Unikum 3 – 2009 (april) by Studentavisen Unikum

Full stopp for Start

Helt avhengig av inntekt

Hank von Helvete i Kristiansand Studentavisen for SĂ¸rlandet

Nummer 3

Ă&#x2026;rgang 9

April 2009

INNHOLD

Nyheter: 5

Kommentar

Månedens foreleser

Fag i faresone pga dårlige søkertall

Studentpresten

Studenter avhengige av ekstrajobb

Helsesøster

Manglende fotgjengerfelt ved Spicheren

Full stopp for Start

Fadderstyret håper på rekordoppslutning

En hyllest til gamle fotballhelter

Nytt og unikt masterstudie i startfasen

Universitetet i Agder Sørvisboks 422 Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: unikum@student.uia.no Ansvarlig redaktør: Simon Eriksen Valvik Mobil: 458 52 585 E-post: simon.valvik@unikumnett.no

Kultur og magasinredaktør: Sandra Dale Mobil: 917 58 858 E-post: sandra.dale@unikumnett.no Fotoredaktør: Martin Haagensen Mobil: 905 18 636 E-post: martin.haagensen@unikumnett.no Nettredaktør: Simon Eriksen Valvik Mobil: 458 52 585

Redaksjonen: Alexander Ellila, Eldar Stangeland Austvoll, Francois Lemal, Geir Inge Madland, Geir Willy Haugen, Guillaume Langlais, Hanadi Maria Sundby, Helene Falstad, Helene Guåker, Helene Hiller, Helene Stenhaug, Henrik Lorentzen, Ida Marie Ellefsen, Ingar Voldum, Ingrid Elisabeth Arntsen, Ingvild Lima Frorud, Joakim H. Soltveit, Kai Andre Hegland, Kjell Endre Aasmuntveit, Knut Johan Hallsjø Aarvik, Kristian Fjeldstad, Kristina Meyer Winnem, Kristine Marie Berg, Kristine Sørheim, Lars Thorvaldsen, Martin Haagensen, Martin Haugen, Martin Nygård, Merethe Hommelsgård, Runar Sandsmark, Sandra Dale, Simon E. Valvik, Steinar Sørensen, Sølvi Hogstad, Tore André Nyhus.

UNIKUM APRIL 09

Magasin: 18-19

Turboneger rocket Havnekvartalet

Jakten på kjærligheten

Splashgirl-konsert

Kjærlighet og ærlighet

22-23

I vente på et Underverk

Frå arkivet

Stormfull klassiker på Agder Teater

Kåseri

Internasjonal pub på Østsia

32-33

Anmeldelser

Klassiske perler

Sist, men ikke minst

Jentebandet Cables platedebuterer

Enquette

Unikumkokken

Graﬁsk ansvarlig: Sølvi Hogstad Mobil: 986 44 412 E-post: solvi.hogstad@unikumnett.no

Økonomiansvarlig: Agnes Østebrød Desken: Sølvi Hogstad, Martin Haagensen, Kristine Sørheim, Joakim H. Soltveit, Simon E. Valvik, Susannah Gwen Hart

Daglig leder/ Annonseansvarlig Susannah Gwen Hart Mobil: 980 87988 E-post: susannah.hart@unikumnett.no

Trykk: Bjorvand & Skarpodde

Tipstelefon: 381 42 192

Opplag 3000

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoﬀ mottas med takk, og vil bli vurdert. FORSIDEFOTO:Alexander Ellila BAKSIDEFOTO:Francois Lemal / Guillaume Langlais Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, pfu. www.pfu.no

Lede

Ende fått e å tilb vært utvik

I for stude og k spilt Thom helt

All h tak i for å musi snak med Nag. skrev stude til ar vikti stude være

For e tilde utga kom start gjen skal stude i bye Vi hå på en byen frem av st

Som jeg t avise å ko oss i kan stude regis våre er po skriv reda måte stude

Leder Endelig har studentene på Sørlandet fått et nytt og etterlengtet sted LEDER å tilbringe kveldene. Det har Endelig har åstudentene vært interessant følge medpå på Sørlandet fått et nytt og etterlengtet utviklingen.

sted å tilbringe kveldene. Det har vært interessant å følge med på utforbindelse viklingen. med åpningen av det nye

I studenthuset «Pir6» i Havnekvartalet, I forbindelse medKultopia, åpningen og kulturarrangementet av det nye studenthuset spilte blant andre Turboneger«Pir6» og i Havnekvartalet, og kulturarrangeThom Hell. Det ble også skrevet en mentet Kultopia, spilte blant andre helt Turboneger ny musikalog forThom anledningen. Hell. Det ble også skrevet en helt ny musikal for anledningen. honnør til arrangørene som ﬁkk

All tak i disse profilerte artistene, og All honnør til arrangørene som for åfikk ha tak tattiinitiativet til å få en ny disse profilerte artistene, musikal på beina. I forrige nummer og for å ha tatt initiativet til å få en snakket vi medpåregissøren somnumjobbet ny musikal beina. I forrige mer snakket vi med regissøren som med musikalen PressPlay, Torfinn med musikalen PressPlay, Nag.jobbet Han fortalte at det sjeldent blir Torfinn Nag. Han fortalte at det skrevet nye norske musikaler for sjeldent blir skrevet nye norske studentarrangementer, og gav skryt musikaler for studentarrangementtil arrangørene. Nag mente det var er, og gav skryt til arrangørene. Nag mente det var viktig med slike viktig med slike oppsetninger for oppsetninger for studentlivet, og at studentlivet, og at det definitivt burde det definitivt burde være flere. være flere. For en halv måned siden ble

For en halvtildelt måned siden ble «Pir6» «Pir6» skjenkebevilling, noe de i utgangspunktet ikke ﬁ kk tildelt skjenkebevilling, noe de i da saken kom opp forﬁformannskapet utgangspunktet ikke kk da saken i starten av mars. Begrunnelsene for komgjennomslaget opp for formannskapet i var at Kristiansand starten av mars. Begrunnelsene for skal fremstå som en attraktiv stugjennomslaget at Kristiansand dentby, og atvar et studenthus sentralt i byen vil være et verdifullt tilskudd. skal fremstå som en attraktiv Vi håperog ogattror at dette er starten studentby, et studenthus sentralt på en ny epoke for studentlivet i byen vil være et verdifullt tilskudd. i byen, og gleder oss til å kunne Vi håper tror at dette er starten dekkeogfremtidige arrangementer på enlaget ny for epoke studentlivet i og avfor studenter. byen, og gleder oss til å kunne dekke Som ny redaktør for Unikum vil og fremtidige arrangementer laget for jeg til slutt takke dere som leser av studenter. avisen vår. Jeg oppfordrer dere til

å komme med tilbakemeldinger til Somoss ny iredaktør for Unikum vil redaksjonen slik at vi stadig kan forbedre avisen, og tilpasse jeg til slutt takke dere som leser oss studentenes ønsker i framtiden. avisen vår. Jeg oppfordrer dere tilVi har registrert et økende engasjeå komme med tilbakemeldinger til ment hos våre lesere. Dette synes oss iviredaksjonen at viFortsett stadig å selvsagt er slik positivt. kan engasjere forbedre avisen, og leserinnlegg, tilpasse oss dere, skriv kom med tips til redaksjonen oghar studentenes ønsker i framtiden. Vi vær aktive. På den måten hjelper du registrert et økende engasjement hos oss å lage Sørlandets studentavis.

våre lesere. Dette synes vi selvsagt er positivt. Forsett å engasjere dere, skriv leserinnlegg, kom med tips til redaksjonen og vær aktive. På den måten hjelper du oss å lage Sørlandets studentavis.

