Unikum 8 – 2012 (desember)

i Studentavisen for Sørlandet Nummer 8 Årgang 12 Desember 2012

Sørveiv

er kommet for å bli Pedagogstudentene i fare Sørlandscup i klatring

Julek r

im

Tor og de fors vedkub vunne bene

unikum nr. 8 - DESEMBER 2012 — innholdsliste —

4

Pedagogikkstudentene

Søker engasjement

Nyheter 6 7 8 9

fusjonssaken

Et fakultet viser støtte

stipendkutt

Ved høy formue

Studentaktivitet

Motor UiA

Studentparlamentet

Kommentar

10 Stormen sandy Gjorde store skader

12

Sørlandscup

Klatremesterskap

kultur 18 Vi sees, Norge

En utvekslingsstudent forteller

20 Barcelona Reisebrev

22 Spel og moro

Gaming i Grimstad

30 jace everett vs true blood Intervju

34 Ressurssenteret

Studentpresten forteller

sport 14 Ærede dommer Krtikk mot engelske dommere

16 tom børge mener Nærmer oss Brasil 2014

Debatt 24 Partying - a mating ritual?

26

36 spalter

Biblotekar, STA-leder, Sia Helse og studentpresten

38 Kulturkalender Månedens arrangmenter

38 Smitt og smula Lasagne

Sørveiv

Bransjetreffet som er kommet for å bli

32

Julekrim

Tor og de forsvunne vedkubbene

LEDER Du sitter nå med årets siste utgave av Unikum i hendene. Det beyr at jula er rett rundt hjørnet, noe som ikke burde gå upåaktet hen her i selve bibelbeltets beltespenne, nær sagt Jesu fødeby, Kristiansand. Dette, kombinert med eksamenstid, gjør desember til kontrastenes måned.

Først leser vi oss til skjeve hornhinner, senebetennelse og belastningskader til midten av desember. Så er det kontoens tur til å kjenne på ovebelastning, når julegavene skal kjøpes inn. Kanskje du er blandt de tusenvis av sørlandsstudentene som også har tenkt å krysse landet hjem til mor mot slutten av måneden for endelig å oppleve en smak av himmel? Da skal du være glad for de forskjellige studentprisene og ungdomsbillettene som for eksempel NSB og SAS smykker seg med.

For med 90 800 kroner å lever for i året, over hundre tusen kroner under fattigdomsgrensen i Norge (OECD ‘08), skal det godt gjøres ikke å spandere på seg et par helgevakter i Markens gate, med et pappkrus i hende

og en stille bønn om økonomisk forbigående støtte. Men ikke ta imot for mye! Tjener du mer en 74 % av denne mye omtalte fattigdomsgrensa som student, får du stipendkutt. Mer om dette politisk glemte temaet kan du lese på side…

Jeg for min del skal vandre hjem til Egersund, og kun gi foreldede Unikum-utgaver i julepresang til venner og familie. På den måten kan jeg fortsette å faktisk varme opp Rema-1000-nudlene mine før jeg spiser dem en gang i løpet av våren 2013 når jeg blir sulten nok.

Vi i Unikum ønsker alle lykke til med eksamenstida, og en god og velfortjent juleferie!

Pål Rake Ansvarlig redaktør paal.rake@unikumnett.no

Kommentar

29 Play or get played?

Månedens oppfordring

Un ikum

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden.

Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalgt. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

UTGITT AV: Unikum studentavis, Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422 BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24 ORG.NR: 84 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum Ansvarlig redaktør: Pål Rake Redaksjonen: Pål Halle Johnsen, Christian Ulland Kjøll, Jesper Idland, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Sissel Eikeland, John Kristian Flæte

Forside: Johan Kjær Rosenquist. Foto: Martin Hagen Aakre Journalister: Marleen Pfefferkorn, Ida Garman, Dina Møll Schoder, Tom Børge Belsaas, Targeir Attestog, Vegard Terøy, Trine Haukedalen, Pål Halle Johnsen, Marit Elisabeth Fauske, John Kristian Flæte, Linda Serina Jensen, Nina Grünewald, Elise Løvereide, Linda Serina Jensen, Martin Hagen Aakre Fotografer / Illustratører: Maren Vestøl, Targeir Attestog, Martin Hagen Aakre, Mette Elisabeth Fauske, Sindre Hopeland, Joakim Sellevoll, John Kristian Flæte, Mari Thoresen Tendeland, Jeanett Sødal Andersen, DESKEN: Johan Kjær Rosenquist, Sissel Eikeland, Christoph Rieger, Ida Garmann DAGLIG LEDER: Vidar Aadnøy Larsen Trykkeri: Bjorvand & Skarpodde Opplag: 3000

DESEMBER 2012 unikum nr 8

3

Nyheter

studentengasjement pågangsvilje og et ønske om å gjøre mye, men det daler fort når jeg ikke får svar på mail, eller at folk ikke møter opp en gang. Derfor ønsker vi at nye medlemmer som ønsker å engasjere seg, skal få muligheten til å delta på disse møtene.

Vi kan sende både representant og vara, samt observatører hvis flere skulle ønske å være med.

Tekst Pål Halle Johnsen pal.h.johnsen@unikumnett.no foto Maren Vestøl maren.vestol@unikumnett.no

Usikker framtid Robinson er på sitt siste semester ved UiA. I løpet av juleferien reiser hun til Asia. Hun ønsker å sikre PS sin fremtid før hun reiser, noe som kan vise seg vanskelig. Lederen, samt de tre andre aktive styremedlemmene går alle sisteåret på den nå utdaterte allmennlærerutdannelsen (ALU), som har blitt erstattet av grunnskolelærerutdannelsen (GLU).

- Det er et problem at vi skal representere studenter på en utdannelse vi ikke selv kjenner til, og som kan være forskjellig fra vår på flere punkter. Det gjør det også vanskeligere for oss å finne noen som kan overta etter oss, da vi ikke kjenner de som går på GLU. Vi har årsmøte nå i februar,

hvor vi skal velge nytt styre. Da nytter det ikke å velge et helt styre som bare er studenter her frem til sommeren.

Hvis de ikke får tak i noen som kan overta arbeidet, vil Pedagogstudentene her i Agder måtte legge ned det lokale arbeidet. Dette kan få konsekvenser ovenfor både lærernes karrieredag og for samarbeidet med UiA. Pedagogstudentenes sentralstyre vil da overta driften frem til et nytt styre kan opprettes. De vil ikke ha samme kjennskapen til lokale saker og forhold, noe som kan redusere effektiviteten til PS i Agder. PS som kanal kan, i følge Snaunes, være veldig viktig ovenfor utfordringer og spørsmål i enkelte saker ovenfor Avdeling for Lærerutdanning, da de representerer meningen til over 700 lærerstudenter.

- Vi har mye vi kan legge press på, på bakgrunn av alle medlemmene vi har i ryggen, både lokalt og nasjonalt. Det er et slags LO for lærerstudentene.

FAKTA OM PEDAGOGSTUDENTENE

Ønsker ikke å legge ned

Pedagogstudentene

En datterorganisasjon av Utdanningsforbundet.

PS-Agder er et lokallag av Pedagogstudentene.

Ca. 12 500 medlemmer fordelt på alle landets lærerutdanninger. Medlemmene studerer på alle utdanningene – førskolelærer-, allmennlærer-, yrkesfaglærer-, faglærer- og praktisk-pedagogisk utdanning, samt studenter på universitet og høgskoler med intensjoner om å jobbe i skolesystemet.

www.pedagogstudentene.no E-post: ps.agder@gmail.com På Facebook: “Pedagogstudentene på UiA” Åpent styremøte lokalt: 14. januar 2013 Landsstyremøte: 18.-20 januar 2013 Årsmøte lokalt ca. 15 febuar 2013 Landsmøte: Mars 2013

Står i fare: Vegard Snaunes, Pascale Robinson og Siri Ovedal Anfinsen frykter for å måtte legge ned driften.

Studiestart 2012: Under studiestartfestivalen rekruterte pedagogikkstudentene mange, men sliter med at medlemmene engasjerer seg i organisasjonen.

Pedagogstudentene har rekordmange medlemmer, men til sommeren står de i fare for å måtte legge ned driften.

P

edagogstudentene er interesseorganisasjonen for alle studenter som utdanner seg til å bli lærere, om det er førskolelærer-, pedagogikk-, eller en lektorutdannelse man tar. Pedagogstudentene i Agder har nå rekordmange medlemmer med over 700 fordelt på Universitetet i Agders to campuser.

Samtidig sliter de med at få av medlemmene engasjerer seg i organisasjonen. Da også styremedlemmene.

Oppgitt: Lederen for pedagogikkstudentene, Pascale Robinson søker engasjement.

4

nyheter

Passive medlemmer - Det vi klarer å gjøre er å verve nye medlemmer. Vi står mye på stand og kjører konkurranser. Vi fikk inn nesten 200 nye medlemmer nå i år gjennom vår superlærerkampanje, men det er passive medlemmer. Problemet vårt er å aktivisere de. Folk underskriver et papir, det koster ingenting, de får en sekk og et medlemskort, så kommer det et blad en gang i måneden. Vi ønsker å få de med på mer.

Pascale Robinson, lokallagsleder for Pedagogstudentene i Agder (PS), ble selv dratt med av sine faddere. Blant de 700 medlemmene er det på papiret ni studenter som er aktive i PS, men i realiteten er de bare fire som driver noe virksomhet.

- Det virker som om det er veldig vanskelig å engasjere lærerstudenter. Vi skjønner ikke det, da lærerstudenter er generelt oppegående, og bør ønske å engasjere seg og oppdatere seg på det som skjer.

I følge Vegard Snaunes, landsstyrerepresentant for PSAgder mener at en mulig forklaring kan være praksisen, og de strenge kravene rundt fravær fra praksis.

- Man har kanskje en eller to undervisningstimer på en dag i praksis, men hvis man går glipp av en dag, må man komme tilbake etter praksisperioden og holde en hel undervisningsdag for seg selv. Dette er en ting vi har kjempet

mot, da dette gjør det vanskelig selv om man får gyldig fravær for politisk arbeid.

Mye å hente Snaunes og Robinson påpeker at man får mye igjen for engasjementet. Man skiller seg ut fra andre lærere i forhold til arbeidsgivere, da man har vist arbeidsvilje. Dette kan være spesielt viktig for lærerstudenter her i Kristiansand, da det generelt er vanskelig å få jobb som nyutdannet her.

- Jeg syns personlig at det positive er at man lærer mye om seg selv, og å stå for det man sier. Man får erfaring med å snakke for store forsamlinger, sier Robinson.

Snaunes fremhever spesielt erfaringen med tillitsmannsarbeid.

- Du tar med deg meningen til en stor gruppe mennesker som du skal fremme, i dette tilfellet over 700. Det er god erfaring å ha med.

Robinson har sett seg spesielt lei på kantineklagingen.

- At folk sitter å snakke om alt som er galt med utdannelsen sin, men ikke gidder å bli med på møtene for å si i fra om dette, frustrerer meg. For vi har stor gjennomslagskraft i PS sentralt, og det får virkning igjen ovenfor Utdanningsforbundet, som er vår moderorganisasjon.

Inspirerende landsmøter Lokallagslederen har et brennende engasjement for lærerstudentene i Agder, men innrømmer at det tar på å gjøre så mye samtidig som hun føler at man får lite respons på engasjementet fra studentene.

- Engasjementet mitt går opp når jeg drar på nasjonale møter og får høre om alt de får til og det de ønsker å gjøre.

De er alle sammen så engasjerte og tar ansvaret. Tre dager med sånne folk er fantastisk! Jeg kommer tilbake med masse

desember 2012 unikum nr 8

5

nyheter

fusjonering tekst og foto Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no

ynskjer fusjon med HiT

nyheter

lånekassen

Flere studenter får stipendkutt

tekst Elise Løvereide elise.lovereide@unikumnett.no Foto Mette Elisabeth Fauske mette.e.fauske@unikumnett.no sxc.hu

Lånekassen kom den 30. oktober ut med en pressemelding om at 12 % flere studenter i år får kuttet stipendet enn i fjor. Årsaken er at studentene har for høy formue, inntekt eller trygd.

Mens alle andre fakultet er imot, er Fakultet for teknologi og realfag for samanslåing med Høgskolen i Telemark (HiT). Alt i dag samarbeider det godt med naboen i aust.

D

ekan ved Fakultet for teknologi og realfag, Frank Reichert, fortel at idéen om samanslåing starta då Stjernø-utvalet uttalte i 2007 at mindre utdanningsinstitusjonar burde fusjonere seg til større einingar. Diskusjonen om kven som skulle slå seg i hop med kven var i gong.

– Reint geografisk ligg Telemark nærmast og på mitt fakultet i alle fall har vi eit veldig godt samarbeid med dei.

Fakultet for teknologi og realfag på UiA har fire institutt, to på kvar avdeling. Det samarbeider i dag med to fakultet på HiT, eitt for naturfag i Bø og eitt for teknologi i Porsgrunn.

Når det gjeld utfordringa med avstand til HiT, nemner dekanen at det før i tida tok ein time å køyre frå Grimstad til Kristiansand. Om ti år kan gjerne vegen til Porsgrunn også vere av betre standard.

– Kvar veke har vi eit leiarmøte her på fakultetet, og annankvar veke tar vi det over Skype.

Han seier at ein ikkje lenger merkar forskjellen på fysisk møte og videokonferanse. Vidare fortel han at kommunikasjon over Internett naturlegvis ikkje er det same som å drikke kaffi saman, men det går greitt så lenge ein held kontakt og samarbeider.

Dekan Frank Reichert er positiv til ei samenslåing av UiA og HiT

6

nyheter

Biologi-master på HiT også hit – Vi har ein bachelor i biologi, og dei har master- og doktorprogram i biologi. Det har ikkje vi. Og vi drøymer jo om eit stort forskingssenter i marinøkologi om fem år, og

då må vi ha på plass eigen master og eigen PhD, men det får vi aldri på plass på eiga maskin.

Med litt flaks og hjelp frå HiT meiner dekanen at ein vil få på plass eigen biologi-master på UiA neste år, og då er det veldig lett å få på plass doktorspesialiseringa også. Dette vil skje uavhengig av om det blir samanslåing eller ikkje, men leiinga på UiA og HiT vil gjerne ha slike prosjekt for å vise til fordelar med å gå saman. Eit anna eksempel som Reichert viser til er at UiA no skal starte med master for byggingeniørar. Då kan folk med bachelor frå Telemark kome og ta master her. UiA og HiT har også gått saman med åtte andre norske utdanningsinstitusjonar om å danne ein forskarskule. Dette gjer at dei lettare kan invitere utanlandske forskarar til seminar.

– Det er klart at vi blir ein større organisasjon. Vil det bli med Telemark, vil heilt tydeleg maktsenteret ligge på UiA, så ein kan spørje kva ulemper det vil ha for Telemark.

Reichert meiner at for å styre ein organisasjon over så stort geografisk område, må ein ha tillit til dei ulike avdelingsleiarane. Ein må ha mykje leiarskap for å kunne gjennomføre ein slik fusjon. Han fortel at i dag er fakulteta ganske sjølvstendige organisasjonar, og samanslåing med Telemark vil ikkje endre så mykje på det. Ein må heilt klart diskutere korleis organisasjonen skal sjå ut, og det vil bli ei utfordring. Han viser til HiA fint greidde å omorganisere seg til å bli eit universitet.

