
-4,08 -4,08
235 000 235 000
245 000 245 000
15,23 98,91 23,76
1 481 379 290 303 1 771 682
1 285 619 145 945 1 431 564
-100,00 -52,17 -55,54
0 126 329 126 329
19 993 264 135 284 128
30
41,52 10,43 20,52
4 663 7 570 12 233
3 295 6 855 10 150
Note
Tall i hele tusen
4
GJELD OG EGENKAPITAL 14. Gjeld til kredittinstitusjoner 14.2 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner
2, 15a
15. 15.1 15.2
Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder
16. 16.1 16.3
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld
17. 17.3
Annen gjeld Annen gjeld Ikke ilignet betalbar skatt Sum annen gjeld
15b
2, 15c 2, 15d
18.
Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter
2
-15,76
7 741
9 189
19. 19.1 19.2
Avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetninger til påløpte kostnader og forpliktelser
27 30
-100,00 -100,00 -100,00
0 0 0
34 8 42
20. 20.1
Ansvarlig lånekapital Evigvarende ansvarlig kapital Sum ansvarlig kapital
16 0,00 0,00
42 000 42 000
42 000 42 000
22. 22.2 22.3
Opptjent egenkapital Sparebankens fond Gavefond Sum opptjent egenkapital
18 0,00 -54,19 9,96
180 282 93 180 375
163 841 203 164 044
Sum egenkapital
9,96
180 375
164 044
SUM GJELD OG EGENKAPITAL
8,66
2 375 360
2 186 117
1,07 -87,50
124 878 5 000
123 551 40 000
23.
POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser Garantier Renteswapper
20 5
Grong, 9. februar 2012
Audun Veium
Torhild Bryhn
Styreleder
Styrets nestleder
Kjell Urdshals
John Northug
Anne Cecilie Holm
Vigdis Olsen Seem
Jon Håvard Solum Banksjef
ÅRSRAPPORT 2011 • 19
noter Note 1 – Generell info – rettvisende bilde Bankens årsregnskap er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk, og gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. Det er ikke gjort endringer i regnskapsprinsipper i 2011. Note 2 – Regnskapsprinsipper RESULTATPOSTER Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk. Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. Inntektsføring/kostnadsføring Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året, blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. Kjøp og salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet. UTLÅN – BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Vurdering av utlån Bankens utlån er vurdert til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. I etterfølgende perioder vurderes utlån til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og inntektsføres løpende. Utlån vurdert til amortisert kost vil derfor være tilnærmet lik pålydende av lånene. Boliglån overført til og formidlet til Terra Boligkreditt AS (TBK) er ikke balanseført. Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt Banken foretar kvartalsvis vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Engasjementer over kr 4 mill. og engasjement som er risikoklassifisert i orange og rød sone, vurderes særskilt. Jf note 6. For engasjementene er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning. Behandling av misligholdte engasjementer Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 90 dager etter terminforfall, eller når rammekreditter ikke er inndekket innen 90 dager. Ved månedlig gjennomgang blir alle misligholdte og tapsutsatte engasjement vurdert. Lån som har vært uordnet i mer enn 30 dager og overtrekk som er større enn kr 1 000 og eldre enn 30 dager, blir også vurdert. I tillegg gjennomgår rådgiverne månedlig en rapport på alle engasjement med restanse. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på
20 • ÅRSRAPPORT 2011
beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger. Behandling av konstaterte tap Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tapt når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger måneden etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod. Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer Reversering av tidligere tapsavsatte engasjementer skal skje i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Behandling av nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje ut fra bankens vurdering av risiko for manglende betalingsevne basert på en analyse av risiko og historiske tapstall og med grunnlag i bankens risikoklassifiseringssystem. Andre forhold kan være verdifall på fast eiendom ved økte markedsrenter, svikt i betjeningsevne ved markert renteoppgang eller nedbemanning på større arbeidsplasser. Behandling av individuelle nedskrivninger på utlån Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall, skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført, skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM – lån til personmarkedet og BM – lån til bedriftsmarkedet. Kriterier for beregning av nedskrivninger på individuelle utlån er at det foreligger objektive bevis for verdifall. Objektive bevis på at et utlån har verdifall inkluderer, ifølge utlånsforskriften, observerbare data banken har kjennskap til om følgende tapshendelser:
a) Vesentlige finansielle problemer hos debitor. b) Betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. c) Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor. d) Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling. FINANSIELLE INSTRUMENTER Finansielle derivater Banken kan benytte seg av finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Det henvises til note 5. VERDIPAPIRER Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsporteføljen og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Banken har ikke handelsportefølje av verken aksjer eller obligasjoner. Se note 8 og 10.
Obligasjoner og sertifikater Banken har obligasjoner definert som andre omløpsmidler og som anleggsmidler. Både omløps- og anleggsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Obligasjonsbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko, og er en del av bankens likviditetsbuffer. Det benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger, beregnes virkelig verdi i spread-matrise utarbeidet av Verdipapirfondenes forening. Banken benyttet ved årsskiftet to uavhengige meglerbord for verdiansettelse av porteføljen.
OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr. 31.12.
Aksjer og grunnfondsbevis Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for børsnoterte aksjer som er omløpsmidler, er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for ikke børsnoterte aksjer som er omløpsmidler eller anleggsmidler, er anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.
KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån.
VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Varige driftsmidler Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Immaterielle eiendeler Alle tidligere aktiverte immaterielle eiendeler var pr. 01.01.2011 avskrevet i sin helhet. Pr. 31.12. er det ikke bokført andre immaterielle eiendeler enn utsatt skattefordel. Se note 11 og 30. PENSJONFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNADER Banken bruker Norsk Regnskapsstandard for bokføring av pensjonskostnader. Ytelsesordninger er gjenstand for årlig aktuarberegning og kostnadsføres under “lønn og generelle administrasjonskostnader”. Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse, bestående av differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning (ytelsesbasert flerforetaksordning) vil, grunnet manglende informasjon og pålitelighet i beregninger, kostnadsføres med årets premiebetaling inntil avklaring omkring beregningene foreligger.
LANGSIKTIG GJELD Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over- eller underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. Beholdning av egne obligasjoner kommer til fradrag på obligasjonsgjelden, men er ikke spesifisert på egen linje i balanseoppstillingen.
Note 3 – Datterselskap og tilknyttede selskap Banken har pr. 31.12. ingen datterselskap og tilknyttede selskap. Note 4 – Finansiell risiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke skal kunne gjøre opp sine forpliktelser på forfall. Bankens innskuddskunder kan i praksis på kort varsel disponere sin innskuddskapital. Derimot vil bankens lånekunder ønske langsiktig finansiering og kredittrammer. På denne måten eksponeres banken for likviditetsrisiko. Banken har interne måltall for likviditet, herunder likviditetsbuffer, som løpende fremlegges for styret. Banken tilstreber en innskuddsdekning på minimum 80 %, tiltak igangsettes ved 75 % dekning. Dekningen utgjør ved årets utgang 92,09 % mot 80,03 % året før. I tillegg funder banken seg også gjennom langsiktige innlån fra penge- og kapitalmarked, herunder F-lån fra Norges Bank. Forfallstrukturen fremgår i note 15 om gjeld. Banken har trekkrettigheter på kr 103 mill., som på kort sikt er sentral i denne sammenheng, selv om rammene i liten grad har vært benyttet gjennom 2011. Likviditetssituasjonen betraktes som god. I tabellen på neste side er trukkede kasse-/driftskreditter tatt med under kolonne 0–1 mnd. på linjen for utlån til kunder. Innskudd fra kunder er rapportert i kolonnen uten løpetid. Dette er i tråd med Finanstilsynets forskrift for slik rapportering.
SKATT Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnkapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden.
ÅRSRAPPORT 2011 • 21
Restløpetid for hovedposter i balansen Post i balansen
Sum
Inntil 1 mnd
1 mnd–3 mnd
3 mnd–1 år
1–5 år
Over 5 år
Uten restløpetid
Eiendeler: Kontanter og fordringer på sentralbanken
81 130
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner
51 798
68
17 267
1 923 958
242 685
23 246
Utlån til og fordring på kunder - Nedskrivninger utlån
-10 940
Obligasjoner og sertifikater
288 265
Øvrige eiendelsposter - herav utenlandsk valuta
81 130 2 400
32 063
104 372
469 172
1 084 483
21 085
199 751
62 429
125 457
671 323
1 146 912
-10 940 5 000
41 149
4 873
2 375 360
252 626
36 276 40 513
1 332
138 529 1 332
Gjeld: Gjeld til kredittinstitusjoner
235 000
Innskudd og gjeld til kunder
1 771 682
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital
105 000 24 823
1 587
1 570 351
126 329
19 974
19 974
42 000
42 000
180 375
180 375
2 375 360
24 823
- herav utenlandsk valuta
0
0
Netto likv. eksponering på balansen
0
161 492
118 429
299 916
0
1 770 700
227 803
-120 979
7 028
371 407
1 146 912
-1 632 171
0
0
0
0
0
Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap på grunn av at motparten ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall. Se note 6 for informasjon om kredittrisiko i utlånsengasjement. Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for banken og vedrører alle fordringer på kunder som i hovedsak er utlån. Også andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede ikke trukne kreditter er forbundet med kredittrisiko. Motpartrisiko som eventuelt oppstår gjennom derivater og valutakontrakter, innebærer også kredittrisiko, men er ikke aktuelt pr. 31.12.2011. Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i rente-, valuta eller egenkapitalinstrumenter, og er nedenfor nærmere omtalt under renterisiko, valutarisiko samt prisrisiko. Risikoen er knyttet til resultatsvingninger som følge av endringer i markedspriser og kurser.
