Unikum 1 – 2011 (februar) by Studentavisen Unikum

i Un kum

Studentavisen for Sørlandet Nummer 1 Årgang 11 Februar 2011

NY TRIUMF FOR REKTOR LAUVDAL ENDELIG RETTSLÆRE TIL UIA - SIDE 7

ÅRETS HOVE HEADLINERS - SIDE 22 ANMELDELSE AV SKOLEKANTINA - SIDE 28

7 8

ønsker jusstudiet velkommen Høsten 2011 kommer rettslæren til UiA

med fokus på kulturforståelse

Mediehøgskolen åpner for studier i Andesfjellene

Sunn i kantina

Vi testet studentkantina i Kristiansand. Angivelig Norges beste, men ikke alt er like sunt...

magasinet 20 intervju

Rockebandet Zacharias om framtidsdrømmene

22 ung, men litt stor allikevel

Vi gir deg de største artistene på årets Hovefestival

10 den nye bussen

24 Anmeldelser

11 ny leder i politicus

26 de glemte statsviterne

12 Det våres i kristiansand

32 egg og bacon

14 en ny storhetstid for roligheden

34 den utpregede kollokviegruppe!

16 fanget mellom frykt og håp

36 skjulte skatter

Ting har ikke gått helt etter planen for Nettbuss

Maja Blomberg satser på engasjement

Unikum gir deg årets pre-seasonstoff

Bernt Bergum vil gi studenter bedre botilbud

Skjulte skatter Universitetsbiblioteket i Agder tilbyr mer enn bare utlån av bøker og ledige leseplasser under eksamen. Side 36-37

starten på en ny tradisjon

Aktivitetenes dag skapte glede og engasjement. Studentorganisasjonene stilte opp med stands og underholdning.

Nyheter og sport

LEDER

bildeR: wikimedia commons og sxc.hu

stemte lauvdal inn til seier

Igjen er det Torunn Lauvdal som skal styre skuta. Fra høsten fortsetter hun i stillingen som rektor ved Universitetet i Agder.

Krigsflyktning Samim Ahmadi forteller sin historie

nektes yrkesskadeforsikring

Tekna Studentene krever forskring for studenter

I denne utgaven retter Unikumredaksjonen søkelyset mot den pågående debatten om Norges asylpolitikk. Maria Amelie og hennes kamp for oppholdstillatelse har de siste ukene florert i mediene, og endelig ser det ut til at norske myndigheter har satt fokus på en grunnleggende samfunnsdebatt som i mange år har forblitt uløst. Myndighetene, inkludert statsminister Jens Stoltenberg, vektlegger prinsippet om likhet for loven og sendte Maria Amelie til Russland. Hun må nå søke ny oppholds- og arbeidstillatelse for å kunne komme tilbake. Samtidig som søknaden sendes gjennom flere instanser i norsk byråkrati, sitter tjuefemåringen i Russland og frykter for sitt eget liv. Likhet for loven er en viktig del av det norske samfunnet. Men samtidig kan man argumentere for det at hun ble brakt hit i såpass

Månedens teater-, CD-, og filmanmeldelser.

Hvor er statsviterne blitt av?

Egg og Bacon besøker Bølgen og Moi

Om den typiske kollokviegruppen

Hvordan få best mulig utbytte av biblioteket

Kulturkalender

Månedens arrangementer og kinofilmer

ung alder – pluss det faktum at hun er et prakteksemplar på en gjennomført integrering – er grunn nok til å se på henne som en like norsk statsborger og bidragsyter som meg og deg. På side 16 kan du lese om Samim Ahmadi og hans liv som flyktning. Tjuetoåringen fra Afghanistan forteller om en virkelighet fylt av skygger og usikkerhet, et bilde som dessverre illustrerer hverdagen til flere tusen asylsøkere i kø. Tjuetoåringens sak har flere likhetstrekk med Maria Amelies, og er bare én av flere som aldri når ut til mediene og politikernes oppmerksomhet. Vi ønsker å sette dette på agendaen, og starter i det små.

på virkeligheten som vi kjenner den, og den virkeligheten som finnes utenfor de norske rammene. For beveger man seg utenfor Vesteuropeiske grenser finnes ikke lenger den kjente tryggheten og menneskerettighetene som vi så ofte tar for gitt. Vi har likevel tatt et langt steg i riktig retning. Vi vil ha debatt! Og den store oppslutningen rundt Maria Amelies kamp viser at vi har fått nettopp det. Vi har en lang vei å gå, men det kommer til å være verdt det. For kampen for Maria Amelie og Samim Ahmadi er på ingen måte tapt. Man må bare spille på en av de mest grunnleggende verdiene i norsk natur: Menneskeverd.

Vi tror det blir viktig å kunne se forskjellen

februar 2011 unikum nr 1

nyheter

utdanning

tekst Joakim Sellevoll joakim.sellevoll@unikumnett.no John Kristian Flæte john.kristian.flaete@unikumnett.no

studentene stemte lauvdal inn til ny seier Torunn Lauvdal vil til høsten kunne tre inn i rektorstillingen for sin andre periode på UiA. Dette vil hun gjøre etter at studentene selv ga henne tilliten ved å gi henne flest stemmer i valgkampen.

tudentene har tydeligvis vært fornøyde med innsatsen til rektor Torunn Lauvdal, siden de på nytt valgte henne inn som rektor for fire nye år. Med 58,99 % av stemmene ble Lauvdal gjenvalgt og hun slo dermed motkandidaten Kristin Dale og hennes 37,86 %. Av alle stemmene som kom inn var 3,15 % blanke. På spørsmål om hva hun følte rett etter hun ble valgt kunne hun svare følgende: - Jeg er jo veldig glad for at jeg ble valgt, siden dette er en jobb jeg har veldig lyst til å fortsette i. Men samtidig tenker jeg at det jeg må ta dette på alvor. Det å være rektor er en veldig tøff og krevende jobb. UiA kunne kort tid etter valgresultatet kunngjøre en oversikt over hvor mange stemmeberettigede som hadde benyttet seg av stemmeretten. Her kommer det frem at 1429 av totalt 10.296 tok i bruk valgstemmen sin, noe som gir en oppsiktsvekkende lav oppslutning på 13,88 %. Da Unikum spurte den nylig gjenvalgte rektoren kort tid etter valgresultatet ble offentliggjort på hva hun mente om den lave oppslutningen svarte hun at hun ikke hadde fått satt seg inn i oversikten enda. Studentenes rektor Det var som kjent studentene som fikk lov til å være med på å stemme på den rektorkandidaten de fant best skikket som UiA’s rektor. Denne typen virksomhet er forskjellige fra private bedrifter, hvor det utlyses en stilling og hvor en gruppe mennesker bestemmer hvem som er best egnet for jobben. Lauvdal er likevel noe misfornøyd med det svake oppmøtet av studenter på kandidatpresentasjonen i Grimstad like før valget. På spørsmål om hva hun mener om at studentene blant annet får med være å stemme frem rektor, svarer hun følgende: - Det har selvfølgelig sine sider. Men med tanke på den lave studentoppslutningen det var på kandidatpresentasjonene i Grimstad, viser det kanskje at jeg må bli mer synlig for studentene, forteller hun til Unikum. Lauvdal har lenge vært åpen om at hun følger en strategi hvor UiA skal kunne utvikle seg innen utdanning og på forskningsfronten. I hennes neste periode ønsker hun å jobbe hardest for å etablere

nyheter

bachelorgraden som en selvstendig utdanning. Hun mener med dette at slik det ser ut i dag er det kun ved master- og doktorgrad man får skikkelig oppfølging og veiledning på høyt nivå, mens bachelorprogrammet er blitt en form for gjennomgangsprosses man må passere før man kan komme opp på et høyere nivå. - Kandidatundersøkelser gir mye informasjon om studiene. Vi ønsker å styrke karriereveiledning, for eksempel med karrieredagen og slikt. Det kan virke som at studentene har stort behov for nettopp dette, forteller hun. Med sine tre motivasjonsfaktorer har rektoren en plan om å få kvalitet, attraksjonskraft og utviklingspotensiale til å bli varemerket på Sørlandets universitet. Blant annet vil hun kjempe for at psykologi en gang i fremtiden skal komme til UiA. - Nå har vi jo allerede fått jus, og det er et stort steg i riktig retning, sier hun fornøyd. Jus og psykologi blir ofte sett på som de to fagene som gjenspeiler et stort og flott universitet. Strategiplaner Tidligere i januar skrev Torunn Lauvdal selv et innlegg i Fædrelandsvennen hvor hun sier at ”innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø”. Studentene som går ut i fra UiA skal være stolte og attraktive studenter, kunne hun fortelle på kandidatpresentasjonen i Kristiansand. - Å ha et vitnemål fra Universitetet i Agder skal automastisk kunne føre til at man får jobb, sier Lauvdal. Sekstitreåringen understreker at hun ønsker kvalitetssikring på studiene. Midtveisevalueringene er her svært relevante, vurderingene hvor studentene selv får anledning til å gi tilbakemeldinger på saker og ting som de er positive eller negative til ved fag og faglærer. Hun har selv vært til stede på forskjellige midtveisevalueringer og sett hvordan det fungerer. Studentenes meninger skal bli tatt på alvor, og ikke bare ført inn i ulike rapporter som forsvinner inn i byråkratiet. Nå i 2011 er det spesielt viktig å skaffe nye studieplasser, mener den gjenvalgte rektoren. Hun forklarer at store ungdomskull er kilden som kan sikre flest mulig plasser gjennom departementene.

På sin presentasjon i auditoriet ved vrimlehallen i Kristiansand presiserte Lauvdal at strategiplanen framover vil bli å utvikle forskningsmiljøene og legge til rette for forskning som er ledende i landet. Et spørsmål mange gjerne stiller seg er hvordan UiA skal komme på høyde med de største norske universitetene som NTNU, UiB og UiO. Til det sier Lauvdal følgende: - UiO er 200 år gammelt, UiA er tre. Det er med andre ord litt tidlig å tenke på å komme på linje med de største universitetene, men jeg synes vi er god nok på undervisning, det er forskningen vår som holder oss tilbake fra å komme oss dit. Valgmetoden Det har vært litt diskusjon rundt ansettelsemetoden for rektorstillingen. Det er jo selvsagt veldig bra at studentene og ansatte selv kan stemme på hvem de vil ha som rektor. Ikke bare er det bra å ha litt demokrati, men det er de som best kjenner arbeidsplassen som får være med å velge ut rektor. Men Lauvdal advarer også mot å bli for selvopptatt med rektorvalget: - Vi må ikke bli for opptatt av det indre miljøet, men vi må også tenke på samfunnet rundt oss. Noe det har vært mye fokus på den siste tiden, er universitetets mange linjeforeninger. - Linjeforeningene er dessverre utenfor rektors mandat, men de er fortsatt ekstremt viktige for skolen og studentene. Hun mener linjeforeningene er veldig bra å ha når det kommer til å formidle informasjon til studentene, da spesielt å informere om framtidige karrieremuligheter. På spørsmål om hvordan Torunn Lauvdal er på hjemmefronten, svarer hun: - Jeg har jo mine interesser, men å være rektor er en ganske altoppslukende jobb. I tillegg til at man får lite fritid, kan rektoren også innrømme at hun nok er en liten arbeidsnarkoman. Når muligheten byr seg går hun gjerne ut og spiser, og hun går også på konserter inni mellom. Det hender at hun inviterer til middag hjemme, - Men noen god kokk er jeg ikke, sier sekstitreåringen og ler. Forsetter: Til høsten er det igjen Torunn Lauvdal som ønsker velkommen til UiA.

FOTO: Kjell Inge Søreide

februar 2011 unikum nr 1

nyheter

utdanning

Starten

5 i hallen - Er du med i noen studentorganisasjoner?

tekst Kristine Sandberg kristine.sandberg@unikumnett.no

Geirmund Hansen - Jeg tror jeg er sånn halvveis med i Kultopia siden jeg spiller med bandet mitt der som heter ”Geirmund Hansen band”.

Marianne Golimo - Jeg har egentlig falt litt ut av studentorganisasjonene. Har lyst til å bli med i kor, men vet ikke hvor mye tid jeg har tilgjengelig akkurat nå.

Ole Endré Kallhovd - Jeg er litt med i KRIK, synes det er ganske gøy.

FOTO Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no

Pia Wåsjø - Nei, jeg har rett og slett ikke meldt meg inn i noe enda, men jeg har planer om å bli med i Kultopia eller noe lignende etter hvert.

