Derfor er jordbruksoppgjøret viktig for deg også

MENING

Over hele landet bruker bøndene jorda og ressursene til å produsere mat til den norske befolkning. Vi er 38 000 bønder som har valgt landbruket som yrkesvei. Det er et meningsfylt arbeid. Særlig er tida nå om våren fin, når alt blir grønt, og nytt liv kommer både på jorder og i fjøset. En ny undersøkelse gjennomført av AgriAnalyse viser at tre fjerdedeler* av bøndene trives med yrket.

Samtidig sier 64 prosent* av bøndene at de er usikre på om de vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket, og det er færre som vil anbefale bondeyrket nå, enn tidligere. Hvorfor er det slik, når bønder finner det meningsfylt å produsere mat, og å styre egen hverdag? Det korte svaret er dårlig økonomi.

Vi legger bak oss urolige og uforutsigbare år, og situasjonen er fortsatt uoversiktlig. Matforsyningen internasjonalt er sårbar, og uforutsette hendelser og klimaendringer gjør at vi ikke kan ta matproduksjonen som en selvfølge verken her hjemme eller ute. Alt som trengs for å produsere mat har blitt mer kostbart, og prisveksten fortsetter. Kostnadene har økt kraftig, og bondens inntekter følger ikke etter.

Vi vet at forbrukerne vil ha trygg og kortreist mat, produsert på en bærekraftig måte. Hvis bøndene skal kunne levere nok mat til den norske befolkningen, med de krav som stilles til bærekraft og kvalitet, må det være lønnsomt for bonden. Slik er ikke situasjonen for mange bønder i dag. Vi kan ikke ta for gitt at mange bønder skal fortsette på samme måte som tidligere, uten å få bedre betalt for det.

Dette må vårens jordbruksoppgjør rette opp! Derfor har vi levert et krav i årets jordbruksoppgjør som prioriterer å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Vi trenger et jordbruksoppgjør som gir inntektsvekst og framtidstro, som gjør det mulig å fortsette som bonde, og som gjør at unge vil gå inn i næringa.

Det ligger en spesiell prioritering av melkeproduksjon og annet grovfôr og beite i årets krav. Melkeproduksjonen har blitt truffet av alle negative trender, og inntektene er tilbake på 2015-nivå. Vårt krav har ekstra fokus på den nordlige landsdelen. Over mange år har de tre nordligste fylkene hatt en negativ utvikling med mange bruk som legges ned og jordbruksareal som går ut av drift. Dette har betydning både for den nordligste landsdelen, og for hele landet.

Når samfunnet endrer seg, må også rammevilkårene for bonden henge med. Det er viktig at bønder kan leve et liv med jobb, fritid og familieliv. Derfor må velferdsordningene i landbruket bli bedre, slik at noen steller dyra så bonden kan ta ferie, få barn eller når bonden blir sjuk.

Vi har mange oppgaver foran oss i landbruket. Vi skal utvikle, og ikke avvikle, norsk landbruk. Nå trengs det politisk vilje og retning slik at vi kan levere på samfunnsoppdraget vårt – å produsere mat til alle dere. Det er en avventende holdning i næringa, med mye tvil, som ikke har vært der tidligere. Nå gjelder det at regjeringa fjerner tvilen. Starten på det er at vi får til et godt jordbruksoppgjør.

*Tallene er fra Landbruksbarometeret 2023, spørreundersøkelse med 1163 respondenter, gjort av Agri Analyse.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag

Flere innvandrere må i arbeid

Mening

Når arbeidslivet nå skriker etter flere hender, er et av svarene at integreringen av innvandrere må bli bedre. Innvandrere står oftere utenfor arbeidslivet enn befolkningen ellers. Det må vi gjøre noe med. Å ha en jobb å gå til er viktig. Å ha noe å stå opp for om morgenen, å kunne bidra og klare seg på egenhånd har en egenverdi. Vår felles arbeidsinnsats er også vår viktigste ressurs.

Gjennom skatteinntekter sørger vi for at vi kan opprettholde et velferdssamfunn med gode ordninger som hjelper dem som trenger det, når de trenger det. Vårt velferdssamfunn er avhengig av at alle som kan jobbe, jobber.

Fremover er det en stor utfordring for næringslivet å få tak i nok arbeidskraft. Samtidig vet vi at mange som står utenfor arbeidslivet, kan bidra dersom de får kompetansepåfyll eller bedre helsehjelp.

Vi trenger derfor målrettede tiltak for å få flere inn i arbeid. Tiltakene må være tilpasset hver enkelt.

Vi må bidra til at flere innvandrere kommer i jobb. En del innvandrere har en løsere tilknytning til arbeidslivet ved at de i større grad jobber midlertidig eller deltid. Det er store variasjoner mellom ulike innvandrergrupper. Innvandrere med fluktbakgrunn er i minst grad i jobb. Høyre mener det trengs et krafttak for bedre integrering av innvandrerne som kommer til Norge. Det er allerede gjort mye for å bedre integreringen de siste årene, men det gjenstår fortsatt mye. Vi vil sørge for at introduksjonsprogrammet blir bedre tilpasset den enkelte, og for at det blir enklere å ta et fagbrev gjennom introduksjonsprogrammet. Å ha et vitnemål eller et fagbrev i hånda er viktig for å varig komme inn i arbeidslivet.

Samtidig må vi også stille krav til den enkelte. Det handler om å bry seg og tro på at alle kan bidra i samfunnet vårt. Innvandrere mottar den største andelen av utbetalt sosialhjelp. Høyre vil innføre aktivitetsplikt for alle som mottar sosialhjelp, og starte med dem under 40 år. Aktivitetsplikten kan for eksempel være å lære seg norsk.

Vi er helt avhengig av at alle som kan jobbe, jobber. Det er bra både for den enkelte og for samfunnet. Bedre integreringspolitikk vil sørge for at flere kommer i arbeid.

Mari Holm Lønseth, Høyres integreringspolitiske talsperson