Unikum 6 – 2014 (oktober)

nummer 6 2014

|

STA - valg

|

rett tro

|

har du tenkt?

|

p책 fornavn med

|

bands at uia

Leder About education and other demons

Innhold 4

Overeducated and undernourished

10

På fornavn med...

“I have never let my schooling interfere with my education.”

12

STA-valg

― Mark Twain

14

Heier på “Studs”-UiA Lacrosse

16

Vet du hva du betaler for?

18

Ensomhetens blikk

22

Har du tenkt?

24

Music reviews: Møster and Studfaust

26

Tvilens tilbøyelighet

27

Om katter og personvern

32

Kreativ skriving

34

Rett tro

36

Bands at UiA

Can one have too much education? Should Norwegian youths stay away from universities and colleges? Is the run for a degree just a waste of time and resources?

Topics such as: inflation of high-education degrees on the market, “useless” abstract thinkers fresh out of school benches looking for jobs, the “curse” of having to take a “fagbrev” and be dismissed from the Valhalla of academia – are present all around us. The problem lies in the understanding that efficiency involves the hyper-specialization of the student in one, maybe two fields. Just like a worker in Henry Ford´s assembly lines who would do one small job over and over again and nothing else (I recommend the movie Modern Times with Charlie Chaplin if you want a good example of dehumanization through capitalist mechanics).

Of course the result is that one becomes a specialist in that one particular job, but what about challenging those passive, latent sides of your Being (reduced to unrecognisable sizes because of this efficiency-based life philosophy)?

The Renaissance´s ideal of homo universalis , a person skilled under the totality of knowledge is a romantic utopia -but we can learn from it: embrace versatility! And this is what education enhances; it enhances your thinking space, your socializing space and develops your mind and consciousness along with your life skills. Look beyond the fences of your field, climb the wall of knowledge and see what perspectives it opens, where does it take you.

This is the focus in this Unikum edition: education, self-development, and metaphysical variation. We take the discussion further and talk about what the consequences of a “bad” education are. Sigve encourages us to try and understand how to world works and not just what the world is. How we should stop pushing science aside while doubting obvious phenomena such as the climate crisis and the evolutionist theory. Anthoni is writing about depression and how this darkness slowly inhabits more and more levels of your inner life until you loose your centre. Our journey takes us further on the realm of music as Chris introduces us to 3 bands from our university while Ole Håvard is presenting his version of a very sad love story. All this and much more you can read in this edition of Unikum!

We hope you will enjoy and we at Unikum wish you a splendid autumn, inspiration for all your school related projects and lots of love!

Erika R. Erdös Ansvarlig redaktør redaktor@unikumnett.no

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S ORG.NR: 984 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum Ansvarlig redaktør: Erika Ramona Erdös Redaktører: Lasse Witt, Chris Pavenstädt, Yan Jing, Rade Zivanovic og Mats Høimyr nettansvarlig: Anette Nyhagen Forside: Christine Lien Journalister: Alexander Kemp, Siri Funnemark, Cecilie Heinfelt, Helen Mehammer, Anthoni Hætta, Kristoffer Andersen, Sigve Gjermundbo, Karina Ferariu, Christopher Pavenstadt, Ole Håvard Seland, Mats Høimyr, Merete Løland Elle og Ruben Haugland Fotografer / Illustratører: Rade Zivanovic, Erica Bellucci, Kristine Lauvrak, Synnøve G. Solberg, Thomas Hegna, Cecilie Heinfelt, Lars Martin Bogen, Nina Marie Over, Helen Mehammer og Kristian Tyse Nygård, DESKEN: Nina Marie Over, Maren Schelbred Thormodsæter, Apondi Olum Lie og Mats Høimyr KORREKTUR: Helene S. Fredriksen og Erika R Erdos økonomiansvarlig: Jørgen Nordby Trykkeri: Bjorvand & Co Opplag: 1500

oktober 2014 unikum nr 6

3

Overeducated an Tekst: Alexander Kemp | Illustrasjon: cHRISTINA lIEN

4

Overeducated and undernourished

d undernourished To my surprise and mild shock, I have seen over the past few years several professors and businesspeople warning that people in Norway have too much education, that there are too many people with degrees. I keep asking: “Can you really have too much education?” For me, that sounds like asking “if water can be too wet!”

How to manage without it Property owner Olav Thon once made a request that Norwegian youths stay away from university and colleges. He points to the likes of Røkke and Fredriksen, and himself, since they all have made it into Norway’s richest-list without holding a degree. Sure, persistent, hard-minded people will make their way forward regardless of formal schooling. But for average people, meaning all those individuals who form and run society, having a degree usually is a plus in the job market. (And for some, in the dating market, too.)

Possessing a degree is not only proof of having a certain knowledge and experience: It is proof that one can do something, like handing in papers on time, showing up at exams and relating to curriculum literature. Habits that might just be useful in doing a job. Simply showing that one can be trained, that is an asset.

Sincere intentions, and then trivial applications Now, what is a university education useful for, if there supposedly are too many of them? Too many of the ones businesses don’t need or want, to be precise.

For starters, there is the possibility to watch the likes of Jerry Springer and Honey Boo Boo and give a thorough review of the rhetorical techniques and social settings on the shows, before one goes on to describe them as symptoms of society’s state.

An academic view on life can provide an outlook and share knowledge that could include more understanding of, and care for, that very society.

Let’s be frank about abilities: They are not evenly distributed.

People are not always good at one thing or another. Rather, the case is that some people are excellent students AND very good at their other job, which may be working as a waiter or taking calls, while some people can’t manage either kind of job or schoolwork.

The criticism is that when “everybody” has a degree, and even a Master’s degree, then there is an inflation in degrees that is not matched by the outside world, so that not everybody can use (all) their skills at work, and might feel less useful.

Of course, when a large number of people obtain degrees, there necessarily has to be a lot of mediocrity. To quote comedian Seinfeld, “somebody has to be graduating at the bottom of these classes”. Of course these people are in the lesser part of the rank. But they graduate! And they carry their degrees for life.

How about this symptom of an educated population: A foreign visitor to Norway can base himself on speaking English: Because just about every Norwegian does.

Consider that a triumph of schooling. (And of TV series and Internet usage!)

Knowledge has the extreme quality that it increases when it is used and spread: Common university material can’t be overdistributed, spread too widely or be exhausted by use.

There is permanent value: Once an education is done, it is hard to have it undone.

OKTOBER 2014 unikum nr 6

5

Now consider this peculiar case Precisely, the very case that is me: From early on, I was a so-called smart student.

Today, I hold a job as a taxi driver. How come I hold such an, according to some, meager position despite being among the top ten percent in school during youth?

Perhaps travels, people and educational surroundings have given me a large, global perspective: I am still better off than the majority of the world’s population, despite having “failed” to pursue a big degree and an academic career.

In fact, I take pride and have dignity in knowing that I get up to spend time at work, and I put prestige into performing safely and correctly during hours of business. So don’t say that a university education is wasted on those who become common workers! In fact I could be very useful in a number of instances, had I been outspoken rather than an incognito front seat scholar.

6

Overeducated and undernourished

Actual examples from my driving experience include business people unsuccessfully searching for the correct terms, such as due diligence, and doctors being unable to find the correct English word for spleen to tell their foreign trainees.

While the taxi driver has had the words and terms on his tongue, itching to act as educated coach. I like knowing, but I am sometimes quiet about knowing.

The value for the nation, the value for me Looking at the facts, I would have been of more financial value (meaning taxes paid) for the nation had I started working at an unskilled job right in my teens, rather than spending years being more or less in school and university. Perhaps some might even argue that the formal education I have received might not be of huge importance to what I do today, and thus wasted.

Informally however, I see huge value in the way things have turned out. I have seen parts of what scholars and students do, I have had lecturers and heard talks that are chiseled into my memory. I won’t have a lifelong pondering of what it would be like to have had the chance to apply myself towards an academic degree.

Or perhaps, without my very history of events, where I have gained perspective and knowledge, I could have had some kind of health breakdown and become a burden to the state because of a too hard start to a monotonous working life.

I don’t need Montanuses The Holberg story of Erasmus Montanus goes on about the guy who gets an education, and then puts himself above his peers. I certainly don’t need that type. For the well-off, educated people I know, my liking of them has nothing to do with their scholarly status: I don’t like you BECAUSE you have an education.

I like you because you are a remarkable person!

I like THAT you have an education, and if you couple it with sense and a healthy view on society, you are capable of great conversation, understanding and have the skill to offer solutions to different problems.

Far, far away from the Montanus style, I appreciate people who are capable of talking with someone unknown at a party for twenty minutes, and then leaving them to never know if you were a lunchcook or a doctor.

An education is something that should be used, sometimes sparingly.

Schooling must be inclusive Since Arne Garborg described in Bondestudentar the desire of the farm boy to be inside as a teacher, simply because it was warm and dry behind the windows, there has been a revolution in Norwegians’ access to education. The principle is that, regardless of status and income, and merely on academic performance, one will be able to get accepted into schools.

The classic ideals of university life have consisted of giving people space to think, socialize, and develop the mind and consciousness along with life skills.

There runs a joke about the newly-employed guy showing up for work. His boss tells him that the first order of business is to sweep the floor.

“But Sir, I am a holder of a university degree”, he says, complaining.

“I’m sorry”, says the boss. “Come over here and I will show you what a broom looks like and how to use it!”

Well, the essence of a tale like this for me is not that an education should render one useless for certain tasks, it will rather enhance ones versatility.

And yes, somebody has got to clean the fish. And lately that has been immigrant workers, the Party Swede, behind counters, at tills, handling mops.

We have all heard the stories of people wanting welfare rather than the kind of jobs that are “beneath” them. Norwegians only seeing either a high-flung career or welfare and no common job in between, that is a serious alert for society.

Learnings and leanings for life My very best friends are people I have met in surroundings that had something to do with education. I would not change that for the world. Friends from education are tremendously important to me, people that are of a kind I would never else have met.

They have made the education experience worthwhile for me, despite the lack of a related career, despite my supposed lesser payoff to society.

The society and surroundings of education, not only its use, are valuables. It is simply a field in which to cultivate humanity, allowing parts of life that deserve to be lived, experienced and remembered. Widespread access to education is both a luxury we can afford and one we deserve.

Arenas of education are places of life, places to build and develop people: Places for laughs and for tears. They create destinies and teachings for life.

Simply put, values that neither an accountant nor the nation’s economy can see at first sight: Experiences people will cherish.

Oktober 2014 unikum nr 6

7

88 annonse Talentjakten

Oktober 2014 unikum nr 6

9

Navn: Amalie Henden Alder: 21 år Sivilstatus: Samboer Studerer: Studerer Utviklingsstudier ved UIA, første året Aktuelt: Leder av AmnestyStudentene Kristiansand)

10

på fornavn med

På fornavn med

AMALIE Tekst: Siri Funnemark | Foto: Helen Mehammer

Det fineste stedet jeg har vært må være Kilimanjaro i Tanzania. Eller en strand i Australia som heter Whitehaven. Jeg har veldig lyst til å reise tilbake til Tanzania, oppleve litt mer av kulturen, og ikke bare et fjell. Å være 21

Eksamenstid

Det føles egentlig ganske greitt å fylle 21. Jeg føler ikke så mye har endret seg.

Nå kommer jeg inn på hvilke utested jeg vil, det er vel bare det. Alt føles som normalt, som det pleier. Det er en fin alder, jeg kan godt holde meg her, trenger ikke bli noe særlig eldre. Jeg har nettopp begynt å studere og syns studiet virker spennende, det står til forventningene. På den måten har livet endret seg. Samtidig har jeg kjæresten min fra Søgne, som jeg har vært sammen med i fem år.

