Bildebehandling: Peter Christian Frølich Design: Kenneth Austrütt | Austrattmedia.no Font: Fontin / Bell MT 10 pt. 1. opplag april 2013
New ideas pass through three periods: 1) It can’t be done. 2) It probably can be done, but it’s not worth doing. 3) I knew it was a good idea all along! - Arthur C. Clarke
Lederens forord Unge Høyre er, og har alltid vært, idéfabrikken i Høyre. Det er en kjent sak at Høyres skolesaker som regel kommer fra oss. Mindre kjent er det at Unge Høyre opp gjennom historien har bidratt med ideer som har satt sitt spor i norsk politikk. Det var Unge Høyre og Jan P. Syse som tok med seg ideen om selveierdemokratiet fra Storbritannia til Norge på 60-tallet. I dag er dette et ubestridt utgangspunkt for boligpolitikken. Fire av fem nordmenn eier sin egen bolig. Det var Unge Høyre som lanserte begrepet «grenser for politikk», et slagord som fortsatt definerer mye av tankegangen til den norske høyresiden. Det var Unge Høyre som fremmet resolusjonen om felles borgerlig samarbeid på Høyres landsmøte i 2006. I dag blir det sett på som en av de viktigste bidragsyterne til Høyres suksess og det som muliggjør et regjeringsskifte til høsten. Gjennom mediene er det lett å få inntrykk av at politikken først og fremst handler om strategi, maktkamp og splid. Det er et galt bilde. Politikk handler først og fremst ideer. Derfor har vi laget denne boken. For å blåse liv i den norske idédebatten, og ikke minst for å gi et bidrag til en ny regjering. En Høyre-regjering skal være ansvarlig og trygg, men den skal føre Norge i en ny retning, og den skal aldri bli tom for ideer som flytter samfunnet fremover.
Paul Joakim Sandøy Leder i Unge Høyre
Redaktørenes forord “Det er ungdommen som må holde idealene blanke, når de gamle henfaller til koselig klikkstyre med små intriger eller forbrødring.” Ordene tilhører Unge Høyres første leder, Lorentz Vogt, og beskriver et ungdomspartis viktigste oppgave. Unge Høyre skal ikke bare sørge for nyrekruttering av mennesker; vi skal også sørge for tilførsel av ideer. Vi skal være “partiets salt”, som Vogt så fint sa det. Derfor har vi samlet inn store og små ideer fra Unge Høyre-medlemmer i hele landet. Etter en utvelgelsesprosess har vi plukket ut 50 ideer for Norge som vi presenterer i denne boken. Noen av ideene tar sikte på å løse et eksisterende problem. Andre ideer foreslår å innføre noe helt nytt. Noen av ideene er kontroversielle, noen er svært moderate, og noen er rett og slett bare en veldig god idé. Noen av ideene vil neppe bli gjennomført med en gang, andre kan enkelt innføres i morgen, og noen vil kanskje bli plukket opp om ti år med spørsmålet: Hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette allerede? Redaktørene er ikke tilhengere av alle ideene. Mange av dem er heller ikke vedtatt av Unge Høyre. Det er heller ikke nødvendig. I en hverdag hvor stramme partilinjer og bedøvende politisk korrekthet er i ferd med å dysse det offentlige ordskiftet i søvn, er det viktig å fremheve meninger som gjerne går litt på tvers. Felles for alle ideene er at de er nytenkende, praktisk gjennomførbare, og viser at idédebatten i norsk politikk lever i beste velgående. I hvert fall i Høyre. God lesning!
Peter Christian Frølich
Kristian Tonning Riise
Redaktør
Redaktør
Forfatterne:
are Good ideas common...
...but what’s unco mmon are people who’ll work har d enough to brin g them about. Ashleigh Brill
iant, forfatter
Peter Christian Frølich Stortingskandidat for Hordaland Høyre Advokatfullmektig Sentralstyremedlem Unge Høyre Bystyrerepresentant i Bergen
Henrik Asheim Stortingskandidat for Akershus Høyre Kampanjerådgiver i Høyres Hovedorganisasjon
Bjørn Schaal Fylkessekretær i Rogaland Unge Høyre Kommunestyrerepresentant i Gjesdal Kommune, deltaker på eliteprogrammet 2013
Charlotte Spurkeland Leder i Høyres Studenter Sekretær for Høyres bystyregruppe i Bergen Bystyrerepresentant i Bergen
Christopher Wand Stortingskandidat for Buskerud Høyre Generalsekretær i Unge Høyre
Eirik Jørstad Fylkesleder i Aust-Agder Unge Høyre Student ved UiA
Elise Loftheim 1. nestleder i Hordaland Unge Høyre Kommunestyrerepresentant i Ringerike Kommune
Emil Engeset Informasjonsrådgiver i Unge Høyre Bystyrerepresentant i Sarpsborg Kommune
Erik Skutle Stortingskandidat for Hordaland Høyre Fylkesleder i Hordaland Unge Høyre Bystyrerepresentant i Bergen
Fredrik Punsvik Første nestleder i Unge Høyre Tidligere fylkesleder i Østfold Unge Høyre
Anne-Marit Ryen Studentpolitisk rådgiver Master fra LSE
Ingrid Margrete Hillestad Stortingskandidat for Vestfold Høyre, fylkesleder i Vestfold Unge Høyre, deltaker på eliteprogrammet 2012
Iris Aunvik Sentralstyremedlem i Unge Høyre Tidligere fylkesleder i Sør-Trøndelag Unge Høyre
Jens Frølich Holte Rådgiver for Høyres Stortingsgruppe Master fra NHH og LSE Tidligere leder av Bergens Unge Høyre
Kristian Tonning Riise Sentralstyremedlem i Unge Høyre Prosjektmedarbeider hos Civita
Linn-Aurora Wengen Stud.juris ved UiO Tidligere arbeidsutvalgsmedlem i Østfold Unge Høyre
Mari Holm Lønseth Fylkesleder i SørTrøndelag Unge Høyre Bystyrerepresentant i Trondheim
Maria Göthner Sentralstyremedlem i Unge Høyre Kommunikasjonsrådgiver Bystyrerepresentant i Oslo kommune
Maria Kjelbye Organisasjonsrådgiver i Unge Høyre Master fra Cardiff
Markus Weierud Politisk rådgiver i Unge Høyre Bystyrerepresentant i Drammen kommune
Mubin Kapur Tidligere arbeidsutvalgsmedlem i Oslo Unge Høyre Deltaker på Eliteprogrammet i 2012
Paul Joakim Sandøy Leder i Unge Høyre
Petter Haraldsen Leder for Bergens Unge Høyre Kommunestyrerepresentant i Askøy kommune, deltaker på eliteprogrammet i 2013
Rikke Sjøberg Rådgiver for Høyres Stortingsgruppe Tidligere sentralstyremedlem i Unge Høyre
Rolf Erik Tveten Rådgiver for Høyres Stortingsgruppe Tidligere 1. nestleder i Unge Høyre
Sandra Bruflot Fylkesformann i Buskerud Unge Høyre Kommunestyrerepresentant i Lier kommune, Deltaker på eliteprogrammet 2013
Serine Jonassen Andre nestleder i Unge Høyre
Sondre Rasch Master fra NHH Kommunikasjonsrådgiver Tidligere leder av Hordaland Unge Høyre
Sunniva Bøstrand Leder i Ålesund Unge Høyre
Syver Hanken Leder i Møre og Romsdal Unge Høyre Deltaker på Eliteprogrammet i 2013
Tor Valdvik Kommunestyrerepresentant i Vågå kommune
Student ved NHH
Hannah Atic 2. nestleder i Hordaland Unge Høyre Deltaker på eliteprogrammet 2012
Ideer: 1) Sommersemestre på universiteter og høyskoler 2) Fjern nasjonale reguleringer av alkoholsalg 3) Tidsdifferensierte bompenger 4) Fjern sexkjøpsloven og hallikparagrafen 5) Vin-i-butikk 6) Grunnlovsfestet forbud mot langvarige underskudd 7) Stopp offentliggjøring av skattelistene 8) Tillat politisk TV-reklame 9) Én person – én stemme 10) Opprett en egen samebenk 11) Fjern alle bilavgifter, og legg dem til i bensinavgiften 12) Mer konkurranse i melkeglasset 13) Fjern egenkapitalkravet ved boligkjøp 14) Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere med arbeidsevne 15) Strengere helsekontroll før p-pillebruk 16) Frivillig polititjeneste 17) Pensjonsreformen versjon 2.0 18) Eksamen før russetiden 19) Innfør rett til nivåvalg 20) La høyere utdanningsinstitusjoner velge egne opptakskrav 21) La folk ta ferie når de selv vil 22) Innfør anonym retting av heldagsprøver 23) En ny handlingsregel for statsbudsjettet 24) Vianor ASA – jernbane og vei i ett selskap 25) Elitestipend fra Lånekassen
26) Sterkere domstolskontroll over Stortinget 27) Innfør lærersertifisering 28) To-årig videregående utdanning 29) Tillat kjøring til høyre på rødt lys 30) Fra rødt til grønt skattesystem 31) Avpolitiser havnestyrene 32) Offisielle stortingskontorer i hvert fylke 33) Organdonormerke på førerkortet 34) La studenter ta opp mer lån 35) OPS til alle kommuner 36) Tillat alkoholreklame 37) Stryk juksemakerne 38) La homofile gi blod 39) Få folket på skinner - konkurranseutsetting av jernbanestrekningar 40) Tillat spesialiserte skoler 41) Slett studiegjeld for lærere som vil jobbe i distriktet 42) Gjør det like lett å kumulere i stortingsvalg som i kommunevalg 43) Elitelærere? Se til Singapore! 44) Fjern rasismeparagrafen 45) Innfør jobbskattefradrag 46) Innfør ROT og RUT-fradrag 47) Skattefradrag for forskning og utvikling 48) Gaveforsterkning til gründere 49) Kontinuerlig barnehageopptak 50) Et friere Norge
Sommersemestre på universiteter og høyskoler Av Charlotte Spurkeland I andre land er det mulig å ta studiepoeng i et særskilt sommersemester. Det er ingen grunn til at ambisiøse studenter som vil raskt ut i arbeidslivet ikke skal få den samme muligheten i Norge. Universiteter og høyskoler bør legge til rette for at studenter kan ta ett eller flere fag i sommerferieperioden slik at de raskere kan bli ferdig med utdannelsen sin. Å få studenter raskere ut i jobb betyr større produktivitet og større skatteinngang. Selvfølgelig skal ingen tvinges til å studere på sommeren, men hvis man er fast bestemt om å oppnå noe, må man virkelig tvinges til sommerferie fra studiene?
