Slik løser vi oppgavene
Dette er MNA Midtre Namdal Avfallsselskap IKS er et kommunalt eid selskap etter Lov om interkommunale selskaper. MNA skal gjennom samfunnsansvarlig virksomhet arbeide målbevisst for å oppnå miljøriktige og økonomisk gunstige løsninger ved innsamling og behandling av avfall. Selskapet er i renovasjonsforskriften (du kan lese den på www.mna.no) delegert det kommunale ansvaret for innsamling og behandling av forbruksavfall i eierkommunene.
Fra venstre: Gunhild Barlien Aas, Karin Søraunet, Tove Paulsen, Jenny Domås (styreleder), Alfred Skogmo, Albert Larsen, Per Olav Tyldum (leder i representantskapet), Roar Leirset og Asle Hasselvold (daglig leder).
Tenke globalt – handle lokalt
Fra bruk og kast til bruk og bruk
Skal vi ta de riktige valgene for framtida, er det en fordel å ha kunnskap om fortida. Denne brosjyren er laget for at avfallsaktører, enten de er forbrukere, politikere eller andre beslutningstakere, skal kunne forstå bakgrunnen for de veivalg som er gjort og som kan bidra til at vi i framtida velger løsninger som tar hensyn til ressursene og klimaet. Det er et stort ansvar – som vi ikke kan vende ryggen til. Det handler om å tenke globalt – og handle lokalt.
Lenge var avfall det vi tradisjonelt ikke ville ha. Det var unyttig, ubrukelig eller uønsket. Det var søppel. Og mengdene økte i takt med velferdsutviklinga i Norge. Ofte havnet det på ville veger i naturen. Ute av syne – ute av sinn. Men søppelet forsvant ikke, og det ble etter hvert en stadig større kilde til forurensing. Behovet for bedre avfallsløsninger vokste fram over hele landet. Midt på 1970-tallet startet historien om det som har utviklet seg til dagens moderne avfallsløsninger i MNA-området.
2
Bindal
Flatanger
Namsos
Fosnes
Nærøy
Grong
Osen
Høylandet
Overhalla
Leka
Roan
Namdalseid
Vikna
Fra kommunalt til interkommunalt Utover på 1970-tallet vokste erkjennelsen om behovet for bedre renovasjonsløsninger fram. Seks kommuner; Flatanger, Grong, Høylandet, Namdalseid, Namsos og Overhalla, etablerte derfor gjennom Midtre Namdal Avfallsselskap, et felles avfallsanlegg på Stormyra i Overhalla. I årene som fulgte ble Nærøy og Vikna (1993), Bindal, Leka og Fosnes (1994) og Osen og Roan (1995) medlemmer. MNAs representantskap består av representanter fra alle eierkommunene.
Organisering av selskapet KOMMUNENE Roan, Osen, Flatanger, Namdalseid, Namsos, Fosnes, Overhalla, Grong, Høylandet, Nærøy, Vikna, Leka, Bindal REPRESENTANTSKAP Ordfører i representantskapet Per Olav Tyldum STYRET Styreleder Jenny K. Domås REGNSKAP Gunhild B. Aas
DAGLIG LEDER Asle Hasselvold PROSJEKT/SERVICE MEDIA/SAMFUNNSKONTAKT Bård Ole Sandnes
KONTOR Nina Svarlien SEKRETÆR Aud Dahl/Tone Årsandøy
DRIFTSLEDER Trond Bjørnes
GJENVINNINGSSTASJON RISIKO/MEDISINRUTE
Egen transport
Drift av deponi/avfallsmottak
Eksterne transportører
3
Prioriteringene ligger fast I bunn for norsk avfallspolitikk ligger den såkalte avfallspyramiden – med fem alternative måter å begrense avfallsmengden og sørge for best mulig miljø- og ressursvennlig behandling.
4
Mengden avfall har vokst lenge Øverst i avfallspyramiden står altså avfallsreduksjon. Utviklinga når det gjelder husstandene, har i lang tid vært økning – ikke reduksjon. Mens hver av oss for 35 år siden kastet et halvt kilo avfall hver dag i gjennomsnitt, kaster vi i dag nesten tre ganger så mye, også i Namdalen. Avfallsmengdene har steget i takt med nordmenns økte levestandard og forbruk. Men for første gang på mange tiår ser avfallsveksten nå (2013) ut til å bremse.
Totale avfallsmengder i MNA Som det fremgår av figuren har mengden restavfall til forbrenning gått ned det fra 2011 til 2012, både fra renovasjonsbil og fra miljøtorg/ gjenvinningsstasjoner. Et annet moment er at avfall til materialgjenvinning har økt mye i samme periode.
