Unikum 6 – 2015 (september) by Studentavisen Unikum

nummer 5 2015

droner

sta-leder

UiA-TV

HAR DU TENKT?

Rett tro

Innhold

Leder Mens sommeren vinker farvel og etterlater oss i høstens kalde hender, blir ting blir mer og mer alvorlig rundt oss. Universitetsforelesninger er nå godt i gang, og mengden av notater øker urovekkende hurtig. Seminarene er utfordrende for vår oratoriske ånd, og de fantastiske fristelsene i kantina er alvorlig destabiliserende for våre stramme studentbudsjett. Du har nå blitt påvist hemmeligheter i biblioteket, printere, fronter, student web, digitale innleveringer og de andre akademiske verkene som hilser dere alle på en gang i begynnelsen av året, mens du skjelver av forvirring.

av den autentiske gleden som livet bringer oss hver dag, uansett stor eller liten. Du kan lese mer om de nye studentboligene og START-UiA og de mulighetene dette programmet bringer for studenter. Alt dette og mye mer kan du lese på sidene i denne utgaven. Husk, Unikum er et magasin skrevet av studenter for deg spesielt, og vi setter pris på din tilbakemelding eller at du bli med i vårt team. Ikke nøl med å ta kontakt! Ha en fargerik høst fylt med ekte gnister av glede og varme, vakre mennesker og kjærlighet!

Du greide å løse labyrintens puslespill i å finne et klasserom mens du lyste signaliserende til de eldre elevene om at du er ny og har behov for hjelp i form av orientering.

Hilsen fra STA-leder

Droner

START UiA

SiA’s nye studentboliger

UiA-TV

Trond Giske om lærerstudentene

Hva er det Rødt vil?

På fornavn med...

Bibiliotekaren anbefaler

Har du tenkt?

Helt deg!

Tom Børge mener

Rett tro

Fashion at UiA

I must have wheels!

Kreativ skriving

I hele denne tiden av plutselige åpenbaringer, pseudo-erkjennelser og selvkrediterende prosesser, ta deg litt tid til å sette deg ned med en kaffe og gi oss litt av din tid, slik at vi kan fortrylle ditt sinn med våre artikler. Unikum bringer frem en interessant blanding av artikler: fra Trond Giske og hans diskusjon rundt utdanning, til Grimstadstudent Øyvind Magnussen og hans forskning på droner. Vet du hva det politiske partiet Rødt står for? Kristoffer Andersen, lokallagsleder i Rødt Arendal og Grimstad gjør en kort innføring i den politiske dagsorden i partiet. Vi får møte Irene Bredal, en fantastisk og vakker person som lever

Erika R. Erdös Ansvarlig redaktør redaktor@unikumnett.no

Redaksjon: UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S ORG.NR.: 984 544 677 MVA TELEFON: 38 14 21 95/ 46 24 92 51 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør: Erika Ramona Erdös Redaktører: Targeir Attestog ,Asle Ydestad Tellefsen, Tom Børge Belsaas, Glenn Hausland.

DESKEN: Vera Baklanova, Erika Erdös.

nettansvarlig: Helen Mehammer.

KORREKTUR: Targeir Attestog, Erika Erdös, Glenn Hausland, LinaMarie Bratberg Leulier

Forside: Asbjørn Oddane Gundersen.

DAGLIG LEDER: Kjetil Nyjordet

Journalister: Targeir Attestog, Birgitte Kleivset, Tom Børge, Erika Erdös, Ole Håvard Seland, Ken Mikkelsen, Martin Steinsland, Kristoffer Andersen, Alexander Kemp, Glenn Hausland, Matias Smørvik, Kristian Tyse Nygård, Asle Ydestad Tellefsen.

Trykking: Bjorvand & Co Opplag: 1500

Fotografer / Illustratører: Synnøve Solberg, Kristian Tyse Nygård, Asbjørn Oddane Gundersen, Marit Riis Haugen, Camila Giulia Fortunato.

september 2015 unikum nr 5

Hei du – det er høst! Høsten har for alvor begynt å gjøre sitt inntog. Det betyr flere ting:

Valg skal tas.

Det er alltid mange valg å forholde seg til. Skal jeg trene eller ligge i sofaen? Skal jeg bli med i den studentaktiviteten jeg har tenkt litt på? Hva skal jeg spise til middag? Skal jeg si ja til å gå på date med han fyren/ hun jenta fra tinder? Slike valg må man ta kontinuerlig, og mitt personlige tips er å si ja til det meste... Andre valg du bør delta i er kommune- og fylkestingsvalget. Valget er mandag 14. September. Finn det partiet du er mest enig med og STEM! Enda flere valg du som student ved UiA bør bry deg om er hvem som skal være med å bestemme ved vårt universitet. Kanskje nettopp DU kunne tenkt deg det? I høst lyses det ut til mange ulike verv her ved UiA. Noe for enhver smak, vil jeg si..

Silje Wingereid Hammerstad-STA leder

Studiestart er over.

Håper alle føler at de har opplevd mye, møtt mange nye fjes og gjerne også fått noen nye gode venner. At studiestart er over betyr også at jobben vår begynner. Jobben med å studere. Vi skal ikke glemme det sosiale, men likevel er det viktig å prioritere studiene. Jeg er fullt klar over at det er lettere sagt enn gjort, men et lite tips er å sette av faste lesetider i kalenderen, og gjerne lage avtaler med kollokviegrupper eller venner, for å gjennomføre leseplanene.

2. Tillitsvalgte skal være på plass. I hver klasse skal det velges en tillitsvalgt og en vara. Dette er viktige verv, både for oss studenter og ikke minst for universitetet. De tillitsvalgte skal være stemmen til sin klasse og si ifra til universitetet hvordan sin klasse opplever undervisningen og studiet sitt. På den måten bidrar de tillitsvalgte til å bedre sin egen, medstudenters og fremtidige studenters studiehverdag. Vi (i STA) skal holde tillitsvalgtskurs i løpet av høsten, for å hjelpe alle tillitsvalgte til å kunne gjøre en enda bedre jobb.

3. Det blir kaldere og våtere. Hvis du er veldig glad i å bade bør du derfor gjøre det nå, før det blir for kaldt. Du bør også begynne å kle deg bedre. Det er ingen skam i ha på seg strømpebukse eller stillongs.

STA-LEDER

Har du lyst til å være med å bestemme hvor mye penger studentaktivitetene skal få tildelt? Eller kanskje du har lyst til å være med å bestemme hva vi studenter mener, enten i mange ulike saker eller på spesifikke områder? Kanskje bryr du deg mer om velferden til studentene eller kanskje du vil være med å bestemme hvem som skal bli ansatt ved UiA? Hvis noe av dette høres interessant ut, anbefale jeg deg å ta kontakt med en av oss i STA (stastudent.no)!

Til slutt Til slutt vil jeg komme med en liten personlig erfaring. Jeg studerte her (i Kristiansand) i over fire år før jeg begynte å engasjere meg i studentpolitikk. Jeg tenkte at det ikke var noe for meg, og i tillegg visste jeg ikke hvor mye innflytelse vi som studenter faktisk har her på universitetet. Dette angrer jeg på i dag. Fra det første møtet jeg hadde med Studentparlamentet har jeg elsket å kunne si min mening og dermed være med å bestemme hvordan universitetet skal utvikle seg videre. Jeg har fått innsyn i ting som jeg ikke visste fantes og blitt kjent med veldig mange kule, hyggelig, morsomme og engasjerte mennesker. På bakgrunn av dette, vil jeg si: Ikke la tiden gå fra deg! Ta kontakt med oss, og still til valg! Ha en spennende, lærerik og nydelig høst videre! Vennlig hilsen Silje Wingereid Hammerstad Leder i Studentorganisasjonen i Agder leder@stastudent.no www.stastudent.no

Kontakt: Besøksadresse: Gimlemoen 24, Kristiansand Postadresse: Studentorganisasjonen i Agder (STA) Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S Telefon: 38 14 20 10 E-post: sta@stastudent.no Nettsted: www.stastudent.no

AUGUST 2015 unikum nr 4

DRONER Tekst: GLENN hausland | Foto: privat arkiv

Unikum har vært i kontakt med Øyvind Magnussen, en student på UiA campus Grimstad som har vist over middels interesse for droner, eller multirotorer som det kalles på fagspråket. Han har tatt dette videre i sin forskning med å utvikle et bedre verktøy med muligheter for fremtiden.

Kan du beskrive deg selv – interesser, bakgrunn, utdanning – og hva årsaken og bakgrunnen var for å begynne med dette arbeidet? Hva gjør at du brenner for akkurat dette? Fra jeg var barn har jeg hatt en stor fasinasjon av alt som flyr, dog ikke fugler og insekter. Dette gjorde at jeg tidlig begynte å fly modellfly. I 2003 begynte jeg på flystudiet ved UiA (den gang HiA), men hoppet over til mekatronikk da det viste seg at flystudiet ikke var helt slik jeg tenkte. Mekatronikk er mer teknologisk rettet, og jeg så fort at kombinasjonen av fagene var helt genial for å kunne utvikle kontroll- og styringssystem til fly og/eller helikoptre en gang i framtiden. Den gang var ikke multirotorer like allmenn kjent slik som i dag, og var noe jeg ikke visste om. Etter å ha fullført bachelor og jobbet i 3 år, var jeg tilbake på skolebenken for å ta en mastergrad i nettopp mekatronikk ved UiA. På dette tidspunktet var multirotorer på full fart inn og det dukket stadig opp info i media om disse. Masteroppgaven omhandlet en multirotor og diverse forsøk og eksperimentering på denne. Det var lite kunnskap om dette temaet på universitetet på dette tidspunktet, så vi var i utforskergruppa og brukte mye tid på hele systemet. Da det nærmet seg slutten på masterstudiet, søkte jeg om å få fortsette arbeidet på et PhD-studie. Etter at jeg begynte på UiA har lærdom vært noe jeg virkelig verdsetter. Så da ble det et veldig lett valg å ta da jeg ble tilbudt en plass som PhD-kandidat. På dette tidspunktet skjøt det meste fart. Fra å slite med å få multirotoren til å fly på masteroppgaven, ble alt nå etter noen modifikasjoner i kontrollsystemet veldig stabilt. Jeg benytter et eget kontrollsystem slik at jeg har full kontroll på systemet. Multirotorer, som quadcopter og hexakopter, har blitt veldig populære for hobbyentusiaster de senere årene, spesielt som kameraplattformer. Mye forskning og høy teknologisk utvikling har gjort dette mulig, da disse er så ustabile av natur at de trenger et kjapt kontrollsystem for i det hele tatt å kunne lette fra bakken. Hva mener du er dine beste egenskaper, og hvordan vil du kunne forbedre dagens droner? Hva betyr ordet designoptimalisering for deg? Jeg har stor systemforståelse, og jobber helst tverrfaglig. Jeg har utdannelse i mekatronikk som er en sammenblanding av flere fagområder. I dag er det ikke noe verktøy der ute som hjelper til i en byggeprosess, i hvert fall ikke som jeg vet om, og jeg har søkt mye. Kunden må i dag se hva som er tilgjengelig og kjøpe det som passer kravet best. Egentlig burde situasjonen vært snudd på hodet, slik at kunden kom med krav, og produsenten laget en multirotor ut ifra kravene. Det vil si at man setter sammen komponenter for så å se hvilke egenskaper man får, framfor å starte med ønskede egenskaper og velge komponenter ut ifra dette. Så hvilken propell, motor og batteri skal man velge for å få ønsket flyegenskap? Bør man gå for fire propeller, eller er seks et bedre valg? Eller kanskje åtte? På grunn av svært mange komponenter å velge mellom, har denne prosessen ofte vært baklengs. Valg av komponenter er helt avgjørende for hvilke egenskaper multirotoren får. Det er dette jeg har jobbet med i PhD-studiet mitt; hvordan finne optimalt design for en gitt oppgave. Hva er den største forskjellen på en multirotor og det mer tradisjonelle helikopteret?

