Unikum 2 – 2012 (mars) by Studentavisen Unikum

i Un kum Studentavisen for Sørlandet Nummer 2 Årgang 12 Mars 2012

unikum nr. 2 - mars 2012 — innholdsliste —

sexuality - beyond taboos

Interview with Uias new sexology professors

a once in a lifetime experience

Utvekslingsprogram til USA

En herlig konsert på Kick

Unikum søker nettopp deg til flere forskjellige stillinger, så vi finner alltid noe som passer deg. Enten du har erfaring eller ikke, velkommen skal du være! Vi har et godt sosialt miljø og lærer hverandre å kjenne, samtidig som vi lærer om journalistikk og hvordan man gir ut et magasin.

10 kom og dans

Swingkurs i Kristansand

11 Endring i busskort

magasinet 22 på hjørnet åpningstider: aldri!

På Hjørnet har stengt dørene

Norge på nytt 2012

28 følelsesladd og sterkt

Konferanse om Sørlandet

En liten tankevekker

Maria Mena konsert på Kilden

ACTA: ANTI-COUNTERFEIT14 ING TRADE AGREEMENT

30 SPRÅKET og grammatikk

15 Jenter og teknologi

Vi ønsker folk til flere forskjellige stillinger, så vi finner alltid noe som passer deg.

Kommentar

Enten du har erfaring eller ikke, velkommen skal du være!

sport

Send mail til redaktøren og meld din interesse i dag.

17 KSI

Universitetets glemte idrettslag

LEDER Da hadde det visst blitt vår igjen, og håper alle kan ta seg litt tid til å lese Unikum i det som forhåpentligvis blir er en varmende vårsol.

å utvide vår sportsseksjon. Fra neste nummer vil sporten være på fire sider, så se frem til spennende saker også fra den fronten.

Mange blir vel kanskje overrasket over at vi i denne utgaven har en hovedsak på fem sider, men jeg håper allikevel at du tar deg tiden til å lese den. Vi synes at det var et interessant og viktig tema som trengte plassen, så god lesing.

Vil minne alle igjen på vår nettside www.unikumnett.no, som vi nå nylig fikk oppdatert. Der kan du lese eksklusive nettsaker, få lett tilgang til våre tidligere artikler og lese om vi har noen ledige stillinger som passer for nettopp deg. For øyeblikket leter vi etter en nettansvarlig, samt ser etter noen som kan ta over som ansvarlig redaktør og grafisk ansvarlig om et par måneder.

Videre kan jeg si om vår fremtid er at vi nå har fått på plass en sportsredaktør. Det er veldig gledelig for oss i redaksjonen og få muligheten til

Portrettintervju

25 gleden ved inspirasjon

Kommentar

Les mer på baksiden av avisen eller sjekk vår nettside www.unikumnett.no

Uias nye studentprest

Å reise i Agder-fylkene har en blitt enklere affære

Kommentar

Send mail til redaktøren og meld din interesse i dag!

Ansvarlig redaktør pia.lehtinen@unikumnett.no

Nyheter

Vil du engasjere deg? Liker du å skrive? Intervjue andre? Fotografere? Anmelde film, konserter eller bøker? Tegne? Engasjere og provsere? Ønsker du å få arbeidet ditt på trykk?

ledige stillinger

tom hell - Profet i eget land

smitt og smula

Oppskrift - Arme riddere

anmeldelser

Film-, teater-, plateog bokanmeldelser

spalter

STA, Studentprest, SiA Helse og Fadderstyret

kulturkalender

Kinoprogram, studentradioens sendeskjema og månedens arrangementer

Håper du husker å engasjere deg som student, og ikke bare drive med studier. Engasjement er viktig både for CV og det å vokse som person. Ta en titt på spalten til STA om verv hos dem, sjekk ut baksiden på avisen for å se stillinger hos oss eller bare ta kontakt med den studentaktiviteten som står ditt hjerte nærmest. Du får garantert nye venner, gode opplevelser og minner for livet hvis du bare tar det lille skrittet ekstra. Ha en fin mars måned, og lykke til videre i semesteret!

MARS 2012 unikum nr 2

intervju

samfunn tekst Erika Ramona Erdös erika.erdos@unikumnett.no

Foto Erika Ramona Erdös erika.erdos@unikumnett.no

Ole Håvard Seland ole.h.seland@unikumnett.no

deviantart.com cowgirl66 ardacakin cesset

Sexuality

– beyond taboos

exuality is a very important aspect of our lives. We recognize it, we feel it, we like it, we deny it, we censure it, we talk about it - or not. But how healthy is it to be ashamed of an aspect of life that is essentially human? Why are we ashamed? How did we get there? With these questions and many more in our mind, we went to UiA (University of Agder) Campus Grimstad to visit the first Norwegian professors in sexology: Elsa Almås and Esben Esther P. Benestad. What we found was indeed beautiful: a couple united not only in marriage but also by a common passion, two warm and welcoming people that show how very passionate they are about what they are doing. They answered our questions and gave us good insight into what it means to be liberated from social restrictions and how to move freely within the limits of our imagination, desires and needs. They showed us how an individual can be happy if he accepts that everything within him is human, which makes it natural and perfectly ok. They talked about communication and sharing, about empathy and love, marriage and taboos, love and sex. All this and more, you can read in the following interview. We hope you will open your eyes and your heart and think about the things discussed further. We are all splendid creations shining like crazy diamonds under the same all-accepting Sun.

nyheter

mars 2012 unikum nr 2

intervju

samfunn Unikum: What is your role at UiA? Elsa: We started this program in Sexological counseling in 2001 in Kristiansand. We moved to Grimstad in August 2011. Since then we have had our students and our offices here. Unikum: How did you get your education and the status of professors in sexology? Elsa: We had to pick. Pick here and there, going to conferences and courses. We have also been organizing the criteria for the profession of sexologist, so we had to see to it that we also fulfill those criteria. This would be comparable with two years of academic education. Unikum: So if some of our readers find your profession very tempting, where should they start ? Esben Esther: You can start at the University of Agder taking a course in sexology. It is a 60-point course, lasting for two years, part time. This course is in Norwegian, but the University is officially discussing offering a Masters in Sexology in English. Elsa: But you must have relevant academic education before taking our classes. For example, you can apply if you are educated as a social worker, a nurse, a psychologist, a doctor or a physiotherapist. But we want to have a course in sexual health promotion that would be available to a wider range of students. Elsa: It is a profession open for expansion, but we need enthusiastic students. Unikum: Can the students from UiA, no matter their studies, come and talk to you, if in need? Elsa: Everybody can come. The students from UiA can of course contact us, and they do. Esben Esther: One major idea that we have is to develop a Competence Center in Sexology that could be of much more service to everybody. We need this center because there are needs out there beyond our capacity. Unikum: Why have you chosen to get education within this field? Elsa: It is a very long story but the short version is that I went to an international conference on sexology in 1978 and I found the subject very, very intriguing. What I find most interesting is the interdisciplinary aspect of Sexology. You get in contact with many different fields. Unikum: You have lectures here in Grimstad? Elsa: Yes. We teach many classes. Like for example,

If I cannot be mirrored in the face of God, God can not exist. Esben Esther Pirelli Benestad

Nyheter

basic sexology which involves knowledge about how sexology can be an academic field, how one must approach it academically, then physiology and anatomy, gender development and sexual development. We have classes that talk about transsexuality, lesbianism, homosexuality, etc. Then we have classes involving society and sexuality, sexual perpetration. Another course is on counseling where we teach clinical counseling. Esben Esther: I would like to tell you why I am here. Why I am a sexologist. To make a very short version of my story, I am an educated medical doctor and I was looking into all the literature I could find for a description of myself that I could experience as fruitful. That was not to be found. I thought I had to do something about it. The only place where I could find interest and competence concerning questions of gender and sexuality was within the field of sexology. I thought for a while that I could find it in the field of psychiatry but I was deeply disappointed. Unikum: You two are the first Norwegian sexology professors. Why do you think Sexology is such an unexplored field here in Norway. Esben Esther: It’s because of shame. Elsa: I think that one part of the answer is that sex is still seen by many as a taboo subject. One other explanation is that it falls between many chairs. It is not purely medical; it is not purely psychological, not just social, no field has actually any responsibility. Esben Esther: At the same time, there is no field with competence enough to have the responsibility. There have been fields thought to have the competence, like for example psychiatry and maybe psychology, but if you look into the literature of psychology and psychiatry you will not find anything fruitful. So, in a way, there is a misunderstanding in the healthcare bureaucracy that sexology issues are being taken care of, while the truth is that they are not. I think that is also one reason why very little has happened in the field of sexology. Elsa: Sexology can help those who experience something problematic with their own sex life, with their turnon patterns, their sense of gender, anything that they would link to sexuality. Elsa: We have couples who disagree on the frequency of the sexual acts, young people who are uncertain about their sexual identity, people with genital pains, different kinds of diseases, people with unusual turn-on patterns. We are not working so much with the mentally disabled who need special education in order to learn to cope with their sexuality. Of course there are also the physically-

disabled people who need help… Esben Esther: I had a beautiful question once. I had been dancing with a woman in a wheelchair, and after the dance, which was a beautiful experience to me and I think also for her, she asked me if I could arrange a conference with the title “Gender and Wheelchairs”. She said: “In a wheelchair I am not a woman. I am just the user of the wheelchair.” Sexuality concerns most people and most areas of life, and certainly many areas of health care. Unikum: It is interesting that a subject that is so important is silenced. Especially when we see that so many people have trouble expressing their sexuality and they do not have a lot of places to turn to. Places that could really make a difference. Esben Esther: Certainly. We know that being in touch with your sexuality improves your health, both mentally and physically, if we should make that division at all. Elsa: But we are trying to do something about it. Unikum: Do you have any negative response? Elsa: I think the most negative response is to not be taken seriously. People think we are fooling around, just having orgasm courses and that we do not make any serious efforts within the field of science. Esben Esther: Some call us a “self-appointed group of experts”, not realizing that we actually have a massive academic background both in therapy, experience and academic work. This is strange in 2012. Unikum: marriage: before and after, keeping the magic going Elsa: I think that when we were young, in the 1970s, there was a lot of protesting, a lot of experimentation, a lot of change and breaking rules. It has gradually gone back again. Society has become traditional again. I think young people are, in a way, more traditional than ever. Many women want to be housewives and raise children without having a job and that surprises me. But concerning your question: I think that an open dialogue is very important, to be able to express what you like and to ask what you want to know. To be able to talk about sexuality is very important. Esben Esther: And be ready to share. Most of us have an inner dialogue going about small things,

big things and in-between things. To share that dialogue is extremely important in order to nurture love. One thing that I think coexists with marriage is that you are leaving the period of infatuation, of falling-in-love, a period which gives a lot of ignition to the sexual life. Then you can accept more, you can take part in more, you are generally hornier, you are in almost for just about anything because you found THE person of your life. And that fades after about two years. So I would say, rather than looking at the point of marriage as the end of something, use the time of infatuation to establish a good sexual life. I think a good sexual life can also be a very traditional one. Very fulfilling and very nice, but it needs the nurturing all the time, with the sharing, the opening towards each other… Elsa: Yes, we call that “psychological intimacy”. You share your thoughts, no matter big or small. Unikum: How does that work in the Norwegian culture famous for being introverted? Many Norwegians find it very hard to express their feelings, even giving or receiving compliments… Esben Esther: Well, if you are not good at something that you realize you should be good at, what can you do? You practice, you practice openness. You cannot express anything but something that is human. If you feel there is something in you that you cannot express because it is not accepted, that is indeed a strange thought. Because what is in you is human, what is around you is human, you can always share. Always! Elsa: There are so many things I think people should know. For example the fact that a man can become sexually aroused in one quarter of a second while women would need several minutes, because it takes longer to focus. So when a woman is not turned on immediately, some think that there is a problem. There is no problem that is just how most women are. Of course we can get aroused very easily as well, but usually it takes time. Esben Esther: I have a lot of energy and interest when it comes to Christianity and what Christianity has done to sexuality and to creation. I found this sentence in my mind the other day and it sounds something like this: “If I cannot be mirrored in the face of God, God cannot exist.” Unikum: Is there a journal for sexology studies

for Norway? Elsa: We have an organization called The Norwegian Society for Clinical Sexology. They have a journal published online. If you become a member you have easy access to it. It is more like a popular magazine, not so much scientific. It is meant to be a place where people can write about matters concerning them and their interests within the field of Sexology. Unikum: When it comes to sexual education, what do you think about the influence of pornography? Elsa: I am going to hold a lecture on that subject. I think porn can have both a positive and a negative influence. Negative because most pornography has been made to fulfill male fantasies, so it does not apply to women. And when they make pornography for women, the distributors will often refuse to sell it because it does not appeal to their main target: men. This makes it very difficult to produce good pornography. Unikum: What is the difference between male and female pornography? Elsa: If you see pornographic films and pictures you will see that there is an eye behind the camera. The male eye will target certain parts, in a different way than a female eye would. They focus differently. There are a few female pornographers who are trying to change that. One is Erika Lust and another one is Anna Span. Esben Esther: If you go a little back in time you also have Candida Royalle. I would also say that are many good and bad aspects about pornography. But I would add that we would have been worse off without it. Elsa: But what is a problem now is that many people get lost on the internet and get caught into some sort of virtual, fantasy world where they do not develop their live social interacting skills. That might be a trap which can be quite dangerous. Unikum: What do you think about prostitution? Should it be legalized? Elsa: I think that if sexuality was accepted fully, a woman that sells sex could be respected. But as long as these women are disconsidered so much, it is a very risky business to go into. Esben Esther: An electrician sells his arms,

mars 2012 unikum nr 2

intervju

samfunn

We need to cultivate. We need a culture for sexuality.

