Årets 4. utgave av Tuntreet

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 4 \ 19. april 2018

Tuntreet Årgang 73

GRANSKING

Trekuken Dumpsterdiving

INTERVJU

Maria Refsland Nye i Samfunnsstyret

SHOW Sangkoret Noe Ganske Annet Utgåve 04 Årgang 73

Utgåve

Deadline

Utgiving

1 2 3 4 5

27.01 17.02 10.03 07.04 28.04

08.02 01.03 22.03 19.04 10.05

LEIAR

REDAKSJONEN

Ansvarleg redaktør Margit Fausko Journalistredaktør Gunnar Størseth Haarr Journalistar Julie Westergaard Karlsen Kaja Mie Botnen Stine Lise Wanneboe Jardar Lindaas Bringedal Astrid Fuglseth Rasmussen Yngvild Darbo Rhia Aden Erik Tylleskär Ørjan Olsen Furunes Tarjei Tvedten Fotoansvarleg Sara Bagheri Fotografar Merete Guldhav Øyvind Nyheim Sunniva Buvarp Schmitz Inga Elen Årvoll Eidsvik Sigrid Knag

Margit Fausko Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

Illustrasjon Lina Westermann Korrekturkoordinator Karoline M. Birkeland Korrektur Olivia Rypdal Kjersti Rustad Kvisberg Karina Eileen Finn Magnus Dybdahl Layoutansvarleg Ingvill Eidesen Layout Kristian Haraldsen Malin Sandven Runa Gjerland Anne Tove Græsdal Våge Oversettingsansvarlig Hanna Sahlstrøm Oversetting Alicia Earnest Maren Oftebro Rebekka Bedringås Magnus Horgen Rekkedal Ingrid Tangvik Distrubisjon Tonje Eilerås Nett-distribusjon Halvor Ekeland Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211, 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: 1000 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Gunnar S. Haarr Bakside av midtside: Gunnar S. Haarr Bakside: Ruben Rygh

DIFOR LIKAR EG NMBU BETRE ENN NTNU Kring desse tider i 2016 såg eg ein kompis frå vidaregåande tagga i ein Facebook-video som inneheldt desse elementa: naken rumpe, ein svær, raud flosshatt og motorsag - filma på taket av noko dei kalla «Studentsamfunnet i Ås».

Det var midlertidig ikkje det som fekk meg til å melde meg av studiet ved NTNU og søke NMBU - det var utelukkande fagleg. To år seinare må eg seie at eg paradoksalt nok aldri har brukt mindre tid på skule. Ås-kulturen omfamna meg med eit smell eg ikkje var førebudd på. Eg kjende faktisk meir heime på Ås etter ei veke enn i Trondheim etter eit heilt år - og det var ikkje fordi Trondheim var dårleg. Ein kan kanskje seie at studentlivet der var litt som pulverkaffi for meg - eg trudde det var godt, heilt til eg kom til Ås og smakte Aeropress frå Tim Wendelboe.

Forskjellane? Primært folka. På Ås er dei enten snåle, eller lidenskapelig engasjerte, eller begge deler. Det skaper eit fargerikt miljø å myldre i, og nasj der ein kan diskutere gjødselspreiing eller storleik på ugleegg. I Trondheim var det mange fleire som var temmeleg ordinære, og brydde seg generelt om lite. Noko av fortrinnet til Ås som plass er nok storleiken - det er lett å bli dratt med og kjend såpass mange at du med

ganske stor sikkerheit møter kjentfolk kvar gong du går på butikken, campus eller Samfunnet. Det pregar kulturen. Det gjer også studieplassens røter - bygda er meir jovial enn byen. Bygdeforankringa og historia som høyrer med til den flotte campusen vår har me mykje å takke gamle NLH for.

Trondheim var artig det óg altså. Bortsett frå Ås sitt særeigne foreiningsliv har dei jo alt me har av fritidstilbod x10, men når du fyrst er med på noko der så let det seg dårlegare kombinere med aktivitet nummer to (og tre, og fire). Her på Ås er det enklare for å engasjere seg på fleire frontar samtidig, ein kvalitet eg sett pris på. I det store og heile er det vel ein grunn for at fagnerdar som meg, og andre, på mystisk vis ender opp med å bruke så mykje av kreftene på sosialt og studentsleg engasjement i staden for å studere.

Avslutningsvis skal de få ein overførbar lærdom om studentliv som eg tok med meg frå året i Trondheim - eit sitat frå Studentersamfundets fyrste forman, Edgar B. Schieldrop.

Det lyd som følger: ”Høiskolen vil gjøre dere til studerende.

Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter.”

INNHALD s. 8

Kabaret: NGA

s. 12 Kuken

s. 20

Dumpsterdiving

s. 32

To Brune: Maria Refsland

s. 38

Revy: Lærken

s. 40

Tatoveringer

Utgåve 04 Årgang 73

TUNTREET

Vanlig å føle seg ensom

Tarjei Tvedten Journalist

Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

Det er vanlig å føle seg ensom som student, hevder helsesøster Anne Bentzrød. Hun er glad for at SiÅs nå kan tilby studenter en psykolog i 100% stilling.

Depresjon og angst Depresjon og angst er de mest vanligste psykiske plagene, forteller Anne. Selvfølgelig er det helt normalt å kjenne på et eksamensstress. Men får man derimot søvnproblemer og nedsatt livskvalitet, så er det bedre å oppsøke hjelp.

Helsedirektoratet har bestemt at SiÅs og helsestasjonen får nesten én million kroner for å styrke studentenes psykiske helse.

- Folk er generelt flinke til å oppsøke hjelp, sier Anne som snart har tjue års erfaring fra arbeid med ungdom og studenter i Ås.

Inntrykket er at mange ungdom ber om hjelp når de trenger det.

- Det er ganske stort at Ås har fått en så stor del av potten på 5 millioner for hele landet, sier hun.

Ensomhet - Vi har fått prosjektmidler til å utvide til en hel stilling. Det er det første av flere tiltak vi vil bruke de ekstra midlene på.

Anne og psykolog Jorunn Storeheier har tenkt at fadderordning i én uke ikke er nok. SHoT-undersøkelsen fra 2014 (samme som HELT ÆRLIG-undersøkelsen i år, red.anm.) viste at Åsstudentene var spesielt mye ensomme. Tjue prosent sa at de kjenner på ensomhet.

Fadderuka kan forbedres til å følge studenter litt lenger. Det gjør at man ikke ender opp alene, men har noen som følger med litt utover i semesteret. Det kan bidra til å motvirke ensomhet blant studentene i Ås, forteller den erfarne helsesøsteren.

4

Utgåve 04 Årgang 73

- Vi ser at både gutter og jenter søker hjelp og snakker med oss om det de sliter med. Venner tar også godt vare på hverandre, gutter enda mer de siste åra. Kompisene forteller hverandre at du må komme deg opp av sofaen, ut å gå deg en tur istedenfor. Eller at du burde prate med noen om det som er vanskelig.

Kurs i sorg I tillegg til full psykologstilling, skal helsestasjonen i Ås arrangere kurs.

- Vi planlegger å holde kurs i sorg-bearbeidelse til høsten. Det er veldig vanlig at den første, store sorgen kommer i studietida.

- Sorg er veldig vanlig. Det kan være du mister en forelder og du kan tro at du er blitt deprimert og psykisk syk. Det er en helt naturlig sorg, forsikrer Anne.

TUNTREET

Ås helsestasjon for ungdom og studenter ● Ås helsestasjon er et lavtersketilbud og gratis for studenter

●

● ●

ved NMBU Tilbyr hjelp i psykisk helse, seksuell helse, testing av kjønnsykdommer og prevensjon Drop-in og timebestilling Ligger ved Ås ungdomsskole, 5 min. gåtur fra Ås sentrum

Psykolog Jorunn Storeheier som har startet i hundre prosent stilling.

Ta vare på den psykiske helsa di – sørg for å: ● Ha god søvnrytme

Psykolog Jorunn Storeheier og helsesøster Anne Bentzrød står med pop-up helsestasjon ved Økonomikantina.

Det kan for eksempel være en alvorlig kjærlighetssorg og den kan oppleves som ganske så tung, sier hun. I tillegg til sorgkurs, er det tilbud om ACT-kurs i livsmestring og selvfølgelig stressmestringskurs inn mot eksamenstider, samt kurs i å mestre det sosiale. Å være sosial Anne og Jorunn så at en del studenter var dårlig trent i å være sosiale. Først var et sjekkekurs planlagt, men de sosiale ferdighetene var så dårlige at de måtte begynne et annet sted enn sjekking.

- Vi opplevde at noen, spesielt gutter, hadde lav sosial trening.

Vi så at vi måtte gi et tilbud om et kurs for å bli tryggere sosialt.

- Noen hadde vært litt for lenge i kjelleren hos mamma og spilt TV-spill. Det sosiale er ekstremt viktig for alle, både for gutter og jenter. Jenter kan likevel noen ganger være litt flinkere enn gutta, forteller hun.

- Vi er sosiale vesener. Uten den sosiale kontakten dør vi jo...

Godt utrustet Helsestasjonen har ikke bare en kvinnelig psykolog, men også en mannlig. Psykolog Morten sitter på deltid og kan ta imot de som helst vil gå til en mann.

● ● ● ● ● ● ●

Ha struktur i hverdagen for å redusere stress Trene og spise variert Gjøre ting du føler er meningsfullt Ha litt tid til å slappe av Være sosial Ha en god venn og si ifra til hvis det blir litt vanskelig Ta et steg og spør om hjelp

- Det er sikkert noen som føler seg tryggere med en av samme kjønn, sier Jorunn. Hun kan fortelle at hun er relativt fersk i å arbeide mot studenter. Bakgrunnen sin har hun i familierelatert stoff.

- Husk på at studenter ofte har med seg en del psykisk bagasje når de flytter hjemmefra. Det kan være veldig godt å få luftet tankene litt. Det er ofte det holder, før man eventuelt får tilbud om faste samtaler med psykolog, hvis man trenger det, sier hun.

Lavterskeltilbud Både Anne og Jorunn er klare på at ofte er en samtale nok. Vi har flere oppfølgingssamtaler, men noen ganger er en enkel samtale alt du trenger. Ikke vær engstelig for å ta kontakt og få renska ut litt i hodet.

- Det viktigste er likevel at du trives som student. Forebygging til psykisk helse skjer i det sosiale rommet. Så ta godt vare på hverandre, sier helsesøster Anne. Spør en ekstra gang om noen trenger hjelp. Og skulle det være behov, så er vi et veldig kompetent team her på helsestasjonen.

- Vi lover å ta godt imot alle. Vi hjelper alle som spør oss, forsikrer Anne.

Utgåve 04 Årgang 73

5

LESARINNLEGG

Studentdemokratiet stemte nei til bærekraftsprosjekt Tekst: Eva Nagelhus, Ås kooperativ Bua Den 19. mars holdt Studentdemokratiet i Ås Studentting 2. Der ble det blant annet bestemt at Hankattene skulle få ca. 14 000 kr og at Oikås Ås Økolag skulle få rundt 7 000 kr i velferdsmidler. Samtidig fikk «Ås kooperativ Bua» 0 kr. Ås kooperativ Bua (ofte omtalt som bare Bua) er en nullprofitt organisasjon drevet helt og holdent av frivillige studenter. Bua driver blant annet en mathage ved siden av Biotek, holder foredrag om bærekraftig mat og tilbyr NMBU-studenter bærekraftige mattilbud. Det er rundt 140 studenter som er medlemmer, og de drar nytte av Bua i samme grad som Hankattene drar nytte av sin forening, og i samme grad som Oikås drar nytte av sin. Likevel stemte studentdemokratiet nei til at Bua skulle få velferdsmidler. Hvorfor?

Bua har lenge ønsket å tilby studentene ved NMBU ferske, lokalproduserte og billige grønnsaker. Tidligere har Bua kun tilbudt lokal-produsert mel, quinoa, fairtradesjokolader og andre tørrvarer. Varene de får inn, selger de videre til innkjøpspris, slik at det blir lettere for studenter å velge bærekraftig og kortreist til en billig pris.

For å tilby grønnsaker til NMBU sine studenter startet Bua et samarbeid med «Ås kooperativ» i høst. Ås kooperativ var

på samme måte som Bua en null-profitt organisasjon drevet 100% av frivillige.

