FULLDISTRIBUSJON
INFORMASJON TIL VÅRE ABONNENTER • Nr. 1/2011 • Årgang 15
T Takk akk te dåkk
Nye avfallssekker
Stadig flere husstander gjør jobben lettere for renovatørene. Enten det er å trille fram beholderne, rydde snø eller strø glatte gårdsplasser. Det gjør arbeidsdagen enklere for (fra venstre): Tom Freddy Stene, Roar Sandberg og Leif Jonsson. Side 4 og 5
MNA starter innsamling av hard plast og drikkekartong. – Abonnentene får utdelt nye sekker til de nye avfallstypene, sier informasjonsmedarbeider Bård Sandnes i MNA. Side 3
Rygger minst mulig
MNA arbeider hele tiden for å øke sikkerheten ved opplasting av avfall. Minst mulig rygging med bilene er et av målene. Men det er ikke alltid like enkelt... Baksida
Ørret på ville veger
De fleste abonnentene er dyktige på kildesortering, men fortsatt finner Tone Årsandøy (til høyre) og Bård Sandnes både hele ørret og halve tiurer i restavfallet. Side 6 og 7
MNA står foran et år med nye utfordringer både for våre abonnenter, renovatørene og driftspersonalet som behandler avfallet. I fjor la vi om transporten i sørdelen av området, slik at alle abonnentene fikk en henting hver uke med samme bil på samme ukedag. I dag bruker vi en bil med to kammer. Et kammer i bilen brukes hver uke til matavfall mens det andre kammeret blir brukt til papir den ene uka, restavfall den andre, og så vil vi veksle med plast og drikkekartong den tredje “ledige” uka. På denne måten får vi bedre utsortering i samme rute. Omlegginga vil føre til bedre utnyttelse av transporten, mindre mengder til energigjenvinning og mer til materialgjenvinning.
På bakgrunn av tall fra 2009 ble det utarbeidet et klimaregnskap for vår virksomhet. Styret i MNA har en målsetting om at innsamling og behandling av avfall fra husholdninger skal være klimanøytralt. Resultatet av klimaregnskapet viste at vi må foreta endringer i vårt innsamlingssystem for å nå målsettinga. Klimaregnskapet skal være et verktøy som vi skal bruke for å velge hvilke tiltak som må iverksettes for å nå målsettinga og måle virkninga av tiltakene etter at de er gjennomført. Vi kommer også til å utarbeide et klimaregnskap for 2010 og 2011 for å se hvilke virkninger tiltakene har. Endringer i et etablert system er alltid krevende. Nye rutiner skal innarbeides
Dette gir mindre CO2utslipp og en betydelig bedring i klimaregnskapet. Dersom vi skal klare å oppfylle målsettinga om at avfallsinnsamling og behandling skal være klimanøytral, må vi ha med oss alle leverandører (abonnentene) av råmaterialer (avfall) med på laget. Vi må sørge for at råstoffet vi skaffer til veie er av riktig kvalitet og blir brukt riktig. Det er veldig viktig at matavfallet, restavfallet, papiret, plasten og kartongen som samles inn, har en kvalitet som gjør at det kan brukes rett inn i den prosessen den skal inngå uten ytterligere sortering. Vi gjennomfører hvert år plukkanalyser av restavfallet som samles inn. Her ser vi hvor mye av råstoffet til
papirproduksjon og biogass produksjon vi mister og som havner i restavfallet. Vi mister lite papir, men store mengder matavfall. Vi må gjennomføre tiltak for å få tak i dette råmaterialet og få det konvertert til strøm og gjødsel. På denne måten får vi et betydelig bedre klimaregnskap og – ikke minst – vi tar vare på fosfor som ellers vil gå tapt. Enkelte hevder at en av de største miljøutfordringene vi står overfor er mangel på fosfor til matproduksjon. Det er derfor en stor oppgave å ta vare på dette. Ved å ta vare på matavfall som en råvare for produksjon av jordforbedring, tar vi vare på fosforet og tilbakefører dette til jorda. Dersom du som leverandør sørger for at dette materialet blir levert til renovatøren,
skal vi sørge for at dette blir tilbakeført til jord, og vi vil samtidig gi et lite bidrag til å bedre strømforsyninga i regionen! Jeg håper på god oppslutning om miljøarbeidet!
ULF JOHNSEN Daglig leder i MNA
AVFALL VI HENTER
AVFALL DU BRINGER
Restavfall Restavfall er det som er igjen når du har brukt de andre henteog bringeordningene. Restavfall hentes hver tredje uke etter egen tømmeplan for hver kommune. Standardabonnementet er endret fra 100 liters restavfallssekk til 240 liters hjulbeholder. De som velger å fortsette med 100-literssekken vil få utdelt sekker for ett års forbruk i mai/juni. Sekkene plasseres i restavfallsstativet. For å utnytte energien i dette, blir det i dag sendt til Trondheim Energiverk som produserer strøm og fjernvarme. Unngå MAT i restavfallet.
