Unikum 7 – 2013 (oktober) by Studentavisen Unikum

i Un kum Studentavisen for Sørlandet | Nummer 7 | Årgang 13 | Oktober 2013

unikum nummer 7 - oktober 2013

UIa-løpet

Studentaksjon på Sørlandet

Innhold: Gilbert og gaza på østsia

uia-løpet

fanget i egen kropp

12 studentmamma 13 spillopus 14 lidoLido 16 lars vaular 18 rapperne med glimt i øyet 20 stribefeber

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalgt. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.

I denne Oktoberutgaven... Spørsmål om identitet og kjønn er stadig oppe i dagen. I reportasjen «Fanget i egen kropp» får du møte en student som skiftet kjønn fra kvinne til mann. Du får hans usminkede historie og begrunnelse for den radikale livsendringen. Forhåpentligvis kan den gi innsikt i en problemstilling som er ukjent for mange.

UTGITT AV: Unikum studentavis, Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422 BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24 ORG.NR: 84 544 677 Mva TELEFON: 38 14 21 95 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum Ansvarlig redaktør: Carl Berge Redaktører: Kine Evensen, Sindre Hopland, Vegard Terøy og Targeir Atteskog nettansvarlig: Marit Grimsrud

kan være med å spre litt varme. Og når du er ferdig med å kose deg med papirutgaven kan du alltids ta turen innom unikumnett.no. Der kommer vi med de ferskeste nyhetene omkring studentlivet på Sørlandet. Ha en strålende høst videre.

Vi har også viet en god del spalteplass til UiA-løpet, et arrangement som begynner å få status som årlig tradisjon i Kristiansand. I tillegg til dette får du et dybdeintervju med den skjeggete, bleieskiftende hipstersmåbarnsfaren Lars Vaular og popkometen LidoLido fra Haugesund forteller om det dummeste spørsmålet noen har stilt ham. Det er med andre ord duket for en flott blanding saker og god lesning. Det går mot høst, nettene blir lengre og kaldere, men jeg håper denne oktoberutgaven av Unikum

23 kulturkalender

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Opprinnelig publisert av Studvest

LEDER

Un i kum

Fanget i Egen kropp

Carl Berge Ansvarlig redaktør carl.berge@unikumnett.no

Forside: Maren Schelbred Thormodsæter Journalister: Targeir Attestog, Sindre Hopland, Vegard Terøy, Kim Arne Hammerstad, Kine Evensen, Olin Maria Yri, Damares Stenbakk og Tale Haukbjørk Østrådal Fotografer / Illustratører: Olin Maria Yri, Kine Evensen og Thomas Hegna DESKEN: Nina Marie Over, Maren Schelbred Thormodsæter og Jørgen Steffensen KORREKTUR: Carl Berge, Targeir Attestog og Vegard Terøy økonomiansvarlig: Targeir Attestog Trykkeri: Bjorvand & Skarpodde Opplag: 2000

oktober 2013 unikum nr 7

Gilbert og Gaza

på østsia Palestinaskjerf-faktoren var høy da Mads Gilbert huset Østsiden, onsdag 4. September. Hans egne bilder, historier, samt meninger om konflikten i Gaza satte følelser i sving hos de fremmøtte. Tekst: Sindre Hopland

enk deg at du sitter på vegårshei, langt oppe i landet, innlåst på et område, og at Tyskland fremdeles okkuperte de beste delene av Norge og Kristiansand, hvordan hadde det vært? Slik startet Gilbert sitt ”Øyne i Gaza” foredrag for et fullsatt østsiden. Selvsikker, trygg og troverdig fortsetter legen fra nord Norge å fortelle sin historie, om sitt andre hjem, folkets utrolige gjestfrihet og deres kampvilje. BRENNENDE IVER Under Gaza-krigen i 2008-2009 var Gilbert og hans kollega Erik Fosse de eneste vestlige øynene til krigshandlingene mellom Israel og Palestinernes Hamas. De ble vestens vitner midt i konflikten og skrev senere boken ”Øyne i Gaza” som mottok gode kritikker høsten 2009. Gilbert er anestesilege og professor ved universitetet i Tromsø og har drevet med Solidaritetsarbeid mot Palestina helt siden 1970. I Dagbladet i 2000 beskrev han arbeidet som lege i krig slik, - Det er et arbeid som gjør at jeg føler meg ekstremt tilstede i livet. Noe han også ga utrykk for under møte på Østsiden. ET BARNEFENGSEL - Av de 1,7 millioner menneskene som lever i Gaza er gjennomsnittsalderen på 17,6 år, forteller Gilbert energisk med en seriøs undertone. - Folkens, dette vi ser på her, er verdens største barnefengsel. Han viser frem sine egne bilder fra hans tid som lege i Gaza, utallige av barn som kommer inn på sykehuset etter at huset deres eller skolen de gikk på er blitt bombet. Blod, involler og barn er en kombinasjon som straks får flere i rommet til å bøye hodet, og det høres tunge pust og stønning fra de fremmøtte. HVA ER ET LIV VERDT? Et gjennomgående tema var, hvor mye et liv er verdt i Gaza, kontra i Israel. - Et palestinsk liv er verdt 22 og en halv dag i fengsel, sier Gilbert rolig og kontrollert i mikrofonen. Han lar stillheten senke seg over salen, slik at de fremmøtte får undre seg over det han nettopp sa. - La meg forklare, sier han endelig. Han forteller hvordan kun en israelsk soldat ble straffet etter krigen i Gaza, da det ble lagt klare bevis (i følge Gilbert) om massakre av palestinske sivile. En soldate ble straffet, og det med 22 og en halv dag i fengsel EN ANNERLEDES KONFLIKT - Det er mange grufulle konflikter , som blant annet i Syria, der det er over 1 million flyktninger etter borgerkrigen, forteller Gilbert. - VI ser flyktninger over hele verden på grunn av ulike konflikter, men der er Gaza annerledes, det finnes ingen flyktninger der, de er innestengte, det er ingen steder å flykte, sier han med hevet stemme. Siden 2006 har Gaza vært beleiret, det betyr ingen inn, ingen ut, forklarer han videre.

PÅ ØSTSIA

FOTO: WIKIPEDIA ISRAEL OG VEIEN VIDERE - Inge sanksjoner, ingen straff mot Israel etter disse grufulle handlingene begått, proklamerer Gilbert. Han oppfordrer de i salen til å boikotte israelske varer som selges i Norge, og også boikotte vestlige firmaer som produserer sine ting i Israel. - Det er bare grupper av engasjerte mennesker som kan stå i mot en statlig stormakt, sier han og forklarer videre at man må bygge brede allianser og gi folk som i dag støtter Israel uten å vite hva som skjer i Gaza, en sjanse til å bytte mening. Gilbert har en siste oppfordring før det over to timer lange møte er over, - Reis ned til okkupert Palestina og Libanon, og se med egne øyne det som skjer.