«OUR PROFESSORS ARE EDUCATED AT TOP SCHOOLS FROM AROUND THE WORLD AND PUBLISH ARTICLES AT THE RESEARCH FRONTIER.» Professor Bruno Gerard, Institutt for finansiell økonomi

Esben Esther Pirelli Benestad

his hands. I am a therapist; I sell my mind and my emotions, and no one complains. Now, if I wanted to sell my sexuality, suddenly that is a terrible thing to do. For me, that does not make sense. There is a lot of intimacy in the work of a therapist, a lot of sharing, emotions; it is an extremely intimate business. I am not saying that I exploit my clients, that is not the point, but we share intimacy. That option is taken away when sexuality is involved. I think the reason behind that is the fact that we have a perverted relationship with sexuality induced by religion and supported by science. Take for example psychiatry that transformed a lot of happiness into illness. Terrible! The profession “sex-worker” was for the first time on the speaking chair in 2009, telling their story at the World Association for Sexual Health Congress, held in Gothenburg (Göteborg). Before that time, different experts were talking about the prostitutes, about the sex providers and very often categorizing them as victims. I remember we asked a former prostitute in Amsterdam what she wanted us to do for her, she said: “please do not feel sorry for us.” Unikum: Is there a place you would point out as being the closest to the perfect manifestation of sexuality, as in free and unrestrained? Elsa: I think such places have existed, but the Western Culture has infiltrated even there. I can mention certain regions in India, Samoa and even in Norway. In 19th century Norwegians had something called nattefrieri. This was a custom where young people were experimenting with their sexuality: the girls were waiting in the attic and the boys simply climbed up and had sex with them and often they became partners but usually not before the girl became pregnant. It was a very open way of courting each other. Esben Esther: They were called night proposals. Elsa: At that time Norway was not that heavily under the influence of religion. Also, as another example, in England in the 1500 it was a shame to be a virgin when you married. So of course, there have been more open-minded cultures. Esben Esther: I think today, in our cultural siècle, the Dutch are the most emancipated when it comes to sexual education, openness and also prostitution. They have the best statistics. The best! That means low numbers on reported rapes and acts of

Nyheter

sexual violence. It is reasonable to think such positive reports are linked to sexual education, to a way of handling prostitution in an open and tolerant way. We have much to learn but it seems like there are many people who refuse to be open minded towards sexuality. They close their eyes and ears and stay within their image of the world. Unikum: Why does Scandinavia have the biggest amount of one-night stands in the world? Elsa: There was a study that took place in Sweden and involved a group of Swedes and a group of people from South America; I think they were from Chile. The people from South America did not engage in intercourse so easily, but they flirted a lot and got to know each other before they took the next step. They developed many types of signals, exchanged a lot of culture. However, the Swedish group jumped to bed as soon as possible. They lost all the communication. I think that is a really bad thing. I do not want to say that people should not have sex, but they should flirt more, give more attention to the prelude of the sexual act itself. Esben Esther: When culture says no to something you wish for, you will always reach some kind of desperation, and in desperation your mind will be very, very focused on the thing that you want. In a society that opens up, where you can pick and choose, and nobody interferes with that, where everything is accepted as long as you don’t abuse other people, as long as you act empathically, there is no desperation building up. And where there is no desperation, our mind works. This should be seen as a process. A process where the fundamental thing is permission: permission to be sexual, to have sex, and also permission to be sexual without necessarily being in love. Love and sex go very well together, but can also exist separately. We need to cultivate. We need a culture for sexuality. Elsa: Earlier we mentioned the positive statistics in Netherlands. Another aspect they noticed was that the young people who were well informed were waiting for the right time to start their sexual life. On the other hand, they also observed that many young people jump fast to bed with someone because they want to be near somebody, they feel a desperate need for affection, warmth and love. These people might be lacking those things in their lives. They try to use sexuality to get such intimacy.

Unikum: Do you have any advice to the students of UIA for improving their sexual experiences and the quality of their sexual life in general? Elsa: Talk more about it. I think young people do that more now than they used to. A piece of advice I would like to give is to explore each other in bed, use time, talk, try, ask, be there and find out about things. Esben Esther: That is good advice. My advice would be to realize that our bodies are filled with sexual talents. We are like Stradivariuses, but you have to learn to play that Stradivarius. And if you believe that you are supposed to be an expert the first time you try, you are lost. Explore, feel, see what is good for you, find your talents and cultivate them. Our biggest organ for intimacy is our skin. It is everywhere. Elsa: Yes, and you should also know that your body is full of connections that need to be trained, that need to be developed. You have to learn to feel. You have to learn how to be in your own body and be comfortable in it so that you can enjoy it to the fullest. Unikum: We left Esben Esther and Elsa with the feeling that we were better people in a way, and somehow the world had gained a bit more color. Thank you for a fascinating journey and for all the wonderful work you do and take forward through students inspired by your dedication and enthusiasm. If you want to hear more from them you have a splendid occasion: 8-9 June in Campus Grimstad there will be a conference. For all of you out there who speak Norwegian: Jubileumkonferanse for sexologistudiet ved Universitet i Agder. Forståelse og behandling av seksuelle tenningsmønstre. 8. - 9. juni 2012. For mer informasjon og påmelding: www.UiA.no/ sexologikonferansen

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER februar 2012 unikum nr 1

nyheter

kultur

nyheter

samfunn

Endring i busskortene

tekst og foto Martine Olsen martine.olsen@unikumnett.no

tekst Alvaro A. Escudero alvaro.escudero@unikumnett.no hovedfoto Nettbuss.no FOTO Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no

I swing: Gamle og unge svinger seg på dansegulvet i regi av Kom og Dans.

Kom og Dans

- i Kristiansand!

om og Dans er en fin måte å enten lære seg å danse eller bli enda flinkere enn du er fra før. Det er en god anledning til å få med partneren ut på dansegulvet, samtidig som du får deg en god treningsøkt. Både gamle og unge får, i et par timer, muligheten til å danse swing i forskjellige stiler og hastigheter. Det finnes både grunnkurs og videregående kurs innen forskjellige dansestiler, man kan velge det som passer best ut fra kunnskaps- og ferdighetsnivå. Her skapes det et godt,

rusfritt ungdomsmiljø, hvor folk både kan ha det moro og trene samtidig. I tillegg til disse kursene, blir det arrangert dansekvelder og liknende arrangementer rundt omkring. Dette er en super anledning for de som vil vise sine ferdigheter. Ta gjerne turen bort, møt opp med iver og energi til å danse! Danseinstruktør: Irene Kornbrekke Rimreit

Busskortene i endring: Fra og med 1. januar 2012 har det blitt enklere å bruke busskort på tvers av Agderfylkene.

Det har blitt enklere for brukere å bruke busskort på tvers av Agderfylkene. Både unge, voksne, barn og honnør får nå egne periodekort som kan brukes tvers av Agderfylkene der samtlige busskort kan benyttes uavhengig av busselskap.

ra 1. januar 2012 ble det innført nye takstiltak i Vest- og Aust-Agder. Meningen med denne endringen er å få flere til å reise med buss fremover, og dessuten bidra til økt bruk av busskort. Denne endringen med egne periodekort vil gjøre det enklere for brukere uavhengig av busselskap og kunne gjøre fylkeskryssende reise enklere. Periodekort Periodekortet vil gjelde for et ubegrenset antall reiser, og den vil være gyldig i 30 dager innenfor gyldighetsområdet. Kortet vil for eksempel ikke kunne brukes på nattbuss eller flybuss, men kortet kan brukes av flere, men ikke på samme reise.

Verdikort Verdikortet er for de som tar bussen av og til, den gir 20 % rabatt på voksen enkeltbillett. Den fungerer som et kontantkort som lades opp med det beløpet man selv ønsker å ha, der minimums pris er 200 kr og maksbeløpet er 2000 kr. Det kan også legges inn en forhåndsdefinert strekning som kalles for autoreise, som forenkler bruken. Verdikortet kan også brukes av flere på samme reise, men den gir ikke rabatt på nattbuss og flybuss. Hvis verdikortet er kjøpt i Aust-Agder må den oppdateres på en ”Aust-Agder buss” det samme gjelder for Vest-Agder. Busskortet Busskortene kan kjøpes på bussen eller kundesenter. Det er engangsgebyr på 50 kr for selve kortet. Ved kjøp av et nytt busskort i perioden 1. januar til 15. februar 2012 så slipper man å betale engangsgebyret. Har man busskort fra før så trenger man ikke å bytte det. Studentkort For de som har studentkort fra før, så blir denne erstattet med ”Ung Voksen” for alle i aldersgruppen 20 til 29 år. Hvis man er heltidsstudent og over 30 år og har tilknytting til Studentsamskipnaden i Agder kan du kjøpe et særskilt studentkort. Hvis man er usikker kan man gå inn på www. busskort.no for å få mer informasjon angående den nye ordningen eller ringe ruteopplysningen 177.

nyheter

Periodekortene kan deles inn etter alder: Barn Gjelder for aldersgruppen 4-15 år. Med dette busskortet kan du reise i hele Agder. Pris kr 300,- for 30 dager. Ungdom Gjelder for aldersgruppen 1619 år. Med dette busskortet kan du reise i hele Agder. Pris kr 370,- for 30 dager Ung Voksen Gjelder for aldersgruppen 2029. Med dette busskortet kan du reise i hele Agder. Pris kr 500,- for 30 dager. Voksen Gjelder for aldersgruppen 3066 år. Med dette busskortet kan du reise i hele Agder innefor de sonene du betaler for. Honnør Gjelder for alle over 67 år. Gjelder også for alle med honnørkort fra NAV. Med dette busskortet kan du reise i hele Agder. Pris kr 370,- for 30 dager.

mars 2012 unikum nr 2

nyheter

samfunn

Norge på Nytt 2012

kommentar

samfunn

«A once in a lifetime experience»

tekst og foto Ragnhild Hoem ragnhild.hoem@unikumnett.no colourbox.com

tekst og foto Jonas Lillemoen Skaalerud jonas.l.skaalerud@unikumnett.no

Torsdag 8. mars går den årlige næringslivskonferansen «Norge på Nytt» av stabelen for tredje gang og byr på blant annet Ordfører Grundekjøn, Kjetil Kristoffersen og Lars Vaular.

gder – et sted å bli? Konferansen arrangeres av studenter fra Mercurius ved UiA og fra BIS ved BI Kristiansand og holdes i år på Fønix kino. Tittel på årets konferanse er «Lille, store Agder – ikke bare et springbrett, men et sted å bli?». Med dette ønsker studentene bak konferansen å rette fokus mot hva Agder og Sørlandet har å tilby nyutdannede. Ordfører Grundekjøn, NOV og Sørlandsliv Årets konferansier er Viggo Venn, mens Pål Rake står for den musikalske underholdningen. Begge er studenter ved UiA. Ordfører i Kristiansand, Arvid Grundekjøn, har fått det ærefulle ansvaret med å åpne konferansen. Han vil også holde et foredrag om hvordan universitetet og næringslivet kan få større glede av hverandre. Frode Jensen, administrerende direktør i NOV, på mange måter næringslivets representant under konferansen, kommer for å holde foredraget «Satsing på Sørlandet». Jensen følges opp av omdømmeekspert og redaktør i Sørlandsliv.no, Stian Rønvåg. Rønvågs foredrag har navnet «Dette visste du ikke…», og vil forhåpentligvis gi oss ny innsikt i hva som rører seg her i regionen. Åmås og Kristoffersen Behov for kompetent arbeidskraft er ikke noe som kun

nyheter

Ikke ferie: Bjørn Erik Munkvold tror på en artig tur, men lover ingen ferie

Til sommeren sender UiA ti heldige studenter på utveksling til USA. Studentene betaler nesten ingenting selv. «Dette er virkelig en «once in a lifetime experience»», sier prosjektkoordinator Bjørn Erik Munkvold. kjennetegner kommuner på Sørlandet. Over hele landet står man ovenfor lignende utfordringer. Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, kommer med sitt syn på hvordan Agder kan tiltrekke seg de mest ambisiøse studentene og nyutdannede. Som et litt annerledes innslag er foredragsgründer Kjetil Kristoffersen hyret inn for å holde motivasjonsforedrag. Kristoffersen har blant annet skaffet månemannen Neil Armstrong til Oslo Konserthus og er mannen bak foredragssuksessen til brannskadede Lasse Gustavson. Paneldebatt og kåring av årets student Mot slutten av konferansen blir det paneldebatt om Kristiansand som universitetsby. Deltagende i debatten er representanter fra STA, Bi, UiA og Kristiansand kommune. Konferansedelen av Norge på Nytt 2012 avsluttes med kåringen av årets student. Lars Vaular på KICK Etter en liten pust i bakken er det duket for et forrykende afterparty på KICK. Lethal Injection står på scenen før spellemannsvinner Lars Vaular overtar. Etter at Lars Vaular har gjort sitt vil DJ Mario Santiago spille ut i de sene nattetimer. Det er med andre ord ikke mye dødtid 8. mars. Påmelding til Norge på Nytt 2012 gjøres på www.norgepånytt.no.

