MNAvisa nr.3 2011

Page 1

FULLDISTRIBUSJON

INFORMASJON TIL VÅRE ABONNENTER • Nr. 3/2011 • Årgang 15

De’ e’ så lett! Side 6–7

Gi dine kjære noe de har glede av

– Miljøtorget tar imot nesten alt!

Siste side

Midtsidene


Klimanøytral avfallsbehandling I forbindelse med dette prosjektet ble også innsamlingssystemet endret ved at egen innsamlingsrute for matavfall ble tatt bort. I dag bruker vi to-kammer bil de fleste stedene for henting av matavfall, i tillegg til at vi henter en av de andre fire fraksjonene. Dette betyr sparte kilometer og en god klimagevinst. Selv om vi henter matavfall og restavfall med samme bil, betyr ikke dette at vi blander matavfall og restavfall! Bilen har to separate kammer, og vi er fortsatt opptatt av å oppnå god kvalitet på råmaterialene vi henter. Vi setter stor pris på at det bare er matavfall i posene/boksen/beholderen for matavfall og at restavfallet er tørt og “rent” – og i hovedsak består av brennbart materiale. Både matavfall og restavfall er råmaterialer som skal brukes i et prosessanlegg, og du som abonnent er en råvareleverandør til disse prosessanleggene.

er redusert de første tre kvartalene i 2011 i forhold til tilsvarende periode i 2010. Antall tonn matavfall har økt i samme periode. I tillegg har vi samlet inn ca. 60 tonn hardplast og drikkekartong. I plukkanalyser av restavfall som ble foretatt i høst, er denne tendensen bekreftet. Her fant vi 10–15 prosent matavfall i restavfallet, mens vi for 2010 hadde mellom 20–30 prosent i tilsvarende undersøkelse. Det er god grunn til å skryte av abonnentene i vårt område for den miljøjobben som gjøres daglig. Det er ikke uten grunn at Nord-Trøndelag ligger på landstoppen når det gjelder miljø! I forhold til fjorårets plukkanalyser er hardplast og drikkekartong redusert, og gjennomsnittsvekt på beholder/sekk for restavfall som vi henter hver tredje uke er redusert. Vi håper dette er en trend som kan fortsette.

I år er det første hele året hvor vi samler inn plast og drikkekartong som egen fraksjon. Hovedformålet med denne endringen var å komme nærmere vår målsetting med å ha en klimanøytral innsamling og behandling av avfall. Da vi startet prosjektet, var vi spent både på hvor mye plast og drikkekartong vi ville få og til hvilken kvalitet. Det viser seg at abonnentene i vårt område fortsatt er blant de beste i landet. Vi er godt fornøyd med kvaliteten på både plast og drikkekartong. Mengdene er vi også fornøyd med, selv om vi fortsatt har litt igjen før vi er helt i mål. Vi har i tillegg mast en del på enkelte abonnenter i løpet av året for å oppnå mindre matavfall i restavfallet. Brenning av matavfall er en klimabelastning, mens behandling i en biogassprosess gir oss en klimagevinst. Antall tonn restavfall fra renovasjonsbilene inn til Stormyra avfallsanlegg

godt nok vare på ressursene. I forbindelse med julegaver kan det være en god løsning å gi bort en opplevelse framfor å kjøpe en gave som ikke blir brukt. Eller som jeg pleier å si: “En gave skal kunne arves, spises eller drikkes”. God jul!

ULF JOHNSEN Daglig leder i MNA

Plast På tømmekalenderen er det noen lysegrønne uker. Dette er henteuker for hard plast av typen flasker – kanner – brett. Sekkene er lysegrønne. NB! Ikke folieplast eller myk plast. Innsamlet plast blir til nye plastprodukter.

AVFALL VI HENTER Restavfall Restavfall er det som er igjen når du har brukt de andre henteog bringeordningene. Restavfall hentes hver tredje uke etter egen tømmeplan for hver kommune. Standardabonnementet er endret fra 100 liters restavfallssekk til 240 liters hjulbeholder. De som velger å fortsette med 100-literssekken vil få utdelt sekker for ett års forbruk i mai/juni. Sekkene plasseres i restavfallsstativet. For å utnytte energien i dette, blir det i dag sendt til Trondheim Energiverk som produserer strøm og fjernvarme. Unngå MAT i restavfallet.

