i Un kum Studentavisen for Sørlandet Nummer 4 Årgang 11 Mai 2011
Noen å snakke med? Ressurssenteret for tilrettelegging helse og mestring tilbyr studenter veiledning. Side 4 • Ungdomskriminalitet bekymrer • Sushi for nybegynnere • Vurderer søksmål mot NTNU • CD- og filmanmeldelser
unikum nr. 4 - 2011 — innholdsliste —
Husk 5 % studentrabatt hos Pippin
4
samlet for studentene
Resurssenteret for tilrettelegging helse og mestring tilbyr studenter veiledning.
20
sushi for nybegynnere
Unikum tester Japans nasjonalrett. Få oppskriften her!
22
portrett: camilla kvås
Camilla Kvås forteller om sitt Revisus-engasjement.
Nyheter og sport 6
Stilling
ledig
7 9
Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Pippin.
La Pippin vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet – og like viktig – ditt sosiale liv. Spør oss om våre tilbud, studentrabatter og studentfinasniering uten krav til fast inntekt, og få en god start på semesteret.
Liker du å skrive? Intervjue andre? Fotografere? Anmelde bøker og film? Tegne? Oppdatere nettsider? Ønsker du å få arbeidet ditt på trykk? Unikum søker nettopp deg som har lyst til å være med å lage avis. Enten som redaktør, journalist, fotograf, anmelder eller designer. Husk: engasjment under studietiden teller! Vi kan tilby • • • • • • •
Kurs Adgang til arrangementer Pressekort Gruppeturer Mac og fotoutstyr Sørlandschips Tett og koselig miljø
Enten du har erfaring eller ikke, velkommen skal du være!
Besøk Pippin i Henrik Wergelandsgate. Pippin – Henrik Wergelandsgate 11, 4612 Kristiansand, telefon 400 27753, www.pippin.no
TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.
Les mer på side 27.
bosted avgjør hvor man kan søke
mer enn kun et navnebytte
ungdomskriminalitet bekymrer
15
Telenor ønsker å samle inn brukte mobiler
18
28 studentmållaget
Jobber for ivaretakelse av nynorsk målform
Kulturprisen 2010
Årets sesong har startet helt forrykende
Bilder fra studentfestivalens siste uke
Månedens CD- og filmanmeldelser
Sandens utsatt for ungdomskriminalitet
12
24 avslutning av kultopia 27 anmeldelser
Instituttet for økonomi blir handelshøgskole
Camilla Kvås vant årets pris
Er du engasjert?
magasinet
Ungdomsskoleelever kan ikke søke seg hvor de vil
11
36
året som gikk
Redaksjonen ser tilbake på de viktigste sakene i skoleåret 2010/2011.
31 portrett: sylfest lomheim
Språkkjendisen om den språklige interessen
pangstart på årets sesong
32
Setter fokus på resirkulering
34 38
Vurderer søksmål mot ntnu
NTNU risikerer erstatningskrav fra ansatt
hjelp, teknologien tar over livet
Kåseri om teknologiens påvirkning
egg og bacon
Egg og Bacon besøker Måltid
kulturkalender
Månedens arrangementer og kinofilmer
LEDER Vi går nå inn i mai, vårsemesterets siste – og tøffeste – måned. Nå venter mange lange timer på biblioteket og intens pensumlesing før avsluttende eksamener skal bestås. Tror du at du er den eneste som sliter i denne perioden? Da tar du feil. Veldig feil. Visste du at nesten 4 av 10 sliter med konstant eksamensangst i studiehverdagen? Dette er mange studenter, og likevel er det grunn til å tro at mørketallene er enda større. Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse 2010 som ble lagt fram tidligere i år viser at ca. 2/3 av studenter som sliter med mestring og ensomhetsfølelse, ikke søker hjelp, selv etter å ha vurdert det. Vi i Unikum ønsker å endre på dette. Vi ønsker å vise studenter at de ikke er alene om problemene - og at det finnes ressurser og kontaktpersoner som bryr seg. Tidligere i høst ble Resurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring etablert, nettopp for å hjelpe studenter gjennom studiehverdagen. Eksamensstress kan - som alt annet stress - motvirkes på mange måter, og folkene på Ressurssenteret er der for deg som trenger det.
Helsesektoren ved SiA planlegger nå å gjennomføre en omfattende helse- og trivselsundersøkelse i løpet av høsten 2011. Her vil det skulle komme fram akkurat hva vi studenter sliter med, enten det er i det store eller små. Du kan lese mer om Ressurssenteret på side 4-5. Vi oppfordrer alle som trenger det til å oppsøke noen å prate med. For bare med bedre kommunikasjon og åpenhet kan vi gjøre studenthverdagen enklere for den enkelte studenten. Med dette takker vi i Unikum-redaksjonen for oss for denne gang og håper du er med oss til en ny, frisk start til høsten igjen.
Ansvarlig redaktør kristine.sandberg@unikumnett.no
mai 2011 unikum nr 4
3
nyheter
helse
Samlet for studentene Det er mange faktorer som påvirker studenters trivsel og mestring. Ved Ressurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring kan studenter som ønsker veiledning i tilrettelegging eller bare noen å snakke med få den hjelpen de trenger.
Ressurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring ble etablert høsten 2009 og er et tverrfaglig samarbeid mellom SiA, UiA, NAV, A3 Ressurs, Avigo og Agder- og Telemark Bispedømme. Det er et lavterskeltilbud for alle studenter i Kristiansand og Grimstad, og det er helt uforpliktende å ta kontakt. Ventetiden er kort.
elever med lesevansker. - Selv om jeg hovedsakelig jobber med praktisk tilrettelegging, møter jeg ofte studenter som trenger noen å snakke med sine utfordringer om. Da hender det at jeg råder studenter til å besøke Eli på naborommet, sier Reinertsen. Psykososialt lavterskeltilbud I naborommet til Håkon Reinertsen, ligger Eli Stålesens kontor. Stålesen er utdannet gestaltterapeut og møter sammen med psykiatrisk sykepleier, Hellen Saga, studenter i Kristiansand og Grimstad. Samtaletilbudet er et lavterskeltilbud for alle som ønsker det, og det er ikke slik at det kun er et tilbud for studenter med psykiske utfordringer. - Jeg tror mange studenter rett og slett har et behov for en voksen person å snakke med, sier Stålesen. Hun forteller at noen studenter kommer bare en eller to ganger, mens andre ønsker en jevnligere oppfølging. Stålesen møter studenter med ulike problemer og utfordringer, og understreker at døren hennes er åpen for alle. - Jeg har stor tro på å ha fokus på det friske i mennesket, forteller Stålesen og fortsetter: - Jeg er her for studentene, og er på studentenes lag. Trenger du noen å snakke med, er du velkommen til å ta kontakt. Jeg har ingen tro på pekefinger, men ønsker å være en støtte i studiehverdagen. - Det er viktig for oss å ufarliggjøre tilbudet, og jeg ser jo at når studenter har vært her en gang, er det lettere å ta kontakt igjen. Noen kommer også sammen med medelever. Det er et prinsipp for oss at studentene selv oppsøker oss. Det skal være friv-
Samlet team rundt frokostbordet: Eli Stålesen (SiA Helse) (f.v.), Håkon Reinertsen (TSF), Anja Merethe Roaas (SMS), Helge Smemo (Studentprest) og Hellen Saga (SiA Helse)
D
et er fredag formiddag og Unikum er invitert til frokost ved Ressurssenteret i Kristiansand. Vi blir møtt av et samlet team fra Grimstad og Kristiansand, og blir fortalt at de forskjellige samarbeidspartene ved Ressurssenteret samles slik noen ganger i året – for å samle alle fra begge byene, samt å styrke miljøet og samarbeidet. Ressurssenteret ved UiA Kristiansand og UiA Grimstad har samlet ulike hjelpe- og støttetilbud på ett sted, og de forskjellige tilbudene er opptatt av å samarbeide og jobbe godt sammen som et team. Tidligere var tilbudene spredt rundt på campus, og mindre bemannet, men med Ressurssenteret som samlingssted er tilbudet til studentene utbygd og bedre koordinert. I dag består Ressurssenteret av
4
nyheter
SiA Helse, Studentprest, Tilretteleggingskontoret (TSF) og Studier med støtte (SMS). Samlet på et sted - Det at vi er samlet på ett sted er mer praktisk både for studenter og for oss som jobber her. Det åpner for et bedre samarbeid og bedre trivsel for teamet, samtidig som det gir et bedre tilbud til studentene, sier teamleder og leder for SiA Helse, Eli Stålesen. Flere påpeker også muligheten til å ta i bruk hverandres kompetanse og det å kunne henvise studenter videre. - Det er lettere for studentene å bli henvist til naborommet enn til et annet bygg på andre siden av campus, understreker Håkon Reinertsen, veileder ved TSF ved campus Kristiansand.
Et bredt tilbud Ved Tilretteleggingskontoret for studenter med funksjonsnedsettelser (TSF) kan studenter med fysiske funksjonsnedsettelser og dysleksi få veiledning i tilrettelegging av studiesituasjonen. Det er et bredt og variert tilbud, med hovedfokus på praktisk tilrettelegging. - Jeg tror at det oppleves som mer ufarlig for studenter å komme hit og bli møtt med de behovene og spørsmålene de har, enn å måtte troppe opp på eksamenskontoret. Vi samarbeider med det administrative og eksamenskontoret, men vi er her først og fremst for studentene, påpeker Reinertsen. Et av de nyeste tilbudene ved TSF er Ressursrommet, der elever kan lage sine egne lydbøker. Dette kan foreksempel være til stor hjelp for
NAV: SMS Studier med støtte (SMS) er et tiltak fra NAV for studenter som sliter med psykiske utfordringer i sin studiesituasjon. SMS gir individuell oppfølging ut fra den enkeltes behov og er studentens talerør vis-à-vis utdanningsinstitusjonen i ulike sammenhenger. SMS er ikke et behandlingstilbud, men et støtte- og tilretteleggingstilbud i en utfordrende studiehverdag. SMS er et samarbeid mellom UiA, NAV og Avigo på Campus Grimstad og mellom UiA, NAV og A3 ressurs på Campus Gimlemoen.
er her for studentene, påpeker Stålesen.
illig og ufarlig å komme hit, smiler Stålesen. Hun forteller videre at de samarbeider med de faglige veilederne, og opplever i blant at lærere råder studenter til å oppsøke senteret. - Det viktigste er at vi er voksne personer som
Studentprest På spørsmål om teamet opplever at det er flaut eller vanskelig for studenter å ta kontakt, understreker de at det i alle fall ikke burde være det. - Hvis du har vondt i foten, så går du til en ”vondt-i-foten-spesialist”, smiler studentprest Helge Smemo og fortsetter: - Hvis du har vondt i hjertet, så er det naturlig å gå til noen for å snakke om det. Jeg tror psykisk helse blir mindre og mindre tabubelagt, men så lenge vi omtaler det som tabu er vi med på å farliggjøre det. Helge Smemo er studentprest ved UiA, og er tilgjengelig for hvem som helst som måtte ønske det, uavhengig av religionstilhørighet. Studentpresten er tilgjengelig for deg som vil snakke om Gud, tro eller tvil, men også for deg som har behov for å snakke om noe helt annet. Også Helge understreker at man ikke trenger å være syk for å trenge noen å snakke med. - Mange av samtalene jeg har med studenter handler om livet generelt. Det er mer en slags filosofisk samtale, sier Smemo. Han påpeker at det viktigste er å få ut informasjon til studentene om at Ressurssenteret finnes, og hvor og hvordan studenter kan ta kontakt. - Når jeg ble ansatt fantes ikke Ressurssenteret, da var det bare meg og mitt kontor. Jeg tror vi blir mer synlig og ufarlige når vi er flere samlet. Jeg tror ikke at studenter har flere problemer nå enn før, men Ressurssenteret tilbyr studentene et viktig tilbud. Vi har tid og vi tar deg på alvor, uansett hva du kommer med.