Mengde husholdningsavfall (tonn) nasjonalt og i MNA 2009–2012 År Norge Per person i kilo MNA Per person i kilo
2009
2010
2011
2012
2.038.705 407,7 10.220 272,9
2.087.902 417,6 11.737 313,4
2.182.932 436,6 12.104 323,2
2.188.678 437,7 12.628 337,2
5
Fordeling av avfallstyper i MNA Figuren viser naturlig nok samme tendens som forrige figur, men her er det den innbyrdes fordelinga som er grunnlaget. Som vi ser har andelen restavfall fra renovasjonsbil (husholdningene) sunket fra nesten 40 prosent i 2006 til litt over 20 prosent i 2012. Mengden avfall til materialgjenvinning har økt fra omtrent 5 prosent i 2006 – til nesten 20 prosent i 2012.
Samme gebyr i hele distriktet I MNAs vedtekter er det lagt til grunn at gebyret for avfallsordninga skal være likt for alle abonnenter. Det innebærer en utjevning av kostnadene med utgangspunkt i MNAs innsamlings- og behandlingskostnader, slik at gebyret blir det samme om du bor i by eller i spredt bebyggelse. Så har det vært opp til hver enkelt eierkommune å justere gebyret noe ut fra lokale forhold og behov. Det har skjedd i beskjeden målestokk.
Utviklinga i gebyrnivå Pris fra MNA inkl. mva.
2009
2010
2011
2012
2013
100-liters abonnement 240-liters abonnement
2.991 3.429
3.138 3.575
3.388 3.825
3.627 4.065
3.775 4.213
Disse gebyrene er det som kommunene betaler til MNA for de ulike abonnementstypene. En del kommuner har mindre avvik fra disse nivåene, basert på lokale hensyn/tilbud. 6
Satser sterkere på ombruk De fleste av oss opplever at ting som egentlig kan brukes om igjen, blir kastet. Trolig har dette sammenheng med at vi har god råd, at ting har gått av moten og at det er dyrt å reparere. MNA har i alle år ønsket å bidra til mer ombruk. Gjennom virksomheten på NyGammelt i Namsos og Rørvik, samt Gi og ta-bua på Stormyra, blir mange gjenstander brukt om igjen. I tillegg fungerer samarbeidet med Frelsesarmeen og Ulandshjelp fra folk til folk om gjenbruk av tekstiler godt. Men fortsatt kastes altfor mye.
7
Flere materialer blir gjenvunnet Mye av avfallet inneholder råstoffer som kan benyttes til nye produkter. Det blir materialgjenvunnet. I MNA-distriktet har særlig sortering og gjenvinning av papir vært en suksess. I tillegg har det i mange år vært materialgjenvinning av glass, metaller og drikkekartong. Fra 2011 har også innsamling og gjenvinning av hardplast fått en økonomisk og miljømessig forsvarlig løsning. Matavfallet blir omdannet til næringsrik jord og bioenergi hos Ecopro i Verdal.
8
Energien kan utnyttes bedre I lang tid ble restavfallet gravd ned på deponier. Dermed unnlot man å ta i bruk energien i dette avfallet. Slik er det ikke lenger. Etter at restavfall fra Namdalen en periode ble sendt til energigjenvinning i Sverige, blir nå alt restavfall sendt til Statkraft Varme i Trondheim for produksjon av strøm og fjernvarme. Rett og slett avfallsbasert brensel. Men også matavfallet gir energi. Det skjer ved at det utvinnes bioenergi ved Ecopro-anlegget i Verdal, hvor MNA er en av mange eiere. Ecopro-anlegget er selvforsynt med energi fra denne prosessen.
Deponering er fortidas løsning Mer enn 30 år etter at de første MNA-kommunene gikk sammen om felles deponi i Overhalla, er den virksomheten i all hovedsak avsluttet. Det er ikke lenger tillatt å deponere biologisk nedbrytbart avfall i Norge. Sammen med bedre muligheter for material- og energigjenvinning, innebærer det at deponiet på Stormyra i praksis er lukket. Men MNA har etterdriftsforpliktelser i 30 år. I praksis fungerer derfor Stormyra som sorterings- og mellomlagringsanlegg. Nær 100 prosent av det som kommer dit, blir sendt videre til ulik behandling. 9
Utfordringer i tida framover De styrende organer i MNA har bestemt at selskapets virksomhet skal være klimanøytral. Det krever god planlegging av innsamling og transport - og at abonnentene kildesorterer de ulike avfallsfraksjonene riktig. Målsettinga er lavere CO2-utslipp fra alle deler av virksomheten. Derfor avlegges det årlig et klimaregnskap. Det viser om vi greier å oppfylle ledetråden om å tenke globalt – og handle lokalt. Det er en felles utfordring.