Vi har det fremdeles bra sammen. Ja, det stemmer at jeg var med i Top Model i fjor. Det var en morsom opplevelse, vi spilte inn serien i Los Angeles. Det er gøy å ha opplevd, å ha prøvd, men jeg har egentlig gått litt vekk fra det nå. Det var ikke min lidenskap.

Nå har ikke jeg hatt eksamen siden videregående, og jeg gruer meg litt til å ha det her på Universitetet. Det er en stressende tid. Jeg prøver å følge godt med i timen, har allerede begynt å forberede meg, for jeg har ikke lyst til å ende opp med å ta det skippertaket. Mitt beste tips er å ta notater. Jeg pleier å lese sammendraget bak i kapittelet først, få en forståelse for hva kapittelet handler om.

Så leser jeg og tar notater. Og hvis vi lærer noe nytt i forelesningen som jeg ikke har fått med meg, skriver jeg det ned. Notater tror jeg er veldig viktig. Jeg kan fort ende opp med å ta det skippertaket, men jeg går veldig inn for at det ikke skal bli sånn. Jeg håper å slippe det. Det blir jo selvfølgelig litt å lese på rett før uansett, man glemmer jo gjerne noe av det man hr lært. Men et skippertak skal det ikke bli.

Framtiden

Sørlandet

Om ti år er jeg forhåpentligvis ferdig utdannet. Jeg har kanskje mann, barn og den pakka der. Jeg håper å få reist mye. Og kanskje å få jobbe i utlandet. Jeg har lyst til å oppleve mye før jeg slår meg helt til ro. Å ha friheten til å gjøre det jeg vil, til å reise. Jeg har lyst til å jobbe med bistad og aller helst med barn. Jeg kan godt tenkte meg å ha base her, men å ha mulighet til å reise ut innimellom. Det er flere organisasjoner jeg gjerne jobber for. Det viktigste er at det er en seriøs organisasjon som bruker midlene godt, og at den er politisk uavhengig. Det syns jeg er viktig.

Jeg er fra sørlandet og valgte å studere i Kristiansand . Både kjæresten min og familien bor her, i tillegg er studiet jeg ønsket å gå her. Det har de vel bare her, i Oslo og et sted til. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å flytte til Oslo, derfor ble det Kristiansand. Men det føles nesten som å bo et helt nytt sted, for jeg kommer fra Søgne, som ligger litt utenfor. Og alle vennene mine har flyttet, så jeg er nødt til å bli kjent med nye mennesker og få nye venner. Jeg føler det går fint, det er mange gøye mennesker i klassen. Vi er blitt en veldig fin gjeng. Jeg tror det handler litt om at man gjerne har litt felles interesser når man velger samme studie. Jeg elsker sommeren på sørlandet. Å bare være ute i skjærgården, kjøre båt og kose seg. I tillegg til skjærgården bør man få med seg litt konserter og festivaler, som Palmesus og Odderøya Live. Fiskebrygga. Ta seg en tur i Baneheia, bare være ute. Og Dyreparken, selvfølgelig. Gå på Kaptein Sabeltann-show på kvelden. Det gjør jeg fremdeles hver sommer og det er minst like bra nå - det blir bare gøyere og gøyere.

Reise Noe av det som virkelig gjør meg lykkelig er å reise. Jeg har vokst opp i en familie som er glad i å reise, reist mye gjennom oppveksten, og det er noe jeg har fortsatt med. Jeg kan bli litt rastløs når det er lenge siden jeg har reist, føle meg litt malplasert, på en måte. I januar skal vi på studietur til Bolivia i fem uker.

Der skal vi drive med feltaberbeid og gjøre intervjuer, som videre skal bli til en oppgave. Sør-Amerika er faktisk den eneste verdensdelen jeg ikke har vært i, så det var neste på lista. Jeg gleder meg veldig til å reise ned, jeg drømmer om SørAmerika.Det fineste stedet jeg har vært må være Kilimanjaro i Tanzania. Eller en strand i Australia som heter Whitehaven. Jeg har veldig lyst til å reise tilbake til Tanzania, oppleve litt mer av kulturen, og ikke bare et fjell.

Engasjement Jeg blir engasjert av mennesker som jobber hardt og står på - da blir jeg insipirert til å gjøre det samme. Akkurat nå er jeg veldig engasjert i Amnesty. Vi har nettopp startet opp Amnesty Studentene her i Kristiansand. Alle medlemmene er nye, vi begynner fra scratch, fra begynnelsen av, og det er jo litt gøy. Jeg syns vi har fått en fin gruppe. Og det må gjerne komme flere. Vi hadde det første møtet for et par uker siden, vi har valgt styre og begynt å tenke på hva vi ønsker å fokusere på framover. Det blir nye møter og stands. Vi er opptatt av menneskerettigheter, Amnesty jobber for å beskytte mennesker mot maktmisbruk og ivareta menneskerettigheter. “Stopp tortur”-kampanjen er viktig, den ønsker vi å bruke mye tid på nå i høst.

Barndomsminne Jeg har ingen klare minner som alene virkelig har preget meg. Men jeg har reist mye med familien i oppveksten og har mange minner fra det. Vi var på en backpackertur da jeg var 7 år gammel. Reiste rundt i Thailand, Malaysia, Singapore og Laos. Jeg husker vi tok nattog og bodde på billige hostel. Og jeg tror det har formet den jeg er i dag. Jeg trenger ikke høy standard når jeg er ute å reiser, det viktigste er å reise, oppleve nye ting, nye steder og nye kulturer. Jeg vet ikke om reisingen har vært med på å skape interessen for bistand, men det kan godt hende. Man ser jo en del fattigdom når man er ute og reiser. Mamma og Pappa var veldig opptatt av at vi skulle gi bort tøyet vårt til barn vi møtte før vi dro hjem.

OKTOBER 2014 unikum nr 6

11

Når studentene overtar kunnskapens høyborg Tekst: RUBEN HAUGLAND FOTO: Lars Martin Bogen

Som du kanskje har fått med deg er det denne måneden valg av nytt Studentparlament samt nye fakultetsstyrer og et nytt LU-styre. Men hva betyr egentlig alle disse valgene for deg? Og hvorfor skal du egentlig bry deg?

Studentparlamentet er det øverste studentdemokratiske organet ved Universitetet i Agder. Det er Studentparlamentet som vedtar studentenes politikk. Det er Studentparlamentet som taler din sak. De som har stilt til valg har gjort dette fordi de ønsker å bidra til en bedre hverdag på Universitetet. I valgavisen kan du lese om hva kandidatene ønsker å bidra med om de vinner valget. Du kan stemme på inntil to personer fra ditt fakultet/avdeling.

Min oppgave er å hver dag jobbe for deg som student. Studentparlamentets oppgave er å ta de store debattene og fatte de beslutningene de mener best tjener deg og dine medstudenter.

Din oppgave er å delta i studentdemokratiet ved å avgi din stemme. Studentparlamentet var før sommeren med på å sette en stopper for fusjonen

12

studentvalget

med Høgskolen i Telemark, og har nettopp kommet med sin uttalelse om hvordan Universitet bør organiseres for fremtiden. Det Studentparlamentet bestemmer påvirker deg direkte.

Til våren er det valg av nytt Universitetsstyre på UiA. Da vil det også velges nye fakultetsstyrer og en svært stor del av ledelsen ved Universitetet vil skiftes ut. De studentene dere velger inn i Studentparlamentet, fakultetsstyrene, LU-styret og Universitetsstyret vil med andre ord etter sommeren være kontinuitetsbærerne på Universitetet. Etter neste semester vil de valgte studentene sitte igjen i sine verv, mens Universitetet, på sin side, må starte på ny. Mye tyder på at de studentene som vinner akkurat dette Studentvalget vil ha svært mye å si for Agder-studentenes fremtid. Du kan være med å bestemme hvem som får dette oppdraget, dersom du stemmer ved Studentvalget.

If you are one of our international students you may not understand anything of what I am saying here in Norwegian. I am talking about the Student

Election, wich is taking place this month. Between October 20th and 31st you can vote for one or two persons from your faculty/unit. The persons who get the most votes will become a part of the Student Parliament, and the board at your faculty/ unit. By voting you are taking place in the student democracy at UiA. And by voting, there is a great possibility that you will influence your own and your fellow students’ future. You can read about the election and the candidates in ”Valgavisen”.

Studentorganisasjonen i Agder er her for din skyld.

Hver dag jobber vi for å gjøre studenthverdagen litt bedre. Ved å stemme ved studentvalget mellom 20. og 31. oktober kan du være med å påvirke både din egen og andres fremtid. Så sett av fem minutter av din tid til å lese igjennom valgavisen.

Hvis du ønsker det; kan du også ta kontakt med kandidatene for å spørre de enda mer ut. Og prioriter de to minuttene det tar å avgi din stemme. Å stemme er ikke vanskelig i det hele tatt, men det kan bety så utrolig mye.

Godt valg!

OKTOBER 2014 unikum nr 6

13

HEIER PÅ ”STUDS” - U i A L AC RO S S E Tekst: Cecilie Heinfelt | Foto: Cecilie Heinfelt

Kristiansands lacrosselag er det beste studentlaget i Norge, og derfor er det verdt å følge med neste gang de spiller.

Unikum var ute tirsdag kveld og trente med Norges kuleste studentidrettslag: UiA Studs. For de som ikke vet hva Lacrosse er, kan sporten forklares slik at den ble spilt av kanadiske indianere allerede på 1200-tallet! Lacrosse er en lagsport, hvor taktikk og strategi kombinert med god fysikk er de viktigste ingrediensene for å vinne en kamp. Nettopp dette var det kristiansandske laget så flinke til, at de klarte å komme i finalen i Norgesmesterskapet 2014 i Lacrosse. De ble dessverre slått av Oslo Legends og måtte nøye seg med sølv. Dette gir oss en ekstra grunn til å heie på laget, så de kan vinne gull neste år!

Et lag i fremgang UiA Lacrosse ble startet som studentidrettslag i 2006 fra da universitetet var en høyskole; Høyskolen i Agder, og siden 2007 har laget vært tilknyttet

14

mindfullness

Til trening med Studs

universitetet. Nye spillere kommer hver høst gjennom opptak. Lacrosse er en sport som krever en god del av sine spillere, og derfor har de trening tre ganger i uka, samt turneringer rundt om i Norge.

UiA Lacrosse setter ikke bare fokus på de sportslige prestasjoner, men også kameratskapet mellom spillerne og det sosiale samholdet. UiA Studs er det beste studentlacrosselag i hele Norge, siden UiA Studs bare er studenter, som spiller mot landslagspillere.

Lacrossespillerne Unikum fikk møte på var veldig hyggelige og ville gjerne vise fram sitt spill, og det var interessant å følge treningen. Unikum fikk under treningen en snakk med goalien Sindre Ribe, som har vært med i flere år, og til vanlig er student på Universitetet i Agder.

Lacrosse går i sin enkelthet ut på at to lag kjemper om å score mål i motstanderens mål. Hver spiller har et nett som man skal bruke til å gripe og kaste ballen med\. Lacrosse foregår ute på en gressplen., Laget består av 9 spillere og en keeper (goalie). Taktikken er som i vanlig fotball å ha forskjellige spillerfunksjoner; attack, midfield, defence og goalie.

Hvorfor har du valgt å være med?

Det virket spennende med en annerledes sport.

Noe annet enn det jeg er vant med. Angrer ikke ett sekund. Det virket gøy med en fullkontaktssport som innebar å fungere som ett lag og ikke på egenhånd.

Hvor mange er med på laget?

Vi er omtrent 30 spillere på UiA Studs.

Hvilken posisjon har du i laget?

Jeg spiller goalie (målvakt), og min oppgave er å være i veien og ikke la noen baller slippe inn i målet.

