Over alt

OVER ALT Tidsskrift for kristen spiritualitet og åndelig veiledning

meditasjon mindfulness – christfulness

24. årgang • 2012

Åpning

Innføring i temaet Mindfulness er på manges lepper nå for tiden. I løpet av få år har denne buddhistiske meditasjonsformen blitt livshjelp for syke og friske. Ikke minst tilbys denne formen for oppmerksomhetstrening som en ikke-religiøs vei i møte med stress. Mindfulness sprer meditasjon som en livsholdning og mange etterspør den kristne erfaring med meditasjon og kropp.

Notto R. Thelle, en av Norges beste buddhismekjennere, tidligere Japan-misjonær og teologiprofessor, gir oss innsikt i forholdet mellom mindfulness og buddhisme og det som gikk tapt da mindfulness mistet kontakten med sine buddhistiske røtter. Han omtaler det positive med mindfulness, men har også kritiske innvendinger. Han viser hvordan en religion utsettes for forandring gjennom at kulturene møtes i globaliseringens verden i dag.

Anni Albæk, en ung dansk sogneprest med erfaring fra dialog, beskriver ”nærvær i Guds kjærlighet” som kristen mindfulness. At Gud alltid er nærværende med sin aksept av meg, er innerst inne det kirken kaller ”nåden”. Og denne kjærlighet fra Gud forbinder oss så med hverandre, slik at nærvær også blir til nestekjærlighet, sier hun. Hun oppfordrer oss til å bli oppmerksom på hvordan Gud er til stede i våre liv og i hele verden.

Ole S. Madsen, dansk sogneprest og grunnleggeren av ”I Mesterens Lys”, er en pioner når det gjelder den danske kirkens møte med nyåndelighet. Han viser med ”Christfulness” veien til fylden i Kristus, det vi i dette tidsskrift ofte har omtalt som ”Kristusmystikk”. Konkrete bønner og andre tilbud kan hjelpe den enkelte med å erfare nærværet av Gud gjennom ”Kristus med meg”, ”Kristus i meg”, ”Kristus i deg” og ”Vi i Kristus”. Det

2

er en visjon, et håp for menneskeheten og hele skaperverket han deler med leserne. Øyvind Borgsø, diakon og veileder, har rik erfaring med Østens kampsport og nyåndelighetens arbeid med kroppen(som for eksempel Thai Chi). Han har utviklet en kropps-og nærværstrening som er en ny vei for de fleste i Norden. Tekstene er tatt fra hans nye bok ”Lytte til Gud” (2012) som er unik i vår sammenheng, i det han der legger vekt på kroppens samspill med bønnen.

Kunnskap forenes med konkret trening og bønneøvelser. De viser en kristen vei i møte med stress som kan fylle kroppen med bønn.

Undertegnede ønsker å begynne en ærlig dialog som prøver å holde sammen de positive og negative sider ved mindfulness.

Den anses ikke som religions-nøytral, men fortsatt på noen områder som buddhistisk.

Artiklene er skrevet ut fra en åndelig veileders syn, i kjærlig åpenhet for det fremmede og i forventning om å finne Gud også i buddhismens gode sider. Dette holdes sammen med ”å skjelne ånder” og fokuserer konkret på det som kan fjerne oss fra Jesus Kristus.

Til slutt utdyper artikkelen om meditasjon det kanskje enkleste og tydeligste kristne alternativ til mindfulness, nemlig den kristne meditasjon og da særlig hjertebønnen på veien mot kontemplasjon.

Joachim F Grün Redaktør

Innhold Åpning

Joachim F. Grün Innføring i temaet

2

Tema

Notto R. Thelle Mindfulness og buddhisme

4

Joachim F Grün Møte mellom mindfulness og den kristne bønnevei

Anni Albæk

Nærvær i Guds kjærlighet

16

42

Ole S. Madsen Christfulnes 44

Joachim F. Grün Kristen meditasjon. Hjertets vei inn mot midten

59

Øyvind Borgsø Øvelse i nærvær.

78

Øyvind Borgsø Nærværstrening for travle mennesker

99

Om forfatterne

104

3

OVER ALT 2012

Mindfulness og buddhisme Notto R. Thelle

”Mindfulness” er blitt stikkord for en voksende trend innen psykologi og psykiatri, og er på full fart inn i brede lag av helsevesen og NAV, næringsliv og ledertrening, med workshops, coaching og selvutvikling på alle nivåer. Det har ikke slått helt gjennom i kristen forkynnelse og spiritualitet, men man kan spore en gryende interesse.

4

OVER ALT 2012

Mange spør seg selv hvorvidt en tenkning og praksis som har dype røtter i buddhistisk tradisjon kan gi impulser til kristen spiritualitet. Selv om mindfulness stort sett er nytolket og tilpasset av vestlige terapeuter og mediterende, kan man fornemme en viss usikkerhet. Noen forsøker å lage klare kristne alternativer og taler om ”Christfulness”, et uttrykk som ble introdusert av den danske presten Ole Skjerbæk Madsen.

Er da mindfulness buddhisme eller er det bare en nøytral teknikk for selvutvikling som kan brukes uavhengig av religiøst og ideologisk ståsted? Jeg foregriper svaret med å si ja til begge deler. Mindfulness har dype røtter i buddhismen og er et vitalt element i buddhistisk meditasjon, og bevegelsens talspersoner legger ikke skjul på hvor impulsene kommer fra. Jon KabatZinn, som har vært en pioner for moderne mindfulness, beskriver forholdet til buddhismen slik: ”Mindfulness har blitt kalt selve summen av buddhistisk meditasjon.

Det er likevel ikke noe spesielt buddhistisk knyttet til våkenhet eller bevissthet.

Essensen av mindfulness er universell.

Den har mer med menneskenaturens sinn enn med ideologi, tro eller kultur å gjøre”

Hva betyr mindfulness? n Mindfulness betyr oppmerksomt nærvær eller konsentrert tilstedeværelse her og nå. n I buddhistisk tradisjon er mindfulness et vesentlig element i meditativ praksis. Det er det syvende ledd i Buddhas åttefoldige vei og er en forutsetning for å forstå og bearbeide sinnets tanke- og følelsesmønstre. n De siste tiårenes mindfulnessbevegelse forstår mindfulness som en nøytral teknikk – eller snarere ulike teknikker – der det oppmerksomme nærværet øker selvinnsikten, forebygger stress, og gir overskudd til å forstå og mestre livets utfordringer.