10
Forskrift om avfallshåndtering Den kommunale avfallsforskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall i den enkelte kommune. Forskriften, som er vedtatt av de enkelte kommunestyrer, redegjør for både kommunens og abonnentens plikter og rettigheter. MNA er kommunens forlengede arm i dette arbeidet. Forskriften er, med få unntak, lik i alle kommuner i MNA-området.
Kvalitet i alle ledd MNAs styrende organger, representantskapsmøtet og styret, gir retningslinjer for MNAs virksomhet. I tillegg følges MNAs operative virksomhet av Fylkesmannens miljøvernavdeling – samt at MNA gjennom sitt eget internkontroll-system – utfører jevnlig kontroll av utslipp. Dette gjelder utslipp av både sigevann og metangass fra deponiet. MNA har innført systemer for HMS. Virksomheten er sertifisert etter miljøstandarden ISO/NS 14001:2004 og kvalitetsstandarden ISO/NS 9001:2008.
NS-EN ISO 9001:2000 /14001 sertifisert bedrift
QUAL 004 / EMS 004
Sertifikat nr. 338 / 339
11
Bedre løsning på gjenvinningsstasjonene I tillegg til henteordninga for matavfall, restavfall, bleier, papir, plast og drikkekartong hos abonnentene, kan en rekke ulike typer avfall leveres på betjente gjenvinningsstasjoner som finnes i hver kommune. Enkelte kommuner har utvidet åpningstid på disse mottakene, en kostnad som dekkes av et mindre påslag i det kommunale avfallsgebyret. Næringslivet kan levere avfall på gjenvinningsstasjonene mot betaling.
Hytterenovasjon er obligatorisk Den kommunale renovasjonsforskriften, som er utformet og vedtatt i tråd med bestemmelsene i forurensningsloven, gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn. Renovasjon fra hytter og annen fritidsbebyggelse er organisert gjennom utsetting av containere på strategiske steder. Det kan leveres brennbart restavfall og utsortert matavfall. Pluss glass og metall noen steder.
12
Bransjevise returordninger Etter pålegg fra miljøvernmyndighetene er en del bransjer pålagt å ta hånd om produkter de selv selger. Det gjelder eksempelvis brune- og hvitevarer, datautstyr, elektriske artikler og batterier. Slikt EE-avfall kan også leveres kostnadsfritt på de kommunale gjenvinningsstasjonene av private husstander. Ordninga finansieres av de ulike miljøgebyrer kunden betaler når slike produkter kjøpes.
Nå ska retur n l du e AL L E b r e batter rukte ier!
r mle risa atte eg te B er d Bat hjelp
Avtaler med renovatørene Henting av avfall fra husstandene utføres av underentreprenører, en operatør i norddelen av MNA-området og en i sørdelen. Det tildeles etter anbud kontrakter på sju års varighet. MNA stiller en rekke krav til utførelsen av denne tjenesten. Blant annet innebærer det at bilene som henter avfall, har separate kammer for å unngå blanding av avfallsfraksjonene. Det kreves også at virksomhetene oppfyller kravene til sertifisering.
13
To heleide datterselskap MNA har to heleide datterselskaper; Retura NT AS og NyGammelt AS. Retura NT, som er tilknyttet den landsdekkende Retura-kjeden, tilbyr helhetlige løsninger for næringslivet i regionen. Særlig overfor kjeder som har landsdekkende virksomheter. Selskapet har seks ansatte. NyGammelt er en bruktbutikk i Namsos og Rørvik som har som formål å oppnå gjenbruk av brukte gjenstander. Virksomheten genererer to årsverk.
Eierskap i andre bedrifter MNA har også eierskap (12,58 prosent) i Ecopro AS, et felles midtnorsk behandlingsanlegg for våtorganisk avfall i Verdal, FiberNor AS (25 prosent) som utreder muligheten for et felles sorteringsanlegg for papir i Midt-Norge og Rekom AS (1,7 prosent). Førstnevnte har de første årene gått med betydelig underskudd. Sistnevnte opptrer som megler og selger for mange kommuner og bedrifter når det gjelder en rekke avfallsfraksjoner. De siste årene har Rekom gitt et utbytte på 10–20 prosent. Sammen med de andre Retura-selskapene i Midt-Norge, eier MNA 11,3 prosent av Miljøpartnerne AS. Denne eierandelen ble i 2010 overført fra eierandelen i Retura Norge. Selskapet skal sørge for informasjon, markedsføring og innkjøp. MNA eier en tredel i selskapet OKHH Eiendom AS, hvor selskapet har sitt hovedkontor. 14
MNA satser på fornøyde kunder
NTER ONNE RE AB N TIL VÅ MASJO INFOR
det Nå er å tid for rydde
MNA har sammen med 20 kommuner/avfallsselskaper i flere år gjennomført en kundetilfredshetsundersøkelse. Svarene fra kundene/brukerne viser at tilfredsheten i 2012 var middels. Best resultat får selskapet innen informasjon og miljø. Dårligst resultat kommer på områdene henterutiner og mengden som hentes hver gang. MNA arbeider for at selskapet innen kort tid oppnår hovedkarakteren fornøyd.
