Unikum 6 – 2012 (oktober) by Studentavisen Unikum

i Un kum Studentavisen for Sørlandet Nummer 6 Årgang 12 Oktober 2012

Sosial revolusjon BYGG DIN PERSONLIGE MERKEVARE To tweet or not to tweet

FAGBOKSALGET HAR STARTET HOS SØRBOK!

unikum nr. 6 - oktober 2012 — innholdsliste —

En mengde fagbøker, faktabøker, kokebøker, engelsk pocket m.m., til sterkt reduserte priser. Velkommen inn! Sørbok er Sørlandets største fagbokhandel, med avdeling både på Gimlemoen og i Grimstad. Hos oss kan du finne det meste av fagbøker og skjønnlitteratur, samt gavebøker, kontorrekvisita, brettspill og kunstmateriell.

NSO rapport

Fersk undersøkelse

Nyheter 7

Student TV

Interview

sport

Uia-løpet

En stor suksess

kultur 22 Gründerskolen

Reisebrev fra San Francisco

24 Brusseltur

Reisebrev fra Politcus

10 GSI

29 Rock & roll

13 årsmøte gsi

30 protestfestivalen

Lacrosse Grizzlies Ny leder valgt

14 tom børge mener

Hva er legender laget av?

Kommentar

Festival mot avmakt og likegyldighet

32 Mørkerom Diktsamling

Debatt 17 To tweet or not to tweet Kommentar

18 Sosial revolusjon Kommentar

19 kampanje Kronikk

20 uia vs. polen

Whats with this schooling?

33 herligheten Dikt

34 SIA helse

På jobb for studentene

36 Smitt og smula Sjokoladefondant

37 spalter

STA-leder, Sia Helse og studentpresten

Intervju: Thomas moen

Bygg din personlige merkevare

Tilstede mat og mye mer

Resturantbesøk

LEDER Facebook er mange studenters verste fiende. Når pensumlesing og eksamensangst stjeler søvn og konsentrasjon, da kan vel alle komme i skade for å forveksle studiepoeng med antall likes på en statusoppdatering. Og skyldfølelsen av å poste i stede for pugge vokser proporsjonalt med mengden av Instagram-hashtags.

Snart blir eneste sted å nyte pensum i ro og fred dype skoger langt fra 3G og uten hipster-filtrerte naturbilder. Men du må løpe, for man skal ikke gjøre mye utav seg før du får followers. Og sørlandsstudenten er tydeligvis glad i løping. Over 850 studenter deltok på UiA-løpet 22. september. Se side 8 for å finne ut hvorfor.

Men vi har gode nyheter! I allefall hvis vi skal tro forrige ukes gjesteforelser ved UiA, Thomas Moen, som er sosiale medier-gründer. Nå skal karrièren bygges der man så gjerne fryktet at den stagnerte; på Twitter, LinkedIn og Facebook.

#God #lesning! #YOLO

Sosiale medier var moro. Nå er det ramme alvor. Vårt fremtidige arbeidsliv står på spill. På side 16 kan du lese om Moen som annonserte sin oppsigelse på sosiale medier og fikk ni andre jobbtilbud etter kun få timer. Den fremtidige sjefen din har du kanskje allerede adda, liked og tagga. #Denfølelsen.

39 Kulturkalender

Månedens arrangementer Pål Rake Ansvarlig redaktør paal.rake@unikumnett.no

Un i kum

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalgt. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

UTGITT AV: Unikum studentavis, Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422 BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24 ORG.NR: 84 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum Ansvarlig redaktør: Pål Rake Redaksjonen: Pål Halle Johnsen, Christian Ulland Kjøll, Jesper Idland, Marit Grimsrud, Dina Møll Schoder, Sissel Eikeland, John Kristian Flæte

Forside: Johan Kjær Rosenquist Journalister: Carissa Bunell, Elise Adeleine Løvereide, Dina Møll Schoder, Tom Børge Belsaas, Targeir Attestog, Jesper Idland, Vegard Terøy, Jesper Idland, Marit Grimsrud, Pål Halle Johnsen, Miranda Ørke, Camilla Myhre Abrahamsen, Sunniva Berge Mo, Aleksandra Melcer, Cecilie Takle, Christoffer Orhdal, Alvaro Escudero, John Kristian Flæte Fotografer / Illustratorer: Maren Vestøl, Elise Adeleine Løvereide, Dina Møll Schoder, Aleksandra M. Michalak, Christoph Rieger, Mari Thoresen Tendeland, Hanne Kristensen, Marit Grimsrud DESKEN: Johan Kjær Rosenquist, Sissel Eikeland, Christoph Rigr DAGLIG LEDER: Vidar Aadnøy Larsen Trykkeri: Bjorvand & Skarpodde Opplag: 3000

oktober 2012 unikum nr 6

Nyheter

NSO rapport Tekst Pål Halle Johnsen pal.h.johnsen@unikumnett.no Illustrasjoner og tabell Hentet fra NSO Rapporten

Studenter mangler tro på egen kompetanse

Norsk Studentorganisasjons ferske undersøkelse Attraktiv for Arbeidslivet viser at 46% av studenter innen humaniora og samfunnsfag er usikre eller oppfatter seg selv som lite attraktive for arbeidslivet.

en 19. september slapp Norsk Studentorganisasjon (NSO) en undersøkelse utført blant studenter innen humaniora og samfunnsfag(HumSam-studenter) ved landets universiteter. Undersøkelsen er et ledd i debatten om at det utdannes for mange humanister og samfunnsvitere til at arbeidslivet kan benytte seg av dem. Et av hovedpremissene for undersøkelsen er at HumSam-studenter har en vanskeligere overgang fra studier til arbeidsliv enn andre studenter. Undersøkelsen forsøker å avdekke om dette er fordi HumSam-studenter mangler tro på egne ferdigheter og har svak selvtillit til oppnådd kompetanse sett fra arbeidslivet i forhold til utdannelsen, eller om det er fordi at arbeidslivet ikke kjenner til studentenes kompetanse og hva den kan brukes til. Våren 2012 ble det beregnet at det ved landets universiteter er 37.550 som studerer humaniora og samfunnsfag. Av de 2206 studentene som svarte på NSO sin undersøkelse, var 54% fra samfunnsfag,

37% fra humaniora og de resterende 9% fra andre fakulteter. Altså, en deltakelse på 5,8% av relevante studenter. Ved Universitetet i Agder (UiA) var det kun 3,1% av studentene som svarte, noe som dessverre reduserer gyldigheten av undersøkelsen ved vårt universitet. Et paradoks 46% av norske HumSam-studenter er usikre på eller mener at de ikke er attraktive for arbeidslivet. Dette står i sterk kontrast til andre undersøkelser utført tidligere. NAV sin undersøkelse om arbeidsledighet fra 2010 viser at humanister og samfunnsvitere generelt har lav arbeidsledighet. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin kandidatundersøkelse fra 2008 forteller oss at HumSam studenter finner jobber de føler er relevante innen et halvt år etter avsluttet studie, selv om de bruker lengre tid enn andre studenter på å finne relevant jobb. UiO sin arbeidslivsundersøkelse avslører at arbeidsgivere er fornøyde med kandidat-

er med bakgrunn fra HumSam-studier. Arbeidslivsundersøkelsen til UiO trekker frem flere viktige synspunkter gjengitt i Attraktiv for Arbeidslivet. Det er studentene selv som mener at de ikke får relevant kompetanse for arbeidslivet gjennom sin utdannelse, og i følge NSO, indikerer dette at studentene får den mest attraktive kompetansen fra andre steder enn pensum. Det er denne kompetansen, som organisasjonserfaring og andre verv som, i følge arbeidsgivere, gjør dem attraktive og egnet for stillingene de besitter. Engasjerte studenter har større tro på egen kompetanse Attraktiv for Arbeidslivet viser at det er ikke-faglige og mer praktiske ferdigheter som har flest positive effekter. Desto flere ikke-faglige ferdigheter, desto bedre oppfatning om egen attraktivitet, relevant kompetanse og det at potensielle arbeidsgivere kjenner til ens kompetanse. Med ikke-faglige ferdigheter mener NSO blant annet organisasjonserfaring og

UiO sin arbeidslivsundersøkelse avslører at arbeidsgivere er fornøyde med kandidater med bakgrunn fra HumSam-studier.

ledererfaring. Dette er gjerne fra verv utenom studier, gjennom fagkomiteer, linjeforeninger og andre former for studentforeninger og –organisasjoner. Flere arbeidsgivere verdsetter engasjement utenom studier i en ansettelsesprosess, men undersøkelsen viser at studenters selvoppfattelse av kompetanse fra studiet øker ved å ha slike engasjementer i form av forskjellige verv. Studenter fra UiA har, i følge NSO, en klart praktisk profil, noe som er et gode for oss. Agderstudentene er godt over gjennomsnittet på blant annet virksomhetsforståelse, samarbeidsevne, teamarbeid og kontakt- og relasjonsbygging. Derimot har vi en særdeles dårlig oppfattelse av egen beherskelse av skriftlig kommunikasjon og spisskompetanse som er særegent for faget.

Mangler tro: Nesten halvparten av studentene innen humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag mangler tro på egen attraktivitet hos arbeidslivet.

nyheter

Det kan tenkes at den lave andelen av agderstudentene som svarte på undersøkelsen er blant den engasjerte andelen. De som oppsøker muligheter til å knytte relasjoner, engasjerer seg ved siden av studier og er generelt positive til studentengasjement. Dette kan være et skudd i baugen for gyldigheten ved representasjonen fra UiA.

Trivsel og frafall Følelsen av at utdanningen er relevant i forhold til arbeidslivet som venter, er en nøkkelfaktor for studenters trivsel under studietiden. NSO mener dette indikerer at forventningene om en jobb etter avsluttet studie er en viktig faktor både for studiepoengsprogresjon og trivsel. En undersøkelse fra psykologimiljøet ved UiB viser at frafallet primært kommer fra at studentene ikke ser arbeidslivsrelevansen til faget. Statistisk Sentralbyrå la 26. september frem tall på frafall ved høyere utdanning i Norge, som viser at 41% av studentene ikke har fullført graden sin innen ti år. Tallene viser også at det er flere ingeniører som fullfører studiet enn tidligere. Dette kan man tolke til å bety at arbeidslivsrelevansen ingeniørstudenter føler er økende, og bidrar til å heve fullføringsgraden. NSO ønsker endring Norsk Studentorganisasjon har flere forslag til hvordan den studerendes dårlige selvtillit kan endres. En økning i faglig stolthet og identitet topper lista,

både når det gjelder studenter og de universitetsansatte inne HumSam-fag. Dette er ekstra aktuelt, ettersom arbeidslivet allerede er godt fornøyd med kompetansen HumSam-studenter besitter, og det er tydelig at manglende selvtillit er en del av problemet for studentene. I tillegg til å øke den faglige stoltheten, fremmer NSO også viktigheten av engasjement utenom studiet i form av studentaktiviteter og –organisasjoner, hvor man får nye erfaringer og ikke-faglig kompetanse, samt lærer å bruke den helhetlige kompetansen man besitter på nye måter. Utdanningsinstitusjonene bør derfor bedre samarbeidet med studentdemokratiene og –organisasjonene, samt øke synligheten av disse, for slik å oppfordre studentene til å engasjere seg i egen studiehverdag utenom pensum. Et problem som viser seg gang på gang ved undersøkelser av utdannelse og studiekvalitet, er at mange utdannelser mangler relevans i forhold til arbeidslivet, noe NSO trekker frem

>>>

oktober 2012 unikum nr 6

Interview

student tv

Nyheter

NSO rapport

Student tv: Coming soon Det er ikke bare historikere og museumsverter de kan jobbe som.

text Carissa Bunell photo Elise Adeleine Løvereide elise.a.lovereide@unikumnett.no

TOM BØRGE BELSAAS

>>> som et viktig forbedringspotensial for å øke troen på egen attraktivitet. Praksisplasser og «internships» vil gi studentene muligheten til å teste ut sin kompetanse, samt øke innsikten i hva slags kompetanse arbeidslivet ønsker og forventer av dem. Dette vil bli til fordel både for studenter og arbeidslivet, ettersom studentene får innsikt og erfaring mens arbeidsgivere får gratis eller billig arbeidskraft som de selv kan forme etter eget fremtidig behov.

Aktiv: Tom Børge Belsaas (24) representerer UiA i Fagkomiteen for Humanistiske og Filosofiske fag i Norsk Studentorganisasjon.

Planer for fremtiden Tom Børge Belsaas* (24), representant fra UiA, i Fagkomiteen for Humanistiske og Filosofiske fag i NSO, sier at planen fremover er å opplyse om resultatene fra undersøkelsen, for slik å øke bevisstheten rundt HumSam-studentenes kompetanse og hva som kan gjøres for å fremme den. Det skal også diskuteres en eventuell oppfølgingskampanje. - Vi kommer til å jobbe gjennom de tillitsvalgte ved universitetene innen HumSam-fag, da de kan gå direkte inn i klassene og informere om undersøkelsen på en måte som blir vanskelig for NSO sentralt å gjøre. Min rolle her ved UiA vil nok gå mest på å jobbe med Studentorganisasjonen i Agder (STA), Studentparlamentet og fakultetsstyrene for slik å få gjennomslag for NSO sine anbefalinger. Belsaas er positiv til sannsynligheten for å få innført endringene anbefalt av NSO. - Jeg har tidligere erfart at fakultetsstyret for humaniora og pedagogikk hører på endringsforslag fra studentene, og ønsker det beste for oss.

Fakta: Les hele rapporten Attraktiv for Arbeidslivet på NSO sine nettsider: http://student.no/nytt-fra-nso/attraktiv-for-arbeidslivet/

nyheter

På spørsmål om det er en reel mulighet med praksisplasser og «internships» for alle HumSam-studenter innrømmer han at det kan bli vanskelig, med tanke på hvor mange som studerer slike fag ved UiA, men oppfordrer det lokale næringslivet til å ta initiativ og prøve det ut. -Kompetansen til HumSam-studentene dekker et veldig bredt spekter, og kan brukes innenfor mange forskjellige yrker. Det er ikke bare historikere og museumsverter de kan jobbe som. De er aktuelle innenfor alle yrker som involverer samhandling med mennesker og behandling av informasjon og data. De besitter en enorm kompetanse til analyse og formidling av store mengder informasjon, og det er noe alle bedrifter bør benytte seg av! Spesielt hvis de kan få arbeidskraften billig eller gratis i form av praksisplasser eller «internships». Han anbefaler også at HumSam-studentene skal engasjere seg mer ved siden av studiene. - Det er en økende trend i Nord-Europa at studieretning og karakterer blir mindre viktig, mens arbeidsgivere i større grad vektlegger praktisk erfaring fra ledelsesverv og organisasjoner. Du får også et helt annet syn på din egen kompetanse når du får brukt den praktisk. *Tom Børge Belsaas jobber også som sportskommentator i Unikum.