6 DRONER

“Multirotor” er et fellesord for mer kjente tricopter, quadcopter/quadrotor/ quadrocopter, hexacopter og octocopter. Hva som er riktig benevnelse, vet jeg ikke. Det som skiller multirotoren markant fra et helikopter, er den enkle konstruksjonen. En multirotor består hovedsakelig av ei ramme (et kryss), som ofte er laget av plast, aluminium, karbon eller tre. I hver ende av ramma er det fastmontert en motor, med en propell rett på motorakslingen. Så lenge det ikke er snakk om “leketøy”, men er rettet mot hobby, er det nesten alltid snakk om børsteløse motorer. Disse motorene har ingen slitedeler, og passer derfor godt inn i det konseptet som multirotoren er basert på; enkelt og robust. Et helikopter har til sammenlikning mange bevegelige deler og er nokså komplekst sammensatt. Det eneste som beveger seg på multirotoren, er motorene. Dette gjelder så lenge man snakker om den mest vanlige formen for multirotorer, nemlig de med parvise antall motorer. Trikopter er litt mer komplisert, men bør kanskje ikke nevnes. Den mest brukte er quadcopteret, og det er den jeg vil forklare. Desto høyere hastighet en propell roterer med, desto høyere skyvkraft produserer den. Men i tillegg til å lage skyvkraft for å løfte quadcopteret, så genererer også propellen et moment som vil prøve å rotere quadcopteret. Dette gjelder også for helikoptre. På helikopteret kompenserer man for denne rotasjonen med halerotoren. Uten halerotoren ville helikopteret rotert motsatt retning av propellen. Et quadcopter har ikke en slik halerotor, men løser dette på en annen måte. Ser man på propellene, så ser man at ett propellpar roterer motsatt vei av det andre paret. Når de roterer motsatt vei, prøver de å rotere quadcopteret motsatt vei, slik at summen av momenter som prøver å rotere er null, og det står stille. Dersom man ønsker å rotere, kan man bare øke skyvkraften på et motorpar og redusere det andre paret. Da vil løftekraften holdes konstant, men den vil rotere. Hvordan tror du fremtiden vil kunne endre seg hvis flere tar i bruk droner i det offentlige og private? I fremtiden vil disse bli mer og mer brukt, ikke bare som en hobby, men i reelle oppdrag både i privat og offentlig næringsliv. De vil være med på redningstokter, søk etter mennesker i ulendt terreng, inspeksjon av høyspentledninger etc. Ulike oppgaver krever forskjellige egenskaper. De har noen fordeler, som å stå stille i lufta samt være robuste, men de har også en del svakheter. De kan ikke fly langt, i hvert fall ikke i forhold til et fly. De kan heller ikke fly fort. Skal man bare filme over et område, er luftballong også et alternativ som gir langt lengre flytid. Ved bruk i inspeksjoner er lang flytid ønskelig, søk i ulendt terreng krever mer akrobatiske evner, mens redningstokt krever at de er i stand til å løfte for eksempel førstehjelpsutstyr. Jeg føler ofte at multirotoren (droner) er “hypet” litt for mye. Selv om det har tatt helt av i det siste, burde ikke “multirotoren” alltid vært det foretrukne valget. Men uansett hva man velger, tror jeg droner vil være behjelpelige for oss på mange måter. De koster en brøkdel av hva det koster å leie et helikopter. Med lav pris trenger man ikke sende ut bare én drone – man kan få flere til å spille sammen på lag. Tenk hvor fort et søk vil gå over et gitt område dersom man slipper ut en horde av droner med sensorer beregnet på søk (varme, radiosignal etc).

En UiA students forskning og videre utvikling

Hva jobber du med nå, og hvordan ser du for deg fremtiden? Jeg fullførte en doktorgrad 11. august i år om dette temaet. Nå er jeg ferdig, og er ansatt på Marintek i Trondheim. Marintek er mer rettet mot båter og offshorekonstruksjoner, inkludert vindmøller og plattformer. På Marintek utvikler jeg kontroll- og styringssystemer for båtene, og andre maskiner og roboter vi har i laboratoriet. Det er en veldig utfordrende jobb, som byr på det meste innen mekatronikkfaget som jeg har studert i 8 år på UiA; bachelor (3), master (2) og doktor (3). Det er ikke så mye hos oss som foregår oppe i lufta, kan man si, men hvem vet, kanskje jeg får lage noen droner som flyr rundt og knipser bilder... Jeg har ikke noen konkrete fremtidsvisjoner angående multirotorer, akkurat. Men ettersom jeg har brukt mye tid av doktorgraden min på å utvikle et program hvor man kan oppgi ønskede spesifikasjoner på en multirotor, for så å få PC’en til å velge komponenter og antall motorer/propeller, hadde det vært artig å få fullføre denne jobben slik at det blir et verktøy for flere. Nå virker dette programmet kun på PC’en min, og er ikke akkurat brukervennlig for Ola og Kari. All programvare i kontrollsystemet er utviklet selv, men ikke den fysiske

enheten. Dette ble utviklet i starten av doktorgraden min. Programmet leser data fra fjernkontrollen, leser sensordata fra akselerometer og gyro, og estimerer vinklene til multirotoren (man bruker ordet “estimere” da man ikke kan måle vinklene direkte). Måten å estimere vinkler på har jeg kommet fram til som en del av doktorarbeidet mitt. Det er mye turbulens rundt propellene, så de vil aldri kunne ha helt lik skyvkraft til enhver tid. I tillegg er det andre faktorer som spiller inn, slik som vind, vibrasjoner av motor/propell osv. Til sammen gjør dette at de ikke kan flys uten hjelp. En tommelfingerregel sier at man må gi nytt signal til motorene 150 ganger i sekundet for å kunne fly en multirotor, og det sier seg selv at vi mennesker ikke er i stand til dette. For en liten datamaskin som er på kontrollbrettet er dette en smal sak. Selve reguleringen, den som bestemmer hvor mye motorkraft hver motor skal få, er også selvgjort. Men dette er en mer eller mindre standard metode som de fleste benytter seg av. For de teknisk interesserte kalles det PID-regulator. Vi er noen som stadig kommer med ideer til jobber som kunne blitt løst med en multirotor, men det gjenstår å se om vi engang etablerer en bedrift rundt dette. Jeg har samboer og to barn, så jeg er avhengig av sikkerhet i økonomien. Men at det er en stor drøm, er det ingen tvil om! Og snakker du med venner og bekjente av meg, så får du nok høre at jeg ofte oppfyller mine drømmer...

September 2015 unikum nr 5

START UIA Tekst: Targeir Attestog | Illustrasjon: Marit Riis Haugen

Denne artikkelen handlar ikkje om ein studentfanklubb for fotballklubben IK Start, men om ei studentforeining som fremjar innovasjon og entreprenørskap. Unikum har prata med leiaren Maiken Græsli, som engasjert har prata om det minst like motiverte miljøet i Start UiA.

Nye idéar blant studentar og næringsliv på Agder er det som Start UiA ønskjer å fremje. Ifølgje leiaren Maiken Græsli er det medlemmane sjølve som bestemmer korleis det blir gjort, men hovudsakleg er formålet å stelle til arrangement for å stimulere til nyskaping blant studentar. Dei kjem med forslag på det som dei vil gjere, og Start UiA forsøker å gjennomføre det. I Grimstad ønskjer for eksempel to «startarar» å opprette «co-working space», altså felles arbeidslokale for oppstartsbedrifter. Foreininga har 39 aktive medlemmar og i tillegg er det i skrivande stund 20 medlemmar i Starts Venner. Sistnemnte er ein passiv klubb for interesserte som ikkje har tid til å vere med i Start UiA, eller ikkje er med der av grunnar. Stor fordel blant desse vennene er at dei før invitasjon til opne Start UiA-arrangement før alle andre. Det er også eigne arrangement spesielt for dei. Ikkje bare for gründerar Græsli vil poengtere at Start UiA ikkje bare er for dei som er gründerar. Dei aller fleste medlemmane er nemleg ikkje det. Einaste krava er å vere engasjert og ønskje å legge til rette for at andre skal kunne bli gründerar. Alle medlemmane møter i gruppa si ein gong i veka. Ein får mykje igjen av å vere med på dei, meiner leiaren. Det gruppene gjer, er å planlegge dei ulike arrangementa og arbeide for at folk møter opp på dei. Start UiA har ikkje som oppgåve å drive med innovasjonsprosjekt sjølv, men leiaren nemnar at medlemmane har sine prosjekt som dei av naturlege grunnar driv på med, sidan dei er kreative. Start UiA har ein nullprofitt-organisasjon og har medlemmar frå mange ulike studium på begge UiA-campusar. Dette lokallaget blei stifta i 2007 av Daniel Kumar etter at Senter for Entreprenørskap på UiA hadde observert oppretting av Start Norge sine andre lokallag på høgskular og universitet. Dette var på same tid som dåverande Høgskolen i Agder blei universitet. Foreininga har opptak to gongar i året. Fristen for innmelding i dette semesteret gjekk ut 22. august, men det er ifølgje leiaren kanskje ny sjanse rett etter jul. Ho poengterer at største opptaka skjer ved studiestart. I ventetida kan interesserte melde seg inn i Starts Venner. Grunnen til at det er grense for kor mange nye medlemmar som blir tatt opp kvart semester, er at Start UiA har prosjektgrupper som blir sett saman ved starten av kvart studieår. Ifølgje Græsli er det best for gruppedynamikken at medlemstalet held seg stabilt. Foreininga har heller ikkje ønskje om å vere så mange, fordi samhaldet skal vere bra. Det er lite behov for påfyll, for

start uia

i opptaksperioden kjem det inn mange gode søkarar, og dei som kjem inn, er fornøgde med foreininga. Opptak etter jul skjer etter kor mange som trekk seg gjennom hausten. Det er ambisjon i Start UiA om å auke medlemstalet gradvis til 50 om rundt tre år. Arrangement til inspirasjon Græsli fortel at medlemmane blir delt inn i prosjektgrupper med ansvar for dei ulike arrangementa. • Venture Lounge finn stad fire gongar i året. Det er eit lågterskel-arrangement for kunnskapsformidling, nettverksbygging og hygge for deltakarane. • Venture Cup skjer kvart år. Det er studentkonkurranse for forretningsplanlegging som skjer i alle 20 lokallaga til Start Norge, der deltakarane konkurrerer lokalt, regionalt og nasjonalt. I dei to første nivåa går dei to beste vidare til neste nivå. Det er pengepremiar i alle nivåa. • Kvinnemiddag av gallatypen blir stelt til for å fremje kvinnelege entreprenørar og leiarar. Det blei sist gong arrangert i september i fjor. Neste middag skjer våren 2016. • Gnist er eit heilt nytt arrangement, som skal finne stad i Grimstad 27. oktober. Det er ein interaktiv karrieredag der nyaste teknologien skal bli vist fram for studentar, slik at dei kan teste, sjå og lære av den. Start UiA-leiaren meiner at gode ferie-ordningar ikkje er så viktig når ho skal velje bedrifta ho vil arbeide i. Det er oppfinningane som firmaet lagar, som er mest interessant for henne. Naturlegvis er det mange interne arrangement. Det er det ei personalgruppe (HR) som tar seg av. Dette inkluderer både interne møte og samlingar med lokallag frå heile landet. Start UiA var vert for førre landssamling på Gimlemoen i vår. Det er også ei informasjonsgruppe med ansvar for nettstaden startuia.no, sosiale medium og marknadsføring. I skrivande stund blir det arbeidd med utskifting til ny design på nettstaden, og den er sannsynlegvis ferdig når denne artikkelen er publisert. Kanskje du som les dette, finn på noko heilt genialt som ingen eller få andre har tenkt på? Start UiA er i alle fall klare til å inspirere deg til det.