NYHETER

KOMMENTAR

Dannelse, utdannelse – eller bare kandidatproduksjon? Eldar Stangeland Austvoll eldar.austvoll@unikumnett.no

Ved Universitetet i Oslo, i studentavisen Universitas og i Aftenposten pågår det nå en debatt om innholdet i høyere utdanning. Hva skal vi studenter lære i dag? Hva er universitetenes og høyskolenes rolle i dagens samfunn? Debatten ble igangsatt av Dannelsesutvalget. Utvalget ble initiert av universitetene i Oslo og Bergen, samt medlemmer fra Høgskolen i Bodø og stortingsrepresentant Odd Einar Dørum. Det er altså ikke politisk oppnevnt, men av utdanningssektoren selv. Dannelsesutvalget tar ordet for å reflektere over og skape debatt rundt rollen til dagens akademia, i disse tider etter at kvalitetsreformen fullt ut har blitt implementert, og Stjernøutvalgets rapport fordøyd. Det er ikke bare her i Norge det har vært reformer i høyere utdanning den siste tid. Som kjent ble kvalitetsreformen gjennomført i sammenheng med Bologna-prosessen, hvor mye av den europeiske utdanningsmodellen ble samkjørt. Kvalitetsreformen førte da til at cand. mag.-utdannelsen er blitt til et bachelor-studium og hovedfaget er omdannet til et masterstudium. Selv peker Dannelsesutvalget på at det for lenge har vært fokus på struktur og organisering, og for lite på selve innholdet i utdanningen. Det er ingen beskjeden oppgave det selv-initierte utvalget har tatt på seg, men ikke desto mindre viktig å rette søkelys på kvalitet i høyere utdanning i bred forstand, med et ønske om et bredere nytteverdiperspektiv til kunnskap. Kunnskap skal ikke bare være rettet mot at studenter skal ut i arbeidslivet. “Utdannelsen har en begynnelse og en slutt. Dannelsen kan ikke avgrenses på liknende måte, den varer ved hele livet”, sier utvalgets leder, prorektor ved UiO, Inga Bostad. Begrepsapparatet som brukes om dannelse av utvalget er blant annet, evne til kritisk tenkning, hvordan nytte seg av tilegnet kunnskap, og reflektere over denne i en større sammenheng. Hvor står så akademia på Sørlandet i denne sammenheng? Landsdelens nære geografiske beliggenhet til det kontinentale Europa, legger kanskje til rette for nære forbindelser til akademia utenfor landets grenser. Debatten om dannelse har ikke sitt opphav her i Norge, men

Illustrasjon: Susannah Hart

ved en rekke læresteder rundtom i verden. Hvor står dannelsesdebatten ved UiA? Dannelse kan framstå som et uklart begrep, som smaker litt romantiskideologisk, fra den tid da universitetene huset borgerskapets priviligerte unge. I dag er det viktig med breddekunnskap, kompetanse og evner til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig forandring. Mange bytter jobber i et helt annet tempo enn før. Det er viktig med kandidatproduksjon. Det bør likevel ikke være et motsetningsforhold å reflektere over sammenhengen mellom kunnskap og den overgripende nytten denne har for studenten, ikke bare i faglig sammenheng. Evne til selvrefleksjon, kritisk holdning til overlevert kunnskap og moralsk modenhet er egenskaper alle utdanningsinstitusjoner bør forsøke å frambringe i sine studenter. Institusjoner produserer og reproduserer verdier, holdninger, normer og kunnskap. Utdanningsinstitusjoner kan sies å stå i en særstilling her, som en av samfunnets basisinstitusjoner.

Kritikk rettet mot dannelsesutvalget går ut på at deres fordringer er for vage, uklare. Jeg mener det er viktig med debatten om innholdet i høyere utdanning som Dannelsesutvalget har startet. Kanskje en av de mest sentrale egenskapene til et liberalt demokrati er nettopp den frie diskurs, fri meningsutveksling. Som et supplement til denne muligens litt omstendelige og vage debatten, vil jeg påpeke at det som på hver enkelt utdanningsinstitusjon legges til rette for, og anses som ønskelig og godt i utdanningen, overleveres til studentene. Vi studenter må utfordres, tas på alvor. Dialektiske prosesser mellom student og lærer - individ og institusjon, kan bidra til å sette den kunnskapen vi skal lære, nettopp i en bredere sammenheng. For selv om mye handler om kandidatproduksjon og kvalifisering av arbeidskraft ved Norges utdanningsinstitusjoner, handler utdanning også om kulturelle og intellektuelle ferdigheter, som er med på å danne det kognitive grunnlaget for vår videre deltakelse i samfunnet - arbeidslivet óg.

NYHETER

Studentradioen er tilbake

Førpremiere på ”Urospredere”

Studentradioen har valgt nytt styre for skoleåret 09/10. Ragnvald Scherffenberg er valgt til ny redaktør og økonomisk ansvarlig. Han tar over etter Irene Svarteng og Kristoffer Skjønstad. Allerede første kveld hadde det nye styret en tre timers lang sending. Målet deres er å få et fast sendeskjema, og øke lyttertallet.

Dokumentarfilmen om ulovlig fildeling «Urospredere» hadde førpremiere fredag 27.mars i Oslo, og ble godt mottatt blant bransjefolk og fildelere. Det er studentene Simon Eriksen Valvik og Asbjørn Engedal som står bak filmen som har premiere den 10.april i Vikingskipet i Hamar. Filmen skal også vises på Kulturnatta i Kristiansand den 25.april.

Redningsaksjon for fag i gang

Foto: Kristine Sørheim

UiA ønsker flere studenter: Lite oppmøte på tysk undervisning

Tysk, biologi og fysikk sliter med lave søkertall og kan dermed forsvinne fra Universitetet i Agder om ikke tallene bedres innen 2010.

Tekst: Lars Thorvaldsen lars.thorvaldsen@unikumnett.no

fagene er for få søkere, bekrefter viserektor for undervisning ved UiA, Marit Aamodt Nielsen. - Problemet er at det nasjonalt ikke er mange elever å ta av. Et eksempel på dette er tysk som hadde 150 søkende studenter på landsbasis i fjor. Med mange studiesteder blir det tøff konkurranse om disse studentene, sier Nielsen. - Man er også avhengig av at søkerne velger disse fagene på videregående for at de skal kunne ta dem hos oss.

Det var etter et strategimøte i universitetsstyret det ble avgjort at de to neste inntakene skal avgjøre skjebnen til fagene tysk, biologi og fysikk. Fagene har slitt med en jevn nedgang i søkertall de siste årene, og nå har de altså fått kniven på strupen. - Hovedbegrunnelsen for å legge ned

Tiltak. - Arbeidet er i gang for å redde de berørte fagene, sier Nielsen. Vi har jobbet med å få en god profilering og markedsføring som vi håper vil rekruttere nye studenter. Et eksempel er biologi som har blitt delt i to; grønn biologi (økologisk retning) og hvit biologi (molekylærbiologisk retning). I tillegg er det lagt inn en studietur til Mallorca.

Ole Letnes, førstelektor ved institutt for fremmedspråk og oversetting ved UiA, har også engasjert seg for å redde tyskfaget. - Vi ansatte på tysk har forsøkt å skape litt ekstra blest rundt faget, som kronikk i Fædrelandsvennen og organisering av en spennende studietur til Münster i Tyskland. Videre har Steinar Ege, kaptein på håndballandslaget og kristiansander, velvillig stilt opp i profileringen av faget, sier Letnes. - Vi har også hatt fokus på å legge godt til rette for videre studier. Siden vi for tida bare har årsstudium her på UiA, kan studentene fortsette utdanningen i Berlin eller Münster. Aldri vært lavere? Barbara Frantz, universitetslektor ved UiA, er en veteran innen tyskfaget på universitetet og forteller at dagens elevantall er noe av

det laveste som har vært. - En periode på 90-tallet var vi oppe i rundt 35 elever. I dag er det under 10. Hun mener hovedproblemet er at for få elever velger tysk på videregående. - Det har vært en trend vi har sett, men vi håper den er i ferd med å snu nå, sier Frantz.Dette er også noe Letnes tror på. - Elevtallet i ungdomsskolen har vært konstant med tanke på tyskfaget, men i det siste har vi til og med sett en liten økning. Dette kan tyde på at vinden er i ferd med å snu for faget, sier han. - Det blir veldig spennende å se når søkertallene kommer. Det hadde vært fint med gode tall for å gi oss litt ro, avslutter Letnes. Dermed gjenstår det bare å se om trenden har snudd 15. april.

NYHETER

Husk frist for Samordna opptak!

