Ruters fortellerverktøy by Truls Lange

Trafikantinformasjons- og designprogram for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus (TID)

Ruters fortellerverktøy Ruter skal bidra til et funksjonsdyktig og bærekraftig hovedstadsområde ved å tilby bedre samordnet og mer attraktiv kollektivtrafikk: Helhetlig, enklere, oversiktlig og konkurransedyktig. Da trenger vi å fortelle om kollektivtilbudet og presentere det langt bedre enn nå. Dette heftet handler om verktøyene vi skal bruke. Det handler om design, om farger, om informasjon, om veivisning, og om å gjøre det enklere for alle kunder. Det er et stort utviklingarbeid som favner langt videre enn navn og logo. Hovedtrekkene er på plass, men detaljene er i støpeskjeen. Heftet gir et blikk inn i arbeidet vi er i gang med og hvordan vi tenker. Februar 2010

Ruters fortellerverktøy

Uten fortelling – ingen kollektivtrafikk Egentlig er det ganske opplagt. Det er publiseringen på forhånd som gjør kollektivtrafikken til en åpen og offentlig transport for alle. Det er et mylder av transportmidler, linjer og avganger. Hvor går de? Når går de? Hvor ofte? Hva kan de gjøre for meg? Hva heter de? Hvordan får jeg vite om det? Uten å fortelle dette, blir det ingen kollektivtrafikk. Alle avgangene og fortellingen om dem er som kron og mynt: To sider av samme sak. Informasjon er en kjernevirksomhet i kollektivtrafikken. Det grunnleggende her er greit: Vi forteller om tilbudet ved å ordne det i linjer som vi gir et navn eller nummer. Linjene går i en bestemt trasé og stopper på bestemte steder. Hver linje får en rutetabell. Men vi må fortelle historien godt, og den må vær enkel å forstå og lett å ta i bruk. Vi skal fortelle om mange linjer og hele nettet. Vi skal fortelle det til mange ulike kunder som har forskjellige innfallsvinkler til å reise. Da trenger vi en hel kasse full med robuste fortellerverktøy. Tenk på det som legoklosser. De kan settes sammen på mange måter, i mange sammenhenger og brukes igjen og igjen.

Ruters fortellerverktøy

E2 Fortellingen: Skilt, veivisning, rutetabeller, kart, sanntidsinformasjon og en rekke andre helt nødvendige ting. De må også gis i mange informasjonskanaler; på trykk, på nettet, på mobilen, på holdeplasser. Og hele tiden må det være konsistent, riktig og gjenkjennelig.

Avgangene: Vogner som kjører.

Ruters fortellerverktøy

Fra bussen min til nettet vårt Folk må kunne begi seg inn i kollektivnettet uten plunder og heft. De må kunne bruke kollektivnettet på samme måte som bilisten bruker veinettet, og helst reise når de velger selv. Folk skal fra alle steder til alle steder. Det er mange flere reiser enn til og fra jobb det handler om. Knutepunktene må fungere på samme måte som bilveinettets veikryss. Folk må lettvint kunne bytte linjer og transportmidler, og de må hele tiden være trygge på at de finner frem. Da holder det ikke å kjenne sin vante buss. Du kan være en dreven T-banekunde, men en uerfaren trikkekunde. Fortellingen vår skal utvide synsfeltet fra «bussen min» til «nettet vårt». Folk må kjenne, forstå og kunne bruke hele kollektivnettet. Nettet er naturligvis ikke så rotete som dette bildet antyder. Men vi gjør nok klokt i å tenke at det lett kan fortone seg slik for mange. Særlig for den ukjente, sjelden- og ikke-brukeren. Slike kunder er vi alle på vår første reise eller når vi skal til nye reisemål. Kollektivnettets geografi er vanskeligere enn bilveinettet, og stiller langt større krav til formidlingen.

Ruters fortellerverktĂ¸y

Min buss

VĂĽrt nett

Ruters fortellerverktøy

Slutte å mumle Bilveinettet er godt synlig døgnet rundt. Det er store asfaltflater, skilt av alle slag, piler, striper og bensinstasjonene. Det lyser rød løper: Værsågod, fyll opp og kjør. Et busstopp er vegvesenets aller minste skilt. Bussen selv er der et lite øyeblikk, og så er den borte på et blunk. Ute av syne – ute av sinn, heter det. Ja, slik er det virkelig. Den som ikke er til stede, blir glemt. Å være til stede i rutehefter, på mobilen og på weben er viktig. Men virkeligheten der ute rager høyest. Å vifte med et A4-ark langs veien holder ikke. Det rimer heller ikke med et samstemt flertallsrop om større satsing på kollektivtrafikken. Vi må rydde oss litt større plass. Både for å bli mer synlig i omgivelsene, og fordi vi har en del vi må fortelle alle om.

Ruters fortellerverktĂ¸y

Hallo! Ta bussen her da!

Stasjon for bilister

Stasjon for kollektivtrafikanter

Ruters fortellerverktøy

Ett merke helt inn i øyekroken Alle i London og millioner av besøkende fra hele verden vet hva dette berømte merket betyr:

David Lawrence: A logo for London. ISBN 185414 232 1

Det står for undergrunn og buss – ja, all kollektivtrafikk der. Gjennom hundre år og rikelig av interne omorganiseringer har det bare brent seg sterkere og sterkere inn i folks bevissthet. Nå er det nesten blitt symbolet på London selv. Vi sikter ikke mot berømmelse, men vi vil følge i samme spor med nettverksmerket. Det skal være til stede over alt og bli et felleseie. Nettverksmerket vil fortelle alle om ett og samme kollektivnett i hele regionen der Ruters kort og billetter gjelder. Merket er enkelt. Merket er tydelig. Det virker i svarthvitt og i farger, og om det regner eller snør. Det vil kile seg helt inn i øyekroken. Også gjennom bakspeilet til dem som foreløpig bare farer forbi i bil.