• • •
Ressurssenteret Campus Kristiansand: Bygg 46, Sigrid Undsets hus på Gimlemoen Ressurssenteret Campus Grimstad: 5. etasje. For kontaktinformasjon og mer informasjon om tilbudene: www.sia.no/helse www.uia.no/no/portaler/student/ hjelp_og_veiledning
tekst og foto Dina Møll Schoder dina.moll.schoder@unikumnett.no illustrasjonsfoto Colourbox
mai 2011 unikum nr 4
5
sor.no GEVIR Foto: Stian Herdal
nyheter
utdanning
tekst John Kristian Flæte john.kristian.flaete@unikumnett.no FOTO Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no
Fylket bestemmer: KKG er en av skolene hvor ikke alle kan søke.
bosted avgjør
hvor man kan søke vgs Fylkestinget er fortsatt enige om at det skal være «geografisk basert inntak til videregående opplæring i Kristiansand». Vest-Agder fylke er blant annet delt opp i fire regioner.
15.
april gikk fristen for å søke på høyere utdanning ut. Man kan i utgangspunktet søke på hva som helst av linjer, hvor det kun er karakterene som avgjør hvor en kommer inn. Fristen for å søke på videregående skoler gikk også ut denne dagen, men her er reglementet annerledes. Politikerne har gått inn for ikke å etablere såkalte «eliteskoler», noe som fører til at det ikke er karakterene som søknaden behandles etter, men hvor man er bosatt.
Ungdommens fordeler får du aldri tilbake – uansett. Erfaring viser at man ikke angrer på det man har gjort, men det man ikke har gjort. Sparebanken Sør sine rådgivere hjelper deg å ta de riktige valgene, så du ikke trenger å angre senere. Som kunde hos oss får du gode og skreddersydde løsninger tilpasset dine behov. Snakk med oss i dag om Fordelspakken UFO. Det er NÅ du har muligheten. Grip den. Send ufo til 2077 eller ring 09200. For deg som har lest annonsen, men er forbi etableringsfasen kan vi tilby fordelsprogrammene Total og Ekstra. Kontakt oss i dag.
sor.no/ufo
Fylket bestemmer Dette fenomenet strekker seg over hele landet, og har skapt en debatt som sprer seg. NRK Nordland kunne i juni i fjor fortelle om eleven Ida Sofie Kvalø som ønsket å søke seg inn på en videregående skole med dramalinje i Trømsø, men som ikke fikk komme inn siden hun dermed ikke var en god ambassadør for fylket sitt. Trude Berg (Ap), fylkesråd for utdanning i Nordland fylkeskommune uttalte til NRK at: – Reglene er slik at så lenge det finnes tilbud i fylket, så må de søke seg dit. Berg fulgte opp med å si at hun håpet det skulle bli «større muligheter for å krysse fylkesgrensa i fremtiden». Vest-Agder delt opp i regioner Vest-Agder er fylket delt opp i fire regionsdeler for søking til videregående skole. Det vil si at bor man innenfor en region, kan man kun søke på videregående skoler innefor denne regionen. Dette betyr at fylket igjen er blitt delt
opp, og at det igjen blir enda vanskeligere å komme inn på en spesiell videregående skole (med mindre skolen man søker på er den eneste som tilbyr en bestemt linje i fylket, for eksempel International Baccalaureate på Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG)). Regionene består av: Region Kristiansand, region Vennesla, region Lindesnes og region Lister. De to sistnevnte er store og består av flere kommuner vest i fylket. Region Vennesla kan søke utenfor regionen med mindre Vennesla videregående ikke tilbyr faget søker er ute etter. Region Kristiansand derimot er den mest spesielle blant Vest-Agders regionsinndeling. Den dekker kommunene Søgne, Songdalen og Kristiansand. Men dette betyr ikke at elever fra ungdomsskolene rundt om i regionen kan søke på hvilken som helst videregående skole innenfor regionen. Bare i Kristiansand er det for eksempel kun elever som bor på den østlige siden av Otra som kan søke på Vg1 studiespesialisering (tidligere allmenne, økonomiske og administrative fag) eller Vg1 helse og sosialfag på KKG. Fylkestinget står fast Etter å ha møtt mye kritikk fra blant annet Grim ungdomsskole, ble det bestemt av fylkestinget i 2008 å si nei til fritt skolevalg. Dette betyr at det ikke skal handle om en skole er bedre enn en annen, men om at enhver elev med et vitnemål fra hvilken som helst videregående skole skal telle likt ved søking om høyere utdanning. Denne loven står enda i dag.
mai 2011 unikum nr 4
7
nyheter
utdanning tekst Mari Torsholt mari.torsholt@unikumnett.no foto Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no
mer enn kun eT navnBYTTE?
Instituttet for økonomi ved UiA har nå gått over til å hete Handelshøgskolen i Kristiansand. Ryktene svirrer i gangene, men hvilken betydning har det egentlig?
F
oreløpig er dette kun et navneskifte, men vi arbeider mot å få til noe mer, sier professor og instituttleder ved økonomi, Arild Sæther. Det er satt i gang en planleggingsprosess med mål om å få en EQUIS (European Quality Improvement System)-akkreditering. EQUIS er det ledende internasjonale systemet for kvalitetsvurdering av høyere utdanning innenfor økonomi og ledelse. En slik akkreditering vil være et bevis på høy faglig kvalitet på økonomiutdanningen, og blir høyt verdsatt internasjonalt. – Vi har opplevd at skoler ikke ønsker samarbeid med oss på grunn av at vi ikke har hatt denne godkjenningen, sier Sæther. Per dags dato er det kun Norges Handelshøgskole og Handelshøgskolen BI som har denne godkjenningen. – Men jeg vet det er flere av dem som nå har blitt handelshøgskoler som er i gang med en søknadsprosess, forteller Sæther. Viktig å holde tritt Sæther sier også at mange andre av universitetene i Norge har valgt å kalle økonomiinstituttene sine for Handelshøyskoler. – Det er viktig for UiA å ikke havne i bakevja, men å ligge i front. Vi ønsker i alle fall ikke at navnet skal holde oss tilbake. Sæther poengterer at navn er viktig, og at det dessverre er slik at mange lar navnet ha større betydning enn det som faktisk ligger bak. – Det at vi nå heter Handelshøgskole kan nok gjøre at vi blir tatt mer seriøst. Han håper det vil trekke til seg flere gode studenter, og at også flere med høy faglig kompetanse vil ønske å arbeide ved instituttet. - I tillegg ønsker vi jo at dette skal gagne studentene våre når de søker seg ut i arbeid.
8
nyheter
Positive: Andreas Lillebø Solheim (t.v.) og Inge Salvesen mener byttet vil friste flere studenter til UiA.
3 økonomistudenter om saken Hvilken betydning tror du det nye navnet vil få?
Øker statusen: Professor og instituttleder ved økonomi, Arild Sæther mener navnebyttet øker seriøsiteten. Åpent for integrering Foreløpig er det kun instituttet for økonomi som går inn under det nye navnet, men instituttet for informasjonssystemer og instituttet for arbeidsliv og innovasjon som ligger på campus Grimstad er også invitert til å bli en del av den nye Handelshøgskolen. – Dette er frivillig, men vi ønsker å gi dem tilbudet, slik at de også kan bli integrert i denne endringen. Sæther poengterer at uavhengig av hva utfallet blir i denne saken, vil samarbeidet med andre instituttet og fakulteter gå som før. – Noe annet som er viktig å få frem er at det ikke er snakk om noen frigjøring fra universitetet. Vi vil fungere på samme måte som instituttet for økonomi gjorde, bare at vi nå kaller oss Handelshøgskolen i Kristiansand ved Universitetet i Agder, sier han.
Stiller seg positive - Jeg visste faktisk ikke at det har vært en navneendring, sier Andreas Lillebø Solem, som snart avslutter sitt andre år på økonomistudiet. – Det ligger jo mer prestisje i å være uteksaminert fra en handelshøgskole, så dette stiller jeg meg svært positiv til. - På grunn av dette navnebyttet vil kanskje flere sammenligne denne utdanningen med økonomiutdanninger ved NHH eller BI, mener økonomistudent Inge Salvesen, som ellers ikke tror det vil få noe særlig betydning. De to studentene er dog enige om at det vil kunne fungere som et kvalitetsstempel, og i den grad kunne trekke flere studenter til UiA.
Regine Vik (20), master i Økonomi og administrasjon
Line Klyve (21), bachelor i Økonomi og administrasjon
Anna Louise Nes Axelsen (22), master i Økonomi og administrasjon
- Jeg tror ikke det vil få noe praktisk betydning, men det er viktig at vi holder tritt, i og med at mange av økonomiinstituttene ved de andre universitetene nå går over til å kalle seg handelshøgskoler. Det kan jo også føre til at flere ønsker å ta økonomiutdanning her.
- Jeg tror det vil få en betydning i forhold til å søke jobb eller skole i utlandet, ettersom dette er en betegnelse som blir gjenkjent internasjonalt. Utover det tror jeg ikke vi kommer til å merke noe særlig til det.
- For de fleste tror jeg dette først og fremst kun vil være en navneendring. Men for de som er mer opptatt av prestisje vil det jo ha en betydning, pluss at det nok vil komme positivt ut med tanke på næringslivets syn på økonomiutdanningen her.
MAI 2011 unikum nr 4
9
samfunn tekst og foto Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no
nyheter
student
Ungdomskriminalitet
tekst Mari Torsholt mari.torsholt@unikumnett.no
skaper bekymring
foto Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no
Men ansatte ved Sandens er uredde og mener Oslo er mye verre.
Årets vinner: Camilla Kvås vant kulturprisen 2010 og 25.000 kroner.
kulturprisen 2010 For andre året på rad delte Studentsamskipnaden i Agder (SiA) ut kulturprisen for å hedre hverdagshelter som gjør det lille ekstra for et godt studentmiljø. Denne gangen trakk Camilla Kvås og hennes Revisus-forening det lengste strået. Ikke redde: (f.v.) Anne Lene Farstad, Christian Elgueta og Cecilie Lie Øie er ikke bekymret.
I
januar i år ble en 15 år gammel gutt knivstukket inne på Sandens kjøpesenter i Kristiansand sentrum. En 16-åring tilstod i ettertid å være ansvarlig for ugjerningen. Det skremmende knivdramaet er bare én av mange tilfeller av ungdomskriminalitet i Kristiansand den siste tiden. Spesielt i sentrum og ved Sandens kjøpesenter har det blitt observert stadig flere ungdomsgjenger. Leder for forebyggende enhet ved Kristiansand politistasjon, Hans Martin Skovly, uttalte tidligere i år til Fædrelandsvennen at: - Dersom ungdommer har et ærend på kjøpesenteret, så er det helt uproblematisk. Problemet oppstår når ungdommene henger der uten mål og mening og det blir fritidsaktiviteten deres. Da er sannsynligheten stor for å stifte bekjentskap med ungdom som bare vil drive ugagn. Merker det ikke så veldig mye Anne Lene Farstad (26) er ansatt på Pentik og forteller at hun ikke merker så mye til ugangen Skovly snakker om. - Jeg merker at det er de samme gjengene som går igjen. Men jeg har ikke merket så mye bråk. Jeg merket heller ikke så mye til bråk når knivdramaet skjedde, det var veldig stille før den episoden inntraff, sier Farstad. I kjelleren hos Clas Ohlson er det derimot en annen historie, for der er nemlig forekomsten av småkriminelle handlinger hyppigere. Ansatt ved Clas Ohlson, Christian Elgueta (29), forteller at han kategoriserer de to kriminelle gruppene som en yngre gruppe, samt en gruppe på eldre narkomane på 30-40 år.