5

OVER ALT 2012

(Egeland, 2010 s 28). Mindfulness presenteres og praktiseres altså stort sett som nøytrale meditative øvelser uten religiøse bindinger. Selve anliggendet – det oppmerksomme nærværet – er ikke nødvendigvis spesielt buddhistisk, men er kjent og praktisert i de fleste meditative tradisjoner og i terapeutisk arbeid helt uavhengig av buddhismen og av begrepet mindfulness.

Spørsmålet vil bli utdypet og nyansert i det følgende.

Buddhistiske røtter En adekvat forståelse av mindfulness i buddhistisk tradisjon krever en viss innsikt i buddhismen som helhet. Her må vi nøye oss med noen hovedlinjer. Den som ønsker en dypere forståelse av sammenhengene, anbefales å lese seg grundigere inn på buddhismen på annet hold (Jacobsen, 2012, Thelle, 1999).

Klassisk buddhisme handler først og fremst om sinnets oppvåkning. Slik buddhismen beskriver tilværelsen, er alle ting forbundet med smerte fordi mennesket har mistet kontakten med sitt opprinnelige vesen. Sinnet er formørket og uvitende, det manipuleres av negative drivkrefter som grådighet (begjær) og hat (raseri). Disse drivkreftene eller sinnsgiftene beskrives av og til som tre dyr innerst inne i den buddhistiske fremstillingen av tilværelsens hjul: en gris (uvitenheten), en slange (hatet) og en hane (grådigheten). Buddhismens mål er å hjelpe mennesket til å våkne opp, gjennomskue disse sinnsgiftene og finne sitt opprinnelige vesen. Da vil uvitenhetens mørke vike for oppvåkningens klarhet, hatet vil forvandles til medfølelse, og grådigheten vil erstattes med uselvisk raushet.

6

Denne oppvåkningen kommer ikke av seg selv, men krever både filosofisk forståelse, moralsk handling og meditasjon. I klassisk buddhisme beskrives det som en ”åttefoldig vei” der innsikt, moral og meditasjon integreres i en helhet: Rett syn Rett tanke Rett tale Rett handling Rett levemåte Rett anstrengelse Rett oppmerksomhet (mindfulness) Rett meditasjon eller konsentrasjon De to første handler om forståelse, de tre neste om livsførsel, de tre siste om ulike sider av meditativ disiplin. Her ser man tydelig hvor sentralt mindfulness eller det oppmerksomme nærværet er i buddhistisk meditasjon.

Meditativ praksis De ytre rammene er stort sett felles for all buddhistisk meditasjon: Man sitter i lotusstillingen med hendene i fanget, åndedrettet bringes under kontroll ved forskjellige pusteteknikker, ryggen er rak fra haleben til isse, og øynene er halvt åpne, halvt lukket.

Buddha selv er det store forbildet, og han hadde lært yoga av datidens ledende guruer. Han vraket riktignok deres tenkning og deres ytterliggående askese, men tok med seg deres yogiske teknikker.

Mens klassisk yoga brukte åndedrett, kroppsposisjoner og mental disiplin til å trekke sansene tilbake fra den ytre verden og isolere sinnet i sinnet selv (Sivananda 1977, s 263, 259; Zaehner, 1962 s 70-71),

OVER ALT 2012

har ikke buddhistisk meditasjon noe ønske om å stenge verden ute. Meditasjonens hensikt er snarere en tilbaketrukket klarhet som gjør at man i stillhet kan betrakte sinnets bevegelser, med sanseinntrykk, tanker og følelser som kommer og går.

Et ofte brukt uttrykk for meditasjon er de to ordene ”stoppe” og ”se”. Å stoppe betyr at man tar en pause fra travelheten, trekker seg tilbake slik at tingene faller til ro. Et populært symbol for denne prosessen er gjørmedammen eller sølepytten som til daglig er grumset og uklar. Lar man vannet være helt i ro, vil grumset etter en stund synke til bunns og vannet blir klart. Meditasjonens hensikt er altså ikke å lukke sansene og isolere seg fra verden, men å få et klart blikk slik at en kan forstå sitt eget sinn og forandre sitt forhold til verden.

Man kan tale om tre grunnleggende elementer i meditasjonen: stillhet, oppmerksomt nærvær (mindfulness) og innsikt.

Disse tre elementene går over i hverandre, og samles i det høyeste, den totale absorbsjonen i oppvåkningens grensesprengende klarhet.

Stillhet Meditasjonens grunnleggende øvelse er altså å la sinnet falle til ro. Alt legges til rette for stillheten. Man sitter i en meditasjonshall eller et annen stille sted tilbaketrukket fra det daglige virvaret. Den kroppslige disiplinen er viktig: sittestillingen, det dype åndedrettet, blikket som senker seg, musklene som slapper av. Og ved mental disiplin øver man seg i å bringe sinn og sanser og fornemmelser til ro. Det kan skje ved å konsentrere oppmerksomheten om én virksomhet, for eksempel åndedrettet som man følger ut og inn i rolig rytme. Eller man har et samlende objekt som man hele tiden vender tilbake til. Hensikten er rett og slett å samle sinnet i ett konsentrert punkt.

7

OVER ALT 2012

Møte mellom mindfulness og den kristne bønnevei Joachim F Grün

Mindfulness går som en mektig bølge over USA og Europa.

Det er i Danmark mindfulness kanskje tydeligst har satt sitt preg på hele samfunnet, men Norge kommer etter. La meg begynne med et utdrag fra det Lars Mollerup – Degn, som er dialogsekretær i den danske grenen av Areopagos, skriver i Dansk spiritualitetsnetværk: ”Mindfulness er i dag mainstream. Mindfulness spreder sig som livsstil, bliver tilbudt som afstressingshold og erhvervskurser, og det er ikke muligt at åbne et dameblad uden at læse yderligere 10 gode råd om ”Sådan mediterer du”….”Man støder på det alle vegne: mindfulness for at skabe ro i sindet, til at stresse af, til at finde balance i tilværelsen, til at lære skolebørn at koncentrere sig, til at skabe større produktivitet hos medarbejderne o.s.v. Mindfulness er det nye vidundermiddel mod alverdens stress, jag og forvirring. Et effektivt værktøj til selvudvikling (www.apreopagos.dk).