R

eglene er slik at hvis du har en inntekt eller formue som er over fribeløpet, blir deler av stipendet omgjort til lån. Dette gjelder i år for 39 600 studenter. Fribeløpet for inntekt ligger i år på 145 400 kroner, mens fribeløpet for formue ligger nå på 330 789 kroner, som har steget siden i fjor. Studenter kan også få stipendkutt av for høy trygd, eller hvis samboer/ektefelle er registrert med for høy inntekt. Nye regler gjør at ordningen også gjelder studenter som har for høye inntekter på BSU- kontoen.

Risikerer stipendkutt Trenden er ofte at studentene jobber for mye, slik at noen mister deler av stipendet, og får derimot mer lån. Lånekassen skriver videre i pressemeldingen at studentene er klar over beløpsgrensene, og at «alle som studerer i høyere utdanning får like mye støtte fra Lånekassen». Men er dette egentlig den fulle sannheten? På den ene siden kan intensjonen bak reglene muligens være en økonomisk utjevning blant studentene, og at offentlig støtte ikke går til de som allerede har nok penger. Jo mer man jobber, jo mindre studerer man kanskje, ergo «fortjener» man mindre offentlig støtte – eller er det en slags «få etter behov»- tanke som preger, - at jo mer penger man sitter på, jo mindre trenger man hjelp av Lånekassen? På den annen side «tar» Lånekassen fra deg noe av stipendet (de krever det tilbakebetalt), fordi du jobber eller mottar penger fra familie o.l.

Det kan tvinge studenter til og enten slutte å jobbe, eller slutte å spare.

Karianne Vatne (21) som er student ned UiA, er en av dem som risikerer å få stipendkutt i fremtiden på grunn av for høy formue. Hun deler den tanken at ordningen ikke nødvendigvis er rettferdig, også fordi studentene er allerede i en sårbar økonomisk situasjon: - Studentene prøver å overleve på vanlig lån og stipend, og det er vanskelig uten å måtte jobbe ved siden av. Politikerne satser ikke på heltidsstudenten. Som student må du hele tiden tenke økonomisk, og dagens stipend samsvarer

ikke med prisnivået i samfunnet. De som prøver å spare penger kan straffes av denne ordningen, sier Vatne. Økt personlig formue Det kan være mange grunner til at studenter får økt sin personlige formue, for eksempel arv fra foreldre/ besteforeldre, pengegaver eller sparing. Man mottar penger kanskje under vonde omstendigheter, og så blir man straffet ved å måtte betale mer i lån enn andre studenter.

- Det bør selvsagt være en beløpsgrense for inntekt, men fribeløpet i dag er for lavt. Og arv/ formue burde nok ikke inngå i ordningen. Studentene tvinges da til å bruke dette på studielån og levekostnader. Arv og formue skatter man allerede av til myndighetene fra før», sier Karianne.

Det er ingen nyhet at Norge er et dyrt land å leve i, og at det er for lite fokus på studenter i den sammenhengen. Mens studentene i det nye statsbudsjettet har fått økt stipendet med 190 kroner i måneden, får stortingsrepresentantene 5000 kroner mer i måneden å leve av. Regjeringen sparer 20 millioner kroner på studentenes stipendkutt, noe Karianne mener burde gå tilbake til studentene selv: - Studenter i dag må nesten jobbe utenom studiene for å klare seg. Ikke alle studenter har økonomisk ressurssterke foreldre i ryggen. Hvis myndighetene får 20 millioner kroner til overs fra studentene, burde det gå til et kollektivt gode for studentene, i stedet for at det skal brukes på noe som ikke er student- relatert.

Man kan også diskutere om Lånekassen har rett i at alle studentene er bevisste på fribeløps- grensa. Kanskje burde lærestedene og deres studentsamskipnader være mer tydelige på informasjon om studentøkonomi. Så langt får de aller fleste studentene fullt lån og stipend, og tilsvarende høy studiegjeld etter fullført utdannelse. Dette kommer dårlig ut sammen med etablering på boligmarkedet, særlig dersom studentene ikke er motiverte til å spare penger gjennom studietiden. Må studentene integreres bedre i samfunnet? Kanskje trengs det endringer i utdanningssystemet for å få dette til.

Risikerer kutt: Karianne Vatne er student ved UiA og risikerer kutt på grunn av for høy formue.

desember 2012 unikum nr 8

7

nyheter

studentaktivitet tekst og foto Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no

Vil få Start på Motor UiA igjen

Studentdemokrati?

Tja...

En vaffel for din stemme? Hvem du stemmer på er uviktig, alle får verv uansett.

Håpar å kickstarte Motor UiA. Frå venstre Eivind Hansen og Rune Lien i Motor-styret

I Grimstad forsøker ein å få fart igjen på studentforeininga UiA Motor etter lite aktivitet det siste halvåret. No strøymer medlemmene til.

E

g visste ikkje at det var folk som var interesserte i å mekke eller skru, seier byggingeniørstudent Eivind Hansen framfor ei forsamling på rundt 20 personar. Han fortel at i det siste har han og leiaren i foreininga, datastudent Rune Lien, vore aleine om det. UiA Motor blei eigentleg stifta i fjor, men dei fleste medlemene frå den gong slutta i vårhalvåret, fordi dei blei opptekne med bacheloroppgåve. Påmeldingsskjema blir sendt rundt i rommet, for dagen etter må Motor-leiinga vise til STA at dei har medlemer, så klubben kan få støtte til drift og investering.

Eigne lokale til mekking Foreininga har garasjelokale på Bergemoen med plass til fire til seks bilar, og leiga på 7500 kroner i månaden blir støtta av STA. Ein vil no prøve å få til faste dagar for mekking der. I første omgang blir det frå klokka seks til ti på onsdagskveldane. Dette blir gjort for å få danna eit miljø der oppe. For å mekke utanom denne tida, kan medlemer spørje leiaren eller andre i styret om å få låne nøkkel til lokala.

– Om du vil byte bremseklossar eller ha tak å stå under for å byte dekk, skriv på. Vi treng medlemer, seier Hansen.

Han vil ha med folk som har brennande interesse for å byggje opp Motor UiA og oppmodar folk til å vere med i styret.

– Det tar ikkje så lang tid å halde fram å ha dette her, men å starte det tar mykje lengre tid, forklarer han. Lien legg til at einaste kravet til styremedlem er å av og til vere

8

nyhet

med på opplegget på onsdagane eller passe på at folk får nøkkel til lokala på andre tidspunkt viss dei treng det.

Hansen skryt av lokala og er glad for å sleppe å mekke på fortauet når det snør og regnar om kvarandre. Han innrømmer at det førebels ikkje er noko oppvarming der inne, men seier at viss ein får økonomisk støtte, kan det bli løyst med byggtørkar. Det gir god varme i løpet av eit kvarter, trass i stort volum.

Kommunikasjon og avstemming Økonomisk støtte frå STA skal etter planen gå til drift av lokala og investering i byggtørkar, lyftebukkar, sveiseutsyr, verktøy og verktøyskap. Lien oppmodar også medlemene å bruke Facebook-gruppa som kommunikasjonskanal til å spørje om andre medlemer har for eksempel biltilhengar som ein kan låne. Det er også meininga at medlemene gjennom avstemming i den gruppa skal få avgjere kva slags utstyr det skal bli investert i.

Lien har håp om å få til noko fagleg opplegg etter kvart, som sveisekurs eller besøk hos ingeniørbedrifter.

Leiaren lovar at det også vil bli andre sosiale arrangement. Alt veka etter dette informasjonsmøtet skal det vere ein bli-kjent-kveld.

Etter at møtet er ferdig, får leiaren tilbake påmeldingsskjemaet frå salen, og det ser ut til å vere fylt til randen med nye medlemer. Motor UiA fortel likevel at dei stadig ønskjer endå fleire medlemer, også frå Kristiansand.

nyheter

studentparlament

tekst Pål Halle Johnsen pal.h.johnsen@unikumnett.no illustrasjon Rolf van Melis / pixelio.de

Å

rets valgresultater for Studentparlamentet ved Universitetet i Agder (SP) og Velferdstinget i Agder er nå offentliggjort. Hurra for de engasjerte mennesker som stilte til valg, og gratulerer til de som vant valget! La oss ikke glemme å takke de som stemte ved valget, i bytte mot en vaffel eller ei. Det var faktisk 18,6% av studentene ved UiA som brukte sin stemmerett.

Det er litt mindre enn hver femte student. Dette høres kanskje udemokratisk ut, men til sammenlikning var det 18% som stemte ved UiO. Greit, de er kanskje 30.000 flere enn oss, men det er bare en detalj. De får sikkert ikke vafler for det en gang.

Det som derimot er litt udemokratisk ved valget er antallet kandidater som stiller til valg til de forskjellige vervene. Hvis det skal være to faste representanter og to vararepresentanter, slik som ved fakultetet for kunstfag, er det en fordel at det er mer enn to kandidater som stiller til valg. De to representantene må ha gjort noe rett ettersom de, imponerende nok, fikk 100% av stemmene! Ikke nok med at de fikk alle stemmene, men de fikk også engasjert hele 31,5% av studentene til å avgi stemme. Ingen andre fakulteter kan skryte av så høy valgdeltakelse!

Fakultetet for humaniora og pedagogikk, samt fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap opplevde faktisk et reelt valg i år. Om valgkampen var like intens som den amerikanske vites ikke, men sluttresultatet var likt.

Det var noen som ikke fikk jobben. Med syv kandidater, og bare seks verv, måtte dessverre en HumPed-student skuffes av valgresultatet. Men vi takker deg for ditt demokratiske engasjement! Økonomene og samfunnsviterne engasjerte seg skikkelig i år, og hadde hele elleve kandidater til åtte verv! Hadde det vært slik over hele linja kunne vi kalt det et studentdemokrati med full rett.

La oss nå alltids huske på at frivillig, ulønnet engasjement er tungt. De fleste av oss er allerede fulltidsstudenter med deltidsjobb. Litt fritid må man ha, eller hva? Men selv til de lønnede vervene, slik som SiA-styret, var det færre kandidater til valg enn det var verv å gi vekk. Med fire faste og fire varaplasser tilgjengelig, alle med møtegodtgjørelse, endte det hele med at fem kandidater fikk hvert sitt verv. Det var i det minste kamp om de faste plassene!

Men uansett hvor dystert det kan se ut, kunne det alltids vært verre. Til fordelingsutvalget skal alle studentdemokratiene på medlemsskolene sende sine representanter. Tre fra UiA, og en fra hver av de andre høgskolene. Ansgar Teologiske Høgskole fikk visst ikke til dette, og har ingen representanter i fordelingsutvalget for neste år. Vi får prise oss heldige over at det heller er få, enn ingen kandidater.

Demokratiet er kanskje en mangelvare blant studentene her i Agder. Vi har det mest sannsynlig for fint blant sørlandsidyllen til å orke og kjempe for endringer gjennom den demokratiske prosess. Selv det å få en gratis vaffel i bytte mot å logge inn på fronter for å avgi vår stemme, klarer ikke engasjere mer enn hver femte forbipasserende.

Men det er bra vi har noen, om enn for få, engasjerte kandidater som gidder å kjempe for oss. La oss håpe de får vafler på møtene også.

desember 2012 unikum nr 8

9

nyheter

orkanen sandy forteller til Unikum at man enkelte steder i Downtown kunne se at de pumpet vann, i tillegg til noen skader ved Battery Park, men utenom det så Manhattan nokså normalt ut.

- I New Jersey kan man fortsatt se tegn etter stormen, stort sett i form av veltede trær. Selv måtte vi evakuere til studentboliger som ble stengt i sommer fordi taket hadde rast sammen. Boligene var ikke særlig fine, og manglet varmtvann i fellesdusjene. Dette ble en liten irritasjon for enkelte fordi vi ikke følte det var noe behov for å evakuere fra The Village, men når vi tenkte over det var de fleste enige om at vi var ekstremt heldige når man så på hva befolkningen i New York og New Jersey opplevde.

Tross enorme skader kan Sellevoll rapportere om at området rundt ikke har forandret seg like ekstremt som enkelte tippet på forhånd.

- Det er lett å se skadene rundt seg selv om stormen ikke traff på sitt aller verste akkurat her. Da den ene romkameraten min og jeg dro ned til bensinstasjonen dagen etterpå kunne vi tydelig se stormen sine herjinger. Som nevnt var dørene på bygget vårt blåst av. I tillegg var bensinstasjonskiltet nesten blåst over ende, det amerikanske flagget ved «dineren» var revet i fillebiter, og i et tilfelle var det kun en ledning som hindret et nedblåst tre å blokkere hele veien.

tekst John Kristian Flæte john.k.flaete@unikumnett.no foto Joakim Sellevoll

Informasjon gjennom Internett Universitetet var ikke den beste informanten da det gjaldt å få vite hvordan følgene av Sandy hadde utartet seg. Til tross for strømbruddene hadde studentene internett og fikk se bilder og lese reportasjer om ødeleggelsene fra stormen som de på daværende tidspunkt var midt oppi.

- Vi visste til alle tider hvor stormen var verst ved å følge med på Internett, men utenom det fikk vi veldig lite informasjon om hvordan ting gikk rundt oss. Selv om de

Etter stormen: Følgene av Sandy er store.

ikke var spesielt gode på informering, må jeg si at universitetet gjorde en veldig god jobb med å evakuere folk fra The Village til andre universitetsbygg, samt å åpne rekreasjonssenteret for familiene til folk på universitetet, hvor de for eksempel kunne få en varm dusj.

Tross strømfravær, ødeleggelser på bygninger og natur, var studentene heldige og kom seg helskinnet gjennom stormen. Sellevoll sier at tv-sendingene forteller om stormen i et historisk perspektiv.

- Det var ikke noen småstorm som feide over New York og New Jersey.

Dyrt oppussingsprosjekt Orkanen tok til sammen 253 liv på sin ferd, ifølge Wikipedia. Samme kilde forteller at landene som var involvert (Bermuda, Jamaica, Den dominikanske republikk, Bahamas, Haiti, Cuba, Canada og USA) har lidd skader for til sammen mer enn 62, 5 milliarder dollar.

President Obama avbrøt som kjent valgkampen dagen etter stormen, og besøkte flere av stormens ofre. I en tale noen dager etter valget var han nøye på at opprydningsprosjektet måtte være et samarbeidsprosjekt, slik at ingen skulle trenge å tenke på hvem som skulle få ta æren av gjenoppbyggingsarbeidet.

- We’re reminded that we are bound together and have to look out for each other, sier han til New York Times.

Kilder fra Wikipedia forteller at det I USA gikk tapt 131 menneskeliv. På Jamaica førte vinden til at 70 % av husstandene mistet strømmen, flere tak mistet husfeste, til sammen ble én ble drept. På Haiti omkom 104 mennesker, og rundt 200 000 mistet husene sine. I den dominikanske republikk omkom to, og det samme antallet døde også på Bahamas. På Cuba omkom 11 stykker. I tillegg resulterte stormen i at 15 000 hjem forsvant.

Frankenstorm

Orkanen «Sandy» førte med seg katastrofale følger på blant annet østkysten av USA denne høsten. Tidligere journalist og nyhetsredaktør i Unikum, Joakim Sellevoll (21), sto midt oppi det.