10
nyheter
- Jeg føler ikke at det er noe ubehag når jeg er på jobb, men jeg er er alltid litt obs og prøver å unngå konfrontasjoner. Det er veldig fristende for mange å stjele på Clas Ohlson, vi har så utrolig mye å velge mellom i stort og smått, forteller Elgueta. Jonas Bendik Søreng er også enig med at det skjer en del nasking på Clas Ohlson, men merker ikke så mye i sin egen butikk BR-leker. - Ja, jeg har sett det har forekommet tyveri på Clas Ohlson, men disse har stort sett blitt tatt. Selv opplever jeg ikke så mye her på BR-leker, nasking skjer som regel mer på sommeren. Ikke redde Til tross for de ulike voldsepisodene, er ingen av de ansatte ved Sandens redde for at det skal skje noen form for alvorlig kriminalitet. - Det føles ikke som om Kristiansand er en by med mye kriminalitet, men jeg føler at det har blitt mer av det i det siste, siden man hører mer og mer om det i mediene. Men jeg er ikke redd, forteller Floyd-ansatt Cecilie Lie Øie (24). Oslo ligger på toppen av kriminalitetsraten i Norge, og i forhold til hovedstaden synes de ansatte at det er mye bedre på Sørlandet. - I forhold til mediene så virker det som om det foregår mer og mer kriminalitet, men det er ikke så mye som i Oslo, basert på hva jeg har hørt i mediene. Men jeg føler meg uansett ikke utrygg, jeg flytter ikke med det første, avslutter Clas Ohlson-ansatt Christian Elgueta (29).
I
år var det 13 nominerte til den gjeve prisen, der premien er en sjekk på 25.000 kroner. Juryen hadde plukket ut fire kandidater som de mente hadde gjort noe spesielt for å sette studentene i fokus med sitt engasjement. Disse var alle til stede på Pir 6 den 13. april for å bli hedret for sin innsats. Juryens begrunnelse Kandidatene besto av tre studenter: Pernille Hartmann Nilsen, Christine Helland og Camilla Kvås. Den fjerde kandidaten, Frida Forsgren, er førsteamanuensis ved UiA og ble nominert av en av sine elever. Pernille Hartmann Nilsen var nominert på bakgrunn av sin innsats som leder av Fadderstyret og ble beskrevet som en viktig bidragsyter når det kommer til å bedre kontakten mellom studentaktivitetene via sitt engasjement i Studentforum. Christine Helland, sjef for studentfestivalen Kultopia, fikk skryt for å være en utrolig motivator. Juryen la vekt på hennes vilje til å få med seg mange frivillige til å bidra i gjennomføringen av festivalen, og via det oppnå et godt felleskap. Camilla Kvås ble roset for sitt initiativ rundt å skape en egen linjeforening for revisjonsstudentene, og sitt inkluderende engasjement for studentene. Om Frida Forsgren ble det trukket frem at hun som foreleser bidro utover hva som var forventa, og hennes evne til å formidle sin lidenskap rundt beatkunsten. Hedre de som gjør det lille ekstra De energiske gutta Viggo og Mathias, fra studentradioprogrammet Sharing is Caring, loset oss gjennom kvelden. Spenningen var til å ta og føle på da de ga stafettpinnen videre til styrelederen i SiA, Fredrik Skau Gundersen. Han
poengterte at de med denne prisen ønsker å hedre enkeltpersoner eller miljøer som bidrar til å bedre de sosiale, kulturelle eller økonomiske forhold for studentene. –Drivkraften i et godt studentmiljø er personene som gjør det lille ekstra i hverdagen for å oppnå nettopp dette, sa han. Kulturprisvinneren 2010 ble Camilla Kvås, og juryens begrunnelse låt som følger: ”Camilla Kvås er en student som gjennom sitt engasjement og initiativ har valgt å involvere seg mye i og for studiemiljøet. Hun har hatt flere nøkkelroller og hun har bidratt i til å styrke både det sosiale, kulturelle og faglige miljøet ved UiA. Hun har gjennom sitt arbeide jobbet hardt for å bedre samhold mellom studentene i Kristiansand og Grimstad. Hun har bidratt til å motivere og engasjere sine medstudenter og hennes arrangementer har vært rettet mot alle studenter.” Overrasket vinner – Dette var overhodet ikke forventa, men utrolig gøy, uttaler en overrasket Camilla Kvås der hun står med en sjekk på 25.000 i hendene. På spørsmålet om hva hun skal bruke pengene til sier hun at det har hun ikke tenkt på. – Det var så mange gode kandidater, så det at jeg skulle vinne hadde jeg absolutt ikke trodd. Men de vil komme godt med, det kan jeg love, sier den glade vinneren. Kvås mener også at en slik pris er en fantastisk avlutning på hennes engasjement i studietiden, og at den forhåpentligvis vil motivere flere til å stå på for et godt studiemiljø. På side 22 kan du lese vårt portrettintervju med kulturprisvinneren.
mai 2011 unikum nr 4
11
sporten
fotball
PangStart på årets sesong
Er dette starten på gullsesongen?
Man kan si så mangt om tvilene som ble sådd før seriestart, men for et svar Startspillerne disket opp. Samtidig skal man heller ikke glemme mesterstrategen Knut Tørum i denne hyllesten av «makrellfotball» og ren, skjær fotballglede.
Det er overraskende hvordan Start har klart å bygge opp et så sterkt vinnerlag i løpet av en kort vinter. De få forsterkningene som er blitt gjort har vist seg å være avgjørende. I tillegg er det tett bakover.
Tekst: TOM BØRGE BELSAAS
D
et ble en ganske utrolig sesongåpning for hele Eliteserien når forhåndsfavorittene skuffet én etter én, mens de lagene som hadde fått en heller dyster skjebne stemplet over seg storspilte og tok poeng på løpende snor. Det var mang en såkalt fotballekspert som ble lange i maska når Sarpsborg 08 var dødelig effektive og beseiret Molde FK i den første runde, og ytterligere ble nok en god del overrasket over at de lagene som var dømt til å være traverne på midten reiste seg opp og slo sine motstandere én etter én. Det ble en ganske utrolig sesongåpning for hele Eliteserien når forhåndsfavorittene skuffet én etter én, mens de lagene som hadde fått en heller dyster skjebne stemplet over seg storspilte og tok poeng på løpende snor. Det var mang en såkalt fotballekspert som ble lange i maska når Sarpsborg 08 var dødelig effektive og beseiret Molde FK i den første runde, og ytterligere ble nok en god
12
sporten
del overrasket over at de lagene som var dømt til å være traverne på midten reiste seg opp og slo sine motstandere én etter én. Start slo Odd Grenland på Skagerrak Arena, en bane som i fjorårets sesong var en høyborg for Skienslaget. Det endte med 2-0-seier for sørlendingene i det som var en sjansespekket kamp med stor spenning. Kenneth Høie var stor i Start-buret og avverget for baklengsmål. Årets første hjemmekamp viste seg å bli et målkalas av de store begivenheter. Start tok imot Strømsgodset på Sør Arena, men det skulle vise seg at det i realiteten kun var ett lag på banen. Godsets keeper, Adam Larsen, ble utvist etter en dommertabbe i åpningsminuttene, noe som resulterte i at Godset måtte sette inn sin 17-årige reservekeeper. Kampen endte med forrykende 5-1-seier til hjemmelaget, som da etter andre serierunde ledet Eliteserien foran Brann og Vålerenga. Neste kamp var mot Tromsø (TIL) borte på Alf-
Tekst: JOHN KRISTIAN FLÆTE
heim Stadion. Start viste her ikke de samme ferdighetene som tidligere, noe som muligens kan komme av at hjemmelagets bane er av kunstgress. Start gikk på et irriterende 0-2-tap etter scoringer av «Mos» og Rushfeldt. Dette er mitt farvel for dette semesteret, men Unikum er tilbake igjen for fullt til høsten og jeg kommer til å ta en liten oppsummering når vi kommer til den tid. God fotballsommer!
S
tart er sterke. Start er utfordrende. Start er vinnervillige. Alt man har etterlyst i flere år er på vei til å bli virkelighet. Hvor ofte ser man et Startlag med vinnervilje i kamp etter kamp? Hvor kommer dette fantastiske pågangsmotet fra? Det må være lov til å spørre seg om de ønsker å vie denne sesongen til ære for avdøde Startspiller Svein «Matta» Mathisen. En ekte gullsesong! 11 mål på fire kamper På årets to første hjemmekamper er det blitt scoret hele ni mål (fem mot Godset, og fire mot Viking). Sett bort i fra kampen borte
mot Trømsø har årets Start-utgave vist vinnervije, glød og drivkraft fremover av en annen dimensjon. Og det mest avgjørende som til nå har vist seg å være svært medvirkende til lagets tre seiere er forsvarets sterke gjenreisning etter fjorårets heller svake prestasjoner. Stabilitet er nøkkelordet i åpningskampene. Sett med et kritisk blikk, og med historien i bakhode, er det viktig å tenke på at det til nå kun er spilt fire kamper av årets sesong. De resterende tjueseks, som ikke er ferdigspilt før i slutten av november, er fortsatt igjen. Historien sier at Start er gode på vårsesongen, og som det heter på folkemunne, når makrellen kommer til Kristiansand, da slapper Start av. Med andre ord har høsten aldri vært sørlandslagets sterkeste kort. Kaptein Ole Martin Årst uttalte under et intervju med NRK Sørlandet da han fikk spørsmål om denne situasjonen at han følte at årets lag var mer revansjesugent enn på lenge.
“
...det mest avgjørende som (...) har vist seg å være svært medvirkende til lagets tre seiere er forsvarets sterke gjenreisning etter fjorårets heller svake prestasjoner.
mai 2011 unikum nr 4
13
nyheter
samfunn
tekst Joakim Sellevoll joakim.sellevoll@unikumnett.no FOTO Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no illustrasjonsfoto Colourbox
Har du gamle mobiltelefoner liggende? Nå kan du levere dem til resirkulering.
Setter fokus på resirkulering Telenor og Norges Idrettsforbund tok initiativ og signerte historisk avtale på mobilreturens dag.
N
forandre på dette: - Vi inngikk derfor en avtale med NIF i forrige uke hvor målet er å få 500 idrettsklubber over det langstrakte land med på en innsamlingsaksjon hvor målet er å samle inn 200.000 mobiler på et år.