ammen med studenter fra Kina, India og Tyskland får ti studenter fra UiA dra avgårde på en elleve dagers mini-utveksling til USA i sommer. Studentene betaler bare en liten del av flyreisen selv, alle andre kostnader dekkes av UiAs samarbeidspartner, University of Nebraska. Utvekslingsoppholdet er to-delt; første del av oppholdet bor studentene på «dorms» ved universitetet i Omaha, andre uken er det rundtur i midtvesten. Studentene vil under oppholdet bli kjent med amerikansk kultur og severdigheter, de vil blant annet få se Mount Rushmore og Winnebago Reservation for Native Americans. «Det skal bli en artig tur, men det er på ingen måte noen ferie», sier Munkvold. Hver dag er det lagt opp et hektisk program. Morgen og formiddag går med til forelesninger, ettermiddagen går til besøk av ulike bedrifter og kveldene går til sosiale aktiviteter som baseballkamper, kino eller shopping. Han forteller at studentene som ønsker å bli med på denne utvekslingen, må forberede seg på at det er en annen kultur der enn det vi er vant med her hjemme. «På bedriftsbesøkene er det for eksempel ikke tillatt å stille

i jeans, der blir det forventet at man kler seg fint. Det har ført til mange «i-siste-liten-shoppingrunder»,» humrer han. Kommunikasjonsstudent Knut André Haahjem er en av studentene som har søkt på denne mini-utvekslingen. Han ser på dette tilbudet som en god mulighet til å få en følelse av hvordan det vil være å gå på skole i utlandet. «Jeg har alltid hatt lyst til å reise til USA. Det er stilig å se steder hvor kjente filmer har blitt spilt inn», forteller han. Knut André forteller at han har tenkt på mulighetene for utveksling i et halvt år nå. «Jeg har lyst til å bli samfunnsjournalist, og tror utveksling vil gi meg verdifull innsikt i andre kulturer,» sier han. Han forteller at han spesielt gleder seg til bedriftsbesøkene, og å få oppleve hvordan bedriftskulturen der skiller seg fra den i norske bedrifter. Han har ikke bestemt seg for hvilket land han ønsker å utveksle til, men konkluderer med at det uansett vil være nyttig og lærerikt å oppleve andre kulturer. «Dersom jeg ikke skulle bli blant de heldige denne gangen, kommer jeg definitivt til å søke utveksling selv senere», avslutter han.

Håper på utveksling: Knut André Haahjem har søkt på utvekslings-prosjektet

mars 2012 unikum nr 2

kommentar

samfunn tekst Ole Håvard Seland ole.h.seland@unikumnett.no Foto Flickr.com/lambda

ACTA – Anti-Counterfeiting Trade Agreement

kommentar

utdanning

Jenter og teknologi tekst Ida Garmann ida.garmann@unikumnett.no Illustrasjonsfoto Flicker.com/Dunechaser

Europas løsning på konflikten mellom teknologi og rettighetsbrudd.

ens ledere i USA klekker ut kompliserte regelverk for å kunne effektivt straffe og sperre ute lovbrytere på internett, har Europas ledere gjort det hele mye enklere. Acta er et rammeverk som skal gi landene som underskriver rom for ganske drastiske tiltak mot rettighetsbrudd. Denne avtalen har vekket stor interesse og ført til store demonstrasjoner i hele Europa, mye fordi det har vært hemmelighold i tilvirkningen. Kadir Arif, et av EUs parlamentsmedlem trekker seg fra saken, og fordømmer prosessen offentlig. Helena Drnovšek Zorko fra Slovenia, unnskylder seg offentlig for å ha underskrevet og sier hun ikke visste nok om hva hun gjorde. Det er klart at dette kan være skuespill i politikkens navn, men likevel viser det at noen forstår hvor mange velgere som setter pris på alt internett gjør tilgjengelig, lovlig eller ikke. Til nå har ledere og politikere i Norge vært relativt enig i at internett er en egen organisme som ikke skal reguleres for mye, og forhåpentlig fortsetter det slik. Men i EU begynner det å bli sterke krefter som jobber for mer kriminalisering fordi de synes slik frihet ikke er sunt for EUs befolkning. European Commission skriver på sine sider at ACTA er i folks beste interesser. Men hvorfor er det da slik hemmelighold av prosessen som skapte ACTA? ACTA går så langt at flesteparten av alle som eier en PC eller en mp3-spiller vil kunne bli dømt som forbrytere. ACTA åpner for å ransake bagasje og personlig elektronikk på flyplasser og grenseoverganger, og ved funn av piratkopiert materiale kan utstyret bli inndratt eller ødelagt. EUs ledere er opptatt av å understreke at meningen er ikke å innskrenke friheten til noen, men ACTA åpner for å gjøre det. Det er helt opp til hvert lands regjering hvor hardt de skal slå ned på det, i følge European Commission. Men ACTA gir rettighetshavere lovmessig rett til å kreve straf-

nyheter

ferettslige reaksjoner, ikke bare for å straffe lovbrytere, men også for å skremme andre fra å gjøre det samme. I Saudi-Arabia ble 143 personer arrestert 14. februar fordi de feiret valentinsdagen, ifølge BBC. Hvorfor er ACTA så skummelt? Er det fordi vi tror at om bare ACTA trer i kraft, så vil Europa bli et slags Saudi-Arabia? Er Europa i ferd med å lage regelverk som vil gjøre oss alle til kriminelle? Jeg forstår ikke hvilke interesser statsledere har i å regulere markeder i slik en grad at det mistenkeliggjør oss alle. Jeg er ikke redd for å si at jeg piratkopierer så mye jeg kan. Jeg er ikke redd ennå. Jeg har all teknologien, det tar sekunder å gjennomføre og jeg får tilgang til enormt mye jeg aldri hadde rukket å få hendene i til fullpris. Er dette galt av meg? Det er opplagt at det ikke er meg de vil ha tak i, selv om jeg er en del av problemet. Det er store gutter der ute som tjener penger direkte eller indirekte fra brudd på rettigheter, eller får store fordeler av det. EU prøver å lage et verktøy for å renske i det. Men er dette motivert først og fremst av store selskap som ser markedet sitt forsvinne fordi det ikke er behov for dem lenger? Spørsmålet er hva lovgivende makter venter å oppnå ved å ta opp kampen mot dette. Før vi fikk bredbånd, og internett bare dugde til å laste ned tekst, da piratkopierte vi jo også! Og i en enorm skala. Vil denne lovgivningen virkelig oppnå annet enn å stimulere kreativitet til å skaffe, gi videre og skjule innhold? I den vestlige verden spiller man på det frie markedet. Men er det virkelig fritt når markedet endrer utseende, men staten oppretter et lovverk for å hindre endring? Dette smaker lobbyvirksomhet og undertrykking. Hvis regjeringen i Norge er tøff så lar de folket stemme selv på hvilken lovgiving de vil ha. Er det ikke dette som er demokrati?

NHO Agder har, i samarbeid med Universitetet i Agder og andre aktørar, arrangert «Jenter og teknologi» i mange år. Det er ein opplevingsdag på UiA Campus Grimstad som introduserer unge jenter til teknologifaga. I år blei dagen haldt tysdag 21. februar; 500 jenter frå heile Sørlandet deltok på den teknologiske inspirasjonsdagen.

samband med «Jenter og teknologi»-dagen på UiA Campus Grimstad, ønskjer eg å stille nokre kritiske spørsmål. At næringslivet arrangerer slike inspirasjonsdagar for unge er bra, men kvifor må det vere kjønnsdelt? Det er forståelig at slike arrangement er nødvendige for å rekruttere unge til teknologifaga og vise dei kva dei kan gjere med ei utdanning innan fagområdet. Det er i dag ei stor trong for ingeniørar, då særleg på Sørlandet, men gutar kan jo òg bli ingeniørar. Begge kjønna kan ha glede av ei innføring i kva dei kan kome til å arbeide med om dei tek ei utdanning innan teknologifaga. Det blir lagt for mykje vekt på å rekruttere jenter til teknologifaga. Det same gjeld å rekruttere gutar til typiske «kvinneyrke», til dømes «Menn i barnehagen». Gutar og jenter i dag er meir enn nok i stand til å velje kva dei vil utdanne seg til, utan «hjelp» frå omverda. Denne «hjelpa» kan òg gjere det vanskelegare for dei å bestemme seg, særleg for dei som er flinke i og har interesser for fleire fagfelt. Det er umogeleg å la vere å diskutere jamstelling når noko er retta mot det eine kjønnet åleine. Etter mi meining burde alle få den same mogelegheita til å velje kva dei vil studere og arbeide med. Om ei jente har lyst til å ta utdanning innan teknologi, så skal ho få gjere det. Likeins skal ein gut som vil bli førskulelærar eller sjukepleiar få lov til det. I ei per-

fekt verd skulle alle få gjere det dei sjølv ville; eg forstår at det ikkje går ann. Samfunnet har eit større behov for nokon yrkesklassar enn andre. Nokon gonger er det lettare å få jobb innan eit felt der det er stor etterspurnad for arbeidskraft, men skal unge i dag måtte velje ut frå kor dei kan få jobb eller etter kva dei sjølv ønskjer å jobbe med? Å ta viktige val for framtida, byrjar allereie når elevar skal velje vidaregåande utdanning. Yrkesfag eller studiespesialiserande? TIP (teknologi og industriell produksjon) eller vanleg mekk? Realfag eller samfunnsfag? Det er ikkje lett for ein sekstenåring å ta eit val, når det er så mykje å velje mellom! Sjølv valde eg studiespesialisering med realfag. Eg var flink i realfag, men hadde større interesse for samfunnsfag og skifta programfag undervegs. Kva om eg ikkje hadde bytta? Da hadde eg kanskje slitt meg gjennom vidaregåande for å lære meg fag eg ikkje fekk bruk for ved seinare studiar? Eg er for jamstelling, men ikkje kjønnsdeling! Å informere jenter om mogelegheitene dei har innan teknologiens verd er positivt i seg sjølv, men kvifor ikkje informere alle som er interesserte i ei slik utdanning? Eg føreslår eit alternativ til «Jenter og teknologi» og «Menn i barnehagen»: skaff deg så mykje informasjon om det du kunne tenkje deg og vel det du sjølv vil!

mars 2012 unikum nr 2

sporten

studentsport

KSI – Universitetets glemte idrettslag Selv om KSI har eksistert i flere år, så er det fortsatt flere av UiAs studenter som verken har hørt eller vært i kontakt med studentenes eget idrettslag. Denne artikkelen vil gi et generelt inntrykk av organisasjonen, og det vil videre i Unikum komme mer spesialiserte artikler om hver aktivitet som drives i KSI.

TEKST: TOM BØRGE BELSAAS

SI eller Kristiansand Studentidrettslag, ble dannet for å gi studentene et aktivt tilbud for organisert idrett. Mangfoldet av aktiviteter gjør at enhver student som føler for å drive med idretten fra barndommen, også har muligheten til å gjøre dette som student på UiA. Av egen erfaring som keeper på KSI Fotball, så kan jeg si at samholdet og godfølelsen, av å drive med organisert idrett definitivt er til stede i KSI. Et idrettslag for alle De som tenker at nivået er for høyt og at aktivitetene er prestasjonsrettet kan ta det helt med ro. Alle og da mener jeg absolutt alle kan melde seg inn som medlem i KSI, og i motsetning til andre idrettslag rundt om i Agder så er medlemskapet helt gratis. Under aktivitetenes dag sto jeg på stand for KSI og ikke en eneste en av personene som kom innom hadde noen anelse om at det hele var gratis. Det vil forhåpentligvis denne artikelen gjøre noe med. For å skinne litt lys over KSI, satte jeg meg ned med lederen for hele organisasjonen. Ellen Marie Holten ble gjenvalgt som leder for KSI på årsmøtet 15.februar. Hun var glad for å være gjenvalgt som leder og sa at målet for semesteret var å gjøre KSI mer synlig for studentene. For selv om KSI har eksistert en stund så er det fortsatt mange som ikke

nyheter

FOTO: KSI vet om tilbudet og det må det gjøres noe med, sier hun videre Hovedfokuset for langtidsplanene står rettet mot promotering, men også andre viktige satsningsområder for KSI er å få informasjon ut til studentene så flest mulig har mulighet for å bli med. Et annet fokus er også å sørge for kontinuiteten til organisasjonen, i tillegg til å sørge for god kvalitet i alle aktivitetene samt beholde den gode atmosfæren som er der fra før. Sofa eller idrett Når vi nå har informert litt om KSI så er det derfor ingen grunn for studenter til å tilbringe ubrukt fritid i sofakroken, men heller ta seg en tur til alle aktivitetene som finnes her på Sørlandet. For de som tenker at dette var noe de kunne tenkt seg å prøve, så finnes all informasjon man trenger om treningstider og generelle nyheter om hver aktivitet på KSI sin hjemmeside www. ksisport.no. Etterhvert som eksamenstiden begynner å nærme seg er også fysisk aktivitet en befrielse for kroppen. Etter mange timer med lesing så vil kroppen rope av glede over litt fysisk aktivitet og det er blitt påbevist at fysisk trening blandet inn i eksamenslesing gir positive resultater. Det er altså ingen grunn til å nøle, ta turen innom nettsiden og meld dere opp til et trivelig idrettslag som gjør mye morsomt sammen, samtidig som du får god fysisk trening ut av det.