Interview with the chief editor: Silje Urke Antonsen

Kristiansand, recently, joined all other cities with a university in Norway by adding a student TV station run entirely by UiA students. On Wednesday September 26th the Student Parliament voted in the student TV as part of STA after hearing about the plans for the station.

riginally, the idea of a student TV came up last winter when the idea to write a Christmas entertainment series struck a few students. They joked about what they would come up with and realized that it could be a serious concept to introduce a TV station to UiA. By springtime they knew that the idea of a student TV was a must, as all other university cities already had student TV stations. By the end of summer these few students began calling their friends and classmates to see who was interested. To their surprise the response they got was huge! According to the Editor, Silje Urke Antonsen, «As of right now there are 45 members, which is far more than we expected to participate.» The student TV aims to reach all students here at UiA, through the four main categories of shows: Culture, Entertainment, News and Sports. Culture shows will focus on student activities around the city, music, theatre and various other events associated with students. The Entertainment category, as of now, will focus on comedies and the series that originally sparked the student TV idea about a «Christmas Calendar» type show, which is unique in the sense it is not all scripted, but the actors will improvise in it as well. News will focus on events happening around the city and surrounding areas. Lastly, Sports will consist of an «expert» commenting on current games, giving scores and interviewing athletes. Having a wide variety of shows will be important because it catches the interests of all students. Stated by Silje Urke Antonsen, «It (the student TV) is made by students, for students.» It is important to the

student TV to not only profile various activities that reach diverse students, but also make students willing to participate in events in the city- which is what the student TV hopes to achieve. It has been a long process for the student TV to come about and it faced many challenges along the way. The biggest challenge while starting up has been the lack of guidance and structure in the process, not having anyone to talk to or answer questions. «You have nobody to speak with or talk to about how to do this,» said Antonsen. None of the members have been involved in starting anything like this before, so the whole process is new and unfamiliar. They have received some advice from other student TV’s in Norway, which has made it easier and has helped move the process along quicker. All shows and series will be web-based videos showing right from the home-page of the student TV. Although the home page is not live yet, it is expected that it will be up by November and aiming for one show of each category to air. Eventually as the student TV develops there is a possibility of providing a live feed of shows. «Starting Kristiansand student TV is like a start for a bigger media platform» explains Antonsen. Eventually, the hopes are to combine all student media, such as the TV, radio, and newspaper, to work together under one name and collaborate. «I hope it’s a start, it’s a big plan,» she adds.

Oktober 2012 unikum nr 6

sport

veldedighet

Studenter løp mot urett RESULTATER

UiA-løpet: Interessen var stor da KSI arrangerte løp. Tekst Vegard Terøy vegard.treoy@unikumnett.no Foto Mari Thoresen Tendeland mari.thoresen.tendeland@unikumnett.no

UiA-løpet samlet løpsvillige sørlendinger til felles innsats for et veldedig formål. Arrangementet resulterte i et bidrag på over hundre tusen kroner til TV-aksjonen.

ørdag 22. september gikk UiA-løpet av stabelen for første gang. Løpet ble arrangert til inntekt for NRKs TV-aksjonen, som i år avholdes 21. oktober. Årets aksjon skal støtte Amnestyprosjektet ”Stå opp mot urett”, der formålet er å avdekke og stanse brudd på menneskerettighetene. I spissen for UiA-løpet stod Kristiansand Studentidrettslag, og Cecilie Jensen, PR- og prosjektansvarlig, sier at de anser studenter som en viktig bidragskilde til aksjonen. Ideen bak løpet var å skape et mer studenttilpasset konsept. - Det startet med at Kristiansand Studentidrettslag var med og bidro da Spicheren Treningssenter i fjor kjørte en Spinn for livet-kampanje på vegne av TV-aksjonen. Vår op-

sport

pgave var da å være informasjonskanal ut til studentene. Dette inspirerte oss til å bidra mer, og ta det hele til et nytt nivå. Jensen forteller at KSI så potensialet i fjorårets arrangement, men at det kunne være mer å hente ved å legge konseptet til rette for studenter. – Det er en kjent myte at vi studenter er fattige. Få bøssebærere hadde møtt opp i en studentby, men dersom studentene føler at de får noe igjen for å støtte med 100 kroner, vil flere være med å bidra, sier Jensen. Omfattende arrangement UiA-løpet er et resultat av hardt arbeid og godt samarbeid.

Student, Kvinner: 1. Lea Reime , 15:46 min 2. Trine Bjorland, 16:30 3. Elisa Nordanger 17:15

Øvrige/terrengkarusellen, Kvinner: 1. Solveig Pedersen, 15:00 min 2. Line Børrestad, 18:06 min 3. Margareth Anne Heald, 18:48 min

Student, Herrer: 1. Karolie Lazdauskas, 14:27 min 2. Andreas M. Pedersen, 14:30 min 3. Alexander Jørgensen, 14:37

Øvrige/Terrengkarusellen, Herrer: 1. Kristian Tjørnhom, 13:45 2. Dag Blandkjenn, 14:37 3. Knut Lixkvam Skarpeteig, 14:52

Mye skal falle på plass når en så stor begivenhet finner sted. KSI var pådrivere, men fikk god hjelp av andre organisasjoner. – KSI hadde i år hovedansvaret for løpet, men vi er bare tre studenter som aktivt har jobbet med arrangementet siden i vår. Amnesty og TV-aksjonen har vært svært positive og hjelpsomme i prosessen, og vi har også fått gode sponsoravtaler med bedrifter, samt god teknisk hjelp av Bedriftsidretten. Dette la et godt grunnlag for at vi kunne sette i gang med denne aksjonen, sier Jensen. Fylkesleder for TV-aksjonen i Aust- og Vest-Agder, Anita Mørland, kan ikke fullrose arrangørene nok. Hun var et eneste stort smil gjennom hele dagen, og beskriver det veldedige initiativet som stort. – Det er helt fantastisk. Disse ildsjelene fortjener all skryt de kan få, sier Mørland begeistret. Noe for enhver smak Arrangementet var ikke bare forbeholdt de med løpetights og pulsklokke. Programmet strakk seg fra morgen til kveld, med begivenheter for både store og små. Blant annet ble det avholdt et eget løp for de minste, hvor 150 barn konkurrerte i en runde på campus. Etterpå kunne slitne smårollinger nyte pølser, is og brus i solskinnet på plenen ved universitetet. Terrengløypa for voksne gikk fra campus, via Jegersberg og tilbake til plenen. Omtrent 850 personer gjennomførte den 4,4 kilometer lange turen i løpet av dagen. Nesten

400 av disse stilte på startstreken og kjempet om seieren i hovedløpet. Til slutt var det en fornøyd Kristian Tjørnhom som trakk det lengste strået. Han kom inn som suveren vinner på tida 13.45. – Det gikk bra. Fine forhold og god løype, kommenterer vinneren til Unikum. Etter løpet var det duket for et akrobatisk show med KSI Topaz Cheerleading, før det ble delt ut premier på scenen. Slitne deltakere kunne lene seg tilbake med bananer og vann, mens Rebekka B. Mæland avsluttet seansen med en fengende konsert. Ikke dermed sagt at arrangementet var over. Studentene kunne ta ut de siste kreftene på Kilden, hvor Postgirobygget spilte opp til glede for 850 påmeldte studenter. Siste del av løpet fant sted i Kvadraturens fuktige lysløype, hvor de mest utholdende fikk utløp for energien i en etterfest på Kick Nattklubb. Fantastisk bidrag Arrangørene selv var naturligvis svært fornøyde med dagen. Inkludert konserten samlet studentene inn utrolige 100.600 kroner. – Vi er kjempestolte og utrolig fornøyde. Dagen gikk over alle forventninger, og vi følte at folk koste seg. Vi var heldige med været og oppmøtet, sier en fornøyd Cecilie Jensen dagen derpå. Lederen for løpet, Harutjun Mesrobian, uttalte fra scenen at det er et mål å gjøre løpet til en tradisjon. Han skrøt av studentmiljøet i Kristiansand, og påpekte betydningen av å støtte et veldedig formål. – UiA-løpet er mer enn et løp, sa Mesrobian til applaus fra de fremmøtte på plenen. Den uttalelsen er det vanskelig å arrestere ham på. Bidraget på over hundre tusen kroner er bevis nok på at løpet var en kjempesuksess.

Fornøyd: PR- og prosjektansvarlig, Cecilie Jensen, er fornøyd med bidraget.

2. og 1. plass student herreklasse: Karolie Lazdauskas og Anders M. Pedersen

2., 1. og 3. plass student kvinneklasse: Trine Bjorland, Lea Reime og Elisa Nordanger

Oktober 2012 unikum nr 6

sporten

lacrosse tekst og foto Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no

Tryout med GSI Grizzlies Lacrosse – frå PC til pes Reglar for lacrosse: I lacrosse har kvart lag ti spelarar. Målvakta og tre forsvarsspelarar må alltid stå på heimesida. Tre angrepsspelarar må alltid stå på motstandssida. Rollane unntatt målvakt kan naturlegvis bytast på under spelet. For å få poeng, må ein få ein liten, hard ball inn i eit mål på den andre sida av banen. Målet liknar på eit fotballmål, men er smalare. For å flytte på ballen bruker kvar av spelarane ei kølle med ei lita korg på enden. Denne blir ofte kalla ein cross. I herreversjonen av sporten er det lov med taklingar mellom hofte og skulder, men ikkje mot ryggen. Taklingar kan berre skje når ballen er i nærleiken. Det er lov å slå i kølla til motstandaren. Ein spelar vil oppleve å få ein del smell, men veldig sjeldan alvorlege skadar. Hjelm, tannvern, hanskar og vernestyr på overkroppen er obligatorisk. Det er 72 meter mellom måla. Hos kvinnene er banen større, 90 meter mellom måla, og ein treng berre vernebriller og tannvern. Målvakta treng derimot like mykje verneutstyr som i herresporten. Her har kvart lag 12 spelarar. Det er ei målvakt, 6 forsvararar og 5 angriparar. Kroppskontakt er i utgangspunktet ikkje lov. Historia til lacrosse: «La crosse» er fransk og betyr «staven» eller «kølla». Sporten stammar frå dei kanadiske indianarane. Ein fransk misjonær observerte sporten i 1637 og har sannsynlegvis sett likskapen mellom stavane (crossane) med lita korg på enden og bispestav. Alternativ forklaring er likskapen med europeisk landhockey, som tidlegare blei kalla, «le jeu de la crosse» («køllespelet») på fransk. Den moderne sporten blei til på midten av 1800-talet i Montreal i den kanadiske provinsen Quebec. Derifrå har han spreidd seg til nordaustlege USA og deretter til andre regionar av det landet. I 1994 blei lacrosse nasjonalsommarsporten i Canada. Nasjonalvintersporten der er, som mange sikkert veit, ishockey. Lacrosse er spesielt populær på universitet og høgskular. Norges Lacrosseforbund blei stifta i 2007. Klubben UiA Lacrosse i Kristiansand blei stifta i november 2006, men går i dag ofte under kjælenamnet Studs («Kjekkasar»). I mai 2011 starta klubben GSI Grizzlies Lacrosse opp i Grimstad. Dei to laga har allereie rukke å spele i fleire i fleire venskapskampar mot kvarandre. Eit år seinare blei kvinneforeininga Grizzly Cubs («gråbjørnungar») stifta. Den 5. og 6. september i år hadde heilt nyoppretta KSI Cherokees Jentelacrosse rekrutteringsstand på Gimlemoen. Sporten ser altså ut til å vinne popularitet i universitetsmiljøet på Agder. I Noreg er det totalt 11 herrelag og 5 kvinnelag i dag.

Det er onsdag ettermiddag. Førelesingane er over for dagen. På plenen bak universitetsbygget i Grimstad står 30 håpefulle, unge menn i treningsklede.

in kar står og instruerer dei nesten som ein sersjant. Han heiter Sondre Glimsdal og er leiar for lacrosseklubben GSI Grizzlies («gråbjørnar»). Dei unge mennene er altså på tryout eller opptaksprøve for å bli med i denne kanskje mest prestisjetunge klubben innanfor Grimstad Studentidrettsforening (GSI). To timar med hard trening står framfor rekruttane. Dei gamle medlemmane er til stades og noterer villig ned prestasjonane til dei håpefulle. Løp for lacrosse! Først utførte ein ei enkel øving med å først telje sakte og høgmælt til 20. Glimsdal ropte oddetala og rekruttane partala. Deretter sprang alle rekruttane febrilsk over plenen, tok nokre armhevingar og sprang tilbake igjen. Dette gjentok seg nokre gongar før ein velfortent pause kom. Så begynte øving meir reletert til sporten lacrosse. Dei håpefulle begynte å kaste tennisballstore og ganske harde lacrosseballar til kvarandre. Kastaren sprang framover og mottakaren ropte «Ball!» for så å ta imot. Det gjekk greitt for dei fleste. Verre blei det i ei anna øving der to personar låg klare på bakken og ein seniorlacrossar kasta ein

sport

ball som ein av dei skulle nå først. For folk utan piggar på skorne var det vanskeleg å kome seg fort opp i det fuktige og glatte graset for deretter å springe framover og kjempe om ballen. Fargeblind piraja i Raudehavet På slutten av opptaksprøva kom det som mange kanskje vil kalle den ultimate manndomsprøva. Då blei rekruttane introdusert for leiken «engelsk bulldogg». Det er ein slags vaksen versjon av «Fisken i Det røde hav». Der skal eit lag springe over grasbanen, mens eit anna lag i midten prøver å stoppe dei. I motsetnad til barneleiken der berøring er nok, må ein her gripe tak i folk og prøve å tvinge dei ned på bakken. Kne, rumpe eller kne må vere nede. Slag og spark er naturlegvis ikkje lov, men det kan likevel gå litt valdsamt for seg. Det er ikkje lov å springe tilbake, berre sidelengs og framover. «Flyktningane» kan velje å springe gjennom og satse på flaks eller å riste av «bulldoggane» når dei kjem og grip tak. Leiken held på fram til alle «flyktningane» er tatt. Ingen blei skada i Grimstad den dagen, men manga pusta nok tungt etterpå.