«Må man virkelig tvinges til sommerferie fra studiene?»
Fjern nasjonale reguleringer av alkoholsalg Av Markus Weierud I lang tid har det vært akseptert at nasjonale myndigheter skal sette et absolutt tidspunkt for stenging av serveringssteder over hele landet. I dag må skjenkesteder stenge senest klokken tre, enten de er lokalisert i Kautokeino, Førde eller i Oslo. Denne regelen tar overhodet ikke hensyn til lokale forhold, og er et symbol på nasjonale politikeres manglende tillit til lokale politiske avgjørelser. Tilliten til vårt lokaldemokrati bør være sterk nok til at vi overlater til kommunene å avgjøre denne type spørsmål selv. Nasjonale begrensninger på alkoholsalg bør derfor avskaffes og ansvaret overlates til kommunene.
«I dag må skjenkesteder stenge senest klokken tre, enten de er lokalisert i Kautokeino, Førde eller i Oslo.»
Tidsdifferensierte bompenger - pris som verktøy mot bilkøer Av Sondre Rasch
Rushtrafikk er en ulempe for absolutt alle. Trafikanter taper dyrebar kvalitetstid for seg og sine, og næringslivet får vanskeligere rammevilkår. Totalt går tusenvis av timer tapt hver dag bare i bilkjøring. Dagen bompengeordninger er stort sett bare brukt som finansiering for ulike veiprosjekter. Bompengeprisene burde optimalt sett heller vært brukt som trafikkregulerende verktøy, på samme måte som trafikklys og trafikkregler bestemmer hvordan trafikken skal flyte. Ved å innføre tidsdifferensierte bompenger kan man oppnå dette. Ved å variere bompengeprisene gjennom døgnet, skaper man økonomiske incentiver for at folk skal gjøre små – men effektive – endringer i kjøremønsteret sitt. Når trengselen på veien er liten, som midt på dagen eller natten, bør bompengeprisene være lave. Når trengselen er større, bør prisene justeres opp. Dermed vil det lønne seg å kjøre når det ikke er køer. Det trengs ikke store prissvingninger for å oppnå effekt. Transportøkonomisk Institutt har slått fast at kun 3,2 % færre biler i rushtiden kan gi hele 17 % raskere flyt i køene. Tidsdifferensierte bompenger må vedtas lokalt, men nasjonale myndigheter har flere måter å oppmuntre til innføring av tidsdifferensierte bompenger. En borgerlig regjering bør derfor omfavne konseptet, og jobbe for innfasing av tidsdifferensierte bompenger i kommende bompengesøknader.
«Bompengeprisene bør brukes til å regulere trafikkflyten.»
Fjern sexkjøpsloven og hallikparagrafen Av Kristian Tonning Riise I november 2008 vedtok Stortinget å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Siden 1. januar 2009 har det vært forbudt å kjøpe sex i Norge. Loven ble vedtatt til tross for sterke protester fra sexarbeidere, og advarsler fra de Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge (PION), og fagmiljøer som Fafo og Pro Senteret. Sexkjøpsloven var ment å skulle svekke rekrutteringen av nye kunder, hindre en økning i prostitusjonsmarkedet, skape en holdningsendring, og gi politiet effektive virkemidler for å hindre menneskehandel. Det er i dag ingen tegn til at loven har fungert. I stedet melder hjelpetiltakene at tilliten til politiet har gått ned, at de prostituerte blir mer avhengige av halliker, samtidig som markedet går under jorden og volden mot de prostituerte øker. På toppen av dette er loven moraliserende. Den kriminaliserer frivillige handlinger mellom voksne mennesker som ikke skader noen, samtidig som den bygger oppunder trakassering av mennesker som allerede sliter. Hallikparagrafen er også med på å gjøre situasjonen vondt verre for de prostituerte. Loven rammer alle som ”fremmer eller utnytter andres ervervsmessige utukt”, men tar ingen hensyn til den prostituertes ønsker. Den skiller slik sett ikke mellom utnytting og hjelp. Dermed vil f.eks. en utleier, sjåfør, livvakt, eller en kjæreste som deler inntekt, kunne bli dømt etter hallikparagrafen. Hallikparagrafen tvinger dermed de prostituerte til å være alene i en allerede risikofylt situasjon. Både sexkjøpsloven og hallikparagrafen burde derfor oppheves. Samtidig burde det åpnes for et system med kontrollerte bordeller, der de prostituerte sikres tryggere arbeidsforhold. Dette vil også bidra til å gjenskape tilliten til politiet, og gi politiet bedre virkemidler i kampen mot reell menneskehandel.
«Det burde åpnes for et system med kontrollerte bordeller, der de prostituerte sikres tryggere arbeidsforhold.»
Vin-i-butikk Av Maria Gøthner
Selv de mest innbitte motstanderne av vinmonopolet må innrømme at det fungerer ganske bra. Det har blitt en bedriftsøkonomisk suksess, de ansatte har høy kunnskap og utvalget er godt. Problemet med vinmonopolet er de gammeldagse åpningstidene og dårlig tilgjengelighet mange steder. For å løse dette problemet kunne vi lært av Posten. Posten hadde akkurat de samme utfordringene som vinmonopolet for noen år siden. Det førte til at vi fikk post i butikk. Resultatet ble at man ikke lenger behøver å gå tidlig hjem fra jobb og reise flere timer til nærmeste postkontor. Nå kan man i stedet stikke ned på den lokale butikken og hente pakken sin. Det samme kan vi gjøre med vinmonopolet. De butikkene som ønsker det kan inngå avtaler med polet om en egen avdeling ved kassa der man kan kjøpe litt vin – eller litt sterkere øl.
«De butikkene som ønsker det kan inngå avtaler med polet om en egen avdeling ved kassa der man kan kjøpe litt vin – eller litt sterkere øl.»
Grunnlovsfestet forbud mot langvarige underskudd Av Peter Christian Frølich Et problem i mange demokratier er at uansvarlige politikere vedtar dyre velferdsordninger, med den hensikt å vinne gjenvalg. Ordningene viser seg ofte umulige å finansiere, og fører til enorm statsgjeld. På denne måten blir hensynet til bærekraft i økonomien ofret for kortsiktig politisk gevinst. Over tid kan dette resultere i dype økonomiske kriser. Slik langvarig overbudspolitikk, kombinert med svake systemer for statsstyring, har bidratt til at Europa nå står i en dyp økonomisk, politisk og sosial krise. Dette kunne vært unngått dersom europeiske politikere generelt hadde vært mer forsvarlige med pengebruken. Det er det dessverre lite realistisk å håpe på. Norge har hittil vært skånet for langvarige budsjettunderskudd, på grunn av vår petroleumsbaserte økonomi. Likevel er det svært lite som sikrer oss mot at vi i fremtiden kan oppleve at politikere ofrer økonomisk forsvarlighet til fordel for populistisk politikk. En effektiv sikkerhetsmekanisme mot dette vil være å forby langvarig underskuddsbudsjettering på konstitusjonelt nivå. Dette er gjort i enkelte land i dag. For eksempel hindrer Tysklands konstitusjon politikerne fra å bruke penger de ikke har. Et slikt forbud vil ikke hindre at statsbudsjetter noen ganger vil måtte gå i minus; det er heller rettet inn mot de langvarige og åpenbart uforsvarlige formene for underskuddsbudsjettering. Vår egen Grunnlov gir innbyggerne viktige rettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, og vern mot statlig maktanvendelse uten lov. Den setter altså grenser for hva våre folkevalgte kan vedta, og hvilken maktbruk de kan åpne for. På samme måte kan Grunnloven også brukes for å sikre innbyggerne mot at et flertall kan pådra nasjonen uhåndterlig gjeld over lang tid. Dette kan hindre at staten i fremtiden vokser seg over bæreevne. Det vil også knesette et viktig prinsipp for konservative: At vi ikke skal sende regningen for vårt eget overforbruk til fremtidige generasjoner.