Hvor ofte trener du, og når øver dere?

Trener tre ganger i uka. Tirsdag, onsdag og lørdag gjennom hele året... Verken snø, is, regn eller sol stopper oss i å ha trening.

Hva er høydepunktene med Lacrosse?

Det gode samholdet og vennskapet som dannes i laget. Gruppa blir mer eller mindre kompiser, og man har det kjempebra sammen med gutta.

Selvfølgelig er turneringer og norgesmesterskap noen av de større høydepunktene man ser frem til i løpet av sesongen.

Når er deres neste kamp, hvor vi kan komme og se på?

Det varierer, men om man tar en titt på www. uialacrosse.no kommer det løpende info der om alle kamper og alt vi deltar på. Vi er veldig glade for at det dukker opp supportere på våre kamper og støtter oss. Vi er tross alt representanter for Universitetet i Agder og vant sølv i årets NM.

kontakter til andre sportslag kan det derfor undres, at de som lag blir prioritert lavere enn andre. Når det gjelder reservering av fotballbanen på Kristiansand gamle stadion, er det kun sene treningstider som er til overs. Ofte avslutter de den harde treningen rundt kl. 23. Selv i vintermånederne, når lacrosselaget trener ute mens de fleste andre lag trener inne, kan de ikke få tidligere treningstider.

Sliter med oppbakningen til bedre treningsforhold

Supportere, fans og nysgjerrige er velkommen

Ettersom UiA Studs spiller på et høyt nivå, er de ikke bare gode atleter; de er også representanter for Universitetet i Agder og selve byen Kristiansand.

Tross gode sportsresultater og internasjonale

UiA Studs er alltid glade for fans eller folk som bare er nysgjerrige, og de øver på Kristiansand gamle stadion tirsdager kl. 21.30-23.00, onsdager kl. 21.30-23.00 og lørdager kl. 11.00-13.00, så det er bare å dukke opp for å heie på det lillafargede laget!

September 2014 unikum nr 5

15

Fakta: Gjennom Kopinoravgiften kan du: • Lage papirkopier fra bøker, aviser, tidsskrifter o.l.

• Skanne inn og lagre trykt materiale • Kopiere og lagre digitalt materiale på læringsplattformen, på enkeltstående PC-er, minnepinner e.l.

• Lagre og bruke digitalt materiale på skjerm og elektroniske tavler • Sende materiale på e-post til studenter og kolleger ved lærestedet • Ta utskrift av digitalt materiale

VET DU HVA DU EGENTLIG BETALER FOR? tekst : helen mehammer | FOTO: HELEN MEHAMMER

Nytt semester, nytt pensum, nye muligheter, ny semesteravgift. Vi alle betaler den, vi vet vi må. Men vet vi hva vi betaler for? Vet vi hva pengene egentlig går til? Og hvorfor kan vi ikke velge hva vi skal betale for?

For de fleste av oss er det en irriterende avgift å betale. Skal ikke skolegangen i Norge være gratis?

Vi svelger irritasjonen vår og betaler, vi kommer jo ingen vei hvis vi ikke betaler den. Avgiften er glemt, -frem til neste semesterstart.

Semesteravgiften er en lovpålagt avgift å betale som kreves inn av det Universitetet eller Høyskolen man går på. -Semesteravgiften er ihht. lov og forskrift om studentsamskipnader obligatorisk for alle studenter tilknyttet en studentsamskipnad. –Steinar Finseth, administrerende direktør i SiA. SEMESTERAVGIFTEN De aller fleste betaler mest sannsynlig denne avgiften uten noen som helst form for nøling. Blir ikke avgiften betalt får vi ikke lån og stipend, studentkort eller i det hele tatt gått opp til eksamen. Den er en nødvendig, og for mange, en kjip utgift å starte det nye semesteret med å betale.

En stor del av semesteravgiften blir brukt til å bedre velferdstilbudet vi som studenter har tilgang til.

Per i dag (22. september 2014) har vi 188 enheter som får tilskudd til sine aktiviteter fra studentavgiften. Noe vi kan trekke frem her er tilbudet innen helse. Får man plutselig uforutsette utgifter til lege eller tannlege kan man gjennom helsekassen til SiA søke om midler til å få tilbakebetalt store deler av utgiftene. Videre gis det støtte til idrettslag, studentorganisasjoner, foredragsholdere med mer.

FRITT VALG? Det ble i vinter tatt opp en sak i Studentparlamentet om hvorvidt det kunne bli frivillig å betale inn

16

hva betaler du for

beløpet som ble gitt til studentpresten på lik linje med beløpet til SAIH. Finseth opplyser i en mail at ”Studentpresten inngår i teamet på Resurssenteret for Helse og Mestring. (…) SiA og UiA har avtale med Agder Bispedømme om denne stillingen og 50% av stillingen er etter avtale et ”spleiselag” mellom UiA og SiA. De velferdstiltakene vi har ved SiA-Helse i dag er etablert i samråd med Velferdstinget.

Studentpresten går altså inn i velferdstilbudet på lik linje med de andre tilbudene man kan dra nytte av gjennom SiA. Ved å betale avgiften bidrar man til studentfellesskapet, om man benytter seg av tilbudene er dermed frivillig. Man kan på en annen mate si at dette er et bevis på at Statskirken enda ikke helt er avviklet. Hva som skjer i fremtiden, vil tiden vise.

KOPINORAVGIFTEN Det er ikke semesteravgiften i seg selv som er høy.

Blant universitetene i nedre halvdel av Norge er semesteravgiften til UiA lavere enn UiB og UiO. Men sluttsummen er høyere. Til sammen 340 kroner blir lagt på avgiften i tillegg til de 405 kronene man allerede betaler inn til SiA. Kopinoravgiften er på svimlende 190 kroner.

Kopinoravgiften er en fremforhandlet avgift mellom UiA og organisasjonen Kopinor. ”Gjennom Kopinoravtalen kan studenter og ansatte ta fotokopier, utskrifter og digitale kopier. Det er ikke nødvendig å oppspore rettighetshaverne og innhente hver enkelts tillatelse”, -www.kopinor.no ”Hvis vi ikke hadde hatt Kopinoravgiften ville ikke forfatteren fått lønn”, -Dag Olav Nilsen, rådgiver ved UiA.

DYRERE PENSUM Hvis vi ikke hadde hatt avgiften kunne for eksempel pensum blitt atskillig dyrere ved at man i stedet for å få utdelt materiell til en tekst eller en artikkel på pensum, blitt nødt til å kjøpe boken eller tidsskriftet det står i. Dette kan i seg selv gjøre det svært ugunstig for en student med tanke på å betale 3-400 kroner for en bok der 20 sider er pensum i stedet for noen kroner for en kopi. -”Det er et av godene i det store bildet”, sier Nilsen og smiler.

Men igjen, avgiften er ganske høy og den er med på å få opp prisen på semesteravgiften. Per september 2014 er holder UiA på med å reforhandle prisen med Kopinor. Vi får vente i spenning og se hva som skjer.

Vi får ta med oss det vi nå har lært og tenke oss at vi en gang i halvåret betaler inn en symbolsk sum til fordel for studentenes velferd, for uansett hvor mye vi vrir og vrenger på det, enten kopinoravgiften går ned med ti kroner, vil studentavgiften uansett være den samme og tieren gå til noe annet viktig. ”Da jeg var ansvarlig for å bestille inn papirer på 90- tallet, ville én besvarelse i ett emne, bare i papir, komme på 20 kroner”, -Dag Olav Nilsen - Dere har jo begynt å gå over til digitale eksamener. Vil avgiften da gå ned? ”Hvor mye lisens tror du vi betaler for det der programmet?”, -Dag Olav Nilsen

Aud-Marit Steinbru 1) Synes egentlig det er greit. Skjønner at de må ha det.

2) Det kan være viktig for noen. Det er ikke så mye å betale, det er overkommelig for min del.

De trenger jo ressurser for å holde det gående, så hvis det kommer andre til gode kan jeg godt betale.

3) Er litt usikker. Har aldri tenkt så mye på det, men 190 kroner er litt mye.

Rune Johnsen 1) Tåpelig. Vi får ikke stipend før vi har betalt, så det kan virke litt problematisk å betale den hvis man ikke har hatt sommerjobb.

2) Jeg hadde bare betalt. Det ville tatt så lang tid å krysse av. Det spiller ingen rolle.

3) Det har jeg faktisk tenkt på når jeg har betalt. Hvorfor betale kopiavgift når jeg også må fylle på?

Camilla Ødegaard 1) Helt greit. Det er kjipe penger, men helt greit.

2) Jeg vet ikke. Jeg følger ikke så veldig med på det.

3) Jeg bruker ikke studentkortet så mye, så jeg kunne tenke meg å slippe å betale alle kopiutgiftene. Jeg synes det kunne vært frivillig og heller betalt for det man tar selv.

s u p m a c å p tre , l å sm

tre spør

1) Hva synes du om semesteravgiften?

2) Burde deler av semesteravgiften være frivillig å betale? For eksempel utgiftene til studentpresten?

3) Hva tenker du om kopiavgiftene vi betaler inn ved siden av semesteravgiften?

Fakta:

Fakta:

Ved å betale semesteravgiften får du disse fordelene:

Studieavgiften er delt opp i fire bolker der én er frivillig å betale:

• Trene billigere • Bedre og billigere mat i kantinen • Gå til legen selv om du ikke har penger på kontoen • Alternativt tilbud innen helse parallelt med det offentlige tilbudet • Et varierende tilbud fra A-Å

• Semesteravgiften er på 405 kroner, • Kopinoravgiften på 190 kroner, • Eksamenspapir og diverse materiell på 150 kroner og • Den frivillige støtten til SAIH som er på 30 kroner.

Totalt blir dette 775 kroner. Den er en lovpålagt avgift å betale som kreves inn av det Universitetet eller Høyskolen man går på.

oktober 2014 unikum nr 6

17

Ensomhetens lange blikk Tekst:Anthoni HĂŚtta| foto: Anton reznikov, alevtina dudnik| illustrasjon:erica bellucci

depresjon

Nedstemthet. Jeg er alene i en ny by. Alle andre får til dette faget. Jeg er ikke fornøyd med kroppen min. Alle andre har fått seg venner. Jeg er blakk.

Jeg er alene.»

Dette er tanker studenter sliter med i forskjellige grad. Studenten «Marte» opplevde en knippe av disse tankene, og psykoterapeut Eli Stålesen bekrefter dette med skremmende, harde fakta fra den nye studentundersøkelsen.

Se for deg at du står i Vrimlehallen. Du står i fem minutter, kanskje. Du ser kanskje noen med en litt rar sveis, noen med et ganske pent ansikt eller en grå mus som du ellers ikke ville lagt merke til før du gransket folkemengden. Du ser dem utad, men du vet ikke hvordan de har det. Hva holder deg igjen fra å snakke med dem?

Jeg vet selv hvordan det er å begynne på et universitet og ikke finne seg umiddelbart til rette. Jeg har sett på andre med lange blikk og tenkt på hvorfor de to der ble så umiddelbart gode venner, mens jeg selv satt og følte at det lot seg vente med de virkelig gode relasjonene. Jeg har sett på sosiale medier at noen av mine klassekamerater var ute og drakk kaffe, tok en øl eller bare gikk turer uten at jeg skjønte hvorfor det var så vanskelig for min egen del å involvere meg i det.

For mange mennesker er det heller et spørsmål om tid. Noen av oss trenger lenger tid for å bli tryggere på andre mennesker. Noen av oss slipper ikke muren rundt ned med det første. Noen av oss er introverte, sjenerte. For min del handlet det mye om å lære de andre menneskene å kjenne. Noen mennesker er spesielt vanskelige å lese, og til syvende og sist vanskeligere å lære å kjenne.