Ruters fortellerverktøy

Merket er inspirert av det gamle kartsymbolet for landsby. Senere er det også brukt som symbol for nummer, som kryss i musikkens noter og som firkanttast på telefonen. Nå gjør vi det til vårt. Snart vil det bli synonymt med hele osloregionens kollektivtilbud.

Ruters fortellerverktøy

Én felles avsender De fleste har erfart at det er lettere å forholde seg til én enn til mange. Slik er det også for kollektivtrafikanten. Med én tydelig avsender av all trafikantinformasjonen oppnår vi dette. Navnet er Ruter. Ruter er særegent, enkelt, kort og lett å huske. Samtidig skal vi gi all informasjon med én bestemt skrifttype. Skriften er den som du leser nå og gjennom hele dette heftet. Den er tydelig og likevel svært karakteristisk. Den vil sette et eget fingeravtrykk på alt vi har å fortelle. Den er en robust og meget lesbar skrift som egner seg godt fra store størrelser i skilt til små størrelser der det er nødvendig. Skriften er også valgt med tanke på at den har svært tydelige tall. Det får vi bruk for til alt fra linjenummer til tidtabeller.

Ruters fortellerverktøy

Den offisielle uttalen av navnet er som i den fornorskede varianten av datakomponenten router. Men både navn og symbol gir mange ulike assosiasjoner, som for eksempel mønsteret ruter. Dette skal det være mulig å spille videre på i markedskommunikasjon.

547 547

Tydelige tall: Størrelse 7 punkter (øverst) og 190 punkter (nederst). Skrifttypen heter FF DIN.

Ruters fortellerverktøy

Fortelle med farger I Sporveien var det meste mørkeblått, og SL fulgte i samme spor med sin grønnfarge. Det ga et ryddig helhetsinntrykk, men driftsartene, de enkelte linjene og ulike tilbudene fremstod nokså like og anonyme. Ny teknologi gjør at vi kan bruke farger mye enklere og billigere enn for 20 år siden da Sporveiens designprogram ble laget. Vi vil bruke farger for å tydeliggjøre, for å skille tingene fra hverandre og for å gi tilbudene personlighet. Fargene skal hjelpe og støtte fortellingen og informasjonen vi skal gi. Men farger må brukes med omhu, og fargepaletten er en hjelp til dette. Den er satt sammen særlig med tanke på å føre tradisjoner videre. Trikken er blå, bybussene er røde og regionbussene grønne. Med dette bakteppet er fargene samlet valgt med ønske om å oppnå en litt varmere og hyggeligere tone enn før.

Ruters fortellerverktøy

RUTER RØD RUTER RØD

De røde bybussene

PANTONE 485 C - 485 U / C0 M100 Y100 K0 / R230 G0 B0 RUTER ORANGE RUTER ORANGE PANTONE 144 C - 144 U / C0 M55 Y100 K0 / R240 G132 B0 RUTER GUL RUTER GUL PANTONE 116 C - 108 U / C0 M20 Y100 K0 / R253 G202 B0 RUTER GRØNN RUTER GRØNN PANTONE 376C - 382 U / C60 M0 Y100 K0 / R125 G183 B19

De grønne regionbussene

RUTER BLÅ RUTER BLÅ PANTONE 637 C - 637 U / C70 M0 Y20 K0 / R64 G187 B206

Den blå Oslotrikken

RUTER BRUN RUTER BRUN PANTONE 181 C - 181 U / C0 M90 Y70 K65 / R108 G12 B18 RUTER GRÅ RUTER GRÅ PANTONE 429 C - 428 U / C5 M0 Y0 K40 / R168 G172 B178

Farger til trykk og skjerm. Fargekodene her er de som gjelder for i trykksaker og på skjerm. Lakkfarger på kjøretøy har andre koder, men vil fremstå nokså like.

Ruters fortellerverktøy

Endelig er Metro her Moderne metro har vært ønsket, håpet på og jobbet med i mange år. Nå ser vi lyset i tunnelen. Nye vogner er på plass, og skikkelig sanntidsinformasjon er på full fart inn. Stasjoner skal rustes opp, og også Holmenkollbanen får i praksis metrostandard. Med Ringbanen har vi fått et ekte nett der de sentrale delene har hyppige avganger så du ikke trenger tidtabell. Grorudbanen har fått dobbel frekvens, og Furusetbanen skal bli neste. Bare med et blikk på linjekartet kan du da ta deg frem mellom nær alle sentrale steder i byen. Som i London og Paris. Og fornyelsen skal fortsette. Kolsåsbanen, Lørensvingen, bedre signalsystemer som gir flere avganger, større kapasitet og mer pålitelig drift. Katrin Dziekan: Ease-of-Use in Public Transportation – A User Perspective on Information and Orientation Aspects. Royal Institute of Technology (KTH). Stockholm 2008.

Forskning viser at metrosystemer er det letteste for nye brukere å forstå. Ja, mange bruker det som en innfallsport til å lære seg selve bygeografien. Det er grunnstammen i kollektivnettet, og det er et eget system som er tydeligere avgrenset og mer oversiktlig enn andre driftsarter. «Metro» trenger ikke oversettes. Alle forstår det. Metroen blir den aller enkleste veien inn i kollektivnettet vårt. M for Metro.