22 • ÅRSRAPPORT 2011
130 000 118 429
126 329
Sum gjeld og egenkapital
- herav utenlandsk valuta
56 492
Renterisiko Renterisiko oppstår som en følge av at bankens utlåns- og innlånsvirksomhet ikke har sammenfallende rentebinding. Dette betyr at når markedsrenten endrer seg, kan banken først foreta renteendring på sine balanseposter med utgangspunkt i regelverk og avtaler. En endring av markedsrentene vil derfor bety økning eller reduksjon av netto renteinntekter i resultatregnskapet. Banken har en lav renteeksponering på sine utlån, der fastrentelån utgjør kr 44,4 mill. ved årets utgang. Fastrenteinnskudd utgjør ved utgangen av året kr 200 mill. Det henvises til tabell som viser fordeling av restløpetid. Netto renterisiko knyttet til utlånsvirksomheten betraktes som lav. Beholdningen av obligasjoner har en gjennomsnittlig durasjon/ varighet på to måneder. Dette gir en rentefølsomhet ved 1 % renteendring på kr 0,5 mill. ved årets slutt. Bankens renterisiko vurderes samlet som lav, og er godt innenfor den fastsatte ramme på 1 mill. Tid frem til renteregulering for bankens eiendeler og forpliktelser fremgår av tabellen nedenfor.
Renteendringstidspunkt for hovedposter i balansen Post i balansen
Sum
Inntil 1 mnd
1 mnd–3 mnd
3 mnd–1 år
1–5 år
Over 5 år
Uten renteekspon.
Eiendeler: Kontanter og fordringer på sentralbanken
81 130
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner
51 798
Utlån til og fordring på kunder
15 535
1 923 958
- Nedskrivninger på utlån
-10 940
Obligasjoner og sertifikater
288 265
Øvrige eiendelsposter
81 130 1 800
2 400
1 891 340
8 856
23 762
62 081
210 511
11 936
3 737
77 616
2 103 651
20 792
27 499
-10 940
41 149
Sum eiendelsposter
41 149
2 375 360
- herav utenlandsk valuta
32 063
2 400
1 332
143 402 1 332
Gjeld: Gjeld til kredittinstitusjoner
235 000
Innskudd og gjeld til kunder
1 771 682
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Øvrig gjeld
235 000 24 823
126 329
1 626 842
118 430
1 587
126 329
19 974
Ansvarlig lånekapital
19 974
42 000
Egenkapital
22 000
20 000
180 375
180 375
Sum gjeld og egenkapital
2 375 360
46 823
- herav utenlandsk valuta
0
0
Netto renteeksponering på balansen
0
30 793
- herav utenlandsk valuta
0
2 008 171
118 430
1 587
0
200 349
95 480
-97 638
25 912
2 400
-56 947 0
Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for tap som følge av endringer i valutakurser. Bankens balanseposter i utenlandsk valuta utgjøres av kassebeholdningen. Denne er omregnet til norske kroner basert på kursen ved årets utgang. Risiko for valutatap anses å være uvesentlig. Banken kan formidle valutalån via DNB og Nordea til kunder som ønsker lån i utenlandsk valuta. Det er ikke formidlet slike lån pr. 31.12.11.
Prisrisiko Bankens investeringer i egenkapitalinstrumenter er begrenset og utgjør pr. 31.12.2011 kr 19,5 mill. Spesifikasjon fremgår av note 10. Et gjennomgående verdifall på 10 % vil påvirke resultatregnskapet negativt med kr 2 mill.
Note 5 – Finansielle derivater og instrumenter Banken benytter finansielle derivater i sikringsøyemed. Rente og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen
Renteswapper
Nominelt beløp 31.12.2011
Markedsverdi 31.12.2011
Gj.sn nom. beløp 2011
5 000
-246
26 417
Renteswapper Avtaler om å bytte rentebetingelser til markedsbetingelser for et avtalt beløp over en nærmere avtalt periode. Det er kun rentebetalinger som er knyttet til transaksjonsflyten. Avtalen er inngått med Nordea for å redusere renterisiko knyttet til fastrentelån. Swappen forfaller i 2013. Pr. 31.12. har banken kr 44,4 mill. i fastrentelån.
ÅRSRAPPORT 2011 • 23
Note 6 – Utlån a) Beløpet som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko overfor kunder (definert i note 4), uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer, er bokført verdi av netto utlån tillagt garantier og ikke opptrukne gitte kredittrammer. Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko 31.12.11 Brutto utlån
31.12.10
1 923 958 1 788 839
Nedskrivning på individuelle utlån Nedskrivning på grupper av utlån Netto utlån
-2 075
-2 510
-8 865
-7 865
1 913 018 1 778 464
Garantier
124 878
123 551
Ikke opptrukne kredittrammer
162 811
114 331
Maksimal eksponering for kredittrisiko
2 200 707 2 016 346
Sikkerheter Banken benytter sikkerheter for å redusere kredittrisikoen. Sikkerheter kan være i form av fysisk sikkerhet, kontantdepot eller avtalt motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være bygninger, boliger, driftsmidler og/eller varelager. Sikkerhetens verdi fastsettes til virkelig verdi med forhåndsbestemt % – fradrag avhengig av type sikkerhet. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges i utgangspunktet til grunn en forutsetning om fortsatt drift, med unntak for de tilfeller der det allerede er foretatt en nedskrivning.
Prinsipper for risikoklassifisering Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Systemet muliggjør en god overvåking av risikoutviklingen i bankens engasjementsportefølje. Klassifiseringen av personkunder skjer ved at faktoren “kundens økonomiske stilling” vektlegges i tillegg til sikkerheten. For næringslivskunder utføres klassifisering av økonomiske faktorer på grunnlag av utvalgte nøkkeltall som hentes fra kundens reviderte regnskap, samt på sikkerhet. Klassifiseringen er delt inn i fem grupper der A representerer minst risiko og E størst risiko. Klassifiseringen synliggjør kundenes risikoeksponering for hver av faktorene økonomi og sikkerhet. Disse faktorene danner grunnlaget for fastsettelsen av den akkumulerte risikoklasse der økonomi/sikkerhet vektes i forholdet 70/30 på personmarkedet og 60/40 på bedriftsmarkedet.
Kriterier Personmarkedet
Bedriftsmarkedet
Vekt
Komponent
Vekt
Komponent
Økonomi
70 %
Gjeldsgrad
60 %
Rentabilitet
Sikkerhet (1)
30 %
40 %
Verdi eiendel
Netto likviditet
Soliditet
Verdi eiendel
(1) Verdi på eiendeler som pantsettes nedjusteres i tråd med retningslinjer.
Spesifikasjon på risikoklasse 31.12.2011 Samlet 31.12.2011 Akk. risikoklasse A
Engasjement
%
Brutto utlån
Garantier
Ubenyttet kreditt
Individuell nedskrivn. 75
lav
384 611
17,38 %
223 472
106 342
53 296
Akk. risikoklasse B
lav
1 317 586
59,53 %
1 226 962
12 648
77 976
100
Akk. risikoklasse C
middels
485 700
21,95 %
449 703
5 102
30 895
1 475
Akk. risikoklasse D
høy
24 648
1,11 %
23 796
234
619
425
Akk. risikoklasse E
høy
15
0,00 %
0
0
15
0
Mangelfullt klassifisert
høy
SUM
586
0,03 %
25
551
10
0
2 213 146
100,00 %
1 923 958
124 878
162 811
2 075
Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse.
24 • ÅRSRAPPORT 2011
Personmarked 31.12.2011
Engasjement
Akk. risikoklasse A
%
Brutto utlån
Garantier
Ubenyttet kreditt
Individuell nedskrivn.
lav
268 027
17,25 %
153 092
95 984
18 951
0
Akk. risikoklasse B
lav
991 078
63,77 %
940 438
1 173
49 467
100
Akk. risikoklasse C
middels
286 371
18,43 %
281 321
229
4 822
600
Akk. risikoklasse D
høy
8 561
0,55 %
8 550
0
11
200
Akk. risikoklasse E
høy
15
0,00 %
0
0
15
0
Mangelfullt klassifisert
høy
SUM
21
0,00 %
21
0
0
0
1 554 053
100,00 %
1 383 402
97 386
73 265
900
Garantier
Ubenyttet kreditt
Individuell nedskrivn.
Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse.
Bedriftsmarked 31.12.2011
Engasjement
%
Brutto utlån
Akk. risikoklasse A
lav
116 584
17,69 %
70 380
10 358
34 345
75
Akk. risikoklasse B
lav
326 508
49,54 %
286 523
11 475
28 509
0
Akk. risikoklasse C
middels
199 329
30,24 %
168 382
4 873
26 074
875
Akk. risikoklasse D
høy
16 088
2,44 %
15 246
234
608
225
Akk. risikoklasse E
høy
0
0,00 %
0
0
0
0
Mangelfullt klassifisert
høy
565
0,09 %
4
551
10
0
659 072
100,00 %
540 535
27 492
89 546
1 175
Garantier
Ubenyttet kreditt
Individuell nedskrivn. 0
SUM
Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse.
Spesifikasjon på risikoklasse 31.12.2010 Samlet 31.12.2010 Akk. risikoklasse A
Engasjement
%
Brutto utlån
lav
341 063
16,83 %
195 776
104 681
40 607
Akk. risikoklasse B
lav
1 173 123
57,88 %
1 098 715
13 831
60 577
460
Akk. risikoklasse C
middels
477 896
23,58 %
461 419
4 154
12 323
1 350
Akk. risikoklasse D
høy
28 056
1,38 %
27 107
334
615
650
Akk. risikoklasse E
høy
66
0,00 %
51
0
15
50
Mangelfullt klassifisert
høy
SUM
6 517
0,32 %
5 771
551
195
0
2 026 721
100,00 %
1 788 839
123 551
114 331
2 510
Garantier
Ubenyttet kreditt
Individuell nedskrivn. 0
Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse.