«Velkomen!» eller «Kom tilbake neste år!» ? Mens deltakarane pustar og pesar etter alt slitet, gir Glimsdal skryt til alle frammøtte over det som dei har prestert. «Viss det hadde vore uavgrensa med pengar til utstyr, skulle gjerne alle ha vore med,» sa han. Grizzlies kunne dessverre ikkje ta opp fleire enn 16 nye, ein av dei målvakt, eller «goalie», som dei kallar det i Lacrosse. Seinare på kvelden spelte det etablerte laget bortekamp mot klubben UiA Studs i Kristiansand. Kampen endte 6-2 med siger til Studs. Jo Hylje Rasmussen frå Grizzlies skriv til Unikum at kampen ikkje var mykje å skryte av, men at dei har funne ut kva dei må trene meir på for å bli betre. Grizzlies spelte i fjor ein kamp mot Studs i månaden, og dei deltok i fem turneringar. To av dei var NM. Rasmussen skriv også at for dei som gjekk glipp av tryout eller var der og ikkje blei tatt opp i laget, vil det bli ein ny sjanse om eit år, kanskje allereie rett etter jul viss fråfallet blir stort. Grizzlies jobbar for å bli ein samanspleisa gjeng som gjer at ein får vener på tvers av studielinjene. For dei som ikkje kom med, finst det klubbar innanfor andre sportar i GSI.

Lacrosse for kvinner I vår blei kvinneklubben GSI Grizzly Cubs Lacrosse stifta. Leiar Helene Kallhovd fortel at namnet kjem av at dei er “borna” til herreklubben på eit vis. Dei bidro med starthjelp i form av trening og lån av utstyr. Etter tryouten i hausten har klubben rundt 30 spelarar. Laget er ganske fullt no, men det er plass til nokre få til. Nye og gamle medlemer møtte kvarandre på bli-kjent-fest-fest kort tid etter tryouten. Klubben trenar tre gongar i veka enten i Grimstadhallen eller på plenen bak UiA. Einaste obligatoriske verneutstyr er tannvern. Det er valfritt med “goggles” (vernebriller). Drakta består av t-skjorte og skjørt. Det har også blitt stifta eit kvinnelag i Kristiansand, nemleg Cherokees. Kallhovd er glad for at det blir lettare å få trent seg då. Det er mykje kontakt med andre lag i Noreg. Treningshelg med dei andre laga er planlagd i Oslo, der dei fleste klubbane held til.

oktober 2012 unikum nr 6

sporten

studentaktivitet

Årsmøte i GSI - Karan Sing Bharj valgt til ny leiar

DET HELE

Det gamle styret saman med Karan Sing Bharj som andre person frå høgre.

Torsdag 20. september hadde Grimstad Studentidrettsforening (GSI) årsmøte. På slutten av kvelden blei det valt eit nytt styre.

FOR DET HALVE Som student og med betalt semesteravgift til SiA, får du Sørlandets største treningssenter til halv pris. Spicheren er landsdelens største treningssenter. Vi har topp moderne utstyr, og tilbyr allsidig trening i svømmehall, helsestudio, klatrevegg, saler og haller. Vi har også badstu, boblebad, solarium og barnepass. Ta kontakt med oss i resepsjonen for mer informasjon eller gå på www.spicheren.no. Velkommen!

tekst og foto Targeir Attestog targeir.attestog@unikumnett.no

sport GIMLEMOEN 1 • 4630 KRISTIANSAND • TLF 40 00 59 95 • MAN - FRE 06-22 • LØR 10-18 • SØN 10-20 • WWW.SPICHEREN.NO

rsmøtet til GSI blei styrt av leiar Tore Næss og nestleiar Mats Strande. Det var det rundt 60 frammøtte. Heile foreininga har 175 medlemer i dag og er dermed blant dei største studentforeiningane i Grimstad. For eit år sidan var medlemstalet 125. Målet er framleis å få fleire medlemer, sjølv om det er ganske, men ikkje heilt fullt på treningsøktene. Med unntak av lacrosse for menn og jujutsu ønskjer GSI likevel at nye folk møter opp til trening, slik at ein har høve til å forhandle med Grimstad kommune om meir halltid. Lacrosse har ikkje råd til utstyr til fleire, mens jujutsu treng tid til å gi nybegynnarar opplæring før fleire medlemer blir tatt opp. Treningane til dei ulike klubbane skjer for det meste i Grimstadhallen ved Dahlske videregående skole. Basketball har også fått ei treningsøkt i veka i Holvikahallen. Symjing blir trent i bassenget på Levermyr ungdomsskole. Lacrosse trenar ute når det er mildt nok for det. GSI har som mål å få meir treningstid i hallane i Grimstad. Sondre Glimsdal, leiar for herrelacrosse føreslo under møtet å få trening på oppvarma kunstgrasbane for lacrosselaga om vinteren. Klubbar kjem, og klubbar går GSI har også som mål å ha eit elitelag. Tidlegare var volleyball i den posisjonen. Laget vann til og med andre divisjon, men hadde ikkje råd til å betale 150 000 kroner for opprykk. I tillegg slutta trenaren, så elitelaget blei oppløyst. Lacrosse har overtatt eliterolla, og begge laga har rukke å delta i NM. GSI gjorde det generelt bra i studentleikane i Bergen i år. Glimsdal oppmoda GSI til å bli flinkare til å sende lag til meisterskap. GSI ønskjer å ha fleire kvinnelege medlemer. I salen

der årsmøtet finn stad, er det tydeleg at dei er i mindretal. Dei fleste kvinnelege deltakarane ser ut til å vere frå Grizzly Cubs Lacrosse. Den klubben blei vedteke som offisielt sportslag under møtet. Etter møtet auka talet på kvinner i styret frå ein til to. Ikkje så gode nyheiter var at badminton var nedlagt alt før møtet starta. Ein gjeng som driv på med skating har styret ikkje høyrt ifrå på lang tid, så dei vil no slite med å få halltid viss dei dukkar opp no, fortalde møteleiar Næss. Kven som helst kan starte opp eigen ny idrettsklubb i GSI viss det er mange nok interesserte studentar. Uventa inntekter Årsmøtet brukte mykje tid på rekneskapet og budsjettet. Det viktigaste punkta der var at GSI hadde fått uventa mykje inntekter i kontingent og gjekk dermed i overskot. Andre inntektskjelder er sponsing frå eit par lokale bedrifter og driftsstøtte frå STA. Sportsklubbane fekk derfor kritikk av møteleiar for å vere for slappe til å spørje etter midlar og blei oppmode til å bli betre på det i framtida. Lacrosse var og er klubben med mest utgifter, naturlegvis på grunn av utstyrskravet. I tillegg kjem eliteserie-avgift og NM-avgift. Elles var det også tale om ei ekstra-utgift til erstatning av knust rute under ei lacrosse-trening. Møteleiar sa at det var godt å ha ekstra pengar då. Det blei brukt mykje tid på val av nytt styre, og humor var ein viktig del av valprosessen. I dei fleste styrepostane var det to konkurrentar. Stemmer blei talt på «militær måte» med at kvar stemmegivar ropte ut sitt nummer i rekka. Då kunne ein ikkje telje feil. Fram til då sportsleg leiar Karan Singh Bharj blei valt til ny leiar.

oktober 2012 unikum NR 6

sporten

kommentar

Tom Børge mener

Hva er legender

laget av?

Hva er kjennetegnet på en legende? Hva er det som gjør at de skinner mer lysende enn de andre stjernene på fotballhimmelen? I denne utgaven av Unikum så vil jeg belyse en sann storhet innen fotballen, ingen ringere en Iker Casillas

Tom Børge Belsaas, sportsjournalist

For i dagens fotballverden er det playboygjengen som får mest oppmerksomhet. Det er de som skaper de store overskriftene i Europas store aviser, selv om det er spillere som fortjener langt mer kreditt enn bråkmakerne. Blant disse er Iker Casillas. Per i dag regnet som verdens beste keeper av mange, og mest sannsynlig av alle når Gianluigi Buffon legger opp. Selv om Casillas har vært en stor stjerne i mange år så har han aldri mistet fotfestet. Han har spilt for klubben i sitt hjerte hele sin karriere, og kommer etter all sannsynlighet til å avslutte den der. Men det er flere som har spilt hele sin karriere i en og samme klubb, så hva er det som gjør Casillas til en levende legende? Personligheten er det som slår meg først. For hvem andre enn Casillas kunne klart å forene det spanske landslaget til den overmakten de er i dag. Mange har sagt det før, men man må bare si det igjen. En mer sympatisk type skal man lete lenge etter på en fotballbane. En legende i nåtid Uten tvil kan man påstå at Iker Casillas er et sant forbilde. To eksempler kan trekkes fram i minnet. Det første er under EM-finalen i sommer hvor Casillas personlig gikk bort til dommeren, og ba om at kampen skulle avsluttes i respekt for de italienske spillerne som lå under med 4 mål. Et bedre eksempel på god sportsånd kan knapt beskrives. Men Casillas er ikke bare en sympatisk type av og til, mannen er genuint glad i fansen som støtter ham, og det kan best beskrives med reaksjonen som kom fra Casillas i Champions League kampen mellom Real Madrid og Manchester City. Casillas feiret ikke noen av målene som ble skåret den kvelden, og begrunnelsen befester bare hans status som en levende legende. Rett før kampen hadde en veldig syk gutt i Polen som var super fan av Casillas gått bort. Denne beskjeden fikk Casillas høre bare timer før kampen ble sparket i gang, og for å vise sin respekt for gutten så feiret han ikke noen av målene til lagkameratene, som han har til vane for å gjøre.

Debatt//kultur 16bygg din personlige merkevare To tweet or not to tweet17 18sosial revolusjon kampanjekronikk19 20What’s With this School Det er lov å seie ein er flink22 24Brusseltur politicus til stede - mat og mye mer26 29Rock & roll - sovende, men ikke død protestfestivalen30 32MØRKEROM - en psykoterapautisk prosess Sia helse - på jobb for studentene34 36smitt og smula//spalter kulturkalender39

I den andre enden I den andre enden av banen er historien en helt annen. Hvordan to så totale motsetninger har klart å havne på samme lag er ganske utrolig. For de som ikke har skjønt hvem jeg snakker om så mener jeg Cristiano Ronaldo. En mer sutrete, egosentrisk, og generelt usympatisk person skal man lete jævlig lenge etter. Med både Casillas og Ronaldo på samme lag blir ytterpunktene på legendeskalaen enda klarere. Man kan ikke ta fra Ronaldo de tekniske og fysiske ferdighetene han har, men i personlighet og omdømme skårer han veldig lavt. Motsetningen er at Casillas som har de samme ferdighetene teknisk og fysisk, men i en annen posisjon. Forskjellen er at der Ronaldo svikter i personlighet og omdømme så står Casillas fram som en rollemodell som burde følges av alle. PS. I forrige utgave som handlet om dommere ble det ikke presisert nok at det var dommerne i de øverste divisjonene jeg snakket om. Beklager Joakim.

sport

FOREDRAGSHOLDER, MEDIERÅDGIVER OG FORFATTER THOMAS MOEN

ET REISEBREV FRA SAN FRANCISCO

SMITT & SMULA DISKER OPP MED SJOKOLADE FONDANT

oktober 2012 unikum nr 6

intervju

sosiale medier tekst Marit Grimsrud marit.grimsrud@unikumnett.no foto Pressefoto Colourbox

kommentar

sosiale medier

Vi ønsker å høre din mening! Debattinnlegg eller kommentarer tas gjerne i mot. Send mail til red@unikumnett.no

Bygg din personlige merkevare! journalist

TOM BØRGE BELSAAS

Da Thomas Moen gjestet Universitetet i Agder en kald høstdag i september hadde han budskapet klart: Start med å bygge din personlige merkevare nå for å få en enklere karriere.

tom.borge.belsaas@unikumnett.no

To tweet or not to tweet?

oredragsholderen, rådgiveren og forfatteren Thomas Moen elsker å inspirere studenter til å bygge en enklere vei oppover i karrierestigen. Dette var også hovedfokuset da han holdt foredrag ved Universitetet i Agder. Unikum fikk tatt en rask prat med sørlendingen før han gikk opp på talerstolen. Her får du, i korte trekk, hans viktigste tips for hvordan du kan bygge din personlige merkevare.

1 2

Skill deg ut! Innenfor for eksempel kommunikasjons- og journalistikkbransjen er det hard konkurranse. Dermed er det viktig å skille seg ut så tidlig som mulig. Vis at du er en enestående student med kvaliteter.

Publiser egne meninger! Bruk sosiale medier aktivt til å produsere egne meninger. Tør å utfordre både foreleser og lærebok ved hjelp av din kritiske sans! Begynn gjerne med Twitter og opprett din egen blogg etter hvert!

3 4 5

Sosiale medier har gjort sitt inntog i fotballens verden for lenge siden. Men selv etter denne lange perioden med uante muligheter, så er det fortsatt noen som ikke helt har fått med seg en liten ting som kalles nett-vett.

Posisjoner deg selv! Vær aktiv i fagmiljøene dine. Still kritiske spørsmål til fagpersoner ved hjelp av blant annet sosiale medier. Bruk spesielt Twitter til å følge med på viktige personer i din bransje og tør å utfordre dem med dine faglige tilbakemeldinger. Delta i debatter og kommenter fagblogger.

en som kanskje mest av alle her til lands burde ilegge seg forbud mot all slags form for sosiale medier er John Arne Riise. Denne rødhåra piggsveisen fra Ålesund som tydeligvis er av den oppfatning at han er guds gave til kvinnen. Vi husker alle tidenes sjekketriks som Riise var hovedarkitekten bak. Kort fortalt lag: en SMS, bytt ut navnet på den kjendisjenta du vil sende til, og se hvor mange som svarer ja.

Skaff deg en levende LinkedIn-profil! LinkedIn er som en levende digital CV. Før opp interessene dine, jobbene du har og har hatt, kurs du har deltatt på, samt verv og organer du besitter. Jo mer, jo bedre! Dette viser at du er en aktiv student. Delta på konferanser! Det finnes mange spennende konferanser der ute. Moen nevner sitt eget Social Winter som et eksempel, der du som student kan sende inn oppgaven din og få mulighet til å holde foredrag foran fagfolk i din bransje.

