Fjellvåken 3 2019 by Troms Turlag

Fjellvåken Medlemsavis for Troms Turlag • nr. 3 – 2019 – 41. årgang

Gratispassasjerer på hyttene

Turprogram vinter/vår 2019/20 Naturens botaniske hage

Naturopplevelser for livet

Gratispassasjerer på hyttene I sommer er det flere besøkende som har rea gert på at det er mange som ikke betaler for seg på turlagshyttene. Betalende gjester ser ofte at det er flere som ikke har skrevet seg inn i pro tokollen og derfor sann synligvis ikke har tenkt å betale for besøket.

Turlagets frivillige har også Dugnadsgjeng venter på båten etter innsats på Golda. reagert, og det oppleves som utnyttelse av hyttene som vi ønsker å et økende problem. Vi kan forstå at det kan begrense. De er kontaktet men har foreløpig gå ut over motivasjonen til de som stiller til ikke gjort opp for seg. dugnad at de stadig blir vitne til gratispasVi har også hatt flere girokasser/pengesasjerer som nyter godt av det arbeidet de kasser som er blitt brutt opp det siste året. frivillige legger ned uten å gjøre opp for seg. Det var et innslag i NRK radio som tok opp Noen har låst seg inn med DNT nøkkel og har hatt med verktøy for å bryte opp kasseproblemet, og også et avisinnlegg om et økende antall som ikke gjør opp for seg etter ne. Hvilke mennesker gjør slikt? Tyverier av denne typen blir for øvrig alltid anmeldt. besøk av våre hytter. Vårt system bygger på tillit og det er lang Når man ser på forbruket av ved og gass, tradisjon for å drive så åpent og som vi gjør er det på flere av hyttene ikke samsvar melnå. Det ligger langt inne å rokke ved dette, lom antall besøkende som har registrert seg men når tilliten blir brutt, kjenner vi på at vi i protokollen og forbruket. må gjøre noe. I styret har vi diskutert flere I sommer var det et par som var innom tiltak for å redusere antall gratispassasjerer. flere av våre hytter på innlandet. De hadde Vi må selvfølgelig fortsatt bruke alle kanaen egen blogg vi kunne følge. De reiste fra ler for å informere om vårt tillitsbaserte tilFinnmark og sørover i landet og la ut bilder bud. På nettsidene, og ved oppslag på hytteog rapporter fra hyttene etter hvert som de ne, må vi gi enda bedre informasjon. Vi ser beveget seg sørover. De skrev seg ikke inn i at informasjon der man får utlevert nøkler protokollen men la alltid igjen en hilsen i også er viktig. Her kan det være at vi må hytteboka. Dette er bare ett eksempel på

redusere antall utleveringssteder. Det er hatt hytteverter i sesongene da hyttene er bare medlemmer som kan hente ut nøkler mest brukt. Der blir man tatt imot og får tilmot et lite depositum. Færre utleveringsstedelt seng og betaler før man installerer seg i der og bedre kontroll på medlemsskap og hytta. økt depositum er en mulig vei. Vi har også organisert oss slik at vi får til Vi tror at det største problemet er at det fin- flere tilfeldige tilsynsbesøk på hyttene. nes for mange nøkler der ute som vi ikke har Dette er ikke et trivelig tema å fordype seg kontroll på. Et tiltak kan derfor være å skifte i, og vi skulle ønske at tilliten fortsatt var nøkler og lås, og da er ønsket at vi får med sterk, slik at vi kunne drive på samme vis alle turlag i landet. Dermed kan DNT fortsatt som før. Dessverre er vi nå kommet til et reklamere for at en nøkkel gjelder for 550 punkt der vi må gjøre noen tiltak. Uansett hytter i hele landet. En egen Nord-Norge nøk- skal vi jobbe hardt for å beholde hyttetilbukel kan også være en aktuell vei å gå. det slik at det fortsatt oppleves attraktivt for På to av våre hytter har vi innført et eget brukerne. system der seng bookes på forhånd. Man får Men uansett tiltak trenger vi hjelp av våre tildelt kode for å låse seg inn. Det er også medlemmer til å følge med og gjerne på en muligheter for å reservere hele hytta om fin måte oppfordre andre til å skrive seg inn man ønsker det. Flere lag har lignende i protokollen og betale for besøket. Det er jo systemer. Lofoten Turlag har gått bort fra slik at man ikke har noen rettigheter i hytta den nasjonale nøkkelen og har egne system om man ikke har skrevet seg inn. Om du på sine hytter. De har gode erfaringer med kommer til hytta og skriver deg inn i protodet. kollen, har du rett til seng foran de som Vi vurderer også å innføre booking på alle evntuelt er i hytta og ikke skriver seg inn. våre hytter. Flere av lagene, også i NordUansett rettigheter er det viktig at vi oppNorge, har innført hyttebooking. Det er godt trer på en hyggelig måte og gjør oppholdet tatt imot av brukerne og også av turlagene. så trivelig som mulig for alle. Da vil man kunne booke seng på forhånd. Det ligger fleksibilitet inne i opplegget som Av Styreleder Arnulf Sørum gjør at vi sterkt vurderer at dette kan bli Foto: Jorunn Mørkved innført ganske raskt. Iallfall på noen av våre hytter. Vi har de siste årene hatt ambulerende hytteverter. Det er en ordning vi vil fortsette med. Rapportene fra hyttevertene forsterker også inntrykket av at gratispassasjerer er et økende problem. Det virker også som at brukerne av hyttene setter pris på å bli tatt imot av en vert når man kommer til hytta. Flere ønsker også informasjon om hytta og alternative turforslag osv. Våre svenske naboer har i mange år Hanna og Bjarne Bockelie, utrettelig og entusiastisk tilsynspar på Golda.

Bratt glede! Bratte dager har blitt en av fjellsport gruppas store høydepunkter. Ei samling for bratte skifolk i midten av mai. Det som startet som en dagstur i 2011, er nå ei helgesamling. Det er telt, grilling i fjæra og ikke minst bratt skikjøring. Fjellsider som man bør styre langt unna tidligere i sesongen er dekt av vårsnø, og muligheten for en mer spennende ned kjøringer melder seg. «Har de bestemt hvor neste Bratte Dager skal være?» Spørsmålet dukker opp rett etter årets samling på Arnøya. «nei…. men jeg tror det er noen møter på gang snart». Vi er flere som prøver å snike til oss litt info, det skal vise seg å være vanskelig. Møtene holdes, og plutselig kommer første drypp fra komiteen. Midt på dagen 15 august får vi vite at Bratte Dager 2020 skal holdes 7.–10. mai. En save-the-date om du vil. Det er fortsatt 9 måneder til, men vi har i det minste fått noe! Mye har endret seg siden 2011. Håvard Lium er mannen som ville ta med seg vårglade skikjørere på litt bratt moro, og turen slår an. Turbeskrivelsen sier bare «bratt skikjøring et sted på Kvaløya, mer info kommer». Da som nå må man vente. Det har utviklet seg fra en dag med bratt skikjøring til et konsept. Det holder ikke med bratte sider hvor snøen ligger lenge nok. Det er flere dager, det er telt, en camp, helst på ei strand, det er grilling og kveldsol! Det store spørsmålet blir: hvor? Møtene fortsetter. Meldinga i august nevnte at de jobber med å finne et sted vi ikke har vært før. Folk begynner å snakke. «Hvor har vi ikke vært?» «Det kan ikke være alt for langt unna, tenk om det blir for lang reisevei.» «Hva har vi som er nært? Eller kanskje komiteen prøver

å vippe oss av sporet?» «Er planen å dra tilbake til Senja, eller Kvaløya?» Det er stille.. helt stille.. dagene går. Da konseptet vokste, vokste også antallet turledere og med det turmuligheter. Etter hvert var ikke bare bratte gleder, det ble gleder i ulike kategorier. For de av oss som ikke vil kaste seg ned ei smal renne på over 40 grader, fins introturene. Introturene er også bratte, men de er lette til å være bratte. Så har vi Klassikere, de mest kjente toppene, kanskje til og med de fineste? Kategorien Trangt og bratt, denne blir for dem som VIL kaste seg ned ei renne på over 40 grader. Og Urørt.. Urørt er for de som liker å gjøre det vanskelig for seg selv. Her er det mest sannsynlig mye bæring, lange anmarsjer og alt annet som gjør at folk flest ikke velger å dra dit. Turen til Grovla på Senja var en av Urørtturene. Deltagerne fikk beskjed fra turleder om at det ut fra kartet så ut som det skulle være mulig å komme seg over en nordvendt gryte, det er observert snø et godt stykke opp i siden. Gledelig pakkes det ski på sekk og smilene blir bredere og bredere desto lengre inn i myr og tett krattskog de kommer seg. Det må være følelsen av lønn for strevet. De finner herlig vårslush i hele gryta og veien til toppen via ei smal renne. Siste del av renna for bratt for ski, og det blir graving av trinn og «trimming» av toppkanten for å få alle opp. Her nytes en velfortjent hvil i lyngen på andre siden av ryggen. Bratte Dager har blitt noe for enhver, og i camp på ettermiddagen mener alle at de hadde den beste turen… «ja, kult, høres ut som en kjempebra tur det, men gruppa mi hadde en helt FANTASTISK tur!» De må bli enige snart, vi klarer ikke vente lenger! Vi er så spente at vi holder på å sprekke. Flere forsøk på å infiltrere planleg-