«Vi skal ikke sende regningen for vårt eget overforbruk til fremtidige generasjoner.»
Stopp offentliggjøring av skattelistene Av Petter Haraldsen Offentlige skattelister begrunnes med at det gir åpenhet og demokratisk innsyn. Realiteten er at det i stedet gir mer drivstoff til kikker-mentalitet heller enn gravende journalistikk. Vi har skattemyndigheter som skal oppdage og slå ned på skattejuks. Den oppgaven er verken tillagt naboen, kollegaer, klassekamerater, journalister eller avislesere. Ens inntekt, formue og skatt omfattes dessuten klart av personvernet, noe også den europeiske menneskerettighetsdomstol har slått fast, og innsyn bør derfor begrunnes langt bedre enn i dag. Offentliggjøring av skattelistene bør derfor stanses.
«Vi har skattemyndigheter som skal oppdage og slå ned på skattejuks. Den oppgaven er verken tillagt naboen, kollegaer, klassekamerater, journalister eller avislesere.»
Tillat politisk TV-reklame Av Kristian Tonning Riise
Forbudet mot politisk reklame er både utdatert, og et demokratisk problem. I dagens digitale tidsalder er det meningsløst å forby politisk reklame på TV, når hvem som helst kan legge ut en reklamefilm på internett. Samtidig er forbudet et demokratisk problem fordi det hindrer partier å fremstille budskapet sitt slik de selv vil, og stenger aktører, som ellers ikke kommer til, ute fra de store mediene. Det er viktig å huske at debatten om politisk TV-reklame blusset opp på grunn av en TV-reklame fra Rogaland Pensjonistparti på lokal-tv stasjonen TV Vest. For små partier som ellers ikke slipper til i valgsendinger og debatter på TV, kan reklame være en viktig måte å bli hørt. Politiske partier burde, i likhet med alle andre, ha rett til å fremme sitt budskap slik de selv vil, og i de arenaene de selv ønsker. Av hensynet til likestilling av dagens mediesituasjon, og prinsipielle hensyn til demokratiet og ytringsfriheten, burde politisk TV-reklame tillates på lik linje med annen reklame.
«Politiske partier burde, i likhet med alle andre, ha rett til å fremme sitt budskap slik de selv vil i de arenaene de selv ønsker å gjøre det.»
Én person – én stemme Av Anne-Marit Ryen Verdien av en norsk stemme er i dag avhengig av hvor stor valgkrets stemmegiveren bor i. I 2003 innførte regjeringen et poengsystem der hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette fører til at en stemme i lille Vestfold teller mye mindre enn en stemme i store Finnmark. Poengsystemet i valgloven fra 2003 er nytt, men det er en videreføring av et gammelt prinsipp i norsk valglov. Den opprinnelige tanken var at periferien i Norge måtte kompenseres for lange distanser mellom maktens sentrum og innbyggerne. Spørsmålet er om dette lenger er relevant. Norge er i dag knyttet tett sammen av digital og fysisk infrastruktur. Det er ingen problem å fremme sine krav med tyngde. Valgobservatørene i OECD kritiserte i 2009 Norges valgordning og mente Norge bør vurdere endringer for å få en likere fordeling av stemmene. Dagens valgsystem gir en sammensetning av Stortinget som klart avviker fra det velgerne har valgt. Valget i 1993 illustrerer dette: Sp fikk 16,7 % av stemmene, mens Høyre fikk 17 %. Sp fikk likevel fire mandater mer enn Høyre. I 2009 fikk de tre rød-grønne partiene Ap, SV og Sp totalt 1 266 490 stemmer. De fire nåværende opposisjonspartiene FrP, Høyre, KrF og Venstre fikk 1 288 842 stemmer. De fikk altså 22 352 stemmer mer enn de rød-grønne, som likevel fikk mandatflertallet.
“Verdien av en norsk stemme er i dag avhengig av hvor stor valgkrets stemmegiveren bor i.”
Opprett en egen samebenk Av Susanne Bøstrand Sametinget – slik det er organisert i dag – er dessverre blitt ressurskrevende, overflødig og byråkratisk. Et alternativ til dagens ordning, som ville sikret samene en mer effektiv representasjon og innflytelse, er å opprette en egen ”samebenk” på Stortinget. En ”samebenk” vil gi samene faste plasser på Stortinget, der representantene velges av den samiske befolkningen. Dette vil gi samene mer reell makt, samtidig som det er langt mer besparende og lettere å administrere. Sametinget bør derfor erstattes med en egen samebenk i Stortinget.
«En egen samebenk vil gi samene mer reell makt, samtidig som det er langt mer besparende og lettere å administrere.»
Fjern alle bilavgifter, og legg dem til i bensinavgiften Av Kristian Tonning Riise Staten krever i dag inn en rekke avgifter av bilistene. Av ikke-bruksavhengige avgifter har vi engangsavgiften, årsavgiften, vektårsavgiften og omregistreringsavgiften. Av bruksavhengige avgifter har vi veibruksavgiften og CO2-avgiften. Samlet utgjør alle avgiftene et komplisert system. Det er til stor irritasjon for bilistene, og medfører mye byråkrati. Et system der alle bruksavhengige og ikkebruksavhengige bilavgifter fjernes og erstattes med en økning av bensinavgiften, vil spare staten for byråkratikostnader, frigjøre arbeidskraft, og gi ytterligere incentiver til kjøp av biler med lavt drivstofforbruk. Samtidig vil ordningen være mer miljøvennlig, da det samlede avgiftssystemet vil rettes inn mot forbruk. Alle bilavgifter bør derfor avskaffes og erstattes med en økning av bensinavgiften.
«Samlet utgjør alle avgiftene et komplisert system. Det er til stor irritasjon for bilistene, og medfører mye byråkrati.»
Mer konkurranse i melkeglasset Av Jens Frølich Holte I dag har Tine både rollen som suverent største meieriaktør og som markedsregulator. Det er litt det samme som om DNB skulle ha vært sentralbank og kommersiell bank samtidig. Mer konkurranse i meierimarkedet og en endring av regulatorrollen vil føre til bedre utnyttelse av ressursene i landbrukssektoren. En rekke ordninger beskytter Tines posisjon. Dagens ordning for skolemelk fremmer for eksempel ikke konkurranse – snarere tvert i mot. Hver dag blir titusenvis av skolebarn eksponert for Tine-logoen på melkekartongen. Dette bidrar til å skape en preferanse for merket, og hemmer konkurranse. Mindre merker, som Q, bør også representeres i skolemelkordningen. Alternativt bør skolemelkkartongen gjøres logofri.
«Tines posisjon er litt det samme som om DNB skulle ha vært sentralbank og kommersiell bank samtidig.»
Fjern egenkapitalkravet ved boligkjøp Av Serine Jonassen Regjeringens egenkapitalkrav har ført til et todelt boligmarked der kun de med stor nok bankkonto har muligheten til å kjøpe bolig. Resultatet av dette er at mange ungdommer, nyutdannede og barnefamilier ikke får lån, selv om de har god lønn og ryddig økonomi. Bankene burde selv få vurdere kundenes låneevne, slik at det er betalingsevnen, og ikke størrelsen på sparekontoen, som gir folk muligheten til å kjøpe bolig.
«Det er betalingsevnen, og ikke størrelsen på sparekontoen, som gir folk muligheten til å kjøpe bolig.»