De hadde allerede en etablert avtale med Ramme gård og Linnestad gård om å levere grønnsaker. Ved å slå organisasjonene sammen startet de to med gårdene å levere grønnsaker direkte på campus slik at studentene kunne hente grønnsakene her.

Flott, ikke sant?

Dessverre stemte studentdemokratiet mot at den nye organisasjonen skulle få penger til å drive Bua, dens kjøkkenhage og sosiale sammenkomster. Grunnen var at at «Det er en økonomisk virksomhet der de som driver produksjonen/medlemmene drar nytte av dette». De som driver produksjonen og medlemmene av Bua drar nytte av driften på samme måte som ikke-medlemmer.

Alle som bruker plattformen sparer penger på at butikker ikke er et mellomledd,.

Bua kontrollerer at pengene våre havner hos den som produserer produktene, og alle studenter kan komme på deres åpne arrangementer!

Jeg tror en av grunnene til at Bua ikke fikk velferdsmidler var at avstemmingen var uorganisert. Både «Kooperativet Ås» og «Ås kooperativ Bua» søkte om penger hver for seg, men ble tatt opp som felles sak av studentdemokratiet. Det blir litt

som at Hunkattene ikke skulle fått penger på grunnlag av at Hankattene ikke fikk penger - og at sakene så ble slått sammen når man prøvde å klage. I tillegg påsto flere i ettertid - inkludert de som telte stemmene - at de ikke hadde forstått formuleringen av spørsmålet.

En av de tre som telte opp mente at det var enstemmig flertall til at Bua skulle få velferdsmiddler - andre mente at det var enstemmig flertall at Bua skulle få kr 0,-. Derfor håper jeg at det hele er en misforståelse. En utrolig trist misforståelse, men likevel en løsbar misforståelse. Bua kommer selvfølgelig til å jobbe for å oppklare dette, slik at Bua sine medlemmer får de samme mulighetene til sosialt samhold som andre. Men dersom dette ikke er en misforsåelse, og derfor ikke kan løses så må jeg spørre:

Hvis ikke Bua fortjener velferdsmidler, hvem fortjener det egentlig da? Vi studerer i Ås, på Norges miljø og biovitenskapelige universitet. Bua jobber nettopp for å bygge en platform der folk som intereserer seg for miljø og bærekraftig handel kan møtes.

Bua promoterer kortreiste produkter og en miljøvennlig livsstil. Er det noen som bør ønske organisasjoner som Bua velkommen, så er det oss studenter i Ås!

Lydkomiteen fikser lydanlegget på Storebrand. Komitémedlem Bjørn-Erik ordner mens konsertsjef Lars ser på.

Foto: Gunnar S. Haarr

Utgåve 04 Årgang 73 Utgave

Kabaret, fattigmannsrevy?

Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

NGA harselerte med Tuntreet på sin revy. Det burde dei ikkje gjort.

Velkomen til kabaret i Festsalen, ikkje revy.

Kva forskjell er det på revy og kabaret? I følgje internettkjelder kan det verka som om revy skal by på meir humor og at lokala for revy og kabaret er litt forskjellige. Dette burde eg ha tatt meg tid til å sjekke opp før revyen, nei unnskyld, kabareten. Eg hadde nemleg store forventningar om god humor. Men NGA si stolte kabarettradisjon vart i alle fall vidareført denne fine aprilkvelden, då dei presenterte “MikroUKA - ditt livs korteste høydepunkt”.

8

førehandsskriven og slakta. Eg må diverre meddela at eg ikkje skreiv kabaretomdøminga på førehand, eg held på å skriva den no, dagen derpå. No sit eg og følar på presset om å skriva ei hyggeleg omdøming, for å verka nøytral, men eg vil heller vera ærleg.

Før eg går vidare på resten av omdømminga må eg berre gjere det heilt klart at NGA syng nydeleg, alltid.

Kabareten til NGA gjekk rett på sak (etter opningssongen sjølvsagt). Me vart teken med på planleggingsmøtet for MikroUKA. Der er det tydeleg at tilfeldigheitane rår, og at dei som tar ordet, også tar makta. Punchen i sketsjen var at styret ”sløsar” med middel på sine internfestar.

Hehe. Standaren var satt, gjennom heile kabareten var det skuffande punchar.

Som venta kom det ein sketsj om Tuntreet og Lærken.

Eg trur publikum koste seg då. ”Ikkje Lærke frå før, du blir aldri redaktør” blir sunge ut i reine tonar. Under sketsjen vart det tulla med at kabaretomdøminga var

300m Øl(ja, 300m, hugs at det var MikroUKA) var ein gjengangar i kabareten. Hankattane, Over Rævne, NGA og Unity stilte på startsstreken. Karikaturane var nokså gode. Meir om dette kjem…

Utgåve 04 Årgang 73

REVY Stunt-harseleringa var morosam. Oppfølginga med Book of Mormon/UKA 2014-songen ”Hallo - vil du bli funksjonær?” var godt utført.

Nivået var stigande utover kabareten. Det vart skikkeleg god stemning då NGA påpeikte at 1 av 10 ikkje får relevant jobb etter endt studie på NMBU. Songen ”Draumen om jobb” laga ”lighter-vifte stemning” og solisten gjorde ein glimrande figur. Ikkje lenge etter song kvinnerekkja nydeleg på sin omskrivne versjon av Auroras ”Running with the Wolves”. Denne og kornummeret gav meg gåsehud, takk.

Når du er den 1/10 som ikkje får relevant jobb etter NMBU.

I neste omgang med 300m Øl, fekk me sjå at Unity har store problem med å drikka øl. NGA og Over Rævne held tempoet oppe, og i det ein trudde Rævnekaren skulle innkassera sigeren, vart utøvaren distrahert av ei Ivarinne. Det heile kulminerte i eit spenstig løft frå Rævnekaren som tok Ivarinna og stakk av. Når ein så trudde NGA skulle gå sigrande over mållinja, endte NGAaren opp med å spy. Herleg sjølvironi.

Kø-systema på Samfunnet var det neste som fekk gjennomgå, og det var morosamt. Altfor mange køar og utydeleg informasjon om kva kø ein skal stille seg i når ein skal inn på Samfunnet, dette traff godt. Det var eit fint høgdepunkt på denne sketsjen litt over halvvegs, men som kø-systema på Samfunnet, vart det litt langdrygt.

Mitt personlege høgdepunkt på heile kabareten var kjemilaben. ”Vann i syre blir uhyre” var veldig gøy.

Slow motion-sekvensane etter at den fatale blandinga har skjedd vart utført med høg presisjon og tydelege bevegelsar. Litt minus for nok ein dårleg punch, då sketsjen vart avslutta av ein tomsing som kom inn med mat på laben…

Pass opp for UHYRE!

Oppsummert må det sjølvsagt bli nemnd at NGA verkeleg kan synge fint. Dei fleste av songnummera var gode og underhaldande, men ikkje så morosame. Når det kjem til sketsjane var det diverre eit heller lågare nivå. Dei beste sketsjane vart tusla bort med dårleg punch, mens andre berre var tamme. Då dei tulla med medstudentar og UKA, så kjende folk seg att, men her sakna eg litt meir snert. På generelt grunnlag så var mange av nummera litt for trygge. Likevel fekk eg inntrykk av at mange vart underhalde og at stemninga i Festsalen var god. Kanskje størsteparten av publikum hadde sjekka ut forskjellane på revy og kabaret på førehand?

Utgåve 04 Årgang 73

9

TUNTREET

10 Utgåve 04 Årgang 73

TUNTREET

Desse vart vald inn på Samfunnet si generalforsamling 19. mars.

Informasjonen er den nyaste tilgjengelege frå samfunnetiaas.no per 16. april. Frå nettsidene er det ikkje heilt klart kven som vann, men nokon av dei står i det minste i sakspapira som førehandsinnmelde kandidatar.

Leiar for samfunnstyret: Marknadsføringssjef: Økonomisjef: Redaktør i Tuntreet: Sponsoransvarleg NU: Arrangementansvarleg NU: Studentrep. til kjernestyret: Valnemnda:

Ane Magnussen Lars Martin Hval Inger Marie Rostad Jardar Lindaas Bringedal NAVN kommer i møte (Nora Bakke iflg. augevitner) NAVN kommer i møte (Maria Larsen Wigestrand iflg. augevitner).

NAVN kommer i møte (Iselin Been Simensen iflg. augevitner) Torbjørn Haugland Wistrøm (og Peter Hovda iflg. augevitner)

Utgåve 04 Årgang 73 11 Foto: Mats Langeid

TUNTREET

har ”Neei?? Hvem

gjort det?”

”Så trist!”

”Kult!”

”Endelig!”

n prank, ”Hvis det var e langt” så gikk de for

”Deilig PR-stunt.”

”Den penisen var jo litt som et kunstverk. Noe kunst er stygg kunst, men du spytter ikke på stygge maleri.” var jo ”Den penisen viste morsom. Jeg a da den til mamm esøk.” hun kom på b

”Jøss. Jeg må ta dette inn over meg.”

”La oss sette opp en ny og større kuk – med baller!” ”Var den penisen virkelig så viktig for folk at de måtte kutte den ned?” ”Så sjukt dårlig gjor t! Hvorfor kunne de ikke bare latt den stå, eller gjort noe mindre drastisk, en midlertidig prank som når de maler an dehuset og sånn.”

”Skal Hankattene kastreres også?

Er det felles kastrering?”

12 Utgave Utgåve03 04Årgang Årgang73 73 12

”Helt jævelig.”

sk ikke ”Jeg tror fakti tforenindet er feminis ga.”

”De kappa jo bare kukhodet, så jeg anser det ikke so m en halshugging.”

”De hersens feministene! Hvis dette er det som skal være en fanesak for dem så har de det for godt.” ”Hærverk mot SiÅs sin eiendom!”

Spontane reaksjoner hørt på bodegaen og Pentagon den 11. april, rett etter nyheten om den avskårne Hankattkuken var spredd.

TUNTREET

SJU PERSONER

FORSØKT KUTTET FØR

RØD JAKKE

Det ser ut til å ha vært sju personer til stede under aksjonen.

Dette kuttet ble sett allerede før påske i år.

Kukbøddelen var kledd i rød jakke under selve aksjonen.

Her går de til aksjon mot Hankattkuken

Margit Fausko Journalist

Gunnar S. Haarr Fotograf

Dette vet vi om kukaksjonen: Under Øl- og politikkbodegaen den 11. april, i tidsrommet mellom 22.40 og

22.45, tok tilsynelatende seks-sju personer seg inn på Pentagon med stige og motorsag. Da de forlot åstedet var hodet til den utskårede kuken på treet utenfor Hankattloftet, også kalt ”Hankattkuken”, borte.

Utgåve 04 Årgang 73

TUNTREET

KUKEN SOM GIKK DUKEN Det var en trist Administrerende Direktør som gikk ut på Loftets Kulturelle Altan (balkong) for å drikke vann om morgenen torsdag den 12. april. Det var rart å ikke kunne titte ned på den store trekuken lengre.

Kvelden før var han mer forbanna enn trist. Han omtalte i bodegaen gjerningen som ”forkastelig” og uttalte at han ikke visste hvor han skulle gjøre av seg, før han la ut om både hærverk av SiÅs sin eiendom og tap av biomangfold.

Den erigerte kuken var en hyllest til kvinnen og hennes kropp, eller ”Kulturobjektene” som Hankattene helst kaller det, forkortet ”Objekt”, forteller Ole-Andreas Stigsrud, Adm.Dirk. i Hankattforeningen st. 1902, dagen derpå. Han forklarer kvinnenes tilnavn med at one night stands er noe Kulturelt (med stor K), og en sentral del av Hankattkulturen.

- Seriepenetrering er ukultur, legger Direktøren til i en bisetning. Videre forklarer han at det mannlige lemmet er et verktøy til penetrering, og den store trekuken utenfor Hankattloftet, der Hankattene bor, fungerte som et symbol på verktøyet, samt et signal til forbipasserende om at ”her er det kuk å få.”

Den symbolske funksjonen var nok viktigere enn signalfunksjonen, sier nordmørin- Adm.Dirk. i Hankattforeningen, gen. Kanskje en og anna nykom- Ole-Andreas Stigsrud ling ikke vil skjønne det lengre, grubler han, men han er ikke nevneverdig bekymret for at den fraværende trekuksignaliseringen vil gjøre at færre Kulturobjekter vil komme til Loftet for å bli penetrert, eller ”få sine sju sekunder med Kultur”, som Hankattene gjerne kaller det. Symbolsk derimot, er det et stort tap for Hankattene. Ole-Andreas mimrer om hyggelige stunder der Hankattene har brukt trekuken til både ringkasting og pil- og bueskyting med kukhodet som blink. Vedrørende biomangfoldet forteller han at det pleide å vokse sopp midt i kukhølet. - Den har nå mista sitt levested, sukker Direktøren.