Drikkekartong På tømmekalenderen er det noen lyseblå uker. Detter er henteuker for drikkekartong. Du kan delta i Returkartonglotteriet ved å brette kartongkubber. En kartongkubbe er 6 kartonger i den 7. Skyll, brett og stapp – skriv på navn og telefonnummer. Innsamlet drikkekartong blir til ny kartong. Midtre Namdal Avfallsselskap Et selskap i Retura-gruppen

KUPONG FOR EKSTRA SEKK For levering av 100 ltr.’s sekk til vår innsamlingsbil eller miljøtorg. Tapes/stiftes på sekken eller medsendes ved leveranse.

HOJEM - Namsos

Alternativer ved behov for å levere mer restavfall Hvis du har for mye restavfall, kan du kjøpe merke for å sette på en ekstra restavfallssekk (koster kr 31). En rekke butikker i alle kommuner selger disse. Du kan også benytte deg av utvidet abonnement på 360 liter.

Dersom kvaliteten på råvaren er god, vil neste trinn i kjeden bli enklere. En gang i framtida kan vi oppleve at restavfall blir et attraktivt råmateriale som avfallsbasert brensel, og vi kan oppnå en positiv verdi ved salg av dette råmaterialet også. Det er dette vi må strekke oss etter for alle materialene vi samler inn. Det er derfor vi i lang tid har hatt fokus på å oppnå god kvalitet på råvarene som vi håndterer i vårt system. I dag er papir, hardplast og drikkekartong attraktive råmaterialer som selges med positiv verdi, og vi håper at vi en gang i framtida oppnår det samme for de fleste råmaterialene vi håndterer i vårt system. Vi er svært opptatt av å finne gode løsninger for råmaterialer vi håndterer, men glemmer ofte at det viktigste vi gjør er å redusere avfallsmengdene før de oppstår. Hovedutfordringen er vårt overforbruk og at vi ikke tar

Matrester Matrester hentes hver uke. Spesielle vannfaste papirposer til å oppbevare matrestene i, får du i butikker der du bor. Poser med matrester legges i den brune beholderen i sorteringsstativet (noen steder i hjulbeholdere). Unngå all form for plast sammen med matrestene! Slikt avfall blir i dag levert til Ecopro AS i Verdal som råmateriale for biogass- og gjødselvareproduksjon.

Papir Papir blir hentet hver tredje uke. I papirsekken/hjulbeholderen skal du legge aviser, ukeblad, reklame og annet lesestoff UTEN lim eller plast (skal være rent og tørt). Papiret blir sendt til Norske Skog i Skogn, hvor det benyttes som råmateriale for produksjon av avispapir.

Bleier Bleier hentes ukentlig (samtidig med matavfallet). De samles i egne gjennomsiktige poser for bleier og legges i sorteringsskapet under boksen for matrester. Bleieposer får du ved å kontakte renovatøren/ henge ut gul brikke som du mottar fra oss. Bleiene blir som hovedregel levert sammen med restavfallet til energigjenvinning.

AVFALL DU BRINGER

Miljøfarlig avfall Miljøstasjonene er flyttet til betjente miljøtorg (åpningstider finner du på www.mna.no). Eksempler på miljøfarlig avfall er; oljerester, løsemidler, spraybokser, maling, lim- og lakkrester, plantevernmidler, brukte batterier mm. Tomme eller tørre spann/bokser er ikke miljøfarlig avfall og skal derfor leveres som metall på miljøtorget. Miljøfarlig avfall blir enten gjenvunnet, brukt som energi eller sendt til miljømessig forsvarlig sluttbehandling i Norge eller i utlandet.