“

Dette vi ser på her , er verdens største barnefengsel ”

F or m i dab e l

student-aksjon Tekst: Vegard Terøy | foto: Thomas Hegna

UiA-Løpet har på kort tid etablert seg som en veldedighetsbauta i Kristiansand. Bak løpet står engasjerte studenter. Torsdag 5. september var dagen UiA-Løpet overtok campus i Kristiansand. Arrangørene i Kristiansand Student Idrettslag (KSI) rigget til fest med ballonger, grillmat, show og stas. PR- og prosjektansvarlig for løpet, Cecilie Jensen, uttaler til Unikum at arrangørene er både stolte av konseptet og godt fornøyde med gjennomføringen. – Vi brenner for å lage arrangementer, planlegge og samle studentene. Det å lage innsamlingsaksjon gjennom et løp, gjør det litt spesielt. Da blir det lystbetont. Man får se hvor mange som står sammen for å støtte et viktig formål, og man støtter i fellesskap, sier Jensen. Løpet ble for første gang arrangert i 2012, og ble da en slik suksess at en tradisjon umiddelbart ble etablert. I år går inntektene uavkortet til Nasjonalforeningen for folkehelsen, og deres arbeid

mot demens. Resultatet av årets løp ble hele 111.000 kroner. Det er en økning på om lag 10.000 kroner fra løpet i 2012. Sjekken leveres til TV-aksjonen, som skal avholdes 20. oktober. Engasjerte studenter Den opprinnelige ideen bak UiA-Løpet var å skape en mer studenttilpasset innsamlingsaksjon, som et aktivt alternativ til den klassiske dør-til-dørinnsamlingen. Arrangementet tar mål av seg å engasjere og inkludere alle, både store og små, overtrente og undertrente. De 896 deltakerne som stilte til start kunne velge mellom kort eller lang løype, og i tillegg ble det avholdt et eget barneløp. På kvelden ble arrangementet avrundet med Lars Vaular-konsert på utestedet Kick.

Teori i praksis – Vi som arrangører får brukt våre studier og våre interesser, forteller Jensen, som selv studerer journalistikk og tidligere har studert kommunikasjon. Som PR- og prosjektansvarlig får hun konkret erfaring fra sitt fagfelt. – Markedsføring er lærerikt som en del av mitt studieløp. Konsertansvarlig studerer musikk, økonomiansvarlig studerer økonomi, og så videre. Vi får tatt våre egne studier ut i praksis, og knytter viktig kontaktnett. Dette har vært svært lærerikt, og det er givende å gjøre noe som vil resultere i noe viktig for andre også, utdyper Jensen. Tilbake neste år Arrangørene er klare på at UiA-Løpet skal avholdes også i 2014. Med to års erfaring på baken, tar studentene sikte på å forbedre løpet ytterligere til neste gang. Før den tid kan de engasjerte studentene gi seg selv et velfortjent klapp på skulderen. Etter løpet var TV-aksjonen Agder kjapt ute med følgende gratulasjonsmelding på Facebook: – Dere er verdens største, herligste og flotteste eventyr i TV-aksjonen på Sørlandet! Takk!

august 2013 unikum nr 5

BILDESPESIAL

FANGET I EGEN KROPP Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD | FOTO: Studvest

«Kristian» ble født jente. Nå er han mann. Dette er historien om studenten som skiftet kjønn. En gang på 90-tallet: En liten jente med langt hår trasker bekymringsløst rundt i små sko i en mellomstor norsk by. Hun er glad i å gjøre gutteting, og tar gjerne på seg

FANGET I EGEN KROPP

rollen som pappa når jentene leker «mor, far og barn». Hun skjønner fremdeles ikke at hun er fanget i sin egen kropp, at det innerst inne sitter en gutt.

2013: I en liten studenthybel sitter en mann. Han har skjegg, mørk stemme og en maskulin, muskuløs kropp. En hvilken som helst mann, simpelthen. Det er den samme personen som trasket rundt i små jentesko to tiår tilbake, men samtidig ikke. «Kristian» har gjennomgått ett av de mest fundamentale skiftene et menneske kan gjøre. Han har skiftet kjønn. Fanget i egen kropp Prøv å forestille deg at du føler deg fanget i egen kropp. At du oppfatter deg selv som mann, men har en kropp som vitterlig skriker «kvinne» til omverdenen. Slik er det å være transseksuell. Det må ikke forveksles med å være transvestitt, som er en fetisj, og må heller ikke settes i samme bås som hetero- eller homoseksualitet. Transseksualitet handler grunnleggende om identitet. «Kristian» vil ikke omtale seg selv om transseksuell. Ikke nå lenger. I dag vil han bare omtales som «gutt». Nå er det ikke problematisk lenger, men før stemmen ble mørkere og de kvinnelige trekkene fremdeles var fremtredende kunne det være vanskelig å overbevise andre om at han ikke var jente. – Noen som ønsker kjønnsbekreftende behandling identifiserer seg med det å være kjønnsoverskridende, men det gjør ikke jeg. Det er en litt annen gruppe som ønsker å leve for eksempel uten kjønn

i samfunnet. Det er ofte disse som sier de er transer, transpersoner eller transseksuelle. Jeg er ikke på den fronten. Transseksualisme er et gammelt begrep som henger igjen fra psykiatrien, fra en tid vi ikke hadde så mye kunnskap om diagnosen, forklarer han. Gruppen som «Kristian» relaterer seg til ønsker sjelden mye oppmerksomhet rundt sin egen person og forhistorie. De vil bare være vanlige. Nettopp derfor ønsker han ikke at gud og hver mann skal vite om bakgrunnen hans, og det er også grunnen til at han ikke ønsker å stå frem med navn og bilde i den e saken. – Når folk møter meg ønsker jeg at de skal oppfatte meg som den jeg er nå, og ikke den jeg tidligere var. Forhistorien min vil forme hvordan folk ser på meg og oppfatter meg, og det ønsker jeg ikke. Jeg skammer meg ikke over forhistorien min, men jeg ønsker at folk skal høre det fra meg dersom jeg vil at de skal vite det. Jeg vil ikke være «han kjønnsopererte». Diagnose: Transseksuell Foreldrene til «Kristian» var fornøyde med datteren, som hadde vært frisk og rask hele livet. Som barn var også «Kristian» fornøyd – i hvert fall til en viss grad. I jentebursdagsbesøkene var hun populær å leke med, siden hun tok på seg de «kjedelige» rollene som pappa og hund når jentene skulle leke. Aller helst likte hun å leke med gutter og gutteting.