Jeg er også en av de menneskene som diskré smatt inn dørene til bygg 46 for å snakke med psykologen ved ressurssenteret. Det jeg tok med meg fra de møtene var at jeg ikke var noe annet enn nedstemt - heldigvis. Jeg ble beroliget med at det ikke var behov for hverken medisinering eller andre drastiske tiltak: jeg var bare nedstemt, og dette var en naturlig overgang i livet mitt fra de polstrede omgivelsene på Agder folkehøgskole til de harde universitetsflisene.

Det er veldig vanskelig å sitte i en kantine der den store, bevegelige ballen av sosiale studenter ruller over andre studenter og fester dem til seg, og knytter vennskapsbånd som virker sterke og trygge. Det er vanskelig å sitte og føle seg som den ene som tydeligvis har ensomheten som en medfødt egenskap, siden de glansbildevennskapene man ser og hører om ikke var noe som preget mitt liv i nevneverdig grad - i hvert fall ikke i studiestarten. Det er da det er deilig å vite at det løsnet - et år senere, men dog.

october 2014 unikum nr 6

Trengte noen å snakke med Jeg har alltid vært annerledes, men det er først senere at jeg har skjønt hvorfor,» forteller «Marte (24)». Blikket hennes er festet dypt i rommet, men ordene triller uanstrengt ut. Hun er et høysensitivt menneske som har et større anlegg for å være mottagelig for ulike typer inntrykk.

Marte» er en student ved Universitetet i Agder og har stirret angst, depresjon og nedstemthet i hvitøyet. De vonde følelsene har hatt sin kulminasjon i kroppen hen-nes, men likevel kan hun minnes ved hvordan hennes egen psyke behandlet kroppen hennes.

“Jeg har alltid vært skoleflink, men jeg har blitt mobbet og ertet. Jeg var ikke deprimert som student, men jeg har ikke hatt det bra. Jeg har spist for lite mat uten å ha spiseforstyrrelser, slitt med motivasjon og vært ensom.”

Hun var 18 da kroppen hennes sa stopp, og hun måtte innlegges på sykehuset.

“Jeg ble lagt inn uken før jeg ble atten. Hadde attenårsbursdagen min på sykehuset. Fikk kaker og greier,” smiler hun skjevt.

Hindringer Hun er trøtt. Hun sier at hun ikke har sovet, og at hun ikke husker hverken de gode eller de dårlige tingene spesielt godt. Det i midten husker hun.

“Det var forskjellig grader av det. For det første var det ingen matlyst. Jeg klarte ikke å spise lenger.

Munnen ville ikke,” forteller hun rolig mens hun tar fing-rene opp til munnen og maler en usynlig vegg over leppene.

“Jeg hadde ikke overskudd lenger. Jeg fikk vondt i kroppen på steder jeg ikke visste, jeg tenkte mye.”

I et møte med depresjon og nedstemthet kan man oppleve flere forskjellige ting. Mange opplever et ustabilt følelsesliv, og kan fort bli særlig sårbar for kritikk. Man kan føle seg utilpass og uvel og mangle

20

depresjon

motivasjon. I hennes tilfelle var også mangel på søvn en faktor som påvirket den psykiske helsen i negativ retning: “Etter hvert ble jeg også direkte kvalm av å lese. Jeg klarte det ikke. Det var mine symptomer på alvorlige psykiske lidelser. Da trengte jeg behandling,” sier hun Polstring Studenter som flytter hjemmefra opplever miljøforandringer. De polstrede ramme-ne forsvinner og mange opplever denne fasen av livet som overveldende - alt er nytt; hverdagen blir brått ustabil.

“Folk som sliter med angst eller depresjon har større sannsynlighet for å være introverte eller sensitive.

Når man mister de kontaktene man hadde og møter et stort fokus på sosialisering, store klasser og det å bo på hybel med fremmede kan bidra til problemer for mennesker som lader opp ved å være alene,” forklarer hun.

Føler du at dette med ensomhet har vært en utløsende faktor, å ikke ha disse polstrede rammene som man ofte har da man flyttet hjemmefra?

“Jeg har aldri følt at jeg har hatt noe polstring noen sted, så det å flytte hjemmefra var ikke så stor sjokk,» sier hun mens hun tenker seg litt om.”

Stillhet.

“Men nei, jo. Både og.”

Hvordan da?

“Måten å forholde meg til omgivelsene - å være streng mot meg selv når det gjelder andre mennesker. Være selvbevisst,” sier hun. Blikket hennes flakker litt.

“Det er dette med mobbing - jeg har alltid vært opptatt av å bli likt. Føle hva jeg tror andre vil at jeg skal gjøre for at ingen skal bli støtt. Ikke svi hårene på folk.

Og dette er en veldig slitsom måte å leve på.” Åpne trykklokket Hun var sliten og trengte noen å snakke med. Hun var student ved en annen høgskole og tok i bruk ressurssenteret der.

“Det hjalp å lufte tankene, men i ettertid så ser jeg at hvis jeg fikk noen råd så var det ikke direkte disse jeg fulgte,” forteller hun rolig.

“Det kommer veldig an på hvem du møter. Det går mye på personlighet, hvilke typer som passer sammen, og hvordan de passer med deg som person.

Men det var ikke over så langt tid, så jeg vet ikke.”

Hun tar seg en kort tenkepause, før hun korrigerer seg selv: “Joda, det hjalp, men det har hjulpet mer å møte folk som har sagt ting og som jeg har snakket med og som har fått meg til å forstå meg selv.”

Hun har gått til en psykolog som har oppfordret henne til å snakke med mange forskjellige folk, gå ut og møte verden - møte de ulike menneskene som fargelegger samfunnet. Plutselig møter du noen folk som har vært gjennom tingene du har, og som kan lytte på deg og gi deg gode råd. “Å møte noen folk som har noen gode tanker som gjør at du føler deg ak-septert slik du er, da vil du kanskje slutte å bekymre deg for for eksempel utseendet og akseptere deg selv. Psykiske problemer og atferdsendringer kan man jo gjøre noe med. Det er ikke alt av det fysiske man alltid kan gjøre noe med,” avslutter hun.

1 9 % av s t u d e n t e n e h a r a lv o r l i g e psykologiske symptomer

Ressurssenteret ved Universitetet i Agder jobber daglig med studenter som sliter med det psykiske, og gjør det de kan for at studentene skal finne seg til rette. Psykoterapeut og leder for SiA Helse, Eli Stålesen, er bekymret over de siste funnene i studentundersøkelsen om helse og trivsel.

“Det er viktig at man skiller mellom nedstemthet og depresjon; det er grader av depresjon. Den nye studentundersøkelsen viser at 19% av studentene har alvorlige psykologiske symptomer. Det er dobbelt så mange som befolkningen ellers i aldersgruppa.

Det er høyt. Så vi spør oss selv - hva er grunnen? Noe er dette mer krav og prestasjon, kropp og selvbilde.

I tillegg er studenten i en naturlig over-gangsfase i livet der man kommer fra videregående skole eller folkehøgskole og skal klare alt alene,” sier hun.

“Studenten må balansere studiene, økonomien og det sosiale, og mange opplever at studietilværelsen er hakket kjøligere enn de omgivelsene med litt mykere kanter.

Du har ikke en lærer, men en foreleser. Du skal finne deg venner, du skal lese. For mange blir dette veldig heftig, og livet kan bli veldig kavende.”

Større pågang SiA Helse er et lavterskeltilbud for studenter der de kan ha noen å snakke med dersom det er noe som gjør at studieløpet har stagnert. Hun forklarer videre at på-gangen i høst har vært veldig stor.

“Det som er vår utfordring er av vi er to fulle stillinger som skal kunne dekke opp til 11.000 studenter. Helseministeret har åpnet for at lavterskeltilbudet skal styrkes i alle kommuner. Da håper vi at vi får midler for dette slik at vi fortere kan begynne samtaler med studenter. Ventetiden per nå er mellom to til tre uker” forklarer hun.

Denne pågangen gjør også at det en og annen e-post glir ut i intet. Hun oppford-rer alle til å sende en ny

mail dersom det gamle ikke får oppmerksomhet.

“Selv om vi har som mål å alltid kunne svare studentene raskt på mail, så kan vi være uheldige og at det glipper grunnet stor pågang. Hvis vi ikke svarer er det ikke fordi vi ikke vil, men fordi det er stor pågang.”

verktøy for å komme seg gjennom depresjon senere.

Dette er gratis for studenter, med unntak av en arbeidsbok de må kjøpe. ”Noen synes det er ubehagelig i gruppe, men effekten av å være i gruppe er ganske stor. Det skaper gjenkjennelser - det finnes flere som meg,” sier hun.

Ensomhet

Relasjoner

I en stor studentmasse er det lett å falle mellom og bli usynlig. Det sosiale er en viktig del av mange studenters liv. Statistikken viser at hver 10 student har et svakt sosialt nettverk.

“Ensomhet er en utfordring i samfunnet generelt, og dette gjenspeiles ved universitetet siden vi er en del av samfunnet,” forklarer Eli. Hun er med på et prosjekt ved universitetet som heter «Se og bli sett» der de setter fokus på dette med ensomhet. Det er nemlig noen ikke tør å ta del i studentaktiviteter fordi de er redde for å bli ekskluderte.

“Vi prøver å ha fokus på dette ved å ha informasjonsstand i kantina. Vi prøver å minne studenter på at det skal lite til for å inkludere andre. For mange er det veldig vanskelig å komme inn i campus, og det å ikke bli involvert i en gruppe kan bli veldig vanskelig for mange.”

De som jobber på ressurssenteret og SiA Helse er ikke så opptatt av å sette studentene i deprimertbåsen. De ser heller ikke på det å diagnotisere noen som en stor viktighet. Viktigst av alt er relasjonene.

“Noen har sorg og kaller det deprimerte, mens andre er nedstemte. Vi må finne de riktige ordene; hvis noen har mistet sine venner og kommer hit og er triste og lei seg, så er det en naturlig reaksjon.

Vi trenger ikke diagnosebegrepet heng-ende over oss for å gjøre en god jobb her,” forklarer Eli. Hun er fast bestemt på at relasjonen mellom sender og mottaker må fungere, og at studenten må få følelsen av å bli hørt.

“Det hjelper ikke med kognitiv terapi dersom man ikke får en god relasjon. Det er det viktigste når man kommer inn døra, og det er det viktigste i all type behandling - det å bli sett, bli hørt på.”

Ulike innsatspunkter

Lavterskeltilbud

Hvis behovet for å snakke med noen er påtrengende, så kan man bestille en time på SiA Helse sine nettsider. Når man da har fått time, velger de å jobbe med det de kaller for en kognitiv tilnærming.

“Man går i individuelle samtaler, og vi bruker den terapien som er dokumen-tert med god effekt mot depresjon og angst, nemlig kognitiv terapi,” sier hun. I kognitiv terapi jobber man med å tenke og reflektere på en hensiktsmessig måte.

Hun forteller også om kurset i depresjonsmestring (KID) ved Hellen Saga og hen-ne selv, der man øver på å bli bevisst på egne tanker slik at man har et

SiA Helse og ressurssenteret er ikke en akutt funksjon, men hvis det er alvorlige ting som skjer, så gir Stålesen en streng beskjed til studentene - husk fastlegen din.

“Ikke glem at du har en fastlege som får betalt for å ta ansvar. Vi er et psy-kososialt lavterskelstilbud, så vi skal ikke ha de som er tungt deprimerte. Dersom det er tilfellet, så kontakter vi fastlegen og prøver å henvise til offentlig helsevesen.”

october 2014 unikum nr 6

21

HAR DU TENKT? Tekst: Kristoffer Andersen | Foto: thomas hEGNA

Mental trening <jeg gjør>. Har du tenkt på hvordan vi til daglig bruker/misbruker vårt vokabular når vi beskriver oss selv?