Nytt styre i FN-studentene

15. april er søknadsfrist for de fleste studier, både de med lokalt opptak og studiene i Samordna opptak. På grunn av tidsforskjeller er den nøyaktige søknadsfristen for søknad på nettet 16. april kl 14.00 norsk tid. Hvert år er det studenter som glemmer denne fristen.

På årsmøte i FN-studentene Kristiansand 30.mars ble det valgt nytt styre for skoleåret 09/10. Ny leder er Trond Vegard Elnan som tar over etter Edvard Thirud. FN-studentene skal jobbe for å spre informasjon og engasjere studenter som ønsker å lære mer om FN.

Helt avhengig av inntekt I disse dager er det mye snakk om stipend som ikke strekker til og studenter som må jobbe ved siden av skolen. Unikum har snakket med to studenter, en med en litt utradisjonell jobb og en som er i praksis. Hvordan sjonglerer de skole og arbeid, og kommer pengene godt med? Ida Marie Ellefsen ida.ellefsen@unikumnett.no

Mange studenter må jobbe ved siden av studiene for at ting skal gå rundt. Flere påstår at de aldri kunne klart å betale både husleie og mat uten inntektene en deltidsjobb gir, og av og til kan det virke som om nesten alle butikker i Kristiansand har studenter som ekstrahjelp. Anette Tangen har derimot en jobb som er litt annerledes, og ikke minst tett tilknyttet skolen hun går på. Hun jobber på biblioteket ved UiA på Gimlemoen, samtidig som hun går andreåret ved førskolelærerutdanningen. Mange vet ikke at studenter kan jobbe på universitetet på denne måten, men Tangen forteller at de er fem studenter som jobber på biblioteket akkurat nå, sammen med flere utdannede bibliotekarer. Vurderer å bli bibliotekar selv. - Arbeidsoppgavene er veldig greie, det dreier seg mest om å låne ut bøker og ta imot bøker som folk leverer inn, sier hun. Hun knuser også myten om at studenter bare bruker biblioteket før eksamen for å låne bøker de ikke kjøpte ved studiestart. - Overraskende mange studenter bruker biblioteket, og vi er behjelpelige til å finne bøker og kanskje bestille om de trenger det. De fleste låner selvfølgelig faglitteratur, men vi har mye fin skjønnlitteratur her også. Jeg trives kjempegodt med å jobbe her, faktisk så mye at jeg vurderer å bli bibliotekar. Dessuten er de andre som jobber veldig behjelpelige med å jobbe for meg når jeg har praksis, eksamen og sånne ting. De jobber jo på skolen selv, og vet hvordan det er. Hektisk praksis. Erika Kåresen går første året på sykepleierstudiet, og er allerede ferdig med seks av åtte uker med praksis på eldresenteret St. Josephs hospital. Også hun trives i jobben, og forteller om gode kollegaer og erfaringer man ikke kan få ved å

I praksis uten lønn: Erika Kåresen synes det kan være vanskelig å kombinere praksis og lesing

lese i en bok. Likevel legger ikke Erika skjul på at praksis er fryktelig slitsomt. - Å balansere praksisen og lesing kan være veldig vanskelig, og jeg kan trygt si at jeg sikkert burde lest mer. Det er mange som mener vi får knapp tid på eksamenene vi skal ha etter praksisen. Det sies jo at vi skal lese under praksisen, men da føler jeg vi har egentlig

mer enn nok med å lese på det som er relevant under selve praksisen. Så kort og godt, det er veldig vanskelig, sier hun oppgitt. Kåresen forteller også at det har vært flere diskusjoner rundt det at man ikke får betalt når man har praksis. - Vi tjener ingenting i praksis, noe som har blitt tatt opp flere ganger. Det tar mye på å være i praksis, og ikke alle

Foto: Kristine Sørheim

orker å jobbe ved siden av i deltidsjobben sin når man er i praksisarbeid. Dette gjør at mange taper en fast inntekt, og dermed faktisk får mindre å rutte med den tiden man er utplassert. Man kan spørre seg om det skal være sånn.

NYHETER

Farlig å være fotgjenger Hver dag går en rekke studenter mellom skolen og busstoppet ved Joker. Ikke alle er klar over at denne turen kan være farlig. Simon Eriksen Valvik simon.valvik@unikumnett.no

Redaksjonen fikk inn et tips fra en observant student. Vi bestemte oss for å ta en nærmere kikk. Mellom treningssenteret Spicheren og Sørlandets Kunnskapspark har flere studenter bemerket at det ikke finnes et fotgjengerfelt, og det har allerede vært flere nestenulykker på stedet. Det er satt opp et vikepliktskilt for bilister som kommer fra Spicheren, men ikke alle bilførere er observante på dette, eller tar hensyn til de ”myke trafikantene”. eN Sak For kommUNeN. - Det burde være noe der. Det er ikke alle biler som bryr seg om fotgjengerne, sier Tor Lande. Lande er student ved Universitetet og krysser veien daglig. Han mener at det kan oppstå farlige situasjoner. Han får støtte fra driftsdirektør Torbjørn Dovland. - Jeg trodde det var et forgjengerfelt der.

flere nestenUlYkker: Manglende fotgjengerfelt ved Spicheren er en traﬁkkfare for studentene.

Dette må vi se nærmere på de kommende dagene, sier Dovland. Han forstår godt at studentene savner dette, og vil se nærmere på saken. - Det bør absolutt være der. Vi skal

ta det opp med kommunen så fort som mulig, lover Dovland. Selv om det blir lysere i været, bør en være spesielt oppmerksom på kveldene, hvor folk skal hjem fra endt trening.

Foto: Kristine Sørheim

Etter en lang dag på skolen er det ikke alltid like lett å følge med verken for syklende eller gående. Heldigvis har det ikke skjedd noen alvorlige ulykker enda, og vi får håpe at det forblir slik.

REFLEKSJONER

En liten hyllest Sjelden har jeg lest en så genial anmeldelse Dagbladet serverte her om dagen. Riktignok var det bare en singel som var blitt vurdert, men den satt akkurat som den skulle. Henrik Lorentzen henrik.lorentzen@unikumnett.no

Han driver en skjønnhetssalong i Oslo. Han har vært med i Top Model på TV. Han har drevet med ”monkey-busi8

ness” i Hollywood (spilt i filmer med homoerotisk innhold, som det står på Wikipedia). Han har rett og slett gjort litt av hvert. Jan Thomas Mørch Husby, født Jan Bertin Østervold 28. desember 1966, er en norsk stylist fra Storebø i Austevoll. (Thank you google). Uansett, nå har altså gummimann og stylist Jan Thomas gitt ut singel. VG gav terningkast 2, Dagbladet trilla 1. Jeg tror ikke jeg har sett en anmeldelse av en singel før, der man vurderer ulike momenter i en og samme sang. Jeg likte det. Artig. Morsomt. Og absolutt på sin plass. Anmelder Sven Ove Bakke skal ha cred. For i det hele tatt å hylle anmelderen i denne sammenhengen

måtte jeg jo selv høre låta til stylisten. Stemmen på refrenget høres ut som en slags krysning mellom Aaron Carter og Lady Gaga, og videre bærer den preg av synther, kvinnestemmer og klisjé-aktige strofer som få kunne klart å lire av seg... Jeg skal ikke vurdere sangen så mye mer selv, jeg vil heller bruke spalteplassen på å gi litt ros til en som faktisk har gjort det. Jan Thomas gikk dagen etterpå ut i samme avis og kritiserte anmelder for det han ”nærmest mente var en ærekrenkelse”. At det blei litt for mye botox i både hals og hofter, som Bakke skrev i anmeldelsen, falt altså ikke i god smak hos Jan Thomas. Huffda. Det skal

sies at pengene som blir tjent på singelen skal gå til kreftforeningen, men det må gå an å spørre seg hva som skal til for å gi ut musikk, så lenge man har et kjent ansikt (med botox). Jeg synes det var tøft gjort å av Sven Ove Bakke å slakte sangen. Morsomt var det også – på måten det blei gjort på. Singelen blir vurdert sekund for sekund, der 13 ulike partier har blitt beskrevet. Genialt. Den henger på veggen hjemme hos meg, det skal jeg innrømme. Jeg tror derimot ikke anmelder kan forvente julekort av Jan Thomas. For som han sier i sangen: “If you just give some lovin' to me, consider me your family”. Det var lite “lovin” hos godeste Bakke. Rett og slett.