Siri Frøystad - Jeg er vel egentlig ikke med i noe akkurat nå, eller jeg er litt med i KSI innimellom.

nyheter

Ønsker jusstudieT

VELKOMMEN

på en ny tradisjon

nsdag 26. januar var det duket for Aktivitetenes dag – en dag arrangert av Studentorganisasjonen i Agder (STA). Målet med arrangementet var å skape positivt fokus rundt de mange studentaktivitetene som finnes på UiA, samt å la aktivitetene promotere seg selv og rekruttere flere medlemmer. Det hele skjedde i Vrimlehallen på Campus Kristiansand og Aulaen i Grimstad. Studentaktivitetene stilte med stands, informasjon og underholdning for den yrende mengden elever. Etter en tilsynelatende problemfri gjennomføring, ble det arrangert middag på Østsia (Bluebox i Grimstad) for alle dem som deltok på standene. Dette var første gang STA arrangerte en slik dag, men leder Irene Bredal forteller om svært gode tilbakemeldinger. Mange har sagt at de ønsker flere slike dager, så vi håper jo å kunne fortsette å arrangere slike ting. Vi syns det er for mye negativt fokus rundt studietiden i media, så vi ønsker å vise at det finnes så mye mer positivt for studentene på Sørlandet. Og folk har det jo så gøy, smiler STA-lederen.

tekst OG FOTO John Kristian Flæte john.kristian.flaete@unikumnett.no

av Rikke Kjendseth

Universitetet i Agder har den store glede av å kunne tilby studenter studier i rettslære fra og med neste høst. - Endelig, sier studentene.

et var ikke langt ute på nyåret at ledelsen ved Universitetet i Agder (UiA) kunne fortelle at skolen fra høsten 2011 har fått tildelt studier i rettslære. På UiA sine nettsider kan man lese at studiet vil fungere slik at det blir siktet inn mot arbeid særlig i offentlig sektor. Fra gammelt av var fag som jus nærmest sett på som det faget som var høyest ansett ved universiteter. Med tanke på at UiA fikk universitetsstatus for tre og et halvt år siden, kommer denne tildelingen på ingen måte for sent. En av dem som har jobbet hardt for denne saken, er blant annet amanuensis Trygve Bjerkås og dekan Sigbjørn Sødal. Sistnevnte som har sin stilling ved fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap forteller at de er svært fornøyde slik resultatet har blitt. - Ja, vi er svært fornøyd. Jus er et sterkt etterspurt studium på flere måter: Samfunnet trenger flere jurister i årene fremover, og det er også mange som er interessert i å studere jus. Det er dessuten et tradisjonsrikt universitetsstudium som hører naturlig hjemme på et så stort universitet som UiA nå er blitt. Når UiA i tillegg har en liten, men dyktig gruppe av jurister, er det absolutt rett tid for å etablere jusstudier, sier Bjerkås og Sødal. 20 års hardt arbeid Det har tatt over 20 år å få jus til UiA. Grunnen til dette ligger i at det dels har vært mangel på økonomiske ressurser og vilje gjennom årenes løp, kan Sødal fortelle. Han kommer også inn på at man ikke har hatt støtte for det hos nasjonale myndigheter. I dag er den politiske viljen snudd. Tidligere har det kun vært i Oslo, Bergen og Tromsø man har kunnet studere jus, men nå er satsingen også ved de nye universitetene satt i gang. Sødal påpeker at studier som siviløkomomi-, og sosionomstudiet fra tidligere har sentrale fag som er relatert opp mot jus. Det at UiA fra høsten av kan tilby et helt studie med jus vil gjøre at faget vil få en dypere rot i studiene. - Et større og sterkere juridisk fagmiljø vil på sikt styrke også disse studiene, og gjøre det lettere å trekke inn og vektlegge jus sterkere også i andre studier, for eksempel innen helsefag og teknologiske fag.

Samarbeid med UiB og UiS UiA skal først og fremst etablere et treårig bachelorstudium, forteller dekanen, noe som betyr at det enda vil bli en stund til man kan ta en master i rettsvitenskap på Sørlandet. Men Sødal sier videre at UiA har fått til et samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) om en mest mulig smidig overgang til UiB for dem som ønsker å gå videre og fullføre en 5-årig master i rettsvitenskap. Han legger også til at dette ligger tre år frem i tid, og at mye kan skje i løpet av den tid. Slik det ser ut nå vil et samarbeid med UiB være en plan A, men om det skulle skje at en ikke får til gode ordninger her, sier Sødal at det trolig blir naturlig og nødvendig for UiA å opprette et masterstudium selv. - Det som teller mest for oss nå, er imidlertid å sikre kvaliteten på bachelorstudiet. Det er Kunnskapsdepartementet som i dette tilfellet har bestemt at vi skal samarbeide med Universitetet i Stavanger (UiS) for å få et best mulig totalresultat. Da må det legges til at UiA og UiS er godt vant med å samarbeide. Jusgruppen ved UiA har allerede hatt besøk av sine kolleger fra Stavanger, drøftet erfaringer og planer for studiene, utveksling av lærerkrefter etc., slik at de to studiene samlet sett skal bli best mulig. Ulike medier har skrevet at UiA har fått tildelt 15 plasser, men Sødal mener tallet kommer til å bli større. - Trygve skal ha mye av æren! Sødal ønsker å trekke frem amanuensis Trygve Bjerkås som en av de som skal ha mye av æren for at skolen har fått tildelt jus. Bjerkås, som er nestor i jusmiljøet, kan på UiA’s nettsider trekke fram Sødal og rektor Torunn Lauvdals politiske innsats når det gjelder å få til samarbeidet med Universitetet i Bergen. For øyeblikket er det derimot ikke nok ansatte ved UiA, og det vil derfor bli lyst ut stillinger om ikke så altfor lenge. På spørsmål om det manglende psykologistudiet kommer hakk i hæl det nye jusstudiet, svarer Sødal at det svært usikkert. - Det jobbes med dette, men enn så lenge gleder vi oss over jusstudiet.

februar 2011 unikum nr 1

sor.no/ufo

utdanning

FOTO Mediehøgskolen Gimlekollen

Foto: Stian Herdal

tekst John Kristian Flæte john.kristian.flaete@unikumnett.no

med fokus på

kulturforståelse Mediehøgskolen Gimlekollen kan fra høsten av tilby studenter et helt semester med interkulturell kommunikasjon i Andesfjellene. Tilbudet er unikt i Norge.

Interkulturell: Student Magne Inge Johansen på studietur til inkabyen Machu Picchu i Peru

nyheter

nterkulturell kommunikasjon fungerer i form av en bachelorgrad, hvor det første semesteret legges til Andes, nærmere bestemt Bolivia og Peru. Prorektor og førsteamanuensis Geir Magnus Nyborg ved Mediehøgskolen Gimlekollen forteller til Unikum at han selv har bodd fem år i Peru og er blitt klar over hvor store de kulturelle forholdene i Norge sammenlignet med Sør-Amerika og andre steder i verden er. Nyborg er enig med rektor Lars Dahle når han sier at studiets pensum vil komme til live på en helt annen måte gjennom denne formen for studie. - Det er klart at det å lese om for eksempel Machu Picchu som et religiøst sentrum, sammenlignet med det å faktisk være der, det å se, puste og oppleve hvorfor dette ble så sentralt, vil oppleves helt annerledes enn det vil være å lese om det på en lesesal, forteller Nyborg. Studentene vil holde til i Sucre, hvor de vil få undervisning på det fire hundre år gamle universitetet San Francisco Xavier. Undervisningen vil bli gitt av lokale forelesere på spansk, som er hovedspråket i Bolivia. Nyborg sier at dette i stor grad vil være positivt for språkutviklingen for de som enten kommer rett fra spanskundervisning på videregående eller som har studert spansk. Samtidig vil forholdene bli lagt til rette for de som ikke kan spansk. I den forbindelse vil det bli tilbudt språkkurs, i tillegg til at en tolk vil være med på undervisningene. Et samarbeid med vertsfamilier gir studentene mulighet til å komme inn på lokalnivå, og kjenne på hvordan det er å bo sammen med en boliviansk familie. Dette er et tilbud skolen håper så mange som mulig vil ta i mot. - Når man bor hos en vertsfamilie vil språket bli enklere å lære i den forstand at der må man virkelig bruke språket, forteller Nyborg engasjert. - Man lærer seg å bruke språket, ikke bare på skolen, men i det daglige når man handler, reiser og kommuniserer. Med tanke på Bolivias historie og nåtid vil et slikt studium være en form for prosjekt hvor studentene blir tatt med på innsiden i et lands oppbygning. Nyborg nevner at det å få være med på å se landets oppbygging er i særstilling når det gjelder interkulturell kommunikasjon. Han beret-

Prorektor og førsteamanuensis: Geir Magnus Nyborg ter om tiden fra avkoloniseringen og frem til i dag, hvor urbefolkningens etterlengtede rett til å delta i landets utvikling er gjennomført. Deltakelse på dette studiet vil gi en unik mulighet for studenter som ønsker å oppleve andre kulturer på nærhold og i utvikling. Dette kombinert med at studentene får anledning til å hjelpe frivillig til på barnehjem, samt ungdomsklubber, kirker, eller andre institusjoner under oppholdet i Bolivia. På spørsmål om hvilket utbytte studentene vil få av dette studiet, svarer Nyborg at studiet retter seg inn på yrker som journalistikk, forskjellige undervisningsstillinger, helsefaglige yrker, ulike sektorer og flere yrker som er relatert opp i mot mennesker. Man møter som kjent mennesker fra ulike kulturer i helsesektoren og ved undervisning på skoler. Dermed vil et slikt innblikk i kulturforståelse være svært positivt å ha med seg videre ved de fleste anledninger. - For mange endrer livskursen seg fullstendig etter et slikt studium, enten det gjelder utfordringen i Bolivia i forhold til utviklingshjelp, eller engasjement på andre måter, sier Nyborg, som ønsker å legge til at studiet ikke er designet for noen, men at vekten på studiet er kommunikasjon. Høsten 2011 blir det første året Mediehøgskolen Gimlekollen kan tilby et slikt semester i Andes. I den forbindelse vil det være redusert antall ledige plasser. Samtidig er det ingen karaktergrense, så alle som søker stiller i utgangspunktet likt.

Ungdommens fordeler får du aldri tilbake – uansett. Erfaring viser at man ikke angrer på det man har gjort, men det man ikke har gjort. Sparebanken Sør sine rådgivere hjelper deg å ta de riktige valgene, så du ikke trenger å angre senere. Som kunde hos oss får du gode og skreddersydde løsninger tilpasset dine behov. Snakk med oss i dag om Fordelspakken UFO. Det er NÅ du har muligheten. Grip den. Ring 09200. For deg som har lest annonsen, men er forbi etableringsfasen kan vi tilby fordelsprogrammene Total og Ekstra. Kontakt oss i dag. februar 2011 unikum nr 1

kollektivt

tekst og foto Karina Hafnor karina.hafnor@unikumnett.no

nyheter

utdanning

Den nye bussen Det er ingen løyndom at busstilbodet i Kristiansand etter nyttår, midt i snøkaos og isglatte veier, ikkje akkurat har vore særskild tilfredstillande for mange.

Ny leder i

Politicus

tekst og foto Joakim Sellevoll joakim.sellevoll@unikumnett.no

Med Maja Blomberg i spissen går Policus mot mer synlighet, inkludering og sosialt samhold.

redag den 21. januar ble det valgt ut en ny ledelse i Politicus (statsviternes linjeforening på UiA). Med over 50 % av stemmene ble Maja Blomberg valgt til øverste leder. Da hun ble spurt om hvorfor hun ville bli leder i Politicus kom svaret i en overbevisende tone: - Jeg vet jeg kan gjøre en god jobb her. Jeg jobbet som sponsoransvarlig forrige semester og syntes det var kjempekjekt. Hun er i tillegg strålende fornøyd med resten av styret, og tror de kommer til å ha et meget bra samarbeid framover. Maja har tidligere studert litt pedagogikk og psykologi og tok ex-phil i Sydney. Hun er veldig interessert i historie, dagsaktuelle spørsmål og ikke minst politikk. Dette, sammen med jobbmuligheter innenfor diplomati, for eksempel Utenriksdepartementet (da er nok et høyt verv i Politicus et steg i riktig retning), gjorde at hun bestemte seg for å studere statsvitenskap.

“

Ein kan samanlikna det med ein forelesar som ikkje kjem på jobb ein dag, men samstundes ikkje fortel det til studentane sine.

Rotete: Fleire krev opprydding i busskaoset.

et er ingen løyndom at busstilbodet i Kristiansand etter nyttår, midt i snøkaos og isglatte veier, ikkje akkurat har vore særskild tilfredstillande for mange. Dei gule, gamle og for mange dei ”gode bussane” er bytta ut med nokre splitter nye blå, som det er skrive ”Nettbuss” på, og der bussjåførane har fått nye bussuniformar som fortel deg kor servicevenlege dei er og at det er for di skuld dei køyrer buss. Mange har allereie opplevd å vente forgjeves på ein buss som ikkje kjem, som av busselskapet er kalla ein ”menneskeleg svikt”. Ein kan samanlikna det med ein forelesar som ikkje kjem på jobb ein dag, men samstundes ikkje fortel det til studentane sine. Det er like hyggeleg for begge partar. Nokon har vore vitne til at bussar har krasja midt i Østerveien, medan andre igjen er vel vitande om at bussen faktisk ikkje kjem før om ein time, og det er ikkje bussjåførane eller vêret sin feil, det er dei ansvarlege for å setje opp bussrutene. Ei av desse er Guro Isene, som arbeidar på Sørlandssenteret. I samband med at IKEA opna i Høvåg, forlenga Sørlandssenteret sine opningstidar til klokka ni på kvardagar. Folk flest ser nok ikkje noko gale med det, men det blir ofte lange, seie kveldar for dei som jobbar det siste skiftet og som køyrer kollektivt. Det er vanskeleg å komme seg av garde frå Sørlandsparken, i og med at ein ikkje kan hoppe på Timeekspressen som køyrer forbi og fordi det ikkje går noko direktebuss – ein må bytte på Rona skal ein inn til

nyheter

byen. Isene plar å ta buss nummer 01 som går til byen via Lund, og etter ho er ferdig på jobb går ikkje neste buss før klokka ti på ti, i tillegg til at ho må bytte buss for å komme heilt heim. Ho sluttar altså på jobb klokka ni, er heime att halv elleve. Nettbuss var dei som leverte det rimeligaste anbodet til Kristiansand Kommune då det gjaldt ny konsesjon for kollektivtrafikk. Før det har Bussen Trafikkselskap køyrd buss av rein tradisjon, det har ikkje tidlegare utlyst anbod eller vore ope for konkurranse. Sidan Nettbuss kunne skilte med kollektivtransport for 7 millionar kroner mindre enn Bussen, vraka Kristiansand Kommune Bussen. Nettbuss har sidan denne nyheita blei kjent lova publikum eit betre kollektivtilbod enn det som eksisterte før, og starta mellom anna med å skifte ut bussane. Ikkje berre har dei ein anna farge, dei skifta frå Volvo til Mercedes, som er annleis utforma som fleire meiner at gir færre og dårligare sitteplassar, som gjer at bussane raskare vert fylt opp. Eit anna tiltak som busselskapet gjorde i det dei starta si nye drift i Kristiansand, var å auke billettprisane med om lag 25%, slik som fleire andre busselskap landet over og har gjort. Dette valde dei likevel å gjere i samband med den ”grøne kampanjen” som starta i haust, som går ut på å oppfordre folk til å reise miljøvennleg, enten gå, sykle eller ta bussen. Men enkelte er også nøgd med det nye busstilbodet i byen….