Ikke glem at du studerer for en grunn! Du skal få lov til å være student og møte venner, delta på fadderuke og alt som hører med. Samtidig må du ikke glemme at du studerer for en grunn! Bruk studietiden til å vise at du er en å regne med i din bransje – og begynn nå!

DEBATT

Gir råd: Thomas Moen, foredragsholder, rådgiver og forfatter gir studenter noen tips for å bygge personlig merkevare.

Ja, det funker!

- Da jeg annonserte at jeg mistet jobben min tidligere i september gikk det kun noen få timer før jeg hadde ni jobbtilbud, sier Moen. Dette henger uløselig sammen med den aktive merkevarebyggingen jeg har drevet med. Les mer om Thomas Moens tips, råd og arrangementer på hans hjemmeside: www.thomasmoen.com

Hvorfor? Når man har en litt rufsete mediafortid kunne man tenke seg at personen det gjelder, hadde lært at man burde være forsiktig med hva man sier på sosiale medier. Så når Riise som nå er ute etter hele verdens respekt, siden han er den spilleren med flest kamper for Norge ikke får det, så tar man til Twitter og legger ut en sinnatweet. Gudene vet hva som gikk rundt i hodet på Riise, når

Blir det forandring Det skal sies at Riise nå har lagt ned sin Twitterkonto. Det var vel kanskje noe av det lureste han har gjort i hele sin karriere når det kommer til media. Det virker faktisk oppriktig som at gutten har lært at når man er en profilert fotballspiller så legger folk merke til hva man sier, uansett hvor uskyldig man mente at det skulle være. Så gjenstår det å se om Riise har lagt de sosiale mediene bak seg eller om han får et tilbakefall, og forer oss med enda en halsbrekkende tirade mot helt uvesentlige ting som å få navnet sitt på en statue som ikke er laget for seg, men for hele fotballmiljøet i byen man kommer fra.

Gudene vet hva som gikk rundt i hodet på Riise, når han satte seg ned for å skrive meldingene på twitter så tett opptil en viktig landskamp.

En liten feil med planen som lillegutt Riise ikke tenkte på er at jenter snakker sammen. Selv om de er kjente personer så opphører ikke den skikken blant jenter. Nå må vi ikke være for strenge, fotballspillere må jo få være litt småkåte de også, men kanskje de skal holde det for seg selv i stedet for å vise det for hele landet. Heldigvis for John Arne ordner mamma alltid opp, så det gikk i glemmeboken helt til neste seanse i nyere tid, som brakte det hele opp til overflaten igjen.

han satte seg ned for å skrive meldingene på twitter så tett opptil en viktig landskamp. Det får han selv stå til ansvar for. Kanskje det mest imponerende rundt hele situasjonen, var at mamma Riise klarte å holde kjeft i media, noe som er ganske utrolig i seg selv.

Hadde Riise hatt en legitim grunn for å legge ut meldingene slik han gjorde, så kunne jeg forstått det. Men når grunnlaget er at man ikke får navnet sitt på en statue, så er det kanskje like greit at resultatet ble som det ble. Riise ut av twitter og takk for det.

OKTOBER 2012 unikum nr 6

kommentar

sosiale medier

journalist

Vegard Terøy

vegard.teroy@unikumnett.no

Sosial revolusjon

Sosiale medier spiser seg inn i hverdagen vår slik en løve tygger seg gjennom en antilope. Du som leser dette vet sikkert utmerket godt at sosiale medier kan være trivelig tidtrøyte.

ange av oss bruker flerfoldige timer i uka på å sjekke statusoppdateringer, likes og tweets, i et endeløst jag etter sladder og anerkjennelse. Kanskje er du også oppvakt nok til å vite at de ulike mediene rommer langt mer enn bare tanketom underholdning. Både folk og fe har for lengst oppdaget nytteverdien i sosiale medier. Men la oss nå ta konseptet ned på mikronivå. Hva gjør sosiale medier egentlig med oss?

ligger latent i folkesjela vår. Har sjefen mistet hus og hjem i en opprivende skilsmisse? Poserer naboen lettkledd på feriebildene fra Lanzarote? Er ekskjæresten blitt tykk og ulykkelig? Følg med, og du får vite alt om alle. Sosiale medier er den nye jungeltelegrafen.

#jungeltelegraf Sosiale medier svermer omkring oss som fluer i en solfylt vinduskarm. Alle er på Facebook, fra nevøen din på åtte til bestemor på 88. Hva er det med sosiale medier som tiltaler oss sånn? For det første har mange av oss et digert eksponeringsbehov. Se og bli sett, skryt og bli lagt merke til. Bedrifter høster fruktene av målrettet markedsføring, enkeltmennesker får sjansen til å sette sitt stempel på en globalisert verden hvor landegrenser viskes ut og sosiale nettverk former samfunnet.

#lavterskeltilbud Å være aktiv på nettets sosiale avdelinger betyr ikke nødvendigvis at man har noe fornuftig å si. Vi har alle venner som bombarderer skjermen med irriterende statuser av typen: “Har kjøpt meg ny vaskebøtte, gleder meg til å prøve den,” eller “Baker boller til verdens beste mann. Etterpå er det leggetid”. For all del, det må være lov. Noen bruker statusoppdateringer til å skryte av lørdagskveldens barmfagre erobringer, andre bruker dem til å fortelle gud og hvermann at livet går ettertrykkelig i grøfta. Det er en arena med plass til alle, et lavterskeltilbud til alle med sosiale hensikter. Teknologien durer videre, privatlivet dør og hemninger glemmes. På sosiale medier er det meste lov.

For det andre er sosiale medier en gyllen sjanse til å tilfredsstille den obskure kikkermentaliteten som

#bestevenn Luringen George Herbert Mead hevdet at men-

nesker utvikler sitt selvbilde gjennom å kommunisere med andre. Folk vi møter reagerer på våre handlinger, og denne reaksjonen er med på å forme oss. I dette samspillet kan vi utvikle selvbevissthet og en individuell identitet. Og er det ikke dette sosiale medier egentlig handler om? Sosiale medier byr oss på et publikum, noen som alltid er villige til å ta imot det vi har å komme med. Vi deler våre gleder og sorger, søker respons og fråtser i likes og retweets. Sosiale medier gir oss et sammenligningsgrunnlag uten sidestykke. Unge jenter finner tusenvis av rosa referanserammer på blogg.no, vi andre registrerer hvor kjedelig vi har det når venner til enhver tid blottlegger (blogglegger?) sin egen suksess. Og når bestevenninna legger ut et bilde på Instagram av den nylig avdøde hunden, ja da fyller vi kommentarfeltet med hjerter og trøstende ord. Når det er sagt: hvem trenger vel hunder nå til dags? Sosiale medier er menneskets nye bestevenn. De er med oss overalt, gir oppmerksomhet og tidsfordriv. Hunder er bare så 1995, sosiale medier er #fremtiden.

kronikk

kampanje

journalister

Miranda Ørke Camilla Myhre Abrahamsen

SAIH Kristiansand

Det som kunne vært Tenk om studenter i Norge ikke fikk lov til å engasjere seg.

i er ett par måneder inn i et nytt semester, og ca. 9000 nye studenter har begynt på Universitetet i Agder, campus Kristiansand. I år som tidligere år, kan studentene her engasjere seg i alt fra lacrosse til kor til studentpolitikk og diverse frivillige organisasjoner. Studentforeningene er svært forskjellige i hva de driver med, men de har til felles at alle har like stor rett til å holde på med aktivitetene sine, universitetet inviterer dem til og med til å rope høyt ut om at de eksisterer, for å vise nye og gamle studenter at det er et livlig studentliv og mye som skjer ved lærestedet. Slik er det ikke i andre land. Colombianske studenter får drapstrusler og må ofte rømme byen om de protesterer mot et urettferdig utdanningssystem. Under og etter demonstrasjonene i de arabiske landene i

aktive studenter blir forfulgt, truet og utvist i land

DEBATT

fjor, opplevde studenter i Bahrain å bli utvist om de likte feil side på facebook. I Malaysia er det ulovlige å studere og samtidig engasjere seg i politiske partier, mens aktive studenter i Hviterussland stadig blir puttet i administrativ arrest i 10-15 dager, for så å bli utvist fra lærestedet sitt. Disse landene er ikke unntakene; aktive studenter blir forfulgt, truet og utvist i land i alle verdensdeler. Vi i SAIH er ikke bare aktive med å belyse utviklingsproblematikk ved norske læresteder, vi kommer tidvis med kritikk av universitetsledelser eller norske politikere når vi mener de gjør noe feil. For to år siden var vi med på å kaste ut Fugro Norge fra yrkesdagene på UiO da de var involvert i handel på okkupert territoria i Vest-Sahara. I fjor etterlyste vi bedre etiske retningslinjer fra UiO, og i vår endret universitetsstyret sine retningslinjer i tråd med våre anbefalinger. Stadig etterlyser vi ny politikk og forbedringer fra dagens tilstand, og likevel er vi mer enn velkommen på campus – noen ganger blir anbefalingene våre til og med hørt! Til tross for kritikk blir vi som engasjerer oss på siden av studiene ikke utvist fra lærestedet vårt. Vi får fortsette studiene og vi får fortsette å være aktive på siden av dem, noe som både er bra for vår personlige utvikling, men det kan også være et ver-

difullt tillegg til studiene og en fordel når vi senere skal søke på jobb. I noen av interesseorganisasjonene kan vi være med å forme samfunnet vårt til det vi tror vil være et bedre samfunn. Det har vi i SAIH lyst til at studenter i andre land også skal få lov til. Derfor har vi gått sammen med Norsk Studentorganisasjon (NSO) for å få Utenriksdepartementet til å opprette en ordning hvor studenter som har blitt utvist fra studiestedet i hjemlandet, skal få komme til Norge og fullføre studiene sine her. I høst lanserer vi kampanjen «Det som kunne vært» hvor vi gjennom et opprop ber om støtte fra studentdemokratier og universitetsstyrer fra hele landet, også her på UiO. Vi trenger støtten fra deg som leser dette, og fra alle andre «vanlige» studenter. Og ikke minst trenger vi støtten fra studentdemokratiene og rektor her på Universitetet i Agder. Kjære Rektor Torunn Lauvdal, tror du at utdanning er essensielt for et lands utvikling? Ser du viktigheten av at engasjerte studenter ikke mister studieplassen sin, men at de får muligheten til å få seg en utdanning til nytte for seg selv og sitt samfunn? Da burde du signere vårt opprop, på saih.no/opprop.

oktober 2012 unikum nr 6

comment

school system

journalist Aleksandra Melcer Photo Christoph RIeger SxC.hu

What’s with this schoOling? School. This glorious institution, which originates in ancient Greece, has become one of the most important parts of life, for most human beings.

hroughout centuries this institution has been shifting and changing. It has evolved from being place for the chosen ones, where famous scholars such as Aristotle or Plato expressed their opinions, to a place attended by students with Hanna Montana and Justin Bieber backpacks who hate being there but are bound to show up. At the right age for ending the obligatory education we have the opportunity to decide for ourselves what to do with our lives. The majority of us have chosen to attend university/college in order to obtain knowledge and experience (or to duck eventual duty of working).But the level and rules of schooling varies. It depends on in which country will you choose to attend the university. As an exchange student I have the opportunity to attend the University of Agder and I am able to notice nu-

debatt

merous differences in level and style of schooling between the Polish and the Norwegian one. Differences First of all, the thing that amazed me was that at the University of Agder it isn’t obligatory to attend seminars. What’s more, students have to write only one or two essays/presentation to be allowed to take the final exam. This struck me because it is totally different in Poland. At Polish universities we have plethora of essays, quizzes, presentations and tests during the semester. Our attendance and being active during the seminars is also evaluated. We are encouraged to express our opinions because it is believed to be a good way of developing our language skills, as well as becoming (with time) more and more confident about our opinions and ourselves. Moreover, during the semester there are many group assignments, which teach students to think for themselves, draw their own conclusions and discuss them between fellow students and teachers. At the University of Agder it seems to be completely different. Students are not active during the seminars and (most of them) dread at the thought of be-

ing asked about theirs opinion. My impression is that the Norwegian students don’t feel the need to explore their knowledge outside the classroom. They cram definitions and slides given by the teacher and they don’t bother to spare a second to think about it further (God forbid to try to form their OWN opinion about the subject!). Because what may happen when you have different opinion than teacher’s and you want to share it in front of the class? In some cases (maybe the best case) it is a shock for both students and teacher that you have your own conclusion and in other you can be penalized for not having crammed what course plan exactly indicated for you. Lazy students? Furthermore, what I noticed is that even though most of the Norwegian students buy all recommended books they don’t seem to use them (at least not until the exam when they just cram EVERYTHING from those books). What made me draw such a conclusion? Idiotic or (in the best possible scenario only) silly questions constantly repeated during the seminars. In Poland we have plethora material to cover hence it is required to keep up with the pace

of studies, read on your own, browse Internet for answers and if you still don’t get it THEN you ask the teacher for an explanation. Here? No, no. Here I have experienced the horror of having to listen to an explanation about the subject or definition few times in a course of class. The teacher went over the thing that seemed to be not clear, and to my surprise, the next seminar the same silly questions is repeated and teacher is obliged to answer over and over again. For me it is incomprehensible, it is our job as students to try to find the answer on our own and not to ask about the DEFINITION of some new word (Come on it is not a kindergarten!). Because of those idiotic questions teacher is forced to lose his (and our) time explaining something that is obvious or can be looked up. Teachers and degrees What I like about Norwegian University is that teachers are nice and patient. They try to create the atmosphere of equality so that everyone can feel comfortable to ask something or express their own opinion. Even though some of them seem to lose their passion for the subject, which they lecture on (which is quite sad and doesn’t encourage to study). Teachers in Poland are much different, they usually

are not as patient and they are very demanding. They also tend to raise themselves above students because of their PhD or some other title, which seems to be of the utmost importance. Most of the Polish professors are highly passionate about the subject they teach and that passion makes student feel the need to explore the subject. Moreover, another thing that differs Norwegian university from the Polish one is that Norwegian students have only three or four courses during the semester when Polish students have nine or ten in the same time. This can only mean that the material covered in Norwegian university is much, much smaller than the one covered in Poland. We still get the same title, the same bachelor but it is nor fair since Polish students have to work much harder for their Bachelor or Master degree.