NYHETER

Fadderstyret trenger din hjelp

fOr nYe stUdenter: Fadderstyret håper mange studenter som fortsetter på UiA melder seg som faddere

Mange studenter liker ikke tanken på at eksamenstiden nærmer seg. Fadderstyret derimot, har allerede begynt planleggingen for skolestart etter sommeren. Simon Eriksen Valvik simon.valvik@unikumnett.no

- Vi har som mål å ha et fadderkorps på 250 studenter til høsten, sier Sondre Stemshaug. Han er markedsansvarlig i fadderstyret. - Til nå har drøye hundre studenter meldt seg. Det er fadderstyret fornøyd med så langt. Men vi håper på et stort

rush i ukene som kommer, legger Stemshaug til. SoSial akTiviTeT. Høstens fadderprogram varer en drøy uke og går derfor ikke ut over studiene. - Du får mye igjen for å være fadder.

Du møter mange nye mennesker og får selv god kjennskap til skolens område. Og kanskje det beste, du hjelper andre med å bli kjent, og gjøre seg trygg på sitt nye studiested. - Mange kommer fra andre byer uten familie og nære venner. For dem er det et nytt kapittel i livet. Som fadder kan du være med på å gi studentene et godt førsteinntrykk. Kort sagt være medmenneske. Mange får nye venner. Vi kjenner til at flere faddergrupper møtes jevnlig lenge etter at den ukelange fadderperioden er over. Selvsagt får hver fadder en attest og en liten oppmerksomhet fra fadderstyret når fadderperioden er over,

Foto: Olav Breen

avslutter Stemshaug. Ny rekord. Det ble satt ny rekord i fjor med 200 faddere. Dette var en dobling fra skoleåret før. Fadderne får god oppfølging. Styret lager blant annet en egen fadderhåndbok og holder kurs. I samarbeid med lagene på UiA legger styret opp til en del arrangementer for faddergruppene. Her er alt fra alkoholfrie grillfester i Bertes, idrettsarrangementer på Spicheren til rebusløp på Gimlemoen, legger Sondre Stemhaug til. Som håper på et skikkelig rush på faddersidene i ukene som kommer.

Støttekontakt Gutt 13 år, fosterhjemsplassert i Kristiansand trenger en mannlig støttekontakt. Er du 18 år eller eldre og interessert, ta kontakt med Barneverntjenesten i Lyngdal v/ Solveig Bø Egeland.

Telefon 38 33 40 00 / 945 06 073 9

unikum søker studenter til følgende verv Nyhetsredaktør

Nyhetsredaktørens hovedansvar er å fylle nyhetssidene i Unikum. Du skal koordinere journalistene, samt legge til rette for deres arbeidssituasjon. Du vil bestemme artiklenes vinkling og fokus, samtidig som det selvsagt er rom for å skrive selv. Frist snarest

magasinredaktør

Magasinredaktørens hovedansvar er å fylle magasinsidene i Unikum. Du skal koordinere journalistene, samt legge til rette for deres arbeidssituasjon. Du vil bestemme artiklenes vinkling og fokus, samtidig som det selvsagt er rom for å skrive selv. Frist 26.04.2009

Nettredaktør

Nettredaktøren har ansvar for Unikums nettside, arbeidsoppgaver vil være å oppdatere nettsiden med aktuelle saker, og plassering av nettannonser. Det er ønskelig med Photoshop og html-kunnsakper. Frist snarest Redaksjonen blir ledet av fire redaktører, henholdsvis ansvarlig redaktør, nett, nyhets- og magasinredaktøren som alle har et nært sammarbeid.

Graﬁsk ansvarlig

Grafisk ansvarlig har hovedansvar for Unikums layout. Sammen med ansvarlig redaktør har grafisk ansvarlig ansvaret for å sette sammen magasinet. Det er ønskelig med Photoshop og Indesign-kunnskaper. Frist 26.04.2009

Erfaring er ikke nødvendig da full opplæring vil bli gitt.

Unikum vil tilby deg et spennende verv, et godt sosialt miljø og et pent supplement til CVèn din. For mer informasjon ta kontakt med Simon Eriksen Valvik, ansvarlig redaktør, telefon 45 85 25 85. Du kan og sende e-post angående stillingene til red@unikumnett.no Send søknad med CV via e-post til red@unikumnett.no Du kan og sende den til Unikum, Gimlemoen 24, serviceboks 422, 4606 Kristiansand

NYHETER

Tenker nytt på kunsten Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder går uopptrådde stier når de nå planlegger nytt masterstudium.

Eldar Stangeland Austvoll eldar.austvoll@unikumnett.no

Studiet som planlegges, som skal hete Music Buissness Management, skal gi studentene kompetanse i problemstillinger som går i spenningsfeltet mellom kultur, samfunn og økonomi. Det skal dekke kompetanseområdene anvendt teknologi, nye markeder og rettighetsproblematikk. - Det skal være åpent for kandidater med både kunstfaglig, økonomisk og teoretisk bagrunn. Nøyaktig hvilke kriterier som stilles har vi ikke fastsatt enda, forteller Gunnar Horn, dekan ved fakultet for kunstfag. Studiet som planlegges skal være et samarbeid mellom fakultet for økonomi og samfunn, kunstfag og teknologi. Oppstart for studiet planlegges for høsten 2010. Fagplanene er klare, og det ventes nå på videre forankring av studiet i universitetsstyret. Nytt type studium. Bendik Hofseth, jazzmusiker og 1.amanuensis ved institutt for musikk, har i en lengre periode jobbet med planleggingen av studiet. – Studiet går rett inn i den nye virkeligheten. Det er ikke et tradisjonelt studium, det legges opp til interfakultært samarbeid og krysskompetanse, og skal blant annet omhandle de nye mediene, f.eks. hvordan promotere og selge musikk og andre åndsverk online, forteller Hofseth. Det finnes ingen nøyaktig tilsvarende studier ved andre utdanningsinstitusjoner. De tilsvarende eksisterende studier ved norske høgskoler er preget av å skulle utdanne personer til mer tradisjonelle posisjoner i kulturlivet, slik som kinosjefer eller kultursjefer, ifølge Hofseth. Studiet innebærer en vanlig masteroppgave, men også et “internship” i en bedrift som befinner seg i studiets faglige nedslagsfelt. – Hovedformålet vårt er ikke å utdanne mennesker til eksisterende kulturliv eller mediebedrifter, men til entrepenørvirksomhet i såkalte small og medium sized buissinesses, forteller Hofseth Overførbar modell. Ideen er å lage en modell som er overførbar til andre områder innen kunstadminitrasjon.

Illustrasjonsfoto: Istock.com

– Jeg opplever at dette er relevant, både regionalt og nasjonalt. Vi er veldig flinke på å satse på utdanning av utøvere, her legger vi inn store ressurser og investerer mye, men vi er ikke like flinke på å gi formalkompetanse til kreative formidlere og agenter i musikkbransjen. Det er det et stort behov for, fastslår Hofseth. – Mange aktører i kunstindustrien får utenlandske managere, plateselskap eller utenlandske forlag i det talentet er modent og klar for en internasjonal arena. Dette skaper ikke nytt virkerom her i Norge for utvikling av nytt talent, fortsetter han. – Som nasjonal- og regionaløkonomi høster vi ikke av det vi har sådd. Stiftelsen Cultiva, hvis formål er å sikre arbeidsplasser og levekår blant an-

net innenfor kunst og kultur, har gitt finansiell støtte til første års etablering av masterprogrammet - Vi ønsker å være med å utvikle talenter slik at de kan leve av virksomheten, både musikere selv og støtteapparat som liker å være i sfæren av musikk og musikkutvikling, sier Erling Valvik, direktør i Cultiva. – Viktig industri. Hofseth peker på at det er en viktig industriell sektor andre steder, og at det i svært mange land er den hurtigst voksende sektor i forhold til både sysselsetting og økonomi. Norge kan lett bli sakkende akterut her, mener Hofseth – I Norge er det ikke noen selvstendig kulturindustri som er konkurransedyktig på dette området, vi har ikke et for-

hold til at det er store økonomiske muligheter her. Vi har et syn på kultur som noe som koster mer enn det smaker, et underskuddsprosjekt som fordrer statstøtte og midler fra velferdssamfunnet. Men ser vi litt lenger framover og inn i kunnskapssamfunnet, er dette noe av det vi skal leve av i framtiden, sier Hofseth. Denne sektoren, åndsverksindustien, som også innebærer softwarerettigheter, består av 8 - 12 % av de fleste lands bruttonasjonalprodukt. Dette ifølge tall fra WIPO (World Intellectual Property Organisation), som gjør sammenlignende undersøkelser over hele verden. - De mer modne kunnskapsamfunn, som deler av USA og England, har allerede sine største eksportinntekter fra denne sektoren, avslutter Hofseth.

www.sor.no

BSU - BoligSparing for Ungdom 4 000 igjen p책 skatten, og bankens beste rente. Start m책nedlig sparing n책! Les mer p책 www.sor.no/bsu!