Personmarked 31.12.2010 Akk. risikoklasse A
Engasjement
%
Brutto utlån
lav
251 567
17,22 %
143 281
96 085
12 201
Akk. risikoklasse B
lav
911 725
62,41 %
872 683
1 246
37 796
0
Akk. risikoklasse C
middels
284 490
19,47 %
282 565
152
1 772
650
Akk. risikoklasse D
høy
12 210
0,84 %
12 099
100
12
450
Akk. risikoklasse E
høy
15
0,00 %
0
0
15
0
Mangelfullt klassifisert
høy
SUM
914
0,06 %
760
0
155
0
1 460 921
100,00 %
1 311 387
97 583
51 951
1 100
Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse.
ÅRSRAPPORT 2011 • 25
Bedriftsmarked 31.12.2010 Akk. risikoklasse A
Engasjement
%
Brutto utlån
Garantier
Ubenyttet kreditt
Individuell nedskrivn.
lav
89 497
15,82 %
52 495
8 596
28 405
0
Akk. risikoklasse B
lav
261 398
46,20 %
226 032
12 585
22 781
460
Akk. risikoklasse C
middels
193 406
34,18 %
178 853
4 002
10 551
700
Akk. risikoklasse D
høy
15 846
2,80 %
15 009
234
603
200
Akk. risikoklasse E
høy
51
0,01 %
51
0
0
50
Mangelfullt klassifisert
høy
SUM
5 603
0,99 %
5 012
551
40
0
565 800
100,00 %
477 452
25 968
62 380
1 410
Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse.
Forskyvninger mellom risikogrupper Som det fremgår har det vært en mindre forskyvning mellom risikoklassene. Andel engasjement med lav risiko har økt fra 74,7 % i 2010 til 76,9 % i 2011, middels risiko er redusert fra 23,6 % til 22 %. Engasjement med høy risiko er redusert fra 1,7 % til 1,1 %. b) Forventet årlig tapsnivå – forventet tap i forhold til renteinntekter I banken tilstrebes å vektlegge risiko ved prising av engasjementer, slik at lån og kreditter med laveste rente har en tilsvarende lav risiko. Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte engasjementer er av stor viktighet, og tillegges stor vekt. Kredittrisikoen overvåkes løpende gjennom analyser, misligholdsrapportering, restanse- og overtrekksrapportering. Det vurderes at årlige tap ikke vil overstige 0,5 % av brutto utlån de nærmeste tre år. Dette er basert på erfaring fra tidligere år, kjennskap til bankens lånekunder samt den løpende vurdering av utlånsmassen. I tillegg er påplusset margin for usikkerhet knyttet til finanskrisens virkning for våre kunder. Tapene forventes i det alt vesentlige å komme i grupper med høy risiko og forventes videre å ligge innenfor den samlede forventede renteinntekten for gruppen. Bokført/virkelig verdi på utlån til kunder Utlån og garantier verdsettes i tråd med “Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier.” Det er ikke grunner
som skulle tilsi at virkelig verdi/markedspriser skulle avvike fra amortisert kost. Lån og garantier verdsettes til pålydende når renter og avdrag betjenes etter avtalen og det ellers ikke er objektive forhold som tilsier at engasjementet bør nedskrives. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall på enkelte utlån eller grupper av utlån, er lånene nedskrevet. Etter forskriften skal slike lån nedskrives med forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet etter forventet levetid på lånet. Nedskrivning klassifiseres som tapskostnad, og renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. Vår modell bygger på at der det foreligger objektive bevis for risiko for tap, gjøres det en totalvurdering av kundens betalingsevne, av den realsikkerhet som er stilt for lånet samt av sannsynligheten for tap. Det beregnede sannsynlige tap nedskrives som individuell nedskrivning på engasjementet. Nedskrivningen klassifiseres som tapskostnad. De objektive bevis på at et utlån har verdifall, baserer seg på observerte data banken har kjennskap til om følgende type hendelser: Vesentlige finansielle problemer hos låntaker, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, opplåning for inndekning av termin, finansiell restrukturering, gjeldsforhandling, konkurs.
c) Tap på utlån og garantier 2011 Årets tapskostnader
Tap på kredittinstitusjoner
Tap på utlån
2010 Tap på garantier
Tap på kredittinstitusjoner
Tap på utlån
Tap på garantier
Periodens endring i individuelle nedskrivninger
0
-435
0
0
-390
0
+ Periodens endring i gruppevise nedskrivninger
0
1 000
0
0
1 000
0
+ Periodens konstaterte tap hvor det tidligere år er foretatt individuell nedskrivning
0
677
0
0
1 000
0
+ Periodens konstaterte tap hvor det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskrivning
0
190
0
0
309
0
- Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap
0
-99
0
0
-29
0
= Periodens tapskostnad
0
1 333
0
0
1 890
0
Banken har ikke renteinntekter som ikke er inntektsført.
Renter på engasjementer som er tapsutsatt utgjør
26 • ÅRSRAPPORT 2011
2011
2010
914
1 039
2011 Utlån til og fordring på kredittinst.
2010
Utlån til og fordring på kunder
Garantiansvar
Utlån til og fordring på kredittinst.
Utlån til og fordring på kunder
Garantiansvar
Endringer i individuelle nedskrivninger Individuell nedskrivning 1.1.
-
2 510
-
-
2 900
-
Periodens konstaterte tap hvor tidligere er foretatt individuell nedskrivning
-
-610
-
-
-1 000
-
Økte individuelle nedskrivninger i perioden
-
-
-
-
60
-
Nye individuelle nedskrivninger i perioden
-
175
-
-
750
-
Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden
-
-
-
-
-200
-
Individuell nedskrivning 31.12.
-
2 075
-
-
2 510
-
Nedskrivning på grupper av utlån 1.1.
-
7 865
-
-
6 865
-
+/- periodens nedskrivning på grupper av utlån
-
1 000
-
-
1 000
-
Nedskrivning på grupper av utlån 31.12.
-
8 865
-
-
7 865
-
Endring i gruppevise nedskrivninger
De gruppevise nedskrivninger tar høyde for tap på engasjementer i bankens portefølje, som på balansetidspunktet ikke er identifisert som tapsutsatt. Systemet for avsetning bygger på historiske tap samt utvikling i engasjementer med høy risiko.
Betjeningsevne A B C D E
A
B
Sikkerhet C
D
Gruppevise avsetninger er gjort med bakgrunn i ny kredittpolicy og bankens risikoklassifiseringssystem. Bankens porteføljekvalitet defineres ved bruk av ulike kombinasjoner av risikoklasser merket med fargekoder.
E
Det er beregnet en tapsgrad på 20 % på alle BM-engasjement i rød sone, 5 % tapsgrad på alle BM-engasjement i oransje sone, 0,5 % tapsgrad på BM-engasjement i gul sone, samt 5 % tapsgrad på alle PM-engasjement (inkl. TBK) i rød sone. Engasjement med individuelle tapsavsetninger er tatt ut. Dette gir et behov for gruppevise nedskrivinger på totalt 8,86 mill.
Misligholdte og tapsutsatte utlån
2011
2010
2009
2008
2007
Misligholdte utlån totalt
3 414
2 194
4 464
11 944
1 988
Individuell nedskrivning
-375
-310
-1 000
-540
-733
Netto misligholdte utlån Øvrige tapsutsatte lån totalt
3 039
1 884
3 464
11 404
1 255
13 059
14 800
15 526
8 054
11 672
Individuell nedskrivning
-1 700
-2 200
-1 900
-1 250
-2 238
Netto øvrige tapsutsatte lån
11 359
12 600
13 626
6 804
9 434
Misligholdsoversikten refererer seg til kunder som ikke har betalt termin på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket som avtalt etter 90 dager etter at overtrukket fant sted. Misligholdte utlån før nedskrivning over 30 dager er på kr 11,6 mill.
ÅRSRAPPORT 2011 • 27
Aldersfordeling av misligholdte og tapsutsatte utlån 31.12.2011 Privatmarked
Over 3 tom. 6 mnd.
Over 6 mnd. tom. 12 mnd.
716
Over 1 år
42
1 043 1 043
Misligholdte lån 1 800
Tapsutsatte lån
SikkerhetsSikkerhetsstillelser for stillelser for misligholdte lån tapsutsatte lån
7 254
2 336
1 613
5 805
4 000
6 085
3 413
13 059
6 336
10 185
0
0
Bedriftsmarked
1 613
Sum
2 329
42
358
1 001
4
1 363
6 752
0
584
247
831
8 048
358
1 585
251
2 194
14 800
4 100
31.12.2010 Privatmarked Bedriftsmarked Sum
Utlån, garantier og ubenyttet kreditt fordelt på bransjer 2011 Personkunder Næringslivskunder Sum utlån og garantier Primærnæringer Bygg og anlegg Eiendomsdrift, finansiell tj.yt.
Brutto utlån 1 383 424
Garantier 97 386
Potensiell eksponering
Misligholdte eng. 90 dg
73 265
1 800
Tapsutsatte Individuell Gruppe engasjement nedskrivning nedskrivning 5 805
1 175
540 534
27 492
89 546
1 613
7 254
900
8 865
1 923 958
124 878
162 811
3 413
13 059
2 075
8 865
117 430
387
13 025
0
0
0
47 038
12 853
11 293
0
0
0
225 668
0
23 726
1 181
5 481
200
Varehandel, hotell og restaurantdrift
61 824
6 701
17 105
0
1 672
600
Transport, post og telekommunikasjon
28 089
5 777
1 556
0
0
0
Tjenesteytende virksomhet
51 210
1 529
20 002
432
0
0
Industri og bergverk
9 274
245
2 839
0
101
100
Sum næringskunder
540 534
27 492
89 546
1 613
7 254
900
2010 Personkunder
Brutto utlån
Garantier
Potensiell eksponering
Misligholdte eng. 90 dg
Tapsutsatte Individuell Gruppe engasjement nedskrivning nedskrivning
1 311 394
98 415
66 051
1 363
6 752
1 100
477 445
25 136
48 280
831
8 048
1 410
7 865
1 788 839
123 551
114 331
2 194
14 800
2 510
7 865
107 606
372
14 905
528
0
0
44 033
12 085
8 648
247
168
360
192 253
0
1 332
5
5 475
200
Varehandel, hotell og restaurantdrift
48 340
5 901
14 690
0
1 078
500
Transport, post og telekommunikasjon
30 221
5 193
1 379
0
0
0
Tjenesteytende virksomhet
47 766
1 343
3 292
51
1 120
250
Industri og bergverk
7 225
242
4 033
0
207
100
Sum næringskunder
477 445
25 136
48 280
831
8 048
1 410
Næringslivskunder Sum utlån og garantier Primærnæringer Bygg og anlegg Eiendomsdrift, finansiell tj.yt.
