Tuntreet 08 2018 norsk

TUNTREET

Organ for Studentsamfunnet i Ås

NR. 8 \ 18. oktober 2018

Tuntreet Årgang 73

Utgåve 08 Årgang 73

1

LEIAR Gunnar Størseth Haarr Ansvarleg redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

ME MÅ TA EIN PRAT Det er mykje å glede seg over for tida. Det er UKA i Ås, og det har så langt vore ei fornøyeleg UKE, semesteret går greitt og faga er, voner eg, handterbare. Nye studentar ser ut til å finne seg til rette på Ås, og nokre av dei gamle byrjar å innsjå at dei snart skal vidare og må gje stafettpinnen vidare.

Fredag 12. oktober var det idédugnad om oppfølginga av SHoT-resultata på Viteparken i regi av NMBU. Det er gledeleg å sjå at det vert mobilisert på dette området og at alle aktørar tek det på alvor – NMBU, SiÅs, Studentsamfunnet, UKA og, ikkje minst, studentar. Det var mange gode og realistiske tiltak som kom fram i løpet av dette arrangementet, og eg er spent på å sjå kva som vart gjennomførd av dei forskjellige interessentane. Sjølv trur eg det er viktig at me er opne om vår eiga mentale helse og at me arbeider for å fjerne stigmaet kring temaet, og eg vil invitere alle som har ei historie å fortelje til å gjere nett dette.

Eg har opplevd det sjølv, følelsen av å ikkje ha nokon å snakke med. Dei kveldane eg ikkje har eit vors, møte eller arrangement å gå på, når ein sit heime og trur at alle andre er ute og har det morosamt med kvarandre. Eller dei kveldane der ein faktisk er ute blant venane sine, men ikkje klarer å kome i kontakt med nokon. I slike stundar er det lett å bli overtydd om at det berre er eg som sit åleine, utan nokon å snakka med.

Nokre gonger kjennes det som at eg berre er verdt innsatsen eg legg i dei, må eg ærleg innrømme, litt for mange verva eg har.

Saman med kjensla av å ikkje gjere ein god nok jobb med dei vert det fort litt mørkt. Når eg får tenkt meg om veit eg godt at det er mange eg kan stø meg på om eg treng det, men av og til er det vanskeleg å kome på. Og eg vil jo ikkje vera til bry, eg vil vera kar som får det til og kan ordne opp sjølv.

Eg vart nyleg minna på at ein bør handtera mental helse som fysisk helse, og det høyrest jo ganske snålt ut å sitte på rommet sitt med knekt fot å vente på at det skal bli betre?

REDAKSJONEN

Utgåve

Deadline

Utgiving

6 7 8 9 10

25.08 15.09 06.10 27.10 17.11

06.09 27.09 18.10 08.11 29.11

Ansvarleg redaktør Gunnar Størseth Haarr Journalistredaktør Jardar Lindaas Bringedal Journalistar Kaja Mie Botnen Mathilde Moe Strand Carl-Henrik Lensjø Alvin

Fano Alexander H Grydeland Chiara Magboo Katja Terzic Jane Bergan Helene Vo Christine Husebø Copeland Layoutansvarleg Malin Sandven Layout Ingvill Eidesen Runa Gjerland

Anne Tove Græsdal Våge Fotoansvarleg Sunniva Buvarp Schmitz Fotografar Merete Guldhav Sandra Elena Orre Tord Kristian F. Andersen Andreas Gustav Meyer Illustratørar Lina Westermann

INNHALD

20

Musikalske fordommar

SHoT-verkstad

32

36

To brune med Bendik Hassel

Stadsforeiningane sett i eit internasjonalt perspektiv

41 Korrektur Kjersti Rustad Kvisberg Magnus Dybdahl Ida Lunde Naalsund Julie Andrea Glemminge Carmen I. V. Erdal Oversetting Hanna Sahlstrøm Rebekka Bedringås Ingrid Tangvik Magnus Horgen Rekkedal

Evita Kolseth Skaar Caroline Lensjø-Alvin

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås

Jordeple Kristian Haraldsen

Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org

Distribusjon Tonje Eilerås Nett-distribusjon Halvor Ekeland

Opplag: 1300 Trykk: BK Grafisk, Sandefjord Framside: Hans Christian Egeland Midtside: Cornelia Aasuldsen & Anne Guro Røsæg Bakside: Hans Christian Egeland

TUNTREET

A Walk Through Time:

Historisk Vandring i Ås Chiara Magboo Journalist og fotograf

NMBU is well-known across Norway for a number of things, such as its vibrant student life, high number of international students, focus on environmental sustainability, and beautiful campus. However, what many people may not realize is that it also has much to offer in terms of local history. On a fine weekend in late September, just as the university grounds began to see sprinklings of changing colours in the foliage, a guided historical walking tour of the campus took place. Those who attended were treated to a history lesson come to life. Strolling around the grounds of NMBU, they learned many little tidbits about the places they frequent every day.

The afternoon began at Olav L. Moens Plass 1, commonly known to students as the Studentsamfunnet i Ås building. Built in 1934 at the cost of about 300,000 NOK (equivalent to 12 million NOK today), the plot was buried on the diligence of the students at the college! The initiative to initiate the construction was done by Olav L. Moen. The building’s functionalist style was considered a bit strange at the time because it was part of an agricultural school.

A professor in landscape architecture, Moen also designed the university park, which today contains around 800 species of trees.

He started what seems to be a family trend of planning buildings for the university: his son would later design Aud Max as

4

Utgåve 08 Årgang 73

well as the original buildings in Pentagon; and, much later, Moens’ grandson designed Pomona, also in Pentagon, GG-hallen and most of SiÅs buildings for student housing.

Inside Samfunnet, even more surprising facts were shared by the knowledgeable guide (SIÅS’ very own operations manager, Lars Raaen). For instance, did you know that before it became the main drinking spot for students, the bodega was used to store potatoes? Café Klubben served as a dining room for students, back when the oldest university buildings were used for student housing. Studentsamfunnet had its own household that made all meals.

Another room which contains a wealth of

stories is Aud Max, used today mostly as a concert hall and the site of other big student events. Planning for the building initially started in 1956; the idea was to have it located on campus, between Urbrygningen and Parkgården. Eventually this idea was scrapped, after officials deemed it would be too expensive to construct it on campus.

They decided to build it at Samfunnet instead, and planning for this began in 1964 with construction finishing in 1970.

In the main foyer located just inside the downstairs entrance of the building, there is a little-known yet significant piece of history: a memorial plaque commemorating students who went to fight in WWI/WWII and never returned. The solemn monument

TUNTREET is also a reminder of Nazi Germany’s occupation of Norway, during which they controlled university campus buildings including Samfunnet.

On a much lighter note, this room also has architectural features that were built to represent elements of the Norwegian landscape: the wall jutting out in the center of the room is supposed to resemble a glacier, while the columns that greet all visitors to the building are supposed to represent the forest. One of the columns was built crookedly on purpose, with the intention of confusing drunk students.

Perhaps try to test this theory and locate the crooked column the next time you’re there!

The tour then moved back outside, making its way past the sculpture outside of Aux Max, designed by the sculptor Carl Nesjar. The sculpture is one of three in the whole world. The other two are found in Sandefjord, Norway, and at the UN building in New York. The group continued to walk across the proper university grounds, making stops at the newly restored RealTek- building, Meierimuseet, Stabburet and Vitenparken, which used to be a post office. One of the participants on the walk was a former student at NMBU; he shared some amusing anecdotes from his time at the school, including a mention of how SIÅS used to have their own travel agency. The rest of the group chuckled upon hearing this, surprised with this new knowledge.

The next stop was a visit to the original buildings of the school: Cirkus, Tivoli and Økonomikantina. History buffs may already know that NMBU first became an educational institution in 1859, when

it was established as the Norwegian Agricultural Postgraduate College. In 1897, it received the more formal accreditation of a “university-level university college” which it held until receiving university status in 2005 (until this time, it was also known as the Norwegian College of Agriculture).

Named after buildings at an Oslo theme park, Cirkus and Tivoli were used to house both students and employees of the school; cleaners, shoe polishers and the local baker all lived on the basement floor. Økonomikantina, meanwhile, served as another mandatory dining hall for residents.

Prior to the construction of Samfunnet in 1934, these buildings were also used for social activities in Elevforeningen.

Around the campus grounds, the group was also led to various monuments and statues commemorating different figures in the university’s history. Those noted by the guide included tributes to Johan L. Hirsch , the director when the school received its university college status in the late 1890s, and – perhaps most interestingly to students of Norwegian history – Christian

Magnus Falsen, known as “The Father of the Constitution” due to his role in preparing Norway’s constitution in 1814. Until that year, Falsen had owned and lived on a farm, Vollebekk, located where the monument to him stands today. It is now a local tradition that every year on May 17th, people will gather at this site and make speeches.

The final stop on the main university grounds was in front of what are probably the most widely photographed buildings at NMBU: Urbygningen (“Clock Building”) and Tårnbygningen (“Tower Building”).

Urbygningen was constructed first, in 1901.

For the first few years, the building had its own power station, with workers residing in the basement with their families. In 1919, officials decided to construct Tårnbygningen.

Given the tough economy of the time, they used bricks that were half the size of normal bricks, to employ more workers. Notably, during WWII the occupying Germans painted all of the university buildings black so that they would be more difficult to spot from the air. A close look at the exteriors of either Clock Building or Tower Building revealed that there were, indeed, flecks of black amidst the familiar brick.

The afternoon hike came to a close at Pentagon, NMBU’s student housing village.

The complex was given this name as there were five different programs at the school during the time it was built. Construction first began in 1963 with Buildings A, B and C. Today, the housing complex consists of a myriad of buildings that are home to hundreds of students.

So, there you have it. Although this may be the Norwegian University of Life Sciences, it seems that you can also take part in a real-life history course around the campus grounds. Just make sure to bring your walking shoes.

Utgåve 08 Årgang 73

5

TUNTREET

SHoT - hva skjer nå?

Helene Vo Journalist

Katja Terzic Illustratør

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) er en nasjonal kartleggingsundersøkelse gjort i samarbeid med SiT, SiO, Sammen og Folkehelseinstituttet. Den tar for seg studentenes fysiske og psykiske helse, samt trivsel og fadderuke.

SHoT viser at vi, studentene ved NMBU har det marginalt bedre enn andre studenter nasjonalt. Vi skårer bedre på hvorvidt vi trives med studiet, fadderordningen, hvordan økonomien er, hvor ofte vi trener og omfanget av psykiske plager. Men bare fordi vi er bedre, betyr ikke det at vi har det bra nok.

Hovedgrunnen for at vi er her på Ås, og ved NMBU, er for å studere og lære. Ja, studietiden handler om mer enn bare det faglige, men det faglige er også veldig viktig. Det er det som skiller folkehøyskoler og universiteter.

Undersøkelsen tar for seg hvorvidt studentene trives med studiene.

Her skårer NMBU, som ved alt annet, litt bedre enn gjennomsnittet, med 4 poeng for å være nøyaktig. I snitt er studentene 60 av 100 poeng fornøyde med undervisningen, arbeidsmengden, tilbakemeldingene, strukturen og den faglige veiledningen. At vi kun er OK+ fornøyde studenter mener jeg er altfor lite.

6

Utgåve 08 Årgang 73

Studenttinget vil ut i fra disse tallene gjøre en vurdering på hvordan undervisningen er lagt opp og gjennomført. De vil vektlegge relevante vurderingsformer i alle fag som et tiltak for å senke eksamensangsten. Dette er noe omtrent 40% av studentene sliter med. For å styrke den faglige utviklingen er det viktig at studentene gir gode og konkrete tilbakemeldinger. Det vil gjøre det lettere for foreleseren, universitetet og studentene.

Da vi spurte universitetsledelsen om hva universitetet tenkte, og hva som kommer til å skje videre sa de: «SHoTundersøkelsen gir oss svært verdifull tilbakemelding.

Selv om vi er glade for at vi ligger over

landsgjennomsnittet ..., så sier også tallene at vi har mye å jobbe med. At bare 60% er ”ganske” eller ”svært fornøyde” er ikke godt nok for oss. ... Trygghet og trivsel er en forutsetning for læring, og det er noe vi hele tiden jobber for å forbedre».

Konkret ønsker de å bruke mer studentaktive læringsformer. Dette vil stimulere til mer kontakt og dialog mellom alle parter. Å

gjøre læringen mer sosial vil også kunne styrke det psykososiale læringsmiljøet, samtidig engasjere studentene. Viktigheten av å bruke medstudenter til å lære skal også vektlegges. Universitetet har en sterk tro på at studentmetoder der studenter lærer av hverandre kan være en vinn-vinn-situasjon for både studentene og lærerne.

NMBU skal også sørge for helhetlige og relevante studieprogram, med tettere kobling mellom utdanning, forsking og innovasjon. I den nye strategiperioden skal satsningen økes på tverrfaglighet, digitalisering og generisk kompetanse.

Dette vil involvere mer av studentene, noe som kan føre til økt trivsel.

Det skal også innføres et meritteringssystem.