Fokus på engasjement Den påtroppende lederen sier at sakene hun brenner mest for, er å gjøre Politicus mer synlig og få engasjert alle statsviterne. Hun vil også prøve å få til flere bedriftspresentasjoner og forskjellige arrangementer, da spesielt sosiale arrangementer for Politicus-medlemmene. Før var Politicus også en forening for studenter på samfunnsfag og utviklingsstudier, men fokuset har nå flyttet seg til hovedsaklig statsvitenskapsstudenter. - Den forrige ledelsen la grunnmuren. Nå er det opp til oss å bygge huset, sier hun metaforisk. Blomberg er med

andre ord veldig fornøyd med hva den tidligere ledelsen har gjort. Det er umulig å sammenligne den nye ledelsen med den forrige, for da den forrige lederen begynte, var det nesten ingen medlemmer i foreningen, og den var stort sett ikke-fungerende. De har derimot gjort en glimrende jobb med å legge grunnlaget for en velfungerende forening, og det blir derfor spennende for den nye ledelsen å bygge videre på det som allerede er gjort. Politicus har hatt god kontakt med instituttet for statsvitenskap. De har stelt i stand en rekke arrangementer for å få en bedre klarhet i hvilke jobber statsvitetere kan få. Når du er forening for et studie som statsvitenskap, er dette en veldig god idé siden det er så mye usikkerhet rundt statsviternes jobbmuligheter. Oppfordrer alle statsvitenskapsstudenter Videre ønsker hun å få opprettet en ny hjemmeside, et viktig redskap for å spre informasjon, i tillegg til å holde infomøter ca. en gang i måneden for å holde foreningen aktiv. Mer sosiale arrangementer vil mest sannsynligvis øke foreningens samhold som igjen fører til større interesse for å være aktiv. Hennes mål for semesteret er å doble antall aktive medlemmer, og mener at det absolutt ville være noe å være fornøyd med. Til slutt oppfordrer Blomberg alle statsviterne på UiA til å bidra i Politicus. De har jobber som passer til alle, og som heller ikke er for vanskelige. Hvis du ønsker å hjelpe til i Politicus kan du sende mail til leder@politicus.no eller legge til Politicus Studentforening på Facebook.

“

Den forrige ledelsen la grunnmuren. Nå er det opp til oss å bygge huset. Maja Blomberg

Engasjert leder: Maja Blomberg vil ha et mer synlig Politicus og oppfordrer statsviterne på UiA til å bidra.

februar 2011 unikum nr 1

sporten tekst Tom Børge Belsaas tom.belsaas@unikumnett.no illustrasjon SXC

Det våres i Kristiansand Så var atter januar kommet, denne vakre måneden som gir liv i den fantastiske sporten som vi alle elsker: Fotball.

sporten

liteseriespillerne børster støvet av fotballskoene og møter opp på treningsfeltet for en ny og givende sesong. Som de fleste har fått med seg så starter ikke sesongen før i mars, men disse få månedene er likevel essensielle for Starts kommende sesong. Viktig strategi og taktikk skal terpes inn, eventuelle feil og mangler skal rettes opp, og ikke minst skal spillerne komme seg i kampform. De av dere som har vært i kjernen av et lag før, vet at alle disse aspektene og flere til kan bety forskjellen på en suksessfull eller miserabel sesong. Men stabilitet i ledelsen er like så viktig. Knut Tørum fortsetter som hovedtrener for Start; det ryktes at han også er i samtaler om å forlenge kontrakten med klubben. Start kan anse seg selv som velsignet for å ha en trener som Knut Tørum: Under hans ledelse viste Start en til tider blendende angrepsfotball i forrige sesong, men samtidig et like blendende forsvarsspill, i ordets negative forstand. Start sine kamper forrige sesong bar på mange måter preg av enveiskjøring. Enten ble laget liggende altfor høyt, noe som ofte resulterte i mange mål og flott angrepsfotball, eller så ble de liggende altfor langt bak, noe som igjen førte til kjedelige og monotone kamper. Dette er Tørum fullt klar over og jeg kan føle meg ganske trygg på at han har brukt vinteren godt til å finne den gylne middelvei, der laget klarer å tette igjen forsvaret mens de fortsatt er i stand til å spille flott angrepsrettet fotball som vi alle vil se. Det var teorien. Så gjenstår det å se om det kan gjøres i praksis. Hvis Start klarer å gjennomføre denne stilen er jeg overbevist om at de klarer å klatre opp flere plasser på tabellen, og kanskje til og med snike seg inn i Europaligaen. Mang en hardbarket Start-fan kommer sikkert til å si til seg selv at ”Nei, vi vinner i år vettu”. Dessverre må jeg nok skuffe med en aldri så liten oppvekker. Min personlige oppfatning av sesongen som kommer er at den blir veldig lik den foregående. Rosenborg og Vålerenga kommer mest sannsynlig til å knive om gullet, mens Tromsø - og kanskje til og med lillebror Molde - blir liggende som outsidere. Men jeg håper Start kan klare å komme seg til en bedre plassering i år enn i fjor, det fortjener de.

forsterkninger Selvfølgelig finnes det måter for å få i stand nettopp dette. Januar måned er det man i England kaller for ”silly season”. Spillere kommer og går like lett som det flyr snøballer. Men det er også i denne måneden man kan hente inn de forsterkninger som kreves for å kunne klare å stille et lag som kjemper om de edleste medaljer. De som har sagt farvel med sørlandsklubben er: Rune Nilsen, Clarence Goodson, Bernt Hulsker og Knut Henry Haraldsen. Det spekuleres også i om flere vil forsvinne i løpet av kort tid. Hjemvendte Aram Khalili har takket ja til å gå til Bodø/Glimt de kommende sesongene. Skal man forsterke, nytter det ikke å dvele ved dem som har gått. De som har kommet inn i stallen for å forsterke laget er: Birger Madsen (fra Vålerenga), Aleksander Lund Hansen (fra Rosenborg via en snartur til Danmark). I tillegg er det tre spillere på prøvespill: høyreback Fabian Lamotte, angriperen Jeff Cunningham og kantspilleren Erneste Assante. Alle viser potensial, men det kan være lurt å bite seg merke i Assante. Han var på prøvespill i fjor sommer også, men da ble han sendt hjem uten kontrakt. Likevel er han nå tilbake, og det sies at han sprudler mer enn sist han var på Sørlandet. Nytt av året er at Knut Tørum også har planer om å kanskje terpe inn en ny formasjon. Det er lagt opp til flere treningskamper fram til sesongstart og det viser seg at Tørum vil forsøke en ny 4-3-3-formasjon i forhold til Starts nåværende 4-4-2. Alt av fordeler og ulemper hva angår de spesielle taktikkene, vil bli gjennomgått i neste nummer. For å konkludere litt mot slutten, vil jeg rette oppmerksomheten mot det som skal skje i løpet av året som kommer. Årets sesong vil enten - som tidligere nevnt – bli et rotterace mellom Rosenborg og Vålerenga, eller så vil det bli en jevn klynge der utfallet kommer helt an på tilfeldighetene. Midt i alt dette skal Start prøve å kjempe seg fram. De har forsterket stallen, men har også mistet spillere. Alt i alt tror jeg årets utgave av IK Start vil havne på en høyere plassering enn i 2010. Man vet aldri hva som kan skje i fotball, og sist jeg så etter var ballen fortsatt rund. Stay tuned for mer pre-season stoff i neste nummer av Unikum.

februar 2011 unikum nr 1

nyheter

bolig

EN NY STOrHETSTID FOR

tekst OG FOTO Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no

ROLIGHEDEN

Studenten Bernt Bergum (29) har fått innvilget byggeplaner om et nytt vandrerhjem på Roligheden, og et av formålene er å gi studenter et billigere boligtilbud.

ergum forteller at tankene rundt et nytt boligtilbud har kommet etter å ha sett et økende behov i dagens studentmarked. Det nye vandrerhjemmet skal etter planen stå ferdig i 2013. - Jeg har opplevd at det er mangel på boliger og at det fort kan bli dyrt. Jeg kjenner mange studenter som sliter med å få bolig. Den gangen jeg selv så etter bolig, kom jeg innom mørke kjellere med små vinduer og slikt, og det var ikke akkurat så veldig koselig. Når det kommer til vandrerhjem koster den billigste boligen minst 9000 kr i måneden, som er langt over det akseptable for en student. Bergum forteller videre at alle hyblene vil komme med eget bad, gratis tv-tilgang, strøm inkludert og en pris som vil være rimelig nok for studenter. Hans ønske er å skape en egen liten studentby ved utkanten av havet. Han sier at det er kommunen som har det meste å si når det gjelder hvor stort vandrerhjemmet kan bli. - De første anslagene sa 40-50 rom. Nå blir det kanskje 70-80 rom, men det kommer an på kommunen. Vandrerhjem i andre byer begynner å tippe over 100 rom. I Stavanger for eksempel har de 200, mens i Oslo har de så mange som 400 rom. Planer og priser Bergum var tidligere eier av Tangen vandrerhjem, som minnet om en gammel brakkerigg. Bygget ble bygd på 90-tallet, men ti år senere ble bygget revet og Bergum har siden jobbet for å få til et nytt vandrerhjem så fort som mulig. Høsten 2007 snakket han med bystyret for å finne ei ny tomt for vandrerhjemmet. - Mitt mål er at vandrerhjemmet skal gi et bra tilbud for studenter, familier og backpakkere, og rett og slett være et trygt miljø med i verdens største overnattingsnettverk. Kommunen ble engasjert i ideen og sa at de skulle skaffe ei nytt tom. Men kommunen jobber byråkratisk, det har tatt tid. Bergum er kjent med leiemarkedet og har et ønske om at månedsleia på det nye vandrehjemmet skal ligge på omkring 3000-4000 kroner, en pris som ligger under normal markedspris. Han innrømmer at dette er en pris som er ønskelig for han, men at det kan variere for hva som blir den faktiske prisen. - Tangen gikk jo med tap på vinteren, så det handler om å balansere det. Siden studenter har mindre penger er det bedre å leie ut billigere til studenter, enn at det står tomt. Men som med SIA så vil jeg leie ut på sommeren til en høyere pris, siden 60-70 prosent av lønnsinntekten skjer i sommerhalvåret, og justerer prisene når studentene skal leie det til høsten igjen. På vinterstid er det ikke positivt å leie ut til

nyheter

for eksempel firmaer som kommer på uregelmessige besøk. Det er mye mer stabilt med studenter, det er både hyggeligere og de holder rommene i stand. Da vil jeg heller tape litt penger i måneden enn å bare å tenke økonomisk hele tiden, sier tjueniåringen. Bergum informerer om at det vil være gode muligheter for at studenter får jobbe på det nye vandrerhjemmet og at det vil ligne litt på samme praksisen som Tangen Vandrerhjem bedrev. Studentene fikk ikke lønn, men de slapp å betale husleie hvis de påtok seg noen vakter i måneden.

SIAs boligleder: Herning Berntsen

Samarbeid med Norske Vandrerhjem Bergum forteller videre at han har en god dialog og samarbeid med Norske Vandrerhjem. - Planen med vandrerhjemmet er at jeg ønsker å det få til et High Quality-hostel, som det egentlig er få av i verden, og spesielt i Norge. At vandrerhjemmet blir High Quality betyr at det har en viss standard som er lettere å klassifisere enn stjernecampinger får, sier han. Norske Vandrerhjem er et overnattingsnettverk som hele verden kan komme i kontakt med. Bergum opplyser at han betaler en liten sum for å være en del av markedsføringen til Norske Vandrerhjem som fungerer som en symbiose. Den mangeårige studenten forteller at han vil legge til rette for unike kultursammensetninger. Per i dag gir ikke Norske Vandrerhjem boligmuligheter for studenter i Kristiansand, dermed blir Bergums vandrerhjem overnattingsorganisasjonens første tilbud i sørlandsbyen. Hvor det hele begynte Vandrerhjemeventyret begynte for 7-8 år siden, da Bergum begynte å bo og jobbe på Tangen Vandrerhjem. - Jeg ble opprinnelig ansatt som sovevakt, men ble deretter både resepsjonist, resepsjonssjef og dagelig leder, til jeg til slutt kjøpte hele vandrerhjemmet. Veldig mye skjedde veldig fort. Men Tangen-eventyret fikk en brå slutt høsten 2007, da de fikk beskjed om at de måtte stenge for å gjøre plass til nye boliger. Bergum ønsket å opprette et nytt vandrehjem med glidende overgang, men det var ikke tilfellet. Det skulle gå mange år før drømmen om et vandrerhjem gikk i oppfyllelse, men på veien fikk han samtidig svar på et grunnleggende spørsmål. - Jeg har fått prakket på meg spørsmålet om hva jeg ”skal bli” ganske lenge. Nå har jeg funnet ut at jeg liker å hjelpe folk i forbindelse med økonomi og markedsføring, det er dette jeg kan. Dette er ikke bare en foretning for meg, dette er noe jeg vil. Jeg har med andre ord fått drømmejobben, smiler tjueniåringen.

SIA er positive SIAs boligleder Heming Bentsen stiller seg positivt til Bergums vandrerhjemplaner ved Roligheden. - Det er så klart noe som kan føre til at prisen faller i det pressede markedet her i Kristiansand, forbeholdt om at jeg enda ikke vet så mye om Bergums vandrerhjem. Bentsen mener det er leit at Kristiansand ikke blir sett på som et presset boligmarked. Med over 9 500 studenter som søker plass på Universitetet i Grimstad og i Kristiansand hvert år, oppstår det boligproblemer når SIA kun har 600 boliger å bevilge. - Det er kun de store byene som får bevilget nok penger til studentboliger. Per hybel får de dekket 50 000 kr., noe som bidrar til å senke prisene på boligene. Vi er på saken, men det går litt tregt. Så klart holder vi prisene nede så godt vi kan, vi er ikke ute etter å tjene penger. Vi har ingen eiere som skal ha overskuddet, det er studentene som eier oss. SIA bygger i dag flere nye hybler på plassen ”Gimle 2”, der det skal dukke opp 203 nye hybler med plass til 285 personer – forhåpentligvis i nærmeste framtid.