Jeg ER Alle har en forståelse av sitt Selv som noe som har med identiteten å gjøre. Når vi definerer oss selv, så sier vi at vårt Selv er begrenset. Det kan være alt ifra påstander, enten overfor andre eller seg selv, om at: «jeg er kristen/ateist», «Jeg er overvektig/ undervektig», eller kanskje til og med: «Jeg er smart/ dum». Denne omtalelsesformen påvirker vårt selvbilde og selvfølelse enormt. Tar man negative beskrivelser om Selvet (den du dypest sett ER), og tenker eller sier dem høyt som en bekreftelse basert på den forståelsen du har av hvem du selv er - sier dette mye om hvordan du som individ begrenser deg selv til å passe denne beskrivelsen. Det blir en selvoppfyllende profeti.

Tre forståelser av «å gjøre» Når vi sier at vi «gjør», som er et handlingsord, så har det en annen betydning enn om man definerer sin essens gjennom «jeg Er». «Jeg Er» definerer

22

har du tenkt

vår oppfatning av Selvet, mens «jeg gjør» er et skapende ord. Selvet oppfatter ordet «jeg er» som noe konstant – det er en objektivisering. «Jeg gjør» oppfatter Selvet som noe skapende – noe subjektivt som kan forandres. Forandringen her handler da om vår oppfattelse av Selvet, og hvordan vi kan bruke denne oppfattelsen av Selvet til å skape Selvet! Denne oppfattelsen gir oss makt til å forstå oss selv på nye måter. For å oppsummere kan vi si at ordet «gjøre» kan forstås som tre ting: 1) Vi gjør oss et bevisst valg om en beskrivelse av oss Selv og andre.

2) Vi tilregner ikke disse beskrivelsene noen form for generell sannhet om Selvet.

3) En tredje alternativ forståelse av begrepet er at vi sier rett ut at vi bevisst velger det som beskrives, for

eksempel om man er innforstått med at man skulle velge å gjøre for eksempel glad.

På grunn av mangel på bedre ord, så er ordet «gjør» et svært funksjonelt handlingsord som utvider vår forståelse; både for oss selv og andre. Å være Slike utsagn som å være dum, eller overvektig, kan vi tydelig forstå har negative konsekvenser, men hva som kan være vanskeligere å forstå er hvordan påstander som det å omtale seg selv som intellektuell, eller tilhøre/ikke tilhøre en religiøs retning også kan begrense oss. Dette kan begrense oss på andre måter. Måter som bidrar til å definere at man kun er en del av denne ene retning, og ikke den andre. Dette bidrar til adskillelse fra andre forståelseshorisonter. Det kan, i tilfellet med å omtale seg selv som intellektuell, bidra til at man ikke tar

sitt Selv tilstrekkelig på alvor, noe som kan føre til en arrogant forståelse av andre. Man tar ting for gitt. Kun ut ifra at man ikke tar sitt eget Selv tilstrekkelig på alvor, vil man heller ikke ta andres Selv tilstrekkelig på alvor. Istedenfor å bevisst innsnevre vår forståelseshorisont, la oss heller søke å forstå helheten. La oss ikke definere oss til døde.

Ord skaper virkelighet For lettere å forstå den praktiske bruken av «Jeg gjør», la oss ta et eksempel om en som omtaler seg selv som trist. Som oftest sier personen: «jeg er trist». Hva vi alle trenger å forstå er at ord skaper virkelighet. Når vi omtaler oss som noe som «er», så tillegger vi denne omtalelsen som en del av vårt Selv. Dette gjør vi av vane for lettere å danne oss en identitet. På mange måter fungerer dette som

en selvforsvarsmekanisme innad i vårt vokabular.

Denne selvforsvarsmekanismen er naturligvis basert på hvordan vi forstår språket. Forstår vi språket som noe begrensende eller skapende? Om en person sier han «gjør» trist, så vil vi tenke at nettopp dette ordet har med den frie vilje å gjøre.

Man oppdager da at man har valgt denne tilstanden.

Først da kan vi forandre tilstanden til det bedre.

sies at selv om vi ikke bokstavelig talt mener at vi velger å «gjøre» for eksempel funksjonshemmet, så er ordet «gjør» noe som ikke begrenser vårt Selv, men bare muliggjør vår videre forståelse av hvem vi egentlig ER; vårt Selv. Dette er noe påstanden «jeg er» derimot vil gjøre; den vil begrense vår forståelse av Selvet, noe som legger klare trekninger for hvordan vi kan forstå oss selv.

Et annet viktig poeng med å si «jeg gjør», istedenfor «jeg er», er å få frem at man ikke anser ulike tilstander/valg, eller andre ting som en del av vårt Selv. For hvorfor skulle vi ønske å begrense det som i virkeligheten ikke kan begrenses; oss Selv. I mangel på bedre nyanser i vokabularet kan derfor det å si at man «gjør» være et godt alternativ til «jeg er». For å trekke frem det flotte med ordet «gjør», så må det

Avsluttende ord Jeg håper denne kronikken kan være med på hjelpe deg mot en bevissthetsgjøring for hvordan man kan bruke ord konstruktivt. La oss sammen bane vei for en ny forståelse av det kjære språket vi alle er så glade i. Kanskje kan konstruktive prosesser bidra til å videreutvikle språket – om ikke annet vår dypere forståelse for dens effekter på våre liv.

Med ønske om en skapende dag,

OKTOBER2014 unikum nr 6

23

Tekst: Karina Andreea Ferariu | Foto: Pressebilder

Møster –Inner earth

Møster began as a project with big potential, featuring big names – Supersilent, Motorpsycho – and saxophonist Kjetil Møster, voted as “International Young Jazz Talent” in 2006 by the organisations IJFO and IAJE. Their debut album (Edvard Lygre Møster) was recorded live in Oslo in 2011 and was released in 2013, establishing the band’s name on the international jazz map. Combining funk’s energy with a dark sound, the group managed to create an album that had a positive feedback from the public.

Inner Earth comes as a more profound approach, tackling darkness in a thorough manner. Along Kjetil Møster there is Hans Magnus “Snah” Ryan (Motorpsycho), Nikolai Hængsle Eilertsen (Elephan9, BigBang) and Kenneth Kapstad (Motorpsycho, Grand General). Released on September 12, the compilation is available on CD, vinyl and can also be digitally downloaded. The album’s concept is that of katabasis where Møster’s saxophone is Orpheus’s lyre. Although the music is stagnating, at times it has the energy to transcend and introduce the listener in the extatic spiral of sound.

The first song has the role of initiating the listener into the rite of Descending into this crater. With its dark and harsh sound accompanied by defiant effects it reminds you of a Sun O))) tune. Drone music requires patience in order to let the sound expand and elongate its members until it overcomes the surroundings. The end of the song leaves the impression of a demonic outstretch; the drums and sax duel for attention, changing the dark atmosphere into a chaotic noise. A balance is kept, though, the artist doesn’t exaggerate the uncontrolable noise part knowing that it would focus the song’s energy solely onto this section.

The next tune catches the slow pacing movement of the Central Sunrise where nothing is out of place. There is not much to say about this 3 minute part; the saxophone seems to idly float above the lazy background music.

Magma Movement has a water-like guitar sound moving in fluid circles, imitating the flow of magma. The saxophone’s monologue is overtaken at times

24

Review

(2014)

by the piercing sound of the guitar that reminds of Old Black’s fury. The calm atmosphere of the previous song is continued, leisurely transitioning to the next piece.

Mount Vesuvio slowly emerges. Although the first 3 minutes describe tension, the balance between the instruments gives the song a pleasurable feeling. The second half brings the experimental part up front, sketching the beginning of the rite the first song was preparing the listener for. Still, it seems to be the Apollinian kind of approach: there is no aggressive sound, the energy being (too) balanced.

Tearatorn is the core of the album; the playful, optimistic intro lasts only 2 minutes, making way for an extatic drum rhythm where the saxophone plays the main role and guides the listener through the cadenced instrumental.

Progressively, the music evolves into a well tempered chaos of sounds. The sax abruptly disappears, letting the guitar unfold its harsh and powerful voice for a few minutes. Møster then reappears and aggressively plays his saxophone while the drums accompany him, emphasizing the tribal character of the composition. The song ends without any certain conclusion but in a peaceful manner, the tension slowly fading away.

Underworld Risk has a heavy, alert rhythm and the sax adds more tension to the atmosphere.

The song depicts the risky path of descending into the crater and acts as a warning sign.

The second half accelerates the rhythm but the last minute goes even further, describing a true fibrillation of sound.

The album ends abruptly – you descend into the crater, get used to its surroundings, feel the magma movement but always stay alert to the underworld risks – after you are accustomed to the darkness and are allowed to the central sunrise, it all ceases and you have to find your own way back to your daily routine. The compilation doesn’t deliver something solid but sparkles at times.

Tekst: Karina Andreea Ferariu | Foto: Pressebilder

Studfaust

-Where The Underdogs Bark

I found Studfaust while idly surfing on Metalstorm, an almost perfect place for newly born metal bands. Even if the first instinct when I saw Norway as the originating country was of a “another black metal band” their debut EP would prove me wrong.

It’s a small lenght, tightly wrapped EP but as soon as you hit play it explodes right into your face and rocks you back in your seat. You can hear Motörhead, aggressive lyrics and potential. The focus is not on the words but on the instrumental part which is a mixture of punk, speed and “rock n’ fuckin roll.”

This duo is pure heavy metal reminding of the genre’s golden era; Where The Underdogs Bark is an old school, simple but enjoyable compilation.

Released in August, the album is a fresh product of an old recipe, delivering 20 minutes of raw metal composed by Bård Guldvik “Faust” Eithun’s drums, Stud “Tore Bratseth” Bronson’s guitar and Pete Evil’s bass.

The first two songs are enough proof of Studfaust’s position as the bad boys of the neighbourhood. Half Human, Half Dynamite begins with an aggressive, energetic sound and the lyrics blend perfectly with the music; Stud’s vocals are convincing, giving an overall feeling of an angry but playful song that has the potential of becoming a hit. This 2 minute and a half piece is truly pure dynamite, marking a powerful

(2014)

impression with the matcho attitude of “rock n’ roll to the point of no return.”

Where the Underdogs Bark follows the same powerful approach where the harsh vocals fuse with the raw guitar sound.

Hell is Full has less aggression than the previous songs, while Street Judge’s Gavel is the punk flavour of the album and helps revigour the instrumental part. From the fifth song the sounds seems to dilute a bit, becoming softer; it’s still heavy metal but with less roughness.

Erection of the Egoist is, nevertheless, an acceptable piece of music and the guitar solo is rejuvenating, even if it’s not complex. The Devil of Mine brings back the energy of the album, creating tension with the loud, Lemmy-style bass intro. At times, the guitar covers the overall sound but the bass has short interventions along the 3 minute song. 1980 Ladies is nostalgic at core, but coated with virile attitude; the female vocal parts, as well as the backing vocals add up to the frivolousness of the whole album, making it enjoyable and foolish.

This compilation deserves a bit of attention because of the energy it manages to deliver. The sound is simple and harsh at times but overall it’s an amusing listen that has the capacity of sending you into overdrive and useless aggression.

OKTOBER 2014 unikum nr 6

25

Tvilens tilbøyelighet Tekst: Sigve Gjermundbo | Foto: www.galleryhip.com

“Jeg tenker, derfor er jeg” sa en gang en betenkt og klok mann ved navn René Descartes. Denne mannen var det man kan kalle en systematisk tviler. Descartes teorier om tvil og en skepsis til det som er rundt oss er like relevante i dag som på tiden han levde. Man burde alltid stille seg kritisk til de fakta som legges frem og da spesielt om disse er ment til å overbevise deg.