Glass- og metallemballasje Klart og farget emballasjeglass (for syltetøy, barnemat, ukurante flasker og lignende) samt rengjort metallemballasje (alle typer hermetikkbokser, innpakninger av metall), kan leveres til glassigloer som finnes en rekke sentrale steder i kommunene. Dette avfallet leveres til Norsk Glass- og Metallgjenvinning og blir råstoff i ny produksjon (eks. nytt glass, glassbetong, isolasjonsmatter, innblanding i asfalt). Lyspærer, keramikk, porselen og plastflasker må ikke leveres hit. Likeså herda/ildfast glass! Dette kan leveres på miljøtorgene.
Midtre Namdal Avfallsselskap Et selskap i Retura-gruppen
KUPONG FOR EKSTRA SEKK For levering av 100 ltr.’s sekk til vår innsamlingsbil eller miljøtorg. Tapes/stiftes på sekken eller medsendes ved leveranse.
Papir Papir blir hentet hver tredje uke. I papirsekken/hjulbeholderen skal du legge aviser, ukeblad, reklame og annet lesestoff UTEN lim eller plast (skal være rent og tørt). Papiret blir sendt til Norske Skog i Skogn, hvor det benyttes som råmateriale for produksjon av avispapir.
Plast Ny henteordning innføres gradvis fra 1.4. 2011. Se på tømmekalenderen for din kommune når ordninga trer i kraft der du bor.
HOJEM - Namsos
Alternativer ved behov for å levere mer restavfall Hvis du har for mye restavfall, kan du kjøpe merke for å sette på en ekstra restavfallssekk (koster kr 31). En rekke butikker i alle kommuner selger disse. Du kan også benytte deg av utvidet abonnement.
Miljøfarlig avfall Mange steder er miljøstasjonene dratt inn og plassert på betjente miljøtorg (åpningstider finner du på www.mna.no). Dette arbeidet vil bli fullført i alle kommuner i løpet av våren. Eksempler på miljøfarlig avfall er oljerester, løsemidler, spraybokser, maling, lim og lakkrester, plantevernmidler, brukte batterier mm. Tomme eller tørre bokser/spann er ikke miljøfarlig avfall og skal derfor leveres som metall på miljøtorget. Miljøfarlig avfall blir enten gjenvunnet, brukt som energi eller sendt til miljømessig forsvarlig sluttbehandling i Norge eller i utlandet. Risikoavfall og medisinrester Medisin som er utgått på dato eller medisiner du ikke lenger skal bruke, kan leveres til apotek eller legges i spesielle beholdere på legenes venterom og på en del helseinstitusjoner. På denne måten sikres en forsvarlig behandling. EE-avfall EE-avfall er en betegnelse på kasserte elektriske og elektroniske produkter som komfyrer, vaskemaskiner, pc-er, tv-er, lamper osv. (dvs. alt avfall med elektriske eller elektroniske deler). Forhandlere er hovedmottak for slikt avfall. De skal ta imot EE-avfall gratis fra forbrukerne. For å supplere forhandlerne og sikre god tilgjengelighet, har også kommunene et mottak. De ulike materialene blir sendt videre til ulike mottakere for videre behandling.
Matrester Matrester hentes hver uke. Spesielle vannfaste papirposer til å oppbevare matrestene i, får du i butikker der du bor. Poser med matrester legges i den brune beholderen i sorteringsstativet (noen steder i hjulbeholdere). Unngå all form for plast sammen med matrestene! Slikt avfall blir i dag levert til Ecopro AS i Verdal som råmateriale for biogass- og gjødselvareproduksjon.
Drikkekartong (ny ordning fra 1.6. 2011) I Namsos er det satt ut hjulbeholdere for mottak av drikkekartonger på Prix Østbyen, MN Vekst på Spillum, Coop Bangsund og NyGammelt. Kartongene skylles, brettes og stappes slik at det blir sju drikkekartonger til sammen. Skriv på navn, adresse og telefonnummer hvis du vil være med på Returkartonglotteriet. Innsamlet kartong blir råstoff i produksjon av konvolutter, skilleark med mer.
Bleier Bleier hentes ukentlig (samtidig med matavfallet). De samles i egne gjennomsiktige poser for bleier og legges i sorteringsskapet under boksen for matrester. Bleieposer får du ved å kontakte renovatøren/henge ut gul brikke som du mottar fra oss. Bleiene blir som hovedregel levert sammen med restavfallet til energigjenvinning. MER
NyGammelt (Namsos) NyGammelt er etablert med tanke på ombruk/gjenbruk av utrangerte varer. Det du ikke lenger trenger selv, kan andre ha nytte av (og omvendt). Det kan være brukt innbo, utstyr, bøker, klær m.m. Det kan være lurt å ta en tur innom NyGammelt – både av økonomiske og miljømessige hensyn. Her kan du levere rene og hele klær (som går til ulandshjelp fra folk til folk). Mottaket av farlig avfall, EE-avfall, glass/metall og drikkekartonger, papp og hvitevarer er flyttet til MN Vekst på Spillum.