gingskomiteen blir gjort, uten hell. Bestikkelser, smiger, ingenting virker. De holder kortene tett til brystet og lar seg ikke lure. «Vinneren er Andørja!» 3. oktober kommer det endelig et nytt varsel. Andørja blir neste års destinasjon! Destinasjonen sjekkes med en gang. Wikipedia melder at det er Nord Europas mest fjellrike øy med (20 !) tinder over 1000 moh. TDA Freeride Challenge har blitt arrangert der, noen av verdens beste frikjørere skryter av fjellene og Kugo har selvfølgelig vært der. Det blir camp på Engenes. Kveldsol! Havutsikt! Og dusj (for de som liker det)! Jubelen står i taket, endelig er det klart. Helga i mai er planlagt, vi vet hvor vi skal, og det ser fantastisk ut. Nå kan bilder googles, kart leses og turer planlegges. Yes! Det er en kortvarig glede for lengre ned i teksten finner vi «Billetter til neste års camp legges ut 1. april 2020.» Sukk! Det blir en ny runde med tålmodighetstrening, men denne gangen vet vi i det minste hva vi gleder oss til. Så nå gjelder det bare å sette på varsel i kalenderen til 1. april og bruke tiden fremover på å skjerpe toppturformen, og ikke minst glede seg. Bratte Dager har blitt et høydepunkt i DNT Fjellsport Troms sitt turprogram. Det har fått fast plass i programmet, og planleggingen for året etter starter nesten rett etter arrangementet er over. Men det er et helt år mellom hver gang. Kanskje vi låner litt av konseptet til Bratte Dager og lager ei fjellsportsamling sommerversjon? Telt, grilling i fjæra, SOL og ikke minst toppturer og annen bratt sommermoro? Følg med, mer info kommer… ;) Av Karoline Haug Alle bilder er fra Arnøya. Foto: Bojan Besednik.

Goldahyttene Av Lisbeth Johannessen Festekontrakt mellom Tromsø & omegn Turistforening og Troms Skog forvaltning, for Parrasskogene, gnr. 54, brnr. 21-26 trådte i kraft 01.01.1965. Fra før stod det ei gammel brakkelignende jakthytte, bygd av materialer fra tyske etterlatenskaper. I 1971 ble det inngått kontrakt mellom Troms Turlag og Lappefogden i Troms angående bygging av ny hytte øst for Goldajavre. Den ville bli bygd etter tegninger av Gaskashytta. Styrets forslag til Årsmøtet 1970: «Ny hytte ved Goldajavri. Den 10 år gamle jakthytta er nå så forfallen at styret har funnet det ulønnsomt å koste på den nødvendige hovedreparasjon og vil foreslå at det bygges ny hytte …. Dersom Årsmøtet er enig i dette, tillater styret seg å be om fullmakt til å planlegge bygging av ny hytte, søke finansieringsmuligheter, eventuelt sette i gang bygging dersom dette muliggjøres før neste årsmøte.» Utdrag av kontrakt mellom Landbruksdepartementet og Troms Turlag: «Landbruksdepartementet yter et bidrag på kr.12 000 til oppføring av ny hytte. Norske reineiere som driver reindrift i distriktet, skal vederlagsfritt ha rett til å nytte hytta som gjeterhytte den tid de oppholder seg lovlig med rein i distriktet. Dersom Troms Turlag reparerer den gamle hytta og holder den i tilfredsstillende stand, har reindriften fortrinnsrett til å nytte denne. Dersom den gamle hytta ikke repareres på

en tilfredsstillende måte, har fotturister og andre vikeplikt når det er fullt på hytta. Troms Turlag påtar seg utgiftene til vedlikehold av hytta ….. Denne kontrakten skal tinglyses og Lappefogden i Troms skal bære utgiftene til tinglysningen.» En betydelig del av finansieringen av Golda, kr.40 000 ble gitt som lån fra Sosialdepartementet fra et fond: Statens fond for akoholfrie Hoteller. For lånet fra fondet ble det utstedt en Panteobligasjon fra A/S Den norske Industribank. Egne midler, kr.10 000, pluss bidrag og lån skulle da dekke opp for byggekostnadene når Troms Landforsvar også har gitt tilsagn om fri transport med Kløvkompaniet. Styret må ha fått gehør på Årsmøtet i 1970, for allerede i 1971 var Troms Turlag i gang med å bygge den nye hytta. En solid byggmester nok en gang var Hans Stenvold fra Dividalen. 19/8 1972 var det storstilt innvielse ved Goldajavri av den nye hytta sammen med Gappo og Dærta. Mange prominente gjester fra hovedstaden kom nordover for å kaste glans over de nye tilskud dene til turmiljøet i indre Troms. Det var mange rosende ord om hvor flotte turmuligheter vi hadde her nord. Som et apropos til den storstilte innvielsen den gangen, kan det nesten sammenlignes med åpningen av Nordkalottleden som ble innviet ca. 20 år senere da de norske og svenske kongeparene og den finske presidenten var tilstede. Ny hytte på Golda I 1981 ble det planlagt bygging av ny hytte, og avtalen med Landbruksdepartementet ang. norske reindriftssamers bruk av gam-

Golda. Foto: Troms Turlag.

melhytta ble oppsagt. En slik avtale var ikke tjenlig for den nye hytta, og Troms Turlag tilbød å betale tilbake de 12 000. Den gamle hytta var i en slik forfatning at ingen var tjent med den. «Hytta er nærmest en skjemsel for laget og friluftslivet». Departementet ville ikke kreve tilbakebetaling av tilskuddet, men det forutsettes at kontrakten opprettholdes inntil tilfredsstillende hytte for reindriften er bygd i tilknytting til skillegjerdet ved Goldajavre. Som en kommentar til denne kontrakten, kan nevnes at den hytta som nå kalles Gamle Golda, oppført i 1971, har blitt brukt i reindrifta inntil for få år siden uten at det er en ny avtale. Tydelige etterlatenskaper vitner om det. I 1982 kom det inn ny byggemelding til Storfjord kommune. Byggemelding approbert 9/9 1982 (godkjent) av kommuneingeniøren. Av møtebok for Storfjord Generalplanutvalg: «Bygningsrådet har under sak 92/82 fattet følgende vedtak: Søknaden sendes

reindriftsagronomen, friluftsnemnda, generalplanutvalget, Storfjord helseråd og Storfjord viltnemnd til uttalelse. – Dersom det ikke innkommer merknader til planen, vil bygningsrådet innvilge dispensasjon fra vedtekt til bygningsloven § 82 uten ny saksbehandling.» For å avhjelpe behovet for sikringsbu, noe som er viktig i forhold til brannfaren så langt inne på fjellet, ble det vedtatt at det skulle bygges et tilbygg til uthuset som skulle inneholde køyer og nødvendig utstyr til to personer. Den ble også tilrettelagt for å ha med hund, som den første rene hundebua på hyttekjeden. Som et apropos til å ivareta brannfaren langt inne på fjellet, milevis fra nærmeste brannstasjon, var det en hendelse som kunne ha forårsaket brann på den nyeste hytta for noen år siden. Besøkende hadde tømt ovnen for aske og satt askebøtta delvis på tregulvet ved ovnen før de forlot hytta. Asken var varm og bøtta var av plast, og det var ingen god kombinasjon. Heldigvis kom det nye besøkende som oppdaget at hytta

Monsen minutt for minutt.

Treriksrøysa. Alle foto: TT-arkivet.

var fylt av røyk, og de fikk båret ut bøtta før det fatnet skikkelig. Golvet fikk en del brannskader ved ovnen, men det kunne ha gått så mye verre. Sikringsbua kunne ikke avhjelpe behovet for sengeplasser som ville oppstå etter at den eldste hytta ble revet, så planene om ei fullverdig hytte ble etter hvert realisert, og i 1992 ble den nye hytta endelig bygd og innviet. Hvor hytta skulle stå var det flere meninger om. Brannsjefen i Tromsø brannvesen kom med et innspill om at det burde være 25 – 30 m mellom hyttene ut fra rådende vindretning og brannfaren. Blant flere alternativer ang. utforming av den nye hytta, ble det vedtatt at den skulle ha samme arkitektur og størrelse som den andre hytta. Alle planer og tillatelser var klare, og transporten fra Tromsø og Målselv kunne starte 22.04.1991. Forsvaret stod igjen for transporten. Lastebiler ble benyttet fram til Helligskogen, og derfra til Golda ble det brukt bandvogner. To dager brukte de på å frakte alt av materialer og inventar til hyttetomta. Som ved flere hytteprosjekter på hyttekjeden i indre Troms, var det Roald Nesvik fra Dividalen som var byggmester. To personer som må nevnes i forbindelse med utbyggingen av Goldahyttene, er Bjarne og Hanna Bockelie. De har vært tilsyn på Golda siden 1984 – 36 år. Bjarne er en praktiker av rang, og har stått for svært mange praktiske løsninger for å gjøre hyttelivet enklere for oss andre som besøker hyttene.