OKTOBER 2013 unikum nr 7

«Kristian» reflekterte ikke så mye over seg selv som barn, men den lille jenten trodde at hun skulle bli mann da hun ble voksen. Det var den naturligste tanke i verden at hun skulle bli politimann den dagen hun ble stor. Slik gikk det ikke. Puberteten sa nei, og forskjellene mellom «Kristians» mentale forståelse av kjønnet sitt og fysikken ble større. – Puberteten med mensen og alt det er ekkelt nok i seg selv, og det blir ikke noe enklere når det føles helt feil, sier han. Puberteten markerte startpunktet for veien mot en diagnose man ikke bare kan ta en blodprøve for å stille. Den eneste måten å måle transseksualisme, og komme frem til en diagnose på, er gjennom samtaler og diverse psykologiske tester. Man gjør det for å utelukke andre diagnoser, og ikke minst for å «bevise» at kjønnsidentitetskrisen ikke bare er en fase. På den måten er transseksualisme en psykiatrisk diagnose. For å få innvilget kjønnsbek-

10 FANGET I EGEN KROPP

reftende prosess må man være utredet og diagnostiert som transseksuell, og ellers ikke ha andre psykiatriske diagnoser. Diagnosekriteriene er standardiserte internasjonalt. Ressurssterk Da «Kristian» var 16 år begynte han i samtaler med behandlere på Rikshospitalet i Oslo. Gruppen på Rikshospitalet, kalt Seksjon for transseksualisme, har landsfunksjon for utredning av diagnosen F64.0 som er transseksualisme. «Kristian» var en ressurssterk jente, selv om hun i lengre perioder var både mørk og trist til sinns. Likevel gikk hun på skolen, klarte seg bra, ruset seg ikke og fungerte noenlunde fint i det daglige. Mange i samme situasjon gjør ikke det, og sliter med depresjoner og å fullføre skolen eller fungere i vanlig jobb. At «Kristian» tross alt klarte seg såpass bra som han gjorde ser han i ettertid på som et hinder i prosessen.

– Man skal ikke ha andre diagnoser for å få behandling, men jeg fikk av og til inntrykk av at man heller ikke kunne ha det for bra. Jeg fikk aldri utsagnet direkte, men følte av og til at de implisitt sa «hvorfor sliter du ikke mer? Hvorfor fungerer du så godt?». Når jeg ser tilbake på tiden før behandlingen i dag ser jeg jo at jeg ikke hadde det så godt, men at jeg mestret situasjonen bra. Gode resultater på skolen og en støttende familie holdt meg gående. Etter et drøyt år var diagnosen klar. Prosessen I 18-årsalderen begynte «Kristian» behandlingen. Behandlingen begynte med små doser med hormoninjeksjoner sammen med kontinuerlig oppfølging fra Rikshospitalet. Hormoner må han ta resten av livet; én sprøyte hver tredje måned. Etter ett år fikk han tilbud om kirurgisk operasjon – først brystene. – Brystene er det mest avslørende. Man kan ha mørk stemme og en maskulin fremtoning, men når man legger merke til brystene blir man «automatisk» en maskulin kvinne. Det er et interessant eksempel på hvordan folk leser kjønn. man legger merke til brystene blir man «automatisk» en maskulin kvinne. Det er et interessant eksempel på hvordan folk leser kjønn. Etterfulgt av brystoperasjonen kommer fjerning av indre kjønnsorganer. Den viktigste operasjonen, ettersom det juridiske kjønnet avgjøres av tilstedeværelsen – eller mangelen – på enten eggstokker eller testikler. Kort fortalt må man altså være steril for å skifte kjønn. For «Kristian» ble dette stivbeinte regelverket alt annet enn uproblematisk. – Operasjonen min ble utsatt i ett år fordi kirurgen min ble syk. Tiden i mellom ble veldig stressende. Jeg kunne ikke ringe og sperre bankkortet mitt fordi jeg sto oppført som kvinne i banksystemet, men i telefonen var jeg mann. Det samme gjaldt på apoteket, og det gjorde at jeg måtte begynne å forklare folk på apoteket, som jeg i enkelte tilfeller hadde gått på videregående med, om min situasjon. De har jo taushetsplikt, men samtidig er de bare mennesker. For to år siden fikk «Kristian» fjernet livmoren og eggstokkene sine og er nå offisielt mann, et par år etter han startet med små hormoninjeksjoner. Operasjonen han gjennomgikk er den eneste av sitt slag i Norge som utføres som en ren juridisk formalitet. Reaksjonene Før operasjonen unngikk familien til «Kristian» kranglene om å tvinge på henne kjole og respekterte henne som hun var. Hun fikk Actionman i stedenfor Barbie til jul, og slapp å gå med rosa klær på skolen. Da «Kristian» bestemte seg for å skifte kjønn var meningene delte, men familien støttet ham som person. – Familien min har støttet meg, men slet lenge med at denne avgjørelsen var den rette. De fryktet at jeg ville angre, og at jeg gikk fra en frisk kropp til en dysfunksjonell kropp. For dem var det viktigste at jeg skulle være lykkelig og ha det bra. I etterkant har de sett at jeg er en mye mer harmonisk og glad person enn jeg var før.