Students are not active during the seminars Facilities The Last thing that I would like to mention is the state of facilities for studying. The University of Agder can be proud of great quality that it has when it comes to classes, group rooms etc. Library is fine; every student can use a computer or rent DVDs or

audio books. But what I hate is that if there are so many obligatory books to read for seminars why there are only one or two copies of them in the library? What if the student is not so fortunate and can’t afford to buy all of the books? At library you have plethora noteworthy books to choose from, but so little books that are obligatory to read. In Poland our conditions may not be so great as in Norway-I have to admit that I am fully aware that Norway is wealthier than Poland-but still in the library almost all students can borrow obligatory books and give them back at the end of the semester. There is no need to spend money on them and everyone has the same chance to prepare for seminars and lectures. All things considered I have outlined the differences between Norwegian and Polish style of schooling in hope that it can encourage some of you to think about what is the real purpose of attending to university/college. My opinion is that going to university/college is the time for us to develop our mind, to start forming our own ideas of life, to try to express those opinions in order to get different feedbacks from variety of people, to grow as a person and to become person of great worth with interesting ideas to share. I hope that expressing my opinion in this article about both Polish and Norwegian university will spur many of you to draw your OWN conclusions and to express your thoughts openly to fellow students.

Oktober 2012 unikum nr 6

Du lurer kanskje på kven eg er? Mitt namn er Sunniva Berge Mo og eg studerer økonomi og administrasjon ved UiA. No har eg eitt år igjen på masteren min i internasjonal leiing og strategi før eg er utdanna siviløkonom. Denne sommaren har eg eg vore student ved studieprogrammet Gründerskolen i San Francisco, den californiske «byen med det rare i».

DET ER LOV å seie ein er flink tekst foto Sunniva Berge Mo Hanne Kristiansen Colourbox.com

Då er eg tilbake igjen på norsk jord etter tre fantastiske månadar i San Francisco med masse jobbing, studering og moro på gründerskolen. Tida gjekk så alt for fort, plutseleg er eg tilbake på UiA.

I løpet av studietida mi har eg lengta etter ei meir praktisk vinkling på undervisninga, då eg tykkjer ho ofte blir i overkant teoretisk. Då eg fekk høyre om Gründerskolen og deira studieprogram av kjente, vart eg veldig nysgjerrig og bestemte meg for at dette var noko eg ville søkje på. Gründerskolen er eit prisvinnande studieprogram for deg som ynskjer å lære meir om forretningsutvikling, og oppleve dette på nært hold i nokre av verdas beste innovasjonsmiljø. Du har mogelegheit til å reise til Boston, Houston, San Francisco eller Singapore for eit tre månadars utanlandsopphald. Der kombinerer ein arbeidspraksis i ei teknologibasert oppstartsbedrift med studiar ved eit lokalt universitet. I år var det 318 søkjarar til Gründerskolen, 146 fekk tilbod om studieplass. San Francisco var ein spesielt populær destinasjon i år, då heile 156 søkjarar hadde den amerikanske byen som fyrste prioritet. Eg var ein av dei 36 heldige som fekk reise dit og no vil eg gjerne fortelje deg litt om opphaldet mitt.

prosjekt å jobbe med sidan eg aldri har produsert ein video før. Eg blei på ein måte berre kasta ut i det, sjølvsagt med assistanse frå andre. Då me var eit veldig lite team, var det viktig at eg kunne jobbe sjølvstendig, noko eg likar. Videoen var det største prosjektet eg jobba med og eg er sjølvsagt veldig stolt over resultatet. Folka eg jobba med har sjølvsagt mykje å seie for at eg likte meg så godt i verksemda. Dei var så veldig takksame for at eg var der og satt umåtelig stor pris på bidraget mitt. No saknar eg dei og håpar på å få sjå dei att. I tillegg til å arbeida i ei lokal bedrift, hadde me førelesningar éin gong i veka på University of California, Berkeley, som er rangert som eit av verdas beste universitet. Førelesarane er sjølve gründerar og har mykje erfaring frå arbeidslivet som dei delte med oss. Vidare jobba me i grupper på fire, kvar gruppe med ein forretningsidé. Me skreiv både ein forretningsplan og presenterte ideane våre munnleg, som ein del av eksamen. Noko av det eg tykkjer er så bra med studieprogrammet er at dei samlar studentar frå mange ulike fagfelt. Dette fører til eit bra læringsutbyttet, då folk har ulike kunnskapar, måtar å gjere ting på og forskjellige synspunkt. Gründerskolen samla masse flotte, talentfulle, smarte og kjekke folk i San Francisco denne sommaren.

Sjølv om det var mykje jobbing, fekk me også oppleve mykje utanom skule og jobb medan me var der borte. Eg var blant anna på tur til Lake Tahoe, nasjonalparken Yosemite, Las Vegas og Grand Canyon, fekk besøkt fengselet Alcatraz, vinområda Napa og Senoma, var på segltur på San Francisco bukta og sjølvsagt så fekk eg utforska byen. Eg fekk også mogelegheiten til å besøkje Google og Innovasjon Noreg sitt Innovation House i Silicon Valley. At det er lov å seie ein er flink, er kanskje det viktigaste eg har lært når eg tenkjer tilbake på sommaren min. Det er lov å skilje seg ut og ha trua på seg sjølv. Har ein trua på seg sjølv, får andre det også. Som student på Gründerskolen har eg fått opplevd mykje og sit igjen med ei erfaring som er veldig verdifull for meg. Interessa mi for innovasjon og entreprenørskap og draumen om å starta noko byrja eigentleg då eg starta på universitet og blei medlem av Start UiA. Eg vil oppmoda deg til å ta eit eller fleire av entreprenørskapsfaga som vert tilbydt ved UiA.

www.grunderskolen.no 22 84 09 21 / info@grunderskolen.no www.facebook.com/grunderskolen

Grytidleg ein torsdagsmorgon i juni gjorde eg meg klar til å ta fatt på reisa mi over til «Uniten». På Bergen lufthamn, Flesland, tok eg farvel med Noreg for denne gong. Eg hadde mange sommarfuglar i magen fordi eg ikkje akkurat hadde ein klar idé om kva eg bedrog meg ut på. Uansett, eg visste at det kom til å bli ein minnerik sommar og ei verdifull erfaring. Dei to fyrste dagane deltok me på noko kalla «match making». Bedriftene som var med i programmet presenterte seg ein og ein. Etterpå snakka me med dei me tykte var interessante og prøvde å fanga interessa deira. Jobbfordelinga føregår nemleg i konkurranse med dei andre studentane, så det var viktig å vere litt frampå. Deretter tok ein vidare kontakt med dei verksemdene ein ville og prøvde å sikre seg intervju. Get Satisfaction var den fyrste bedrifta eg var på intervju hos, og der enda eg opp. Bedrifta jobbar med å forbetre kommunikasjonen mellom bedrifter og kundane deira ved hjelp av ein online plattform. Leiaren for marknadsføringsteamet og eg kom veldig godt overeins på intervjuet og etter det jobba me saman kvar dag. «Internshipet» mitt bestod blant anna av å hjelpe til med å produsere innhald til heimesida, undersøkje og innhente informasjon. Eg fekk også hovudansvaret for produksjonen av ein ny bedriftsvideo. Det sistnemnde var det kjekkaste

feature

oktober 2012 unikum nr 6

alt var EU- flagget veivende i vinden på bygninger, limt på vinduer eller avbildet på arbeidsmappene til de dresskledde folkene. Det var nesten som om vi var på internasjonal jord, og at man «glemte» at vi var i Belgia. Kanskje forsvinner den belgiske statspolitikken i kjølvannet av EU. For Brussel er jo en del av alt på en gang: belgisk, internasjonalt, europeisk, demokrati og kongerike. Men EU er svært dominerende i byen, og også hovedfokuset for vårt studiebesøk. Turen til Brussel er både faglig og sosial, og Politicus ønsker at den gjøres som en «obligatorisk» del av studieprogrammet til statsvitenskap. EU er et tema som kanskje fokuseres på for lite i Norge for tiden, og besøket i Brussel var derfor meget lærerikt for oss studenter som studerer politikk, og som derfor gjerne er interesserte i å vite mer om den type politisk innflytelse EU utøver. Nå som vi er hjemme, må jeg si turen var vellykket i den sammenheng, for jeg har lært mye om EU generelt og Norges forhold til EU spesielt.

Politicus’ studietur til Brussel september 2012

Programmet startet mandag morgen med besøk i kommisjonen hvor britiske Mark Corner holdt foredrag om EU som union og om den nye økonomiske strategien til EU kalt Europe 2020. Sistnevnte var relevant med henhold til finanskrisen i Europa som foregår i skrivende stund, og som var et av kjernesakene for EU i Brussel den uken. Etter besøket hos kommisjonen gikk vi til Regionskomiteen, hvor britiske Martin Russel gav oss en innføring i regionenes samarbeid og hvordan EU skal tilnærme seg befolkningen. Han snakket

Politicus, linjeforeningen for statsvitenskap ved UiA, inviterte til studietur til Brussel 16.- 20. september. 16 reiseklare studenter var svært spente da vi dro til Adagio Hotel Brussels søndag 16. september. Men hvorfor akkurat Brussel?

russel er Belgias hovedstad, men også EUs hovedstad. Det første jeg merket meg ved Brussel var det store mangfoldet av mennesker- mange nasjonaliteter, ulike hudfarger, språk og klesstil. Jeg tenkte at dette må være et internasjonalt preget sted. Brussel har cirka 1 million innbyggere i byen og 1,4 millioner innbyggere inkludert kommunene rundt. Byen er relativt liten i europeisk sammenheng, så hvorfor valgte EU å ha sitt virke akkurat her? London har jo alltid vært Europas uformelle hovedstad, men nå som de viktigste EU institusjonene er lagt til Brussel, er det kanskje rimelig å anse Brussel som etterfølger. Byens innbyggere er splittet når det gjelder språk: 77 % snakker fransk, 16 % snakker flamsk (nederlandsk), mens 27 % snakker andre språk. Brussel har mange immigranter samt tilflyttere på grunn av EU, som fungerende medarbeidere, lobbyister, diplomater samt ansatte i andre internasjonale organisasjoner. EU- institusjonene i Brussel medregner parlamentet, rådet, kommisjonen, regionrådet og den økonomiske og sosiale komite. I tillegg er EFTA og NATO lokalisert i byen. Brussel er en travel by med mange store bygninger, raskt kjørende trafikk og ikke minst den store mengden dresskledde mennesker med arbeidsmapper mellom hendene. Over-

kultur Kultur

også om de 23 offisielle språkene i EU med sine 27 medlemsland, og om hvordan språkene gjør samarbeidet utfordrende og tregere i prosessen. EU må benytte seg av enormt mange tolker og translatører, som selvsagt krever store utgifter. Da vi var på besøk hos EU- rådet, møtte vi belgiske Eric de Baerdemaker som fortalte om EU og Norge og kommunikasjonen land imellom. Han fortalte også om Rådets rolle og om EU’s folkevalgte. I Rådet fikk vi se hvordan de ulike medlemslandene er representert i en EU- sal, sammen med en president og jurister. Vi besøkte også Parlamentet hvor vi fikk elektronisk guide med omvisning med en mengde informasjon om EU som union fra begynnelse til i dag. EU begynte som kull- og stålunion med 6 medlemsland, av Paris-traktaten i 1951 og er i dag (på forbløffende kort tid) vokst til å bli en europeisk union med 28 medlemsland til neste år (Kroatia trer inn), 501 millioner innbyggere, eiere av 31 % av verdens bruttonasjonalprodukt og med egen euro- valuta. I Brussel fikk vi se hvor stort EU egentlig er.

med EU blant annet gjennom EØS- avtalen og andre avtaler, og mange hevdet at Norge er «uformelt medlem» av EU siden unionen har meget stor innflytelse på Norges politikk og lovgivning. Norge har 2 hovedambassadeinstitusjoner i Brussel, en til Belgia og en til EU. Politicus besøkte Norway House, som ligger et steinkast unna EU- parlamentet. Norges delegasjon til EU gav oss viktige innblikk i forholdet mellom Norge og EU. Her fikk vi også høre foredrag fra Finn Myrstad, som jobber for Statnett i Brussel. Han fortalte om Norges viktige rolle som eksportør av elektrisk kraftverk til EU, men også om rollen som lobbyist i Brussel. I den sammenheng er norske interesser trukket frem, og spørsmålet blir hvordan man kan påvirke EU i å ta Norges interesser i vurdering når Norge står utenfor representasjon i Parlamentet. Myrstad kunne også fortelle at han opplevde å bli hørt som lobbyist. I samme lokaler møtte vi informasjonsråd Lars Erik Hauge, som fortalte om den norske EUdelegasjonens rolle og arbeid i Brussel. Det ble presentert hvordan delegasjonen er bygd opp, og litt om hvordan Norges samarbeid med EU foregår. Norges delegasjon til EU representerer regjeringen overfor EU på alle EU- relaterte saker som berører Norge. Dette temaet ble også belyst da vi fikk høre om EFTA, ESA, EEA og EØS presentert ved Tore Grønningsæter, Martha Grønning og Trygve Mellvang- Berg. Her fikk vi vite mer om EØS- avtalen, Norges tilknytning til avtalene med EU, beslutningsprosessene, EØS- utredningen, ESA og Norges finansieringsprogram, midler og muligheter. Programmet avsluttet på torsdagen med foredrag fra Irene Svarteng om livet som praktikant i Brussel og våre muligheter som praktikanter, trainee og hospitanter via statsvitenskapsutdannelsen vår. Hver dag spiste vi lunsj og middag i samlet gruppe på gode restauranter; her kan nevnes Hard Rock Cafe Brussel, Quartier Leopold, Chez Leon, Riviera, La Roi d’Or og Place Luxembourg. Slik kunne vi også få et inntrykk av Belgias kultur når det kom til mat, øl og uteliv. Samtidig var et av formålene med turen å styrke de sosiale båndene studentene imellom, noe jeg vil si har lyktes. Sørlandets Europakontor og deres traineer Isabella Louise Aabel og Magnus Gravem gav oss et flott og innholdsrikt program, en innsikt i EU som union, dens oppbygging, traktater og avtaler, gode diskusjoner på belgiske puber med variert belgisk øl, god ledelse og omvisning i Brussel og ikke minst fungerende forbilder for oss studenter som gjerne i fremtiden ønsker å gå i samme fotspor som dem.