Metro – «som tilhører storbyen», opprinnelig etter Londons første undergrunnsbane Metropolitan Railway (1863). Metroen i Paris er oppkalt etter den. Og siden er det blitt metro verden rundt.

Ruters fortellerverktøy

Ja, vi er med. Kartet i London-stil med alle verdens metrobyer ble laget for boka under.

Mark Ovenden: Metro Maps of the World. Subway, Underground, Metro and U-Bahn maps from 200 cities. ISBN 185414 288 7. Kjært barn har mange navn og betegnelser, men legg merke til tittelen: «Metro Maps». Ingen tvil: Metro er den internasjonale fellesbetegnelsen som gjelder.

Ruters fortellerverktøy

T for Trikk, B for Båt … M for Metro gir også nøkkel til en annen viktig dør: En måte å sette navn på linjene som uttrykker mer og gjør dem lettere for kundene å skille fra hverandre og kjenne igjen. I dag brukes bare nummer. Når vi innfører forbokstav for driftsart, får vi ordnet linjene i forskjellige familier. Det blir som for- og etternavn, bare i omvendt rekkefølge. Det gir en bedre oversikt. Driftsart er konkret, og den mest naturlige måten for folk å sortere etter når de begir seg inn i kollektivtrafikken. På samme måte blir det med de to særegne busstilbudene: Nattbuss og Ekspressbuss. Helt alminnelige busser kan ha bare tall som før. Bybussene får to siffer og regionbussene får tre. På denne måten øker vi linjenummerets verdi som informasjonsbærer, og mange flere linjer kan også få færre siffer og lave tall.

Ruters fortellerverktøy

Regiontog

R1 – R99

Bokstavene R og L, eller kanskje S, er avsatt til regiontog og lokaltog.

Lokaltog

L1 – L99

Metro

M1 – M99

Dagens T-bane Fortrinnsvis M1–M9

Trikk

T1 – T99

Fortrinnsvis T1–T19

Endelig løsning krever nærmere drøfting og avtale med NSB og Jernbaneverket.

Trikkelinjene kan beholde dagens

Båt

B1 – B99

Fortrinnsvis B1–B9

Ekspressbuss E1 – E99

Heltids, regionale ekspresslinjer; mer direkte, færre stopp

Bybuss

Oslo og byområdet

20 – 99

nummer, men får en T foran.

Et nytt tilbud med gule, knutepunktstoppende busser, som normalt

Regionbuss

100 – 199

Region vest og til/fra Oslo

200 – 299

Region sydøst og til/fra Oslo

300 – 399

Region nordøst og til/fra Oslo

pendler gjennom Oslo. Ruters strategiplan K2010 forteller at disse blir en sentral del av stamnettet for buss.

De røde bybussene kan beholde sine nåværende nummer.

Nattbuss

N1 – N99

Ruters fortellerverktøy

Fra nummerskog til nummerhage Dagens store linjenummerskog går fra 1 til 1000. Innimellom skjuler det seg mange tilbud. Noen steder båter, tog og nattbusser for eksempel. De er vanskelig å få øye på. Når tall fra hele nummerskogen er i bruk, er det også lett å tro at det faktisk også er nær 1000 tall og linjer å holde styr på og velge mellom. Så vanskelig er det ikke – heldigvis. Svært mange av tallene er ubrukte og kombinasjonen med forbokstav og tall gjør det mulig å greie seg med langt færre tall totalt. Vi kan ikke unngå at kundene må lære seg noen «koder» i fremtiden også. Men når vi spør, forteller de oss at de oppfatter dette nye systemet veldig raskt.

4 09 429

0 43

4 51

472

49 3

14 35 5 5 Ruters fortellerverktøy 1 7 92 4 13 4 7 34 5 8 55 5 9 2 5 0 4 4 4 91 47 12 4 33 5 7 54 5 8 2 75 5 9 4 4 5 0 6 4 9 4 11 4 32 5 53 5 7 74 5 8 4 9 5 9 6 4 5 0 4 1 1 48 3 5 52 5 73 5 7 94 5 8 6 5 9 8 4 4 30 50 51 5 72 5 93 5 7 14 5 8 8 6 9 0 4 2 5 50 5 2 et lokaltog Skøyen–Ski. 71 550: 9 I dag 5 5 6 13 5 7 8 34 Kan få L-nummer. 6 8 0 6 9 2 5 4 5 70 5 91 5 12 5 6 4 33 6 7 0 5 6 8 2 5 6 9 4 5 6 5 90 5 I dag en nattbuss 5 32 natt til6lørdag 611 549: 6 53 6 7 og søndag Oslo–Drøbak. 2 8 4 5 6 9 5 0 8 56 Vil få N-nummer. 1 1 5 6 52 63 6 73 6 7 4 6 8 6 5 5 09 58 30 6 548: 2 Oslo– 51I dag en regionbuss 6 5 7 6 6 93 6 7 Tusenfryd i sommersesongen. 6 8 8 56 5 29 60 50 6 71 6 5 92 6 6 6 13 6 7 8 7 8 0 5 2 6 49 6 70 6 «Et tall» «Et tall» «Et tall» 91 6 5 12 6 6 8 3 7 7 0 5 7 8 6 9 4 62 6 6 90 6 11 6 5 32 7 6 0 7 7 2 6 7 6 9 68 64 0 8 6 1 1 6 3 7 52 7 6 7 7 4 625 6 6 88 6 09 6 30 7 4 2 51 7 5 7 7 6 4 7 7 6 6 8 6 08 6 29 7 Tresifret grønn: N og grå: L: 50 7 4 71 7 5 4 92 7 6 6 6 «En regionbuss» «En nattbuss» «Et lokaltog» 7 7 8 6 8 6 70 49 72 70 7 4 91 7 5 6 7 6 8 6 81 7 6 8 2 70 7 69 74 90 7 4 11 7 5 8 8 6 0 6 7 72 747 68 89 7 10 7 4 31 8 5 0 8 6 2 7 4 7 67 7 88 7 09 7 3 30 8 4 0 51 8 5 2 8 6 4 7 7 8 87og farger vil8gjøre 76 Nye linjenummer 0 7 29 3 50 8 det lettere å forstå hva slags tilbud 4 2 71 8 5 4 7 8 6 6 7 man 8 står overfor.8 07 7 7 28 49 8 3 70 8 4 4 8 5 6 7 8 7 7 06 78 8 2 8 9 8 84 90 86 4 8 5 8 76 3 6 7 2 80 47 8 19 68 8 2 89 8 3 10 8 4 8 9 5 0 7 6 8 4 82 67 8 88 8 2 09 8 3 8 30 9 4 0 9 5 2 8 6 4 8 40