I tillegg har han opplevd støtte og omsorg både fra venner og lærere på veien. – Etter at jeg fortalte andre om min situasjon har jeg bare fått positive tilbakemeldinger. Det var litt tyngre da jeg var androgyn – det var nok litt frustrerende for folk å ikke kunne putte meg i en kategori da jeg var androgyn, men det ble lettere da jeg kunne fortelle hvorfor jeg var som jeg var. Før hadde «Kristian» behov for å fortelle alle om historien sin, spesielt i forkant av konkrete situasjoner som gymtimer og hytteturer sammen med bare gutter. Nå er det ikke nødvendig lenger. – Jeg kommer ikke lenger i situasjoner der det er naturlig eller nødvendig å komme med et «nei du, forresten…». De nærmeste vennene mine vet det, og det er nok. Anger? «Kristian» har aldri angret på å skifte kjønn. Etter den kjønnsbekreftende operasjonen er han ikke lenger mørk og trist. Men han vedgår at det var en viss tvil i forkant. – Jeg visste at jeg ikke kom til å bli en normal og fullt funksjonell mann. Jeg var til tider i tvil om det var et liv jeg ville leve, men det er jo det. Problemet er at du ikke vet det før du er ferdig behandlet. Helt mann vil han aldri bli. I hvert fall ikke med dagens teknologi og metoder. – Det er svært komplisert å konstruere en penis. En kvinnelig urolog sa en gang til meg at en penis er mer komplisert enn et hjerte. Jeg har vurdert veldig nøye å operere, men har kommet frem til å ikke gjøre det. Risikoen er høy, og jeg vil ikke risikere å miste basalfunksjonene i underlivet som det å tisse. Det vil forringe livskvaliteten min mye. Jeg er tross alt frisk og uten smerter, det er viktigere enn å ha en penis. Valget sto mellom å være en frisk og rask jente eller en gutt med nedsatt funksjon. Det valget kan «Kristian» leve med. – Man kan alltids tenke at det er andre som har det verre enn deg, selv om det ikke alltid hjelper så veldig. Men det finnes jo cis-menn (menn som er født menn, journ.anm.) med peniskreft og andre sykdommer som har liknende utfordringer. Bifil «Kristian» er bifil. Det er mest tilfeldig og har sannsynligvis ikke så mye å gjøre med bakgrunnen hans. Flesteparten av transseksuelle er heterofile, men det finnes unntak. Etter behandlingen har han ikke hatt kjæreste. – Jeg tror ikke heller det har så mye relasjon med bakgrunnen min. Jeg er veldig kresen, og det er deilig å være fri og frank sier han med et smil. Det er en klisjé å si at noen har blitt et nytt menneske etter en operasjon, enten det er noen brysomme mandler eller en betent tå som det har blitt fikset på. Historien til «Kristian» er det berømmelige unntaket som bekrefter regelen – han er et nytt menneske, både fysisk og mentalt. «Kristian» er fri. Fri fra sin egen kropp.

Opprinnelig publisert av Studvest

OKTOBER 2013 unikum nr 7

Studentmamma Tekst: Kine Evensen | Foto:Kine Evensen

Det er travelt å være fulltidsstudent. Ekstra travelt er det å være alenemor for to døtre i tillegg. Mai-Elin Beisland Neset runder et hjørne og kommer smilende mot oss. Bak beina hennes titter det frem to små jenter med gyllenblondt hår. Det er døtrene hennes; Andrea på sju år, og fire år gamle Kine-Charlotte. – Skal du snakke med mammaen vår? spør Andrea litt forsiktig. – Det skal jeg, svarer jeg tilbake, og spør om det går fint. Begge jentene nikker, smiler og hopper frem fra beina til mamma. Vi går bort til kantinen på UiA Grimstad og finner oss et bord. Mai-Elin har vært våken i flere timer. Matpakker er smurt og klær er funnet frem. Det er travelt å være alenemor og fulltidsstudent. Studerer for døtrenes skyld – Kan vi få lov å ta heisen, mamma? Kan vi? Småjentene er ivrige og glade. Et lite ja fra mamma og de løper lykkelige avgårde. Mai-Elin ble mor for første gang som sekstenåring. Den lille jenta fikk navnet Andrea. Bare seks måneder etter fødselen var Mai-Elin tilbake på skolebenken for å studere allmennfag. – Andrea gikk faktisk i barnehage som et prøveprosjekt, men hun tilpasset seg så bra at jeg kunne gå fulltid på skolen. Mai-Elin påpeker at det ikke var lett å levere henne fra seg i begynnelsen, men Andrea viste seg å være en tøffing, så det ble lettere etter hvert. – Jeg gikk jo på skole for hennes del, forklarer mamma. Senere fikk Mai-Elin en jente til, vesle Kine-Charlotte. Med to barn før hun var

12 STUDENTMAMMA

ferdig med allmennstudiene, ville nok mange ha satset på at skolegangen var over for Mai-Elin. Med et pågangsmot sterkere enn de fleste, fikk hun likevel fullført allmennstudiene, og er nå godt i gang med en bachelorgrad i bygg-ingeniør. Aldri et alternativ å gi opp Etter et par turer opp og ned med heisen kommer to andpustne jenter løpende tilbake til bordet. – Mamma, mamma, kan vi få is? spør jentene i kor. Planen var at de skulle få is da mamma var ferdig å snakke med «damen», men det er ikke lett å si nei til søte smil og dådyrblikk. Storesøster får ansvaret for mammas bankkort, og koden blir visket inn i øret. Jentene tar beina fatt og løper til kiosken. – Når jeg tenker tilbake så skjønner jeg ikke hvordan det gikk, men da jeg sto oppi det, var det aldri et alternativ å gi seg. Takket være god hjelp fra venner og familie til barnepass, og støtte fra staten, fikk Mai-Elin sjansen til å fortsette å studere. – En høy utdannelse kan gi trygghet for alle tre. Det har vært den største drivkraften, påpeker ingeniørstudenten. Med en full timeplan, bestående av blant annet kjøring, henting, skole, middag, leking, kveldsmat, legging og lekser, er det ikke mye tid igjen til annet. – Selv om det sikkert høres tungt ut for mange, så ville jeg aldri bytta ut livet mitt. Det er sånn det har vært i hele mitt voksne liv, og jeg har tilpasset meg deretter, avslutter Mai-Elin, i det døtrene kommer løpende tilbake, fornøyde og med hver sin ispinne i hånden.