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere med arbeidsevne
Faksimile: Arb
eidsprosjektet
Av Fredrik Punsvik
Slottet i Trom
sø kommune/
Å arbeide er et gode, ikke en straff. For å opprettholde arbeidsmoral og arbeidsevne hos den enkelte, bør det innføres arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere med restarbeidsevne. Mange sitter passive hjemme og mottar sosialhjelp, selv om de både kan og ønsker å jobbe. Det kan vi ikke akseptere. Å stille krav er å bry seg. Meningsfylt aktivitet og arbeid gir sosiale nettverk, selvfølelse og verdighet. Det å bli stilt krav til, samt å lære seg en rutine hvor man står opp om morgenen for å utføre et arbeid, er svært viktig med tanke på en fremtidig overgang til jobb eller utdanning. Erfaringer fra blant annet Åmli kommune viser dramatisk reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere etter innføring av arbeidsplikt. Vedhogging, gressklipping, snømåking, og ulik form for hjelp til eldre er eksempler på arbeidsoppgaver som kan gjennomføres av sosialhjelpsmottakere. I dag er det opp til hver enkelt kommune å innføre arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere. Alle landets kommuner bør pålegges å tilby et lignende opplegg for sine sosialhjelpsmottakere.
«Å arbeide er et gode, ikke en straff.»
Strengere helsekontroll før p-pillebruk Av Mari Holm Lønseth Omtrent 250 000 kvinner bruker p-piller i dag, og få av disse har vært undersøkt på en grundig måte før de har fått skrevet ut resept. Mange får heller ikke tilstrekkelig opplysning om mulige farer og bivirkninger. Omtrent 8 % av befolkningen har en genfeil som kalles Leiden mutasjon som gjør at de er mer utsatt for blodpropp. Slik genfeil kan enkelt avdekkes med en blodprøve. Derfor bør regelverket endres slik at kun leger kan skrive ut resepter, og at alle kvinner må avlegge blodprøver som kan vise om de er i faresonen før resept skrives ut.
«Mange får ikke tilstrekkelig opplysning om mulige farer og bivirkninger.»
Frivillig polititjeneste Av Peter Christian Frølich Politiet har betydelige kapasitetsutfordringer, samtidig som mange oppgaver kan utføres av andre enn politifolk med bakgrunn fra politihøyskole. Administrative oppgaver, forebyggende arbeid, transportoppdrag, vakthold og sikring er bare eksempler på oppgaver hvor frivillige krefter kan gi betydelige bidrag. Storbritannia og Canada er noen av landene som valgt å ta i bruk frivillige i politiet. Politiet selekterer egnet personell blant dem som melder seg til tjeneste, og tilbyr dem opplæring. Etter noen måneder med grunnopplæring benyttes de frivillige i passende tjeneste, under ledelse av profesjonelle politifolk. På denne måten får den frivillige gitt et meningsfylt bidrag til samfunnet, og tilegner seg samtidig verdifull arbeidserfaring for senere utdanning og yrkesliv. Frykten for å slippe til frivillige i politiet er ubegrunnet. Norge er i stor grad bygget på frivillighet i sentrale samfunnsoppgaver. For eksempel er Røde Kors, Norsk Folkehjelp, deler av Heimevernet, Redningsselskapet og deler av brannvesenet er bygget opp av frivillige som gir av fritiden sin for å gjøre samfunnet bedre. Det er ingen grunn til å tro at ikke mange av de samme gode kreftene kan gi et verdifullt bidrag også i politiet, så lenge de er egnet for slik tjeneste.
«Frykten for å slippe til frivillige i politiet er ubegrunnet. Norge er i stor grad bygget på frivillighet i sentrale samfunnsoppgaver.»
Pensjonsreformen versjon 2.0 Av Paul Joakim Sandøy
Vi lever lenger og er stadig friskere, selv i høy alder. Samtidig har vi et pensjonssystem som ikke er bærekraftig. Vi gir pensjoner over evne, og det er dagens unge som må betale regningen. Pensjonsreformen var et skritt i riktig retning, men fortsatt er det sånn at dersom vi fortsetter på samme måte, vil dagens 20-åringer enten motta en drastisk skatteøkning eller en dramatisk reduksjon i pensjonene. Min generasjon jobber gjerne lenger, men da må dagens 50-åringer også ta en større del av kaka. Derfor trenger vi en pensjonsreform versjon 2.0, hvor 62-årsaldersgrensen for når du kan begynne å ta ut pensjon i Norge heves. I tillegg trenger vi krappere levealdersjustering. AFP-ordningen bør også fjernes. Denne skulle egentlig være for sliterne, men har blitt en ordning som bare kommer oppå alt annet av gunstige pensjonsordninger. Videre bør særpensjoner for politi, brannmenn og andre yrkesgrupper fjernes.
«Dagens 20-åringer vil enten motta en drastisk skatteøkning eller en dramatisk reduksjon i pensjonene.»
Eksamen før russetiden Av Maria Kjelbye Det gagner ikke noen at russefeiringen er lagt før eksamen. Mange får dårligere karakterer, og noen må gjerne utsette oppstarten på senere utdanning. Selv om dette selvfølgelig er et individuelt ansvar, er det samfunnsøkonomisk uklokt, og skaper unødvendig mye trøbbel for den enkelte elev. Russefeiringen er – enten man liker det eller ikke – kommet for å bli. I stedet for å fortsette den uheldige praksisen med å legge eksamenstiden og andre viktige prøver midt i russetiden, bør russetiden heller flyttes til etter eksamen. Elevene fortjener å feire slutten på 13 års skolegang etter å ha jobbet hardt og fullført alle eksamener. En mulig ordning kan være å la russetiden begynne 16. mai og avholde eksamen før dette.
«Russefeiringen er – enten man liker det eller ikke – kommet for å bli.»
Visste du at? Før ble eksamen avholdt før russefeiringen, men dette ble endret av Arbeiderpartiet på 70-tallet.
Innfør rett til nivåvalg Av Christopher Wand Ingen elever er like. Noen er flinke i matte, andre er flinke i norsk. Noen sitter på fremste rad og får ikke nok utfordringer, mens andre sitter på bakerste rad og har falt av for lenge siden. Frafallet i den norske videregående starter ikke på videregående, men mye før. Det er fordi undervisningen i alt for stor grad er tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes. Alle politikere snakker om tilpasset opplæring, men de færreste tar konsekvensen av det i praktisk politikk. Derfor bør alle elever ha rett til å velge mellom tre nivå, i alle fall i fagene matematikk, norsk og engelsk. Elevene skal også ha rett til å veksle mellom nivåene når som helst.
«Undervisningen i dag er tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes.»
La høyere utdanningsinstitusjoner velge egne opptakskrav Av Peter Christian Frølich Dagens sentraliserte opptakssystem tar ikke høyde for spesielle egenskaper eller egnethet ved den enkelte søker. I stedet for å kunne vektlegge enkelte karakterer som er relevante ved studieopptaket, teller alle karakterer like mye. Hver enkelt utdanningsinstitusjon vet selv best hvilke karakterer og egenskaper som bør vektlegges ved opptak av studenter. Jusstudenter trenger ikke nødvendigvis ha god gymkarakter for å bli dyktige jurister. Utdanningsinstitusjonene bør derfor fristilles til å fastsette egne opptakskrav – gjerne med intervjuer eller andre søkemåter. Dette kan tilpasses dagens sentrale opptakssystem, ”Samordna opptak”.
«Jusstudenter trenger ikke nødvendigvis ha god gymkarakter for å bli dyktige jurister.»
La folk ta ferie når de selv vil Av Emil Engeset
I Norge har vi en veldig generøs ferielovgivning. Men den er også rigid. Faktisk så er arbeidstaker pliktig til å ta ferie 25 virkedager i løpet av et kalenderår. Det hører ikke hjemme i et dynamisk og moderne arbeidsliv, eller i et land der man skal ha frihet til å bestemme over seg selv. Ferielovgivningen bør derfor mykes opp, slik at folk kan ta ferie når det passer dem selv.
«Ferielovgivningen bør mykes opp, slik at folk kan ta ferie når det passer dem selv.»
Innfør anonym retting av heldagsprøver Av Syver Hanken
Karakterer skal avgjøres av elevens kompetanse, og ikke av lærerens personlige inntrykk av eleven. Dessverre er ”trynefaktoren” reell i den norske skolen, både bevisst og ubevisst. En ny studie kunne avdekke at en prøve levert med det fiktive navnet ”Ronny Olsen” fikk gjennomgående langt lavere karakter enn en identisk prøve levert med det fiktive navnet ”Alexander Greve Bjelland”. For å gi elevene en ekstra sikkerhet for at store og viktige prøver rettes uten påvirkning av utenforliggende hensyn, bør alle heldagsprøver rettes anonymt.
«Det fiktive navnet ”Ronny Olsen” fikk gjennomgående langt lavere karakter enn en identisk prøve levert med det fiktive navnet ”Alexander Greve Bjelland”.»