Ø

deleggelsene etter den såkalte Frankenstorm som traff USAs østkyst den 29. oktober var så katastrofale at tallet på hjemløse per 8. november har passet 95 000, i følge NRK. Strømmangel førte i tillegg med at kulda, som snart skulle begynne å synke ned mot null på gradestokken, gjorde flere hjem ubeboelige.

Unikum har snakket med UiA-student Joakim Sellevoll, som da befant seg i sin studenthybel i New Jersey, om hvordan han som student opplevde stormens herjinger på nærhold. Sellevoll, som studerer tredjeåret på bachelorgraden i statsvitenskap ved Montclair State University, fortalte at universitetet på forhånd hadde gått ut og advart mot stormen. Studentene hadde også mottatt meget dramatiske advarselsmailer før stormen brakte løs.

Nødmat i mørket - Universitetet delte ut pakker med nødmat da stormen begynte å ta tak. Stormen var først og fremst ment å treffe New York, men etter hvert viste det seg at New Jersey var den staten som skulle ta det meste av støyten.

Han forteller at omstendighetene rundt stormen op-

10

nyheter

plevdes som spennende, men også dramatisk.

- Det var veldig spennende å oppleve Sandy på nært hold. Selv om byen vår ikke opplevde de største skadene, så var det såpass sterk vind at dørene på bygget blåste av.

De internasjonale studentene bor i et sted like utenfor campus kalt «The Village». Da et tre veltet over en strømledning ble de sittende i mørket å høre på stormen utenfor.

Likevel velger den tidligere nyhetsredaktøren å beskrive stemningen som koselig, og at de færreste var bekymret.

Flere studenter tok i bruk spill i tiden de tilbrakte i The Village, og tiden ble derfor ikke like skummel og ubehagelig som den kunne ha blitt.

Følgene av Sandy Ødeleggelsene i New Jersey og New York ble katastrofale.

Spesielt kraftige ødeleggelser ble det i New Jersey.

- Jeg hører fortsatt fra noen av klassekameratene mine at de, eller bekjente, enda ikke har fått strømmen tilbake.

Vi hørte stadig vekk om flere lik som ble funnet i områdene rundt, og spesielt i Manhattan.

Sellevoll var selv på Manhattan helgen etter, men da var det dog lite tegn på at det hadde vært storm der. Han

DESEMBER 2012 unikum nr 8

11

NEWS

sørlandscup texT Nina Grünewald nina.grunewald@unikumnett.no

Sørlandscup in climbing 2012/2013

PHoto Mari Thoresen Tendeland mari.t.tendeland@unikumnett.no

End of the qualification Around 14.15 the competition for children and juniors was over. There were no finals for them but everybody got a prize for participating.

At 15.15 the senior finals started. While the finalists were led to an isolation area, Nils Rune Birkeland prepared the routes for the finals. For the sake of fairness, it must be routes that nobody had seen or climbed before. He combined a couple of holds from different coloured routes and taped them yellow for the female finalists and creates another route taping it black for the male finalists. The finals were climbed on lead-rope.

Sørlandscup: Spectators and competitiors gathered at Spicheren treningssenter.

Ladies First – The Finals In the women’s final Siri Eugen (MLK), Linett Birkeland (CKK) and Heidi Tveito (CKK) participated. The leader from the women’s qualification, Elisabeth Holen (KSI), unfortunately suffered from stretched ligaments in the wrist and she felt too exhausted to climb the final on lead. Afterwards, she regretted not having competed. The first female finalist was led to the climbing wall; Linett Birkeland. She had trouble getting the route started but once the first holds were climbed, she climbed about a third of the route before she fell. Next was Heidi Tveito: having no problems with the beginning, she still fell before reaching the point her forerunner had reached. The third and last female finalist was Siri Eugen who aced the beginning and the middle part of the route. The spectators and co-climbers cheered excitedly. Still, Siri struggled with the overhang at about two thirds of the route and fell.

The male finalists were next: Adam Renshaw, CKK, Winner senior men: Adam Renshaw Kristian Verdich, Grimstad og Arendal KK and Rodrigo Iversen CKK. Iversen struggled with the beginning but when he got the route started it went pretty smooth until he reached a loose hold and fell. It was fixed immediately and Kristian Verdich climbed next. Also having some difficulties to overcome with the first holds, he soon managed them and got to climb further than Rodrigo before he fell.

Adam Renshaw then climbed the start and middle parte with ease. He managed about three quarters of the route before he fell near the top, in a dominant win.

- The final route was definitely challenging but great fun to climb, says Adam Renshaw.

- I was really nervous when putting up the routes for the finalists. I already had them in my head but what if nobody could climb them? That would mean that I have done a bad job. So, I was really happy when Adam got it so easily! It is difficult to find the balance when creating the routes. The level might range widely between the finalists.

But all in all I am very happy that so many people came and it was a really nice competition-day, says Nils Rune Birkeland.

An enjoyable day of climbing, meeting new people and being part of the first round of Sørlandscupen 2012/2013

S

aturday, November 3, Kristiansand. Around 11.30 the first enthusiastic climbers arrived at Spicheren. The Sørlandscup in climbing 2012/2013 was a family-friendly event where children, juniors and seniors could try their hands at climbing routes that had been freshly prepared for this very day. But before anybody could start, registration was the first hurdle to take. There, the climbers got scorecards for all the routes, both for climbing and bouldering, the level of difficulty, and how many points could be achieved. There were 21 long routes, 13 short routes and 6 boulder routes. Further points could be collected by doing “chins” on the hangboard.

The preparations for the climbing competition started back on Thursday, November 1st, when all the holds had been taken from the wall and cleaned by members of Kristiansand Studentidtrettslag (KSI) and Christiansand Klatreklubb (CKK). The following day, they gave their fancy full scope in order to create new routes to be climbed on competition-day. This first round of the Sørlandscup 2012/2013 was arranged and hosted by KSI in cooperation with CKK and Spicheren Treningssenter in Kristiansand.

Let’s get started Around 12.15 Nils Rune Birkeland, CKK, and Stian Ljøen Melchior, KSI, welcomed participants and introduced to the competition´s schedule. Then the cheery climbing be-

12

news

gan. About 50 – 60 people attended out of which 41 participated and competed. All classes had two and a half hours to climb routes and collect points in order to qualify for the finals. Having one try, the climber had to reach the top of each route with only two falls allowed. One lost several points per fall and the more difficult a route was the more points one could gain. The degree of difficulty ranged from 4 to 8.

An event for the whole family The atmosphere throughout the competition was familiar and relaxed. The attendees secured each other by toprope, belayed from below. There was climbing, chatting and bustling about - all in all an animated and motivated ambience. From Mandal og Lindesnes Klatringklubb (MLK) 12 junior climbers participated. Most of them were between 13 and 16, but there were also younger ones who came with their parents – also members of LMK. “It is so nice to meet more people who climb and to try out new routes and different walls”, one MLK climber commented.

- I came here just for fun. It is a very social event, one can meet so many people here. And you can learn by watching the more experienced and clever climbers, says Turid Dyrstad, member of CKK. Participants outside of Kristiansand largely came from Mandal and Lindesnes, but there were also climbers from Evje, Grimstad and Arendal.

O what a wonderful day Altogether, the competition was a good success and a great day for young and old, for enthusiastic and hobby climbers, for beginners and advanced.

Of the in scorecards handed in, 14 were men, 8 women, 5 children, 9 juniors and 5 “tourists”.

- I was very happy with how it turned out, we had some early issues with the scorecard-system and information flow, but it wasn’t too bad, says Stian Ljøen Melchior.

Winner senior women: Siri Engen

desember 2012 unikum NR

8

13

SPORT

fotball

Ærede dommer

All skyld kan ikke ilegges hoveddommerne, ofte er det assistentdommerne som feiler.

en stol at dommerne har vært uheldige med usedvanlig mange avgjørelser i det siste. Gjentatte ganger har vi sett spillere filme seg til fordeler, eller klare straffespark som ikke blir idømt. Å vite hvor lista ligger er nesten umulig.

All skyld kan ikke ilegges hoveddommerne, ofte er det assistentdommerne som feiler. Gutta med flagg er ansvarlige for å vinke for offside, i tillegg til å bistå med avgjørelser som dommeren vanskelig kan se. Flere ganger har vi sett assistentdommerne flagge feilaktig, eksempelvis når Luis Suarez scoret på overtid i Merseyside-derbyet. Til linjedommernes forsvar skal det sies at spillet går fort, og at de bare har et brøkdelssekund å tenke seg om på. Verre er det med situasjoner der det hersker tvil om hvorvidt ballen har krysset mållinja eller ikke. Flere slike episoder har forsterket debatten rundt mållinjeteknologi.

FIFA har gått inn for å innføre dette til VM i Japan i 2014, og det kan være på plass i Premier League allerede neste sesong. FAs generalsekretær, Alex Horne, var svært fornøyd med vedtaket.

– Vi mener dette er en stor dag for fotballen. Sett fra et engelsk perspektiv, er det en svært viktig dag.

Dette handler om å ha den rette teknologien og å hjelpe dommeren med noe som forekommer ganske sjelden - scoringer, uttalte han til Sky Sports.

Den engelske dommerforeningen tilbød Halsey psykologhjelp, og hovedpersonen selv kan gå rettens vei for å slå ned på supporternes overtramp.

Dette er ikke første gang dommerhets går for langt. I 2005 valgte svenske Anders Frisk å legge opp etter å ha mottatt trusler mot familien, og norske Tom Henning Øvrebø mottok drapstrusler etter en omdiskutert kamp mellom Barcelona og Chelsea i 2009.

Teknologisk dommerhjelp?

Mållinjeteknologi er et skritt i retning av å gjøre fotballen mer forutsigbar. Faren er at man samtidig fjerner sjarmen ved verdens mest populære idrett. I forlengelsen av mållinjeteknologi vurderes også andre alternativer. Det har blitt foreslått at dommerne skal kunne stanse spillet for å se kontroversielle situasjoner om igjen før avgjørelsen tas.

Fotballguru Arne Scheie er skeptisk til teknologiens inntog på fotballbanen.

– For min del tar videodømming bort noe av gleden og fascinasjonen ved fotballen, som jo er å diskutere det som foregår, sier Scheie til NRK. Han er mer positiv til å ha dommere i målområdet, slik man forsøkte med blandet hell i sommerens EM. Fotballekspert i C More og Aftenposten, Lars Tjærnås, ønsker mållinjeteknologi velkommen, men sa til NRK at dommeren bør håndtere det som skjer ute på banen.

– Det er håpløst at ikke det som kan avgjøres på ren fakta, det vil si ja eller nei, kan avgjøres med teknologi.

Så får skjønn fortsatt være opp til dommeren.

Mållinjeteknologi kommer Eksemplene over er kanskje de mest påfallende denne sesongen. Det er likevel ikke til å stikke under

En umulig jobb Å være dommer er en utakknemlig jobb. Uansett hvilken avgjørelse man tar, vil det ene laget

Videodømming: Etter flere kontroversielle dommeravgjørelser stiller flere spørsmålet om videodømming er veien videre.

Dommerstanden i Premier League har hatt en vanskelig sesonginnledning.

Kritikken hagler mot de sortkledde. Er videodømming veien å gå?

Å

rets Premier League-sesong har vært preget av diskutable dommeravgjørelser som har satt sinnet i kok hos både spillere, trenere og supportere. Det hele kulminerte i kampen mellom Chelsea og Manchester United, hvor dommer Mark Clattenburg i tillegg til å feilaktig vise ut Fernando Torres, ble anklaget for å ha kommet med rasistiske uttalelser mot Chelseas John Obi Mikel. Han skal også ha kalt Juan Mata «a spanish twat», men denne påstanden ble senere trukket. At Manchester United attpåtil fikk godkjent et mål som skulle vært avvinket for offside, får skrives på linjemannens regning. I etterkant mistenkes Chelsea

14

sport

for å fabrikkere påstandene, og enkelte dommere vurderte å boikotte London-lagets kamper. Når det er sagt er oppgjøret langt i fra det første hvor dommerne har hatt direkte påvirkning på resultatet. De sortkleddes innsats har vært høyst variabel.

Overkok på Anfield Også i september var Manchester United involvert i en turbulent affære. Liverpool var mostander i et klassisk hatoppgjør på Anfield. Rutinerte Mark Halsey ble tildelt fløyta. Han sendte Liverpools Jonjo Shelvey i dusjen for en tøff takling, unnlot å blåse straffespark da Luis Suarez gikk i bakken,

men pekte på ellevemeteren da Uniteds Antonio Valencia gikk ned mot slutten av kampen. Straffesparket ble også seiersmålet, og dermed brøt helvete løs. I etterkant rant Twitter over med hets fra indignerte Liverpool-supportere. Både Halsey og kona har vært rammet av kreft, og sykdommen ble utnyttet til grov sjikane mot dommeren. Etterpå tok dommerens sønn sin far i forsvar.

– Jeg synes min far klarte seg meget bra i en kamp som var vanskelig å dømme. Hetsen er stygg og upassende. Jeg mistet to besteforeldre og nesten min far til kreften. Jeg ville aldri ønsket noe slikt for min verste fiende, skrev Halseys sønn på Twitter.

være misfornøyd. Etter det nevnte oppgjøret mellom Liverpool og Manchester United kom det tydelig frem at vurderingen av dommerens innsats avhenger av egen poengfangst. Liverpoolsjef Brendan Rodgers var meget misfornøyd med Mark Halseys innsats.

– Vi kontrollerte spillet, og spillerne og prestasjonen var fantastisk. Det vi ikke kan kontrollere er dommerens avgjørelser, og han gjorde feil.

Manchester United-manager Sir Alex Ferguson var derimot fornøyd med dommerens vurderinger.

– Shelveys utvisning var et klart rødt kort. Det var et farlig forsøk på å nå ballen. Evans gikk for ballen og tok den, så jeg mener at dommeren ikke kunne gjort noe annet.

Ikke bare dommerens ansvar Dommerens jobb er selvsagt å ta korrekte avgjørelser og lede kampen med stødig hånd. Ideelt sett skal han være usynlig, men det er nå engang slik at også dommerne er menneskelige og kan gjøre feil. Av den grunn er det også spillerne og trenernes ansvar å vise respekt for kamplederen. Bitre uttalelser smitter over på supporterne og kaster bensin på bålet. Omverdens holdninger til dommere er noe man må ta tak i, fra grasrota til eliten. Det er dårlige avgjørelser som huskes, gode dommerprestasjoner forbigås i stillet.

Ofte ser man foreldre som gir dommeren huden full på småguttkamper, eller spillere i sjette divisjon som mangler både respekt og empati for personer som dømmer på hobbybasis. Videodømming kan hjelpe dommerne på de store arenaene, hvor utfallet betyr mest. Dersom det kan føre til færre gale avgjørelser, vil det være positivt for alle parter. Kanskje kan det også øke respekten for dommerne, som må sies å være en vanskeligstilt minoritet i fotballverden.

tekst Vegard Terøy vegard.terøy@unikumnett.no foto yahoo sports.com

desembER 2012 unikum nr 8

15

SPORT

kommentar

Tom Børge mener

Nærmer oss

Brasil 2014 Landslaget viser spennende takter og håpet om VM 2014 i Brasil er nærmere enn på lenge. Spørsmålet er om Drillo ser hvilke av spillerne som har snudd trenden og håpet.