Glass- og metallemballasje Klart og farget emballasjeglass (for syltetøy, barnemat, ukurante flasker og lignende) samt rengjort metallemballasje (alle typer hermetikkbokser, innpakninger av metall), kan leveres til glassigloer som finnes en rekke sentrale steder i kommunene. Dette avfallet leveres til Norsk Glass- og Metallgjenvinning og blir råstoff i ny produksjon (eks. nytt glass, glassbetong, isolasjonsmatter, innblanding i asfalt). Lyspærer, keramikk, porselen og plastflasker må ikke leveres hit. Likeså herda/ildfast glass! Dette kan leveres på miljøtorgene. NyGammelt (Namsos) NyGammelt er etablert med tanke på ombruk/gjenbruk av utrangerte varer. Det du ikke lenger trenger selv, kan andre ha nytte av (og omvendt). Det kan være brukt innbo, utstyr, bøker, klær m.m. Det kan være lurt å ta en tur innom NyGammelt – både av økonomiske og miljømessige hensyn. Her kan du levere rene og hele klær (som går til ulandshjelp fra folk til folk). Mottaket av farlig avfall, EE-avfall, glass/metall og drikkekartonger, papp og hvitevarer er flyttet til MN Vekst på Spillum.

Risikoavfall og medisinrester Medisin som er utgått på dato eller medisiner du ikke lenger skal bruke, kan leveres til apotek eller legges i spesielle beholdere på legenes venterom og på en del helseinstitusjoner. På denne måten sikres en forsvarlig behandling. EE-avfall EE-avfall er en betegnelse på kasserte elektriske og elektroniske produkter som komfyrer, vaskemaskiner, pc-er, tv-er, lamper osv. (dvs. alt avfall med elektriske eller elektroniske deler). Forhandlere er hovedmottak for slikt avfall. De skal ta imot EE-avfall gratis fra forbrukerne. For å supplere forhandlerne og sikre god tilgjengelighet, har også kommunene et mottak. De ulike materialene blir sendt videre til ulike mottakere for videre behandling.

ØMERKE ILJ T M

Utgiver: MNA, tlf. 74 28 17 60 • www.mna.no • Tekst og layout: Trio Media 24

59

1

9

Trykksak

Side 2


Sortering av hardplast og drikkekartong godt mottatt Det var mange grunner til at MNA våren 2011 innførte kildesortering av drikkekartong og såkalt hard plast. Den viktigste var miljøhensynet. Dette er produkter som kan gjenbrukes etter bearbeiding eller de kan, som plasten, resirkuleres med langt mindre bruk av olje. MNA har inngått gode avtaler med bedrifter som gjenvinner drikkekartong og hard plast. Det betyr også en økonomisk gevinst. Spenninga var i hvilken grad abonnentene ville gjøre seg nytte av tilbudet. Var det for innviklet, ble det oppbevaringsproblemer, så husholdningene miljøgevinsten av å sortere dette avfallet? – Et drøyt halvår etter at innsamlinga startet, kan vi slå fast at den nye kildesorteringa har blitt godt mottatt. I skrivende stund er det samlet inn nær 40 tonn plast og drikkekartong, opplyser informasjonsansvarlig Bård Ole Sandnes i MNA. – Er du overrasket? – I alle fall ikke skuffet. Vi var klar over at det kunne være en liten utfordring for mange å forstå at myk plast, folieplast og plastposer fortsatt er restavfall – og ikke skal i den grønne plastsekken. Akkurat det har gått overraskende bra. Hentefrekvensen, hver sjette uke, ser også ut til å være bra tilpasset behovet. – Enkelte er også i tvil om hvilke typer kartong som skal kildesorteres... – Der er svaret enklere: Rengjort drikkekartong! Pizzaesker, risesker, esker til ulike kornblandinger og annen tilsvarende kartong/pappemballasje er dårligere egnet for gjenvinning og skal derfor plasseres i restavfallet.

Grong og Roan helt i landstoppen ■ Grong og Roan av MNA-kommunene er blant de ti beste i landet når det gjelder miljøundervisning. De ble nominert helt i teten av 430 kommuner da Miljøstiftelsen LOOP markerte sitt tiårsjubileum med å dele ut sin miljøpris. Trondheim vant. Kriteriene for utdelinga var blant annet i hvilken grad skoler og barnehager var aktive innen miljøundervisning, eksempel ved sertifisering av Miljøfyrtårn og deltakelse i Grønt Flagg. LOOPs formål er å øke kunnskapen om miljøspørsmål og forbedre holdninger og atferd knyttet til kildesortering og gjenvinning.