september 2015 unikum nr 5

Sia 책pner nye studentboliger!

sia boliger

TEKST: ole håvard seland | foto: SiA

For nye søkere kan det gledes med en mulig plass i et helt nytt bygg! Leilighetsbygget står rett ved Uia, inne på campus, der det Statens Veivesens trafikkstasjon pleide å ligge. Det er 4 blokker med 182 leiligheter og plass til 314 personer. Det er et moderne bygg med moderne standard, og på faktaarket til SiA står det mye om energi, tilrettelegging og rent praktiske løsninger som gir et veldig gjennomtenkt inntrykk. For eksempel er det nøkkelbrikker istedenfor vanlige nøkler. Det betyr at du som beboer kan vite at du er den eneste som har tilgang til leiligheten din. Tapte eller stjålne nøkler kan simpelthen «slås av». Det er også felles vaskeri med booking på internett. Når vasken er ferdig får du sms. For de som bor i noen av de eldste studenthusene, kan det være frustrerende å høre at de nye byggene har avstillingsknapp for brannalarm i hver leilighet. Det er lett å unngå full evakuering på grunn av en glemt grandis eller en veldig insisterende vanerøyker på vors. Det er også glimrende tilrettelagt for rullestolbrukere og til og med besøkende i rullestol. Det er en selvfølge i dag i nye bygg, men det er likevel hyggelig. SiA har totalt 1489 boliger i Agder. For alle som har vært borti utleie av bolig vet dere at dette er et enormt antall boliger. Disse blir utleid etter et rangeringssystem som ligger tilgjengelig på SiA boligs nettsider. Det er singelboliger, parboliger og familieboliger. Forskjellen på disse er antal rom,pris og størrelse. Hvert år blir det resevert plasser for internasjonale studenter etter avtale med UiA. Ofte skal de bare være her få måneder og har liten mulighet til å skaffe seg bosted på det private markedet. Internasjonalt samarbeid er viktig for UiA og SiA. 250 hybler er i år reservert for internasjonale studenter totalt. Søknadsberrettigede er studenter ved studiesteder tilknyttet SiA og er en betingelse ved unntak når det er ledige boenheter. Da kan du leie uten å være student, men til høyere leiesum. Søknadsberrettigede leietakere med søknad om fornyelse blir alltid prioritet først. Dernest de reserverte plassene til internasjonale studenter med unntak i familieboliger. Jeg antar at internasjonale familier ikke er spesielt vanlig. Enslige søkere økere med barn blir prioritert først av de øvrige søkerne både i familie- og parboliger. Dernest par i parboliger og par med barn i familieboliger. Så kommer par og par med barn der bare en er student. Til sist prioriteres alle endre etter søknadsdato og innflytningsdato. Sia opplyser at ca 15% av studentene i Agder bor i SiA bolig og at det kunne vært bedre, men det er ingen konkrete planer om nye boliger.

september 2015 unikum nr 5

Nett-tv-kanal lansert hos UiA Tekst: Targeir Attestog

Ved studiestart lanserte Universitetet i Agder ein dĂ¸gnopen nett-tv-kanal med namnet UiA TV. Der blir UiA-opptak av allmenn interesse vist i rundgang.

uia TV

Mediesenteret på UiA driv kanalen i tillegg til det frå før eksisterande videoteket (uia.no/video). Til UiA TV bruker senteret same teknologi som VGTV til å automatisere video-opptakskarussellen som blir vist 24 timar i døgnet på Internett og på informasjonsskjermar på begge campusane. Offentleg utstillingsvindauge Slik Unikum ser det, viser UiA TV ei no for tida ei blanding av forskingspromotering, førelesingar, førelesarsamtalar, føredrag og studiestarttalar. Kanalen er meint for formidling av forsking og utdanning. I strategiplanen til UiA står det at digitale medium stadig meir skal bli brukt til studium, forsking og formidling i tillegg til samhandling med omverda. Det står også at opne kanalar skal bli brukt for forskingspublisering. Kanalen skal sende alt som er av interesse for studentar og tilsette på UiA, men mesteparten av innhaldet skal vere interessant og forståeleg for folk utanfor universitetet. Den ansvarlege for kanalen, overingeniør Åsmund Rodvig Somdal ved Mediesenteret, meiner og håpar at kanalen kan bli vist på rådhus, bibliotek og andre eigna stader for å vise fram kva som kjem ut av den offentlege støtta til UiA. Meir direkte I framtida ønskjer UiA TV å vise direktesendingar og opptak av konferansar og andre arrangement. Det vil kunne skje når produksjonsapparatet er godt nok etablert. Tett samarbeid mellom medieutdanningane i Kristiansand og Grimstad er det som skal til, ifølgje Somdal. Han nemnar konsertar og teaterframføringar frå Fakultet for kunstfag som eksempel på slike direktesendingar. Det vil bli opna for innhald produsert av mediestudentane. Framhald i lang medietradisjon på akademiske Agder Nettstadarkivet Wayback Machine viser første spor av nettstaden til den gong Høgskolen i Agder, hia.no, ved starten av 1997, som er to og eit halvt år etter

samanslåinga av alle dei offentlege høgskulane på Agder. Uia.no har vore hovudadressa sidan forvandlinga til universitet ti år seinare. På same tid kom forskingsmagasinet Teft, som enno kjem ut i dag. Studentane sjølve har også Studentavisen Unikum har blitt publisert sidan 2001, og etterfølgde Sørvisa som var i drift frå 1987 til 2000. Dagens eldste studentmedium på Agder, Studentradioen i Kristiansand (opphavleg kalla RadiOtra) starta FM-sendingane i 1989, og gjekk bare for nokre år sidan år sidan over til å bli rein nettradio. I det siste har sendingane der vore av typen kultur, underhaldning og prat om studentkvardag. I desse dagar planlegg dei å legge ut sendingar som podkast i løpet av den nærmaste tida. Desember 2012 starta Kristiansand Student-TV (KRS-TV) opp sendingane sine på Internett, men bare som samling med videoklipp som brukaren sjølv speler av, ikkje som døgnkontinuerleg videostraum som UiA TV. Til no har mesteparten av innhaldet på nettstaden deira vore av typen humor og anna underhalding. Hos oss i Unikum har ein så smått begynt å tenkje på journalistisk videoproduksjon, og sendingar hos UiA TV er derfor ein naturleg kanal for det, meiner underteikna, som er nyheitsredaktør i Unikum. - Et samarbeid med Unikum om nyhets-/aktueltsendinger og lignende vil absolutt være et ønske, men forutsette god teknisk kompetanse og kvalitet, kommenterer kanalsjef Somdal til det. Leiaren av Mediesenteret i IT-avdelinga, Mauricio Cifuentes, gler seg over kanalopninga. - Dette er noe vi har jobbet lenge med, og som vi er veldig spente på å se hvordan kommer til å utvikle seg. Vi tror at når folk får se hvor bra dette blir vil flere ta kontakt med oss for å få produsert videoinnhold, og det ønsker vi velkommen, fortel Cifuentes til uia.no.

Nettside: uia.no/tv

september 2015 unikum nr 5

Vil at lærerne skal se til medisinstudenter Tekst: matias smørvik | Foto: kristian tyse nygård Lærerstudentene jobber for lite og faller for lett ut av studiene. Det mener Arbeiderpartiets Trond Giske som foreslår utradisjonelle løsninger for å få flere og bedre lærere inn i skolene. - Tenk deg at du skal gjennomgå en omfattende operasjon, og selv får bestemme hvem som skal stå for inngrepet. Valget står mellom to nyutdannede leger. Den ene har brukt de to siste årene på en glimrende masteroppgave om kirurgi. Den andre har brukt to år på å følge gode kirurger på sykehuset, lære av deres arbeidsmetoder, har gradvis prøvd seg i ulike situasjoner og etter hvert gjennomført mange operasjoner selv, under god veiledning. Hvem ville du valgt? Slik argumenterer Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske for at den norske lærerutdanningen må bli mer lik medisinstudentenes. Vil ha bukt med frafall Den tidligere kunnskapsministeren har ikke ligget på latsiden etter valgnederlaget i 2013. I august slapp han den 450 sider lange boka La læreren være lærer. Boka er et produkt av hans egne observasjoner etter å ha studert en barneskole i Trondheim. Kombinert med nyere forskning, argumenterer han for en ny skolepolitikk med mindre byråkrati, konkrete læringskrav og dessuten: en helt ny lærerutdanning. Lærerutdanningen står allerede overfor store forandringer i 2017, hvor den mest markante er at alle lærerutdanninger går fra å være fire til femårige

Trond giske

utdanninger. En rapport NOKUT la frem i 2013 slo fast at tre av ti lærerstudenter forlot studiet etter at det var gått to år. Problemet var størst ved de største utdanningsinstitusjonene. Ved høyskolen i Oslo og Akershus var det over 50 prosent som ikke fullførte studiet på normert tid. - Det er alvorlig, og det viser at det ikke bare i videregående vi har et stort frafallsproblem. Også lærerutdanningen sliter med at studenter faller fra. Mange av de som er inne i læreutdanning havner aldri i skolen. Vi kan potensielt stå overfor en stor lærermangel i grunnskolen og det vil være en krise, sier Giske til Unikum. Bruker minst tid på studiene - Nå vil jeg ikke karakterisere lærerutdanningen for krise, men vi er et stykke unna det målet vi ønsker oss, nemlig at de som begynner på utdanningen skal havne i skolen. Så høyt frafallet var, tror jeg det skyldes en del andre ting enn at studentene ikke er kvalifisert. Får Giske viljen sin, vil fremtidens lærerstudent gjennom en arbeidsuke oppholde seg både på campus og på en praksisskole i nærheten. På praksisskolen vil studentene bli møtt med veiledere med spesialkompetanse på å følge opp nye studenter. På den måten skal praksis og teori få en tydeligere link og læringsutbyttet skal bli større.