NYHETER

MÅNEDENS FORELESER

Aktiv og engasjerende Katja Skjølberg er en travel dame som er både foreleser, forsker, student og mamma. Derfor liker hun å drømme seg vekk ved å lese krimbøker og Fantomet. Kai Andre Hegland kai.andre.hegland@unikumnett.no

Jeg hadde avtalt et møte med Katja Skjølberg klokken to, og sto utenfor kontoret hennes og ventet. Så blir jeg oppmerksom på noen som kommer i høy fart bortover korridoren. Det første jeg tenker er at det må være en person som har det travelt. Synet som møter meg er en blid og imøtekommende dame. Hun har en ryggsekk på ryggen og noen bøker i hendene. - Hei, jeg har nettopp vært på en forelesning i internasjonal politikk, der vi så noen filmsnutter som studentene selv har laget i forhold til en aktuell konflikt i verden, sier hun fornøyd. Skjølberg er født i tidligere Vest-Tyskland der foreldrene studerte tannmedisin. - Jeg ble født i Bonn, men foreldrene mine flyttet til Kristiansand rett etter jeg ble født, så det er her jeg har vokst opp. STorTriveS i JobbeN. Hun har ulike roller i en ellers travel hverdag hvor hun både er forsker, foreleser og student, samt er gift og har tre barn. Hun er Universitetslektor og Stipendiat for institutt for Statsvitenskap og ledelsesfag. Hun er også Studiekoordinator for Bachelorgraden i Statsvitenskap. - Jeg stortrives med å undervise studenter. Jeg vet hvordan studenttilværelsen er i dag, og hvilke krav som stilles til studentene. Derfor er det viktig for meg som foreleser å forsøke og legge forholdene til rette for en best mulig læringsplattform for dem, sier hun. vikTig å eNgaSJere. Skjølberg påpeker at det er viktig å skape en god dialog mellom studentene og foreleseren, gjennom god kommunikasjon og diskusjoner. Hun har stor tro på studentenes egenaktiviteter hvor ikke bare lesing er viktig, men at studentene gjennom diskusjoner kan skape en bedre forståelse av pensumslitteraturen. - Det er viktig for meg som foreleser å engasjere og aktivisere studentene til å tenke selv. Det viktigste er at de kan benytte kunnskapen aktivt til å foreta selvstendige vurderinger. Mange av studentene mine vil nok synes at jeg presser dem litt vel hardt med både oppgaver, omfang og pensum. Jeg har imidlertid stor tro på at kombinasjonen av forelesning med relativt stor grad av studentaktivitet, studentsamarbeid i grupper og selvstudium for de fleste vil gi gode

forutsetninger for læring. Skjølberg tar for tiden praktisk pedagogisk utdannelse, og savner studietilværelsen fra hennes yngre dager som student i forhold til friheten, og det å treffe nye mennesker fra fjern og nær. - Jeg kan huske at det sosiale aspektet var veldig viktig for meg, og jeg fikk mange gode venner som jeg fremdeles har kontakt med. Jeg må nok innrømme at all moroa innimellom kunne gå noe ut over det faglige fokuset, og at jeg selv til tider måtte ta noen “skippertak” i ukene før eksamen, sier hun med et smil. karTelgger iNNeNlaNdSTerroriSme. I tillegg til å være foreleser så er hun Stipendiat og arbeider med en doktoravhandling om nasjonal terrorisme. Skjølberg har, i samarbeid med Førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen, samlet et datasett over terrorhendelser i demokratiske stater helt tilbake til 1950. - I prosjektet skal jeg kartlegge forekomsten av og karaktertrekkene ved innenlandsterrorisme i etterkrigstiden, samt gjennomføre systematiske komparative og multivarierte analyser av fenomenet. Prosjektet tar utgangspunkt i spørsmålet om det er mulig å identifisere noen sammenhenger mellom aspekter ved staters historiske utvikling, ved staters kultur og demografi, ved økonomiske, sosiale og politiske forhold internt og eksternt, og forekomsten av terrorisme i disse. - Jeg retter fokuset mot terrorisme internt i hvert enkelt land. Avhandlingen handler altså ikke om Osama bin Laden og Al Qaida, men om terrorismen som begås av interne grupper i en stat. Det meste av denne terrorismen er etnisk regionalt betinget, slik som eksempelvis IRAs terrorisme i Nord-Irland og den baskiske terrororganisasjonen ETAs aksjoner mot den spanske stat. Doktorgraden er et videreprosjekt fra hovedoppgaven hennes der hun skrev om etniske konflikter i Vest-Europa, og blant annet var på studiereise til Baskerland. Hennes veileder er Nils Petter Gleditsch ved fredsforskningsinstituttet PRIO, og hun har fått stipend fra Forsvarsdepartementet. - Dette prosjektet vil nok ta lang tid ettersom jeg har fullt opp med andre ar-

MAnGe Jern i ilden: Katja Skjølberg er både stipendiat, universitetslektor og studiekoordinator.

beidsoppgaver samt en familie å ta vare på. Dermed er jeg usikker på når jeg kan bli ferdig med doktoravhandlingen min, sier hun. kobler av med FaNTomeT. På fritiden er Katja Skjølberg som folk flest, hun liker å være med familie og venner, og prøver å holde seg i form når hun har tid til overs. Når det nå våres klør hun i fingrene etter å stelle i hagen og ser frem til sjøliv og lange lyse kvelder. - Jeg har en travel hverdag og trenger å koble litt av innimellom. Da avslutter jeg gjerne dagen med en krimbok eller spenningsserie på TV’en – og ingenting er bedre enn min manns gamle Fantomet-blader som jeg finner hjemme hos svigers. Man blir jo litt lei av å lese faglitteratur hele tiden, dermed kan jeg la meg underholde med litt mindre intellektuelt lesestoff, avslutter hun.

Foto: Martin Haagensen

FAKTA Navn: Katja H-W Skjølberg. Født: 24. Mai 1971. Sivilstatus: Gift, 3 barn. Yrke: Stipendiat/Universitet slektor/studiekoordinator for bachelorprogram i Statsvitenskap ved UiA. Utdannelse: Mellomfag i Russisk samt Russland- og ØstEuropa kunnskap ved UIO 19911993. Grunnfag i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1994. Mellomfag og Hovedfag i Statsvitenskap (internasjonal politikk, konﬂikt og fred) i 1998 ved NTNU Trondheim.

