Unikum 5 – 2012 (september)

Studentavisen for Sørlandet Nummer 5 Årgang 12 September 2012

Pål Rake

the student parliament

sportssommeren

ravnedans

nm i friidrett

buddy activities

Unikum´s new Editor-in-chief

oppsummering fra a til z

engasjerende festuke

commentary

ein festival for samtidsdans

international student week

unikum nr. 5 - september 2012 — innholdsliste —

19. september – 30. september

Årets tema: Samfunn

Arrangementer:

4

Lørdag 22.september Forskningstorg i Kristiansand i samarbeid med Kristiansand Kommunes Bilfri Dag, Nedre Torv, Kristiansand Forskningstorg i Grimstad, Campus Grimstad

Mandag 24.september Forskerkonferanse for 5.trinn, Campus Grimstad

Tirsdag 25.september Forskerkonferanse for 5.trinn, Campus Kristiansand

Onsdag 26.september «En natt på Campus», Campus Kristiansand Energikonferansen SØR, Campus Grimstad

6

30

Etterlysning:

32

SiA kan hjelpe deg

8

Kreative studenter søkes!

sport 10 KSI

Kristiansand Studentidrettslag

11 12

uia løpet

Innsamlingsaksjon med sportslig innhold

Nm i friidrett 2012

Engasjerende festuke

19

tom børge mener

Den edle dommerstand

Quiz-aften, Østsia, Campus Kristiansand

Lørdag 29.september Forsker grand prix, nasjonal finale, Tromsø

oppsummering av sportssommeren

Fra A til Z

ravnedans

Ein festival for samtidsdans

buddy here, there and everywhere

Welcome to international students

35 smitt&smula

Oppskrift - Kylling Salsawraps

36 dikt

Mareritt

37 spalter

SIA Helse og Studentpresten

38

Kulturkalender

Kinoprogram og månedens arrangement

40 comic strip

Veritable - Exchange life in Agder

Debatt og Feature 20 Studentøkonomi 21 jobb og studier Kommentar

22 skolepolitikk Kommentar

24 the student parliament A fictional democracy in an expensive display

26

Intervju: Håkon reinertsen

Tilretteleggingskonsulent

kultur

trenger du juridisk hjjelp?

Kommentar

Torsdag 27.september

15

Nyheter

Torsdag 20.september Forsker grand prix, Amfiet, Campus Grimstad

interview: pål rake

The new editor-in-chief for Unikum

Vil du engasjere deg? Liker du å skrive? Intervjue andre? Fotografere?

Anmelde film, konserter eller bøker?

Tegne? Engasjere og provsere? Ønsker du å få arbeidet ditt på trykk?

Unikum søker nettopp deg til flere forskjellige stillinger, så vi finner alltid noe som passer deg. Enten du har erfaring eller ikke, velkommen skal du være! Vi har et godt sosialt miljø og lærer hverandre å kjenne, samtidig som vi lærer om journalistikk og hvordan man gir ut et magasin.

29

Marra - ein levande skulptur

Fremføring på Sørlandets Kunstmuseum

LEDER Vi kjenner deg ikke - du som nå sitter med Studentavisen Unikum i hendene. Vi er ikke venner på face, ikke på hils. Likevel vet vi ganske mye om deg.

Mest sannsynlig sitter du nå i kantina på UiA, Kristiansand eller Grimstad. Kanskje du skuer ut på Otra ved BI. Vi utelukker ikke at du sitter knelende i det Nupenutsmykkede kapellet ved Ansgar Teologiske Høgskole, med Unikum foran deg, reflekterende på De Store Spørsmål; veiende for og mot en på tur til Charlies Bar med M2-bussen i kveld. Drar du ned dit eller for eksempel til Bluebox i Grimstad, så møtes vi. Du og Unikum.

Vi vet hvem du er.

Vi vet hvor du bor, hva du studerer, hvor du trener, hvilke type nudler du spiser, om du bruker løs eller white stärk og hva du gjør natt til søndag.

Men vet du hvem vi er? Vet du at vi er Sørlandets største studentavis, laget av og for studenter?

som blandt andre PR- og markedsføringsansvarlig og egen nettredaksjon, satser avisen tungt på å nå deg enda bedre. Nytt av året er også egen debatt- og featureavdeling som vi håper kan gi flere dyptgående og interessante saker til Agder-studentens beste.

Vil du bidra med din mening om en engasjerende sak, så se mer informasjon om hvordan på side 20.

I tillegg skal vi fortsette å holde deg oppdatert på relevante studentsaker hva angår nyheter, sport og kultur. Vi håper at du engasjeres, provoseres og interesseres av avisen både på papir og på digitale medier.

PS: Savner du den klassiske saken om studiestartfestivalen, kan du lese og se bilder fra den på www.unikumnett.no.

Vi ønsker deg et godt nytt studieår som student og god lesning!

Unikum starter med blanke ark og fargetonere dette semesteret.

Vi har valgt å knytte til oss enda flere spennede medarbeidere.

Vi er større enn noen gang.

Med nyopprettede stillinger

Send mail til oss og meld din interesse i dag.

Mer informasjon om årets Forskningsdager finner du på www.forskningsdageneagder.no

Les mer på vår nettside www.unikumnett.no

Pål Rake Ansvarlig redaktør paal.rake@unikumnett.no

september 2012 unikum nr5

3

portrait interview

”

interview

But that sounds awfully cheesy. Don’t write that.

This May the board of Unikum elected a new editor-in-chief. The editorial was curious to find out who this guy truly is, and if he really is the right man for the job. So we knocked on his office door at the Unikumbuilding and demanded him to share his thoughts and visions for the paper - along with a number of other questions we wanted him to answer in this exlusive and honest interview.

tekst Erika Ramona Erdös erika.erdos@unikumnett.no foto Desirée Skalle desiree.skalle@unikumnett.no

Who are you?

My name is Pål Rake and I am a Master student in Performing Arts – music. And, well, obviously I am the new editor-in-chief at Unikum.

When did you fall in love for the first time?

I fell in love for the first time… That’s embarrassing, but it was princess Leia from Star Wars. It was a very heart-breaking experience - I was 11 and she was out of this world.

What is the meaning of life?

That’s an unexpected question. :) I think everybody has to find their own interpretations about why we are here. I am just 23 years old and I have far too little life experience to answer such a big question.

For my own part it’s important to have something to work for that is bigger than myself, some place where I can feel to some extent that I am part of something where what I do counts. Of course it’s very important to have good friends around you, and being able to provide food on the table every day, but the meaning of my life now is hopefully to feel that I am part of something bigger than me. That is one of the many reasons I said yes to this job at Unikum.

When you are a music student or musician as I am, you are working very much in solitude, practicing many hours a day to improve yourself. It’s basically a very introverted discipline. But one gets to meet and work with many awesome people and travel a lot. I feel fortunate having been able to compose and perform 24/7 for many years. It’s a blast, there’s a lot of armpinching going on, and I will still keep on nurturing my profession, but it’s healthy, I think, to have some hours in a week doing something completely

4

nyheter

different. It feels relieving to not only front my own name every awaking hour.

What is your biggest dream?

My biggest dream is, I guess, to strive or at least to pursue this unknown inner peace people talk about.

And if I can share my life with a girl and maybe have some kids, I guess that’s a dream? At least people who have got these things recommend it to me. But I wouldn’t know. I find myself living the dream right now to be honest. But that sounds awfully cheesy.

Don’t write that.

What are your plans for Unikum?

First of all I have to say that when I came here I saw a newspaper which was well developed and was working just fine. One of the things I said to myself is that I want to keep up the good progression of the paper not changing too much. Then we, as it’s not a one-man show, wanted to develop the internet page and therefore have created a new position called Digital-Editor which is responsible with just that.

I’m very exited about that.

I also want the paper to become more politicalfocused and up to date, be more critical. I don’t want to be critical for the sake of being critical, but maybe the newspaper can have fewer reviews and more deeper cases with focus on things that happen around the life of students and affect us all.

We also want to make the newspaper reach out even more to the student, making it more accessible for not only the students here at Agder University in Kristiansand, but also BI or in Grimstad or Gimlekollen to mention a few.

We have many new people and positions here

now, like Public Relations responsible, Marketing responsible, and feature and debate editor. We have made a whole new editorial structure. This is also very exciting. We want to have a larger impact. Especially I want the Grimstad students to feel that Unikum is a newspaper which talks to them also in a very important and personal way. These are the major things I want to develop and encourage.

Name 3 flaws and 3 qualities about you.

Flaws… I think I am saying yes to too many things (working too much). I am very bad at remembering names. Every time I am at Charlie’s Bar people ask me: do you remember my name? It’s almost never a yes, and it really bothers me. And I am quite bad at expressing my negative feelings.

Qualities... I hope am good with people as I get along with many types of different people. I am a perfectionist and I consider that a good thing (I detest what is mediocre). I am also very involved I think.

What is the most dangerous experience you have lived?

I crashed my dad’s car once. And then we had to rent a new car and I crashed the rented car also, two days after the first accident. Since then I have been driving more carefully. I was only 18…

How does the perfect woman look for you?

I have said to myself that I won’t construct a prototype because they don’t exist in that way. So I don’t have a list. But I have one criteria: that she is not too often angry…

When did you last get angry?

It’s very rare it happens. I’ve been super angry once in 2003 but after that I’ve decided that shouting is never the solution. In May this year I got very frustrated when one of the musicians I perform with, a very good friend of mine, overslept time after time and didn’t show up at a rehearsal before a very important job. Then I got very stressed. That’s the last time.

What do you have on your night table?

Poster of a gig we had in London, I don’t know what to do with it, but I won’t throw it away either. And 20 kroner.

If you were the supreme ruler of the world, which law would you give out first?

That everybody has to read Unikum. The right to express their opinions would come right after, I guess.

What would you ask Jesus if you could ask him only one thing?

Can you please cure my lactose intolerance because I like chocolate so much!

Any ”last” words to the readers of Unikum?

Please visit our webpage at www.unikumnett.no and Like us on Facebook! And I would encourage students to get involved in an organization or work for something that is bigger than themselves. It’s so important that we, the students, get involved outside the limits of the pensum. And of course, make sure to have some fun. Meet some new people! Take a look outside you comfort zone. The student time is probably the best time of our lives. Enjoy it!

September 2012 unikum nr 5

5

nyheter

studentliv tekst Vidar Aadnøy Larsen vidar.a.larsen@unikumnett.no foto www.sxc.hu www.pixelio.de

Trenger du juridisk hjelp?

Fakta OM KONSUMpris Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået til konsumprodukter og viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. Den prosentvise endringen i KPI brukes ofte som et generelt mål for inflasjon i en økonomi.

I Norge beregnes KPI månedlig av Statistisk sentralbyrå.

Fra Wikipedia

Fakta OM SIA Helse SiAs helsetjeneste for studenter er et supplement til den offentlige helsetjeneste. Vi ønsker å bidra til at utgifter til helsetjeneste holdes på et lavt nivå for den enkelte student og på den måten støtte opp under en normal studieprogresjon.

SiAs Helse- og sosialtjeneste gir tilbud innen 3 områder: Helsekasse Psykolog / Psykososial helsetjeneste Juridisk assistanse (utleieboliger).

Fra SiA.no

Husleieloven: SiA, gjennom advokaten Kjell Rune Holvik, kan gi gode råd.

Hos SiA er ikke gode råd dyre. Denne høsten så har det vært veldig fokus på den store mengden studenter som ikke har fått, eller hadde store problemer med å finne seg et sted å bo.

N

6

Nyheter

år leiemarkedet er så presset gir det ofte utslag i høyere leiepriser, et forskjøvet styrkeforhold i utleiers favør, og leieboere må ofte ta til takke med noe som kanskje ikke helt tilfredsstiller kravene til inneklima, brannforskrifter og lignende.

Hvilke saker er det som går igjen?

De fleste tilfellene har med at depositumet blir holdt igjen helt eller delvis, ofte på grunn av skader som utleier vil ha erstatning for, eller at de gjør en avregning for noe, Da blir min oppgave å se på hvor reelt dette kravet er.

For å hjelpe studenter som har betydelige problemer med sitt leieforhold, har SiA en avtale med en privatpraktiserende advokat som går gjennom tilfellene som meldes inn for å se om det er noe som er grunnlag for å gå videre med. Og om du skulle være redd for at det blir en kostbar affære, så kan du slappe helt av. SiA dekker nemlig advokatkostnadene. Advokaten som SiA bruker heter Kjell Rune Holvik.

Ifølge loven skal vel depositumskontoen stå i leiers navn?

Ja, men ofte blir depositumet satt inn på konto til utleier.

Depositumskonto kan bli oppfattet som tungvint på grunn av prosessen med å opprette og avslutte den. Andre tilfeller som går igjen er at det er tegnet avtaler for en periode, for eksempel for et studieår. Det blir da en tidsbestemt avtale, og det er ikke i alle tilfeller lov.

Husleieloven er på mange måter litt gammeldags, litt i utakt med selveiersamfunnet vi er. Det ser man i bestemmelsene om tidsbestemte avtaler der folk som leier bolig skulle kunne sikre seg et sted å bo på lengre basis.

Så husleieloven er den loven som vanligvis kommer til anvendelse?

Avtaleloven kan også bli aktuell hvis leiekontrakten sesifiserer at leieboer skal for eksempel skuffe oppkjørselen eller klippe gresset. Avtaleloven § 36 har noen bestemmelser om rurimeige avtaler, så det fins begrensninger, men i utgangspunket så er det avtalefrihet. I jisleieloven står det litt om ”rimelige påbud”, og det kan være å holde god folkeskikk, ikke sjenere andre, vaske fellesarealer og videre.

Når leiemarkedet er så presset hører man ofte om at utleiere hever leien. Hvordan er adrgangen til det?

Normalt skal man følge konsumprisindeksen(KPI), og det er adgang til å øke leien én gang i året, det vils si at det må være tolv måneder mellom hver justering av leien. Det er også adgang til å bruke det som heter gjengs leie, altså markedsleie som man sier i dagligtale. Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder, og den eneste prisjust-

eringen har vært etter KPI, så er det adgang til å sette frem krav om endring etter gjengs leie. Men da må det gå seks måneder fra varsel om økning til endringen blir iverksatt, samt at det må være étt år siden forrige iverksetting av forrige justering av leie. Dette står forklart i husleielovens § 4-3.