Lærerstudentene har i en årrekke havnet i det nedre siktet på NOKUTs studiebarometer, når det gjelder tid brukt på studiene. En gjennomsnittlig lærerstudent bruker ifølge undersøkelsen rundt 30 timer hver uke på studiene. Ved Universitetet i Agder, er snittet omtrent det samme som på landsbasis. Han tror svak intensitet i studiet er en av årsaken til det at mange hopper av før de står i klasserommet som ferdigutdannede lærere. Derfor tar han til orde for å øke antall timer praksis i løpet av et skoleår. Utdanningen blir dyrere - Lærerutdanning vil oppleves som mer relevant. Da vil det være mer motiverende, både til å stå løpet og å tilegne seg de teoretiske kunnskapene man trenger. - Vil ikke økt praksis gå på bekostning av det teoretiske tilbudet? - Jeg mener at når du i gjennomsnitt jobber 30 timer i uka, da har du noe å gå på. Det er fullt mulig å legge mer praksis, og samtidig opprettholde den teoretiske biten. Jeg tror teorien både blir artigere og enklere å lære dersom studenten hele tiden må anvende kunnskap ute i klasserommet, sier Giske.

Thomas Nordahl

- Men det blir dyrere?

- Det Trond Giske sier om at utdanning må være mer praksisorientert, er jeg enig i. Det må være en sterkere sammenheng mellom det som foregår på campus og det som foregår i praksis. En av utfordringene vi ser er at lærerstudentene ikke er godt nok forberedt på den praksis de møter når de trer ut av universitetet og inn i jobb. Det er en del tema som bør stå sterkere enn de gjør i dag, slik som samarbeid mellom lærere, hvordan møte foreldre, klasseledelse og særlig koblingen mellom didatikken og fag er ofte litt svak.

- Det er en dyrere utdanning om du skal ha så mye praksis. Men om du samtidig har noen bestemte skoler som er knyttet til universitetet og har erfaring med å ta imot studentene blir det nødvendigvis ikke så veldig mye dyrere, sier han. Normalt frafall Ved Universitetet i Agder setter de pris på det reises debatt om lærerutdanningens utforming, men ikke alle argumentene til Trond Giske går hele veien inn. Spesielt når det gjelder frafall, opplever ikke dekan ved avdeling for lærerutdanning, Birte Simonsen den samme grunnen til bekymring som Giske. - Vi har et nokså normalt frafall, sammenlignet med andre studier. Likevel tar vi det på alvor når studentene velger å slutter, sier hun.

Professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.

- Jobber lærerstudenter for lite? - Intensitet i lærerutdanning, er jeg veldig enig i at er for svak. Gjennomføringsgraden er ikke bra. Noe som må skyldes at lærerstudenter er lite tilstede og ikke får tilknytning til studiet sitt.

For 5-6 år siden gjorde universitetet undersøkelser for å finne årsaker til hvorfor studenter forlot studiet. De planlegger å gjennomføre en lignende undersøkelse i nær fremtid. - Noen skjønte at yrket ikke var for dem. Det er gjerne en erkjennelse som kommer etter første praksis. Da tenker jeg at det er godt for dem og kommende elever at de slipper å bli lærere. Andre oppgir at de vil gå dypere inn og studere fag. Flere av disse tar praktisk pedagogisk opplæring senere, og ender i klasserommet likevel. Så er det noen som finner ut at de heller vil jobbe eller reise, slik unge mennesker ofte gjør, sier Simonsen. Skal ikke være et jag Hun deler heller ikke Giskes inntrykk av at lærerstudenter jobber for lite med sine studier. I hvert fall ikke på hennes institusjon. - Jeg mener at dette er en tynn undersøkelse som dessverre blir gjentatt ved jevne mellomrom. Det er mange faktorer som ikke er kontrollert. Telles det for eksempel som studietid når man diskuterer med klassekamerater etter praksis? Mitt inntrykk er at lærerutdanningen er et ganske intensivt studium, nettopp fordi en har så mye praksis, sier hun. - Giske foreslår et parallelt løp, mellom campus og praksissted, hva tenker du om det? - Vi har en god fordeling slik den er i dag, med at studenter er ute i perioder også får de komme tilbake og reflektere og tenke over det de har erfart. Dersom man skal løpe frem og tilbake, tror jeg ikke man rekker å reflektere på samme måte, og studieløpet kan lett bli instrumentelt, sier Simonsen. - Burde det gjøres tiltak for å heve intensiteten på studiet? - Studeløpet skal ikke føles som et jag, det bør være passe tid med undervisning. Grunnskolelærerutdanningen har hundre dager praksis i løpet av studiet, det kunne også vært mer, men her mener jeg det er viktig å finne et samspill med studentene og høre hvordan de lærer best. Det må være rom for fordypning og praksis samtidig, mener Simonsen.

Elain Munthe Dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger - Forholdet mellom praksis og campus-opplæring er noe vi har debattert så lenge lærerutdanningen har eksistert. I England har de forsøkt med mye utdanning i en praksisskole og lite på universitetet, noe som har gitt ganske dårlige evalueringer. Jeg er veldig kritisk til et slikt opplegg. Noe av det viktigste i en utdanningsinstitusjon er at man får studere, i stedet for å bli slukt av praksissen. Det å undervise krever utrolig mye kunnskap og innsikt. Det forholdet er viktig å bevare. - Er det ikke mulig å bevare den teoretiske biten, og samtidig øke timer i praksis? - Det kunne godt vært en tettere kobling, men ikke nødvendigvis at man må ut å jobbe som lærer i praksis. Men heller observere og utvikle teoretiske og analytiske perspektiv til yrket. Det er slik studentene lærer å tenke kritisk. Det er kun i læreryrket at man tenker at studentene kan gå rett ut i klasserommet og begynne å undervise. Sykepleiere, tannleger og alle andre profesjonsutdanninger, har en mye større tenkning om progresjon gjennom studieløpet.

september 2015 unikum nr 5

Hva er det rødt vil? Rødts ambisjoner er å engasjere hele folket ved å være en folkebevegelse. Rødts fokus er å bygge opp under dem som trenger det mest. For å klare dette er vi avhengige av at mannen i gata selv bidrar i kampen mot undertrykkelse av finanseliten i samfunnet. Denne kampen kan ikke bli utkjempet på vegne av noen – folket må selv ta opp kampen. Kun på den måten kan det skapes et reelt demokrati.

Rødt er en solidaritetsbevegelse: Rødt ønsker å bekjempe forskjells-Norge. Derfor er Rødts største prioritering å arbeide for en demokratisk revolusjon. Ikke hvilken som helst revolusjon, men en demokratisk revolusjon! Det vil med andre ord si at Rødt som grasrotbevegelse kjemper for å bli gitt parlamentarisk makt for å kunne spre denne makten videre blant folket, noe den ikke uten videre er i dag. Ved en slik radikal demokratisering, vil det reelle demokratiet være revolusjonært. Rødt ønsker med dette en mer solidarisk og nestekjærlig frihet. For å klare dette er Rødt, som sagt, avhengig av at folk solidarisk står opp for sin rett som frie individer og sammen kjemper for en reell demokratisering av samfunnet. I det legger vi at hvert individ skal ha rettigheter i samfunnet som i større grad bidrar med å likestille dem med andre individer i samfunnet. Dette gir en frihet til den enkelte som bidrar med å utjevne ulikhetene ved hvem som blir hørt i den samfunnsaktuelle debatten. Dette er en frihet som gjør individet, samt grupper med individer, uavhengig av hvor lite/mye de har i kapital eller får i inntekt. Dette er en frihet som er der på tross av, og ikke på grunn av. Det er nestekjærlighet i praksis.

Rødt er et grasrotparti: Faktum er at vi dessverre fortsatt tydelig kan se hvem som bidrar i den politiske debatten, og det er ikke den vanlige mannen i gata - han har, som oftest, nok med å få dagene til å gå rundt. Om vi virkelig ønsker endringer og mindre klasseskiller, trenger folket selv å ta initiativ - til selv å engasjere seg. For å gjøre de marginaliserte individer og grupper innflytelsesrike, trenger deres rett til innflytelse å likestilles med de sterkt stilte i samfunnet. Det er tydelig forskjell på hvordan vi behandler de vellykkede og de mindre vellykkede i samfunnet vårt i dag. Hva er det som er nestekjærlig med dette? Hvordan bidrar dette til frihet for de marginaliserte? Er det ikke de marginaliserte som trenger vår nestekjærlighet mer enn andre? Er det ikke også slik at de trenger økt grad av frihet for å kunne klare å ta imot denne nestekjærligheten? Vi må gi de marginaliserte i samfunnet like mye mulighet til innflytelse som dem med mye penger; det er hva som kjennetegner et samfunn basert på menneskerettigheter og reelt demokratiske rettigheter. Nestekjærlig frihet handler om å gi mulighet. Hvem kjemper for de marginalisertes rett om ikke Rødt?

Rødt ønsker et reelt demokrati: Rødts største prioritering er at vi ønsker å bidra med å utvide demokratiet. Alt er underordnet dette prinsipp. Slik kan vi forstå Rødts antikrigs-saker, kamp for sosiale utjevning, samt andre saker. Rødt er et parti som kjemper for de marginalisertes rett gjennom sosial likestilling, og ønsker å bidra med å dele den frihet som kun et visst antall mennesker i Norge i dag har, til å gjelde alle. Det er ikke de sterke i samfunnet som trenger hjelp for å ivareta sin rett; de klarer seg godt på egenhånd. Det er derimot dem som trenger det mest som Rødt vil ha størst fokus på å hjelpe. Igjen ender vi opp der vi begynte: med prioriteringer. Hva prioriterer du?

Kristoffer Andersen, lokallagsleder i Rødt Arendal og Grimstad

rødt

september 2015 unikum nr 5

Navn: Irene Bredal, 37 ĂĽr Sivil status: Singel OrganisasjonssekretĂŚr STA 18

På fornavn med

Irene

Text: erika erdös | photo: camilla giulia fortunato

“Lykke for meg er dei små tinga i livet, og eg er enkel å gleda. Å sykla på jobb med ny bruktsykkel frå finn.no i sola. Folk som ler. Nieser som fortell vitsar om ingenting, men som er løgne fordi dei fortel den. Heimlaga smykke frå niesa. Vennskap. Å ha gode venner som er med deg uansett, er jo toppen av lykke. God mat, god vin og godt selskap. Ei god bok. Ein god film. Ein fin sms. Eit smil frå nokon du likar. Kakao. Latter. Ei hand å holda i. Fine folk. Den gode samtalen. Fine brødre. Familie.”