Gjennom dette programmet skal undervisningen styrkes, samt den pedagogiske kompetansen til dem som underviser ved NMBU. Den pedagogiske kompetansen ved ansettelsen og opprykk til førsteamanuensis og professor skal også økes slik at vi, studenter skal kunne lære best og ha de beste forutsetningene. ”En god foreleser pirrer nysgjerrighet og bidrar til mer læring enn du hadde klart på egenhånd. Slike forelesere må vi ha flere av. Et godt tiltak for dette mener jeg er at vi premierer de foreleserne som virkelig brenner for undervisning”. Sier Stortingets utdannings- og forskningskomitémedlem Mathilde Tybring-Gjedde. Det skal nå

TUNTREET

Thorvald og Tora ønsker av tilbud utenom festkvelder.

Da undersøkelsen kom ut var det mye fokus på ensomhet, og andelen studenter som er ensomme. Fra sist undersøkelse i 2014 har andelen økt fra 16% til 30% nasjonalt.

Slik som med andre psykiske plager er det vanskelig å fastslå hva som er årsaken, og hvilke løsninger som fungerer. Psykisk helse er personlig og ulikt fra person til person.

Det er derfor ingen løsning som kan fungere for alle.

settes krav om at universiteter og høyskoler har god pedagogisk kompetanse, noe som vil styrke læringen.

Som nevnt tidligere er ikke studietiden kun en tid for akademisk læring, men også en tid for å lære og vokse som mennesker. Det er en tid hvor mange får venner for livet og en tid hvor man lærer hvordan en leker voksen. Ås og NMBU er kjente for å ha et godt studentmiljø, men flertallet mener at det drikkes for mye. Hele 40% av studentene står i risiko for å få alkoholproblemer.

Ikke nok med det har 5% allerede et skadelig forhold til alkohol. At nesten halvparten av studentene skal stå i fare for alkoholproblemer er ikke et godt grunnlag å legge for voksenlivet.

Alkoholisme er et stort samfunnsproblem i den forstand at det byr på både fysiske og psykiske vansker. Hele 336 personer døde i 2016 i Norge på grunn av alkoholutløste årsaker. Det er 336 personer for mye.

Det meste av kultur- og festtilbudet i Ås skjer i regi av Samfunnet. På to av syv dager i uken har samfunnet arrangementer hvor det serveres alkohol. På disse to dagene skjer alkoholserveringen under kontrollerte og trygge omstendigheter. Selv om Samfunnet selv serverer alkohol, er det opp til hver enkel å ta ansvar for egne handlinger knyttet til dette. Alkohol- og festtilbudet på Samfunnet skal være et tilbud for alle.

Det er et tilbud rettet mot trivsel og for å styrke det sosiale. Alkohol skal ikke være en pådriver for det sosiale, og Samfunnet ønsker derfor å få inn masse innspill om hva

Generelt sett oppgir 45% av studentene i Sør-Øst Norge at de har psykiske plager av varierende grad. Av disse er det kun 36% av dem som søker hjelp, som søker hjelp gjennom samskipnadene, mens de resterende 64% velger å søke hjelp et annet sted. Her i Ås har ikke Studentskipnaden egne leger og psykologer slik som ved de større universitetene, men et gratis tilbud gjennom helsestasjonen.

Alle spørsmål rundt trivsel og helse er sammensatte og personlig. Slik som med psykisk helse generelt er det vanskelig å ha konkrete løsninger som fungerer for alle.

Det vi kan konkludere med er at tiltak er på vei fra både Stortinget og universitetet. Vi, studentene skal trives på universitetet, både med studie og det sosiale. NMBU skårer over gjennomsnittet på så og si alt, men det er ikke nok før alle har det så bra som mulig. Ås er kjent for sitt gode studentog læringsmiljø, la tallene i neste SHoTundersøkelse reflektere dette.

SHoT: Forkortelse for Student helse- og trivselsundersøkelse.

Gjort i samarbeid med SiT, SiO, Sammen og Folkehelseinstituttet.

Totalt svarte over 50 000 studenter på undersøkelsen. Dette tilsvarer ca 30% av studentene som oppfylte kriteriene.

1611 studenter svarte fra Ås. Det tilsvarer omlag 32%.

Utgåve 08 Årgang 73

7

TUNTREET

Applaus for politisk App-App-Appetitt Fano Alexander Heintz Grydeland Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Etter to års ventetid er UKA tilbake i Ås, og hvis resten av måneden er like velutført som studentpremieren av UKErevyen, så er det bare å glede seg!

Da har festivalen endelig kommet tilbake, dette årets høydepunkt. Mange studenter har sittet i forelesninger og stirret blankt inn i veggen og tenkt på konserter de må skaffe seg billetter til, fester de må lage kostymer til og penger de har spart opp til den legendariske spritsløyfa. Vi har krysset av på kalenderen vår dag etter dag, og sakte men sikkert så kunne vi endelig bla over «September»-siden av kalenderen. Som små barn i advent har vi ventet, og den 4. oktober smalt det. Om du har arbeidet hardt i forberedelser til UKA, eller om du bare er tilskuer, så var dette dagen vi alle ventet på. Denne dagen var studentpremieren til UKErevyen «App-App-App».

8

Utgåve 08 Årgang 73

Anmeldelse Revy Før revyen startet sto alle korene og sang «Jeg og’n Thorvald og Johannes». Alle de ulike korene sto tett i tett og lot stemmene runge sammen i harmoni. Sangen som har blitt sunget gjennom flere tiår er like ung nå som da. Noe annet som var rørende, var en honør som ble gjort til Even. I steden for et minutts stillhet, ble det gitt et minutts applaus for å gledes over minnet hans.

Det første å annerkjenne ved revyen, er selve scenen. En må virkelig gi en applaus til kvaliteten på oppsettet. Med to etasjer, lyseffekter og egne rom til bandet så utnyttes hver millimeter av scenen. En forstår med en gang at dette er noe arbeiderne har lagt

sjelen inn i, og alle timene som ble lagt inn til dette var ikke forgjeves.

Selve revyen er utrolig morsom. «App-AppApp» handler om samfunnets bedrevitere, de folkene som mener at de alltid har rett og dytter sin mening langt opp i fjeset ditt. Politiske tema er det som blir mest gjort narr av, med sketcher inspirert fra både tidligere verdenskriger og moderne skandaler. Det meste er utført via satiriske og parodiske sketcher eller musikknummer.

Showet har hele 32 forskjellige sketcher/ musikknummer som utgjør en varighet på rundt to timer.

En av luksusene med tanke på å skrive

TUNTREET

Foto: Cornelia Aasulds

Foto: Cornelia Aasulds denne revyen, er at det for det meste er studenter som kommer til å se den. Derfor har du hovedsakelig en aldersgruppe du skal skrive et show for. Dette utnyttes til det fulle av forfatterne som treffer godt på humorfronten. Manuset består av genuint morsomme ordspill og «innuendos» som fylte salen av latter allerede i første nummer. En moderne vri av «Grevinnen og hovmesteren» er et eksempel som viste stor kreativitet blant skribentene. Det er også et utrolig morsomt, disney-relatert nummer som viser at her er det ingenting man ikke kan spøke om. Noen av sketchene er sansynligvis også bare morsomme ordspill forfatterne kom på, og lagde en sketch utifra dette (eksemeplvis «Ex-phil on the beach). Dette gjør heldigvis ingenting, siden kvaliteten på alle sketchene stort sett er like bra utover hele showet.

En annen stor faktor til humoren, er de energiske og talentfulle skuespillerne. Det var ikke mulig å se forskjell på energinivået fra første nummer til det siste nummeret.

Når gledelige ting skjedde, smilte de fra øre til øre og lo. Når de var sinte, trampet de i bakken og skrek. De gav virkelig liv til hver eneste karakter de spilte. Jeg vil også påpeke bandet, som spilte ypperlig. Musikken som var komponert var også fantastisk, med sangstemmer som livlig flyter gjennom rommet og fanger publikum. Det var også et par dansenummer som fungerer som et pust med frisk luft mellom alle andre innslag.

Derimot skal det nevnes at hvis du skal se forestillingen, så er det anbefalt å lese seg litt opp på de moderne, norskpolitiske hendelsene. Forestillingen har mange innslag som er inspirert av moderne politikk, og selv om mesteparten av dem er morsomme uansett, så var det noen innslag som vil være vanskelig å forstå uten kontekst. Det var også en del av innslagene som omgikk norsk politikk, og selv om de alle er ulike, så blir det litt mye når du ser Erna Solberg på scenen for fjerde gang. Det er også litt vanskelig å se den røde tråden

igjennom stykket, noe som gjør at showet til tider føltes som en rekke morsomme sketcher uten en god sammenheng.

Dette er heller ikke noe som ødelegger opplevelsen, men hvis du sier at showet skal handle om samfunnets bedrevitere, så er det forvirrende når sketcher bare hopper fra et tema til et annet.

Too long, didn’t read Revyen er en veldig god revy og treffer på det den sikter etter. Humoren er solid, med morsomme ordspill og veldig kreativ skriving. Bandet stiller sterkt med ulike toner mellom hvert innslag, og sangene som blir fremført er morsomme og vellagde.

Hele stykket oser av energi og humor, og det er åpenbart at det er lagt mye hjerte og sjel inn i det. Det er også anbefalt at du er oppdatert på de moderne politiske skandalene, og selv om den røde tråden i stykket av og til svinner, så er showet utrolig fornøyelig uansett.

Terningkast: 5

Utgåve 08 Årgang 73

9

TUNTREET

10 Utgåve 08 Årgang 73

TUNTREET

Foto: Tord Andersen Utgåve 08 Årgang 73 11

TUNTREET

Gjennom studielivet her på Ås kan det hende at man hører forkortelsen AU bli kastet rundt. Kanskje en drister seg til å spørre: «Hva er egentlig AU?» hvorpå svaret ofte lyder: «Det er jo Arbeidsutvalget her på NMBU». Men hva er egentlig Arbeidsutvalget? Hva jobber de med og hvordan jobber de med det?

Om du har stilt deg disse spørsmålene før er dette artikkelen for deg.

Arbeidsutvalget ved NMBU Carl-Henrik Lensjø Alvin Journalist

12 Utgåve 08 Årgang 73

Andreas Meyer Fotograf

TUNTREET

Arbeidsutvalget, nærmere bestemt Studenttingets Arbeidsutvalg, jobber med å ta vare på studentmassen her på NMBU. For å kunne klare dette er deres hovedoppgaver:

1. Finne ut hva studentmassen på NMBU mener.

2. Formidle dette til ledelsen på NMBU. Dette blir jeg fortalt av leder Tord Hauge som sammen med nestleder Anne Gladsø Wibe, fire utvalgsmedlemmer og en sekretær, danner Arbeidsutvalget. Sammen jobber de for å representere studentenes meninger til SiÅs, NMBU, Ås kommune og andre plattformer som er viktige for oss studenter.

Hvilke saker AU skal jobbe med avhenger av studentene her på Ås og blir drøftet på studentting. Studentting holdes seks ganger i året og sakene som blir vedtatt her skal

reflektere hva studentene faktisk mener.

Som student ved NMBU har du rett til å møte opp på disse Studenttingene hvor du kan være med på diskusjon, ta opp viktige saker og være med på å forme arbeidet til arbeidsutvalget. Avgjørelsene som kommer gjennom i studenttinget er demokratisk vedtatt og er stemt over av 25 folkevalgte studentrepresentanter. Viktige saker som har blitt vedtatt ved studentting og som fortsatt er i effekt i dag er at NMBU er en antirasistisk-sone og at universitetet ikke har lov til å bygge på dyrka mark.

Om du ønsker å påvirke arbeidet til AU uten å delta på studentting kan man også snakke med en studentrepresentant eller en klassetillitsvalgt. Disse kan ta dine meninger videre og formidle de under studentråd og studentting. Det er også mulig å ta direkte kontakt med AU dersom en skulle ha noe på hjertet. Om det er på mail, over Facebook eller SMS kan en ta kontakt, og det er også mulig å ta turen innom kontoret til AU for å slå av en prat.

Når AU vet hva studentmassen mener,

jobber de med å ivareta meningene og rettighetene til studentene. Dette jobbes med gjennom flere plattformer som SiÅs, studieutvalget, forskningsutvalget og kanskje den viktigste, Rektors LederGruppe (RLG).

Sakene som AU jobber med på disse plattformene er mange men for tiden er det psykisk helse som står i fokus.

Det er nok ikke veldig uvanlig å føle seg ubetydelig i store demokratiske prosesser.

Kanskje en føler at én stemme fra eller til ikke kan avgjøre noe, eller at en må ha år med politisk erfaring for å kunne delta i diskusjoner. Tord sier at dette ikke er saken her på Ås. «Studenter på NMBU har mer makt enn man ofte skulle tro.» Ledelsen er veldig interessert i å ta vare på studentenes interesser. Videre forklarer han at vi, studentene, er alle en del av studentdemokratiet og har rett til å si hva vi mener, både på studenttinget og direkte til AU. Så har du en sak på hjertet, noe du tenker hadde vært en bedring i studiehverdagen eller bare lyst til å slå av en prat så stikk innom kontoret til AU.

Hvem sitter i AU (med stillingsprosent)?

Hvor kan du ta kontakt med AU?

Leder Tord Hauge 100%

Deres kontorer i U121, kontortid 12.0014.00 man-fre.