Note 7 – Overtatte eiendeler Overtatte eiendeler Banken har ikke overtatte eiendeler ifb. med konstatering av tap.
28 • ÅRSRAPPORT 2011
Note 8 – Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Verdsettelse Bankens beholdning av obligasjoner er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi/markedsverdi på balansetidspunktet. Beregningen av virkelig verdi bygger på børskurs og/eller to eksterne meglerbords observerte markedsverdier, og alle papirene er i NOK.
Omløpsmidler
Risikovekt
Pålydende verdi
20 %
67 000
Bankobligasjoner Bankobligasjoner – ansvarlig lån Kredittforetak – OMF (1)
Kostpris 66 942
Kursreg. tot. Bokført verdi -500
66 442
Markedsverdi
Børsnotert
66 868
28 574
100 %
10 000
9 933
-626
9 307
9 324
870
10 %
160 000
159 305
-1 057
158 248
158 249
143 341
Kredittforetak
100 %
5 000
4 958
-8
4 950
4 950
4 950
Kraft
100 %
13 340
13 414
-54
13 360
13 360
0
Industri
100 %
Sum omløpsmidler
Anleggsmidler
18 500
16 969
-434
16 535
16 756
3 960
273 840
271 521
-2 679
268 842
269 507
181 695
Markedsverdi
Børsnotert
Risikovekt
Pålydende verdi
20 %
5 000
5 000
-
5 000
5 006
0
20 %
5 000
5 000
-
5 000
5 026
5 000
100 %
10 000
9 423
-
9 423
9 540
9 422
Kommuner Bankobligasjoner Industri
Kostpris
Kursreg. tot. Bokført verdi
Sum anleggsmidler
20 000
19 423
-
19 423
19 572
14 422
Obligasjoner totalt
293 840
290 944
-2 679
288 265
289 079
196 117
Pålydende verdi Herav deponert som sikkerhet for lån i Norges Bank Fri likviditet/sikkerhet for ytterligere lånerett i Norges Bank
Kostpris
Kursreg. tot. Bokført verdi
127 340
126 423
-386
126 037
83 000
82 891
-917
81 974
Haircutverdi 120 085
(1) Banken har, gjennom rammeavtale med Terra Boligkreditt, forpliktet seg til å kjøpe nyutstedte OMF’er om TBK ikke kan innhente likviditet på annen måte. Forpliktelsen utgjør 13,1 mill. kroner.
Omløp Totale negative verdiendringer - tidligere års negative verdiendringer = Årets verdiendringer (res 6.1 andel/res 12.1) Årets realiserte gevinst/tap (-) (res 6.1 andel/res 12.2) Sum omløpsmidler (res 6.1)
Anlegg
Totalt oml./anl.
-2 679
0
-2 679
-558
-54
-612
-2 121
54
-2 067
707
99
806
-1 414
Børsnotert andel av bokført verdi totalt er 68,03 %.
ÅRSRAPPORT 2011 • 29
Note 9 – Ansvarlig lånekapital i andre foretak Pålydende
Bokført
Bokført som utlån til og fordring på kredittinstitusjoner: Kredittforeningen for Sparebanker
4 200
4 200
10 000
9 307
Bokført som sertifikater og obligasjoner: Ansvarlig lånekapital i sparebanker/finansieringselskap
13 507
Note 10 – Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Verdsettelse Aksje-/rentefond klassifiseres som omløpsmiddel, og vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Aksjer klassifisert som anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives når virkelig verdi (markedsverdi) vurderes/ observeres å være lavere enn anskaffelseskost. Balanseført verdi
Spesifikasjon etter grupper:
Virkelig verdi
Anskaff. kost
Herav børsnotert
Omløpsmidler Handelsportefølje Øvrige omløpsmidler
0
0
0
0
7 021
6 533
8 297
333
Anleggsmidler
12 449
0
12 449
0
Sum omløpsmidler og anleggsmidler
19 470
6 533
20 746
333
Omløpsportefølje Spesifikasjon Landkreditt Høyrente
Antall 5 111
Kvinesdal Sparebank, EK-bevis
Resultatført verdiendring -29
985
Balanseført verdi
Virkelig verdi
5 081
5 081
985
985
Anskaff. kost 5 111 985
German Property AS
94 000
-500
500
Norsk Hydro ASA
12 000
-249
333
333
583
103
134
103 8 298
Terra Asia Scandinavian Clinical Nutrition AB
100 40 000
1 000
-497
19
Sum øvrige omløpsmidler
-1 275
7 021
6 533
Totale negative verdiendringer
-1 275
7 020
-
- tidligere års negative verdiendringer = Årets negative verdiendringer resultatført Årets realiserte gevinst/tap (-) Sum omløpsmidler (res 6.2/bal 7) Børsnotert andel av bokført verdi omløpsmidler er 4,74 %.
30 • ÅRSRAPPORT 2011
333
516
882 -393 -36 -429
Herav børsnotert
333
Anleggsmidler Spesifikasjon
Resultatført verdiendring
Antall
Balanseført verdi
Virkelig verdi
Anskaff. kost
Herav børsnotert
Aksjer: Terra Gruppen AS
98 443
0
10 058
0
10 058
0
Namdal Investor
765
0
1 531
0
1 531
0
Nets Holding AS
8 253
0
359
0
359
0
442
0
199
0
199
0
Vis Midt-Norge as
-
0
150
0
150
0
Namdalshagen as
106
0
150
0
150
0
NorPro AS
999
0
2
0
2
0
-
0
0
0
0
0
0
12 449
0
12 449
882
19 469
-
20 746
Nedskrivn.
Reklass.
VISA Inc – US
Sum anleggsmidler (res 12.2/bal 6) Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning
Beholdningsendring gjennom året av verdipapirer som er anleggsmiddel:
01.01.11
Anleggsaksjer
10 137
0
0
Tilgang
Avgang
2 311
31.12.11 0
12 448
Note 11 – Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Faste eiendommer og øvrige varige driftsmidler blir balanseført til anskaffelseskost og fratrekkes årlig ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger tilsvarer en lineær avskrivning over det enkelte driftsmiddels antatte levetid. Immaterielle Maskiner eiendeler inv/transpm.
Bankbygg
Anskaffelseskost 1.1.
-
16 388
20 288
Årets tilgang
-
850
99
Årets avgang
-
-172
-
Anskaffelseskost 31.12.
-
17 066
20 387
Akkumulerte avskrivninger 1.1.
-
-14 174
-7 424
Årets avskrivninger
-
-600
-382
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
-
-14 774
-7 806
Bokført verdi pr. 31.12
-
2 292
12 581
20 %
20–25 %
0–4 %
Avskrivningssatser
Fast eiendom Eiendom 1
Type
Geografisk beliggenhet
Bankbygg
Grong
Areal m2 1 302
Herav utleid areal m2 381
Balanseført verdi 31.12. 12 581
Note 12 – Andre eiendeler Ikke vesentlig i Grong Sparebank.
Note 13 – Forvaltning av finansielle instrumenter Banken har ikke forvaltning av finansielle instrumenter ut over det som framgår av regnskapet.
Note 14 – Salgs- og gjenkjøpsavtaler Ikke aktuelt i Grong Sparebank.
ÅRSRAPPORT 2011 • 31
Note 15 – Gjeld Gj.sn. rentesats
a) Gjeld til kredittinstitusjoner Lån/innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Lån/innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid
Valuta
Lån med avtalt løpetid består av innlån fra KFS, Eksportfinans og Norges Bank på hhv. MNOK 80, MNOK 50, MNOK 105. Forfall på innlånene fordeler seg på 2012: MNOK 105, 2013 MNOK 50, 2014 MNOK 80.
2010
NOK
-
-
3,26 %
NOK
235 000
245 000
235 000
245 000
3,26 %
NOK
105 000
105 000
Sum gjeld til kredittinstitusjoner Herav F-lån Norges Bank
2011
Som sikkerhet for F-lån i Norges Bank har banken deponert obligasjoner i Norges Bank. F-lånet forfaller til betaling 13.02.2012, og har flytende rente på 6 mnd. NIBOR + 20 bp. Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad gjennom året i prosent av gjennomsnittlig gjeld til kredittinstitusjoner.
Gj.sn. rentesats
b) Innskudd fra og gjeld til kunder
Valuta
2011
2010
Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid
NOK
1 481 379
1 285 619
Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid
NOK
290 303
145 945
1 771 682
1 431 564
Sum gjeld til kredittinstitusjoner
2,64 %
Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad gjennom året i prosent av gjennomsnittlig innskudd fra kunder. Det er ikke stillet sikkerhet for gjelden. Lov om sikringsordninger for banker pålegger banken å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap
som en innskyter måtte få på innskudd i banken med inntil 2 mill. kroner av det samlede innskudd. Årlig innbetales en avgift til Bankenes Sikringsfond etter bestemmelser i Banksikringsloven. I 2010 betalte banken MNOK 1,2 i avgift til fondet, mens banken i 2011 har vært fritatt for innbetaling av avgift. Det henvises til resultat pkt. 2.5.
c) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Obligasjonslån Grong Sparebank
Nominell verdi
Underkurs
Gjeld pr. 31.12.