Årsber etning
Littegrann hjølp – gjør littegrann monn!
l Namda Midtre kap og sels n Avfalls manne Fylkes ndelag rø -T s i Nord innsat klar til
SLIK SORTERES AVFALLET
2011
En renovatør er en mann med godt humør – som regel. Og bra er det – for han henter avfall fra deg og meg – på flere tusen adresser hver uke. For å gjøre en god jobb kan vi alle legge forholdene best mulig til rette for han som henter det du ikke vil ha. HUSK DERFOR AT DU ER PLIKTIG TIL Å: – plassere avfallsstativet så nært vegen som mulig, og ikke mer enn 20 meter fra godkjent veg. – sørge for at atkomsten til avfallsstativet er fri for fysiske hindringer.
RESTAVFALL Restavfall er det som er igjen når du har brukt de andre hente- og bringeordningene. Unngå mat i restavfallet.
PLAST Plast av typen flasker, kanner og brett. Ikke folieplast eller myk plast. Mellomlagres i grønn sekk og settes ut i grønne uker på tømmekalenderen.
PAPIR Aviser, ukeblad og reklame. Ikke konvolutter og kataloger med limt rygg. Det skal i restavfallet.
DRIKKEKARTONG Brett og stapp flere slike kartonger til en kubbe. Mellomlagres i blå sekk og settes ut i blå uker på tømmekalenderen.
MATRESTER Matrester skal ikke legges i restavfallet. Unngå alle former for plast og glass/metall i matavfallet.
BLEIER Bleier legges i dunk merket bleier.
Glass- og metallemballasje legges i containere ved butikker eller på miljøtorg.
Miljøfarlig avfall leveres på miljøtorg i åpningstida.
EE-avfall leveres hos forhandlere av slikt utstyr eller på miljøtorg i åpningstida.
Risikoavfall og medisinrester leveres på apotek eller i beholdere på legekontor.
www.mna.no 74 28 17 60
Hageavfall og bygningsavfall leveres på miljøtorg i åpningstida.
Avfall plassert utenfor HÅN DBOK beholderne vil ikke bli hentet.
– sette avfallsmerke på ekstra sekker hvis du ønsker å levere mer enn tillatt mengde.
RIBUSJON FULLDIST
– at du ikke plasserer håndtaket på restavfallsbeholderen inn mot en vegg. Da må den snus før den blir dratt av gårde.
INF
R • Nr. NENTE E ABON TIL VÅR SJON ORMA
3/2011
• Årgang
MAT i restavfallet
– at du sorterer avfallet ditt riktig – altså ikke for eksempel mat i restavfallsbeholderen.
DA AKSI SE B
– at annet avfall enn det som inngår i renovasjonsordninga leveres på miljøtorget.
De’ e’ så lett!