SPILLOPUS

Nede i kjelleren på Stiften finnes det et jentekor som nylig fylte 25 år og som feirer jubileet i høst. Unikum har tatt en prat med Zebrachef Trine Gausland om koret og jubileet. Spillopus fyller 25 år i år. Kan du fortelle litt om hvordan det hele begynte? Ifølge myten begynte det med noen jenter som ville synge i kor, men lette etter et alternativ til det eneste jentekoret ved høyskolen. Dermed startet de opp sitt eget kor, med fokus på litt mer lekende sanger, et litt annerledes musikalsk og visuelt uttrykk. Målsettingen var og er å inkludere alle jenter uavhengig av sangtalent, og å ha det gøy. Da Bondebrølet kom rullende etter som guttekor og alternativ til Quantum fem år senere møtte vi vårt musikalske motstykke, og Spillopus og Bondebrølet har fremdeles et godt forhold. Hvor sebratemaet kommer fra er litt usikkert, men sebraen er jo unektelig et kult dyr, og kvinnelige sebraer kalles lopper. Vi kaller oss spillopper, og vi er kvinnelige og fulle av spill, så sebraer passer oss veldig godt, sier Trine. Hva kan jenter som er interesserte i Spillopus forvente seg? Vi er et kor som er vel så opptatt av å ha det gøy som å synge. Vi er absolutt ikke noe elitekor, der man må ha drevet med sang og musikk i en årrekke for å få innpass. Fokuset vårt er sangglede, med trykk på glede. Målet om å være inkluderende har vi fremdeles, kanskje i enda større grad enn før. En av de beste tingene med koret er at du treffer jenter som studerer andre ting enn deg selv, på helt andre fakulteter, og som du ellers aldri ville truffet. Jenter som kunne tenke seg å være med i Spillopus kan forvente å få mange nye venner, kanskje til og med venner for livet. Vi arrangerer også hytteturer som er rene jenteturer der vi øver og har det utrolig morsomt. Først og fremst kan interesserte vente seg utrolig mye moro. Har dere noen planer for 25års-jubileet? Vi feirer Zelebrasjon hvert år, i år feirer vi den 3. helga i oktober. Zelebrasjon er navnet på bursdagsfeiringen vår, og den blir naturlig nok ekstra storslagen. De aktive spilloppene og veteranus (tidligere medlemmer) skal en tur innom CB-kjelleren, og etterpå inviterer de andre korene og Blæsen til en stor fest på Stiften. En del av arrangementet blir kun for spillopper, mens noe er åpent for alle med tilknytning til Stiften. Vi skal også holde konserter, både i byen og for hverandre under festen på Stiften. Hvis du skulle være i Kristiansand sentrum 19. eller 20. oktober kan det godt være du ser en syngende sebraflokk, sier Trine, som tydelig gleder seg til Spillopus sin 25-årsfeiring.

Tekst: Tale HaukBjørk Østrådal FOTO THOMAS HEGNA OKTOBER 2013 unikum nr 7

Jeg tror jeg vi puppene mine ve LidoLido (20) er aktuell med sitt andre album. I den forbindelse tok Unikum en prat med han om blant annet hva han hadde gjort som jente for en dag, hvilke sanger han er mest fornøyd med og andre «viktige ting». LidoLido, eller Peder Losnegård som han egentlig heter, fra Tysvær i Rogaland, er et av Norges største hip hop talent og både synger, spiller og produserer. I fjor slapp han sitt debutalbum «Pretty Girls & Grey Sweaters», og i sommer kom hans andre album «Battle Poetry». Han mener selv at hans interesse for musikk kom før han ble født. - Jeg sang før jeg kunne snakke, og fikk mitt første trommesett som toåring, og ødela det i romjulen. Jeg interesserte meg for musikk, før jeg interesserte meg for noe annet. For en stund siden startet han å jobbe med det tredje og fjerde albumet. Før disse blir utgitt er planen å gi ut et instrumentalt prosjekt. - Jeg har altfor mye planer og prosjekter på gang. Jeg er en type som begynner på ekstremt mye, og så vet jeg aldri hva som blir ferdig først. Det jeg ikke har fått til frem til nå, skal jeg få ferdig om en stund. Hvilken sang er du mest fornøyd med? - Som regel er det forskjellige ting jeg er fornøyd med. På en låt kan jeg være veldig fornøyd med teksten, en annen kan jeg være veldig fornøyd med historien og så kan det være beaten jeg synes er kul på en annen sang. Jeg har en låt på den nye plata som heter «Looks like you» som jeg synes har den kuleste teksten. Det er en låt om en kaffeflekk. Den er jeg kjempefornøyd med. Jeg beskriver en jente og et forhold bare ved å synge om en kaffeflekk. Det er en veldig merkelig låt, men veldig gøy også. Blir du nervøs? - I noen settinger, ja. Det skal enten være ekstremt mye folk, altså over 100 000 mennesker. Eller dersom det er ekstremt lite folk, sånn tre personer. Da blir jeg nervøs. VG-lista var null problem, under spansk framføring på skolen var jeg dritnervøs. Hva er din beste konsertopplevelse? - For meg er det mange av de konsertopplevelsene jeg husker best sånne ting jeg spilte helt i starten

kultur

da jeg var rundt 14-15 år og det var magisk å spille fremfor et kokende samfunnshus i nabokommunen. De små stedene blir magiske musikkopplevelser fordi du får folk så tett på, og man føler seg friere til å leke. Jeg tror den beste konserten jeg har spilt var i Trondheim i fjor. Det var den siste konserten på hele turneen, og alle klikket fullstendig. Det var på et ungdomshus som hette Isak, det var skikkelig kult. Det er den første jeg kommer på. Hva er din favorittfestival? -Jeg tror det må være den festivalen der jeg selv har hatt den beste konsertopplevelsen, og det er på Øyafestivalen. Der har jeg sett så mye som har inspirert meg. Steder å spille selv, vet jeg egentlig ikke. Jeg synes Døgnvill var helt magisk når jeg spilte der i fjor, og Malakoff Rockfestival var helt rått i år. Det varierer voldsomt fra sted til sted. Generelt synes jeg Norge er veldig flinke på festivaler. Hvem er den kuleste kjendisen du har møtt? - Det var utrolig kult å møte Beyonce. Noen mennesker har en helt spesiell utstråling, og gjør at rommet forandrer seg litt når de kommer inn. Helt sprøtt. Hun har den utstrålingen. Jeg tror Beyonce må være den sterkeste damen jeg har møtt. Vi snakket kanskje i fem minutter, men hun var en utrolig hyggelig og inspirerende dame. Hva ville du gjort om du ikke var artist? - Jeg hadde studert noe for å bli forfatter, designer eller noe annet kreativt. Jeg har et stort behov for å skape noe, og må lage ting hele tiden. Hva er det dummeste spørsmålet du har fått? - Det finnes for så vidt ikke dumme spørsmål. Men det merkeligste spørsmålet jeg har fått er hvilken farge jeg har på tannbørsten.