Nestleder Anne Gladsø Wibe 100% Velferdsansvarlig Jan Henrik Skisland 30% Internasjonalt ansvarlig Lish Earnest 30% Markedsføringsansvarlig Henriette Vågen Aase 20%

studenttinget@nmbu.no studentdemokratiet.no

Miljø- og forskningsansvarlig Jørgen Kaupang-Marthinsen 10%

Utgåve 08 Årgang 73 13

TUNTREET

En dag i en fremmeds sko Helene Ho Journalist og fotograf

Solveig Erga Journalist og fotograf

Hva skjer når to fremmede bytter liv for en dag? Det bestemte vi i redaksjonen oss for å finne ut av. I denne artikkelen skal vi bli bedre kjent med Solveig Erga og ny journalist Helene Vo. Helene Vo

Alder: 19 år Fra: Sandnes, Rogaland Studie: Matvitenskap og ernæring, første året Hvorfor Tuntreet? Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og var på jakt etter en ny utfordring. Tenke at det kan være gøy å prøve seg på noe journalistikk, så da ble det Tuntreet.

Solveig Erga

Alder: 22 år Fra: Orre, Rogaland Studie: Miljø og naturressurser, første året

Helene Hverken jeg eller Solveig kjente hverandre fra før, og hadde ingen andre relasjoner enn at vi begge er fra Rogaland. Å forsøke å leve som Solveig var ikke like utfordrende som man skulle tro, men fortsatt veldig merkelig. Solveig er blant annet vegetarianer, så middagen min måtte selvsagt bestå av noe gress og blader, med dryss av litt jord på toppen. Som student på et stramt budsjett var det midt i blinken å kunne finne maten i grøftekanten rett utenfor. Selv om det så nokså appetittlig ut, var ikke smaken noe å skryte av. Men som den miljøbevisste personen jeg måtte være i Solveig sine sko kunne jeg ikke kaste bort nyplukka gress, så jeg tvang i meg hele måltidet. For å skylle alt ned gav Solveig meg en øl, noe hun er veldig glad i. Personlig hater jeg øl, og brekker meg ved den minste sippen. Det ble derfor uaktuelt å drikke den.

Etter å ha fått i meg noe kaninfôr satte jeg meg ned for å tegne. Prøvde meg på en liten leopard, og må si at jeg er meget fornøyd med den. Ble mye finere enn tegningen til Solveig.

Solveig Når jeg skulle leve i Helene sine sko startet jeg med forelesning i matte, noe jeg følte at jeg behersket bra. 2+2=5 ikke sant? Deretter var det bort på trening på Eika hvor jeg gjorde et bra forsøk på å tøye meg ned i spagaten og utføre diverse yogaøvelser. Det viste seg å være vanskeligere enn jeg trodde da jeg ikke er like bøyelig i leddene som Helene. Heldigvis er Helene over gjennomsnittet glad i is, og hun innrømte faktisk at hun spiser is nesten hver dag. Dermed kunne jeg avslutte dagen med en deilig skål med vaniljeis. Ikke så gærent å være Helene egentlig.

14 Utgåve 08 Årgang 73

TUNTREET

Oppsummert Å prøve å leve som noen andre er ikke akkurat det letteste, men for å bli bedre kjent funket det veldig greit. Vi gikk fra å ikke ha noe kjennskap om hverandre, til å bli veldig godt kjent. Selv om vi begge er fra Jæren (ja, Sandnes regnes som Jæren (Nord-Jæren Red.Anm.)) betyr ikke det at vi lever på samme måte. Mens Solveig styrter ned på ølen på en fest, finner du meg pakket ned og med en skål is.

For en dag var det nå greit å være Solveig, men for å være ærlig så trives jeg best som meg selv. Siden jeg kjenner Solveig veldig godt nå, kan jeg bekrefte at hun er enig.

Arkitektenes fagforbund (AFAG) er fagforbundet for deg som studerer arkitektur, landskapsarkitektur, interiørarkitektur, design eller tilsvarende.

Vi jobber for gode lønns- og arbeidsvilkår for arkitekter og designere i Norge.

Som studentmedlem hos oss kan du være sikker på at vi ivaretar deg som student og når du skal ut i arbeidslivet. I tillegg til dette får du gratis forsikring inkludert i ditt medlemskap.

Se flere av våre fordeler og meld deg inn på www.afag.no

post@afag.no

www.afag.no

tlf.: 23 33 24 80

15

TUNTREET

Korleis få til grunnleggjande ting i heimen Merete Guldhav Journalist og fotograf

Budsjett - tips og triks - Matpakke - Kjøp billegmerkene til kjedane - Bli ven med folk med bil – handle stort og sjeldan – HUGS HANDLELISTE og vekemenyar – lag dobbel porsjon og ha til lunsj neste dag - Finn.no og bruktbutikkar når du treng noko og ikkje vil/kan betale nypris - Spar litt slik at du har ein buffer – plutseleg treng du det!

Aktuelle forsikringar - Dei forsikringane du bør ha er : Innbu – dersom de har same adresse 16 Utgåve 08 Årgang 73

i folkeregisteret, er sjansen stor for at innbuet ditt er dekka av innbuforsikringa til foreldra dine - Reise – viktig dersom noko skulle skje under reise – LES VILKÅR, det varierer kva som er definert som reise!

- Ulykke – dersom du skulle kome i ei ulykke, får du utbetalt ein bestemt sum - Uføre – skulle du bli ufør er det denne du skulle hatt! Gjev ofte fast månadleg utbetaling til ein viss alder dersom vilkåra er oppfylte – igjen LES VILKÅRA. Norsk studentorganisasjon har desse forsikringane til bra prisar og med greie vilkår

Middag/lunsj – enkle oppskrifter - Poteter i omn – skjer potetene i skiver og legg lagvis med krydder og olje til slutt.

Sett i omnen på 200°+ til dei er møre - Steikt ris – bruk kokt ris (eller pasta) og steik med rester eller anna godt du vil bruke - Fisk i omn – legg fisken i ei eldfast form og ta ønska krydder på, sett i omnen på 200°+ i 10min+ til han er ferdig - Bønner som erstatning eller tillegg til kjøtt Studentkokeboka er ein fin plass å finne oppskrifter, kolonial.no har også bra vekemenyar.

TUNTREET

Ny støvsugarpose - Finn fram støvsugaren - Sjå etter kva merke støvsugaren og leit etter modellnamn og nummer - Gå til ein butikk som kan ha støvsugarposar eller bruk nettsida støvsugerposer.no, den er enkel å bruke.

Akademisk kalender og eksamensdatoar Søk opp akademisk kalender og legg merke til: - fristane for å melde seg opp i fag – og avmeldingsfristen - eksamensperioden - eksamensdatoar - datoar for blokkene og parallellane Sosialisering - gå ut å snakk med folk - eller bak kake og inviter naboen eller kollektivet eller klassen eller den du sat ved sida av i forelesinga - eit alternativ er å lage fellesmiddag med dei i kollektivet eller gjengen eller deler av klassen eller nokon andre - Samfunnet er også ein fin plass å møte folk du kanskje ikkje treff elles - Eit anna alternativ er å ha kollokviegrupper der ein jobbar med like eller ulike fag saman Tips frå erfaren frilansar: Ikkje fei under teppet - Husarbeidet tar opp mot tre timar kvar dag. Finn ut kva som må gjerast, når, og gjer det!

Klesvask - Sjekk maskinen før og etter bruk - Det viktigaste å hugse på er å ikkje vaske kvitt saman med andre fargar – elles går det ganske bra - Det meste tåler ein vask på 40°, men unngå ull og det som skal vaskast på 30° eller handvask - Sengetøy, handkler og hygienetekstiler bør vaskast på 60°

Betaling av rekningar - Varsel på mobilen, flagg mailar med fakturaer og opprett e-faktura - Betal fortast mogleg - Få foreldra dine eller andre du kjenner godt til å hjelpe deg dei fyrste gongene - Dobbeltsjekk KIDnr og KONTOnr FØR du godkjenner betalinga Framkomst - Sykkel og lås, med hjelm - Sparkesykkel - Longboard Utgåve 08 Årgang 73 17

TUNTREET

STUDENTENE UTEN SAMFUN N Det er onsdag kveld og usedvanlig stille i kollektivet. Lysene er dempet, musikken av og kjøleskapet er tomt for øl. Det er ikke høye røster og forvirrede sjeler som holder meg våken til neste morgen, ei heller svevende blikk og bakrusens kvalme som møter meg ved frokostbordet. Det er stille - stille før stormen.

UKA i Ås er annenhver høsts vakreste (les: villeste) eventyr. Med et misvisende navn strekker den seg over en tre-fjerdedels oktober i mange studenters kalendere, og lover sosiale og spennende arrangementer for alle og enhver. Så intenst blir det at selv studenter i Ås må ta en toukers pause før det braker løs (og Samfunnet trenger en finpuss). Det finnes ingen bedre tid enn denne til å ta igjen torsdagenes morgenforelesninger og lørdagenes etterlengtede løpeturer.

Eventuelt kan dette være tiden for å perfeksjonere matretten som fortsatt svir seg eller «levle» i World of Warcraft.

smaker visst likevel, selv akkompagnert med et minne om hvordan den egentlig skulle sett ut. Noen andre i kollektivet prøver på det samme: kutter grønnsakene omhyggelig og finner frem en ildfast form.

Ovnen skrus på, og en overveldende lukt av brent ost fyller neseborene. Grønnsakene på skjærebrettet frister mindre og mindre, og tidsforbruket blir overveldende lang.

Omsider har forestillinger om varm, myk ostemasse brent seg på netthinnen, og, før man vet ord av det, er grønnsakene pakket inn og en pakke Grandiosa ligger klar på kjøkkenbenken.

Tre Michelin-stjerner og en Grandiosa Med et bredere ønske om å spise sunt, samtidig som man tilpasser seg en stadig mer hektisk tilværelse, er det lett for at det går fort i svingene; at man bare legger til noen salatblader i et kosthold bestående av potetchips og pasta. Så når man ser romkameraten kutte grønnsaker i en halvtime for å lage en hjertelig grønnsaksrett får man naturligvis sjokk. Dessuten lukter det så altfor godt på kjøkkenet: det brusende baconfettet og diverse urter. Det står tallerkener på bordet, og tente lys.

Det at maten skal putre gir kokken tid til å ta seg en pust i bakken, og hyggelig selskap letter på børen. Så man blir sittende der, fordypet i dagsaktuelle saker og trivielle spørsmål, kun avbrutt av et utrop om at det lukter brent. Retten har, på noe mirakuløst vis, svidd seg i bunnen av kjelen, og baconet er brent seg svart.

Maten

En verden av krigshåndverk Det suser i en gammel vifte. En aldrende stasjonær datamaskin jobber på høygir mens et monster av en fantasiskikkelse pryder skjermen. Entusiastisk begynner venninnen å snakke om oppdrag som skal utføres før hun får en hva-det-nå-er-deheter, en majestetisk skikkelse hun kan ri på.

Det er ikke kjedelig, det er bare komplisert.

For det er ikke bare en virtuell plattform, det er en helt ny verden. Utstyrt med hoggtenner, tagger og et sverd eller fem, vandrer

18 Utgåve 08 Årgang 73

monstrøse skikkelser gjennom magiske landskap, helt til de møter motspillere å plyndre. For mens du selv bygger deg større og sterkere, tærer du på andre, ukjente spillere fra den andre siden av kloden. For noen er det en måte å være sosial på, og når du har blitt for gammel for aking i Club Penguin er kanskje Blizzard’s krigskonsept å ta flerspillerfunksjonen et steg videre.

Husholdningsartikler og voksenpoeng Husholdningsavdelingen i nærbutikken bugner over av søte dufter og harde kjemikalier. Prislappen er like avskrekkende som tanken om en kommende studiegjeld.

For selv om studietiden ofte innebærer mye høy musikk og flere enheter alkohol, opptjener man fort noen såkalte voksenpoeng ved å bo hjemmefra. Man tilegner seg fort kunnskap om hvor dyrt Plumbo er, eller hvor fort en flaske oppvasksåpe blir tom når man ikke har oppvaskmaskin og bor med x antall studenter; hvor liten plass man får i fryseren hvis halve er fylt med is fra fjorårets manglende avising og hvor lett smuss tetter avløpet i vasken.

Det er dørganes kjedelig å fikse slike problemer, og en sen kveld på lesesalen ender ofte opp i en

TUNTREET

N NET

Christine Hausebø Copeland Journalist

tur på Samfunnet i stedet. Uten Samfunnet blir unnskyldningene de man lager selv, og kanskje medstudenters tretthet gir deg ekstra energi til å avise fryseren eller åpne avløpet. Det dufter fortsatt harde kjemikalier, enda mer nå som boksen er åpnet. Så trer man et par plasthansker på, finner frem den hvite boksen med pulver og legger altfor godt merke til den oransje varselsfirkanten på baksiden.

Selvdyrket mat Universitetet er omkranset av grøntareal og dyrkbar mark, og inspirasjon og oppmuntring til kortreiste vekster er det ikke lite av. Med studenter med grønne fingre på laget tar det ikke mange studenthybler før man finner en eller flere matplanter stående på kjøkkenbenken.