Hans ord til gjerningspersonene lyder som følger: - Hvis du er såå sjukt sugen på pikk så kom heller på Loftet, ikke gå rundt i trea og ta deg til rette. Hvor selve kukhodet har blitt av vet ikke Direktøren enda. Noen rykter sier at den er kappa opp i småbiter og spredt rundt på campus. Hvorvidt dette stemmer eller ikke er uavklart. Om den dukker opp igjen er Ole-Andreas uansett bestemt på hva det skal brukes til: - Den skal brennes i peisen under neste Kulturaften, så den kan gi oss en siste glede.

Hva skal skje med den gjenværende greina da?

- Det blir for dumt å lage en ny kuk. Den vil se for stusselig ut, forklarer han bestemt. Han er midlertidig ganske sikker i sin sak på at greina skal bli et nytt kunstverk, men forklarer ikke videre hva slags planer han og Hankattene har for den avstumpede greina.

At gjerningspersonene har krenket SiÅs sin eiendom, er ikke Ole-Andreas alene om å påstå. Hærverkskommentarene satt løst hos både Hankatter og andre i bodegaen i timene etter hendelsen.

Einride Berg, administrerende direktør i SiÅs, ser midlertidig ikke slik på det. ”Nei,” svarer han kort og godt på spørsmål om han anser det som hærverk. Han avviser at han har tenkt å verken etterlyse de som kappa av kukhodet eller melde hendelsen til forsikringsselskapet, men han spøker med at det ville vært morsomt å se hva forsikringsselskapet isåfall ville gitt til svar.

Det var ikke allmenn munterhet da kuken ble til i utgangspunktet, forteller den daglige lederen. Kukskulpturen oppdaga han første gang på befaring i studentbyen med en ekstern kontrollør. De ble begge nokså sjokkerte, men selv sier Einride at han syntes det var ganske morsomt, og gjorde aldri noen grep for å få kuken fjerna. Det gjorde heller ikke den opprinnelige greinkapperen, Henning Bruun, men han sier dette til Tuntreet: “Jeg har undret meg mye over hvem som har stått modell, siden kuken var opp ned. Så jeg vil oppfordre hankattene til å undersøke sitt eget skræv noe bedre hvis de skal ha opp en ny skulpur. “ Kukens oppstandelse Hankattkuken på treet mellom Jubilo og avfallscontainerne på Pentagon ble kappa til i august 2013. I første omgang var det Henning Bruun i SiÅs som kappa den friske greina samme vår, da den begynte å vokse for nærme hus og vinduer. Skulpturen ble så utforma i forkant av Graskurs del 2, kort tid etter dette. Skulptøren var skogbrukerstudenten Jakob Lajos Volent, og han gjorde det på oppdrag fra daværende Hankatter. I betaling fikk han gratis øl resten av dagen.

Foto: Brita Underdal

14 Utgåve 04 Årgang 73

TUNTREET

Hvem gjorde det?

Helt fra sekund én etter at nyheten spredte seg begynte bodegaen å spekulere i hvem som hadde gjort det og hvorfor. Det ble i bodegaen diskutert alt mellom at det var en prank gjort av Rævnekarer eller X-Hankatter, til at det var en politisk aksjon med feministiske motiver, gjennomsnittlig med en overveiende helning mot sistnevnte.

En gjeng på seks-sju lite identifiserbare personer på Snapchatbilder i 22.40-22.45-tida er noe av det sikreste bevismaterialet Tuntreet kjenner til i saken. Utfra disse bildene, og fra hva observatører har fortalt, ser minst én av dem ut til å være mann – han som holdt motorsaga. Flere påpeker at kuttet er slurvete, og at vedkommende ikke ser ut til å ha peiling på saging. Uansett er han flinkere enn sin forgjenger: Hankattkuken er nemlig forsøkt kuttet ned før. Slik ser det i alle fall ut på merkene lenger ned på den avskjærte kuken, som visstnok ble observert allerede før påske.

Vedrørende valg av tidspunkt kan det være både tilfeldig og taktisk at man valgte å gjøre det på en onsdagskveld. Et tidspunkt med store muligheter for god PR? Det var absolutt ikke det beste tidspunktet for anonymitet i alle fall, da en rekke studenter var på vors på Pentagon eller Samfunnet eller en plass mellom disse, som alle andre onsdager i parallellen. Likevel er det ikke usannsynlig at gjerningspersonene var opplyst om at Hankattene skulle være i IVARinn, like ved Sørhellinga, denne kvelden, og at Hankattenes fravær var det som satte aksjonstidspunktet. Under aksjonen ble Hankattene varslet om det som skjedde av venner, men de rakk ikke å komme tilbake før aksjonen var over.

Administrerende Direktør har ingen fingre å peke når han blir spurt om hvem han tror har gjort det, og gidder heller ikke å spekulere noe særlig i det.

Tuntreet har fått inn flere tips om både enkeltpersoner og organisasjoner som er mistenkte, med varierende begrunnelse og validitet. Alle enkeltpersoner er kontaktet og konfrontert.

Maria Refsland er en av de kontaktede. Til Universitas-artikkelen “Foreningslivet på Ås: Våpen, fyll og feminisme”, som kom på trykk 8. mars i fjor, omtalte ho penisen som en av bakgrunnene for at ho var delaktig i oppstarten av Ås Feministiske Studenter høsten 2016: ”Jeg gikk forbi den erigerte penisen som er utenfor der Hankattene holder til hver dag, og jeg ble bare drittlei.” Men i likhet med alle andre enkeltpersoner som er kontaktet, avviser hun påstanden om at hun er involvert i nedkappingen.

Organisasjonene som ble kontaktet var Pikekoret IVAR og Ås Feministiske Studenter. Anne Hetzenberg, Bestyrerinnen i Pikekoret IVAR, svarer dette til Tuntreet: ”Jeg har ingen bakgrunn for å kunne uttale meg om hvem som var involvert, da jeg ikke vet noe mer om hva som har skjedd enn det ryktene har fortalt meg.

Det stemmer at Pikekoret IVAR hadde Sangria med Hankattene i går, men dette ble arrangert i IVARinn og dermed kan jeg på ingen måte beskrive verken å ha sett eller hørt noe som helst.

Hvis du er ute etter min personlige mening har jeg ingen interesse av å se en trekuk hver dag på vei til og fra skolen, så jeg gråter ikke akkurat over det som har skjedd. Som den rødstrømpa jeg er, og i riktig IVARånd, velger jeg heller å lage en limerick til foreningen som holder fast ved å tilbe peniser og omtaler kvinner som “objekter”; En skulle tro at de snart forsto Ikke gråt over det som ikke besto Deres hovmod er altfor oppskrytt Det er på tide å finne på noe nytt Vi er ikke lenger i 1902” Uttalelsene til Anne er på vegne av henne selv, og ikke Pikekoret IVAR som helhet. Fra Ås Feministiske Studenter er det ikke én person som uttaler seg, de har ingen leder, men en koordinasjonsgruppe.

Denne skriver til Tuntreet: ”Det er ikke Ås Feministiske Studenter som står bak kapping av trepenisen. Som dere sikkert vet har vi ved flere anledninger stilt oss kritiske til hvordan Hankattene fremstiller kvinner som “penetrerbare objekter”, og har derfor full forståelse for at noen har ønsket å fjerne penisen. Men som sagt er dette ikke en aksjon som vi som organisasjon har tatt initiativ til.”

Tuntreet vil gjerne komme i kontakt med gjerningspersonene.

Tips eller tilståelser mottas til tuntreet@samfunnetiaas.no. Det vil nok være av manges interesse å få oppklaring i de uløste spørsmålene: - Hva var motivet bak denne handlingen?

- Skjedde det fordi det var en kuk, eller fordi det var en Hankattkuk?

- Hvor er det blitt av kukhodet?

Tuntreet vil også dekke hva som skjer med stubben - følg Utgåve 04videre Årgang 73med!

TUNTREET

Tuntreet og UKA – Ingvild Darbo Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Med nytt utstyr har Tuntreet og UKA i Ås slengt seg på podkast-bølgen som skyller over landet. Med flere nye, kule programmer er det bare å sette seg i sola med podkasten på øret - nå kan våren komme!

Oppusset radiorom og nytt podkastutstyr Hver tredje uke kan studenter på Ås kose seg med en ny utgave av Tuntreet, og så er det bare å sitte og tvinne tommeltottene til neste utgave kommer ut (men vi er heldige her på Ås; på Adamstuen må de vente et helt kvart år mellom hver gang Hippi Tidend kommer ut). Nå har Tuntreet fått midler fra Kjernestyret til innkjøp av utstyr til podkast, og med iherdig innsats fra blant annet UKEfunkiser har radiorommet på Samfunnet blitt gjort klart til bruk.

Bygger bro mellom studentene Tidligere i vinter skrev Tuntreet om internasjonale studenters tanker rundt det å studere på Ås og i artikkelen er de generelt fornøyde med studenttilværelsen. Tuntreet kommer nå til og med ut på engelsk, hurra! Med denne internasjonale podkasten, Word of the World, skal det bli lettere for internasjonale studenter å inkluderes i studentlivet; podkasten skal fungere som en

16 Utgåve 04 Årgang 73

bro mellom internasjonale- og norske studenter på NMBU, bidra til å bryte ned fordommer og ekskludering av internasjonale studenter.

Redaksjonsmøte er Tuntreets nyeste podkast-program hvor tanken er at det skal være én seriøs sak i hver episode mens resten skal være underholdende fjas og kjas fra ålreite folk. Det var Erik Tylleskär (bedre kjent som Tylle) som tok initiativ til podkasten, og planen er at det skal komme ut en ny episode hver tredje uke i samsvar med utgivelsen av avisen. I seriens første, og foreløpige eneste, episode tar panelet for seg digital eksamen, de snakker blant annet om hvordan det er de typiske ‘regnefagene’ som har digital eksamen, mens datafag som INF-fag fortsatt er gjort for hånd. Selv om tanken er at saken skal være seriøs er den allikevel underholdende å høre på. Radiovertene setter det på spissen og forteller om sine egne morsomme, eller mangelen på, opplevelser.

TUNTREET

– rett på øret Nytt liv i UKEradioen UKA i Ås blåser nytt liv i den gamle UKEradioen i form av UKEpodkast!

Her kan man høre om UKA og de forskjellige UKEarragementene, historier fra studentlivet, intervjuer med artister og mye annet gøy. Det blir også UKEpodkast under miniUKA. Det er en kreativ gjeng som står bak UKEradioen. De håper å få publisert episoder med jevne mellomrom, og at det under UKA skal komme et par episoder hver uke. UKEpodkastene vil linkes på UKA i Ås sin hjemmeside og på Facebook, så følg med under miniUKA og etter hvert som UKA nærmer seg, her blir det mye spennende! UKEradioen er åpen for innspill og tips til temaer fra studentene, du kan sende inn en problemstilling og få gode råd over radioen, eller kanskje man bare vil gi de litt skryt? Uansett tema kan radiovertene nås på ukeradioen@ukaiaas.no.

Det er kan også nevnes at opptak fra intimkonsert med Mannskoret Over Rævne og Sangkoret Lærken ligger ute på Tuntreets SoundCloud-profil sammen med Word of the World og Redaksjonsmøte.

Utgåve 04 Årgang 73 Utgave

TUNTREET Kaja Mie Botnen Dikter og illustratør

Fellesskapet En gang for ikke lenge siden kom en navnløs vandrer drivende med tiden til en liten plass som lå midt i grå luft og blå jorder, der trær var gule og solen blass.

Her var fest og fullt av folk, fulle, fine, rare. Her var tenkeren, sangeren, rølperen, tølperen. Ingen var vare på vandreren, som bare snek imellom dem.

Tiden gikk, vandreren ble en svart prikk i hvitt landskap.

Med hus og hjem, men ingen klem, med blått i sitt blikk ga den navnløse slipp, på drømmen om å finne frem.

Vandreren klatret høyt og bratt, men snøen gikk og alt var glatt.