Turmuligheter ved Golda Av Jorunn Mørkved Skal du til Golda med barn, er det enklest å ta passasjerbåten fra Kilpis til Koltaluokta. Derfra er det tre kilometer til Treriksrøysa og tre til hyttene. Om vinteren går man på isen fra Siilastupa. Adkomstmåte nummer to er å gå over fjellet fra Galgo. Her der det merka sti gjennom et lettgått og variert landskap med moderat stigning i starten. Oppe på fjellet finner du en del rariteter; Storvarden er to meter høy, Kjøttkvernvarden er ei kvern fra krigens dager, Børsevarden har ingen børse, og ved ovnsvarden står det en gammel ovn. Ved nedstigninga til Golda finner man etterlatenskaper fra krigen. Tyskerne bygde i 1944 ei kjede av befestningsverk over fjellet. Det ble aldri brukt. Dette er en flott tur, både til fots og på ski. Stien til Gappo er lettgått. Om vinteren kan man velge trasè etter vær og føre. Området egner seg godt til avstikkere hit og dit. Avstanden er 13 kilometer. Stien til Pâltsa er variert, den byr på et fint og lettkupert terreng. Den er, på svensk vis, også vintermerket. Avstanden er 15 kilometer. Kitdalen kan være et godt alternativ for folk som liker lengre turer. Turen herfra er kanskje finest om vinteren, når sola har runda over Markusfjellet. Det er tre daler som starter i Kitdalen, og de møtes ved Cazajàvri og Govdajàvri. Midtdalen (Breidalen) er nok det beste alternativet,

Sørdalen og Norddalen er brattere. I vestenden av vatna har Kitdalen Hyttelag ei hytte med et åpent rom. Det er ingen sti gjennom Breidalen. Om vinteren bør man følge dalen helt inn før man dreier mot Golda, fordi snøen i skogen kan være svært løs. Om sommeren bør man gå opp i høyden for å unngå våte partier i dalen. Avstanden er 33 kilometer.

Ovnsvarden med den gamle ovnen.

Innvielse av Nordkalottruta 1. september 1993 Av Jorunn Mørkved Nordisk Ministerråd begynte planlegging av Nordkalottruta allerede i 1977. Dette skulle være en sammenhengende tursti gjennom den arktiske delen av de tre nabolandene Finland, Sverige og Norge. Stien skulle gå fra Kautokeino til Sulitjelma med et sidespor til Kvikkjokk i Sverige. Lengden ville bli ca. 500 kilo meter. Stien ble offisielt åpnet 1. september i 1993, og innvielsen forgikk ved Treriksrøysa. Det var DNT i samarbeide med den svenske og finske turisforening som hadde ansvaret for tilrettelegging og organisering av arrangementet. Hedersgjester var i første rekke de svenske og norske kongeparene og presidentparet fra Finland. DNT var representert ved formann Knut M. Ore og generalsekretær Sverre A. Larsen. I tillegg var det øvrighetspersoner fra kirke, stat, kommuner, lag og turistforeninger og – ikke minst, «vanlige» turfolk. Man antok at det var ca. 650 personer som deltok på det fine arrangementet ved Treriksrøysa. Det norske kongeparet gikk fra Goldahyttene, kong Karl Gustav og dronning Silvia gikk fra Pältsastugorna. Den finske presidenten og frue kom fra Kilpisjärvi. Andre øvrighetspersoner kom med helikopter eller gående. Det var mange taler, gode ord og god musikk. Og det ble servert ekte, nykokt bålkaffe med «nogo attåt». Etter åpninga inviterte de nordiske turistforeningene alle celebritetene til en storslått middag på det finske hotellet i Kilpisjärvi. 1993 var for øvrig DNT sitt 125-års-jubuleumsår. Om tidspunktet for innvielsen av Nordkalottruta hadde noe med jubileet å gjøre, vites ikke. I etterkant av innvielsen har Finland gjort et løft mht gangbaner, klopping osv rundt grensesteienen. Det ble kjøpt ny passasjerbåt til innvielsen, og den er i drift fortsatt. Trafikken er stor, og man har supplert med en enda større båt. Den går i rute tre ganger pr dag. Treriksrøysa er målet for de aller fleste. Kilde og foto: Jorunn Fleten

De nordiske flaggene vaier ved Treriksrøysa.

Det svenske kongeparet og det finske presidentparet.

Et stort og entusiastisk publikum.

Fra v: Knut M Ore, ordfører i Storfjord Idar Mikkelsen, formann i TT Kjell Vangdal, (ukjent) og styremedlem i TT Jorunn Fleten.

Troms Turlag har mange jern i ilden Av Jorunn Mørkved På tilsynsmøtet i turlaget 9. november fortalte leder Arnulf Sørum at laget er den turist-foreninga i landet som vokser raskest, med Alta Turistforening som en god nummer to. Han fortalte videre at turlaget har en total dugnadsinnsats på ca. 35 000 timer i året, og at det utgjør en «dugnadsverdi» på ca. 11 millioner kroner. TT har nå nesten 6000 medlem mer. Innafor en stor organisasjon blir det gjerne en viss uenighet om hvordan ymse saker bør løses. Arnulf minnet om betyd ning av evne og vilje til å løse vanskelig heter sammen med de man er uenig med. Pål Tengesdal i merkeutvalget orienterte om store arbeidsoppgaver med merking og klopping av stier og vedlikehold av bruer. Det er bl.a. nødvendig å kloppe et stykke av stien ved Dividalselva. Et annet og større prosjekt ville være ny-merking av stien til Vuoma-hyttene. Her burde man legge stien på øst - og sørsida av Blåfjellet. Dette er innafor nasjonalparken, og sjansen for å få tillatelse er små. Bernt Løvlid og Stig Sørensen orienterte om forebyggende tiltak og branntilsyn ved hyttene. . Det ble gitt tips om god vedfyring og om slokking av pipebranner. Det henger info om dette på alle hyttene, og man oppfordrer alle hyttegjester om å merke seg hva de bør gjøre, dersom et uhell oppstår.

Alle tilsynspersoner la fram status for sine hytter. Inntrykket er at alle tilsyn står på, vedlikeholder hyttene og tilrettelegger for besøkende. Det finns vanskeligheter vedrørende hyttedriften til TT, og de fleste lar seg løse. Problemet «gratispassasjerer» er imidlertid konstant, og man har diskutert ulike forslag til løsninger. Det synes være enighet om å forsøke et booking-system, hvor folk kan være sikker på å få sengeplass. Dette har vært prøvd med bra resultat andre steder i landet. Et tiltak som kan ha mye for seg, er bruk av frivillige «hytteverter». Dette kan være en person som tilbringer noen dager på ei hytte, sørger for at besøkende skriver seg inn, ser til at de ordner opp etter seg osv. (Hytteverten vil ha fri på dagtid og gjøre som man vil.) Kaisa-Wenche Vivisdatter orienterte om sine positive erfaringer: Bodde på ei hytte to netter, sørga for at folk skrev seg inn, orienterte om hvordan man oppfører seg på hytta, gikk videre til neste hytte med samme opplegg osv… Noe å tenke på for andre? Mye ble tatt opp på dette møtet, men papiret rekker ikke til. Som tilhører på dette tilsynsmøtet, sitter jeg igjen med følgende: Du verden, for ei forsamling av dyktige, utholdende, inspirerte, kreative, arbeidsomme, blide og entusiastiske folk turlaget har. Jeg bøyer med i støvet!

Viktige opplysninger for deltakere på Troms Turlags turer Beskrivelse av turene finner du på www. turistforeningen.no/troms. Påmelding til turene skjer ved at du melder deg på til tur leder eller til E-postadressen som er oppgitt. Det er også online påmelding på en del turer. I noen tilfeller er det satt frist for påmeldingen. ◊ Som deltaker plikter du å lese turbeskrivelsen grundig og vurdere om du er fysisk/psykisk i stand til å delta på turen, og hvorvidt du har utstyr som turen krever. Er du i tvil, drøfter du det med turlederen når du melder deg på. ◊ Turleder plikter før avgang å vurdere om deltakerne er i stand til å gjennomføre turen på ønsket måte. Dersom deltakeren ikke tilfredsstiller de fysiske/psykiske krav som stilles eller møter med mangelfullt utstyr for å gjennomføre turen, kan han/hun nektes å delta eller utelukkes fra resten av turen. Deltakere som må bryte av turen, må bekoste hjemreisen selv. ◊ Deltakerne forplikter seg til å følge turleders anvisninger. Turer «på egen hånd», deltakere

som går i forveien/velger å følge andre ruter skal ikke forekomme, med mindre det er avtalt med turleder. ◊ Deltakerne har plikt til å ta vare på seg selv. ◊ Troms Turlag understreker at deltakelse ved lagets arrangementer skjer på deltakernes eget ansvar. Troms Turlag har ikke juridisk ansvar for økonomiske følger av mulige uhell/skader som måtte inntreffe under gjennomføring av arrangementene. Deltakerne oppfordres til å tegne egen reise- og ulykkesforsikring. ◊ Turlederne har gode kunnskaper i bruk av kart og kompass og vil i tillegg på de fleste turene benytte seg av GPS hvis det er nødvendig. Deltakerne oppfordres til selv å bruke kart og kompass aktivt. ◊ Mobiltelefondekningen i våre turområder er delvis svært dårlig, så deltakerne kan ikke regne med å oppnå mobilkontakt underveis på turene.