Et scenario man kan tenke seg er at utleier sier opp alle avtalene, for så å be leieboerne tegne ny kontrakt med høyere leie, altså å unngå eventuelle hindringer i loven.

Det er selvsagt ikke tillatt.

SiA sitt advokattilbud finner du mer informasjon om på SiA sine hjemmesider under fanen SiA Helse.

September 2012 unikum nr 5

7

nyheter

studentengasjement tekst Linda Serina Jensen linda.s.jensen@unikumnett.no Elise Adeleine Løvereide elise.a.lovereide@unikumnett.no

HUSK Å FORSIKRE TINGENE DINE NÅR DU HAR FLYTTET FOR DEG SELV.

Etterlysning:

kreative studenter søkes!

foto Elise Adeleine Løvereide elise.a.lovereide@unikumnett.no

Unge entreprenører: Start UiA søker kreative studenter.

Du har kanskje hørt om Ungt Entreprenørskap? Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med skole, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle kreativitet og skaperglede. Universitetet i Agder har tatt dette videre gjennom studentorganisasjonen Start UiA som fremmer innovasjon og entreprenørskap.

A

nveig Borgum, Henrik Moum og Madeleine Rustad har alle verv i Start UiA. De er en energisk gjeng som er ivrige etter å fortelle om studentorganisasjonen.

Fellesskap er noe som står sterkt, men Start UiA er også en organisasjonen med viktige mål og ambisjoner.

- Innovasjon betyr nyskapning, som betyr å tenke nytt.

Hovedmålet vårt er å fremme innovasjon og entreprenørskap, sier Anveig Borgum, og påpeker at de nå i studiestarten søker etter nye, kreative og engasjerte studenter som ønsker å bli med i en spennende organisasjon med et godt sosialt miljø. – Vi ønsker å være synlige i Agder og vi ønsker nye og kreative hoder som tenker utenfor boksen. Nye studenter som synes dette kan være interessant, bør sende en mail til oss og fortelle litt om seg selv.

Alle er velkomne, sier hun videre.

Ungt Entreprenørskap ble etablert på NTNU i 1997. I dag har Start Norge 300 medlemmer, og finnes på alle landets universiteter og nesten alle høyskolene. – På universitetet i Agder ble Start UiA etablert i 2007 og per dags dato er vi 20 stykker tilknyttet her. De fleste medlemmene kommer fra økonomi eller ingeniør- studier, men det er åpent for alle, forteller de. Det blir poengtert at det er mer enn ønskelig med studenter fra ulike studieretninger, alder og kjønn.

Hvorfor bli medlem?

-Det er mange der ute med gode ideer og som sitter med tanker og ideer som kan bygges videre på. Gjennom oss kan de få mulighet for å realisere ideene sine. Vi er som et verktøy for studentene. Det er dessuten bra for studentene å engasjere seg utenfor studiene. Vi etterlyser kun aktive medlemmer, og det er fullt mulig å kombinere medlemsskapet med studiene. Vi er først og fremst studenter.

Start UiA arrangerer flere begivenheter: hovedarrangementene er Venture Cup, Kvinnekonferansen og Verdiskap (casekonkurranse for master). Venture Cup arrangeres lokalt, regionalt og så nasjonalt med finaler. Konkurransene har pre-

mier og gir blant annet startkapital til de vinnende ideene.

I tillegg arbeider Start UiA internt for å heve kompetansen, men også med å øke samholdet. Det arrangeres blant annet lederkurs, vinkurs, og hytteturer. Medlemmene kan forvente seg profesjonelle kurs som gjør dem mer klare vfor arbeidslivet.

I tillegg gir det studentene et nettverk som senere kan hjelpe dem inn i aktuelle stillinger etter endte studier. Start UiA har også arrwangert karakterkurset «Fra stryk til toppkarakter», og det er etablert studentbedrifter og mindre foretak som f. eks «Gult er Kult» som er et coachingkurs.

-Man må prøve og feile. Det er ikke blodseriøst. Det handler om å ha en idé, og så gjør du noe med den. Start UiA skal først og fremst utvikle og gi studentene muligheter gjennom internkursing, inspirasjon og læring. Vi er en sosial gjeng og vi lærer mye.

Det kan for eksempel være en gründer som foreleser på et kurs om ledelse, eller bedriftspresentasjoner, hvor et av målene er å skape kontakter i næringslivet. Start UiA fungerer som et springbrett før det «virkelige» arbeidslivet. Her kan du prøve og feile uten de alvorlige dimensjonene som i arbeidslivet. v Forventninger -Vi søker nye medlemmer fra både bachelor og master. Du må synes det er gøy med en utfordring. Medlemskapet vil gi deg bedre kunnskap om entreprenørskap, samt et sosialt fellesskap. Vi har faste møtedager, og du må kunne sette av litt tid.

Det er spesielt lurt for førsteårsstudentene å melde seg inn med tanke på å etablere et nettverk tidlig. Medlemsskap i Start UiA kan være et hjelpemiddel til å skille seg ut fra den store mengden studenter, sier Borgum. De legger til at man får mer ut av å hoppe rett i det, i stedet for å vente etter hvert som studiet har kommet i gang, og stadig krever mer.

Er du brennende engasjert for en idé som du ønsker å realisere, eller vil du bidra med å utvikle andres ideer? Ta kontakt! Ønsker du å bli medlem, skriv en mail om deg selv og ditt studieprogram. Gå inn på www.startuia.no for mer informasjon.

I for Innboforsikring for unge.

DNBs nye innboforsikring for unge dekker skade eller tap av verdier med inntil 500 000 kroner, samtidig får du ansvarsforsikring inntil 3 000 000 kroner. Med andre ord, en slags helgardering hvis uhellet skulle være ute, på enten den ene eller andre måten.

Bestill nå ved å sende SMS <KJØP INNBO> til 04800, eller gå inn på dnb.no

dnb.no

8

nyheter

sport

student

sport

veldedighet

tekst Anh Ngoc Nguyen anh.n.nguyen@unikumnett.no

tekst Anh Ngoc Nguyen anh.n.nguyen@unikumnett.no

FOTO KSI

FOTO Spicheren

PROGRAM 14.00 Barneløp 15.00 Hovedløp

Kristiansand Studentidrettslag (KSI) Hva er det å velge mellom?

Oversikten over de ulike aktiviteter som tilbys samt kontaktperson finner du på www.ksisport.no.

Treningstidspunkt og sted står på nettsiden.

Det KSI har å tilby er følgende:

Basketball

Cheerleading

Dykking

Fotball Futsal Håndball Innebandy Klatring & friluftsliv Rugby Ski & snowboard

Squash Swing Svømming Sykling Volleyball

10

sport

Kristiansand studentidrettslag (KSI) er en organisasjon som er drevet av og for studenter. KSI tilbyr som de fleste idrettslag flere aktiviteter å velge mellom. Målet til organisasjonen er å tilby studenter muligheten til å drive med idrett i studietiden. KSI er en av de eldste studentforeningene på UiA. Den består av omtrent 450 medlemmer per dags dato og er en av de største studentforeningene på UiA.

H

vorfor bli med i KSI? KSI tilbyr mange ulike aktiviteter, og alle som ønsker kan bli medlem. For å delta på de ulike aktivitetene behøver en ikke å ha drevet med det tidligere. Mange studenter ønsker å prøve noe nytt, og velger ofte en annen idrett. Ettersom det er flere studenter som er nye innenfor de ulike aktivitetene, medfører det at nivået varierer. Innenfor flere av de ulike aktivitetene er det ofte flere lag hvor forskjellen hovedsakelig er nivået. Dermed passer KSI for både dem som ønsker å prøve noe nytt, og dem som har drevet med idretten i lang tid.

De fleste som er med i KSI, vil nok trekke frem det sosiale miljøet som en av årsakene til hvorfor en bør bli med i KSI. Under Fadderuka blir en ofte kun kjent med dem som studerer det samme. Ved å bli medlem av KSI blir en også kjent med studenter fra ulike studier.

Flere av aktivitetene melder på lag i divisjonsspill og turneringer, men noen av aktivitetene trener bare for å trene. Kostnadene til slike turer og bortekamper blir som regel fordelt mellom spillerne og KSI. I fjor dro blant annet volleyballagene til Bergen for å delta på Bergen Challenge som er en studentidrettsfestival.

Hvert år arrangerer KSI ulike sportslige og sosiale arrangement som blant annet UiA-løpet, Kristiansand Student Open Beachvolleyball og Pub til Pub. HVORDAN BIL MED Det er gratis for studenter å delta på aktivitetene som KSI tilbyr, men flere av aktivitetene som KSI tilbyr trener innendørs.

En må derfor være medlem av Spicheren Treningssenter for å kunne delta på treningene. Dersom du ønsker å delta på en ny aktivitet, kontakter du bare aktivitetslederen via mail eller telefon. Kontaktinformasjon ligger på nettsiden til KSI.

15.30 Underholdning av KSI Topaz Cheerleading Premieutdeling 20.00 Gratiskonsert med Post- girobygget 23.00 Afterparty på Kick Natt klubb

«Målet er å skape en sosial innsamlingsaksjon med sportslig og inkluderende innhold».

T

V-aksjonen er en årlig innsamlingsaksjon til veldedige formål, og den har blitt arrangert hvert år siden 1974. I fjor ble det samlet inn hele 219 millioner kroner til organisasjonen Norsk Folkehjelp og deres arbeid med rydding av miner og klasevåpen. Årets TV-aksjon arrangeres 21. oktober. Pengene som samles inn i år, går til Amnesty International Norge og deres arbeid med å avdekke grove brudd på menneskerettigheter.

Lørdag 22. september arrangerer Kristiansand Studentidrettslag i forbindelse med TV-aksjonen, UiA-løpet for første gang. Dette er et løp for både barn og voksne som vil foregå i Jegersberg. Deltakeravgiften er på kr 100 for studenter, og kr 200 for øvrige. Det er gratis for barn å delta på barneløpet.

Deltakeravgiften går uavkortet til TV-aksjonen! Barneløpet er for barn opptil 12 år og er 800 meter langt, hvor alle barna får is og premie. Hovedløpet som er for studenter, ungdom og voksne er på omtrent 4,5 km. Her vil det bli premiert for 1., 2. og 3. plass samt en rekke tilfeldige vinnere for å delta på løpet. Dersom en ikke ønsker å løpe, er det mulighet for å spasere ettersom løpet vil være åpent hele dagen.

Etter løpet vil det være grilling ved målstreken. Her vil

det også være underholdning, noe KSI Topaz Cheerleading kommer til å stå for.

UiA-løpet gjennomføres i samarbeid med Vest-Agder Bedrifts Idrettskrets, og er dermed et gjeldende løp i Terrengkarusellen 2012.

Postgirobygget På kvelden vil det være konsert med Postgirobygget på Kilden Konserthus. Konserten er forbeholdt studenter, og er gratis for dem som har deltatt på løpet tidligere på dagen. Deretter blir det Afterparty på Kick Nattklubb hvor alle studenter kommer gratis inn.

For studenter vil det bli solgt billetter i Vrimlehallen flere dager i uken frem til det blir utsolgt. Alternativt kan påmelding skje via nettsiden www.uialopet.no.

september 2012 unikum nr 5

11

sporten

friidrett Norgesmestere 2012: tekst og foto Dina Møll Schoder dina.schoder@unikumnett.no

Kvinner: TID 100 m: Ezinne Okaraebo, BUL IL, 11,70 200 m: Line Kloster, Sportsklubben Vidar, 24,22 400 m: Line Kloster, Sportsklubben Vidar, 53,71 800 m: Martine Eikemo Borge, BFG Fana, 2,11,64 1500m: Frida Berge, Gular IL 4,25,39 5000 m: Karoline Bjerkelig Grøvdal, sportsklubben Vidar, 15,36,18 10 000 m: Tone Hjalmarsen, sportsklubben Vidar, 33,09,25 100 m hekk: Tale Ørving, Minerva Idrettsskole, 14,36 400 m hekk: Vilde Jakobsen Svortevik, Gular IL, 1,01,62 3000 m hinder: Veronika Brennhovd Blom, sportsklubben Vidar, 10,45,77 3000 m kappgang: Merete Helgheim, Gloppen friidrettslag, 14,00,09 Spyd: Tove Beate Dahl, Tjalve IK, 50,18 Diskos: Grete Etholm, Tjalve IK, 54,01 kule: Kristin Sundsteigen, Tyrving IL, 14,46 Slegge: Mona Christine Holm Solberg, Tjalve IK, 62,34 Høyde: Tonje Angelsen, Trondheim friidrett, 1,90 Stav: Cathrine Larsåsen, BUL IL, 4,05 Tresteg: Inger Anne Frøysedal, Tjalve IK, 13,71 Lengde: Isabelle Pedersen, Idrettslaget Norna-Salhus, 6,00

Norgesmesterskap i friidrett 2012 Årets norgesmesterskap i friidrett blir nok ikke husket for store sportslige prestasjoner eller lokale resultater. Selv om publikumsmålet ikke ble nådd og enkelte profiler uteble, kan Agder friidrettskrets likevel være stolte av å ha arrangert en engasjerende festuke – og det hovedsaklig på dugnad.

Å

rets norgesmesterskap i Kristiansand gikk ikke av stabelen uten oppmerksomhet. Media var i ukene før mesterskapet opptatt at hvilke profiler som stilte opp, og ikke minst hvilke profiler som ikke skulle være med på mesterskapet. Uteblivelsen til lokale profiler som Andreas Thorkildsen, Ida Markussen og Margrethe Renstrøm har fått noe av skylden for at publikumstallet fra NM i 1996 ikke ble kopiert. Men nå er mesterskapet over og arrangørene har høstet skryt fra friidrettsledelsen, publikum og til og med media. Norgesmesterskapet i Friidrett 2012 var en dugnad uten like.

Norsk mesterskap i friidrett ble arrangert på Kristiansand stadion 24-26. august 2012. Klubbene i Agder gikk sammen på en felles dugnad for å gjennomføre folkefest på Sørlandet, og over 300 frivillige var med på å sette rammene for utøvere, ledere og publikum. Selv om til-

12

sport

skuermålet dessverre ikke ble nådd, har det ikke manglet på engasjement og stå på-vilje hos arrangørene.