Frø blir til spirer, spirer til

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

urter og gamle fruktsteiner blir nye, spiselige [frukter]. Det krever sitt å holde en plante i live, men med riktig jordsmonn, vannmengde og lysforhold kan det bli mat ut av den.

De lite planlagte senkveldene Forestillingen om arbeidsro og stille netter er kort. For selv om Samfunnet tilbyr alkoholrus, hvite strobelys og øredøvende bass, merker man fort at festglade studenter likevel kan lage liv i en litt for liten studentleilighet. Det er riktignok i litt mindre skala, men trampingen og bassen fra et ganske så dyrt musikkanlegg kan være vel så intenst. Selv for en ikke-festende student kan det være fristende å dra fram en flaske vin fra ermet, spesielt hvis alternativet er å se lengselsfullt opp

på taket som vibrerer i takt med musikken.

Så blir kvelden litt lengre enn først planlagt.

Det er egentlig ganske koselig, helt du legger deg litt for sent, lukker øynene til beroligende stillhet og hører et musikkorps i det fjerne.

Still til valg på GF! Vervene som lyses ut denne høsten er: Tuntreredaktør

e t t e d r Se

e d n e t fris

ut?

Samfunnstyret: Nestleder Administrasjonssjef Økonomisjef Arrangementsjef Konsertsjef Leder av Næringslivsutvalget (NU) Karrieredagsansvarlig NU To eksterne representanter til Kjernestyret To representanter til valgnemnda Utgåve 08 Årgang 73 19

TUNTREET

NMBU - STUDENTENES FORD O Anne Tove Græsdal Våge Journalist

Lina Westermann Illustratør

Har du noen gang tenkt at folk i en forening er litt sånn eller slik? Selvsagt har du det. Vi har spurt Tuntreetfølgerne på Facebook (Lik sida vår viss du ikke har gjort det enda) om fordommer mot de forskjellige foreningene. Først ut er de musikalske, eller “musikalske”.

Sangkoret Lærken

S. Lærken ble stiftet 23. februar 1972 da UrLærkene følte Lærkeåndens kall, og er det eldste koret ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet.

20 Utgåve 08 Årgang 73

ÅsBlæst`n

Åsblæst´n ble stiftet i 1974 og er et korps ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet.

TUNTREET

D OMMER MOT FORENINGENE

Sangkoret NGA

Pikekoret Ivar

Mannskoret Over Rævne

Noe ganske annet ble stiftet 1986, er et blandet kor og har formålsparagraf: spre sangglede!

Pikekoret IVAR ble stiftet 19.09.1991 kl 19.00, og er et studinekor for Intense Voluminøse Amorøse Røyer v/NMBU! Vi sprer vakre toner hvor enn vi ferdes!

Over Rævne ble stiftet 17. januar 1993, og er det eneste mannskor ved Norges miljøog biovitenskapelige Universitet.

Utgåve 08 Årgang 73 21

TUNTREET

UKA vart ikkje bygd på ei veke Kristian Haraldsen Fotograf

22 Utgåve 08 Årgang 73

Tord Andersen Fotograf

TUNTREET

Utgåve 08 Årgang 73 23

TUNTREET

Ås feministiske studentar inviterte til samtale om rolla til menn i feminismen. Diskusjonen poengterte at utan bidraget til menn er vi alle taparar i tronge kjønnsroller.

Alle er taparar iSelvmord tronge kjønnsrollar 196 418

Kva skjer med menn i feminismen?

Ut av dei 16 personane som var med i samtalen, var berre tri menn. På lik linje som elles i samfunnet var foreininga generelt skuffa over fråværet av menn i kvinner 196 diskusjonen omkring feminisme.

Dei var 418 menn deltok einige ommenn at dersom fleire meir i feminismen, hadde det vore lettare å nedkjempe kjønnsrollane som sit i tradisjonen og i dagens samfunn. Det finns sjølvsagt nokre menn som kallar seg sjølv feministar, og som kjempar saman for å få likestilling. Likevel, i kvardagen, er det sjeldan menn tek tak i små situasjonar kor det skjer kjønnsdiskriminering, eller tek tak når nokon seier eller gjer noko sexistisk.

Samtidig finst det òg tal som viser at mange menn òg kjenner seg undertrykt i dag.

Katja Terzic Journalist

Sandra Elen Orre Fotograf

Selvmord - menn og kvinner I 2016 tok 614 personer livet av seg selv i Norge. 418 av desse var menn. Selvmord

Statistikken sjokkerer Historisk sett har kvinner vore meir undertrykt enn menn, men igjen - det tyder 24 Utgåve 08 Årgang 73

kvinner kvinner

menn menn

ikkje at feminisme berre er ein kvinnekamp. Ås feministiske studentar diskuterte kor mykje ein skal freiste å engasjere fleire menn i feminisme, for å påpeike at feminisme òg handlar om rettane til menn.

Eit forslag som vart teke opp i samtala var å ha ei eigen grein innan feminismen, som var reservert menn. Med det kan menn føle at det vert lettare for ein å opne seg opp, ved å dele tankar med andre menn som er i same situasjon. På den andre sida, påpekte nokon at ein individuell grein for menn innan feminismen kan skape eit gap mellom interessene til menn og kvinner.

Dette vil dermed motverke føremålet til feminismen om likestilling, både for og mellom begge kjønn. Nokon meiner det er feil at menn skal engasjere seg i feminismen for å fremje eigne rettar og interesser, utan å ta del i kvinnekampen. Samtidig verkar det naudsynt at menn skal kjenne at deira saker vert teken like alvorleg som sakene til kvinner, for at dei skal ville engasjere seg i feminismen.

TUNTREET

Kommunikasjon er nøkkelen

Feminist med eiga fritid

Styrke i solidaritet

Med det gjekk samtala meir over på å handle om kva for konkrete fordelar som kjem ut frå bidraget til menn i feminismen.

Gruppa delte erfaringar, spesielt om korleis kommunikasjon med og mellom menn hadde vore betre utan norma om at menn korkje får grine eller vise kjensler. Dette er urovekkjande, i og med at det heng saman med blant anna dei høge sjølvmordstala blant menn. Om menn følar dei kan vere meir opne, vil dei òg verte flinkare til å pleie sunne relasjonar, anten det er med ein kjæraste, venninne, mor eller syster.

Dersom menn var flinkare til å vise følelsar i lag med kvarandre, ville dessutan ikkje jenter stadig måtte føle at dei må ta ansvar for menn sitt ve og vel, noko som òg forbetrar dynamikken i forholda mellom menn og kvinner.

Innan feminisme er det viktig å hugse på å skilje hobbyar frå oppførsel eller identitet. Mange kan tru at dei ikkje kan vere feministar, fordi dei har interesser som dei ser på som typisk «kvinnelege» eller «mannlege». Eit gjennomgåande emne for dei feministiske studentane, òg i denne samtala, var å få fram at du kan kalle deg sjølv feminist, sjølv om du likar å sminke deg og gå med høge hælar eller likar å pumpe på treningssenteret og spele TV-spel. Føresetnaden er berre at du driv med desse hobbyane fordi du sjølv vil, ikkje fordi du føler deg pressa til det av normene til samfunnet.

For å oppsummere, er rolla til menn i feminismen viktig og naudsynt. Ved å belyse at feminismen er ei sak for begge kjønn, og ved å få fleire menn til å forstå dette og handle ut frå det, gjev ei sannare forståing av omgrepet feminisme og føremåla dens.

Nokon meiner menn treng eigne organiserte feministiske grupper, for å verkeleg tore å engasjere seg i feminisme. Meir ønska er det at menn tar del i feminismen, som i hovudsak kjempast av kvinner i dag.

Kvifor skal vi dele oss, når vi står sterkare saman? Ein bør unngå splid mellom kjønna i ein kamp som underliggjande kjempar for likestilling for begge kjønn. Kampen er imot dei tronge kjønnsrollane, og dei gjeld for begge kjønn. Klarar kvinner og menn å møtast, står vi mykje meir samla i kampen mot eit samfunn utan kjønnsbaserte normer.

Utgåve 08 Årgang 73 25

TUNTREET

26 Utgåve 08 Årgang 73

TUNTREET

Utgåve 08 Årgang 73 27

TUNTREET

Leaving home

Emilie Sandell Journalist

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Here at NMBU, students are recommended to leave their home country to get advantages later in your career, and to network internationally. One often hears it referred to as the best year, where people make friends for life. There are many sides to these stories. One of Tuntreets journalists invites two students to talk about their experiences over breakfast one Saturday morning in October.

As the coffee is being served and bread is being toasted, we have the students introduce themselves. One recently came back after a year in Stuttgart, Germany, who we will call Ann. The other is a foreign student from Calgary, Canada, doing her two-year masters degree here in Ås. She also did a year in Durham, England a few years back, and we’ll refer to her as Carmen.

Is it possible to be prepared? As the two girls try to put themselves back to the time they were preparing for their exchange years, they found that some things you just can’t be ready for. Namely, the bureaucracy and entanglement that non-electronic paperwork presents you with. Even though Ann had prepared a folder with signed papers and photocopies, two weeks of “running about, fixing signature” ensued.

“I drove down to Germany and moved in to my singles flat, and missed the initial contact with my assigned buddy of being 28 Utgåve 08 Årgang 73

picked up at the airport”, she tells us. “After that he just dodged me. It might just have been bad luck”. Carmen, on the other hand, was very happy about being invited to NMBU one week early to get registered.

She was thoroughly guided, “but it’s going to be intense getting settled no matter what”.

“I admire that you had a plan to get friends, because I didn’t”, Ann chuckles. The girls laugh in common understanding, because they both know: it is hard to start from nothing in a new place. Carmen tells us that she learnt from her experience, that nothing helps fighting loneliness and homesickness like good company.

“How did you first perceive Norwegians?”

Carmen thinks for a second, then says “I found them to be polite and nice, but most often they will only talk to you if you talk to them”. She points out that we are, however, at the university and knows it is natural in any country to want to get out of class, and on with your day. “I knew from my first exchange that you need to join a group to reach people outside of work hours”. Hers has become rugby and Australian football, and she has already travelled and gotten to know people through this.

What is your first afterthought for someone who is currently on exchange?”, I ask them.

Ann quickly tells us: “Don’t live alone and also - if you want to learn a language, get a language buddy, and talk”. She also says that, if you don’t take your grades home… have fun! She wished she had traveled more.

We pour even more coffee in our mugs, and Carmen continues. “I agree, not living on your own. Then you always have someone to ask”, she says. “Yeah, and as I said about class, two hours and then everyone wants to leave - so join something”.

TUNTREET Both read homesickness as a sign of loneliness. On loneliness, Ann tells us that she was fine for about four months.

“Then it hit really hard, for a few months.

I was scary close to getting a dog, but what actually helped was going on Tinder-dates”.

Carmen says that they were warned and lectured about homesickness, loneliness and culture shock, and that students in Calgary got contact information and a handbook on how to deal with this. It leads us to the subject of the prevalent glorification of exchange years. “I think it’s problematic actually,” Ann says. “There is a lot of pressure”, Carmen agrees. The

girls agree that we should be careful not to make it sound easy. Ann says that though it was rough at times, it was totally worth it. Maybe NMBU should have some mandatory preparation for its students, on loneliness, customs and communication.

Though Norwegians tend to be well traveled, it doesn’t mean we know other cultures.

Exchange can make us feel like vulnerable children, we are anew learning basic communication, gestures and customs.

However, that is one of the most precious skills to make a person grow – going back

to basics, to your sense of curiosity. That is why exchange years are known to make us more resilient, flexible and complex thinkers, as we adapt to internationalize our skills. As we adapt to thrive.

Do you have an itch, far, in the back of your mind? It will not be a rosy red adventure, but you will expand your horizon, whether it be academic, empathic, linguistic or culinary. If you’re lucky, you might do it all.

Though this is only a short fraction of the afterthought of exchange programs, they both agree that they came out of it a lot stronger.

Utgåve 08 Årgang 73 29

TUNTREET

Den «skjulte» folkeepidemi Mathilde Moe Strand Journalist

Lina Westermann Illustratør

Overaskende mange nordmenn lever med en psykisk lidelse. Det er estimert at innenfor et tidsløp på 12 måneder vil mellom 16-22 prosent av den norske befolkningen ha en psykisk lidelse (FHI, 2018). Mange vil, på egenhånd eller ved hjelp av andre, overkomme sine lidelser, mens andre vil lide i stillhet. Denne artikkelen er dedikert til alle dere.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet var det 614 selvmord i 2016 (FHI, 2017). Til sammenligning var det 134 mennesker som døde i trafikkulykker samme år (FHI, 2017). Dette er skremmende lesning som indikerer at noe ikke fungerer optimalt i det norske samfunn. Selvmord er nødvendigvis ikke en konsekvens av en psykisk lidelse, men i mange tilfeller eksister det en sammenheng mellom selvmord og psykiske lidelse(r) (Hjelmeland et al., 2014).