MARS 2012 unikum nr 2

Følg oss på Facebook

Side 20

Magasinet

ingen gebyr

Takk til Jernbaneverket og Robins Hood

Side 28

Side 26

Side 35

på varekjøp i norge og utlandet Vi gjør det greiere å være ung kristiansander. spareskillingsbanken har mange gode tilbud til deg i alderen 18–33 år. Ta turen innom oss i banken eller les mer på www.spareskillingsbanken.no

Side 30 Side 33

tekst Pål Rake paal.rake@unikumnett.no foto Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no

Thom begynner rolig med låta “Feelings Gone” akkurat som på plata. Denne låta fungerer som en magnet på publikum. Det først pinlig tomme gulvet foran scenen blir etterhvert fylt med nysgjerrige kristiansandere som kryper frem fra sine mørke hjørner og gjemmesteder på Kick, med hendene trygt lenket til pilsen i den ene og mobiltelefonen i den andre. Akkurat som på plata løsner det ikke helt før låt nummer fire, “As Long As”. På denne låta får den slagkraftige og unge Thomas Aslaksen bak trommene endelig grooven til å sitte, og det merkes på hele energien i bandet. I låta etter, “Killing Me” løftes vi til himmels av en svevende koredel som får de siste snøflekkene i Kvadraturen til å gråte og forsvinne for godt. Even Ormestad på bass gjør en formidabel jobb og utviser en formidlingsevne som nesten tangerer frontfiguren. Det er likevel én i bandet som skiller seg ut og vakkert kontrasterer Hells lyse falsett. En bauta som virkelig leverer et håndverk som får ørene og hjertet til å blø. Med sofistikerte gitarlinjer og attitude fungerer Kjetil Grande som et lokomotiv for hele lydbildet. Hver gang han får sjangsen til det, som i låt nummer seks “One Last Chance”, og river i et gitarkor eller et riff, så kastes trolldommen utover oss sørlendinger som blir stående å gispe etter luft. Hell kan å sjarmere sitt østrogenfylte publikum og drar vitser som om han satt hjemme i sofaen med venner og familie. Og er det ikke faktisk nesten det han gjør? Publikum responderer med høylytt latter og undertegnede forstår at artisten virkelige er hjemme. At han, mot formodning kanskje, er profet i eget land. Vi heier på Thom Hell denne kvelden. Og han heier på oss.

Thomprofet Hell i eget land På tampen av en Norgesturné som blandt annet innebefattet Rockefeller og By:larm vandret Thom Hell og bandet herlig ukoreografert ut på scenen i Kristiansands rockestue Kick en fredag i Februar. “Vi har tenkt å spille den nye plata mi, Suddenly Past, for dere. Håper det er greit,” forklarer han slentrende og tilsynelatende uredd. Utover konserten viser det seg at det skulle bli så mye mer en bare greit. 20

MAGASINET

Hell spør beskjdent om vi synes de spiller for høyt. Det står ikke på volumet denne kvelden. Likevel hører jeg uavbrutt prating over hele salen, som til og med overgår tordenskralene fra basstromma til Aslaksen. Jeg har aldri hørt på maken, faktisk. Og det har blitt heftig diskutert av anmeldere i byen, og på internettfora blandt byens musikkbransje den siste tiden: Er denne pratinga er et Kristiansandsfenomen? Dét blir kanskje å sette det på spissen, men denne kvelden var etter mine parametre spesiell i så måte. Til og med helt fremerst står det to kvinner i ca 37 og en halv-årene og prater med hverandre uavbrutt gjennom hele konserten. Og da mener jeg hele konserten. De eneste gangene de ikke bøyer seg inntil hverandre og skriker inn i de stakkars ørene sine, er når de snur seg mot publikum, retter mobilkameraet mot seg selv og Hell, for å kunne legge ut seg selv asap på Facebook. De merker knapt at hele salen blir tvunget til å betrakte deres parrallelle opptreden, eller at det spilles musikk fra scenen. Jeg tenker at det er jo iallefall et tegn på at folk koser seg denne kvelden. Og musikerne på scenen virker ikke brydd, så da er det vel greit. Det siste jeg ønsker er et publikum som må forholde seg til innestemme-regler. Som i en barnehage. Som på Kilden? Etter den fantastiske låta “Suddenly Past”, som mangler sidestykke i norsk låtskrivertradisjon, så forsvinner bandet og kommer tilbake og gjør intet mindre enn seks ekstralåter, kanskje vi kan kalle det ekstranummer, i tillegg til låtene fra plata. Det virker som om publikum ikke får nok. Hele konserten avsluttes med vakre “Don’t Leave Me Heather” og en stor norsk låtskriver går av scenen. Da har jeg glemt all pratinga, og livet føles litt lysere. Thom Hell, byens store sønn, has left the building.

Hvis ikke Thom Hell har vært Kristiansands store sønn før, er han det nå. Spellemann-grossisten har gitt ut musikk siden 2004, men det var vel ikke før 2011, da han vant Det Store Korslaget, ga en halv mill. til Sound of Happiness og gjorde et svært godt produsentarbeid med Jonas Alaskas debutalbum, at Thom Hell ble allemannseie for real. anmeldt av pål rake Det er ingen vei utenom at bruddet med artistkollega Marit Larsen har gitt avkastning i form av inspirasjon til de fleste av de ti sporene på plata. Her er det mye tapt og funnet kjærlighet i nært sagt alle låtene. «Suddenly Past» begynner med låta «Feeling’s Gone», som befester en analogt og herlig ruskete gitarbasert bandsound, med klare amerikanske 70-talls vestkystvibber. Jeg hører også klare Beatles- og Beach Boysparralleller. «Surfegitaren», om du vil, blir løftet frem. Ikke rart, med tanke på at plata er spilt inn i Los Angeles med Hells store helt, Jason Falkener, som produsent. Med orgel, tørre trommer og perkusjon i sterk kontrast til klangpålagte koringer og lekre gitarlinjer presenteres de typiske og harmonisk intrikate vendingene i Hells låtskrivertalent. Første del av plata fortsetter slik, men ikke før vi kommer ca. to minutter ut i spor fire, «As Long As», får Hell vist sin fantastiske melodisans. Og det slår meg at plata er todelt, hvorav den siste delen er klart den beste. Her meisler han ut storslåtte låter på rekke

og rad. De tangentbaserte låtene er de klart sterkeste, med «Killing Me», «Tonight» og «Suddenly Past» som virkelig stikker seg ut. Sistnevnte besitter et strålende Art Garfunkel-aktig arrangement. Det blir tydelig at Thom Hell, som låtskriver, er en sjelden gave til Musikknorge, og ikke minst til Kristiansands musikkarv. De komplekse arrangementene er også verdt å lytte til. Rent subjektivt finner jeg en del faktorer som trekker noe ned. Thom Hell har en noe skjør vokal. Ikke Adele-skjør eller Thomas Dybdahl-skjør, men spriker-litt-ialle-retninger skjør. Etter min mening er vokalsporet for ofte doblet, og noen ganger er koringene litt vel ut av pitch (treffer ikke tonen). Tekstene er heller ikke førsteklasses lyrikk denne gangen, synes jeg. Dermed blir «Suddenly Past» som en iskald pils en varm sommerkveld i Los Angeles, som dessverre er litt for bitter. Alt i alt er denne plata allikevel verdt å merke seg. Thom Hell er en stor norsk popkomponist, så løp og kjøp!

mars 2012 unikum nr 2

Mange følte at det var urettferdig. At byen ikke kan miste et så bra sted hvor du kunne gå på filmquiz og høre på ekte musikk, hvor du kunne føle deg som du var en del av en stor familie. På Hjørnet er ikke mer, og etterlater seg en et stort hull i Kristiansands kulturkart. Simen Hefte Endersen snakker i sin takk-og-farvel-tekst på facebook om noen av grunnene til at På Hjørnet nå må stenge: At på Hjørnet, i nesten alle av de åtte årene, har levd ”fra hand til munn” har i grunnen vært greit nok. Vi eiere har aldri gjort dette for penger. Da hadde vi lagt ned for lenge siden…” Kjetil Nordhus har vært en av ildsjelene bak flere av de fantastiske tilbudene På Hjørnet har gitt kulturlivet i Kristiansand. Han startet blant annet opp Akustisk Søndag, som i seks år har resultert i mange trøtte mandagsmorgener. Han er også mannen bak SØRF, og gjør generelt en fantastisk jobb for Kristiansand. Vi har stilt Kjetil et par spørsmål om På Hjørnet: – Hva har På Hjørnet betydd for musikkmiljøet i Kristiansand? Ildsjel: Kjetil Nordhus har lenge engasjert seg for tilbudene som musikkbyen Kristiansand har begynt å tilby.

åpningstider på hjørnet:

Aldri!

Ti år fra nå, når du skal tenke tilbake på studieårene dine her i Kristiansand, vil noen minner være sterke og fargerike, og noen vil alltid ha en veldig spesiell plass i hjertet ditt. For mange av oss var På Hjørnet et av stedene der slike gode minner ble skapt. Men På Hjørnet er ikke mer. 31. januar, etter nesten åtte år, ble dørene lukket for siste gang.

På Hjørnet har med sitt musikkfokus og sin scenekapasitet betydd mye for den veldig fine utviklingen i musikkmiljøet i byen de siste årene, og det er veldig trist at man måtte legge ned nå. Fra å være en nisjeplass, ble På Hjørnet etter hvert et sted hvor stadig flere følte seg hjemme. Så stedet etterlater seg et hull i musikkmiljøet i byen som kan bli vanskelig å fylle. – Hva har På Hjørnet betydd for deg? Det har først og fremst betydd at jeg har våknet opp hver mandag i nesten fem år i ganske trøtt tilstand, i og med at jeg har spilt på Akustisk Søndag nesten uten unntak i denne perioden. Ellers har det vært et av de stedene jeg har frekventert relativt ofte, ikke minst fordi man alltid kunne treffe kjentfolk der. – Hva skjer med akustisk søndag nå? Det er andre utesteder som har vist interesse for å videreføre konseptet. Selv har jeg ikke så stort behov for trøtte morgener på mandagene fremover

at jeg på død og liv blir en del av det. Men dersom et utested ønsker å satse på dette på en ordentlig måte, er det ikke uaktuelt å bli med på et eller annet i fremtiden. Jeg ønsker alle initiativ velkommen uansett. Man føler seg hjelpesløs når man ikke kan påvirke denne utviklingen, når man ser hvilken tragisk retning utviklingen går. La oss håpe at slutten på et flott prosjekt betyr starten på et annet. Vi trenger dynamikk, mangfold og kvalitet her i Kristiansand. Det er trist å se at mennesker som Simen Hefte Endersen og Ane Aanesland, med lidenskap for folk og musikk, ikke klarer å holde et konsept som På Hjørnet på beina. Det er trist å se at steder som spiller mainstream “musikk”, der konsumering og vulgaritet er normen, blomstrer som sopp i tåkedis. Det er trist å føle at vi står håpløst foran en slik historie og kan ikke gjøre noe for å endre ting. Men spørsmålet er: hvorfor? Hvorfor blir et slikt sted stengt i en studentby som Kristiansand, med studenter som liker å identifisere god musikk; ekte og avansert musikk? Hvor viktig er det å drive kommersielt og gå for profitt? Hvor stort kompromiss betyr dette? Betyr det faktum at stedet ble stengt at det ikke var bruk for det? – Det er trist at et bra lokalt sted med god musikkprofil måtte bukke under for markedskreftene, men det er hverdagen i et liberalt fritt markedsorientert system, noen ganger skulle en ønske at en hadde kommandoøkonomi, sier Tony Drozdjek, master student i historie i UIA. Jeg tror det som har hendt bør få oss til å tenke litt og se på hvordan ting utvikler seg. Hvilken retning er det vi tar? Istedenfor et vidt spekter av alternativer, ser vi at valgmulighetene blir mer og mer like. Det er som hundre dårlige coverlåter etter en god sang. Stopp et øyeblikk og tenk, og la ikke denne leie hendelsen passere så lett. Men for alle årene fylt med fantastiske konserter, for glimrende spillelister, for quizkvelder, sport på storskjerm, for de vakre menneskene som fikk sjansen til å komme sammen og føle seg hjemme, for lidenskapen, viljen og utholdenheten, for å gå å lage kunst for seg selv og ikke for profitten, for alle søvnløse netter og dyrebare minner, for alt dette og mer, med håp om en ny og bedre start takker vi, studentene fra Kristiansand, alle fantastiske mennesker involvert i å skape og holde åpent På Hjørnet.