NYHETER

STUDENTPRESTEN

Respekt for hverandre Respekt, re spectare, se på nytt eller se igjen… Mange ganger gir førsteinntrykket eller fordommene våre et aldeles galt bilde av de rundt oss. For mennesker har til alle tider klassifisert hverandre og plassert hverandre i forskjellige bokser. Øst og vest, mørk og lys, kristen og muslim. Mange ganger opp gjennom historien har dette gitt de mest grusomme utslag. Også kirken har sine svin på skogen her – blant annet i forhold til kvinner og homofile. Fremdeles kan vi se at mennesker blir stigmatisert, generalisert og stemplet i forhold til hvilken gruppe de blir plassert i. Eksempler på dette kan være menneskers generalisering av muslimer, stempling av personer med visse psykiske lidelser som farlige, eller nedjustering av menneskeverdet til mennesker med tunge rusproblemer. Behandler vi alle rundt oss med samme respekt og menneskeverd? Det er et spørsmål vi alle må spørre oss igjen og igjen. Ved UiA er vi mange forskjellige mennesker som skal ristes sam-

men uavhengig av hvor vi kommer fra, hvordan vi ser ut og hva vi tror på. Å behandle hverandre med respekt, også de vi kanskje ikke naturlig har så mye felles med, er en viktig og nødvendig øvelse. Det er ikke slik at alle plutselig skal like hverandre og bli enige i alt. Nei, vi må være flinke til å respektere forskjelligheten, og ikke verdsette mennesker lavere enn oss selv. Nestekjærlighet er ingen idyllisk følelse, men å utøve det er noe av det viktigste vi gjør. Respekten og omsorgen vi gir og får er noe av det mest sentrale vi mennesker lever av! En person jeg tror på, sier noe om dette: ”Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem”. Dette er en god og klok leveregel fra Jesus. Tenk om alle virkelig fulgte dette. Da ville mange mennesker få det mye bedre. Jeg håper inderlig at ingen ved UiA opplever urettferdig eller nedsettende behandling av noen art. Oppdager vi det motsatte skal vi være helstøpte

nok til å tørre å ta tak i det.Vi skal jobbe for at alle ved UiA skal bli respektert for den de er, og at UiA skal være et godt sted å studere og jobbe. Hilsen Helge Smemo Studentprest Tlf: 38142140 eller 91873539 E.post: helge.smemo@uia.no Ønsker du kontakt med meg har jeg trefftid på Gimlemoen, bygning 46 i Sigrid Undsets hus, hver onsd. og tors. kl. 12.00 - 14.00. I Arendal: Sta-kontoret tirsdager i partallsuker kl. 10.00-12.00 I Grimstad: Rom 1201 i gamlebygget, tirsdager i partallsuker kl. 12.30-14.30 Stikk innom, ring, eller send en mail.

HELSESØSTER

Det er vår i luften og drikke i glasset Det begynner å bli vår i luften. Dagene er lengre og lysere. Krokus og snøklokker titter opp av jorden. Det er tydelig at vi går mot en ny årstid. En årstid som kan få ”blodet til å bruse” i årene. Lysten til å kose seg med et godt glass vin i solen eller en pils på bryggekanten stiger parallelt med økende temperatur. For mange studenter er alkohol et unektelig midtpunkt i mange studentsammenhenger. Og ikke minst, dessverre vil nok mange si, selve oljen i maskineriet for vennskap og bekjentskap blant studenter. Undersøkelser viser at studentene ikke nødvendigvis drikker oftere, men snarere at de drikker mye når de først drikker. Når man drikker mye hver gang øker faren for negative konsekvenser. I følge en undersøkelse som er gjort blant studenter har 40 prosent av de

kvinnelige og 32 prosent av de mannlige studentene et drikkemønster som, hvis det blir opprettholdt over tid, gir en høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader. Onsdag 22. april vil den psykososial helsetjenesten sammen med helsestasjonen for unge voksne ha informasjon i kantina om rus. Vi ønsker ikke på noe vis å være belærende og komme med pekefingre, men påpeke at det er viktig å tenke over at det kan være mulig å ha det gøy og feste uten at alkoholinntaket kommer helt ut av kontroll. Det er med alkohol som med mye annet, ”alt med måte”. Dersom du har et problem med alkohol eller kjenner noen som har et problem, er du velkommen til å ta kontakt med meg. Den psykososiale helsetjenesten er

her for deg som student så ikke nøl med å kontakte meg om du trenger en å snakke med. Ha en fortsatt fin gryende vår, med eller uten noe i glasset. Vennlig hilsen Eli Stålesen Gestaltterapeut MNGF/sykepleier Telefon 38 10 13 54/99507559 eli.stalesen@sia.no

NYHETER

Full stopp for Start IK Start må kutte fem millioner i budsjettet. Få tilskuere, høyest salg av de billigste billettene og like mange solgte sesongkort som fjoråret er årsaken. Lars Thorvaldsen lars.thorvaldsen@unikumnett.no

Må kutte: Svein Mathisen, sportslig ansvarlig i Start, må foreta justeringer for å kompensere for kutt i budsjettet

Dette var meldingen fra styret i Start Toppfotball. Kostnadskuttet kan komme til å ramme både den administrative og den sportslige avdelingen, noe som kommer fram av en pressemelding lagt ut på Starts hjemmesider; ”I administrasjonen vil kravet bety en reduksjon i bemanningen uten at man på det nåværende tidspunkt kan tallfeste dette. For sport sin del vil både spillerutleie og justeringer i støtteapparat være aktuelt”. Og justeringer i støtteapparatet kom umiddelbart. Assistenttrener Morten Rønningen måtte ta sin hatt og gå. - Vi ble enige med Morten om avgangen på grunn av den økonomiske situasjonen, sier sportslig ansvarlig i Start, Svein Mathisen. Dette er en konsekvens av budsjettkuttet. Vi har kuttet der det er mulig, sier han. - Det er veldig trist å miste Morten, var Knut Tørums reaksjon. Han har vært en bidragsyter fra dag èn. Nå har vi jo fått inn Frode som ny assistent (Frode Fredriksen, tidligere Start 2 trener red.anm.), men han et16

terlater seg et stort tomrom å fylle. Om noen spillere nå er på vei vekk fra Sør Arena, enten på lån eller permanent overgang vil ikke Mathisen ut med. - Det er en mulighet for begge deler. Men per i dag har ingen spillere fått beskjed fra ledelsen om at de må gå, sier han og tilbakeviser dermed de siste ryktene hvor både Avni Pepa og Leif Otto Paulsen skal ha fått beskjed om at deres tjenester på Sør Arena ikke lenger er ønsket. Etter det Unikum erfarer er det ventet endringer i spillerstallen mot sommeren. Vi følger saken. Lavere billettinntekt enn forventet. Starts første hjemmekamp lokket drøyt 7800 tilskuere til Sør Arena, noe som er ”helt greit” i følge Helge Josdal, leder for privatmarked i Start. Likevel har styret i Start nå måttet budsjettere med lavere billettinntekt enn forventet. For selv om Start betaler dyr leie for Sør Arena, er det billettinntektene som er grunn i den økonomiske krisen.

Foto: Simon Eriksen Valvik

- Leien til Sør Arena visste vi om hele tiden, sier administrerende direktør i Start, Jan Oddvar Skisland. Dette er en konsekvens av at billettinntektene er lavere enn forventet. Må man regne med flere nedskjæringer? - Det er umulig å garantere noe, men nå har vi justert oss etter publikumssnittet og billettprisene, så vi mener at dette skal holde. Flere ”billigbilletter”. - Vi kommer ikke til å senke billettprisene, er meldingen fra Helge Josdal. - Vi vil utvide tribunefeltet som er mest etterspurt ettersom folk velger de billigste billettene, sier han. - Når det gjelder studenter har vi moderasjonspriser på disse billettene. De ligger på 150 per kamp mens ett sesongkort koster 1000. 15 kamper for 1000 kroner er jo nesten gratis, avslutter Josdal.

NYHETER

Manuel Rui Costa:

”I dine gress-spor”

En hyllest til internasjonale fotballspillere som har satt sine spor i gresset. Som enda setter sine preg på banen, eller har gitt seg. Verdig til en plass i fotballens hall of fame. Geir Arne Madland geir.arne.madland@unikumnett.no

”Med lengselsblikk jeg ser fremdeles etter deg, og i håp skuer bort mot benken. Men den er tom”.