450

Ruters fortellerverktøy

Ikke brøle, men synge høyt i kor Vi trenger plass og må bli mer synlige, men vi vil ikke delta i en skrike-høyest-konkurranse. Den kan ingen vinne, og det blir bråk. I bybildet er kampen om oppmerksomheten stor. Andre steder må vi også fare pent med omgivelsene. Da må vi forene kreftene, ellers når vi ikke frem. Driftsarter og tilbud kan ikke synge hver for seg. Vi må synge samstemt og i kor. Helst med en større dose selvtillit enn før. Vi må lyde vennlig, men tydelig og bestemt.

Nationaltheatret Gamle bygdevei

220

Lillestrøm

N22

Stortingsgata

T13

Grefsen stasjon

T19 Ljabru

Langs landeveien kan vi gjøre det enklere, men stemmen må kjennes tydelig igjen.

«Her går det trikk, det er T13 og T19»

Ruters fortellerverktøy

«På denne metrostasjonen går M1, M2, M3 og M4»

Nationaltheatret

Frederiks gate

Stortingsgata

151

301

321x 322x N46 N47

N4 N6

Destinasjonsnavn

Oslo Bussterminal

Hakadal

Destinasjonsnavn

N5 N7

«Her går det ekspressbusser,

«Her går det bybusser og natt-

regionbusser og nattbusser»

busser»

Ruters fortellerverktøy

Ta hensyn til alle Universell tilgjengelighet er en integrert del av fortelleroppgaven. Hovedgrepet er først og fremst å heve kvaliteten for alle. Gjøre det enklere, gjøre det tydeligere og lettere å forstå. Vi skal gjennomgående gi informasjon på både norsk og engelsk. Vi skal bruke tilstrekkelig stor skrift. Vi skal vise informasjonen innenfor rammen av lesehøyder som favner alle. Vi skal gi gode tegnforklaringer der du møter koder av noe slag, slik at reisen ikke blir et rebusløp. Det er bedre å fortelle litt for mye enn litt for lite. Dette er noen eksempler. Flere vil det bli når alle detaljer er på plass. Da vil vi også se klart hvilke hensyn som likevel fordrer særlige tiltak for enkelte brukergrupper. For eksempel i form av taktil eller hørbar informasjon, kanskje ved bruk av ny teknologi som smarttelefon.

Ruters fortellerverktøy

Årvoll Karihaugen via Kjelsås

Alle dager Daily Mandag – fredag Monday – Friday 06 07 08 09 | 13 14 15 16 17 | 20 21 22 23 00

01 01 01 01

01 01 01

16 31 12å 16 12å 16

42å 46 27å 31 27å 31

01å 16 31å 19 49å 19 49 19å

Lørdag 07 08 09 10 11 | 18 19 | 22 23 00

16 31 46 16 27k 31 42k 46 57k 12k 16 27k 31 42k 46

49 46 46

Årvoll Karihaugen via Kjelsås

Søndag Sunday 08 09 10 11 | 17 18 19 | 22 23 00

19 49å 19å

57å 57å

Saturday

19 19 19 19

57å 42å 46 42å 46

49 49 46 16

19 49å 19å

til Kjelsås stasjon terminates at Kjelsås stasjon til Årvoll senter terminates at Årvoll senter

Mins Ca minutter kjøretid Average journey times in minutes Alternativ linje 22x betjener de samme stoppestedene til Årvoll senter i rushtiden Alternative line 22x serves the same stops to Årvoll senter at peak hours

Stoppesteder Stops

Områder Neighbourhoods

Sone

Mins

Overganger Connections

Majorstuen Marienlyst

Marienlyst

Vestre Aker kirke Ullevål sykehus Ullevålsalleen John Colletts plass Eventyrveien