Hvor krevende er turen? Vi definerer nå vanskegraden av turene etter den nye nasjonale merkenormen, se merkehandboka.no Gradering

Passer for

Høydemeter

Stigningsgrad/eksponering

Nybegynnere. Krever ingen spesielle ferdigheter. I hovedsak kortere turer

<300 m

Moderate stigninger. Ingen vanskelige partier

Nybegynnere Middels godt trente turgåere Grunnleggende ferdigheter

<400 m

De fleste stigninger er moderate men kan inneholde enkelte bratte partier Enkelte partier kan virke luftige for noen

Erfarne turgåere. God utholdenhet. Krever godt turutstyr og gode fjellsko.

<1000 m

Flere typer stigninger og utfordringer. Flere luftige og utsatte partier. Kan ha tekniske utfordringer og passasjer med noe klyving med støtte av hender.

Erfarne fjellfolk. God utholdenhet. Krever godt turutstyr og gode fjellsko. Kunnskap om kart og kompass.

Ingen maks

Lengre toppturer med bratte stigninger og ujevnt underlag. Kan ha partier som er svært luftige og partier/passasjer med utsatt klyving, smale egger, sva, ur etc.

Turprogram

vinter/vår 2019/20 Turprogram vinter/vår 2019/2020, Troms Turlag, DNT Fjellsport Tromsø, BT Tromsø, DNT ung Troms, Balsfjord & omegn Turlag, BT Balsfjord, Senja Turlag, BT Senja, Nord-Troms Turlag, BT Nordreisa, BT Kåfjord, BT Målselv, BT Karlsøy, Bålturgruppa Tromsø. Utfyllende turbeskrivelse vil du finne på Troms Turlags hjemmeside www. troms.dnt.no eller ved å kontakte turleder, noen turer har online påmelding. Du kan også finne info om en del turer på de ulike gruppene sine Facebooksider. Dato

Ukedag

Arrangør

Turmål/aktivitet/ alder

Ikke definert

BT Senja

Nov.

BT Senja

Skøyter, Trollvannet alle Refleksløype, alle

Nov.-des.

BT Tromsø

Turleder Lene Bækkevold. DNT ung spanderer!

Bålturgruppa

08.12.19

Troms Turlag

07.12.19

BT Karlsøy

11.12.19

Senja Turlag

19.12.19

Fjellsport

Finnvikgammen kl 12-16 Turn, utelek og juleverksted på Vannvåg, Vannøya. Truge/ hodelykttur i Finnfjordmarka, Aktiv i 100 Start kl. 1800 Svarte natta

28.12.19

BT Senja

Romjulstur, alle

31.12.19

BT Nordreisa

Bli med på Fakkeltog Avslutt turåret 2019 og ønsk et nytt turår velkommen! Fakkeltog til gran skogen ved Gråg årdselva Skreddag. Vi lærer om skred der forholdene er gode!

Januar

BT Senja

Fast plassert

Mat på bål-kurs! Lær å lage annet enn ostesmørbrød på bålet Turbohuken, Hamna

05.12.20

BT Karlsøy

Jorunn og Tor-Erling Nygaard

Tine og Trond Mikkelsen, med gode hjelpere

Januar

Silsand sør Grasmyr, Litlkollen

Skøytedisko en lørdagskveld i nov.des, når skøyteisen er klar og trygg Turledersamling

29.11.01.12.19 03.12.19

DNT ung Tromsø DNT ung Tromsø

Vanskegrad Kartblad/ Turleder/info/påmelding område

Bli med og bli kjent med turlederne!

Inger-Lise Kveldro, Helene Lockertsen Turkart Kvaløya Karlsøy kommune

Ingrid Berthinussen, Monica Mikalsen

MidtTroms

Karin-Ann Eriksen, 926 83782 Bodil Kjær Brones, 909 15031

Heidi Bye, 928 28137

Håvard Lium Espen Holen, Marleen Andreassen. Avreise 11.00 Senja VGS, Finnfjordbotn Turleder Matilde Persen. Klokka 12:00.

Karlsøy kommune

Ingebjørg Tollefsen, 911 78413 Jannicke Johansen, 415 55117 Turleder Trine-Lise Fredriksen For 6–12 år

Turprogram

vinter/vår 2019/20 Dato

Ukedag

Arrangør

Turmål/aktivitet/ alder

Vanskegrad Kartblad/ Turleder/info/påmelding område

BT Nordreisa

Innendørs klatring

Turleder Marit Rundhaug. Bli med i klatreveggen i gymsalen. Turleder Lene Bækkevold. DNT ung spanderer!

Januar – dato kommer 07.01.20

DNT ung Troms

14.01.20

Fjellsport

Mat på bål-kurs! Lær å lage annet enn ostesmørbrød på bålet Dropp og hopp

18.01.20

Fjellsport

Velkommen til sola

Anders Eide, Jan-Odd Norø

22.-26.01.20 24.-26.01.20 25.01.20

H L

Fjellsport Fjellsport BT Tromsø

25.-26.01.20

BT Senja

Skredkomiteen Skredkomiteen Kamilla Thorsteinsen og Jens-Arne Hafeld Jochem Cuypers m.fl.

29.01.20 31.0102.02.20 Februar – dato kommer Februar – dato kommer Feb. og mars

O H

Fjellsport Fjellsport

Veilederkurs skred Grunnkurs skred Solfest på Eidhaugen Kl.11.00 Vintertelting. En eventyrlig helg i Midt- Troms med hundespann, alle Skitrening, Kroken Grunnkurs skred

01.02.20

Nord-Troms

01.-02.02.20

Senja Turlag

02.02.20

BT Karlsøy

02.02.20

BT Senja

02.02.20

BT Nordreisa

02.02.20

Troms Turlag

05.02.20

Fjellsport

07.-09.02.20

Senja Turlag

DNT ung Troms BT Nordreisa alle

Monica Bryn og Vidar Eggiman

Dyrøya

Geir Bye Skredkomiteen

Kveldsmat ute. Bli med på trivelig stund rundt bålet. Innendørs klatring

Turleder Vilde Fyhn, DNT ung spanderer!

Vinterturlederkurs Siste trinn i turleder-utdanninga til DNT Kom deg ut-dagen! Goppa, Sørkjosen Ut å møte SOLA, Vakkerhumpen Sørreisa Kom deg ut dagen og feiring av solas tilbakekomst Skøyter på Komdeg-ut-dagen, alle Kom deg ut-dagen

Over to helger. Se mer info på nettsidene.

Turleder Marit Rundhaug. Bli med i klatreveggen i gymsalen.

Nordreisa

Heidi Arnesen, 482 37325

Turkart Senja

Ina Aanesland, 971 80447

Karlsøy kommune

Ingebjørg Tollefsen, 911 78413, Jannicke Johansen, 415 55117 (sted kommer)

Furøy, Sørreisa

Stine-Marie Henriksen og Hege Håkedal

Kvaløyvågen gammen fra Skulsfjord Skitrening, Kroken

Turkart Kvaløya

Fullmånetur til Rostahyttene

Indre Troms

DNT sin aktivitetsdag – for hele familien! Goppa, Sørkjosen. Monica Mikalsen Ingrid Berthinussen Geir Bye Svein Heitmann, Siw K. S.Løvaas Påmeld. Svein fra og med man. 20.01 etter kl. 16:00, 974 21690

Turprogram

vinter/vår 2019/20 Dato

Ukedag

Arrangør

Turmål/aktivitet/ alder

08.02.20

Skredvettdagen

08.-09.02.20

BT Tromsø/ Fjellsport Troms Turlag

09.02.20

Nord-Troms

09.02.20

Troms Turlag

09.02.20

Fjellsport

Kilpis - Treriksrøysa - Goldahytta t/r Fullmånetur til Rongadalen Middag og aktiviteter, Charlottenlund Skredvettdag

12.02.20

Fjellsport

Skitrening, Kroken

Geir Bye

14.-16.02.20

H H L

Skredkurs for ungdom Grunnkurs skred Laukviktinden

Se nettsider for mer info og påmelding.