Problemet jeg ønsker å belyse i denne artikkelen oppstår når grupper av mennesker samler seg om tvilen til etablerte fakta og anser forskningen som sin samlende fiende.

Hvorfor har det seg slik at det i dagens samfunn – Vesten anno 2014, finnes mennesker og grupperinger som tviler på selv de mest grunnleggende aspekter ved forskning og vitenskapelige fremskritt? Jeg snakker da om de som tviler på de store teorier og forskningsfelt som evolusjon, klimakrise og felt som moderne medisin. Det kan kanskje for noen virke ekstremt å sette alle disse tvilerne i samme bås, men disse tvilerne har i bunn og grunn ganske masse til felles som jeg skal se litt nærmere på.

Det virker på meg som om de som nekter for etablerte «sannheter» sjeldent kommer alene.

De tilhører ofte en viss gruppe mennesker som har en egen agenda. Hva slags gruppering det er kan være så mangt. Det kan være new-age healere, religiøse grupper eller politiske foreninger. Felles for alle er at de har en samlende fiende. De vil identifisere seg som de som har sannheten og som må kjempe mot det store stygge monsteret vitenskapen.

Man kan jo spørre seg om hvorfor jeg mener det er viktig og ta opp dette temaet. Jeg er en stor tilhenger av vitenskapen og mener at de de største fremskritt som er gjort i verdens historie er på grunnlag av vitenskapelig metode. Det er derfor skummelt å se mennesker rundt meg stole mer på en religiøs leder enn overveldende vitenskapelig bevis.

La oss først ta en titt på evolusjonsteorien og kreasjonisme.

Det er i dag kun en forsvinnende liten del av forskere som støtter kreasjonismen. Og mange forskere vil stille seg kritisk til å i det hele tatt kalle kreasjonister for legetime forskere. Men det er fremdeles slik at opp imot en tredjedel av den amerikanske befolkningen støtter en kreasjonistisk

26 26 TvilMAGASINET

tankemåte. Nå skal jeg ikke gå inn i detaljer på forskjellen mellom kreasjonister og de som tror på intelligent design, men de mener begge at verden ikke er stort eldre enn 10.000 år gammel. Det eksisterer vanvittige mengder bevis

Så litt om klimakrisen. Den eksisterer. Det har vi ganske gode bevis for. Det er faktisk ganske stor enighet mellom ekspertene på området, men det hindrer fortsatt ikke en mengde mennesker å stille seg tvilende.

Hvor kommer denne tvilen fra? Jeg tror at den har sitt utspring i dårlig utdannelse. En god utdannelse skal ikke bare lære mennesker grunnleggende kunnskap om verden, men også en grunnleggende forståelse av hvordan vitenskapen fungerer. Jeg påstår ikke at man skal følge vitenskapen blindt, men når det er konsensus blant de fleste forskere innen et felt så er det ikke så dumt å stole på det.

Alle har rett til sin egen mening, det er en av de tingene som er så fint med det samfunn vi i vesten lever i. Alle har også ytringsfrihet, og kan si hva de vil – enda en av de tingene som gjør den delen av verden vi lever i så flott. Men en ting som ikke må blandes inn er at folk mener de har en rett til å bli tatt seriøst. Det har man ikke.

på at evolusjonsteorien stemmer og at verden faktisk er 4.5 milliarder år gammel, men dette oversees til fordel for en tankemåte med religiøse røtter.

Jeg må si at dette mildt sagt skremmer meg. Det er helt utrolig at så mange mennesker kan tro på en teori som stadig blir motbevist og svekket og heller ganske blindt følge sine idoler innen hvilken som helst gruppe de tilhører.

Et spørsmål som følger forrige avsnitt er: Hvor går grensen for denne benektelsen? Om man kan overbevise noen om at forskning er tull, hva annet kan man overbevise dem om?

Det skremmer meg at så mange voksne mennesker setter sin egen evne til kritisk tankegang til side og heller støtter seg på ren tro.

Det kan jo virke strengt og ekskluderende av meg å si at noen ikke skal tas seriøst. Og jeg er helt klar over at min mening hører til en bevegelse av småekstreme unge forskningselskere. Det jeg lurer på er hvordan noen kan benekte fakta på grunnlag av en overbevisning som ikke stammer fra noe man kan bevise, og fortsatt mene at de skal tas seriøst, på lik linje med fakta basert på forskning?

Det burde de ikke.

Som en oppsummering: Ikke stol blindt på noen, men om det er konsensus blant forskere, så kan man være temmelig sikker. Ikke ta alt jeg sier for god fisk, jeg er tross alt bare et menneske.

OM KATTER OG PERSONVERNV E R N TEKST: MERETE LØLAND ELLE | ILLUSRASJON: KRISTINE LAUVRAK

september 2011 unikum nr 5

27

OKTOBER 2014 unikum nr 6

27

Året er 1962 Frankrike vinner Eurovision Song Contest med låten «Un Premier Amour», verden holder pusten mens Cuba-krisen utspiller seg og sexsymbolet Marilyn Monroe blir funnet død i sitt hjem i Los Angeles.

Dette er også året J.C.R. Licklider formulerte en av de første, konkrete visjonene om et «intergalactic network». Et verdensomspennende datanettverk, hvor alle kunne aksessere data og programmer, uavhengig av hvor man skulle befinne seg.

Lite visste man da hvilken digital revolusjon verden stod ovenfor.

Det er 5. juni 2013 The Guardian publiserer den første artikkelen om National Security Agency (NSA) sitt overvåkningsprogram kalt PRISM. Det er IT-teknikeren Edward Snowden som står bak lekkasjen som skaper uro verden over. Rapportene går ut på at NSA har drevet med en global og kompleks overvåkning, og bekrefter det mange mistenkte – våre digitale kommunikasjonsmidler blir kontinuerlig spionert på, og denne informasjonen blir lagret.

28

Internett

Den digitale revolusjonen har gitt oss fantastiske muligheter. Selv om mange av oss liker å bruke Internett til å se på morsomme bilder av katter eller legge ut «selfies», har vi også en konstant tilgang på informasjon fra hele verden. Er det noe vi lurer på eller et sted vi vil se bilde av, ligger dette bare et par tastetrykk unna. Med alle disse mulighetene kan det være lett å glemme at medaljen også har en bakside.

«Null CTRL» Dagbladet hadde i fjor en artikkelserie kalt «Null CTRL» der de viste hvor enkelt dårlig datasikkerhet kan ramme deg – både på jobb, privat og i samfunnet generelt. Journalister uten spesielle datakunnskaper fant levende bilder fra overvåknings-kameraer plassert både på offentlige steder og private hjem. De fant styringssystemer som brukes av blant annet forsvaret og oljebransjen, samt flere tusen databaser og servere. Hvordan kan dette være mulig? Geir M. Køien, førsteamanuensis ved avdeling for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, oppfordrer studenter å være bevisste over egen nettbruk og hva man deler på sosiale medier. «Jeg tror mange ikke helt forstår omfanget av det de

foretar seg på Internett» sier han. «Man bør være klar over at man legger igjen spor overalt» og påpeker at det man deler på Internett blir værende der, samt at spesielt foreldre bør tenke over hva de deler av barna sine.

Datalwektiv til besvær Før EU-domstolen erklærte datalagringsdirektivet (DLD) for ugyldig, var dette svært omdiskutert i Norge. DLD er et direktiv som påbyr lagring av lokaliserings, trafikk- og abonnementsdata (også kalt metadata). Dette innebærer hvem man har hatt kontakt med, når og hvor kommunikasjonen fant sted, samt hvilken kommunikasjonsform som ble benyttet. Formålet er «å sikre, at der er adgang til disse data i forbindelse medefterforskning, afsløring og retsforfølgning af grov kriminalitet». Lederen av Venstre, Trine Skei Grande, siterte «Star Wars» under en debatt om DLD. «Så det er altså slik friheten dør – til stående applaus». For selv om motivet kanskje var godt, virker det som at noen glemte at prinsippet om uskyldspresumpsjon* plutselig ville bli innskrenket. Med DLD ville alle blitt «overvåket», og selv om dette i teorien kunne være nyttig, stiller det også svært strenge krav til klare retningslinjer for hvordan håndteringen av denne informasjonen skal foregå. Dette er forhåpentligvis noe våre folkevalgte vil ta

hensyn til om et nytt lovforslag om datalagring vil finne sted.

Det er ingen vei tilbake; Internett har kommet for å bli.

Sosiale medier er en del av vår hverdag, og Internett har blitt en fantastisk plattform med uendelige muligheter til å utfolde seg kreativt, lære nye ting eller bli kjent med nye mennesker. Men likevel, tenker du noen gang over hva du sier ja til når du trykker «I Agree»-knappen ved nedlastningen av et nytt program?

Eller hvorfor du får opp reklame som samsvarer med ting du har søkt etter tidligere? Eller hvorfor den nye applikasjonen vil vite lokasjonen din? Mange av oss gjør ikke det, og noen av de gjennomgående frasene er: «jeg bryr meg ikke, jeg har ingenting å skjule» eller «jeg gjør ikke noe galt, hvorfor skulle noen ha interesse av hva jeg gjør?». Hensikten med denne artikkelen er å oppfordre til bevisst nettbruk og rette et kritisk blikk mot overvåkningen som skjer rundt om i verden den dag i dag. For om du synes det er greit å bli overvåket og at mennesker har tilgang til store mengder personlig informasjon om deg, da bør du være rimelig sikker at du faktisk ikke har noe å skjule.

TL;DR – Tenk over hva du legger ut på Interwebben.

OKTOBER 2014 unikum nr 6

33

Kreativ skriving

En trist historie om kjærlighet Bli med å skriv du også: kreativskriving@outlook.com

Tekst: Ole Håvard Seland | Foto: sYNNØVE sOLBERG

Jeg skriver dette til hans minne, i dag, på hans dødsdag. Til minne om hans storslagne vesen, hans ærefylte liv, og hans umerkelige og puslete bortgang. En helt for oss alle, men i en ignorant verden rant hans liv mellom våres fingre og ble borte. Jeg skriver for at vi alle skal vite om ham og huske hva som skjedde i detalj. For detaljer er viktige. Og må vårherre vite at selv med hans minne friskt i hukommelsen, var verden så uendelig mye tyngre og tommere uten Trebuchet-Trevor.

Det begynte slik En kveld våren 2014 da solen varmet de halvstore tomatplantene i potter på terrassen, satt Jimmi, Arek og jeg i hver vår stol og nippet varm kaffe fra store kaffekrus. Akkurat som mange samtaler nå

32

kreativ skriving

om dagen, endte vår samtale på Youtube. Og som hver video linker til en annen, linker også den ene tanken til den neste, og dermed var ideen om Trebuche-Trevor født lenge før de avgjørende ord ble nevnt. Han ble unnfanget med en tanke og ble der en liten stund. En liten tanke i begges hoder. Og når to vet hva den andre tenker, uten å si det, blir tanker til en realitet.

Etter en video av Trebuchet-Trevor’s større brødre som kastet biler, lyste to lyspærer over oss. En slik vil jeg ha, sa jeg. Vær forsiktig med hva du sier, sa Jimmi, og Arek var stort sett enig.

nye delen av huset nå stod, stod det før en garasje.

Hvordan byggematerialer fra en rivd garasje havnet i bakgården min, er en lengre historie. Skjebnen fikk det nå slik at de materialene nå lå nettopp der, i bakgården. Denne haugen med to-fire og noen terrassebord var relativt organisert som sitteplasser innenfor fire murer med flatt stengulv som en gang hadde vært oppført som blomsterbed. Alt dette er rart og høres ganske utenkelig ut, men jeg kan forsikre deg om at det var slik, og bildet av Trebuchet-Trevor på plass foran Abra Havn kan bekrefte at det en gang var slik og at det er sant alt sammen.