16

OVER ALT 2012

Det anbefales også i Norge i de store avisene og i helseblader. Våre kampflypiloter er blitt opplært i det, og alle lærere på en av Oslos høyskoler har blitt kurset i mindfulness. Lærebøker og tidsskrifter innen helsefag er fulle av det. Også kristne diakonale institusjoner har tatt det inn i undervisning og terapi.

Buddhistisk meditasjon og sekularisering Mindfulness har sine røtter i buddhismen. Den kalles ”the heart of buddhism” og ”selve summen av buddhistisk meditasjon”(Egeland 2010,s.28) Mindfulness blir gjerne beskrevet som en livsholdning som preges av ”nærvær og oppmerksomhet” eller ”full tilstedeværelse”, en tilstand, hvor man lever fullt ut i nået og er helt oppmerksom på det, man er i gang med. Begrebet er en oversettelse av betegnelsen for det syvende spor i buddhismens åtte-foldige vei til oplysning”:

Sammasati. (Jamfør Thelles artikkel i dette Over Alt) Tross sitt opphav i buddhismen framstilles mindfulness i USA og Europa som religionsnøytralt. Notto Thelle viser i dette Over Alt hvordan mindfulness har forlatt deler av buddhismen og kritiserer at den er blitt løsrevet fra buddhismens moralske og åndelige disiplin. Også buddhister selv reagerer kritisk på hvordan denne meditasjonsteknikken har blitt løsrevet fra buddhismen og ikke er autentisk lenger.

Så ser vi for eksempel i en dansk dokumentarfilm av Peter Elsass at hans ”rejseledsager, en tibetansk lama, (får) sig et godt grin, da han bliver præsenteret for Vestens brug af mindfulness til at finde ro og slippe for stress. Mindfulness er for ham ”hårdt arbejde”. Og når man når det ønskede mål med mindfulness – et oplyst sind – så forpligter det. Oplysning søger man ”for at kunne hjælpe andre”, siger han. Så hvis arbejdet med mindfulness lykkes, så har

17

OVER ALT 2012

man aldrig mere fri, aldrig mere ferie, kun en masse arbejde og forpligtelser. Det stik modsatte af hvad man i Vesten forsøger at opnå med mindfulness, siger han og ler hjerteligt.” ( Mollerup-Degn, www.areoapagos.dk). Det som denne tibetanske lamaen sier, er at mindfulness i Vesten ikke lenger er en vei til opplysning, noe som er buddhismens mål.

La oss ta utgangspunkt i hvordan vi her i Norge møter mindfulness. Det skjer i en form som ønsker å fremstå som frigjort fra buddhismen, og som er religionsnøytral.

Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, defineres som ”å være bevisst tilstede i nuet, fra øyeblikk til øyeblikk, på en åpen, aksepterende og ikke-dømmende måte med det som oppstår i sinnet, kroppen og omgivelsene.” (Bolstad,2012) For å oppnå dette brukes avspennings- og nærværsøvelser med særlig vekt på pust og meditasjon.

Denne definisjonen virker ikke religiøs. Og det stemmer jo at nærvær og oppmerksomhet, i forhold til det man føler og tenker for å kunne være i nået , er allmennmenneskelige erfaringer og ikke religiøse i seg selv.

Heller ikke arbeid med pusten eller andre kroppsnærværøvelser er i og for seg buddhistiske. De er heller ikke nye. Som Puck Normann, en medarbeider ved våre retreater som hele livet har arbeidet som naprapat med kropp og pust sa det: ”Mindfulness er en ny bølge, men ikke nytt vann. ” Vi fikk den første bølgen allerede i 70-årene. Da åpnet vår vesterlandske kultur seg for første gang for Østen, og da særlig hinduisme, yoga og vektlegging av pusten.

Men nå er det buddhismen og særlig vektleggingen av en ikke-dømmende omgang med tankene som later til å være et nytt

18

element. Samtidig har buddhistisk meditasjon blitt oppdaget av medisinen og blitt omformet til terapi og livshjelp for selvutvikling. Jon Kabat –Zinn, en medisiner på Massachusetts Medical School, har utviklet et åtte-ukers såkalt MBCT-program som har vist seg å være lindrende i behandling av angst og depresjon. M-mindfulness- Bbasert-C-kognitiv- T-terapi. Antakelig har hans arbeid, inkludert dokumenterte resultater, banet veien for at mindfulness nå kan bli implementert i medisinske og terapeutiske tilbud.

I Norge er det særlig to leger, Andries J. Kroese, pensjonert professori karkirurgi og Michael de Vibe som utdanner i mindfulness. Vibe har også redegjort for det i ”Tidsskrift for den norske legeforening” hvor han refererer til effektstudiene som viser at immunapparatet aktiveres og kortisol (stresshormon) blir redusert ved meditasjon. (Vibe,2003) Med et terapeutisk siktemål brukes denne meditasjonsteknikken til å forbedre mental livskvalitet, for eksempel med hensyn til stress og smerter. Det er også utviklet kognitivt-atferdsterapeutiske behandlingsprogrammer for pasientgrupper med rusproblemer, spiseforstyrrelser, borderline lidelse og traumer, skriver I. Dundas, Per E. Binder og J.Vøllestad (Hva er oppmerksomt nærvær?, 2009). I det mindfulness har et sterkt fokus på tankene, bygger det bro til kognitiv terapi, som er den dominerende terapiretning for tiden. Dermed åpner også kognitiv terapi seg for mindfulness. En av Norges ambassadører for mindfulness har skrevet en god artikkel om det og den er i sin helhet viet de helsemessige effekter av det. (Anne Bolstad,2012).