Alle dager Daily

Gjennomgående tospråklig: Norsk

Ullevål hageby

og engelsk. Bra for de aller fleste

Ullevål stadion 1

Ullevål stadion Yrkesskolen Solvang

Mandag – fredag

Sogn

x Bregneveien 1

x Nordbergveien

x Kongleveien

x Nordberghjemmet Nordberg

x Havnabakken

x Korsvollbakken

51 54 —x Skibakken

x Svensenga

8 8 10 11 12 13 14

x Frysja x Stillatorvet 54 L7 L70 —x Kjelsås stasjon x Kjelsåsalléen x Lyngåsveien x Brannvaktveien

x Grefsenlia x Lofthus

x Årvollveien

x Stig

x Tonsenhagen torg

x Tonsenhagen

x Kolåsbakken

x Linderud senter M5 —x Veitvet 31 33 200

x Rødtvet

x Kalbakkstubben

28 29 30 32

x Trosterudkrysset

M2 79 —x Lindeberg x Jeriko skole x Furuset skole

Veitvet

Alfaset

x Lindeberg sykehjem

Tonsenhagen

79 —x Skjønhaug

36 39

2ø

x Bredtvet x Alfasetveien 66 205 —x Alfaset gravlund

Årvoll

68 —x Nedre Kalbakkvei

Lofthus

x Årrundveien 31 33 —x Årvoll senter

Kjelsås

T11 T12 —x Grefsen stadion

16 17

Korsvoll

M2 —x Furuset 64a 65 79 x Folkvangveien 205 206 —• Karihaugen

Lindeberg 3ø Furuset

06 07 08 09 | 13 14 15 16 17 | 20 21 22 23 00

av dem som ikke kan norsk, og ikke bare for turister.

01 01 01

16 31 46 16 27k 31 42k 46 57k 12k 16 27k 31 42k 46

01 01 01

16 31 12å 16 12å 16

01å 16 31å 19 49å 19 49 19å

Lørdag 07 08 09 10 11 | 18 19 |

Monday – Friday

19 19 19 19 16

46 42å 46 27å 31 27å 31

Større skrift: Minimum 12 punkts tekst i holdeplassinformasjon –

57å tidtabeller, trasébeskrivelser og 42å 46 57å fotnoter. Denne gjengivelsen er i 42å 46 sann57å størrelse. Bra for dem med synshemming og for alle.

46 49

Saturday Sunday Bruk av områdenavn vil gjøre Søndag det lettere å forstå hvor linjene går for

08 49 09 detaljkunnskap om geografien. 46 10 46 11 | 46 17 18 19 49 |

49 49 46

alle og for dem som har begrenset

Ruters fortellerverktøy

Vinke på avstand, forklare på nært hold Større skrift, bedre forklaringer, engelsk tekst og riktige lesehøyder krever plass. Det er utfordrende, men også fint. For det er i tråd med ønsket om å synes bedre i omgivelsene. Skal en holdeplass synes på avstand, krever det en viss høyde. Å forklare på nært hold krever bredde. Det du skal se på avstand, står gjerne best på tvers av bevegelsesretningen når du går eller kjører. Det du skal studere nærmere, står best på langs. Derfor skiller vi mellom de to funksjonene og forlater tanken om at alt skal få plass på én søyle. Det er mer fleksibelt med tanke på plassering. Enten det er på et fortau, i et lehus eller det gjelder inngangen til en metrostasjon.

Ruters fortellerverktøy

Vinke vertikalt: Skal vi synes på avstand, må vi opp i en viss høyde. Da kan vi ikke samtidig la slike søyler ese ut i bredden for å få plass til alle detaljene som Holdeplassen her

kundene trenger å vite.

Destinasjonsnavn

301

Destinasjonsnavn

1600 mm

Holdeplassen her

N40 N44

N41 N47

750 mm

Forklare nærmere horisontalt: Mengden vi trenger å fortelle, kravene til lesehøyde og tekststørrelser tilsier at vi trenger plass i bredden.

Ruters fortellerverktĂ¸y

Metro, trikk og bĂĽt Alle rene og pene.

Ruters fortellerverktĂ¸y

Ruters fortellerverktøy

Ekspressbuss, bybuss, regionbuss Gule, røde og grønne. Like, men forskjellige farger. Lette å kjenne igjen når de kommer. Trafikkreklamen er der, men ryddig og likt plassert. Og operatørmerkingen blir på samme sted på alle.

Ruters fortellerverktĂ¸y

RuterBy

Ruters fortellerverktøy

En helt sann historie Virkeligheten du møter og historien vi forteller om den, må passe sammen som hånd i hanske. For eksempel: Lyseblå trikker kommer til deg der du ser lyseblå skilt. Søker du trikken på nettet eller plukker du med deg ruteheftet, skal det være samme sak. Slik skal det være med alle driftsarter, tilbud og hele kollektivnettet. En sann historie som alle kan nikke gjenkjennende til når de møter virkeligheten.

Briskeby

T19

Grefsen stasjon

Ruters fortellerverktøy

Birkelunden

Trikk

Rutetider gyldig fra 00.00.2010

Trikk

Kjelsås

Overgang Metro Metro interchange

T13

Overgang jernbane Railway interchange

Trinnfrie reiser på strekningen Rikshospitalet–Tullinløkka Step-free journeys on route section Rikshospitalet–Tullinløkka

Overgang bybuss hovedlinjer Key city bus lines interchange

Grefsen stasjon

Ri 7 ks

Stoppested bare i pilretningen Stop in direction of arrow only

Ga ho us sp ta Fo da ita rs llé kn le en in t gs pa rk en

T12

Regional bussterminal Regional bus terminal Begrenset driftstid, se rutetabellen Restricted service, consult the time table

T3 T13

ye n

Ho m

or g

ul tz ’g

en rk

n io

Jar

Tjernsrud

at e

Ro se

Ringstabekk

T19

ad st

T18

an el

T17

T13

Vig

T12

Egne hjem

n og Fr

T11

1 M 1 aj or st ue n

Bekkestua

Sc h

Disen (–Kjelsås)

T11

Welhavens

Ruters fortellerverktøy

Vise vei på kryss og tvers – Neste stasjon: Majorstuen. Overgang til alle T-banens linjer. Slik lyder høyttalerstemmen idag. Det er riktig og viktig. Men Majorstuen byr på mer som det er vanskeligere å vite om når du sitter på T-banen: Buss og trikk. Driftsartene må fortelle om hverandre og ikke bare om seg selv. Kundene trenger å bevege seg på kryss og tvers. De tar ikke utgangspunkt i hvilken driftsart de vil reise med, men hvor de skal hen. Noen steder kan det bli mye å fortelle, kanskje for mye. Men da kan vi fortelle om det viktigste. Linjene som går ofte, jevnt og trutt. På denne måten vil Metro, Trikk og Buss fôre hverandre med kunder. Eller for å si det på en annen måte: Utvide reisemulighetene som hver driftsart, stasjon og holdeplass gir.

