Unikum 1 – 2014 (februar) by Studentavisen Unikum

Studentavisen for Sørlandet

PUTINS OL |

UIA BLIR HANDELSHØYSKOLE |

Nummer 1 | Årgang 14 | Februar 2014

BILDESPESIAL: REKTORS KONTOR

IKKE BLI LÆRER

HAR DU TENKT?

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE

G INNSIKT DE F AF SK . DIN N GE IN NN DA UT R ANSVAR FO G ER AT DU TAR ET HELHETLIG EV KR UM DI DER STUDIENE. LÆR DE TU UN RS RK TE VE TT NE IG ET MAS GL FA D ET SOLI FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ LE EL TU AK ER DEG AV VIRKELIG GODE M TT SO NY ER BE SJ E. SS RE I BRAN TE IN ER KK BBSØKNADER SOM VE JO V RI SK . I TEKNA FÅR DU ALT CV M D GO LE EN ED P M OP M E TT SO . Å SE IGE SID EN GJ I G IKRIN SLIK SOM GRATIS FORS R, LE DE OR SF M LE ED M OF THE FUTURE. R TE AS M IR BL ND TA RS FO TE ES I VID DETTE OG MER, SLIK AT DU Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

Leder

InnhoLd

En avis blir til... Det er en tid for alt, sies det. Nå er tiden kommet for å lese årets første utgave av Unikum. Unikum er laget av studenter, for studenter, og - i fare for å høres ut som en lærerinne fra etterkrigstiden - er i mine øyne selve konkretiseringen av sunne studentidealer: kreativitet, årvåkenhet, nysgjerrighet, engasjement, frivillighet og sammarbeid. I praksis er dette at studenter samles på STA-bygget hver onsdag, samtaler, inspirerer hverandre og kommer med forslag til saker vi trenger å dekke og gjøre tilgjengelige for våre lesere. Deretter er det den enkeltes arbeid, i word-dokumentet som står for tur. Etter at tekstene sendes inn hver måned, begynner arbeidet med å deske avisen... Her sitter seks-syv folk helgen gjennom og arbeider for å blåse liv inn i bilder og bokstaver, slik at avisen blir så lesbar og innbydende som mulig. Jeg forteller deg dette fordi jeg vil at du skal skjønne at det i bladet du holder i hendene ligger sjel, og at vi hele tiden arbeider for å bli bedre, gi deg de beste sakene og de feteste bildene. Og er du ikke fornøyd? Kom til oss, bli en del av arbeidet og vær med å gjøre det bedre. I Unikum er det nok av (spalte-)plass.

Carl Berge Ansvarlig redaktør carl.berge@unikumnett.no

4 6 8 10 11 12 14 16 18 20 22 24 26

Olympisk brannfakkel Pensumpris NOV Studentprosjekt Karrieredag Unge Venstre UiA blir Handelshøyskole Bildespalte: På rektors kontor Ikke bli lærer The Band Alien vs Blindpassasjer Har du tenkt? Oppskrift: Ganegull Kulturkalender

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen. UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S ORG.NR: 984 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett FACEBOOK: www.facebook.com/studentavisenunikum ANSVARLIG REDAKTØR: Carl Berge REDAKTØRER: Sindre Hopland, Erika Erdös, Vegard Terøy og Thomas Hegna NETTANSVARLIG: Anette Nyhagen FORSIDE: Mathias Skogsrud JOURNALISTER: Sindre Hopland, Vegard Terøy, Targeir Attestog, Mads Kapstad, Erika Erdös, Thomas Hegna, Kristian Tyse Nygård, Kristine Kolloen Nilsen, Kine Evensen og Bente Ulleland. FOTOGRAFER / ILLUSTRATØRER: Thomas Hegna, Nathalie Thengs Sagland, Mathias Skogsrud og Kristian Tyse Nygård. DESKEN: Siv Marit Haugvaldstad, Mathias Skogsrud, Monika Steen Samuelsen, Nina Marie Over, Maren Schelbred Thormodsæter, Apondi Olum Lie og Thomas Hegna KORREKTUR: Targeir Attestog, Carl Berge og Helene S. Fredriksen ØKONOMIANSVARLIG: Jørgen Nordby TRYKKERI: Synchron Media avd. Bjorvand & Skarpodde OPPLAG: 2000

FEBRUAR 2014 UNIKUM NR 1

OLYMPISK BRANNFAKKEL TeksT: Vegard Terøy | ILLUsTrasJON: NaTHaLIe THeNgs sagLaNd

Idrettsglede og 98 medaljeøvelser fordelt på 15 idrettsgrener til tross, OL i Sotsji er kanskje først og fremst Vladimir Putins svindyre penisforlenger.

THE PUTINS VOICE OL DELTAKERNE

Den 7. februar står Vladimir Putin klar til å ønske verden velkommen til OL i Sotsji – byen han selv har formet med den franske riviera som mal. Utallige milliarder russiske rubler har gått med til å bygge nye arenaer, utbedre infrastruktur, forebygge terror, kaste innbyggere ut av hjemmene sine, forby homoseksuell propaganda og i det hele tatt gjøre alt klart til et av verdens største og mest anerkjente arrangementer. Det er med andre ord ikke bare i skiløypene det skal kjempes. OL 2014 er også Russlands mulighet til å vise at landet byr på mer enn vodka og pelskåper. Sotsji-OL er de dyreste olympiske lekene noensinne, Putins øyesten, og samtidig en betimelig vekker om at menneskerettigheter er kraftig nedprioritert når Russland inviterer til fest.

STALINS ANDRE HJEM Det sies at Josef Stalins yndlingsferiehus lå i Sotsji. Når hverdagen ble vanskelig dro Stalin til byen for å koble av under de høye fjellene ved Svartehavets kyst. Nå er huset trolig forvandlet til en smørebod, og det er lite som minner om idyll i områdene rundt Sotsji. Ikke langt unna ligger Kaukasus, et etnisk lappeteppe hvor russiske myndigheter og separatistiske grupper kjemper om makten. Opprørerne ønsker selvstyre og selvråderett, i et område hvor også islam spiller en stor rolle som krigshisser. Terroraksjonen i Volgograd, som ligger nært Sotsji og tidligere het Stalingrad, var en påminnelse om at Russland har betydelige politiske utfordringer å hanskes med. Når utøvere og publikum samles for å fordele medaljer, er det bare å håpe at begivenhetene går fredelig for seg. Enn så lenge skjuler Putin skjelettene i skapet og vokter det med sikkerhetsstyrker. HOMOFIL PROPAGANDA PÅ DEN RUSSISKE RIVIERA Ingenting er overlatt til tilfeldighetene i vertsbyen. Enorme pengesummer har byttet hender, både over og under bordet. Miljøvernaktivister steiler, og verden ser en annen vei mens Putin dekker bordet for verdens Loven, som forbyr all omtale av homoseksualitet og gjør det straffbart å vise sin seksualitet offentlig, vil i følge arrangørene ikke bli håndhevet med arrestasjoner eller deportering til Sibir. Så lenge de godt er det når Norge stiller med en OL-sang som er som revet ut av Melodi Grand Prix. Det gjenstår bare å ønske Northug, Bjørgen, Johaug og de andre utøverne lykke til og velkommen til Sotsji og Russland – landet som er stort på kartet, men har enorme mindreverdighetskomplekser. Det blir garantert en kald krig i skisporet, men forhåpentligvis ikke et nytt våpenkappløp.