En ny handlingsregel for statsbudsjettet Av Erik Skutle De norske statsfinansene er per i dag i en særstilling i verden, med både penger på bok og store overskudd på statsbudsjettet. Dette vil imidlertid ikke vare evig, ettersom vi i fremtiden blir færre som jobber og betaler skatt, og flere som mottar pensjon. Det er derfor viktig å la det offentlige forbruket vokse i et bærekraftig tempo. Å bygge opp et forbruk som må kuttes kraftig i fremtiden er ikke bare politisk vanskelig, men det rammer økonomien og enkeltmennesker svært hardt. Det bør derfor innføres en handlingsregel for veksten i statsbudsjettet som sier at av realveksten i statsbudsjettet, fra år til år, skal inndeles slik at 50 % går til velferdstjenester, og 50 % går til skattelettelser. På en slik måte unngår vi at utgiftene vokser mer enn vi kan håndtere på sikt.
«I fremtiden blir vi færre som jobber og betaler skatt, og flere som mottar pensjon.»
Vianor ASA – jernbane og vei i ett selskap Av Jens Frølich Holte TV2 kunne våren 2013 avsløre at Sverige bygger motorveier mange ganger raskere enn Norge. Årsaken er ikke vanskelig terreng, pengemangel eller teknologi, men at byggeprosessene i Norge er for byråkratiske, og for politisk styrt. Det er derfor behov for en mer rasjonell og forretningsmessig organisering av samferdselssektoren. Statens vegvesen og Jernbaneverket bør slås sammen og omdannes til et offentlig eid aksjeselskap med et rendyrket byggings- og finansieringsansvar. La oss for tankeeksperimentets skyld kalle selskapet Vianor ASA. Vianor skal kunne hente penger fra private investorer i norske og internasjonale kapitalmarkeder, samt kunne låne penger fra staten gjennom Kommunalbanken. Å få inn eksterne investorer vil skjerpe selskapets ytelse, og bidra til å stille krav til ledelsen. Inntektene til selskapet kan komme fra bompenger, baneleie og kommersiell drift av eiendom i tilknytning til knutepunkter. De overordnede rammene for investeringene skal vedtas av Stortinget gjennom Nasjonal transportplan. Vianor bør selv bestemme rekkefølgen og fremdriften på prosjektene, for å sikre mest mulig fornuftig utbygging. Selskapet skal organisere hensiktsmessige veistrekninger som OPS-prosjekter.
«Sverige bygger motorveier mange ganger raskere enn Norge.»
Elitestipend fra Lånekassen Av Linn-Aurora Wengen
Verdens beste universiteter finnes dessverre ikke i Norge. De mest prestisjetunge skolene i utlandet kan ta flere hundre tusen kroner i skolepenger. Nordmenn som er så heldige å komme inn på disse universitetene må gå til Lånekassen for å finansiere studiene. Lånekassen gir et stipend på opptil 41 000 kroner for betaling av skolepenger. Resten av beløpet, opptil 116 000 kroner, kan man få låne. Beløp ut over dette må man betale selv. Noen skoler tar godt over 150 000 kroner årlig i skolepenger. En norsk student i utlandet risikerer å ende opp med milliongjeld etter endt studie. At norske studenter tar utdanning på verdens beste universiteter er noe som kommer Norge til gode på sikt. Lånekassen må derfor gi fullt skolepengestipend til norske studenter som går på de beste universitetene i utlandet. Det vil oppfordre studenter til å søke på svært gode skoler, få utdanning av topp kvalitet, og bringe gode impulser fra andre utdanningssystemer tilbake til Norge. I første rekke bør et slikt elitestipend gis til studenter som kommer inn på ett av de ti beste universitetene i verden.
«De mest prestisjetunge skolene i utlandet kan ta flere hundre tusen kroner i skolepenger.»
Sterkere domstolskontroll over Stortinget Av Peter Christian Frølich
Mindretallsvernet i Stortinget er svakt, sammenliknet med mange andre demokratier. Riksrettsystemet er for politisk til å fungere tilfredsstillende under flertallsregjeringer. Riksrevisjonen har også en viktig kontrollfunksjon, men begrenser seg stort sett til å påse at Stortingets vedtak følges opp. Det eneste praktiske verktøyet et mindretall har, er adgangen for kontroll- og konstitusjonskomiteen til å innkalle til høring. For å sikre mindretallet bedre, bør det derfor innføres en strengere domstolskontroll over Stortinget. Dette vil gi en bedre lovlighetssjekk av flertallsavgjørelser. Konkret kan dette gjøres på følgende måte: Når minst en tredjedel av Stortingets medlemmer krever det, bør Høyesterett kunne avgi uttalelse om hvorvidt en lov eller lovbestemmelse er i strid med Grunnloven. Dette vil i praksis bidra til å sikre mindretallets rettigheter bedre enn i dag.
«Når minst en tredjedel av Stortingets medlemmer krever det, bør Høyesterett kunne avgi uttalelse om hvorvidt en lov eller lovbestemmelse er i strid med Grunnloven.»
Innfør lærersertifisering Av Emil Engeset
Å være lærer innebærer at man har fremtiden til svært mange barn i sin kontroll. Det innebærer et stort ansvar, både for den enkelte lærer, og for samfunnet som må sørge for at læreren til enhver tid er kvalifisert for den jobben som gjøres. Ved å innføre et krav om lærersertifisering som må fornyes med jevne mellomrom, kan kontrollmyndighetene i større grad sørge for at lærere har den tilstrekkelige faglige og pedagogiske kompetansen for å bli værende i skolesystemet. Det innebærer også at åpenbart ukvalifiserte lærere kan forhindres fra å undervise.
«Samfunnet må til enhver tid sørge for at læreren er kvalifisert for den jobben som gjøres.»
To-årig videregående utdanning Av Sandra Bruflot
Mange elever som går gjennom videregående opplæring i dag kjeder seg fordi de faglig ligger langt foran de andre elevene. For å gi disse flere utfordringer bør det innføres en mulighet til å ta videregående skole over to år. På høyere utdanning kan man i dag ta så mange fag man vil, og dermed fullføre for eksempel en treårig bachelorgrad på to år om man føler at man klarer og ønsker det. Noen elever vil ha kapasitet og ønske om å gjøre det samme på videregående. Dette gjelder ikke en stor andel elever, men tiltaket koster ikke penger – det er snarere en innsparing – og er utelukkende positivt både for samfunnet og den enkelte. For samfunnet vil det være positivt at flere vil fullføre et år tidligere og dermed kunne ha en lengre arbeidskarriere som skattebetaler, samtidig som skolen vil bruke mindre ressurser ved at en andel av elevene fullfører raskere. Ingen politikere ønsker å nekte studenter på høyere utdanning muligheten til å fullføre på kortere enn normert tid, så hvorfor skal vi nekte elever på videregående den samme rettigheten?
«Den enkelte får muligheten til å ta flere fag, få flere utfordringer, fullføre fortere og føle større selvrealisering.»
Tillat kjøring til høyre på rødt lys Av Ingrid Hillestad Det er veldig mange årsaker til at det ikke alltid er flyt i trafikken. En av dem er at man ofte må vente på grønt lys, selv om det er helt klart fra alle kanter. Det er også mange lyskryss i Norge som har trykksensorer i bakken som ikke registrerer motorsykler og mopeder som venter på grønt lys. Dermed blir det aldri grønt, og de må kjøre ulovlig på rødt lys for ikke å hindre trafikken som kommer bak. For å bedre flyten i trafikken rundt lyskryss bør det derfor åpnes for å kunne ta til høyre selv om det er rødt lys. Dette medfører minimal risiko når man samtidig overholder vikeplikten og reglen om forkjørsvei. For å gjøre muligheten for sammenstøt minst mulig bør man kreve full stopp før man kan ta til høyre på rødt lys. En tilsvarende ordning er allerede er tillatt i land som Polen, USA og enkelte steder i Tyskland. Dette vil også redusere utslipp fra trafikken.
«Ofte må man vente på grønt lys, selv om det er helt klart fra alle kanter.»
Fra rødt til grønt skattesystem Av Hannah Atic Insentiver fungerer. Derfor har vi avgifter på det vi vil at folk skal gjøre mindre av, mens vi har avgiftslettelser på det vi vil folk skal gjøre mer av. Vi vet for eksempel at vi må øke miljøavgifter som CO2-avgiften dersom vi skal klare å vri forbruket vårt til å bli mer klimavennlig. I dag skattlegger vi likevel mest ting som det er bra at folk gjør. Som å jobbe. Eller å eie. Eller å overføre noe til neste generasjon. Dette er ”røde skatter” som ikke fremmer noen positiv adferd i det hele tatt. Vi bør derfor øke de grønne, miljøvennlige skattene og avgiftene, men samtidig innføre et prinsipp om at hver gang disse økes, må noen av de røde skattene og avgiftene senkes minst tilsvarende. Dette vil gjøre det enklere for folk å godta omstillingen, og sikre at en klimavennlig omlegging av skattesystemet ikke fører til at staten vokser seg uforsvarlig stor. Å endre skattesystemet fra å være rødt til å bli grønt er en smart måte å ta i bruk markedsmekanismene for å redde klimaet.
«Vi må øke miljøavgifter dersom vi skal klare å vri forbruket vårt til å bli mer klimavennlig.»