Tekst: Erika Ramona Erdos, Julie Falkevik Tungevåg Jr.

magasinet

mars 2012 unikum nr 2

KULTUR P

RISEN

2011

Hvem synes du har satt ekstra farge på studentlivet?

SEND INN DINE KANDIDATER TIL KULTURPRISEN 2011! SiA deler i april hvert år ut en kulturpris på inntil 25.000 kroner. Formålet med prisen er å hedre enkeltpersoner eller miljøer som har gjort en spesiell innsats for å bedre studentenes sosiale, kulturelle eller økonomiske vilkår i inneværende studieår. Fjorårets pris gikk til den engasjerte studenten Camilla Kvås, uten at det legger føringer for årets utdeling. Prisvinner trenger nemlig hverken være student eller ansatt på et av studiestedene på Sørlandet. Det viktigste er at han, hun eller de har gjort noe ekstra for studentmiljøet! Hvem synes du fortjener Kulturprisen 2011? Du står fritt til å foreslå hvem som helst! Alle forslag må begrunnes og sendes innen 10. mars til kulturpris@sia.no

Vi i unikum leter etter en

nettansvarlig Nettansvarlig vil ha ansvaret for Unikums nettsider, som vi nettopp har oppdatert til en mer moderne side. Du vil som ansvarlig for nettsiden ha hovedansvaret for å oppdatere siden med nyeste saker, legge ut PDFer av Unikum, samt generell vedlikehold og videreutvikling. Du trenger ikke ha masse erfaring fra før, men vi ønsker en person som kan organisere, kan planlegge og holde styr på det som skal

legges ut på nettsiden. Vår nettside baserer seg på Wordpress, så det er en fordel om du har vært borti dette eller lignende verktøy tidligere. Alt arbeid i Unikum skjer på frivillig basis, men det vil se bra ut på CVen med engasjement i studietiden.

Gleden ved inspirasjon! - En liten tankevekker

TEKST: Martine Olsen

Folk sier at studenttilværelsen er din beste tid, hvor du har mest fritid. Men ikke alle mener dette. Lekser, jobb og trening tar mange av de timene en har igjen av dagen. Hvordan denne fritiden blir brukt er opp til enhver. Noen ting gleder meg mer enn andre, engasjement utenfor skoletiden hvor studenter bruker sin fritid for å glede andre og resultatet som viser dem at dette er mulig. Jeg kan ikke si selv hva jeg synes er best. Følelsen av å inspirere andre eller det å bli inspirert nok til selv å ville inspirer andre. Jeg har blitt oppfordret til å bedrive en aktivitet utenfor studiene, men har generelt aldri tenkt over hvem jeg gjør dette for. Mitt første møte med dette var i et intervju med en tidligere student som ville bevare kulturen og bygget som kunne gi kulturen videre til andre. Dette ville hun gjøre ved å arrangere månedlige møter hvor studenter, eller generelt kreative folk, kunne møte opp og opptre med sang, dans eller skuespill. Hennes ønske var å la seg bli inspirert og se om andre selv turte å ta sjansen til å inspirere. Engasjementet hennes gav meg en sterk følelse til selv å ville beholde og skape noe som kan gi glede til andre. Men det som fikk meg til å ville dele dette med dere nå, var kommende studentrevy her på skolen. Som journalist i studentavisen var min oppgave å skrive en nettartikkel om forberedelsene til studentrevyen. Etter å ha snakket med regissøren og sett hvordan de jobber var

FOTO: Colourbox

det bare en ting som slo meg... «Skulle ønske det var jeg som sto der og kunne jobbe med disse personene og skape dette sammen med dem!» Ikke bare fordi innholdet virket interessant, men jeg så engasjementet hver og en hadde. De var ikke mer enn 18 personer, de gikk i forskjellige klasser, men gleden deres til å inspirere andre til å gjøre noe liknende inspirerte meg i samme slengen. Med tanke på at arbeidet deres er laget fra bunnen av og at de kun har brukt to måneder på å gjennomføre det, er det tydelig at dette er laget med iver og samhold. Alle ettermiddagene de har brukt på dette har gitt gode resultater, som de stolt kan vise fram. De gir dermed budskapet videre til dem som ser på, men det går bare om man tenker på det. Hvorfor lager man et produkt? Er det bare for å vise seg selv at man gjøre noe, eller ligger det mer i det? Gir det ikke en deilig følelse å vite at noen liker det du har laget så godt at de ønsker å lage noe for å inspirere andre selv? På noen områder kan det treffe deg ganske hardt om dette er noe du interesserer deg for. Du tenker kanskje “Hva om jeg kunne lage noe slik?” Alle kan lage noe for andre, men det krever at de setter av litt av sin egen tid til å gjøre det. Man må bidra selv for å få noe gjort slik man ønsker det. Å jobbe sammen om noe som skal være til glede for andre, ser jeg som den største inspirasjonskilden.

For mer utfyllende informasjon om stillingen, gå til www. unikumnett.no og les den lengre stillingsbeksrivelsen der.

For å søke på stillingen: Send mail til ansvarlig redaktør på pia.lehtinen@unikumnett.no Skriv et par ord om hvorfor du ønsker stillingen og litt om deg selv.

magasinet

Mars 2012 unikum nr 2

UiAs nye

Studentprest

7 kjappe med studentpresten: Storby eller Syden? Det må bli Syden.

Bil eller buss? Sykkel!

Studentpresten: Hans Jørgen Wennesland Ny studentprest på UiA Født 1952 Bor i Vågsbygd Gift, har tre voksne barn og ett barnebarn

I din spalte i forrige utgave av UNIKUM nevner du blant annet at du har opplevd det som litt skremmende å starte i jobben som studentprest. Hva er det som skremmer deg? Ja, det er riktig at jeg synes jobben er litt skremmende. Dette er jo på mange måter en ny verden for meg. Jeg har i mange år jobbet i en menighet hvor jeg kjente menneskene, og når jeg snakket med dem så visste jeg til en viss grad hvordan mottagelsen ville bli. Det å være prest på et universitet blir derfor veldig annerledes. Det er ingen tett menighet, men en svær verden med mange tusen svært forskjellige mennesker. Dette gjør nok at jeg føler meg litt ”lost” av og til. Hvordan skal jeg gå frem? Hva skal jeg gjøre? Så du kan si at det er litt skremmende. Klarer jeg å finne frem til hva folk trenger og ønsker? Eller kjører jeg bare mitt eget opplegg etter hva jeg føler blir mest riktig? Hva er hovedinnholdet i jobben din? Jeg har noen tanker om hva jeg skal gjøre, men lurer også litt på hva studentene forventer at jeg gjør. Derfor har jeg hatt en slags markedsundersøkelse her i kantina på Gimlemoen og på campus i Grimstad hvor jeg har spurt folk om hva de synes en studentprest skal bruke tiden sin på. Veldig mange nevnte personlige samtaler som det viktigste. De synes det er ålreit å ha en prest tilgjengelig til å prate med. Så gode personlige samtaler blir en viktig del av min jobb. For meg er det viktig å gjøre det klart at min dør står åpen for alle, uansett livssyn, alder og livssituasjon. Jeg er ingen ekspert, men jeg kan være et medmenneske som lytter og gir støtte.

tekst og foto Jonas Lillemoen Skaalerud jonas.l.skaalerud@unikumnett.no

MAGASINET

Føler du at terskelen for å ta kontakt med deg er høy? Den er nok ganske høy ja. Gjennom min uformelle markedsundersøkelse spurte jeg om folk hadde hatt kontakt med en studentprest tidligere, bare en håndfull svarte ja. Videre har jeg undersøkt hva studenter i så fall ville ha snakket med en studentprest om. De fleste nevnte ting som tap, sykdom, død og

ulykker, men mange nevnte også mer generelle problemer i dagliglivet som studiesituasjon, kjærlighetssorg og depresjon. Så jeg tenker nok at terskelen er litt høy og det er noe jeg gjerne vil forsøke å endre på. Jeg ønsker at terskelen skal være så lav som mulig. For mange er det nok litt vanskelig å ta kontakt med en man ikke kjenner eller har noe inntrykk av hvem er, så for meg er det viktig å være synlig og gjøre meg kjent blant studentene slik at avstanden mellom oss blir minst mulig. Hva har du drevet med før du kom til UiA? De fjorten foregående år har jeg vært menighetsprest i Vågsbygd og på Lund. Før det var jeg lærer på bibelskole i ti år, også har jeg jobbet som skoledagsprest i Oslo i noen år. Hva synes du om Oslo? Oslo er en kjempebra by som jeg trives godt i. Jeg har en del av røttene mine i Oslo. Ungene våre ble født der og jeg synes alltid det er gøy å komme tilbake i byen. Men på en annen side er det nok en ganske skremmende studievirkelighet å komme til. Første år som student i Oslo var knalltøft. Så jeg har all mulig medfølelse med førsteårsstudenter. Når du ikke er på jobb, hva gjør du helst da? Jeg har et sted som jeg er veldig glad i, nemlig hytta mi i Søgne. Der driver jeg med rent praktiske ting som snekring og sånt. Nå i vinter har jeg flyttet på ei diger steinrøys. Ofte kan resultatet av jobben min som prest være litt vanskelig å måle. Det er vanskelig å kunne si konkret, hver eneste dag, hva jeg har uttrettet. Derfor kan det være greit med noen andre aktiviteter som man ikke kan unngå å se resultatene av. Så på hytta mi i Søgne flytter jeg faktisk stein.

Rock eller klassisk? Rock.

Nyheter eller Idol? Nyheter

Film eller bok? Bok

Fisk eller kjøtt? Kjøtt, ingen tvil. Ja, det er ikke mye som er bedre enn en god biff.

Hund eller undulat? Vi har ikke noe dyr hjemme, men hvis jeg måtte valgt, så hadde det blitt hund. En aktiv hund som kunne vært med på tur.

Kanskje alle skulle hatt en steinrøys å flytte på? Ja, jeg tror i hvert fall at det er viktig å finne gode måter å koble av på i livet.

mars 2012 unikum nr 2

/ Folelsesladd og sterkt En litt sjenert Maria Mena sto på scenen foran en fullstappet konsertsal på Kilden den 21. februar.

MAGASINET

Konserten markerte Menas start på en ny Norgesturne, etter at hennes femte studioalbum «Viktoria» kom ut i september i fjor. Denne gangen sto hun på scenen i Konsertsalen på Kilden, som en av mange norske popartister som i den siste tiden har gjort dette. Mena har hatt stor suksess i flere år, så det var ikke bare de nye sangene som fikk sin presentasjonstid under konserten. Det var en summende og spent stemning før konsertstart, selv om publikum denne gangen var mer aldersspredt og eldre enn på hennes tidligere konserter, mye på grunn av konsertstedet. «Hei. Jeg heter Maria og dette er min konsert» presenterte artisten seg til vennlig latter fra salen. Mena startet sterkt med sanger som innehold mye bass og trommer, som virkelig ga en pangstart på hele konserten. Hun var engasjert fra første stund og hadde dyp innlevelse for hver eneste sang som fulgte. Flere av sangene blir løftet med partier av fiolin, munnspill og bongotrommer for å skape mer variasjon og spenning. Særlig tittelsporet Viktoria ga god drønn ifra seg under refrengene, og med fantastisk scenelys for å underbygge var dette

et høydepunkt. Mena danser lett under flere av sangene og lener seg godt i takt med musikken, men må avsløre at det er «litt tomsete å danse alene, men jeg håper dere syns jeg er kul.» Etter en sterk første del går konserten over inn i et mer rolig tempo med sangen Nevermind Me, og hele salen fylles av en følelsesladd og dempet stemning. Mena forklarer underveis historiene bak flere av sangene, fordi hun for det meste skriver om ting hun har opplevd selv. «Det å få skrevet ut en sang betyr at jeg er ferdig med det temaet og den delen av livet, som egentlig er ganske fint.» forklarer hun før hun spiller låta Just a little bit som er fra en av hennes tidligere album. Hun legger ut hjertet sitt i flere av låtene fordi hennes musikkstil er å være personlig og skrive om sine følelser. I det rolige midtpartiet av konserten virket det som Mena etter hvert ble litt sliten. De høye partiene på enkelte sanger sprakk når hun sang alene, men allikevel klarer hun å løfte seg opp igjen mot slutten av konserten. Etter en liten pause utenfor scenen kommer Mena og bandet tilbake igjen for et par

ekstranummer. «Jeg vet ikke helt hvem som fant på det med å gå ut og komme tilbake igjen, men jeg tror det var noen tissetrengte artister» sier hun lattermildt før de starter på siste delen. De siste fire sangene er av eldre dato, men alle kjente singler fra hennes tidligere album. Til og med allsang blir det med aller siste låt, All this time, og hele salen stemmer i. «Jeg ønsket en låt som jeg selv kunne høre på når jeg trengte en liten oppløftning» forteller hun, så det var absolutt en verdig avslutning på en god konsert.

Tekst: Pia Kristiina Lehtinen

Foto: Dina Møll Schoder

For Kilden sin del var nok dette en svært bra konsert med full sal og en berømt popartist på scenen. For Mena derimot ble hun noe svekket av det store «rommet» som hennes veldig personlige sanger ikke helt passer til. Selv om den utrolig profesjonelle lyssettingen og det sterke bandet hjalp henne, var helheten likevel svekket. Det ble ikke helt den intime stemningen som Menas sanger absolutt fortjener. Ikke en perfekt scene for henne å spille på, men hun har alltid sjarm og følelser som lyser opp uansett.