3md nibor+1,30bp
60 000
-110
59 890
05.11.13
3md nibor+0,70bp
150 000
05.11.13
3md nibor+0,70bp
66 500
-61
66 439
126 500
-171
126 329
Opptatt år
Forfall
Nominell rtr.
NO 0010593478
2010
17.03.15
NO 0010549793
2009 2009
Gj.snitt rtr.
Gjenkjøp/nedkvittert andel NO 0010549793
(83 500)
Obligasjonsgjeld (bal. 16)
3,99 %
Lånene er i norske kroner, og det er ikke stilt sikkerhet for gjelden. Underkurs periodiseres over lånets løpetid. Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året i prosent av vektet saldo på obligasjonslånet.
d) Annen gjeld
2011
2010
Spesifisert på viktigste enkeltposter: Bankremisser
333
903
Skyldig mva. og skattetrekk
1 134
1 140
Betalingsformidling inkl. clearing
2 520
232
Leverandørgjeld
564
696
Forvaltningslån
112
324
Sum
4 663
3 295
Ikke ilignet betalbar skatt
7 570
6 855
12 233
10 150
Sum annen gjeld
32 • ÅRSRAPPORT 2011
Av no 0010549793 som opprinnelig var på kr 150 mill., har vi i løpet av året foretatt gjenkjøp for kr 83,5 mill., slik at nom. verdi pr. 31.12. er kr 66,5 mill.
Note 16 – Ansvarlig lån Opptatt
Forfall
Nom rente
Gj.sn. rente
Valuta
2011
2010
Statens Finansfond
10.12.09
Evigvarende
8,35 %
8,42 %
NOK
22 000
22 000
Fondsobligasjon
30.03.05
Evigvarende
3md nibor+1,60
4,38 %
NOK
Det er ikke stillet sikkerhet for gjelden som er i norske kroner. Etter ti år fra utstedelse kan banken tilbakekalle fondsobligasjonen. Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktiske rentekostnader for året.
20 000
20 000
42 000
42 000
Det gjenstår ikke aktiverte kostnader fra låneopptaket, som skal kostnadsføres. Statens Finansfond planlegges innfridd i 2012 og fondobligasjonen tilbakekalles i 2015.
Note 17 – Lån med resultatavhengig rente Ikke aktuelt for Grong Sparebank.
Note 18 – Endringer i egenkapitalen Sparebankens fond Egenkapital 1.1.
163 841
Disponering av årets resultat
Gavefond 203
16 441
Overføring fra gavefond Egenkapital 31.12.
180 282
Sum egenkapital
Avsatt til gaver
Sum disponering
164 044 16 441
0
16 441
-110
-110
110
110
93
180 375
0
16 551
Note 19 – Kapitaldekning Krav til kapitaldekning er en minimum ansvarlig kapital på 8 % av et nærmere definert grunnlag. Hertil har banken selv en prosess for å vurdere det samlede kapitalbehovet (ICAAP), som bygger på bankens risikoprofil. Ansvarlig kapital Sparebankens fond
2011
2010
180 282
163 841
Gavefond
93
203
Tellende kjernekapital – fondsobligasjon
20 000
20 000
Tellende kjernekapital – Statens finansfond
22 000
22 000
Overfinansiert pensjonsforpliktelse, fratrukket utsatt skatt
-829
-967
Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler
-441
-
-3 425
-96
217 680
204 981
-
-
Ansvarlig kapital, over 10 % av egen ansv. kapital, i andre finansinstitusjoner Kjernekapital Fondsobligasjon Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital
-
-
Ansvarlig kapital
217 680
204 981
Myndighetsbestemt kapitalkrav, 8 %
109 223
98 720
Overskudd av ansvarlig kapital
108 457
106 261
Tilleggskapital er nærmere spesifisert i note 16.
ÅRSRAPPORT 2011 • 33
Spesifikasjon av bankens beregningsgrunnlag, kapitalkrav og kapitaldekningsprosent Beregningsgrunnlag Eiendeler
Eksponeringskategori/ Beregningsgrunnlag risikotype
2011
Stater og sentralbanker
2010 0
Lokale/reg. myndigheter Offentlig eide foretak Institusjoner Foretak Masse marked Pant i fast eiendom Forfalte engasjementer Obl. med fortrinnsrett Andeler i verdipapirfond Øvrige engasjementer Kredittrisiko
Beregningsgrunnlag Utenom balansen 2011
Beregningsgrunnlag Totalt
2010
2011
2010
0
0
0
0
0
1 000
2 154
0
0
1 000
2 154
19 834
15 613
0
0
19 834
15 613
49 348
42 234
0
0
49 348
42 234
150 195
139 672
24 848
18 831
175 043
158 503
30
61
1 152
6 460
1 182
6 521
785 462
704 805
10 079
33 611
795 541
738 416
3 402
2 417
0
0
3 402
2 417
15 825
4 500
1 310
655
17 135
5 155
5 184
167
0
0
5 184
167
196 363
163 929
6 050
9 356
202 413
173 285
1 226 643
1 075 552
43 439
68 913
1 270 082
1 144 465
Motpartsrisiko Operasjonell risiko
0
0
107 500
97 500
-8 865
-7 865
Fradrag Nedskrivning på grupper av utlån Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner
-3 425
-96
1 365 292
1 234 004
Kjernekapitaldekning
15,94 %
16,61 %
Kapitaldekning
15,94 %
16,61 %
57,48
56,45
Sum alle risikoer
Beregningsgrunnlag i % av FVK
Note 20 – Poster utenom balansen Betingede forpliktelser – Garantier
2011
2010
Spesifikasjon av garantier til TBK
Betalingsgarantier
15 561
15 340
Kontraktsgarantier
13 801
12 594
Lånegarantier – Terra BoligKreditt
95 366
95 467
Andel av felles garantiramme
150
150
-
-
124 878
123 551
Annet garantiansvar Garanti overfor Bankenes Sikringsfond Se note 15 Sum betingede forpliktelser
Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Terra BoligKreditt (TBK). TBK har som kriterie at lånet er innenfor 60 % av panteobjektets markedsverdi. Det kreves en verdivurdering som ikke er eldre enn 6 mnd. Bankens kunder har pr. 31.12.11 lån for 448 mill. kroner hos TBK (31.12.10 315 mill. kroner). Garantibeløpet overfor TBK er tredelt: Tapsgaranti – Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr 25 000 pr. lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern. Saksgaranti – Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern. Andel av felles garantiramme på 1 % av bankens totale låneportefølje ved utgangen av måneden. TBK har også rett til å motregne eventuelle tap i bankens porteføleprovisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år.
34 • ÅRSRAPPORT 2011
2011
2010
Tapsgaranti
50 863
58 668
Saksgaranti
40 026
33 645
Sum
4 477
3 154
95 366
95 467
Alle lån i TBK ligger innenfor 60 % av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har overtatt ett misligholdt lån fra Terra BoligKreditt i 2011 eller frem til avleggelse av årsregnskapet for 2011. Bankens utlån gjennom TBK gjelder i all vesentlighet nye lån eller refinansiering, og disse har i all vesentlighet ikke vært bokført på bankens balanse. Siden lån formidlet til TBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse, ikke vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 1 % mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre kr 4,48 mill. Likviditetsrisikoen knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har inngått en rammeavtale med TBK, der banken forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-er) utstedt av TBK, for 13,1 millioner kroner. Forpliktelsen vil bli effektuert hvis TBK kommer i en situasjon der en emisjon av OMF-er må rettes mot eierbankene i Terra-Gruppen AS.
Forpliktelser
2011
2010
Bevilgede ikke diskonterte lån og ubenyttet rammekreditter
164 311
114 331
Sum forpliktelser utenom balansen
164 311
114 331
Haircutverdi NB 2011
2011
2010
Obligasjoner – se note 8
120 085
126 037
146 379
Sum forpliktelser utenom balansen
120 085
126 037
146 379
Garantier
Potensiell eksponering
Eiendeler deponert som sikkerhet for F-lån i Norges Bank (*)
(*) Gjenstående F-lån utgjør kr 105 mill. og har forfall i februar 2012, se note 15.
Note 21 – Betingede utfall Arten og omfanget av betingede forpliktelser refereres til garantier og pensjonsforpliktelse. Det henvises til hhv. note nr. 20 og 27.
Note 22 – Fordeling av inntekt på geografisk område Inntektene fordeler seg i det alt vesentlige geografisk i samme forhold som den underliggende hovedstol: %
SUM
Brutto utlån
Nord-Trøndelag
82,8 %
2 203 597
2 036 788
28 594
138 216
Herav kunder i kommuner innenfor bankens kjernemarked
80,2 %
2 133 829
1 970 284
27 393
136 153
Landet for øvrig
17,0 %
452 291
329 978
96 284
26 029
0,2 %
4 985
4 919
0
66
100,0 %
2 660 874
2 371 685
124 878
164 311
Utlandet Sum Garantier under “Landet for øvrig” gjelder i det alt vesentlige Terra BoligKreditt samt Bankenes Sikringsfond. Bankens kjernemarked består av følgende kommuner
i Nord-Trøndelag: Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Inderøy, Leka, Lierne, Mosvik, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Steinkjer, Verdal, Verran, Vikna.
Note 23 – Forvaltnings- og administrasjonstjenester Banken forvalter startlån for Mosvik, Lierne og Røyrvik kommune. Saldo ved årsskiftet utgjør kr 6.807.609,06 kroner fordelt på 68 lån. Dette er midler som kommunene låner i Husbanken for videre utlån. Bankens oppgave er regulert i egen avtale og innebærer ingen kredittrisiko for banken.