Tom Børge Belsaas, sportsjournalist

I skrivende stund har landslaget nettopp gjort en meget solid bortekamp mot Ungarn. Faktisk så spilte landslaget så bra, at man ikke skulle trodd det var det norske landslaget som var ute på gressmatta.

Drillos 2 Sjokket sitter enda ferskt i ryggmargen. Norske spillere rundspilte tidvis ungarerne ut i pølsebua og over veien til trygdekontoret. Det er ikke vant kost for en nordmann.

Etter at Drillo kom tilbake som landslagstrener for sin andre periode så har det vært med blandet hell. Til tider har det vært gode resultater mot god motstand, men med et spill som dateres tilbake til 90-tallet. Det fungerte strålende da, men i 2012 er fotballen veldig annerledes og normen i en norsk landskamp er at du sovner halvveis ut i første omgang. Men mot Ungarn var det lys i den akk så mørke tunnelen. Nye unge spillere sto fram og viste at det er de som bør bære det norske landslaget videre fram mot neste VM. Den nye generasjonen For det var de under 23 som virkelig sto fram som de beste mot Ungarn. Blant annet Henriksen, Nielsen og Hedenstad, i tillegg et par av de litt eldre som Forren og Søderlund. Fornyelsen av landslagstroppen har ført til en kraftig vitamininnsprøytning for de gamle spillerne med klippekort, og resultatet er at lands-laget som helhet virker bedre, både individuelt og samlet.

Derfor er min bønn til Drillo at han løfter nesa opp fra bøkene og ser på hva det er han har mellom hendene. Det er de unge guttene som startet mot Ungarn som er fremtiden for norsk fotball, og det bør en som har vært med såpass lenge som Drillo klare å se. Det som kan legges til er at neste punkt på lista for Drillo er at Mikkel Diskerud bør hentes inn så kjapt som mulig og settes inn i offisiell kamp.

Diskerud har storspilt de gangene han har fått prøve seg for USA sitt landslag, og han har selv ytret ønske om å spille for Norge, så Drillo: få gutten inn på laget!

Sjansen for at Norge kan bli med i sitt første VMsluttspill på 16 år er meget lovende. De fleste av oss var ikke gamle nok til å helt forstå den begivenheten det var når Norge spilte i VM i Frankrike i 1998. Men nå har vi altså sjansen til igjen å spise kirsebær med de store gutta, i det som kan kalles fotballens største begivenhet. Tanken alene er nok til å få enhver ihuga norsk sportspatriot til å la vannet renne til langt nedpå haka.

Drømmen er med andre ord i live, og jeg håper Drillo klarer å levere til det norske folk, det som så lenge har vært oss frarøvet. Nemlig deltagelse i et VM-sluttspill.

Debatt//kultur 18Vi sees, norge barcelona på studentbudsjett20 22gaming - spel og moro Partying - a mating ritual24 26Sørveiv er kommet for å bli månedens oppfordring29 30Jace everett vs true blood Julekrim32 34Prest med studentøyne spalter36 38kulturkalender//Smitt,smatt og smula

SØRVEIV ER KOMMET FOR Å BLI

16

sport

JACE EVERETT VS TRUE BLOOD

EN PREST MED STUDENTØYNE

desembER 2012 unikum nr 8

17

Vi sees,

Norge! rn, o k r e f f e f leen P igar and r a M , l l unne Anna Kr gbolten B a s s i r Ca a Höcklin, r at Kjera Lariss n Rasenberge Katri

Meet the

K-the ro

cket first

first troll

Nearly 4 months are over and soon plenty of international students are going home again, as am I, making space for new international students and tell my friends and family back home everything about my time in Norway. So I thought about what of the good and bad things I experienced here I am going to tell them.

First I will tell them that Norway is absolutely beautiful and that this semester was worth every minus on my bank account. That it was worth it to leave Germany to see it from a different angle and to appreciate cheap prices, dark bread, clubs that are open till the sun rises again, less rain, a bottle of wine you can just buy in the supermarket without looking on your watch all the time, large beds and being closer to friends and family.

I will tell them everything about all the trips we made: The crazy trip to Kjeragbolten with my ladies, that we did even though it was foggy, rainy AND windy. The trip with ESN to Preikestolen and Stavanger, which was also foggy but still fun and amazing, the trip with the volunteers from Østsia and Pir6 to Skagen, which was just INSANE, and the weekend trip to Tromsø with plenty of snow and sadly no northern lights. The boat trips we made, the hiking tours we survived and the really mad camping when it was around 4°.

I will try to tell them how the Norwegian people are and that they’re kind of crazy and that is maybe because of all the bad weather, the darkness, the

18

kultur

thin air here in the north or just because they are great-great-great-grandchildren of the vikings and just drink too much. But they are also trustworthy.

Cars are stopping when you cross the street, people leave their stuff somewhere without watching it and that’s just because they don’t have to worry about it, everyone is the same and is safe.

Of course I will tell them about the university.

That they take care of every student and want them to enjoy studying. The Norwegian way of studying is just different to the German way I am used to. In my opinion the Erasmus semester should be about having a lot of spare time and a lot of traveling, having fun and enjoying life. So the plenty of free time was just perfect to sit around at Østsia, our secret living room, go on trips, go to the gym, party, just watch series after series or in general just enjoy your short time in Norway.

Second, I will tell them about the bad experiences I made. Mostly it is about our housing organization, SiA. In general it is a good organization with nice dorms and they also take care of the people that are living there.

But there are some things I don’t understand and I don’t like either.

Once, some friends of mine had a little party in their common room. People were sitting around, playing games, talking and all listening to music.

At some point a Securitas man came and told us to leave and end the party. He first left and then came back again and threw everyone out. After that my friend had more trouble with SiA because they said the room wasn’t clean enough. My friend checked it again but there was nothing to clean. Afterwards SiA closed the common room for all the other students and my friend got a letter from them containing that my friend is doing something like that again they will end the contract. I don’t understand why students cannot come together and have a little party together in their common room. I think that is what it is for, right? To get people together in a larger room than their own dorm. We are students, in a period of our lives where we like to meet other people, where we learn a lot about ourselves and in another country about other cultures. We should be able to have a place where we can just meet up, get

time DJ

a

y L a t t i r B nd a n r o k r e f f ! fe Marleen Pready for hallloween to know each other and have fun together without being forced to go to a club! Why is there a problem with that? What exactly is the point of closing down a common room for a whole building?

The next thing I don’t understand is about the general cleaning when you move out. Why is it not possible to get someone to look into our rooms and tell us if it is clean enough before we leave?

Seriously that takes 5-10 minutes when the person knows how they want their cleaning to be done. I understand that SiA wants it absolutely clean before the next students are moving in, but why are they not giving us a real chance to clean it up on our own? When I am leaving in the middle of December, I, of course, have to clean my dorm. I have no problem with that. But SiA says they can’t check it before we leave because they don’t have our key.

Here is another interesting point about it: I know that SiA has more keys to every room and dorm, than the one we have. Our lock broke so we got new keys because the technician didn’t find the problem in the lock. Same lock, different keys and they can’t get in our dorm without our key? They will charge

everyone with 75 NOK per square meter when it is not clean enough and we are not able to clean it again, but how could we when we are already home?

It seems to me that they just want to make money out of everything and that makes me really angry. If anyone knows why they’re doing it like that, please tell me!

So, anyway, that is probably the only thing that kind of destroys the general amazed resume I had about all my experiences, but still I do love my time in Norway and I will truly miss it.

At last I want to say “tusen takk“ to all the friends I made, to all the crazy Østsia/Pir6 people that welcomed us so nicely in their volunteer group and helped us with Norwegian homework, to ESN for taking care of us all the time, to Unikum for letting me write my first articles ever, to the friendly Norwegians everywhere, og generelt tusen takk, Norge, for at du er så nydelig og beruset, og takk for et språk som alltid får meg til å fnise.

in Pir6

rn, o k r e f f e f leen Pa Krigar r a M ith and Ann w g n i k r Wo a Höcklin Lariss TEXT Marleen Pfefferkorn marleen.pfefferkorn@unikumnett.no PHOTO Katrin Rasenberger Ingo Pfefferkorn Britta Lya

desember 2012 unikum nr 8

19

Strandliv: Strendene i Barcelona er veldig populære.

Park Guell: Gaudis Park Guell var opprinnelig ment som et boligområde.

Tramvia Blau: Den restaurerte blå trikken tar deg med på en Europas største: Barcelonas fotballstadion, Camp Nou, er Europas største. sjarmerende tur til fjelltoppen Tibidabo.

Spansk ordliste:

TEKST OG FOTO: Trine Haukedalen trine.haukedalen@unikumnett.no

Spansk Norsk

Jeanett Sødal Andersen jeanett.andersen@unikumnett.no

I

Barcelona får du oppleve både strand og storbyliv, og her er det noe for enhver smak. Det er fullt mulig å oppleve byen på et studentbudsjett. Under vil vi gi tips om hvordan turen kan gjøres rimeligere, uten å begrense mulighetene for opplevelser.

Barcelona

på studentbudsjett

Er du lei av den kalde, mørke vintertida og har begynt å planlegge vårens reisemål, er Barcelona en sikker vinner.

Byen er blant annet kjent for sin vakre arkitektur, sitt gode fotballag, pulserende uteliv og mange kjente severdigheter.

La Sagrada Familia: Byggingen av den unike kirken begynte i år 1883, og pågår fortsatt.

20

kultur

Attraksjoner og aktiviteter Barcelona har ikke mangel på severdigheter eller aktiviteter. Er du ute etter original arkitektur, har byen mye å tilby. Arkitekten Antoni Gaudi er en av Spanias anerkjente arkitekter, og har konstruert mange av de mest kjente byggverkene i Barcelona.

Den storslåtte kirka La Sagrada Familia er hans livsverk, og er virkelig verdt et besøk. Køen strekker seg gjerne rundt halve kirka, men den går relativt fort.

Kirkens fasade er helt unikt utsmykket med skulpturer som representerer ulike bibelske hendelser.

Man kan studere den i timevis, og stadig oppdage nye detaljer. Når man entrer kirka blir man overrasket over hvor gjennomført og vakkert alt er. Her er ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Husk å ta med studentbevis og kontanter, da inngangsbilletten koster 11 euro.

Gaudis Park Guell er en gratis park som ligger i utkanten av Barcelonas sentrum. Parken er velegnet til en rolig spasertur mens man kikker på den fine naturen og Gaudis fantasifulle byggverk. Her finner vi blant annet lange mosaikkbenker og to bygninger som ligner pepperkakehus fra en eventyrfilm. Gir Gaudis unike arkitektur mersmak, kan også byggene Casa Batllo og Casa Mila være verdt et besøk.

Flere museer tilbyr gratis inngang enkelte dager.

Dette kan være verdt å sjekke ut på forhånd. Hver første søndag i måneden kommer du gratis inn på Picasso-museet. Museet inneholder rundt 3000 av Picassos tidligste verker. De fleste er fra da Picasso selv bodde i Barcelona, og er av en mer realistisk stilart, enn de mest kjente verkene hans.

Strandlinjen i Barcelona utgjør fire kilometer til sammen, og er i gåavstand fra gamlebyen. Barceloneta er den mest kjente stranda, men den blir fort overfylt av folk. Foretrekker man litt plass rundt seg, bør man derfor vurdere nabostranda.

Er du av typen som interesserer deg for fotball, kan Barcelonas fotballstadium Camp Nou falle i smak. Dette er Europas største og rommer rett under 100 000 tilskuere. Tilknyttet stadion finnes FC-Barcelona museet, som inneholder blant annet

Gracias Takk Perdon Unnskyld Cerveza Øl Cuánto cuesta..?

Hvor mye koster..?

Comprar Å kjøpe Pagar Å betale La cuenta, por favor Regningen, takk Dónde está..?

Hvor er..?

Servicios Toaletter No hablo español Jeg snakker ikke spansk klubbens historie, drakter og pokaler. Ønsker du storslått utsikt over byen kan du ta turen opp til fjelltoppen Tibidabo. På veien opp er en tur med den sjarmerende blå trikken, Tramvia Blau, absolutt å anbefale. På toppen av fjellet ligger det en fornøyelsespark, men prisene er stive, så ta gjerne med niste.

Det er mulig å ta turistbuss til de fleste attraksjonene i Barcelona, og man kan hoppe av og på bussene så ofte man ønsker. En dagsbillett koster 24 euro. Er man ute etter et billigere alternativ kan man kjøpe metrokortet T-10, hvor man får ti metroturer for ti euro. Ved kjøp av kortet betaler man kun halvparten av hva det koster for tilsvarende enkeltbilletter.

Shoppingmekka Barcelona bugner av shoppingmuligheter, der en av de mest kjente shoppinggatene er Passeig de Gracia.

Her finner du dyre merkebutikker som Chanel, Luis Vuitton og Dolce & Gabbana med mer. I enden av Passeig de Gracia ligger gaten Avinguda del Portal de l’Angel, hvor man finner rimeligere merker som Zara, Mango, Bershka og H&M. I gamlebyens trange gater er det ikke mangel på trendy og særegne småbutikker. Her finnes antikviteter, hippe klær og tilbehør til en rimelig penge. I Barcelonas hektiske hovedgate, La Rambla, finner man for det meste suvenirbutikker og boder fylt med turistlokkemat som postkort og kalendere.

Get on your dancing shoes Barcelona har et stort utvalg av klubber og diskoteker, som dekker enhver musikksmak. De åpner gjerne dørene mellom klokken 11 og 01 om natten og mange stenger ikke før solen står opp neste morgen.

Mange av disse er derimot kun åpne i helgene. Det er mulig å få tak i gratis inngangs billetter til flere av utestedene rundt om i byen, så vær på utkikk etter dem. Det er ofte nødvendig å være pent kledd for å slippe inn på mange av utestedene.

De største klubbene holder til utenfor sentrum, mest kjente er blant annet Razzmatazz, Otto Zutz, Pacha og Discotheque. Razzmatazz er et gigantisk diskotek som inneholder fem ulike dansegulv der de spiller ulike musikksjangre på hver av dem. Det er lett å gå seg vill fordi diskoteket består av flere bygninger, så her er det viktig å holde sammen!

Hvis du ikke ønsker å betale taxi ut til de store klubbene er City Hall i sentrum et greit alternativ.

Ved strandpromenaden ligger det flere utesteder på rad, der Opium Mar er blant de store. Stedet er ganske overpriset, så det kan være lurt å ta noen drinker på bar først. Dersom du ikke er begeistret for listepop og dance-musikk, men ønsker en roligere kveld, finnes det mange små sjarmerende barer i gamlebyen. Barcelona er kjent for mange lommetyver, pass derfor på verdisakene!

Rimelig overnatting Barcelona har mange rimelige hosteller å velge mellom. Enkelte tilbyr enerom, men disse koster selvsagt mer enn rommene man deler med andre reisende. Equity point er et godt alternativ dersom man foretrekker litt privatliv. Her er sengene delt med en skillevegg og tepper som hindrer innsyn. I tillegg ligger hostellet veldig sentralt til i gamlebyen, med nærhet til metroforbindelse. Er man ute etter et hostel med mer liv, kan Kabul anbefales. Her bor man på dorms sammen med 4 til 20 personer. Dette er et partyhostel som ligger utrolig sentralt, med La Rambla som nærmeste nabogate.