Kan resirkuleres Grunnen til at Telenor vil samle i n n mobiltelefonene er at 90 % av en m o biltelefons deler kan brukes på nytt. Først og fremst er det bra for miljøet at disse mobilene blir resirkulert, men det er også en stor mangel på ressurser som brukes til å produsere mobiltelefoner. Idrettslagenes medlemmer skal gå fra dør til dør å sanke telefoner, og for hver mobil de samler inn får de 35 kroner. I løpet av 2011 håper Telenor å få samlet inn 200 000 telefoner, et ambisiøst mål som vil føre til 7 millioner kroner fordelt på idrettslagene som er med på innsamlingen. Det har vært liten oppmerksomhet rundt resirkulering av telefoner fram til nå, men Olsen Bernard Uldal i Telenor tror den nye avtalen vil
Kristiansand Roklubb først ut Første del av innsamlingen er allerede i gang, på samme dag som avtalen ble signert startet en pilotinnsamling hvor utvalgte idrettslag i landets seks største byer, deriblant Kristiansand Roklubb, startet innsamlingen. For andre idrettslag som er interessert er det mulig å melde seg på hovedinnsamlingen som starter i løpet av mai. Fristen for å melde seg på er 2. mai, og dette kan gjøres p å idrett.no. - Vi startet pilotinnsamlingen samme dag som avtalen ble undertegnet med NIF og engasjerte noen få idrettslag i de største byene. I Kristiansand ble Roklubben valgt. I begynnelsen av mai skal de andre klubbene være engasjert via NIF og vi starter da den store innsamlingen. Hittil i 2011 er det samlet inn ca 3500 mobiler, sier Uldal. Om du er utålmodig etter å få resirkulert din mobiltelefon kan telefonene også leveres inn til Telehuset, Telekiosken, Nordialog og MobilData. De kan også sendes inn til Telenor i spesielle returkonvolutter du kan bestille på telenor.no/gjenbruk uavhengig om du er Telenorkunde eller ikke.
orske idrettslag har som kjent en veldig god dugnadsånd, og den 5. april ble en historisk avtale signert, en avtale som åpner for enda en mulighet for å skaffe ekstra penger til klubbkassen. Det er nemlig snakk om en avtale mellom Telenor og Norges Idrettsforbund, for idrettslagenes gylne mulighet ligger nemlig i gamle mobiltelefoner. Skal man tro Telenor er det heller ikke lite penger å hente her, i følge en landsdekkende undersøkelse utført av Norstat har nemlig seks av ti innbyggere på Sørlandet og Telemark mellom tre eller fire mobiltelefoner liggende i hjemmet. I hele landet har to av ti nordmenn innrømmet at de har flere enn fire mobiler liggende rundt i huset.
14
nyheter
mai 2011 unikum nr 4
15
nyheter
samfunn tekst Joakim Sellevoll joakim.sellevoll@unikumnett.no FOTO Mentz Indergaard NTNU Info
Side 36
vurderer søksmål mot NTNU Arkeologen fra NTNU vurderer å saksøke sin arbeidsplass for erstatning etter å ha vært ansatt i 7 år på 37 ulike kontrakter.
Side 20
Side 18 Side 34
NTNU risikerer søksmål: Men personalsjef Arne Kristian Hestnes mener det er gjort feil i saken.
E
n arkeolog ved Vitenskapsmuseet på NTNU har endelig fått fast ansettelse etter å ha jobbet i syv år på 37 forskjellige kontrakter hos NTNU. Under perioden som oppdragsarkeolog var jobben langt i fra sikker, og det var ofte uvisst om han ville få ny kontrakt når de gamle gikk ut. Arkeologen gikk drastisk til verks og valgte å saksøke NTNU, og da siste kontrakt var på vei til å renne ut ble han innkalt til møte med NTNU og Vitenskapsmuseet og en fast ansettelse var endelig på plass. Negativ til søksmål Personalsjef Arne Kristian Hestnes mener Forskerforbundet burde gitt beskjed til NTNU om søksmålet og prøvd å komme i dialog med NTNU i stedet for å starte en lang juridisk prosess. Arkeologens advokat, Hildur Nilssen, svarer på kritikken og sier at Forskerforbundet varslet NTNU om søksmålet, men at NTNU avslo tilbudet, noe Hestnes nekter for. – Nei, vi kjenner ikke til at den ble tatt opp med NTNU sentralt. Det var ikke kommet til meg. Det er mulig at det har foregått en diskusjon med den lokale enheten. Men jeg mener Forskerforbundet burde tatt det opp med oss sentralt, sier Hestnes til Forskerforum. Advokaten mener altså at Forskningsforbundet gikk fram
16
nyheter
på riktig måte ved å henvende seg til ledelsen i Vitenskapsmuseet, og at det så var Vitenskapsmuseets oppgave å føre saken videre til universitetsledelsen. Til tross for at arkeologen endelig har fått fast ansettelse avviser hans advokat at søksmålet er trukket, og de vil se nærmere på saken før de vurderer om de skal trekke søksmålet. - Vi har ennå ikke trukket erstatningsdelen av søksmålet, sier Nilssen til Forskerforum. Ikke gjort feil Personalsjefen nekter for at NTNU har gjort feil i saken. Selv om arkeologen har gått i syv år og 37 kontrakter med usikker jobb avviser personalsjefen at det er dårlig personalpolitikk, og sier til Universitetsavisa: - Alternativet ville vært at han gikk uten stilling. Det er i hvert fall ikke å ta vare på folk. Hestnes avviser også at arkeologen ble ansatt kun på grunn av søksmålet, men påstår at det åpnet opp en stilling som passet for arkeologen. Personalsjefen sier videre at han ikke kjente til arkeologens ansettelseshistorie og hadde styret i ryggen gjennom hele prosessen. Han innrømmer at situasjonen kan ha vært belastende for arkeologen, men at NTNU har taklet det riktig. Inntil videre kan arkeologen hvert fall være fornøyd med at han har fått fast ansettelse.
Side 22
Magasinet
ida maria
KULTOPIA 2011
Festivalens
Avslutning fideli phone joan
Unikum presenterer andre del av året studentuke. En uke fullspekket av ulike arrangementer, muliggjort av et fantastisk engasjement blant de frivillige studentene.
TEKST OG FOTO: Dina Møll Schoder dina.moll.schoder@unikumnett.no
standup med åsleik engmark
the suprise band
sharing is caring
debatt med sta
18
MAGASINET
lukestar
MAI 2011 unikum nr 4
19
TEKST: Mari Torsholt mari.torsholt@unikumnett.no
Du trenger:
Dina Møll Schoder dina.moll.schoder@unikumnett.no
- Bambusmatte(kan også bruke plastfolie) - Sushiris - Sushi-eddik - Nori(sjøgressplater – brukes til maki) - Soyasaus - Sylta ingefær - Wasabi(for de modige) - Sesamfrø - Fisk(vi brukte Salma laks, og crabsticks – som et billigere alternativ) - Grønnsaker eller frukt(Vi brukte agurk, mango og avokado)
FOTO: Sandra Larsson sandra.larsson@unikumnett.no
Sushi for nybegynnere Japans nasjonalrett er kjent for de fleste. Den er både elsket og hatet, og blir ofte møtt av overdreven ansiktsmimikk.
20
MAGASINET
Uavhengig av hvilken side du befinner deg på er faktum slik at disse små, ferske bitene ikke er lett tilgjengelig for en Kristiansandstudent. Med mindre du har en lommebok som tillater deg restaurantbesøk hver gang du kjenner trangen etter rå fisk. Heldigvis finnes det håp. Unikum lar andre rynke på nesa, og går i gang med ekte sushi-produksjon. Det som er viktig når du skal lage sushi selv er at du har skikkelige råvarer. Dersom du ønsker å bruke rå fisk, bør du sørge for at dette er fisk av høy kvalitet. Ettersom du ikke trenger så mye fisk til hver bit, skal dette være overkommelig også for en studentøkonomi. Det finnes forskjellig typer sushi. Nigiri er den typen med kun ris, formet som en ball, med et fiskestykke eller skalldyr lagt over. Maki er ruller av tang fylt med ris, og hva din gane måtte ønske. Sashimi er versjonen for deg som er påpasselig med karbohydratene, dette er kun tynt skårete fiskestykker av rå fisk. Alle disse typene serveres med wasabi, syltet ingefær og soya. Vi tok turen til Vung Tau i Tordenskjoldsgate, men du kan også finne det meste du trenger på en vanlig dagligvarebutikk. Så, la oss sette i gang: hvis vi kan, kan du!
Fremgangsmåte: 1. Tilbered risen slik det står på posen – vi brukte 8 dl ris og 12 dl vann 2. La den avkjøles til romtemperatur og vend inn sushi-eddik – ca 1,5 dl, den skal ikke bli for våt 3. Legg et nori-ark på bambusmatten, men den blanke siden ned. 4. Fordel et tynt lag med ris utover, la det være igjen litt plass i kantene slik at det fester seg når det skal rulles. Strø litt sesamfrø over. 5. Ha i hva enn du måtte ønske, kutt opp i strimler på ca 1 cm i diameter 6. Let’s roll! Dette er den krevende delen, men øvelse gjør mester. 7. Brett norien over fyllet, press rullen godt sammen ved hjelp av bambusmatta, og rull sammen det resterende. 8. Press hele rullen godt sammen 9. Kutt først i to, for så å skjære stykker på ca 1,5 til 2 cm 10. Legg gjerne en bit med syltet ingefær på toppen, dypp biten i soya blandet ut med litt wasabi – og nyt!
MAI 2011 unikum nr 4
21
engasjement| - Det handler om å tørre å satse.
Revisus-Camilla om
Å
Ungdomsskole i Lyngdal hadde bestemt seg for at elevene i åttende klasse skulle få et lite innblikk i kulturforskjeller, og hadde i den sammenheng invitert noen ungdom fra Latvia til å besøke sørlandsbyen Lyngdal. Problemet var bare at ingen rakk opp hånda da læreren så fint spurte hvem som kunne huse disse ungdommene. Det var lenge stille i klasserommet, før «Jeg tar de jeg!» Camilla Kvås mimrer tilbake til ungdomsårene med et smil. - Jeg hadde jo ikke spurt mamma, men hvis ingen kunne gi dem husrom måtte vi ha vanlig skoleuke. Og det var det jo selvsagt ingen i klassen som var interessert i, forteller hun. – Jeg har nok hatt en tendens til å ta på meg ansvar som redder situasjonen. Men spesielt engasjert har hun aldri vært, i følge henne selv i hvert fall. Selv om andre nok ville sagt seg uenige i nettopp dette. – Eller, kanskje. Jeg var jo elevrådsleder for hele barneskolen, ler hun med et smittende smil og en utstråling som alene kan fylle en ballsal. Vi har funnet en rolig krok i en ellers hektisk kantine. Klokka nærmer seg lunsjtid. Camilla Kvås trekker pusten. –Tror det var alt. På notatblokka står det pent og pyntelig listet opp: leder for Revisus, sponsoransvarlig for Fadderorningen, frivillig for Kultopia, bidragsyter ved lanseringen av sørlandsliv.no og medlem i Canonicus. I tillegg skal bachelorgraden i revisjon fullføres denne våren. Det finnes med andre ord ikke mange pusterom i timeplanen. – Om det blir for mye? Camilla påstår at hun ikke angrer på alt hun har valgt å delta i, men innrømmer at hun til tider gjerne skulle satt verden i pausemodus, for å komme à jour. – Jeg øver meg på å si nei.