Mange psykiske lidelser er fremdeles tabubelagte i dagens samfunn. Vi ser stadig at ulike psykiske lidelser får mer plass i ulike medier, men ofte i glorifiserte former. Det er fremdeles mange psykiske lidelser det er liten åpenhet rundt og som ofte blir misforstått. For eksempel eksisterer det en allmenn oppfatning hos store

30 Utgåve 08 Årgang 73

deler av befolkningen at mennesker med schizofreni er mer tilbøyelige for å ty til voldelige og aggressive handlinger. Selv om det finnes forskning som støtter at diagnosen paranoid schizofreni kommer med en økende risiko for vold, er det viktig at dette ikke fører til stigmatisering (FHI, 2012). Stigmatisering av psykiske lidelser vil bare føre til at skammen rundt disse opprettholdes og forsterkes.

Det at mange TV-serier og blogginnlegg presenter en glorifisert form av psykiske lidelser er uheldig. Psykiske lidelser, enten det er sosial angst, tvangslidelse eller bipolar lidelse, er aldri et valg.

Referanser FHI, Folkehelseinstituttet (2012, 17. april).

Schizofreni og vold – kan man forutsi voldelig atferd?.

Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 132 (7), s.

849-50. Hentet fra: https://tidsskriftet.no/2012/04/ debatt/schizofreni-og-vold-kan-man-forutsi-voldeligatferd (08.10.2018).

(FHI) Folkehelseinstituttet (2017, 13. desember).

Dødsårsaksregisteret - statistikkbank. Hentet fra: http://statistikkbank.fhi.no/dar/ (08.10.2018).

(FHI) Folkehelseinstituttet (2018, 14. mai). Psykiske lidelser hos voksne. Hentet fra: https://www.fhi.no/ nettpub/hin/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-voksne--folkehel/#forekomst-av-psykiske-lidelser-hos-voksne (08.10.2018).

Hjelmeland, H., Dieserud, G., Dyregrov, K., Knizek, B. L. & Rasmussen, M. L. (2014, 4. august).

Selvmord og psykiske lidelser. Tidsskriftet Den Norske Legeforening, 134 (14), s. 1369-70. Hentet fra. https://tidsskriftet.no/2014/08/kronikk/ selvmord-og-psykiske-lidelser (08.10.2018).

TUNTREET

Spritsløyfa Carl-Henrik Lensjø Alvin Journalist

Sunniva Buvarp Schmitz Fotograf

Igjen er det UKE-år og etter en rekordvarm sommer er årets spritsløyfe lik en oase for uttørkede studenter.

Her inne glimter det i nok spennende drinker, sosialt samvær, dundrende musikk og dypvannsfisk til at selv den mest frugale klosterbeboer vil kose seg. Med seksten barer spredd over elleve rom byr årets sløyfe på noe for alle. Spørsmålet blir da hvilke barer som passer best nettopp for deg! Fem kategorier danner basisen for denne anmeldelsen og jeg har personlig snodd meg gjennom sløyfa, som VA, fyllesvin og edru for å kunne fortelle dere i hvilke barer dere kan finne det dere leter etter.

SnakkBARhet: Den første kategorien jeg vil diskutere er mulighet for danning av sosiale bånd. Her vurderes evnen til å skape et miljø hvor den gode samtale kan dyrkes. Et sted der musikken ikke er for høy, hvor sitteplasser er mange og hvor en kan føle seg komfortabel nok til å snakke med en ukjent venn. Helt objektivt er det Barkebilla-bar som vinner denne kategorien. Ikke bare er det koselig å sitte her, men pga. hjemmesnekrede trevegger er den også den mest luktBARe baren.

DansBARhet: I denne kategorien innehaver de barene som får blodet til å boble og skoene til å danse. Til vurdering er barer som spiller den gode musikk men også annet og må derfor deles inn i to delkategorier: 1. God musikk.

2. Musikken som spilles i Unity-baren.

Her er den Mexico-inspirerte baren til Gents Academy og Koneklubben Freidig en klar vinner av delkategori 1, for hva får

vel blodet til å svinge som latinamerikanske rytmer. Her er det mulig å dra med bekjente og ubekjente ut på dansegulvet og dra frem salsa, sving og gammeldansferdigheter noe som gleder undertegnede stort.

Delkategori 2 går til Unity-baren, Legoland.

VisualiserBARhet: Dette bringer oss til den estetiske faktor.

Flere har lagt enormt arbeid inn i baren sin og dette skildres i utrolige kunstverker, kreativ rom-bruk og imponerende konseptutvikling. De som skiller seg spesielt ut i denne kategorien er underwaterbar og Behind Bars. Begge er radikalt forskjellige men gjennomførelsen vitner til utallige timer og god planlegging. I følge en representant fra Feminin og Fornem, som sammen med Collegium Alfa driver baren, startet planleggingen allerede Januar forrige semester.

DrikkBARhet: Men hvilken bar har de beste drinkene?

Personlig husker jeg ikke drinkene jeg drakk særlig godt….. men har hørt at

Smørterøllen servert i NGA`s bar var god (Uenig. red.anm). Derfor får deres bar, ved navn NGAltvort, prisen. Gratulerer?

Beste bar: Til slutt ønsker jeg å kåre baren som det rett og slett var artigst å være i. Denne baren byr på noe fra nesten alle de andre kategoriene.

Dansemuligheter, snakkerom, gode drinker og selv om den ikke er pen gir den mulighet for aktivisering. Det er så klart teltet med UKA-spritzbar og Nordisk sin sportsbar jeg snakker om. Her kan en danse til høy musikk samtidig som rommet er så stort at en kan trekke seg unna for å snakke. Der er også mulig å nyte Aperol spritz, en leskende drikk, mens en spiller shuffelboard eller øl-pong og en kan ta bilde i kiss-cammen.

Ikke bare har undertegnede hatt det gøy i baren under festkveld men det har også vært baren som er vanskeligst få folk ut fra når sløyfa stenger.

Alt i alt er UKA 2018`s spritsløyfe veldig godt gjennomført og jeg gleder meg til å fylle cashlessen og svinge meg gjennom den sosiale jungelen som er spritsløyfa.

Utgåve 08 Årgang 73 31

TUNTREET

Effektfulle endringar etterlysast Jardar Lindaas Bringedal Journalist

Gunnar Størseth Haarr Fotograf

Fredag 12. Oktober inviterte rektor og prorektor for utdanning studentar, tilsette og andre aktørar til felles idédugnad i Vitenparken. Målet var å koma med konkrete tiltak som kan setjas i verk for å forbetre SHoT-resultata.

SHoT-undersøkinga visar blant anna at alt for mange studentar kjenner seg einsame, har psykiske plager, slit med eksamensangst og opplever mobbing eller trakassering. Dette vil vi gjere noko med!

Idé-dugnaden starta med ein bokstavtale frå Bodil Norderval, seksjonssjef ved studieavdelinga, kor avslutninga var effektfulle endringar etterlysast.

32 Utgåve 08 Årgang 73

Foto: Ane Magnussen

TUNTREET

Deretter følgde rektor Mari Sundli Tveit. Om å forbetre SHoT-resultata sa ho “Greier vi ikke å få til dette, blir alt annet underordnet”. Mari fortsette med å fortelje at alle ber på noko og viss ein lar andre sjå oss og me opnar oss opp for kvarandre er det mogleg å få til betring. Eit viktig poeng som lett kan drukne i resultata og nyheitene er at utvekslingsstudentar ikkje er med i undersøkinga. Avslutningsvis fortel Mari at studentane er framtida og studentane er bra nok.

Studentane vart representert av leiar av AU, Tord Hauge, som prata om viktigheita av å passa på kvarandre, men også seg sjølv.

Ein kan sei for mykje ja og ende opp med å gå på ein smell. Det er òg viktig å pleia nære relasjonar, som gjerne er uavhengige av engasjement. Til slutt understreka Tord at ein må tore å gi slepp.

Ein får ikkje til alt alltid, men det er heilt greitt. Konsekvensane av å ikkje få til ting er ofte mindre enn dei ein ser for seg.

Eksamensangsten har også vakse dei siste åra. Prorektor for utdanning Solve Sæbø påpeika at studentane først og fremst er i Ås for å studera. Men for å kunne gjere det på ein god måte er det viktig med trivsel og tryggleik. Blant anna for å senke eksamensangsten vurderas andre vurderings– og læringsformar.

Solve er òg opptatt av at me gir kvarandre rom for å gjera feil.

Etter innleiinga var det verkstad kvar ein skulle skriva ned konkrete tiltak som kan hjelpe. Forsamlinga vart delt i ulike grupper som fekk fargekoda post-it-lappar med forslag til ulike instansar, blant anna Samfunnet, SiÅs, AU, fakulteta og helsestasjonen. Då idémyldringa var over las ein opp nokre av forslaga høgt.

Alle var samde om at det trengs fleire psykologar. Møtet med helsesyster på helsestasjonen for alle førsteklassingar i løpet av deira fyste år. Bli betre kjend med lokalbefolkninga for eksempel via frivilligheitssentralen. Starta opp eit opent kor for alle, som syng engelske songar.

Arrangera fleire opne vors. Gi kvarandre lange gode klemmar.

Alle forslaga vart samla inn og skal gjennomgåast av NMBU.

Rapportar frå SHoT-undersøkinga og andre trivselsundersøkingar finn du her.

Del dine innspel til SHoTundersøkinga

Utgåve 08 Årgang 73 33

TUNTREET

34 Utgåve 08 Årgang 73

«Røverdatter» stjal hjerter Jane Bergan Journalist

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse viste Ås kino filmen Røverdatter den 7. oktober, en dokumentarfilm om en far og datter utenom det vanlige. Regissør og hovedperson Sofia Haugan var til stede for å utbrodere historia si om hvordan hverdagen var mens hun prøvde å hjelpe faren sin opp på beina igjen, etter et liv fylt av rusmisbruk, alkohol og kriminalitet.

Da Sofia var ung rømte hun og moren fra faren Kjell Magne, fordi han hadde blitt for aggressiv. Ti år senere tar han plutselig kontakt igjen, da han er ute av fengsel for en periode og de skal i en begravelse sammen.

Sofia griper sjansen til å hjelpe han med

TUNTREET

Andreas Meyer Fotograf

å bli pappaen hun aldri hadde, til tross for at han fremdeles sliter med rus og tilbringer mer tid i fengsel enn utenfor. Sammen prøver de å ta igjen tapt tid og samtidig få han inn på rehabilitering, men det er lettere sagt enn gjort når de må kjempe mot både tilbakefall og systemet som er ment til å hjelpe dem.

Røverdatter er produsert av Indie Film og er debutfilmen til Haugan, og prosjektet begynte allerede i 2012 da Kjell Magne kontakta henne mens hun gikk på filmskolen og var usikker på hva hun skulle lage eksamensfilm om. Han foreslo at hun kunne lage den om han, og de begynte filminga da han slapp ut av fengsel den 1. mai. Han ble fengsla igjen etter kun fem dager og de følte seg uferdige, og bestemte seg dermed for å lage en full dokumentar som en grunn til å bli kjent med hverandre igjen. Filmen vant i august en Amandapris i kategorien dokumentarfilm.

I løpet av filmen får vi innblikk i hverdagen til Haugan som både støttespiller og datter, og vi ser både koselige far-datter-samtaler og vanskelige konfrontasjoner. «Noe av det vanskeligste med filmen var antageligvis å sette seg ned med pappa da han var rusfri og få han til å snakke seriøst med meg uten å gjemme seg bak humor, det var tungt for oss begge, men måtte jo gjøres», innrømte hun da hun var i Ås. «Heldigvis var vi enige helt fra starten om å være ærlige med hverandre, og fordi jeg selv til syvende og sist bestemte hvilke klipp som skulle være med i den ferdige filmen ble det litt lettere.

Det er likevel viktig å huske at å filme ikke er terapi, og jeg er glad for at jeg hadde profesjonelle og andre støttespillere som hele tida hjalp meg. Alle i min situasjon burde ha et team som dette i ryggen, selv om de ikke drasser med seg et kamera overalt».

Til tross for at det til tider var vanskelig, var den ferdige filmen et mesterverk som Haugan kunne være stolt over. «Å se historia mi på en så stor skjerm er litt uvirkelig, jeg får så ulike reaksjoner!

Jeg har blitt med på filmvisning for

alt fra fengselsinnsatte som har flira og kjent seg igjen hele tida, til folk som har grått. I ettertid har jeg fått meldinger fra flere i både min og pappa sin situasjon, som har takka meg for å vise at det ikke bare trenger å være skummelt». Men viktigst av alt, påpeker hun, er at også Kjell Magne og kjæresten Trude er fornøyde med sluttresultatet.

«Helt i starten var begge kjempepositive, men etter noen dager klaga pappa over forfengeligheter som at han hadde snørr i nesa, tulla rundt og ikke var ordentlig kledd. Jeg hadde jo noen av de samme tankene om meg selv, kanskje jeg burde børsta håret og dusja oftere, men det var sånn det var. Målet var jo å vise hverdagen vår, og vi hadde jo noen dårlige dager vi også. Så hvis de eneste bekymringene vi hadde om filmen var sånne ting, tenkte vi at det var verdt det for å prøve å gjøre en forandring».

Alt i alt var Røverdatter en interessant og tankevekkende film, som viser at det alltid er flere sider til en historie. Den er ukomfortabelt rå og brutal til tider, men man får et helt annet perspektiv på rusmisbrukere og de som prøver å hjelpe dem. Filmen anbefales sterkt!