tekst Elise Adeleine Løvereide elise.a.lovereide@unikumnett.no Illustrasjon sxc.hu

Samtidig som vi lærte om EU som union, var Norges forhold til EU også et viktig tema. Norge samarbeider

OktoBER 2012 unikum nr 6

foto spot.com ede.blog www.tilst tekst akle .no Cecilie T ikumnett akle@un .t e li cecil

Til Stede

- mat og veldig mye mer

Sjansen for at du har passert øko-restauranten Til Stede på din ferd gjennom Markens uten å vite det er ganske stor.

oruten et trivelig, men relativt beskjedent tavleskilt ute i gata er det lite som avslører at det i andre etasje i Det Hvite Hus ligger store lokaler som i tillegg til å agere som restaurant rommer mangfoldige arrangementer og aktiviteter. Visste du for eksempel at det annenhver fredag arrangeres jam session på taket av nettopp disse lokalene? Etter en tur ut i det kristiansandske høstregnet er det godt å komme inn til Til Stedes rolige atmosfære og behagelige loungemusikk. Oppe i andre etasje treffer jeg Sarah og Jenni, som sitter med hver sin kaffekopp ved et av bordene. Tonen er hyggelig og praten går lett. De er slettes ikke vanskelige å få i gang når jeg ber dem fortelle om prosjektet Jamming på taket. Populær jamkveld Det var opprinnelig Jenni som hadde ideen og dro i gang disse kveldene, og arrangerte det hele, men det tok ikke lang tid før Sarah ble engasjert i prosjektet. -Jeg syntes det var et veldig bra tiltak, så jeg tok kontakt med Jenni for å høre om jeg kunne få bli med og bidra, og svaret jeg fikk var «Ja, så klart!». Sarah er selv musiker på frilansbasis, og har en del nyttig erfaring og kontakter innenfor miljøet. Foreløpig har det blitt avholdt tre slike jamkvelder, og det skal avholdes seks til før jul. Allerede første gangen var det godt over hundre besøkende

MAGASINET

og antallet gjester er stadig økende. -En gang opplevde vi så stor pågang og så mye folk at kjøkkenet gikk tomt for øl, forteller Sarah. Høstværet har gjort at de nå har måttet flytte arrangementene ned i selve restauranten, men det hindrer ikke folk i å møte opp, og det kommer folk fra mange forskjellige musikkmiljøer. -Til nå har det vært jam sessions innenfor sjangrene jazz, soul og akustisk pop. Fremover blir det musikk fra blant andre Silje Kåfjord, Hilde og Jonatan i Capriccios Alibi, og Rebekka B utover høsten, opplyser Sarah. De to arrangørene påpeker at rocken foreløpig ikke er så godt representert på jamkveldene, men de presiserer at de er veldig åpne for både dét og andre stilarter på fredagskveldene sine. -Vi ønsker at Til Stede skal være en arena der byens musikere og musikkelskere kan samles og bygge nettverk. Samtidig et sted der musikerne kan utfordre seg selv og hverandre, utforske nye sjangre, tenke og skape nytt, forklarer Sarah. -Ja, vi vil at kveldene skal være for alle musikere, ikke bare for de etablerte og dem med tilknytning til konservatoriet på UiA, det er absolutt plass til hobbymusikere også, supplerer Jenni. – Nå skal vi ta i bruk kjellerlokalene også, og tenker å sikte oss inn på sjangre som dubstep og house, og vil gjestes av dyktige DJ’er fra både nærmiljøet og utenbys fra.

Langtidsplaner På spørsmål om hvilke langsiktige planer de har for arrangementene sine, svarer de at de ønsker å være et sted der alle kristiansandere kan trives og at de derfor er lydhøre for befolkningens ønsker og interesser: -Hvis det kommer en dag da ingen kristiansandere er interessert i musikk lenger, men at skating er det nye store, ja, da får vi vel bygge en skaterampe eller noe! Jenni, som foruten å være igangsetteren bak jamkveldene, er daglig leder hos Til Stede og en ildsjel som trives med å jobbe prosjektbasert, og har mange baller i luften. -Skal man ordne noe, må man gjøre det selv. Jeg er en person som elsker å sette i gang prosjekter og få ting til å skje. Samtidig jobber jeg veldig idealistisk, jeg må kunne stille meg hundre prosent bak prosjektene mine, også etisk og moralsk. Denne tankegangen er gjennomgående også i selve konseptet bak Til Stede. Bedriften har en utpreget miljøprofil, med fokus på økologiske, gode råvarer og lokale produsenter. -Her tenker vi bærekraftig, og vi tenker Fairtrade og rå mat, og vi tenker kortreist mat. I disse dager gjør vi oss klare til å gå i gang med å produsere selv. All maten vår er glutenfri og sukkerfri, og vi er opptatte av at vi skal ha for eksempel egg- og melkefrie alternativer. Med seg på laget har Jenni foreløpig ni ansatte,

men har planer om å utvide. -På Til Stede lager vi så ren mat som mulig, uten tilsetningsstoffer. Vi vil inspirere folk og vise at det går an å lage skikkelig mat, uten at det nødvendigvis trenger å koste en formue. Kokkene mine er veldig dyktige, og noen av dem har lang erfaring fra store hoteller og restauranter, både i Norge og i utlandet. Jeg opplever at de er fornøyde med profilen vår med å lage mat fra bunnen av, de vil jo bort fra storkjøkken og halvfabrikata, og jeg utfordrer dem til å finne nye måter å tenke på når det gjelder matlaging. Vi holder også kurs i å lage raw-food, fiskog sjømat og vegetarmat, forteller Jenni, som i disse dager er aktuell med kokeboken RAW, som hun har skrevet sammen med Josefine Andrén og Anne-Lise Marø Høiback. Frir til studentene Foruten å ha fokus på lokale matvarer og musikere, vil Jenni bruke kunstnere med tilknytning til nærmiljøet til utsmykning av lokalene. -Jeg ser for meg at vi kunne bruke kunstfagstudentene til å dekorere veggene med bilder og collager som handler om det å være tilstede der man er og i det man gjør. Vi har ventet med å henge ting på veggene i håp om at vi kan finne noen studenter som har lyst til å hjelpe oss med det. I tillegg har vi tenkt på at det hadde vært kjempegøy om vi kunne komme i kontakt med studenter som er gode på film

og multimedia, som kan bli med på jamkveldene og lage filmer og musikkvideoer av bandene som spiller der. Restauranten Til Stede har bare vært i drift siden mars i år, men kan allerede skilte med en rekke vellykkede arrangementer, og med ildsjeler av et slikt kaliber gleder vi oss til å følge med på hva de finner på for studenter og byens befolkning for øvrig. Utover høsten loves god stemning og jamkvelder, yogakurs, og etter hvert også klesbyttekvelder.

på tert pda på: p o e deg l Sted lde Ti n ho jer på a k k s Du om som no pot.c mer. hva atog er.blogs m e m ed atog .tilst www ilstedem t . r www uli i å ket: å ta ang 20. j r til nå p g nge min te g Jam ert førs rt tre ga r jul. g e fø n g l a n i r t rra Ar er litt a veld Har b gt seks k la Plan l i g: enn nt v å all mat e d Stu abatt p r t 10% internet affe k is Grat påfyll av is t a r G r. l 39k CB ti

oktober 2012 unikum nr 6

«DOING MY MASTERS AT BI WILL ENABLE ME TO EXPLORE WORK OPPORTUNITIES ALL OVER THE WORLD.»

kommentar

musikk

Andra fra Romania tar en master i finansiell økonomi

journalist

FOTO

Christoffer Ordahl

pixelio.de

christopher.ordahl@unikumnett.no

Rock & roll - sovende, men ikke død For 50 år siden hadde vi pionerene i Beatles, etterfulgt av energibuntene i Rolling Stones, før vi plutselig, mange vi kanskje si, endelig 30 år senere ble introdusert for Gallagher-brødrene i Oasis. Vi snakker selvsagt om britisk gladrock.

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

kultur

TYNGDEN DU TRENGER

ar du en titt på dagens hitlister finner du i hovedsak overmanipulerte og tilgjorte «sounds» som føles mer som en hjernerystelse enn en nytbar melodi. Hvis du gikk på konsert et par tiår tilbake da rocken var «listepop», ville du sannsynligvis bli presentert deilige gitarsoloer og ikke minst, artistene kunne fremføre live, i motsetning til i dag hvor en god del av artistene tyr til hjelpemidler som blant annet playback.

er det ikoner som Liam Gallagher, Ian Brown, eller Mick Jagger, eller låtskrivere som still-going-strong Paul McCartney eller Noel Gallagher fra Oasis som kan gjenfortelle rockehistorien. Det er det rocken handler om, å gjenfortelle en gigantisk historie. Når et nytt band dukker opp, vil musikkritikere sannsynligvis tenke at dette har blitt gjort før, men det er bare en historie som trenger å gjenfortelles for en ny generasjon. Rock & roll er borte for øyeblikket, men den vil aldri dø.

I dag velger man heller å pådra seg migrene (Skrillex, føl deg truffet!) og betale ekstra for å oppleve en ignorant hillbilly leke seg med et miksebord. Jeg mener at rock & roll-musikken er i en tilnærmet «dvale» for øyeblikket - men det vil ikke være tilfelle i alt for lang tid. Det eneste bandet som kan sies å bringe «the spirit of rock and roll» videre, er britiske Kasabian. Men bortsett fra dem, er det et stort hull i rockeindustrien, et så stort hull at selv Kristen Gislefoss ville fått plass, han kan gjerne ta med seg sønnen sin for den saks skyld.

Vi lever ikke i en tid der indie-rockeband selger 60 millioner album. Oasis var det siste store, tradisjonelle rock & roll bandet verden har sett.

Alt sjangeren trenger for å gjenoppstå er en unik frontfigur eller låtskriver. Tilstanden til dagens rock & roll kan kun karakteriseres som usømmelig, men når den er dårlig

Oasis var det siste store, tradisjonelle rock & roll bandet verden har sett. Betyr ikke at det ikke vil dukke opp flere gode rockmusikere fremover, men rocken som den rådende stilarten tilhører nok fortiden. Gitarbasert musikk har vært nede i en bølgedal siden 90-tallet, og gode rocklåter i dag er sjelden

vare. Jeg synes synd på dagens rockeartister, fordi plateselskapene jager etter kvartalsmessig profitt fremfor langsiktig utvikling. Platebransjens kortsiktige tankegang og iver etter umiddelbart lønnsomme investeringer som tidligere deltagere i X-Factor er veien rockeindustrien har tatt. Problemet, er at mange av de gamle rocke-ikonene tilhører en utdøende rase. I løpet av et tiår vil de fleste av dem passere 60. Bransjen har panikk, for om kort tid vil disse artistene enten ha pensjonert seg eller trukket seg tilbake fra rampelyset, og hvem skal overta?

OKTOBER 2012 unikum nr 6

d n a s s n a Christi 2 1 0 2 l a v i t s e f t s e t Pro ivalen; eng --->Protestfest

asjerer og provo

serer

Veien er målet - veien er livet - livet er målet

Protestfestivalen gikk i år av stabelen 8. til 14. september, med mange interessante og dagsaktuelle temaer. Både debatter og konversasjoner preget Christianssand Protestfestivalen de dagene den pågikk.

estivalen ble for trettende gang arrangert i Kristiansand, som Nordens eneste festival mot avmakt og likegyldighet. Den omtaler seg selv som «En festival for engasjement, mot likegyldighet og apati, ensrettingen i samfunnet, den ensporede markedstenkningen og et slapt toleransebegrep.» Festivalen er i seg selv politisk og religiøst uavhengig, men skal være engasjerende og provoserende som arrangørene selv omtaler den. Målet er å utvide toleransebegrepet og at folk flest skal engasjere seg mer og ta del i samfunnsdebatten. Aktuelle temaer Selve festivalen er kjent for å sette samfunnsaktuelle problemstillinger på dagsorden, hvor kjente personligheter er med og bidrar til samfunnsdebatten. Steinar Lem, Jan Teigen og Triztan Vindtorn har deltatt tidligere. I år kunne Christianssand Protestfestvial vise til Knut Arild Hareide, Kari Henriksen, Dagrunn Eriksen og Helga Pedersen, som alle sitter på Stortinget. Andre kjente fjes var Mina Hadijan, Hanne Nabintu Herland og Esben Esther Pirelli Benestad, for å nevne noen.