FEBRUARDESEMBER 2014 UNIKUM 2013 NR 1 9

LIsTe OVer NeTTbOkHaNdLere AMAZON.COM - Amerikansk nettbutikk - Billig ved første øyekast, men porto kan bli høy - Selger e-bøker for Amazons nettbrett Kindle til norske kunder AMAZON.CO.UK/AMAZON.DE samme utvalg og prisnivå som den amerikanske nettbutikken - Rimelig frakt hvis du godtar en ukes leveringstid - Selger ikke e-bøker til Norge BOOKDEPOSITORY.COM - Billig og godt utvalg av bøker - Alltid fraktfritt med leveringstid på 10 dager BOKKILDEN.NO - Rimelige priser på norske bøker - Fri frakt for studenter og fordelskunder BOKKLUBBEN.NO - Samme utvalg som i Bokkilden, og litt billigere for en god del bøker - Sender alle bøker fraktfritt - Du må huske å avbestille hver «månedens bok» som du ikke ønsker så lenge du er medlem

Pen sum for Pensum TeksT: kINe eVeNseN Og TargeIr aTTesTOg | fOTO: cOLOUrbOx

LÅN BØKER PÅ BIBLIOTEKET Biblioteket blir for mange et fjernt minne fra barndommen. Vi vet at det er der, men vi besøker det sjeldent, men når man begynner på en høyere utdannelse ved et universitet eller en høyskole, blir biblioteket fort en god og nær venn. Låner du pensumbøkene, sparer du mye penger, men det er mange om beinet, og antallet er ofte begrenset. Biblioteket er likevel det første stedet du burde lete for lommebokens beste.

et nytt semester er i gang, og pensumlisten kan bli lang. det kan fort bli dyrt, men fortvil ikke. Unikum kommer med gode råd om hvordan man kan skaffe pensum for en pen sum. 6

PENSUM

KJØP SAMMEN MED EN VENN Noe som kan lønne seg er å kjøpe bøker sammen med en venn som studerer det samme som du selv gjør. Fordelen er at prisen blir halvparten av det du eventuelt måtte ha betalt alene, og du slipper å ha alt for mange bøker stablet på hyllen. Der det er en fordel, er det som oftest en ulempe også, og i dette tilfelle kan ulempen være at dere skal lese samme bok samtidig, noe som vil være vanskelig å få til. Men med litt planlegging om når og hvor lenge hver av dere skal ha de forskjellige bøkene vil det ikke oppstå noe problem. NETTBOKHANDLERE Du kan også spare mye av pengene dine på å kjøpe

bøkene dine via nettbokhandlere. Det er lurt å sammenligne priser på samme bok hos de forskjellige leverandørene, og sjekke prisen på frakten for å Man kan velge og vrake i bokleverandører. Noen bedre enn andre. I rammen over har du en oversikt over noen kjente og godt brukte nettbokhandlere. KJØPE – SELGE – BYTTE Vil du kjøpe og eie pensumet ditt helt for deg selv, kan sosiale medier være et genialt sted å lete. Kjøpsalg-bytte-grupper har blitt en farsott på Facebook, og er du heldig, har kanskje tidligere studenter en egen gruppe for ditt fag eller studiested. Fordelen er at bøkene er billigere, og at du kan få gode “pakkebruke bøkene videre, eller ha de som pynt på bokhyllen, kan bøkene selges videre på samme måte. gratis tjenester for å formidle ditt salg av gamle trenger til et nytt semester. pugg.no og ibok.no er et par av dem. Følger du disse rådene, kan du spare en god del penger, som du gjerne vil bruke på noe annet.

satsar på

– h ar ti lset t st ude

Frå toppen data-bachelorstudentane Tonje Frigstad og Lena Omland, NOV-studentkoordinator Guro Fagervik og økonomi-masterstudentane Martine Holth Dreessen og Stine Ervik.

Hos National Oilwell Varco (NOV), eit internasjonalt oljeteknologiselskap med norsk hovudkontor på samarbeidet lettare. 8

NOV STUDENTPROSJEKTER

studentprosjekt

ent k o o rdinato r

TeksT: TargeIr aTTesTOg | PHOTO: krIsTIaN Nygård frå UiA Grimstad: Stine Ervik frå Grimstad og Martine Holth Dreessen frå Asker som samarbeider om masteroppgåve i siviløkononomstudiet med og Tonje Frigstad frå Iveland og Lena Omland frå Kvinesdal som skriv bachelor i datastudiet nettverksdrift- og sikkerhet. Masterstudent Ervik fortel at det var eit naturleg val med NOV sidan dei er store på Sørlandet, og ho har håp om å få jobb der i framtida. Dreessen seier at det ei stor og spennande bedrift, så då var det eit ganske naturleg val. Ho legg til at sambuaren og far hennes jobbar der, så ho fekk kontaktinformasjon gjennom dei. Frigstad fekk også kontakt gjennom familie, og Omland fortel at dei valde å sjølv ta tidleg kontakt med bedrifta i staden for å vente på at oppgåver dukka opp. Frigstad fortel at dei på ei som var interessant. Venninna legg til at sidan dei fekk raskt svar, var det ingen grunn til å leite etter alternativ. FRAMDRIFTSSTYRING OG DATATRAFIKK Dei to økonomistudentane skal skrive for kran- og vinsjavdelinga innanfor fagfeltet økonomisk styrisk og prosjektleiing. – Vi har ikkje heilt konkretisert problemstillinga, men vi skal skrive om framdriftsstyring, fortel Ervik. Dreessen fortel at dei har fått fem prosjekt som tilsette på NOV har jobba med. Dei to skal vurdere framdrifta og oppfølgjinga til desse prosjekta, som no er sluttfasen. Kort oppsummert går det ut på å Det går ut på og monitorere (sjå kva som foregår) og evaluere etterpå det som dei har funne ut.