Ø ILJ M
KE T
Utgiver: MNA, tlf. 74 28 17 60 • www.mna.no • Tekst og layout: Trio Media 24
59
1
9
Trykksak
Side 2
Klart for innsamling av drikkekartong og plast Tidligere har MNA gjennomført et prøveprosjekt med innsamling av plast i et område i Namsos. Erfaringene var gode, og tilbakemeldingene fra deltakerne var også entydig positive. Nå er det etablert gode avtaler med mottakere av både den harde plasten og drikkekartongene for gjenvinning. Dermed utvides kildesorteringa. Det vil bety bedre økonomi og bedre miljø. Som tømmekalenderen for 2011 viser, skal MNA starte innsamling av hard plast (ikke myk folieplast) og drikkekartong fra alle husstandene i løpet av våren. Først ute er plastinnsamlinga. Grong, Høylandet og Overhalla starter henting i uke 15. Uka etter er det Fosnes, Namdalseid, Flatanger, Osen, Roan og Namsos sin tur. Leka og Bindal har første henting i uke 19, mens Vikna og Nærøy starter i henholdsvis uke 20 og 21. Leka og Bindal er de første når det gjelder henting av drikkekartong – i uke 22. Deretter følger Vikna i uke 23. Nærøy, Fosnes Namdalseid, Flatanger, Osen, Roan og Namsos får alle hentet drikkekartong i uke 24, mens Grong, Høylandet og Overhalla starter i uke 25. Nye sekker De nye avfallstypene skal legges i hver sin sekk: Lys grønn for plastinnsamling og lys blå for drikkekartonginnsamling – slik som fargekodene på tømmekalenderen.
Informasjonsmedarbeider Bård Sandnes i MNA har opplegget klart for kildesortering av hardplast og drikkekartonger. Det vil bli iverksatt om ikke lenge.
Begge er sekker “med hank” såkalt trøyesekker. Grunnen til dette er at de da er lettere å feste til sorteringsskapet for eksempel. Etter at hankene er knyttet sammen, slik at ikke noe faller ut, kan du tre hankene inn på de samme festene som papirsekken er festet i. Ettersom begge disse avfallstypene er lette og relativt luktfrie – drikkekartongene er også det når de er skylt før de legges i sekken – kan også sekken stå ved trappa, i garasjen eller andre lett tilgjengelige steder i påvente av henteuke. MNA vil dele ut slike sekker i løpet av mars. Ettersom begge avfallstypene er ganske lette, men plasskrevende, vil sekkene være nokså store – litt større enn en vanlig 100-liters
svartsekk. Da er forventninga at de aller fleste får plass til sitt hardplast avfall og sine drikkekartonger i sekkene – samtidig som de får til å knytte igjen hankene. Kan vinne mye Du kan fortsatt være med i drikkekartonglotteriet om du ønsker det. Da må det være minst seks kartonger stappet inn i den sjuende. Kartongene må være rengjort før de stappes og blir “kartongkubber”. Navn, adresse og telefonnummer må påføres den ytterste kartongen – og vips – er det en kartongkubbe som kan gi 10.000 eller 100.000 kroner i premie fra Returkartonglotteriet. For deg som ikke vil delta i lotteriet, er det enda enklere. Kartongene kan enten
leveres en og en i den lyseblå sekken, eller du kan lage kartongkubber av dem for å spare plass i sekken. Farvel til Energisekken Når drikkekartongene og den harde plasten samles inn i egne sekker, vil det ikke lenger være behov for Energisekken som har gjort nyttig tjeneste en del år. Som nevnt er både hard plast og drikkekartong ikke særlig tungt, men ganske plasskrevende. Når begge disse avfallstypene forsvinner fra Energisekken eller fra restavfallet – som mange av oss har benyttet for disse avfallstypene – faller grunnlaget for en egen Energisekk bort.
Fortsatt huller i hytterenovasjonen ■ Representantskapet (de 13 eierne av MNA) har for ei god stund siden enstemmig vedtatt innføring av renovasjonsordning for hytter og fritidshus i samtlige kommuner i Namdalen. De fleste kommunene har enten kommet godt i gang med tilbudet eller står foran utplassering av containere for hytterenovasjon. Utgangspunktet er at hytterenovasjon er en del av den kommunale renovasjonen, og skal ifølge forurensningsloven, være forankret i de kommunevise avfallsforskriftene. Fylkesmannen klargjorde dette i egen melding i 2009. Nødvendige vedtak er gjort i de fleste kommuner, men noen henger etter med å sette ordninga ut i livet, blant andre MNAs vertskapskommune
Overhalla og Namsos. Sistnevnte har innpå 800 hytter og fritidsboliger. Nødvendig utstyr for utplassering i de ulike kommunene er allerede anskaffet og MNA venter bare på klarsignal og anvisning av hvor containerne skal stå. Hytterenovasjon er først og fremst et tilbud om levering av vanlig restavfall av mindre omfang. Matavfall er som kjent ikke ønsket i restavfallet, og det er flere steder satt ut egne beholdere for slikt avfall ved siden av restavfallscontaineren. Mange hytteeiere kan med fordel benytte også matavfall i biodoen. Det bør i så fall deles opp i mindre biter. Dette vil sette fart i formuldinga og dessuten bidra til mindre lukt.