Hei, jeg heter Maria og dette er min konsert. Maria Mena

mars 2012 unikum nr 2

Men i skoleårene lærer vi at språket er bundet. Hva du ønsker å si må passe i en eske som heter grammatikk. Jeg prøver på ingen måte å si at det ikke bør være sånn, men språket er et verktøy, kun et verktøy, burde det ikke være lov å gjøre hva man vil med det? Det er jo helt klart! Og vi gjør det også, hele tiden. Muntlig språk er ikke like regelbundet som skriftlig. Hvis du skriver ned akkurat hva du pleier å si i vanlige samtaler, vil papiret gløde av røde streker under grammatikkfeil. Internettblogger, innlegg og kommentarer på alle mulige nettsider og forum koker av grammatikkfeil. Det gjør jo egentlig ikke noen ting! Det gjør heller ikke noe at vi bryter regler når vi snakker, skriver tekstmeldinger og chat, men hvis du skriver stil eller en artikkel, oi oi, da kommer pekefingeren frem og kveler den vesle gløden som var drivmotor for skrivingen.

ord gramatikk er det noen som Det viktigste elementet i skriving, og for så vidt alt annet med den edle hensikt å glede, er entusiasmen, skapertrangen. Vi mennesker har en helt naturlig skapertrang, og det er blitt en klisjé å si at du ikke må gi opp drømmer fordi noen har sagt at det ikke er mulig. Dette betyr at du skal følge ditt hjertes lyster.

Det er klart det er vanskelig hvis drømmen din er å reise til månen, eller å kapre en supertanker og tvinge kapteinen til å drikke fire liter kefir på under fem minutter. Det er opplagt at du ikke kan gjøre det helt uten videre.

Men du kan skrive om det.

Språket er et verktøy for kommunikasjon. Det er ikke en hellig ku eller et mål i seg selv, men et verktøy. Jeg forstår at det er en fordel at alle tar hensyn til like regler og at det er lettere for små barn å lære språk hvis illusjonen om at språket er regelbundet består. Men språket er mer enn det. Barn lærer å kommunisere før de har lært hva språk er. De lærer ved å sammenligne lydene de lager med responsen de får. Ved å lage ulike lyder får de ulik respons. Det er fantastisk spennende!

liker å skrive?

MAGASINET

Det er klart at det å lære grammatikk var utgangspunktet for å skrive stil i første omgang, men burde ikke gleden komme først? Er det egentlig så innmari nøye? Er grammatikkens små detaljer så mektige at de skal knuse skapertrangen til en ung og skral kunstnersjel? Noen ganger er det like vanskelig å

formulere et budskap grammatisk riktig som det er å putte en sovepose tilbake i et altfor lite trekk etter bruk. Det ødelegger litt av moroa. Kanskje all moro. Den korrekte hatten skal passe alle, selv om den overhodet ikke er stor nok. Språket er ikke en boks. Språket er et åpent medium som kan formes til hvilket som helst formål! Å uttrykke seg innenfor språknormene kan være som å prøve å tegne et landskap med tre fargestifter. Du trenger av og til flere farger! Ved muntlig kommunikasjon farger vi budskapet rikelig med gestikulering, grimaser, stemmeleie og energinivå. Men skriftlig er det mer begrenset. Jeg prøver å skrive så grammatisk riktig som mulig, og det er en kunst å balansere riktigheten med utfoldelsen av skrive-kunsten. Tanker er store, og ord er så begrensende noen ganger. Poenget mitt er at kunstnerisk utfoldelse, som skriving, har lett for å strande i en kamp med grammatikken, og det er en stor synd.

For meg er skriving en reise, en skapelse. På en rar måte er en tanke liksom mer verdt hvis den er formulert på papiret. Det er så mange ting jeg ønsker å gjøre eller å være. Hvis jeg lager en historie eller skildring lever jeg den historien eller skildringen. Jeg er de personene jeg skriver om, jeg er de stedene jeg tegner i ord. Med ord vil jeg skape fantastiske verdener, og når du leser hva jeg har skrevet, når dine øyne følger ordene jeg har satt sammen, da slipper en liten del av meg inn til deg. Jeg vil inn der og rote i din fantasi. Jeg vil lede leseren rundt og servere steder, personer, hendelser og tanker. Jeg vil få leseren til å føle lykke eller sorg, tapperhet eller skam. Jeg vil dra med leseren i en vill vannsklie for så å snu teksten rundt og slå ham i hodet med noe som betyr noe for ham. Jeg vil få leseren til å le av andre, for så å snu det rundt og le av leseren. Jeg kan bygge meg en identitet som en eventyrer i jungelen, eller gå og danse naken i ettermiddagsteen hos det flotteste hoffet i Brittania (tolk det som du vil). Jeg kan skape dype følelser hos et fremstående ekorn, eller føle frykten hos en nylig servert potet. Slikt kan bli artig. Må det være så harde krav til grammatikken om bare evnen til å formidle er stor? En elev på videregående kan ha en fantastisk fantasi og skapertrang. Han skriver en bilderik og entusiastisk eksamen, men dessverre var avsnittene feil, og dessuten var det en artikkel han skulle skrive, ikke et essay. Dessuten hadde han kommafeil etter paragraf 3-67 i Norges store skrivebibel der de evige og hellige språklovene står skrevet. Karakter 2. (Dessuten er en god eksamen den som viser best at eleven har hørt på læreren. Personlige fortrinn vurderes til null.) Har du en flink student uten entusiasme som skriver en pen og paragrafriktig oppgave uten innhold og sjarm. Det finnes ingen ideer der, ingen egne tanker, men setningsbygningen var lett, oversiktlig. Samtlige ord var riktig stavet, ingen feil, men ingen nyskaping, ingen ideer, ingen glød. Karakter 6. Dette tar vi med oss videre i livet, og med en gang noen stikker seg ut som noe spesielt, er det feil. Dette passer ikke inn, dette er ikke meningen, dette er imot reglene eller dette er for bra. Du stikker deg ut. Slutt med det. Du er rar. Å si at noen er rare er en slags avskriving, de gjelder ikke lenger. Er det slik det skal være? Skal vi oppdras til en roboter? Hvor er entusiasmen? Hvor er skapertrangen? Bloggene er nå et sted å finne ekte skriveglede. Det er mange glimrende blogger om alt og ingenting annet enn hva som til enhver tid måtte befinne seg inne i hodene til folk. Dette er en oppfordring. Finn gløden. (Og tusen takk for et internett uten sensur!)

mars 2012 unikum nr 2

FILM

TEATER

film

teater

anmeldt av erika ramona erdös

The trick is to combine your waking rational abilities with the infinite possibilities of your dreams. Because, if you can do this, you can do anything. The trick is to combine your waking rational abilities with the infinite possibilities of your dreams. Because, if you can do this, you can do anything. This is not a blockbuster. This is more like an introduction to a philosophy lecture, with cool pictures. If you like thinkers like Jean

Paul Sartre, Alexander the Great, Plato, Nietzsche, D.H. Lawrence you will like the movie. If you’ve ever thought about the meaning of life in a serious philosophical way, you will like the movie. If you are an open-minded, smart creature filled with curiosity, you will like the movie. The dialogues are filled with the idea of being, explored in the context of performing. This movie plays with your ability to figure things out, it mocks your senses, it criticizes your shallow existence, it encourages introspection and contemplation. It laughs in the face of generally-accepted systems of values and applauds the subjective truth because the worst mistake you can make is to think you’re alive when really you’re asleep in life’s waiting room. Terningkast: 6

SMITT & SMULA PRESENTERER

Varme, druknede brødskiver med syltetøy SLIK gjør du:

INGREDIENSER (2 personer) 4 skiver brød Serveres med valgfritt 1 egg syltetøy, evt. smør og 1 ½ dl melk sukker. 1 ss sukker 1 krm kanel eller kardemomme

MAGASINET

Smitt og Smula sitter hjemme på hybelen og ser på tv. ”Jeg har så lyst på noe godt”, sier Smula og reiser seg fra sofaen og beveger seg inn på kjøkkenet. Smitt hører at Smula åpner kjøleskapet og romsterer i skuffer og skap. Smula kommer tilbake og setter seg ned i sofaen ved siden av Smitt. ”Vi har jo ingenting godt”, sukker Smula. ”Bare noe tørt brød og et par egg”. Smitt smiler til Smula. ”Jeg skal fikse noe godt jeg”, sier Smitt og går inn på kjøkkenet.

Smitt finner frem bakebollen og visper sammen egg, melk, sukker og krydder. Deretter skjærer Smitt brødet i skiver. En etter en druknes brødskivene i røren og legges på et fat. Smitt finner så frem den store stekepannen og steker brødskivene i smør til de er gyllenbrune. De ferdig stekte skivene legges på et fat med en dæsj bringebærsyltetøy. Nå blir Smula glad, tenker Smitt, tar med seg godsakene, og går inn i stua.

West side story anmeldt av martine olsen

Til å være en nyere versjon av Romeo og Julie, likner «West Side Story» veldig på en blanding av «Romeo + Juliet», filmen fra 1996, og «Grease».

Orkesteret gjorde en god jobb med å få fram både de latinske rytmene og funky jazz som skapte stemning gjennom hele stykket.

Derimot var det tatt med noe mer moderne tekst, mye dansing og spennende bruk av kulisser. Likevel virket dette som et stykke som mest appellerer til ungdom og ung voksen på grunn av humoren og situasjonen som karakterene var i. Musikken var fengende, men storyen hadde en ganske brå slutt og jeg hadde håpet de skulle gjøre noe mer ut av andre akt istedenfor å la meg sitte igjen med en haug av spørsmål da stykket var over. Rune Svendsen og Frida Jansson hadde hovedrollene som Tony og Maria. Handlingen foregår i Manhattan på 50-tallet. Historien handler om to gjenger, hvor skillet er mellom den hvite arbeiderklassen, «Jet’ene» , og innvandrerne , «Haiene», fra Latin Amerika. Det er opprørske ungdommer som slåss om områder og forakter hverandre, rasismen vises tydelig. Tony og Maria faller for hverandre fra første stund, men dette setter ikke veldig preg på resten av historien utenom små deler midt i og mot slutten. På en annen måte var jeg litt skeptiske til dialektene. Spennende nok at det var fornorska, men at den kvinnelige hovedrollen snakket svensk, i tillegg til noen spanskgloser og ellers en blanding av norske dialekter, gav ikke helt den amerikanske følelsen. Om de faktisk hadde snakket engelsk, eller om de hadde spesifisert dialekten it fra hvor karakterene kom fra, hadde kanskje stykket vært tydeligere. Men, for å ikke henge seg opp i språket, var det ellers spennende. Humoren og ordbruken var kanskje noe moderne. Musikalsk sett var det imponerende. Frida, som er utdannet operasanger, kunne derimot vibrert litt mindre på stemmebåndet og heller fokusert på å få fram teksten tydeligere. Til det positive: dansingen og musikken var helt strålende! Orkesteret gjorde en god jobb med å få fram både de latinske rytmene og funky jazz som skapte stemning gjennom hele stykket. Det ble derimot vanskelig å høre sangerne mens musikken spilte, sangerne ble til tider overdøvet, men alle viste gode sangferdigheter og det var flott å høre på. Dansingen var også noe av det som gjorde stykket interessant å se. Skuespillerne viste god flyt og kommunikasjon med hverandre på scenen, noe som gjorde dansingen levende. Første delen av stykket var oversiktlig og forklarende, spillet gikk i et moderat tempo. Slutten var på en annen side mye raskere. Ting skjedde hele tiden uten at vi faktisk fikk vite konsekvensen av handlingene. Selve historien vil jeg selv si manglet noe ved at den sluttet så brått. Jeg ble sittende igjen med så mange spørsmål, men det var klart og tydelig hva som hadde skjedd og hvorfor ting skjedde. Alt i alt var det en fascinerende musikal, mye fanget oppmerksomheten min, men jeg tror det er noe jeg bare vil se en gang.

presseBildeR: KJARTAN BJELLAND/KILDEN

presseBilde: http://moviehitworld.wordpress.com/page/11/

Waking Life

mars MARS2012 2012 unikum nr 2

BOK

MUSIKK

book

ninth circle

anmeldt av Dag Haugland

review by ERIKA RAMONA ERDöS

Metallbandet Ninth Circle fra Asker har nettopp gitt ut en seksspors cd som skal være del en av deres trilogidelte debutalbum.

Norway is, in these days, a good place to live, but it wasn’t always like this. People used to leave the country in search for a better life. The gold of the Norwegians was land. And this is why many of them in the 19th century left for the prairies of America.

Bandet har allerede klatret seg opp i den øvre delen av den norske metallens undergrunnsscene, hvor de har etablert seg som et dyktig band i groovethrashsjangeren og høres ut som den slemme lillebroren til band som Sepultura, Testament og Pantera.

fields, the long, sad, paralyzing winters, locusts, poverty, hunger, depression and fear are just a few of the fights they had to carry.