20-åra

Lykke

20-åra er jo ofte den tida man flytter heimanfrå og skal «finne seg sjølv,» som det så fint heiter. Eg budde i England, studerte, fant meg sjølv, fekk verdas beste venner og studerte mange forskjellige ting. Som mange andres 20-år var mine fulle av spørsmål om kva man skal bli, gjør, tru på og kva slags menneske man vil vær. Eg hadde ein plan om studiar, livet, ekteskap og barn, helst før 30, for det er sånn det skal vær for alle er det ikkje? Så gjekk planen i vasken i ein alder av 23 og eg møtte motstand. Planen måtte revurderas; resultatet blei at eg bestemte meg for å ikkje ha ein plan, hehe. Dei 10 åra var fine, lærerike, vonde, slitsame, tøffe, morosame og fullt av flotte opplevelsar.

Det er ingen som er lykkelig kvar dag, men eg trur mange hadde vært lykkeligare om dei senka krava sine til alt, alle og seg sjølv. Om man ikkje forventar så mykje blir ting enklare tenker eg. I dag er det så mange som postar bildar frå sine «lykkelige» liv på sosial media, men er dei eigentleg lykkelige eller er det kun den beste sida dei viser? Fleire undersøkelsar viser at mange er ensomme, mange er lei seg og mange har ingen å vær med. Då hjelp det nok heller ikkje å sjå alle dessa såkalla «lykke»-bildane overalt. Kanskje alle burde bli flinkare å visa fram sanninga heller? Lykke for meg er dei små tinga i livet, og eg er enkel å gleda. Å sykla på jobb med ny bruktsykkel frå finn.no i sola. Folk som ler. Nieser som fortell vitsar om ingenting, men som er løgne fordi dei fortel den. Heimlaga smykke frå niesa. Vennskap. Å ha gode venner som er med deg uansett, er jo toppen av lykke. God mat, god vin og godt selskap. Ei god bok. Ein god film. Ein fin sms. Eit smil frå nokon du likar. Kakao. Latter. Ei hand å holda i. Fine folk. Den gode samtalen. Fine brødre. Familie.

Bøker Å snakka om bøker er som å snakka om ei livslang kjærleik, så pompøst det enn kan høyrast ut. Eg har hatt bøker som ein følgesvenn sidan eg lærte å lesa i ung alder. Det var heilt magisk som barn å bli med Pippi Langstrømpe på eventyr, knekka armen med Madikken, møta Riddar Kato på lag med Mio, jakta på tjuvar med Mesterdektiven Blomkvist og Hardy-gutane og bli lika forelska i Jørgen som Anne. Eg har heldigvis foreldre så leste masse til meg som barn, så oppmuntra meg og brødrene mine til å lesa og som aldri snakka om «jente» - eller «gutte»bøker, for det fines jo ikkje. Lesegleda har eg tatt med meg inn i vaksenlivet, det er få ting som gjer meg meir glad enn ein god leseopplevelse. Å forsvinna inn i ein anna verden for ein time eller to er supert. Når eg les forsvinn alt anna, alle dagligdagse ting og saker glømmes og eg fer av garde til ei verd der alt mulig kan skje. For ikkje å snakka om bøker med godt språk, når setningane svingar seg rundt og gir deg gåsehud. Lykke! Eg les eigentleg det aller mesta og synes det er vanskelig å bli spurt om kva som er min favorittbok. Korleis skal ein velga det eigentleg? Alle bøker er gode på sin måte, men favorittsjangeren er nok krim, fantasy, historiske romanar og filosofi. Når det er sagt så må det vel nemnas at det er få ting som er så vakkert som dikt på nynorsk. Alle burde lesa dikt på nynorsk synes eg, det er jo poesi på sitt aller aller besta. Alle burde lesa er vel eigentleg mantraet mitt, hehe. Det gjer deg betre ordforråd, gjer deg kunnskap, ein venn for livet (har du Pippi med deg heila livet går alt bra) og alltid noko å snakka om.

Livsfilosofi Me har eitt liv tenker eg, og bør gjør det beste ut av det. Hovedkjerna i min livsfilosofi kan nok summeras opp i detta sitatet frå Dale Carnegie (ja, eg elskar sitat, hihi) : «It isn`t what you have or who you are or where you are or what you are doing that makes you happy or unhappy. It is what you think about it.» Om man samanliknar seg sjølv med alle andre heile tiden blir det feil uansett. Man skal leva sitt liv som man ønsker det tenker eg, så får andre ordna med sitt liv. Er du glad i deg sjølv, liker deg sjølv og respekterer deg sjølv, står du fjellstøtt uansett kva livet sleng mot deg. Eg leste en gong eit intervju med ein sykepleiar så hadde spurt eldre på sjukeheim kva dei angra på i livet sitt. Overraskande nok handla ikkje svara om gods og gull, men om å tilbringa meir tid med barna sine, venner, le meir, jobba mindre og slike ting. Tankevekkande intervju eigentleg, og kanskje noko for alle å tenka på. Man treng faktisk ikkje gifta seg fordi alle andre gjer det, eller få barn om man ikkje vil sjølv. Man treng heller ikkje reisa til syden eller ha hytta på fjellet om man ikkje vil det sjølv. I kjent stil kan eg gjerna avslutta med eit sitat også: «When someone is nasty or treats you poorly, don’t take it personally. It says nothing about you, but a lot about them.»

September 2015 unikum nr 5

Sørlandet

Ord til studentane

Eg har budd her i 11 år og skulle som mange andre kun ta ein bachelorgrad før eg reiste heim igjen. Så tok livet ein av sine berømte svingar og så gjekk det 11 år. Sørlandet snik litt inn på deg eigentleg, plutseleg er det under huden på deg og du føle deg heima når du kjem på togstasjonen. Det er kort veg til alt, masse butikkar, sjø, fjell og turløyper. Det er hyggeleg her og lett å komma seg rundt. Eg slit fortsatt litt med nokre dialektord (kva skjer eigentleg med den apekatten?), og tenker vel av og til at alt ikkje treng å vær så greit, men alt i alt stortrives eg. Men eg savne dog Rogalands-fjella og har hatt mange diskusjonar med venner her om tema. Som Rogalending synes eg fjella heima er finare, større og meir forblåste. Me er blitt einige om å vera ueinige.

Eg hadde ei super studietid på daverande HiA og litt på UiA, eg håper du også du har det. Eg håper du trives og har fått deg venner. Eg håper du studerer noko du vil og får til, ellers skal du ikkje vera redd for å bytta studie. Eg håper du bruker studietida di til å studera, men også til å væra spontan. Nokon gangar treng man å la pensum væra pensum og vær med på kino. Reis på utveksling, diskuter med forelesaren din, sei hei til folk på studiet ditt og spør om han/ho så alltid sitt aleine vil vær med på lunsj. Utfordre deg sjølv, gjer noko du alltid har hatt lyst til, men ikkje tørt. Kva er det verste så kan skje? Engasjer deg og still til val. I STA er det alltid eit val me treng folk til og man treng ikkje å ha masse erfaring. Bli med i ein studentaktivitet, STA har rundt 60 stykk som medlem og dei er alltid på leit etter nye medlemmer. Med andre ord er det noko for ein kva smak . Studietida di blir faktisk det du gjer den til sjølv, så kast ankeret og hiv deg avgårde!

På fornavn med...

Bibliotekaren anbefaler:

De beste blant ossav Helene Uri Den mest kjente universitetsromanen i Norge er skrevet av tidligere språkforsker ved UiO, Helene Uri og heter “De beste blant oss”.

Flere titler To andre kjente universitetsromaner som kom ut i 2006/2007 er Henrik Langelands ”Francis Meyers lidenskap” og Stian M. Landgaards ”Herrer i åndenes rike”. For at en roman skal være en universitetsroman må de universitetsansatte inngå som en del av handlingen, ifølge Uri. Dette er også høyst tilfelle i Norges ferskeste roman i sjangren, ”Undis Brekke” av Gunhild Øyehaug fra 2014. Humor En del som går igjen i disse romanene er en utpreget sans for det humoristiske. Forfatter Henrik Langeland snakker om at sjangeren har to tradisjoner, en britisk og en amerikansk. Den britiske er humoristisk, mens den amerikanske er mer inderlig alvorlig (jf Bokavisen.no). Universitetskultur Ifølge Fvn.no gir Uri i ”De beste blant oss” at Uri gir “en underholdende vinkling på akademias kameraderi. Individets verdi telles i publiseringer og renommé. Det skaper et system hvor man lett selger sin sjel (og sin kropp) for å tekkes dem som sitter på nøkler til pengekister og anseelse.” Kjærlighet til Akademia Selv om romanene på mange måter harselerer med universitetsmiljøene, og personene som arbeider, forsker og studerer der, tar også romanene opp mer alvorlige temaer som maktforholdet mellom en veileder og en student. Ifølge Helene Uri man må ha kjærlighet til stoffet for at det skal bli bra litteratur. Universitetsroman - del din favoritt Gir norske universitetsromaner er dekkende bilde universitetssektoren, og dagliglivet til ansatte og studenter? Lån en av dem på UB, og del gjerne dine tanker til Unikums facebookside.

Tekst: Birgitte Kleivset | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

september 2015 unikum nr 5

HAR DU TENKT? 22

har du tenkt?

Ugler I mosen Tekst: Ole Håvard Seland | Foto: Synnøve Solberg

Et kjapt google søk fortalte meg at yttrykket fulstendig mangler logikk i sin nåværende form, noe jeg forsåvidt visste fra før, i og med at jeg ble nødt til å lete på internett for å finne mening i det. Det fortelles på vårt moderne orakel; wikipedia, at ordlyden kommer fra jyske «det er uller i mosene», men wikipedia gir ingen forklaring på hvor uglene kom inn i bildet. For øvrig betyr ikke disse ordene meget lenger heller. Jeg vet ikke hva en ulle er. Heldigvis vet internett dette, og dermed er det hele oppklart. Ugler og uller betyr ulver, og mosen betyr myr. Så vi sier at det er uvler i myrene. Etter et liv i uklarhet føler jeg meg nå komplett. Jeg er ikke et menneske som vanligvis omgås ulv og vet relativt lite om dyret. Ulver er en slags hunder med adferdsproblemer. Men jeg har likevel litt vondt for å se det verste i ulver i myrene. Hvis ulvene sitter fast i dype synkehull, altså ned i myra, så føler jeg at det hadde vært bedre å skyte dem før de blir spist og gnagd på av elg og rådyr. Men hvis ulvene løper lykkelig og frie rundt på toppen av myra mens de logrer med halene og henter pinner til hverandre, så er det mer som himmelen på jorden. Ulver i myrene er ingen dårlig ting i det hele tatt. Det er mye verre med ulver i butikken for eksempler, eller i eldresenter og advokatbyråer. Kelner, det er en ulv i suppen min. Vi har en ulv i taket. En ulv i skoen. En ulv i barselavdelingen på sykehuset som kveldsvakt. Verst er det med ulv i fåreklær. Jeg synes ingen ulver burde være i fåreklær. Ingen ville bry seg stort om ulver i myrene. Det er i hvert fall sant så lenge vi ikke er sauebønder, og det er vi ikke. Sauebønder er blitt beskyldt for mye rart opp i gjennom årene. De