14.-16.02.20 15.02.20

DNT ung Troms Fjellsport Fjellsport

15.- 16.02.20

Fjellsport

Fagerfjell

16.02.20

Senja Turlag

16.02.20

BT Senja

Turkart Senja Silsand sør

20.02.20

Senja Turlag

21.-23.02.20

Troms Turlag

Søndagstur til Bukkskinnet Skileik på Trollvannet fra 11.00, alle Aktiv i 100 på ski i Finnfjordmarka Gourmettur Rosta

22.-23.02.20

BT Senja

Dyrøya

22.-23.02.20

Fjellsport

Alternativ dato vintertelting, alle Vinterrangling

27.02.20

Senja Turlag

Aktiv i 100 på ski i Finnfjordmarka Vinterferie skolene i Troms Ski- og akeleik (Karlsøy kommune, sted kommer) Hundekjøring

MidtTroms

Ina Aanesland 971 80447, Elly Kristiansen 908 27001

Karlsøy kommune

Ingebjørg Tollefsen, 911 78413, Jannicke Johansen, 415 55117

02.-06.03.20 Mars – dato kommer

Uke 10 BT Karlsøy

Mars – dato kommer Mars – dato kommer Mars – dato kommer

BT Nordreisa

Mars – dato kommer

BT Nordreisa

DNT ung Troms DNT ung Troms

Topptur Kveldsmat ute. Bli med på trivelig stund rundt bålet. Skøytelek

Vanskegrad Kartblad/ Turleder/info/påmelding område

Kroken

Bli med på artig og lærerik dag i Kroken. For alle! Alf Iver Kinge, Anders Lund Eide

Nordreisa

Mer info kommer Monica Mikalsen og Karoline Olsen Skredkomiteen

Turkart Kvaløya

Skredkomiteen Jan Børre Henriksen Anders Eide, Oliver Holman

MidtTroms

Nina Haugland, 464 22301 Jorunn og Tor-Erling Nygaard, alt. dato 23.02.20 Karin-Ann Eriksen, 926 83782, Knut Harald Røang, 906 41117 Morten og Karoline Olsen, Monica Mikalsen

Ole Jacob S Nilsen Stein Tronstad

Turleder Matilde Persen. Test hundekjøring! Turleder Anna Bjørn Bli med på trygg og lett topptur. Turleder Vilde Fyhn DNT ung spanderer! Turleder Ingunn Hanssen. Finn fram skøytene og bli med!

Turprogram

vinter/vår 2019/20 Dato

Ukedag

Arrangør

Turmål/aktivitet/ alder

Mars – dato kommer

Bålturgruppa

Telegrafbukta Bli med på trivelig stund rundt bålet. Grunnleggende turlederkurs. Første trinn på turlederutdanninga til DNT Aktiv i 100 på ski i Finnfjordmarka Kitekurs

Mars – dato kommer

Alle i TT

05.03.20

Senja Turlag

06.-08.03.20

DNT ung Troms Nord-Troms

06.-08.03.20

Fjellsport

07.03.20

Fjellsport

08.03.20

Senja Turlag

Fullmånetur Tromsdalstinden Ånderdalen på Senja

09.-11.03.20

M-O

Senja Turlag 60+

Måneskinnstur Altevatn-Gaskas

12.03.20

Senja Turlag

13.-15.03.20

DNT ung Troms

13.-15.03.20 14.03.20

H L

Fjellsport Balsfjord

14.03.20

Nord-Troms

14.03.20

Fjellsport

Aktiv i 100 på ski i Finnfjordmarka Vintertelting for nybegynnere. Test vinternatta i telt Teltworkshop, skred Øverbygd IL-hytta passer for større barn Skitur til Nordmannvikdalen Malangen, topptur

15.03.20

Troms Turlag

19.03.20

Senja Turlag

19.-22.03.20 20.-22.03.20

To-S H

Fjellsport BT Senja

21.03.20

BT Tromsø m/venner Fjellsport

26.03.20

Senja Turlag

27.-29.03.20

Fjellsport

Skitur til Nedrefosshytta i Reisadalen. Toppturkurs

4 gammer på en dag, start Finnvikgammen Aktiv i 100 på ski i Finnfjordmarka Vg kurs skred Snøhuletur indre Troms, alle Vinterfest på Charlottenlund Vanntind, Vanna Aktiv i 100 på ski i Finnfjordmarka Workshop, skred

Vanskegrad Kartblad/ Turleder/info/påmelding område

Inger-Lise Kveldro og Helene Lockertsen Kurset blir i Tromsø Mer info på nettsidene. MidtTroms

Nordreisa

Astrid Johannessen, 907 35713, Arne Lillegård, 908 41298 Kiteklubben, kurs kun for DNT ung. Turleder Marte Hoel. Tor Hansen, 940 95815. Påmeld. Fra 1.feb. Maks 8 deltakere Skredkomiteen Geir Bye

Senja

Alf Brustad, 909 19230

1532 lll Salvasskardet MidtTroms

Ina Aanesland, 971 80447, Knut Harald Røang, 906 41117 Bodil Kjær Brones, 90915031, Elly Kristiansen 908 27001 Turleder Åsne Gjelland Lid Skredkomiteen Eivind Hemmingsen, 981 07742 Oppm. Diviåsen kl. 10.00

Kåfjord

Arve Keilen, 481 77214 Nils Kristian Fareth Ingrid Bertheussen, Monica Mikalsen

MidtTroms Altevasshytta

Ina Aanesland, 971 80447, Arne Lillegård 908 41298 Skredkomiteen Øivind Ruud Kringstad, Jorunn og Tor-Erling Nygaard Lek og moro for hele familien Anders Eide, Jan Børre Henriksen Willy Pettersen, 905 62720, Bodil Kjær Brones, 909 15031 Skredkomiteen

Turprogram

vinter/vår 2019/20 Dato

Ukedag

Arrangør

Turmål/aktivitet/ alder

28.-29.03.20

Fjellsport

Telt & Topptur Reinøya Isfiske og hundekjøring på Skogsfjordvannet Kveldsmat ute. Bli med på trivelig stund rundt bålet. Topptur

April - dato kommer

BT Karlsøy

April - dato kommer

DNT ung Troms

April -dato kommer April -dato kommer

DNT ung Troms Bålturgruppa

Telegrafbukta Bli med på trivelig stund rundt bålet. Aktiv i 100 på ski i Finnfjordmarka Påskeuka Langtur indre Troms felleskjøring, info kommer. Maks 10 deltakere inkl. turledere. Aktiv i 100 på ski i Finnfjordmarka Topptur indre Troms

02.04.20

Senja Turlag

05.-13.04.20 15.-19.04.20

O-S

Senja Turlag

16.04.20

Senja Turlag

17.-19.04.20

Fjellsport

17.-19.04.20

Fjellsport

17.-19.04.20

BT Senja

18.04.20

Fjellsport

18.-19.04

Nord-Troms

19.04.20

BT Senja

25.04.26.04.20 30.04.03.05.20

Fjellsport

Daltindturen

To-S

Troms Turlag

Dobbelturer: Gasgas - Vouma - Dividalen og Dividalen Vouma - Gasgas Kveldsmat ute. Bli med på trivelig stund rundt bålet. Prestvannet Bli med på trivelig stund rundt bålet. Rennefart

Mai - dato kommer

DNT ung Troms

Mai - dato kommer

Bålturgruppa

02.05.20

Fjellsport

Vanskegrad Kartblad/ Turleder/info/påmelding område

Geir Bye, Anne Jorun Pedersen Karlsøy kommune

Turleder Vilde Fyhn DNT ung spanderer! Bli med på trygg og lett topptur. Turleder Anna Bjørn Inger-Lise Kveldro og Helene Lockertsen MidtTroms

Karin-Ann Eriksen, 926 83782, Elly Kristiansen, 90827001

Indre Troms

Svein Heitmann, Gunnlaug Hansen Siw K.S.Løvaas. Påmeld. fra og med man 16.03.kl. 16:00 til Svein, 974 21690.

MidtTroms

Astrid Johannessen, 907 35713, Elly Kristiansen, 90827001 Harald Faste Aas, Anders Lund Eide

Hytte til hytte indre Troms Langskitur KilpisSignaldalen, 6 -12 år Fugltind, Balsfjord Gourmettur til Dalstuene i Kvænangen. Maks 10 deltakere Topptur for barna, 6 -12 år, søndag kl. 11. Info kommer.

Ingebjørg Tollefsen, 911 78413, Jannicke Johansen, 415 55117

Jan-Odd Norø, Geir Bye

Kvæn angen

Stine- Marie Henriksen Schmidt og Trine- Lise Fredriksen Hans Jørgen Torsrud Ole Jacob Skou Nilsen Geir Lyngsmark, 905 42118, Kristin Høidalen, 988 85475

Sted Espen Holen og Jorunn Nygaard OBS! avhenger Dato kan bli endret avhengig av snø/ av snø skredforhold. forholdene Jan Børre Henriksen Leif Lillevoll Alf Iver Klinge, Jan Børre Henriksen, Viktoria Berglund, Tore Brattli, Jan Thomas Schwenke Turleder Vilde Fyhn DNT ung spanderer! Inger-Lise Kveldro og Helene Lockertsen Tomas Løkken, Øystein Thorvaldsen

Turprogram

vinter/vår 2019/20 Dato

Ukedag

Arrangør

Turmål/aktivitet/ alder

07.-10.05.20

To-S

Fjellsport

Bratte dager

Håvard Lium m.fl.