Plata åpner med sporet «Blackwater» som har en lang og rolig intro med symfonisk gitarspill. Dette kan minne litt om bandet Chimaira, men plutselig smeller det over i enkel, hardtslående og klassisk thrash som bandet i det hele tatt gjør veldig bra.

Giants in the Earth is one of those books that gets you caught up into it and builds strong images that follow you for a long while after you have turned the last page. Inspiring and tragically beautiful!

Neste låt, «Scum», har en (nesten ubehagelig) likhet til Cavalera Conspiracy. I noen sammenhenger kan det være en god ting, men i dette tilfellet er likheten litt vel merkbar for min smak.

BOK

Tittelsporet «Judecca» har derimot en større grad av originalitet. Låta er lyttervennlig, variert og flyter som vann (eller øl, alt ettersom). Vokalisten, som ofte kan avgjøre hvorvidt et band innen denne sjangeren

Timeriders «TimeRiders» er ein bokserie innan science-fiction og handlar om konsekvensane av tidsreiser. Den første boka kom ut for to år siden, mens den femte og nyaste kom ut den 2. februar i år.

plakat: puffin.co.uk

34 34

I den første boka reiser nokre menn frå 2066 tilbake til vinteren 1941 og overtyder Adolf Hitler om at det er uklokt å invadere Russland. I staden invaderer Tyskland USA i 1953 med våpen frå framtida.

MAGASINET MAGASINET

«Malice (Take No Prisoners)» er ei låt bandet har gitt ut på tidligere ep-er, men det høres fort at den har gjennomgått en del behandling fra bandets side, som absolutt er en god ting i dette tilfellet. Låta fenger skikkelig, og jeg tok meg selv på fersken i å sitte og nikke anerkjennende gjennom hele sangen. «Souls of Venom» er albumets desidert tyngste låt, og å høre på den føles litt som å løpe i sirup (kjempegøy med en gang, men etter nesten 3 minutter blir det slitsomt.) Man rekker akkurat å bli litt lei da den plutselig slår over i en rask, aggressiv bridge som glir tilbake i en steintung outro. Dette gjør at du sitter igjen med en god følelse om hele låta likevel. Siste spor, «Rise of the Fallen» er en rask og sint avslutning på «Judecca», og sørger for at jeg gleder meg til de to neste delene av debut-trilogien.

lidolido

anmeldt av TARGEIR ATTEStOG

Liam O’Connor skulle eigentleg ha døydd i forliset av Titanic i 1912, Maddy Carter i ein flyeksplosjon i 2010, og Sal Vikram i ein bustadbrann i 2026. Alle blir berga i siste liten av Mr. Foster, som rekruttarar dei til eit hemmeleg agentur som ryddar opp i kaoset etter tidsreisande. Den nye heimen til dei tre blir ein lagerhall i New York i ei tidsboble spent ut over 10. og 11. desember 2001, for terrorangrepa på World Trade Center gjer at ingen i omverda legg merke til dei. Ein siste hovudperson er Bob, ein klone med ei databrikke som hjerne. Han og Liam reiser ut på oppdrag i historia. Maddy er sjefen. Ho styrer datamaskinene i kontoret i lagerhallen og ser til at tidsreisene til går riktig for seg. Sal går rundt i New York og ser etter forandringar som kan tyde på at nokon har reist tilbake i tid og endra gangen i historia. Mr. Foster lærer opp dei tre tidsryttarane i den første boka.

er kult eller crap, viser at han tør å eksperimentere med forskjellige uttrykk enn bare den standardiserte brølinga.

Boka er skrive med eit rikt, men likevel lettforståeleg språk. Stemninga går frå å vere lys og optimistisk til å bli stadig mørkare og pessimistisk, men heltane gir aldri håpet heilt opp. Ofte, men heldigvis ikkje for ofte, skjer det sceneskifte i handlinga, slik at ein får god oversikt over det som skjer både hos heltane og skurkane. Spenninga ligg i om kvar av partane klarer å finne ut av kven «motstandarane» er. Som i all anna tidsreiselitteratur, blir ein fort overraska og forvirra av det som skjer. Konsekvensane av handlingane gir ikkje alltid meining. Det blir etter kvart avslørt andre farlege effektar ved tidsreiser enn dei som er kjende frå annan litteratur. Lesaren får også litt kjennskap til teknikken bak tidsreiser og korleis han blei oppdaga. Mot slutten av første boka tar hovudpersonane i bruk ein ganske valdeleg metode, som kan verke unødvendig. Tidsproblema gir seg ikkje med bare ei bok. Fire bøker til er gitt ut om tidsryttarane, der dei må rydde opp i ulike delar av historia. Alle bøkene er tilgjengelege både som paperback og e-bok.

Pretty Girls & Gray Sweaters

presseBilde: twitter.com/#!/LidoLido

Ole Rølvaag was born on the island of Dønna, but emigrated to America when he was 20. He worked on a farm in South Dakota, and later on as a teacher. In Giants in the Earth he writes about the pioneer Norwegian experiences on the Dakota plains in the 1870s. The book is a splendid display of their struggles and the infinite obstacles they had to overcome as newcomers in an untamed land: the never-ending

presseBilde: facebook.com/ninthcircle

Judecca

Giant in the Earth

anmeldt av pål rake

19 år gamle LidoLido (Peder Losnegård) fra Tysvær i Haugesund er kanskje Norges mest hypa artist akkurat nå. Det er ikke uten grunn. Med en oppvekst i en svært musikalsk familie, signet av verdens største plateselsap i en alder av 17, med P3s mest spilte norske låt i 2011 sammen med en uttalt fanskare av store norske og internasjonale rap-artister, var forventningene til debutalbumet like store som apparatet rundt unggutten.

Melodiene er også svært godt komponert. Det sterkeste med de 13 låtene er at alle har sitt eget særpreg. I låta « Hey Girl » maler han med gospelfarger i ekte Kirk Franklin stil, for så å kunne ta det ned til det enda mer sakrale i låta « I’m Not A Rapper». I «All This Time» er han tilbake i Lars Vaular landskapet, for å sikte mot Kanye i låta «Comfortable». Fett, rett og slett!

Og la meg bare konstatere: LidoLido innfrir!

Tekstmessig finner jeg finurlige ordspill hva angår BPM (beats per minute) og BMI (bodymass index) samt en noe rar oppfordring om at flyvere ikke må sovne på jobb. Det er tydelig at fokuset har vært på hvordan ordene lyder fremfor hva de betyr. En riktig prioritering.

Produksjonen er spekket med arrangementer som gjør at jeg, selv etter å ha lytta på plata kontinuerlig i bil fra Kristiansand-Oslo, Oslo-Kristiansand, fortsatt finner elementer av overraskelse og ufordøyd snacks for øret, hodet og hjertet. Akkordprogresjoner og basslinjer som lukter Quincy Jones, og beats som treffer like hardt som Dagmar med spandérbuksene på. Refrenget til « Chop It Up » er pansret med en RnB-attitude som treffer blink, tapetsert med feitere synther enn Mao Zedongs daglige inntak av kalorier. (Flerumettet, forhåpentligvis.)

Han har med seg et stjernelag av gjesteartister, den sterkeste jobben gjør Jarle Bernhoft i «Different Part II», som følgelig er et bonustrack. LidoLido synger at han ikke er en rapper og har selv uttalt at han gjerne synger til fordel for rapping, men han er egentlig ikke noe særlig til vokalist som sådan. Eller jo, takket

være autotunen, som er skrudd på fullt gjennom hele plata. Stilriktig gjort det, forsåvidt. Det er derfor det er en befrielse å høre Jarle med sin nært sagt ulovlig vokale autoritet på slutten av albumet. Vokalmessig blir det David mot Goliat, men på den musikalske vektskåla er det et strålende valg av gjesteartist. Stemmen, samt noe “glætt” produksjon, er det eneste jeg kan utsette på albumet, som seiler opp til å være noe av det mest spennede som vil bli gitt ut i 2012. Innovativt i norsk skala? Ja. Men LidoLido ser forbi bakkar og berg - ut mot det amerikanske markedet. Og vi står ved gaten på Gardermoen og applauderer han hele veien til USA.

MARS MARS2012 2012unikum unikumnr nr22

35 35

STA

Presten Engasjement - både lokalt og nasjonalt

Less is more.

“Livet skal ikke begriper, det skal gripes”

arbeidet er allerede godt i gang

Gunnar Bjørling

Du som student er del av en større ramme, og har mange ivrige studentrepresentanter og valgte som kjemper din sak hver eneste dag, både lokalt og nasjonalt. I ulike komiteer, utvalg og styrer sitter de, og har ett mål for øye: studentenes beste. For du er en del av en viktig gruppe, det er studentene som er framtidas arbeidskraft, og dine forutsetninger for å lykkes må forsvares, hver eneste dag.

Sier de på engelsk. Hos Rema sier de: Det enkle er ofte det beste. Det er en livsvisdom som så absolutt har sin plass på universitetet også. For her brukes mange ord, veldig mange. I tillegg skal det sies på en slik måte at folk skjønner at du har greie på det du snakker om. Det er ikke noe galt med det når det gjelder fag. Men dersom måten vi snakker med hverandre på også tar sikte på å vise hva vi kan, mer enn hvem vi er, blir det slitsomt.

Nasjonalt er de ulike vervene samlet i Norsk Studentorganisasjon (NSO). NSO er den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge, og Studentorganisasjonen i Agder (STA) er et av 44 medlemslag. Totalt representerer man over 200 000 studenter, som en paraplyorganisasjon for studentdemokratier ved høyskoler, universiteter og vitenskapelige høyskoler i Norge. Her er altså også du medlem, som semesterregistrert student ved Universitetet i Agder. Akkurat nå kan du stille til mange ulike verv i nettopp NSO, som skal velges av Landsmøtet i slutten av april.

Der folk kommer nær hverandre er det ikke mengden av ord eller det faglige nivået som betyr noe. Det viktige er om ordene åpner opp til den vi er, i stedet for å skjule oss bak et heldekkende teppe. Da er det enkle ofte det beste. Kan hende det er derfor poesien taler så sterkt til oss.

Lokalt er de ulike vervene i råd, styrer og utvalg knyttet til STA. Det er mange verv som skal fylles og allerede nå er det lurt å undersøke hva de ulike vervene handler om. Valget tar sted på Studentparlamentsmøtet i mai. Hvor vil jeg med dette? Jo, jeg ønsker å oppfordre nettopp deg til å ta ansvar, stille til verv, både lokalt og nasjonalt. Som student kan du bringe din kunnskap og kompetanse til bords, og bidra til en bedre hverdag for ditt studie, ditt fagområde og det du interesserer deg for. Dessuten, vil du få nye kontakter, et større nettverk og mange gode venner. Finner du dette interessant hører vi i STA, og NSO, gjerne fra deg. På nettsidene våre stastudent.no, (STA), og student.no (NSO) vil du finne mer informasjon, og vi er selvsagt også alltid tilgjengelig for spørsmål. Øyvind Berdal STA-leder

MAGASINET

Det underlige er at ved enkelte anledninger er stillheten det aller beste. Når vi er trøtte av ord, er det den som taler sterkest. Det er derfor vi har det stille rommet på universitetet (Kristiansand: rom F2 – 013. Grimstad: rom A1 - 020). Her kan du gå inn og lukke døra bak deg uten at noen skal forelese eller fortelle deg hva du burde kunne. Hvis noen eller noe snakker til deg, er det med ord som kommer gjennom stillheten, og da blir budskapet annerledes. Personlig blir jeg aldri noen god eneboer. Til det er jeg for glad i samtalen. Det er viktig at noen snakker til meg. Og jeg – jeg trenger noen å snakke til, men jeg liker det enkelt. Så enkelt at jeg ser hvem som befinner seg på andre siden av ordene. Less is more. Hans Jørgen Wennesland Studentprest hans.j.wennesland@uia.no

Snart er det vår i luften. Etter en lang vinter med mørke kvelder kan vi ane en endring. Dagene blir lysere dag for dag. Mørketid og nedstemthet, som vi nå legger bak oss, hører for en del mennesker sammen. Da kan det være godt å vite at litt etter litt kan denne følelsen endre seg og slippe taket. Når løken i hagen har begynt å skyte fart er det er et vakkert vårtegn. På min daglige tur i skogen kan jeg også registrerer at gåsungene er i ferd med å springe ut. Et semester går fort og for dere studenter medfører også våren at eksamen snart står for døren. På ressurssenteret har vi tenkt på dette og vi har planlagt flere kurs som vi tror kan hjelpe deg i den travle eksamenstiden. Oversikten over kursene finnes både på UIA og SIA sin nettside. Nytt av året er et kurs i Mindfullness – oppmerksomhets trening. Dette kan være en spennende og nyttig teknikk å lære seg for å være i nuet. Med å forholde oss mer til nuet og øyeblikket unngår vi mange bekymringer. Bekymringer er ofte basert på fantasier om hva som skje, men når du praktiserer oppmerksomhets trening oppøver du evnen til å være her og nå. Pusten blir ditt anker og hjelper deg til å finne roen, noe som hver og en av oss kan trenge i denne kommende perioden. Jeg ønsker dere en fin mars måned. Nyt dagen og øyeblikket så godt dere kan. Og trenger dere noen å snakke med, så er alle vi som jobber på Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring tilstede for nettopp deg. Husk å hold det oppdatert på www.sia.no og www.uia.no.