OVER ALT 2012

Nærvær i Guds kjærlighet Anni Albæk

Nonnen kigger strengt på os, og lader os forstå, at vi skal fokusere. Jeg sidder i en lille indisk by, hvor jeg har kastet mig ud i et ugelangt kursus i buddhistisk meditation. Vi sidder time efter time i stilhed, og prøver at fokusere vores mange tanker. Og midt i tankemylderets forsagelse oplever jeg, hvorfor jeg er kristen.

Hvad er mindfulness?

Helt enkelt betyder mindfulness opmærksom, og det er netop dette man forsøger at være, opmærksomt tilstede i nuet.

Målet for mindfulness er som oftest at mindske stress og angst gennem en fokusering på åndedrættet. Man skal forsøge at lade fortid og fremtid ligge, og kun være til stede lige nu og her. Alle forstyrrende tanker skal man lade fare, og dette skulle give en indre ro, der vil føre til et liv uden stress.

Oprindeligt stammer mindfulness fra buddhismen, og er med tiden kommet til Europa, hvor det er blevet adopteret af både virksomhedsledere og psykologer.

Mindfulness er med andre ord blevet for folket.

Kan man gøre mindfulness kristent?

Spørgsmål er, om der findes kristen mindfulness?

Mindfulness er en form af meditation, og netop meditation har været kendt i kirkens historie i mange år. Det drejer sig om

42

at søge midten for ens liv – nemlig at søge Gud. Gud er i kristendommen en Gud, der henvender sig til sin skabning gennem sin søn Jesus Kristus. Sagt med andre ord, så vil Gud tæt på os, og vil have, at vi skal vide, vi er tæt på Ham. Gud elsker det, han har skabt, og det er netop den kærlighed, han gerne vil have, vi skal vide os en del af.

Kærligheden er det, der gør livet til andet end automatik og instinkter, og det er den kærlighed – Guds kærlighed – man i kristen meditation søger. Guds kærlighed omfavner ethvert menneske til hver en tid.

Men midt i et liv med jag, larm og opgaver kan det være vanskeligt at mærke. Og i hoved fyldt med tanker, beregninger og analyser kan det være svært at høre, at Gud siger, han elsker os.

Når man mediterer, sidder man i den stilhed, der skal til, for at kunne mærke og høre Gud, uden dog at man skal forvente et mirakel. For meditation er blot at skærpe sine sanser mod noget, der allerede er, og ikke mod noget vi skal præstere.

OVER ALT 2012

Kristen mindfulness er at blive opmærksom på den kærlighed, der til alle tider og for alle mennesker er omkring os. Der ligger en ubekymrethed i kristen mindfulness, idet vi ikke skal yde eller anstrenge os for at nå til Gud. Gud er allerede til stede i vores liv, vi skal blot stole på, at det er sandt.

Vi lever i verden, hvor mange føler et krav om at skabe sin verden, sit liv og sine drømme. Illusioner som, at man kan blive alt man drømmer om, hersker overalt, og giver mange skuffende oplevelser, da drømme til tider overstiger evner. Og man ender som menneske med, at dumpe i det selvsamme projekt liv, vi så brændende ønsker at få topkarakterer i.

Hvis man som kristen bliver op-

mærksom på, at Gud er til stede i vores liv uagtet hvordan det går, så kan det opleves som en befrielse. Guds kærlighed er Guds fulde accept af mennesket som det er, og en fuldstændig overgivelse til vores afhængig af Gud. I kristen mindfulness bliver du opmærksom på den nærværende Gud, der elsker dig. Og da kan får man øje på menneskers forbundethed. Ikke et eneste menneske er skabt udenfor Guds kærlighed.

Det er næstekærlighed! Når vi opdager hvorledes vi er forbundet gennem den skabende og virkende Gud i verden, da får vi fokus på det menneske, der ikke bare har brug for hjælp, men som har krav på det, fordi vi ikke er så forskellige endda.

Og derfor er jeg kristen.

43

OVER ALT 2012

Christfulness Ole S. Madsen

Mange har hørt om Mindfulness. Endnu har kun få hørt om Christfulness.

Mindfulness handler om opmærksomt nærvær i nuet og om at møde tilværelsen uden (for)dom. Når mennesker lærer at være nærværende i Nuet, kan de også bryde gamle og uhensigtsmæssige handlingsmønstre og vaner. Derfor lover kurser i Mindfulness en højere livskvalitet og stressreduktion. Enhver praksis, som leder til et sådant opmærksomt nærvær og en sådan ikke-dømmende holdning, er naturligvis velkommen, så hvorfor så tale om Christfulness og udvikle en praksis i Christfulness?

Mindfulness har sine rødder i Buddhismen og udgør en del af vejen til oplysning; derfor kan Mindfulness alligevel ikke skilles helt fra sine buddhistiske rødder.

Mange udbydere fremhæver Mindfulness som en religiøst neutral praksis, som har hentet værdifulde teknikker i Østens spirituelle psykologi, men det betyder jo ikke,

44

at den ikke længere er spirituel, og at dens psykologi ikke er farvet af sin oprindelse.

Mindfulness passer godt til andre sekulariserede former for østlig inspireret spiritualitet, f.eks. Eckhart Tolles Nuets kraft.

Mindfulness kan derfor føre til en erfaring af tomhed, både i en positiv og en negativ forstand. Positivt er der tale om en tomhed, hvor mennesker er befriede fra de illusioner, som binder vores tilværelse i fortid og fremtid og evt. i sanseverdenen. Men tomheden kan også opleves truende, når den synes at ende i en opløsning af personligheden eller jeg’et. Endelig kan Mindfulness opleves som et religiøst overgreb, når kurser heri afholdes som mere eller mindre obligatoriske tilbud i en virksomhed eller på en arbejdsplads, fordi ikke alle mennesker oplever spiritualitet som noget neutralt i forhold til religion.

Christfulness skal dog ikke opfattes som

OVER ALT 2012

en kritik af Mindfulness, for Christfulness har nogle af de samme kvaliteter som Mindfulness, nemlig opmærksomt og ikkedømmende nærvær, og leder til et opbrud fra gamle mønstre. Alligevel er Christfulness også en praksis, som indeholder, hvad jeg som en kristen mangler eller ikke synes at finde i Mindfulness. Der er altså tale om en komplementær praksis til Mindfulness, som udspringer af en forståelse af mennesket som person. Dermed handler Christfulness også om mennesket i dets relationer

– til Gud og til andre mennesker - og rummer en vision for menneskers liv sammen.