UiA-Student på pallen Selv om enkelte av profilene manglet, var det likevel lokale utøvere som gjorde det bra i mesterskapet. Student ved UiA, Trine Mjåland, løp inn til sølv på 800 m, og ble i tillegg tildelt prisen for beste kvinnelige utøver fra Vest-Agder. Publikum fikk også mulighet til å se profiler som Jaysuma Saidy Ndure og Ezinne Okparaebo i aksjon. Applausen var stor da de to sprinterprofilene løp inn til seier på henholdsvis 200 og 100 meter. Løperen Henrik Ingebrigtsen som løp inn til gull på 1500 meter var også en populær utøver blant publikum. I tillegg var spydkasteren Andreas Thorkildsen innom stevneområdet for å skrive autografer og å hilse på publikum.

Beste kvinnelige utøver fra Vest-Agder: I tillegg til å ta sølv på 800 m, fikk Trine Mjåland (i blått) prisen for beste kvinnelige utøver i Vest- Agder.

Festuke for store og små Allerede før NM-helgen var i gang, understreket arrangørene at mesterskapet skulle være en opplevelse for alle sanser, og selv om det sportslige selvfølgelig var hovedfokus ble det også lagt vekt på å skape en festuke i Sørlandsbyen. I forkant av mesterskapet var det friidrettsaktiviteter på torget, som samlet flere av byens barnehager og skoler. Også studentene fikk sitt eget uoffisielle NM under ledelse av Oddbjørn Hjelmeseth På plenen ved UiA fikk studenter testet seg i ballanse, hurtighet, og koordinasjon. Det ble mye latter blant publikum da student-utøverne skulle snurre 30 ganger rundt en flaske for så å løpe stafett. Det ble ikke mindre latter da øvelsen ble utvidet til flaskesnurring og stafett i sekkeløp.

Noen heldige studenter fikk også testet seg i eggkasting.

Alle deltagerne ble belønnet med medaljer og NM-billetter.

Menn: 100 m: Philip Bjørnå Berntsen, Tjalve IK, 200 m: Jaysuma Saidy Ndure, BUL IL, 400 m: Thomas Roth, Ullensaker/Kisa IL, 800 m: Thomas Roth, Ullensaker/Kisa IL, 1500 m: Henrik Ingebringtsen, Sandned IL, 5000 m: Hans Kristian Fløystad, Tjalve IK 10 000 m: Håkon Brox, Tjalve IK, 1000 m stafett: 110 m hekk: Vladimir Vukicevic, Ski IL Friidrett, 400 m hekk: Øyvind Strømmen Kjerpeset, Florsø Tog IF, 3000 m hinder: Tom Erling Kårbø, Stord IL, 5000 m kappgang: Joakim Sælen, Viking TIF, Spyd: Størk Avelsgård Lien, Stjørdal Friidrettsklubb, Kule: Stian Andersen, Urædd Friidrett, Slegge: Eivind Prestegård Henriksen, Tjalve IK, Diskos: Gaute Myklebust, Tjalve IK, Lengde: Vetle Utsi Onstad, Tjalve IK, Tresteg: Sindre Almsengen, Idrettslaget Norna-salhus, Høyde: Ivan Kristoffer Nilsen, BUL IL, Stav: Per Magne Florvaag, Sandnes IL,

10,82 20,91 47,93 1,51,35 3,43,07 14,20,29 30,22,35 13,96 51,67 9,05,29 21,29,38 72,67 18,77 71,83 57,51 7,26 15,34 2,15 4,90

Publikumsvennlig På tross av et fantastisk engasjement fra arrangørenes side, ble altså ikke publikumsmålet nådd. Likevel ble NM en spennende opplevelse for de mellom 8000 og 10 000 publikummerne som var innom stadion under mesterskapet. På stadionområdet var det satt opp et stort mattelt der det lokale kokkelauget sørget for å pirre publikums smaksløker. Underholdningsverdien ble også økt av den 60 kvadratmeter store storskjermen som ble tatt i bruk. Her kunne publikum følge øvelsene direkte, få med seg diverse intervjuer og stemningsrapporter, samt synge med på årets NM-sang. NM er og var så mye mer enn bare god idrett.

September 2012 unikum nr 5

13

sporten

oppsummering

Sommerens sportshendelser fra A-Z

DET HELE FOR DET HALVE Som student og med betalt semesteravgift til SiA, får du Sørlandets største treningssenter til halv pris.

Spicheren er landsdelens største treningssenter. Vi har topp moderne utstyr, og tilbyr allsidig trening i svømmehall, helsestudio, klatrevegg, saler og haller. Vi har også badstu, boblebad, solarium og barnepass. Ta kontakt med oss i resepsjonen for mer informasjon eller gå på www.spicheren.no. Velkommen!

14

GIMLEMOEN 1 • 4630 KRISTIANSAND • TLF 40 00 59 95 • MAN - FRE 06-22 • LØR 10-18 • SØN 10-20 • WWW.SPICHEREN.NO sport

Årets sommer var alt annet enn preget av yrende strandliv og hete sommernetter, men for den sportsinteresserte var sommeren slettes ingen nedtur. Arrangement som EM i fotball, Tour de France, Wimbledon(tennis) og OL i London gjorde nok sitt for at de fleste sportsfanatikere var svært tilfreds med at værgudene ikke var på deres lag. Sommeren 2012 kunne by på det vakreste av nesten alle mulige former for sommeridrett. I stedet for å greie ut om en masse tørre fakta og statistikk har jeg valgt å oppsummere sommerens sportshendelser fra A til Z. Her vil jeg dele de øyeblikkene som gjorde mest inntrykk for meg.

A B C

A: Andrea Pirlo.

Det nærmeste man kommer den fiktive tegneseriefiguren, Magica fra Tryll, er ballmagikeren fra Italia, Andrea Pirlo.

Han blendet oss med forføreriske pasninger, en stoisk ro og ikke minst den slue «Panenka» straffesparkscoringen i kvartfinalen mot Italia. Men i likhet med, Magica fra Tryll, som ofte er et hårstrå fra å smelte tiøringen til Onkel Skrue, så evnet heller ikke Pirlo og hans Italia å hale seieren i land. De måtte nøye seg med sølv etter et 4-0 tap mot Spania i finalen.

B: Balotelli, Mario.

Denne mannen er selve definisjonen på en berg og dalbane. Italieneren var direkte svak i gruppespillskampene, foruten et klassemål mot Irland. Hans største prestasjon i EM var i semifinalen, da han nesten på egenhånd sikret Italia finaleplass med to fantastiske scoringer.

C: Cavendish, Mark.

Briten fra den lille øya Isle of Man var spådd som en av de store gull-favorittene på fellesstarten i sykling. Cavendish var også klar på at gull var hans hovedmål. Men den raske spurteren feilet, og det ble den tidligere dopingdømte Alexander Vinokourov som stakk av med seieren.

september 2012 unikum NR 5

15

oppsummering tekst Christian Ulland Kjøll christian.uk@unikumnett.no

E F

D

D: Dårlig medaljefangst sett med norske øyne.

To gull, ett sølv og en bronse er altfor dårlige resultater. Faktisk har vi ikke tatt færre medaljer siden 1984. Her må det gjøres endringer innad i forbundet for å få et samsvar mellom mål og resultater. Ressursene bør ligge til rette, men tør vi å satse?

E: Eirik Verås Larsen.

En idrettsmann av de helt store. Tok sitt tredje OLgull og Norges første gull under lekene i London.

Den sympatiske sørlendingen annonserte på gulldagen at han kom til å legge opp. Snakk om å gi seg på topp!

F: Federer, Roger.

Den sveitsiske tennisspilleren tok seieren i Wimbledon og sølv i OL. I OL-semifinalekampen mellom Federer og argentineren del Potro ble vi vitne til tidenes lengste OLkamp. Den varte i hele fire timer og tjue seks minutter! En fantastisk idrettsmann og gentleman som nesten aldri produserer noen form for svettedråper på courten.

G

J

J: Jamaica.

Den lille øya i Karibien er faktisk mindre i areal enn Agder-fylkene, men produserer sprintere på løpende bånd i verdensklasse. Jamaicanerne tok 8 av 12 mulige medaljer på distansene 100 m og 200 m. I tillegg vant både herrene og damene stafetten(400m x 4). Det ville nærmest vært en underdrivelse å si at Jamaica dominerte sprintdistansene under OL.

sport

K L M N

K: Kina sitt knallharde treningsregime.

Bak enhver seier ligger tusen timer med arbeid. Kineserne har gjerne strukket dette ordtaket en smule langt. Under OL fikk vi se reportasjer fra treningsanlegg i Kina, hvor kinesiske barn ble trent opp for å bli olympiske mestere. Barn som ofte bodde langt vekke fra familien og som ble utøvd knallhard disiplin overfor. Fremdeles ser man konturene av et politisk maktspill i idretten. Kina fikk med seg 88 medaljer under OL, 16 færre medaljer enn det USA fikk.

G: Gull til håndballjentene.

Norges fremste gullkandidat, håndballjentene, ble kraftig kritisert fra flere hold under gruppespillskampene for å virke uinspirerte og mettet på suksess. Allikevel hadde ikke jentene glemt kunsten å vinne, og seiret over Spania i finalen. Tore Tang gikk nok sin seiersgang over anlegget hele natten etter seieren.

16

I

I: Iniesta, Andres.

Den sindige fotballspilleren viste nok en gang at kløkt og klokskap er egenskaper i fotballen som er nødvendige for å vinne. Var en av de viktigste bidragsyterne for Spanias suksess i sommer. Ble kåret til turneringens beste spiller og vant prisen som årets spiller i Europa i regi av UEFA, foran superstjernene L. Messi og C. Ronaldo.

H

H: Henrik Ingebrigsten.

Mitt beste OL-minne. Her snakker vi tross alt om en 21-åring fra Sandnes som overraskende vant EM-gull på 1500 m, 1.juni. På bakgrunn av dette fikk han sjansen til å representere Norge under OL. De fleste levnet løperen ingen sjanse, og sa at han burde være fornøyd med semifinaleplass. Allikevel beit han seg fast og kvalifiserte seg for finalen. I finalen stilte han som eneste europeer og havnet på en fantastisk 5.plass!

Alt er mulig, også for oss som kommer fra lille Norge.

L: London.

De olympiske lekene var systematisk planlagt til fingerspissene. Sikkerhetsombudet var enormt, og til tider kunne det se ut som hovedstaden var forvandlet til en politistat. Ytringsfriheten fikk til og med sin innskrenkning i form av at politiet kunne komme på privat eiendom og rive ned plakater o.l. med «anti-OL»-budskap. Til tross for dette gikk de olympiske lekene knirkefritt, og kan sees på som en av de mest vellykkede lekene i moderne tid.

M: Michael Phelps.

En av tidenes største olympiere. Vinner stort sett alt han deltar i. Hentet med seg fire nye gull under OL.

N: Nederlands kollaps.

Finalisten fra VM 2010 var spådd som en av de store favorittene til å vinne EM i sommer. Nederlenderne kom seg ikke en gang videre fra gruppen, hvor de havnet desidert sist med 0 poeng. Rapporter om misnøye og kontroverser innad i spillergruppen var nok noe av årsaken til kollapsen.

O P Q R S

O: Overganger.

Europeiske fotballsupportere har i hele sommer befunnet seg i en uforklarlig tilstand der rykter og spekulasjoner om spillere har spilt en vital rolle. Der mange skuffete supportere har sett sine helter forlate klubben sin, så har andre lykkelige supportere gledet seg over nye spillere som har ankommet klubben sin. Det beste eksempelet på denne tilstanden var nok Robin van Persie sin overgang fra Arsenal til Manchester United i sommer til 24 millioner pund.

P: Polen og Ukraina.

Vertslandene som arrangerte EM i sommer fikk en god dose negativ kritikk fra flere hold før mesterskapet ble satt i gang. Slik det fremsto fra pressen, var særlig faren stor for at rasistiske tilrop og rasistiske vold kunne forekomme. De rasistiske tilropene forekom under noen tilfeller og med unntak av basketaket mellom russiske og polske fans gikk mesterskapet forholdsvis rolig for seg. Allikevel skal det være nulltoleranse overfor rasisme i idretten!

Q: Queen Elizabeth i fallskjerm.

Verden ble vitne til en enestående åpningsseremoni av OL i London. Nasjonalitetsfølelsen til britene sprengte trolig nok alle skalaer da de fikk se to fallskjermhoppere som skulle forestille Queen Elizabeth og James Bond hoppe fra helikopter og lande på arenaen.

R: Respekt.

OLs kanskje vakreste øyeblikk for meg var nok da Sarah Attar fra Saudi Arabia deltok i den innledende runden av 800 meters konkurransen for kvinner. Oljelandet uten stemmerett for kvinner. Hun ble Saudi Arabias første kvinnelige friidrettsutøver noensinne til å delta i et OL. Selv om hun kom hele 43 sekunder bak vinneren så ble stadion fylt av øredøvende jubel og stående ovasjoner da hun kom inn mot mål. Slikt står det respekt av!

S: Spania.

Europamester etter en overbevisende 4-0 seier over Italia i finalen. Tiki-taka fotballen seiret nok engang, selv om den hadde mange av sine kritikere. Allikevel virker ikke spanjolene uslåelige og må nok heve seg ett par hakk om de skal ta gullet i VM i Brasil om to år.

T

sporten

T: Tour de France.

Et blodslit krydret med vakker natur og en teamspirit uten like, men dessverre så er sporten gjennomsyret av juks i form av doping. En nytelse å se på, men får ikke min anerkjennelse om de ikke får bukt med problemet.

U V W X Y

U: Usain Bolt.

“It’s what I came here to do, I’m now a legend” var Bolt sine noe ubeskjedne ord etter å ha vunnet 3 gull under lekene i London. Kanskje verdens beste idrettsutøver pr. dags dato, og utvilsomt verdens største entertainer!

V: Verden.

Under OL var hele verden samlet og kunne forenes om en ting: en ren skjær idrettsglede. Uansett hvor man befinner seg på denne kloden kan denne gleden oppleves. Dette er noe av det flotte idretten skaper.