Verdensdagen for psykisk helse er en årlig markering den 10. oktober, og i Norge rettes det spesielt mye oppmerksomhet mot psykisk helse mellom midten av september og midten av oktober. Det er særlig kommunene som bidrar til å bryte stigmaet, og Ås kommune var ikke et unntak, både med visninga av filmen og flere foredrag som ble holdt på selve dagen.

Fordi psykisk helse for mange er såpass personlig og skummelt å snakke om, kan det være vanskelig å ta initiativ til å sette fokus på det. Ikke bare med tanke på Verdensdagen, men kanskje spesielt resten av året. Et tiltak Martin Øsmundset, kinosjef ved Ås kino har satt i gang for å litt diskret sette fokus på ulike temaer er Månedens joker, en håndplukka film som tilbyr billigere billetter og en innledning på starten. «På denne måten trenger vi ikke å skremme vekk noen med det som kan være tunge temaer, men kan likevel gi folk noe å tenke på. Noen ganger funker det best å snike det inn og overraske», mener Øsmundset. Kanskje det er verdt å sjekke ut neste Månedens joker, Grensen, som vises 24. oktober.

Utgåve 08 Årgang 73 35

TUNTREET

To Brune med Bendik Hassel

36 Utgåve 08 Årgang 73

TUNTREET

Eg møter Bendik heime hjå seg sjølv i Eplehagen. I stova står ein ureglementert sofa og ein heimelaga TVbenk og vitnar om ein trønder som veit korleis ein tek det med ro. Det er onsdag, men ingen av oss skal ut i dag. Heldigvis har me likevel ein grunn til å ta eit par kalde, sjølv om me veit godt at me ikkje treng det.

Stova i kollektivet vert opplevd som lun og behageleg, ein stad ein kan slappe av.

Gunnar Størseth Haarr Journalist og fotograf

Me har varma opp med ei øl for at samtalen skal flyte litt betre, men Bendik vert framleis litt brydd når eg ganske kort ber han fortelje om seg sjølv. Den blide trøndaren er kanskje oftast å sjå bak kameraet sitt – han fekk eit i handa av ein Tuntreet-fotograf på sitt fyrste Tour de Kringla og har sida det fotografert det meste som har hendt her i Ås. Han var fotograf i 2 år for Tuntreet, fotofunkis under UKA i Ås 2014, komitésjef for UKA i Ås 2016 og er no KS for foto under Samfunnet og UKA etter ei omorganisering som byrja for om lag eit år sida. At han ende opp med dobbel KS-stilling var aldri tiltenkt, men Bendik tok på seg ansvaret då Samfunnet ende opp utan ein foto-KS etter sumaren.

Frå Grong til Veden Bendik har gode minner frå oppveksten i Grong, ein mindre tettstad i NordTrøndelag. «Når man væks opp på ein sånn plass bli man jo nødt te å finn på litt ting sjøl». Sjølv har han vekse opp i eit hus tilknytt folkehøgskulen i Grong, og med foreldre som begge var lærarar på skulen vart Bendik tidleg kjend med mange forskjellige typar menneske.

Det låg sjølvsagt litt i korta at Bendik sjølv skulle på folkehøgskule med ein slik oppvekst. Han valde, som begge storebrørne

sine før seg, Elverum folkehøgskule. På backpacker/ekstremsport-linja fekk han testa ut diverse idrettar, samt reise rundt i Noreg og Europa. På skulen møtte han også kjærasten sin, Ingvill, som rett nok skal ha litt av æra for at Bendik ende opp på agrarmetropolen.

Etter folkehøgskuleåret vart Bendik innkalla til førstegongsteneste, men etter ein skulderskade på slutten av året vart han rekna som tenesteudyktig og vart ståande utan studieplass. Bendik bestemte seg for å bruke neste år på jobbing og reise, og ende opp som lærar heime i Grong. Han og ei veninne fekk hovudansvar for ein klasse på 9 utanlandske elevar frå 1. – 10. klasse med oppdrag om å lære dei så mykje norsk, engelsk og matte dei rakk på eit halvt år.

Det var eit lærerikt og morosamt halvår.

Etter lærar-opphaldet i Grong backpacka han og to vener gjennom Asia, Oseania og vestkysten av USA. «Etter fem måna uten å sjå kvaranner va det godt å kom heim å hæls på», seier han om å vere vekke frå kjærasten sin i 5 månader.

Vel heime i Noreg bestemde han seg for å ta mattefaga han mangla for å byrje på ingeniør-studie.

Frå miljøfysikk til geomatikk Studiet som fekk han til Ås var integrert master i miljøfysikk. I 2014 fekk han tilbod om studieplass på NMBU, og han og Ingvill flytta saman i parleiligheit på Veden.

Miljøfysikk skulle likevel vise seg å ikkje vere rett for Bendik. Etter eit år var han i tvil om kva retning han skulle halde fram på og om han i det heile skulle bli på Ås, men han dreg fram deltidsjobb og verv som årsaker til at han vert verande til slutt. «[Datatjenesten] va eit veldi godt klima å vær i», mimrar han. God og avslappa stemning på jobb, hyggelege medarbeidarar og moglegheita til å stikke innom og ta ein kopp kaffi mellom førelesningar er noko han saknar etter at IT flytta ut av TFbygget.

Sitt fyrste fotooppdrag fekk han allereie i innrykkshelga, då eit kamera vart plassert i hendene hans med beskjed om å fotografere det som skjedde. Om han fekk kameraet fordi TT-fotografen ville vera inkluderande eller var lat har han ikkje tenkt så mykje på. Etter dette ende Bendik opp som fast redaksjonsmedlem i 2 år, då han opplevde det som naturleg å ta opp fotografering att, ei interesse han fekk på folkehøgskulen og på verdsturneen sin.

Utgåve 08 Årgang 73 37

TUNTREET Fotograf Bendik Hassel Han fekk også prøve seg som fotograf for UKA i Ås 2014, noko som heilt klart vakte vidare engasjement. Fleire solide bilete og eit rykte som ein dyktig og venleg fotograf har brakt med seg fleire oppdrag for forskjellige styrer, foreiningar og andre.

Det var ikkje unaturleg at Bendik skulle ende opp som fotokomitésjef for UKA i Ås 2016, og igjen i 2018.

Om å vere komitésjef meiner han at det er audmjukande når ein innser at det faktisk er vanlege studentar – vener og kjende – som står for arrangeringa av Noreg sin lengste kulturfestival, «… det e litt lett å glømm av å te».

Som fotosjef får ein ikkje alltid tid til å ta så mykje bilete sjølv, av di det er mykje som skal organiserast. På spørsmål om kva som er verst med å vere fotosjef svarer Bendik kontant «tidsluket». Komiteen dekker omtrent alt som skjer under UKA, ofte med både foto og video, og mange av bestillingane kjem på kort varsel når det er så mykje som skjer på ei gong. Det ligg fleire timar arbeid bak kvar film og prosjekt som vart gjennomført og det er ikkje alltid dei rekk å gjere alt dei vil.

Etter litt meir refleksjon over spørsmålet fylgjer han opp; «kanskje den dårlige samvittigheta du får av å itj kunn rækk over alt heile tia». Trass dårleg samvit er det sjølvsagt verdt bryet – «dersom æ kan gi nånn av mine funksjonæra den samme følelsa æ sjøl hadd etter UKA i ’14 tenke æ at æ har gjort jobben min».

filmkomitésjef Petter Meeg. Planar vart lagt, lister vert laga og utstyr vart handla inn.

Etter ein produktiv og vellykka oppstart byrja foto- og filmkomiteen å gå av seg sjølv, men etter sumaren i år ende dei opp utan ein komitésjef. Det var ikkje planen å ha dobbel KS-stilling, men etter å ha vore med på omstruktureringa av komiteen kjende Bendik på ansvaret for å gje komiteen ein god start. Ei bevisst tanke med strukturen dei bygde var at det skulle vere mykje betre samarbeid mellom Samfunnet og UKA, og at ein ikkje måtte tilsette så mange funksjonærar for kvar UKE. For å syte for at prosessen denne gongen gjekk godt for seg og for å sikre kontinuitet tok difor Bendik på seg ansvaret for å drive komiteen på samfunnet òg.

Fotokomiteen på samfunnet Førre sumar var Bendik med i arbeidet mot å etablere ein foto- og filmkomité under studentsamfunnet saman med dåverande Komitéarbeidet På spørsmålet om det er bevisst at han ikkje er med i ei foreining svarer Bendik «… æ kom aller så langt at æ søkt» før han rettar på seg sjølv. «Jo, æ har søkt trønderforeininga! Men, eh, æ gadd itj’». I staden har Bendik brukt mykje av tida si på komitéarbeid, og særleg som komitésjef er han imponert over nivået på medlemmane sine. «Æ har sinnsykt flinke folk under mæ, og det e tross alt dæm som gjør sjølve videoog fotojobben.»

38 Utgåve 08 Årgang 73

TUNTREET Bendik Bendik har jobbet i Datatjenesten i nesten fire år.

I løpet av disse årene har vi blitt kjent med en morsom, varm, reflektert og rolig fyr.

En som aldri lar seg stresse av stressende situasjoner og som alltid finner en løsning på uløselige problemer. En profesjonell, effektiv og kunnskapsrik kollega.

Eg kjenner få personar som har like stor omsorg for andre som Bendik. Dette fører ofte til at han strekker seg så langt som mulig for å gje folk utspring for sine idéar eller ønskjer. Med kreative løysingar og enorm iver for å gjennomføre eit prosjekt er det lite som stoppar han. Stor grad av multitasking, som i enkelte situasjonar kan føre til mindre grad av effektivisering, får han gjennom dagens gjeremål. Her gjeld det å utnytte tida mellom slaga; telefonsamtalar (med meg) tek han gjerne på sykkel mellom ærenda.

rot som bør settast i system. Det hender støtt og stadig at eg tar han i å strukturere skrivebordet på pc-en eller mobilen min for å få til optimalt organiserte løysingar. Helst trur eg han har ein hemmeleg draum om å få systematisert det meste i excel.

Etter å ha kjent Bendik i ein del år har eg skjønt at han kan utruleg mykje om mange forskjellige saker. Det han kan, lærer han meir enn gjerne vekk til andre med stor innleving og engasjement. Først og fremst er han utruleg snill og møter folk med godt humør og humor.

Dagane blir rett som det er Bendik er fan av organisering meir morosame og innhaldsrike av det meste, og uorganiserte med Bendik i nærleiken. løysingar opplevast gjerne som Helsing Ingvill

Men jobber du med Bendik forblir han ikke bare en kollega, han blir også en god venn. Han har gjennom hele sin tid i Datatjenesten

vært en pådriver for et godt arbeidsmiljø og sosialt samvær, både i og utenfor arbeidstiden.

Enten det er å invitere oss til vors og nach i suiten han ble tildelt på julebordet, gi alt i konkurranser mot øvrige ITansatte på sommerfestene, eller invitere til lan, vors og pizzakvelder hjemme hos seg selv. En inkluderende, snill og omtenksom venn.

Vi har mange gode minner med Bendik og gleder oss til flere i fremtiden!

Hilsen DT <3

Utgåve 08 Årgang 73 39

LESARINNLEGG

Panelet og salen på Bruket i gamle Landbrukets hus, Schweigaards gate i Oslo. Panelet fra venstre: Yngve Rekdal (NIBIO), Katharina Sparstad (Sanddalsstølen), Ola Tangvik (Brimi sæter), Kåre Skogstad økologisk melkeprodusent fra Vestre Slidre, Hans Bondal (leder for Norsk seterkultur) og lengst til høyre journalist og forfatter Siri Helle, som var kveldens ordstyrer.

At stølen er en viktig bidragsyter for både kulturlandskapet i Norge, det biologiske mangfoldet og som leverandør av kultur og kvalitetsmat var hovedpunktene da Alliansen Ny Landbrukspolitikk inviterte til seminar på gamle Landbrukets hus i Oslo for å diskutere Norges glemte ressurs: utmarksbeite og seterdrift. Arrangementet var en del av ØKOUKA, en feiring av norsk økologisk mat som formidler både råvarer, kunnskap og inspirasjon. De rundt 50 tilhørende ble servert utvalgte oster, gammeldans, stev og et engasjert panel besående av tre støldrivere og representanter fra Norsk Institutt for bioøkonomi og Norsk seterkultur.

Seminaret ble innledet av Yngve Rekdal fra Norsk institutt for bioøkonomi som tok for seg omfanget av ressursen utmarksbeite, og trendene i seterbruken siden årtusenskiftet.

Det sentrale trekket her er at selv om en tredjedel av alle norske gårdsbruk fortsatt har seterdrift, er det færre som tar ut det fulle potensialet som ligger i utmarksbeite, dette til tross for at ¾ av fastlandsarealet til Norge har gode beitemuligheter.

Norsk seterkultur representert av Hans Bondal, supplerte Rekdal med å påpeke 40 Utgåve 08 Årgang 73

Økouka

at stordriftrettinga av landbruket i dag har gjort stølen utdatert som landbrukseiendom og heller blir gjort om til ferieboliger. Hans mente at en støl skal være en attraktiv produksjonsenhet må det på plass både infrastruktur for å få stølsproduktene ut, og oppdateringer av selve boforholdene for å gjøre det lettere å ha folk boende lengst mulig på fjellet. I tillegg er det et stort behov for et faglig nettverk for stølseiere, ettersom kunnskapen rundt denne driftsforma er på vei inn i glemmeboka.