Illustrasjonsfoto: sxc.hu

11. mai 2008 i det 86. minutt tar du av deg kapteinsbindet og gir det til Nuno Gomes som gir deg en skikkelig god klem. Kampen stopper opp. Alle dine medspillere og motspillere kommer mot deg og tar deg i hånden. De gir deg sitt siste farvel. La Luz stadion skinner, av tårevåte øyne. De har sluppet ut en ørn som svever over banen for din ære. I ditt siste steg over den kritthvite streken på sidelinja bøyer du deg ned, tar på gressmatta og gir den et kyss med hånda. Benficas nummer 10 har hatt sin siste kamp. Med en tåre i kroken takker du for deg og klapper til publikum. Fotballsporten har nå mistet sin maestro. deT blåSer eN STorm Fra øSTSideN. For oss her hjemme vil du bli husket best for din karriere i Ac Milan. Orkanen på høyresiden ble du kalt, en av de beste fantasisti av din generasjon. Det var til og med beundret og alltid høyt ønsket av selveste Alex Ferguson, men som den ekte rossoneri du var, tilhørte alltid hjertet ditt Milan. Der har du spilt med noen av de aller største, og var en stjerne blant stjerner. Med nummer 10 på ryggen i rødt og sort, en sann magiker. Takk for alt du har gjort. ”Obrigado Rui, Obrigado”. Takk

eT Tilbakeblikk. Man kan si det hele begynte i 1991 da Rui Costa ble signert til Benfica. Der gjorde han stort inntrykk, og fotballverden begynte få opp øynene for denne Portugiseren. Han ble linket til mange klubber som blant annet Real Madrid, men valget falt for serie A klubben Fiorentina I 1994. I løpet av de syv årene han spilte for de lilla, var han med på å blant annet vinne to coppa Italia og en supercup. I denne perioden har Rui Costa selv uttalt at hans fulle potensial som enkeltspiller ble brukt i sin favorittposisjon på banen, nemlig å være offensiv midbane bak to spisser. I 2001 signerte han for Ac Milan og det er i løpet av disse fem årene han fikk skrevet sitt navn inn i fotball historien. Høydepunktet hans i klubben var da de vant over Juventus i Champions League finalen i 2003. Sesongen 2006 etterlot han den store rollen sin som taktiker på banen til Kaka`, og gikk tilbake til Benfica i sitt hjemland. Internasjonalt var Rui Costa kaptein for Portugal i elleve år, og gav seg på landslaget i 2004 da de tapte mot Hellas i EM som ble holdt i Portugal. Det er regnet som hans største nederlag som fotballspiller.

FAKTA Født: 29.03.1972 i Lisboa (Portugal) Posisjon: Midtbane Profesjonell klubbkarriere: Benﬁca (1991-1994), Fiorentina (1994-2001), AC Milan (2001-2006), Benﬁca (2006-2008) Landslagsdebut: 31.03.1993. 94 landslagskamper, 26 mål Foto: José Goulão

Hank dedikerte C

MAGASIN

e City of Satan til Vennesla Turboneger gjestet Kristiansand under Kultopia-festivalen, og beviste at de fortsatt er i godt, gammelt slag. Tore Andre Nyhus tore.andre.nyhus@unikumnett.no

Før denne konserten var man spent på hvordan Turboneger ville fremstå etter at det har blitt gjort forandringer i bandet. Rune Rebelion forsvant forrige sommer, og Tomas Dahl erstattet Chris Summers på trommer. Fullt trøkk. Turboneger rocka til med en kjempe konsert fra første sang. Et fullt lokale med feststemte studenter var klare for å motta Norges kanskje største band, Turboneger. Studentfestivalen Kultopia hadde sørget for bookingen av våre rockehelter, og matrosluer ble kastet i luften i ekstase, og publikum tok helt av når den første sangen ”All My Friends Are Dead” ble fyrt løs. Euroboy var tilbake i slag etter lengre tids sykdom og viste oss at han fortsatt kan sette fingra på fjøla å få det til å låte magisk. ”Do You Do You Dig Destruction” fulgte opp, og fungerte faktisk overraskende bra live i forhold til på plate.

Alle foto: Alexander Ellila

Sangene som kom etter hvert var stort sett basert på de to siste skivene,samt en del gode klassikere fra ”Apocalypse Dudes” og ”Ass Cobra”. FORTSATT LIKE BRA. Det gamle blackflag riffet funker fortsatt like bra på ”Back To Dungaree High”, og man måtte fighte for å holde seg fremst når moshpit`en (red.anm. flere personer kaster seg mot hverandre) tok av. Hank stilte opp i bar overkropp og viste at det ikke var Jesus som kom til Sørlandet denne festfylte kvelden, men selveste Satan, Hank von Helvete! ”We`re Gonna Drop The Atom Bomb” og ”Get It On” fulgte før de spilte deathpunk klassikeren ”Denim Demon”. Prostitusjon har blitt ulovlig i Oslo, men Hank føler seg fortsatt “High On The Crime”. Bibelbeltet får passet sitt påskrevet når Hank proklamerer ”her kommer det en

sang om Vennesla”, og Turbo kjører i gang ”City Of Satan” som funker greit live. Pål Pot Pamparius har tatt over rytmegitaren og den nye trommisen Tomas Dahl spiller like godt som den gamle, og man merker lite til at bandet har blitt en kvartett. Turbo overrasket også med å spille en knall versjon av ”The Stooges”-klassikeren ”Search And Destroy”. Encoren starter med den velkjente introduksjonen på ”The Age of Pamparius”. IRONISK VAKKERT. De avsluttet som vanlig med ”I Got Erection”, og det er noe ”ironisk vakkert” hver gang en stor gjeng med heterofile menn roper i kor etter ereksjon. Det ble ingen romperakett denne kvelden, men det er vel det eneste negative man kan si om denne konserten, for Turbo var i slaget og det virket som om publikum hadde fått det de håpet på.

Splashgirl Guillaume Langlais and François Lemal guillaume.langlais@hotmail.com, fr.lemal@ gmail.com

On stage, four guys and (at least) eight instruments produced a peaceful atmosphere. When the band started to play, the room was full of a religious silence, leaving the three musicians to produce their alchemy. Perfect match. The composition of their tracks followed a simple but effi-

cient architecture, a slow introduction leaving the spectator in a meditative state, leading to a rush which had the power to make every head moving to the beat. And then, as if you had just had finished working out, the outro was there to allow you to get your breath back. On stage, you could feel the harmony of the band, as each musician was totally into his music. The different instruments on stage matched perfectly with the others. The slide-guitar bringing some aerial notes, while the drums giving some jazzy rhythms. Leaving the doublebass and the piano to a more traditional, but not less efficient role. The music produced was a minimalistic and atmospheric sound with jazz rhythm. This is the kind of music you need after a rough week and the kind of sound which allows you to empty your head of every-

“

Splashgirl, a band from Oslo, plays a nice mix of jazz, minimalistic and experimental music.

thing but music. Filled with contrasts. The experience of watching such a concert is mainly a matter of contrasts. The contrast between their peaceful piano tunes and their surprising use of some other instruments is obvious. The mix of these two features makes you enjoy both of them more than pop-music. The most impressive contrast is how the songs are constructed. Long crescendos makes the apexes so involving. Finally, for us, such a concert is a contrast to the songs you can hear in the clubs downtown. There the music got a perfect dance-sound, but it misses this delicacy that only good musicians can put in their music. At the end of the set you want more of it.

The kind of music you need after a rough week

Photos by: Guillaume Langlais and François Lemal

I vente på et Øyvind Planting har produsert klubbmusikk i over 10 år. Nå har han fått flere med seg på laget og sammen utgjør de Underverk.

Alle foto: Ståle Lind Storvik

Geir Arne Madland geir.arne.madland@unikumnett.no

lYdkuNStNErEN. Underverk er et band som produserer og fremfører elektronisk musikk. Det hele startet for flere år siden da Øyvind hadde en ny idè til et musikkprosjekt. – Jeg har alltid drevet med elektronisk musikk, og gjort det jeg ville, uten å være bundet til noen slags norm. Prosjektet Underverk ble utviklet med tanke på ulike filmmusikkoppdrag jeg fikk, sier han. Å tA dEt VIdErE. Prosjektet består i dag av Øyvind Planting (29), Tom Opdahl (39) og Nicolas Horne (40). – Det var naturlig for meg å videreføre prosjektet til noe annet sammen med de andre. Vi har nå gått videre og utviklet det mer spesifikt i formen. Alle tre er like viktige i hva Underverk er. Det viktigste er hva prosjektet står for nå, og ikke hva det var før. Men det kan hende det finnes en rød tråd, sier Planting. De jobber ikke bare sammen, men har også selvstendige prosjekter med andre folk.