Ervik og Dreessen hadde oppstartsmøte med NOV i oktober og var innom kontora eit par dagar i førjulstida for å få eit lite innblikk i det som den aktuelle avdelinga held på med. Dei er midten av januar naturleg nok framleis i oppstartsfasen, men har kome godt i gong med å bli kjent med det dei skal skrive om. – Vi er framleis i innsamlinga av teori, fortel Dreessen. Omland fortel at dei hadde første møte dagen før dei møtte Unikum. Før det gjekk kommunikasjonen bare på e-post med generell informasjon om oppgåva. Den konkrete oppgåva dei fekk, er ganske open. – Det er opp til oss kor djupt vi vil gå inn i det og

GOD STØTTE Dreessen meiner at ho og Ervik har fått god støtte frå NOV. Kvar gong dei to har sendt inn spørsmål, har bedrifta svart fort. – I startfasen av ei masteroppgåve er det jo mykje som skal avklarast, og eg synest dei er veldig tolmodige. Vi hadde forventa å få veldig korte møte, men vi har stort alltid enda opp med å sitje i to timar, og dei har tatt seg god tid, utdjupar askerværingen. Ervik skyt inn at NOV er interessert i at dei skal skrive ei god oppgåve. Frigstad stadfestar at det er inntrykket ho og Omland også har fått, og at dei to har fått tilbod om å sitje og skrive i lokala til NOV på Korsvik og til og med vere med på møte som dei har. Dei har i det heile tatte god kontakt. Siviløkonomstudentane skal levere inn oppgåva den 1. juni, og dei har ikkje munnleg framføring på UiA, men det er nok sannsynleg at dei skal presentere det for NOV. Databachelorstudentane skal levere i slutten av mai, og presentasjon rett etter det.

skal sjå kva som skjer viss det plutseleg blir mykje – Då skal vi sjå på kva det er og kor det kjem frå, te, forklarer Frigstad.

bruk for, at det er praktisk for dei også. – Det er jo klart at NOV er veldig attraktivt på arbeidsmarknaden, så det er jo klart ein ønskjer å få kontakt innanfor bedrifta. Det er jo alltid spennande, legg ho til. jobb hos NOV etterpå, er svaret naturlegvis ja frå alle. – Det er notert! seier NOV sin studentkoordinator Guro Fagervik med litt lattermild tone. Dei to siviløkonomstudentane legg då fort til at det er mykje ein kan gjere i det selskapet, og det er sjansar for å vekse der. Fagervik har nettopp kome inn i stillinga si. Ho har som mål å få betre kontakt med studentar i forskjellige linjer og retningar, og få til ein betre dialog mellom NOV og studentar, og dei to partane kan dra nytte av kvarandre. NOV kan ifølgje henne vere klar med opplegg for studentane, og dei skal ha også kunne velje litt kva dei vil gjere for selskapet. Ho meiner også at det er viktig å kunne svare studentar. Ho er glad for at dei som stilte opp til intervju med Unikum, fekk raske svar, men ho innrømmer at det dessverre ikkje gjelder alle, sidan NOV ikkje har kapasitet til å svare alle fort nok. Ho skal hjelpe til med å betre den kommunikasjonen og skaffe betre oversikt over kven som skriv bachelor- eller masteroppgåve for selskapet. – Det er jo ein stor sjanse at studentar kan skrive om ting som vi ikkje har tid til å sjå på, seier studentkoordinatoren. – Det er jo der vi har lyst til å kome: at dei kan sjå på ting som vi også har nytte av, men då krev det at vi har litt førebudde, så vi har klare tankar før dei kontaktar oss eller vi kontaktar dei, altså at vi har Ho kommenterer til slutt at NOV ønskjer å sam-

PRAKTISK ERFARING Omland håpar på mykje praktisk erfaring med å skrive oppgåva, sidan dei ikkje har prøvd ut ting så mykje i praksis på skulen. Ervik håper også på å lære mykje og å få laga ei oppgåve som NOV kan få

Planen er at ho skal vere kontaktledd til alle dei relevante skulane og studentforeiningane.

FEBRUAR 2014 UNIKUM NR 1

12. februar 2014 endå ein gong stad på Uia i grimstad, no for 10. gong, og ingeniør- og økonomistudentar får ein ny sjanse til å kome i kontakt med framtidige arbeidsgjevarar TeksT: TargeIr aTTesTOg ILLUsTrasJON: NaTHaLIe THeNgs sagLaNd Karrieredagsteamet, som består av medlemmar frå Indøk Sør, studentforeininga for masterstudiet i industriell økonomi og teknologileiing, er som vanleg ansvarlege for å få i stand Karrieredagen i Grimstad. Ifølgje nettstaden sin har arrangementet blitt og er Sørlandet sin største og mest spennande møteplass. Nesten 80 bedrifter frå Agder-regionen kjem den dagen på besøk til Campus Grimstad for å kome i kontakt med studentar som skal bli ingeniørar og økonomar. – Årets Karrieredagsteam ble satt sammen i september og har arbeidet med arrangementet siden, fortel Ingrid Angeltvedt, prosjektleiar for Karrieredagen. – Arbeidsoppgavene er delt opp i ansvarsområder, blant annet lunsj og bankett, logistikk, kveldsarrangementet, it-ansvarlig, markedsføring og gullsponsoransvarlig. Teamet jobber veldig godt sammen, og samarbeider på tvers av ansvarsområdene. Det er utrolig viktig at alle har eierskap til arrangementet og målet vårt er at Karrieredagen skal bli vellykket og at teamet kan se tilbake på arrangementet med stolthet.

KARRIEREDAGEN

lanseringa av iPhone-applikasjonen Wonderloop, som skal vere eit sosialt nettverk basert på presentasjonar med korte videoklipp. På sjølve Karrieredagen skal den norske versjonen av programvara bli lansert. Ho nemner også at teamet har laga ei brosjyre som skal bli brukt til promotering i forkant av dagen, og dessutan bli delt ut på sjølve dagen. Dagen startar klokka halv ti i det store auditoriet med bedriftspresentasjon med hovudsponsorane Veidekke, Aker Solutions, Elkem og NOV. Ut frå erfaring er det nok lurt å vere tidleg ute for å få sitjeplass i salen. Humorist og skodespelar Atle Antonsen skal denne gongen prate mellom foredraga for å få opp stemninga i det som er den tiande årlege karrieredagen i Grimstad Klokka halv eitt går det over til velkomsttalar med Karrieredagsteamet og dekan Frank Reichert. Så skal Hanna Aase, ein tidlegare UiA-student, fortelje om den travle innovasjonskarrieren sin i Silicon Valley, New York og Polen som har resultert med

Frå klokka 12 til 16 skal UiA-studentar kunne vandre frå den eine bedriftsboden til den andre i den store inngangshallen som populært blir kalla «Gata». en av Karrieredagen. Då får studentane sjansen til å spørje representantar for bedriftene ut om kva slags jobbar dei tilbyr og korleis det er å jobbe der. Bedriftene får då kontakt med potensielle nye tilsette, og alt ligg til rette for mange innsendingar av jobbsøknadar. I ti-tida på kvelden blir det heile avslutta med ein konsert med Erik og Kriss, og studentane på UiA har å skaffe seg arbeid enn då dei stod opp den dagen. Nettstad: karrieredagenuia.no

NORGES BESTE INVESTERING ER DEG TeksT: aNders LOreNTseN HUrUm, POLITIsk NesTLeder I grImsTad UNge VeNsTre | fOTO: PrIVaT