Som kristen savner jeg en transcendent dimension i Mindfullness, som kan opløse den indre spænding mellem opmærksomt nærvær og ikke-dømmen. Den ikke-dømmende holdning kan indebære en afstand til medmennesket. Hvis det ikke-dømmende nærvær alene handler om at være en objektiv betragter af omstændighederne, ophører nærværet set med kristne øjne med at være opmærksomt på medmennesket;

45

OVER ALT 2012

dette kan føre til et disengageret forhold til medmennesket og lidelsen i verden, en accept af status quo, en fatalistisk holdning til livet. Mindfulness er i sin oprindelse vejen til at gennemskue lidelsens og tilværelsens illusoriske karakter. Men den kristne længes efter fylde frem for tomhed.1 Christfulness er ikke nogen ny ting. Læseren vil opdage, at indholdet er gammelkendt – både hvad angår det læremæssige indhold og den spirituelle praksis. Ordet er nyt, men Christfulness tænker klassisk kristen åndelighed ind i en kontekst, hvor vi bl.a. møder praksisser som Mindfulness, østligt inspirerede meditationsformer og selvudviklingskurser, og hvor religion er blevet til sekulariseret spiritualitet eller ”spiritualities of life”.2

Hvad er et menneske?

Christfulness handler om at finde svar på de store spørgsmål: Hvad er et menneske?

Hvem er jeg? Hvad er meningen med mit liv?

Når vi ser ud i verdensrummet, de mange galakser og stjernetåger, når vi ser mangfoldigheden af liv på vor egen jord, når naturen overvælder os – må vi spørge, hvad er dog et menneske? I Biblen stiller salmedigteren (Sl. 8) det samme spørgsmål og relaterer det til menneskets forhold til Gud og vore medskabninger:

Christfulness, en definition Fullness betyder fylde, mættelse og fuldstændighed. Sammensat med det engelske ord for Kristus kan Christfulness beskrives som at være fyldt eller mættet af Kristus, omgivet og helt gennemtrængt af Ham.

Mennesket ligner alt liv på jorden. Mennesket er skabt som alle andre væsener på jorden. Vi deler fysisk stof med jorden. Vi er også levende stof, vi har liv eller sjæl som dyrene; vi har sanser, følelser og tanker.

Vi er også åndsvæsener; vi har del i den usynlige indre verden – og er skabt som et åbent system, der kan sanse den åndelige verden og modtage impulser fra engle, åndsvæsener og fra Gud. Men mennesket er tillige som en tilføjet nåde skabt i Guds billede med henblik på at vokse op til Guds lighed. ”Skabt i Guds billede” betyder, at mennesket kender Gud og har fællesskab med Gud, skabt til udødelighed. Dog var mennesket i begyndelsen som et barn med alle muligheder åbne foran sig.

Gennem sin vækst skulle mennesket lære at tjene medskabningens liv. Guds billede i mennesket betød, at det skulle vokse op til at tage ansvar for medskabningen på

Christfulness • begynder som en erfaring af Guds kærlighed i Kristus som et beskyttende og ledsagende nærvær (Kristus med mig), • er en erfaring af ”Kristus i mig, herlighedens håb” (Kristus i mig), • hjælper dig til at se Kristus eller Guds billede i medmennesket (Kristus i dig), og • fører til en vision af den forløste menneskehed som Kristi legeme (jeg/vi i Kristus).

46

Når jeg ser din himmel, dine fingres værk, månen og stjernerne, som du satte der, hvad er da et menneske, at du husker på det, et menneskebarn, at du tager dig af det?

OVER ALT 2012

Kristen meditasjon Hjertets vei inn mot midten* Joachim F. Grün

Stadig flere mennesker praktiserer meditasjon. For 20 år siden lå tallene for Vest-Tyskland allerede på over en million mennesker som mediterer regelmessig. Det har blitt flere. Hva søker det postmoderne menneske i meditasjonen?

Biskop emeritus Tord Godal skrev i sin artikkel ”Bibelsk meditasjon”: ”Ordet meditasjon kommer av ordet ”meditari”.

Vanligvis oversettes det med å ”søke inn mot midten”. Meditasjon er et nøytralt begrep og kan nyttes i ulike sammenhenger.

Ja, et hvert menneske mediterer hver gang det i stillhet stanser opp og undres over et fenomen. Alle disse har det felles at de søker innover mot et samlende sentrum.”

Godal s. 51 Tross de mange måter begrepet meditasjon er brukt på, kan vi ane et felles mål for meditasjon, som jeg vil beskrive slik:

”i stillhet å finne en vei til sitt hjerte, eller innover mot midten”. Meditasjon er et uttrykk for menneskets dype ”vesens-lengsel” etter det tapte sentrum i tilværelsen, som gjør livet helt.

I denne artikkelen vil jeg først kort beskrive noen teologiske årsaker til tapet av meditasjon i den lutherske og protestantiske kirke. Deretter vil jeg beskrive meditasjonen i forhold til helliggjørelsen, så meditasjonens praksis og viktigste grunnformer og til slutt teologien om bønnens utvikling og faser.

Dette er en bearbeidet artikkel som stod i Over Alt 2/1998 med tittelen: Å søke inn mot midten.

k

59

OVER ALT 2012

1 Hvorfor glemte vi meditasjonen i våre protestantiske kirker?

Ordet meditasjon kommer som sagt fra det latinske ordet ”meditari”, som ble brukt av kirken om den kristne meditasjonen. I den katolske og ortodokse kirken har verken ordet eller praksisen forsvunnet. Men i våre protestantiske kirkesamfunn derimot, gikk først meditasjonens praksis tapt. Og i vårt århundre holdt vi også på å miste begrepet. Når Østens gamle hinduistiske og buddhistiske religioner og nyreligiøsiteten holdt sitt inntog i Vesten, særlig i 70-årene, tok disse religiøse strømningene ordet meditasjon i bruk og fylte begrepet med sin forståelse. Dermed ble det enda vanskeligere å gjenoppdage hva meditasjo-

60

nen hadde betydd i vår kristne tradisjon.