På menyen Mat er som regel en stor del av reisebudsjettet, og her er det mulig å finne rimelige alternativer. En hovedregel er at det ofte er billigere å spise Menu Del Dia, som betyr dagens meny. En annen mulighet er å spise buffet, der restauranten Wok er å anbefale.

Der kan du spise så mye du vil for 12 euro. Ellers er det verdt å nevne at restaurantene i hovedgatene er overpriset, og at de små sjarmerende spisestedene finnes i gamlebyen.

desember 2012 unikum nr 8

21

GAMING:

-moro og virtuelt

alvor I ei novemberhelg samla 60 studentar og ein førelesar seg i Bluebox for å delta på Betalan der dei spelte dataspel til langt på natta.

Deltakarane konsentrerte seg å ha det moro.

V

i er ved starten av eksamensperioden og mange av oss studentar har det travelt med å tvinge i oss den delen av lærestoffet som vi ikkje har fått til å sitje. Eg utnytta siste høve til å kople heilt ut frå slitet i kvardagen med å vere med i Betalan i andre helga i november. Det var eit arrangement der deltakarane kopla saman PCane sine til eit stort nettverk og spele ulike dataspel.

Det var totalt 61 deltakarar. Dei mest populære spela såg ut til å vere «Counterstrike: Global Offensive» og «Battlefield 3», bilkappløpspelet «Trackmania» og det lagbaserte strategi-rollespelet «League of Legends».

Eg kom forsinka på fredagskvelden fordi eg måtte jobbe då. Heldigvis fekk eg hoppe rett på «Trackmania» då eg kom i halv tolv-tida. Der køyrer ein rundt i berg-og-dalbaner med Formel 1-bilar for å få beste rundetid. Her må ein passe på å passe på å legge seg riktig inn i svingane og halde høg nok fart i riktig retning når ein skal kome seg over stup. Ikkje lett når ein samtidig skal vere raskast! Eg kom på nest siste plass (14 av 15) i siste innleiande runde. Berre dei tre beste kom vidare, så håpet var over for meg. Verre var det i konkurransen for «Mario Kart 64». Der sette eg meg fast i kanten av banen med kjempeskilpadda Bowser som sjåfør. «Heilt random resultat, som vanleg» kommenterte ein førelesar, som underviste meg for to år sidan. Han sikta vel til bruken av skitne knep som å kaste bananskall og skyte rakettar, som ein tilfeldig kjem over i spelet. Han var nemleg også deltakar på Betalan og hadde lånt ut denne spelkon-

22

feature

sollen saman med spela «Mario Kart 64» og «Super Smash Bros» til arrangementet. I sistnemnte, som forresten er eit kampspel, gjekk det betre for meg, men eg forveksla figuren min med ein annan som likna, så eg blei kasta over bord frå slåss-plattforma utan at eg såg det sjølv med ein gong. På grunn av nederlaget, brydde eg meg ikkje så mykje om korleis det gjekk med dei andre etterpå. Eg såg berre at dei trykte på spelkontrollarane på same måte som ein musikar beherskar instrumentet sitt.

God dag mann geværkolbe!

Den eine naboen min på PC-bordet var veldig konsentrert og sogen heilt inn i slagmarka på skjermen sin. Ja, eg meiner «Battlefield 3»! Han og omkring eit dusin andre personar i salen deltok i ein virtuell krig mellom USA og Russland. Kva for ei side dei var på, veit eg ikkje heilt, men det verka som dei samarbeidde, for naboen kom med råd og oppmodingar over mikrofonen sin til andre på laget sitt. Det kunne vere «Ein mann gøymer seg bak den busken der borte» og eit og anna kraftuttrykk viss ikkje alt gjekk heilt etter planen. Nesten alle i salen sat like konsentrert framfor kvar sin skjerm. Eg prøvde å tale med dei mest iherdige, men dei svarte berre medspelarane sine. Viss studentar på UiA hadde jobba så konsentrert med studia sine, hadde dei sannsynlegvis alle saman fått tilnærma toppkarakter i alle fag. Men vi

er jo menneske, og vi har ein tendens til å konsentrere oss om det som er gøy.

Heldigvis tok folk pausar iblant. Terje Nomeland og Kim Leonard Halvorsen Enger fortalde at det kunne vere 60 personar samtidig på ei slagmark i «Battlefield 3». Enger meinte at det blei fort kaotisk og likte betre å ha 12 personar slik at snike-elementet ved spelet kom fram. Han sa elles at kulene i spela går gjennom tid og rom og at dei fell. Spelaren må faktisk tenkje på det når han siktar på lange avstandar.

Eg prøvde ut skytespelet «Counterstrike: Global Offensive». Her speler ein enten som terrorist eller antiterrorpoliti. Terroristane har ofte som mål å fyre av ei bombe, mens antiterroristane skal hindre det, eller desarmere bomba viss ho alt er planta.

Eg opplevde ein gong gleda av å lykkast med desarmering. Då vinn alltid antiterroristane, mens terroristane vinn viss bomba går av. Spelfiguren min var likevel så uheldig å bli drepen rett etter desarmering før sigeren blei offisiell. Ein vinn også med å «utslette» alle på motstandarlaget. Eg opplevde eit par gongar å vere den siste «drepne» på laget mitt, men fekk hemna meg på siste terroristen i ein annan runde.

– Det er ikkje heilt balansert, men det har ei framtid, seier Nomeland som meiner at spelet bør endrast ein del for å bli ein seriøs e-sport. Enger fortel at han liker det at han kan stille sensitiviteten til musa «usannsynleg presist».

Legendarisk lagspel Mange spelte «League of Legends» som ikkje er heilt utan vald, men har kanskje meir sjarm enn skytespel fordi figurane der heller bruker magi enn kuler. Handlinga går føre seg i ei fantasy-verd, der spelarane styrer «champions» (sigerherrar?) som skal forsøke å okkupere sida til motstandarlaget. Det vanskelege var å ta ned «turrets» (skytetårn) og samtidig gjere av med folk og fe hos fienden. Små «Minions» kjempa mens ein venta til fiendane og skytetårnet i nærområdet var nesten tappa for krefter. Samtidig slo ein ned fiendane som kom gjennom minion-forsvaret.

– Det er mykje strategipreg over det, og du får veldig augeblikkeleg tilbakemelding på handlingane, fortel Enger. Nomeland legg til at det handlar mykje

om korleis ein les og taklar ulike situasjonar og korleis ein meistrar «championen» som ein styrar. Dei klarte å vinne i dette spelet under Betalan, og synest det er gøy.

Simulerte tap og sigrar, men ekte kjensler For det meste sat folk ganske stille framfor skjermane sine, men av og til kunne ein høyre rop som uttrykte glede eller frustrasjon, avhengig av om ein vann eller tapte i dei offisielle konkurransane mot andre i salen eller mot kunstige intelligensar på sine eigne maskiner. Folk var verkeleg engasjerte i å prestere, men tok nederlag med god sportsånd. Vinnarane av konkurransane stakk av med flotte premiar og diplom, mens resten bestemte seg for å starte treninga til neste Betalan til våren. Nok eit vellykka spelarrangement var over.

Tekst og FOTO og Targeir Attest no @unikumnett. targeir.attestog

november 2012 unikum nr 7

23

utstilling TEKST Aleksandra Melcer aleksandra.melcer@unikumnett.no FOTO colourbox.com

Stage 1: Preparation.

The first stage involves “getting pimped”. One has to dress according to “the party dress code” expectations.

Each individual tries to wear the most “sexy” clothes and to show as much “assets” as it can (showing some part of your body always works.) This stage also involves pre-partying, meaning getting drunk to feel more comfortable about yourself and to be more willing to make an idiot out of yourself. Of course not all individuals manage to get through this stage (drinking too much results in spending your party night near the toilet bowl).

Stage 2: Reconnaissance.

Stage 4: Climax.

In this stage individuals get to the pub/club, get a beer and try to find some safe place to sit, in order to scan the surroundings looking for a prey. More desperate female individuals venture to the dance floors and start to curve and bend their bodies in order to get some attention. Some of them, in order to seem relaxed and in the partying mood, touch their girlfriends and giggle (at the same time still looking around and evaluating potential partners).

Things start to get really hot and heavy. Towards the end of the party one can notice that some individuals have mated and almost started an intercourse on the dance floor or some table or couch. Females who were not so ‘fortunate’ as to find a male companion still try to get some attention by groping with her girlfriends. Lonely males stagger and try to pick up some girl by saying something absorbing but what comes out of their mouth is something like “hsjwbuujhk?”

Stage 3: Mating.

Partying

At this point, the real purpose of coming to the party is being revealed: getting laid. Party continues, more drunk and tipsy people show up and mating at the dance floor starts. Males and females start to “dance” together which is just an excuse for male to check out, from the closer perspective, the boobs and ass of his female companion.

– innocent entertainment or mating ritual?

Partying. One of the most favoured activities for young people at the university. You feel that you’re young (but old enough to get to the club!) and free to do everything you want.

Some of you still don’t have such big responsibilities to handle. Moreover, partying is your opportunity to show off, to adjust yourself to the society, to show you’re as cool as

24

kultur

the others. But have you ever wondered how much “parties” resemble some kinds of ritual? Did you ever try to look honestly and objectively at those gatherings? You may be surprised how these events look when you look at it with “sober” eyes. I will introduce you to a step-by-step process of how people behave at the parties.

Why?

Party ends, memories stay. Some people have moral hangover after the partying night, but not lots of them because such a behaviour is believed to be normal and natural. But why? Why do we behave like that? We follow the behaviours of the group, we imitate the others just to feel that we’re insiders. This thoughtless need to adjust to others makes us lose our individuality and character. I am not a hater of parties, quite opposite I think it’s a great thing to just get loosed up. As young people we are still in the process of looking for our true self, but should we, in that process, just follow others’ idiotic behaviours?

Next time you go out just try to think about how ridiculous your attitude looks and what stupid behaviour you promote. Thinking for yourself and having your own opinion is always the best. Don’t let the masses take over your character and your individuality.

desember 2012 unikum nr 8

25

SØRVEIV er kommet for å bli!

3

TEKST OG FOTO Martin Hagen Aakre martin.aakre@unikumnett.no

1

Den 8. November eksploderte Kristiansand i en overflod av musikk av alle slag. Dagen før fikk Unikum møte Kjetil Nordhus, mannen bak det omfangsrike kulturarrangementet og daglig leder i kompetansesenteret Sørf.

S

kal vi gå en annen plass, kanskje? Disse jentene babler så mye at vi knapt kan høre noe!

Noen ler inne fra det ene kontoret i toppetasjen på Aladdin, hvor det er full aktivitet.

Selv står jeg her sammen med Kjetil Nordhus. Med en solid bunke ‘’Sørveiv 2012 program’’ viser han meg ut i gangen mens han forteller kort om de andre som holder til i Aladdin. Han ser inn i et konferanserom, videre på Screenwriter-kurset over gangen. Tenker et øyeblikk.

– Du, vi går på Frøken Larsen og setter oss!

Vi krysser raskt gaten. Etter å ha bestilt en Cola og diskutert en konsert med bartenderen setter Kjetil seg i en tilbaketrukket krok ved et lite rundt bord og legger fra seg bunken med program-hefter.

Han sjekker raskt mobiltelefonen før han legger den på bordet, skjermen ned.

Ildsjel: Kjetil Nordhus er en av ildsjelene bak Sørveiv.

26

MAGASINET

EN REGIONAL UTGAVE AV BY:LARM I 2011 gikk Sørveiv av stabelen for første gang. Et arrangement som går over to dager med seminar på dagtid og konserter på kveldstid. Målet er å skape en møteplass for den semiprofesjonelle og profesjonelle musikkbransjen i Agderfylkene og Telemark.

– I 2008-2009 tror jeg ikke Sørveiv hadde gått noe særlig bra, men i 2011 følte vi tiden var inne for å lage en regional utgave av by:Larm, forklarer han mens mobilen dirrer etter oppmerksomhet på bordet. Til tross for dette vil han ikke ekskludere

2

4 Artister: 1. Dudes

5 2. Dánjal

3. Ruby Red & The Moonshine Brothers med Marte Vaaje Herwell

noen fra arrangementet. Det er musikkbransjen som er utgangspunktet, men live-programmet er en musikkfestival for hele Kristiansand.

MYE Å HENTE Foredragsholdere fra Storbritannia, Sverige og hele Norge skal fortelle om gründer virksomhet, rollen som arrangør, turnévirksomhet, internasjonalisering, media håndtering og motivasjon. Mangen av de som lykkes både i musikkbransjen og ellers, er folk som er flinke til å ta inn lærdom, folk som er åpne for å lære nye ting. Videre oppfordrer han alle til å gå på kurs og seminarer selv om en tror det er midt i blinken eller ikke - du vil uansett lære noe nyttig. Han tror studenter, og de som ikke involvert i musikk har mye å hente.

– Enten du er en erfaren gründer eller aldri har etablert noe selv, om du er 18 år eller 40, så tror jeg temaene Sørveiv tar opp er relevante nesten uansett hva du holder på med!

Han tar en rask slurk fra Colaglasset idet lydanlegget spiller en ny sang. Nikker anerkjennende.

Mobilen dirrer i protest.

ET NÅLØYE Bandmessig vil Sørveiv være preget av relativt ukjente band for Kristiansandere. Band skal få sjansen til å vise seg frem for musikkbransjen, en mulighet som kan føre mye med seg.

– Du spiller ikke på Sørveiv for å bli rik umiddel-

4. Alice & The Mountain med Silje Kåfjord

bart, men vi ønsker å gi bandene en sjans til å komme frem.

Sørveiv ønsker å være et nåløye for band i regionen å komme igjennom, noe å strekke seg etter. Håpet er at et bra liveprogram vil trekke flere flinke delegater, som igjen vil gjøre det mer attraktivt for band å delta. Av de 52 bandene som selv meldte sin interesse var det 9-10 som ble valgt ut. Det er med andre ord mange band som ønsker å spille på Sørveiv som ikke får sjansen.

– Hvis en hadde sluppet til absolutt alle, så hadde det ikke blitt et nåløye og noe å strekke seg etter for nye og unge band.

MUSIKKBRANSJEN I UTVIKLING At Kristiansand først nå har fått et arrangement som Sørveiv handler mye om hvordan musikkbransjen har utviklet seg de siste årene. Regionale bransjetreff har dukket opp over hele Norge i form av Nordic Music Week, Blest, Trondheim Calling og flere.

– Alt skjer ikke i Oslo lenger, skyter Kjetil inn.

Det er viktig å huske på at Norden er helt på topp når det kommer til teknologisk nyvinning i forhold til blant annet musikk.

For eksempel var det i 2011 lovlig lastet ned mer musikk enn ulovlige nedlastinger. Det har nådd et nullpunkt. Daniel Johansson er doktor i musikkteknologi på nettdistribusjon, han var blandt annet med på å utvikle Spotify og er en av de ledende i sitt

5. Frk. Fryd

felt i Europa. Han skal være innom å gi en status på den virale musikkverdenen anno niende November 2012, og skal se litt i krystallkulen på hvordan fremtiden kan bli blant annet gjennom HTML5 som er i utvikling.