Og når jeg sier deg så mener jeg deg som er student, elev og fremtiden til Norge. For det har seg kanskje slik at vi har milliarder av kroner i oljeformue på bok, men uten folk som kan holde landet gående, så er det kun et timeglass som eventuelt renner ut. Norges enorme formue ligger nemlig ikke nødvendigvis i oljemilliardene på bok, men i alle de fantastiske menneskene som skaper verdier for fremtiden. Slik vil det fortsette å være, at et land er ikke penger, det er mennesker. Derfor mener jeg at det er viktigere for politikken i landet å satse på fremtiden fremfor populæritet i neste stortingsperiode. Jeg ønsker å se et samfunn som setter folk først fremfor en sterk stat eller maktsyke selskaper. Jeg ønsker å se et liberalt samfunn.

som er ute etter å gjøre seg selv til en bedre person, som følgende gjør samfunnet bedre. Derfor så ønsker jeg å se at Norge prioriterer deg, slik at du og jeg kan leve i et bedre samfunn. Grimstad Unge Venstre startet opp i høsten 2013 med leder Kjetil Nyjordet, organisatorisk nestleder Johan Imhof, og meg selv som politisk nestleder. Vi trenger nå din hjelp til å gjøre Norge mer liberalt. Dersom du mener at mennesker er mer viktig enn systemer, at klimaproblemer kommer til å bli en utfordring, at internasjonalt samarbeid i en moderne verden er et must, så er det en god mulighet for at du er liberal. Vi skal redde verden, og ha det gøy mens vi gjør det!

Utdanning er nok ikke der man burde spare inn på statsbudsjettet. Det skal være litt kult å være student, å være en av de som står opp tidlig hver morgen for å komme seg til en forelesningssal og lytte til en

Reis lett med akt.no

All informasjon om kollektivtilbudet i Agder finner du på akt.no – inkludert vår nye og forbedrede reiseplanlegger som hjelper deg med å finne reiseruter og rutetider. Reiseplanleggeren kan i tillegg lastes ned som mobilapp for iPhone og Android – helt gratis.

Last ned «AKT Reise»!

FEBRUAR 2014 UNIKUM NR 1

universitetet får status

HaNdeLsHøys 12

ANNONSER

fra og med 1. Januar 2014 har universitetet i agder fått egen handelshøyskole og tar for alvor opp kampen om økonomistudentene. I dagens Norge er det Handelshøyskolen i Bergen og BI som er tungvekterne blant økonomiutdanningene her til lands. Men nå utfordres de: – Det er viktig for oss å kunne vise at vi er en sterk økonomisk og administrativ enhet innringet i en handelshøyskole, sier Visedekan på det nye fakultetet Jan Inge Jensen til NRK Sørlandet. Han sier videre at ved å bruke handelshøyskolebegrepet vil de posisjonere seg sterkere i markedet og gi en frisk pust til universitetet på Sørlandet. STOR SKOLE Etter at BI la ned sin virksomhet i Kristiansand har det lenge vært spekulert i en økt satsning på økonomistudier ved Universitetet. Nå er denne satsningen et faktum og de kan da avsløre hvor stor fakultetet vil bli og hvor mange studieprogrammer de vil tilby. Det vil være mulig å utdanne seg både i Kristiansand og i Grimstad og skolen vil huse 1700 studenter og 70 faglige ansatte. Det nye fakultetet vil tilby et årsstudium, 5 bachelorgrader, 4 mastergrader og et doktorgradsprogram, så det er mye å velge mellom. NHO APPLAUDERER – Dersom UiA lykkes med å utvikle et faglig robust tilbud, vil dette naturligvis bidra til å styrke UiAs posisjon

generelt. Men i konkurranse med nærmere 40 andre utdanningstilbud innenfor økonomi ved ulike universiteter og høyskoler, så vil det helt sikkert være krevende å erobre en ønsket posisjon på dette fagfeltet, sier Trond Matsen, rådgiver i Agder NHO. – Tror dere den blir konkurransedyktig med andre handelshøyskoler i landet? – Dette er selvfølgelig det store spørsmålet. Det er få andre fagområder der konkurransen er større mellom utdanningsinstitusjonene, sier Matsen Rådgiveren tror det vil bli krevende for UiA, men at det er mulig å konkurrere om fokuset er rett. – Vi har samtidig miljøer som NHH i Bergen som har en svært solid posisjon innenfor dette fagfeltet og ambisjonen for UiA bør være å utvikle et faglig sterkt tilbud som blir tydelig og troverdig på nasjonalt nivå. Det vil være krevende, men viktig hvis man lykkes, sier Matsen. VIL BETY MYE FOR LANDSDELEN – Dersom UiA lykkes med å utvikle en økonomiutdanning i landsdelen som er blant de ledende i Norge, vil det åpenbart ha betydelige ringvirkninger både for landsdelen, for næringslivet i regionen og for UiA som utdanningsinstitusjon, sier Matsen.

TeksT: sINdre HOPLaNd | PHOTO: THOmas HegNa

som

yskOLe FEBRUAR 2014 UNIKUM NR 1

Lampe som lyser både oppover og nedover

diverse vaser/mugger av glass

Nynorsk ordbok Type: gul

Teddybjørn i vinduskarmen

rektors veske Innhold: Ukjent

magasin

gammel kiste ringperm Type: Hvit med to hull byste av det fotografen tror er Lenin??

bak kamera/ved døra: knagger til å henge fra seg ytterjakka

REKTORS KONTOR

modellbåt både inni blendingsgardiner i tilfelle krig, spionasje eller irriterende motlys

grønne planter fin utsikt

Telefon Type: med tråd

ansiktsservietter Type: firstPrice

stoler trukket med semsket skinn

I N N K A LT T I L

REKTORS KONTOR TeksT Og fOTO: THOmas HegNa

rektors sitteplass rundt møtebordet?

Unikum kommer i tiden fremover til å presentere ukjente steder der få eller ingen studenter vanligvis ferdes. Første stopp på denne rundreisen i universitetets ganger og korridorer var rektor

kunstnerisk bilde på veggen

møtebord, et sted der sikkert mange viktige diskusjoner og samtaler har forekommet. En haug med viktige, og muligens mindre viktige slag og størrelser, samt andre gaver fra både fjern og nær. Gled deg til neste ”ukjente” sted i marsutgaven.