T12 T11 54

Ruters fortellerverktøy

Kjelsås Kjelsåsalléen Grefsen stadion

Grefsenplatået Glads vei

Trikk

Sanatoriet

sen

Grefsen st

T13 T17

oro

Sinsenkrysset

Sinsenterrassen

ter

Rosenhoff

hov

Overgang jernbane RailwayCarl interchange Berners 20 21 31

ate

ass

plass

Overgang trikk Tram interchange

Sofienberg Overgang bybuss hovedlinjer Key city bus lines interchange

Lakkegata skole

ass

Mandag–fredag i rushtidene

Heimdalsgata Monday–Friday peak hours

20 21 31

Hausmanns gate Brugata 31 54

Carl Berners plass Stovner Vestli

37 Bussterminalen Grønland

Grorud

St Halvards plass

Ammerud

Oslo Hospital

Kalbakken

CarlRødtvet Berners plass Veitvet T17 20 21 31 Linderud

Sjømannsskolen

T11 T12 T13 23 Jomfrubråten Storo

irkegata

ania

Sportsplassen Vollebekk

Sinsen

Ellingsrudåsen Lindeberg

Hasle 21

Haugerud

d ru

Tveita

Høyenhall

Godlia

Manglerud

Skøyenåsen

Ryen

Oppsal

Brattlikollen

Ulsrud

Karlsrud

Bøler

Lambertseter

Bogerud

Munkelia

Skullerud

21 37

lle

sj Sæter

Bråten

Trosterud

20 Tøyen

Kastellet

Carl Berners plass T17 20 21 31

Metro forteller om trikk og buss.

Furuset

Økern 23

Sørli

sparken

T17 T19 37 Stortinget

Holtet

dion

Risløkka

Ljabru

T19 T18 Grønland

Jernbanetorget (Oslo S) Sentrum T11 T12 T13 T17 T18 T19 31 37 54 Bergkrystallen

M1 M4

Mortensrud

M4M4 M40

Trikk forteller om metro og buss.

Romsås

Munkegata

Jernbanetorget (Oslo S) Trafikanten 31 37 54

20 en

Rommen

Ruters fortellerverktøy

Hele reisen fra dør til dør De aller fleste kollektivtrafikanter kommer og går til fots. Å gå et lite stykke er en del av reisen. Reisene starter og ender altså ikke på stasjonene. En ulempe med kollektivtrafikken, vil mange si. Det er mer bekvemt å kjøre til og fra døra. Når vi ikke kan kjøre folk helt frem, bør vi hjelpe dem å gå. «Døra» kan også være en dør de ikke kjenner. Fra stasjonene bør vi vise vei til nærområdet ved hjelp av kart. I hele nærområdet bør vi vise vei til stasjonene og nettet ved hjelp av skilt. På denne måten blir stasjonene og stoppestedene mye større enn et lite punkt, og vi kan være synlige i mye større utstrekning – bokstavlig talt.

Ruters fortellerverktøy

Vise de gående vei fra kollektivnettet helt frem dit de skal ved hjelp av kart på stasjoner og holdeplasser.

M5 400m

Vise de gående vei fra nærområdene til kollektivnettet ved hjelp av skilt.

Ruters fortellerverktøy

Mer hjelpsomme navn – Går denne bussen til Nationaltheatret? – Nei, den gjør nok ikke det. Selv om den stopper i Frederiks gate, kan også en ansatt i kollektivtrafikken komme i skade for å svare slik. Det er synd. Og for den ukjente, som bare leser rutetabellen, er det helt misvisende. Kjentmannsprøven er ikke obligatorisk for kundene. Med smartere navnsetting av stoppesteder, knutepunkter og linjer kan vi hjelpe mange og oppnå mye. På denne måten kan vi smi linjene sammen i knutepunktene og vise nettet bedre. Nationaltheatret knutepunkt er bare ett eksempel. En grundig gjennomgang av navnsettingen vil også avdekke at vi har har mange flere knutepunkter enn de fleste kanskje tror. Ikke alle vet at «Solli», «Lapsetorvet» og «Skovveien» i praksis er samme sted.

Ruters fortellerverktĂ¸y

Frederiks gate

Nationaltheatret Frederiks gate

Nationaltheatret

Nationaltheatret Stortingsgata

Munkedamsveien

Nationaltheatret Haakon VIIs gate

Munkedamsveien

Nationaltheatret Haakon VIIs gate

Klingenberg

Nationaltheatret Klingenberg

Ruters fortellerverktøy

Få oversikt i knutepunktene I knutepunktene får alle stoppunktene en egen bokstavidentitet. På stoppestedene og ved utgangen av Metroen vil vi vise kart med oversikt over knutepunktet og alle linjene for alle driftsartene samlet. Da kan du skumme gjennom listen, finne riktig linje og hvilket stoppested den går fra. På kartet kan du se hvor stoppestedet ligger. Når samme oversikten finnes på alle stoppestedene, trenger du aldri å gå ekstra omveier eller oppsøke et særskilt informasjonspunkt for å finne ut av det. Om du kommer gående langs gata, vil første stoppested du treffer på, fortelle det du trenger. Kommer du ut av Metroen, finner du det også der.