“
– Det kreves selvfølgelig en del jobb i begynnelsen, det er mye som skal på plass. Men med den rette innstillingen gikk de i gang. Ønsket var å skape et sosialt møtepunkt som også kunne bidra med faglig input og være et bindeledd ut til næringslivet. Rett og slett en tradisjonell linjeforening. Navnet falt på Revisus, og Camilla ble den første lederen. Med et brennende engasjement, som den dag i dag lyser ut av øynene hennes når hun prater om det, ble de møtt med positiv respons fra alle kanter. – Fakultetet har gitt oss mye støtte, og STA var veldig fornøyde med det vi la frem for dem. Dette førte til at Revisus offisielt skulle bli revisjonsstudentenes linjeforening grunnlagt 20. april 2010, sier en tydelig stolt leder. Om dugnadsånd Hittil hadde ting gått overraskende bra, og sommerferien stod for tur. – Det var da vi fant ut at vi virkelig måtte stå på gjennom sommeren for å få det klart til studiestart. Det var jo her vi måtte gjøre oss synlige. Styret jobbet energisk gjennom ferien, og dugnadsånden stod høyt. Men de klarte å komme i mål, og ved studiestart hadde de kapret seg en plass på plenen, klare til å verve medlemmer. – Vi opplevde en stor interesse fra andre, og det var utrolig gøy. Gjennom å være faddere fikk vi også samla de nye studentene og bidro til at de, den dag i dag, er en utrolig sammensveisa gjeng. Det har ligget mye arbeid bak, men nå fyller Revisus ett år, og Camilla er klar for å gi stafettpinnen videre. – Det føles godt å kunne gi videre noe en er stolt av. Det er jo på en måte barnet mitt. Vi blir avbrutt at et Revisus-medlem for andre gang. Det er tydelig at det er et sterkt samhold dem i mellom og tonen er lett. Camilla har alltid vært opptatt av at Camilla kvås det sosiale skal stemme, at folk skal ha det bra, og ikke minst føle seg velkommen. Dette ble også trukket fram i juryens begrunnelse, der ”involverende” var et viktig stikkord, da hun i april stakk av med kulturprisen for sitt engasjement.
Å bidra til et bedre studentmiljø vil på mange måter være en tillitserklæring til en selv.
Om å hoppe i det Som ny student hadde Lyngdalsjenta et ønske om å delta i noe. Hun leste Status, bladet som gir en oversikt over STAs studenttilbud, opp og i mente. Men terskelen var høy for å kaste seg ut i det. – Jeg var faktisk veldig sjenert. Dessuten hadde jeg ikke blitt kjent med så mange, ettersom jeg valgte å ikke delta noe særlig i Fadderuka. Det hele ble rett og slett litt for skummelt. Det er vanskelig å tro at jenta som sitter foran meg og stråler av selvtillit mens hun forteller åpent om en endring som måtte til, har vært så tilbakeholden. Etter et år på revisjonsstudiet kom vendepunktet for Camilla. Hun tok med seg samboeren og flytta til Kristiansand. Hun var lei av å kun se på studiene som en jobb, for så å sette seg på første buss hjem til sin kjære i Lyngdal. Det var på tide å skape et sosialt forhold til universitetet og folkene som gikk der. Og skulle det gjøres, skulle det gjøres ordentlig. Hvordan kunne hun engasjere seg? Hadde hun, den litt sjenerte sørlandsjenta det som skulle til? Start UiA og Fadderordningen ble redningen. – Det var bare å kaste seg i det. Det handler om å tørre. Ettersom jeg selv ikke hadde vært flink til å benytte meg av faddertilbudet, ville jeg sørge for at andre ikke gikk i den samme fella, forteller hun åpenhjertig. Om fødselen Det var på vårparten Camilla ville noe mer. Hun og en gjeng fra klassen hadde lenge ønsket et faglig tilbud også for revisjonsstudentene. Men dette var ikke å oppdrive, selv om det ble pratet løst og fast om å starte en egen linjeforening. – Og hvorfor skulle det bare bli med praten? Camilla var overbevist om at hvis de virkelig ville, var dette gjennomførbart.
22
nyheter magasinet
Om drivkraften - Jeg har lært så utrolig mye! Kulturprisvinneren trekker frem momenter som samarbeid, å være løsningsorientert, stole på egne avgjørelser og tenke at du er god nok. -Å bidra til et bedre studentmiljø vil på mange måter være en tillitserklæring til en selv. Camilla tror at grunnen til at mange vegrer seg for å melde seg på i studentaktiviteter, er fordi de føler at de må kunne en hel del for å delta. – Sånn er det ikke, meningen med det hele er jo at man skal lære disse tingene underveis. For meg har det vært et viktig punkt å ufarliggjøre det å engasjere seg som student, og få frem at det ikke er skummelt. Tipset hennes til andre handler om å tørre å kaste seg ut i det. - Våg å si ja, for det å mestre noe en kanskje ikke trodde en skulle klare, det er en helt ubeskrivelig følelse. På grunn av dette pågangsmotet et det en helt annet Camilla Kvås, enn den stille jenta som for en bachelor tilbake satte sine føtter på universitetet, som nå setter snuta mot arbeidslivet. – I tillegg til alt jeg har lært, har jeg virkelig vokst som menneske. Og det gjør all jobben verdt det, smiler Camilla Kvås. Tekst: Mari Torsholt Foto: Sandra Larsson Brenner for Revisus: Pågangsmot og engasjement ga Camilla Kvås kulturprisen 2010.
mai 2011 unikum nr 4
23
MUSIKK
FILM
Alison Krauss & Union Station
Kinofilm
SUCKER PUNCH
PAPER AIRPLANES
anmeldt av SANDRA LARSSON anmeldt av mari torsholt
Mangler litt dybde, men ideen gir god underholdning.
Dette er Krauss i sitt rette element, med de rette folka i ryggen.
Flere av bandmedlemmene, deriblant Dan Tyminski, som for mange er kjent som stemmen bak ”A Man Of Constant Sorrow”, låner bort vokalen sin til de mer røffe bluegrass-
låtene. Dette fungerer utrolig bra som en motpart til Krauss’ myke, silkerøst, og gir albumet et løft. Jeg kaster fra meg pleddet, bytter ut te-koppen med kraftig brennevin og får på meg dongerivesten. Strengespillet er sentralt i bluegrass, og her bidrar bandet med både banjo, mandolin og gitar. Dette er noe Union Station kan, og selv en bluegrassjomfru vil kunne elske disse fengende tonene. Høydepunktene er etter min mening ”Paper Airplane”, ”Lie Awake” og ”On The Outside Looking In”. Du kan ikke forvente de store overraskelsene, men hvorfor endre noe som funker så godt? Dette er vakker musikk, og fortjener absolutt en plass i cd-samlinga. Terningkast: 5
Paul Simon
HJELP, VI ER RUSS! anmeldt av joNATHAN MARIANAYAGAM
anmeldt av john kristian flæte
En morsom film, men klarer ikke helt å utnytte potensialet.
Dette er hans tolvte studioalbum, og i følge ham selv det beste på 20 år. Han er muligens inne på noe der.
«So beaultiful, but so what» inneholder ti sanger, hvor de beste sporene finnes i startfasen hvor «The afterlife» og «Dazzling blue» trer frem. De er begge, sammen med resten av albumet en behagelighet, så godt gjennomført at man kan slippe den stressede hverdagen og bare drømme
24
magasinet
Terningkast: 4
Kinofilm
SO BEAUTIFUL, BUT SO WHAT
Musikken er rolig pop hvor Simon tar oss med ut på den afrikanske savannen for å ta frem det beste i seg. Det er også noen bluestendenser, men i motsetning til vanlig blues som får en til å tenke på dystre ting, gjør Simon stemningen munter og positiv. Man får lyst til å sette seg rolig tilbake og følge rytmene etter hvert som de kommer.
Sucker Punch handler om den 20 år gamle jenta ved kallenavnet ”Babydoll” (Emily Browning) som ender opp på sinnssykehus, á la 50-tallet, beskyldt for mordet på familien sin. Settingen er satt og kampen for friheten er i gang. Filmen har utrolig mye potensial, og med Zack Snyder bak spakene kan man egentlig ikke forvente annet enn visuelt moro med grobunn. Men denne filmen kunne faktisk ha tilføyd mer krydder som hadde gitt filmen den ekstra ”hmpf-en” som får en filmanmelder til å grøsse rygglangs.
Selv fikk jeg ikke helt tak i karakteren ”Babydoll”, da hun sto i sterk kontrast til hva som skjedde rundt henne. Som publikum glemmer du litt det grusomme hun opplevde før hun kom til sinnssykehuset når hun sloss mot seks meters høye jernninjaer, og dette er egentlig fordi filmen prøver å være bad-ass - noe hun ikke er. Men det var derimot ”Rocket” (Jena Malone). Filmen får skryt for å være mystisk, det er ikke alt som blir fortalt og det er en effekt som fungerer bra. Men til tider kunne filmen godt ha vist litt mer dybde. På en annen side fungerer jenteversjon av ”300” som god underholdning, for hvem sier at det ikke er lov å drømme seg bort til et kaotisk fantasiland med tyskere, drager og jernninjaer?
seg bort. Simon synger om livet og døden, men på en bevegende måte som gjør en glad, og der smilet dukker opp gjentatte ganger i løpet av de 38 minuttene plata varer. Paul Simon fyller dette året 70 år, og det har gått lang tid siden han og Art Garfunkel hadde sin legendariske konsert i Cental Park. Solokarrieren hans startet allerede i 1972 da albumet «Paul Simon» kom ut, men han fikk sitt store høydepunkt i 1986 med utgivelsen «Graceland». Album ble spilt inn i Sør-Afrika, sammen med afrikanske musikere. Simon har på årets album gått tilbake til storhetstiden for igjen å kunne gi oss musikk på toppnivå. Terningkast: 5
«Hjelp, vi er russ!» er en komedie om at tolv års skolegang endelig er ferdig og skal feires. Filmen begynner på Ødvåg videregående skole, et veldig avsidesliggende forblåst lite høl, der russekassa med 50 000 kroner i har blitt stjålet. Russen blir dermed tvunget til å samarbeide for å kunne komme seg til russetreffet i Stavanger som pengene skulle gå til. Som et resultat av dette må mange forskjellige personligheter se seg nødt til å komme overens for å lykkes med målet, altså å komme seg til Stavanger. Nettopp dette viser seg å være enklere sagt enn gjort, nettopp på grunn av en rektor som har satt det som sitt livsmål å ødelegge for russen, samt en pervers drittsekk av en politimann.
Filmen er full av morsomheter, og handlingen høres ut som en utrolig bra oppskrift på en komedie, men dessverre blir det bare med det. Mange av uttrykkene brukt i filmen høres ut som de ikke helt passer inn, spesielt med tanke på dialektene som er brukt. Det føles ut som dialektene er tilpasset manuset og ikke omvendt. Dette har nok kanskje mye med at filmen bare har elleve års aldersgrense. Dette er en morsom film som ikke helt klarer å utnytte seg av potensialet den har. Hadde aldersgrensen vært noe høyere kunne de gjerne ha gitt et litt “skitnere”, grovere og dermed mer realistisk bilde av hva russetiden faktisk innebærer (ja, alle som har vært russ vet hva jeg snakker om).
bilder: filmweb.no
Etter et musikalsk sidesprag med Robert Plant i 2007 er bluegrass- og countryartisten Alison Krauss tilbake i kjente trakter. Dette er Krauss’ fjortende album, og med bandet sitt, Union Station, leverer hun et solid verk. Tittellåta ”Paper Airplanes” er en sterk åpning, med en nydelig vokal av Krauss selv. Hun formidler budskapet med en fin klang - og jeg får lyst til å krype under teppet med en god kopp varm te og kikke på stjernene. Kanskje ikke den lystige vårfølelsen vi alle leter etter om dagen, men fint er det likevel.
Sucker punch fremstår for meg som en inspirert versjon av Inception, tilsatt en stor klype fantasistrø. I stedet for å hoppe fra drømmeland til drømmeland, hopper vi derimot fra fantasiland til fantasiland. Om det funger? Vel, ideen var i alle fall god.
Terningkast: 3
mai 2011 unikum nr 4
25
ANSVARLIG REDAKTØR. Du har gode lederegenskaper og er glad i nye utfordringer. Hos oss har du som hovedoppgave å veilede journalistene, samt å være avisens ansikt utad.