Lenge trodde mange kristne derfor meditasjon var noe som var forbeholdt fremmede religioner. I dag møter vi meditasjon også i mer terapeutiske tilbud, i de siste årene som mindfulness. (Jamfør artikklene i dette Over Alt) Denne bevegelsen, som noen har betegnet som ”vekkelse”, etterlyser kirkens erfaring og tilbud vedrørende meditasjon. Stressnivået i samfunnet øker stadig og mindfulness er blitt et tilbud med buddhistisk inspirert meditasjonsteknikk for å kunne mestre dette. Også alle de mennesker som søker inn på de nyreligiøse stier innen meditasjon bør få vite om den kristne meditasjonsveiens muligheter.

Samtidig er ungdommens kultur preget

OVER ALT 2012

av et implusmangfold og en støy som roper etter stillhet. De siste årene har vi på Solåsen Pilegrimsgård gjort gode erfaringer med å gi konfirmanter innføring i stillhet og meditasjon, noe som for 20 år siden ikke hadde vært aktuelt. Meditasjonens betydning og bruk er langt på vei glemt i kirken. Den siste utløper av ren metodisk art har vært utenatlæring. Når vi i dag må innse at kirkens pedagogiske påvirkning på konfirmanter og ungdom langt på vei er tapt, bør vi spørre om det ikke også har å gjøre med tapet av meditasjonen. Ved siden av den enkeltes bønneliv, kan meditasjonen også fornye vårt gudstjenesteliv og opplevelsen av å være båret av kirkeårets rytme (Ruhbach,1982:Meditasjon und Gottesdienst).

Den senere biskop Tord Godal utga i 1947 sin doktoravhandling: ”Meditasjon og dens betydning for erkjennelsen”. Slik jeg bedømmer det, er Godals meget viktige innsikt glemt eller ikke påaktet, særlig hans analyser av de idehistoriske grunner til tapet av meditasjonen.

Godal ser filosofiens utvikling som den viktigste årsak til tapet av meditasjon og begrunner det med at den fikk så stor innflytelse på den protestantiske, lutherske teologi. Han finner årsaken hovedsakelig i den filosofiske retningen som vi kaller ”idealismen”. Jeg mener man også bør analysere deismens sterke påvirkning, men det er det ikke plass til her. Ifølge denne filosofien kunne man bare komme fram til sann erkjennelse via fornuft og gjennom sansene/empiri. Tidligere i teologien, med for eksempel Bonaventura, visste man fortsatt om den tredje erkjennelses vei og ”organ”, nemlig mystikken eller den an-

skuende erkjennelse, det ”tredje øye”. Jeg kaller det hjertes øye. Men at filosofiens utvikling kunne tåkelegge en teologisk erkjennelse og langt på vei fjerne meditasjon, har etter mitt syn flere andre årsaker som vi kan finne i teologiens historie.

Teologisk årsak til tapet av meditasjonen Hvordan kunne filosofien makte å få så stor innflytelse på teologien at den mistet en egen erkjennelsesform, nemlig meditasjonen? Til det motsatte er brakt for dagen vil jeg våge følgende påstand: I det teologiutdanningen skilte lag med klosteret, mistet teologien sin rot i bønnen og meditasjonen og ble samtidig vergeløst sårbar for universitetenes bestemmende strømninger, ikke minst de filosofiske. Årsaken til denne separasjonen går tilbake til 1200-tallet. Inntil da hadde kjente teologer erfaring i mystikk.

Teologi var en erfaringsvei, eminent praktisk! Siden da begynte den skolastiske metode, logikken og det begrepsmessige språk å bli bestemmende.

Vi fikk universiteter som mer og mer ble skilt fra klostrenes egne teologiske utdanning. Jan Schumacher sier med rette: ”Dette paradigmeskiftet i teologien førte gradvis til at den praktiske eksistensielle dimensjonen i teologien ble skilt ut fra den systematiske og kom til å leve sitt eget liv, vi kan godt si til tap for dem begge. (Schumacher s.15).

Slik sett var oppsplittelsen mellom teologi og vitenskap og den indre erfaringsvei forberedt siden renessansen. Reformasjonen, og ikke minst Luther, fortsetter riktignok i første omgang ”meditasjonslinjen” (Godal, S. 197). Luther så på meditasjon som nødvendig for tro. Han sa: ”Erfaring

61

OVER ALT 2012

Øvelse i nærvær Øyvind Borgsø

På mine kurs og retreater har jeg introdusert uttrykket nærværstrening. Dette har noen fellestrekk med mindfulness og oppmerksomhetstrening, men i uttykket nærværstrening ligger også det den kristne vanligvis vil forbinde med ordet: Guds nærvær. Vi kan bli bevisst, og vár, overfor Guds nærvær i våre liv.

Guds nærvær krever ingenting av oss, men å være nærværende overfor ham som er nær oss, krever vår oppmerksomhet. Og å være åpen og lyttende overfor Gud over tid, krever for de fleste av oss øvelse.

Noe som kjennetegner en god lytter, er nettopp oppmerksomhet overfor den vi fører en dialog med, tålmodighet, nærvær i seg selv med en evne til å skille mellom egne reaksjoner og den andres opplevelser, ønske om å forstå den andres kommunikasjon, og evnen til ikke å sette den andre i en bås på bakgrunn av egen erfaring og forståelse. En god lytter søker å lytte inn til og å forstå den andres verden, og unngår å respondere på bakgrunn av egne emosjoner.

Hun prøver samtidig å unngå å bestemme

78

hva den andre vil si og hvordan det skal kommuniseres.

En vis kvinne som har arbeidet mye med interkulturell dialog, sa til meg en gang: ”Ønsker du å gå i dialog med noen, er det best om du er åpen for å bli forandret av den andre.”

Denne holdningen kan vi ha når vi går inn i dialogen med Gud – åpenhet og villighet til å la oss forandres av Gud, på hans premisser og i hans tempo.