For slapp og matt satt den navnløse seg på sin sten alene en natt, midt i grå luft og blå jorder, der trær var sorte og himmelen hvit.

Over jordet hang sangen som gull i grå luft, og vandreren lette etter kilden til dette. Varm, men enda med et savn etter noen å være med. Avsted, med ett ikke lenger trett, klar for vår og venner og der!

Der var dét vandreren visste var her.

Mørket blåste opp til blæst, og merket ikke mye til vandrerens slit og sukk og hulk.

Blått, sort og hvitt virvlet og bølget opp, vått, så fort bort og vips - tom stillhet, etter stormen på stenen.

Her var fest og fullt av folk, fulle, fine, rare. Her var tenkeren, sangeren, rølperen, tølperen. Inne i rødme og rungende rop, i klemmer og samhold og kos.

Så blinket solen blidt i vandrerens blåe blikk og blandingen ble grønn. I skogen spilte spirene til dans, med spillopper, sang og glans, som en bønn i landet midt i grå luft og blå jorder, der trærne blomstret og solen var skjønn.

Inne i solen i luften ved jorden gror det et skap i et tre på et tun. Her bor folk, fulle, fine og rare, alle var vandrere før de fikk navn. Midt i blå jorder, der trærne er gamle og solen er ung, kjenner de ikke savn.

MELD FLYTTING - BLI EN AV ÅS! Vi tar i mot nye søknader!

Kampanjeperiode våren 2018 fra 1. mai til 1. juni.

ALLE STUDENTER SOM MELDER FLYTTING FÅR: • Lokal innflytelse ved valg • 4.000,- kroner utbetalt • Gavekort på 1000,- til kino eller kulturarrangementer i Ås kulturhus • Innbyggerstatus i Ås Mer informasjon og søknadsskjema finner du på Ås kommunes hjemmeside: www.as.kommune.no/jeg-flytter-til-ås

18 Utgave 04 Årgang 73

– Jeg fisker etter enda flere innbyggere til vekstkommunen Ås!

Hilsen ordfører Ola Nordal

TUNTREET

Intimkonsert med Pikekoret IVAR Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

Basert på erindringer av Mads Erik Tveraa, henført Pirumitt fra Nidaros.

På det som en skulle tro var en helt vanlig mandag, skulle det vise seg å utspringe et spetakkel uten like fra Norges navle, Ås.

Intimkonsert var det man ble lovet, og en kan ikke si annet enn at det levde opp til forventningene. Ryktet om denne grandiose og forførende forestilling hadde vandret over sjø og fjelde, ja, helt til Nidaros for å lokke betatte menn på overraskelsesferd syd til akten. Visste en ikke bedre skulle en nesten tro det var huldra selv som trollbandt disse menn til å legge ned det de hadde av midler for å glede Røyene med sitt nærvær.

Altså var det ingen tvil om at Caféklubben var stedet å være denne mandagskvelden i april. Roen hadde senket seg over et fullsatt lokale, selv om veggene nærmest ristet av spente sjeler klare for å bli forført av blomsterkledde fristerinner.

Togende inn til tonene fra Olga fikk folket det de var kommet for, en bukett som kunne fått Blomster-Finn til å gi utspring for sitt flora-bankende hjerte og vende nesa fra pulserende stammer til de yndigste rosenknopper. Intenst, Voluminøst og Amorøst, ja Røyene holder det de lover når de byr opp til dans. Til tross for den overraskende tilstedeværelse fra deres elskere i nord ble maska holdt, selv om en kunne kjenne stemningen ble noe

opphetet av nærheten kun en intimkonsert kan frembringe. Dette skulle være intimkonserten med stor I, der de heldigste fikk æren av å sitte kun centimetere fra IVARinnene, og kunne kjenne hvordan pulsen steg ved deres ankomst. Videre banet de seg gjennom et repertoar som i en eventyrstund, der de bød på møtet med Kjell, en vandring opp kirkegulvet til Bruremarsj før festen brøt ut med kake og bravur, for alle vet jo at IVAR baker. Den oppstemte stemningen ble videreført i cava-rus ikledd Røyetøy før de lekende lett danset seg videre etter å ha bydd opp til Halling. Som en drøm gjort til virkelighet ble erindringene om tiden med Den du veit FISKet frem fra stundende Ved Rondane, der tiden strakte seg mot det mumlende nattemørke. Det symfoniske bildet av the Sound of Silence ble malt for oss, før timeglasset var tomt for sand og det var tid for å si Good night sweetheart. Ja, minnene fra dette eventyret er så livaktige at en ikke skal se bort ifra at det var akkurat dette som var forløpet for denne magiske aftenen.

Uvitende om hva som hadde hendt dem satt publikum måpende igjen etter den intense seansen som hadde blitt dem fremvist, og i rusen fra Røyenes florerende kraft er man fortsatt usikker på om konserten varte i flere timer eller var over på kun få minutter.

Det vil utvilsomt gå lovord om denne hendelsen i en mannsalder, sultne som man var på mer etter dens altfor brå ende.

Minnet om denne henførende hyrdestund har utvilsomt brent seg fast hos hver og en av de skuelystne. Måtte det stå der til evig tid.

Utgåve 04 Årgang 73 19 Utgave

TUNTREET

Matsnoking i Ås

En torsdagsnatt i april satte Tuntreets utsendte av sted for å stjele søppel. Vi tok opp kampen mot matsvinn og gjorde en innsats for å redde godbiter som ufortjent hadde havnet i avfallet. Vi fikk en innføring i dette av Jørgen Narvestad Anda, en av autoritetene på dumpsterdiving i Ås.

Astrid Fugleseth Rasmussen Journalist

Øyvind Nyheim Fotograf

Jørgen deler av sin ekspertise innen dumpstrerfaget.

Vi møtes kvart over elleve i sentrum. Det er mørkt, temperaturen har krøpet ned mot null og gatene er tomme. Tuntreets utsendte hutrer litt, og finner spent frem hodelykta før Jørgen leder an mot REMA1000 på andre siden av jernbanen. Butikken ligger der stille og forlatt, og det ser ut som om de ansatte har gått hjem for kvelden. Det passer oss bra, for møter med butikkansatte er ikke øverst på ønskelista. På en plakat står det ”all matsnoking på eget ansvar”, og den advarer oss mot at vi står i fare for å kutte oss til blods på glasskår dersom vi tar sjansen på å gjennomsøke søppelkonteineren.

Rema 1000 har sitt på det rene.

Storfangst.

20 Utgåve 04 Årgang 73

Jørgen trosser advarselen, åpner døren og hopper øvet inn i konteinerens indre. Tross et noe slunket innhold, oppdager han raskt noen skatter. I tillegg til en pakke vasne jordbær, finner vi nemlig en stor samling flasker med økologisk kaldpresset eplemost av fineste kvalitet. Jørgen børster bort glasskår og flekker på korken på en flaske for å vurdere innholdet. Frykten for gjæret juice er bortkastet, og vi pakker fornøyd ned flaske etter flaske. ”Det er viktig å bruke alle sanser for å bedømme hva som er spiselig og ikke”. Lent mot konteinerluka deler vår rutinerte friganerguide av sin erfaring om matvurdering. ”Sjekk datoen først – det gir en pekepinn på hvor lenge det har ligget i konteineren. Og ha litt kontroll på hvordan temperaturen har vært de siste dagene, det er lurt”. Men det viktigste blir uansett å vurdere maten etter syn, lukt og smak, sier han. Selv har han aldri blitt syk av å spise dumpstret mat, men fremholder at en bør være litt skeptisk å ta med seg visse matvarer, som for eksempel kylling.

Fortsatt kastes det vanvittig mye spiselig mat i Norge, og ressurser tilsvarende 20,5 milliarder kroner går årlig på dynga. Norske dagligvarebutikker har sin del av skylden, og kaster i overkant av 60.000 tonn hvert år. Hvis en ønsker å spe ut matbudsjettet, er det med andre ord ingen grunn til å la REMAs søppelkonteinerne få stå i fred.

Jørgen begynte sin friganerkarriere i 2012, først og fremst som et standpunkt mot matsvinn, men han sier at det også følger med mange hyggelige bieffekter. Det er en veldig sosial aktivitet, samtidig som det er spennende og svarer seg økonomisk. Og med matvarer en nødvendigvis ikke hadde kjøpt til vanlig, gir det også mulighet for mye oppfinnsom kokkelering.

Friganerkutyme • Rydd opp etter deg! Dette er

•

•

den ultimate og gylne regel for dumpstring. Pass på at alt er like ryddig som da du kom, og lukk alle luker skikkelig. Da hindrer en at butikkene blir sure og låser, og generell kjip stemning for alle andre.

Ikke ta mer enn du trenger. Det virker kanskje ikke sånn der og da, men du trenger mest sannsynlig ikke 40 pakker med rekesalat. Om de havner i søppelet hos butikken eller hjemme hos deg spiller ingen rolle. Del ut til venner eller la det ligge. Kanskje kommer det noen etter deg.

Hvis noen spør hva du driver med; svar høflig og gi eventuelt et engasjert foredrag om matsvinn. Det er per definisjon stjeling å dumpsterdive, men ingen har så langt blitt dømt for det. Uansett har du det moralske overtaket.

TUNTREET

En rutinert dumpsterdiver i aksjon.

Etter REMA1000 er neste stopp Coop Extra. I følge Jørgen er de som jobber på Coop generelt mer opptatt av å passe på søppelet sitt, og forteller lurt om da han måtte låse seg selv inne i konteineren for å unngå å bli oppdaget av ansatte på røykepause. Han har også opplevd at noen ansatte kommer tilbake etter stengetid bare for å skremme bort mulige ”matsnokere”.

Jørgen smiler godt over disse møtene, og sier at han synes det likevel er hyggelig å handle i butikken på dagtid.

Heldigvis møter vi bare noen andre friganere denne kvelden. De har ikke funnet stort og vender skuffet hjemover. Jørgen gir seg ikke med det og tar et dypdykk i konteineren for å være sikker. ”Bare drid”, sier han der han med godt humør vasser rundt i plastemballasje og søppelsekker fulle av diverse uspiselige greier. Plutselig kommer det et entusiastisk tilrop inne fra konteineren - Jørgen har funnet brød. Et eksemplar bli knekket i to og nøye inspisert.

Jørgen forteller at brød ofte tar til seg lukt, og at en på grunn av papiremballasjen bør være litt observant på hva som ligger rundt.

Disse brødene viser seg imidlertid å være upåklagelige – om enn steinharde – og det blir besluttet at de kan egne seg godt som arme riddere, hvitløkskrutonger eller toast. ”Jajaja, dettan blir bra det” sier en fornøyd randaberging, og flere brød kommer ut luka på containeren. Med et utbytte på fem brød, en ganske fin fennikel og åtte flasker eplemost låser vi konteineren og fordeler byttet.

Jørgen fortsetter å dele røverhistorier om storfangster av biff og påskeegg, søppelsekker fulle av sjokolade og om

de 50 pakkene med smør han fant midt under smørkrisa. Det høres slett ikke verst ut, og utsiktene til et enda større utbytte gjør at dumpsterdiving absolutt frister til gjentagelse. Så vandrer vi hjem hver til vårt for å vaske matvarene og ta kvelden.

Sjekk datoen først – det gir en pekepinn på hvor lenge det har ligget i konteineren.

Og ha litt kontroll på hvordan temperaturen har vært de siste dagene, det er lurt.

Tørt brød er brød det óg.

Jørgen forteller røverhistorier fra dumpstrerlivet.

Dagens utbytte.

Utgåve 04 Årgang 73 21

TUNTREET

Saturday night out Testing “LørdagsLounge” Jardar Lindaas Bringedal Journalist og fotograf

The brand new LørdagsLounge at the Café Klubben is the new thing to join on Saturday nights. Café Klubben is open from 7 pm to 11 pm, and in that time you can chill out with your friends, play board games, play billiards or sing your favourite song on the karaoke.

Matt Chernin was the one who started the whole project. When he arrived in Ås last autumn he met Runa and Håkon from Samfunnets event committee, and told them that he missed a place to sing karaoke. Now this semester the LørdagsLounge has started.

Every last Saturday of the month it is UBUNTU – night, runned by the African student union. The other Saturdays Matt is running the karaoke and the Kahoot. Matt is going to stay in Ås until next summer; he is planning to arrange karaoke at the LørdagsLounge until then. So we can happily get used to it!

22 Utgåve 04 Årgang 73

I interviewed five people who attended the LørdagsLounge with open mic on the 17th of March.