er blitt kaldt late, dumme, forhistoriske, fremtidsnektende, luktende og stae, pluss mye mer, men intelektuelle sauebønder har jeg aldri sett nevnt noe sted. Og tenke seg at en sauebonde med strå i munnen kunne tørke av gummistøvlene sine og gå ut av sin parkerte pickup nær universitetet i agder, mens fluer sirkulerer rundt hodet hans, for galant å plukke med seg et gratis eksemplar av Unikum.... Hvis du, kjære leser er en slik sauebonde i strikket ullgenser, vil vi gjerne intervjue deg. For det er viktig å understreke hvor forskjellen ligger mellom en sauebonde og en akademiker, for å ta to motsetninger. En sauebonde produserer mat. En akademiker gjør ikke, og det er her det er ugler i mosen. En ulv i myra betyr lite for akademisk arbeid, men for en sauebonde handler det om å beskytte sin bedrift som produserer mat. Vi spiser produsert mat og bruker produserte gjenstander. Alle ting vi har rundt oss er laget av noen eller noen. Dette er godt gammeldaks arbeid. Verdens problem pleide å være at det behøvdes en stor mengde mennesker for å gjøre alle ting. Australia, for eksempel, i årene etter andre verdenskrig drev de store imigrasjonskampanjer fordi regjeringen mente det måtte mye arbeidskraft til for å utnytte de enorme mengdene med ressurser på det store, folketomme kontinentet. Nå, i vår moderne verden, er det akkurat motsatt. Å produsere eller å gjøre noe som helst krever mindre og mindre håndmakt. Maskiner og redskap tar over alt repeterende arbeid. Skog blir hogd av en mann og hans maskin. Et hus blir satt sammen av maskinbygde elementer transportert på lastebil. En mann med traktor håndterer jordbruksarealer som før krevde en bygd av mennesker å håndtere. All produksjon foretas av maskiner og barn i fattige land. Der tjener de langsomt penger til lønningene blir så

høye at også de erstattes av maskiner. Alt tyder på at fremtiden er full av en enorm mengde mennesker som ikke har noe som helst å produsere. Nåtiden er full av mennesker som ikke har noe å produsere. Det har blitt sagt at vi ikke kan leve av å barbere hverandre. Men når alle livsnødvendige funksjoner i samfunnet blir tatt hånd om av stadig færre enheter, da må jo resten leve av å barbere disse! Hvordan skal resten av verden på midler til å kjøpe det livsnødvendige av de få som produserer noe? Aldri undervurder menneskelig oppfinnsomhet, og siden industrialismen for alvor forandret verden har vi laget ting som fritidsproblemer og underholdningsbransjen. I riktig gamle dager var det bare adelen som ikke gjorde noe som helst. Filosofene var tidlig ute med å rusle rundt uten noen egentlig funksjon. I våre dager jobber flere med mat og varedistribusjon enn det jobber med å produsere den. Nå er butikkene på vei ut fordi alt kan snart bestilles billigere på internett. Et gigantisk lager i senter av europa kan forsyne en hel verden med vare og eleminerer alle butikker. Her leder Norge ann mot fremtiden. Fremtiden er Nav. Markedsøkonomien er delvis foreldet. Det verden trenger er et gigantisk velferdsdistribusjonssystem. Dette er bare en liten munter tekst om livet, men mange doktorgrader vil i fremtiden bli skrevet på dette temaet. Mulig at tørre menn i hvite drakter og vernebriller sitter i laboratorier sammen med forsøksrotter og snakker intellektuelt sammen om fremtidens velferdsdistribusjonssystem: FTVFDS. Snart vil FTVFDS være på alles lepper. Velg en utdannelse for fremtiden. Velg en skikkelig unyttig en. Som tannpusser eller plystrer eller barberer. Snart vil verden være så automatisk at ingen nyttige jobber er igjen. Da er Nav der.

september 2015 unikum nr 5

Helt deg

HELT DEG

Tekst: Kristian Tyse Nygård Illustrasjon: Asbjørn Oddane Grundersen

Prolog Kanadagjessene fly i formasjon utenfor vinduet mitt og peker mot fjerne land. Jeg reiser snart hjem til Norge og mitt gamle liv; samtidig bryter The Beatles opp på laptopen min. Samtidig som mitt nye liv tar slutt så slutter 60-tallets musikalske eventyr. Aldri mer ny Beatlesmusikk, og aldri mer campingturer under stjernehimmelen i British Columbias skoger. Sofaen sluker meg som en kiste.

Eventyret kaller Alle mennesker søker mening i livene sine slik vi søker mening i alt annet. Vi ser etter mønstre, sammenhenger og assosiasjoner. A fører til B, ergo C. I gamle dager var det en overlevelsesteknikk for å unngå rovdyr, finne mat og søke ly; vi brukte fortiden til å forutse fremtiden. Historiefortelling reflekterer vår mønstersøkende natur; gode historier er nøye strukturert i handling og bruk av symboler. Hvilket mønster ilegger vi da historier? Intet mindre enn livet selv. Utallige myter, eventyr, filmer og bøker fra “Odysséen” til “Hobbiten”; fra evangeliene om Jesus til “Big Hero 6” har en lignende historiestruktur. Joseph Campbell beskrev denne prototypiske historien i boken «The Hero with a Thousand Faces», og populært kalles den «The Hero’s Journey», eller Heltens reise. Den gjenspeiler et ideelt livsløp hvor vi selv befinner oss i helterollen. Historien symboliserer livet, helten oss selv, mens øvrig symbolbruk i historier kan sammenlignes med menneskers minner og assossiasjoner. Derfor engasjerer historier og karakterer oss så dypt at vi kan gråte og juble over triumfer og nederlag til en person som ikke engang eksisterer. Å tenke på livet som en historie kan hjelpe hver av oss å finne vår mening, og når en først gjør det kan en finne mening overalt.

Men en sjanse venter ikke evig … I Heltens reise lærer vi først verdenen som helten lever i å kjenne. Helten lever på stedet hvil. Så brytes rutinen og muligheten til å dra på et eventyr byr seg, som ved Gandalfs besøk til Bilbo i “Hobbiten”. Dette kan sammenlignes med barndommen. Vi lærer verden å kjenne i en rutine med legge- og middagstider, uten kontroll over omgivelsene. Barn lengter etter å bestemme selv, så vi lengter derfor etter voksenlivet. Men når tiden nærmer seg for å flytte hjemmefra, så følger det med vegring og frykt for å forlate komfortsonen. Dette ligner vegringen helter har ovenfor sitt store vendepunkt. Bilbo er altfor glad i rutinene sine og avslår først å følge med dvergene. Men Helten og Bilbo overtaler seg selv likevel, slik de fleste av oss før eller senere forlater barndomshjemmet. Vi krysser terskelen mot det ukjente og forlater verdenen vi er vant med, slik heltene i historier gjør i starten av sine eventyr. Helten møter på en rekke utfordringer og trekkes dypere og dypere inn i den ukjente verdenen og mot sitt mål, og skilles totalt fra sitt gamle liv. Tvil og fristelsen til å gi opp inntar helten. I den ikke-fiktive verden er inntoget til voksenverden ofte turbulent. Det er vanskelig å lage mat, styre økonomien sin og bo med fremmede mennesker. Fristelsen til å gi opp og vende hjem mot en barndom som ikke lenger eksisterer er stor. Ansvar og en komplisert verden truer. Men i møtet med disse utfordringene lærer vi og helten seg selv å kjenne, og finner ny og uant styrke. I den mest håpløse desperasjon i mørket av Misty Mountain finner Bilbo ringen som hjelper ham utallige ganger senere, samtidig som hans snartenkthet settes på prøve i møtet med Gollum. Slik den prototypiske helten så beseirer ondskapen, bidrar Bilbo til å beseire dragen Smaug - og vi her hjemme mestrer voksenlivets ansvar. Vi har blitt nye, gjenfødte mennesker, og vi blir aldri de samme igjen. Vi føler en trang til å dele den nye styrken og kunnskapen vår. Og slikt blir det barn og oppfølgere av. … og man må gripe den selv Dette er selvsagt en overforenkling. Noen er kjempespent på å flytte ut; de færreste av oss har ett spesifikt øyeblikk hvor vi innser at vi er voksne; og mange velger å ikke få barn. Men selve grunnidéen fungerer, og Heltens reise kan overføres til kortere episoder i livet. Å gjennomgå et mobbehelvete på grunnskolen og så møte aksept i et nytt miljø på etterutdanningen kan ha den samme følelsen av lengsel, vegring, tvil, fristelse, nyervervet styrke og gjenfødelse. Samme med valg av studie- og yrkesretning, eller et utvekslingsår, eller å bære fram og oppdra barn, eller å takle et dødsfall. Slike episoder handler om forvandling av oss selv, og forvandling er essensen i en historie. Helten er blitt sterkere, smartere og mer selvsikker, men hen måtte våge å dra på en fysisk og indre reise for å oppnå gjenfødelse; vi må velge å ta det første skrittet selv. Handlingen i gode historier styres av karakterenes valg; en handling som føles tilfeldig og utenfor karakterenes kontroll er uengasjerende. For oss mennesker er det å føle vi har kontroll over livene våre kjempeviktig for vår motivasjon og mentale velvære. Våre valg bør styre våre liv. F. eks blir ingen motivert av å studere noe under tvang av foreldrene. Slik historier – selv med sine likhetstrekk – blir til hovedkarakterens unike historie, så blir våre liv – selv med sine likhetstrekk – våre egne unike historier.

September 2015 unikum nr 5

Selv om historier styres av hovedkarakterens avgjørelser, så får de hjelp på veien. En vis mentorfigur er vanlig, som f. eks Gandalf i «Hobbiten» og «Ringenes Herre». Mentoren gir råd og veiledning til helten, slik foreldre ideelt gjør for oss. Og som mine foreldre liker å poengtere, så er ikke deres råd ment å fortelle oss nøyaktig hva vi bør gjøre, men å gi en pekepinn og noe å tenke på slik at man kommer til en vettug konklusjon på egen hånd. I tillegg til en mentor har helten hjelpere med seg. Bilbos dverger, Luke Skywalkers følge, eller Hiros superheltliga i «Big Hero 6». Med sine særegne egenskaper hjelper de helten nå sitt mål, og samtidig oppnår de sine egne mål underveis. For hva er et menneske uten venner? Venner støtter oss i nød med oppmuntring og tro på våre ferdigheter. Gjennom å bli kjent med dem lærer vi andre mennesker og oss selv å kjenne, og da finner vi oss selv. I mindre metafysiske sammenhenger, så er en venn ofte forbindelsen til en jobb, hobby eller andre uante, nye muligheter – til nye eventyr.