17.05.20

Fjellsport

17. Maitur

Anders Eide, Øystein Thorvaldsen

23.-24.05.20

Nord-Troms

Dugnadshelg på Nedrefosshytta

DNT ung Troms

Overlevelseshelg Konkurranse a la 71 grader nord! Gutta på skauen Bli med på trivelig stund rundt bålet. Gabrielfjellet

30.05.-01.06.20 Pinse Våren - dato kommer Juni dato kommer 06.06.20

Fjellsport

06.-07.06.20

Nord-Troms

13.06.20

Fjellsport

Bålturgruppa

Laksevannshytta i Årvik på Arnøya. Nonstinden sommerski

Vanskegrad Kartblad/ Turleder/info/påmelding område

Nordreisa

Johnny Mikkelsen, 941 54178

Test kunnskapene dine om evakuering, orientering og førstehjelp. Turleder Emilie Strand Inger-Lise Kveldro og Helene Lockertsen Jan-Odd Norø Richard Fjellaksel Skjervøy

Trond Østvang, 920 50756 Ruth Samuelsen, 909 96454 Nils Christian Fareth

Seniorgruppa i Troms Turlag er en gjeng med voksne turglade mennesker. Hver tirsdag møtes vi klokka 12:00 for å gå tur, bare avbrutt av en liten «ferie» midt på sommeren. Vi går for det meste på Tromsøya, men også en del på fastlandet og Kvaløya I månedene okt – mai samles vi til møte på Heracleum. En oversikt over våre aktiviteter finner du på: https://troms.dnt.no/veterangruppa/ BT Balsfjord, BT Målselv og BT Kåfjord har ikke kommet ut med egne aktiviteter ennå, men følg med på deres Facebooksider/hjemmesider så vil det nok komme etter hvert.

Bøker om fjell og turer i Nord-Norge Det finnes mange interessante bøker om fjell og turer i Nord-Norge. Mye interessant informasjon finnes i årbøkene til DNT, så jeg tar med noen her. DNT Årbok for 1925 Inneholder 12 oppslag (125 sider) med artikler fra Helgeland, Narvik, Tromsø og Bodø. Likeledes artikkel av William Slingsby:

Camping og Climbing in southern Lofoten fra 1904, samt Dagboksopptegnelser fra Carl Halls Nordlandsferd i 1889, og Fire korstog mot Pigtind av P. W. Zappfe, illustrert av Zappfe med 4 egne tegninger og foto. DNT Årbok for 1926 Her er det kun en artikkel med interesse for Nord-Norge, nemlig BESTIGNING AV

JÆKKEVARRE JULI 1924 av studentene Einar Barlindhaug og Just Qvigstad. Her refereres at den engelske tindebestiger Hastings var den første som besteg Jækkevarre i 1898. Kristian Gleditsch (1959-1960) var ikke enig om tidspunktet og hvilke topp som ble besøkt, se under. DNT Årbok for 1942 Nesten hele årboka er viet Nord-Norge, og her er mange interessante artikler. P. W. Zappfe bidrar med GRUNDTRÆK AV FJELDBESTIGNINGENS HISTORIE I TROMS FYLKE. En annen kort oppramsing heter Tromslitteratur i årbøkene. Den tar for seg at det finnes 34 artikler om Troms i 26 forskjellige årbøker fra 1875 til 1940. DNT Årbok for 1951 Nesten hele årboka er viet Narvik og Narvikområdet, og her er mange interessante artikler. Noen tar opp Ofotbanen, andre verdenskrig og turer på ski og til fots. En heter Klatring og nybestigninger i tindene omkring Narvik av Per Hohle. I en kort oversikt fremkommer det at Narvik-området har vært omtalt 13 ganger i årbøkene fra 1875 til 1942. DNT Årbok for 1963 Årboka heter NORGE I NORD (Troms og Finnmark). Dette er en bred presentasjon av de to fylkene og turmuligheter. To artikler relatert til fjell er På Øksfjordjøkelen av Trygve Romsloe og Jiekkevarri, Lyngsalpenes breheim av Tormod Brækken. Han skriver her om en bestigning han var med på i 1960. DE HØYESTE FJELLENE I NORD-NORGE Kristian Gleditsch: DE HØYESTE FJELLENE I NORD-NORGE. Med en undersøkelse av bestigninger og høydemålinger på Jiek’kevarri og i Sulitjelma. Særtrykk av Norsk Geografisk Tidsskrift, Bind XVII, 1959-1960, hefte 1-4. Det er på 121 sider, inneholder to kartblad, hele 196 noter over 15 sider og 24 tabeller. Gleditsch slår fast at de fire høyeste fjellene

i Nord-Norge er Oksskolten, Suliskongen, Okshornet og Storsteinsfjellet, alle beliggende i Nordland. I notene går han detaljert gjennom bestigningene av Jiek’kevarri. Han slår fast at engelskmannen Hastings besteg Jiek’kevarri den 30. august 1897 som den første. Han omtaler også at den første kvinne på toppen var den engelske Aubrey Le Blond (Elizabeth Alice Frances/Elisabeth Main). Hun utga i 1908 boka: Mountaineering in the Land of The Midnight Sun by Mrs. Aubrey Le Blond. Mye interessant informasjon. Lyngsalpene. Ben Johnsen og Ove Skjerven (1984): Lyngsalpene. Boka har en rekke lekre foto fra Lyngsalpene og en del interessante henvisninger i Referanser. Antikvariat/bruktbokhandler De fleste kan kjøpes gjennom antikvariat.net eller en bruktbokhandel. Av Bjarne Eilertsen

Lapphaugen – Riksgrensen:

Ski- og telttur mars 2019 Forsiktig i bakken, flatt lys.

Dette er et nytt område for fellesturer for Troms Turlag. Etter en vellykket «prø vetur» på sommeren for snart to år siden, valgte vi vinterutgaven i år. Aldeles flott tur og stort sett helt greie forhold. Litt snø og noe flatt lys, men turen ble gjen nomført uten problemer, to netter i telt og nesten 5 mil i vakkert og lettgått ter reng. Mesteparten av turen måtte vi lage spor selv, det er få som har funnet denne perlen av ei rute. I Sverige derimot, da vi nærmet oss Riksgrensen, hadde noen hundre snøscootere «tråkket» løpa for oss… Nydelig vær. Turen startet fredag ved Lapphaugen i Lavangen ved E6. Vi gikk sørover via Grasvatnet og ned til møtestedet til Bukkedalen og Vassdalen. Der hadde vi første teltleir. Lørdagen gikk vi opp Bukkedalen, krysset elva og rundet Neverfjellet og videre gjennom kupert terreng. Vi passerte etterhvert

Teltleiren i måneskinn.

Øvre Kubergvatn, og teltleiren ble etablert i elveleiet ned mot Reavvrejavri. Søndag krysset vi grensa til Sverige og kom inn på traséen mellom Stordalsstua og Riksgrensen. Noen av oss valgte å gå med pulk, andre sekk. Smak og behag, men vinterteltet tynger jo en del. Fra Riksgrensen tok vi toget ned til Narvik. TT hadde langveisfarende gjester både fra Vesterålen og Oslo med på denne turen. Det var bare damer med denne gangen, men turlederen klaget ikke over det… Tips: Det går fint an å gjennomføre turen uten bil både sommer og vinter: Buss fra Tromsø (og andre steder…) til Lapphaugen og buss fra Narvik tilbake til Tromsø er fullt mulig. Av: Geir Bye Foto: Berit Winterhalder

Mektig klype.

Ved grensa.

Naturens botaniske hage Av Nina B. Cheetham Foto: Ellen Marie Ingulfsvann, Oddvar Hagen og Øystein Overrein Nå, ved inngangen til mørketida og en ny skisesong, tar vi oss tid til å tenke tilbake på den flotte sommeren 2019. Snart snur sola og plutselig er en ny sommer her! Du inviteres herved til en vandring langs en vilkårlig TT – sti en sommerdag. På turen nyter du synet av mektig og stor slått natur akkompagnert av fuglesang og lyden av rennende vann fra bekker og fosser. Men hva med den vakre floraen som omgir deg på din vandring? Disse naturens undere som trosser vær og vind, sen vår og tidlig høst og gleder oss i noen korte uker før sesongen er over. Jeg kaller det naturens botaniske hage, og her har jeg samlet noen få fjellplanter som jeg synes det er verdt å bli litt bedre kjent med. I Nord – Norge finnes disse fjellplantene helt ned i strandkanten.

Nesten før snøen har smeltet, ligger den der i rødmende tuer, Rødsildra (Saxifraga oposi-

tifalia). Denne vakre planten med klokkeformede lilla blomster er den eneste blomsten i sildrefamilien med rødlig farge. Fordi den danner knopper på sensommeren året før, kan vi nyte den som en av de aller første om våren. Rødsildra har en sirkumpolar utbredelse i Arktis og er den nordligst voksende planten i verden. Den er svært vanlig på Svalbard og finnes helt nord på Grønland.

Hvis du beveger deg på litt løs og kalkrik grunn er det sannsynlig at du treffer på Reinrose (Dryas octopetala). Den tilhører rosefamilien og er Islands nasjonalblomst. Planten er egentlig en liten krypende busk, og fra den starter å vokse og til den blomstrer går det 10 år. Tenk på det når du neste gang sliter deg opp de første bakkene fra Dividalshytta på vei til Dærta. Kikk ned i bakken og du vil se mengder av denne fra tidlig i juni måned.