Underlige og mystiske omstendigheter Nå hadde det seg snodig nok slik at en gang i tiden fantes det en kar som bygde ut huset sitt. Der den

En sjel våknet fra sin dype søvn Trebuchet-Trevor var bevisst seg selv lenge før han stod sterk og høy med utsikt over hekken til

Hellemyrbakken. Han visste godt hvem han var og hva han kunne få til. Det var som om noen hadde lagt de helt riktige materialene klare for at de skulle passe til Trebuchet-Trevor. Omtrent alt passet som i et puslespill, der det bare er om å gjøre å rote lenge nok i kassa med biter for å finne den som mangler.

Hadde noen kappet den revne garasjen i biter tenkt for Trebuchet-Trevor? For noen underlige tilfeldigheter denne verden gir oss.

Manglende biter En tur eller to til butikken ble det likevel, for garasjen hadde for lite bolter og skruer, samt et meterlangt 35mm gjengestag, litt tau, en sekk betong, litt plastikk, galvaniserte rør fra en garasjeportåpner og en avklipt dongeribukse, pluss litt skrammel fra garasjen.

Bortsett fra nær skilsmisse under den store diskusjonen om utformingen av vektkassa der alle innvolverte var fundamentalt uenige, var det som om Trebuchet-Trevor bygde seg selv.

Fødelsens stund Det var som magi. Du kan se det fra hvilken vinkel som helst. For New Age-folk er alt mulig hvis du bare tror hardt og påståelig nok, og vi ikke bare trodde; vi visste. Vi hørte Trebuchet-Trevors stemme hviske til oss fra dypet av noe, og to-fire på to-fire la seg sammen og reiste seg foran oss og kikket ned på oss. «Hei på dere», sa Trebuchet-Trevor. «I all milde himmel», sa vi.

Gjennsynets øyeblikk Fra et evolusjonssynspunkt var det som når verden ble til. Da millioner på millioner små molekyler og grunnstoff trakk seg sammen i en dam av kokende gjørme og dampende lava; da denne uforklarlige energien fikk fritt spillerom over helt uforståelige mengder tid; da byggekloss på byggekloss som kjente sin rette plass fikk tid til å finne seg til rette, helt til denne urklatten med guffen snørr omsider ble til en fisk som spaserte med vaklende skritt opp på land og tok til luften i lange svev; en luft den ikke kjente. Akkurat slik krøp planker og deler til, deler som aldri hadde kjent hverandre, men som likevel visste sin plass og passet sammen, og ble til Trebuchet-Trevor; helt uforklarlig. Vi som så på kunne bare stønne i ærefrykt. «Her er jeg», sa TrebuchetTrevor og så på oss som gamle venner. «Dødåpine», sa vi.

Skapelsens tid Eller som vår gamle venn Bibelen en gang sa: Gud tok et ribbein fra Adam og skapte kvinnen. «Au!!», sa Adam. «Her skal det bli koselig når vi bare får malt, ryddet litt og kjøpt halve Ikea», sa kvinnen.

Nesten akkurat slik tok Gud litt reisverk fra en gammel garasje og skapte Trebuchet-Trevor. Den gamle garasjen var alt død, og sa ikke noe, men

Trebuchet-Trevor sa «Hei og hopp!». «Hurra for deg som fyller ditt år», sa vi. Skaperen selv sa ikke noe.

Det var omtrent som om vi skulle ha gjort det selv.

Fra en svunnen tid Men Trebuchet-Trevor ville ikke rydde og gå på Ikea som kvinnen. Han var en kriger. En dinosaur fra et annet årtusen. En gang hersket Trebuchet på jorden som det eneste og ypperste tungartilleri for å bryte ned befestede byer. Da krutt og sprengstoff overtok rollen som bymurtrussel, ble Trebuchet glemt. Lange slekter med profesjonelle Trebuchetbyggere og operatører sluttet med sitt håndverk og begynte å dyrke poteter og sånn; verden hadde ikke lenger plass for Trebuchet, på samme måte som denne verden i lever i nå ikke har plass til villmark og skog uberørt av kapitalismen og naturstier i stein og betong.

Franskmenn gjør også noe fornuftig Men som noe som en gang har bestått, vil Trebuchet alltid bestå, og det var visst en franskmann som på åtti-tallet dro Trebuchet ut av historiens mørke basert på gamle malerier fra middelalderen. Da Trebuchet stod der med all sin fordums kraft og full vitalitet, var det som om verden fikk se en gammel venn igjen. Vekket til live av en entusiastisk franskmann; bygget på døde deler til livskraften sendte store steinblokker mot horisonten; som dr.

Frankenstein sendte lyn og torden gjennom sitt morbide monster til hjertet hans slo og han satte sine monterte føtter i gulvet. Slik han er blitt vakt til live igjen og igjen fra filmer og bøker til menneskers fantasi og drømmer. Slik ble Trebuchet også til.

Fortvilelsen kommer til oss Dratt ut av en magikers hatt, sammen med en kanin og et uendelig langt rødt tørkle, befant TrebuchetTrevor seg plutselig i en hage på Hellemyr, der det egentlig ikke fantes noe nytte for ham. Denne oppdagelsen og følelsen av utilfredshet sendte Trebuchet-Trevor inn i et dypsinn som tynget ned alle oss som var glade i ham. Vi kunne bare ikke la ham kaste stein i et boligområde, derfor stod vi støttende og så på mens Trebuchet-Trevor gråtkvalt slynget ufarlige vannballonger høyt opp på himmelen, over tretoppene og over til et sted langt borte der intet menneske ennå har satt sin fot.

En tung forståelse Det var et tappert og litt desperat forsøk på å fungere i et moderne samfunn, men Trebuchet-Trevor kunne så mye mer, og vi visste det, alle sammen. Vi dro oss i håret og frådet mot månen for å finne en løsning, men akkurat som Dr- Frankensteins monster som fant seg selv i en verden han ikke forstod og som til slutt brøt ham ned, visste vi at også TrebuchetTrevors liv var på lånt tid, og at vi måtte la ham gå.

Vi måtte slippe ham fri fra denne verden.

En siste reise med latter og gråt Med denne visshet ble igjen Trebuchet-Trevor munter, og han lo til oss for første gang. Jeg kommer aldri til å glemme latteren hans. Den var lyster som et lite barn. Vi snudde oss bort med tårer i øynene.

Det var som en sommerforelskelse på en ferie som gikk mot slutten. Det var en kjærlighet som var dømt til å ende, men som fremdeles hadde en natt igjen i seg. En fullbyrdelse igjen av sammensmeltingen av to sjeler på hver sin reise, men to helt forskjellige retninger. To reiser som krysses på et helt spesielt tidspunkt der intet annet gir mening. Slik var det. Vi hadde enda litt tid igjen sammen, og vi var bestemte på at det skulle bli et høydepunkt. Derfor dro vi til den eneste befestede byen vi kjente til; Abra Havn.

Tenk om Trebuchet-Trevor hadde kunne vært med oss Det var et lite forsøk på å selge Trebuchet-Trevor til Dyreparken for å kaste vannballonger på piratskip i området, men selv hvor liten Trebuchet-Trevor syntes å være, hadde han altfor store krefter til vannballongkasting. Ballongene sprakk av kastekraften. Vi forsøkte med forsterkede ballonger, men de ble harde som stein og kunne godt tenkes å slå hjernen ut av en voksen mann, noe som er uakseptabelt i en moderne turistatraksjon.

Vår siste lykkestund Så vi kastet stein etter Abra Havn’s murer som om det var full middelalder, og selv om steinene bare i fantasien nærmet seg murene, hadde vi en uforglemmelig opplevelse sammen, og det ble foreviget på et bilde, men brent for evig inn i alles sinn. Vi lo så magene våre verket og tårene trillet, Vi gråt og mimret om hverandre, mens vi hele tiden slynget stein, noen ganger uendelig langt.

Deretter tok vi farvel og dro sørgmodig vår vei og lot ham stå der i en måneds tid og nyte utsikten til Abra Havn og bli beundret av tilreisende til Dyreparken.

Til slutt sa Trebuchet-Trevor takk for seg og sovnet stille inn.

Da dro Jimmi og jeg til stedet der han stod og pakket ham hurtig sammen. En time brukte vi på å redusere ham til en stabel materialer som aldri skulle få kaste stein eller vannballonger igjen.

Trebuchet-Trevor var borte. Det eneste som finnes igjen av ham er en klump armert betong støpt som bunn i vektkassen hans. Den kan du finne den dag i dag foran innseilingen til Abra Havn.

Hvis du søker på «my norway jimmi pawel» på Youtube finner du en video med en svart Vw boble på bildet. Der ser du Trebuchet-Trevor på film.

Hvil i fred, Trebuchet-Trevor. Måtte din ånd for alltid sveve over Hellemyr, der du ble født, og Abra Havn, der du døde. Måtte du alltid bestå i historiens sus over tretoppene.

Farvel.

oktober 2014 unikum nr 6

33

Om Reservasjonsr

TEKST: ken johannes og martin moses | FOTO: kristian tyse nygård

Ken Johannes svarer:

Hei, Etter at Høyre og Kristelig Folkeparti vant valget så har det i mediabilde vært så mye snakk om den såkalte reservasjonsretten til norske leger. Kjæresten og jeg har diskutert mye, og er uenige. Hun sier at det hindrer kvinners grunnleggende rettigheter, men mitt syn er annerledes.

Hvordan kan vi løse denne floken?

Hilsen Gaute

Kjære Gaute, det er varmt tema, men egentlig et ganske enkelt spørsmål. Det er nemlig slik at media feilrepresenterer det faktiske problemet. Nemlig den graden en lege vil være delaktig i mord. Og de påfølgende kostnader det vil ha for legens sjel og samfunnets moral.

Er det virkelig urimelig at legen ønsker verne om sin moralske samvittighet? Er det urimelig at en mann ønsker verne om sin religiøse tro? Nei, det kan man jo ikke si. Den religiøse friheten ligger forankret i vår kristene grunnlov.

De fleste leger er selvfølgelig menn, og i dagens samfunn har ikke media behandlet dette nådig. Det er klart at det er kvinnen som føder barnet, men det er jo også slik at både mann og kvinne kommer sammen; i vakkert ekteskap for å motta guds gave, barnet, i fellesskap. (Timotei 2:12)

34

Rett tro

retten *

d

Martin svarer: Ken Johannes sa noe vakkert og viktig. Å motta et barn, er Guds gave til ekteskapet. Den som leser godt i bibelen, finner det følgende “Du skal begjære din mann, og han skal styre huset.” (1 Mosebok 3:16), og dette gjør abortsaken ganske klar.

Abort er som et uhellig verktøy, et instrument for umoral. Hvem er det som skal aborteres? Hvem er det som står for mordet? Er det greit å abortere et barn med Downs syndrom? Når skal grensen settes?

Barn kan være byrde å bringe frem, men jeg sier at også slike barn har en perle av godhet i seg.

Vitenskap, også utenfor Bibelen, påviser noe interessant. Dagens teknologi har nemlig bevist syndefallet i genene. DNA beviset er slående. Se nå på kromosoner. Barn med Downs syndrom mangler ett, er ikke dette arvesynden?

Bibelen beskriver Adam og Evas tid i paradis. Vi kan se at de manglet det syndige kromosonet, frem til de spiste av fruktene til kunnskapets tre. Og se den godheten som er i barn med Downs. De er smilende og lykkelige, som Adam og Eva i paradis, fordi kjenner ikke arvesynden som alle vi andre må bære, og søke tilgivelse for hos vår herre Gud.