Gud lytter til oss, og kommuniserer med oss, men vi hører ikke alltid hans tale, eller klarer ikke alltid å skjelne mellom hva som er fra Gud og hva som ikke er det. Derfor kan det være nyttig å øve oss

OVER ALT 2012

opp i å lytte til Gud og hans kommunikasjonsformer, samt å søke å bevisstgjøre våre tanke- og adferdsmønstre. Dette gjør vi i nærværstreningen.

Forfatteren av hebreerbrevet legger vekt på viktigheten av øving når han skriver: ”..de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.”1

Vær nær Begrepet nærvær er satt sammen av to ord; nær og vær. Bytter vi om på de ordene, ser vi at nærvær dreier seg om å være nær.

Velger vi å leve nær Gud, vil vi også komme nærmere oss selv. Tør vi å være nær oss selv, får vi samtidig mot til å være nær våre medmennesker. Å være nær kan være vanskelig, også det

å skulle åpne opp for guddommelig nærvær i vårt liv. Det krever ærlighet og mot til å være i sin sårbarhet. Det er lettere å være nærværende når vi er i stand til å romme, og å omfavne, oss selv og andre, samt møte oss selv og andre med et mildt og fordomsfritt blikk. Kategorisering, beregning og manipulering skaper avstand og fremmedgjøring. Gjennom å være imøtekommende, raus, tydelig og ærlig med livet, skaper vi derimot trygghet, forutsigbarhet og ro.

Mennesker som har vært sammen lenge og er trygge på hverandre, kan ofte forstå hverandre bare ved å se på hverandre, eller bare ved å være sammen. Slik kan vår relasjon være med Gud hvis vi prioriterer å være oppmerksomme overfor hans nærvær for å lære ham å kjenne.

79

OVER ALT 2012

Gud er hellig, Gud er hel Jeg søker hver dag å leve med bevisstheten om at Gud er nær-værende. Min erfaring er at jeg da får smake på noe hellig som gir en god sødme jeg kan bære med meg gjennom dagen. The Message, en engelsk bibeloversettelse med et moderne språk, oversetter andre korinterbrev 5:5 slik: ”Gud legger en smak av himmelen i våre hjerter så vi aldri vil slå oss til ro med noe mindre.”

Gud er hellig og han inviterer oss inn i hellighet. Ordet hellig kommer av hel, og vi kalles til å la Gud gjøre oss hellige så vi kan være hele i vår ferd. I Gud er vi hele mennesker, rustet til å være helhjertede. Våre liv kan berikes ved å se Guds skaperverk som en større helhet og bli bevisst på at vi ikke står alene her i verden, men er forbundet med alt det skapte i Den hellige ånd.

Smaken av hellighet synes jeg Ole Theodor Moe (1863-1922) setter gode ord på i sin salme ”Jesus det eneste”:

Jesus, det eneste, helligste, reneste navn som på menneskelepper er lagt!

Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet og makt!

Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.

Johannes’ første brev 4:16

Nærværstrening i en kristen ramme Komme hjem Ja til Guds invitasjon om fellesskap med ham og vår neste

80

”Se, jeg står for døren og banker.

Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.” 2

Nærværstrening i en kristen ramme er ikke en teknikk som har velvære eller utelukkende livskvalitet som mål. Den unngår å stimulere til en egosentrisk tankegang.

Nærværstrening handler om å åpne kropp, sinn og ånd og la oss bli preget av den treenige Gud for at vi kan handle i samsvar med Guds hjerte.

I tillegg til å søke å være nærværende med Gud, dreier nærværstrening seg også om å søke å være nærværende i, og å inkludere Gud i, hele vårt liv både i de enkleste oppgaver og i våre personlige relasjoner.

Om nærværstrening i denne boka fremhever at vi skal handle, er det likevel vesentlig å påpeke at det er Guds kraft som skaper bevegelse. Vår handling er i første omgang å si ja til Guds ja til oss og å ta imot invitasjonen fra Gud om samvær med ham. Så kan vårt liv være en respons på dette.

Nærværstrening kan være en åndelig disiplin som bidrar til vekst, noe som igjen kan føre til handlinger som peker mot Gud. Gud skaper veksten, og det er ikke på grunn av vel anvendte teknikker han opplyser oss. Det hviler ikke på våre gjerninger. Det er en gave fra Gud som er tilgjengelig for den som tar imot Jesus Kristus. Som den danske bibeloversettelsen presiserer: ”Kristus er lyset som opplyser hvert menneske.”3 I lignelsen om vintreet i evangeliet etter Johannes kapittel 15, kan vi lese at Jesus er vintreet og vi er greinene. Faderen er vinbonden som utfører arbeidet i vingården.

OVER ALT 2012

Nærværstrening for travle mennesker Bedre med en håndfull ro enn begge hender fulle av strev.

Forkynneren 4:6

Øyvind Borgsø

Jeg får ofte spørsmål om jeg har tips til øvelser som kan gjøres på kort tid, som for eksempel i en to minutters pause på jobben. De fleste øvelsene som presenteres ovenfor kan gjøres på ett til fem minutter.

Men det tar ofte litt tid å falle til ro, så utbyttet er større ved praksis over lengre tid.

Mest Det mest effektive på to til tre minutter, er å gjøre øvelser som løser opp stivhet og setter i gang sirkulasjon, samt å observere åndedrettet. Som nevnt tidligere, er oppmerksomhet på åndedrettet en god hjelp til å være nærværende i øyeblikket, og å øke lytteevnen.

Når du skal gjøre en øvelse, er det fint å

være målrettet, og skjerme tiden din. Skru av lyden på mobilen, lukk øynene, eller fest blikket på noe annet enn kontorpulten.

Trekk pusten dypt en gang, og slipp den ut mens du senker skuldrene. Be gjerne en kort innledningsbønn.

Ikke sammenheng Korte bønner er en godt brukt metode i kirken for å samle opp-merksomheten om Gud. Evagrius av Pontus skrev ned og kategoriserte nærmere 500 bibelvers som middel til å overkomme fråtseri, utukt, pengegriskhet, tristhet, vrede, latskap, forfengelighet og hovmod. Evagrius mente at alle synder hadde utspring fra disse lidenskapene.

99

OVER ALT 2012

Skuddbønner Skuddbønner er korte bønner som kan bes/ kastes ut når vi for eksempel er i nød eller ikke helt vet hvordan vi skal be. Bønner med kraft til forvandling som kan repeteres til de repeterer seg selv i vårt indre.