Stolt Hushovd: Thor Hushovd viser stolt frem vinnertrøye. Et vandrerhjemseventyr: Bernt Bergum skal i gang med et nytt vandrerhjemsprosjekt.

februar 2011 unikum nr 1

nyheter

samfunn

tekst og foto Therese Dagfinrud therese.dagfinrud@stud.mediehogskolen.no

Fanget mellom

frykt og håp Han har blitt torturert, sett ”elver av blod” og vært på flukt. 22 år gamle Samim Ahmadi vet smertelig godt at et liv i et fredfullt land som Norge ikke er en selvfølge.

“

Jeg bare ventet på å dø - visste ikke om det kom til å skje i dag eller i morgen. Samim Ahmadi

et er den 21. mars 2008. Samim er på reise mellom to byer i Afghanistan, sammen med amerikanerne han jobber som tolk for. Plutselig blir konvoien deres angrepet av Taliban. Med bind for øynene og sammenbundne hender blir den unge mannen fraktet bort i en lastebil. Etter tre timer ankommer de en gammel gård, og der blir han blir sperret inne. Så begynner avhørene – og torturen. Jeg møter Samim i kantina på universitetet i Kristiansand. Nesten tre år er gått siden marsdagen hvor livet hans ble snudd på hodet. I løpet av disse årene har livet hans beveget seg fra å være bekmørkt, til å vise spor av lys og håp, for så å igjen se skygger komme snikende. Rundt oss vrimler det av studenter. Samim vet at de er svært priviligerte. - I Norge har man et fantastisk samfunn hvor man kan bli noe, utdanne seg til noe. Her kan man få vise talentene sine. Man har muligheter! Dette er et land fylt av håp, sier Samim. Han er ivrig når vi snakker om Norge, han liker virkelig dette landet. Men dessverre vet han godt at det ikke er noen selvfølge å få bo i et land som Norge. Ventet på å dø Mangelen på muligheter; det harde arbeidsmarkedet, var det som gjorde at Samim søkte jobb som tolk for den amerikanske hæren da han var 17 år gammel – på tross av at han da av mange ikke lenger ble sett på som en god muslim. At han jobbet for amerikanerne var også grunnen til at han ble arrestert den dagen i 2008, for Taliban visste at Samim dermed kjente til hvordan den amerikanske hæren opererte. Tiden som fange var en grusom periode i Samim sitt liv. - De spurte meg ut om hvordan den amerikanske hæren opererte, og om hva deres hemmeligheter var. Da jeg sa at jeg ikke kunne fortelle dem noe om dette, begynte de å torturere meg. De plasserte meg i et mørkt rom, slo meg, og lot være å gi meg mat. Jeg bare ventet på å dø – visste ikke om det kom til å skje i dag eller i morgen. Jeg var veldig redd, forteller han. Det er tydelig at det er vanskelig for Samim å snakke om denne vonde tiden. Pakken med Kleenex på bordet foran ham blir ikke liggende urørt. - De torturerte mennesker fra det afghanske militæret rett foran meg, ved å kutte av øyelokkene på noen, og hodene på andre! De gjorde det for å skremme meg, og sa at dette ville de snart gjøre med meg og. Den eneste grunnen til at de holdt meg i live, var for å få tilgang til ameri-

nyheter

kanernes hemmeligheter, sier Samim. Vanskelige hverdager Denne mannen har sett mer med sine egne øyne enn hva jeg noen gang har sett på film. Historiene fra gamlelandet er mange – og ikke hyggelige. - Da jeg jobbet for den amerikanske hæren, så jeg en dag med mine egne øyne elver av blod da jeg kom ut fra militærbasen. En selvmordsbomber hadde sprengt seg. Det var så mye blod at de sendte brannbiler for å rydde området, minnes han. Samim forteller at det ikke er noen selvfølge at man kommer tilbake igjen, når man først har forlatt huset. Han forteller om en hverdag vidt forskjellig fra tilværelsen her i landet. Når jeg spør om han vil vise meg merkene etter torturen han ble utsatt for, sier han nei, nettopp på grunn av dette. - Det er en veldig stor forskjell mellom deres folk og mitt folk. Dere er så myke. Hvis dere ser at noen har kuttet en hånd av noen, vil dere snu dere bort. Jenter eller kvinner i Afghanistan ville knapt brydd seg, sier han. Etterpå får jeg likevel se noen arr på hælen. Historien bak dem gir meg frysninger. - De stakk en nål inn på den ene siden her, og ut igjen her, forklarer han mens han peker. Flukten Etter tre-fire måneder i fangeskap skjedde det som skulle redde Samim sitt liv. Gården han befant seg på ble plutselig angrepet fra lufta, og mens Taliban var opptatt med å forsvare seg, flyktet han. Etter to dager og netter på vandring gjennom et ørkenlignende landskap, nådde Samim frem til en liten landsby. Men han visste at han ikke trygg her, så han lurte seg opp i en trailer. Da den stoppet, hoppet han av og fikk han ringt broren sin. - Han ble veldig overrasket over å høre stemmen min. Han var sikker på at jeg var død siden jeg hadde vært borte i flere måneder. Da jeg hadde fortalt historien min, sa broren min at jeg var nødt til å komme meg ut av landet for å unngå å bli drept. Derfor hjalp han meg med å få tak i en smugler, forteller Samim. Et begynnende håp To måneder senere – og en stor sum dollar fattigere – ankom Samim Oslo. Han visste ikke at det var hit han skulle, alt smugleren hadde sagt var at han skulle føre ham

til et trygt sted. Hans første møte med landet gir ham en stor overraskelse. - Da jeg oppsøkte politiet for å melde min sak, var jeg redd, for jeg trodde de ville torturere meg. Men politiet gjorde det stikk motsatte: de hjalp meg! Da skjønte jeg at dette landet ikke var som det jeg kommer fra, forteller Samim. Han ble plassert på asylmottaket på Birkeli. Her fikk han lov å lære seg norsk, og etter at de 250 timene han fikk tilbud om med norskundervisning var unnagjort, begynte han å studere språket på egen hånd. - Jeg låner norske bøker og filmer på biblioteket, for jeg vil så gjerne lære mer! Innimellom går jeg også på besøk til den tidligere norsklæreren min for å praktisere språket. Han ønsker meg velkommen, forteller Samim. Selv om dagene på Birkeli kan være tunge siden asylsøkerne ikke får lov til å jobbe, har Samim etter hvert begynt å se lysere på fremtiden. Mest av alt ønsker han bare å glemme det vonde som har skjedd, og begynne livet på nytt her i landet. - Jeg vil bruke mine erfaringer i det norske samfunnet, bruke de gavene og evnene jeg har. Jeg drømmer om å job-

be som ingeniør her, det har jeg erfaring med fra tidligere, sier han. Avslaget En ny frykt har imidlertid nylig gjort inntog i livet hans. Etter to år med venting på Birkeli, fikk han nemlig akkurat svar fra UDI på søknaden om oppholdstillatelse i Norge. Svaret sjokkerte ham: Han fikk avslag. - Jeg trodde det kom til å være positivt siden de ventet så lenge med å gi meg det. Nå er jeg veldig redd. Blir jeg sendt tilbake, vil Taliban ta meg. Nettverket deres er stort, og jeg vet godt hvordan ting fungerer der nede. Jeg er uten håp om jeg må dra tilbake til Afghanistan, sier Samim. Mennesker kommer og går i løpet av tiden vi sitter i kantina. Hver av dem har sin historie – sitt levde liv – å se tilbake på. Samim vet at de norske studentene er veldig heldig, og han vil komme med en oppfordring til dem: - Ikke kast bort tiden din! Ikke kast bort dine muligheter! Dere har frihet – dere har alt.

“

Ikke kast bort tiden din! Ikke kast bort dine muligheter! Dere har frihet - dere har alt. Samim Ahmadi

Selv går tjuetoåringen en høyst usikker fremtid i møte.

februar 2011 unikum nr 1

nyheter

Forsikring: Dette kan koste deg dyrt uten forsikring.

studentene nektes

yrkesskadeforsikring

Tekna Studentene lanserte i oktober kampanjen ”Syng Ut”, der de krever yrkesskadeforsikring av alle norske studenter. Likevel vil Kunnskapsdepartementet det annerledes.

tekst John Kristian Flæte john.kristian.flaete@unikumnett.no Illustrasjonsfoto colourbox

nyheter

fjor høst fikk Tekna Studentene forespørsel fra sine medlemmer som etterlyste engasjement rundt at alle studenter i Norge burde få tilbud om yrkesskadeforsikring. Etter å ha fått støtte fra alle opposisjonspartiene, ungdomspartiene i Norge, Norsk Studentorganisasjon og en rekke studentparlamenter, ble et brev sendt til Tora Aasland og Kunnskapsdepartementet (KD). Men her stopper det. Audun Martinsen ved Tekna Studentene sier han ikke forstår hvorfor KD handler slik de gjør, og ønsker at saken blir tatt opp på nytt. - Vi syns det er arrogant at KD avfeier våre krav fordi de ikke ser problemet. De driver en urettferdig politikk, da de sørger for god forsikring for elever på grunnskole og videregående, men ikke for studenter, som faktisk utsettes for større risiko, sier Martinsen som sier at saken både provoserer og engasjerer. Martinsen kan i en henvendelse til Unikum også fortelle at dersom du er student og blir alvorlig syk i studiene, risikerer du å måtte leve resten av livet som minstepensjonist. Han gir eksempel fra den såkalte Rosenborg-saken fra Trondheim og NTNU, hvor enkelte studenter og ansatte som har fått påvist kreft, ikke har fått nok oppfølging på grunn av at studentene ikke har yrkesskade-/ulykkesforsikring. Studentene hadde her ikke rett på noen erstatning. Martinsen forteller at det finnes flere slike tilfeller rundt om i landet, og at Tekna Studentene ønsker å jobbe hardt

for å hjelpe dem. Derfor forstår han ikke KD`s respons. - Saken er høyt prioritert, da våre medlemmer blir utsatt for en risiko uten å være godt nok dekket med forsikring. Ofte er ikke lærestedene gode nok til å informere om faren eller om at studentene ikke er forsikret i det hele tatt. På nettsidene til Tekna Studentene forsøkes det nå ut til massene ved å sammenligne at pengene som trengs for full yrkesskade- og ulykkesforsikring vil være på lik linje med hvor mye staten tjener på to timers oljepenger. I og med at ingenting foreløpig er iverksatt, vil dette bety at studenter som rammes kan ende opp med store økonomiske problemer. Dette kommer frem fra nettsiden, hvor de også legger til at man ikke kommer langt med en minstepensjon på om lag 150 000 kroner i året. Tekna Studentene som jobber for medlemmene sine innen teknisk-naturvitenskapelige studier forteller at det ikke er noe å si på engasjementet. Fra de tok tak i saken i høst har de i dag, i tillegg til de tidligere nevnte, fått støtte fra flere akademikerorganisasjoner. Martinsen ønsker også komme inn på at Fremskrittspartiet hadde inne et eget krav om forsikringsordning inne i sitt alternative budsjett. - Vi håper at saken blir utredet og at myndighetene sørger for å etablere en landsomfattende forsikringsordning for alle av landets studenter, sier Martinsen.

{

Magasinet

{

audun martinsen

{

“

Kunnskapsdepartementet driver en urettferdig politikk, da de sørger for god forsikring for elever på grunnskole og videregående, men ikke for studenter, som faktisk utsettes for større risiko.

{

student

februar 2011 unikum nr 1

Zacharias

tekst og foto Karina Hafnor karina.hafnor@unikumnett.no

Eller korleis starte band, finne eit fengande namn og få seg ein femprosents stilling ein jobbar hundre prosent med.

Den siste laurdagen i januar månad var det duka for laurdagskonsert på Charlies. Bandmedlemma i Zacharias er opphaveleg frå byen, men har i dei seinare tider emigrert til Oslo for utdanning og for kjærleiken. Ein skulle kanskje tru at turen ned frå Oslo til Kristiansand skulle gå greit, men så er det jo slik at det finns noko som heiter ”Murphys’ lov”, som er lova om at alt som kan gå galt, det går galt, og gjerne alt på ein gong. Det starta med at to av medlemmane forsov seg til køyreturen ned, og i det dei skulle låse opp bildøra, knakk nøkkelen. Etter mykje om, og mykje men, og fleire stopp for å fylle på med bensin og proviant, og desperate forsøk på å låne ei tang dei kunne få starta bilen med, kom dei seg fram til Sørlandet, til Kristiansand, til Charlies og alt var like heilt, både menneske og instrument. Ein halvtime før konsertstart var bandet på plass. Det vil seie, dei fire menna som står og riggar; Mats William Wennerberg, Håkon Øyen, Sindre Sannes og Mats Jacob Nesmann. Dei har spela saman sidan hausten 2007, nøyaktig dato har dei enno i hovudet, for fire dagar etterpå vart Sannes saman med den kvinna som no skal bli hans kone.

Fødselshjelp

Dei starta å spele saman etter ei etterspørsel om dei kunne spele for ein konsert arrangert av Amnesty. Då måtte dei nesten ha eit band, og så måtte dei nesten ha eit namn, funne på ei vevside for gravide kvinner som treng namn til barnet sitt. - Me har no tolv babyar som er kalla opp etter bandet vårt, seier Mats Jacob med eit glimt i auge. - Musikk scmusikk, er forklaringa frå Håkon på korleis musikk dei spelar. Han likar ikkje å bli satt i bås. - Men me kallar det rock no, gjer me ikkje, spør Wennerberg. - Ja, me gjer det, innrømmer Håkon. Men understrekar at han framleis ikkje likar å bli sett i bås.

magasinet

På spørsmålet om kven som står for tekst, musikk og idear kjem svaret kjapt frå Håkon. - Det er Mats no. Mats er den nye frontfiguren, som står utan briller på scene og på pressebilete, slik at alle kan sjå at han ser kulast ut, er forklaringa. - Men det er jo eigentleg eg som gjer alt, seier Sindre, men me delar litt på æra. - Alle bidrar med sine kvalitetar, seier Mats Jacob.