Ruters fortellerverktøy

Nationaltheatret knutepunkt Nationaltheatret interchange

400 x 400 m

SLOTTSPLASSEN

S IK ER

Frederiks gate

Universitetet

HENRIK

Nationaltheatret M M

I B S E N S G AT E

7. JUNI PLASSEN

UNIVERSITETSPLASSEN JO

Klingenberg

A s G

Oslo konserthus

LIN

G AT E

VII

Munkedamsveien

Haakon VIIs gate

Nationaltheatret

LØ

Stortingsgata

N IE

OLAV

FRIDTJOF NANSENS PLASS 400 m

Tog Railway

Ekspressbuss Express bus E1

NSB Lokaltog Local trains NSB Regiontog Regional trains Flytoget Airport Express train

M40

121

Frognerseteren via Majorstuen, Holmenkollen Helsfyr Bergkrystallen via Jernbanetorget, Tøyen Østerås via Majorstuen, Smestad Ellingsrudåsen via Jernbanetorget, Tøyen, Helsfyr Sognsvann via Majorstuen, Ullevål stadion Mortensrud via Jernbanetorget, Tøyen, Helsfyr Storo ring via Majorstuen, Ullevål stadion Bergkrystallen via Jernbanetorget, Tøyen, Helsfyr Storo ring via Jernbanetorget, Tøyen

122x 131 132x 142 143 144x 151 152x

Åsjordet via Majorstuen, Smestad Storo via Majorstuen, Ullevål stadion Vestli via Jernbanetorget, Tøyen

163x 164x 242x

Trikk Tram T13 ■

T19 ■

Lilleaker via Solli, Skøyen Grefsen st via Jernbanetorget, Torshov Majorstuen via Briskeby Ljabru via Jernbanetorget, Gamlebyen

251 B C B C

252 266x 302x 404x 415x

Bybuss City bus 30

31E

70 74 80E 81ab

82E 83

Bygdøy Huk via Solli, Frogner kirke, Folkemuseet Nydalen via Jernbanetorget, Grünerløkka Fornebu Snarøya via Solli, Frogner kirke, Skøyen Tonsehagen Grorud via Jernbanetorget, Sinsen Fornebu Ekspress via Vika Atrium, Lysaker Bussterm. / Tonsehagen Ekspress via Jernbanetorget Voksen skog via Vika Atrium, Lysaker, Røa Kværnerbyen via Oslo S Filipstad via Vika Atrium Ellingsrudåsen via St. Hanshaugen, Carl Berners pl. Lofthus, Tonsenhagen Aker brygge Bryggetorget via Vika Atrium Kjelsås via Jernbanetorget, Uelands gate Skullerud via Stortorvet, Jernbanetorget, Ryen Mortensrud via Jernbanetorget, Ekeberg Holmlia Åsbråten Ekspress via Jernbanetorget syd Solli a Tårnåsen Greverud b Kolbotn Greverud via Jernbanetorget syd, Hauketo Tårnåsen Ekspress via Jernbanetorget syd, Solli Mastemyr Tårnåsen via Jernbanetorget syd

H K

Regionbuss Regional bus

Metro

Slemmestad via Sandvika, Holmen, Vollen Drøbak via Oslo bussterminal

A D A D A D A D A D

N N N A D

N A D

Rykkinn ekspress via Lysaker, Kolsås Skui ekspress via Lysaker, Sandvika storsenter Tanum ekspress via Lysaker, Sandvika storsenter Nesøya ekspress via Lysaker Slemmestad Hurum via Holmen, Blakstad Slemmestad Midtbygda via Holmen, Blakstad Holmen ekspress via Lysaker Hakadal ekspress via Gjelleråsen, Åneby Lillestrøm Kjeller via Ahus Blystadlia ekspress via Ahus

F F

K K

Nattbuss Night bus 129 139 149 159 201 202 203 204 209 217

Løkeberg Sandvika via Lysaker, Jar skole, Stabekk kino Løkeberg Rud ekspress via Lysaker, Bærum sykehus, Dønski Østerås Hosle Bekkestua via Lysaker, Øvrevoll Hosle ekspress via Lysaker Kolsås via Lysaker, Bekkestua, Avløs Bærums verk via Lysaker, Bekkestua Bærums verk ekspress via Lysaker, Toppenhaug Rykkinn via Lysaker, Sandvika Oslo Bussterminal

218 259 339 419 499 509

Skui via Løkeberg, Sandvika, Vøyenenga Hosle via Lysaker, Jar, Eiksmarka,Østerås Bærums verk via Lysaker, Bekkestua, Gullhaug Lommedalen via Sandvika, Kolsås, Rykkinn Bygdøy via Solli, Frogner kirke Røa Østerås via Majorstuen, Smestad Røa Voksen skog via Skøyen, Vækerø, Furulund Ullerntoppen via Majorstuen, Slemdal, Gressbanen Kjelsås via Grünerløkka, Torshov, Storo Prinsdal Tårnåsen via Hauketo Ski via Mastemyr, Kolbotn, Vevelstad Asker Sætre via Sandvika, Blakstad Eltonåsen via Olavsgaard, Skedsmokorset, Ask Lillestrøm via Triaden, Blystadlia, Furukollen Lillestrøm Enebakk via Flateby Ryen Enebakk via Sværsvann, Tangen bru

F F F F A A A

kjenne seg igjen, er det en blanding

av gamle og nye linjenummer i denne

D D D E

For at det skal være litt lettere å

eksempeloversikten for Nationaltheatret.