Side 3
Avfallsfraksjoner som glass og metall, EE-avfall og farlig avfall har ikke noe i restavfallet å gjøre og skal leveres i det ordinære mottakssystemet som finnes på miljøtorg og andre steder i alle kommuner. Eller hos forretninger som selger tilsvarende produkter når det gjelder EE-avfall. Det er en målsetting at hytterenovasjonen skal være et godt tilbud tilpasset brukernes behov. Men det er også et betydelig mål å gjøre praktiseringa miljø- og klimamessig gunstig. Og ikke minst økonomisk akseptabel. Gebyret for 2011 er kr 712,50, kan variere fra kommune til kommune. Dette nivået er ganske lavt i forhold til mange andre områder. Det forutsetter at alle kommuner iverksetter ordninga, slik at henting kan skje effektivt og ikke stykkevis og delt.
Littegrann hjølp – gjør littegrann monn!
GLA’HILSEN
En renovatør er en mann med godt humør – som regel. Og bra er det – for han henter avfall fra deg og meg – på flere tusen adresser hver uke. For å gjøre en god jobb kan vi alle legge forholdene best mulig til rette for han som henter det du ikke vil ha. HUSK DERFOR AT DU ER PLIKTIG TIL Å: – plassere avfallsstativet så nært vegen som mulig, og ikke mer enn 20 meter fra godkjent veg. – sørge for at atkomsten til avfallsstativet er fri for fysiske hindringer. – sørge for strøing og måking av vegen.
– sette avfallsmerke på ekstra sekker hvis du ønsker å levere mer enn tillatt mengde.
HEI!
Du har
PaApirPavfaPllet
ip
A SID BAK SE
HVIS DU HAR PRØVD DEG SOM RENOVATØR EN DAG, VIL DU DESSUTEN GODT FORSTÅ AT RENOVATØRENE SETTER STOR PRIS PÅ:
HEI!
Du har
PLAST i matavfallet
HEI!
SIDA SE BAK
Du har
– at du ikke plasserer håndtaket på restavfallsbeholderen inn mot en vegg. Da må den snus før den blir dratt av gårde.
MAT i restav
fallet SIDA SE BAK
HEI!
Du har
PpLapAiravSfaTllet i
A SID BAK SE
– at du setter fram restavfallsbeholderen til vegkanten på tømmedagen. – at du sorterer avfallet ditt riktig – altså ikke for eksempel mat i restavfallsbeholderen. – at annet avfall enn det som inngår i renovasjonsordninga leveres på miljøtorget. Takk for godt samarbeid for et bedre miljø og effektiv avfallshåndtering!
I 2009 stilte MNA et utvalg av sine brukere en rekke spørsmål om deres oppfatning av renovasjonsordninga. Målet var å finne ut hva som fungerte bra og hva som kunne forbedres. Blant annet viste svarene at kundene bare var middels fornøyd med hentinga av det daglige avfallet. Mye tyder på at dette nå går bedre. Det er signalet fra renovatørene. Mer om det senere.
Flere endringer/forbedringer er gjennomført etter undersøkelsen. Blant annet har alle nå fått en fast hentedag. Det er enklere for abonnenten. I tillegg har svært mange anskaffet større beholdere, mer tilpasset husstandens behov. Utplassering av de populære 240-litersbeholderne er nå gjennomført i midtre og søndre Side 4
deler av MNA-området. Nå står Vikna, Nærøy, Leka og Bindal for tur. Utover våren vil det komme informasjon til hver husstand om tilbudet. Utplassering vil så skje fortløpende utover sommeren. Færre henvendelser Kontorsjef Nina Tyldum i MNA bekrefter at antall henvendelser
fra renovatørene Stadig flere abonnenter legger til rette for at renovatøren skal ha en enklere og tryggere arbeidsdag. Det setter vi stor pris på – og det vil vi vise ved å legge igjen en hyggelig hilsen med TAKK!