“Singel i bøtter og spann”

Bandet gav ut sitt album ”In the maze” for halvanna år sidan, og held no på med eit prosjekt med å halde att ep’ar og cd’ar, og i staden for spytte ut singlar i bøtter og spann. - Me prøver å vere annleis, men har ikkje heilt funne ut korleis, kommenterer Sindre. Inspirasjonen hentar dei frå samtida, frå filmar, musikk og nyheiter. Ting som unge menneske tenkar på, som kjærleik, død, framtida og meininga med livet. - Akkurat no beveger me oss inn mot noko litt hardare, fortel Mats William. Håkon understrekar at det gjeld musikk, og ikkje dop. - Me har i det siste vore automatisk dradd mot den retningar, utdjupar Mats. Sindre forklarar det med at ein blir inspirert av det ein eksponerer seg for. Musikken blir av ein hardare type, då eg høyrar på hard musikk for tida. Det finns ikkje noko som konsekvent kan kallast ein typisk tekst av Zacharias. Dei har vore lite konsekvent med akkurat tematikk og bruk av ord og ordspel, men noko som går igjen i fleire av songane er at mykje er tvitydig, det trengs å smake litt på tekstane.

har han ein fem prosent stilling i Zacharias. - Men me vil alle at den stillinga skal bli større, seier Mats William. - Det er vanskeleg å halde på med det på fulltid, når studiar og ansvaret som ligg der, samt kjærastar og personlege delmål, som til dømes ein familie med både kor og fotballag, kommenterer Mats Jacob.

Helst amatørar

Zacharias er noko dei fire driv med på frivillig basis, dei har ikkje tent eit raudt øre sidan dei starta for tre og eit halvt år sidan. Det er noko større engasjement bak som ikkje dreier seg berre om suksess, og pengar, om verdsherredømme. - Amatør er jo eit omgrep som blir brukt om slike som brenn for det dei driv med, seier Sindre. Håkon forklarar det med at dei jobbar for å kunne drive med Zacharias. - Eg underviser i piano for å kunne spele bass i Zacharias, utdjupar han. Likevel kranglar dei innad i bandet, og på øvingane er gjerne spørsmålet om ansvar den store elefanten i rommet. Men Zacharias er ikkje berre notid, dei har og draumar og framtida. Om ti år, då dei gjerne sit i Sør-Frankrike, på eit slott og høyrer på nye miksar som framleis treng finpuss. Andre trur at det heller blir i eit nedslite rekkehus på Lambertseter. At dei driv med bandet på heiltid, er noko alle vil at skal vere realiteten. På NRK Urørt si vevside kan du sjekke ut ei av dei nye songane deira, og på Myspace.com kan du høyre fleire av songane på den førre plata deira.

Jobbar hundre prosent i ei femprosent stilling

- Eg plar å seie hundre prosent når folk spør kor mykje me satsar med bandet, seier Håkon. Sindre samanliknar det med ei vanleg arbeidsveke, måndag til fredag, åtte til fire og forklarar at ut i frå det så

Frå venstre : Mats Jacob Nesmann, Mats William Wennerberg, Sindre Sannes og Håkon Øyen

februar 2011 unikum nr 1

magasinet

En tid for alt All Time Low er et guttete pop-punkband som kan minne litt om storebror Green Day. Og skal vi tro ryktene er denne gruppa på vei til å bli en stor snakkis på musikkfronten. Bandet vil nok skape rykninger i dansefoten, selv om du er av den tvilsomme typen. Men med en deilig Tuborg i hånden, gode venner og solnedgang er det absolutt store muligheter for at man faller i en god stemning og vil ende opp med en god musikkopplevelse likevel. Gutta har kun én sang på streamingkanalen Spotify, men om du søker dem opp på YouTube finner du fort frem noen flere sanger som vil være å finne på den nye plata deres som slippes i samme måned som debutplata til The Vaccines, altså i mars.

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN. Foto: Jan Eivind Bertelsen

Nesten norsk Robyn er ei råtøff dame som har blitt et kjent og profilert navn i Norge det siste året. Om du er litt usikker på hvem denne elektronika-popdronningen er, så er det bare å tenke på sangerinnen i den ikke så altfor ukjente duoen Röyksopp. Jepp, det er hun som har vært med på blant annet suksesslåtene ”The Girl And The Robot” og ”Non Of Them”. Robyn har mange kjente sanger som du garantert har hørt på radioen, om du da ikke hører på de mindre ungdommelige kanalene. Det eneste som mangler nå er Röyksopp, og hvis man maser på Hovefestivalens forum så kanskje de også blir å se på scenen en gang i framtiden.

ALL TIME LOW. Foto: Hove Pressefoto

Bandet som aldri lar seg lokke... Helt til nå! For endelig har Norge klart å kapre gruppa Linkin Park til en konsertscene, og det er garantert mange blodfans der ute som godter seg over dette som julegaveåpning på julaften. Bandet har en mangeårig karriere bak seg, og har med det opparbeidet seg en stor tilhengerskare. I tillegg mestrer de blandesjangeren rock og hip hop på en mesterlig måte som gjør det gøyalt å se hva bandet har mikset sammen denne gangen.

Vaksine for alle The Vaccines er et mindre kjent band for norske ører, men som det har vært mye buzz om i England, der bandet kommer fra. Debutalbumet har så vidt blitt sluppet noen måneder før Hovefestivalen går av stabelen, men det er mange som tror gruppa blir en stor hit. Og om du tar titten innom Spotify kan du allerede finne fem sanger som ligger ute. Nykommerne spiller en slags koselig rock med små-hurtig tempo, perfekt for dager hvor man vil lukke øynene, ligge i gresset, slikke sol og høre på fin musikk.

VACCINES. Foto: Hove Pressefoto

ROBYN. Foto: Rankin

tekst Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no

Linkin Park. Foto: Hove pressefoto

I år fyller Hovefestivalen hele fem år. På den tiden har de kunnet tilby et spekter av artister i hver sin gren av det store musikktreet. Musikken Hovefestivalen prøver å promotere er i første omgang rock - i like mange forskjellige former som det finnes forskjellige mennesker. Men Hove har også et ønske om å skape variasjon, og dermed kan man finne undersjangere av hip hop, rap, elektro og mye mer.

TURNS. Foto: Hove Pressefoto

Ung, men stor all ikevel

Retningsorientert Turns er nok et norsk band/orkester som spiller en blanding av pop, rock, jazz og impro som får mange til å tenke på storheter som Miles Davis, Beach Boys, Prefab Sprout og vår egen Sondre Lerche. I januar kom de endelig ut med debutalbumet sitt ”Out” som de har brukt hele fire år på å få ferdig, men med terningkast fem fra storavisene VG og Dagbladet er kanskje fire år verdt det. Musikken er laget uten synthesizere, som vil si at de ikke bruker elektroniske musikkinstrumenter i sangene. Anders Tjore var nemlig ikke hypp på å datere musikken sin til etter 1968, men de innrømmer selv at de har brutt reglene noen få ganger. For å finne smakebiter fra debutalbumet må du ta turen innom MySpace der det ligger to låter klare for å bli hørt. Vi ønsker nykommerne lykke til.

Det er ikke hull I himmelen lenger når JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN tar turen til Hove Som navnet tilsier, det her har altså med en norsk musikkgjeng å gjøre. Gjengen har en del kjente slagere som du kanskje vil kjenne igjen om du tar turen innom Spotify. De har absolutt noen gullkorn som vil være en fryd for øret, og Hove smilte sikkert fra øre til øre når de fikk tak i denne gjengen. For det er det i hvert fall mange potensielle Hove-publikummere som gjør. Og om du er skuffet over at Hove ikke tilbyr den samme lineupen som eventuelt Roskilde, får du heller stikke til nabolandet og skamme deg litt. For denne prestisjefylte gruppa kan nemlig skryte på seg Spellemannsprisen i klassen for rock, noe som ikke er bare-bare.

februar 2011 unikum nr 1

MUSIKK

FILM

Kinofilm

BURLESQUE

Abigail Washburn

CITY OF REFUGE

anmeldt av SANDRA LARSSON

Christina redder dagen i mimeklubben med høye toner og frekke antrekk.

anmeldt av KARINA HAFNOR

I filmen møter vi Ali (Christina Aguilera) som er en tidligere servitrise på et øde sted i Iowa. Arbeidsgiveren skylder henne mye penger og det er for lite utfordringer i livet hennes, så hun bestemmer seg for å dra til stjernebyen L.A. Der møter hun på Burlesque-eieren Tess (Cher) som driver en klubb som holder på med noe som kan ligne på stripping, miming etter sanger, humor og underholdning. Stae Ali blir fascinert av Burlesque-performerne og fantaserer om å synge på scenen, men får motstand som hun møter med en høylytt og skarp stemme. I tillegg foregår det en parallellhistorie der Tess sliter med å holde klubben ifra å bli stengt, og det er i bunn og i grunn dette som blir hovedhistorien etter hvert. Med en stemme som trollbinder, og med frekke moves og kostymer som kan få en tenåringsgutt til å miste fatningen, har filmen en god pakke for mennesker som liker litt showbiz.

Et variert og spennende album fra Abigail Washburn. Kven er Abigail Washburn tenkte eg fyrste eg høyrde på hennar nye plate. Etter å ha gravd litt i gamle arkiv har eg funne ut at ho er amerikanar, snart 32 år, at ho spelar banjo og at songane hennar er noko i mellomtingen mellom lønnesirup og harde bikaker, musikken er både behagleg og variert med andre ord, i alle fall så behageleg det kan bli med ein banjo. Den nye plata hennar starta med eit forspel som høyres ut som norsk folkemusikk med hallingdans i bakgrunnen. Ein kan bli skremd av mindre, men om ein berre ventar tre fjerdedelar av eit minutt, kjem plutseleg banjoen hen-

nar til synes. Ventar ein femten sekundar til høyrar ein stemma hennar for fyrste gong. Dei fyrste songane er forsiktig, stemma er roleg og tempoet er roleg. Så tek det seg opp, og ho lev opp til merkelappane som er blitt sett på henne; americana, folk og bluegrass. Alt i alt, både etter å ha høyrd innslag av countrymusikk og det som er kalla easy listening, står eg litt i uvisse om kva eg syns. For dei som likar banjospeling med innslag av kvinneleg vokal, er det ypparleg. Det er nemleg god musikk, gjennomført og ekte. Terningkast: 4

Filmen kan til tider vær litt småforvirrende, selv om noe av handlingen er ganske så opplagt. Det er tross alt positivt at de ikke gir for mye av hvordan det hele vil ende, det er altså en liten gulrot i det å vente på å få svar på det man er nysgjerrig på. Når det kommer

Kaizers Orchestra

VIOLETA VIOLETA VOL. 1

Selv om Violeta Violeta kanskje ikke gjenspeiler den klassiske «Kaizers»-sjangeren, viser bandet i sitt sjette album at de er inne i en meget god periode.

Forventningene har vært høye etter at bandet fortalte at deres neste album skulle deles opp i tre deler og utgis raskt etter hverandre. Med deres tidligere utgivelser har gruppa etablert seg innen en sjanger de nærmest er unike innenfor, med unntak av albumet Maskineri i 2008. Violeta Violeta Vol. 1 inneholder derimot helt nye sanger, og med nytt konsept og ny vri i sangstilen må det være lov å spørre hvem Kaizers Orchestra er i 2011. Jeg vil si de er fortsatt er

magasinet

Det eneste negative det går an å si om filmen er at den kan virke litt flat noen ganger, som om kreativiteten ble mest brukt til å fokusere på koreografi, lys, kostymer og show, og dermed litt for lite fokus på resten. De prøver på en Coyote Ugly-ish versjon, men we’ve been there and done that. Selvsagt går det an å gå inn i guiltypleasure-land og la seg rocke med i sangene som har en tendens til å dukke opp hvert 15. minutt. I en grå vinter som dette, så er det absolutt anbefalt å få litt farger på tilværelsen. Terningkast: 5

Kinofilm

WINTER´S BONE anmeldt av MAGNUS SOLBERG TVEIT

En skildring av et svært enkelt og ensidig amerikansk samfunn.

anmeldt av JOHN KRISTIAN FLÆTE

Historien om Violeta, Beatrice og Kenneth har potensialet til å bli et nytt varemerke for musikerne fra Jæren. Kaizers Orchestra utforsker trilogikonseptet på en nyskapende og spennende måte. Gjennom den førti minutter lange del en får vi høre ti episoder fra de tre hovedkarakterene fortalt i ekte «Kaizers»-stil.

til skuespillerprestasjonene, var Christina Aguilera absolutt ingen skuffelse i denne filmen. Selv om det er hennes første film, glemmer man det fort når man både ser og hører hvor utrolig fantastisk frøkenen er til å leve seg inn i syngingen! Man kan nesten ikke unngå å få grøsninger fra topp til tå når hun åpner munnen og synger noe vi andre dødelige singstar-syngere bare kan bare drømme om. Cher skuffer heller ikke, selv om den evig unge damen likevel begynner å dra på årene. Hennes måte å spille tøff og sårbar samtidig på, fungerte så absolutt.