H L L L L

Ruters fortellerverktøy

Finne stoppunkt K Her er Nationaltheatret, Frederiks gate, stoppunkt K. Tydelig markert og lett å få øye på. Men det er ikke sikkert du så den fra der du kom inn i knutepunktet og fant ut at du skulle gå til K. Kanskje kom du fra en annen kant, og det var et lite stykke å gå. Da så du i hvert fall det første stoppestedet du kom til, og på veien vil du finne andre. Kombinasjonen av bokstavmarkeringene og oversikten med kart på hvert stoppunkt gjør at du alltid kan se hvor i knutepunktet du befinner deg.

Ruters fortellerverktøy

K Bokstavmerking av stoppunkter er hentet fra London og brukt der gjennom mange år. I terminaler der stoppunkter og plattformer ligger mer ordnet, er tall å foretrekke.

Nationaltheatret Frederiks gate

151

Oslo Bussterminal

302x

Hakadal ekspress

404x Lillestrøm

415x

Blystadlia ekspress

Linjer merket med «x» som her, er ekstra rushtidslinjer i det nye linjenummersystemet. Det finnes en god del slike, og kundene har nytte av å se med et kjapt blikk at dette er linjer som bare går i rushtiden mandag til fredag. Kommer du hit på andre tidspunkter, trenger du ikke bry deg om disse.

Ruters fortellerverktøy

Lære opp 1,5 millioner Kundene vi skal ha tak i, sitter ikke i bussen, på trikken eller på metroen. De er utenfor, sitter ofte i bilen, og de er flere enn dem innenfor. Det bor 1,1 millioner i Oslo og Akershus, og vi har mange tilreisende. I 2030 er vi 400.000 flere. De vil neppe pugge rutebok og rutehefter. Den som aktivt leter etter informasjon på weben eller tar kontakt med Trafikanten om en bestemt reise, har vi allerede nesten kapret. Kapringen av kunder starter altså lenge før.

Transportmidlene selv er effektive eksponeringsflater for nyttige opplysninger om tilbudet. Merking som dette kan være aktuelt på de høyfrekvente busslinjene.

Ruters fortellerverktøy

Vi må lære opp hele befolkningen. Kanskje skal de ikke reise nå, men i morgen eller en annen dag. Jo mer de vet om nettet og tilbudet, jo større er sjansen for at de velger å reise kollektivt. Nyttige opplysninger om tilbudet vil fungere som reklame. Alt vi skal fortelle og måten vi forteller det på, har derfor også dette siktemålet.

Ruters fortellerverktøy

Kundenes verden er større enn Ruter De reiser også med andre enn Ruter: Tog og andre busser. Flere aktører har også roller å spille med tanke på gjennomføring. Ruter har invitert en bred referansegruppe til å delta i utviklingsarbeidet: Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen, Samferdselsetaten i Oslo, Trafikanten, T-banen, Trikken og andre operatører. Ett resultat er felles piktogrambibliotek for Jernbaneverket, NSB og Ruter. Slik at en trikk er den samme trikken og et tog er det samme toget enten du møter et skilt på en jernbanestasjon, på et stoppested eller ser det i et rutehefte eller på weben. Noen steder brukes piktogrammene uten ramme rundt og andre ganger i en sirkel. Men bildet er det samme. Alle parter har jenket seg litt for å få til dette, og Jernbaneverket har stilt sine piktogrammer til disposisjon som utgangspunkt.

Ruters fortellerverktĂ¸y

Driftsartpiktogrammer (utdrag) Fasilitetspiktogrammer (utdrag)

Ruters fortellerverktøy

Brukerne er med på foredlingen Er dette et «skrivebordsprodukt»? Vi er klar over den faren. Derfor tester vi prinsipper og løsninger ved hjelp av brukerundersøkelser. Vi foretar dybdeintervjuer med simulerte reiser, både innendørs og ute i trafikken, der brukere får prøve hvordan det er å gjøre seg kjent med det nye systemet og får konkrete finne-frem-oppgaver. Første trinn i dette arbeidet ble gjennomført høsten 2009. Om hovedprinsippene som ble testet, var konklusjonen éntydig: «Vesentlig bedre enn dagens løsning». Samtidig fikk vi avdekket at mange detaljer kan trenge justering, og vi har fått nyttige tips til hvordan dette kan gjøres. Slik er brukerne med på foredlingen.

Ruters fortellerverktĂ¸y

www.ruter.no

Dette heftet: Tekst og layout Truls Lange Civitas. Foto s7 Brian Aslak, Brian A G, www.flickr.com/photos/ brusse/150966922/, s35 Google Maps, s47 LiveWork. Kart s15 © Mark Ovenden, Alan Foale and Transport for London. Øvrige fotos og illustrasjoner: Tangram Design og Truls Lange Civitas. TID-prosjektet: Styringsgruppe: Ledergruppen i Ruter. Prosjekteier: Ellen Rogde. Prosjektleder: Bo Graaner. Delprosjektleder trafikantinformasjonsprogrammet: Marina Heyerdahl. Delprosjektleder visuell identitet: Vibeke Harlem. Samarbeidspartnere design og utvikling: Civitas, Tangram Design og LiveWork.

Godkjente løsninger legges løpende ut på www.ruter.no/designmanual