ille ha massert eldig mye

Dersom du måtte ofre en av sansene dine, hva ville det vært? - Dette diskuterte jeg med en kompis for ikke så lenge siden, faktisk. Jeg tror det må være luktesansen. Ørene mine er altfor viktige for meg, så de kunne jeg aldri ha ofret. Luktesansen går selvfølgelig ut over smakssansen, men det måtte definitivt blitt luktesansen. Jeg tror kanskje en del av grunnen til det er at jeg nesten ikke har luktesans. Jeg er en veldig allergisk fyr, så jeg har ikke luktet noe på en stund. Dersom huset ditt hadde vært i brann, hvilke fem ting ville du tatt med deg? - Macen, iPhonen og mine tre favoritt sko. Jeg er fryktelig glad i sko, skjønner du. Mine favorittsko er et par som heter Nike Watermelon, og er et par lysegrønne nikesko. De er «limited edition» og kjøpt i New York. Jeg liker sneakers, og er ikke noe særlig på pensko eller andre typer. Hva er din perfekte date? - «Åjj», jeg er generelt dårlig på dates. Men jeg tror det må være en som skiller seg ut, som flyter og går av seg selv. Jeg tror kanskje det er det viktigste, det med flyt og at ting ikke er anstrengt. Som regel er jo en date anstrengt, men dersom man klarer å få det til å bli en helt naturlig «hangout» så tror jeg det blir bedre. Men jeg vet ikke. Dersom du hadde vært en superhelt, hva ville din «superpower» vært? - Jeg tror det måtte være evnen til og teleportere. Heller det enn å fly. Dersom du hadde vært jente for en dag, hva ville du gjort? - Ingen anelse. Jeg tror jeg ville ha massert puppene mine veldig mye.

Tekst: Olin Maria Yri Bilder: Olin Maria Yri og Kine Evensen

august 2013 unikum nr 5

The king

o f t h e p l ac e Tekst: Damares Stenbakk | foto: Damares Stenbakk

Han kunne gjerne studert på et skrivekunstakademi eller jobbet som baker, om ikke musikk-karrieren hadde slått gjennom. Ellers betegner Lars Vaular (28) skole som kjedelig.

Han tar av seg den mørkegrønne genseren, selv om vinduene står på gløtt, og legger den ved siden av seg på den brune semskede sofaen. Han retter på den hvite t-skjorten han hadde under. Vi er backstage på Kick etter konserten, som var i samarbeid med UiA-løpet 5. september. Pulsen har senket seg og vi snakker med en avslappet Vaular. Snakking, klirring av drikkevarer og latter dominerer lydnivået i rommet. Et hint av øl, røyk og sushi ligger i luften. Bandet som han opptrådte sammen med snakker internt på engelsk, og sitter på andre siden av sofaen. Han lener seg bakover mens han tørker pannen med en burgunderfarget bandana. Det glinsende, blonde håret blir deretter dratt bakover. Kroppen er fortsatt svett etter konserten. BAKERDRØM Lars Vaular har ingen videreutdanning, og forteller at hans eneste akademiske karriere var da han studerte nyere historie i Bergen, som varte i to uker. Grunnen var enkel. - Det var kjedelig. Og jeg hadde dessuten mange andre ting å gjøre. 28-åringen ser seg ferdig med skolegangen, men om han hadde måtte studert på nytt hadde han valgt et akademi for skrivekunst eller et mer praktisk studie. Helst et annet sted enn hjembyen Bergen. - Skriving hadde vært interessant, men jeg hadde ikke fått gjort noe i Bergen. Det er nok lurt å flytte et annet sted for å studere, og for meg kunne det vært hvor som helst. Han forteller også at om han ikke hadde hatt

VAULAR

musikken som fulltidsjobb, er bakeryrket en annen drøm. - Jeg føler det er et ærlig og redelig yrke. Man står opp tidlig for å lage brød til folk. Jeg finner ingenting negativt ved det. Bare ærlig, sier han lurt. Ikke skoleglad Bergenseren tenker en liten stund før han forteller åpenhjertig at han har få gode minner fra skoletiden. - Det var ikke så forferdelig, men det var ikke så jævlig spennende heller. Det meste skjedde egentlig utenfor skolegården uansett. Han får en innlevelse når han skal forklare sitt verste minne, som befant seg på et ungdomsskoleball. - Det var en venninne som hadde sagt til juryen at de skulle la meg vinne, slik at jeg ble ballets Konge. The king of the place, sier han med en morsom amerikansk aksent, og humrer litt for seg selv. - Jeg måtte da danse med lillesøsteren til kjæresten hennes som gikk i åttende klasse. Jeg gikk i tiende. Han stopper litt opp for å gjøre seg komfortabel i sofaen før han fortsetter. - Ingen av oss hadde lyst til å danse i det hele tatt. Det var bare jævlig flaut, sier han mens han folder hendene. Nytt album 11. oktober er Lars Vaular ute med ett splitter nytt album ved navn ”1001 hjem”. Denne gangen har han gjort en liten vri med utgivelsen.

- Istedenfor å gi ut album i CD-format har vi bare laget en jævlig fet hjemmeside, 1001hjem.no, som fungerer akkurat som et CD-cover, forklarer han entusiastisk. Hver sang har sin egen side og illustrasjon, i tillegg til musikkvideo, litterære tekster med mer. Albumet har allerede fått terningkast fem fra både Dagbladet og NRK P3. Han forteller videre at dette albumet er mer konsentrert, og konseptuelt forteller en historie i låtene. - Platen handler om alle menneskene som bor i nærmiljøet. Historiene baserer seg på oppvekst. Om unge mennesker som står overfor store utfordringer for første gang i livet, forklarer hordalendingen. Hyller Leeds-legende Vaular hadde publikum i sin hule hånd under hele konserten. Energisk atmosfære og øl i plastglass fant sted. ”Hopp! Kom igjen alle sammen, hopp!”, skrek han i mikrofonen. Publikum skrek tilbake, lo og hoppet alt de kunne. Stemningen brakte løs da hans klassiske låter som ”Rett opp og ned”, ”En eneste” og ”Solbriller på” ble fremført. Nye singler som ”Nonsense” og ”Gary Speed” ble også spilt. ”Gary Speed” er en av låtene fra det nye albumet som Vaular har et bedre forhold til. Sangen er en hyllest til Leeds-legenden som døde for snart to år siden. - Den handler om fotball-laget i Leeds som jeg holdt med da jeg var mindre. De tok opp for mye lån, kjøpte spillere de ikke hadde penger til, og måtte til slutt selge alle spillerne sine. Du kan nesten si sangen handler om et knust hjerte, sier han med en liten, sjenert latter.

