Kristiansands svar

Det eksisterer neppe en bar i Kristiansand hvor flere storheter har satt sine bein enn på legendariske Midnight Café. En engelsk rockelegende ble sågar avkrevd inngangspenger her. Nå håper gründeren at noen vil ta over driften.

Av Tomas Fordelsen

Det er litt som å komme inn på en Hard Rock Café, når man entrer det mørke inngangspartiet til barlokalene på Vestre Torv. Alle veggene er prydet med minner fra artister som har gjestet den myteomspunnede baren. Her finner du bilder, gullplater, og ikke minst mengder av gitarer. Mang en gjest, innbefattet undertegnede, har trodd at instrumentene er kjøpt i utlandet eller at autografene er falske, eller at kanskje noen av artistene har opptrådt på utestedet.

Verdensstjerner

Alle gitarene er derimot donert og signert av verdenskjente artister som har spist og drukket på Midnight Café. Skjenkestedet var nemlig fast bevertningssted for Quartfestivalen under årene da Toffen Gunnufsen var sjef. Her finner vi gitarer fra Iron Maiden, Deftones, Slipknot, Manic Street Preachers, Alice Cooper, Pixies, Garbage og flere. Grunnet plassmangel, oppbevarer han noen hjemme.

– Foo Fighters gir aldri bort gitarer til slike formål hvis de ikke har spilt på gitaren selv. Denne gitaren brukte de under Quartfestivalen, og gitaristen ga den litt motvillig vekk. Det var frontfiguren (Dave Grohl, red. anm.) som overtalte ham, forteller daglig leder, Osvald Olafsson mens han peker på en stor, rød elektrisk gitar som er innrammet sammen med en CD-plate og plakett.

Ville skape et miljø

Osvald Olafsson (71) begynte som barmann på et utested som ligger der hvor Javel Pub ligger nå, i Vestre Strandgate, da han kom fra Island til Kristiansand i slutten av 1970-årene.

Han hadde tjent litt penger og visste ikke hva han skulle gjøre med dem. Et innfall gjorde at han investerte i eiendom, og kjøpte en del av bygningen på hjørnet av Henrik Wergelands gate og Vestre Strandgate.

Midnight Café åpnet august 1998. Osvald var 46 og full av overmot.

– Jeg ville skape noe. Drømmen var en «man cave» - det ultimate gutteromet. Jeg har lagt hver eneste murstein her selv. Jeg ville skape et miljø. Jeg kjente mange mennesker og var overbevist om at jeg kom til å fylle opp plassen uten problem. Jeg trodde jeg var proff, og tenkte det var lett å drive en bar. Det er noe helt annet enn å bare jobbe i en bar. Egentlig var jeg en amatør.

Han har skjenket utallige liter med øl, vin og bennevin, men selv har han aldri rørt en dråpe alkohol eller tatt et drag av en sigarett.

– Jeg liker ikke lukta av verken alkohol eller sigaretter. Om kunder spør hva de ulike drinkene smaker, referer jeg bare til andre gjester.

Folk hvalfartet hit

Det gikk seg til. Osvald har alltid vært forsiktig med å ikke bruke mer enn han tjente. Han har aldri opplevd bråk i baren og politiet omtaler plassen som en mønsterplass. Han serverte mat, lagde den selv og fikk det til å gå rundt. Hans hjemmelagde burgere og potetbåter ble populære.

– På det meste gikk det 120 hamburgere pr kveld, forteller han stolt. Da det var som mest travelt hadde han tre-fire ansatte bak baren og like mange vakter.

I følge Quartfestivalens pressesjef, Pål Hetland, måtte Lemmy, den legendariske