Glass til glede – og besvær ■ Nordmenn er flinkest i verden til å returnere glass- og metallemballasje til gjenvinning. I fjor leverte vi inn drøye 60 000 tonn – 90 prosent av totalforbruket. Det blir sendt til Norsk Glassgjenvinnings anlegg ved Fredrikstad der det blir smeltet og brukt om igjen i nye glassprodukter – som isolerende glassvatt, glassbetong og skumglass. Det siste brukes på grunn av sin lave vekt mye i byggeprosjekter, særlig veger, der grunnen er dårlig. Også metallemballasjen blir gjenvunnet. Retursystemet er altså tilrettelagt for glass og metall som har vært emballasje. Dette innebærer at ildfast glass, peisglass, keramikk og porselen er uønsket. Årsaken er at disse produktene har langt høyere smeltepunkt enn vanlig glass, og bidrar bare til å ødelegge gjenvinningsprosessen. Derfor skal du legge disse typene avfall i restavfallet, helst innpakket, hvis det er knust.
Bytt til nytt ■ Om du har et restavfallsstativ som enten er skrøpelig eller ødelagt, bør du gi MNA beskjed. Uten ekstra kostnad henter vi ditt gamle stativ og erstatter det med et nytt. Legg også merke til at stadig flere benytter seg av tilbudet om 240-liters hjulbeholdere der du har nesten 2,5 ganger mer kapasitet sammenliknet med 100-literssekk. Det egner seg svært godt til husstander med flere beboere.
I tillegg til de røde, grønne og blå lappene som påpeker behov for bedre sortering, har renovatørene nå anskaffet en oransje lapp som de vil legge igjen hos abonnenter som viser både evne og vilje til å hjelpe til i hverdagen. Fra venstre: Tom Freddy Stene, Fred-Martin Hansen, Roar Sandberg og Leif Jonsson.
fra abonnenter som ikke er fornøyd med tingenes tilstand, blir stadig færre. Pilen har pekt nedover hele det siste året. – Vi prøver å registrere alle avvik i vårt tjenestetilbud, understreker hun. Så sent som i oktober i 2010 ble det registrert en henvendelse per 1.000 henting, altså en promille. – Og ikke alle henvendelser er klager, legger hun til. Takker for hjelpa En del abonnenter har i den senere tid fått ulike beskjeder fra renovatørene når avfallssorteringa ikke har vært helt bra. Røde, grønne og blå lapper har gitt varsel om at det har vært sortert feil. – Vi har imidlertid savnet en gla’lapp, opplyser daglig leder Fred-Martin Hansen i Sunde Renovasjon som har ansvaret for
husholdningsrenovasjonen i midtre og søndre deler av MNA-området. – Vi registrerer nemlig at stadig flere husstander legger forholdene bedre til rette for oss! – På hvilken måte? – På flere måter. Gule lapper legger vi igjen – med et smil – når avfallsbeholderne er trillet fram til vegen eller i alle fall snudd riktig veg så de er enkle å hente, når atkomsten er ryddet for snø og strødd. Det gjør arbeidsdagen vår så mye enklere – og tryggere. – Dere har en krevende fysisk jobb på glattisen? – Joda, men vi er skikkelig skodd, så det går som regel bra. Det viser da også fraværsstatstikken vår. I 2010 hadde vi totalt 2.530 hentedager på de ulike rutene. Antall fraværsdager var totalt bare åtte.
Det utrolig lave tallet taler for seg selv, sier Hansen – som i likhet med kontorsjef Tyldum har registrert det svært lave antallet klager utover fjoråret. Driftslederen legger ikke skjul på at mannskapene synes det er stas at abonnentene i så stor grad er fornøyd. – Så alt er bare fryd og gammen? – Skal jeg sette fingeren på noe, må det være at en del abonnenter med store beholdere har blitt litt mer slepphendte med matavfallet. For mye av det havner i restavfallet etter at de anskaffet større beholdere. Med ukentlig henting av matavfallet burde det være unødvendig.
Side 5
Følger innholdet med argusøyne ■ Innholdet i en rekke avfallscontainere registreres fortløpende på Stormyra. Takket være en optisk registreringsenhet inne i containeren, kan man med stor nøyaktighet lese av hvor full den er. Slik optisk måling er et verdifullt hjelpemiddel – og vil bli tatt i bruk i stadig større grad, fordi erfaringene er så gode. I praksis innebærer registreringa at tømming av containeren ikke skjer “på måfå”, men når behovet for tømming er til stede. Derfor vil problemet med overfylte containere trolig bli langt mindre. Tidsmessig, økonomisk og miljømessig innebærer dessuten systemet betydelige besparelser.
Alt av lyspærer er EE-avfall ■ LED-pærer, vanlige lyspærer, små lyskilder i f. eks. baderomsinnredninger, sparepærer, spotlightpærer og lommelyktpærer skal alle behandles som EE-avfall. Kort sagt – alt det er eller har vært lys i, er EE-avfall, blant annet fordi en del av dem inneholder de skadelige tungmetallene bly, arsen eller kvikksølv. Det beste er å beholde dem hele og ubeskadiget selv om de har sluttet å virke. Da kan de leveres som EE-avfall og vil bli behandlet ved godkjente mottak. Unngå å knuse slike lyspærer, og lever dem i EE-avfallet – enten hos forhandlere som selger tilsvarende produkter eller på miljøtorget i din kommune.