«Kaizers» - bare i en forbedret versjon. På albumet finner vi de to tidligere slupne si glene Philemon Arthur & The Dung og Hjerteknuser som absolutt er høye kort i stokken, men albumet byr også på flere musikalske godbiter som Diamant Til Kull, Tumor I Ditt Hjerte og Psycho Under Min Hatt. Etter å ha hørt gjennom albumet er det fortsatt slik at jeg får lyst til å høre det om og om igjen. Spenningen bygger seg opp under sangene, og gjør at jeg gleder meg enormt til volum to som slippes i november. Advarsel: Albumet kan gjøre deg hekta! Terningkast: 5

Winter`s Bone er mørk og treg og skildrer et svært enkelt og ensidig amerikansk lokalsamfunn. Sjangeren er blitt beskrevet som Hillbilly-gangster-realistnoir av Peter Bradshaw i The Guardian, med Winter`s Bone som eneste eksempel på denne sjangeren. Filmen er preget av en gjennomgående melankoli som viser det amerikanske whitetrashmiljøets håpløshet og apatiske mentalitet. Vi introduseres for et lokalsamfunn av amerikanske småbønder som alle mer eller mindre er i slekt med hverandre i et eller annet ledd og der dagene snegler seg forbi med skråtobakk, tenåringsgraviditet, banjospilling og husdyrhold. Handlingen utspiller seg i Ozarkfjellene i Missouri der hovedpersonen Ree, spilt av Jennifer Lawrence, i en alder av 17 år er blitt overlatt med hovedansvaret for sin syke mor og sine to søsken. Hennes far har kausjonert huset og skogen de bor i for å løslates i påvente av en rettssak, men når han sporløst forsvinner står Ree, moren og de to søsknene i fare for å bli

hjemløse om ikke faren dukker opp innen rettsaken skal finne sted. Ree bestemmer seg for at dette er en skjebne hun ikke kan akseptere og begynner hardnakket letingen etter sin far. Faren til Ree er kjent i lokalmiljøet for å ha vært en storprodusent av metanamfetamin, omtalt som crank i filmen. Sakte, men sikkert rulles den mørke siden av det kriminelle miljøet i lokalsamfunnet opp og vi får stadig flere hint om hva som har skjedd med faren. Winter`s Bone kan ikke sies å være en film som i særlig grad avliver fordommer eller nyanserer bildet av amerikansk whitetrash, for samfunnet filmen skildrer er virkelig deprimerende. Dette kommer jo selvfølgelig an på øyet som ser, noen kinogjengere der ute vil kanskje oppfatte lokalsamfunnet rundt Ree som landlig og sjarmerende. Sannheten om faren til Ree kommer til slutt fram i lyset og filmen får noe som med god vilje kan kalles en lykkelig slutt. Terningkast: 4

februar 2011 unikum nr 1

kommentar

utdanning

De glemte

Statsviterne

En stor del av Norges studenter studerer statsvitenskap, men hvor blir de egentlig av etter endt studium?

tekst Joakim Sellevoll joakim.sellevoll@unikumnett.no illustrasjonsfoto COLOURBOX

a vi satt i avisens redaksjonsmøte kom det opp et forslag til en sak fra en av våre medlemmer: “Under fadderuken møtte jeg flere som skulle studere statsvitenskap, men hvor blir egentlig alle disse statsviterne av?” Siden jeg selv studerer statsvitenskap falt det meg ganske naturlig inn å ta denne saken. Statsvitenskapstudiet er, som navnet tilsier, et studie om politikk og hvordan staten fungerer. På engelsk heter faget political science. Statsvitenskap er et veldig generelt studie. I bacheloren er man innom fag som offentlig politikk og administrasjon, organisasjonsteori og analyse, komparativ politikk, internasjonal politikk, politisk teori, European Union, samt flere andre fag. Man får også opplæring i samfunnsvitenskapelig metode, noe som gjør at vi er godt egnet til å lese og forstå statistikk og data. At studiet er så generelt har ført til at flere av studentene lurer på hvor de vil ende opp når de skal ut i arbeidslivet. Her har statsviternes linjeforening ved UiA, Politicus, gjort en god jobb og arrangert flere møter med personer som kan fortelle studentene om hvor de fleste statsvitere befinner seg. Drømmer om UD En jobb i Utenriksdepartementet anses kanskje som å være det ultimate mål når man studerer statsvitenskap. Det er i hvert fall ingen tvil om at folk ønsker å søke seg inn på aspirantopptaket, men konkurransen er beinhard. Om du ikke får deg jobb i UD, vil du i hvert fall ikke ende opp langt i fra. De fleste statsviterne ender nok opp i den offentlige forvaltningen hvor deres kunnskaper om det politiske sys-

temet er godt egnet. I følge ”Samfunnsviterne” - som er en akademikerforening for samfunnsvitere og humanister er størsteparten av statsviterne ansatt i departementene. Det er nok fordi forvaltningen er organisert slik at departementene skal ha mer å si i den politiske styringen, mens de mer faglige oppgavene er tilegnet direktoratene. Mangfoldige jobbmuligheter Det er selvfølgelig også andre jobbmuligheter tilgjengelig for statsviterne. Mange statsvitere får jobb i privat sektor, ofte for å drive med planleggings- og utredningsarbeid. De som ønsker å spre sin kunnskap videre tar gjerne en jobb som lærer. Med kunnskap om politikk både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, kombinert med opplæring i innsamling og analyse av data, er statsvitere svært egnet til å drive med forskning. Da er nok NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) en arbeidsplass skreddersydd for statsvitere med en lyst for å finne svar på de utallige politiske spørsmål og hendelser vi står ovenfor. Statsvitere har også en plass i media, fordi de trenger folk som kan analysere de politiske hendelser i nyhetsbildet. Av litt den samme grunn som statsviterne jobber i offentlig forvaltning, er de også godt egnet til å arbeide i interesseorganisasjoner og internasjonale organisasjoner. Alt i alt er det en god del jobber for oss statsvitere, og enten du bare ønsker å finne ut hvem statsviteren du hilste på en dag egentlig er, eller om du selv er en statsviter som prøver å finne ut av hvor du kommer til å ende opp, så håper jeg i alle fall at du nå har fått en liten anelse.

Statsviterne: Hvor er de?

magasinet

februar 2011 unikum nr 1

Ei sunn kantine Sjølv om køen til Stekeriet ser ut til å vere den kortaste akkurat no, og sjølv om både kjeks, kaker og is fristar meir, er ikkje hjelpen langt unna. Her kjem guiden til enkel, sunn mat i kantina i Kristiansand. Medan Universitetet enno var ein høgskule, vart kantina du finn på campus i Kristiansand kåra til Noregs beste studentkantine. Kva stad på kåringa du finn kantina på i dag er uvisst, men dei har framleis mykje god mat til sals. Det er nærast umogleg å holde seg oppdatert på kva som er sunt, og kva som var sunt i går. For nokre år tilbake vart poteta og brødet bannlyst, og no er det eit kosthald med så mykje bacon, majones og egg du kan ete som er tingen (dei kallar det lavkarbo). Det finns tusen svar på kva du eigentleg bør ete, til frukost, til middag, til snacks. Me held oss borte frå desse fancy og nymotens råda, og held oss til sunn fornuft:

La oss byrje på Kaffegalleriet

Her sel dei nokolunde fersk frukt til prisar mellom fire og sju kroner – det kjem an på kva frukt du har lyst på. Det største utvalet er overraskande nok kaffi. Frå eit sunt perspektiv er kaffi med mykje mjølk, sirup og sukker noko ein bør holde seg unna. Det er ein grunn til at det heiter kaffikos. Det beste alternativet her er då kaffi med mjølk, det vil seie ein kaffi latte, cappuccino eller cortado, berre utan dei store mengdene sukker, eller ein vanleg espresso eller ein heilt enkel americano. På same stasjon kan du òg kjøpe focaccia, med marinerte reker, kylling eller skinke.

magasinet

Me testa ut den med marinerte reker og vart overraska over kor mykje me mat me fekk servert. Det er ingen tvil om at maten ser innbydande ut, det ser til og med sunt ut, men under alt salaten ligg det faktisk ei skive focacciabrød. Det einaste minuset i denne samanhengen må vere at focacciabrød er loffbrød. Rekene var gode, salaten var fersk og knasande og ein vert mett av eit slikt måltid, det er ingen tvil om. Me testa òg ut smoothiebaren. Her kan ein velje mellom ti faste smakar, eller plukke ut sin eigen miks, så lenge du ikkje kjem i lunsjtider… Smoothie høyres veldig ut sunt ut, men dei har likevel nokre alternativ her som kan likne meir på søndagsdessert enn ein lunsj. Sjokolade, is og sorbet er ingen gode alternativ med mindre du skal kose deg ekstra. Valet vårt fall på smoothien med namn ”True Blue”, som smaka slik me vart lova. Det at du kan velje om du vil ha med banan og yoghurt er eit stort pluss. Vel du dermed ein smoothie med både banan og yoghurt har du eit ypparleg lite mellommåltid.

Brød og mjølk

Etter smaking og testing flytta me oss vidare over til Bakeriet. Der fann me fruktbar, som hadde tilbod fram til februar, samt salatbaren. Dei har nokre dyre, ferdigpakka salatar, som hovudsakeleg består av keisame ingrediensar, samt nokre ferdigpakka rundstykke og bollar ved kassa. Dei seier seg sjølv at bollar, samt rundstykke som består hovudsakeleg av fint kveitemjøl ikkje er det beste satsingspunktet om

du vil holde både magen og hovudet vedlike. Tomme karbohydrater og eit blodsukker som fell raskt er nemleg resultatet. Like ved har dei eit stort utval av grove rundstykke og brød, så det kan vere lurt å snu hovudet sitt litt. I den same seksjonen er det òg eit stort utval av juice og mjølk. Men berre fordi det ikkje er kullsyre i noko, betyr det ikkje at det er mindre sukker enn i brus. Iskaffe og iste er begge to sukkerbomber, det same med nektar og sjokolademjølk. Det beste alternativet er nok juice, og det er ikkje nødvendigvis eit mindre utval. Me vart overraska over salatbaren, som ikkje berre inneholdt den klassiske salaten, agurken og tomaten, men der dei hadde diska opp med couscous, kveitepilaff, pestodressing av yoghurt naturell, potetsalat med heile potetbitar og pastasalat med tunfisk. Når det er sagt, inneheld mange av dei mykje majones og rømme, og er best i små kvanta. Når det gjeld cherrytomat, paprika og wokgrønt er det fritt fram. Eit anna pluss er og at krutongane deira er laga av gamle rundstykke og at dei ikkje svøm rundt i olje. Gjenbruk! Salaten me plukka saman smaka slik den såg ut – veldig godt. Eit lite minus er kanskje at salatbegra kan vere litt små til tider – i alle fall om salaten er det einaste du skal ete. Eit anna minus er òg at salatbaren er veldig dyr.

Klokka har snigla seg fram mot slaget tolv. Du er snart på veg ned til kantina, nærast i transe. Både magen og blodsukkeret skrik etter mat, medan den der vesle underbevissheten du lova å vie meir merksemd då det nye året byrja minnar deg på at det du eigentleg har lyst på ikkje er ei kveitebolle og ein Cola, men noko sunt, noko godt, noko du blir god og mett av i tillegg.

Varmeriet

Dei dagane (eller kveldane) du vert sittande på skulen, gjerne med innleveringar, eksamen eller andre krevjande oppgåver kan det vere godt med noko varmt. Då går ein til Varmeriet, der dei sel eit variert utval av middag kvar dag. Men me kan ikkje akkurat seie at me vart særskild freista av produktbileta deira, det er litt som dei lokale fast food-sjappene i byen, dei du helst held deg unna. Me prøvde laks, som denne dagen konkurrerte med ein hamburgar og ein lite freistande tacogryte med store mengder ris. Sjølv om ikkje menyen deira er freistande, skal dei ha skryt for at dei fortel oss kva som er glutenfritt og for at dei gir oss eit kort resymé av kva middagen inneheld av ingrediensar.

Her finn du pizza, saman med det meste anna som går an å frityrsteike, som pommes frites, potetbåtar, nuggets, diverse fritert tapas og kyllingvinger. Noko som er veldig lite innbydande er at du ved disken kan sjå kor mykje gammalt, brunt feitt maten ligg og sym i før du bestiller. Me hoppa over denne seksjonen av den enkle grunn at me ikkje fann noko som kvalifiserte for vår oppfatting av sunn mat. Dessverre. Eit pluss skal dei ha då, at produktbileta deira var innbydande, med mykje salat og ein avokado i bakgrunnen. Problemet er berre det at me veit kva me får, og de driv villreiande marknadsføring.

Suppekjøkkenet

Laksen må me innrømme at var ei skuffelse. Laks, når den er riktig tilberedet, er noko av det beste havet kan by på. Den laksen me fekk servert var dynka i ein saus som berre smaka rart, og laksen var i tillegg svært tørr – noko som tyder at den har kvilt etter steiketid i ei god stund. Potetene var varme, det same var grønsakene, men noko meir positivt er det ikkje å seie om det grøne tilbehøret. Det var frosne grønsaker, slike du kjøper i frysedisken, og dei var dvaske som gammalt gymtøy. Dei har garantert vore kokt for lenge og kvilt enno lengre.

Vårt siste stopp var suppestasjonen. I same avdeling sel dei òg frukt – me var vitne til dei minste og mest stusselege pærene du kunne tenke deg. Dei sel òg yoghurt, eit stort utval av sjokolade og anna godteri, samt enkelpålegg som ost, leverpostei og smør. Sjølv om dei tilbyr deg sukkerfritt godteri som drops og tyggis, gjer du lurt i å holde deg unna dette. Ikkje berre triggar det spyttproduksjonen, som aukar svoltkjensla, men det augar og søtsuget, det suget som gjer at du berre må ha noko søtt, og du må ha det no.

Stekeriet

På menyen ved kassa, stod tre ulike supper, noko som gjer ein mykje å velje mellom. For prisen av ein bussbillett får ein faktisk ein stor kopp med suppe, samt eit grovt rundstykke og godt smør. Me

Det er gjerne ingen overrasking at Stekeriet ikkje kan freiste med dei sunnaste, kulinariske opplevingane.