1. What is the best thing about the LørdagsLounge?

2. Is this your first time attending? If yes, why did you come tonight?

3. What is your favourite song to sing at the karaoke?

4. What could attract more people to the LørdagsLounge?

TUNTREET

Inga-Britt Morken 1. It’s a place to go on Saturdays to have a little party.

2. Yes. I know the host and I wanted to sing on the karaoke.

3. “Fucking you gently” by Jack Black.

4. Talk more about it.

Gea Johanne Prytz 1. Nice people and Follospillet.

2. Yes. To show my guest what Ås has to offer.

3. “Disko Boy” by Shantel. More people should get to know about that song.

4. Cheaper beer and more PR.

Matt Chernin 1. It is not a big party, you can just come here and chill with new and old friends.

2. I am hosting it, so this time is my sixth time.

3. “Wagon Wheel” by Old Crow Medicine Show. A classic.

4. Cheaper beer. Get people to try it and see how fun it is. And spread it to people, word of mouth.

Raoul Hoekmon 1. Being together with friends and sing. It is just great. When you go here several times, you also get some inside humor. Matt sings a lot of the same songs every time.

2. Been here every time.

3. “I am an alcoholic” by NOFX. 4. PR. It is a new project, so it will take a bit of time before people get to know about it.

Also it would be nice if more Norwegians got involved.

Celia López 1. Nice place to chill and a good hangover cure.

2. Yes. Had to check out the karaoke.

3. “Turn around” by Bonnie Taylor.

4. Let people know how good it is!

I am really glad I gave the LørdagsLounge a shot myself. People were singing from top of their voice on the karaoke for several hours.

The atmosphere was light, cheerful and people seemed to enjoy themselves. A well spent Saturday night at Samfunnet, with no hangover!

Utgåve 04 Årgang 73 23

TUNTREET

Vårpuss Lina Westermann Illustratør

No som det byrjar å verte seint i semesteret og eksamen pustar deg i nakken er det fint at Samfunnet framleis byr på unnskyldningar for å ikkje sitte inne heile dagen. Denne gongen kan du til og med ha god samvit for å delta!

Vårpuss er arrangementet der Samfunnet vert rydda og vaska ordentleg før sumaren. Når det til slutt har vorte godt vêr og me kan finne fram vårkolleksjonen som har lugge lengst bak i skapet i det som kjennes ut som eit år, er det ekstra godt å finne ei unnskyldning for å ikkje sitte på lesesal heile dagen.

Samfunnsbygningen treng ei overhaling, og det er mykje som skal gjerast, så ta med deg ein ven eller to og bli med på vårens skitnaste eventyr.

24 Utgåve 04 Årgang 73

Gunnar Størseth Haar Journalist

Ting som treng å gjerast: ● Male kontorfløya

Bygge bod i kjellaren under kontorfløya

Male scenen i Aud. Max.

Det vert grilling på Samfunnet si rekning når Vårpussen er ferdig (sjølvsagt kun for dei som har bidratt).

TUNTREET

Husdesignfunksjonærar nyt sola medan dei gjer klar pynten til miniUKA. Utgåve 04 Årgang 73 25 Utgave

TUNTREET

Studenttingets arbeidsutvalg

Rosie “Sonja” Jones Jørgen “Harald” Kaupang-Marthinsen

26 Utgåve 04 Årgang 73

Hanne “Märtha” Jonas “Haakon” We

” Berggreen ettre Thorsen

TUNTREET

ALT FOR NMBU

Henriette “Mette-Marit” Vågen Aase Jan-Henrik “Lille-Marius” Skisland

Fotograf: Anonym Utgåve 04 Årgang 73 27

TUNTREET

28 Utgåve 04 Årgang 73

TUNTREET

Eventyrlig konsert med Blæst’n

Ørjan Furnes Journalist

Da var tiden inne for den ene opptredenen som Blæst’n faktisk øver til, nemlig den spektakulære FF-Varietéen. Nå skal det nevnes at vi burde gi dem litt slack når det kommer til krav om rene toner, for det er faktisk ikke så rent enkelt å spille på messinginstrumenter. Dette vet jeg ettersom jeg ble tvunget til å spille althorn (eller var det valthorn?) allerede i 7-årsalderen, og ga meg relativt fort. I tillegg til å ha lånt meg Blæst’ns leketøy en gang i blant. Jeg er altså meget kvalifisert til å vurdere denne musikalske eventen.

Bare fantasien setter grenser Årets kavalkade var navngitt Fantasia, hvilket jeg ikke syns helt gjenspeilte de diverse kjente og ukjente låtene som ble spilt. Jeg fikk heldigvis det hele oppklart i pausen da jeg forhørte meg rundt, og det viser seg at den røde tråden er noe enhver må bruke “fantasien” til å finne på selv. Vanskelig å krangle på det. Så må det sies at konserten definitivt kvalifiserte til et dypdykk inn i fantasiens verden.

Eventyrlige modulasjoner Vendepunktet da konserten omsider tok av fra en litt daff start var utvilsomt da Blæst’n satte i sving med Månemannen. Selv om sangen var til å få frysninger av, så var det samtidig noe som skurret. De hadde nemlig klart å lure Rybaks “Fairytale” sømløst inn, noe jeg ikke koblet før det ble utpekt for meg. Like etterpå ble vi presentert for det man kan kalle musikalsk porno for nybegynnere; nemlig en modulasjonsrekke som aldri lå an til å ta slutt, før et beskjedent skilt med “Vanskelig toneart” dukket opp på bakerste rad. Som om det ikke var humor nok, så nådde kanskje hele konserten sitt høydepunkt da skiltet igjen ble løftet

Erik Tylleskär Fotograf

under Lærken sitt noe upolerte pausenummer.

Medleyer og et hint av blasfemi Blæst’n tok oss med inn i Harry Potters verden gjennom en medley. Dette er jo forsåvidt tipp topp stemningsfullt, frem til det hele sklir over i den internasjonale landeplagen “Bailando”.

Heldigvis varer det ikke lenge før vi er tilbake i den ikoniske “Hedwigs theme”, og vi kan fortrenge de nylig pådratte traumene fra enda en sang vi egentlig hadde gjort oss litt ferdige med.

Blæst’n gjør heldigvis opp for det hele med flotte medleyer fra både Le Miserables og Disney.

Outsourcing av inkludering Ettersom Blæst’n, og særlig dirigenten Mathias, måtte fokusere 100% på notene gjennom taktskifter og vanskelige tonearter, har de i tradisjon tro outsourcet rollen som konferansier til Lærken.

BussformeTronsmoen tok alene for seg snakkingen, og kjørte til og med hele regla på engelsk. Her vet jeg ikke om det var poenget, eller en følge av fremmedspråket, men en del av poengene druknet litt for min del, og jeg savnet litt det showet vi har blitt presentert for tidligere.

There and back again Konserten ble avsluttet i storslått stil og spenningsoppbygging med en rekke låter fra Ringenes Herre. Her fikk vi blant annet høre “Concerning Hobbits” presentert med en herlig dynamikk mellom få instrumenter, deriblant fløyte og saksofon. Når jeg sier avsluttet, så var det vel mest ønsketenkning. For i stedet for å gi seg på topp valgte Blæst’n å spille kjenningsmelodien sin, og dermed gjenta “Bonanza” i økende tempo.

Det viktigste er vel at man har det gøy, og det tror jeg både Blæst’n, jeg og resten av publikum definitivt hadde. Blæst’n hadde klart å øve inn et ganske fantastisk repertoar som gang på gang klarte å trollbinde publikum, enten de kjente igjen alle sangene eller ikke.

Utgåve 04 Årgang 73 29

TUNTREET

Eksamen 18. mai – hva faen?

Astrid Fuglseth Rasmussen Journalist

Lina Westermann Illustratør

17. mai! Hele Norges bursdag. Du gleder deg med boblende forventning til sjampisfrokost, hyggelig formiddagsfyll og buss-for-tog. Bunaden skal på, tradisjoner skal opprettholdes og du kan ta en pause fra alt annet for å nyte denne festdagen.

Men nei. Ikke du. Du skal sitte inne på Sør, du, og kjenne på deilig panikkangst for de seks kapitlene du fortsatt har igjen å repetere til morgendagen. Du er nemlig en av de heldige som har eksamen 18. mai.

Mai er i det hele tatt en kjip måned.

Mens alle fornuftige mennesker bruker de tallrike inneklemte fridagene til å komme seg på fjellet eller kanskje nyte årets første utepils, har du mest sannsynlig eksamenstid. Du skal ha leseøkter som mest av alt ligner arbeidsdagen til underbetalte tekstilarbeidere i Bangladesh. Og mens stressnakken gradvis knytter seg, sørger sommerens første findager for at det blir tropisk og herlig svett inneklima bak glassrutene på Sørhellinga.

For å gjøre mai måned enda litt verre tar altså NMBU og sørger for at selve nasjonaldagen

30 Utgåve 04 Årgang 73

blir drit. For mens resten av Norge spiser is, sitter du inne og hyperventilerer og prøver å unngå at kontorstolen kjører seg fast i falden på bunadsstakken som du tok på deg i håpet om i alle fall å lage en illusjon av festdag (kanskje du ikke kjenner deg igjen i denne problemstillingen og er en av dem som er ferdig med lesingen to dager før eksamen? I så fall – jævlig fint for deg).

Vi tok kontakt med sentraladministrasjonen for å høre om hva som er grunnen til denne utingen. De er klare på at det er blokksystemet som har skylden: ”I og med at vi skal ha tid til å gjennomføre et stort antall konteeksamener, pluss fire uker med juniblokk, etter at eksamensperioden for mai er unnagjort, må vi nesten utnytte de dagene vi kan i uke 20 og 21 til skriftlige eksamener. I etterpåklokskapens lys ser vi at vi

muligens kunne ha lagt inn en fridag 18. mai og forlenget eksamensperioden til onsdag 30. mai akkurat i år”.

I følge sentraladministrasjonen er denne ordningen også svært kjip for eksamensvakter, fagansvarlige og selve sentraladministrasjonen som må jobbe en inneklemt dag. Ja, jeg ser den. Hvis det også er slik at studieadministrasjonen må sitte inne hele 17. mai for å forberede seg til denne arbeidsdagen, da har de min dypeste medfølelse. Og da skjønner sikkert de også hvorfor det hadde vært like greit å bare frede 18. mai som fridag for all fremtid.

Om ikke det går, så blir i alle fall neste 17. mai en fredag, og da slipper vi hele denne problemstillingen. Men neste gang den faller på en torsdag (2029), vær så snill: Vi setter veeeldig pris på den fridagen. Takk.

LESARINNLEGG

Gje lærarstudentane nynorskkompetanse!

Tekst: Ingunn V. Steinsvåg, leiar i Ås Studentmållag og Jørgen Waagen, Lokallagsleiar i Pedagogstudentene ved NMBU I Noreg har vi ei rekke ulike lærarutdanningar, og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet tilbyr lektorutdanning og PPU. Til studieinstitusjonen kjem studentar frå heile landet for å verte lærarar som skal kunne jobbe, i heimkommunen, på studiestaden eller andre stader dei måtte ønskje.

I Noreg har vi to jamstilte norske skriftspråk, nynorsk og bokmål. Det er flest elevar som har bokmål som hovudmål, men om lag 12 prosent av elevane i grunnskulen har nynorsk som sitt opplæringsspråk.

Desse elevane har rett til å få undervising på nynorsk. Den viktigaste føresetnaden for at dei får det, er at læraren deira meistrar språket. I ein Proba-rapport frå 2014 rapporterer elevar med nynorsk som hovudmål at lærarane deira har svært låg nynorskkompetanse, og at dei sjeldan møter hovudmålet sitt i andre fag enn norsk. Det er ikkje bra nok. Her må lærarutdanningsinstitusjonane ta ansvar og gje lærarstudentane god nynorskopplæring!

I ei undersøking gjort av Språkrådet og TNS Gallup, seier berre 24 prosent av bokmålsbrukarane at dei har god kompetanse i nynorsk. I motsetnad rapporterer dei fleste nynorskbrukarane om god bokmålskompetanse. Dette viser kor viktig det er at lærarutdanningsinstitusjonane sørger for at framtidige lærarar får god språkopplæring med særleg vekt på nynorsk. Forskriftene til rammeplanane for grunnskulelærarut-

danninga seier at ferdigutdanna lærarar skal meistre både nynorsk og bokmål skriftleg.