Note 25 – Andre driftsinntekter
Note 24 – Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester
2011
2010
2011
2010
Driftsinntekter fast eiendom
333
317
5 584
4 479
Diverse andre driftsinntekter
244
1 906
Renter utlån
93 033
83 600
Gevinst ved salg av driftsmidler
96
-
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder (Res pkt 1.3)
98 617
88 079
Sum andre driftsinntekter (Res pkt. 7)
673
2 223
9 137
6 030
889
758
Betalingsformidling
9 270
8 632
Forsikringstjenester
3 838
2 788
Kredittprovisjoner
Renter obligasjoner (Res pkt 1.4) Garantiprovisjoner (Res pkt 4.1)
Sparing og plassering Kredittformidling Øvrige inntekter Andre gebyrer og provisjonsinntekter (Res 4.2)
810
1 142
1 625
1 122
0
0
15 543
13 684
Div. andre driftsinntekter i 2010 gjelder salg eiendom (977) og ref. for mye innbet. mva. Note 26 – Lønn og generelle administrasjonskostnader
Periodens kostnader knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte utgjør
2011
2010
206
190
Lån til ansatte er gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til subsidiert rente. Beregnet rentesubsidiering er differansen mellom lånerente og myndighetenes normrente, og blir fordelsbeskattet på den ansatte. Beløpet er ikke ført som kostnad i regnskapet, men rentesubsidieringen reduserer bankens renteinntekter tilsvarende.
ÅRSRAPPORT 2011 • 35
Note 27 – Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser – antall ansatte Antall ansatte ved årets slutt er 35, som samlet har utført 33,45 årsverk.
allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetning foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen, og det forventes at premienivået vil øke for de kommende år.
Fondsbaserte forpliktelser/sikrede ytelser Banken har en kollektiv ytelsesesbasert pensjonsforsikring i DNB Livsforsikring ASA for alle. Forpliktelsen ved årets utgang omfatter 35 ansatte og 8 pensjonister. Hovedbetingelser er 30 års opptjening og ca. 66 % av lønn ved fratredelse ved 67 år. Ny AFP – ytelsesbasert flerforetaksordning Ny AFP-ordning er etablert med virkning fra 1.1.2011. Den nye ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonering, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosentsats av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og
Følgende forutsetning er lagt til grunn for beregningen:
2011
2010
Avkastning på pensjonsmidler
4,80 %
4,60 %
Diskonteringsrente
3,90 %
3,80 %
Årlig lønnsvekst
4,00 %
4,00 %
Årlig G-regulering
3,75 %
3,75 %
Årlig regulering av pensjoner under betaling
0,70 %
0,50 %
Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift-faktor
5,10 %
0,00 %
40,00 %
40,00 %
Uttakstilbøylighet AFP
Årlig aktuarberegning DNB Pensjonstjenester AS har foretatt beregninger ihht. Oppdatert NRS 6. Beregningene baserer seg på informasjon pr. 31.12.2011 og knytter seg til den kollektive ytelsesbaserte pensjonsforsikring. Beregningen av pensjonsmidlene og påløpne forpliktelse gjøres på balansedagen. De estimerte verdier korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarberegninger av forpliktelsenes størrelse. Det avvik som oppstår amortiseres over forventet gjenstående tjenestetid til de aktive. Arbeidsgiveravgiften er en del av foretakets ytelse og er da en del av pensjonsforpliktelsen. Arbeidsgiveravgiften beregnes før korreksjon for eventuelle uamortiserte estimatavvik. Videre er omkostningene ved pensjonsordningen inkludert i pensjonskostnaden.
Pr. 31.12.11 er NRA-anbefalinger til forutsetninger pr. 31.08.2011 lagt til grunn. Dersom oppdatert anbefaling pr. 31.12. legges til grunn, vil vi anslå at reell forpliktelse ville vært redusert mellom 5 og 10 %. Dette ville ikke hatt effekt på bokført verdi, men ville redusert ikke resultatførte estimatavvik.
Pensjonskostnader: Årets pensjonsopptjening + Rentekostnad på pensjonsforpliktelse
Sum 2011 866
Sikrede ytelser 2011
Usikrede ytelser 2011
Sum 2010
866
0
586
376
376
0
369
1 242
1 242
0
955
354
354
0
389
80
80
0
85
= Pensjonskostnad (netto)
968
968
0
651
+ Resultatført estimatavvik
198
198
0
52
1 166
1 166
0
703
= Pensjonskostnad (brutto) - Forventet avkastning på pensjonsmidler + Administrasjonskostnader
= Pensjonskostnad Hertil kommer innskuddbaserte ytelser: Premie innskuddspensjon Avslutning gammel AFP-ordning Premie ny AFP-ordning Sum pensjonskostnad
36 • ÅRSRAPPORT 2011
0
0
19
-1 501
172
0
1 357
-798
Pensjonsforpliktelser:
Pensjonsforpliktelser (brutto/PBO)
Overfinansiering av pensjonsforpliktelse 2011 Estimert
Pensjonsforpliktelse
2010 Estimert
2011 Estimert
2010 Estimert
11 105
9 985
-
33
- Pensjonsmidler (markedsverdi)
8 111
7 346
-
-
= Pensjonsforpliktelser (netto)
2 994
2 639
-
33
+ Ikke resultatført estimatavvik
4 145
3 982
-
1
-1 151
-1 343
-
34
55
65
-
1
= Balanseført pensjonsforpliktelser inkludert avgift Inkluderer arbeidsgiveravgift med
Note 28 – Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn a) Ytelser til ledende personer Banken benytter ikke aksjeverdibasert godtgjørelse. Ledende ansatte og tillitsvalgte
2011
2010
Solum, Jon Håvard
Adm. banksjef
903
832
Myrvold, Odd Inge
Assisterende banksjef
622
585
Styrets leder
138
126
Godtgjørelse til styrets medlemmer består av styrehonorar og tapt arbeidsfortjeneste: Veium, Audun Bryhn, Torhild Marte
Nestleder
58
52
Holm, Anne Cecilie
Styremedlem
47
42
Northug, John
Styremedlem
47
42
Urdshals, Kjell
Styremedlem
75
53
Seem, Vigdis Olsen
Styremedlem, ansattrepresentant
48
42
Rasmussen, Jarle
1. varamedlem
37
Sum for styret
450
357
31
31
Dehli, Inger Johanne
39
42
Sørum, Svein
15
15
Sum for kontrollkomiteen
85
88
Godtgjørelse til medlemmer i forstanderskap og valgkomite
73
55
Godtgjørelse til kontrollkomiteens medlemmer består av komitehonorar og tapt arbeidsfortjeneste: Heggli, Lisbeth Grønbeck
Leder
x) Banksjef får andel av bonus på lik linje med øvrige ansatte, 50 % likt og 50 % etter lønn.
Banksjefen har krav på 12 måneders etterlønn ved ufrivillig oppsigelse.
ÅRSRAPPORT 2011 • 37
b) Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer mv. 2011 Lån
2010 Garanti
Lån
Garanti
Ansatte: Solum, Jon Håvard
Adm. banksjef
Myrvold, Odd Inge
Assisterende banksjef
778
-
875
1 166
-
819
Øvrige ansatte x)
32 455
-
27 817
-
Sum ansatte
34 399
-
29 511
-
1 538
-
1 575
-
Styret Veium, Audun Bryhn, Torhild Marte
Styrets leder Nestleder
-
-
-
-
5 006
-
5 106
-
Styremedlem
-
-
-
-
Styremedlem
848
909
Seem, Vigdis Olsen
Styremedlem ansattrepresentant
483
573
Rasmussen, Jarle
1. varamedlem
Holm, Anne Cecilie
Styremedlem
Northug, John Urdshals, Kjell
Sum styret eks. banksjef Til nærstående av samlet styre og banksjef
7 875
-
8 163
-
-
-
-
-
Kontrollkomiteen: Heggli, Lisbeth Grønbeck
Leder
-
-
-
-
Dehli, Inger Johanne
Medlem
-
-
-
-
Sørum, Svein
Medlem
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Sum kontrollkomiteen Forstanderskapet (23 medlemmer): Granli, Stein Erik
2 137
Øvrige medlemmer av forstanderskapet
3 374
-
2 958
-
Sum forstanderskapet x)
5 511
-
2 958
-
x) Lån til ansatterepresentanter i forstanderskapet inngår i øvrige ansatte.
Vilkår for lån og garantier er gitt på standard vilkår og/eller de generelle vilkår som gjelder for alle ansatte.
38 • ÅRSRAPPORT 2011
Note 29 – Spesifikasjon av andre driftskostnader
Driftskostnad fast eiendom Leie av lokaler
2011
2010
958
1 093
1 592
1 591
Maskiner, inventar og transportmidler
228
283
Revisjonshonorar inkl. mva
150
89
Kredittinformasjonskostnader
275
229
VIS Midt-Norge
34
118
194
53
Andre driftskostnader
1 538
1 423
Sum andre driftskostnader (Res 10.)