Jeg har gode erfaringer med å be skuddbønner når det f.eks er kaos i sinnet mitt og jeg blir dratt i alle retninger, når jeg ønsker å be men blir forstyrret, når jeg sliter med gjentagelse av synd, når usikkerhet og bekymring tar overhånd, eller når jeg blir for ”høy på pæra”. Da er det trygt og godt å søke tilflukt i disse livgivende bønner.

Skuddbønner følger en tradisjon tilbake til ørkenfedrenes og -mødrenes bønneliv.

Bønnene ble ikke plukket ut tilfeldig, og kan ifølge kildene brukes i alle sammenhenger. Dette er en utprøvd form som behandles som alt annet verdifullt vi ikke ønsker se forvitre.

Jeg hørte av en kursdeltager en historie om en mann som sov, og på hver utpust sa han ”Jesus”. Et godt tegn på at bønner kan leve i oss uten at vi er det bevisst.

De vanligste skuddbønnene er: •”Jesus Kristus”.

•”Gud, kom og hjelp meg. Herre, fri meg ut.”1 •”Takk Gud.” •”Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!”2

råde nederst i magen. Som tidligere kampkunstutøver synes jeg dette er interessant, fordi dette området er for oss et balansesenter i kroppen. Alle bevegelser springer ut herfra. Er vi ikke sentrert her, mister vi balansen og vil tape en eventuell kamp.

Sentrering i dette området nederst i magen gir god balanse og kan hjelpe oss med å åpne oss for Gud og den virkelighet han ønsker å åpenbare for oss. Det kan forankre oss i Gud midt i livet, gi ekte livsglede og kontakt med det levende vann som vil slukke vår tørst for alltid.

Sentrering kan hjelpe oss med å rette vårt hjerte og sinn mot det som kommer fra Gud, og ikke bare mot våre egne tanker, fornemmelser og følelser. Å legge en hånd på magen og observere magens bevegelser i koordinasjon med åndedrettet, kan være en god hjelp for å bli oppmerksom på kroppen og å være i stand til å sentrere seg.

Lede oppmerksomheten Tapp lett på brystet, for eksempel på brystbeinet i høyde med hjertet. Dette kan du gjøre for å lede din oppmerksomhet. Som en ekstra hjelp for å bli oppmerksom på Guds nærvær, kan du tappe tre ganger tre, som de ringer inn til gudstjenesten. Nå kan du minnes Pauli ord i brevet til romerne: ”Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds beMidt i livet med Gud hag. Det skal være deres åndelige gudstje”Fra ditt indre menneske skal det, som skriften neste. Og la dere ikke lenger prege av den sier, flyte strømmer av levende vann.” 3 nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme Det greske begrepet som brukes for det in- om hva som er Guds vilje: det gode, det dre menneske i sitatet fra evangeliet etter som er til hans behag, det fullkomne.”

Johannes, er koilio. Det beskriver et om-

100

OVER ALT 2012

Lydfiler Å lytte til lydfiler kan være en god hjelp for å være nærværende hos Gud. På hjemmesiden min, www.borgso.no, kan du finne lydfiler som hjelper deg med å få bedre øye på Jesus, og å være oppmerksom på Guds kommunikasjon. Der finner du både guidede meditasjoner og bibelfortellinger. Du finner også meditasjons-CD’er som jeg har produsert etter behov fra kurs-deltakere.

Andre hjemmesider hvor du kan lytte til, eller laste ned lydfiler, er: http://www.pray-as-you-go.org http://www.fathersloveletter.com To-minutters programmer Her er noen forslag til bevegelser du rekker å gjøre på to minutter som løser opp litt stivhet og hjelper deg med å være nærværende med Gud. Øvelsene kan kombineres med hverandre.

De er ikke kompliserte, men utføres med intensjon om samvær med Gud og med oppmerksomhet på hva som skjer i deg.

1. Sittende eller stående Løft skuldrene opp mot ørene og hold i to sekunder før du slipper dem ned igjen.

Skyv skuldrene fram og skyv dem bakover.

Slapp av og gjenta. Løft venstre skulder, senk høyre skulder og hold i to sekunder.

Løft så høyre skulder og senk venstre skulder og hold i to sekunder. Gjenta noen få ganger. Beveg hodet rolig i ulike retninger.

2. Sittende Vær oppmerksom på holdningen din. Sett deg godt inn til stolryggen så ryggen blir rak med en naturlig svai i korsryggen. Senk

skuldrene og slapp av i muskulaturen rundt øynene. Bøy hodet framover. Har du problemer med nakke/skuldre kan du være litt forsiktig med denne øvelsen. Slipp så hodet bakover. Len hodet over til siden, så du strekker lett på siden av nakken. Len hodet over til andre siden. Rør så lett og ledig på hodet i mange retninger.

3. Sittende eller liggende Bli oppmerksom på din kroppsposisjon, og innta en som hjelper deg med å være i ro. Senk skuldrene og slapp av i ansiktet.

Bli oppmerksom på tungen din, om den er klistret fast opp i ganen eller ligger ned i munnen. Legg merke til om du har spytt i munnen eller om du er tørr i munnen.

Se for deg at du har en liten ball i munnen som sakte fylles med luft og blir større og større, og åpner hulrommet i munnen din.

Denne øvelsen kan være en hjelp til å slippe spenninger i ganen og kjeven.

4. Stående Stå oppreist, senk skuldrene og slipp magen ut. Stå med et lavt tyngdepunkt og en svak svikt i knærne. Kjenn at du har kontakt med underlaget, og at tyngden din er jevnt fordelt under hele fotsålen. Vugg rolig fram på tåballene og bakover på hælen.

Kjenn på ditt balansepunkt. Vugg saktere til du blir stående med tyngden jevnt fordelt under hele fotsålen igjen. Bøy litt mer i knærne og gå rolig opp på tå. Bli stående på tå fire-fem sekunder og bøy i knærne igjen.

Dette er en god balanseøvelse som krever din oppmerksomhet.

5. Sittende, stående eller liggende Beveg tungespissen i sirkel langs innsi-

101