Ein finn ikkje tilsvarande krav i forskrift om rammeplan for lektorutdanning 8.-13. trinn, men desse lærarstudentane skal òg kunne verte lærarar for alle elevar, uansett kva som er hovudmålet deira. Derfor er det sjølvsagt viktig å sikre nynorskkompetansen til lektorane også.

Sjølv om Noregs miljø- og biovitskaplege universitet ikkje ligg i kjerneområdet for nynorsk, utdannar institusjonen lærarar som skal arbeide og undervise i alle delar av landet. Elevar med nynorsk som hovudmål finn ein dessutan i alle landsdelar, så god nynorskopplæring er viktig òg for dei lærarstudentane som ser for seg å arbeide i eit typisk bokmålsområde.

Ved å ikkje gje studentane tilbod om skikkeleg opplæring i båe skriftspråka, hindrar institusjonane studentane i å nå krava i rammeplanane. Når lærarstudentane går ut av studiet utan å meistre båe skriftspråka, vil det i neste omgang hindre dei i å gje elevane opplæring på språket deira slik dei har krav på. Den viktigaste jobben ein studieinstitusjon gjer, er å gjere studentane i stand til å utføre den framtidige profesjonen sin. Det inneber mellom anna å kunne nytte båe dei norske skriftspråka på en kvalifisert måte.

No krev Pedagogstudentene og Norsk Målungdom at institusjonane tek ansvar og betrar språkopplæringa!

Utgåve 04 Årgang 73 31

TO BRUNE WITH MARIA REFSLAND

TO BRUNE

32 Utgåve 04 Årgang 73

TO BRUNE

· Grew up in Flekkefjord, which is in Southern Norway and part of the Bible belt. · Her hometown inspired the name of her band Føkkefjord (Fucking fjord). · Fluent in Portuguese after spending 5 months in Brazil on a political exchange. · Chose to study biology at NMBU to learn more about the scientific aspect of environmental politics. · One of the founders of the Feminist Group in Ås. · Will live in a sailboat next year with her best friend Lisa, who she met in Ås.

Rhia Aden Journalist

Her social activism started with her involvement in LatinAmerikagruppenes brigade project, where she spent 5 months in Brazil on a political exchange. There she was involved with the largest social movement in Latin-America, The Landless Workers’ Movement. The exchange and her year in folk school peaked her interest in politics, and subsequently, she decided that she wanted to learn about the scientific aspect of the environment and organisms. Currently, she is in her last year of the bachelor’s degree in biology at NMBU. While she was pursuing her degree, she got involved in a wide variety of social and political aspects in Ås.

Booking manager for UKA i Ås Maria mentions she isn’t as engaged in her studies here, but music, on the other hand, is a big part of her extracurricular activities.

Prior to coming to Ås she already oversaw the booking artists for Fjellparkfestivalen, a rock music festival in her hometown. Thus, when there was an opening for booking artists for UKA i Ås 2016 she went for it. Looking back at the last UKA, she explains some of her highlights, one being that the lineup of artists was strong and quite diverse in terms of genre. For example, booking Cezinando in Halvors Hybel, a big and upcoming Norwegian rapper.

“We had a feeling that he was going to be a big artist, but he turned out even bigger than we would expect,” she says. The concerts on Sundays is another aspect of UKA lineup she is proud of, as it was an opportunity for a chill time for people to enjoy music who need a break from the party concerts. But the greatest part of her time in UKA, she says, was that she met her best friend Lisa there, and that together with the rest of the team they cooperated very well and had a great time socially, drinking lots of UKEbeers.

She is no longer a part of managing artists for UKA but definitely enjoyed working for the festival and is now currently mentoring the new manager.

Øyvind Nyheim Fotograf

Booking manager for Samfunnet After UKA was over, she and Lisa continued booking artists for Samfunnet. I sense there is a bit of a complex relationship between Maria and Samfunnet when we discuss her experiencesthere. When she discusses her involvement of booking artists, she picked those she clearly enjoyed. However, the built-in hierarchy in the bureaucracy of Samfunnet was frustrating. The core of her frustration is how Samfunnet and the student associations are so intertwined that it is hard to get involved and to offer new ideas from an outsider perspective. For example, they had a hard time getting the artists that they wanted, especially those who aren’t the typical rural party music, because the board was sceptical of how well it would sell. Maria is smiling as she tells me that after persevering, they ended up getting what they wanted, and for the first time, all the concerts sold out last semester.

“People that do the same things, like being in fraternities, they go to the same parties, listen to the same music and so on. So it was hard to convince them to try a new thing when almost all the people at Samfunnet are part of these groups. But that’s what we need to do if we want diversity at Samfunnet. Samfunnet should be for all kinds of people, like the people in charge say every year at GF. And like we saw, it sold better than the “business as usual” way of doing things. However, it’s easy to see why it is like this, why the fraternities dominate Samfunnet. It’s probably due to the fact that student associations get to have their own bars under UKA, to have revues as well as a lot of coverage in Tuntreet. That said, these people work a lot and are very dedicated to Samfunnet, and I admire that, but we should open up for other people as well, and to do that we need to give them room.”

Utgåve 04 Årgang 73 33

TO BRUNE As much as she problematizes the rhetoric of how Samfunnet operates and caters to the student associations that exist, she felt it was important to attend the GF and run for a position and take up space in the decision-making process. Simply complaining from the sideline and not taking action is not something she believes in.

She felt compelled to be involved and make her involvement a political statement. One not conforming to the social status culture that is predominant in Samfunnet and Ås. She takes pride in how she stayed true to herself instead of conforming to a stereotypical female, when we live in a society where stereotypes are dominant and constantly reinforced.

Feminist Maria was part of those who formed the feminist group in her second year here in Ås. She recalls how frustrated she and her friends were at the fraternities’ “worshiping of gender stereotypes”. The feminist group reacted to how often and normalized sexist, racist and homophobic humor were in revues at Samfunnet, and to the fraternity culture with their use of words, such as a fraternity speaking of “penetrating objects” and so on. The presence of the penis carved tree in Pentagon angered her as well, again reminding her of the frat culture and stereotypes.

She mentions how these same frustrations were written about in the Universitas article and it received backlash as the fraternity people in Ås were angry.

As a result of a group of frustrated people, the Feminist Group in Ås came to exist in 2016, which surprisingly had a large turnout at its first meeting. What was special about the group who showed up was the fact they were made of a diverse group of people who aren’t part of the ‘usual political/social activist bubble’ that exist in Ås.

Rather, there were many unsuspected people who came to support the group and share stories of frustrating everyday sexism they experience. As I watch her telling me this, it is visible that this group and its work is sentimental to her and she is proud of what they have achieved, such as the #aldriok campaign.

Prior to the current Feminist group in Ås, the university has had other feminist groups, some of them no longer around, while others remain somewhat active. Maria tells me how Hunkattene started out as a feminist group as they were formed in 1960 by the only ten women who studied at the university at the time. Ivar, the all-female choir is also founded as a feminist group. However, due to the nature of the sorority/fraternity culture, the feminism in their sororities is not accessible and the sororities are more socially oriented than politically. Thus, there was a need for a new feminist

group, where there is no board and hierarchy; it’s more organic as everyone is equal and their goal is to fight the patriarchy.

“I dream of a world where everyone is treated equally and with dignity, regardless of what is between their legs, or their background, religion and sexual orientation.”

The feminism she refers to is intersectional feminism, where the cause goes further than fighting for wage gap and the right to vote, but also takes on privilege theory and social stereotypes.

“For example, when people find that I know a lot about rock music, I want to be able to say that without having a man look surprised. This also goes for when I can build a bench or whatever, I get an underhanded compliment, and it’s not a compliment if you didn’t think I could do it.” Maria explains how everyday sexism occurs in society and she finds it offensive that if you do not conform to a gender stereotype, you often get ridiculed.

“I think that we are not free as long as we have those norms and rules for how one is supposed to act, based on gender, religion, colour, sexual orientation and so on.”

The norms that exist in society are also harmful to men, she elaborates, because of the idea of “masculinity” where it’s not socially acceptable for men to show emotions or be vulnerable, or to ride horses or do ballet or whatever. Thus, the traps of gender stereotypes prevent people from being themselves and to be free to find out what they like without the concern of what people will say.

What’s next Maria tells me how she values her time in Ås. She has made great friends, and gotten involved with causes she believes in. The interview takes place in her cozy home that is secluded next to the forest and large fields just off campus. Her view of this cool rustic barn is one thing she will miss, as she faces it when she has her morning coffee. It is evident she will miss Ås dearly, as she talks about how happy she has been with her living situation and roommates. However, she is glad to be finishing up school this year, and in terms of career aspirations she doesn’t see herself ending up in an office. Instead, she hopes to find something where she can be more creative.

TO BRUNE

Foto: Petter Berntsen

Foto: Amanda Iversen Orlich

Foto: Ingrid Fadnes

Illustrasjon: Maren Oftebro

UtgĂĽve 04 Ă…rgang 73

TUNTREET

Nam nam Stine Lise Wannebo Journalist

Øyvind Nyheim Fotograf

Snart er det den tiden på året igjen, den som vi hittil har forsøkt å ikke nevne ved navn. Tiden som begynner på e- og slutter på –ksamensperioden. De ukene man alltid er sulten, men likevel aldri finner noe godt å spise.

Med ett unntak:

36 Utgåve 04 Årgang 73

TUNTREET

Søtpotetsuppe (4 porsjoner) 800g søtpotet (ca. 3 stk) 2 store gulrøtter 8 dl grønnsaksbuljong (2 buljongterninger) 1 boks kokosmelk 1 lime Ekstra smak: Ingefær Chili Hvitløk Koriander Salt og pepper Denne oppskriften kan fint tilpasses til tid, ork og lommebok.

Suppen kan lages enkel og lett med å bare tilsette salt og pepper eller kan bli en skikkelig smaksbombe med ingefær, chili og hvitløk.

1. Rensk, kutt og kok gulrøtter og søtpotet i ei gryte. Gulrøttene 2.

3.

4.

5.

tar lenger tid å koke, så del de gjerne mindre biter enn søtpotetene.

Hell bort vannet når grønnsakene er så myke at de kan moses med en gaffel. Om du velger å mose dem med en gaffel, potetmoser, stavmikser eller foodprosessor er helt opp til deg.

Når grønnsakene er passelig most, hell over boksen med kokosmelk og la suppen koke opp under omrøring. Spe ut med grønnsaksbuljong etter hvert som suppen begynner å tykne.

Tilsett oppkuttet eller tørket chili, raspet ingefær eller kuttet hvitløk. Del limen i to og press saften ned i suppen, men smak til underveis – det kan fort bli surt! Tilsett til slutt salt og pepper.

Dander gjerne koriander på toppen om du har – det ser så fint ut!

Klar – ferdig - spis!

PS: Kjedelig å mose grønnsaker? Rasp dem før du koker dem, det er raskere og smaker akkurat like godt!

Utgåve 04 Årgang 73 37

REVY

Ekstraordinær Hverdagskost Ørjan Furnes Journalist Mats Langeid og Cornelia Aasuldsen Samfunnets fotokomité

Som en revy seg hør og bør begynner Lærkerevyen rett på sak med et ordentlig livlig åpningsnummer som umiddelbart setter stemningen. Her går det ikke lang tid før vi blir dratt med inn i hodet til en noe suspekt røykende karakter med hatt og frakk som skal inn på Samfunnet en stille festkveld. Vi er nå inne i et skikkelig noir-mysterie der vi bare kan følge spent med på hvordan dette vil ende. Nummeret klarer å dra publikum inn i en dørvakt, bartender og en mystisk karakter som går under initialene “VA” sine historier om hvordan de kjenner hovedkarakteren. Dette skjer mens sigaretten går frem og tilbake, og stemningen veksler ef-

38 Utgåve 04 Årgang 73

fektfullt mellom fyllerusens selvtillitsboost og den harde virkelighet. Mens karakteren til slutt må se seg bekjempet, tror jeg mange i salen følte seg truffet.