Flis fra Stormyra til Barlia ■ Tidligere ble anlegget som leverer vannbåren varme til Barlia kompetansesenter i Overhalla “fyrt opp” med olje, strøm og pellets. Nå er disse energikildene i hovedsak erstattet med resirkulert flis. Det vil si; investering i fliskutterutstyr på Stormyra gir prima bioflis til anlegget i Barlia. – Ukentlig produserer vi 10–12 tonn med flis av rent trevirke som sendes til Barlia, opplyser drifts-
MNA investerer i miljøtorg
leder Pål Lid (bildet) på Stormyra. Forurenset trevirke (blant annet trevirke som er påført oljemaling eller lakk) blir sendt til et anlegg i Østersund. Lid ser for seg at omfanget av fliskutting vil vokse i tida framover. Kapasiteten vår er stor, sier han – og legger til at løsninga er økonomisk gunstig for både selger og kjøper. I tillegg kommer miljøgevinsten.
Når ble
■ De ulike mottaksordningene for avfall er i endring. Ikke minst gjelder dette miljøtorgene. Med unntak av det mobile mottaket i Roan, er nå alle mottak lukket og kan bare besøkes i åpningstida. Korrekte åpningstider til enhver tid finner du på Midtre Namdal Avfallsselskaps hjemmeside www.mna.no. Åpningstida er i utgangspunktet tilpasset det lokale behovet, men den kan variere fra vinter til sommer. I tillegg til miljøtorgene, vil det fortsatt være et tilbud i mange kommuner å benytte seg av de ordinære innsamlingsrundene Veglo Miljøservice i mange år har gjennomført i grisgrendte strøk. Tid og sted for disse innsamlingsrutene offentliggjøres både i MNAvisa og kommunale meldingsblad. Er du likevel i tvil kan du ta kontakt med MNA på telefon 74 28 17 60. Bare betjente anlegg På miljøtorgene skal menigmann ha tilbud om levering av alle typer avfall som det ikke eksisterer henteordning for. Og antallet ulike typer avfall øker i takt med at nye produkter – med nytt innhold – kommer på markedet. Dette representerer en utfordring for MNA. Det innebærer at miljøstasjonene inndras (se egen sak) og at medarbeiderne på miljøtorgene får bedre kompetanse. Både av hensyn til publikum og av hensyn til egen sikkerhet på arbeidsplassen. Mengder og priser Inntil tre sekker med brennbart restavfall kan nå leveres fritt til miljøtorgene, utover dette må kunden dekke de kostnadene vi har med å transportere og behandle avfallet. Hensetting av avfall utenfor miljøtorgene er ikke tillatt, slikt vil det bli reaksjoner på. MNA kan ikke ta ansvar for avfall som blir satt utenfor miljøtorgene. Priseliste for levering på miljøtorgene finner du på www.mna.no Ikke næringsavfall Næringsavfall ønsker vi i utgangspunktet ikke å ta i mot på miljøtorgene, men mindre mengder kan vi ta imot mot betaling. Næringskundene ser vi helst leier containere.
Innskjerping i Roan ■ Forsøket med mobile miljøtorg i Roan vil fortsette – med noen endringer. Ifølge Stein Gunnar Estensen, som har ansvaret for “Rulle”-prosjektet, trengs det imidlertid noen innstramminger. – Det har sammenheng med at enkelte har misforstått begrensningene i systemet. Eksempelvis har det kommet traktorlass med diverse avfall fra gårdsbruk. Dermed har “Rulle” blitt fylt opp av andre enn ordinære abonnenter som tilbudet er tilrettelagt for – og som de har betalt for. Større mengder avfall av typer som skal til miljøtorg, er å anse som næringsavfall – som ikke dekkes av det ordinære avfallsgebyret. Alternativet ved levering av større mengder vil være leie av container, eksempelvis hos Retura NT – og betale for dette – som næringsavfall. Et annet alternativ enn leie av container er å frakte avfallet til Stormyra selv. Det mobile miljøtorget, som er i Roan en dag i måneden (se MNAs hjemmeside for hvor og når), tar blant annet imot farlig avfall, EE-avfall, hvitevarer, trevirke, impregnert trevirke, jern/metall, vindusglass med og uten PCB. Det mobile miljøtorget er betjent med en medarbeider som kan gi ytterligere informasjon. MNA vurderer fortløpende om mobile miljøtorg kan bli aktuelt også i andre kommuner.