Kan legges i plastsekken Her er noen eksempler på hva du kan legge i plastsekken • Flasker til vaske- og oppvaskmidler • Plastbrett • Engangs vannflasker • Sennep- og ketchupflasker • Yoghurt- og rømmebeger • Shampoflasker • Plastbeger rundt frukt • Smørbeger • Matoljeflasker • Osteesker • Blomsterpotter – innerpotter • Isbokser • Soddbøtter Skal IKKE i plastsekken Her er noen eksempler på ting du IKKE skal legge i plastsekken • Plastemballasje som ikke er skikkelig rengjort • Emballasje som inneholder rester av farlig avfall • Produkter som ikke er emballasje som f.eks. leker, bøtter, kanner, hagemøbler o.l. • Emballasje som har inneholdt oljeprodukter eller er merket “Ekstremt brannfarlig, “oksiderende”, “meget giftig” eller “giftig”. Disse kan leveres på de kommunale miljøtorgene. HUSK: Skyll emballasjen i kaldt vann, bruk gjerne kost. Emballasjen skal være ren og tørr når den leveres.

Informasjonsansvarlig Bård Sandnes er fornøyd med innsamlinga av hardplast og drikkekartong.

La noen andre få klær du ikke bruker Finnes det noe mer fornuftig enn å la andre få klær og sko vi selv ikke bruker? ■ De siste tallene fra innsamlingsorganisasjonen UFF (Ulandshjelp fra folk til folk) viser at namsosingen hevder seg svært godt på lista over innsamlet mengde. Omregnet til et gjennomsnitt per namsosing, viser at hver av oss leverte 5,34 kilo i 2010. Det betyr at namsosingene ligger helt i teten både i Norge og i Europa. UFF og søsterorganisasjonene arbeider i 26 land i Europa, ti land i Afrika, tre land i Asia og tre land i Latin-Amerika. Organisasjonen er involvert i fattigdomsbekjempelse i stor skala. I Namdalen er det utplassert UFF-beholdere i en rekke kommuner. I tillegg gjennomføres det jevnlig innsamlingsaksjoner.

Side 3

Storparten av tekstilene som kommer inn i gjenbrukssystemet på denne måten, blir sendt ut av landet. Noe blir imidlertid solgt lokalt til fordel for Fretex. Alene om sko I motsetning til både Fretex og Estlands-innsamlingene i Namsos og andre steder, tar UFF også imot brukt skotøy. Forutsetninga er imidlertid at skotøyet holder en viss kvalitet og ikke er “nedgått”. Erfaringa viser at mange av oss kjøper sko som vi i neste omgang knapt bruker. Da er det langt bedre at mennesker, som trenger skotøy, får dem.


– Miljøtorget er en lettvint Grong miljøtorg på Vårryggen torsdag 27. oktober klokka 14.30: Den første bilen med en tilhenger full av avfall av ulikt slag kjører inn på anlegget. Ut kommer Jo Arve Toresen. Han har vært her før – flere ganger – med avfall i forbindelse med oppussingsarbeider.

HVITEVARER kan du levere hos de som forhandler slike produkter eller på miljøtorgene.

VINDUSRUTER på karm kan leveres på miljøtorgene.

– Betjente miljøtorg er et flott opplegg, sier han. – Her får du både bistand til å lesse av og til å sortere riktig. Og så går det unna i en fei, legger han til. Og effektivt det må det være på miljøtorget. Gjennom mange år har grongningene blitt vant til at torsdag ettermiddag er det muligheter til å bli kvitt annet enn vanlig husholdningsavfall, og det uten at det koster all verden. Innbakt i renovasjonsgebyret 100 kroner av renovasjonsgebyret er øremerket drift av miljøtorgene i de fleste kommuner. Holder du deg innafor grensa på en halv kubikkmeter avfall – eller tre avfallssekker med brennbart restavfall – kreves det ikke noen ekstra betaling for å bli kvitt avfallet. Metallgjenstander, hvitevarer, farlig avfall, bilbatterier, vinduer med pcb og EE-avfall kan leveres fritt. Unntak er bildekk (som skal leveres inn til forhandlere), ammunisjon og sprengstoff, samt matrester. Abonnentene har også anledning til å sette igjen sekker med kartong og hardplast selv om det finnes eget hentetilbud for dette. Eternitt tas kun imot på Stormyra, på palle og emballert med plast. Etter avtale med MNA kan mindre mengder tas imot på miljøtorg til mellomlagring. I Flatanger betaler abonnentene 200 kroner ekstra i gebyr hvert år for miljøtorg-tilbudet. Da får de levere 1 m3 mengde avfall – i åpningstida.