Avpolitiser havnestyrene Av Bjørn Schaal For å lette trykket på både veier og skinner må det føres en politikk som gjør at mest mulig av godstransporten går via sjø. For å klare dette, trenger vi sterke og profesjonelle havner. Det er store fordeler med sjøtransport av gods. Blant annet er det mer kostnadseffektivt, det sparer miljøet og ikke minst minker det slitasjen på veiene fordi man får mindre landgående godstransport. Dette påvirker også ulykkesstatistikken på veiene. En måte å oppnå sterkere og mer selvstendige havner, er å fjerne praksisen med politisk sammensatte havnestyrer. Denne praksisen har vist seg å føre til svært uprofesjonell havneledelse, som for eksempel i Kristiansand, hvor havnen nylig måtte betale 50 millioner kroner i erstatning på grunn av amatørmessig - og ulovlig - forskjellsbehandling av rederier. Politikere hører hjemme i kommunestyrer, ikke i profesjonelle havnestyrer. Et annet viktig steg bør være å fjerne regelen om at alle havneselskap kun har lov til å bruke overskuddet på havnen. Ved å la profesjonaliserte havneselskaper kontrollere sine investeringer friere, kan de for eksempel være med å investere i infrastrukturen i regionen rundt, og på den måten sikre bedre trafikktilstrømning til havnen.
«Politikere hører hjemme i kommunestyrer, ikke i profesjonelle havnestyrer.»
Offisielle stortingskontorer i hvert fylke Av Peter Christian Frølich
Det norske politiske system er bygget opp på den måten at fylkene sender sine folkevalgte representanter til Stortinget. Den formelle tilknytningen til fylkene slutter imidlertid ofte i det representantene har funnet plass på benken i stortingssalen. Dagens system legger opp til at representantene skal ha mesteparten av sin formelle møtevirksomhet i Oslo. For å sikre bedre politisk og geografisk tilknytning mellom fylkene og Stortinget bør det opprettes offisielle stortingskontorer i hvert av landets fylker, hvor stortingsrepresentantene kan ha kontortid utenom Stortingets faste møter. Et tilsvarende system finnes i Storbritannia, med såkalte ”constituency offices”. Her kan britiske velgere til faste tidspunkt henvende seg direkte til sin folkevalgte representant, og fremme sine synspunkter, enten det gjelder krig og fred eller en lokal veistubb. En innvending er at Norge har nok av offentlige etater og kontorer allerede. Det er en sunn innvending. Likevel er det sentralt i et demokrati at avstanden mellom velger og representant ikke blir for stor. Ved å legge til rette for at representantene holder faste møter i sine respektive hjemfylker, løfter man den enkelte velger nærmere beslutningsprosessene i Stortinget. Det har sin egenverdi. Det bør derfor opprettes offisielle stortingskontorer i hvert fylke.
«Det er sentralt i et demokrati at avstanden mellom velger og representant ikke blir for stor.»
Organdonormerke på førerkortet Av Eirik Jørstad
Stadig flere mennesker trenger livreddende organtransplantasjon. Behovet for transplantasjoner øker på grunn av folkesykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og en økende andel eldre i befolkningen. Problemet i dag er at mange potensielle organdonorer ikke donerer fordi det tar for lang tid å finne ut om personen er organdonor, eller at de pårørende sier nei. I USA kan man skrive på førerkortet sitt om man er organdonor eller ikke, og på denne måten vil alle som dør i trafikken raskt føres til sykehuset for å donere organene sine for å redde andres liv. I Norge må man ha et særskilt grønnfarget organdonorkort som lett blir ødelagt og som man må lete etter på den avdøde. Enda mer upraktisk er det at man også er nødt til å ha samtykke fra nærmeste pårørende som må kontaktes før man kan utføre en organtransplantasjon. Det er på tide å synliggjøre enda tydeligere hvem som ønsker å være organdonor. Norske førerkort bør dermed merkes tydelig med et organdonor-merke, der innehaveren av førerkortet har godtatt dette.
«I USA kan man skrive på førerkortet sitt om man er organdonor eller ikke, og på denne måten vil alle som dør i trafikken raskt føres til sykehuset for å donere organene sine for å redde andres liv.»
La studenter låne mer Av Serine Jonassen
Utdanning er en investering de aller fleste tror de vil tjene på i fremtiden. Derfor velger de å ta opp studielån. Dette lånet er derimot ikke stort nok til å leve på alene, og mange velger derfor å jobbe ved siden av studiene. Noen studenter har derimot lyst til å bruke all sin tid på studiet. Disse burde derfor få søke om større lån fra Lånekassen utover hva som er normalt. De økte kostnadene for det offentlige vil komme i form av renteutsettelse til studenten er ferdig med studiet. Dette er en liten pris, tatt i betraktning at flere studenter får mulighet til å få dyrket sitt fag i full utstrekning. I tillegg bør studentene få styre frekvensen på utbetalingene selv, slik at man alltid kan ha kontroll på sin egen økonomi.
«Utdanning er en investering de aller fleste tror de vil tjene på i fremtiden.»
OPS til alle kommuner Av Rikke Sjøberg Begrepet ”OPS-kontrakt” er kanskje ingen kioskvelter. Men bak det tørre begrepet ligger en spennende metode for å bygge offentlige bygninger og veier. Rundt omkring i landets kommuner blir OPS-kontrakter en stadig mer ettertraktet modell for konstruksjon, finansiering, drift og vedlikehold av infrastruktur og offentlige bygg. For eksempel er OPS-kontrakter blitt brukt mer og mer i skolesektoren: Private firmaer designer, bygger, finansierer, eier og vedlikeholder skolebyggene, mens kommunen leier dem, gjerne over en leieperiode på 30 år. Skolebyggene kan så gis tilbake til kommunen gratis. Som leietaker er kommunen i en sterk posisjon; de kan for eksempel kreve umiddelbar utbedring av byggene. Ettersom de private har en egeninteresse i å bygge skolene solide og lette å vedlikeholde, blir ressursene brukt mer effektivt enn om kommunene skal stå for alt selv. En av de store utfordringene er imidlertid at det er dyrt å inngå OPS-kontrakter – særlig for små kommuner. Fordi OPS-kontrakter skal vare lenge, kreves det svært grundig anbudsgrunnlag, og høy juridisk, teknisk og økonomisk kompetanse i kommunene. Dette har ikke kommuner i tilstrekkelig grad i dag, og dermed er de i praktisk avskåret fra å inngå OPS-kontrakter som kunne vært lønnsomme og hensiktsmessige. Dette problemet kan løses ved å gi et statlig organ ansvaret for å hjelpe kommunene med å inngå OPS-kontrakter, samtidig som kommuneloven tilpasses slik at det blir enklere og billigere å inngå kontrakter.
«Bak det tørre begrepet ligger en spennende metode for å bygge offentlige bygninger og veier.»
Tillat alkoholreklame Av Kristian Tonning Riise
Alkohol er en lovlig omsettbar vare i Norge. Likevel er det forbudt å reklamere for alkohol. Dette forbudet medfører blant annet at norske bryggerier ikke får dele bilder og forbrukerinformasjon om produktene sine. Forbudet gir også norske bryggerier negative konkurransevilkår overfor utenlandske produsenter, som ikke har reklameforbud. Prinsipielt kan det argumenteres for at det burde være lov å reklamere for alle lovlig omsettlige varer. Samtidig ser dagens ungdom alkoholreklame overalt, blant annet på internett og på utenlandske TV-kanaler, og det er derfor naivt å tro at ungdom vil bli mindre eksponert for alkoholreklame i fremtiden. Forbudet mot alkoholreklame sørger også for at det blir et overdrevent fokus på alkoholpriser, ettersom det ikke er mulig å profilere produkter basert på smak og kvalitet. Slik sett kunne alkoholreklame også hatt en positiv effekt, om det ble tillatt, fordi det kunne flyttet noe av fokuset på mest mulig alkohol for en billigst mulig penge over på faktorer som kvalitet, god smak, og matkultur. Alkoholreklame bør derfor tillates.
«Forbudet gir også Norge negative konkurransevilkår overfor utenlandske produsenter som ikke har reklameforbud.»
Stryk juksemakerne Av Elise Loftheim I den videregående skolen jukses det over en lav sko. Samtidig møter man svært milde sanksjoner om man først skulle bli oppdaget. Elever som jukser godtar gjerne nedsatt orden- og oppførselskarakter om de skulle bli tatt for juks. Realiteten er at dette ikke svir nok. Vi har alle hatt en lærer som sier “Dere lurer bare dere selv om dere jukser”. Dette er dessverre feil. Ved å jukse seg til høyere karakterer havner man urettmessig foran ærlige studenter i køen til høyere utdanning. For å få bukt med juksing kan man ikke bruke gulrot. Det må dessverre pisk til. Det er ikke tilstrekkelig at man kun stryker på den aktuelle prøven; eleven bør automatisk stryke i hele faget, så lenge det er bevist med sikkerhet at vedkommende har jukset. Slik settes terskelen merkbart opp, og flere vil vurdere sanksjonene opp mot gevinsten av å jukse.