Dette var støldriverne enig i. De frammøtte fikk flere beretninger fra disse om ulike måter å drifte stølene sine på. Norges klart største seterfylke, Oppland, var godt representert med Ola Tangvik, innehaveren av Brimi sæter i Lom, Katharina Sparstad som drifter Sparstadstølen i Vang i Valdres og Kåre Skogstad fra Lomen i Vestre Slidre. Alle tre kunne fortelle om hvilke muligheter som ligger i å ta i bruk stølen, om mulighetene for produksjon av etterspurte gårdsprodukter, men også om utfordringer knyttet til produksjon, økonomi og tidsbruk. Etter pause med stev, gammeldans og ostesmaking ble det en lengre panelsamtale om hva som trengs for

å få opp bruken av norske setre, og hva som kreves av de som ønsker å ha en aktiv støl.

Innlederne var enige om at det er avgjørende viktig for lønnsomheten til stølen å ha melkeproduksjon, og tilleggsnæring utover dyreholdet. En utfordring for dagens støleiere er manglende synliggjøring av stølsproduktenes kvalitetsforskjell sammenliknet med «vanlig» ost og melk, og vanskeligheten med å kombinere tilleggsnæring med kravene Mattilsynet tidligere har stilt til foredling på stølen.

Her ble det trukket frem at vi har mye å lære av Sveits og Østerrike, hvor lokal foredling spiller en større rolle enn i Norge. Panelet løftet fram bonden som en landskapspleier. Kun gjennom forvaltning av kulturlandskapet gjennom beite kan vi opprettholde et landbruk i alle høyder, og få mer norsk mat på norske ressurser.

Dessuten er det ikke bare arealkonflikt når landbruk møter samfunnet: når bonden har dyra på beite får hytteeierne et landskap å se på.

Vi i Alliansen Ny Landbrukspolitikk ønsker at det legges til rette for en mer setervennlig politikk, hvor flere setre tas i bruk og flere dyr er lengre på fjellbeite

TUNTREET

Stedsforeningene at NMBU: An Introduction Chiara Magboo Journalist

Sandra Elena Orre Fotograf

“Eg ve te Bergen, ve te Bergen med det samme…”

The lyrics of the decades-old song crackle out from the speakers in the corner of the room, as people bustle around arranging decorations for the evening’s get-together. On the far wall hangs a yellow tapestry, etched with drawings of fish, brightly coloured houses and mountains looming in the background. Party hats and balloons are strewn all around. In front of me there is a snack table, the centerpiece of which is an invitinglooking platter of cinnamon buns. The mood is relaxed, cozy almost.

This is the set-up for the 5th annual “birthday party” for Bergensforeningen Breiflabb, one of the stedsforeningenene – i.e., student associations with Norwegian regional origin – here at NMBU. As you may have guessed from its name, this particular stedsforeningen represents the city of Bergen as well as the surrounding county of Hordaland. Established in 2013, Bergensforeningen Breiflabb is among the youngest of the 11 regional associations

currently in existence at the university. It currently has about 60 members, 20 of whom will be attending tonight’s festivities.

Those who are now present – all of them members of the association’s board – converse cheerfully as they put up another streamer. I try not to get in their way as they move on to arranging the tablecloths and place settings, my gaze wandering around the room once more.

Here, every item seems to symbolize a specific aspect of this foreningen’s region in western Norway: The cinnamon buns?

Those are “Bergen’s Skillingsboller”, a traditional local dessert. That fish adorning the wall tapestry? Why, that’s the “breiflabb” or monkfish, a famous sight in Bergen’s fish market and, now, the official mascot (and namesake) of Bergensforeningen Breiflabb!

There’s even a flag of the city’s football team hanging in the window. By the looks of it, the only Bergen-like element that might be missing this afternoon is rain. (For those not in the know: Bergen is widely considered to be one of the rainiest cities in Europe, raining an average of 230-240 days per year.)

For Malin Danielsen, the “Sjefsflabb” (“chief monkfish”) or leader of the stedsforeningen, these symbols are all in good fun – a play on stereotypes or misconceptions that others may have formed about the group, whose members can often be heard singing together at full volume in the student bodega. In particular, this may be the case for new or international students who have just arrived on campus and are now being

introduced to the different student groups here. It doesn’t seem to faze Danielsen, who emphasizes the inclusiveness of Bergensforeningen Breiflabb, open to anyone who may have a personal connection to the region. She says with an easy laugh and a smile, while fiddling with the last of the party decorations, “Even though we’re loud, we’re good people.”

About a week after the Bergensforeningen Breiflabb event, I find myself sitting in the kitchen belonging to a board member of another of NMBU’s stedsforeningene: Smaalenene. Representing the region of Østfold in southeastern Norway, it is even younger than its Bergen-Hordaland counterpart, having been established just two and a half years ago in May 2016.

Smaalenene is the old name for Østfold County, which borders Akershus County.

This association is currently comprised of around 20 members, some of whom are busily preparing food for the upcoming event that night.

There’s a sports match playing on the television set in the next room, which seems to fit well with the snack being readied in the kitchen: pølse i vaffel or “hot dog in a waffle”, a regional specialty mainly served at soccer/football games in the city of Moss. This evening, Smaalenene will in fact be hosting a contest of its own: a friendly competition, so to speak, between its association members and those of a few other stedsforeningenene. The growing stacks of hot dogs and ‘Norwegian’ waffles are to be served at the afterparty, when Utgåve 08 Årgang 73 41

TUNTREET

Foto: Nordlands Trompet

participants will be hungry after the planned activities.

I’ve been invited to watch this competition and get a first-hand glimpse of the types of social gatherings that occasionally take place amongst the associations, who mostly organize private get-togethers for and with their own members only. This event, held for the second year in a row, is titled “Smugleruta” or “The Smuggle Route”. It is a play on Østfold’s close proximity to Sweden, and the fact that many Norwegians travel across the border regularly to buy cheaper groceries. Tonight, there are five teams participating: Team Smaalenene; Team Bergensforeningen Breiflabb; Team Trøndernes Fagforening; Team MF Svela; and Team Norway, whose members are a mix of students from various stedsforeningene.

42 Utgåve 08 Årgang 73

The basic rules of the game are as follows: tied together by a string, each team must complete a series of challenges while carrying (or “smuggling”) items – mainly large bottles filled with either water or alcohol – all around the designated obstacle course. Points are won or lost based on certain criteria and the speed at which each team completes the task at each station. Over the course of the evening, I look on as participants engage in one amusing challenge after another. The evening culminates in a large celebration at Pentagon’s ABC basement with all of the participating teams.

I spend a long time chatting with members of the various stedsforeningene present. In a particularly wide-ranging discussion with Bror Norli – the leader of Smaalenene – we talk not only about Østfold and its particular

characteristics, but also about local dialects and culture as a whole. How might these factors have potentially influenced the growth of regional associations? At the end of the night, still thinking about all that I have heard and observed so far, I am left with more questions than answers.

A few days later, I am sitting in a kitchen once again, this time speaking with Sunniva Steiro, the next leader of a third stedsforeningen: Nordlands Trompet.

Established in 1936, this is one of the older student regional associations at the university. Its name derives from the poem “The Trumpet of Nordland”, written in the late 1600s by Petter Dass (or “Peter Toilet”, which I’m told is the literal translation of the name). The group’s estimated 20-30 current members come from the northernmost areas of the country: Nordland, Troms, and

TUNTREET

“I find it really hard to meet people from the north, and I didn’t meet anyone until this organization,” says Steiro. “You can be with people from where you’re from which is always like a human instinct, to be in groups with people that you feel comfortable with; and I feel like culture has a lot to say in that.”

This sentiment echoes similar statements made by the other stedsforeningene of Bergen and Østfold. Regardless of where you are from, near or far, there seems to be a certain sense of kinship or belonging among people who have come from the same place and settled somewhere new – in this case, NMBU and the wider community of Ås.

As the folks at Bergensforeningen Breiflabb put it: “We don’t get the time to come home very much… It’s kind of nice to have a little ‘home feeling’ in the people you meet.”

Finnmark. It is a Saturday afternoon, just before the 3000m Beer Race, where some members of the association are planning to run together.

“Even though we’re loud, we’re good people.”

I am hoping that this last conversation will provide more insight into some thoughts that have been on my mind since beginning this mini-investigation into the concept of stedsforeningene. For instance: What is the goal or purpose of this type of group? What motivates its members to participate and belong to one? Why are these associations so prevalent at NMBU, unlike at other universities in Norway (according to people who have previously studied in Oslo and other parts of the country)?

In the case of Nordlands Trompet, it seems that geography and culture have almost everything to do with it. Depending on the route taken, it is roughly 1200km (or an 18-hour drive) from the southernmost tip of Nordland to Ås; add another 5-6 hours if you’re coming from Finnmark. The association was likely established due to this extreme distance preventing students from going home during Christmas.

Rather than travelling to the far north at great cost, it was more feasible for them to remain here and celebrate the holidays with other students from the same region.

While today it is arguably easier and faster to travel compared to the 1930s, culture and geography still appear to be influential factors.

Moreover, says Marte Bodal, member of Smaalenene, “For people who don’t go to Samfunnet (or join other events), it’s easier to feel more at home with people who are from your home.” In a university setting, where it can sometimes feel particularly challenging to make new friends, a stedsforeningen is a simple way to meet people with whom you already have something in common.

At the end of the day, among all of the different people I spoke to, there was one other commonality shared by the three groups that quickly became obvious to me: being in an association – regional-based or otherwise – is fun. The members of these stedsforeningene all seemed to be genuinely enjoying themselves as they organized and participated in their respective activities.

There was no pressure; no demands made of their fellow members other than to have a good time in the name of their respective hometowns. And, really, who can argue with that?

Helene Stalheim of Bergensforeningen Breiflabb summarizes it best: “I don’t see this as a thing that I have to be a part of… it’s just that it’s so fun.”

Utgåve 08 Årgang 73 43

TUNTREET

5 kjappe med 5 funkiser Helene Vo Journalist

Merete Guldhav Fotograf

1. Hvorfor er du funksjonær?

2. Hvilken komité er du med i? Hvorfor ble du med i akkurat denne komiteen?

3. Dersom du ikke hadde vært i denne komiteen, hvilken komité hadde du da valgt?

4. Hva tror du blir ditt UKEhøydepunkt?

5. Viss du kunne valgt en artist som kunne opptrådd under UKA, hvem hadde det vært?

Borgil Storås

Alder: Borgil 26 Studie: Økonomi og administrasjon

Vetle Kulbrandstad

Alder: Vetle 24 Studie: Økonomi og administrasjon

1. Fordi, for det første er det veldig 1. Det er mye av det samme. Det er

2.

3.

4.

5.

gøy å være med å hjelp og bidra til et bra studentmiljø på Ås. Og jeg blir egentlig litt rørt, når jeg ser hvor mange frivillige som er med på å stå bak en sånn festival. Det er veldig stilig å være en del av.

Jeg er bankfunksjonær.

Jeg hadde nok kanskje valgt revy.

Jeg gleder meg veldig til Cezinando og Highasakite.

Ooo, den er vanskelig. Jeg hadde nok valgt Imagine Dragons.

44 Utgåve 08 Årgang 73

2.

3.

4.

5.

veldig gøy å kunne være med å hjelpe, samtidig som det er veldig gøy å få se hva som skjer bak. Du får med deg så skinnsykt mye mer enn bare festene.

Også hjelper det at vi får litt bedre priser på både billetter og drikke.

Jeg er bankfunksjonær.

Jeg hadde nok valgt noe teknisk.

Jeg gleder meg til Cezinando og Highasakite.

Må jeg velge en levende? Haha, jeg hadde nok valgt Beyonce.

TUNTREET

Martin Borgås

Alder: 19 Studie: Datavitenskap

Synneva Gjelland Alder: 22 Studie: Plantevitenskap

1. Jeg ble med fordi det virket gøy og 1. Det var faktisk veldig spontant. Jeg 2.

3.

4.

5.

fordi det ble billigere for meg. Så enkelt som det.

Jeg er med i barkomitéen. Grunnen for at jeg valgte akkurat denne komiteen var fordi det virker gøy å stå i baren og kunne gi folk drikke, samt det sosiale ved det.

Ehhh, tror jeg hadde valgt noe teknisk eller lyd og lys.

Det er festene, enkelt.

Cezinando, så veldig fornøyd med at han kommer nå.

2.

3.

4.

5.

kom over det på Face og bestemte meg i siste liten for å melde meg. Også ble det jo veldig kjekt da.

Jeg er med i Revygruppa, og trives veldig med det!

O, denne var faktisk litt vrien. Ehh, det måtte kanskje blitt bar, eller konsert, eller noe med booking hadde vært gøy.

Høydepunktet mitt er uten tvil premieren. Men alle revyene er absolutt det kjekkeste. Så hele UKA er et høydepunkt i seg selv. Også korhelg blir veldig bra.

Oi! Jeg ville nok hatt Frida Ånnevik her.