13 miljøtorg Du finner et fast miljøtorg i alle MNAkommuner med unntak av Roan, som per dags dato har et rullende miljøtorg – Rulle besøker ulike steder i kommunen til faste tider. De fleste av anleggene er oppdatert og alle er betjente i åpningstida. I Grong er det denne torsdagen hele fire funksjonærer til stede. Miljøtorgsjef Stein Gunnar Estensen og Stian Strømhylden fra MNA supplerer det faste mannskapet som består av Inge Kjærstad og Gulid Hirsi fra teknisk etat i Grong kommune. Førstnevnte har bestyrt miljøtorget på Vårryggen i alle år. Hirsi, som opprinnelig kommer fra Somalia, men som nå er norsk statsborger, har fem års erfaring på miljøtorget. – Helt greit arbeid, kommenterer han. I likhet med andre miljøtorg er det investert betydelige beløp på oppgradering på Vårryggen. Det er bedre sorteringsmuligheter og det er etablert rundkjøring for å få bedre brukervennlighet og unngå kø. Neste år er planen å få asfaltert området. Lignende oppgradering er også gjennomført en rekke andre steder. Miljøtorget på Leka er det neste som står for tur, og etter hvert ligger det an til etablering også på Vikna. Nå benytter de Matmortua i Nærøy som miljøtorg. Ikke bare private Miljøtorgene er et tilbud primært for private husholdninger, men næringslivet kan også levere de samme typer avfall dit, men da mot betaling.

EE-AVFALL kan leveres hos butikker som forhandler slike produkter eller på de kommunale miljøtorgene.

BATTERIER kan leveres hos de som forhandler slike produkter eller på miljøtorgene.

Denne kvartetten hjalp kundene på miljøtorget da vi var innom. Fra venstre: Inge Kjærstad (som har bestyrt miljøtorget på vegne av Grong kommune i mange år), Gulid Hirsi, Stian Strømhylden (MNA) og Stein Gunnar Estensen. Sistnevnte har styringa på alle miljøtorg i MNA. Side 4


løsning

Jo Arve Toresen er godt fornøyd med miljøtorgtilbudet på Vårryggen. Han bruker det jevnt og trutt.

NYE åpningstider på miljøtorgene fram til 1. april Miljøtorg

Vinter

Bindal miljøtorg

Mandager kl. 15.00–18.00

Flatanger miljøtorg

Tirsdager kl. 15.00–18.00

Fosnes miljøtorg (Jøa)

Tredje torsdag i måneden kl. 15.00–18.00

Grong miljøtorg

Torsdager kl. 15.00–18.00

Høylandet miljøtorg

Tirsdager partallsuker kl. 15.00–18.00

Leka miljøtorg

Første tirsdag i måneden kl. 15.00–18.00

Matmortua

Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl. 08.00–16.00 Torsdag kl. 08.00–19.00

Namdalseid miljøtorg

Første onsdag i måneden kl. 15.00–18.00

Nærøy miljøtorg

Torsdager kl. 15.00–18.00

Osen miljøtorg (Bewibygget)

Torsdager kl. 08.00–18.00

Roan miljøtorg Bessaker Roan

Tredje mandag i måneden Kl. 11.00–13.00 Kl. 15.00–18.00

Stormyra miljøtorg

Tirsdag–fredag kl. 08.30–15.00 Mandager kl. 08.30–18.00

Returpunkt MN Vekst (Spillum) Mottak av farlig avfall, EE-avfall, hvitevarer, papp, glass og metall Gjenbruk NyGammelt (Namsos)

Mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl. 07.45–15.30 Onsdager kl. 07.45–18.00