KRISTIANSAND SOM MUSIKK- OG STUDENTBY Noen studenter kommer og setter seg ved nabobordet, de tre jentene svinger av seg sekkene og snart er bordet dekket av pensumbøker, notater, pennal og ikke minst et par CB. Det er eksamenstid i Kristiansand.

– Jeg vet ikke hva slags inntrykk nye studenter har av Kristiansand, tenker Kjetil. Hadde du vært student for 8-9 år siden ville du opplevd at Kristiansand var en helt annen, lukket by med mindre som skjedde.

Han skrur litt på Colaglasset før han tar en slurk.

Videre peker han på at det er veldig mange positive ting som skjer i Kvaderaturen som han tror vil vokse videre de neste årene. Sørveiv er et av disse.

– Hadde det for åtte år siden vært to konserter på samme dag ville folk blitt gale og hisset seg opp over at arrangørene ikke kunne samarbeide litt og spre det ut over flere dager.

Han smiler bredt ved tanken, og ler så studentene på nabobordet skvetter. Han håper at Kristiansand vil utvikle seg som studentby og etterhvert kunne tilby et enda bedre tilbud til studenter enn det allerede er, og særlig at utesteder med en klarere musikkprofil skal bli mer vanlig.

desember 2012 unikum nr 8

27

månedens oppfordring!

«Play, or get played?»

– Vi hadde to plasser i byen som var veldig tydelige på musikkprofilen sin. Charlies med sin indie musikk og På Hjørnet med sin Rock og Metal stil, men så la Charlies om og På Hjørnet la ned.

Plutselig var det et vakuum. Til tross for dette har responsen i utelivsbransjen vært svært positiv til Sørveiv. Et yrende uteliv med masse tilbud ville jo være en kjempefordel for både den lokale musikkbransjen og fremtidig studentinteresse. Han håper blant annet at Kristiansand kommune og UiA sin felles universitetsplan skal legge mer til rette for en positiv utvikling.

– Det ligger en forpliktelse hos Kristiansand som ønsker å være en universitetsby å legge til rette for at universitetet skal vokse, samtidig som universitetet har en forpliktelse til å ta del i den utviklingen som er.

Enten du er en erfaren gründer eller aldri har etablert noe selv, om du er 18 år eller 40, så tror jeg temaene sørveiv tar opp

er relevante nesten uansett hva du holder på med!

– Kjetil nordhus

Vi reiser oss og begynner å gå mot døra da han kjapt snur på helen, en hånd i været.

– Et øyeblikk! Glemte nesten hva jeg skulle her.

Han legger fra seg et par programhefter på bordet til de tre studentene med et smil, og en bunke på bardisken.

– Folk skal iallefall få greier på at det skjer, enten de vil eller ei!

Jeg sier farvel etter en hyggelig halvtime, og ser Kjetil nesten komme seg halvveis til Aladdin før han møter noen som vil snakke med ham. I lommen ligger mobilen med en lang liste ubesvarte anrop, og før han når døra ringer det noen nye. Sørveiv er i gode hender.

SØRVEIV TILBAKE 2013 Sørveiv 2012 er derimot over. Etter et godt oppmøte med forrykende konserter og interessante og lærerike seminar er er det bare å se frem til hva neste års festival vil bringe. Kjetil Nordhus er ikke i tvil om at det vil bli bra, og håper andre vil dele hans forventning til 2013.

Vi kan love at personene på vårt program alltid vil være ekstremt flinke til det de holder på med, og jeg blir iallefall veldig inspirert av å høre på flinke folk uansett hva de er flinke til. Jeg er ingen bilmekaniker selv, men er sikker på at jeg ville syntes det var gøy å høre på en flink bilmekaniker prate hvis han pratet om det på rett måte.

28

kultur

HAN SOM VAR GOD TIL Å DANSE, VAR IKKE BARE GOD TIL DETTE. HAN VAR, VIL JEG PÅSTÅ, OGSÅ KRISTIANSANDS STØRSTE PLAYER. JEG HAR I ALLE FALL IKKE HØRT OM ANDRE SOM HOLDER PÅ MED FLERE ENN FIRE STYKKER PÅ EN GANG.

Vi snakker ikke om hook-ups på byen. Her handler det om måneder med sjonglering i avtaleboken. Dra fra en jente til en annen, gå etter klokka og legge inn aksjer hos hver og en. Få dem til å føle seg spesielle, ha sex med dem for så å hoppe til neste.

Jeg oppdaget tidlig at det var mye som ble løyet om. Historien forandret seg fra gang til gang og svarene ble mer og mer svevende. Det er lett å legge sammen to og to. Jo mer tid jeg tilbrakte sammen med ham, jo mer gjennomskuet jeg. Han gravde sin egen grav!

Han var ikke den han utgav seg for å være Det startet med små løyner om hvor han var og hvem han var med. Det kunne være små bagateller som at han kjørte bil når han sa han var hjemme. At han sa han var alene når han var med venner. Til de litt større tingene hvor han løy om familien, jobb og fotballkontrakter. Han løy om hvem han var, og det lille faktum at han var i et forhold.

Det hendte flere ganger at han ikke dukket opp til avtalt tid. Han likte å innbille seg at han hadde en slags makt over jentene og kunne kontrollere hva vi gjorde de neste timene, nemlig vente på ham. Tenne

på å vite at vi satt hjemme og ventet på han, ringte for å høre hvor han ble av, og ha han i tankene våres.

Siden jeg hadde gjennomskuet spillet hans, stod jeg ved det valget om å droppe hele ham og la han få spille spillet uten videre konsekvenser, eller jeg kunne bli med i spillet og gjøre et ”prank” tilbake.

Jeg valgte det siste.

Ekte jenter er ikke som jenter i en såpeserie Det førte til at jeg selv ordnet meg andre planer når han ikke dukket opp til avtalt tid. Da han to timer senere kom til låst dør og tom leilighet, ringte han og jeg kunne høre en litt irritert tone i den andre enden av mobilen. Fra da av begynte han å mistet makten over hvor jeg befant meg. Siden jeg ikke var som de andre jentene, fungerte ikke taktikken hans slik han var vandt med. Det gjorde ham frustrert, og han visste ikke lenger hvilken taktikk han skulle bruke for å få meg på kroken.

Ikke nok med at han holdt på med flere jenter samtidig, han valgte et dristig trekk da han samtidig hooket opp med en av mine gode venninner. Det var ingen tilfeldighet heller, han viste om vårt vennskap. Det som forundrer meg mest, var hvor-

dan han trodde at vi ikke skjønte det? Vi er ikke karakterer i en såpeserie. Vi er jenter, og vi snakker med hverandre om alt, da hook-ups inkludert. Da vi skjønte at han forsøkte å playe oss begge gikk vi sammen om en plan. Planen har du nå allerede lest.

Vi gjorde historien offentlig.

Derfo re mån eden r denne s opp fordr ing:

Vær forsik tig og oppm erkso m Spes ielt n ! åi juleti der.

Desember 2012 unikum nr 8

29

Hvis vi får mer penger for musikken vi lager, jo mer tid kan vi bruke i studio til å utvikle oss og lage flere gode låter. Kanskje jeg da blir mer enn en ‘one hit wonder’.

VS

JACE EVERETT Spenningen stiger. Kommer han til å spille kjenningsmelodien fra HBO, «True Blood»?

Er det for denne sangen alle tilskuerne har kommet for å høre? «I wanna do real bad things with you». Og hvem er egentlig Jace Everett?

TRUE BLOOD tekst og foto Mette Elisabeth Fauske mette.e.fauske@unikumnett.no

Konserten har allerede begynt. Inne i konsertsalen kjenner man den gode stemningen og de høye forventningene. Det er mørkt og lukten av øl og røyk er ikke til å unngå. Jace Everett ser blek ut i ansiktet, svetten renner ned over pannen og kinnet, men humøret er det ikke noe å si på.

- Jeg var innlagt på sykehuset i går, så jeg føler meg ikke helt optimal, men konserten ble jo vellykket!

Dette er mannen som har vært på Norgesturné to ganger, kommet på andre plass på hitlistene med sangen “Bad things” og med albumet “Red Revelations” som ble nummer tolv i Norge.

Jeg prøver å få kontakt med Jace, men jentene har allerede flokket seg rundt for å få autografen og bilder sammen med han. Selv vaktene virker ivrige med å hilse.

Selv må jeg innrømme at jeg har vært nervøs for dette intervjuet i to dager nå. Kvalm og stresset. Jeg har prøvd alt for å ikke tenke på at Jace Everett er blant de store idolene.

– Mr. Everett! Han snur seg rundt for å se hvem det er. rett på sak – Hva syntes du om konserten? Det er jo mange unge studenter her, kanskje en litt annerledes konsert enn det du er vant til?

Han prøver å svare mens han poserer på bildene som blir tatt.

– Det var flott! Alltid hyggelig å spille for de som er yngre enn meg, at de fortsatt bryr seg om musikken. Flere og flere fans kommer bort med CD’er de har fått kjøpt ved baren. Blant dem kommer det en jente med blondt kort hår og svart t-skjorte med bandlogoen til Oslo Ess, smilende og fornøyd mot oss for å få autografen til Jace Everett.

- Ja, selvfølgelig! Jace Everett gjør alt for fansen.

Vi går inn på artistrommet Veggene er hvite, men dekket av signaturer og tegninger i alle slags farger. Han setter seg på enden av sofaen og gnir bort svetten i ansiktet med hendene.

Jeg setter meg i stolen ovenfor han.

- Hvordan syntes du at det har gått?

- Jeg har spilt en del i Norge tidligere. De er et fantastisk publikum.

Jeg forteller han om en konsert jeg så av han i Bergen i 2010. Han nikker og forteller at han husker den svært godt.

- Ja, det var vel under Bergen Fest? Husker at det var en del folk som hadde kommet der, kanskje ikke fullt så unge folk som i kveld, men det er alltid varierende.

- Kan du beskrive karrieren din med ett ord eller

en setning? Han tar fram medisiner han har fått av legen og noen Repsils halspastiller. Den gule sorten.

- Med ett ord? Variert. Altså jeg skriver mine egne sanger, men også for andre. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Jeg har holdt på med dette i over 20 år og det er noe jeg trives med.

- Men det må jo ha vært tøft til tider å forsørge familien. Hvordan var det?

Everett tenker gjennom alle de forskjellige jobbene han har hatt.

- Jeg har gjort så mye forskjellig, for å nevne noen så har jeg jobbet som trailersjåfør, bartender, kokk og mye mer. Han ser seg rundt i rommet før han tar seg et glass vann og svelger unna enda en reseptbelagt tablett.

- Men det må man jo gjøre når man har fått seg familie. Sønnen min blir snart voksen og dermed blir det også lettere for meg å fokusere fullt på musikken.

Tiden fremover Jeg spør han om hvordan han syntes det har gått så langt. Han merker min nervøse stemme, dette er jo tross alt blitt en stor mann i musikk- og vampyrverdenen, men han smiler bredt.

- Musikken min har utviklet seg og blitt bedre med tiden og jeg håper at jeg fortsatt vil kunne klare det. Jeg kommer jo ut med et nytt album nå til våren som jeg gleder meg veldig til. Men om det er noe jeg ville ha gjort annerledes? Tror nok ikke det, jeg vet ikke. Det er for vanskelig å kunne svare på. Beklager, men jeg er en komplisert og fucket mann. Jeg kan virke morsom og kul på scenen, men backstage er jeg en jævel! Bare spør han der! Han peker på en lav og skallet mann med svarte klær og tatoveringer, som kom inn døren.

- Jeg er sikker på at du er en ganske greit kar bak scenen. Svarer jeg med et lurt smil om munnen. Han ler høyt mens han får en hosteanfall som et brøl av en lyd.

- Som et siste spørsmål. Hvordan ser musikkkarrieren ut? Hosten roet seg og han ser ut til å ha tenkt ut denne og benytter sjansen til å få frem hvordan det vil gå med selve musikkindustrien framover.

- Min karriere ser fortsatt lovende ut, men hvis jeg skal snakke for selve musikkindustrien så ser det dårlig ut. Nå laster alle musikken ned fra nettet, og av Spotify får vi svært lite betalt at vi kan ikke regne med de heller. Som musiker og artist må vi leve av inntekter vi får fra turneer og de platene som blir solgt, jeg håper bare trenden snart vil snu slik at flere kommer til å faktisk betale for musikken vår.

For hvis vi får mer penger for musikken vi lager, jo

mer tid kan vi bruke i studio til å utvikle oss og lage flere gode låter. Kanskje jeg da blir mer enn en ‘one hit wonder’.

Intervju med to fans Jeg snakker med to unge jenter, Marte Riise og Berit S. Larsen, som har kommet for å se Jace Everett live på Østsia ved UiA i Kristiansand. Jeg spør om hva de syntes om konserten og nærmest i kor svarer de: – Kjempebra! Selv om vi bare kan den ene sangen, «Bad Things».

- Han var morsom mellom sangene selv om jeg ikke alltid forstod helt hva han sa, svarer Berit.

Begge jentene fniser og blir litt rød i kinnene.

Hvorfor gikk Marte og Berit på Jace Everett konserten?

Var det kun på grunn av hitlåten hans “Bad things”?

Jeg har fundert på dette og svaret ble heller ikke noe overraskende.

– Det var nok mest på grunn av den ene sangen.

Alle kjenner han jo på grunn av den. Han spilte den til og med to ganger under konserten. Det er gøy å gå på konserter i tillegg, også fikk vi tatt noen bilder sammen med han etter konserten, så vi er fornøyd, svarer Marte mens hun oppdager at hovedpersonen selv er på vei i retning mot oss. De lurer på om ikke jeg kan spørre Jace Everett om en autograf til dem.

Jeg må nesten le litt og forklarer at det må de spørre om selv, mens jeg river et ark ut av notatboken min som jeg gir til Berit. Jentene blir enda mer rød i kinnene og må ta seg en slurk fra cideren før de spør.

- Mr. Everett, kan jeg få autografen din? spør Berit.

- Ja, selvfølgelig! Som sagt, Jace Everett gjør alt for fansen.

- Er dere fornøyd? Nå burde vel kvelden være komplett, nå som dere har fått både bilde og autograf, spør jeg. De smiler og ler begge to. En høylytt fnising.

- Han vet virkelig hvordan man skal gjøre fansen fornøyd, men autografen hans er jo bare streker og en liten krusedull. Han burde vært mer kreativ der syntes jeg, forteller Berit mens Marte nikker i et tegn på at hun er enig.

Jace Everett har gjort det igjen.

Han har igjen frelst hjertene til ungpikene i senk med sin dype og mystiske stemme. Guttene med gitarsoloene hans og sine historier om ting han har opplevd på sin turne i Norge. Vi kan ikke gjøre annet enn å håpe han tar turen igjen og muligens med en ny hit. Jeg takker, bukker, nikker og neier for denne gang med et stort og begeistret smil om munnen.

Desember 2012 unikum nr 8

31

han grøt. Da var gode råd dyre, spesielt med tanke på at trygda ikke kom til å dukke opp før i januar. Han så seg derfor rundt inne i spisskammerset, og det slo ham at nærmest hele desembertrygda hadde gått til hjemmebrent. Så da kunne han liksågodt ta seg et glass først som sist. Ingen jul uten hjemmebrent, tenkte Tor og tok seg en slurk.

Det brant nedigjennom halsen hans.