«Ingen av oss hadde lyst til å danse i det hele tatt. Det var bare jævlig flaut»

Viderefører det han lager Lars Vaular har rappet på bergensk siden 2003, og siden da har han jobbet med artister som Vinni, Tommy Tee og Sondre Lerche. I tillegg til John Olav Nilsen & Gjengen og Fjorden Baby! fra sin egen omgangskrets. Han forteller oss at han alltid prøver å videreføre det han skaper av musikk. - Det kommer alltid noe nytt, men det er også visse ting jeg ønsker å holde fast ved. Jeg holder enda på med ting jeg hadde med for ti år siden i sangene. Rapperens kreative prosess pågår hele tiden, men han innrømmer at han lett blir inspirert av musikk han liker, eller godt lesestoff. - Skapelsesprosessen skjer hele tiden for meg. Man blir jo lett inspirert av å lese noe man foretrekker

å lese om eller høre på musikken man liker. Sjekk spotifylistene mine, oppfordrer han og gir et lite smil. I det siste har det gått mye i en rapper fra USA kalt Kevin Gates. Selv kunne Vaular tenkt seg å jobbet med den amerikanske artisten Prince. - Han er 50 år og enda funky, forteller han mens han legger bandanaen fra seg på bordet. - Drømmelåten hadde jo vært med han, for da hadde jeg jo ikke trengt å gjort så mye. Han kunne spilt instrumentene, og så kunne jeg holdt på med mitt, avslutter han, og tar på seg den mørkegrønne genseren igjen. Han tar seg en stor bit sushi, før han går og henter seg noe å drikke i kjøleskapet.

h s a r A & a Sar

– rapperne med glim t i øyet Tekst: Kine Evensen | Foto:Kine Evensen

Klokken nærmer seg 20:00, de skal varme opp for artisten LidoLido, og Sara er sent ute til lydprøver. Et lite vink gir oss klarsignal om at de er klar for å bli intervjuet. I det vi entrer backstage møtes vi av to glade og avslappa personer. Det var en talentkonkurranse helt tilbake til ungdomsskoletiden som ga det ernergiske søskenparet blod på tann. De gikk sammen på gøy for å prøve seg ut. De hadde ikke store forhåpninger eller drømmer om at de noen gang skulle kunne jobbe med musikk eller å kunne kalle seg selv rappere i dag. Men publikum likte det de hørte, og i dag har Sara og Arash varmet opp for flere kjente artister. Blant annet verdensstjernen The Game, LidoLido, og gjort «fjern deg» sammen med Karpe Diem. Og nå er de ute med sin egen singel «slipp mæ fri» – For å si det sånn, jeg tenkte aldri når jeg var 16 år at jeg skulle bli en rapper» forteller Arash, og fort spøker Sara og sier «du er jo ikke det enda» «JOO» får hun like fort tilbake, og de begge ler seg i mellom. – Er det noe vi har, er det mye selvironi» påpeker Sara og smiler. Med både singel, opptredener og Ep-plate i full sving ville man trodd de ikke hadde tid til noe annet. Men den gang ei. – Vi studerer begge to. Vi har jo beina på jorda. Vi kan ikke bare «YOLO», får Sara så vidt frem før Arash bryter ut.

18 SARA & ARASH

– Vi kommer til å satse på musikken nå som ting går i vår retning. Han tenker seg litt om og fortsetter, men vi må jo studere også. – Drømmen er å kunne blande musikk og kids, forteller Sara når vi prater om hva de vil jobbe med senere. Det er hun på god vei til å oppnå. Hun har tidligere studert musikk, og studerer nå til å bli førskolelærer. – Vi kan balansere musikken og studiene, påpeker Arash som selv studerer arbeids- og velferdssosiologi. Hvordan de får tid til å balansere både utdanning og en reisende musikkarriere kan man ta seg til å tenke på. Svaret var enkelt: – Hadde det ikke vært for crewet vårt, hadde det aldri gått, forteller Sara mens Arash presenterer oss for crewet sitt «Isma og presten». Man kan se at det er et godt vennskap mellom dem fire. – Det beste med å være artister er det å være på scenen, sier søskenparet så å si i kor. – Uansett om det er 2, eller 10.000 publikummere så er det så fett. Du ser egentlig ikke en dritt på grunn av alle lysene, men du føler deg så kul når du står der, forteller Arash. Like før Sara og Arash smutter ut for å entre scenen, skyter Sara ut en siste kommentar – Det å kunne gjøre dette med min bror er det beste. Vi vet vi ikke kommer til å svikte hverandre.

Reis lett med akt.no

All informasjon om kollektivtilbudet i Agder finner du på akt.no – inkludert vår nye og forbedrede reiseplanlegger som hjelper deg med å finne reiseruter og rutetider. Reiseplanleggeren kan i tillegg lastes ned som mobilapp for iPhone og Android – helt gratis.

Last ned «AKT Reise»!

EDDIKEN TRENINGSSENTER TRENINGSGLEDE OG AKTIV LIVSSTIL!

ER DAG KORT LLE L EN A NØKKE G R T MED VDELIN A - 23 T 6 K 0 E KL. FRIV - NY

TLf 38 14 10 80 Lør 10-14 • TLf 37 25 34 60

neTTbokhandeLen er aLLTid åpen

Vi vil få Grimstad i bedre form!

Noen ganger er det lov å tenke på seg selv. Som student har man ikke så mye penger å rutte med. Derfor er det smart å handle hos Sørbok. Da nyter du godt av pengene dine i flere omganger. Vårt overskudd går nemlig tilbake til studentene. • •

Pris 299,- fra /mnd

er ed ell Tren m dingstid. in uten b

Tenk på deg selv – kjøp bøkene hos oss Kristiansand Man-fre 08-16 • Lør 10-14 Grimstad Man-Tor 08-17 • fre 08-16

Vi tilbyr: • Markedets beste utstyr. • Treningsutstyr som passer for deg som ikke har trent på en stund. • Spinning, styrke, ro og dansetimer! • Studenttilbud - Tren uten binding! • Personlig veiledning og personlig trener/fysioterapeut VELKOMMEN!