Hvorfor røyker ingen andre lenger? Årets gjennomgående tema, eller røde tråd om du vil, omhandlet hverdagslig samfunnskritikk. Lærken tar opp viktige temaer som skoleskytinger, samt hvordan bilder fra livshendelser pyntes og iscenesettes for maksimal dramatikk. Her gjennom en fødsel hvor det faktisk ble spist chili på scenen på ordentlig for at det hele skulle få en slags dobbel bunn, muligens. I tillegg ble vi servert et ganske storslått sangnummer med et refreng lydende «Tobakk, ja takk. Det er det jeg trenger!», med dansende sigarettpakker i bakgrunnen dekorert med utsagn som «Røyking gir status» istedenfor den normale klisjéen om hvor dødelig det er og sånt. Her tror jeg nok at den generelle samfunnskritikken er ladet med en viss ironisk

distanse, men jeg vil likevel våge meg på å påstå at jeg tror de var seriøse med akkurat dette nummeret.

Hverdagslig helgekrangel Et av høydepunktene med revyen var definitivt den emosjonelt ladde krangelen mellom to gutter fra Fredrikstads dype skoger som prøvde å komme seg helskinnet gjennom et tacomåltid. Her eskalerte det fra den standard diskusjonen om rekkefølgen på ingrediensene til radikale formeninger som at salaten skal serveres ved siden av for ikke å bli varm. Deretter gikk det hele over stokk og stein da det ble foreslått Thousand Islands dressing. Da en kunne tro denne blasfemien omsider hadde nådd sitt klimaks kom det «La meg bare hente litt ananas». Nummeret endte med en ny karakter som kom ut på scenen og irritert påpekte at «Taco er da ikke hverdagslig. Taco er helg», noe som skapte en fin humoristisk floke i den røde tråden.

REVY Åpen om sin korrupsjon Først må jeg bare si at jeg i skrivende stund ikke har en pistol mot hodet, og at alt jeg sier er ærlig og oppriktig. Skjønt, dette er vanskelig for deg som leser å bekrefte, så du får vurdere litt selv. Det er vel ingen hemmelighet at foreningsrepresentasjonen i Tuntreet er litt i Lærkens favør om dagen med journalister og redaktører både i fortid og fremtid. Istedenfor å legge skjul på dette har Lærken valgt å ta oss med inn på et redaksjonsmøte. Her får vi innblikk i hvordan alt aller helst skal handle om Lærken.

Plutselig kommer redaktør Margit med et illevarslende budskap om at Tuntreet

«dessverre» må nedbemannes. Dette resulterer i en noe suspekt utvelgelsesprosess hvor Kaja, som eneste tilstedeværende medlem av redaksjonen som ikke har sverget troskap til Lærken, må gå. Videre bringes nyvalgt «führer» av Tuntreet og, you guess it; Lærke: BringedillogBringedall ut på scenen til «The Imperial March» mens han babler i vei på tysk. Jeg velger å tolke dette som et ønske om å få inn en større representasjon av studentmassen i redaksjonen.

Fast food Den beste analogien for å oppsummere årets beste Lærkerevy må være fast food.

Som vi fikk etablert allerede i åpningsnummeret ble revyen skrevet “i all hast”, tradisjon tro. De færreste vil nok si at revyen smakte ganske bra, men personlig tror jeg faktisk den kunne blitt ekstra delikat med et par timer mer i ovnen, litt krydder og noe spenstig tilbehør. I tillegg vet jeg ikke hvorvidt man kan ta alt budskapet i samfunnskritikken for god fisk heller. Når dette er sagt så må jeg også poengtere at dette må tas med en klype salt da Lærken faktisk har et talent for å lage show, og denne kvelden var intet unntak. En skal ikke undervurdere verdien av en Big Mac i ny og ne.

Utgåve 04 Årgang 73 39

TUNTREET

Sauen og palmen: Jeg har tatovert meg selv to ganger, en i edru tilsand, den andre i påvirket tilstand. Gjett hvilken.

Anne Tove Græsdal Våge: hadde den med mye forskjellig på underarmen, på den ene smiley, sol som speiler seg i vann i sirkel + mer på den andre en dykker og astronaut som gassballonger, og en ramme på foten.

Tattoo me beautiful

Våren er på vei, og det vil si at blomstene springer ut og tatoveringene titter frem etter en lang vinter tildekket av tykke klær. Her er noen av tatoveringene studentene ved NMBU kan vise frem i våres!

Ingvild Darbo Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Inga Elen Årvoll Eidsvik Fotograf

Mikkel Bae Næss: BAE på armen

Malin

Sand

ven: K

arpe

på un

derar men

Aranee Sinnathurai: Elefant på fingeren

Helene Midttun: “Liten T-rex på underarmen som jeg synes egentlig er meget sjov, og så har den affektionsværdi, fordi min bedste veninde fik en triceraptor på sin venstre arm samtidig. Den er i øvrigt lavet i Vietnam for den nette sum af 50kr, så måske er den også fyldt med bly. Who knows. Men altså, jeg elsker den, og det er vel det vigtigste!”

TUNTREET Visste du at:

Nadia Marlen Aasen: Sleeve (armen)

• De eldste tatoveringene er datert til år 3351 f.Kr? • Ca. 10 % av alle nordmenn har en eller flere tatoveringer?

• Flere kvinner enn menn tar tatovering?

• Man kan få ‘glow in the dark’ blekk som lyser opp når det blir eksponert for UV?

Heidi Mørkhagen Granum: “Dragen på ryggen tok jeg for snart tre år siden og er den største jeg har. Fikk den tegnet på bestilling og tok den rett og slett fordi jeg alltid har vært betatt og veldig fasinert av fabeldyr og drager. Den tok 9 timer å fullføre over to sesjoner. Hesten på overarmen tok jeg på ferie på Kreta, hos en veldig dyktig tatovør som har kunder fra hele verden. Den handler om å bryte normen litt, den bryter jo ut fra et geometrisk skall, og det at det er viktig å være komfortabel med seg selv uavhengig av hva andre mener til tider. Ble mobbet mye som lita, men still going strong. Sommerfuglen og svermeren jeg har på hver sin underarm tok jeg rett og slett fordi jeg elsker insekter! Jeg har bachelor i biologi, og driver nå med min master i økologi, der jeg skal skrive om insekters evne til å bryte ned materiale på fjellet.”

Utgåve 04 Årgang 73

TUNTREET

Samfunnsstyrets nyinnvalgte

Ole-Andreas Stigsrud Journalist

Den 19. mars ble Samfunnets Generalforsamling avholdt i Aud.Max. Blant annet ble tre nye representanter valgt inn i Samfunnstyret; leder, markedsføringansvarlig og økonomiansvarlig. Tuntreet har tatt en kjapp prat med alle tre for å finne ut hvem de egentlig er.

Leder: Ane Magnussen

Markedsføringsansvarlig: Lars Martin Hval

Økonomiansvarlig: Inger Marie Rostad

21 år og fra Bryne, et lite sted en halv time sør for Stavanger. Medlem av Collegium Alfa.

Hvorfor begynte du på Ås?

Jeg fikk høre mye bra om studiene, men ikke minst om studiemiljøet på Ås.

Ambassadøren fra Ås som kom til skolen vår var veldig overbevisende og flink.

Når du ikke er på Samfunnet eller ved skolebenken, hva driver du med da?

Jeg er kanskje litt vel mye på Samfunnet for tiden, både på jobb og fest. Ellers er jeg aktiv i foreningslivet og tilbringer også en del tid med samboeren min eller henger med venner.

Har du et mål i livet, noe du virkelig vil oppnå?

Akkurat nå er det å få mest mulig ut av studietiden, både faglig og sosialt, slik at jeg er godt rustet til arbeidslivet som venter.

Hva fikk deg til å stille til Samfunnsstyret?

Jeg har vært med en del «rundt» Samfunnet tidligere, og jeg ville bidra mer og på et større plan. Jeg var ikke klar for å gi meg ennå, og ville gjøre det bedre for studentene slik at de kan ha det gøy. Så i bunn og grunn for å ha det gøy selv, samtidig for å gjøre at andre kan ha det gøy.

23 år og fra Jevnaker. Potetgullkonge.

Tidligere medlem av Hankattforeningen st.1902.

Hvorfor begynte du på Ås?

Jeg ville ta en utdanning innen landbruk på Den Høiere Landbruksskole slik at jeg kan overta gården hjemme.

Når du ikke er på Samfunnet eller ved skolebenken, hva driver du med da?

I bodegaens lune hule eller på Faderloftet.

Der spiller jeg gjerne kort og er sosial.

Jeg driver også med snøbrøyting om vinteren, og er hjemme og jobber på gården innimellom.

Har du et mål i livet, noe du virkelig vil oppnå?

En kveld med prinsesse Ingrid Alexandra med min gode venn Kong Harald som vert.

Hva fikk deg til å stille til Samfunnsstyret?

Jeg ville få litt orden på ting. Sørge for at det blir melk i Johannes og wieners i Bodegaen.

23 år og fra Fredrikstad. Medlem av Feminin & Fornem Hvorfor begynte du på Ås?

Det var et av de få stedene som hadde den studieretningen jeg ville gå. I tillegg så har jeg en bror som har gått her før, og som har fortalt mange historier om Ås og studentlivet her.

Når du ikke er på Samfunnet eller ved skolebenken, hva driver du med da?

Er på fest eller i sosialt lag. Jeg er aktiv i foreningslivet og bruker en del tid på det.

Har du et mål i livet, noe du virkelig vil oppnå?

Nei, egentlig ikke. Tar det litt som det kommer.

Med tanke på UKA i Ås

Endelig er miniUKA her. Over ett års planlegging har ledet opp til dette øyeblikket. Øyeblikket når Ås igjen fylles med UKEglede. Traktoren er fikset, UKEgrillen er åpnet, Spritsløyfa er bygd, artistene er på plass og aktivitetsgjengen er godt forberedt, UKEorganisasjonen 2018 er klare for å gi deg en miniUKE du sent vil glemme.

I dag teller UKEorganisasjonen over 500 mennesker som sammen jobber for å gi deg den beste festivalopplevelsen. Du har hørt det før, men uten disse fantastiske frivillige ville ikke UKA i Ås eller Samfunnet gått rundt. Vi er derfor evig takknemlig for hver eneste en av dere og alle timene dere har lagt ned og kommer til å legge ned for UKA i Ås.

Selv om miniUKA er kort betyr ikke det at øyeblikkene ikke er like store som under selve UKA i Ås i oktober. miniUKEprogrammet er fullt av spennende aktiviteter som kan få det til å krible av 42 Utgåve 04 Årgang 73

forventing hos alle og enhver. Arrangementblokka har lagt stor vekt på variasjon i programmet slik at alle skal ha noe å glede seg til under miniUKA. Bare tenk, Ole Ivars og Kjartan Lauritzen på samme kveld. Stort lenger unna hverandre i sjanger kommer man ikke. I tillegg er det et bredt spekter av mindre aktiviteter å glede seg til. Hvem har vel ikke drømt om å se skrekkfilm under pergolaen på Samfunnet eller oppleve den komiske stemningen når Halvors fylles til randen med dansende mennesker uten høy musikk under Silent Disco? Det er masse å glede seg til!

Fredag under miniUKErevyen slippes slagordet for UKA i Ås 2018 som vi i UKEstyret er svært stolte av. En liten UKEhemmelighet fra UKEsjefens intervju på UKEbloggen er at dette slagordet har blitt brukt i all markedsføring siden februar.

Nok store ord, nå gjelder det bare å si: nyt miniUKA! Med vennlig hilsen markedsføringssjef Hanne Tveter Åmdal på vegne av UKEorganisasjonen 2018

Multiconsult skal være et norsk kraftsenter med internasjonalt nedslagsfelt i bransjen. Selv om vi vurderes som en av de mest attraktive arbeidsgiverne, er konkurransen tøff.

Som student er du nøkkelen til at vi når målene våre. Multiconsult verdsetter unge nye medarbeidere som kan tenke nytt, og vi trenger deg som tør å utfordre etablerte standarder.

MUST WORK www.multiconsult.no/must

Utgåve 04 Årgang 73

TUNTREET

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

FASIT PÅSKEKRIMMEN UTG 3.

Kattedrapet i Ås Kommunes venner av quizmaster Hauk Liebe

Det var Oddvar Bild Rapsen som kjørte over katten til Nora Puus. Oddvars forklaring henger ikke på greip. Café Klubben holder ikke caféen åpen i påsken og de serverer ikke sin caffé latte i kopp, den serveres i glass.