W: Wiggins, Bradley.

Syklisten med kinnskjegget vant ikke bare den gule trøya i Tour de France, men tok også OL-gull for Storbritannia på tempo. En mann som snakker rett fra levra. Under Tour de France hadde han følgende å si om dopingtatte syklister: “I say they’re just fucking wankers. I cannot be doing with people like that”

X: Xavi Hernandez.

Den spanske midtbanegeneralen var på nivå med alle de andre store midtbanespillerne i turneringen, men i finalen viste han virkelig sine ekstreme ferdigheter. Åpnet Italias forsvar med to nydelige assist i finale-seieren.

Y: Yusuf Omar.

Somalieren Samia Yusuf Omar blendet en hel verden da hun løp inn til sisteplass som 17-åring under Beijing OL. Men mange av innbyggerne i det krigsherjede landet var alt annet enn mottakelig for at en muslimsk kvinne skulle representere landet deres. Kritikken haglet, noe som førte til at Samia så seg nødt til å flykte til Italia for å trene seg opp mot OL i London. Dessverre druknet hun under flukten og kom seg aldri så langt. Trioen politikk, religion og idrett kan være brutal til tider.

Z

Z: Zorro.

Hvem hadde trodd at store deler av Norges befolkning skulle sitte å bivåne fektefinalen i OL? Nordmannen, som ikke engang var ranket inn forbi topp 20 av deltakerne som deltok, fektet seg helt til finalen. At det ble tap i finalen la ingen demper på stemningen. Bartosz Piasecki var Norges nye sølvhelt, i fekting, av alle idretter.

september 2012 unikum nr 5

17

sporten

studentsport - futsal

sporten

kommentar

Tom Børge mener

Den edle

dommerstand Man ser det til stadighet, de små feilene, feilbedømmingene og generelt prov på dårlig dømmekraft. Kvaliteten på norske dommere nærmer seg et tragisk bunnivå og noe bør gjøres.

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI Tom Børge Belsaas, sportsjournalist

MELD DEG INN PÅ E R U T U F / O N .

TEKNA 18

sport

KT I S N N I G E D K A FF S .

IN D N E G IN N DEG R Æ U T DA N L R .

O E F N R IE A D V U S T N S ERK UNDER HELHETLIG A DE V T O T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D E K RE V SOLI T M E U I TT DEG AV V Y Å D N F U E .

B T Å .

S N FÅR DU E R E S A D S E E E T N R R E E S K L T E A L IN A T M R G I E E T K D E R DLEM E SOM VEK M R E KTUELLE FO A M D R O A E S N M .

K E O S Ø IG OBBS J I GJENSID I BRANSJER V G I N R I K R S K I .

S V R RE. O U F T GOD C S U N I E F T P A E P O H R E T G T T F Å SE ER O SLIK SOM T , S R A E M L E IR L D B R D O N MEDLEMSF IK AT DU I VIDESTE FORSTA G ALT DETTE O

MER, SL

Det er ikke til å ta feil av. Man kan ikke se en norsk fotballkamp lengre uten å bemerke seg en eller annen grov feil av dommerteamet som har ansvaret for kampen. Enten er det linjedommeren som grovt feilberegner en offside, eller vifter med flagget som om han ble angrepet av bier, for å gi et frispark eller straffespark selv om det aldri skulle vært det. Men det er som oftest hoveddommeren som stjeler showet med en eller annen halsbrekende bedømmelse som ikke hører hjemme i profesjonell idrett.

Jeg kan for så vidt skjønne linjedommernes situasjon de står litt utenfor rampelyset, for det er som regel hoveddommeren som springer rundt som en astmatisk flodhest på tunge medikamenter.

Alt dette står i sterk kontrast til sommerens EM der linjedommerne sto fram som greske guder i sin rolle, som igjen førte til at en ellers helt ok innsats fra hoveddommerne, ble seende ut som om de dømte på gutte-nivå.

Det er jo ikke så uvanlig å tenke at alle som driver med fotball i en eller annen rolle satte seg ned i sommer å studerte det som skjedde i EM. Fotballen har blitt slik at det som skjer i EM og VM blir dominerende i fotballverden fram til neste mesterskap.

Men vis man ser på norske dommerteam etter EM så virker det ikke som om de har fått med seg en eneste kamp av sommerens store begivenhet. Jeg satte meg ned så ofte som mulig under EM for å se etter nye bevegelser eller teknikker som jeg kunne ta i bruk når jeg selv spiller fotball. Det har da tydeligvis ikke dommerteamene gjort for de kjører fortsatt i samme gate som de gjorde før sommeren.

Det er på tide å se ut mot verden når det kommer til fotball. Tidligere har jeg skrevet om utviklingsarbeid i denne spalten, så jeg må bare bemerke at jeg gjentar meg selv i å si at Norge har igjen sakket akterut når det kommer til et felt innen fotball.

IGJEN!!!.

Gjengen i NFF bør begynne å ta inn nye impulser fra utlandet for å bygge opp en ny kultur innen fotballnorge. Tradisjonen som ligger igjen fra 90-tallet må avskrives, men la den bestå heller som et minne, enn en føringslinje for hvordan man skal gjøre ting i 2012.

Så mitt råd til NFF er meget enkelt. Slutt med gamle avdankede tradisjoner som er utgått på dato, og heller se mot fremtiden og hvordan ting blir gjort ute på kontinentet. Vi var kanskje en fotballstormakt på 90-tallet men per dags dato så ligger vi å fomler langt inni granskogen sammen med østeuropeisk fotball.

Dette er gjeldende for alle aspekter innen norsk fotball. Vi har ikke hatt en klubb med suksess ute i Europa siden 2007/2008 sesongen. Når jeg sier suksess så er det faktisk så lite som det å vinne en kamp mot et lag i gruppespillet i champions league eller europaligaen. Storhetstiden med landslaget og Rosenborg på 90-tallet er over og vis vi skal henge med videre så må vi begynne å gjøre noe drastisk, vis ikke så havner vi på nivå med Malta og San Marino.

september 2012 unikum nr 5

19

kommentar

studentøkonomi

jobb og studier

kommentar

Vi ønsker å høre din mening!

Debattinnlegg eller kommentarer tas gjerne i mot.

Send mail til red@unikumnett.no

journalist

journalist

Ole Håvard Seland

targeir attestog

ole.h.seland@unikumnett.no

targeir.attestog@unikumnett.no

økonomitips er enkle - Ikke havn i trøbbel

D

a jeg i fjor skrev om studentøkonomi, studerte jeg artikler om emnet på nettet for å finne gode tips og lure knep for studenten, så han kan organisere seg godt økonomisk. Da har jeg et bedre tips. På bokhandelen på universitetet er det en bok om emnet, pluss mye mer. Navnet på den finner du nederst på siden.

Nå vil jeg gå dypere inn i studenten for å hjelpe ham i sitt behov for studietips. Det skal nevnes at den vitenskapelige metode er ikke i bruk i denne artikkelen.

Om du etterspør tips for studentøkonomien, da sier du egentlig; hvordan kan jeg få mest mulig penger? Dette betyr gjerne; hvordan kan jeg få muligheten til å bruke mest mulig penger? Om du etterspør tips for god studentøkonomi, er det gjerne fordi du allerede har oppdaget at du trenger gode tips, noe som gjerne forekommer når du har brukt for mye penger. Da er du allerede i trøbbel fordi disse pengene har du gjerne lånt. Økonomitips er enkle.

Ikke havn i trøbbel.

Problemet er nemlig at det er relativt lett å få tak i penger; penger som ikke er dine og som skal betales tilbake. Tenk deg godt om, fordi det er lett å forplikte seg, men det tar tid å hente seg opp.

Et godt trygt råd for studenten ville være; få deg en jobb og jobb helt opp til grensa for stipendet, fest lite, sov godt hver natt så du er våken under forelesninger og grupper. Om du ikke har stipend, jobb så mye som mulig, uten at det går ut over studiene.

Sørg for å sette skolearbeidet før gøy og moro. Se bort fra lån, om du kan, si opp kredittkort og betal alt du skylder umiddelbart. På denne måten går du ut av studiene med lite lån og allerede med deltidsjobb. Da slipper du å gå arbeidsledig etter avsluttet

20

DEBATT

studie og mens du venter på jobben du har utdannet deg for. Du har arbeidserfaring på cv-en og er strukturert og ettertraktet i arbeidsmarkedet.

Men du spør; gi meg tips for studentøkonomien!

Som om tips ville løse noe. Det du egentlig sier er; gi meg noe gratis! Jeg vil helst at studentlivet skal

det burde økes, men er dette riktig? Øyvind Berdal i NSO, tidligere leder i STA, er blitt politiker og kjemper for heltidsstudenten. Slik at studenten kan få tid til å studere (les: ha det moro). For en politiker på vei opp, er det ingen vei utenom å foreslå det som gir ham bred støtte hos velgerne sine. Så langt har ikke en stor økning i studiestøtten vært satt i gang, selv om dette har vært lovt av de rødgrønne. Dette er simpelthen fordi hele den yrkesaktive befolkningen av Norge også ønsker seg god økonomi. En økonomi som er truet av høyere skatter for å sponse heltidsstudenten til Øyvind Berdal.

Det kan tenkes at stipendet burde økes, men er dette riktig? være behagelig og lite krevende.

Jeg vil helst at ting skal bli gjort for meg. Jeg vil helst feste og bruke penger jeg ikke har jobbet noe for å få. Jeg studerer for å få jobb, men helst vil jeg slippe og jobbe noe i det hele tatt.

Vi bygger opp en stor myte om hvor hardt studentlivet er, men vi vet alle hvor kreftene forsvinner for store andeler av studentene. De drukner i øl på et høylytt utested. Vi er veldig opptatt av studentmiljøet; faktisk så opptatt at vi legger lesingen til side i de første ukene på UiA, helt til vi plutselig oppdager at vi ikke forstår hva foreleseren sier. Da leser vi. Men da blir lesingen enormt mye tyngre, og vi nærmer oss eksamen med pannerynker og poser under øynene og får ros for vår harde innsats. En innsats som krevdes fordi vi var for opptatt til å begynne lesingen. Krefter som kunne blitt brukt til å få B eller A må i stedet brukes til å stå oppreist og bestå eksamen.

Det er mange måter å få tak i penger på, men stort sett må de betales tilbake. Det kan tenkes at stipen-

Studiene varer tre til fem år; relativt kort tid. Det er mulig jeg er gammel og kjedelig, men jeg ser på den veldig aktive flokken av studenter at jobb og studier sammen ikke er så umenneskelig. Det er nok tid og krefter til overs. Om studenten ønsker å leve livet gjennom studier, så koster det penger. Både gjennom lån du må jobbe hardt for senere, med renter, og penger som hele Norges voksne befolkning må jobbe for å tjene inn. Det er riktig å si at lån binder deg. Hvis du kommer ut av studiet uten lån, er du fri til å dra hvor du vil, eller du kan lettere realisere et boligkjøp. Det er veldig upolitisk å mane til hardt arbeid, men det må gjøres. Totalt sett kommer du bedre ut av det.

Beste tips for studentøkonomi? Jobb mye. Vi studerer nettopp for å få jobb. Hvorfor ikke starte med det?

Litteratur: Bachelorboka, Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø, Universitetsforlaget, 2011

Jobb og studium på same tid – Går det bra ?

D

et er første førelesingsdag etter ferien. Det heile skal vare i fire timar, men eg har allereie vore vaken i nesten eitt døgn. Når eg eit par timar seinare har døgna for første gong i livet mitt, byrjar konsentrasjonen min å forsvinne. Eg innser fort at eg må kome meg rett heim og til sengs, med buss naturlegvis. Slik gjekk det då eg slo rekord med å vere vaken i rundt 28 timar. Eg har nemleg vore så heldig å få jobb som sikkerhetsanalytikar hos Telenor Sikkerhetssenter (Telenor Security Operation Centre, TSOC) i Arendal. Meir presist betyr det at eg er kvelds- og nattevakt som ser etter dataangrepsalarmar frå ulike bedrifter. Akkurat no har eg vekselvis to eller tre skrift i veka. Kveldsvakta varer i sju timar og nattevakta i ni timar. Eg har over tid like mange av kvar vakttype.

I sommar var det opplæring av vaktjobben i tillegg til eit programmeringsoppdrag. Sistnemnte var morosamt. Eg utvikla eit verktøy som eg visste at TSOC ville få bruk for, og det var motiverande. Det var då bruk for mykje av det eg hadde lært på universitetet.

Eldprøva Eg prøvde meg som assisterande vakt under opplæringa, også eit par gongar om natta. Eg gjorde til og med noko av jobben på eiga hand med minst ein erfaren tilsett til stades for å kvalitetssikre arbeidet. Likevel var det noko heilt anna då eg sat aleine med ansvaret for å halde styr på datatryggleiken til fleire bedrifter.

Tysdag 21. september, samtidig som andre studentar var på konsert, hadde eg mi første vakt. Det blei meir utfordrande enn eg hadde trudd på grunn av eit teknisk problem og ein haug av alarmar som gjorde livet mitt hardt den kvelden, men også spennande. Eg ser alarmar frå kundane våre om blant anna trojanarar, malware og svindelforsøk og vurderer om det verkeleg er fare på ferde. Andre veka var det ikkje like hektisk, for eg skjønte meir av det eg skulle gjere. Likevel var det utfordringar på lur.

Fem studentar med same jobb Dei fire andre innleigde kvelds- og nattevaktene går i klassen min på 5. året IKT master. Alle er menn. Det er fint å ha nokon som er i same situasjon som meg, så eg kunne spørje dei om hjelp og råd. Dei faste tilsette har naturlegvis også hjelpt meg i gong. Ulempa med at alle nattevaktene er i klassen min, er at eg ikkje kan bytte vekk det nemnte natteskiftet mitt rett før ei førelesing, for dei har også det faget. Eg klandrar dei ikkje. Når det gjeld det å takle alle arbeidsoppgåvene, har eg høyrt frå ein av kollegene mine at det tok fire veker for han å forstå alt.