Ken Johannes svarer: La oss gjøre et tankeeksperiment. På sykehuset er det en samtale mellom to leger. Den ene sier til den andre: “Jeg må få din mening i en abortsak. Faren har syfilis, moren tuberkulose. Av fire barn, var den første blind, den andre dødfødt, den tredje døv og stum, og den fjerde hadde også tuberkulose. Hva vil du anbefale?” Legen svarte “Jeg må si abort.” Men da, ville vi akkurat ha drept Beethoven.

Gaute, ville du ha drept et barn? Selvfølgelig ikke.

Til tross for at vi vet at aborterte barn kommer rett til himmelen, ligger det noe kriminelt i å stjele en ung sjels sjanser her i livet. Er det da galt av legen å ikke ønske å være delaktig i en umoralsk handling? Å hindre en ny Beethoven, eller Einstein, innpass i skaperverket? Nei, Gaute, slik er ikke feil.

* Dette er en satiretekst og skal kun behandles deretter.

B A N D S AT U i A TEKST: CHRISTOPHER PAVENSTADT| FOTO:RADE ZIVANOVIC, PRESSE

BRONTUPISTO

KELVIN Kristiansand is blessed with an active music scene due to the fact that there is a music faculty at UiA, educating a lot of people to create music and so they do. But with this variety of bands and projects it’s not easy to get a clear view while looking at it from the outside.

In consequence, Unikum will consequently introduce you to some of the most exciting bands at UiA to date. Because there are so many, one article won’t cover them all. For this edition we got 3 exciting bands covering a range of different genres, from instrumental-bluegrass-folk to an electronic pop-rockproject – stay also tuned for the articles in the next editions!

36

magasinet

URO

URO

BRONTUPISTO

KELVIN

between Americana and Norwegian folk

70s spirit fra Sørlandet

ELECTRONIC MUSIC WITH CLASSIC BAND LINE-UP

The instrumental bluegrass/Americana/folk group URO started as a trio in autumn 2013 but then added drums and bass to their line-up which now makes them a 5-piece-band. The band apparently was experimenting with the line-up, also using drums without a snare (which is a basic component of every normal drum set). By now they’ve recorded 2 demos that are out on Soundcloud. Check out their social media!

Brontupisto is a country rock band but should not be mistaken as classic country rock but more as hybrid between classic country rock / folk that doesn’t deny the band’s Norwegian roots and other classic rock influences that “Musikk fra norge” name as “Crosby, Stills, Nash & Young” in their review to Brontupisto’s first EP-release. Positive reviews in local press and radio (among others 8/10 at NRK P1 Sørlandet) as well as national media show that this band does something right. Coming from different music backgrounds and having previous experience in other projects, students from UiA’s music faculty founded Brontupisto in 2013.

Their lately released 5-track-EP, including the potential hit ““Time To Say Hello” is available on iTunes, Spotify, WiMP, Amazon and also as 12-inchvinyl (black) via Big Dipper or Kristiansand’s

Kelvin is an exciting and ambitious band from Kristiansand. The 5 music students just started the band as a new main project in fall 2013 after playing together for a test at University. The pop-rock band aims to converge to electronic music using almost only a classic band line-up. The band consists of singer Oda Westli, guitarist Nicholas Oscar van Eck, bassist Brynjar Nordby Blomvik, drummer Daniel Hinderaker and keyboarder Torstein Lauvvik Ørland.

Q: What was your idea when you founded the band?

A: To combine the sounds of Americana / American folk music and Norwegian folk music. But most important rather than a certain sound / genre was to make music composed on guitars. It was basically the idea of guitar music.

Q: Have you already released a record or is something in planning?

A: We recorded 2 demos that are on Soundcloud. We are going to record an EP this autumn and there’s also a music video in the making.

Q: How can we imagine the songwriting process as an instrumental band? Do you rather come up with a theme or a riff?

A: Interesting question, we thought about that ourselves. We think it is more important that the listeners develop their own meaning. It is a kind of benefit of instrumental music that it can be up to the listener to do this.

It’s about letting the fantasy of the listener being kind of in motion during the music. It’s the music can take some time that it is not moving too fast but we want people to think on their own. We are doing songwriting together as we just bring in our different ideas to the rehearsals.

Q: Can you name us some influences on your music?

A: Some artists would be guitarists Bill Frisill and Victor Krauss. We come from very different backgrounds and are very different guitarists that meet in this one project, so everyone has their own influence to bring in.

Q: What are other projects of your members?

A: There is also Mirage and a bluegrass band called “Southern Country Class”. Some of us are also collaborating with some singers, like with Kristin Dahl (Brontupisto).

Q: Are there any upcoming concerts?

A: As we are very busy with finishing the music video the next week won’t probably be before that.

But the idea is to do a concert in that context.

Q: What are your plans for the future?

A: Releasing a full length album and also doing some collaboration with other musicians. We think that our music is inspired by nature, fitting for a picture. It could be set in a context with theater or a movie score.

Record-Store “Rockline”. The EP is self-released, recordings via Athletic Sounds and mastered in Abbey Road Studies (London) - and indeed, the quality of the recording speaks for it.

Q: How would you describe your style in some words?

A: It’s a country rock thing, but not purely. Like country meets 70s Rock’n’Roll.

Q: What would you name as main influences to your music?

A: Modern bands that are playing pop and rock in the style of the 60s and 70s or music that catches this vibe, like Lynyrd Skynyrd. The essence is to play easy pop songs based on the “oldschool” sound. This also includes recording analog / on tape or releasing on vinyl.

Q: How do you write songs?

A: The process is changing. In the beginning it was mainly me (Eirik) creating the songs and sending it to our vocalist (Kristin). But now it’s more like all members are bringing in small ideas and then are working them out together in the rehearsals. I think in the beginning you need to create your own sounds. Then it’s easier to work together.

Q: Do you write songs for a certain purpose?

A: Mostly the songwriting starts with a musical idea or a riff, but we are also thinking about the song as a part of a live or a record set, so whether it should be an opener or closer, hit song or a long song. But this is also changing.

Q: Why did you start the band?

A: We first met in 2011 because of our studies. We had this line-up for an exam concert and afterwards decided to continue it as a band with our own songs.

Q: What is your musical background?

O: I’m coming from big bands and jazz but later my interest in pop and electronic music has grown, e.g. musicians like Emilie Nicolas.

N: Like a lot of guitarist I had started with rock and blues but then later found interest in funk and dance music and also electronic music because it can create sounds that you don’t really get with normal instruments.

B: I’ve been playing in several big bands for the last 10 years and then also got interested in pop music and modern sounds.

Q: Can you name some bands that have influenced you?

A: Nero, a dubstep band and Emilie Nicolas.

Q: How do you write songs?

A: Usually someone comes up with an idea or a sketch to rehearsal and then we are working it out.

Everyone is participating, we are writing the songs together. We want every one of us to be satisfied with the result, getting the feeling that they took part in the creation of the song.

Q: What is up next?

A: We are going to record a single very soon.

Q: What are your aims for the future?

A: First thing is, we want to get some airplay in the radios. Our first recordings already got some airplay in local radios and as soon as the new single is ready we are going to push it in the stations.

Q: What are your bands for the future?

A: We want to release a new single, also as a 7-inchvinyl, ideally with a music video and of course, play some gigs. It would be nice to get some radio airplay in local stations as well.

OCTOBER januar 2011 2014unikum unikumnr nr16

37 29

Kristiansand

KULTUR KALENDER OKTOBER 2014

Uke 40

Hele uken: Sørlandets kunstmuseum: Gratis Høst workshop

11 Okt: Samsen Kulturhus: Metal festivalen Minor DisComfort

2 Okt: Burger Bordello: Konsert med Simen Lyngroth og Strå

UKE 42

2 Okt: Cinemateket: Visning av Barry Lyndon (1975)

14 Okt: Kilden: Konsert med Hilde Norbakken og Ingolv Haaland

2 Okt: Aquarama: aktivitetsdag

14 Okt: Cinemateket: Visning av AN ECOLOGY OF MIND

3 Okt: Cinemateket: Sherlock JR (1924) stumfilm aften 4 Okt: Torvet: Markering for Dyrepoliti i Norge 4 Okt: Håndverkeren: konserten “En kveld med Carl Espen” 5 Okt: Charlies Bar: Bare flaks Improvisasjons komedie

UKE: 41 Hele uken: Vinhøst på Diverse Restauranter i Kristiansand 7 Okt: Cinemateket: Radio On visning på Cinemateket 9 Okt: Burger Bordello: Metall Konsert med Shining, Deathcrush og Rendezvous Point 9 Okt: Cinemateket: Himmelen over Berlin 10 Okt: Østsia: Konsert med Casa Murilo 10 Okt: Kick: konsert med Violet Road 11 Okt: Kilden: Stand-up med Jack Dee

38

TVIL

15 Okt: Kilden: Konsert med tribute bandet Big Band 16 Okt: Cinemateket: premiere på Dance of reality 17 Okt: Kick: Oktober-Fest 18 Okt: Kilden: 25 års jubileums konsert med Agder symfoniorkester 18 Okt: Kilden: Maria Mena konsert 19 Okt: Sørarena: IK Start spiller kamp mot Aalesund 19 Okt: Charlies bar: Bare flaks Improvisasjons komedie

UKE 43 21 og 22 Okt: Kilden: Nasjonal Digital Reiselivskonferanse 2014 21 og 23 Okt: Cinemateket: Harold Ramis minne-visning og Ghostbusters 30 års feiring med visning av Groundhogday og Ghostbusters

21 Okt: Kilden: Grunnlovsjubileet-Et skråblikk av teatertruppen Fotspor 22 Okt: Ansgar teologiske Høgskole: Intim konsert med Trygve Skaug 23 til 25 Okt: Dark Season musikkfestival 24 Okt: Kristiansand Kunsthall: “Hvilke ambisjoner skal vi ha for kulturen dersom det blir OL i Oslo 2022?” Workshop 24 Okt: Østsia: Stand-up med Nils-Ingar “Nilsi” Aadne 26 Okt: Charlies bar: Bare flaks Improvisasjons komedie

UKE 44 28 Okt: Cinemateket: Premiere av BENEATH THE BLINDFOLD 28 Okt: kilden: Sirkus 30 Okt: Cinemateket: Nosferatu kveld med Natten vampyr og a symphony of horror 31 Okt: Østsia (og stort sett resten av byen): Halloween Party.

På kino i Oktober Dracula Untold In cinemas october 3th

A movie about the origin of one of the worlds most famous movie monsters as he fights for his kingdom and family against the darkness that slowly consumes him

Haram

Oprasjon Arktis

Dracula Untold

Familie kaos

3. Oktober

3. Oktober

En tretimeters reise 3. Oktober

17. Oktober

17. Oktober

Bjørne Øya 24. Oktober

Annabelle

Gone Girl 3. Oktober

In cinemas from october 10th

After their home gets invaded by a satanic cult, they start experiencing disturbing and paranormal occurences. All leading back to one creepy little doll.

A Most Wanted Man

Fury 24. Oktober

10. Oktober

Annabelle 10. Oktober

Flink pike 10. Oktober

Snowpiercer 10. Oktober

Turist 24. Oktober

Chef 31. Oktober

Her er harold 31. Oktober

Skumringslandet Snowpiercer

10. Oktober

In cinemas from October 17th

After humanity’s final try to hold global warming fails and kills. Almost all life on Earth and Freezes the planet, a handful of Survivors have sought refuge in the snowpiercer, a train driven by an engine running on perpetual motion which allows it to travel the world without stopping. They quickly develop a class based society where the people in the far back carts are opressed by the higher class people in the front, but when a cryptic message is recived the lower class starts to revolt. Turning the snowpiercer in to an actionpacked, runaway trainride twards disaster.

OKTOBER 2014 unikum nr 6

39