1. Hvis foten din er 24 cm lang, hvilken skostørrelse skal du da i utgangspunktet bruke?

2. Hvilken avis er tradisjonelt sett på som bøndenes avis?

3. Hva er Sachsen, Schleswig-Holstein og Rheinand-Pfalz eksempler på?

4. Hva er likheten mellom sykdommene malaria og denguefeber?

5. Hvem vant årets norske Melodi Grand Prix?

6. I hvilket tiår flytta Hankattene loftet sitt fra Cirkus til Jubilo?

7. Hva er skrei?

8. Hvilken kjent vitenskapsmann døde 14. mars i år, 76 år gammel?

9. Hvilket Asiatisk land skal spille åpningskampen mot Russland i sommerens fotball-VM? 10. Hva heter psykologen til Jokke i tegneserien Pondus?

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS

ERKLÆRING

FELLE TÅRER

AVIS

SKALA FOR SUR/ BASISK

KORNDRIKK

OFFENTLIG KONTOR

FLINKEST

BOLIG FOR BIER

KAFFEDRIKK

GRIPE

EDELT METALL

ÆRLIGHET

MELODI

ETTER O

DYR

FORTALTE

OPPDAGET

FLIRE

RØPE

RUNDT

INTETKJØNN

TØRNE FOR

FORLATT

TA AV

GI MAT TIL

ROVFUGL

TEKSTIL

BY I HELLAS

VERNET

JENTENAVN

TAKST

HESTERASE

FEST FØR FEST

ELITE

FUGLEHJEM

INTETKJØNN

SNACKS

DYREHJEM

IKKE FJELL

FØR S

STAT I USA

NORM

PARTI

POSITIVT KREPERE

MÅNED

IKKE VI

SOLDAT

SKJENKE

SKOLERE FLIRE

FYLKESVEI

BINDEORD

’

-

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 4. mai og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Henrik Hveding som ble vinner av forrige

44 utgaves Utgåve 04 Årgang kryssord.

Du vil bli 73 Åsblæst’ns kontaktet av redaksjonen! *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

TUNTREET

FINN TI FEIL

SUDOKU 5 9

2 8 4

1

3

4 1

2

9

2 9

7

4

5

8

7

1

4

7

6

2

6

9 3

8

5 8

1

7

9

6 3

5

1

4

2 6

5

9 3

6

7

8

2

9 6

3

4 7

5

6

ORIGINAL

Foto: Sunniva Buvarp Schmitz

6 1 4

5

3

7

10

7

10

3

6

10

14

9

23

18

9

1

7

15

5

10

9

11

15

14

5

3 3

6

8

7 5

9

5

8

2

6

3

8

10

12

9

8

22

8

3

6

17

15

4

9

4

12

9

9 5

7

15

7

8

9

7

9 12

2

1

KILLER SUDOKU 15

6

1 2

14

2

8

8

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men summen av rutene i de stripete feltene må samsvare med det lille tallet i hjørnet på hver av disse feltene. Det kan ikke være like tall innen de stripete feltene.

7

4

9

2

7 5

4 8

9

2 1

5

6

3

1

6 8

2

5

Fasit quiz og killer sudoku på side Utgåve 04 Årgang 7351.45

TUNTREET

Silje Kvist Simonsen

Resultat frå fotokonkurransen i TT03, tema: Liv 1. plass: Ruben Rygh (på baksida av bladet) 2. Plass: Silje Kvist Simonsen 3. Plass: Anne-Marie Austad

Tuntreets fotokonkurranse TT04, tema: Lek Send inn ditt bidrag til tuntreet@samfunnetiaas.no innan 1. mai 23.59.

46 Utgåve 04 Årgang 73

Anne-Marie Austad

TUNTREET

TUNTREET

Les hva som skjer i april-mai

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 1 2 3 miniUKA Sykkeldag i sentrum

miniUKA

miniUKA

Studentting 3

Medlemsfest: Western

Temaquiz

X-traordinær kultur X-plosjon

LørdagsLounge med UBUNTU

Vårpuss

Intimdans med Flatlusa og Frøy

Tirsdagspåfyll med Studenttingets Arbeidsutvalg

Hittegodsbodega

Finalequiz

47 Utgave 01 Årgang 73

miniUKA

Utgåve 04 Årgang 73 47

TUNTREET

Skilt ved fødselen?

48 Utgåve 04 Årgang 73

TUNTREET

#tuntreet

Har du hørt at...

TrePikken: Håper du reiser deg på nytt og kommer inn i himmelen.

Trollpikken: neste? Tragiske folk.

Morning Wood: Ikke denne morgenen.

Håper: Vandalene står fram iallefall, hærverk er hærverk Hogsthuggern: Ja, det måtte den. Den ødela for miljøet.

Samfunnstjeneren: Pikken måtte gå Dendrofil: Jeg trodde alle seksualiteter var lov i 2018. R.I.P - rest in penis Dendrofil: Jokkeeventyret er over for min del Savnet: Life but how to live. Kan utlove dusør Jungeltelegrafen: Even August Bremnes Stokke har blitt singel?? Det er helt sant.

Allrommet: Det ble spist ekte chili på scenen under Lærkerevyen som endte med spy?!!

Anonym: Lærkerevy: helt ok, under par, tja Tobakk: Ja takk Lærkerevy: Irriterende bra Pusekatten: Har du hørt at Teknisk Disponent ødela bilen sin over fjellet og måtte haike.

Ryktebørsen: Eiendom sin gamle ingeniør og storkar bestiger stadig nye topper.

Bitter gjerrigknark: Har du hørt at ukesjefen og gamle samfunnsklovnenen har blitt bestevenner.

Bitter og Brautende: F&F har god mengde selvironi Gutta: Det er god guttasteming når 90 % av KS’ene er jenter GF: Utrolig bra GF i år! Gleder meg til neste gang!

GF: Carl Henrik Kobbeltvedt ikke var på GF ????

GF: Margit fortsatt står i AudMax og prater om rapporten om Tuntreet På GF: Jækla kjedelige spøsmål kandidatene får a 4. Lærkeredaktør?: #Lærkegate?

GF: GF er best, ingen protest! sosialStudent: Verdt å sjekke ut karaoken på lørdagslounge i Café Klubben

Har du andre rykter agrarmetropolen fortener Utgåve 04 02 Årgang 73 49 å høyre om? tuntreet.org/har-du-hort/

TUNTREET

Foreningsprat DERES REF: Eiketreet VÅR REF: Ingen tenker på FADERLOFTET, DEN 18. februar I DET 115. K.Å.

Under den korte tiden Materialforvalter har beveget sitt legeme mellom Universitetsområdet og Jubilo, har Han bemerket seg noe underlig som foregår i nordlig ende av Herumveien, på vestlig side av GG hallens parkeringsplass. Det virker som en slik besettelse for den Gemene student å ikke kunne unngå å bli tiltrukket av dens hypnose, der den så i øyenfallende står dag som natt. Hvor kommer denne entusiasmen og fanatismen ovenfor dette treet fra?

Skål for Georg Guttormsen, Administrerende Direktør!

Undertegnede har håpefullt konkludert med at dette kun har vært en ubestandig trend. Med varierende utseende, avhengig av lyskildens umiddelbare nærhet og vinkel, kaster den tilsynelatende en større skygge enn noe annet tre her på Agrarmetropolen. Eksponerer treet i takt med all oppmerksomhet som det i tide og utide får gjennom visninger og likerklikk på sosiale medier?

Skål så ingenlunde for Narsissisme, Administrerende Direktør!

«Jeg kaster stor skygge, for kortvokst å være» postulerte en gang en liten tykk mann. Det er allment kjent at solen søker himmelen fra øst for så å vandre ned i vest, uavhengig av hvilket Eiketre som befinner seg i linsen. Undertegnede ønsker med dette å oppfordre den Gemene student å ta veien innom og se til at Eiketreet i vest får sin velfortjente anerkjennelse.

MKH _____________________ Materialforvalter Mikael Franzén Rønningen

50 Utgåve 04 Årgang 73

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Tora samt Thorvald!

Det er endelig Tid for Vaar igjen, og dende Vaaren er det meget med Festligheder i vente.

Kattene haver allerede trimmet samt striglet Pelsen, og er klare til alt der miniUKA maatte tilby.

Skaal for at gjøre de riktige Forberedelser!

Om faa Uger skal endelig Puppene faa lov til at skinde i Vaarsolen.

Puppcakessalget er snart i Gang, samt Kattene oppfordrer Samtlige til at legge igjen store Summer til Brystkreftforeningen.

Skaal for at støtte en god Sak! Akekonk er ogsaa lige rundt Hjørnet. Pusekattene haver allerede startet at koste Ringneskleiva og Irma er oljet og klar for at suse ned Bakken.

Det er bare at gjøre sig klar for at blive sveipet av Banen.

Skaal for Irma samt Hendes fabelaktige Kjøreskills!

Qlturell Hilsen Muskatt Stine Marie, Løpekatt Maria, Pusekatt Kristine, Pusekatt Hanne samt Pusekatt Ellen

Jubileumshelgen er vel overstått, Både revy og fest ble feiret godt.

Kropp et topp og det synes jo vi, Selvom ikke alle skjønte vår selvironi.

En ny og hektisk TITSepoke er igang, Frøknenes kalender er ganske så trang.

Men vi fortviler ikke, Det skal bli mer å drikke.

Vårfest og andre festligheter står for tur, Vi fortsetter å bruke kjolen for å lufte våre jur.

Frøknene har beveget seg ut på eksotisk farvann, Og inviterte de internasjonale på Vors med pizza og dram.

Hittil har semesteret bydd på mye kjekt, Nå må vi nyte våren selvom penisen er knekt.

Huff og huff så slemt å gå på penis slang, Kanskje det dukker opp en ny som er like lang.

Roser er røde, fioler er blå.

Eksamen kommer snart, og sommeren like så.

Xoxo Forfatterfrøken

TUNTREET

9

4

3

5

8

1

6

7

2

3

4

2

1

6

5

9

2 6 4 5 9 7 3 8

8 1 2 4 5 3 9 7

4 3 9 7 8 1 6 5 2

5 7 2 9 3 6 1 8 4

9 1 8 3 2 4 5 7 6

Killer sudoku Fasit

2

3

6

5

7

4

5

6

1

9

8

7

9

8

4

2

3

1

Quizfasit 1. 38 2. Nationen 3. Tyske delstater 4. Begge smittes med mygg 5. Alexander Rybak 6. 1960-tallet 7. Norsk-arktisk torsk som er klar til å gyte 8. Stephen Hawking 9. Saudi-Arabia 10. Dr. Zimmerknaben

Mennene våre er våryre, Men husk at det er DU som skal styre.

Selvom du har glatte lår, Betyr det ikke at han noe får.

BullDÅs Kristin Einan Storeide

6

Valgene er så mange.

Kanskje epilator er det beste for meg?

Vi i Koneklubben Freidig Gir valget fullt og helt til deg.

Vi teller også ned dagene til MiniUKA, og vi er stolte over at tre av våre medlemmer bidrar i UKErevyen 2018. Alle vi i DÅs ønsker både dem og resten av revygjengen masse lykke til med forestillingen!

1

Vinterpelsen må bort!

Da kommer det store spørsmålet Som alle tidligere år, Skal jeg bruke høvel, Eller skal jeg vokse mine lår?

Vi er allerede nesten halvveis i april og kalenderen er fullpakket med begivenheter før vi går over til den femte måneden dette året. Allerede denne helgen reiser vi på hustur, et nytt konsept som i prinsippet er en hyttetur i byen. I skrivende stund har vi akkurat hatt trening der vi lærte koreografien vi skal opptre med på Kultur-X-plosjonen. Vi lover at det blir et nummer som vil blow your mind, med mye selvtillit og slengkyss.

7

Etter mange vintermåneder Under utallige lag med klær, Må man spørre seg selv, Er det mulig å komme til her?

Endelig er det vår og et begivenhetsrikt semester nærmer seg slutten. Akkurat nå er vi i full gang med barbygging sammen med Koneklubben og vi gleder oss enormt til å vise baren frem når miniuka setter i gang. Etter et hardt og langt opptak med fabelaktig innsats tok vi før påske opp fire nye gentlemen. Vi satser på at de bringer mye liv og røre i fremtiden. Ellers er vi i startfasen av å planlegge et utrolig spennende arrangement for studentmassen på Ås til neste skoleår, så det er bare å glede seg!

8

Når nettene blir kortere Og klærne enda litt freidigere Skal bar vinterhud frem.

Utgåve 04 Årgang 73 51

TUNTREET

Vinnar av fotokonkurranse TT04: Ruben Rygh 52 Utgåve 04 Årgang 73