Til no har det gått rimeleg greitt å kombinere jobb og studium, men det ser ut til at eg blir nøydd til å følgje eit av faga gjennom dokument og presentasjonar på Fronter. Det er ingen vits i å prøve å følgje med på førelesingar som eg ikkje får med meg noko av. Dette problemet er heldigvis over i midten av oktober, når timeplanen min blir endra. Eg får naturlegvis eit godt natt-tillegg til lønna mi, så eg vil nok snart føle at det er verdt det. Etter kvart som eg blir vant til rutinane på vaktene mine, får eg nok tid til å studere litt der og då i tillegg.

Den aller første jobben Dette er kanskje eit ekstremt eksempel for arbeidstidspunkt for studentar. Eg meiner likevel at jobb og studium er mogleg å kombinere. Likevel håper eg og går ut ifrå at dei fleste med deltidsjobb, har bare arbeid om dagen og kvelden. I vår hadde eg i eit par månader ein mindre ekstrem jobb som studentassistent i fysikk og kjemi i Grimstad. Det gjekk greitt fram til vi kom til ein del av pensum som eg faktisk ikkje hadde i fysikk på universitetet. Eg las litt opp på det, men måtte gi opp ved påsketider, for då splitta fysikken seg i fem forskjellige retningar, ein for kvar ingeniørretning. Det var nyttig og moro å få arbeidserfaring og repetisjon i faget.

Eg oppmodar lesarar av Unikum til å sende inn sine erfaringar og synspunkt om deltidsjobb i tillegg til studiet.

Det er ingen vits i å prøve å følgje med på førelesingar som eg ikkje får med meg noko av.

SEPTEMBER 2012 unikum nr 5

21

Last ned gratis studentbudsjett

KOMMENTAR

skolepolitikk

tekst ERIK PETTERSEN 2.ÅR BACHELOR I ENGELSK

iPhone

Ein mutert tanke om likskap

N

orsk politikk har i mange år handla om å jamne ut skilnadane i samfunnet ved hjelp av mellom anna ein sterk einskapsskule, der elevane skal få like gode høve til å utvikle evnane sine utan omsyn til kåra dei kjem frå. Dette er eit fantastisk utgangspunkt for skulepolitikk, og har sørgt for at Noreg framleis er eit relativt egalitært samfunn med stort omsyn for dei som er svakare stilt. Ideen er god, men det verkar som om tanken har mutert til å tyde at alle, uansett kva for eit fagleg grunnlag dei måtte ha, skal ha lov til og bør gå studiespesialiserande studieretning, og til slutt ende på universitetet. Dette er ikkje ein retning som er god for korkje samfunnet eller enkeltindivida som finst i skulesystemet.

Universitetet har tradisjonelt vore ein stad der kunnskap kunne flyte fritt, og kor den vart dyrka fram i kraft av sin eigenverdi aleine. I dei seinare åra har dette vorte ganske utvatna grunna fag som sykepleie og liknande som no har vorte universitetsfag, men den viktigaste årsaka er den massive aukinga i studenttalet dei siste ti åra. Det finst no folk som studerer engelsk grammatikk på universitetsnivå som ikkje veit kva ein ordklasse er, og dette er berre eitt døme. Det er ein katastrofe for fagmiljøet kring engelskfaget, men det er ikkje minst særs lite ideelt for studentane sjølv. Kva er det mogleg å få ut av eit studium om ein manglar basal kunnskap kring faget ein tek? Ein går faktisk ikkje på universitetet for å få grunnskulepensum repetert. Og med gjennomstrøymingsreformene så er det naturleg at universitetet ser seg nøydd til å lægje nivået på undervisinga slik at elevane skal klare å stå på eksamen. Finst det ei løysing på ei slik knipe? Utan tvil.

Det fyrste ein må gjere er å endre på opptaket frå ungdomsskulen til dei videregåande skulane. Altfor mange får lov til å byrje på ei studiespesialiserande utdanning, og kva for føresetnader har ein for å klare ei teoritung utdanning om ein har 3,0 i snitt frå ungdomsskulen? Diverre så er det også slik at dei som vel yrkesutdanningar får altfor mykje teoritung undervising slik at dei skal kunne ta eit påbyggsår og få studiekompetanse. Sjølv om tanken er god (dvs. at alle skal få høve til å gjere om

Android norwegian students: just another brick in the wall? - page 24

på vala sine og få verte det dei sjølv vil), så er konsekvensane alvorlege for både enkeltmenneske og skulesystemet. Elevane fell ifrå skulegangen over heile fjøla, og dette er av di mange ikkje meistrer teoritung undervising, og det gjeld spesielt gutar.

Om dette er noko som kan fiksast med å betre grunnskulen er det vanskeleg å vite, men det ein veit er at systemet som det er i dag skapar ein stor universitetsutdanna generasjon med middelmåtige unge menneske, og dei som ikkje vert med i denne gruppa vert til samfunnets ‘tapare’; ‘tapare’ som vert ståande utan påverknad i samfunnet, relegert til å verte den nye underklassa. Nei, gjer yrkesfaga til det dei bør og må vere: praktiske fag utan store mengder norsk litteratur og samfunnsanalyse. Sjølv om eg ynskjar det av heile mitt hjarte og synest almenndanninga er eit særs viktig prinsipp så er den triste sanninga at ein ikkje kan lære bort noko til nokon som ikkje vil lære det.

Alternativt eller i tillegg til dette kan ein ha opptakksprøver der ein silar ut dei som absolutt ikkje har noko å gjere på eitt spesifikt studium, som eg trur er særs naudsynleg på studium som engelsk der ein praktisk talt ikkje har karakterkrav for å kome inn. Då treng ein ikkje ha strykprosent på 30-40 prosent på kvar eksamen og forelesarane treng ikkje undervise på ein måte som skal famne om alle, også dei som ikkje veit kva ordklasser og modernisme er. Det er ikkje berre vanskeleg, det er dønn umogleg om ein på same tid skal inspirere og lyfte dei som er fagleg sterke.

Nei, på universitetet så skal ein dyrke og utvikle kunnskap, ikkje freiste på å lære dei som anten ikkje kan eller ikkje vil absorbere han. For eit høgt utvikla land som Noreg som ikkje manglar noko som helst av middel så er ein sterk akademisk kultur så godt som eit imperativ. Me kan ikkje la landet søkkje ned i det middelmåtige når me har så gode føresetnader for å vere best i verda. La oss verte ein nasjon med nokre få universitetsstudentar, men mest av alt så la oss vere eit folk som er stolte av yrka våre, om det så skulle vere butikktilsett eller professor. Alle treng ikkje gå på universitetet for å vere nokon. Nokon er me alle saman same kva me vel å arbeide med.

Fordeler for deg som er student Er du student og medlem i et LO-forbund kan du få fordeler som er spesielt utviklet for deg.

Du får nå LOfavør Studentforsikring som inneholder både reiseforsikring og ulykkesforsikring.

Send “ung” + ditt postnummer til 26250, så tar vi kontakt for å fortelle deg om studentforsikringen.

Les mer om forsikring, lån, juridisk hjelp og mye mer på lofavor.no/ung

LOfavør student 245x148.indd 1

19.08.12 03.41

LAGÅND Ein går faktisk ikkje på universitetet for å få grunnskulepensum repetert.

PÅ KINO 24. AUGUST!

universitetsbyen kristiansand - side 32 Side 35

Hos oss gjør vi store ting sammen!

Capgemini søker nyutdannede som vil bli med på vår ekspedisjon. sommer på sørlandet - side 39

22

debatt

www.capgemini.no/careers

april 2012 unikum nr 3

23

The Student Parliament

a fictional democracy in an expensive display!

Democracy is a very complicated system with tricky mechanisms. Just like so many political systems, Democracy looks wonderful in theory. However, does it work as well in real life?

Text: Erika Erdos ILLUSTRATion: aleksandra M. Michalak photo: www.sxc.hu, www.pixelio.de

A

s Henry Ford showed us in his example of the assembly lines; in order for a process to reach its full potential, you need each part of the process as a whole to work well, or at what he called its unidirectional potential. The same goes for a political system based on the power of each individual who together make up the masses, as democracy is. If the electorate is not truly involved in the election process, manifesting its hard-earned role of expressing a preference through a vote, the whole system becomes a big joke.

When I decided to run for the student parliament here at Agder University, I was thinking: how can I get the students to know me better, to know what I really am and all the things I want to do for them as their representative. I didn’t know how the “campaign” was going to be organized so I patiently waited, keenly watching out for any indicator. The first thing I got was an email requesting an answer to 3-4 questions, which were to be as short as possible. That was it? This was the way I was presenting myself and my

24

feature

competence to the students? I answered in my own way and the “election newspaper” was published.

More problems reared their ugly heads, as the students didn’t really bother to click even once to express their vote. The STA team came up with a very interesting idea to make people vote and tempted students with freshly-made waffles in the cafeteria.

This was another shock for me: students waiting in a long line to get a warm treat and click their vote for the sake of it.

This was only the first phase of the fiasco I was to experience. In a so-called democracy, the majority rules. In order for such a system to work, the elected ones should occupy their functions after passing an efficient selection process directly proportional to their moral and intellectual qualities. By intellectual I mean people who are well-equipped in fighting for the well-being of the students, and by moral qualities I mean people with a sense of responsibility and integrity. If the ones chosen do not fulfill these criteria in a satisfactory manner then the whole system is sabotaged. It is very complicated to expose yourself

to the people in a way that truly convinces them that you are worth their vote, that they should give you a chance. The “election newspaper” was a sad example of such an attempt, with a list of key words and people without a face.

I found out more about this after the first meetings of the Student Parliament. First of all, the discussions are not open to the public. In my opinion, anyone interested should be able to join and listen to the debates and even be able to express their opinions and even their votes. I asked many students about their knowledge concerning the processes in the student parliament. Most of them had absolutely no idea. Whether it is ignorance, lack of transparency or both, the conclusion is that the parliament is an “institution” hidden in the bureaucratic clouds, existing only as an arena where representatives tend to forget that they are merely expressing the opinion of thousands of students and that it’s not a question of subjective opinions and personal interest.

We were invited for a weekend info-meeting in Åalborg, Denmark where we should have been given proper insight into what it means to be a valuable member of the parliament. For me, it is hard to understand how a group of people could even hope to be efficient after a hard night of drinking and partying. It was a waste of resources and time. Costing thousands of Norwegian crowns, the same meeting could have been easily organized on campus and lots of money could have been spent on less hedonistic causes.

Leszek Kołakowski, a famous Polish philosopher, discusses the consequences of over-using and worshiping liberal principles in one of his essays. He argues that such principles become their exact opposites, e.g. the extreme use of dialogue and liberty leads to never-ending discussions and a weakened will when it comes to defending ones values.

This is what happened in all of the meetings I have participated in. Never-ending dialogues and evasive remarks, so-called perfect democratic rituals wrapped in shiny armors with the representatives fighting the wars of Don Quijote.

Another aspect I would like to discuss is the growing of roots. As we all know from the elementary botanical classes, if you leave a tree alone in a fertile area, it will develop strong roots and take over the place.

These roots will expand and suck all the resources, and in time these roots will grow stronger and thirstier. In nature, this is not necessarily a bad thing, but in politics it’s toxic and leads to alliances almost impossible to dissolve. The solution is simple: limited mandates. This is not the case for the student parliament of Agder University where veteran representatives are treasured and rewarded. Isn’t that ironic?

Another problem is the fact that any member of the student parliament can run for as many functions as he or she wants. There is no limit. Now, things get a bit more interesting when certain groups of interests are formed around one person and the voting system is directed according to their friendship and

loyalty status. I saw this happening at the last session of voting before the summer vacation. Certain people gathered functions as shiny prizes ready to be displayed on a potent CV, and newcomers were promptly ignored dismissed without any function. A solution would be to limit the functions to one per person: one function performed competently

i n stead of multiple ones for the sake of political glory. We can’t all be little Napoleons and even if some of us might suffer from certain bovaristic features, it’s better to be in control.

Meeting the people in the election committee was, however, a very nice surprise. I was asked to come for an interview and we had a long discussion about what I would like to do and how; ideas and competence, experience and dedication and many other vital issues were discussed. It was such a splendid idea. I said to myself: “Finally! A good selection process!”

My enthusiasm was short-lived. Apparently, the results of the above mentioned interviews were merely suggestions for the parliament, and nothing that had to be taken into consideration. I couldn’t believe it! What about all the time and resources spent by these people who were to talk with all the candidates? What is their function after all? Utterly disappointed, I understood even more how democracy is a game requesting the presence of rituals for the sake of rituals and not because of their influence on the quality of an election process, among other things.

I have of course seen dedicated people in the student

parliament; spirited and dedicated individuals with the desire to do something for the students, to improve and keep up with the changing society were not entirely absent. Unfortunately these people are the exception and not the rule; they are few and their voices are weak compared to the professional function-gatherers.

Another interesting aspect is the passive discrimination I have been subject to. My Norwegian skills are quite good, but not good enough when conversations are dialect-heavy. I asked many times for English conversations and some people did just that. I am very thankful for their efforts. Again, they are the exception and not the rule. Agder University considers international students a precious resource and much effort is made: integration, multiculturalism, equal opportunities are words we hear often in this context. How can an international student become involved in student politics when representatives refusing to speak English effectively make it impossible? If one person in a group does not speak the native language, the group must find a lingua franca, a common language, and take it from there. This dismissive attitude has affected my understanding of the cases discussed many times, and in this way I failed to represent the students as well as I could have. That is a serious matter.

I do not write this with an idea of myself as a savior or as a prophet of democratic solutions for democratic problems in mind. I am writing this to expose things as they have happened and probably will continue to happen. I have been the witness of less-serious corruption, decision monopoly, discrimination, wasted funds, games of interests, the glorious building of CVs, and the birth of the future politicians within a warm and efficient cradle, among many other things.

I do not know how the students can be shaken into action, but I do know their vote is void of any meaning if they remain in this comatose state. I do not know how much of the integration of international students is window dressing and how much is real, but I do know that without a better effort we won’t ever see them among us sharing their ideas and perspectives. I do know that there is always room for improvement, and things can be changed, negotiated and adjusted. It may not seem like it, but I do believe in the potential of the people at this university, and I hope you, dearest reader, have ears to hear and eyes to see. This expensive illusion of democracy is nothing but a shadow of the original ideals where the people decide for the sake of the people; people who are well informed and aware of their choices and whatever consequences they may have.