Bjørn-Erik Roland Alder: 22 Studie: Geomatikk

1. Jeg er faktisk komitésjef for revylyd

2.

3.

4.

5.

under UKA. Jeg har jobbet på mange revyer gjennom årene og har nå fått sjansen til å gjøre revy på en litt større skala enn det jeg har gjort fra før. Det er utrolig mange flinke skuespillere og musikere som er med, og det var noe av det som trakk meg hit.

Som nevnt er jeg komitésjef for revylyd.

Jeg ville sikkert vært i vakthold.

Høydepunktet var premieren.

Akkurat nå hører jeg veldig mye på George Ezra, så da må det bli det.

Utgåve 08 Årgang 73 45

TUNTREET

SPILLSIDENE av Kristian Haraldsen

av quizmaster Hauk Liebe

1. Hva er gjennomsnittlig slaktevekt for norske lam?

2. Hva er en boltit?

3. Hvilket lag vant Get-ligaen i ishockey forrige sesong?

4. Til hvem er det Adolf synger i «Der Untergang On Ice»?

5. Hva har Samvelderikene til felles?

6. Hvor kan den lettere høyreekstreme Jair Bolsonaro snart bli president?

7. Hvem har skrevet bøkene «Trollelgen», «Slagbjørnen Rugg» og «Det skriker fra Kvervilljuvet»?

8. Under hvilket navn er Kristoffer C. Karlsen bedre kjent?

9. Hva heter den russiske halvøya som ligger nordøst for Japan og er på størrelse med Sverige?

10. Sortér spillene fra eldst til yngst: Counter Strike, World of Warcraft, League of Legends, Call of Duty.

VINN EN MILLION*

MINIKRYSS HYGIENEPRODUKT

PARTI

RADIUM FORDELING VED MATMANGEL

TVEN

BEFANT SEG I VANNRETT STILLING

RAKETTKOMMUNE

ODDE

TA PÅ KLÆR

LEVER IKKE FOR

Foto: Tord Andersen

TØYS RUNDT AREAL INNFØRSEL AREAL

DYR

DAMP

O

SAMTALE

SKÅRET OPP JORD

SURRER

VOKSE

ARBEIDSBETALINGEN

KELTISK SPRÅK

IKKE VI REPARERE MED NÅL OG TRÅ

FORTALTE

MOTTA

HELLIG SKÅL

GRØNT FRØ

DAMP

SPISE

LEVER HELLIG TITTEL

MEST STRI

STOFFHUS

TALL

UTSTREKNING

I TILLEGG

HUSKE

HUDIRRITASJON

LAGET I ÅR: ...

PÅ MOTEN

GUTTENAVN

EFFEKTIVVERDIEN LUKTEORGAN (HUNKJ. ENDING.)

VÆSKEMÅL

GREVINNEN OG ->

I TILLEGG

PATTE PÅ JUR

ALPINT FJELL

LYKKE

EN, .. , ET

BRY SEG OM

PARTI TIDSPUNKT

TIDSENHET

ETTER S FJERNSYNET

Send inn løsningen til spillsidett@gmail.com innen 12. oktober og vær med i trekningen av et flakslodd. Tuntreet gratulerer Mattias Flakkenberg som ble vinner Utgåve 08kryssord. Årgang 46forrige av utgaves Du 73 vil bli kontaktet av redaksjonen! I *Kryssordets premie er et flakslodd med vinnersjangser opp til en million.

TUNTREET

FINN TI FEIL

SUDOKU 7

4

4 2

1 5 2

6

5 9

8

2 8

3

4

2

8 7

5 6

1

7 5

4

8

2 2

Foto: Tord Andersen 4

14

13

30

7

7

42

6

13

10

15

13

5

3 8 6

5

9

4

9

4

8

2

2 1

3

15

2

8

1

12

16

4 6

5

16

2

3

2 2

8

18

19

7

9 8

9

7

7

10

7

3 4

8

2

19

19

2

9 4

3 6

5

KILLER SUDOKU 27

6

5

5

6

9

5

7

ORIGINAL

7

1

4

7

3

3

2 6

2

9 8

1

5 1

9

6 4

5 7

3

7

6 6

1

1 4

1

5 2

3

7

9

8

12

6

15

13

17

Killer Sudoku følger de samme reglene som vanlig sudoku, men summen av rutene i de stripete feltene må samsvare med det lille tallet i hjørnet på hver av disse feltene. Det kan ikke være like tall innen de stripete feltene.

4

3

7

9 2

8

5

4

1 8

7

3 2

6

9

4

Utgåve 08 på Årgang 73 47 Fasit side 51.

TUNTREET

Pres eprat Kan Gud oppleves i naturen?

Det er en søndag morgen i februar for en del år siden.

Familien våkner tidlig. Frokosten serveres mens barne-tv durer i bakgrunnen. Vi skal ut på tur. Ingen søvnig og forsiktig start på dagen. Ski ordnes, matpakker smøres, vann varmes til saft og kaffe. Så setter vi oss inn i bilen. Det er vinter uten skiføre her på Ås hvor vi holder til. Vi skal ut å kjøre for å finne vinteren.

Turen tar oss en time. Vi reiser gjennom byen og opp i høyden.

Vi finner skiføret. Men vi er ikke alene, det er mange med oss.

Det er folkevandring opp i høyden her hvor skisporet slynger seg mellom trærne ut mot ukjente og kjente mål. Vi passerer en kirke. Men klokkene ringer ikke og dørene er stengte. Folk er ute i marka. Dens lokketone drar menneskene til seg. Det er hviledag og helligdag i Norge. Nordmenn søker naturen for å finne hvile og for å få fornyelse for kropp og sjel.

Nordmenn og natur er nært knyttet opp mot hverandre. Natur oppleves som noe som er uavhengig av mennesket. Noe som eksisterer ved «siden av» eller på tross av mennesket. Natur er en kraft eller en lovmessighet som omgir oss.

For noen år siden ble nordmenn spurt om sitt forhold til natur.

De ble også spurt om de oppfatter naturen som «hellig». I den samlende befolkning var det 12% som svarer at «Naturen er hellig fordi den er skapt av Gud», Mens 27 % svarte at «Naturen er hellig i seg selv». På samme måte svarte et flertall på 60% at «Naturen er viktig, men ikke hellig».

Dette viser at et romantisk-religiøst natursyn står ganske sterkt i den norske befolkning. Nordmenn betrakter i stor grad naturen som noe hellig og opphøyet som befinner seg i en harmonitilstand så lenge den ikke utsettes for noe menneskelig inngrep.

Mange folk sier de opplever Gud sterkest i naturen og kaller seg panteister. Det de egentlig mener tror jeg er at de er panenteister.

Panenteisme er tanken om at Gud gjennomtrenger alt, men selv ikke er identisk med det, idet Gud er transcendent. Transcendent er et filosofisk begrep som betyr at det er noe som ligger utenfor eller over den menneskelige grensen for personlig forståelse.

Det ligger utenfor vår sanseverden, og kan ikke rubriseres eller registreres.

Det er vanlig i gravferder at det er bilder på forsiden av programmet.

Ofte er avdøde avbildet på fjellet eller i naturen. Naturen betydde så mye. Det var ute i skaperverket at vedkommende var mest seg selv og følte seg hjemme. «Heller i naturen og tenke på Gud, enn i kirken og tenke på naturen» heter det i et ordtak.

Hans Børli har et natursyn mange føler seg hjemme i. Han har skrevet diktet «Myrulla på Lomtjennmyrene».

Skulle jeg, mot formodning. bli salig og komme i de saliges boliger da skal jeg si til erkeengelen: -Jeg har sett noe som var hvitere enn vingene dine, Gabriel!

Jeg har sett myrulla blømme på Lomtjennmyren heime på jorda.

Den norske kirke har tradisjonelt sett vært opptatt av at Gud er å finne i kirken hvor det er bibellesning, dåp og nattverd. Men i det første årtusen av kirkens historie og også i Østkirken har man utviklet en mere mystisk teologi som innebærer en panenteistisk teologi knyttet til naturen. Gud gjennomtrenger alt! Slik lyder en salme fra bibelen: Himmelen forkynner Guds herlighet hvelvingen forteller om hans hen Det er ikke tale, det lyder ingen ord og ingen røst kan høres.

Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ender.

Salme 19.2-5 Jeg tror det er gode grunner til Nordmenns hang til uteliv. Kan det være at mange uten å vite det har en religiøs opplevelse når de er ute i skaperverket? Det skulle vel ikke være Gud de opplever?

Sigurd Andreas Bakke Studentprest

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen.

Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no 48 Utgåve 08 Årgang 73

TUNTREET

Da var Karrieredagen over for i år!

Som Karrieredagsansvarlig vil jeg takke for en utrolig vellykket dag med rekordmange bedrifter og langt over 800 deltagende studenter. Jeg håper dere fikk mange gode

opplevelser og er ett skritt nærmere drømmejobben. En spesielt stor takk til alle frivillige som kastet seg rundt for å hjelpe oss i Næringslivsutvalget med gjennomføringen, og en takk til alle bedrifter som sto på stand

denne dagen.

Vi sees igjen til Næringslivsdagen i februar!

Styret fra venstre: Alexandra Østreng, Nora Bakke, Lisa Hoff Strøm, Morten Gillerhaugen, Maria Larsen Wigestrand og Erlend Kvamme.

Utgåve 08 Årgang 73 49

TUNTREET

#tuntreet

Har du hørt at...

Har du hørt at returnerer snart...

50 Utgåve 08 Årgang 73

TUNTREET

Foreningsprat

Med vennlig hilsen Koneklubben Freidig v/ Nestsjefskoneemne Juliane Salamonsen

SPILLFASIT 8

3

2

7

6

1

16 16 7

5

2

3

9

1

6

9

8

19 14

4

7

1 42 7

1 12

6 4

9 2

3 8

3 2

5 7

7 5

7

15

6 4

19

2 19

5

4 9

3 4

1

2

12

4 5 9 1 7 6 8

30

7 4 6

10

2 17 13

9 1

13

8

15

8

3 4

7

8

4 15

5 3

5

3

2 10

1

9

6

4

9

1 7

KILLER SUDOKU

6

Utgåve 08 Årgang 73 51

27

13

8

3

7 18

Skaal for ei at ende opp med Egg-FORM!

Qlturell Hilsen Jurist Marie, Barkatt Kristine samt Løpekatt Anna

Xoxo Forfatterfrøken

8

Apropos FORM! Løpekatt haver vist at Topp-FORM under UKA er mulig (Ref. 3000 Meter Kildebrygg).

Hendes beste Treningstips i travle Tider er Trening i Danse-FORM, gjerne i de sene Nattetimer.

FORM-Toppen naas under Dans med John Abruzzi samt Nicky Nichols.

Ellers er det intet annet å tenke på, enn at vi deg gjerne i vår bar vil sjå!

Nyt UKA og delta på alt mulig, at du står på eksamen er uansett lite trulig.

6

Skaal for at Karbohydratene kun bliver konsumert i flytende Form!

Ellers har høsten så langt bydd på mye kjekt, Blant annet bålfest i skogen med Unity som var mer enn frekt.

Under UKA har vi flere frekke kvelder i vente, Vi gleder oss til mer sprell og er alle veldig spente.

Men husk nå alltid på, at klamydiatestene på postkontoret er få.

Har du behov, så burde du ta mange, slik at kjønnssykdommene ikke tar deg til fange.

9

I løpet af en lang samt fantastisk UKE, er det viktig at pleie Kattekroppen slig at den holder sig frisk samt rask.

Faa i dig rikelig med Frukt og Grøndt, Meieriprodukter samt Fiber.

Er du gira på god stemning?

I baren vår fins det ingen hemning Her kan du til langt på natt feste, Med Gents har vi baren - og vi er de beste!

4

Skaal for «Behind Bar(s)»!

I sprøytetogene var frøknene med og luftet både kjole og kløft, De frekket seg langs Karl Johann og var med på å gi UKA et løft.

Nok en gang er Collegium Alfa og frøknene sammen om en bar, Med et tema fra havet er caféklubben penere enn den noen gang var.

UKA i Ås - endelig!!

Dette skal bli trivelig Kle deg opp og te deg fram, konsumeres mang en dram!

13

Da var det bevist. Kattebaren er the Place to be.

For en fengslende Stemning samt deilige Drinker der findes i Allrommet.

Høsten har ankommet Ås for fullt, Hele Ås er dekket i oransje og gult.

For nå er det starten på UKA i Ås 2018, Og for alle flinke KSer må vi ta av oss hatten!

5

Skaal FFD! Skaal Skriver!

Skaal $paregris!

Skaal Hunkatter!

Skaal Qlturelle samt Xklusive!

Skaal Pusekatter!

Skaal Tora samt Thorvald!

1. Ca 20 kilo 2. En fugl 3. Storhamar 4. Eva 5. De har alle Dronning Elisabeth II som statsoverhode 6. I Brasil 7. Mikkjel Fønhus 8. Cezinando 9. Kamtsjatkahalvøya 10. Counter Strike (1999/2000) Call of Duty (2003), World of Warcraft (2004), League of Legends (2009)

2

QUIZ

FINN TI FEIL

TUNTREET

52 Utgåve 08 Årgang 73