Tegn overalt Vår mønstersøkende natur gir også utslag i våre assossiasjoner og minner. Igjen er dette et restprodukt av et overlevelsesinstinkt. Klare og tydelige minner er hjernens post-it-lapper som forteller oss hva som er viktig, mens assossiasjonene til disse minnene er som avtalealarmen på mobilen. Assossiasjon er å knytte to forskjellige ting til hverandre; en sang forbindes med ens første kyss, en t-skjorte med en festival. Vi transporteres umiddelbart årevis tilbake i tid av noe så lite som en lukt – plutselig er en i sin barndoms sommer. Nåtiden knyttes til fortiden og framtiden. Symboler er historiers assossiasjoner. Vær, klær, omgivelser, lukter og lyder beskrives for å antyde karakterenes indre så vel som ytre liv. Symboler gjentas for å markere at noe er viktig og for å knytte fortid, nåtid og framtid sammen – slik som minnene våre. Symboler er spesifikke for sin historie, og på samme måte er våre egne assossiasjoner vilkårlige, subjektive og unike. Alle historier har forskjellige symbol, og alle mennesker har forskjellige assossiasjoner som verken er mer eller mindre riktige enn andres. Følelsen av sammenheng og mønster i livet er sånn sett en illusjon og resultat av en selektiv hukommelse, men de er ikke mindre betydningsfulle av den grunn. Illusjon og fiksjon er beslektet og begge kan føles mer ekte enn virkeligheten. Minner og assossiasjoner setter et personlig preg på vår tilværelse og gjør den vår egen. Ikke bare er vi hovedpersonene i våre liv – vi er også forfatterne av det. Men det finnes noen universale symbol, både i litteraturen og i virkeligheten. I historier er dette start- og sluttbilde. Begynnelsen og slutten på historier gjenspeiler hverandre og står i beslektet kontrast. «Hobbiten» begynner og slutter i det lille hullet i bakken. «1984» begynner og slutter med storebrorplakatene, først beskrevet i forakt og så i beundring. Bibelen begynner med skapelsen og slutter med ødeleggelsen. I det daglige liv begynner dagen med en soloppgang og slutter med en solnedgang; alt går i en syklisk løkke. Start- og sluttbilde er en histories fødsel og død; fødselen og døden er våre egne start- og sluttbilder. Nå kan vi ikke lære hva som venter på den andre siden ved hjelp av historier. Historier handler om livet, ikke døden. Dessuten har historier løse tråder. Vi får ikke vite alt om alle karakterene; forfatteren kan ikke realistisk skrive så mye, men det ville heller ikke vært gøy å lese. Likevel hinter historier til en større verden utenfor det som skjer i handlingen, en verden vi bare kan forestille oss.

Ellers angrer man Historier reflekterer oss selv og vår verden fordi vi uunngåelig legger begge deler i dem. Vi lærer om oss selv og vår verden. Historier skildrer mennesker i ulike situasjoner og hvordan de takler utfordringene som møter dem. Vi lærer om menneskesinnets grenser og muligheter, noe som gir grobunn for forståelse og empati, og knytter mennesker sammen. Selvsagt kan historier også være ren underholdning og virkelighetsflukt, og det er vel så viktig. Historiers funksjon er like allsidig som livene til oss som skaper dem. Så fortsett å skape.

Epilog Jeg vil ikke hjem. Canada har gitt meg så mange nye opplevelser, venner og innsikt, og jeg har lyst på mer. Jeg er ny – passer jeg inn i min gamle verden lengre?

«Are we getting back together? » spør Ringo i dokumentarfilmen. «We somehow did, » sier Paul lurt.

Hva, en Beatlessang jeg ikke visste eksisterte? En uutgitt demo av John pluss et nytt musikkspor av Paul, George og Ringo. The Fab Four gjenforenes på tross av tid og død. Det er ikke helt det samme, men det er nærme. Beatlesånden vekkes til live igjen. Dette er ikke slutten. Jeg er ny og skal gjøre mitt personlige Norge nytt. Den kanadiske ånden vil gjenopplives på et vis. Men det kan vente. I mellomtiden er jeg «Free as a bird». Takk til Kyle, Cam og Murakami; alt er en metafor.

HELT DEG

Tom Børge mener: På bedringens vei Hver høst starter det fantastiske eventyret der storklubbene barker sammen og avgjør hvem som er best denne sesongen. Men i stillhet har norske lag sakte men sikkert forsvunnet ut av det gode selskap. Det har det blitt en endring på nå! Tekst: tom børge belsaas

For jaggu er ikke både molde og Rosenborg kommet inn i gruppespillet til Europa League. Samtidig ga Odd oss en overraskelse av de sjeldne, da de ledet 3-0 mot Borussia Dortmund på hjemmebane før det hadde gått 30 minutter. Riktig nok så endte kampen på Skagerak arena 3-4 og Borussia Dortmund tok med seg en solid bortemålsledelse hjem til Tyskland. Som regnet ble tyskerne for sterke på mektige Westfalen stadion og de ga seg ikke før de hadde satt inn 7 mål. Likevel så sjokkerte Odd ved å ta ledelsen også i denne kampen, så jeg må gi kudos til Odd for og faktisk gi tyskerne en nesestyver selv om Odd ikke gikk videre.. Godt jobba! Det skulle man ikke trudd var mulig med Yngve Hallen som fotballpresident. Heldigvis så har ikke hallen så mye han skulle ha sagt rundt om i klubbene når det kommer til det sportslige, så de som har apparatet til det kan sende han vekk. Men hva er det som plutselig har gjort at vi nå står med to lag ute i gruppespill. Det er nok ikke på grunn av noen av NFFs tiltak, det ville ha overasket både meg og alle andre ganske stort. Jeg tror personlig at det er framveksten av gamle kulturer i bærekraftige klubber, som har lagt grunnlaget for resultatene vi nå ser norske lag får i Europa. Ut fra Trøndelags dype skoger kom det en liten gråhåret mann med kunnskap fra gammelt av. Han ville bringe tilbake den gode gamle stilen og ta i bruk kunnskaper som Nils Arne brukte. Resultatet ser man i dag. Rosenborg spiller fotball som de gjorde i glansdagene, jeg hadde sesongkort på Lerkendal i 11 sesonger, og har opplevd å se de største lagene som

verden har å by på få juling av en gjeng trøndere en sen novemberkveld i Trondheim. Det er opplevelser som jeg aldri vil glemme. For Molde sin del så er jeg litt mer forvirret over hva som har ført til at de har knotet seg gjennom kvalifiseringen. Treneren sluttet før sommeren, det er skadde spillere i hytt og gevær, og sportslig har det gått lukt åt gammel Erik i serien. Likevel så klarte de og karre seg videre ved hjelp av et heldig frisparkmål i Belgia. Så det må sies at molde viste noe av det de skal være i stand til å gjøre med den stallen som de har. De vant jo tross alt 2-0 på hjemmebane mot et godt belgisk lag så helt i dass kan man jo ikke si at sesongen har vært. Man ser altså at et lag i en turbulent overgangsfase som så vidt klorte seg videre, og et lag som har dominert fra første spark på ballen i våres skal nå altså ut å forsvare Norges ære imot de utenlandske hordene. Vi kan bare ønske dem lykke til å be Ajax, Celtic og Fenerbahçe om å ikke trampe så alt for hardt på smurfene. De skal jo tross alt fullføre serien her hjemme også. For Norsk fotball sin utvikling kan det være gunstig å få med et lag videre fra gruppespillet. I år så ser jeg ikke andre muligheter enn at RBK må stå for den bragden om det skal skje. For i en så jevn gruppe der alt kan skje og lag tar poeng fra hverandre så tror jeg faktisk rundt 10 poeng er nok til å ta seg videre fra den gruppa. Det er 3 seire og en uavgjort. Og som historien har bevist så mange ganger før. På Lerkendal kan Rosenborg slå hvem som helst.

SEPTEMBER 2015 unikum nr 5

* Dette er en satiretekst og skal kun behandles deretter.

Rett tro

Om Tatoveringer* TEKST: ken johannes og martin moses

Hei dere i Rett Tro, Jeg har en venn som nylig har fått tatovert et semikolon på sitt hånledd. Dette er en trend, som er startet for å si at “mitt liv er ikke over”. Jeg vurderer også å få en slik tatovering, men lurer på hva Bibelen sier om dette? Klemz Renate

Ken Johannes svarer: Så fint at du spør oss dette. Jeg skal være den siste til å dømme deg og dine meninger. Og, om du mener at det er riktig å støtte din venn i dag med et budskap som er ment godt, så er dette kanskje den riktige tingen å gjøre (rom 14:7). Men før du tar en tattovering, så er det flere betenkeligheter du burde vurdere. For det første, så markerer du din kropp permanent. Er du villig til å ha et slikt symbol så lenge du lever? For det andre så er det jo slik at de fleste jenter får tattoveringer på steder som ellers burde være tildekket av klær. Og for det tredje, hva mener din familie om at du sjanser din evige sjel? For det fjerde er det mange som gjenomfører kosmetiske operasjoner som får helseproblemer senere. Er det virkelig verd smerten? For å henvende oss til den fine moralske leksjon fra romerbrevet så må en føle på sin egen samvittighet hvilken grad en skal følge Israelittenes strenge lover, til tross for at de er gitt oss for å hjelpe oss finne den riktige vei. En må nevne at vår herre Jesus tross alt

ikke kom for å fjerne de gamle lover (Matt 5:17-19), men heller for å minne oss på at våre liv er våre egne og en selv står ansvarlig for ens frie viljes valg. Så Renate, når du tenker deg om. Er et slikt symbol virkelig noe for deg? Trenger du en gullkalv for å hjelpe deg gjennom vanskelige tider, eller burde du heller henvende deg til Jesus Kristus?

Martin Moses svarer:

Den hellige Augustin bemerker jo selvmenneskets frie vilje til å følge den sjebne vår allmektige Gud har valgt for en. Bare den som vender seg mot Gud vil motta hans nåde. I dette står han i enighet med Martin Luther, forfatteren av den moderne kristendom. Det som står uten tvil er at ved å unnlate seg selv kosmetiske og narsissistiske utskeielser lever en et bedre liv i pakt med seg selv. Det er klart at alle gode foreldre ønsker bare det beste for sine barn. Selvskading og opprør er ikke tegn på et velvalgt liv.

Loven er klar: “Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død, og ikke brenne inn skrift på dere. Jeg er Herren.” (3 mosbok 19:28) Har du glemt Gud?

KEN JOHANNES SVARER:

Det er klart at du, Renate, står til ansvar for din evige sjel. Og at en uheldig tattovering kan medføre din families sorg og etterlivets pinsel. Men hvem er vel vi til å dømme dine valg. Du har jo fri vilje til å velge din egen skjebne.

september 2015 unikum nr 5 September

FOTO: CAMILLA GIULIA FORTUNATO

FASHION AT UIA Name: Hannah Aslaksen Study: Religion Age: 22

Name: Asdis Osk Astvaldsdottir Study: Law Age: 19

Name: Silje Hielmeland Study: Political science Age: 20

Name: Aase-Marie Arild Study: Law Age: 22

fashion at uia

Name: Siri Klingen Study: Development Studies Age: 21

Name: Marta Husa Study: Political science Age: 20

Name: Airin Kollhus Study: Development Studies Age: 22 Name: Weronika Bilska Study: Languages Age: 22 Name: Emmanuelle Banu Study: English Age: 21

september september 2015 2015 unikum unikum nr nr 55

31 31

I must have wheels TEKST: Alexander Kemp | illustrasjon: asbjørn oddane gundersen

This September it is precisely twenty years since I became the holder of a driver’s license. More than one million kilometers have passed under my seat, but driving a car is still an activity that amazes me. When I became a legally qualified driver, I did not know about the parallel park, and my instinct to yield for traffic from the right was still developing. But I have been safe, and I believe I have much farther to go. Over the course of traveling these distances, I have received many impressions and developed ideas on traffic and about the car itself, ideas that are only cementing as time goes.

i must have wheels

The ultimate compromise I am very aware that some people see a car as a noisy, expensive and potentially lethal pile of materials, and so do I, sometimes. But most of the time, I see an impressively engineered combination of nature’s resources. I see metals from the innards of the mountains, and I see oil. Oil which is modified into nearly everything from fuel and lubrication to plastics and interiors and even the road surface itself and the paint on it. I proclaim I find the car impressive, fantastic and fulfilling. But not perfect. Thereby implied, I strongly disagree with advertising slogans like “The Ultimate Driving Machine”. A wording like this is oh so far from reality. A correct phrase would be “The Driveable Compromise”. Just look at the new, expensive “executive” car for proof. Start with the thickness of the pillar created between the front door and the windscreen and how it obscures a large angle from vision. It has to be thick for the car to have reasonable occupant protection in a crash. The means of achieving this creates a larger blind spot, which increases the chance of an accident to occur in the first place! A “safe” design like this also increases the weight of the vehicle, compromising fuel consumption. I can go on: The car must be cheap enough to build, but not so brittle that it demands costly repairs before the warranty expires.