Vi var tilstede på aktivitetenes dag og kan med gledeshyl si at vi slo fjorårets rekord i antall påmeldte faddere denne dagen. Vi fikk hele 91 påmeldinger, så takk til alle som meldte seg på! Samme dag fikk også to heldige påmeldte faddere nye anorakker fra vår sponsor 24. I tillegg vant vi også prisen for “Beste stand”, så en bedre start kunne vi ikke ha fått! Snart er våre nettsider (uia.no/fadder) oppe og går for fullt, og da kan dere studenter melde dere på som faddere der hvis dere ikke fikk sjansen tidligere. Det er overhodet ikke for sent å melde seg på! I uke 11 vil vi gå rundt i forskjellige forelesninger for å snakke om ordningen og verve flere faddere. Målet i år er å få enda flere faddere enn hva vi hadde i fjor, og foreløpig ligger vi godt an. Samtidig satser vi på enda flere arrangementer enn tidligere år, samt en utvidelse av “rolig fadder”. Vi vil rett og slett bli større og bedre, men da er vi avhengig at dere som studenter blir med på moroa. Det er rett og slett gøy å være fadder, og det er nettopp det som er viktig for oss å formidle videre. På agendaen for vår nærmeste fremtid kan vi nevne både filmkvelder og studentcruise! Akkurat når det blir får man vite på blant annet plakater og facebook-siden vår! Bli Fadder! Hilsen Fadderstyret 2012

Hilsen Eli Stålesen Kontaktinfo: eli.stalesen@sia.no eller hellen.saga@sia.no. Ta kontakt på mail for timebestilling eller stikk innom på onsdager fra 9-11 eller 1230-1330.

mars 2012 unikum nr 2

KULTURKALENDER

kulturkalender

kalender bilder: filmweb.no

UKE 10

FUCK UP 16. MARS

THE HUNGER GAMES 23. MARS

En sort actionkomedie fra teamet bak suksess-serien «Dag». Jack er for første gang på årevis, fornøyd med seg selv. Han bestemmer seg for å slutte å knulle alt med puls, og tone ned narkotikabruken sin. Dette skjer rett før bestekameraten hans kræsjer med en elg på svenskegrensa, med 2,5kg kokain i bagasjerommet. I løpet av de neste 24 timene, mister Jack huset, dama og dattera. Som Jack snart får oppleve, så kan man alltid synke dypere.

Det vi en gang kalte Nord-Amerika, har nå blitt til Panem-nasjonen. Hvert år tvinger de alle sine tolv distrikter til å sende en tenåringsgutt og en tenåringsjente for å konkurrere i «The Hunger Games». Dette er en kombinasjon av underholdning og skremselstaktikk fra myndighetenes side. TV-sendt til hele nasjonen må tenåringene kjempe mot hverandre til bare en står levende igjen.

WIDE BLUE YONDER – BEGRAVELSE TIL BESVÆR 30. MARS Wally lovet sin beste venn igjennom 40 år at han skulle få en begravelse til sjøs. Det at han verken har liket, båt eller penger setter ingen hindring på løftet. Frøken Reimak, leder for aldershjemmet der Wally bor, har helt andre planer for ham og den avdøde.

onsdag 07. mars

Kristiansand Folkebibliotek: Filosofikurs Kilden: Django

Torsdag 08. MARS

Fotohuset: Fotoutstilling ”100 tårn” Bølgen & Moi: Cocktailkveld Kilden: Konsert Beethoven & Thoresen Haandverkeren: Hoveslaget 2012 KICK: Lars Vaular

fredag 09. mars

Østsia: Konsert Eva & The Heartmaker

lørdag 10. mars

Kilden: Knerten og Lillebror

UKE 11 tirsdag 13. mars

Kilden: Samtaler med mamma

på kino

MARTHA MARCY MAY MARLENE 09. MARS PROJECT X 09. MARS SCORETUREN 09. MARS W.E. – ÅRHUNDRETS KJÆRLIGHETSHISTORIE 09. MARS CONTRABAND 16. MARS FUCK UP 16. MARS

21. MARS LORAX – SKOGENS VOKTER 23. MARS MAN ON A LEDGE 23. MARS

WRATH OF THE TITANS 30. MARS

VI MÅ SNAKKE OM KEVIN 23. MARS

AMERICAN PIE: THE REUNION 04. APRIL

CHINESE TAKE-AWAY 30. MARS

IRON SKY 04. APRIL

LAKSEFISKE I JEMEN 30. MARS

HAYWIRE 06. APRIL

HUGO 16. MARS ILDFJELL 16. MARS

PIRATENE! 30. MARS

STORYTELLING 07. MARS

POLISSE 30. MARS

HUSTRUER 08. MARS

THE BEST EXOTIC MARIGOLD HOTEL

THE GREY 30. MARS

DE ANDRES SMAK 14. MARS

KULTURKALENDER

1800 - 1845: «RadioRadio»    1900 - 1945: «Mandagskroken»    Tirsdag  1800 - 1845 «35mm»   1900 - 1945 «løsningen er å dra på fylla»   2000 - 2045 «RadioRådet»

Lørdag 17. MARS

Kilden: Teddy og Mariann Kilden: Konsert Secret Garden

UKE 12 Tirsdag 20. MARS

KKG: Konsert Ketil Bjørnstads Haugtussa-sanger

Onsdag 21. MARS

Kilden: Killer Queen Kilden: The Chinese Room - opplevelsesdag

Lørdag 24. MARS

Kilden: Skrimmel-Skrammel Kilden: Klassisk, så klart? Pir 6: Konsert Lemâitre

UKE 12 Onsdag 28. MARS

KICK: Filosofikafe

Torsdag 29. MARS

Kilden: Johannespasjonen

Fredag 30. MARS

KICK: Konsert Stein Torleif Bjella

Torsdag 22. MARS

Kilden: Mediepuls Charlies Bar: Askefjott Bluebox: Konsert Kaizers Orchestra

onsdag 14. mars

Faste arrangement Quiz

Musikk Jonas B. Gundersen: Lørdagsjazz Café Galleriet: DJ hver torsdag - lørdag

Tirsdag:

Kick, kl 20 Javel Pub, kl 21

Torsdag:

Onsdag

Østsia, kl 21

1800 – 1845 «Spichers Corner» 1900 - 1945 «KongsbergKnekken» 2000 - 2045 «Midtveis»

Tollboden, Musikkquiz, Partallsuker

Torsdag

Café Galleriet, kl 20

1800 - 1845 «Tre på tvers» 1900 - 1945 «Offside» 2000 - 2045 «Opplysningsetaten»

Bluebox, kl 20

www.studentradioen.no

Fredag 16. MARS

Kilden: Oslo-filharmonien

Fredag 23. MARS

KICK: Konsert Kaizers Orchestra

Kristiansand Folkebibliotek: Filosofikurs

Kristiansand:

cinemateket

NOBELS TESTAMENTE 16. MARS

Mandag

WIDE BLUE YONDER – BEGRAVELSE TIL BESVÆRE 30. MARS

THE HUNGER GAMES 23. MARS

LILLE SPEIL PÅ VEGGEN DER 30. MARS

studentradioen

VARG VEUM – KALDE HJERTER 30. MARS

www.krscinematek.no

JOHN CARTER 09. MARS

torsdag 15. mars

Haandverkeren: Konsert The Kabeedies

Fredag:

Grimstad: Torsdag:

Annenhver torsdag:

Annet Annenhver tirsdag:

Poker, Bluebox

Onsdag:

Havana Nights Filosofikurs, Kristiansand Folkebibliotek

Torsdag:

Harveys Student Night Tørstdag, Tollboden

Fredag:

Tapasfredag, Bakgården Bar

første onsdag hver måned:

30+ studentquiz på Bluebox, kl 20

Første fredag hver måned:

Fredagsklubben, Bluebox

Søndag:

apropos Og slik hendte det at selve meningen med livet kom på trykk på siste side i en liten lokalavis. Bare noen få personer leste den, og om noen av dem forsto betydningen av hva de leste, sier historien ingenting om. Kanskje en eller to hadde litt dype tanker da de gikk til sengs den kvelden. Kanskje noen stirret i taket med fordypet innsikt etter at lyset var slukket. Det hadde vært en forbausende kort dag. Hvem ville egentlig vite meningen med livet? Man måtte likevel jobbe for føden, ingen kan spise meningen med livet. Så hva er den for? Det var en ung pike som hadde stått stille foran avisredaksjonen og lagt frem et håndskrevet brev. Redaktøren var en eldre mann med sterke økonomiske drifter. Selv om beskjeden var åpenbar, var den ikke særlig salgbar. Han visste bedre enn mange hvor sterkt mennesket ønsker å bli ført bak lyset. Da han kikket opp fra papiret var piken borte. Han bestemte seg for å trykke den bak i avisen. Resten av dagen føltes tom og meningsløs. Kanskje han stirret ut av vinduet med dyp innsikt. Kanskje han drakk kaffe med utvidet forståelse. Men fuglene kvitret i det store treet på torvet, og menneskene fortsatte sin energiske meningsløse tilværelse, mens gårsdagens lokalavis ble glemt.

Månedlig studentkirke, Bluebox, kl 20

mars 2012 unikum nr 2

Universitetet i Agder Serviceboks 422 Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss:

Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 E-post: red@unikumnett.no Nettside: www.unikumnett.no Ansvarlig redaktør/nettansvarlig:

ANSVARLIG REDAKTØR. Som ansvarlig redaktør har du hovedansvaret for produksjonen av Unikum. Du skal hjelpe og veilede redaktørene i sitt arbeid, holde redaksjonsmøter og generelt opprettholde fremdriften og fremtiden til avisen.

GRAFISK ANSVARLIG. Som grafisk ansvarlig har du hovedansvaret for Unikums grafiske profil og layout. Du skal tilrettelegge for den tekniske produksjonen, ha oversikten over grafikerne og har ansvar for å sjekke det ferdige produktet før trykking.

Hvilken JOURNALISTIKKtype er du?

Pia Kristiina Lehtinen Telefon: 38 14 21 95 Mobil: 911 11 184 E-post: pia.lehtinen@unikumnett.no

Nyhetsredaktør:

Joakim Sellevoll Mobil: 474 14 181 E-post: joakim.sellevoll@unikumnett.no

Kulturredaktør:

Pål Halle Johnsen Mobil: 971 81 214 E-post: pal.h.johnsen@unikumnett.no

Fotoansvarlig:

Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no

Grafisk ansvarlig:

Pia Kristiina Lehtinen Mobil: 911 11 184 E-post: pia.lehtinen@unikumnett.no

Daglig leder/Annonseansvarlig:

Sølvi Hogstad Telefon: 38 14 21 94 Mobil: 934 707 37 E-post: solvi.hogstad@unikumnett.no

Økonomiansvarlig:

Vidar Aadnøy Larsen vidar.a.larsen@unikumnett.no

CMYK JOURNALIST. Du har teft for å skrive gode tekster og kunne ønske at du fikk publisert det du skrev. I Unikum får du muligheten til å skrive akkurat det du vil, men kan også få oppdrag av redaktørene.

GRAFIKER. Du har sansen for former og farger, og liker å sette sammen ting. I Unikum er du en del av desken som setter sammen avisa for hvert nummer. Illustratører og grafikere er mangelvare hos oss, så du er hjertelig velkommen. Opplæring vil bli gitt om du ønsker lære. FOTOGRAF. Du har evnen til å fange det rette øyeblikket gjennom en linse. I Unikum får du varierende oppdrag, alt fra portretter til konsertbilder. Bli med for å videreutvikle dine fotoevner!

Journalister:

Tom Børge Belsaas, Targeir Attestog, Martine Olsen, Ole Håvard Seland, Erika Ramona Erdös, Ida Garmann, Jonas Lillemoen Skaalerud, Ragnhild Hoem, Dag Haugland, Alvaro Escudero, Pia K. Lehtinen, Pål Halle Johnsen, Dina Møll Schoder, Pål Rake.

Fotografer:

Erika Ramona Erdös, Martine Olsen, Dina Møll Schoder, Jonas Lillemoen Skaalerud, Ragnhild Hoem.

Desken:

Pia Lehtinen, Johan Kjær Rosenquist, Sølvi Hogstad, Sissel Eikeland, Anne Martine Forsberg.

Korrekturlesere:

Pål Halle Johnsen, Ida Garmann, Jonathan Marianayagam.

Forside:

Illlustrasjon: Johan Kjær Rosenquist

UNIKUM er studentavisen for Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Unikum blir skrevet av studenter for studenter. UNIKUM gis ut åtte ganger i året, fire ganger per semester.

Som medarbeider vil du ha stor innflytelse over avisens videre utvikling (i tillegg til at det ser bra ut på CV-en). Erfaring er en fordel, men all nødvendig opplæring vil bli gitt. Interesse-søknad sendes ansvarlig redaktør på pia.lehtinen@unikumnett.no . Husk å skrive hva du ønsker å bidra med i Unikum.

Vi ønsker alle ønsker å bidra velkommen, uansett erfaring! Ta kontakt på e-post hvis du er interessert.

Trykk:

Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, PFU, www.pfu.no.