«For å få bukt med juksing kan man ikke bruke gulrot. Det må dessverre pisk til.»
La homofile gi blod Av Iris Aunvik Sikker og stabil tilgang på blod er avgjørende for å ivareta tryggheten og kvaliteten i helsevesenet. Å være blodgiver er svært givende. Man hjelper hverandre, og det er hevet over tvil at det er idealisme som driver blodgiverne. Det er imidlertid ikke alle som kan bli blodgiver. Alle må gjennom grundige helsetester for å sikre at blodet som gis er trygt og friskt, og at det kan gjøre andre trygge og friske. Når vi tester blodgiverne så grundig blir det ganske enkelt diskriminerende å ekskludere noen på grunn av legning. I dag er menn som har hatt sex med andre menn ansett som uegnede blodgivere. Det er direkte reaksjonært å nekte homofile å bidra, utelukkende basert på en seksuell legning fremfor faktisk sykdomshistorie. Alle med god helse og stabile forhold bør få gi blod, uavhengig av om de elsker noen av samme kjønn. Norge sliter med blodmangel, spesielt i sentrale strøk på de store sykehusene. Danmark har for lengst sluttet å spørre blodgivere om seksuell legning. Flere eksperter innrømmer at Norge er unødvendig «strenge». Men vi er ikke strenge; vi henger etter hva gjelder likebehandling av mennesker med ulik legning. Derfor bør homofile få gi blod – snarest.
«Det er direkte reaksjonært å nekte homofile å bidra.»
Staten behandler verdifullt blod fra homofile annerledes. Slik skal det selvsagt ikke være.
Få folket på skinner konkurranseutsetting av jernbanestrekningar Av Tor Valdvik
Alle er samde om at vi lyt få fleire folk til å nytte kollektivløysingar frå A til B. Dette må no takast vidare frå politiske festtaler og over til praktiske tiltak for å kunne nå målet. Då er konkurranseutsetting av enkelte jernbanestrekningar vegen å gå. Under Bondevik II vart Gjøvikbana konkurranseutsett. Dette gjorde i fylgje Transportøkonomisk Institutt at kvaliteten på togtilbodet auka, prisen gjekk ned og fleire tok toget. Hyggeleg var det også at NSB vann anbodet og synte at dei kan vera konkurransedyktige. No er tida inne for å heve kvaliteten på fleire togstrekningar i Noreg. Kongsvingerbana, Dovrebana og Bergensbana bør vera dei fyrste ut. Dette vil få fleire folk over frå veg til bane, det vil bidra til mindre CO2-utslepp og mindre kø langs vegane.
«Konkurranseutsetting av enkelte jernbanestrekningar er vegen å gå.»
Tillat spesialiserte skoler Av Erik Skutle
I dag er opplæringsloven utformet slik at kommunene bare kan lage inntaksregler for grunnskolene basert på geografiske kriterier. Interesser, talent, og evner kan ikke vektlegges. Dette setter en effektiv stopper for skoler som spesialiserer seg på språk, realfag, idrett, eller kunst. Det kan riktignok søkes dispensasjon, men avslagene har vært mange, og aldri har en skole som har spesialisert seg innenfor et basisfag fått dispensasjon. Skal man bli virkelig god i noe trenger man å øve mye. Dette vet alle som praktiserer innenfor idrett, dans, og musikk. Det er derfor høyst ulogisk at det samme prinsippet ikke tillates levd ut for matematikk, fysikk, og språkfagenes vedkommende. Derfor bør opplæringsloven endres slik at de kommunene som ønsker det, kan opprette spesialiserte skoler innen for eksempel realfag, språkfag, eller musikk.
«Det er ulogisk at de samme prinsippene som i idretten ikke tillates for matematikk, fysikk, og språkfagenes vedkommende.»
Slett studiegjeld for lærere som vil jobbe i distriktet Av Mubin Kapur For nesten 200 år tilbake hadde lærerhøgskolen laget en attraktiv ordning til lærerstudenter som kunne tenke seg å dekke lærerbehovet i distriktene, og særlig i Finnmark på grunn av alle finnene som flyttet over. Lærerstudentene fikk gratis utdannelse mot noen pliktår som lærer i et distrikt. Vi kan dra lærdom av denne gamle ordningen for å løse problemene med lærerrekruttering i deler av landet i dag. Det bør innføres en liknende incentivordning – med pliktår – for å sørge for at flere kompetente lærere søker seg ut i distriktene. Når det femte pliktåret er gjennomført, kan studielånet halveres. Når det syvende pliktåret er gjennomført, kan hele studielånet slettes. Også andre virkemidler kan tas i bruk for at distriktene skal kunne komme likt ut i kampen om de mest kompetente lærerne; blant annet kan de få forrang på leie av kommunal bolig, og halverte barnehageutgifter i kommunale barnehager.
«Når det syvende pliktåret er gjennomført, kan hele studielånet slettes.»
Gjør det like lett å kumulere i stortingsvalg som i kommunevalg Av Henrik Asheim
Velgernes makt over hvem som skal sitte på Stortinget bør økes dramatisk. Det er i dag bare en teoretisk mulighet for velgerne å endre en stortingsliste fra et parti. Makten over hvem som sitter i landets lovgivende organ er reelt sett overlatt til noen ganske få deltakere på nominasjonsmøtene rundt om i landet. Velgerne har bare makt over hvor mange av de allerede partigodkjente kandidatene som faktisk kommer inn på Stortinget. Ved å gjøre det enklere å gjøre det like enkelt å kumulere kandidater til Stortinget som til kommunestyrer, vil makten føres ut av nominasjonsmøtene og til velgerne. Dette vil igjen skape en mer levende politisk debatt hvor kandidater må stå til ansvar for sine velgere og ikke bare sitt parti.
«Det er i dag bare en teoretisk mulighet for velgerne å endre en stortingsliste fra et parti.»
Elitelærere? Se til Singapore! Av Peter Christian Frølich De fleste partier snakker om at de vil ha bedre lærere. Men hvordan kan vi gjøre noe radikalt for å faktisk oppnå dette i praksis? Singapore har klart dette: De beste elevene som går ut fra videregående blir tilbudt et gullkantet stipend, og finansiering av utdanning innen en rekke fagfelt på verdens beste universiteter. I bytte forplikter de seg til å være lærere i minst 5 år etter fullført utdannelse, i tillegg til et ett-årig grunnkurs for å lære seg å undervise. Erfaringene fra Singapore er svært gode, og flere velger å bli værende som lærere etter fullført stipendperiode. Statusen til læreryrket i Singapore har vokst seg så sterk at begynnerlønnen for en lærer i dag kan ligge rundt begynnerlønnen for en lege. Stipendordningen for å utdanne elitelærere pekes på som en av suksessfaktorene. Ved å følge Singapores eksempel kan også vi unngå at de beste hodene forsvinner til prestisjestudiene, og senere til prestisjeyrkene. En ordning som dette vil dermed bidra til å gjøre læreryrket til fremtidens prestisjeyrke, slik det én gang var.
«Begynnerlønnen for en lærer i Singapore kan ligge rundt begynnerlønnen for en lege.»
Fjern rasismeparagrafen Av Kristian Tonning Riise
Ytringsfrihet har ingen funksjon overfor ytringer vi liker. Ingen vil forby ytringer de liker. Ytringsfriheten som prinsipp får først en funksjon når det handler om de holdningene vi misliker aller mest. Å kriminalisere rasistiske ytringer er både en praktisk, prinsipiell og moralsk feilslutning. Praktisk, fordi det er håpløst å vurdere grensene for hva som er rasistisk eller ikke. Det oppleves forskjellig fra person til person. Prinsipielt, fordi den fratar rasister retten til å ytre seg, samtidig som den fratar tolerante mennesker sin rett til å reagere på hatefulle ytringer. Samtidig er den også en moralsk feilslutning, fordi den er en fallitterklæring fra samfunnet overfor rasistene. Den er en erkjennelse av at vi ikke klarer å møte hatefulle ytringer med motargumenter, og i stedet må kneble dem med loven i hånd. I et tolerant samfunn må også intolerante mennesker ha rett til å ytre sine meninger. Samtidig er det vår moralske plikt å ta til motmæle. Å forby rasistiske ytringer er det samme som å si at vi har mislykkes i dette. Derfor bør rasismeparagrafen avskaffes.