FEBRUAR 2014 UNIKUM NR 1

”IKKE blI lærEr, snu f TeksT: THOmas HegNa | fOTO: cOLOUrbOx

KS vil at lærerne skal ha mer bunden arbeidstid, lærerne og utdanningsforbundet setter seg på bakbena. Det går mot streik i år, igjen. møte i utdanningsforbundet ved ungdomsskolen der jeg jobber i Kristiansand. Bruddet i arbeidstidsforhandlingene der KS vil kreve enda mer bunden arbeidstid for lærerne er et faktum. Storstreik og danske tilstander nærmer seg i horisonten.

med andre ord vil lønnen forbli den samme. Ja, hva er så problemet? Slik det er i dag består ett arbeidsår for lærere av 1687 arbeidstimer fordelt på 38 uker. Dette gir oss en ukentlig arbeidstid på rundt 44 timer per uke. I arbeidsplassen. Som du sikkert er klar over er en vanlig arbeidsuke for ”vanlige”

hundretalls år med erfaring mellom seg. Som nyansatt lærer, til og med uten fast stilling, kan dette være vanskelige ord å fordøye. Har jeg virkelig surret vekk de gjenstand for kritikk, beskyldninger om latskap, unnasluntring og alt for lange ferier? SAKENS KJERNE Kommunesektorens Organisasjon (KS) vil at lærerne skal ha mer bunden arbeidstid. Dersom de får gjennomslag skal vi blant annet etterutdanne oss i sommerferien. Flott! Da får vi kanskje enda bedre lærere, tenker du? Tanken er forsåvidt god nok, kompetanseheving blant lærere er sikkert noe mange kan

IKKE BLI LÆRER

sommerferien som da blir øremerket til blant annet etterutdanning. Det var ikke akkurat dette jeg trodde skulle holde meg våken om nettene etter kun 6 snaue måneders arbeid i verdens triveligste jobb. Ja, for den er det, trivelig. Trivselen er stor både blant kolleger, lærevillige og mindre lærevillige ungdommer fulle av hormoner, kjærlighetssorg, små og store problemer.(FREM stor når man virkelig klarer å dytte inn relevant kunnskap i et sinn som egentlig har tankene, fokus og problemene sine et helt annet sted enn der de burde være. Elever som mestrer noe nytt skaper også en enorm mestringsfølelse hos deg som lærer.

før dEt Er for sEnt!” KONSEKVENSENE Kollegaene mine i utdanningsforbundet(klubben) fortsetter den høylytte diskusjonen på personalrommet før en av de mer erfarne lærinnene bryter ut: jeg holder ut... Jeg mener det.” Jeg sonderer rommet og blikkene til de andre trekker litt på smilebåndet, men jeg kan likevel se alvoret i ansiktene til mange. Slik vi sier i engelsktimene: ”If the shit hits the fan:” - Ingen kontakt med foreldre/foresatte etter kontortid - Ingen retting av prøver etter kontortid (karakter på juletentamen fåes i april) - Foreldre må ta seg fri for å komme på konferanse/foreldremøte i arbeidstiden - Totalt slutt på eskursjoner/turer utover kontortid - Alle lærere må ha eget kontor med dør der de kan få ro til å rette prøver - Som følge av etterutdanningen blir vi enda bedre på oppfølging av elever, men min arbeidsdag slutter 16:00. Ender vi opp med en slags form for ”stoppeklokkelærere” eller ”petimeterlærere”? Der det gjøres noe utenfor de fastsatte tidene? (Høres litt ut som lensmannskontoret som kun er åpent fra 11-14 på ettermiddagen, ikke sant?) Jeg er redd for at det blir nemlig slik. Mitt inntrykk er at lærerne i alle år har vært svært rause med tanke på ekstraarbeid, overtid, turer og eskursjoner, der de i stor grad har tatt elevens beste i betraktning. Er glasset i ferd med å renne over for mange? Det er i hvertfall det for enkelte av mine kolleger.

”Dere som er under 30, finn for guds skyld noe annet å gjøre! Jeg er snart 60, jeg holder ut....

”I alle år har vi svelget kamel på kamel, føringer, krav og merarbeid. Vi kan takke oss selv for dette nå.....” Det ser ut til at hardt mot hardt faktisk er den eneste løsningen. Norsk skole har behov for noe som omlag 20.000 lærere innen de neste 5-6 årene. Er dette virkelig måten å rekruttere disse på? Er stoppeklokkelæreren virkelig din hadde jeg da valgt lærerutdanning igjen? Ja, men ikke uten å vurdere saken svært nøye. Jeg vil avslutte dette innlegget med en oppfordring om at du som lærerstudent, forelder, eller fremtidig forelder engasjerer deg i dette. Det er din og den kommende genrasjonens fremtid vi snakker om.

”I alle år har vi svelget kamel på kamel, føringer, krav og merarbeid. Vi kan takke oss selv for dette nå.....”

FEBRUAR 2014 UNIKUM NR 1

the tekst: Bente Ulleland | foto: maria aspesæter, randi Ulleland rø, coloUrBox

Beat-culture was a a school of ideas prominent in

The artists of the movement were concerned with of reaching an elevated truth. When I was a student we were given an assignment - To write our own spontaneous prose. What does this entail? It meant

THE BAND

We take the stage as the applause culminates. A home away from home. Finding our little nooks of comfort amongst all the wires and the silver-plated steal glittering with expectation as lights pour over it – purple – red- blue– red – and that sickly yellow tinge, instantaneously making our hearts dance and force our eyes to the ground where the creaking, the eager minds and tapping feet and melody-makers of yesterday. Andy at the piano. The calculating, brooding eyes hovering over the keys, intensely staring as his mind exploding in a race of rhythm, time, system and the outer rims of understanding. Part of the same fabric, breathing the same stale and thick air as the rest of us, his jeans stained with beer from the same keg, but inside his own head, decomposing and composing, feeling and thinking, living and dying with every rhythmic breath. I turn to T.K, whose passion’s seething out as sweat through his upper lip, rising, then steeping low so that it manifests itself in the shiny and

band This is the only thing I know, this is what I do. This is my more. Eyes closed. Music is colour in darkness. BENTE ULLELAND

wooden core of his bass guitar. Being the base. He is the alloy made from the elements of soul and system. “SoulSystem. For one night only”. Rhythm holding his ground, standing, feet apart, balanced out by the weight of his bass, the strings bending at his touch, making the silver threads of your diaphragm vibrate with primal, pelvic joy. He and Tom are watching each other, wide smiles split their sweaty faces in halves as their beats rush together, their laughter blending with the music. Driving in rhythmic circles towards the same goal. Tom’s rimshots cut through the air with their cackcack-cack, crashes, crash, cymbals, chinas, congas, drum with pauses that hang suspended in the air like a ball just before its descent where time seems to stand still before it hits you in the pit of your stomach, making your knees bend with the sheer force of the groove. Tom never stagnates. He colours the music with his crayon drumsticks of rhythm and impact, his head bobbing sideways to the music, his framing glasses

slowly sliding down the salty rim of his nose, his arms and legs hinged on to the seat of his chair from which he works, lives, unconsciously being the cogwheel that sets us all in reciprocal motion. It is my turn. Eager to please, eyes shut, lifting my head to the metal cobweb ball that is my Lover. Music is sex. Licking the salt off my dry lips. Ready. Light touches, breathing life and rejoicing in silent whoops at the salvation offered. My feelings, my mind’s inner eye are not what they seem to be. Underneath I am more. This is my more. The whispers of my soul are tethered to the souls of long gone heroes. The waves of music seething through the maze of sweat and tiny, stinging bubbles of beer and bitter wine, reaching the sighs and the motions and claps that are spurring us on and the yells of “yeahs” and the mumbling “ohs” escaping the open mouths of the crowd blankly staring, unconsciously laughing and talking, enjoying the night where the star-riddled sky gets blurred through the hazy eyes of cheap wine and good company. The room smells of cigarettes and damp clothes, of perfume and old brick walls.