Han ristet på hodet, og merket at han måtte blunke tre ganger før han kom til hektene igjen.

Tor og de forsvunne vedkubbene

Unikums julekrim presenterer:

T

or Miesson, sønn av Mies Asgeirson og Haldis Faren Veseland var en vandrer av ypperste klasse. Han hadde vandret over syv lange og syv korte, syv tynne og syv tykke, og hadde med tiden lært seg til å kjenne alle krinkler og kroker av Ytterknasten kommune.

Samtidig gikk han også på trygd, noe

som gjorde at lommeboken hans kun besto av lommerusk. Det så dårlig ut når det gjaldt innkjøp av julegaver, og han innså at det ikke ble noen dukkeseng, grøtsleiv, eller stokk i gave til familien i år heller. Derimot hadde han tatt snurrebassen godt i bruk, men det var en annen historie.

Mens han satt i sofaen med en kald juleøl i hånda, tenkte han over hvor lite julestemning det var i den lille hytta hans. Han hadde ikke vasket golvet, og nå det gjaldt veden, sto den fortsatt i vedskjulet. Til vanlig bodde han litt her og litt der, og i år hadde det blitt akkurat her, i denne hytta som befant seg på toppen av en liten ås som ledet ned mot skogen og et lite tjern. Snøen hadde lavet ned de siste tre dagene, men innendørs var det ingenting som tydet på at julen skulle banke på døren. Det slo ham at han i sin vandringsperiode hadde vandret frem og tilbake i stua, og gjort gulvet slitt og sølete. I skogen pleide han å kunne vandre fritt omkring og gjøre fra seg hvor det enn måtte passe ham. Å dra disse rutinene inn i hytta hadde vist seg å være en klar tap-tap-situasjon. Verden sto virkelig ikke til påske denne jula.

Kulda første ham likevel opp av sofaen og ut i vedskjulet. Det var iskaldt ute, og selv om Tor hadde vært ute en vinternatt før, var han ikke interessert i å gjenta en slik seanse. Vedskjulet var lite, men veggene var dog solide. Ikke Glavasolide, men solide nok til at om en ulv hadde blåst på dem, ville de ikke bli blåst over ende. Tor åpnet døren til

32

julekrim

vedskjulet, men der var det ingen ved.

Det gikk kaldt nedover ryggen på ham, men da det viste seg at det kun var snø, ble han med ett roligere. Han tok en slurk av juleølet, som det viste seg at han hadde tatt med seg ut i boden.

Det slo ham at han muligens kom til å fryse, men det positive var i hvert fall at han slapp i det minste å fyre. Arbeid var ikke hans sterkeste side, tenket han, og tok en slurk av juleølet. Han skulle akkurat til å lukke døren etter seg da han kjente noe som dro i jakken hans. Han snudde seg, og der fikk han se to rotter stå og skotte på ham. De sa ingenting. Tor fant ut han skulle være den som brøt stillheten først.

– O, rotter av Ytterknasten kommune!

Det er meg Tor Miesson, sønn av Mies Asgeirson og Haldis Faren Veseland. Jeg har vandret helt ut i snekkerboden for å finne ved, men den er her ei lenger.

Har dere sett den?

Rottene forsto ikke et ord av hva Tor forsøkte å frembringe av budskap på sitt litt gammeldagse sagaspråk, og valgte i stedet å veive med armene. Det slo Tor at han sto og så på to rotter som veivet med armene, og visste ikke helt hva han skulle gjøre med det.

- Vil dere har grøt? utbrøt han i stedet.

Han hadde hørt at rotter likte å motta grøt fra menn omtrent på denne tiden av året, og gikk derfor hurtig til verks for å gladgjøre rottene. Selv om de var skadedyr var det tross alt bare jul én gang i året. Med mindre man var i en

eller annen sprø nissesekt hvor det var jul hele året. Tor kunne ikke se for seg hvordan det måtte være å feire jul hver eneste dag. Hvor dyrt det ville blitt med gaver, hvor ofte han måtte ha vasket ned, og at veden som måtte bæres inn tross alt ikke vokste på trær.

Nei, det fikk nå være slik det alltid hadde vært, tenkte han mens han sto på kjøkkenet og lette etter en Toro Risengrøtpakning i en skuff.

Plutselig hørte han en lyd fra ytterdøren. Da han kom ut i ganga lå det et brev på gulvet. Det måtte ha kommet gjennom brevsprekken. Han åpnet brevet og fant ut at det var fra Los med melding om at betalingen på strømmen nå var gått til inkasso. I samme øyeblikk blinket det tre ganger i taket før lysene sluknet.

– O, nei! utbøt Tor. Da innså han at han ikke kunne klare å hjelpe de stakkars rottene, fuglene, eller å fange veden, og det gikk mot tidenes verste jul. Han gikk ut for å finne rottene ved vedskjulet, for å frembringe den dårlige nyheten, men da han kom ut var de også borte.

Kanskje de hadde fryst i hjel, tenkte han. Det hadde muligens vært til det beste for alle, da de ikke ville overlevd i hytten hans uten grøt, og han ville ha måtte spise dem hvis trygda ikke ga ham mulighet til annet levebrød. Foreløpig hadde han ennå de tre skjærene, så han skulle nok overleve om han ble nødt.

På samme tid, litt lenger nede i lia, fikk han se en rev komme raskende over isen. Tor tok en slurk av hjemmebrentflaska han oppdaget at han hadde tatt med seg, og tenkte at rever er slue dyr.

Muligens ikke kjent som vedrøvere, men man vet jo aldri nå i disse dager.

Dermed satte han nedover lia etter reven.

Tor var i en helt annen verden til å tenke på sikkerheten for både seg selv og andre omstendigheter, og la derfor ikke merke til «TYNN IS» skiltet som sto ved vannkanten.

– O! Hold veg! For her kommer eg!

Han rakk ikke å tenke over at han hadde gått direkte over på nynorsk, for i samme øyeblikk hørte han et knekk i isen under han, og før han visste ordet av det falt han gjennom. Han kjente at penis skrumpet seg kraftig innover idet alt ble iskaldt. Han fikk se livet passere revy, og oppdaget da hvem det var som hadde tatt veden hans. Tabbe at det kom nå.

For å få vite hvordan det gikk med Tor må du finne ut hvem som tok veden hans. Og for at du skal få slippe å lese hele eventyret på nytt, får du her fire alternativer.

Rottene Skjærene Reven NAV

Akkurat da banket det på vindusruta.

Det var tre skjærer som sto og hutret etter varme. Hvorfor de ikke var i Syden var et av syv spørsmål Tor undret seg over idet han åpnet vinduet for å slippe dem inn. De støyet febrilsk som om de endelig hadde kommet ut av Norwgians fly Dy148 til solfylte strender i Spania. Da slo det ham at i og med de kunne fly hadde de muligens sett hvor veden hadde tatt veien.

– O, skjærer av Ytterknasten kommune! Jeg Tor Miesson, sønn av Mies Asgerison og Haldis Faren Veseland undrer meg på om dere små har sett mine vedkubber store.

Men skjærene så ikke ut til å forstå et pip av hva Tor sa. Dette innså også Tor, så han bestemte seg for å fortsette å lete etter risengrynsgrøten.

Da han ikke fant den gikk han ut i spisskammerset. Det kunne jo være at han hadde lagt igjen en grøtpakning der ved et uhell. Men heller ikke der fant

desember 2012 unikum nr 8

33

Mer åpenhet om de vanskelige tingene på universitetet er noe studentpresten er takknemlig for. Han ser stadig nye ansikter på kontoret sitt, og håper å se enda flere i tiden som kommer.

Prest med studentøyne

Hans Jørgen Wennesland Det har blitt mer stuerent å prate om det skjer på innsiden, det vanskelige, det man ikke får til. Hans Jørgen Wennesland har snart vært studentprest på UiA i ett år nå, han påpeker at selv om læringskurven er bratt, har året vært veldig bra til nå.

– Studentene har med årene blitt mer åpne, og jeg blir stadig overasket over hva de ønsker å dele, positivt overasket. Legger han til.

UTFORDRINGENE Det er ikke lenger bare eliten som går på universitetet, det er gjennomsnittsungdommen som nå utdanner seg.

– Det gjør også at det er gjennomsnittsutfordringene som kommer frem i lyset, påpeker Wennesland. Han sammenligner studenters hverdag med sitt eget studieløp, da han utdannet seg til prest for mange år siden.

– Jeg tror at den klare forskjellen nå, fra da jeg utdannet meg er at vi har i mye større grad deltidsstudenter, fremfor heltidsstudenter.

Han forteller at han aldri jobbet på siden av studiene, og måtte fokusere all sin tid på pensum. Mens dagens studenter balanserer jobb, pensum og fritid på en smal line.

STUDENTPRESTENS UKE Presteskjorten og den hvite kragen gjør han lett å gjenkjenne. Wennesland ønsker konsekvent og alltid bruke drakten, for å gjøre seg lett gjenkjennelig hvor enn han går.

– Ukene er veldig forskjellige, forteller han. Samtidig har han også noen faste oppgaver.

Hver onsdag i Grimstad og hver tirsdag i Kristiansand har han drop-in tid, det vil si at hvem som helst bare kan stikke innom. For noen få ord, eller en lenger samtale. Han deler også ut dikt i kantinen med jevne mellomrom, som et ledd i markedsføringen av seg selv.

– Den største forskjellen på presteyrket i kirken sammenlignet med universitet er at jeg hele tiden må markedsføre meg selv, jeg må sørge for at studentene vet at det finnes et tilbud. Han legger til at ved dødsfall på universitetet er også presten tilstede SAMTALEN Foruten de ukentlige rutinene, er prestens samtaler en av hans hovedoppgaver. Wennesland mimrer tilbake til sin tid på universitetet, og trekker frem tanker rundt hvordan tiden som student fort kan bli ensom.

– Nye studier, ny by å bli kjent med og man må få nye venner. Ensomheten kan fort ligge på lur.

Fakta I høst har Unikum, gjennom en intervjuserie, presentert de ulike tilbudene ved resurssenteret – og personene bak: Desemberutgaven: Hans Jørgen Wennesland (studentprest) Novemberutgaven: Heidi Munksgaard (Studier med støtte) Oktoberutgaven utgaven: Eli Stålesen og Hellen Saga (SiA Helse) Septemberutgaven: Håkon Reinertsen (Tilretteleggingskontoret)

34

feature

Studentpresten er en del av Resurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring, som ble etablert i 2009 for å samle ulike hjelpe- og støttetilbud på ett sted.

I tillegg består resurssenteret også av SiA helse, tilretteleggingskontoret og studier med støtte. Resurssenteret er et lavterskeltilbud for alle studenter i Kristiansand og Grimstad. Å ta kontakt er helt uforpliktende og ventetiden er kort.

Resurssenteret Campus Kristiansand: Bygg 46, Sigrid Undsets hus på Gimlemoen Resurssenteret Campus Grimstad: 5. Etasje For kontaktinformasjon og mer informasjon om tilbudene: www.sia.no/helse www.uia.no/no/portaler/student/hjelp_og_veiledning

Med dette legger han til at samtalen kan omhandle alt, han kommer ikke på noe han mener det ikke kan prates om.

– Som regel er det folk som har fått en krøll på livet, og trenger å få prate om det. Rent praktisk tar studenten kontakt via mail eller telefon, og så møtes man og samtaler rundt en times tid, eller kortere hvis studenten ønsker det. Når man prater sammen, stiller presten spørsmål, kommer med synspunkter, men er aldri bastant om ikke vedkommende ønsker det.

TROEN PÅ GUD –Det er viktig for meg å si til studentene at tro og livssyn ikke har noe å si når man prater med meg.

Prestens rolle på universitet, forteller han konsentrert, er ikke å konvertere eller å evangelisere.

– Men jeg ønsker å være en person som hjelper folk til å leve, til å se mulighetene de har i livet, og til å håndtere de vanskelighetene de må ha. Og i den grad det passer, og det er åpenhet for det, trekker jeg inn gud som en hjelp og en ressurs i dette.

Men Wennesland understreker at hvis noen har spørsmål om gud eller noe lignende, så er han meget åpen for en prat om det også.

– Ofte er det mennesker som på et eller annet vis har hatt et forhold til gud, eller kjenner noen som har hatt det, som ønsker å prate om de tingene forteller han.

MÅL FOR NESTE ÅR Wennesland har mange tanker om året som kommer, men mest av alt ønsker han å være tilstede, og vise at det finnes en person å snakke med.

– Da må jeg fortsette å markedsføre meg selv, så studentene vet at det finnes et tilbud.

Noe han ønsker å få opp å gå, er dette med gudstjenester på skolen og også kanskje noen små seremonier rundt høytidene.

– Jeg har tenkt på det å ha korte tjue minutters gudstjenester på begynnelsen av uken, forklarer han engasjert.

Også rundt de tradisjonelle høytidene har Wennesland tenkt på å holde seremonier, men legger til at ingen ting er sikkert enda.

OPPFORDRING Til de som er nervøse, skeptiske eller ikke vet om de kan komme for en prat, gir han en klar oppfordring.

– Våg å ta skrittet ut, kom å prat med meg eller noen av de andre på ressurssenteret. Man har utrolig mye å vinne på det, og alle tas i mot med forståelse og åpenhet, og vi prøver å gi så god hjelp som vi kan.

tekst OG Foto Sindre Hopeland s.hopeland@unikumnett.no

desember 2012 unikum nr 8

35

Bibliotekaren

STA

Har biblotekarene kontor?

Et spørsmål som vi i biblioteket ofte får er: Har dere kontor? Eller: Jeg så deg ikke i skranken i går, var du ikke på jobb?

Bibliotekarers arbeidsdag består av veldig mye mer enn å hjelpe studenter i skranken. Vi gjør selvsagt en del tradisjonelt arbeid som å klassifisere bøker, kjøpe inn forskjellige media til samlingen vår m.m., men det er ikke alt!

Bibliotekarene holder også gode og skreddersydde kurs som er til stor hjelp i å kunne gjøre studiehverdagen lettere. Visste du forresten av hvert studium har sin egen bibliotekar? Mange av oss har pedagogisk kompetanse som gjør oss til bedre formidlere. På den måten får du som student en bedre kursopplevelse når du melder deg på kurs i biblioteket.

For noen uker siden sa en student til meg: «Dere i biblioteket holder knallgode kurs, men dere suger på markedsføring. Hvorfor er dere ikke flinkere til å formidle at biblioteket kan hjelpe til med mer enn å låne ut bøker?» Denne replikken traff meg midt i magen, og jeg har tenkt mye på dette de siste dagene.

Vi tror kanskje at vi når «alle» studentene ved å være aktive på Facebook og bibliotekets hjemmeside. Vi må innse at det ikke er bibliotekets info dere sjekker først når dere logger dere inn på sosiale medier?

Bibliotekarer er tradisjonelt et beskjedent folkeslag. Vi vet godt selv at vi gjør en god jobb, utlånstallene er høye, antall besøkende stiger, antall nedlastinger av både elektroniske artikler og e-bøker skyter i været. Hvorfor mener studenten at biblioteket er så dårlig på markedsføring?

Nesten hver gang jeg har holdt kurs får jeg høre at det var nyttig, engasjerende, tidsbesparende og en god praktisk hjelp i en ellers stressende teoretisk hverdag.