«Å kriminalisere rasistiske ytringer er både en praktisk, prinsipiell og moralsk feilslutning.»
iver
Arbeidsg aker nnsmott
Lø
: Ansatt id Navn: Adresse: Stilling: mmune: Skatteko ent: os pr Trekk Tabellnr: r: Fødselsn
S Firmaet A MVA 34567897 12 . nr rg O 12 20 20.04. Dato: 4 : de io Per
Kari mann Kari Nord 123 en ei ev Gat DET 1234 STE Jobbende DET 1234 STE 50,00 7110
9 12704769
12
Lønnsart edslønn 30 Mån udd sk 95 For elltrekk 992 Tab rag skattefrad 998 Jobb
riode
Denne pe Hittil i år Antall 4,00 1,00 4,00 4,00
Sum 00
144 900,
-3 310,00
-43 372,00 2 000,00
Antall 1,00 1,00 1,00
A -pris
36 225,00 -10 843,00 500,00
Sum 36 225,00 -10 843,00 500,00
Innfør jobbskattefradrag Av Paul Joakim Sandøy Som regel handler den norske skattedebatten om formuesskatten eller om irriterende avgifter. Men den viktigste skatteletten vi kan gi, er den som gjør at det lønner seg å jobbe. Flere hundre tusen nordmenn i sin beste alder står i dag utenfor arbeid eller utdanning. Ideelt sett skulle de jobbet, men av forskjellige årsaker er de heller mottakere av ulike trygdeordninger. Én av årsakene til at denne andelen er mye høyere i Norge enn i andre sammenlignbare land, er at det ikke i tilstrekkelig grad lønner seg å jobbe. For å sikre at det alltid vil lønne seg å jobbe bør vi innføre et jobbskattefradrag, det vil si en flat skattelette på for eksempel 500 kroner i måneden som kun de som er i arbeid kan nytte seg av. Det gjør at lavtlønte tjener mest på denne skatteletten.
«Den viktigste skatteletten vi kan gi, er den som gjør at det lønner seg å jobbe.»
Innfør ROT og RUT-fradrag * Av Maria Göthner Hvilket enkeltstående tiltak kan bekjempe svart arbeid, øke skatteinngangen i samfunnet, fremme entreprenørskap blant kvinner, og møte folks behov for bistand i hjemmet på én og samme tid? Svaret er å innføre ROT og RUT-fradrag, etter modell fra Finland, Sverige og Danmark. Ordningen innebærer at når man bestiller håndverktjenester hjemme, for eksempel til oppussing eller vedlikehold, eller man benytter seg av hjelp i hjemmet, som for eksempel rengjøring, barnepass eller hagearbeid, får man et skattefradrag. Skattefradragene gjør at flere kan kjøpe tjenester, og bygge- og servicenæringen får mer å gjøre. Den viktigste effekten er at svart arbeid blir hvitt. Når svarte jobber blir hvite får arbeidstagere også rettigheter og tilgang til vårt velferdssystem, og samfunnet får skatteinntekter vi ellers hadde gått glipp av. For eksempel er det rundt 11 000 registrerte hvite jobber i renholdssektoren i Sverige i dag. Før skattefradraget ble innført i 2007 var det bare noen få hundre.
«Når svarte jobber blir hvite får arbeidstagere også rettigheter og tilgang til vårt velferdssystem.»
Visste du at? * ROT-fradrag står for Reparasjon, Ombyggnad og Tillbyggnad, og RUT-fradrag står for Rengöring, Underhåll og Tvätt.
Skattefradrag for forskning og utvikling Av Rolf Erik Tveten Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. Det betinger et samfunn med høyt rangerte universiteter, sterke forsknings- og utviklingsmiljøer og et dynamisk næringsliv. I dag er situasjonen at Norge har høye statlige forskningsbevilgninger, men lav innsats fra næringslivet. Summen er at Norge ligger lavest i Norden når man regner andelen av BNP som går til forskning. Noen vil forklare det med et høyt kostnadsnivå, men forklaringen holder ikke: Skal vi leve over dagens kostnadsnivå trenger vi mer innovasjon. Flere andre parametre er negative for Norge. Universitetet i Oslo, som er Norges best rangerte, ligger ikke engang på topp 200 på Times Higher Education, og andel av befolkningen med realfagsutdanning ligger 35 prosent under OECD-gjennomsnittet. Det bør derfor innføres et skattefradrag for kostnader næringslivet har til FoU, enten i form av egne aktiviteter eller gaver og oppdragsforskning til universitetene. Vi skal være måteholden i hvordan vi innretter skattesystemet med hensyn til fradrag, men dette er en ordning hvor hver eneste krone vil gå uavkortet til investeringer. Dette vil også gi økt omsetningsvekst til universitetene og avhjelpe direkte offentlig støtte. Et skattefradrag for FoU vil hjelpe Norge å bli best.
«Skal vi leve over dagens kostnadsnivå trenger vi mer innovasjon.»
Gaveforsterkning til gründere Av Sondre Rasch
Innovasjon Norge velger i dag vinnere og tapere etter ymse kriterier. Det gjøres ofte i alenegang, uten samråd med private. Valgene er politiske, med lite tanke for hva som skaper verdier for fremtiden. Samtidig er det vanskelig for nyoppstartede bedrifter i Norge å finne kapital til å forfølge sin idè. Dette bør endres. Innovasjon Norge bør heller fungere som en ”matching-ordning”: Private investeringer i små og innovative bedrifter forsterkes med 30 % fra Innovasjon Norge. Dette er etter modell fra den engelske SEIS-ordningen, hvor såkornkapital gis etter strenge kriterier når private investerer. At private investorer tar en beslutning, er en sterk indikator på at en investering er verdt å gjøre. Dette vil kvalitetssikre Innovasjon Norges investeringer. Men kanskje enda viktigere: det vil øke tilgangen på privat risikovillig kapital til nyoppstartede bedrifter.
«Innovasjon Norge velger i dag vinnere og tapere etter ymse kriterier.»
Kontinuerlig barnehageopptak Av Iris Aunvik Alle barn som fødes før 31.august har rett på barnehageplass innen 1.august året etter. Denne statlig fastsatte barnehagefristen er i realiteten blitt en statlig fødselsfrist. Norske fødestuer er fylt til randen i sommermånedene. Folk planlegger rett og slett barnefødsler etter den rødgrønne regjeringens opptaksregler til barnehagene. Det er ikke lenger bare stemning og kos som setter rammer for unnfangelsen. Nå må familier som planlegger familieforøkelse ha rødgrønne datoer i bakhodet. Årsaken til at fristen er satt er å innfri løftet om «full barnehagedekning». Ordningen skal være lett og enkel å administrere. Men konsekvensene er at fødestuene fylles opp. Og tømmes på høsten. Samfunnet er bygget opp rundt at folk fødes jevnt fordelt over hele året. Helsevesenet har for eksempel kontroller basert på alder i hele livsløpet, og vi kjører opp til førerkort ved myndighetsalder. Dersom flere og flere vil fødes samtidig, kan det få store konsekvenser om noen år. Rullerende barnehageopptak gjør at folk får barnehageplass når barnet er gammelt nok, ikke basert på datoen barnet er født. Dette vil gi foreldre en valgfrihet som burde være selvsagt, og bør derfor innføres snarest.
«Folk planlegger rett og slett barnefødsler etter den rødgrønne regjeringens opptaksregler til barnehagene.»
Et friere Norge Av Peter Christian Frølich og Kristian Tonning Riise I de fleste partier i Norge finnes det politikere som ikke erkjenner at noen mennesker ønsker å gjøre valg som objektivt sett ikke er fornuftige for dem selv. For å veie opp for at enkeltindivider ikke kjenner sitt eget beste, tyr disse politikerne ofte til reguleringer, påbud og forbud. Selv om det sikkert er begrunnet i velmenende omsorg, er det verken mulig – eller ønskelig – å vedta og regulere oss til et bedre samfunn i ethvert tilfelle. 70-tallets boligreguleringer, telemonopol, åpningstidsreguleringer og TVmonopol er eksempler på reguleringer som ble sendt på historiens skraphaug av Kåre Willoch, i hans prosjekt for å skape et åpnere, friere og mindre regulert Norge. Det finnes fortsatt drøssevis av unødvendige forbud og reguleringer som bør sendes på samme skraphaug. En ny borgerlig regjering bør derfor: - Tillate proffboksing - Tillate poker og casinovirksomhet - Fjerne forbud mot solarium for personer under 18 år - Fjerne forbudet mot synlige tobakksvarer og tobakksetterligninger i butikkene - Tillat at eiere av serveringssteder har egne røykerom - Tillate drikking av alkohol i rolige former i parker og liknende offentlige rom - Tillate vann-jet, og la kommunene regulere bruken selv - La kommunene regulere bruk av snøscootere selv - Fjerne forbud mot snus på skoler - Fjerne restriksjoner på butikkers åpningstider, herunder søndager og helligdager
«Det er verken mulig – eller ønskelig – å vedta og regulere oss til et bedre samfunn i ethvert tilfelle.»
www.ungehoyre.no