When men suffer and sacrifice

A contract about life

Although my reality on wheels favours the new, common type of car, I most definitely can spend hours gazing at, and reading about, old, extravagant models. Especially some Italian ones from the sixties. I am dazzled by the cars themselves, but most of all by the people behind them. Take the Italian company of Lamborghini. The guy made tractors, and moved on to cars, fast and expensive cars. I am in awe of models like the Miura. Not because I particularly would like to own or even drive one, but because of the effort behind it. The car has doors that open wide to create the vision of horns, corresponding with the bull in the company logo. The men involved are also worth a good look, with their high class clothing. But most impressively, this sophisticated so-called supercar was created by only a few boys in their twenties. People who have later restored complex 1960s cars of this marque make statements about the projects taking ten years off their life. I would most definitely never put in such effort for a car! But some kinds of people will run themselves and their company close to, and sometimes into, collapse for the sake of a certain car.

Every time I am on the road, I know that my life depends on others being alert, following the rules of the road and having sufficient health to master the car in traffic. I do not trust everybody to not drive when they suffer from tiredness and anger. Or to not keep an ill-maintained car. When I started driving, the new cars of the nineties were hailed as “clean, safe and durable”. Today, those very same cars are frequently regarded as “dirty, nasty and unsafe”. I see how today’s new, “safe” models will receive the same characteristics in some years. Some aspects of new cars have become annoying also. The beepers sound if a passenger doesn’t immediately plug in his seat belt. The “keyless go” systems always makes one wonder where the keys are. My experience is that one would greatly improve road safety by further educating the driver. Despite having done these million kilometers without having a serious road accident, I can immediately say I would benefit from lessons at a good driving school. I think that better driving skills would increase safety more, and far more cheaply, than new and expensive car models can. Just think, what other daily, public use of deadly machines requires no further testing and enhancement of skills and health from the age of 18 and a good 50 years ahead? Remember the Activa excelling at the moose test. With a poor driver, that car is turned into dangerous rubbish.

The French paradox Also the French capture my mind with sixties’ creations. The Citroën SM will hold my attention with its futuristic design and reputation for being capable of keeping occupants comfortable at high speeds for hours, applying things like a comprehensive system of hydraulics minding the suspension. Some of this aura of the 1960s model was later computerized and lead to a 1990s version, the Xantia Activa model. Even today this model holds the speed record through the Swedish moose test, which is a measure of maneuverability. In front of Germany’s far more powerful Porsche model. With this kind of history of cars to impress me, the French have creatively put hardly any of the magic into today’s lineup: The small car is too flimsy, the midsize car is hopelessly ordinary, and the large car does not even universally provide the legendary hydraulic suspension. The sister company’s offering, Peugeot 308, was named 2014 “Car of the Year”. This model excites me so much that I have not even asked for a test drive. The current French offering makes the aficionado cringe, the very thing the Activa model prized itself for not doing! Dealing with dealerships After all these years on the road, I can hardly give any firm advice on which new car model to buy, except for “the one you like”. Simply due to the fact that there are no outright bad new cars on sale in Norway today. My heavy recommendation is to find a good dealership, because there certainly are bad ones. Some years ago, I was driving a car that had the fortune of applying the same braking system as some Volvo cars did at the time. So when these very brakes had worn out some parts, I turned up at one of the Frydenbø Volvo dealerships’ locations. Sure, the items were in stock, right on the shelf, excellent! I thought. The guy stood behind the counter, the merchandise was there, and I was ready to shop. Volvo has done advertising in the 1980s boasting how its cars make firm stops. However, they did not tell me about the abrupt stop at the desk! The stone faced man said explicitly that he refused to hand out goods because the clock had just ticked past closing time, and he was up for his dinner rather than spending a minute extra minding a customer. Even today, I am disgusted. And still uncertain about the best way to handle oneself after being exposed to such assistance. At the time, I made a mannered, formal complaint. To which I received a textbook answer on how they basically would let the misery behind the counter continue. (Later, I have learnt that several other customers have also received the same level of let’s say “sunshine service”.) I attempt to express myself politely, but concerning this instance, I can’t help quote some words from Academy Award-winning actor Michael Caine’s first autobiography. He has also experienced the dismal kind of car dealership employee. “……I put my mouth very close to his ear and whispered, ‘Fuck You’…….”

Judge people, not cars I know some fascinating car models from the sixties, and I have found books from that decade, too. Like the one about mastering the craft of buying and selling used cars. It turns out one has to know next to nothing about cars! The argument is that psychological knowledge of people and judging their type and character is so effective that it will give enough clues about both the upkeep and their knowledge about the condition of the car. Things like people’s appearance, the way they emphasize the car or themselves are powerful indicators about how they keep and consider the vehicle. From this reading I have accumulated one firm piece of used car advice: I would never buy a car that I have driven myself! Please go for a drive. Buy a car, borrow a car, hire a car! Take yourself and a friend for a journey through the countryside, and enlighten parts of your lives with sights and conversation. Marvel at the power of the car and contemplate what a luxury it is to live with wheels.

september 2015 unikum nr 5

Kreativ Skriving Asle Ydestad Tellefsen

Mandag morgen

Jeg skal fortelle deg om en av mandagene mine. De er vanligvis utrolig spennende og starter klokka 5 om morgenen med en suglende katt og tre kopper kaffe. Deretter en fryktelig næringsrik frokost, av næringen som finnes i honnikorn. Man tygger i seg maten, før man sleper seg selv over til badet, gir seg selv en High five i speilet og tar seg en lang, kald dusj. Du vet når folk sier at de mest filosofiske øyeblikkene finner sted i dusjen? Vel, det utsagnet kan jeg avkrefte. Det finnes ingen filosofiske øyeblikk før klokka 11 på formiddagen, men derimot et stort potensialet til å finne nye ting man kan være sur på. Etter alt dette, da man igjen begynner å se menneskelig ut, er det tid for å kjøre mot bussen. Ja, det stemmer. Man vet man bor langt vekke når man må på et kjøretøy for å komme seg til kjøretøyet som skal ta deg til et sted, men uten steder langt vekke, ville det heller ikke finnes steder som er nærme. Til tross for dette er det med vinden i fjeset og dekkene mot asfalten at min filosofi slår inn. Og det var der jeg plutselig tenkte på den. Akkurat den følelsen.

kreativ skriving

Du vet den følelsen? Følelsen da opp er ned og ned er opp. Som når man snubler i ei trapp, sklir på isen eller oppdager at man akkurat har nok melk igjen til å lage milkshake. Følelsen av å sveve over bakken, som en grasiøs svane, før man planter fjeset sitt ned i asfalten og ruller som en potet bortover bakken. Med det øyeblikket, Å, det øyeblikket! Øyeblikket før man treffer bakken, og man akkurat rekker å tenke: Dette kommer til å gjøre vondt! Adrenalinet som får kroppen til å rope ut i ren og skjær spenning, uten at man vet om det ender bra eller dårlig. Følelsen som kommer før man enten ler, griner, puster, stirrer, klør eller hyler. Det må vel være den fjerneste følelsen man kommer kontroll? Og om man ikke har kontroll, da vet man vel ikke hva som vil skje heller? Vel, en ting kan jeg fortelle deg, og det er at i øyeblikket som oppstår rett før man ruller som en potet, da er man rimelig sikker på hva som vil skje. For det er kun en tanke som er verd å kunne tenke sikkert, idet man ser bakken nærme seg i en uhyggelig fart: idag rekker jeg nok ikke bussen.

EN AV DE dagene...

Da jeg våknet i morges, var alt annerledes. Jeg hadde alltid pleid å våkne til værmeldingen. Med lukten av bakevarer sigende inn gjennom vinduet, og den oppkvikkende kaffelukten fra nedenunder. Jeg hadde pleid å ligge stille, med øynene åpne og lytte til hverdagslivet som suste forbi på gata. De travle foretningsmennene med sine flagrende frakker, dinglende stresskofferter og høylytte telefonsamtaler. Biler, unger, skrik, samtaler, klaging, roping, krangling. Jeg pleide å telle lydene høyt for meg selv. Rope dem ut i rommet, som vanligvis var tomt uansett. ...Syv, åtte, ni.... Til slutt, rett før det begynner å stikke i halsen og man kjenner at man begynner å bli hes, pleide jeg å stoppe. Være helt stille, lukke øynene og tenke på alt annet enn en rød Ford full av statsministere. Deretter ville jeg ha stått opp, kledd på meg de ferdigbrettete klærne på toppen av kommoden, gredd gjennom håret fire og en kvart gang med kammen og tusle nedover mot kjøkkenet. I trappen ville jeg ha hoppet over det fjerde og det ande trinnet, for alle vet jo at to og fire alltid er ute etter oppmerksomhet, og blir som regel fort overlegne

og hovne. Nede på kjøkkenet ville det vært stille, og slett ingen kaffe. Den ville jeg pleid å trakte selv, med tre spiseskjeer Ali og seks kopper vann. Kaffen ville ha vekket meg opp, og snart ville jeg ha vært klar til å møte alle de utfordringene som dagen kunne kaste på meg. Men slik var det altså ikke i dag. Da jeg våknet i dag, hadde jeg øynene lukket. Jeg hørte ingen biler, unger, skrik, samtaler, klaging, roping eller krangling. Ingen fortalte meg hva slags vær dagen ville bringe og kaffelukten uteble helt fra å friste meg med å stå opp. Så der lå jeg, med øynene lukket og armene foldet på brystet. Jeg lå og tenkte på alt jeg ikke skulle gjøre i dag, for da blir det liksom litt lettere å komme seg gjennom dagen. Stå opp, koke kaffe, se på menneskene utenfor, mate spurvene, kjefte på skoleungene, høre på nyheter med irriterende høy lyd, spise aftens, glemme middagen og legge meg. Nei, det var en riktig så stressende tanke. Da var det kanskje like greit at jeg ikke trengte å våkne mer allikevel. Bli med: kreativskriving@outlook.com

SEPTEMBER 2015 unikum nr 5