Eager to please. Skeptic and sore from previous grains of blunders no one remembers but myself and my Friend. At my temples my hair gets sticky with sweat as it mixes with words and music and words words draining me of air before I draw my breath to feed the cycle yet again. Adhering to my dark models. Reaching for the luscious and lucid sound with a voice thick with cotton. Burning, pregnant with a cancerous lump of Will and Gospel and Voice. Voice. Voice. Lifted by the choir of church into streets into me. I hope I don’t let them Circle. It goes on and on and on and on in a mixture of sub-human groans, and music and words are lurking in the lower register. The music mirroring my soul to my eyes that can’t see. “Do you feel it over there? Hah!” Build up. Build-up. BuildI am here the gashing slits in my soul get mended, kneeling at the altar, this is me reaching. This is the only thing I know, this is what I do. This is my more. Eyes closed. Music is colour in darkness.

FEBRUAR 2014 UNIKUM NR 1

Alien vs. Blind

TeksT: krIsTIaN Tyse Nygård | fOTO: Nrk, 20TH ceNTUry fOx

kultur-Norge i sorg, når de ikke var opptatt med å sørge over Tor «han-suredommeren-fra-Idol» Milde, som gikk bort samme dag. Jeg må innrømme at jeg ikke har særlig forhold til Jon Bing, men heller enn å knabbe noe info om han fra Wikipedia og skrive en halvhjertet artikkel for å hedre hans arbeid, så bestemte jeg meg for å gjøre det radikale; faktisk bli litt kjent med hans arbeid. At «Blindpassasjer», TV-serien han skrev sammen med Tor Åge Bringsværd, ligger i sin helhet på NRK nett-TV, passet meg da utmerket. I de første scenene i ‘Blindpassasjer’ våkner besetningen på romfartøyet Marco Polo fra «overvåket dvale», etter endt forskningsoppdrag på planeten Rossum. Flere av overvåkningskameraene har blitt ødelagt og videoopptak viser en menneskelignende skapning som materialiserer seg som fra løse jer om bord, derav navnet på serien. Men datamaskinene viser at det er ingen at den veldig store søppelkvernen på kjøkkenet/spisestuen har blitt brukt til å fjerne ett lik, trekker de konklusjonen at en av dem har blitt erstattet av en biomat, en slags biologisk robot som er en tro kopi av et menneske. Androide, om du vil. Spenninger og paranoia oppstår dem imellom da hvem som helst kan være biomaten. Skipet støter så mot et mindre fartøy, og alle kaster seg rundt mens kameraet rister for å simulere dette. Fartøyet blir undersøkt, og

ALIEN VS BLINDPASSASJER

det blir raskt tydelig at noe skikkelig uhyggelig skjedde der for lenge, lenge siden, for alle om bord er døde. Virkelig skummelt blir det når det er klart at de også hadde vært på Rossum. Er hendelsene som tok sted her relatert til det som skjer nå på Marco Polo?

på et klaustrofobisk romskip etter at besetningen våkner fra dvale og drar et sted der de ikke burde være hvor det skjedde noe skikkelig uhyggelig for lenge, lenge siden. Som også innebærer en hemmelig, menneskelignende robot og «blindpassasjer» … og en dramatisk middagsscene.

enn andre. Besetningene på både Marco Polo og Nostromo (navnene slutter begge på O!) består av både kvinner og menn, og Ellen Ripley i ‘Alien’ har til og med et lignende fornavn til Elis i ‘Blindpassasjer’. Dvalestasjonen ligner i begge. Begge fartøyene har et kjæledyr som skremmer livet av besetningen på upassende tidspunkt, en katt i ‘Alien’ og en hund i ‘Blindpassasjer’. Kornete førstepersons videoopptak blir overført fra ‘’stedet de ikke burde vært’’ til

dpassasjer

steder. Og ikke minst: Akeron i ‘Blindpassasjer’ og Dallas i ‘Alien’ har begge ansiktshår. Før du nå marsjerer mot graven til Jon Bing (eller beholderen med asken hans som de vil skyte ut i verdensrommet dersom de får lov av NASA) og kommer med sårende anklagelser om at ‘Blindpassasjer’ er en dårlig ‘Alien’-kopi, så må du vite at førstnevnte ble vist på NRK i 1978, mens sistnevnte kom i 1979. Og før du marsjerer mot graven til ‘Alien’-manusforfatter Dan O’Bannon med sårende anklagelser om at ‘Alien’ er en dårlig ‘Blindpassasjer’-kopi (hva er det med deg og marsjering mot graver, egentlig?), så må det sies

sasjer’ har en moral som vil få en til så si med sarkastisk tone «Oi, den var dyp!» om menneskets natur og vår behandling av økosystemet (fordi dette var før ‘En ubehagelig sannhet’, og noen måtte gi oss dårlig samvittighet). ‘Alien’ sitt mål er å være skummel og ubehagelig gjennom å være en metafor for voldtekt (om du har sett ‘Alien’ og ikke skjønner hva jeg snakker om, så bare tenk litt over hva ‘the facehugger’ symboliserer).

Og i motsetning til ‘Alien’, så blir ikke majoriteten av besetningen på Marco Polo drept en etter en (spoilers; bare biomaten dør). Sett på egne premisser er ‘Blindpassasjer’ en imponerende prestasjon for sin tid, selv om spesialeffektene i dag virker mer sjarmerende enn overbevisende. Skuespillet minner til tider om de dårligere øyeblikkene merkelig toneleie. Men på sitt beste er det faktisk litt spennende, og mysteriet rundt planeten Rossum fenger interessen. Selvfølgelig kan den ikke måle seg mot ‘Alien’. Det er vanskelig å konkurrere mot Ridley Scott i regissørstolen og spesialeffekter og budsjett av Hollywooddimensjoner, i tillegg til det faktum at det er få ting som design av H. R. Giger ikke kan forbedre (med et mulig unntak av barnebursdager). Men om du en dag har lyst til å se ‘Alien’ men ikke har den for hånden, og du er redd for at de nye anti-piratlovene skal ta deg i å laste ned fra Pirate Bay, så kan ‘Blindpassasjer’ være en grei erstatning, for den ligner litt på ‘Alien’, om du myser med øynene fra avstand med hodet på skakke. Den er uansett verdt å

Og Jon Bing var visst en kul fyr, har jeg hørt.