Takk for godt samarbeid for et bedre miljø ling og effektiv avfallshåndtering! Innsam
TIG NEN VIK FOR AN KSIDA SE BA
ntes? Hva he
flyttes
er rød-dag ng på uke. Innsamli dag i samme annen
7 Side 6–
g rt, Miljøtor rgene er plasse
jøto 60 r hvor mil 74 28 17 rsikt ove no eller ring For ove na. se www.m
April
r r og bleie Matrestehver uke hentes
Plast
utføres
F
L
S
O T 3 s M T 1 2 9 10 7 8 5 6 16 17 14 4 14 15 1 2 24 12 13 12 13 22 23 6 9 9 10 11 19 20 15 11 20 21 4 5 7 8 19 30 18 10 Ja nuarF L S UKE 18 2 29 17 16 13 1 28 16 26 27 11 12 5 26 27 14 15 O T 24 25 1 2 17 25 8 9 10 18 19 20 11 M T 22 23 UKE 6 7 12 21 31 16 17 8 9 27 30 15 7 26 52 29 6 7 14 24 25 13 28 4 5 AugustF L S 15 16 22 23 1 3 13 14 8 21 O T 7 11 12 22 23 M T 2 10 5 6 20 21 9 28 Juli S UKE 3 4 18 19 29 30 F L 13 14 1 2 3 17 27 28 O T 11 12 3 31 25 26 M T 1 2 8 9 10 18 19 20 21 4 24 Juni L S UKE 10 32 9 F 28 16 17 8 T 31 5 O 26 27 5 26 33 15 6 7 M T 24 25 3 4 16 17 4 5 23 2 Mai 15 UKE 27 S 22 1 14 34 F L 11 12 12 13 23 24 30 31 O T 1 22 8 9 10 18 19 28 11 21 22 35 29 M T 6 7 19 20 30 31 17 UKE 29 18 28 29 7 8 23 13 14 15 16 26 27 6 r 25 17 26 5 be 24 23 24 30 25 3 4 14 15 DesemT F L S 21 22 18 2 12 13 25 20 30 10 11 21 22 28 29 ber S UKE M T O 1 2 3 4 19 9 19 20 26 27 Novem L 17 18 11 28 29 20 16 T F 26 27 8 9 10 18 T O r 5 6 48 24 25 6 7 21 23 16 17 Oktobe F L S UKE M 1 2 3 4 12 13 49 5 14 15 31 25 13 T 30 11 44 22 23 24 50 12 9 10 1 2 ber S UKE M T O 21 22 19 20 7 8 19 20 30 31 17 18 Septem 9 45 F L 27 51 28 29 15 16 7 8 O T 25 26 46 14 26 27 24 3 4 39 3 4 5 6 52 16 M T 23 2 15 1 UKE 40 21 22 13 14 23 47 30 9 10 11 41 10 11 12 22 35 29 8 20 21 48 28 6 7 17 18 18 19 29 30 36 5 15 16 42 17 27 28 13 14 24 25 25 26 37 12 22 23 43 24 20 21 38 19 29 30 44 31 kjerming 27 28 solavs er 39 26 ing diner og ll Restavfa
rtong Drikkeka n Våraksjo
r Februa F
Papir
O T M T 3
L
S
UKE
Mar F L S UKE O T 5 6 13 M T 3 4
Gar
ntainer’n Rett i co kelt
NE t en Gjør de I EN CONTAI LE nger Ta den
løsn te design Elegan og kontor. m for hje taking, For mål
R
tlf. Namsos
tre ! tiden du dagers fri leie –7 ... eller
RING 70 74 28 17
2010
Du har
15
– at du setter fram restavfallsbeholderen til vegkanten på tømmedagen.
2011 NDERe EKALE un SJON TØMM Namsos kommINF ORMA
Farlig a og EE- vfall avfall
HEI!
HVIS DU HAR PRØVD DEG SOM RENOVATØR EN DAG, VIL DU DESSUTEN GODT FORSTÅ AT RENOVATØRENE SETTER STOR PRIS PÅ:
a.no • www.mn 28 17 60 Tlf: 74
spør oss!
74 27 23
38
peng
? ...ULYD service? med
kubbe. p til en og stap ret Skyll, brett onnumme din et og telef trenger Skriv navntil noen som nskole, ditt, eller nehage, grun (Bar støtte o.l.) idrettslag på å vinne00 kroner. 00.0 du med Da er fra 10.000-1 epremier
på tide
ERT FOR AUTORIS ERKER BILM ALLE
• 74 Namsos Pinaveien,
tura.no www.re
PARAFIN SOLJE, FYRINGOG DIESEL
21 90 00
+!' %0 "%1 2!*0%-)/%(!22
e kjære no Gi dine glede av Siste side de har
rget tar – Miljøto en alt! st imot ne Midtsidene
Jeg vil si
TAKK for god hjelp!
35 1 74 27 21 952 03 66 Telefon:911 38 853 / Mobil:
%2#
sos ice Nam Oljeserv Statoil
2+& !,1.1
-. $!+"+)** 555 -!,
er! erhet tell Når sikk 021/ 74 27 15 44 Tlf: 911
75
Trio Media 04/11
DETTE AVFALLET MÅ DU BRINGE
– sørge for strøing og måking av vegen.
ON TRIBUSJ FULLDIS
ang 16 012 • Årg • Nr. 1/2
Tømme
ømerket på milj trykket ren er kalende
papir
DA AKSI SE B
15
Alle har glede av et miljø uten forsøpling
DU KAN IKKE LURE NATUREN Utgiver: MNA, tlf. 74 28 17 60 • www.mna.no • Tekst og layout: Trio Media