kultur

tekst Alvaro Escudero alvaro.escudero@unikumnett.no

Temaene for Christianssand Protestfestival spenner vidt i alle retninger der poltikk, filosofi, menneskerettigheter, etikk og religion er noen av emnene som diskuteres. Gjennom årene har temaer som er blitt tatt opp blitt hete temaer i medier både i forkant og etterkant av festivalen. Temperaturen i enkelte debatter har til tider nådd kokepunktet. Hovedtemaet for årets festival var «Veien er målet - veien er livet - livet er målet»

foto Protestfestivalen

Erik Byes Minnepris Erik Bye var, i de siste leveårene, sterkt engasjert i

festivalen. Han mente at det farligste med dette samfunnet er tausheten. Etter hans død i 2004 har festivalen fått æren av å dele ut Erik Byes Minnepris til personer som har utmerket seg. Mads Gilbert, Erling Borgen og Åge Aleksandersen er alle tidligere prisvinnerne. Prisen gikk i år til Ada Sofie Austegard for hennes mangeårige arbeid for barns rettsikkerhet i kriminalsaker i Norge. Hun var mor til Stine Sofie Sørstrønen, et av de to ofrene for barnedrapene i Baneheia mai 2000. Resultatene av Austgards arbeid er enestående. Siden Stine Sofie Stiftelsen ble etablert, har en rekke lov- og forskriftsendringer som styrker ofrenes rettigheter i straffeprosessen i sin alminnelighet og barnas rettigheter i særdeleshet blitt vedtatt. Politisk singeldebatt I år var primærfokuset rettet mot aleneboeres økonomiske situasjon. Temaet var «Alene om å bo i et samfunn for to.» Det skjer en politisk usynliggjøring og avvisning av den store gruppen aleneboende i samfunnet i dag. Dette ble et hett tema som blant annet Knut Arild Hareide, leder av Kristelig Folkeparti (KrF), holdt foredrag om. Singelaktørene mener at utgiftsnivået ikke er tilpasset deres livssituasjon. Med singelaktør menes husholdninger med bare en inntekt. I løpet av høsten skal regjeringen legge frem en melding om ny boligpolitikk. I løpet av de siste 60 årene har de sittende regjeringene bygget opp et samfunn basert på to foreldre i arbeid, fulltidsbarnehager, større boliger, flere biler og økte husholdningsbudsjett. Samtidig er enslige den husholdstypen som øker mest i landet. I følge statistisk sentralbyrå er det nå minst 830.000 aleneboende i Norge. Fire av

ti husstander består av en person. Advokat Erik Mørch og Margaret Eide Hillestad, leder av Oslos boligutvalg, var også med i debatten. De bidro til mer forståelse rundt denne problematikken. I følge debattantene skjer det nå en alvorlig og varslet krise. En av debattantene til stede nevnte et eksempel som er verdt å ta med seg: «Forestill deg en tobarnsmor som har en vanlig lavlønnet jobb i en storby. Med 25.000 kr har hun kanskje 18.000 kr igjen etter skatt, levekostnadene er så høye at det eneste som har holdt henne over fattigdomsgrensen, er at hun ikke er singel, men lever i samboerskap. Hva om forholdet tar slutt spør debattanten seg? 18.000 kr minus faste utgifter som kan beregnes til barna, mat, strøm, studielån, forsikringer og så videre er omtrent ingenting.» Diskusjonene ble tøffe når debattantene fikk komme med sine bekymringer. Andre debatter «Sjef i eget liv» var et annet tema som ble tatt opp. Professor Ingvard Wilhelmsen, som er spesialist i indremedisin og blant annet driver Hypokonderklinikken, holdt foredrag om mennesket. Det var rett og slett en fornøyelse å høre på. Advokat Erik Mørch hold foredrag om temaet «Singel? Forhold? Veien til lykke,» hvor flere problemstillinger ble tatt opp. Det ble også holdt kurs om Enneagrammet, som handler om å identifisere styrker, utfordringer og på kommunikasjon. Et annet tema var om har pressefriheten spilt fallitt når media eies av et fåtall konsern? Ønsket er å lære å respektere hverandre tross ulike meninger. Like viktig er det at man skal få lov til å mene noe, selv om det kanskje ikke er helt i tråd med hva andre mener. Samfunnet trenger ulikheter for å kunne skape balanse, dette er festivalens grunnpilarer.

OKTOBER 2012 unikum nr 6

MØRKEROM - en psykoterapautisk prosess Diktsamlinga Mørkerom - en psykoterapautisk prosess er skreven av Ole Jørgen Hansson, som eit ledd i hans terapautiske prosess. Tema speler i stor grad på tittelen, og leikar i stor grad med kontrastane mellom lys og mørke - med vekt på det siste. Dette pregar diktsamlinga og krevjer at ein les ho med eit anna sett briller enn dei ein ville lest annan litteratur med. Eit gjennomgåande trekk ved denne typen terapautisk skriving, jamfør forfattaren Merete Morken Andersen, er at forfattaren ofte mangler eit litterært språk. Slik terapautisk litteratur blir jo til gjennom ei meir prosessorientert skriving der det er nett prossesen som står i sentrum, ikkje naudsynleg den litterære kvaliteten. Eg meiner ikkje med dette å slakte Hansson eller språket han leverer, men om ein ikkje har dette i bakhovudet når ein les slik litteratur, er det fort gjort å kategorisere den som dårleg. Innleiingsvis presenterer Hansson eit sitat, fritt etter Carl Gustav Jung: Enhver terapi må finne sitt eget språk. Dette sitatet fortel derimot noko av kva som kan vere interessant med denne typen litteratur; i det kaos som forfattaren gjerne står i under ein slik skriveprosess kan det oppstå ein intensitet og ein ærlegdom som ein ikkje alltid finn hjå meir kunstferdige og applauderte forfattarar. Eg opplever denne intensiteten i alle fall tidvis gjennom diktsamlinga. Han kjem ikkje alltid heilt gjennom, men ein ensar at det ligg noko rått bakanfor orda til ei kvar tid. Nokon har sagt at å skrive, er å gje ting form. Slik eg les dikta, verkar det som om dei spelar på erfaringar med angst, depresjon og avmakt. Ved å skrive,

Tekst Jesper Idland jesper.idland@unikumnett.no Photo sxc.hu

kultur

klarer Hansson å gje desse uhandgripelege einingane form. På denne måten misser dei det altoverskyggande grepet om tilværet, og det blir mogleg å fri seg frå mørket. I denne prosessen er det råd å spore, samlinga gjennom; i byrjinga råder hjelpeløysa, men etterkvart som ting får form siv lyset inn og mørket mister feste. Ein av dei tinga eg liker best med diktsamlinga, er korleis Hansson ikkje skildrer overgangen frå mørket til lyset som ein problemfri overgang. I diktet Vårløsning, som er det nest siste, blir det skildra korleis ein slik overgang til eit nytt og kanskje ukjent tilvære, både kan vere prega av lykke samstundes som det òg kan vere prega av frykt. Det er klart at dei fleste dikta ikkje er modne nok til å stå på eigne bein, dei må lesast kontekstuellt og som ein del av heilskapen. Likevel framstår dette som ei interessant diktsamling, fordi den gjer lesaren eit sjeldan høve til å få eit lite innblikk i ei verd som for utanforståande elles er lite tilgjengeleg. Einskilde kan sikkert kome til å kjenne seg igjen i mange av dikta, og for andre kan boka kanskje vise veg tilbake til lyset.

Vårløsning Jeg er redd Som den kraftige isblokka Som ikke lenger klarer å ta seg sammen I møtet med varmen Og som derfor transformeres Til noe flytende Jeg er redd som vannet i isblokka Som ikke lenger evner å holde ut Isens faste form Isens kulde Og som derfor renner bort I små dammer Jeg er redd Som dråpen På tuppen av en istapp Som plutselig slutter å klore seg fast Til det som gjennomborrer den Og faller Jeg er redd Som det lille harde frøet som nå venter I tørr jord På en dråpe vann Og som i møte med denne dråpen Vil åpne seg opp Og strekke seg Mot sola

Herligheten Alt er så annerledes i natten. Jeg sovna lenge før den begynte, og da jeg våkna var det som den aldri hadde eksistert Med stirring i taket fordreier verden seg og gjør ord om til tanker, flytende, og faller bitene på plass vet du at du drømmer Alle kan skrive om drømmer de har hatt, men ingen kan skrive om drømming, en drøm, en slik jeg har nå, uten feil eller mangler, blandet i en hypnose av herlighet, med flere åpne ruter som du bare ser der og da, forsvinner når du velger ett, forsvinner og glemmes, for herligheten velger det beste, løser problemer med trygge omgivelser, tross livaktige uvirkeligheter Ser rundt meg med øyne fylt av søvn, undrer meg over hvor undulatene ville flydd om vinteren, hvem som er i luften nå, om jeg er i luften nå, hva som hadde skjedd om jeg hadde vært i luften nå, om jeg hadde begynt å sammenligne fugl og dvale svømmende svaner slikker tærne til forbipasserende haner, med manken i været spankulerer de med strittende kjever, søvndyssende trege Imaginære altmuligmenn unnlater å fortelle om det som virkelig drømmen er til for, beveger seg isteden bort fra brodden, brer utover seg en varme, fanges i strømmen som males rundt og rundt og rundt i motsatt vei enn jorden du sto på, synker dypere, og dypt der nede finner du et frimerke, penslet med røde nyanser, sirkelen spinner en runde til, og en til, og enda en, til du spinnes vekk fra utgangspunktet, og plutselig er du hjemme, stuen med de blå stolene, det grønne bordet du malte i treogsøtti, det har ikke forfalt eller blitt glemt eller forsvunnet, men lagret

langt bortenfor der fantasien ikke setter grenser Så svinger du innom tante Emily på veien, hun varmer opp med te og kaker, slike du fikk da du var liten, og minnes hennes vennlige smil, og når du må gå klemmer hun deg godt på begge kinnene før hun sier at det blir alltid lysere når månen kommer før dagen En vekkelse tiltrer omtrent midtveis på landeveien mellom trøtthet, drøm og virkelighet, der hvor trærne blåses over ende, hvor alt sølv blir til støv, hvor kamelen mangler sine pukler, blir andre ting enn det de er ment for, settes inn i en tilstand hvor trygghetsskikkelser fremtrer som buffere for at analytikere skal kunne få arbeide seg opp til lønna sprekker ut av gruvene, og må brødfø andre enn seg selv en fjellspiss over toppen av Everest gynger faretruende nært to topper som minner om Kilimanjaro uten is, vann, fordampet, ørkenlandskap, også her! det skal jo være kaldt! jakka er borte! Hypnotiserende forbindelser forteller meg at jeg ikke er der jeg tror jeg er selv om jeg ser at det er der jeg er det hele er en Forvirrelse! en slik forvirrelse som ikke lar seg stoppe av tanken, utførelser skjer på grunnlag av lysten, ruten man velger, året man er i, trøtthetsskalaen på tuben forteller ingenting om hvor dypt du har dyppet hodet under isen uten å fryse Marerittet tiltrer! jeg skylles mot havdisen! navnet mitt blir igjen! jeg mister mitt jeg! mitt du! mitt meg deg seg! mitt vi! mitt de! mitt dere! mitt høflige De, Dem og Dere! så glipper det helt! Åh, du mitt Mareritt! Mitt skjønne Mareritt! forlat nå meg, slik jeg ønsker å forlate deg og dine skyldere! hvem er du som ønsker meg slik en vrede! er det min mangel på tro

som gjør meg fanget hos deg! jeg gir deg ikke mitt daglige brød, for måtte du lide til natten ser dagen bli til et liv større enn ditt! men gid jeg hadde krefter til å kjempe meg ut av dine klør! jeg er så trøtt! trøtt. trenger søvn. søvn. Alt blir så annerledes når det blir mørkt. Du husker dagen som gikk, og ser den gå forbi, plukker ut de viktigste øyeblikkene, setter dem sammen, ser på nytt, tar bort rusket, for dette er ikke et mareritt, det er en glorifisering av dagen, med deg og dine opplevelser, slik du så dem for deg, slik du ønsket de skulle bli, slik du ønsket at de skulle bli for andre, men likevel bærer det et nag av plager over at du samtidig tenker og plager deg over det som plaget deg mest, og hvorfor det plager deg i natt, og ikke i går natt, eller natten før, og drømmer at natten skal fjerne plagene, bli borte, se dem bli illuminert, høre heiarop fra balkongene, de heier deg fram i en glinsende limousin, og marerittet blir til dagen du ser bli til natt, i drømme, og drømmer om herligheten, frysningene forsvinner, de vender tilbake til bitene du plukket ut, og når bildet smeltes sammen vil drømmen bil husket for de små bitene, bitene, fra den mørke mørke natten

Tekst John kristian flæte john.k.flaete@unikumnett.no

oktober Oktober 2012 unikum nr 6

SiA helse er en del av Resurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring som ble etablert i 2009 for å samle ulike hjelpe- og støttetilbud på ett sted. I tillegg til psykososialt lavterskeltilbud består resurssenteret også av tilretteleggingskontoret, studentpresten og studier med støtte. Resurssenteret er et lavterskeltilbud for alle studenter i Kristiansand og Grimstad. Å ta kontakt er helt uforpliktende og ventetiden er kort.

tekst Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no foto Marit Grimsrud marit.grimsrud@unikumnett.no colourbox.com

SiA helse – På jobb for studentene

kultur

Resurssenteret Campus Kristiansand: Bygg 46, Sigrid Undsets hus på Gimlemoen Resurssenteret Campus Grimstad: 5. Etasje

Denne utgaven: Eli Stålesen og Hellen Saga (SiA Helse) Forrige utgave: Håkon Reinertsen (Tilretteleggingskontoret)

For kontaktinformasjon og mer informasjon om tilbudene:

flott tilbud som vi jobber aktivt med å informere om, forteller Eli.

Derfor har de sammen med resten av resurssenteret regelmessig stand ved universitetet, i tillegg har SiA helse også egen facebookside. – I løpet av høsten håper vi å starte opp med en egen chattefunksjon via facebooksiden, forteller Eli. SiA helses tilbud inkluderer også arbeid med studenter og seksuell helse. De er arrangør av ”fagdag for seksuell helse” og har ansvar for å fylle på kondombeholderne på toalettene. Årets fagdag er lagt til november med temaet ”seksualitet og minoritet”.

Kurs SiA helse arrangerer i samarbeid med UiA også flere kurs for studenter i løpet av skoleåret. Ved studiestart ble det arrangert kurs i studieteknikk og memokurs. Tidligere i høst ble innføringskurset i ”mindfulness” fullt og nå starter snart ”ta-ordet” kurset. – Vi har kurs i Kristiansand og Grimstad gjennom hele året. Nytt i år er kurs i belastingsmestring, forteller Hellen. Kurset som holdes i Grimstad går over flere kvelder og er rettet mot studenter som ønsker å bli bedre på å mestre belastninger som stress og eksamensangst. – Hvis du har lett for å bli vippet av pinnen, kan dette være et kurs for deg, sier Hellen. I november starter Eli opp med kommunikasjonskurs for par og i løpet av høsten arrangerer hun også “ongoing” timer i ”mindfulness” for studenter som har vært på innføringskurset. Alle kursene (utenom KiB) er gratis for studenter. På jobb for studentene Eli og Hellen er opptatt av å være der studentene er.

www.sia.no/helse www.uia.no/no/portaler/student/hjelp_og_veiledning

Vi er privilegerte som får jobbe med så mange flotte ungdommer hver dag, sier Eli. – Og vi lærer så mye av de unge, sier Hellen. De oppfordrer studenter til å ta kontakt. – Men, hvis du har bestilt time og ikke har anledning til å komme, vær så snill å si ifra i god tid, sier Eli. Da har vi mulighet til å gi timen til noen andre. – Også blir vi jo litt bekymret når noen ikke møter opp og vi ikke hører fra dem, innrømmer Hellen mens Eli nikker gjenkjennende. Det er ingen tvil om at damene i SiA helse først og fremst er på jobb for studentene.

Det er mandag formiddag og Unikum har funnet veien til Resurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring. Her har vi en avtale med leder av SiA Helse, Eli Stålesen, og hennes kollega Hellen Saga. Vi vil vite mer om SiA helses tilbud for studentene.