FEBRUAR 2014 UNIKUM NR 1

HAR DU

TENKT? TeksT: mads kaPsTad | fOTO: THOmas HegNa | ILLUsTrasJON: NaTHaLIe THeNgs sagLaNd

Av og til så lurer jeg på om vi nordmenn lever i en litt for skjermet verden. Har du eller andre, noensinne tenkt på alt det grusomme som skjer med andre der ute i verden? Eller har du, jeg og andre nordmenn, blitt så skjermet og av media at vi ikke bryr oss? Selvfølgelig, vi får jo noen glimt av det som skjer i Syria, og andre steder der krig og elendighet foregår, men det er sjelden for mer enn en uke, kanskje to, og så er vi over på prisutdelinger med kjendiser og koketips for å få de beste kjøttkakene eller pannekakene. Du reagerer kanskje veldig når du leser det jeg skriver her, er dypt uenig i at vi er en skjermet befolkning her oppe i nord, omringet av oljepenger og fjorder så langt øyet kan se. Men tenk etter nå. Når var det du sist virkelig satte deg inn i hva som skjer ute i verden? Du trenger faktisk ikke gå særlig langt heller. Du kan bare se på hvordan tilstanden er i Europa. Hvordan går det med de stakkars grekerne, som i mens regjeringen vår styrte oss

HAR DU TENKT

som konkurs og holdt på å dra med seg resten av Europa ned i avgrunnWen. Eller hvordan går det med Spania, Italia, og de andre landene som slet og kavet seg igjennom en hengemyr av gjeld og korrupte politikere. Verden har det ikke like rosenrødt som vi har det i Norge. Der kanskje vårt største problem er om man skal kjøpe seg Iphone eller Samsung telefon til bursdagen eller til jul. Vi her i Norge er skjermet fra verden, til tross for sosiale medier og Internett. Kanskje det er på tide å ta hode ut av fjorden og se seg litt rundt? For litt siden, skrev Morgenbladet at Norge hadde blitt degradert fra A-land til B-land når det kom til institusjoner for opprettholdelsen av menneskerettigheter. Det vil med andre ord si, at vi er for dårlige til å sørge for at de som opplever krenkelse av disse rettighetene i Norge, får den hjelpen de har krav på og de som har krenket får den straffen de skal ha. Det å bli redusert er ikke bare ganske pinlig for

Norge, ettersom vi er ganske kjappe til å reagere på brudd på menneskerettighetene rundt om i verden, men klarer ikke å sørge for at hvis brudd skjer i Norge så blir det tatt hånd om på en ordentlig og skikkelig måte. En annen negativ effekt av at vi nå er et B-land. Er at vi ikke lenger har noen rett ovenfor FN sine overvåkningsorgan for å sørge for at brudd ikke skjer. Vi har mistet vår status som et skinnende eksempel på hvordan et land kan være. Vi er heller ikke lenger medlem av menneskerettighetsrådet og kan heller ikke ta tillitsverv der, eller stemme ved avgjørelser som blir tatt i rådet. Pinlig for Norge? I aller høyeste grad.

melding om at det var stor fare for degradering om vi ikke forbedret institusjonen som Norge stiftet når rådet ble dannet, og det for over et halvt år siden. Det er ikke enkelt å si hvorfor. Kanskje det rett og slett er fordi vi lever i vår egen lille boble her i nord,

Av og til så lurer jeg om vi nordmenn lever i en litt for skjermet verden det beste og lykkeligste landet i verden. Vel, FN har medlemmer av verden som vi trodde. Kanskje er det

Nå skal jeg passe meg for å svartmale nordmenn helt her. Vi er jo tross alt bare mennesker vi óg, og har våre egne problemer å styre med. Flere enn vi kanskje deler med andre at vi har. Men Norge er i en nesten unik stilling i verden. Vi har en økonomi som er sunnere og mer bærekraftig enn de aller all norsk politikk, så er det egentlig bare små forskjeller mellom partiene, og de har tilfelles at de ikke rører ved velferdsstaten og heller ikke ved NAV. Med andre ord, vi har politikere jevnt over som vil folket vel og ikke søker egen vinning (ikke åpenlyst iallfall). Så hvorfor ikke bidra mer til å hjelpe, ikke bare oss selv, men også de i verden som har det verre enn oss? Vi er bare fem millioner mennesker i lille Norge, det er bare en liten dråpe i havet av Noe som gjør oss til en ganske liten del av verden, men vi er også blant de mektigste i verden, blant annet på grunn av vår økonomiske tilstand. Norge er kanskje lite, men vi har mye plass, og vi har mye ressurser, så om vi ikke bidrar direkte i landet, så kan seg et bedre liv og en framtid, fri fra undertrykkelse og krenkelse. Nå tenker du kanskje; jammen, vi bidrar jo allerede med både det ene og det andre. Vi sender hjelpearbeidere ned der det trengs. Vi samler inn penger hvert år og gir til de sultne og trengende i verden. Her hjemme så har alle krav på legehjelp, skole, mat og husly. Så hvorfor skal vi bidra med så mye mer enn alle andre? Du har jo selvsagt rett, vi hjelper og bidrar mye allerede. Men vet vi at denne hjelpen vi sender og pengene vi gir kommer dit de skal? Vet vi at pengene vi gir til kreftforeningen, virkelig går til forskningen? Vet vi at når en arbeidsgiver sier han skal øke lønnen til de utenlandske arbeiderne sine for at de skal få det bedre. Eller at tante Astrid får den pleien hun har krav på sykehuset eller pleiehjemmet? Det dukker stadig opp saker som viser at ikke noe av dette skjer. Pengene og bistanden går rett i lommene til korrupte mellom menn, de forsvinner i byråkratiet. De utenlandske arbeiderne får det ikke bedre, de får det verre og blir sparket og man hører ingenting mer om dem, og tante Astrid blir stuet vekk på et rom der hun blir glemt og ikke får hjelp når hun trenger det. Det er jo selvsagt ikke alltid sånn, selv om media av og til skal ha oss til å tro det. Både fordi det selger aviser, men det hindrer oss kanskje i å tenke spesielt mye mer over hvordan ting faktisk er , og er tilfreds med vår egen tilværelse, for det er jo alltids noen ute som har det verre enn oss nordmenn. Og det jeg vil at dere skal tenke på etter å ha lest denne,

uansett om dere er uenige eller enige i det som står fornuft. Vil vi virkelig være en nasjon som står og ser på at andre lider? Er det noe mer vi kan gjøre for å bedre forholdene, først og fremst for våre egne, men også for andre mennesker? Ta sjansen, ta hodet ut av fjorden og ut i verden, og bidra det du kan. Verden er ikke større enn den er, og du er en borger av verden, planeten jorden. Enten du liker det eller ikke.

FEBRUAR 2014 UNIKUM NR 1

OPPSKRIFTSSPALTEN: TeksT Og fOTO: krIsTINe kOLLOeN NILseN

Det dukker stadig opp nye utfordringer underveis, noe som er med på å gjøre arbeidsdagen variert og dynamisk Khurom Rai

Design Engineer, NOV

GANEGULL For de av oss som ikke ble født med vispen i hånden er det helt naturlig å føle seg som en forvillet fjert i en kurvstol på kjøkkenet. Du har kanskje kommet til et punkt hvor all kantinemat smaker det samme og posesupper fra Toro nærmest er et brekkmiddel? Der var jeg også, inntil jeg for fem år siden ringte mamma og spurte hvordan man koker poteter. Som student er ord som reinsdyrstek og salmalaks forbundet med «storstipend», men det er ikke dermed sagt at du ikke kan spise god mat resten av stipendmånedene. Fra å kunne koke poteter til nå har jeg lært meg noen tips og triks på kjøkkenet, og viktigst av alt; på et budsjett som Ola Normann ville blitt klam av. De skal jeg selvfølgelig dele med dere! Månedens tips: kjøp deg en ovnsform: da lager maten seg selv. Månedens oppskrift: Kylling og grønnsaker i form 1ss olje 2 stk kyllingfilet ½ brokkolibunt 1 gulrot 2 never spinat 1 stor sjampinjong ½ løk 1 fedd hvitløk Salt Pepper Chilikrydder 1 ½ dl matfløte Revet ost Smør den ildfaste formen og vend kyllingfiletene i oljen. Knus hvitløk og dryss over kyllingen. Skjær opp brokkoli, gulrot, spinat, sjampinjong og løk. Bland dette i formen og ha i salt, pepper og chili. La retten steke i midten av ovnen på 150 °C i cirka 25 minutter. Hell fløte i formen og dryss osten oven når kyllingen begynner å bli gjennomstekt. Skru ovnen opp til 200 °C og la den steke til fløten har tyknet og osten er gyllen. Ekstratips: hvis du ønsker litt ekstra smak kan du krydre fløten før du har den i formen.