Who decided this?

At our university, the electorate is not interested in student politics. In a democratic society where things function quite well and feel quite comfortable, many tend to become passive and disinterested. As long as you don’t have the conscience of your own passivity and ignorance, you can be innocently half-asleep, but the implications are much more serious than one could imagine.

In such a context, how is the vote of the students important? Is it just a useful tool to provide the voters with the illusion of their own, individual importance? In this case, the quality of the whole process is affected when the people, who are the base of the process, are not interested and indifferent about the result of it.

september 2012 unikum nr 5

25

tekst Ole Håvard Seland ole.h.seland@unikumnett.no

Drømmen min er at alle fakultetene kan lage pedagogisk nachspiel

om grunnpilarene innen alle de forskjellige utdanningsretningene,

og at vi da kan lage et bibliotek for det.

FOTO Maren Vestøl maren.vestol@unikumnett.no

håkon reinertsen

Jeg opplever å komme i kontakt med studenter som blir diagnostisert med ADHD elle dysleksi som i utgangspunktet ikke vet at de har det. Primæroppgaven min er å støtte alle studenter som har en utfordring ved det å være på UiA. Den største gruppa er studenter med dysleksi. Det jeg bistår dem med er dokumentasjon; jeg kan utrede dem, jeg kan sette dem i kontakt med hjelpemiddelsentralen for å få lese og skrivestøtteprogram, jeg kan sette dem i kontakt med norsk lyd og blindeskriftsbibliotek (NLB) for å få lånerett, og jeg kan gi tilgang på utstyr som kan lage lydbøker. Blinde og svaksynte har i utgangspunktet produksjonsrett på å lage lydbøker. Studenter som har handikap eller spesielle behov får det som heter lånerett, men det er varierende hvor stor grad det er laget lydbøker for ulike fag. Våre kompendier, for eksempel, er det veldig lite av. Det er ofte lettere å ha tilgang på utstyr som lager lydbøker.

Tilretteleggingskonsulent

Håkon Reinertsen Rollen min på UiA er å støtte alle studenter som har en eller annen form for skjult eller fysisk handikap. Egentlig også alle studenter. Det er noen som ikke er klar over utfordringene sine.

Organisatorisk er jeg ansatt i studentservice, hos UiA, og er organisert her nede på ressurssenteret.

Her sitter det to fra Sia, en fra den norske kirke, og en fra en attføringsbedrift. Felles for oss er at vi er spesielt opptatt av at studentene trives og at vi kan bistå dem med å lykkes med de målene de setter seg.

Under studentservice ligger også opptakskontoret og eksamenskontoret.

Vi bistår ved alle typer handikap. For eksempel syn, hørsel, tinitus og ADHD. Vi har kontakt med Statped i kunnskapsparken som er en veldig stor ressurs på ADHD. Noe som er litt trikky, er at hvis en elev fra videregående skole går over til å bli student, så går han mellom to lovverk. På videregående skole blir elever bistått fra PPT, og skolene har midler til utstyr og spesiallærere. På høyskoler og universitet faller PPT vekk, og NAV går inn i stedet. Da hjelper jeg med at de får sine rettigheter hos NAV; at NAV tar det ansvaret som de skal ta, og videre prøve å bistå dem opp mot fakultetene. Fakultetene har jo det faglige fokuset.

Noen studenter er i attføringsløp, og da sitter jeg i ansvarsgrupper mellom NAV og studenter. Andre har ingen kontakt med NAV fra før, og da kan jeg gjerne sette dem i kontakt med hjelpemiddelsentralen. Men det er ingen som trenger diagnose for å komme og snakke med meg.

Pedagogisk nachspiel Tanken bak pedagogisk nachspiel er litt det å lage videoopptak som våre studenter kan bruke som

26

feature

ressurser når de studerer. Så langt så har vi samarbeidet med PED og laget noen opptak for de som skal brukes i førskoleutdanningen, og så har vi laget noen opptak på mitt kontor som omhandler spesielle utfordringer. Vi har laget en for ADHD og en for dysleksi, og jeg har tenkt å lage opptak på flere utfordringer som studenter kan ha.

Tanken er å finne en måte å ta pedagogiske opptak som både sikrer det foreleser er opptatt av, uten at forelesninger blir spredt på nettet, eller at forelesere må føle seg usikre foran kamera, men som fanger opp basiskunnskap i de forskjellige kursene. I bunnen av kursene ligger kunnskap som har holdt seg i hundre år, og opptak som redegjør dette på en god måte vil ikke bare hjelpe årets studenter, men være til nytte i lang tid fremover. Det at gode forelesere samtaler om dette kan hjelpe studenter og andre.

Drømmen min er at alle fakultetene kan lage pedagogisk nachspiel om grunnpilarene innen alle de forskjellige utdanningsretningene, og at vi da kan lage et bibliotek for det. Jeg bruker dette opp mot den gruppen studenter jeg treffer. Jeg ser at når studenter tar kontakt med meg og har dysleksi eller ADHD, så er det snakk om å gi dem god informasjon om hva de kan gjøre med det, og hva handikappet innebærer. Da er det veldig greit å henvise til de opptakene jeg har. På tjue minutter har de god informasjon fra dyktige mennesker.

Men drømmen min er å lage dette biblioteket. Jeg snakket med UiO, og de hadde en litt annen vinkling på det. De sa for eksempel at de ikke har noen opptak av Arne Næss. Det finnes ingen gode opptak av Arne Næss. Med dette biblioteket vil en kunne ta opptak av gode forelesere.

Da jeg utviklet ideen med pedagogisk nachspiel, kom jeg over TED.com som er en nettside der forelesere kan gjøre opptak og legge det ut på nett. Du trenger ingen forkunnskaper på TED. Det er kunnskap spredt på en folkelig og inspirerende måte. Og jeg har tenkt på hvordan jeg kan bruke metoden til TED og gjøre dette til noe bra for våre studenter.

I det siste har jeg lekt med tanken på Google Hangout, der du kan koble et pedagogisk nachspiel live på nettet og folk kan logge seg på fra nettet og stille spørsmål. Det er en tanke jeg lekt med, og prøvd å kartlegge om det lar seg praktisk gjøre. Og da ser jeg for meg at når det nærmer seg eksamenstider, så kan jeg og en av mine kontakter ha en samtale om eksamen og dysleksi, for eksempel, og hvis noen

har noen spørsmål, kan de logge seg på og spørre der og da.

Jeg har selv studert med dysleksi, og brukte mye energi på å skjule at jeg var dyslektiker. Da jeg begynte å komme i kontakt med andre i samme situasjon, fant jeg det inspirerende. Jeg fikk energi av å se at jeg var ikke alene.

I videre forstand kan videoopptakene være repetisjon før eksamen. Du kan se tjue minutters opptak av samtaler om Adam Smith, f. eks. Hvis Adam Smith er litt tung, så kan du se på de tjue minuttene og tenke at; ok, dette forstår jeg. Jeg synes også det ville vært interessant å få ut all den fantastiske kunnskapen som finnes her på campus. Det at andre mennesker kan bli inspirert til å studere, slik jeg blir inspirert av å se TED, og tenke at dette kunne jeg tenke meg å fordype meg i.

Det er mange som er redd for å ta forelesningene ut av universitetet, men det er ikke det vi skal gjøre. Vi skal ha et nachspiel som er et segment av en forelesning eller en diskusjon rundt et segment av en forelesning. I stedet for å konkurrere med forelesninger skal vi lage noe som bygger på eller supplerer.

UiS hadde en interessant problemstilling da de hadde mangel på rom. Da streamet de den ene forelesningen til et annet rom. Da viste det seg at mange valgte rommet der forelesningen ble streamet fordi foreleser ikke var liten og langt unna, men på stort lerret. Men det er noe med energien i et stort rom du ikke kan få gjennom PC. Jeg tenker at jo flere problemstillinger som blir belyst, jo bedre. Jeg planlegger en video om hvordan det er å ha asberger, og om bevegelseshemning. Jeg vil bygge dette så stort som mulig. Uansett anbefaler jeg alle med en eller annen problemstilling til å ta kontakt med meg.

Pedagogisk nachspiel media.uia.no uia.no/tsf

SEPTEMBER 2012 unikum nr 5

27

ANmeldelse

kultur

MARRA

Agder og Telemark skal i duell i tidenes første Forsker grand prix SØR

TEKST: JESPER IDLAND FOTO: KATRHIN RASENBERG

- EIN LEVANDE SKULPTUR

Utstillinga Spiralen og kvadratet - øvelser i oversettbarhet har i sommer gjesta Sørlandet Kunstmuseum (SKMU). Utstillinga freistar å undersøkje kva som skjer i forskjellige former for omsetjing og korleis, eller i kva grad dette påverker det som opphaveleg blei omsett.

12 FORSKERE! 4 MINUTTER HVER! Du avgjør hvem som vinner!

Amfiet, Campus Grimstad Torsdag 20. september Dørene åpner kl. 18.30 Billettene legges ut 31. august på uia.no og forskningsdageneagder.no Arrangementet er gratis!

28

MAGASINET

Eg stod der og studerte dei to kroppane

og kampen dei imellom.

På same måte som til dømes språket i ein roman gjennomgår ei tilpassing når den skal omsetjast skjer det ei liknande tilpassing av kunstverket i møtet med eit publikum. 19 leiande samtidskunstnarar frå heile verda har medverka til utstillinga, deriblandt brasilianske Laura Lima med verket Marra - ein levande skulptur.

Kva skjer når to nakne menn blir bundne saman av ei hette samstundes som dei skal bryte mot kvarandre? Dette er det Lima ynskjer å stille spørsmål ved gjennom den levande skulpturen Marra, som i sommer har blitt vist seks helger ved SKMU. Kvar kamp strekker seg over fire timar, med fire kvilepausar på 15 minutter der både dei to utøvarane og publikum får høve til ein pust i bakken. Eg + fotograf og følgje troppa opp til den nest siste dagen skulpturen skulle visast i byen. Me stiller oss opp i den eine enden av eit kvitt, avlangt rom. Me er litt tidleg ute. Medan me

står og kviskrar lågt om kva forventningar me har, har dei to nakne mennene blitt ført inn på midten av golvet. Brytinga byrjar. Det er kleint, men berre dei første 30 sekunda eller så. Ja, det står faktisk to splitter nakne menn med ei hette på hovudet berre eit par meter framføre meg og bryt, men det går overraskande kort tid før den umiddelbare sjokkeffekten legg seg.

Eg stod der og studerte dei to kroppane og kampen dei imellom. Eg prøvde intenst å tenkje på kva eg kunne få utav dette, men ingenting meldte seg. Eg var totalt blank. Nada, niks, nothing! Kanskje sjokkeffekten ikkje hadde lagt seg heilt likevel... Eg aksepterte etterkvart at dette var for meg eit krevjande kunstverk. Ikkje krejvande på grunn av dei nakne kroppane, den etterkvart rennande svetta eller dei andpustne støna som fylte det nakne rommet. Krevjande på grunn av at det pressa grensene mine for

kva eg greier å ta inn over meg sjølv. Trass i at eg hadde vitja utstillinga eit par gonger tidlegare hadde eg verkeleg problem med å plassere akkuratt dette verket i høve til dei andre. Det føltes litt som å prøve og få ein lego-kloss til å passe saman med ein duplokloss. Umogleg.

Det eg sit igjen med no i etterkant av utstillinga, er denne kjensla av å bli utfordra, til å tenkje tanker eg på dette tidspunktet ikkje er i stand til å tenkje.

Trass i for at Limas levande skulptur ikkje gav meg noko konkret, er eg likevel takksam for at eg fekk oppleve eit slikt kunstverk her i litle Kristiansand.

Eg er ikkje minst takksam for at eg fekk høve til å skrive om mine opplevingar av dette verket. Kanskje vil tida gje meg dei rette nøklane til å løyse Marras løyndom?

SEPTEMBER 2012 unikum nr 5

29

Ravnedans

ein festival for samtidsdans

som omgrep og kunstart.

Då laurdagskvelden kom og det var tid for premiere på hovudprogrammet i Ravnedalen, titta den etterlengta sola fram – det var tydeleg at dette ville bli ein bra kveld. Fleire hundre hadde møtt fram for ei kulturell hending av den sjeldne sorten, i alle fall for kristiansanderar, og det var generelt sett god stemning i parken. Då programmet skulle til å starte tok to av initiativtakarane, Irene Theisen og Stine StangenesTellefsen, ordet. Dei ynskja oss alle velkomne og ba oss inderleg om ikkje å være redde for å le, grine, gråte eller på anna vis ytre våre umiddelbare reaksjonar av eit eller anna slag. Eg beit meg merke i dette fordi det viser i kor stor grad dei verkeleg brenn for og har trua på ein slik festival - eit slikt engasjement er alltid inspirerande å sjå!

Ravnedans er ein festival for samtidsdans, starta av eit knippe kristiansandsjenter med hjarte for dansekunst, arrangert for første gong sommaren 2010. tekst Jesper Idland jesper.idland@unikumnett.no

Som dei to føregåande åra blei kristiansanderar òg i sommer inviterte ut til vene Ravnedalen for å oppleve samtidsdansens mange ulike former og uttrykk. Den bakanforliggjande visjonen for festivalen er todelt; den har både eit ynskje om å gjere samtidsdans (og anna dansekunst) meir tilgjengeleg for folk på Sørlandet, samstundes som den freistar å utvikle det lokale dansemiljøet. I år som i fjor blei me bydde med på ein guida tur gjennom Ravnedalen der ulike stykke blei presenterte ved ulike stader, vist to kveldar i slutten av juli. Ettersom festivalen har vekst seg større for kvart år blei det i tillegg arrangert En som <3 Ravnedans på gamle Aladdin Kino kvelden før hovudprogramet tok til i Ravnedalen. Her blei det mellom anna vist fram ulike stykke som var work-in-progress, dansefilmar og andre arbeid som hadde blitt til under den føregåande workshop-veka for alle dei deltakande aktørane.