Å sortere restavfall fra husholdninger i Namdalen kan være en mangslungen opplevelse – og tidvis mindre egnet til hyggelig matprat rundt sorteringsbordet. For i restavfallet fant vi både hele kilosørreter og tiurskrog – for å nevne noe. Legg det i matavfallet neste gang! Men rett skal være rett: Mange av abonnentene er flinke til å kildesortere – slik at restavfallet virkelig bare består av restavfall. Vi tror at alle vet at det er innført kildesortering, for det har vært slik ganske lenge. Når det er store mengder mat i restavfallet, er det ikke bare en forglemmelse som er årsaken til at matavfallet har havnet der – det er fristende å tro at det ligger en bevisst (eller helt ubevisst) handling bak. Matavfall skal ikke i restavfallsbeholderen! Tung sekk/beholder = mye matavfall Den siste analysen av innholdet i restavfallet viser at de som har Side 6
ganske lette sekker/dunker – er flinkest til å kildesortere. De som har tunge sekker/dunker – har veldig ofte en god del matavfall i sekken/dunken. 100-liters sekker som veier 5, 6 eller 7 kilo, inneholder så å si ikke matavfall i det hele tatt, mens sekker som veier 13, 14 og opp i 19 kilo inneholder fra 2 til 6 kilo matavfall. 240-liters beholdere som veier 12–15 kilo er så å si helt uten matavfall, mens dunker som er mellom 20 og 40 kilo tunge, inneholder fra 4 til hele 16 kilo matavfall. Hjemmekompostering… Vi plukket ut en kommune for kontroll av restavfall blant de som
Analysen av restavfallet viser at innholdet av hardplast og drikkekartong er betydelig.
Servicekontoret til tjeneste
Wenche Opdal
Tone Årsandøy
Aud Dahl
■ Vi setter pris på at våre abonnenter tar kontakt med servicekontoret dersom det er spørsmål omkring henting av avfall, manglende henting av avfall, utskifting av utstyr og andre henvendelser. Vi er her for å svare på dine henvendelser hele uka fra 0800 til 1530. Ring oss gjerne på 74 28 17 60 eller ta kontakt på firmapost@mna.no. Du kan også bruke våre selvbetjeningstjenester
på www.mna.no. Der finner du blant annet tømmekalendere, sorteringsguide, oversikt over miljøtorg og åpningstider. Vi vil veldig gjerne at du kontakter oss med alt av spørsmål omkring renovasjon. Det eneste telefonnummeret du trenger er 74 28 17 60.
ØRRET restavfall?
MNA-medarbeiderne Tone Årsandøy og Bård Sandnes valgte klokelig å bruke munnbind da de foretok analyse av restavfallet. Dagens fangst besto blant annet av en ørret – men også mye annet matavfall – på ville veger.
hjemmekomposterer – altså de som behandler matavfallet selv ved å kompostere det til matjord hjemme, en ordning som gir lavere renovasjonsgebyr. Absolutt alle som ble kontrollert hadde matavfall i restavfallet. Mengdene varierte fra veldig lite (0,25 kilo) til ekstremt mye (33,3 kilo). Når det er 33 kilo matavfall i en restavfallsbeholder hos en abonnent som i utgangspunktet ikke skal ha matavfall i det hele tatt – siden de komposterer – er det alarmerende. Det er også bekymringsfullt at enkelte abonnenter som for noen år siden begynte med hjemmekompostering – uten unntak har matavfall i restavfallet. Disse
abonnentene har ikke matavfallsdunk som alle andre, siden de skal kompostere matavfallet. De har også en årlig reduksjon i renovasjonsgebyret på 250 kroner som en premie for at de komposterer selv. Når disse da har relativt mye matavfall i sine restavfallsbeholdere setter de hele ordninga med hjemmekompostering i fare. MNA vil i samarbeid med kommunen det gjelder komme fram til tiltak. Det hører med til historien at en del abonnenter er veldig flinke på hjemmekompostering. De vil kunne bli skadelidende ved at ordninga opphører på grunn av bevisst misbruk. MNA vil derfor følge utviklinga i avfallshåndteringa
i denne abonnementsgruppa nøye framover. Ny ordning kommer Analysen av restavfallet viser at innholdet av hardplast og drikkekartong er betydelig. Mengdene i analysen viser at det er godt grunnlag for å samle inn plast og drikkekartong fra husstandene – og føre begge disse avfallstypene inn i en resirkuleringsordning – med tilsvarende miljøgevinst. Det er mellom 1 og 2 kilo hardplast fra hver husstand i løpet av en 3-ukers periode (1 innsamlingsrunde). For drikkekartong i samme periode er det nesten 1 kilo drikkekartong i de
Side 7
analysene vi foretok i høst. Å sortere disse avfallstypene vil kunne gi en betydelig miljøgevinst, ved at det gjenvinnes og ikke forbrennes. Gjenvinning betyr også mindre forbruk av råvarer – et miljømessig viktig mål i seg selv. Ny sorteringsordning for disse to avfallstypene vil bli satt i verk utover våren/sommeren. Du vil motta egen informasjon om endringene i renovasjonsordninga.