Vi rekrutterer de fremste talentene Registrer din CV på Bemanningsbyraaet.no
Eksamen nærmer seg! vi har støttebøker du trenger
Kom innom oss! w: bemanningsbyraaet.no t: 482 73 000 e: kristiansand@bemanningsbyraaet.no
MAGASINREDAKTØR. Du er opptatt av å fremme kulturen på Sørlandet og vet å finne gode reportasjer og portretter. Som magasinredaktør står du veldig fritt når det gjelder saker som skal med.
Hvilken redaktørtype er du?
NETTREDAKTØR. Du eier mer enn tre PC-er og vet hvilken farge #FF0000 står for. I Unikum har du ansvaret for å oppdatere nettsiden med aktuelle saker.
NYHETSREDAKTØR. Du har teft for gode nyhetssaker, lokalt og nasjonalt. Din oppgave er å fordele og sanke inn saker, samt være ansvarlig redaktørs mellomledd til journalistene.
ØKONOMIansvarlig. Du har peiling på tall, budsjett og økonomi. I Unikum har du ansvaret for at budsjett og pengebruk går riktig for seg.
ILLLUSTRASJON: COLOURBOX
UNIKUM er studentavisen for Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. UNIKUM gis ut åtte ganger i året.
Vi søker etter ny • Ansvarlig redaktør • Magasinredaktør • Nyhetsredaktør • Nettredaktør • Økonomiansvarlig
Som redaktør vil du ha stor innflytelse over avisens videre utvikling (i tillegg til at det ser bra ut på CV-en). Erfaring er en fordel, men opplæring vil bli gitt. Søknad med CV sendes ansvarlig redaktør på kristine.sandberg@unikumnett.no innen 24. mai. Husk å skrive hvilken stilling du søker.
VI ønsker også nye journalister/fotografer velkommen, uansett erfaring! Ta kontakt på e-post hvis du er interessert.
26
MAGASINET
MAI 2011 unikum nr 4
27
Tekst & Foto Karina Hafnor
Studentmållaget
eller smilande, hyggelege jenter som er glad i alle
”Snakk dialekt – skriv nynorsk” er slagordet. Då er det kanskje ikkje så rart at det ofte går i a-endingar eller at det er vanskeleg å forstå kva den andre meiner.
SPILL ELLER SPEL?
Studentmållaget har nett starta opp i bokmålsbyen med dei blaute konsonantane. Ein onsdag tidleg i april innbydde dei til spillkveld, nei, vent litt, det var visst spelkveld dei innbydde til, ikkje alltid lett å halde tunga rett i munnen. Det er det heller ikkje når spelet for kvelden vert Alias, då er det faktisk slik at også desse har vanskar med å forstå kva den andre meiner. Men å sitje og knaske popkorn og kjeks medan dei gjettar ord er vel ikkje det einaste målungdommane gjer på? - Det heile starta med at eg ikkje fekk eksamen på nynorsk, fortel Idun Lio, leiar i Studentmållaget i Kristiansand. Ho tok det opp med eine læraren sin som føreslo at ho kunne starte studentmållag – noko ho gjorde.
28
MAGASINET
MÅLLAGET OG DEIRA MÅL
Styret kom på plass i januar i fjor, og sidan då har dei haldt på i det småe, farta litt om kring, mellom anna til landsstyret og for å treffe andre studentmållag. Dei er knytt opp til større organ; Noregs Målungdom, Vest-Agder Mållag og Noregs Mållag, som gjer at dei får litt meir støtte og gjerne har høve til å gjere fleire ting enn andre studentaktivitetar har.
“
skal velje å skrive nynorsk framfor bokmål, samt styrke dialektane. Dette gjer også SMiK, og då skulle ein vel gjerne trudd at det berre var menneske med dialekt frå vestlandet og indre dalstrøk som sat i styret? Nei da, her finn ein både dei i frå Setesdalen, Stavanger, Vinje og Skien, både med skarre-r og dei med rulle-r. Men fleirtalet er av kvinneleg kjønn, noko dei syns er både sørgjeleg og uforståeleg, at ikkje fleire menn har ynskje om å bli med.
”Nabolandet, det du berre kan ta båten til” ”Sverige!”
- Me jobbar for å få eksamen på nynorsk, samstundes som me har dei same måla som NMU, berre meir på lokalt nivå, held Lio fram. NMU, som er kort for Noregs Målungdom arbeidar for at nordmenn
- Mange trur at du må kunne mykje om nynorsk eller skrive det for å vere med, fortel kasserar Magnhild Vågslid. Det stemmer ikkje, under-
strekar dei. Dei ynskjar gjerne støttemedlem som eit supplement til sine 21 medlemmar dei som ynskjer å støtte opp om ein sak, men gjerne ikkje har tid eller lyst til å engasjere seg så veldig i fyrste omgang. Til hausten jaktar dei også på nye styremedlemmar, ved at fleire av dei avsluttar studietida og flyttar gjerne frå byen.
“
- Den einaste på fotballbanen som ikkje spelar? - Keeperen!
HYGGELEGE JENTER
- Folk trur ofte me er tørre og svært keisame, fortel Lio, medan ho understrekar at dei eigentleg ikkje er svært opprørske heller. Andre målungdommar har kommentert at dei ser ut som «smilande jenter som er glade i alle.» Bok-
“
målsbrukarane er jo ikkje fienden deira, men dei likar ikkje likegyldigheten blant nynorskbrukarar i forhold til sitt eige skriftmål. - Det er mange som skriv nynorsk utan å tenkje over det, medan me har fleire bokmålsbrukarar som er med og kjempar for nynorsken. Spesielt i Oslo ser ein det. For å ikkje verke masete, eller tørre og keisame innbyr dei somme gonger til slike arrangement som spelkveld, der målet ikkje er å prakke på dei som dukkar opp kor fantastisk nynorsk er, eller spela Scrabble der berre ord frå Ivar Aasen si fyrste ordbok er lov. Dei oppfordrar likevel fleire til å engasjere seg for nynorsken.
- Det er noko fuglar har to av. - Bein! Nebb!”
Les meir : smikristiansand.blogspot.com
MAI 2011 unikum nr 4
29
Tekst & Foto Karina Hafnor
Professor Lomheim Kor mange over seksti er det som får unge kvinner til å snu seg, kviskre og lure på om det verkeleg var han dei såg? Ikkje mange, men Sylfest Lomheim kan.
Sylfest Lomheim, sogning som hamna midt på Sørlandet. I løpet av dei 66 åra han har levd, har han heller ikkje gjort reint lite. Han vart ein av dei fyrste tilsette på det som tidlegare heitte Agder Distrikthøgskole, han har vore rektor i ein liten periode, før han også vart den fyrste Språkrådsdirektøren i Noreg. Då er det kanskje ikkje så rart han sukkar litt når han vert beden om å fortelje berre litt om seg sjølv. Etter ei introduksjon midt i ein tom vrimlehall, det er fredag, klokka er over to og dei fleste har nok forlatt campus. To koppar med te er til slutt plassert trygt ned på ei bordplate i kantina, ei lita sjokoladebit gjekk med i ventetida. Heldigvis ligg det to ekstra i handa hans, av den mørkaste sorten.
grammet Språkteigen, som ikkje overraskande nok handlar om det norske språket, svarar han på vanskelege spørsmål frå lyttarane. - Det er nesten litt flaut å seie det, men eg har haldt på med Språkteigen i over tjue år no, fortel han, sjølv om programmet han endra seg sia nittitalet. - Interessa for språket kom jo gradvis, fortel han. Sjølv om han som liten likte å lesa, var ikkje det eintydande med at han også lika ord og grammatikk frå starten av.
AUKA INTERESSE
Det vert vidare prata litt om norsk, om bokmål og nynorsk som i grunn er same språket, om samnorsken som kanskje er daud politisk sett, men som lever i beste velgåande, ein kan sjå det når ordbøkene vert oppdatert. - Det er synd om unge ikkje prøvar å få innsikt i begge, seier han. - Bokmålen klarar seg sjølv, men no er både bokmålet og nynorsken i same situasjon og har same interesse i å minske innflytelsen engelsken har på det norske språket, seier 66-åringen. Noreg er jo ikkje slik som islendingane, puristane, som finn opp nye ord eller leitar etter eit islandsk ord kvar gong engelske ord nærmar seg øya. Dei er dei einaste som ikkje omtalar ein tsunami som ein tsunami, men brukar heller ordet flóðbylgja, og der engelskmannen seiar telephone og nordmannen seier telefon, tek islendingen i bruk eit gamal, islandsk ord, sími, som opphavleg tydde noko slik som streng eller tråd.
- Eg fann det mest meiningsfullt å dra tilbake til studentane, er svaret,
- Eg kom til Kristiansand på grunn av eit spørsmål om å undervisa i norsk, forklarar han på kvifor sogningen no bur her, og på kvifor begge barna hans pratar med blaute konsonantar. Han har stadig komme tilbake, etter ein liten tur innom Barne- og familiedepartementet og ein litt lengre tur innom Språkrådet. - Eg fann det mest meiningsfullt å dra tilbake til studentane, er svaret, - dei fortener det beste.
SATSTING PÅ SPRÅKET
Men det er ikkje berre på auditoria på Universitet ein kan snike seg inn for å høyre sognemålet hans. Skrur ein på radioen klokka halv ti på ein søndagsmorgon fram til kyrkjeklokkene byrjar å ringe, kan ein og høyre stemmen hans. I pro-
30
magasinet
dei fortener det beste.
- Men det er jo eit tett samband mellom lesing og språk, og då han studerte ved Blindern i Oslo satsa han på språket, sjølv om det like gjerne kunne vore historie for den saks skuld. Men no er det kanskje like greitt at Sylfest Lomheim satsa nettopp på språket som sitt spesialfelt. Han vart ynskja som Noregs fyrste Språkdirektør i Språkrådet, og slutta der på hausten i fjor. Han hadde bestemt seg på førehand kor lengje han ville bli. - Eg slutta bevisst, etter sju år, fordi eg ikkje likar tala seks og åtte, og fordi ni år ville bli for lengje, forklarar han.
- Men slik er det då altså ikkje Noreg, forklarar Lomheim. Her er me litt meir som Europa flest, lånar litt, omskrivar litt, og tek vare på det som me kan. Han fortel at språkinteressa faktisk har auka dei siste åra. Kanskje er det difor enkelte snur seg etter han, språkvitaren? Fortsetter på neste side
>>
MAI 2011 unikum nr 4
31
KÅSERI
NYTE LIVET
Han har kledd seg i det han kallar fritidstøy, det er jo fredag og ikkje slipstvang lenger, og skuldar på vinkvelden han arrangerte på Prestheia førre kvelden som årsaka for at han er litt trøytt. Det har han også halde på med i tjue år no. - Det me ofte har funne ut er at ein vin som kostar 140 kroner er like god, av og til betre enn ein som kostar 230 kroner, fortel han. Hans favoritt er utan nøling ein Burgund, kvit eller raud, vin frå det franske innlandet. - Mor til mine born er fransk, seier han, og fortel vidare at der i hennar familie har han lært mykje om vin. Men å drikke vin er ikkje det einaste han gjer på fritida, han les også aviser. - Aviser, tidsskrift og sakprosa er det eg les, eg er kresen på skjønnlitteratur. Nokre av dei få han er verkeleg begeistra for er Kjartan Fløgstad og Agnes Ravatn, og den franske stjerna Albert Camus, som vann nobelprisen i 1957, men døydde to år etterpå. - Sogn Avis i periodar, Dag og Tid, Klassekampen, han ramsar opp den daglege avisbunka og fortsette: - Aftenposten, Fædrelandsvennen, Dagsavisen, Dagens Næringsliv, men han les jo dei
eigentleg ikkje, han blar og plukkar og klippar ut. - Det står 8 – 10 ringpermar heime med tematiserte utklipp, fortel han. Han stiller seg kritisk til slike lesebrett og datamaskinskjermen, som han meiner tek opp alt for mykje tid og som han held seg mest mogleg borte i frå. - Det å sitja framfor skjermen åtte timar eller meir er usedvanleg skummelt og det forundrar meg at det ikkje er meir debatt eller styring rundt utviklinga, seier han.