30

kultur

Foto Arild Danielsen

En som <3 Ravnedans var eit samarbeid med prosjektet AmatEUr (ein som elsker) som ynskjer å leggje tilrette for at kunstarar av alle salg skal få høve til å vise fram sine arbeid. Denne kvelden inneheldt eit i større grad utfordrande program enn hovudprogramet i Ravnedalen. Det var fleire stykke som måtte fordøyast over lengre tid, samt eit par stykke som eg beint fram ikkje likte. Dette var hovudsakleg, etter mi meining, fordi det blei vist nettopp til dømes work-in-progress samstundes som eg fekk intrykket av at dei tekniske føre-buingane ikkje var heilt på plass. Dette gav kvelden på Aladdin ei varierande grad av kvalitet, men absolutt på ein god måte! Det er nettopp på denne måten ein diskuterer og ikkje minst presser grensene for kva dansekunst er, noko som er naudsynt for at dans skal ha føresetning til stadig å kunne utvikle seg sjølv

Det første eg la merke til ved årets festival var at nivået heilt frå byrjinga av var monaleg heva i forhold til fjorårets. Ikkje berre var nivået heva frå ifjor, dei hadde valt stykke som i større grad var rein dansekunst og mindre fysisk teater, som fleire av innslaga var under fjorårets festival. Det var òg fint å sjå at kvar av dei sju innslaga hadde fått høve til å bruke lyd som ein del av uttrykket. Det må seiast at eg definitivt er einig i at dansekunst i større grad bør kunne opplevast utan musikk, men lyd kan ofte ha ein veldig «samlande» effekt overfor publikum når dans blir plassert utanfor det tradisjonelle scenerommet.

Alle stykka som blei vist denne kvelden virka i stor grad gjennomarbeidde og dei heldt ein generelt høg kvalitet. Det var særskilt to av stykka som gjorde inntrykk på meg. In part Clear av og med Katarina Skår Henriksen er det første eg ynskjer å gå nærmare inn på. Allereie før Katarina sat føtene på grusstien, som danna scenerommet for dette fantastiske innslaget, blei me dregne mot det som må ha vore eit hundretals plastikkglas halvfulle med vatn.

Når publikum deretter var samla, byrja lydbilete (av Ivan Fernando Chaparro) å spele; “As a memory.

You can see it, but not really. Reflections of what is happening. Not perfectly transparent. There is something that interrupts the image. May be distortion in the light, shape?” Etterkvart som stemninga sette seg trådde Skår Henriksen inn frå sida - frå det første steget hadde ho publikum i si hule hand. Det var eit mektig uttrykk som kravde merksemda vår.

Mystikken som oppsto gjennom samspelet mellom det repeterande lydbiletet og dei grasiøse rørslene

til Katarina, gav eit oppslukande uttrykk som gjorde det umogleg å sjå vekk.

Sky Donkey av Joshua James Smith, var det stykket som under årets festival kanskje i størst grad nærma seg fysisk teater. Gjennom ein manns (Smith) forsøk på å erobre fire forskjellige kvinner (Julie Rasmussen, Tilde Nielsen, Hilde I. Sandvoll og Maren Fidje Bjørneseth) blei me invitert inn i den forunderlege leiken som oppstår når menn og kvinner freister å forføre kvarandre; tvil, nærleik, svik og svermeri.

Dette var òg eit av dei stykka som i størst grad makta å oppfylle ein av hovudvisjonane bak festivalen; å gjere samtidsdans meir tilgjengeleg for eit breiare publikum. Eit kvardagsleg tema, utstrakt bruk av humor samt eit enklet og tydeleg kroppsspråk, gjorde stykket til ein av kveldens absolutte publikumsfavorittar - utan at det gjekk utover den kunstnariske kvaliteten på nokon som helst måte. Det er forfriskande å sjå samtidsdans gjort så enkelt.

Avslutningsvis ynskjer eg berre å presisere kor unik denne festivalen er for landsdelen, og ikkje minst kor viktig den er for Kristiansand. Eg får stadig høyre frå fleire hald kor fattig kulturlivet på Sørlandet er. Ravnedans viser derimot at det faktisk blir gjort noko med dette og at kulturlivet er i utvikling. Ravnedans kan, og bør, med dette fungere som ei kjelde til inspirasjon for alle oss som ynskjer eit rikare kulturliv på Sørlandet. Me må ta saka i eigne hender og sjølv skape det kulturlivet me ynskjer. Vel møtt til neste sommers festival!

september 2012 unikum nr 5

31

Buddy here, there and everYwhere

When I come back to Germany I will become an “International Scout“ Marleen Pfefferkorn

Of course we don’t have to stay in our buddy groups the whole time. On some trips the groups are just mixed up, because everybody wants to get to know everybody else. The buddies are so important to us exchange students. Whenever you want to know something you can just ask them and if they don’t know they will ask for you. You feel so comfortable when you don’t have to go to somebody’s office and ask some of them for help. Of course, we also have to run to an office now and then, but I usually ask a buddy first, because they understand the best. It is just so good to be with fellow students, who are your age, and also know how it feels to start as exchange student in a different country.

Back home, in Germany, we also have a similar program.

There it’s called “International Scouts”, but I think it is not as well organized as here and they are not trying to integrate the international students in the German culture. I have never even met an exchange student in my town of study. Of course I saw them on the street but I never spoke to one of them. Now that I see how it could work and how many great people you meet when you have the “buddygroupsystem” I’ve made a decision. When I come back to Germany I will become an „International Scout“ and I am going to try to get them to have the same system.

All the exchange students want is to know how the people are in other countries. That is the best way to learn about different cultures even better.

In my opinion, the “buddygroupsystem” is an incredibly organized programm where you can meet plenty of people from all over the world and also learn about your own culture. They really want to integrate the international students like the “Fadders” with the new students from Norway.

I am still quite surprised that everything has gone so well so far and that there are so many things you can do during your first week at the University of Agder and also that students care so much about the other students. Of course sometimes it doesn’t go as planned and mistakes are made, but we are all human, so that should be alright for everybody.

Being with the buddies can make this whole exchange semester much better and provide memorable experiences that we are going to cherish the rest of our lives. Like me wanting the same system in Germany and still want to find out what the Norwegians are like.

As you can see, I really like the buddy system and I think it is the perfect chance for every student to get to know other cultures and also to understand your own culture even better.

I guess you have all seen the “Faddershirt” everywhere and I also guess that most of you know what this means. Between all the “Faddershirts” you have probably also seen some purple and pink “Buddyshirts”, but do you know what those people are doing?

Maybe not. That`s why I am going to tell you.

tekst Marleen Pfefferkorn foto Katrin Rasenberger Britta Lya Giovanna M. Fredericksen Christoph Rieger

32

kultur

First of all, I am Marleen, also called Minni, an exchange student from Germany, like most of the exchange students. My premier contact with the buddy system was in an e-mail from Mette Høgbråt Pedersen about our arrival in Kristiansand.

When I got my first e-mail from my buddy I was so excited, because like you all can imagine, before you travel somewhere else for a longer time, you worry about everything. So it was really nice to now know the person that takes care of me in the first place.

Upon our arrival we came into the university and no one was there. We were so exhausted and tired from the flight that we felt kind of confused and maybe a bit disappointed that nobody was there for us. After a few minutes of walking around in the main hall, lost, some people came out of a door and luckily with shirts that said “BUDDY” in big, fat letter. We felt so relieved and happy that somebody was really waiting for us.

I have to say, we arrived one day before the scheduled arrival day because the date was changed after we booked our flight.

The Buddies were just as excited as we were and welcomed us so nicely and warmly that we felt right at home.

At the first day of the Orientation Week we received a lot of information about the University. Afterwards we were finally separated into our buddy groups to have lunch with them.

They also showed us around the campus, city centre, we went to Jegersberg and at the end of the day we had dinner with them.

The next days after that they organized the “Vorspiel” and they also invited us for the “Nachspiel” at their dorms. They organized trips to Odderøya, IKEA and around the coast of Kristiansand. More trips are going to come to Preikestolen, Denmark, Oslo and so on. They also arranged for us to get free Norwegian sim cards, that we can use to contact people in other countries very cheaply. It was a buddy that encouraged me to write this article at Unikum even though I have never, ever written so many words in English and also not for a student paper! As you can see, the buddies are just everywhere in the life of an exchange student.

I spoke to Kristina Skoric, the President of the Erasmus Student Network (ESN), about the buddy groups. She told me that they’ve had buddy groups for two years now. The ESN needs the whole summer or December to organize everything for the new exchange students. However, it doesn’t take ESN that much to recruit people to be a buddy. Send e-mails here and there, have a waffle stand in the cafeteria, and giving a free waffle to anyone who signs up. I mean, sometimes you would do anything for a free waffle, wouldn’t you?

September September2012 2012unikum unikumnr nr55

33

k k

Best i klassen.

Og utenfor klassen.

En Mac er kraftig, pålitelig og brukervennlig.

Derfor er den perfekt til studiene. Stikk innom Pippin og få en god start på studieåret.

SMITT, SMATT & SMULA PRESENTERER

Ut september får studenter Pippin sleeve på kjøpet!

KyllingSalsaWraps

NÅ ER DET DIN TUR! SØK UTVEKSLING FOR VÅREN 2013 INNEN 20. SEPTEMBER

Smitt og Smula har fått en ny venn.

Smatt er ny student ved UiA og har flyttet inn i kollektivet der Smitt og Smula bor. Det er fredag kveld og alle tre sitter i stuen og ser på TV. –Skal vi lage Taco? Spør Smula. Hun reiser seg og går ut på kjøkkenet.

–Nei, det er jeg så lei av svarer Smitt.

–Vi hadde jo taco forrige helg. Smula romsterer i skap og skuffer ute på kjøkkenet.

–Men vi har så mange tacolefser liggende i skapet, roper Smula fra kjøkkenet.

–Jammen, da kan vi lage min berømte ”kyllingsalsawraps”, sier Smatt.

–Det høres spennende ut, svarer Smitt og Smula i kor.

INGREDIENSER Du trenger:

TM og © 2012 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes.

1 pakke kyllingkjøttdeig 1 pakke Tacolefser (wraps eller tortillas) 1 stort glass salsa (eller tacosaus) 2-3 tomater 2 avocadoer 2 fedd hvitløk 1 lime ½ rød chilli 1 boks rømme salt og pepper

Besøk Pippin.

Mer enn din lokale Apple-ekspert. www.pippin.no | T +47 400 27 753 | E privat@pippin.no bedrift@pippin.no | Henrik Wergelandsgate 16, 4612 Kristiansand

SLIK GJØR DU:

/studentutveksling uia.no/utveksling

Smitt begynner å steke kjøttdeig. Når den er ferdig stekt legges den i en gryte og tilsettes salsaen. Kjøttet står og putrer på lav varme, mens Smula starter på guacamolen.

–Når jeg har dårlig tid kutter jeg bare avokadoen i biter, men siden det er fredag lager vi guacamole i dag, sier Smatt og ser

bort på Smula som kutter tomatene i små biter. Smatt deler avokadoene i to og tar ut fyllet som moses med en gaffel eller for hånd i en plastpose. Deretter finhakkes hvitløk og chili før det blandes i med avokadoen.

–Sånn, nå mangler det bare å smake til med litt limesaft, salt og pepper, smiler Smatt. Tacolefsene blir varmet et minutt i ovnen før de blir lagt utover benken.

Smatt smører rømme på alle lefsene og legger på litt salsakjøttdeig. Deretter legger Smula en ”dæsj” guacamole på hver lefse, før Smitt avslutter med å spre oppkuttede tomater på lefsene. Lefsene brettes sammen og nytes varme eller kalde.

Velbekomme!

september 2012 unikum nr 5 3

35

Til deg, kjære leser.

Teksten jeg har vært så heldig å få på trykk har fått tittelen Mareritt. Den er skrevet etter inspirasjon fra beat poesien, som i eksempelvis Allen Ginsbergs Howl og Kaddish.

Etter å ha vært på jorden i 23 år, har jeg funnet ut at det er tekst jeg ønsker å jobbe med i livet. I år vil jeg gjøre et forsøk på å få enkelte av tekstene på trykk, og da Unikum også ønsket det sistnevnte, ble jeg mer motivert til å fortsette arbeidet.

Min første introduksjon til beat poesien var da diktlæreren min på Nansenskolen, Lillehammer, hadde med seg opptak av Ginsberg som leste Howl. Deretter fikk vi i oppgave å forsøke å skrive i hans stil, noe som resulterte i at jeg ble bitt av basillen. Jeg har nå forsøkt å skrive beat poesi i litt over et halvt år, og merker allerede at det er noe jeg kommer til å fortsette med i lang tid fremover.

NB! For å lese Mareritt er det viktig at du lar lyset bli stående på. Eller, du kan også la det være av, men da kan det fort hende at mørket gjør det vanskelig for øynene dine å se bokstavene.

Presten

Så kjære leser, god fornøyelse!