Mandag–fredag kl. 12.00–16.30 Lørdag kl. 10.00–14.00

Side 5

MNA lanserer SMS-tjeneste! ■ Er du blant dem som glemmer å sette fram dunken på tømmedag? Fra 2012 kan du abonnere på en SMS-tjeneste der du mottar en påminnelse om å sette fram dunk eller sekk kvelden før tømmedagen. Det eneste du trenger å gjøre, er å sende en SMS med kodeord MNA AVFALL <rutenummer> til 2065. Eksempel; MNA AVFALL 25. Husk åpenrom etter MNA. Hvilket rutenummer du tilhører, ser du både på baksida av den lille tømmekalenderen du får tilsendt nærmere jul, eller bakerst i den store månedskalenderen som kommer omtrent på samme tid. Du kan enkelt stoppe denne abonnementstjenesten ved å skrive MNA STOPP til samme nummer. Tjenesten koster kr. 2,- pr mottatte melding.


“De’ e’

Littegrann hjølp – gjør littegrann monn! En renovatør er en mann med godt humør – som regel. Og bra er det – for han henter avfall fra deg og meg – på flere tusen adresser hver uke. For å gjøre en god jobb kan vi alle legge forholdene best mulig til rette for han som henter det du ikke vil ha.

Han gjør Petter Northugs ord etter en stor seier til sine. Men Geir Morten Valseth på Svea synes egentlig ikke han kan skryte av å ha prestert noe stort. Uansett er hans familie en av mange på Svea, Kammen og Høknesåsen i Namsos som får mer enn godkjent når det gjelder riktig avfallssortering.

HUSK DERFOR AT DU ER PLIKTIG TIL Å: – plassere avfallsstativet så nært vegen som mulig, og ikke mer enn 20 meter fra godkjent veg. – sørge for at atkomsten til avfallsstativet er fri for fysiske hindringer.

Det viser tallene etter den siste analysen av restavfallet fra en rekke husstander rundt om i Namdalen. Ikke minst tyder tallene på at mengden mat i restavfallet går ned. Det har i mange år vært et av de store problemene når vi kvitter oss med avfall.

– sørge for strøing og måking av vegen.

Betyr noe for meg Men tilbake til Valseth. – Kildesortering handler mye om vaner. Det er jo stort sett veldig enkelt. Mitt bidrag til å ta vare på ressursene betyr sikkert lite i den store sammenhengen, men det betyr noe for meg. Samtidig er det vel slik at gode holdninger går i arv, selv om pappa i huset kanskje er den som er mest opptatt av å sortere avfallet korrekt. I alle fall er finsorteringa mitt ansvar. Og den starter allerede ved postkassa, sier Valseth, som kaster reklame han ikke har interesse av rett i papirsekken. Han benytter for øvrig anledninga til å understreke at det er betryggende å se at renovatørene ikke blander avfallet som først er sortert, både ved at de henter ulike fraksjoner fra uke til uke og dessuten har separate kammer i bilene.

– sette avfallsmerke på ekstra sekker hvis du ønsker å levere mer enn tillatt mengde.

HVIS DU HAR PRØVD DEG SOM RENOVATØR EN DAG, VIL DU DESSUTEN GODT FORSTÅ AT RENOVATØRENE SETTER STOR PRIS PÅ: – at du ikke plasserer håndtaket på restavfallsbeholderen inn mot en vegg. Da må den snus før den blir dratt av gårde.

Sorterer på jobb Som daglig leder av EL-Sikkerhet i Namsos omgir han seg med ulike typer avfall også når han er på arbeid. – El-bransjen har sterke krav til sortering og har jo også etablert gode ordninger for å bli kvitt lysrør, kabler, avfall med kvikksølv og andre miljøgifter, for å nevne noe. Og emballasjepapp som det er mye av. Det har litt med bedriftens profil å gjøre, både internt og utad, at vi sorterer avfall og tar vare på ressurser. I tillegg må vi huske at kunden også har øyne og får med seg hva vi gjør, legger han til. Ikke alle like flinke Tilbake til plukkanalysen. Selv om restavfallsbeholderne i gjennomsnitt har blitt noe lettere (noe som er det beste signalet på riktig avfallssortering) er det fortsatt svært mye glass og metall i enkelte beholdere. Et gjennomgående trekk er at de fleste sorterer riktig, men at det finnes en rekke husholdninger som i stor grad ikke bryr seg noe særlig, selv om det, ifølge både Northug og Valseth “e’ så lett!”