Fjellfiol (Viola biflora) er en annen, og svært vanlig art som blomstrer tidlig og gjennom hele sommeren. Den er vanligst i fjellet og trives gjerne på litt fuktige steder.

Rosenrot (Rhodiola rosea) bærer navnet sitt fordi rota lukter rose. Den er sukkulent med tykk stengel, tette grønne blader og har gule blomster arrangert i en skjermkvast på toppen. Den dyrkes også som hageplante. Tidligere var den klassifisert som legemiddel, og den kan brukes som kosttilskudd. Det sies at rosenrot har prestasjonsfremmende effekt. Ikke så dumt da, at den er lett tilgjengelig langs hele hyttenettet!

Fjelltjæreblom (viscera alpina) er en vakker blomst med sin dyplilla farge. Navnet kommer av tjæreblomstens klisterbelagte stengel. Den finnes over alt i fjellet, spesielt på serpentin og kisholdige bergarter. Der er det ikke mange andre planter som trives, den får ofte råde grunnen alene.

Tettegras (Pinguicula vulgaris) Tettegras vokser på fuktige og næringsfattige steder. De gulgrønne slimete bladene kan klistre til seg små innsekter. Disse løses opp av slim som utskilles av små kjertler på bladets overflate og dermed gir planten ekstra næring. Planten har vært brukt som medisinplante. Prøv den til å lindre dine innsektstikk neste gang du er i sommerfjellet!

Harerug (Bistorta vivipara) Denne velkjente planten klassifiseres som en urt, og man kan bruke både rot og yngleknopper. Knoppene er svært næringsrike, og mangler man mat på fjellturen kan de fungere som et godt kosttilskudd! Harerug trives best i fuktig og noe basisk jord. Andre navn på planten er musegras, fjellrug og fuglefrø. Yngleknoppene på nederste del av blomsterakset faller ned på bakken og danner raskt nye planter.

Blålyng (Phyllodoce caerulea) er en plante i lyngfamilien. Den har navnet sitt fra gresk mytologi, phyllodoce var en sjønymfe og caeruleus betyr mørkeblå. De rødlilla blomstene går etter hvert over i blått. Den har vintergrønne blader og blomstrer i juni/juli, gjerne på lyngheier eller i lier.

Svarttopp (Bartsia alpina) tilhører Snylterotfamilien og er lett gjenkjennelig med sine svartlilla blomster og mørke blader. Den snylter på andre planter ved hjelp av røtter som suger vann og næring fra røttene til «naboen». Det tar 4 – 5 år før planten blomstrer.

Issoleie (Ranunculus glacialis) er en nøysom plante som trives i snøleier og grus. Du finner den på de høyeste deler av hyttenettet og på toppene. De hvite kronbladene er formet som en parabol for effektivt å samle vann til frømodning. Blomsten får en rødlig farge utpå sommeren etter at den er blitt befruktet. Issoleie kan sette frø etter bare 17 dagers blomstring, godt tilpasset det tøffe klimaet på høyfjellet. Her er bare noen ganske få presentert, men kikk litt i bakken når du er på neste sommers fjellturer. Pakk en flora i sekken eller ta et bilde som du sjekker når du kommer hjem og kos deg med å bli kjent med naturens botaniske hage! Lykke til. Kilder: Urtekildens planteleksikon, Wikipedia, Store Norske leksikon, Biologiportalen

Fylkesblomsten i Troms: Trollius europaeus Visste du at ballblom er «nasjonalblom sten» i Troms? Den er en flerårig plante i soleiefamilien som trives spesielt godt i Nord-Norge. Den forekommer ellers i Europa, helst i fjellstrøkene og i det vest lige Asia. Ballblomen har en stor, kuleforma blomst som aldri åpner seg helt. Den trives godt på fuktig eng og langs bekker og vannsig. Den kan danne store sammenhengende enger enkelte steder. Pollineringa (bestøvinga) kan bare bli gjort av blomsterfluer av slekta chiastocheta («ballblomfluer»), og de kan derfor ikke formere seg uten denne arten. Dette viser den finstemte spesialiseringa i naturen, men også sårbarheta dersom for eksempel denne flua blir utrydda. Fluene er så små at de greier å krype mellom alle kronbladlagene til ballblomen, som jo ser ut som en ball. Disse fluene er helt avhengige av at larvene får spist blomsterfrø fra ballblomen. Dette kan vi si er betalinga for pollineringa, men det blir alltid noen frø til overs slik at også blomsten får formere seg. Denne typen gjensidig avhengighet kalles obligat mutualisme. Den ville ballblomen er sterk gul i fargen, mens en variant som dyrkes i hager kan ha oransje farge. Både ballblom og bekkeblom inneholder giftstoffet anemonol som gjør at de får stå i fred for beitedyr. Ballblom har flere lokale navn som knappsoleie, eggeblom, kulesoleie og dobbeltsoleie. På svensk heter ballblomen smörboll, på dansk engbolle og på tysk Trollblume, altså trollblomst. Slektsnavnet Trollius er

henta fra det gamle tyske navnet. Nordland har den lille, vakre rødsildra, Saxifraga oppositifolia som fylkesblomst. Finnmark har molta, Rubus chamaemorus i rosefamilien, som fylkesblomst; en liten, vakker og ikke minst grøderik blomst. Så spørs det hva som blir fylkesblomsten når det blir sammenslåing av de to nordligste fylkene. I mellomtida: nyt villblomstene og sommeren. De er alle kortvarige, - men kommer alltid tilbake. Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia Av Vibeke Bårnes, Tromsø

Verdifull møteplass for turledere Konklusjonen og beskjeden var klar etter turledersamling 11. til 13. oktober: Dette må gjentas! Ei hel helg var 42 turledere fra medlemsforeningene samlet på gamle Solhov folkehøgskole på Lyngseidet. Alle lokallag og turgrupper var representerte, og erfaringsnivået varierte fra de som hadde vært aktive frivillige i mer enn tretti år, til nyvervede entusiaster som hadde fire dager gammelt turlederkurs. Dette gjorde helga til en utmerket møteplass. HMS-arbeid Styreleder Arnulf åpnet med en presentasjon om tingenes tilstand i turlaget, og også om kravene til sikkerhetsarbeid i DNT og på turer. For selv om Troms Turlag er en frivillig organisasjon, blir det stilt samme krav til

aktiviteter i vår regi, som til kommersielle aktører. Dette er grunnen til at grundig turbeskrivelse, skriftlig risikovurdering i forkant, samt turrapport i etterkant er en forutsetning for alle turer. Mia fra kontoret fulgte opp, og viste hvordan løsningene i publiseringsverktøyet Sherpa kan brukes for å møte disse kravene, og samtidig lette organiseringen og papirarbeidet for turlederne. Ta med sattellittsender Sammenfallende med beskjeden fra styret og administrasjonen, ga også turlederne som deltok uttrykk for at sikkerheten er viktig for å føle seg komfortabel i turlederrollen. Det ble etterspurt flere samlinger med faglig påfyll, blant annet med tanke på skredkunnskaper og førstehjelp. På lageret og turlagskontoret har Troms

Turlag godt med sikkerhetsutstyr til utlån, og også satellittkommunikasjonsmidler som man kan og skal låne med på fellesturer for å sikre at man kan varsle dersom man trenger hjelp og mobildekninga er dårlig. På turleder-nettsida finnes liste over tilgjengelig utstyr. Turlederfelleskap Under en avsluttende paneldebatt, hvor det overordna temaet var «Hvilket turlag skal Troms Turlag være», ble hovedkonklusjonen at det må være artig å være turleder, for at fellesturer fortsatt skal opprettholdes som tilbud. Det ble poengtert forskjeller på turer som er tilrettelagt nybegynnere og er for alle – og turer som er en møteplass for likesinnede. Troms Turlag ønsker å tilby turer for alle, men må huske på å være et godt turfelleskap – også på turledernivå. Flere var takknemlige for å kunne møtes

og utveksle erfaringer, tanker og turplaner, samt stifte nye bekjentskaper. I løpet av helga var det også satt av tid til turer i strålende vær i Lyngen, samlinger for de ulike gruppene og lokallagene, og ikke minst gode måltider samt quiz. Takk! Troms Turlag vil rette en stor takk til alle turlederne som brukte helga si på å bli enda bedre turledere. Takk også til Troms Fylkeskommune og Samfunnsløftet til Sparebank 1 Nord-Norge, som sammen med Frifond-midler gjennom DNT ung og Barnas Turlag dekket denne «oppgraderinga» av turledere! Og sist men ikke minst, takk til i arrangementskomiteen, bestående av Geir Bye, Karoline Haug, Lene Bækkevold og Elin Abelsen. Av Mia Kanstad Kulseng

Store Lenangstind.