ÅR ETTER ÅR
Han er 66 år, nærmar seg det som er kan kallast vanleg pensjonsalder i landet og har nett blitt bestefar til ein liten gut. - Alle besteforeldre brukar mange ord, men eg vil seie det fyrst og fremst er rart, seier han om den nye rolla si. Han merkar også det er godt at det ikkje er han som vert far i denne alderen, han ville ha vorten svært redd og uroleg. Foreldra hans kan læra han det meste, sjølv skal Sylfest læra han å gå på ski. Han er ingen birkebeinar sjølv, men ein ekte skiinstruktør som gjekk Sesilåmi så godt i år 2000 at han ikkje vil øydelegge sin personlege rekord på tre timar og femti minutt som femtifemåring.
- Eg vil vere aktiv så lengje eg har helsa, seier han og bankar i bordet for hindre at det går troll i ord. Er det ei god veke får han springa tre gongar, få fresa litt som han seier, om ikkje vert han uvel. Han ynskjer også å halde fram med å skriva og undervisa, i alle fall fram til han er sytti. - Å stå på toppen av Mount Everest hadde vore fint om eg hadde hatt bein til det, eller feira syttiårsdagen med eit maraton, seier han. Det står ikkje på kondisen, forklarar han, men at beina skal svikte etter 33 kilometer, når det er for seint å snu. - I grunn vil eg halde fram med det trivs med, lesa og skriva, halde foredrag og snakka med menneske, halde fram me det eg gjer i dag, seier han. - Når eg ser tilbake ser eg at den mest verdifulle kunnskapen eg fekk var den eg fekk av eldre, så den beste bruken av meg no er kanskje som ein rådgjevar, seier han, sjølve yrkesambisjonane i livet er han ferdig med, den siste store jobben var som språkdirektør. - Og kanskje eg skal ta opp noko frå barndommen, noko eg ikkje har gjort på mange år, kanskje eg skal byrja å teikna att.
VI GJØR UTDANNING MULIG
VINN iPAD 2 Nå kan du søke om stipend og lån. Søk før 15. juni, og bli med i trekningen. Les mer på www.lanekassen.no
32
MAGASINET
Hjelp, teknologien har tatt over livet mitt! Tekst: John Kristian Flæte * Illustrasjon: Colourbox
f
Facebook er det nettstedet som virkelig har fått oss til å skryte av oss selv. Brukerne legger ut informasjon om at de har vært flinke til å spise appelsiner og jogge de fem hundre meterne hjem fra universitetet. Men uten denne banebrytende teknologien, hvordan skulle vi ellers ha fått utfoldet våre innerste gleder for alle vi kjenner? Jeg tviler på at mange ville stilt seg opp på torget og ropt ut at ungen min har mistet sin første tann eller at man nettopp har spist mangopudding. Det er derfor merkelig å tenke på at for bare noen få år siden var det ikke vanlig å ha mobiltelefon i lomma. Bare tenk på de første opptrekksbare mobilene folk gikk rundt med, som nærmest var formet som murstein. Ting blir med andre ord fort veldig gammelt nå for tiden. Og det å klare seg en hel dag uten Internett eller TV virker for mange uutholdelig. Ipod eller mp3-spiller har erstattet disc-manen, som før det hadde erstattet walk-manen. For de av dere som har vokst opp med walk-man husker dere kanskje at man faktisk måtte spole blant sangene. Tenk det. Spole! I dag hopper vi og svitsjer, og før vi vet ordet av det er underholdningen over og gammel. Vi trenger nytt. Hvor tok det hele av? Det blir for enkelt å bare skylde på Obama. Eldre mennesker, det vil si de som opplevde at Berlinmuren falt og 9/11, mener dagens samfunn er blitt mer og mer avhengig av informasjon om hvor man befinner seg til enhver tid. De er inne på noe, i hvert fall når det viser seg at en av de mest skrevne ordene på mobilen er ”hvor er du?”. Kanskje det er på tide at regjeringen innfører et direktiv som kan nekte teknologibrukere å bruke teknologien, sånn som på hverdager mellom 19.30 og 20.00, siden folk da stort sett er samlet foran TV-skjermen for å følge familien Anker-Hansens betydningsfulle hverdagsliv. Britiske ordbøker har den siste tiden funnet plass til ordene «lol» og «omg». Dette sprenger nye grenser innen setningsoppbygging, og gir nye veier for å enklere kunne skrive seg til ståkarakter om man er skrivedøv. «I loled in the back of the bus» er et godt eksempel, etterfulgt av «Omg, could this joke be any more loling. Lol!» Men så lenge det er greit for språkrådet, så hvorfor ikke. Men det som er godt å vite oppe i det hele er at om teknologien skulle debateres vil det mest sannsynlig bli opprettet egne Facebook-forumsider, hvor man også kan finne linker til andre ”negative-til-teknologiens-utvikling”-sider. Teknologien har helt klart potensialet til å kunne redde seg selv, men er dessverre blitt alt for distrahert av stadig nye teknologiske duppe-ditter som ønsker oppmerksomhet. Fortsettelsen pwå dette teknologiske eventyret kan fort ende opp i at menneskeheten blir splittet mellom dem som er inpluged, og dem som er unpluged. Flere har nok lolet mang en gang over dem som vier livet sitt til ulike nettsamfunn, kanskje til og med roflmao, men omg, det er ikke snakk om lang tid før de aller fleste er like ille. Vil man leve livet, eller la livet bli levd på nettet? «He-he, K? =D»
mai 2011 unikum nr 4
33
Egg & Bacon besøker Måltid tollbodgata 2B
Det var en rolig kveld i byen, anleggsarbeiderne hadde endelig gått hjem, men solen skinte ennå inn vinduene til Måltid nederst i Tollbodgata i det Egg gikk inn døren. Bacon hadde allerede ventet ett akademisk kvarter, og Egg unnskyldte seg med at det hadde vært litt hektisk på jobb. Servitøren for kvelden var dansk, han pratet noenlunde tydelig, men flere av beskrivelsene av rettene på menyen var bare sånn halvveis forståelige for Egg og Bacon, da ingen av de er særlig dreven i dansk. Til slutt kom de uansett fram til at Egg satset på tre retter, og Bacon på full femretters fra dagens meny, selv om de ikke var hundre prosent sikker på hva som faktisk var på menyen denne kvelden. Resten av den faste menyen var enkel, de har en meny for hver sesong, og bruker hovedsakelig lokale råvarer, noe som alltid er hyggelig.
Starten på kvelden
Som en liten appetittvekker kom det fire små fingertoast, to med en mos av kyllinglever og to med reker. Og en liten stund etter kom brød og smør på bordet, denne gangen rugbrød istedenfor foccaciabrødet de har blitt servert alle andre steder i byen. - Åh, jeg skulle tatt den med kyllingleveren til slutt, den var den beste, mumset Egg. Forretten var andeconnsomé, en klar suppe kokt på and, med ørsmå biter av gulrot og kålrot, samt en dusk med persille. I suppen fløt det også tre runde ravioli, fylt med andeconfit – andelår som har blitt stekt i eget fett. Suppen var god på smak, og der andekjøttet på innsiden av pastaen var noe tørt som kjøtt av and lett kan bli, gjorde kraften kjøttet litt mer smakfullt. Bitene av grønnsakene var så vidt kokt, og gav en noe å tygge på, ikke i overført betydning. Verken Egg eller Bacon kombinerte mat med vin denne kvelden, men ved litt spionering på nabobordene så det ut til at de kunne sine saker, servitøren helte oppi med stadige smaksprøver og forklarte opphav og smakstoner i det vide og det brede, og selv om de bare forstod halvparten av dansken, angret Egg seg litt - det hørtes godt ut.
34
MAGASINET
Fortsettelsen
Som annen rett kom lysing, ett stykke hvit fisk servert med knallgrønn fersk ertepuré, samt skalldyrskum basert på sjøkreps og en skalldyrreduksjon i bunnen. Fisken var helt nydelig tilberedet, og kombinasjonen mellom den litt søtlige ertepuréen og den salte skalldyrreduksjonen var virkelig godt tilbehør til fisken. Egg, som vanlig litt mer begeistret for sjømat, koste seg, og rubbel og bit ble spist opp. Til hovedrett hadde Bacon gamblet på dagens entrecôte, et stykke kjøtt fra en gård i Grimstad, servert med både sopp, løk, rødbit og en rødvinsjy og pepperotsmør på toppen som smeltet utover. Servert sammen med var en tallerken potetpuré, dandert med frø. Egg hadde plukket fra menyen for sin siste rett, piggvar med jordskokk. Piggvaren hadde blitt byttet ut med kveite på grunn av for gammel fisk, noe som ikke var et dumt bytte. Bacon syns kjøttet var veldig godt, med mye smak. Egg fikk sin kveite, servert med jordskokk fra Randesund Planteskole som lå oppå brunet smør. På toppen av kveitestykket lå det kapers og melkeskum. Fisken var fast i kjøttet og smakene den ble presentert sammen med passet godt. Jordskokken var i midlertidig litt for hard og rå på smak til tider.
Ost og svensk
Bacons fjerde rett ble presentert av en svensk jente, hun ramset opp alle slags fakta om de fire ostebitene som stod på bordet, hvor de kom fra, navn og hvor mange måneder de hadde blitt lagret. Det eneste de egentlig husket etterpå var at honningen var fra Grimstad. Eller et annet sted i nærheten. Men osten var grei tenkte, mente Bacon, selv om noen smaker ble i det meste laget bare akkompagnert med en liten stripe honning. Når skal det da sies at Bacon ikke er noen stor osteperson.
Solo-is?
Før desserten kom en slags førdessert, en liten skål med sitronsorbet i. - Dette minner om noe, tenkte Bacon høyt, Etter en liten pause var konklusjonen at det var Solo-is det minnet om, Egg tenkte at det nok var hyg-
geligere ting å sammenligne den med. - Men helt genialt, egentlig, sa Bacon. Noe friskt før selve desserten. Og til slutt – den femte og siste retten, selve desserten, som denne kvelden var sjokoladekrem og en sorbet basert på en ferskost som i følge servitøren minnet litt om skyr. Det var strødd litt nøtter og tørket frukt over fatet. - Ligner egentlig på müsli, sa Egg. Bacon var virkelig fornøyd med sin dessert, den ble spist opp på to munnfuller. - Veldig god, nikket Bacon, - ikke for mektig.
Bitter te
Som en avslutning på kvelden takket Egg ja til en kopp grønn te, men ble litt skuffet da den var veldig bitter, sannsynligvis trukket på for høy temperatur. Spisingen var ikke helt over ennå, det siste som kom på bordet var fylt sjokolade og to langtidsbakte, kritthvite marengstopper. Bacon hadde spist opp alt mens Egg hadde nesa nedi tekoppen. - Mmm, mumlet Bacon, før det ble konkludert at disse mellomrettene de hadde blitt servert hadde løftet hele matopplevelsen litt mer, og det at det var noe mer enn bare tørre brødstykker eller små fruktbiter gav pluss i boka, Selv om de hadde fått mye informasjon om rettene utover kvelden, var mye av det vanskelig å forstå, og begge ville gjerne ha hørt mer om hvor maten kom fra, hva det faktisk var som lå under kjøttstykket eller hvordan osten ble lagret, men det er begrenset hvor høflig det er å be noen om å gjenta seg fire ganger etter hverandre. Menyen er enkel og tynn – sannsynligvis en del av stilen, men de kunne godt gitt litt mer skriftlig informasjon om hva rettene var for noe og hvor råvarene kom i fra. Regningen for kvelden kom på under 1400 kroner, for en treretter og en femretters, samt en stor flaske Vossvann og to mineralvann. Verdt det, tenkte de, mens de vandret ut.