Mareritt Bak hver en lang line gjemmer det seg skapninger med slips og skjorte som prøver å få trenge inn i hverdager og mørke mørke netter De dukker opp i nye former, gir blackouts, lobotomerer, generaliserer obospillende tiggere som ikke får sove De tømmer vettet fra forstanden, jager minnene på flukt, søker asyl, mister bevilgningen på huset, blir usynlige De destruerer tomgasser, forflytter nervene til helspenn, ignorerer hjelpepleiende blodlegemer og underpleier livmorhalsen, forårsaker kreft De forplanter seg i halsen, lungene, årene går om seg, paracet, tråkker feil, knekker knærne og forflytter fokus fra sannhet til mørk mørk illusjon De klorer, biter, river, burer inne fornuften til det ikke er mer igjen enn overnaturlige tankser som skyter kanoner og smeller forstanden inn i helvete på jord Som ligger i underbevisstheten og påvirker handlinger, blir utført, alarmer, løper i trange tights i blinde bakgater hvor sjelen styres av adrenalin og hvor gudstroen opphører å eksistere, finnes en åpning i et kumlokk hvor marsjerende fotsoldater unngår å se to lysende øyne Som hopper over gjerdene, trakasserer eiendommene med pant og forbrukslån, fabrikkerer lønnssatsene til under null kroner minuttet, maler vinduene med tjære, blåser opp ballonger med brev til den som lytter Ser galopperende hingster rive seg løs fra galgen, forsvinner inn i den mørkeste mørke gruve, trenger dagslys for å se at stien er enveiskjørt, blir fanget i feller, skutt med tungt artilleri og spist til lunsj og kvelds og kastes Hoppedi-hoppende antiloper visner hen som hjernerusk og trekkes mot trange strøk hvor opp-

drettslaks og kumelk står på menyen og hvor alle smiler i kor, kor De som kjørte limousiner, doble limousiner, triple limousiner, limousiner av plastikkbesparende materiale, limousiner dumpet i grøftekanter, auksjonerte limousiner som maleri til poor-arbeidende jordbrukere på marken, synes å se syner i teleskopsiktet når bøndene ikke lenger følger loven De henger opp planker foran vinduene, tagger dem, spytter på dem, lar det renne ned i avgrusen, avgrusen, ytterliggående sleiver pisken, knekker plankene, hyl om velsignelse og nåde, slag, slag De får bakken til å bøye seg, jernbanen endrer kurs, nybegynnere av historien vet ikke hva klokka er, dag er, måned er, året i minus Ulende katter jamrer og klamrer seg til teppet under bordet når hjelmer banker på umalte dører, vil komme inn, vil komme inntil, vil se på, vil ta på, vil trenge seg innpå, vil lage helvete, vil skjære tenner, vil holde fast, vil være rask, vil forlate åstedet upåvirket Som brenner brakkene og bringer flammene ut i horisonten, rødmer, gulner, ser gresset brenne fra apokalyptiske djevler, frembringer voldsomme sataniske hodeskaller, alle med hver sin ljå

Fordriver kirkegjengere stoppes for å porte passet med hender i været, regn fra åpen himmel, sprayen dryppes ned i kloakken REM nummer fem, mirakuløst helbredende, drar med seg kofferter raffinerte koteletter og rødt regn faller, fyller konteinere med gjødsel Og de tar seg til hodet, brenner barnåler for varme, terskelen knytes i strikk med munnvikene, underlige vesener med hjelmer hjelper hjerteskjærende barn med pusteproblemer Poligamiske knekter brekker beinskjørhet i takt med britisk hegemoni, bedre enn barrikadene på havet, synkende forviste og uforviste og underviste lektorer med en månedslønn på 60 kroner timen De svinner hen, blir borte, mister kontakten med terra nova, forvist i limbo, møter opp igjen hundre år for seint, mener de har vært der før Som ikke ser virkeligheten for sine føtter som vandrer inn i mørke mørke gruver, forblir fordunklet, kommer verken ut eller inn eller forbi eller tar avstikkere, og det som er fremover står stille, venter i stum gråt idét kontinentet rullerer, sier stillheten stilner når vi dør, roper varsko Håper på en brå oppvåkning

Som redder seg selv fra glefsende kjøtere fra Venus De skremmer løvene opp i trærne, stjeler laksen fra bjørnene, grabber til seg gullet fra ravnene, heller gjødsel i brennevin, sier det omgjøres til vann, ler i det stille

“Livet skal ikke begripes, det skal gripes”

John Kristian Flæte 12. – 16. juni 2012

Fjellvettreglene på UIA

Gunnar Bjørling

Velkommen til nye og gamle studenter. Semesteret er i gang, og de første ukene fylt med fest og moro er over. Nå begynner for mange alvoret, og det hender at overgangen til studielivet blir heftig. Da gjelder det å hjelpe hverandre så godt en kan. Være litt oppmerksom på om det er noen som sliter rundt deg, noen som ikke ser ut til å trives så godt. Det er kult å bry seg, og om du synes det blir for vanskelig for deg så kan du informere om ressurssentret vårt - Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring. Vi holder til i Sigrid Undsetshus.

Jeg har en utrolig flott jobb fylt av møter med unge mennesker.

Noen sliter og trenger støtte, andre kommer på kursene vi har ansvar for på ressurssenteret. Studiestrategikurset og memokurset er vel overstått og flere hundre studenter har fått gode tips om hvordan utnytte dagen og studere på en hensiktsmessig måte. Å være i nuet er ikke lett. Å være oppmerksom kan være utfordrende for enhver. Året kurs i oppmerksomhets trening er helt fullt. Jeg synes det er veldig bra at så mange er interessert, og kanskje oppdager noe nytt med seg selv.

Følg med utover høsten på våre nettsider www.sia.no/helse, uia. no/ressurssenteret. Du kan også like Sia helse på facebook.

De tvinger røyken ned i halser, harker, brekninger, puster rolig, kjenner på ensomheten, ønsker de kunne gjøre det slutt, forsvinne, slik at de forsvinner

Jeg har sansen for fjellvettreglene. Ikke bare på fjellet. Også ellers i livet er det mye visdom i disse ni reglene som vi kan dra nytte av der vi strever oss gjennom hverdagen. Det gjelder utvilsomt også livet på UIA. Men en regel er i beste fall villedende på universitetet, og det er regel nr. 9: Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.

Dersom du som ny student legger opp til et løp der du sparer på kreftene og graver deg inn i snøen eller ned på hybelen, når livet butter imot, ligger du dårlig an. Til vårt bruk må regelen omformes slik: Bruk dine ressurser og grav deg ut i tide.

Du vil garantert møte uvær i løpet av studietiden på UIA. For noen kan det også blir snakk om ekstremvær. Løsningen er ikke å trekke inn årene og drive med vinden eller å grave seg ned foran TVen, under dyna eller bak dørene på puben. Håpet ligger i regel nr 7: Gå ikke alene.

Det er en del som har vært gjennom de samme kneikene du strever deg oppover, og det hjelper å sette ord på det som du sliter med akkurat nå. Og skulle du oppleve at det er vanskelig for deg å dele problemene med andre studenter, så er vi på Ressurssenteret her for deg. Vi har gått noen turer i fjellet og i livet før. Sannsynligvis har vi noen tips som du kan dra nytte av. I alle fall vil vi lytte til deg.

Til slutt en oppfordring til alle dere som har besteget en topp eller to på UIA: Slå følge gjennom semesteret med noen som kan trenge din erfaring. Og vis gjerne litt omsorg når du ser at de strever. Det finnes ingen energidrikk eller reserveproviant som slår virkningen av omsorg. Og det underlige er at når du deler med andre, blir du oppmuntret selv. Prøv!

I månelyset trer smykker og juveler og sikkerhetsgarantier fram, kontrollerer adferden fra adjunkter korrespondenter kundebehandlere uteliggere, fra Jotunheimen til bryggen i Bergen

Hans Jørgen Wennesland Studentprest.

Hilsen Eli Stålesen

hans.j.wennesland@uia.no Facebook: Studentpresten-UiA

Kontaktinfo: eli.stalesen@sia.no eller hellen.saga@sia.no.

Ta kontakt på mail for timebestilling eller stikk innom på onsdager fra 9-11 eller 1230-1330.

36

kultur

September 2012 unikum nr 5

37

KULTURKALENDER

kulturkalender

kalender bilder: filmweb.no

UKE 37

til undommen 31. august

mer eller mindre mann 14. september

Hypnotisøren 05. oktober

Me følgje fire politisk engasjerte ungdommer frå Sosialistisk Ungdom, AUF, Unge Høyre og FpU. Filmen handler om fire forskjellige ungdommar, men som alle er engasjerte og vil noko. Dukumentaren strekker seg frå sommeren 2009 til hausten 2011.

Tospannet Tim Burton og Johnny Depp er tilbake i nok en mørk fantasykomedie. Depp spiller vampyren Barnabas Collins, og filmen følger hans omgang med spøkelser, varulver og andre overnaturlige skapninger.

Ein av Sveriges største boksuksesser, etter Millennium-trilogien. Politimannen Joona Linna jakter ein morder som ysnkjer å utrydde ein familie. Mor, far og datter er brutalt blitt myrda, sonen er såvidt i live. Politiet er desperate og tyr til ein hypnotisør for å få svar.

tirsdag 11. september

cinemateket

lawless 07. september the bourne legacy 07. september tina & bettina - the movie 07. september 14 kilometer 14. september bollywood: barfi 14. september en kongelig affære 14. september mer eller mindre mann 14. september paranorman 14. september slik du ser meg 14. september the odd life of timothy green 14. september

38

KULTURKALENDER

90 minutter 21. september bollywood: heroine 21. september hope springs 21. september det er bare fornavnet 21. september min søster 21. september barbara 28. september dredd 28. september flukt 28. september liv & ingmar 28. september hypnotisøren 05. oktober taken 2 05. oktober

www.krscinematek.no

studentradioen

Color line: Gratis studenttreff Haandverkeren: Mellowmars (Trashpop)

onsdag 12. september

Protestfestival: Byfestival Kilden: I morgen var jeg alltid en løve

UiA: Digitalkonferansen Kilden: I morgen var jeg alltid en løve Kilden:Tryllefløyten

Kilden: Truls Mørk Kilden: Fruen Fra Havet

Torsdag 13. september

fredag 21. september

Kilden: Jakten på Ærligheten m/Anne Kath. Hærland Tilstede: Jamming på taken

Protestfestival: Byfestival Kilden: I morgen var jeg alltid en løve Kilden: Kondolerer - Med Else Kåss Furuseth

Østsia: Binärpilot Kilden: 1974 Tribute to ABBA

fredag 14. september

Jegersberg: UiA-løpet

film på vei 11. september

Kristiansand Kunsthall: Game of life (Protestfestival) Kilden: I morgen var jeg alltid en løve Tilstede: Jamming på taket

funny face 20. september

Østsia: PhoneJoan og WIND Frk. Larsen: Sameblod (Trashpop)

Quiz

down by law 12. september

mystery train 19. september

Kristiansand:

kommer plutselig tilbake! stay tuned

Torsdag:

Østsia, kl 21

Fredag:

Tollboden, Musikkquiz, Partallsuker

Grimstad:

night on earth 26. september

Café Galleriet, kl 20

blå 03. oktober 2001: En Romodyssè 04. oktober

UKE 39 Tirsdag 25. september

Fredag 28. september

lørdag 29. september

Kilden: Tryllefløyten Kilden: Jakten på Ærligheten m/Anne Kath. Hærland

Søndag 30. september Kilden: Tryllefløyten

Haandverkeren: TBA (Trashpop) Kilden: Tryllefløyten

Musikk Jonas B. Gundersen: Lørdagsjazz Café Galleriet: DJ hver torsdag - lørdag

Tirsdag:

Kick, kl 20 Javel Pub, kl 21

psykologifilm: 8 1/2 25. september

nashville 27. september

Lørdag 22. september

Torsdag 27. september

Faste arrangement

kon-tiki 06. september

sosiologifilm: tiden er ute 18. september

Onsdag 19. september

www.studentradioen.no

stranger than paradise 05. september

aske og diamanter 13. september

Tirsdag 18. september

onsdag 26. september

Kilden: Tryllefløyten Kilden: Jakten på Ærligheten m/Anne Kath. Hærland Østsia: Jack Dalton, Aristillus

Protestfestivalen: Byfestival Color line: Gratis studenttreff Kilden: I morgen var jeg alltid en løve

Lørdag 15. september

på kino

UKE 38

Torsdag:

Annenhver torsdag:

Bluebox, kl 20

Annet Annenhver tirsdag:

Poker, Bluebox

Onsdag:

Havana Nights Filosofikurs, Kristiansand Folkebibliotek

Torsdag:

Harveys Student Night Tørstdag, Tollboden

Fredag:

Tapasfredag, Bakgården Bar

første onsdag hver måned:

30+ studentquiz på Bluebox, kl 20

Første fredag hver måned:

Fredagsklubben, Bluebox

Søndag:

Månedlig studentkirke, Bluebox, kl 20

september 2012 unikum nr 5

39

Universitetet i Agder Serviceboks 422 Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss:

Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 E-post: red@unikumnett.no Nettside: www.unikumnett.no Ansvarlig redaktør:

Pål Rake Telefon: 38 14 21 95 Mobil: 908 56 193 paal.rake@unikumnett.no

Nyhetsredaktør:

Pål Halle Johnsen Mobil: 971 81 214 pal.h.johnsen@unikumnett.no

sportsredaktør:

Christian Ulland Kjøll Mobil: 406 41 017 E-post: christian.uk@unikumnett.no

Kulturredaktør:

Jesper Idland Mobil: 926 49 969 jesper.idland@unikumnett.no

debatt- og featureredaktør:

Erika Ramona Erdös Mobil: 462 49 251 erika.erdos@unikumnett.no

nettredaktør:

Marit Grimsrud Mobil: 995 59 922 marit.grimsrud@unikumnett.no

Daglig leder og økonomiansvarlig:

Vidar Aadnøy Larsen Telefon: 38 14 21 94 Mobil: 913 94 698 vidar.a.larsen@unikumnett.no

pr- og markedføringsansvarlig:

Jan Le Dre Mobil: 412 01 515 jan.le@unikumnett.no

Redaksjonssjef og Fotoansvarlig:

Dina Møll Schoder Mobil: 976 44 382 dina.schoder@unikumnett.no

Grafisk ansvarlig:

Sissel Eikeland Mobil: 984 62 244 sissel.eikeland@unikumnett.no

Forside:

Foto: Desirée Skalle Grafikk: Pia K. Lehtinen

Trykk:

Bjorvand & Skarpodde Opplag: 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Illustration: Alexsandra M. Michalak Journalister:

Erika Ramona Erdös, Vidar Aadnøy Larsen Linda Serina Jenssen, Elise Adeleine Løvereide, Anh Ngoe Nguyen, Dina Møll Schoder, Christian U. Kjøll, Tom B. Belsaas, Ole Håvard Seland, Targeir Attestog, Erik Pettersen, Jesper Idland, Marleen Pfefferkorn.

Fotografer / Illustratorer:

Desirée Skalle, Elise Adeleine Løvereide, Dina Møll Schoder, Aleksandra M. Michalak, Maren Vestøl, Arild Danielsen, Christoph Rieger.

Desken:

Pia Lehtinen, Johan Kjær Rosenquist, Sissel Eikeland, Christoph Rieger, Carissa Bunnell, Ostsee Kind.

Korrekturlesere:

Pål Halle Johnsen, Pia K. Lehtinen, Sissel Eikeland, Dina Møll Schoder, Ida Garmann, Jesper Idland, Pål Rake.

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalgt. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum ber vi deg kontakte redaksjonen.