Tekst : Karina Hafnor Bilete : Karina Hafnor & Dina Møll Schoder

hadde rekna med at suppene kom frå Toro, men då me spurde vart me høflig korrigert og opplyst om at dette laga dei sjølv på bakrommet. Me smaka på den kreolske suppa, som var ei slags tomatbasert suppe med mais, lauk og jalapeño oppi. Den var rik på smak, kort sagt ei god suppe. Å ha noko varmt på kalde vinterdagar er heller ikkje noko dumt, og det tar heller ikkje langt tid å få seg ein porsjon.

Konklusjon

Vår konklusjon er at det ikkje er vanskeleg å leve sunt og godt på same tid i kantina i Kristiansand. Det handlar berre om å ikkje alltid ta dei enklaste løysningane eller dei gamle vanene, men vere bevisst på kva ein et. Ikkje berre blir kroppen glad i deg, men blodsukkeret held seg oppe og konsentrasjonen er på topp. Tross alt, det kjem ei helg etter forelesinga, og då er det tid for både kaffikos og god mat.

Ekstra tips

Har du tenkt deg bort på Spicheren? Lurar du på kva du skal ete, og når du skal ete før trening? Eit lurt tips er fylle på med treige karbohydrater, et til dømes rundstykke og ei frukt ein til to timar før trening. Etter trening er det viktig å fylle på med protein, og då er mjølk og kjøt dine gode vener, samt ein smoothie med både banan og yoghurt – då får du både protein og karbohydrat på kjøpet. Det viktigaste er at du får i deg næring rett etter treninga, spesielt etter hard styrke- eller kondisjonstrening.

februar 2011 unikum nr 1

ER DU.. opptatt av webdesign? kreativ? engasjert?

Da er du vår nye NETTREDAKTØR Vi rekrutterer de fremste talentene Registrer din CV på Bemanningsbyraaet.no

UNIKUM søker en dyktig person som kan være med å utvikle våre nettsider. Som nettredaktør har du ansvaret for å oppdatere nettsiden med aktuelle saker. Erfaring er en fordel, men opplæring vil bli gitt. Søknad med CV sendes til ansvarlig redaktør på kristine.sandberg@unikumnett.no innen 2. mars

w: bemanningsbyraaet.no t: 482 73 000 e: kristiansand@bemanningsbyraaet.no

KULTUR P

RISEN

2010

Hvem synes du har satt ekstra farge på studentlivet?

Send inn dine kandidater til kulturpriSen 2010! SiA deler i april hvert år ut en kulturpris på inntil 25.000 kroner. Formålet med prisen er å hedre enkeltpersoner eller miljøer som har gjort en spesiell innsats for å bedre studentenes sosiale, kulturelle eller økonomiske vilkår i inneværende studieår. Fjorårets pris gikk til den engasjerte studenten Aud Elise Carlsen, uten at det legger føringer for årets utdeling. Prisvinner trenger nemlig hverken være student eller ansatt på et av studiestedene på Sørlandet. Det viktigste er at han, hun eller de har gjort noe ekstra for studentmiljøet! Hvem synes du fortjener kulturprisen 2010? du står fritt til å foreslå hvem som helst! alle forslag må begrunnes og sendes innen 10. mars til SiA, postboks 1864 Gimle, 4686 Kristiansand eller via www.sia.no Merk brevet/eposten med ”Kulturpris”

www.sia.no

magasinet

februar 2011 unikum nr 1

skjenket ett glass vin av portugisisk art (men som Vinmonopolet opplyser om at er spansk, ikke lett å vite hva en skal tro), et glass Portia Riberia til kjøttretten.

Egg & Bacon besøker Bølgen & Moi Fiskebrygga

Egg hadde skuet inn på kjøkkenet før de trakk gardinen for, og sett kokkene skjære opp lammecaréen som vi snart skulle bli servert. Både Egg og Bacon gledet seg til lam provencale , medium stekt, servert med en kraftig rødvinssaus, aspargesbønner og anna-poteter, som er bakte poteter, skjært i tynne skiver og lagvis med mye smør i mellom før de stekes. Denne retten var nok høydepunktet for både kjøttelskende Bacon, men også for Egg. Lammet var mørt, nydelig stekt, aspargesbønnene hadde fremdeles den lille knekken i seg, og sausen var prikken over i-en. Både Egg og Bacon spiste med andakt, nøt hver lille bit, og Egg stoppet så ofte det var mulig for å enten ta en slurk vann eller en nipp til rødvinen, som forresten også passet ypperlig til retten. Det var nå gått to timer siden Egg og Bacon hadde ankommet Fiskebrygga, og kvelden var virkelig i gang for både kokker, servitører og gjester. Enkelte gjester kom senere enn oss, og gikk lenge før oss, mens Egg og Bacon ble sittende, nøt maten rolig, med andakt og med all verdens tid. Den rolige

atmosfæren som preget rommet, selv om det var fullt, det at det var helg, det var tidlig på kvelden, folk hadde god tid, det gjorde at kvelden og omgivelsene ble gode. Så var det tid for den siste retten, desserten, og servitøren kom til oss med tilbud om kaffe, som begge takket ja til. Bacon gikk for tradisjonell presskannekaffe, mens Egg ba servitøren om en overraskelse, noe han klarte. Egg fikk servert en kaffe med Baileys, steamet melk, en shot espresso og noen dråper sjokolade. En fin, og søt kaffe som var helt grei som avslutning. Det var dessverre nå, i det som skulle ha vært høydepunktet, den store finalen, at skuffelsen kom. Desserten var nemlig pudding av safran og semulegryn, sammen med ett egg av mektig sjokolade og noen få dråper jordbær. Uansett hvor mye Bacon og Egg prøvde, passet ikke smakene sammen, puddingen var kornete akkurat slik som semulegryn gjør både grøt og puddinger, og uansett hvor eksklusivt safran er, klarte ikke den duse gulfargen å løfte retten noe høyere. Bacon, som elsker mektige desserter med mye sjokolade syns absolutt at det vesle og ubestemmelige sjoko-

ladetilbehøret som lignet på en mellomting mellom is, pudding og fondant, var absolutt nydelig, mens Egg ble litt kvalm av den mektige smaken. Etter over tre timer på besøk hos Bølgen og Moi var begge mette, forsynte, fornøyde og glade. Regningen kom på omtrent 1600 kroner, som begge mente var verdt hver en krone. Gjennom kvelden hadde det blitt ytt ypperlig service, servert nydelig mat, anbefalt deilig vin og det hadde vært en god kveld, som frister til gjentakelse. Bølgen og Moi er vel ikke akkurat restauranten til et studentbudsjett, men skal du nå en gang unne deg noe ekstra, eller be ut kjæresten din til en eksklusiv restaurant eller bruke opp sommerpengene dine på noe fornuftig, er dette stedet du får valuta for pengene og en god opplevelse. Egg og Bacon skal i alle fall tilbake.

Mat: Service: Pris: Miljø: Totalt: 16 av 20

Egg & Bacon Bølgen og Moi er ikke skjult i en mørk bakgate, bare kjent for entusiastiske indiegourmeter. De fleste har nok hørt om Bølgen og Moi, startet av kjendiskokken Trond Moi og bokaktuelle vinkelner Toralf Bølgen for femten år siden. Det har vel egentlig bare gått én vei, og de eneste ordene Egg og Bacon hadde hørt om Bølgen og Moi-restaurantene Norge over, var godord. Forventningene var derfor høye, mat som er priset over gjennomsnittet i Kristiansand gir slike forventninger, og både Egg og Bacon lengtet etter et godt måltid etter forrige måneds skuffelse ved Brasserie C. Vår kelner for kvelden var en entusiastisk ung herremann, som med et glimt i øyet tok i mot ytterplaggene til garderoben, før han viste vei til kveldens bord. Menyen var enkelt utformet, og inneholdt fristelser som kveite, and, oksehaler, ost og vin. Servitøren presenterte dagens meny på rams, og valget stod da mellom en tre-, fire-, eller femretters, basert på de samme rettene. Ikke bare gjenga servitøren vår menyen som en som kan gangetabellen på rams, han frister både Egg og Bacon, som ikke lenger hadde behov for å kikke lenge på menyen, begge satset på dagens meny, fem retter. Det kom altså ikke akkurat som en overraskelse at han var utdannet kokk, men bare hjalp til på golvet for anledningen. Det viste seg at Bacon og Egg hadde ankommet tidlig, ingen andre gjester kom før en time etter at vi hadde satt oss. I mellomtiden hørtes et gledeshyl og jubel fra kjøkkenet, og i løpet av de to første rettene hadde to kurver med focacciabrød og aioli blitt fortært. Det var alt annet enn det tørre, kjedelige, oversaltede brødet du får andre steder. Så begynte festen, aller først med en liten hilsen fra

magasinet

kjøkkenet, en sellerirotsuppe servert som en espresso, en liten apetittvekker som ærlig talt kunne blitt servert i større mengder. Usannsynlig godt, rik på smak og perfekt for å klargjøre to sultne mager og ganer til de kommende fem retter. Første rett var råmarinerte kamskjell, smaksatt med sesam og lime, og servert med en frisk salat. Bacon omtalte den som en nydelig forrett mellom munnfullene. Egg smattet og smakte og tenkte at det finns lite som er bedre enn tynne, tynne skiver kamskjell. De smeltet bokstavelig talt på tunga, og kombinasjonen mellom salt og surt, sammen med ett dryss ristede sesamfrø gjorde begge fornøyde, og ingen forventninger var blitt skuffet ennå. Etter en liten pause, og etter at flere gjester hadde ankommet restauranten og det viste seg flere servitører på gulvet, kom det to tallerkener med sjøkrepssuppe på vårt bord. Suppen var servert med en halv sjøkreps til hver. Servitøren kunne fortelle at suppen innehold både chili og ingefær, og sikkert noen flere ingredienser han ramset opp fortere enn verken Bacon eller Egg klarte å huske. Han fortalte også hele historien om hvordan de laget skalldyrkraften av brente rekeskall som de reduserte og reduserte flere ganger til suppen var ferdig. Selv syns både Bacon og Egg at suppen var god, vel-

dig rik på smak, den både smakte og luktet veldig av sjø og hav. Egg, som ellers elsker svært salt mat syns faktisk suppen kanskje var hakket for salt, da den brant litt i halsen. Egg hadde nå, som den heldige uten bil, fått servert to glass vin som skulle passe til de tre første rettene. Både en Gobelsburg Riesling, og et glas av Soave Tamellini, begge to er hvitviner. Servitøren kunne også på dette feltet fortelle om druen, om hvilken mat den passet med, og ingen av de vinene han foreslo og disket opp med, skuffet. I motsetning til andre restauranter som bare gir deg den ene flaska de har for hånden når du ikke skal kjøpe en hel flakse, virket det som om servitøren var genuint opptatt av å finne en vin som passet til maten – og som gjesten likte. Så kom fisken. Den tredje retten var pannestekt torsk, i kjørvelbuljong sammen med gulrøtter, selleri og løk. Dette var ingen stor, kulinarisk opplevelse, men en liten filet av fint stekt torsk, sammen med tradisjonelt og norsk tilbehør til den hvite fisken. Det var verken negativt eller positivt, helt midt på treet mente både Bacon og Egg som diskuterte maten mellom munnfullene. Den var raskt spist opp, og i mellomtiden ble Egg

februar 2011 unikum nr 1

tekst John Kristian Flæte john.kristian.flaete@unikumnett.no illustrasjon Simen Eidhammer Rognan simen-er@hotmail.com

den utpregede

kollokviegruppe!

De fleste studenter har vært i nærheten av det man kan kalle en kollokviegruppe. En samling av en gruppe mennesker som - enten de kjenner eller ikke kjenner hverandre - sammen skal løse problemstillinger, teorier og andre oppgaver. Merkelig nok vil det alltid havne en eller flere relative samarbeidspartnere på gruppa. Under følger en fremstilling av individer du helt sikkert har møtt på.

or å ta utgangspunkt i en tenkt kollokviegruppe A. På gruppe A finner vi seks personer, som - ettersom tiden går - vil finne ut hvilken rolle hver enkelt av dem vil passe inn i. Det vil alltid finnes en gratispassasjer, det vil si en person som knapt bidrar med noen reell informasjon. Gratispassasjeren er gjerne med i kollokviegruppa på grunn av at han eller hun kjenner noen på gruppa, og at det dermed vil være vanskelig for han eller hun å bli kastet av gruppa. Denne personen har også for vane å vite nøyaktig når det er tid for å ta en pause, en pause som også varer i over den gjennomsnittlige pausetiden på 10-15 minutter. Merkelig nok klarer gratispassasjeren å komme gjennom faget uten og i det hele tatt ha bidratt på noen som helst måte. Grunnen kan blant annet ligge i at personen er blid og sprer god moral i gruppa, og at dette er nok til at resten av gruppa lar være å bry seg. Gruppe A er også i besittelse av personen som alltid kommer for seint. Uansett hvilken dag og hvilket klokkeslett gruppa ønsker å møtes på, kan man være sikker på at forseintkommeren har

magasinet

vært delaktig i en eller flere hendelser ingen andre noensinne har opplevd, og at dette helt klart unnskylder forseintkommingen. Person tre er han eller hun som helt ubevisst klarer å få gruppa på villspor ved å begynne å snakke om noe helt annet enn det som er relevant for pensum. Helt automatisk faller dette i smak for hele gruppa. Distrahereren sitter gjerne inne med mye relevant informasjon om emnet som skal diskuteres i gruppa, men finner oppgaven kjedelig av den enkle grunn av at den er på pensumplanen. Fjerdemann er svært glad i å snakke om seg selv. Egoet ser også på oppgaven som hans eller hennes prosjekt, og vedkommende er overbevist om at han eller hun vil komme til å gjøre sitt beste for at gruppa skal få mest mulig ut av hennes ressurser. Det viser seg senere at dette blant annet innebærer å høre på personen snakke om seg selv og sine spennende opplevelser og lyster. Setningen som begynner med: ”Ja, men jeg har…” er til stor irritasjon for resten av gruppemedlemmene. Den femte personen på gruppa er den som er svært likegyldig av seg. Det er det samme for vedk-

ommende hva gruppa kommer frem til, så lenge det ikke går ut over mer av den tiden som er satt opp for gruppearbeidet. Den likegyldige har gjerne hendene i kryss og stirrer i veggen som om den skulle være det mest interessant på stedet, samtidig som han vipper på stolen. Den siste personen på gruppa er lederen, eller også kalt kverulanten. Dette er den som ikke kan samarbeide med noen. Den enkleste ting kan misforstås og bli tolket på en skremmende naiv måte. Personen kan også være temmelig grinete og spydig, men alt vil være til det beste for gruppas interesser, vil han eller hun selv hevde. Dette vil tross alt være den mest naturlige løsningen ut i fra at forutsettende gruppemedlemmer enten ikke kommer, ikke hører etter, ikke forstår, distraherer eller er likegyldige. Den tenkte gruppe A er selvfølgelig ingen modell for den gjennomsnittlige kollokviegruppe (forhåpentligvis), men sannsynligvis vil man finne en eller flere av disse individene spredt rundt på forskjellige grupper. Sammen ville de blitt ren og skjær kaos.