4 969
4 879
130
76
-
-
20
13
-
-
150
89
Advokatsalær
Spesifikasjon av revisjonshonorar inkl. mva: Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon (spesifiseres på vesentlig forskjellige tjenester) Sum revisjon og bistand inkl. mva
Note 30 – Skattekostnad Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel. Betalbar skatt: Betalbar skatt utgjør 28 % av skattepliktig resultat samt 0,3 % formueskatt. Det skattepliktige resultat vil avvike fra det regnskapsmessige resultat gjennom permanente forskjeller og midlertidige forskjeller. Permanente forskjeller består av ikke fradragsberettigede kostnader og/eller ikke skattepliktige inntekter. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige periodiseringer, som over tid vil utlignes. Utsatt skatt/utsatt skattefordel: Utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Den del av utsatt skattefordel som overstiger utsatt skatteforpliktelse, skal balanseføres når det er sannsynlig at banken vil kunne nyttiggjøre seg fordelen gjennom fremtidige fradrag i skattepliktig inntekt. Skattesatsen baseres på 28 %. Kostnaden i resultatregnskapet korrigeres for evt. avvik i fjorårets beregnede skatt og den endelig utlignede skatt. Betalbar skatt er beregnet som følger:
2011
2010
Regnskapsmessig resultat før skattekostnad
23 549
27 301
Permanente forskjeller, inkl. fritaksmetoden
1 689
-3 083
Endringer i midlertidige forskjeller Skattepliktig inntekt Inntektsskatt Formueskatt Betalbar skatt
-145
-1 535
25 093
22 683
7 027
6 351
543
504
7 570
6 855
For mye (-)/for lite avsatt fjoråret
-13
-95
Endring i midlertidige forskjeller
-449
1 023
7 108
7 783
Årets skattekostnad
ÅRSRAPPORT 2011 • 39
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet som følger:
31.12.11
31.12.10
Endring
Positive (skatteøkende) midlertidige forskjeller Driftsmidler
106
132
26
Overfinansiert pensjonsforpliktelse
1 151
1 308
157
Sum positive forskjeller
1 257
1 440
183
Negative (skattereduserende) forskjeller som kan utlignes: Driftsmidler
24
353
-329
Nedskrivning verdipapirer
2 808
1 059
1 749
Sum negative forskjeller
2 832
1 412
1 420
-1 575
28
-1 603
-441
8
-449
-
-
-
Sum negative forskjeller
-
-
-
Utsatt skattefordel 28 %
-
-
-
441
-8
449
Grunnlag (- utsatt skattefordel)/utsatt skatt Utsatt skatt/(- utsatt skattefordel) 28 % Negative forskjeller som ikke kan utlignes:
Netto utsatt skattefordel pr. 31.12.
Leieavtaler Grong Sparebank leier følgende lokaler til sin bankdrift: Kommune Lierne
Leieavtalens utløp
Arlig leie (hele kroner)
12 måneders oppsigelse
84 000
Steinkjer
31.07.2016, m/5 års forlengelse, 6 måneders oppsigelse
312 350
Namsos
01.08.2019 m/2 x 5 års forlengelse, 18 måneders oppsigelse
567 834
Namsskogan Mosvik Sum
40 • ÅRSRAPPORT 2011
6 måneders oppsigelse
32 400
15.04.2014, 6. måneders oppsigelse
138 000 1 134 584
kontantstrømanalyse Tall i hele tusen
Tilført fra årets virksomhet
2011
2010
Resultat av ordinær drift + Avskrivninger - Gevinst ved avgang av driftsmidler + Tap på utlån - Gavefond
16.441 982 -96 1.333 -110
19.518 1.392 -977 1.890 0
= Sum tilført fra årets virksomhet
18.550
21.823
593 -665 -135.887 -123.738 340.118 -10.000
1.604 462 -128.876 -28.788 143.165 -4.000
A. Netto likviditetsvirkning fra virksomheten
88.971
5.390
Investering i varige driftsmidler Innbetalt ved avgang varige driftsmidler Endring langsiktige verdipapirer
-949 268 12.535
-504 2.132 19.107
B. Likviditetsendringer vedrørende investeringer
11.854
20.735
Netto utstedt sertifikater og obligasjonsgjeld Utbetalt ved nedbetaling av obligasjonsgjeld Endring ansvarlig lånekapital
0 -157.799 0
54.555 0 14
C. Likviditetsendring vedrørende finansiering
-157.799
54.569
A + B + C. Sum endring likvider + Likviditetsbeholdning 01.01.
-56.974 189.902
80.694 109.208
= Likviditetsbeholdning 31.12.
132.928
189.902
81.130 51.798
159.521 30.381
132.928
189.902
Endring diverse gjeld Endring diverse fordringer Endring brutto utlån Endring kortsiktige verdipapirer Endring innskudd fra kunder Endring innskudd fra kredittinstitusjoner
som består av: Kasse, postgiro og Norges Bank Likvide innskudd andre finansinstitusjoner
ÅRSRAPPORT 2011 • 41
revisjonsberetning
42 • ÅRSRAPPORT 2011
ÅRSRAPPORT 2011 • 43
Tilfredshet
DnB Nor
Nordea
Postbanken
Fokus Bank
Sparebank1
Terra-Gruppen
Grong Sparebank
Hvor fornøyd er du som kunde Banken som en ideell bank for deg Innfrir banken forventningene Attraktiv i forhold til konkurrenter Gjennomsnitt kundetilfredshet
75 69 74 70 72
78 72 77 73 75
74 68 72 67 70
73 67 72 68 70
74 68 72 70 71
80 75 81 71 77
84 80 84 79 82
Kilde: Norsk Kundebarometer • Max score = 100
Nordea
Postbanken
Fokus Bank
Sparebank1
Terra-Gruppen
Grong Sparebank
66 65 66 68 67
68 67 66 68 68
65 63 62 65 64
70 65 68 72 69
75 72 73 78 75
Nordea
Postbanken
Fokus Bank
Sparebank1
Terra-Gruppen
Grong Sparebank
Kilde: Norsk Kundebarometer • Max score = 100
77 72 82 84 82 78 80 80
77 70 84 85 82 80 80 81
72 69 83 85 77 74 75 76
70 67 80 82 77 77 76 78
68 68 80 79 78 77 76 77
75 72 86 87 87 81 83 85
78 76 86 86 88 82 84 86
Reaksjonsdyktighet Informasjon om kundeforhold Generell informasjon Oppdragene utføres til avtalt tid Oppdragene utføres korrekt Hjelp til å løse problemer Info om bankens responstid Yter banken rask service Gjennomsnitt reaksjonstid
Grong Sparebank
Føler trygghet som kunde De ansatte er høflige De ansatte forstår dine behov De ansattes rådgivningskompetanse Gjennomsnitt personlig behandling
Terra-Gruppen
Personlig behandling
Sparebank1
Kilde: Norsk Kundebarometer • Max score = 100
Fokus Bank
En slik utvikling forplikter. Vi tar den utfordringa – og lover å fortsette i samme stil!
70 69 69 73 70
Postbanken
Trio Media 06/11
Det har gitt en kundevekst på hele 17,5 prosent det siste året og en tidobling av forvaltningskapitalen på 11 år.
66 63 66 66 65
DnB Nor
Norsk Kundebarometers undersøkelse av hvor fornøyd brukerne er med banken sin, etterlater ingen tvil: Kundeservicen i Grong Sparebank troner alene på toppen. Det er resultatet av hardt og hyggelig arbeid i mange år. Også på andre områder, som priser og omdømme, ligger vi et hestehode foran våre konkurrenter.
Samsvar mellom pris og kvalitet Pris i forhold til andre banker Er prisene som forventet Er du fornøyd med betingelsene Gjennomsnitt pris
Nordea
❖ Jippi!!! Enda en gang peker kundene på Grong Sparebank som den beste i Midt-Norge. For femte året på rad!
Pris
DnB Nor
– i år igjen!