Viktig informasjon til turledere: ◊ Regodkjenning av turledere: Dersom godkjenningen din som sertifisert turleder har gått ut, må følgende være oppfylt for at styret skal kunne anbefale regodkjenning av turledere: – Ingen alvorlige klager/innvendinger mot turleder – Dokumentasjon på gjennomførte turer – For turleder i lokallag: Anbefaling fra lokalstyret – For turleder tilknyttet TT: Anbefaling fra instruktør/turleder/medturleder – Ha oppdatert skredkompetanse (regodkjenning vinterturleder) ◊ Forsikring for frivillige: Troms Turlag og DNT har egen forsikring for dugnadsarbeidere. Erstatninga kan være avhengig av alder, lønn, sivilstand, invaliditets- og uføregrad – men det er viktig å ha gyldig medlemskap. ◊ Vedtak om turlederkurs: Troms Turlag har som mål å ha to grunnleggende turlederkurs, ett på våren og ett på høsten, sommerturlederkurs hvert år, samt vinterturlederkurs annet hvert år. Grunn leggende turlederkurs er gratis, mens deltakeravgift for vinter- og sommerturlederkurs er satt til kroner 2000 for medlemmer av TT. Halve kursavgiften blir refundert etter to turer det første året, og den andre halvparten etter to turer det påfølgende året. ◊ Kurslederkurs! Dersom du vil bli instruktør og utdanne turledere blir det mulighet for det vinteren 2020. Du må da ha minimum sommerturlederkurs. Meld din interesse for kurslederkurs til mia.kulseng@dnt.no. ◊ Vedtak om gavekort, gratisovernatting: Turlaget gir gavekort på hytteovernattinger for aktiviteter og turer til turlederne som gjør det nødvendige sikkerhetsarbeidet. Det er et gavekort per dag på overnattingstur, ellers to enkle dagsturer for ett gavekort. Betingelsen er at både turbeskrivelse og turrapport er sendt inn. Turleder/lokallag tar selv kontakt med turlagskontoret for tildeling av gavekort. ◊ Politiattest: For de som er frivillig på turer med deltakere under 18 år, skal de ha politiattest. Send e-post til mia.kulseng@dnt.no, for bekreftelse som legges ved søknad om politiattest. ◊ Ny turrapport! Bruk siste versjon av skjemaer, både reiseregning og turrapport. Disse er tilgjengelige på nettsidene: https://troms.dnt.no/turledere/

Troms vitenskapsekspedisjoner

– Vannøya

Et team bestående av forskere (meg selv, prof Steffen Bergh, masterstudentene Martin Mikkelsen og Leif Trønnes, samt stipendiatene Sofia Kjellman og Lis Allart) har jobbet 1,5 år på det ustabile fjellpartiet Skredkallen, på østsiden av Laukvikfjellet. Det ustabile partiet består av ca 1 million kubikkmeter løs stein og glir med en hastighet på ca 2 mm/ år. Ytterst på det ustabile fjellpartiet finnes en 60 meter høy steinsøyle kalt «Kallen», som beveger seg opptil 12 mm/ år. Ved foten av fjellet finnes skredav setninger etter tidligere skredhendelser. Avsetningene strekker seg hele 1,3 km fra det ustabile partiet og består av stein blokker på størrelse med hus. Sammen har vi besøkt Skredkallen seks ganger, i alle slags typer vær. For å få tilgang til området må du parkere bilen ved Vannavalen og vandre 6 km gjennom Lillevik, Laukvik og Slettnes, til du ser den utraste delen av fjellet. Vår siste tur (mars i år) ble gjort på ski fra parkeringsplassen,

med trekking av pulker lastet med vitenskapelig utstyr for isboring og sedimentprøvetaking. Ved hjelp av karbon-datering ønsker vi å finne ut når tidligere utrasinger har skjedd. For å gjøre dette, boret vi gjennom isen på en innsjø på toppen av skredsavsetningen og samlet en meter med sedimenter fra bunnen. Fra disse sedimentene har vi hentet gamle frø og blad som ble avsatt i innsjøen etter fjellskredhendelsen. Disse ble sendt til et laboratorium for karbondatering. Prøvene ga oss en alder på ca 1700 år. Dette betyr at forrige skredhendelse skjedde for minst 1700 år siden. Tiden mellom hvert fjellskred er derfor svært lang. Lokalbefolkningen har også vært til hjelp via facebook-gruppen ‘Slettnes på Vannøya’, der flere historier har blitt fortalt. Et eksempel er historien om Mathilde (født i 1880), bestemor til Signy Karlsen. Som barn kunne hun hoppe mellom det ustabile fjellpartiet og steinsøylen «Kallen». I dag er avstanden ca 10 meter. Ved bruk av drone og satelittdata har vi også gjort forskjellige typer geologiske

undersøkelser. Skredkallen skiller seg fra andre ustabile fjellparti fordi det består av over 2 milliarder år gammelt grunnfjell. Andre ustabile fjellparti (f.eks Nordnes fjellet i Kåfjord) består av 400 – 500 millioner år gamle kaledonske bergarter. Sammen gir all informasjonen oss et fullstendig bilde av hvordan det ustabile fjellpartiet beveger seg, og hvor ofte det medfører et fjellskred. Vi ønsker også å finne ut om det har vært et eller flere fjellskred som har forårsaket skredavsetningene. Ved å finne alderen på tidligere skred kan vi undersøke om hva som har utløst skredene. Mange fjellskred i Norge skjedde like etter isens tilbaketrekning under siste istid. Om dette gjelder for Skredkallen gjenstår å se. Fjellpartiet er rangert som «lav risiko» fordi ingen bor under, og fordi den beveger seg så sakte. Derimot er

det viktig for turgåere og skiløpere i området å være oppmerksomme på geofarene rundt seg, spesielt i fjellsidene. Selv om vi er forskere, må vi sørge for at vi ikke bruker all vår tid på å tenke på bergarter. For eksempel hvis du ikke tenker på logistikk, kan du kanskje ta feil ferge (og ende opp på Reinøya, tre timer etter planen). Vi har vært heldige med været, men har vært nødt til å være forsiktig i regnet, spesielt i de bratte områdene. Fjellsiden er bratt, og vi har måttet ta høyde for høy snøskredfare. Vi sørger alltid for å ha med oss en termos med varm kaffe når vi er på feltarbeid. Følgende bilder viser vårt feltarbeid ved Skredkallen. Alle bilder er tatt av Louise Vick, med mindre annet er spesifisert. Av Louise Vick og Martin Mikkelsen

Utsikt over det ustabile fjellpartiet, med skredavsetningene synlig under. (Bilder tatt av Leif Trønnes fra drone. Leif er en lisensiert droneoperatør)

Masterstudentene vurderer hvor de skal fly dronen.

Stipendiat Lis Allaart (venstre) og Sofia Kjellman (høyre) analyser sedimentkjernen fra innsjø.

På tur til Skredavsetningene for å hente sedimenter.

Masterstudenene Leif Trønnes (venstre) og Martin Mikkelsen (høyre) stolt av å presentere kjernen.

Masterstudent Martin Mikkelsen driller ned gjennom is på innsjø.

Gruppebilde!

Lisbeth sier takk for seg i Fjellvåken-redaksjonen

Lisbeth i Sørfjorddalen på Kvaløya. Foto: Jorunn Mørkved.

Etter mange år som medlem i den lille redaksjonen vår, ønsker Lisbeth B Johannessen å bruke fritida på andre ting. Hun har vært en stødig, ryddig og god styrmann i redaksjonen. Hun har hatt flere verv i TT, bl.a styremedlem i TT. Hun har deltatt

på utallige dugnader, vært turleder og hun har vært engasjert i mange saker som ved rører TT. Vi kommer til å savne Lisbeth i redaksjonen og håper at vi kan bruke henne som støttekontakt i tida som kommer. Nina og Jorunn takker for godt samarbeid.

Korrigering I artikkelen om fugler i Dividalen i Fjellvåken nr. 2 – 2019 snek det seg inn en feil på artsnavn. Bildet av Fjelljo ble beklageligvis titulert som svømmesnipe. Her er det korrekte bildet av svømmesnipe, en meget vakker liten skapning. Bildet er tatt av Trond Østvang Forsida: Fra Bratte dager på Arnøya. Foto: Bojan Besednik

Vi ønsker alle velkommen innom Turlagskontoret til en hyggelig prat Neste nummer av Fjellvåken kommer ca. 30. mars 2020. Stoff til Fjellvåken nr. 1, 2020 må være hos oss innen 10. februar. I redaksjonen Jorunn Mørkved, Lisbeth B. Johannessen og Nina Cheetham

◊ ◊ ◊ ◊

E-post: troms@dnt.no Hjemmeside: www.troms.dnt.no Nå er vi også på Facebook. Troms Turlag – DNT. Redaksjonen i Fjellvåken ønsker stoff fra Turlagets medlemmer. Manus kan sendes til Turlagets adresse. ◊ Adresseendring meldes direkte til Turlagskontoret.

Åpningstider onsdag 12–16, torsdag 12–18, fredag 12–16. Telefon besvares i åpningstiden Postboks 284, 9253 Tromsø | Besøksadresse Kirkegt. 2 | Telefon 77 68 51 75 | Bankgiro 8245 06 09141