Så hva er det for eksempel våre kurs kan hjelpe deg med?

vvv

Presten

Studentpolitikk

God jul!

Da var desember endelig kommet. Eksamenene er godt i gang, og det lyser et juletre i enden av tunnelen for de fleste av oss. Desember er en fin måned på mange måter. Det nærmer seg både jul og ferie, men vi må nok jobbe litt til først.

Helgen 23-25 november vedtok vi i Landsstyret til Norsk Studentorganisasjon statsbudsjett prioriteringen for 2014. Vi vedtok at vi ønsker 3000 flere studentboliger hvor staten må finansiere 50 prosent av byggekostnadene og at rammebevilgningene må økes til henholdsvis 750 000 og 850 000 i pressområder. Dette er noe som er veldig viktig for studentene fordi med økt finansiering fra staten vil leieprisene på studentboligene holdes nede og ved å bygge 3000, 2000 flere enn i dag vil vi få en økt prisdempende effekt på det private markedet. Vi håper både vi i Studentorganisasjonen i Agder og Norsk Studentorganisasjon kan bidra til at partiene tar dette inn i partiprogrammene sine og videre inn i statsbudsjettet for 2014.

Vi i STA gleder oss veldig til å hilse på alle de nye medlemmene av Studentparlamentet i løpet av desember. Det er ikke mange ting som er mer moro enn å treffe nye engasjerte mennesker som kommer til å bidra med nye vinklinger og nye målsettinger for studentpolitikken ved UiA. Forhåpentligvis vil flere av de nye representantene bli med videre lenge og prege studentpolitikken. Vi er helt avhengige av nye flinke og engasjerte mennesker og jeg er sikker på at vi har fått med oss mange til neste års Studentparlament, de er jo tross alt valgt av dere.

Da gjenstår det bare å ønske alle lykke til med de resterende eksamenene og en god jul til dere alle!

- finne god, relevant og kvalitetssikret litteratur - lærer deg kildekritikk og hvordan du skal sitere dine kilder riktig og sette opp litteraturlister på en enkel og grei måte - riktig bruk av informasjon og opphavsrett Dette en mitt lille forsøk på å markedsføre kursene våre bedre. Forhåpentligvis leser noen av dere dette i en travel eksamenstid. Sjekk fagsidene på bibliotekets hjemmeside for å finne ut hvilken bibliotekar som har ansvaret for ditt fag og snakk med faglærer eller din bibliotekar om hvilke kurs dere vil ha. Sjekk kurskalenderen på bibliotekets hjemmeside for å melde deg på!

Med vennlig hilsen

Høst semesteret er kort, og eksamen er allerede i gang for de fleste av dere. Jeg får mange spørsmål om hva skal en gjøre for å ikke være så nervøs? Jeg opplever at det er en liten sammenheng mellom det å være forberedt og nervøsitet. Enkelte ganger er en bare nervøs uansett hvor godt forberedt en er. Å fokusere på øyeblikket her og nå og ikke fremtiden, kan hjelpe. Jo mer en har evnen til å være tilstede i øyeblikket og glede seg over det, jo lettere kan det være å ikke bekymre seg om fremtiden. Å fokusere er en kunst. Å legge vekk Facebook og telefon kan være vanskelig, men kanskje helt nødvendig når en skal lese til eksamen.

Vi mennesker kan jo være litt rare i den forstand at det å rydde, vaske tøy eller vaske opp faktisk kan være gøy når vi er midt oppi eksamenslesingen. Kunsten å vie sin oppmerksomhet til det å lese er utfordrende. Det kan da være fornuftig å sette av tidspunkt til lesingen, og ikke lage for lange leseperioder. Sørge for nok søvn og et fornuftig kosthold. Eksamensperioden er heldigvis bare en periode og snart er det juleferie og all den hygge som det kan føre med seg. Lykke til med lesing, eksamen og god jul!

VEIEN FØR SVINGEN Bortenfor svingen i veien Kan det være en brønn, eller et slott, Eller bare mer vei.

Jeg vet ikke og spør ikke.

Så lenge jeg er på veien før svingen, Ser jeg bare på veien før svingen.

Fordi veien før svingen er alt jeg kan se.

Det ville ikke være bra for meg å se et annet sted Eller se på det som jeg ikke kan se.

La oss bare være oppmerksom på hvor vi er.

Det er nok skjønnhet i det å være her og ikke noe annet sted.

Hvis det er mennesker bortenfor svingen, La dem bekymre seg for hva som er bortenfor svingen.

Det er for dem veien.

Hvis vi ankommer dit, når vi ankommer dit, vil vi vite.

Men nå vet vi bare at vi ikke er der.

Her er jo bare veien før svingen, og før svingen er det veien uten noen sving.

Med vennlig hilsen Siv Holt Spesialbibliotekar Kontaktinformasjon: siv.holt@uia.no

36

kultur

Værvarsel er viktig. Da jeg var liten måtte alle barna i storfamilien være stille mens min onkel, som skulle ut og fiske tidlig neste morgen, hørte på meldingen fra Metrologisk Institutt. Nåde den som sa noe da!

Fortsatt er værvarselet viktig, selv om nesten ingen av oss er fiskere eller bønder lenger. Likevel hender det at når vi skal ut på tur, i grillselskap, eller bare når vi går til universitetet,lurer på om vi skal ta enten dunjakka, eller allværsjakka. Det er også svære ting å ta stilling til!

I vår tid er værvarselet blitt så viktig at vi må ha det hele tiden. Både for hvert øyeblikk på dagen og de neste fjorten dagene fremover. Og da spesielt i akkurat det veikrysset rett ved der man selv bor! Det er viktig å vite slik at man kan være forberedt.

I grunnen er det rart at det er om å gjøre å vite alt om været når vi ikke vet noe som helst om livet de neste timene eller døgnene. Om en time kan jeg være på vei til legevakta med blindtarmsbetennelse, eller brukket fot. Om en uke kan jeg være konkurs eller ha vunnet i Lotto (hvis jeg har husket å kjøpe kupong da). En måned fra nå kan jeg være historie.

Til tross for all verdens værvarsler har jeg lært en ting i løpet av livet: Jeg må utnytte det fine været mens jeg har det. Ofte stemmer ikke værkartet med himmelen over hodet mitt. I tillegg har jeg også lært at man må leve livet mens man lever. Om dagen i morgen vet jeg ingenting, men akkurat nå kan jeg smile til en medstudent! Akkurat nå kan jeg lytte til en som sliter. Akkurat nå kan jeg selv kaste masken og være ærlig om meg selv.

Hva skal jeg gjøre i morgen og torsdag om tre uker? Jeg har lagt noen planer og jeg har noen forhåpninger, men strengt tatt vet jeg ingenting. Det jeg vet, er at det er nå jeg kan være yr (ikke .no) og gjøre en forskjell blant folk jeg lever sammen med.

Større enn det blir aldri livet.

- Fernando Pessoa / Michael de Vibe

I dag er jeg verken i skranken eller på kontoret fordi jeg skal holde kurs. Sees vi?

Ole Thomas Grimsli Leder, Studentorganisasjonen i Agder

yr.no, eller bare yr

fokuser på øyeblikket

Hilsen Eli Stålesen Kontaktinfo: eli.stalesen@sia.no eller hellen.saga@sia.no.

Ta kontakt på mail for timebestilling eller stikk innom på onsdager fra 9-11 eller 1230-1330.

Hans Jørgen Wennesland Studentprest. hans.j.wennesland@uia.no Facebook: Studentpresten-UiA

desember 2012 unikum nr 8

37

KULTURKALENDER ONSDAG 28. NOVEMBER Haandverkeren: Ordskifte - Komfortjunkies Pir6: konsertar med Native (US) og Sunswitch TORSDAG 29. NOVEMBER Kick: Stand-up med Dag Sørås Kilden: Bymisjonens Julekonsert Markens: Julegatene tennes FREDAG 30. NOVEMBER Kick: Konsert med SubTrees Kilden: Konsert med Melody Gardot LAURDAG 1. DESEMBER Festningen: Designernes julemarked Kilden: Konsert med Oslo Gospel Choir og Maria Haukaas Mittet Sundag 02. DESEMBER Festningen: Designernes julemarked Torvet: Julegrana tennes VEKE 49 TYSDAG 4. DESEMBER Kilden: Julekonserten No Æ Det Joli Au Pir6: Konsert med Dudes

FREDAG 7. DESEMBER Markens: Opning av Julebyen Kristiansand Tilstede: Jamming VEKE 50 TORSDAG 13. DESEMBER Kristiansand Domkirke: Konsert med Hanne Krogh og Tre Tenorer

Kristiansand: Tirsdag:

Kick, kl 20 Javel Pub, kl 21

Torsdag:

Østsia, kl 21

Fredag:

Tollboden, Musikkquiz, Partallsuker

Grimstad: Torsdag:

Café Galleriet, kl 20

Annenhver torsdag:

Bluebox, kl 20

The Loneliness of the LongDistance Runner 5. DESEMBER

Gewaltkunstwerk Frå 24. NOVEMBER

Gilda 6. DESEMBER

Torpedo kunstbokhandelen Frå 15. DESEMBER

VEKE 51 TYSDAG 18. DESEMBER Pir6: Konsert med Dirty Meadow

SMITT & SMULA PRESENTERER...

LAURDAG 22. DESEMBER Kristiansand Domkirke: Julekonsert med Helene Bøksle

Annet Annenhver tirsdag:

Bluebox: Poker

Annenhver onsdag

Bluebox: Vinkveld - “Fin på vin”

Annenhver onsdag

Bluebox: Nerdepils

Onsdag:

Havana Nights Filosofikurs, Kristiansand Folkebibliotek

Torsdag:

Harveys Student Night Tørstdag, Tollboden

Fredag:

Tapasfredag, Bakgården Bar

Fredagsklubben, Bluebox

Søndag:

Månedlig studentkirke, Bluebox, kl 20

KULTURKALENDER

If...

29. NOVEMBER

SØRLANDET KUNSTMUSEUM: The Dark Passenger Frå 29. SEPTEMBER My Darlings Frå 1. DESEMBER

SUNDAG 16. DESEMBER Kristiansand Domkirke: Juleoratoriet med Domkirkekoret Quality Hotel Kristiansand: Julemarked

Første fredag hver måned:

38

utstillinger KRISTIANSAND KUNSTHALL: Dagfin Kjølsrud - skulptur og grafikk Frå 20. OKTOBER

This Sporting Life 12. DESEMBER

FREDAG 14. DESEMBER Caledonien: «Hjul igjen» med Vazelina Bilopphøggers og Fritjof

Faste arrangement Quiz

www.krscinematek.no

A Taste of Honey 28. NOVEMBER

kalender VEKE 48

cinemateket

Forestillinger Dyrene i Hakkebakkeskogen, på Kilden Frå 24. NOVEMBER Grensen, på Kilden Frå 27. NOVEMBER

Smulas hjemmelagde Lasagne INGREDIENSER Tomatsaus Hvit saus (Béchamel om ca 3 bokser hakkede tomater, du vil): med eller uten tilsatt smak 100 g smør (ca) 2 pakker kjøttdeig (800 g) 5 dl melk (ca) 2 stk løk nok mel?

2-3 hvitløksfedd (hvis øn1 stk hvit Castello (eller annen ost som smelter) skelig) 2 buljongterninger løst opp i 1 fedd hvitløk (hvis du vil) bare litt vann (ca 1 dl) salt og pepper salt og pepper, evt. annet krydder etter ønske (en dæsj kanel er godt i tomatsaus, men bare en dæsj) smør til steking

SLIK GJØR DU: Smatt, Smitt og Smula leser til eksamen. Utover dagen begynner konsentrasjonen å forsvinne.

– Jeg er sulten, sier Smatt.

– Skal vi lage lasagne? spør Smitt – Ja, jeg tror vi har en pakke i skapet, sier Smatt – Nei, skal vi ha lasagne må vi lage det fra bunnen, sier Smula. Det er mye lettere.

Sammen tar de seg en luftetur til butikken og kjøper inn ingrediensene. Når de kommer hjem begynner Smitt og Smula på Lasagnen, mens Smatt leser videre. Han har jo tross alt eksamen i morgen.

Tomatsaus: Steke hakket løk og hvitløk blankt i smør. Når det er gjort, heller du oppi tomatene og lar det boble leeenge. Hiv også oppi det du ønsker av krydder i tillegg til buljongen. La det hele koke lenge. Hvis du har tid, steker du kjøttdeigen i mindre porsjoner, hvis ikke steker du alt på en gang. Hiv det så oppi med tomatene. La det småputre mens du lager Béchamelsausen.

Béchamelsaus: Til de som har lært å lage hvit saus i heimkunnskapen, gjør det. Til dere andre, smelt smøret og hiv i melet, det kan være lurt å ta gryta av platen.

Tilsett litt av melken og rør til krampa tar deg. Sett gryta på varmen igjen og fortsett å røre. Du vil merke at det blir tykkere, tilsett da mer melk mens du fortsetter å røre. (Det er en kunst å lage hvit saus, man kan øve og bli flink. Hvis sausen blir for tykk, kan man spise den ukrydrede (men med litt salt i) hvetemelsvellingen som grøt. Det er ganske godt!).

k k

Når du har en blanding som likner på hvit saus, tilsetter du osten. Det kan være lurt å tilsette osten før du krydrer, i.o.m. at noen oster har en del salt i seg.

Ha i hakket hvitløk og ønsket mengde krydder.

Et tips til å sjekke om tomatsausen og Béchamelsausen sammen blir til en god lasagne er å blande litt av hver av dem og smake.

Når begge sausene er ferdige legges de lagvis i en ildfast form med lasagneplater mellom. (Hvis ikke det er plass til alt kan du spare tomatsausen og bruke den til spagetti). Topp lasagnen med vanlig ”pizzaost,” du velger selv hvor mye, men hvis det blir veldig mye koker osten i stedet for å steke, noe Smula ikke liker... Stekes i varm ovn (ca. 200-250 grader) til den er ferdig.

desember 2012 unikum nr 8

39

Bygg din egen karriere Unikum er studentavisen for studenter ved Universitetet i Agder og høgskolene for øvrig på Sørlandet. Den er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet hovedsakelig av studenter på frivillig basis.

UNIKUM SØKER ANSVARLIG REDAKTØR! Som ansvarlig redaktør vil du ha ansvaret for hele avisas virksomhet og være avisens høyeste overordnede i den daglige driften. Arbeidsoppgaver vil i hovedsak være å koordinere understående redaktører og navigere avisens innhold mot den ønskede profilen. I tillegg vil du sammen med økonomiansvarlig ha ansvaret for budsjett og økonomi.

Unikum kan tilby mange spennende utfordringer og du vil arbeide i team med dyktige medarbeidere for å utvikle avisens potensial.

Vi vil legge vekt på personlige lederegenskaper, engasjement og erfaring innenfor journalistikk i ansettelsesprosessen.

Omfattende opplæring vil bli gitt.

For nærmere opplysninger, ta kontakt med Pål Rake, avtroppende ansvarlig redaktør på tlf 38 14 21 94 , eller send spørsmål til red@unikumnett.no Søknadsfrist 1. Januar 2013 Send søknad med CV til Unikum, Gimlemoen 24, Postboks 422, 4604 Kristiansand.

Du kan også sende søknad med CV til red@unikum.no