DnB Nor
Seier’n er vår
75 85 77 71 80
78 87 78 78 81
70 82 68 63 76
75 83 75 76 78
74 82 73 71 77
85 91 84 80 85
87 93 86 83 86
Kilde: Norsk Kundebarometer • Max score = 100
– fra start til mål Telefon 74 31 28 60 www.grong-sparebank.no
44 • ÅRSRAPPORT 2011
vedlegg 1 SENTRALE TALL FRA RESULTATREGNSKAP FOR ÅRENE 2008–2011 Fra resultatregnskapet 2011 Rente- og kredittprovisjoner 111.693 Rentekostnader -60.747 Netto rente- og kredittprovisjon 50.946 Andre inntekter 13.130 Driftskostnader -39.347 Resultat før tap 24.729
2010 97.363 -49.388 47.975 15.575 -34.938 28.612
2009 93.590 -47.989 45.601 15.660 -35.923 25.338
2008 121.836 -76.728 45.108 4.353 -35.631 13.830
Tap/gevinst ved salg anl.midler 153 Tap på utlån og garantier -1.333 Resultat av ordinær drift 23.549
579 -1.890 27.301
1.315 -3.203 23.450
-1.891 -4.315 7.624
Skatt -7.108 Resultat ord. drift etter skatt 16.441
-7.783 19.518
-6.609 16.841
-3.311 4.313
2009
2008
SENTRALE TALL I % AV GJENNOMSNITTLIG FORVALTNINGSKAPITAL FOR ÅRENE 2008–2011 Fra resultatregnskapet I % av gjennomsnittlig forvaltningskapital* Rente og kredittprovisjoner Rentekostnader Nto.rente og kredittprov. Andre inntekter (II) Driftskostnader (IV) Resultat før tap
2011
2010
2.278.622 2.057.728 1.841.814 1.575.697 4,90 -2,67 2,23 0,58 -1,73 1,08
4,73 -2,40 2,33 0,76 -1,70 1,39
5,08 -2,61 2,47 0,85 -1,95 1,37
7,73 -4,87 2,86 0,28 -2,26 0,88
Tap/gev. ved salg anleggsmidler 0,01 Tap på utlån og garantier -0,06 Resultat av ordinær drift 1,03
0,03 -0,09 1,33
0,07 -0,17 1,27
-0,12 -0,27 0,49
Skatt -0,31 Resultat av ord. drift etter skatt 0,72
-0,38 0,95
-0,36 0,91
-0,21 0,28
* = gj.snitt av siste 13 måneder
vedlegg 2 SENTRALE TALL FRA BALANSEN FOR ÅRENE 2008–2011 Eiendeler Kontanter og innskudd fra finansinstitusjoner Verdipapirer Brutto utlån - spesifiserte tap - uspesifiserte tap Øvrige aktiva Sum aktiva
2011
2010
2009
2008
132.928 189.902 109.208 36.977 307.735 196.532 186.851 137.252 1.923.958 1.788.839 1.661.243 1.462.731 -2.075 -2.510 -2.900 -1.790 -8.865 -7.865 -6.865 -5.065 21.679 21.219 23.724 27.641 2.375.360 2.186.117 1.971.261 1.657.746
Gjeld og egenkapital Innskudd fra finansinst. Innskudd fra kunder Obligasjonsgjeld Øvrig gjeld Avsetning til forpliktelser Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum passiva
2011 2010 2009 2008 235.000 245.000 249.000 148.599 1.771.682 1.431.564 1.288.399 1.233.080 126.329 284.128 229.573 99.929 19.974 19.339 15.842 11.704 0 42 1.935 1.880 42.000 42.000 41.986 34.869 180.375 164.044 144.526 127.685 2.375.360 2.186.117 1.971.261 1.657.746
Nøkkeltall 2011 2010 2009 2008 Forvaltningskapital 2.375.360 2.186.117 1.971.261 1.657.746 Innskudd fra kunder 1.771.682 1.431.564 1.288.399 1.233.080 Utlån netto egen balanse 1.913.018 1.778.464 1.651.478 1.455.876 Innsk.dekning (ift. utlån nto.) 92,61 80,49 78,01 84,70 Utlån i % av innskudd 107,98 124,23 128,18 118,07 Terra Boligkreditt 447.727 315.381 130.625 56.455 Netto tap på utlån -1.333 -1.890 -3.203 -4.315 Utgifter i % av inntekter* 61,41 54,98 58,64 72,04 Tap eksklusiv gruppevise nedskrivninger i % av brutto utlån 0,02 0,05 0,08 0,04 Tap i % av brutto utlån 0,07 0,11 0,19 0,29 *Ki-indeks IV/III*100
Utlån pr. kommune inkl. Terra Boligkreditt – 10 største Namsos Grong Steinkjer Lierne Overhalla Namsskogan Trondheim Mosvik Oslo Nærøy Øvrige kommuner Totalt utlån
2011 570,2 292,5 290,1 137,7 126,3 88,9 103,1 71,7 57,3 56,7 577,1 2.371,6
% av total 24,04 % 12,33 % 12,23 % 5,81 % 5,33 % 3,75 % 4,35 % 3,02 % 2,42 % 2,39 % 24,33 % 100,00 %
Utlån pr. kommune i bankens egen balanse – 10 største 2011 Namsos 389,3 Grong 284,6 Steinkjer 221,8 Lierne 135,5 Overhalla 109,5 Namsskogan 87,3 Trondheim 69,1 Mosvik 65,5 Nærøy 52,5 Snåsa 52,1 Øvrige kommuner 456,7 Totalt utlån 1.923,9
% av total 20,23 % 14,79 % 11,53 % 7,04 % 5,69 % 4,54 % 3,59 % 3,40 % 2,73 % 2,71 % 23,74 % 100,00 %
Innskudd pr. kommune – 10 største Grong Lierne Steinkjer Namsos Røyrvik Namsskogan Mosvik Overhalla Oslo Høylandet Øvrige kommuner Totalt innskudd
% av total 23,78 % 13,38 % 13,63 % 8,00 % 5,37 % 4,42 % 4,33 % 2,91 % 2,88 % 2,13 % 19,17 % 100,00 %
2011 421,3 237,0 241,4 141,8 95,1 78,3 76,8 51,6 51,0 37,8 339,6 1.771,7
ÅRSRAPPORT 2011 • 45
tillitsvalgte og ansatte FORSTANDERSKAPET Kommunevalgte: Anne Birgitte Steinsli Sklet, Grong Leif Tore Estil, Lierne Jens Kåre Vågen, Verran Ottar Melgård, Namsskogan Rolf Heggli, Røyrvik Ole Flakken, Høylandet
Innskytervalgte: Stein Erik Granli, Grong, leder Kirsten B. Kvemo, Lierne, nestleder Hanne Vilja Sagmo, Grong Morten Fiskum, Grong Kirsti Haagensli, Grong Ellinor Jåma, Grong Ole Sætervoll, Sørli Lars Harbækvold, Nordli Trond Otto Devik, Limingen Ellen Malin Mørkved, Høylandet Turid Bredesen, Trones Jonny Melting, Mosvik Valgt av ansatte: Inger Anne B. Lyngstad, Grong Ingeborg Heia, Grong Joar Leer, Grong Siv M. G. Røsæg, Beitstad Torgeir Hanssen, Namsos STYRET Audun Veium, Grong, leder Torhild Bryhn, Grong, nestleder Anne Cecilie Holm, Bangsund Vigdis Seem, ansattvalgt Kjell Urdshals, Nordli John Northug, Mosvik KONTROLLKOMITE Lisbeth G. Heggli, Limingen, leder Svein Sørum, Namsskogan, nestleder Inger Dehli, Steinkjer VALGKOMITE Ole Flakken, Høylandet, leder Anne Birgitte Steinsli Sklet, Grong Trond Otto Devik, Limingen Joar Leer, ansattvalgt Turid Bredesen, Trones Lars Harbækvold, Nordli Jens Kåre Vågen, Verran
46 • ÅRSRAPPORT 2011
ANSATTE PR. 01.01.12 Arbeidssted Grong: Jon Håvard Solum, adm. banksjef Odd Inge Myrvold, ass. banksjef Ann Jeanett Klinkenberg Ann Kristin G. Ravlo Anne Solfrid Moe Bjørn Osen Bodil Steinkjer Engum Frode Mellingen Ingeborg Heia Inger Anne B. Lyngstad Inger Marie B. Myrvold Ingrid Bruce Joar Leer Jonas Vie Jon Strand Kårhild Hallager Margrete Kvetangen Per Eivind Aas Musum Sigurd Pettersen Steinar Lunde Trine Aspnes Vigdis Olsen Seem
Arbeidssted Lierne: Henny Holand Bruvoll Jan Morten Estil Arbeidssted Mosvik: Tordis Hindberg Arbeidssted Namsos: Eva Høstland Lene Aasbø Sigrun Eidshaug Tom Christian Nynes Torgeir Hanssen Arbeidssted Steinkjer: Bjørn Kalmar Aasland Hilde Aslaksen Skogset Ida Vassmo Kjell Roger Stock Siv Gifstad Røsæg
Vi er med – fra start til mål
Jon Håvard Solum
Odd Inge Myrvold
Bjørn Osen
Anne Solfrid Moe
Vigdis Olsen Seem
Jon Strand
Ann Kristin G. Ravlo
Banksjef Direkte tlf: 74 31 28 69
Ass. banksjef Direkte tlf: 74 31 28 70
Kredittsjef Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 73
Regnskap Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 72
Regnskap Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 74
Kunderådgiver landbruk Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 62
Kunderådgiver forsikring Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 68
Inger Anne B. Lyngstad
Per Eivind Musum
Ingeborg Heia
Steinar Lunde
Trine Aspnes
Margrete Kvetangen
Frode Mellingen
Depot Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 77
Kunderådgiver Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 60
Kunderådgiver Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 79
Kunderådgiver Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 76
Kunderådgiver Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 60
Kunderådgiver Arb.sted: Grong/Lierne Direkte tlf: 74 31 28 60
Kunderådgiver Arb.sted: Grong/Namsskogan Direkte tlf: 74 31 28 75
Ingrid Bruce
Joar Leer
Bodil Steinkjer Engum
Kårhild Hallager Berg
Jonas Vie
Inger Marie B. Myrvold
Ann Jeanett Klinkenberg
Avd.leder betalingsformidling Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 67
Risk manager Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 65
Kunderådgiver Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 60
Leder privatmarked Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 66
Kunderådgiver Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 86
Depot Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 85
Kunderådgiver Arbeidssted: Grong Direkte tlf: 74 31 28 60
Sigurd Pettersen
Henny Holand Bruvoll
Jan Morten Estil
Eva Høstland
Sigrun Eidshaug
Lene Aasbø
Torgeir Hanssen
Senior bedriftsrådgiver Direkte tlf: 74 31 28 71
Kunderådgiver Arbeidssted: Lierne Direkte tlf: 74 31 28 97
Kunderådgiver Arbeidssted: Lierne Direkte tlf: 74 31 28 96
Avdelingsbanksjef Arbeidssted: Namsos Direkte tlf: 74 31 28 92
Kunderådgiver Arbeidssted: Namsos Direkte tlf: 74 31 28 93
Kunderådgiver Arbeidssted: Namsos Direkte tlf: 74 31 28 91
Kunderådgiver Arbeidssted: Namsos Direkte tlf: 74 31 28 94
Tom C. Nynes
Kjell Roger Stock
Bjørn K. Aasland
Ida Vassmo
Siv Gifstad Røsæg
Hilde Aslaksen Skogset
Tordis Hindberg
Kunderådgiver Arbeidssted: Namsos Direkte tlf: 74 31 28 95
Sparing/plassering Direkte tlf: 74 31 29 26
Avdelingsbanksjef Arbeidssted: Steinkjer Direkte tlf: 74 31 29 23
Kunderådgiver Arbeidssted: Steinkjer Direkte tlf: 74 31 29 28
Kunderådgiver Arbeidssted: Steinkjer Direkte tlf: 74 31 29 22
Kunderådgiver Arbeidssted: Steinkjer Direkte tlf: 74 31 29 21
Kunderådgiver Arbeidssted: Mosvik Direkte tlf: 74 06 45 03
ÅRSRAPPORT 2011 • 47
Trio Media 02/12 • Foto: Steinar Johansen
GRONG • NAMSOS • STEINKJER • LIERNE • MOSVIK Tlf. 74 31 28 60 • www.grong-sparebank.no