«En mastEr fra BI vIsEr at du Er klar for komplEksE oppgavEr» Anne Røren Andreassen – storEBrand les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc TYNGDEN DU TRENGER februar 2011 unikum nr 1

Skjulte skatter

tekst/foto Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no ILLUSTRASJONSFOTO colourbox

De fleste forbinder biblioteket med bøker, stillhet og eksamenslesing. Mange opplever det som et fremmed sted som kun blir tatt i bruk for å finne pensumlitteratur eller en ledig leseplass. Universitetsbiblioteket i Agder tilbyr selvfølgelig utlån av bøker, pensumrelatert informasjon og tradisjonelle leseplasser, men dette er bare toppen av isfjellet. La oss ta et dykk ned i bibliotekets - for mange - ukjente skatter.

ET STILLE STED Å KONSENTRERE SEG I biblioteket er det flere leseplasser tilgjengelig. Både individuelle plasser og bord med plass til flere. Er du blant dem som foretrekker en mer avslappet atmosfære når du leser, kan du finne en plass i leseområdet i andre etasje. Her har du muligheten til å slenge deg ned i en av de nye stolene og kose deg med pensum, eller kanskje ta en liten powernap mellom leseøktene. Bare husk at det er flere som ønsker å benytte seg av plassene, så i blant kan det være lurt å tenke over om du virkelig trenger en ekstra stol til å slenge beina på.

DATA, UTSKRIFT OG KOPI Dersom du får et sterkt behov for å oppdatere statusen på Facebook eller trenger en utskrift, kan du benytte deg av bibliotekets datamaskiner. Du kan velge mellom enkle ”surfe-PCer”, eller maskiner tilkoblet skrivere.Utskriftene kan du hente på et av bibliotekets tre kopirom. Husk å ta med studentkortet, da dette brukes som betaling. Det er selvfølgelig trådløst nett tilgjengelig på hele biblioteket.

bibliotekaren Den kanskje viktigste resursen du kan benytte deg av på biblioteket er bibliotekarene. Henvend deg i bibliotekets informasjonsskranker eller til en av bibliotekets fagansvarlige. Hvis du trenger spesiell veiledning når du skriver oppgave, kan du faktisk bestille en bibliotekar.

magasinet

Morgenstund har gull i munn Biblioteket kan brukes til så mye mer enn bare informasjonssøking. I bibliotekets første etasje finner du blant annet et koselig avishjørne. Hva med å ta med kaffekoppen til biblioteket og se gjennom dagens aviser fra inn- og utland? Avishjørnet er utstyrt med mer behagelige stoler enn leseplassene, og kan selvfølgelig brukes til bare å slappe av eller lese pensum også. Mer enn bare bøker I første etasje finner du også bibliotekets voksende DVD-samling. Samlingen består av både pensumsrelaterte videoer og filmer med et større underholdningspotensial. Det kan for eksempel nevnes at biblioteket har alle sesongene av bl.a. Sopranos og Pacific Blue. Hvis du beveger deg videre opp i andre etasje, så finner du i tillegg et utvalg av musikk-DVDer. Biblioteket er nemlig ikke bare et paradis for bokormer, også du som er musikkinteressert burde utforske biblioteket. I musikkavdelingen finnes det blant annet musikk-CDer innen de fleste sjangre. Det er også egne lytteplasser for både CD- og LPplater. Er du i tillegg interessert i utøvende musikk, kan du benytte deg av bibliotekets samling av ca. 14 000 notetrykk.

skikk og bruk på biblioteket •

Bruk innestemme – helst hvisking!

•

Sett mobilen på lydløs. Telefonsamtaler kan du gjøre et annet sted enn på biblioteket. Dersom du absolutt må ta telefonen, snakk lavt og gjør det raskt.

•

Selv om du klarer å konsentrere deg med musikk, betyr ikke det at sidemannen er like interessert i å høre på. Pass på volumet, og vennligst ikke hold takten med foten.

•

Uten mat og drikke, duger helten ikke: Men, er det virkelig nødvendig å spise knekkebrød med makrell i tomat pakket i et knitrende matpapir?

•

Ta av skoene: Dersom du bruker stoler til å lene beina, ta av deg skoene. Dersom du er plaget med sjenerende lukt. La skoene bli på, og plasser beina på gulvet. Takk!

det tradisjonelle biblioteket Universitetsbiblioteket ved UiA tilbyr ca 300.00 bøker og gir tilgang til ca 18.500 tidsskrifter samt 1400 løpende trykte tidsskrifter. I tillegg til relevant litteratur innenfor universitetets undervisnings- og forskningsområder, har du som student også tilgang til et stort utvalg skjønnlitteratur på flere språk. Lånekort er integrert i studentkortet, enklere blir det ikke.

januar 2011 unikum nr 1

KULTURKALENDER

kulturkalender

tid for mammutsalg

ET HELT NYTT LIV 04. FEBRUAR

Black swan 04. februar Natalie Portman spelar Nina, ballerina ved New York Ballettkompani. I ei rivalisering for hovudrolla i den nye oppsettinga, vert Nina meir og meir kjend med den mørke sida av ho sjølv - som trugar å øydelegge ho.

Jeg reiser alene 11. Februar Jarle Klepp, frå Mannen som elsket Yngve, er blitt student i Bergen og lever studentlivet slik studenter gjer. Fram til dukkar opp eit brev i postkassa som ber han avlegge ein DNA-prøvet til Politiet.

hushjelpen 25. februar

bilder: filmweb.no

Må for all del ikkje forvekslast med boka med same namn som er populær for tida. Denne filmen er ein slags erotisk thriller frå Korea, som vert omtalt som ein stilsikker film med fantastisk foto.

magasinet

på kino i Februar

Årets sal omfattar over 800 titlar, og rabatten kan vere på intill 80% på enkelte bøker.

Du kan også sjekke ut årets katalog på mamuttsalg.com, men bøkene er berre å få tak i gjennom bokhandlar, enten på veven eller fysisk i

Tid for mat

Tid for mGP

Mellom måndag 7. og søndag 13. februar dukar samtlige restaurantar i Kvadraturen opp med fristande retter til ein du får til under ein hundrelapp.

Med alle delfinaler og sistesjansen avgjort, er det duket for finale i Melodi Grand Prix.

Dette er altså veka du kan gå ut minst ein gong om dagen, og samstundes ha god samvit for at du ikkje brukar opp studielånet raskare enn planlagt. FOTO: COLOURBOX

Fransk-koreanske Ounie Lecomte gjenoppliver med denne filmen minner hun har fra sin egen fortid som adoptivbarn. En ung koreansk pike blir uten forvarsel etterlatt av faren sin på et barnehjem, angivelig for at hun dermed skal få sjansen til et bedre liv gjennom adopsjon. Karaktersterke Jinhee sørger, men nekter å godta at dette kan være noe annet enn en slem misforståelse. Fortellingen er rørende, full av tristesse og heldig fri for ondskap.

Allereie no kan du få tak i ein mammutkatalog i ein bokhandel nær deg, plukke ut bøkene du vil ha og bestille dei.

Sjekk ut kvadraturen.no for å finne kva restaurantar som er med på kampanjeveka.

handlagata, på universitetet eller på Sørlandssenteret. Det er nemleg få eksemplar av kvar bok, og dei beste går som alltid først - så det er lurt å vere tidleg ute.

8 håpefulle artister med mange forskjellige bidrag står klare for den store norske finalen og bli vinner av MGP 2011. Den store finalen går av stabelen 12. januar og vil som vanlig holdes på Telenor Arena. Vil du være med på musikkfesten er det mange biletter igjen!

ESC POSTER: NDR EUROVISION.TV

17. februar startar årets mammutsal, som er Noregs største boksal der både Ark, Norli, Sørbok og fleire til har fått fine prisar på mange bøker.

Den internasjonale finalen skjer i mai. Semifinalene avholdes 10. og 12. mai, mens den store finalen er den 14. mai.

Black Swan 04. Februar

Gullivers reiser 18. februar

Et helt nytt liv 04. Februar

True grit 18. februar

to på rømmen 04. februar

Biutiful 25. februar

Gunnar goes good 11. Februar

Essential killing 25. februar

uke 6

Jeg reiser alene 11. februar

Eventyrhuset 25. februar

Fønix: Chess 2-for-1 Kick Scene: TirsdagsQuiz

Cinemateket: Virgin Suicides

The fighter 11. februar

Fjellet 25. februar

onsdag 09. FEBRUAR

Charlies: Konsert med Bloody Beach

Agder Teater: Raske Menn 2&3 Byens bokhandler: Mammutsalg

Charlies: Laurdagskonsert med Lady Moscow

127 timer 11. februar

Hushjelpen 25. februar

torsdag 10. FEBRUAR

fredag 18. FEBRUAR

På Hjørnet: Akustisk søndag

en mann som skriker 18. februar

Miral 25. februar

Musikk og kultur i Februar tirsdag 08. FEBRUAR

Vågsbygd Videregående Skole: Premiere på musikalen “Footloose” Agder Teater: Brahms første klaverkonsert

fredag 11. FEBRUAR

På Hjørnet: Konsert med Tømmermenn

lørdag 12. FEBRUAR

cinemateket

Kick: Konsert med Steve Lukather Charlies: Laurdagskonsert med And her name was Frank

Virgin suicides 16. februar (cinemateket)

Lili marleen 09. Februar

Virgin suicides 16. februar

På Hjørnet: Akustisk søndag

The Virgin Suicides er basert på romanen av Jeffrey Eugenides og var Sofia Coppolas debut. Den drømmeaktige, atmosfæren hun skaper er tonesatt av Air, og står i sterk kontrast til den grusomme historien som fortelles.

Gudfaren 10, 17, 20. Februar

Lost in translation 23. februar

uke 7 mandag 14. FEBRUAR

søndag 13. FEBRUAR

Valentines Day: Kyss eller klem ein du er glad i

tirsdag 15. FEBRUAR

Agder Teater: Mozartig Fønix: Chess 2-for-1

onsdag 16. FEBRUAR

torsdag 17. FEBRUAR

Bølgen og Moi: Winemakers dinner fra Chateu Palmer - årganger fra 1970 til 2005 Kick: Quality Comedy Jam! Bluebox: AC/DC Allstar band

torsdag 24. FEBRUAR

Charlies: Konsert med Drink to me

lørdag 26. FEBRUAR

søndag 27. FEBRUAR uke 9 tirsdag 1. MARS

lørdag 19. FEBRUAR

Fønix: Chess : 2-for-1 Markensgate: Moods of Norway opnar deira største butikk, i Kristiansand

søndag 20. FEBRUAR

Cinemateket: Marie Antoniette

uke 8 mandag 21. FEBRUAR

Dyreparken: Vintervandring Kick: Konsert med John Olav Nilsen & Gjengen

tirsdag 22. FEBRUAR

Bluebox: Konsert med John Olav Nilsen & Gjengen

Midnight Café: Pure Rock Fury Charlies: Laurdagskonsert med Dr. Leween

På Hjørnet: Akustisk søndag

Agder Teater: Meg eier ingen

Fønix: Chess : 2-for-1

onsdag 2. MARS

torsdag 3. MARS

Fredag 4. MARS

onsdag 23. FEBRUAR

Kick: Filosofikafé

februar 2011 unikum nr 1

no W E

dOn’t waNt chAnge

Universitetet i Agder Serviceboks 422 Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: red@unikumnett.no Ansvarlig redaktør: Kristine Sandberg Telefon: 38 14 21 95 Mobil: 988 81 033 E-post: kristine.sandberg@unikumnett.no Nyhetsredaktør: John Kristian Flæte Mobil: 905 20 630 E-post: john.kristian.flaete@unikumnett.no Magasinredaktør: Karina Hafnor Mobil: 957 54 536 E-post: karina.hafnor@unikumnett.no Fotoredaktør: Sandra Larsson Mobil: 416 86 242 E-post: sandra.larsson@unikumnett.no Journalister: Tom Børge Belsaas, John Kristian Flæte, Karina Hafnor, Magnus Solberg Tveit, Dina Møll Schoder, Sandra Larsson, Rikke Kjenseth, Joakim Sellevoll, Therese Dagfinrud Fotografer/Illustratører: Sandra Larsson, Dina Møll Schoder, Karina Hafnor, John Kristian Flæte, Simen Eidhammer Rognan, Therese Dagfinrud Grafisk ansvarlig: Vy Hoang Nguyen Mobil: 909 67 349 E-post: vy.nguyen@unikumnett.no Daglig leder/ Annonseansvarlig: Sølvi Hogstad Telefon: 38 14 21 94 Mobil: 934 707 37 E-post: solvi.hogstad@unikumnett.no

Tipstelefon: 401 04 372 Økonomiansvarlig: Jesper Fougner Desken: Vy Hoang Nguyen, Sølvi Hogstad, Pia Lehtinen, Karina Hafnor Forsideillustrasjon: Vy Hoang Nguyen Trykk: Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.