Tidligere besøk
Mat: Service: Pris: Miljø: Totalt: 15 av 20
Egg & Bacon
Bakgården : 14 av 20 Berømt torsk og originale retter Big Horn Steakhouse : 12 av 20 Mikrobølgeovn og mye biffkjøt på menyen
Brasserie C : 6 av 20 Bråkete miljø og vond mat
Både & : 11 av 20 Husmannskost og mye drikke
Café Dronningen : 11 av 20 Grei mat, men med potensial
Bølgen og Moi : 16 av 20 Alt klaffer - mat, service, miljø
mai 2011 unikum nr 4
35
Skoleåret startet med at kronprinsparet innviet den nye campusen i Grimstad. Stor ståhei for ingenting.
Norges største IKEA-varehus lagde rabalder og trafikkaos ved Sørlandsparken da nesten 12.000 besøkende tok turen til nye IKEA Sørlandet på åpningsdagen i oktober.
Grimstad hyllet sin hjemvendte sønn, Thor Hushovd, etter seieren i sykkel-VM i Geelomg, Australia. Grimstad stilte med et stappfullt og glamorøst kjøpesenter en verdensmester verdig.
A-ha besøkte et fullsatt Sør Arena. Vår journalist tok med seg fotografen og pressepasset. Dessverre var et intervju med Morten Harket ikke å oppdrive, men musikken sa mer enn nok.
36
MAGASINET
Torunn Lauvdal slo i januar Kristin Dale i rektorvalget. Unikum hadde store problemer med å finne ut akkurat hvordan valget hadde foregått og uttrykte feil opplysninger i februarnummeret. I etterkant av den feilaktige artikkelen ble det på kjedelig vis klart for redaksjonen hvor mange lesere avisen faktisk har.
Redaksjonen tok seg en tur til Italias hovedstad
Med rosa traktor og gratis champagne åpnet Moods of Norway sin hittil største butikk i Markens gate. Unikum var der på åpningsfesten og minglet med Norges askeladder.
En trist nyhet ventet Start og resten av fotballNorge, da Svein Mathisen tapte kampen mot kreften i januar. Startveteranen ble på Sør Arena hyllet med ett minutts stående applaus, samt en videohyllest på storskjermen. Start har i ettertid spilt seg til store seiere i noe som virker som en ekte Mathisen-ånd.
Sandberg Tekst: Kristine Schoder, Foto: Dina Møll yen mann, Truc Ngu Silvana Zimmer
Rot i horoskopene skapte stor debatt i Unikum-redaksjonen, da det kom fram at stjernetegnene er blitt forskyvet. En feil gjort for mange tusen år siden har nå ført til totalt kaos innen astrologiens verden. Unikum uttrykker sin dypeste medfølelse ovenfor dem som har fulgt horoskopene hele livet – og nå ikke lenger vet hvem de selv er.
Ny undersøkelse viste at mer enn 4 av 10 studenter er altfor glad i billig fyll. Unikum stiller spørsmål ved studiestartfestivalen og det første som møter deg som ny student på denne skolen: Nemlig ølteltet på plenen.
MAI 2011 unikum nr 4
37
v
KULTURKALENDER
kulturkalender
Jack Sparrow er i denne flmen på jakt etter ungdomskjelda. På vegen møter han ei gammel flamme, som gjer han usikker på om det verkeleg er kjærleik eller om ho berre er ei bedragerinne som vil kapre kjelda før han finn ho. Ho tvingar Jack på skipet til den formidable piraten Blackbeard. Sparrow kjem i villreie og veit plutseleg ikkje kven han skal frykte mest : Piraten Blackbeard eller denne kvinna frå fortida.
SOURCE CODE 20. MAI Soldaten Colter Stevens vaknar opp i kroppen til ein ukjent mann på eit av Chicago sine penderlartog. Han vaknar opp rett før heile togert vert sprengt av ei bombe.
X-MEN: First class 03. JUNI Dei nære vennane Charles Xavier og Erik Lensherr oppdagar kreftene sine for fyrste gong. Dei må jobbe saman for å stoppe den største trusselen verda nokon gong har kjent til. Men klarar dei å beholde vennskapet?
bilder: filmweb.no, knitting iris og patrick_pjm @ Flickr
Kung fu panda 2 17. juni
38
Pandabjørnen Po lever no ut draumen sin som Drakemeistaren. Men hans oppgåve med å beskytte Fredsdalen vert truga då ein ny fiende planlegger å erobre Kina og ta knekken på kung-fu.
Gjøkeredet 26. MAI (cinemateket) Eit avslappande og roleg opphold på eit mentalsjukehus er betre enn å sitje i fengsel, meiner Randle McMurphy. Han spelar sinnsjuk så bra at han vert lagt inn blant “tullingane”.
KULTURKALENDER
Fast and furious five 04. mai Arthur 3 og de to verdener 06. MAI Sanctum 06. mai Frustrert fransk frue 13. MAI The mechanic 13. mai Pirates of the Caribbean on stranger tides 18. MAI The beaver 20. MAI
Ein tysdag midt i mai kjem dagen alle har venta på. Dropp eksamenslesinga, ta på deg bunad eller dress og kom deg ut for å ete is, rømmegraut, fenalår, pølse i brød og fleire andre tradisjonsrike rettar som ein kan overspise på nett denne dagen.
På Hjørnet: Akustisk søndag TrollAktiv: Aktivitetsdager Tangoklubben: Milonga / tango
Source code 20. mai Hangover 2 27. MAI Melancholia 13. MAI X-men : first class 03. juni Limitless 10. juni priest 10. juni Kung fu panda 2 17. juni
uke 18 måndag 02. MAI
TrollAktiv: Aktivitetsdager
tysdag 03. MAI
Torvet: Internasjonalt marknad Fønix: Chess og NetCom 2-for-1
onsdag 04. MAI
Torvet: Internasjonalt marknad Havana: Salsa night På Hjørnet: Konsert med FM Belfast og The Mattoid
torsdag 05. MAI
The untouchables 12. MAI
In the heat of the night 19. MAI Gjøkeredet 26. MAI
torsdag 12. MAI
På Hjørnet: Konsert med Madder Mortem
Fredag 13. MAI
Haandverkeren: Konsert med Nick Moss & The Flip Tops
laurdag 14. MAI
Sørlandets Kunstmuseum: Modulert Grand Prix Aladdin: Direktesendt opera Charlies: Laurdagskonsert med Øyvind Nypan & Rolf Kristensens Duo
søndag 15. MAI
søndag 22. MAI
Flekkerøya: Øygospel På Hjørnet: Akustisk søndag Tangoklubben: Milonga / tango
uke 21 måndag 23. MAI
Totalen: Kom og Dans Swing
tysdag 24. MAI
Tangoklubben: Milonga / tango Fønix: Chess og NetCom - 2-for-1
onsdag 25. MAI
Christiansholm Festning: Temakveld
torsdag 26. MAI
På Hjørnet: Akustisk søndag Tangoklubben: Milonga / tango
Christiansholm Festning: Utstilling
Fredag 27. MAI
uke 20 måndag 16. MAI
Café Generalen: Konsert med Erik Faber Søgne: Øyhopping
Totalen: Kom og Dans Swing
fredag 06. MAI
tysdag 17. MAI
Kristiansand: Kulturnatta Agder Naturmuseum: Fuglesangtur
Torvet: Internasjonalt marknad På Hjørnet: FilmQuiz
laurdag 07. MAI
Lost horizon 11. MAI
onsdag 11. MAI
Havana: Salsa Night
Torvet: Internasjonalt marknad På Hjørnet: Konsert med Karmakosmetix Kristiansand Domkirke: Symphonic City
Torvet: Internasjonalt marknad Jonas B. Gundersen: Lørdagsjazzen Charlies: Laurdagskonsert med Sarah Fullerton
cinemateket
Ein haug av arrangementer på ein dag og ei natt i Kristiansand sentrum. Kanskje finn du ditt favorittarrangement og blir der til stengetid, eller kanskje vandrar du rundt på ei lita oppdagingsferd. Her blir det litt for alle.
Musikk og kultur uke 17 søndag 01. MAI
på kino
Kulturnatta
17. mai
PIRATES OF THE CARIBBEAN ON STRANGER TIDES 18. MAI
søndag 08. MAI
Kristiansand Domkirke: “Ja, vi elsker” med Kristiansand Symfoniorkester Stiftelsen Arkivet: 17. Mai
onsdag 18. MAI
TrollAktiv: Aktivitetsdager
torsdag 19. MAI
På Hjørnet: Akustisk søndag Sør Arena: Start - Aalesund
Flekkerøya: Øygospel Jegersberg: Fuglesangtur Sør Arena: Start - Rosenborg
uke 19 måndag 09. MAI
Flekkerøya: Øygospel
Totalen: Kom og Dans Seing
tysdag 10 MAI
Fønix: Chess og NetCom - 2-for-1 Tangoklubben: Milonga / tango
Fredag 20. MAI
laurdag 28. MAI
søndag 29. MAI
Sør Arena: Start - Stabæk På Hjørnet: Akustisk søndag Tangoklubben: Milonga / tango Gimle: Museets dag
uke 22 måndag 30. MAI
Totalen: Kom og Dans Swing
tysdag 31. MAI
Fønix: Chess : 2-for-1 Tangoklubben: Milonga / tango
laurdag 21. MAI
Flekkerøya: Øygospel Charlies: Laurdagskonsert med Joshua Bisama
April 2011 unikum nr 3
39
Universitetet i Agder Serviceboks 422 Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: red@unikumnett.no Ansvarlig redaktør: Kristine Sandberg Telefon: 38 14 21 95 Mobil: 988 81 033 E-post: kristine.sandberg@unikumnett.no Nyhetsredaktør: John Kristian Flæte Mobil: 905 20 630 E-post: john.kristian.flaete@unikumnett.no Magasinredaktør: Karina Hafnor Mobil: 957 54 536 E-post: karina.hafnor@unikumnett.no Fotoredaktør: Sandra Larsson Mobil: 416 86 242 E-post: sandra.larsson@unikumnett.no
Journalister: Tom Børge Belsaas, John Kristian Flæte, Karina Hafnor, Dina Møll Schoder, Sandra Larsson, Kristine Sandberg, Joakim Sellevoll, Jonathan Marianayagam, Mari Torsholt Fotografer: Sandra Larsson, Dina Møll Schoder, Karina Hafnor Grafisk ansvarlig: Vy Hoang Nguyen Mobil: 909 67 349 E-post: vy.nguyen@unikumnett.no Daglig leder/ Annonseansvarlig: Sølvi Hogstad Telefon: 38 14 21 94 Mobil: 934 707 37 E-post: solvi.hogstad@unikumnett.no
Tipstelefon: 401 04 372 Økonomiansvarlig: Jesper Fougner Desken: Vy Hoang Nguyen, Sølvi Hogstad, Pia Lehtinen, Karina Hafnor Forsideillustrasjon: Vy Hoang Nguyen Trykk: Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, PFU, www.pfu.no.