– at du setter fram restavfallsbeholderen til vegkanten på tømmedagen. – at du sorterer avfallet ditt riktig – altså ikke for eksempel mat i restavfallsbeholderen. – at annet avfall enn det som inngår i renovasjonsordninga leveres på miljøtorget. Takk for godt samarbeid for et bedre miljø og effektiv avfallshåndtering!

Cicilie Viken finner litt av hvert når hun sorterer restavfallet... Side 6


så LETT!” Geir Morten Valseth på Svea i Namsos synes at kildesortering er enkelt når det er satt i system.

Side 7


Gaveforslag: Hva med en tur til Sørgjæslingan eller en annen lokal attraksjon?

Julegaver kan være så mangt Har du noen gang opplevd å få julegaver du ikke trenger? Og; har du noen gang gitt bort gaver som du ikke vet om mottakeren har glede av? Synes du det kan være vanskelig å finne på julegaver?

De fleste av oss må trolig svare ja på disse spørsmålene. Selv om det er stas både å få og gi gaver. Irene Vannebo (bildet) er en av stadig flere som tenker over disse spørsmålene. Fra sin base i Barlia har hun som viktig oppgave å påvirke oss til å ta bedre vare på jorda vår. Gjennom jobben for Grønt Flagg (miljøsertifisering av skoler og barnehager over hele fylket) og den rollen hun har i forbindelse med sertifisering av bedrifter som ønsker Miljøfyrtårnstatus, er utfordringa blant annet å begrense unødig forbruk og stimulere til økt gjenbruk. I så måte har hun klare synspunkter på det som ofte kalles “julegavehysteriet”. Svar skikkelig – Det beste du gjør for deg selv, giveren og miljøet er å svare skikkelig når du blir spurt om hva du ønsker deg til jul, sier hun. – Ikke si “snille barn”, “du trenger ikke å kjøpe noe” eller “jeg blir glad for alt”. Du får sannsynligvis noe likevel – og da risikerer du å få noe du ikke vil ha eller ikke trenger. Resultatet er gjerne sløseri.

– Det heter gjerne at tanken er det viktigste? – Ja, og det er flott. Men det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Å gi noe som mottakeren har glede av, er vel det viktigste. Og det trenger ikke nødvendigvis være en gjenstand. En undersøkelse fra Sverige viser at hvert barn har om lag 600 leiker, og det er ingen grunn til å tro at det står bedre til her til lands. Mitt råd er å gi barna gaver som varer, gaver som kan repareres og gaver som ikke etterlater seg farlig avfall. Slike gaver er det dessverre altfor mange av. Og mange av dem blir ikke en gang tatt i bruk.

Gaveforslag: Billetter eller gavekort til en kulturell opplevelse er et fint alternativ.

Gaveforslag: Hjemmestrikkede votter er både nyttige og trivelig å få.

Mange alternativ – Du er ikke redd for å ta fra folk flest den gode følelsen av å glede andre til jul? – Det er i så fall ikke meninga. Budskapet mitt er at de fleste av oss har flere gjenstander enn vi trenger eller rekker å nyttiggjøre oss. – Har du forslag til “alternative” julegaver? – Ja, mange. For det første er det hyggelig å få noe som giveren har

Gaveforslag: En sekk med mandelpotet kommer alltid til nytte.

laget selv. Slike hilsninger ligger det mye omtanke i – og hele poenget er jo å glede mottakeren. Men når du først spør: Gi bort opplevelser, konsert/kino/teaterbilletter, et restaurantbesøk, et besøk i Familieparken, på Norveg, Gjæslingan eller Rock City, bøker, heimlaga konfekt og pålegg eller en sekk mandelpoteter for den saks skyld. Eller rett og slett tjenester: Gi bestemor et gavekort fra deg selv på hagerydding og gressklipping til sommeren eller snørydding til vinteren. Garantert populært og noe mottakeren ofte trenger. Og ikke minst er slike ting en gave til miljøet, legger Vannebo til. – Altfor mange av de unyttige julegavene tar nemlig i bruk ressurser som vi kunne brukt til noe annet, og mange av dem ender enten i søpla eller som kilder til forurensning. Og det var vel ikke intensjonen med gaven? spør Irene Vannebo.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.