SMITT OG SMULE

Det sier seg selv – hos en verdensledende innovatør som National Oilwell Varco er du garantert spennende arbeidsoppgaver. Og tallenes tale er klar: du vil trives hos oss. Hele 84 % av våre medarbeidere sier de trives bra eller svært bra på jobb. Det kan skyldes den , som kan tilrettelegges etter din livssituasjon. Det kan være vårt , både faglig og karrieremessig. Kanskje skyldes det og . Få full oversikt over ledige stillinger på

Nye MacBook Air har fjerde generasjon Intel Core-prosessorer med raskere grafikk, et batteri som varer hele dagen og enda raskere flashlagring.* Den er tynn, lett og robust nok til at den kan tas med overalt – og kraftig nok til å gjøre alt når du kommer fram.

Spør oss om studentrabatt og studentfinansiering uten krav til fast inntekt. *Batteritiden varierer etter konfigurasjon og bruk. Du finner mer informasjon på www.apple.com/no/batteries. Raskere flashlagring enn forrige generasjon MacBook Air. TM og © 2013 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes.

Mer enn din lokale Apple-ekspert. Sørlandssenteret – Barstølveien 29 Kvadraturen – Henrik Wergelandsgate 16 T 400 27 753 | www.pippin.no

KulturKalender kaLender UKE 6 ONSDAG 05. FEBRUAR Kilden: Edderkopkvinnens kyss Arendal kulturhus: Den modige

TORSDAG 06. FEBRUAR Kilden: Edderkopkvinnens kyss Pir 6: The city (folk/pop) Pir 6: Thale Log Skage (pop) Cinemateket: Ondt blod i vesten quiz Arendal kulturhus: Sheen jazzorkester/Audun Kleive

FREDAG 07. FEBRUAR Pir 6: The city (folk/pop) Pir 6: Thale Log Skage (pop) LØRDAG 08. FEBRUAR Kilden: Symfonisk lørdag Haandverkeren: Jonas Alaska Arendal kulturhus: It was 50 years ago today – Beatles 1963

SØNDAG 09. FEBRUAR Arendal kulturhus: Livets dans (Inger Hagerup)

Kilden: Den Modige Cinemateket: Blue in the face (Lou Reed)

FREDAG 21. FEBRUAR Kilden: Den Modige

LØRDAG 22. FEBRUAR Kilden: Den Modige Kilden: Trommer og treblås (gratiskonsert) Haandverkeren: Claudia Scott

UKE 9 TIRSDAG 25. FEBRUAR Kilden: Den Modige Cinemateket: Nostalgia for the light

ONSDAG 26. FEBRUAR Kilden: Den Modige

TORSDAG 27. FEBRUAR Kilden: Ung klassisk Cinemateket: Tango

LØRDAG 01. MARS Haandverkeren: Monica Heldal

KINO Delivery Man (komedie/barn)

UKE 7 TIRSDAG 11. FEBRUAR Cinemateket: Henry & Jane

The wolf of wall street (Drama/krim)

TORSDAG 13. FEBRUAR

Familien, August: Osage County (Drama/komedie)

Cinemateket:

LØRDAG 15. FEBRUAR

Som far, så sønn (Familiedrama) Patron mutlu son istiyor (Tysk)(komedie/romantikk)

Kilden: It was 50 years ago today – Beatles 1963 Haandverkeren: Southern Girls

UKE 8 TIRSDAG 18. FEBRUAR Kilden: Den Modige Cinemateket: Pulp Fiction

ONSDAG 19. FEBRUAR Kilden: Den Modige Cinemateket: Gattaca

TORSDAG 20. FEBRUAR

Faste arrangement quIz KRISTIANSAND TIRSDAGER: Kick, kl. 20.00 Javel pub, kl. 21.00

TORSDAGER: Østsia, kl. 21.00

GRIMSTAD: TORSDAGER:

ANNENHVER TORSDAG: Bluebox, kl. 20.00

KULTURKALENDER

annet ANNENHVER TIRSDAG: Bluebox: Poker Bluebox: Nerdepils

ANNENHVER ONSDAG: Bluebox: Vinkveld – «Fin på vin»

ÅRETS STØRSTE

BOKSALG OPP

T IL

AVSLAG

SIA MED NYE SIDE – HÅPER Å FORENKLE STUDENTERS HVERDAG Det vi har lansert er «Min Side» - det er primært for studenter som har ett

Ved å aktivere 'Min side' vil man kunne endre på en del basisinfo om seg selv, hente ut faktura- og treningshistorikk, gi oss ris eller ros, sende oss ulike henvendelser og følge dem opp, samt at man får påloggingsfri tilgang til timebooking på Spicheren og Boligtorget. Dette er tjenester som krever separat pålogging i dag. Med disse sidene håper vi å forenkle studentenes hverdag, både gjennom forenklet manøvrering mellom ulike tjenester hos SiA, og ved at de kan hente ut informasjon som i dag ikke er tilgjengelig uten at en må kontakte oss og få informasjonen tilsendt. Vi håper også at kommunikasjonen mellom studentene og SiA blir bedre og mer effektiv ved at henvendelser gjennom 'Min side' havner i vårt saksbehandlingssystem, hos rette vedkommende som må sørge for å besvare og avslutte saken. Vi unngår på den måten at saker havner mellom to stoler (glemmes eller oppdages aldri...). Ubehandlete saker purres automatisk av systemet.

17.februar–1.mars

Vi har jobbet mer eller mindre intenst med dette et par års tid. Vi kommer til å fortsette utviklingen av 'Min side' og legge inn attraktiv funksdentene vil ta dette i bruk og at de kommer med innspill på hva som er bra, hva som er dårlig og hva som savnes.

/ mnd ,9 9 2 : IS R P T N E STUD indingstid Ingen b

VEKTREDUKSJON Vi kjører Grete Roede Aktiv-kurs

Årskort - mulighet for frys av abonnement

ALT PĂ&#x2026; ETT STED - TIL EN PRIS

student gjestetrening

halv pris

all inclusive avtalegiro 299,-