Hvordan unngår vi trafikkfellene? MNA vil bedre trafikksikkerheten og øke sikkerheten for våre renovatører. Det gjelder spesielt sikkerheten i tilknytning til opplasting av avfallet. Når renovasjonsbilen stopper, og renovatøren går fra bilen for å hente sekker og dunker, er det viktig at bilen ikke er plassert slik at den kan gli på underlaget. Selv om renovasjonsbilen er utstyrt med kjettinger, er ikke disse i seg selv noen garanti for at bilen ikke begynner å gli. Henting i bratte bakker skal derfor begrenses. Et annet moment er rygging. Renovasjonsbilen skal i minst mulig grad rygge. Bilene er utstyrt med ryggekamera, og sjåførene er meget aktpågivende og hensynsfulle i trafikken. Likevel kjører renovasjonsbilene gjennom trange veier og gater hele dagen. Da er det viktig å redusere risikoen til et minimum. Svært mye av kjøringa foregår også i boligfelt, der det ofte er barn på tur til og fra skolen. Renovatørene opplever ofte at snuplasser i enden av gater og veier er brukt som parkeringsplass, lager for forskjellig utstyr og til og med lekeplassutstyr er plassert der. Da blir renovasjonsbilen nødt til å rygge, Det er uheldig. Smale og trange veier/veikryss og snuplasser med for liten diameter til å få snudd, er andre forhold som vi gjerne vil gjøre noe med. Hensikten er å bedre sikkerheten for både renovatørene og trafikken for øvrig, samt selvsagt beboerne i de områdene bilene er innom ukentlig. Et ledd i dette arbeidet er å etablere fellesløsninger for flere beboere i et naturlig avgrenset område der en eller flere av de forholdene som er nevnt er tilstede.
Flere får fellesløsninger
Minstekrav til vei/veianlegg: Veistandard Minste veibredde
3,0 m + skulderbredde 0,5 m
Minste svingradius
7,5 m + skulderbredde 0,5 m
Stigning
Maksimum 1:10 (10 prosent)
Akseltrykk/totalvekt hele året
7 tonn/25 tonn
Rygging
Skal i størst mulig grad unngås
Krav til rundkjøringer og snuplasser: Snuplasser skal være oversiktlige, uten hindringer og uten helning.
■ Arbeidet med å etablere flere fellesløsninger er i gang. I Namsos har noen allerede fått ferdigstilt sine fellesløsninger – det vil si samling av avfallsbeholderne på ett sted. En del beboere har gitt uttrykk for usikkerhet om hva den kommende endringa med fellesløsning vil innebære. Det vanligste spørsmålet er om det vil bli lukt- eller skadedyrproblemer med en fellesløsning. Svaret er i begge tilfellene nei. Det har fram til nå ikke vært lukt- eller skadedyrproblemer i tilknytning til noen fellesløsning. Det har også vært synspunkter på at abonnenter ikke ønsker å gå den avstanden som blir mellom huset og den nye fellesløsninga. Noen mener det er en reduksjon i tjenestetilbudet å få avfallsdunken plassert 50–100 meter unna huset. Den nye plasseringa er gjort som et ledd i å gjøre arbeidsdagen noe lettere for renovatørene – gjennom å respektere og etterleve den vedtatte renovasjonsforskriften – og å ivareta helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet. I tillegg vil etablering av en fellesløsning bety at det fristilles areal på din tomt – i og med at restavfallsbeholder og sorteringsskap flyttes til fellesområder. Vi oppfordrer våre abonnenter til å respektere renovasjonsbilens størrelse, jobben som skal utføres og å være observante og løsningsorienterte på utfordringer i tilknytning til smale gater/ veier og trange snuplasser. Har du spørsmål om planlagte fellesløsninger, kan du ta kontakt med MNAs servicekontor på telefon 74 28 17 60.
Miljøstasjonene – snart en saga blott ■ Da et stort antall miljøstasjoner tidlig på 1990-tallet ble utplassert en rekke steder i MNA-området, var en miljømessig milepæl nådd. Da ble innsamling av miljøfarlig avfall fra husholdningene satt i system. Vi unngikk at mye av dette avfallet havnet på ville veier og var til skade for dyr og mennesker. MNA sto sentralt i utviklinga av systemet og var svært tidlig ute på landsbasis. I løpet av våren avvikles dette tilbudet i sin helhet. Det har flere årsaker: Både vedvarende forsøpling rundt miljøstasjonene og svekket sikkerhet. Dessuten er det nå bare et fåtall av miljøstasjonene som drives etter forutsetningene. Per i dag står det bare igjen seks–sju slike stasjoner i Namdalen. Nå flyttes tilbudet
inn på betjente miljøtorg – slik at systemet for mottak og behandling av farlig avfall igjen skjer i tråd med forskriftene. Flytting av mottak for farlig avfall til betjente anlegg (miljøtorg) innebærer ikke at denne avfallsfraksjonen blir mindre viktig. Heller tvert imot. Storsamfunnets oppmerksomhet om dette problemet er økende. Blant annet fordi stadig nye produkter – med farlig avfall – ser dagens lys. Det krever økt kompetanse også på mottakerleddet.