Helsekassa I tillegg til samtaletilbudet har SiA helse også ansvar for helsekassa. Studenter som i løpet av studieåret får store utgifter til helse, eller tannhelse kan søke om økonomisk støtte fra SiA. Helsekassa er et tilbud som skal være med på å bidra til at utgifter til helsetjenester holdes på et lavt nivå for den enkelte student og på den måten være med på å støtte opp om normal studieprogresjon. – I fjor betalte vi ut over 400 000 kr tilbake til studentene, forteller Eli. Hun sier at søknadstallet øker, men at mange studenter leverer inn mangelfulle søknader. –Vi oppfordrer alle som har behov om å søke, men det skaper merarbeid for oss når søknadene ikke er fullstendige, sier Hellen. De understreker at all informasjon om søknaden ligger på SiAs nettsider. –Der står det også at ufullstendige søknader ikke blir behandlet, sier Eli. Til nå har vi tatt kontakt med de studentene det gjelder og skaffet opplysningene vi trenger, men det er ikke sikkert vi kan fortsette med det i lengden. –Det blir mye merarbeid, understreker Hellen. De oppfordrer alle søkere til på lese betingelsene og legge ved dokumentasjon. – Vi har mulighet til å støtte den enkelte student med opp til 7 500 kroner i året, så det er et

Utover høsten skal Unikum, gjennom en intervjuserie, presenter de ulike tilbudene ved resurssenteret – og personene bak.

i er først og fremst på jobb for studentene, sier Stålesen. Hun forteller at hun og kollegaen Hellen Saga jobber for å støtte studentene og legge til rette for at flest mulig kan fullføre studiene sine. – Gleden og motivasjonen ligger i å jobbe med studentene. SiAs helsetjeneste er et supplement til den offentlige helsetjenesten, og gjennom ulike tilbud er målet å støtte den enkelte student. I tillegg til samtaletilbudet som tilbys ved resurssenteret har SiA helse også ansvar for helsekassa og diverse kurs, samt arbeid med studenter og seksuell helse.

drop-in timer og bestillingstimer. Gutter og jenter i alle aldre kommer for å prate med dem. – Alle type studenter oppsøker oss. Noen trenger støtte i studiehverdagen, mens andre trenger å prate om noe som skjedde i helgen, sier Hellen. Hun understreker at samtaletilbudet er åpent for alle uansett om det gjelder hjemlengsel, problemer med foreldre eller utfordringer med å være student. –Vi er voksne mennesker med erfaring fra livet, og det er forhåpentligvis en trygghet. Vi har opplevd motstand i livet og er i noen situasjoner kanskje lettere å prate med enn jevnaldrende.

Psykososialt lavterskeltilbud Både Eli og Hellen møter daglig studenter gjennom samtaletilbudet ved resurssenteret i Kristiansand og Grimstad. Samtaletilbudet er et lavterskeltilbud for alle studenter. – Vårt mål er at dette skal være et trygt sted der studenter kan komme med små og store utfordringer, sier Eli. –Vi er opptatt av å være lett tilgjengelig og hos oss er det kort ventetid, legger Hellen til. Både Eli og Hellen pendler mellom Universitet i Grimstad og Kristiansand og tilbyr både

Noen studenter kommer tilbake 4-5 ganger, mens andre holder kontakten gjennom hele studieforløpet. – Det er viktig å understreke at man er ikke ”svak” eller ”pinglete” hvis man oppsøker oss, presiserer Eli. – Det er en styrke å ville ta tak i ting i livet og vi er her som støttespillere. –Alle trenger en støttespiller i blant, også vi voksne, legger Hellen til. De presiserer også at de har taushetsplikt. – Og den tar vi på alvor, sier Eli.

oktober 2012 unikum nr 6

k k

STA

Presten

SMITT & SMULA PRESENTERER...

Sjokolade Fondant INGREDIENSER Du trenger:

skap. Jeg skal overraske dem med varm sjokoladefondant tenker Smitt og smiler for seg selv.

Smitt deler sjokoladen i biter og legger den i en bakebolle, deretter smelter han smøret og heller det over sjokoladen. Blandingen står i et par minutter før det røres godt sammen. Når sjokoladen og smøret er rørt sammen pisker Smitt egg og sukker lett SLIK GJØR DU: sammen i en annen bolle, før sjokoladeblandingen helles i. Smitt finner frem en sikt og sikter i melet og rører Høsten er kommet til Kristiansand. alt kraftig sammen til en jevn røre. Ute blåser det og regnet strømmer ned, men inne i stua hos våre venner Smitt fordeler røren i smurte forer det varmt og tørt. Det er fredag et- mer (du kan bruke muffinsformer) termiddag. Smitt er kommet hjem fra og setter godsakene nederst i ovnen. skolen og venter på at Smula og Smatt Fondantene skal steke i 6-8 min på skal komme hjem. De er sikkert våte 220 grader. Serveres med vaniljeis og og kalde etter å ha gått hjem i dette friske bær. 50g mørk sjokolade, 2 egg, 50 g smør, 1/2 dl hvetemel 1/2 dl sukker

regnet, tenker Smitt. Smitt går ut på kjøkkenet og romsterer i skuffer og Velbekomme!

Din Stemme teller!

Høsten er offisielt her, borte vekk er varmen, solen og de herlige sommerdagene. Det betyr bare en eneste ting for oss i STA, nemlig valg! Valget til Studentparlamentet og fakultet/avdelingsstyrene nærmer seg med stormskritt . Når du leser dette er fristen for å stille som kandidat gått ut, men muligheten til å påvirke hvem som skal representere deg har du fortsatt. Valgperioden i år er fra 15. til 26. oktober, og jeg håper at nettopp du bruker denne muligheten til å finne din kandidat i valgavisen og gi den din stemme! I forrige Unikum fikk Studentparlamentet, STA og studentdemokratiet generelt kritikk i form av en featurereportasje. Vi i STA er uenig i mye av det som kom frem, men også enig i at vi blant annet kan bli mye bedre på å ta i bruk engelsk som språk for å bedre inkluderingen av internasjonale studenter. Konstruktiv kritikk tar vi i mot med glede, da dette er den eneste måten for oss å bli bedre på det vi ikke er gode nok på, og for å bli bedre trenger man flinke og dyktige studenter i Studentparlamentet. Det er ditt ansvar som student å sørge for at disse studentene får de stemmene de trenger for å ivareta studentenes interesser. Studentene er representert overalt ved UiA. Det er Studentparlamentet som er kjernen i denne representasjonen. Representantene velges av deg som student og deretter velger de hvem som skal representere studentene i for eksempel universitetsstyret. Uten et fulltallig og fungerende Studentparlament vil man heller ikke bli representert i andre organer ved universitetet.

Stem ved valget! Din stemme teller! Med vennlig hilsen Ole Thomas Grimsli Leder, Studentorganisasjonen i Agder

kultur kultur

Hva er du god til?

- Gunnar Bjørling

Faller denne representasjonen forsvinner også vår medbestemmelsesrett over vår egen studiehverdag. Vi vil miste muligheten til å påvirke studie- og emneplaner, til å påvirke kvalitetssikringssystemet og til å påvirke eksamensformer og avlegging. Dette er bare noen eksempler på områder hvor studentenes stemme blir hørt og tatt på alvor og det er Studentparlamentet som sørger for at man har muligheten til å gjøre studentenes stemme hørt.

3636

“Livet skal ikke begripes, det skal gripes”

Semesteret er godt i gang for alle som studerer og for alle oss som jobber sammen med studenter. Vi som jobber på Ressussenteret for tilrettelegging, helse og mestring har allerede hatt mange spennende studentmøter. “Hva du tenker om en situasjon gir deg en reaksjon” - Sagt på en annen måte dine tanker er med og styrer hvordan du har det. Å bli berørt når en samtaler tett på mennesker som opplever at livet kan være vanskelig og krevende er naturlig. Da er det helt avgjørende hva jeg tenker om det. Min motivasjon ligger i å tenke på at jeg er utrolig heldig og veldig privilegert som hver dag har så mange flotte menneskemøter. Å få lov og bli involvert i et annet menneskets liv gir mye kunnskap om mennesket, og samtidig minner det meg på hvor viktig det er å være ydmyk for livet. Det å bli bevisst tankens kraft er det mye styrke i. Samtidig, bli klar over hvordan tankene styrer våre reaksjoner i kropp, følelser og kroppsfornemmelser, gir håp for endring og utvikling. Om du som student trenger noen å snakke med er du velkommen til å ta kontakt med oss. Ønsker dere en flott høst. Fyll hver dag med en opplevelse som gir deg glede, da kan du være bedre rustet til å tåle de dagene som kan bli krevende.

Hilsen Eli Stålesen Kontaktinfo: eli.stalesen@sia.no eller hellen.saga@sia.no. Ta kontakt på mail for timebestilling eller stikk innom på onsdager fra 9-11 eller 1230-1330.

I diverse ukeblad og aviser der folk blir intervjuet om det ene og det andre, er det ofte noen kjappe spørsmål som går igjen. Et av dem er: - Hva er du god til? Det er lettere sagt enn gjort for oss nordmenn å svare på det, for vi har ingen tradisjon for å snakke om det vi er gode til. Det er annerledes med amerikanerne. Still dem det samme spørsmålet, og de kommer opp med en prioritert liste som inneholder minst ti punkter. Vi derimot er best på falsk beskjedenhet. Men det er sannelig ikke mye å rope hurra for! Jeg har lagt merke til at mange av dem som blir intervjuet i sånne litt kjekke intervjuer, svarer at de er gode til å holde orden, at de er gode til å få arbeidet unna eller andre ting som har med virksomhet å gjøre. Det er nesten ingen som svarer: -Jeg er god til å være en venn. Kanskje er det fordi vi mener det er et skussmål som andre må gi til oss. Det er ikke sånt vi går rundt og sier om oss selv. Eller har det, kan hende, med at det ikke er noen status i å være en god venn? Personlig kjenner jeg folk som er både ryddige og effektive. Dyktige fagpersoner er de også, men det som gjør at jeg setter pris på dem, er at de ser meg og bryr seg om meg. Jeg har en drøm om at det å være en god venn skal stå høyt i kurs blant oss på UiA. At vi i tillegg til å jobbe seriøst med det faglige, også skal jobbe med å være gode venner. For det er ikke til å komme forbi at det er en jobb. Spesielt hvis vi må legge til side noe av vårt eget for å prioritere en annen. Samtidig er det ikke noe jeg heller ville like å høre den dagen sluttstreken settes, enn at jeg var en god venn.

Hans Jørgen Wennesland Studentprest. hans.j.wennesland@uia.no Facebook: Studentpresten-UiA

oKtober 2012 unikum nr 6

KULTURKALENDER

har du sett unikums nettside? Sjekk ut www.unikumnett.no for våre artikler på nett, samt eksklusive nettsaker som du bare kan lese her.

kalender VEKE 41 TYSDAG 9. OKTOBER

Haandtverkeren: Marianne Engebretsen (New trash)

TORSDAG 11. OKTOBER

Hos Naboen: Konsert med Chasing Charlotte Kick: Oktoberfest

ONSDAG 31. OKTOBER

Kick: Kristiansand filosofikafé

TORSDAG 1. NOVEMBER

Haandtverkeren: Konsert med E mpty Bottles Broken Heart Hos Naboen: Konsert med Frode Alnes Østsida: Konsert med Jace Everett

cinemateket www.krscinematek.no

stranger than paradise 05. september BLÅ ONSDAG 10. OKTOBER

FREDAG 2. NOVEMBER

BLIKKTROMMEN TORSDAG 11. OKTOBER

Til stede: Jamming Frøken Larsen: Konsert med Bendik Kilden: Konsert med Jonas Alaska

VEKE 45

SOSIOLOGIFILM: TIDEN ETTER OTAR TYSDAG 16. OKTOBER

LAURDAG 13. OKTOBER

Handtverkeren: Blomst (New Trash)

RØD ONSDAG 17. OKTOBER

VEKE 42

Hos Naboen: Konsert med Say What

TORSDAG 8. NOVEMBER

WINDJAMMER TORSDAG 18. NOVEMBER

FREDAG 12. OKTOBER

Kilden: Konsert med Delillos

TYSDAG 16. OKTOBER

Kilden: Dans; Fiction med Carte Blanche

Kick: Kristiansand gitarfestival

TYSDAG 6. NOVEMBER

FREDAG 9. NOVEMBER

Til Stede: Jamming, Sørveiv 2012

TORSDAG 18. OKTOBER

Kick: Musikkfestival: Dark Season Kick: Konsert med Oslo Ess

FREDAG 19. OKTOBER

Faste arrangement

Musikkfesitival, Dark Season

LAURDAG 20. OKTOBER

Musikkfesitival, Dark Season

VEKE 43 TYSDAG 23. OKTOBER

Haandverkeren: Simmy Man (New Trash)

TORSDAG 25. OKTOBER

Haandverkeren: Konsert med Death Letters + Blood Command Kick: Konsert med Enslaved + Krakow Hos Naboen: Konsert med Ronnie Jacobsen

FREDAG 26. OKTOBER

Til Stede: Jamming Kick: Konsert med Tony Cary Band

LAURDAG 27. OKTOBER

Kilden: Konsert med studentkoret Quantum

VEKE 44 MÅNDAG 29. OKTOBER

Fønix Kino: Filmdagen 2012

Quiz Kristiansand: Tirsdag:

Kick, kl 20 Javel Pub, kl 21

Musikk Jonas B. Gundersen: Lørdagsjazz Café Galleriet: DJ hver torsdag - lørdag

Annet Annenhver tirsdag:

Torsdag:

Poker, Bluebox

Fredag:

Havana Nights Filosofikurs, Kristiansand Folkebibliotek

Østsia, kl 21

Tollboden, Musikkquiz, Partallsuker

Grimstad:

Onsdag:

Torsdag:

Harveys Student Night Tørstdag, Tollboden

Annenhver torsdag:

Tapasfredag, Bakgården Bar

første onsdag hver måned:

Fredagsklubben, Bluebox

Café Galleriet, kl 20

Bluebox, kl 20

30+ studentquiz på Bluebox, kl 20

Fredag:

Første fredag hver måned: Søndag:

Månedlig studentkirke, Bluebox, kl 20

KULTURKALENDER

oktober 2012 unikum nr 6

Illustration: Alexsandra M. Michalak