Frivollveien 11, Grimstad - Tlf.: 91 91 77 77 www.eddiken.no - trening@eddiken.no www.sorbok.no

føLg oss

OKTOBER 2013 unikum nr 7 20 ONSDAG 25. SEPTEMBER 2013

Helga rett fﾃｸr stortingsvaldagen blei teikneseriefestivalen Stribefeber for fﾃｸrste gong arrangert pﾃ･ Aladdin kino i samarbeid mellom Cinemateket og seriebutikken Outland. Der var det debatt om smalt utval av teikneseriar i norske butikkar og presentasjonar av ferske, norske teikneseriar. Tekst: Targeir Attestog

TEKST VIDAR AADNﾃ郎 LARSEN FOTO TRASHPOP

20 STRIBEFEBER

Stribefeber

- teikneseriefestival i Kristiansand

Trass i interessant og variert utval av presentasjonar og dokumentarar om ferske norske og utanlandske teikneseriar, var det bare til ei kvar tid bare 30-40 personar til stades i lokala, men programmet var likevel omfattande og variert. Søndagskvelden var det ein interessant debatt om utvalet av teikneseriar i norske butikkar. Der kom det fram at teikneseriar i andre sjangrar enn humor ikkje er så vanleg, og at norske serielesarar stort sett held seg til Donald Duck, Nemi og Pondus. Den svenske serieforleggaren Johan Kimrin gjorde noko med det ved å gje ut «The Walking Dead» på norsk og svensk, og han nemnte at salet på slike alvorlege spenningsseriar var på veg oppover. Samtidig gir Outland ut spesialutgåver av nye superheltseriar på norsk, men er tilnærma aleine om det i Noreg. Den amerikanske superheltserieforfattaren Gail Simone blei overraska over denne situasjonen, for i USA er det superheltar som er det store i teikneserieverda. I Noreg ser ein heller på filmar med dei. Dei norske debattane frå det norske teikneseriemiljøet gav likevel uttrykk for at det er håp om betring i framtida. Bondeforteljingar frå Søgne Mathias Dønnestad frå Søgne jobbar som frivillig teiknelærar på kurs hos Outland, og stilte også opp til å hjelpe til på Stribefeber. Han delte ut gratis seriestriper som var inspirerte av heimstaden sin. – Eg har nesten aldri sett eit stripekonsept som har bygd- og landsbyliv i handlinga, fortel den unge serieskaparen som baserer serien på fordommar mot bygda. Mesteparten av handlinga dreier seg om ein familie, som framstår veldig harry og bur i ei skitten rønne av eit hus. Faren der er jeger som har dachs som jakthund, og det skjer mykje rart og morosamt

som ikkje kunne ha sendt i ein serie med handlinga lagt til ein storby. eiknaren håper på å kunne leve av serien ein gong i framtida. Barnehelt frå Kristiansand og ei norsk vandrehistorie På laurdag var det presentasjon av to norske, lovande teikneseriar. Kristian Landmark og Ole Tellefsen frå Kristiansand presenterte serien «7», der ein av hovudpersonane i serien er 9-åringen Oscar frå Tinnheia, som viser seg å ha overnaturlege evner. Han blir rekruttert inn i ein hemmeleg organisasjon som kjemper for fred i verda. Fortroppen er ei gruppe på sju barn med ulike evner, men ein av dei har for tida gått over til dei vonde si side. Skurken i serien er Doktor Død, som har den berykta nazi-fangeleirlegen Josef Mengele som førebilete, og han har som mål å ta over verda. Ein av strategiane er å fløyme over verdshava med manetar og ta betalt for å fjerne dei. Første bok i serien skal etter planen bli publisert i 2014. Den andre lovande serien var «The Urban Legend», der hovudpersonen er den afroamerikanske læraren Malcolm T. Madiba som blir superhelt med same namn som serien. Manusforfattaren Josef Yohannes fortalte om at ein må stå på og ha tru på prosjektet sitt. Yohannes røpte at «The Urban Legend» kjem til å besøke Noreg i eit blad til neste år, og skurken kjem til å vere ein faktisk person som dei fleste veit kven er. Ifølgje forfattaren, som er fødd i Eritrea, kjem serien ut på norsk, engelsk, japansk og tigrinja. Ifølgje Cinemateket skal det skal kome ny Stribefeber-festival neste år med nye, spennande presentasjonar.

Frå “7”. Teikning av Christoffer Grav

OKTOBER 2013 unikum nr 7

RENOVERER ing

!!!!

Vi arbeider med ny og fresh nettside. I mellomtiden kan du ta en titt på den gamle før den forsvinner og du aldri får sjansen igjen: www.unikumnett.no

KULTURKALENDER kalender UKE 41 TORSDAG 10. OKTOBER PIR6: Trashpop med Torgeir Waldemar (folk/singer songwriter) FREDAG 11. OKTOBER ØSTSIA: Konsert med Orango SØNDAG 13. OKTOBER PIR6: Akustisk Søndag BLUEBOX: Studentkirka UKE42 TORSDAG 17. OKTOBER - LØRDAG 19. OKTOBER KRISTIANSAND: Dark Season musikkfestival FREDAG 18. OKTOBER ØSTSIA: Konsert med Gabrielle UKE 43 TIRSDAG 22. OKTOBER JONAS B. GUNDERSEN: TirsdagsQuiz med Hege Hummelvoll

FREDAG 25. OKTOBER: VENNESLA: Kulturuka -13 APOTEKERGAARDEN: OKTOBERFEST RADISSON BLU CALEDONIEN: Back 2 the 90s-konsert LØRDAG 26. OKTOBER VENNSLA: Kulturuka -13 TORVET: BONDENS MARKED VENNSLA KULTURHUS: Trond Granlund med band UKE 44 HELE UKA: VENNESLA: Kulturuka -13 UKE 45 FREDAG 8. NOVEMBER ØSTSIA: Standup med Jonna Strømme, Tomas Nesset og Christer Torjussen SØNDAG 10. NOVEMBER BLUEBOX: Studentkirka

cinemateket www.krscinematek.no

BARNEFILMKLUBB fRA 19. OKTOBER

utstillinger KRISTIANSAND KUNSTHALL: Utstillingar av THOMAS FALSTAD 5. oktober - 17. november TEORI OM SOVENDE GULV AV ROALD ANDERSEN 5. OKTOBER - 17. NOVEMBER UTSTILLING AV STEIN RØNNING 5. OKTOBER - 17. NOVEMBER

Faste arrangement Quiz Kristiansand: Tirsdag:

Annet Annenhver tirsdag:

Bluebox: Poker

Kick, kl 20.00 Javel Pub, kl 21.00

Bluebox: Vinkveld - “Fin på vin”

Torsdag:

Annenhver onsdag

Østsia, kl 21.00

Annenhver onsdag

Bluebox: Nerdepils

Forestillinger “RED ONE” & “Heaven OR TEL AVIV” PÅ Kilden 10. oktober - 11. OKTBER FREMTIDEN ER UHØRT VOllll PÅ Kilden 17. OKTOBER

Grimstad: Torsdag:

Café Galleriet, kl 21.00

Annenhver torsdag:

Bluebox, kl 20.00

Oktober 2013 unikum nr 7

Klar, ferdig

- TRENINGSSTART! 50% rabatt for studenter!