FOrSkJEllIgE, mEN tENkEr lIkt. Selv om Tom og Nicolas er 10 år eldre enn Øyvind er aldersforskjellen ikke noe som lar seg merke hos trioen. Ulike faglige bakgrunner har de også. Øyvind er utdannet i England innen medieproduksjon, Nicolas har gått på mediefaglig skole med lysdesign som spesialfelt og Tom har utdannelse innen 3d grafisk design. StErkE SANSEr. Bandet satser mye på live-opptredener og festivaler. Fremførelsen er et audiovisuelt produkt hvor hver av dem har ansvar for sitt område på scenen. – Det er Tom og jeg som står for all lyden, mens Nicolas står for det visuelle. Han har ekstremt god erfaring fra de visuelle mediene, mens jeg og Opdahl kan mer med lyd. Ved å kombinere musikk med levende bildebevegelse skaper vi en mer spennende og mektigere opplevelse for dem som enten ser på eller danser til. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra folk som enten har sett oss live eller hørt musikken vår, sier Øyvind. De har blant annet hatt stor pågang på de

ulike nettstedene de er på, og de sier at Myspace siden deres har vært en viktig kanal for å spre musikken. dYPt, rYtmISk Og tøFt. De er ikke særlig glade i at musikken deres absolutt må bli plassert i en kategori eller sjanger. – Mange liker å kalle det elektronika, men det er et noe misbrukt begrep. MusikkNorge har en lei tendens til å måtte plassere alt i bolker, påpeker guttene. - Musikken står for seg selv, fri for tid og sted, legger Øyvind til. - Selv om det er elektronisk musikk vi driver med er den ikke bundet til noen bestemt bås. Men skal vi bruke kjente ord som beskriver stilen vår, må det bli en blanding av ekte techno, drum & bass og ambient, sier Øyvind. De har mange elementer i musikken sin og jobber gjerne forskjellig fra låt til låt. De har en blanding av tunge og tøffe beats, ulike ”synth sounds”, samples og variasjon av ulike instrumenter. Opptredene deres er groovy og funky. Man får enten lyst til å danse, nikke eller bare nyte det

landskapet de skaper for våre ører, øyne og tanker. Det hele handler om en biosonic-atmosfære. De har allerede et stort låtmateriale å tilby og jobber i disse dager med å sette sitt første album sammen. – Ting tar tid. Vi vil være sikre på at alt er på plass før vi eventuelt gir det ut. Gamle ideer vi glemte, kan være nye for andre, sier Øyvind. De andre legger til at det er svært viktig å ha testet ut forskjellige ting og fått staket seg ut en bane for hva som føles riktig, før det er klart for pressa. Et kYSS AV ArktISk SOl, dEN gAmlE mÅtEN. De har nylig spilt på Norges største klubbfestival ”Sunkissed” i Oslo og har nå også fått et spilleoppdrag i Genève i Sveits. Guttene skal 9. april spille side om side med storheter innen klubbmusikk som blant annet Squarepusher og Mr.Scruf. – Noe av det vi fikk feedback på, var blant annet det at vi brukte platespillere i vår opptreden. Dette er tydeligvis noe som er sjelden kost i dagens digitale samfunn. Jeg er av den gamle skolen og synes at vinylplater er et fantastisk medium. Man kan skape lyder som ikke finnes fra før i noe musikkprogram ved å ha masse effekter i lydbildet. LP - plater har aldri dødd ut, og egner seg som et fantastisk instrument, sier Øyvind. – Vi er ikke bare et band med laptops, og det å ha erfaring som dj fører til at vi har fått større innsikt i både det å produsere og fremføre klubbmusikkk, legger guttene til. Club - avdelingene som er blitt arrangert på Quartfestivalene er definitivt noe som de synes virker interessant og kan passe til deres profil som band. Så da gjenstår det å se om Underverk blir å se på noe av det club-scenen har å tilby her i Kristiansand.

FAKTA Bandet klar for ”Elektron” festivalen i Genève, Sveits Tidligere utgivelser Tom Opdahl ”Black Smoker”, Biophon records 2001 (soloprosjekt)

MAGASIN

Stormfull klassiker Stormen, Agder teater Produsert av Riksteatret i samarbeid med Beaivvás Sámi Teáhter Av william Shakespeare

Shakespears magiske eventyr fortalt på en fantasifull, magisk og folkelig måte med mye bevegelse, og levende musikk med tre dyktige musikere på scenen. Hanadi Maria Sundby maria.sundby@unikumnett.no

På Agder Teater søndag 29. mars var det Kristiansands tur til å oppleve Riksteaterets oppsetning av Stormen. Stykket var det siste William Shakespeare skrev i sitt liv. Her setter han spørsmål ved våre sannheter, liv og urett. Som det står skrevet på Riksteaterets hjemmeside så er regissøren, Leif Stinnerbom, kjent for å fortelle klassikere på nye og friske måter. Denne oppsetningen av Stormen er en ny tolkning, og er absolutt preget av nye måter å fremstille fantasi-øya til Shakespeare på. Forestillingen hadde en folkelig og eventyrlig tone hvor visemusikerne sitter på hver sin side av scenen i mørket og spiller folketoner. Eventyret handler om en trollmann, ånd, kongeriker og ungdommelig kjærlighet. Når det gjelder det visuelle byr det på stormfulle vinder, klare farger, kontraster og skygger, som er vakkert å se på fra begynnelse til slutt. mAktkAmP. Historien begynner på en avsides øy i havet, hvor Milanos tidligere hertug Prospero (spilt av Ståle Bjørnhaug) har havnet med sin datter Miranda (Helga Guren). Åpningsbildet er en voldsom storm og dramatisk skipsbrudd. Prospero kom til øya etter å ha bli fratatt makta av sin bror og satt ut på havet i et skip. På øya møter han ånden Ariel (Leammuid Biret Rávdná), som hjelper han med å oppnå det han ønsker. Ariel lager joike-toner på øya, og er den karakteren som står for dansingen i stykket. Det er når Prospero har fått det han ønsker, at Ariel får lov å bli 24

AGder teAter: Helga Guren og Ståle Bjørnhaug har hovedrollene i Stormen, skrevet av Shakespeare.

sluppet ut i det fri. Etterhvert passerer hans fiender, som kastet han ut av Milano, øya og ved hjelp av magien får han deres skip til å forlise. Trellen til Prospero, Caliban (Svein Birger Olsen), som tidligere var konge over øya før Prospero tok makten, forråder han og får med to andre fra skipsvraket til å drepe kongen og ta over makten igjen. trEg ScENOgrAFI. På Agder Teater har Stinnerbom skapt en vakker, lystig og himmelaktig stemning, men også med noen alvorlige undertoner. Temaer som urett, undertrykkelse og forsoning viser seg å være like så aktuelle i dag. Lars Jacob Jakobssons scenografi er svært drømmeaktig. Himmelblå og nordlysets farger, veldig enkelt og likevel tilegner en dynamikk i scenebildet, med viftende laken som han får til å forestille både seil og skog. Skuespiller-ensemblet spiller godt sammen, og det er en slags kjemi mellom dem som kommer fram med den langsomme bevegelseskoreografien. Til tider kan disse bevegelsene bli for trege, noen av bevegelsene kan virke for koreografert slik at det er vanskelig å leve seg inn i rollene, og de klarer

ikke å bevise at bevegelsene ligger i deres naturlige bevegelsesmønster. Rollene er klassiske karakterer som alle har mye godt, og litt ondt i seg. Vi får aldri noe ordentlig sympati for noen av dem, for de har alle noe de vil oppnå som går ut over noen andre. Etter en begynnelse med mye informasjon om kongeriker og karakterpresentasjoner, fant jeg det litt oppmuntrende ved det komiske mellomspillet hvor Caliban og sjømennene raver døddrukne omkring. Uten dette mellomspillet hadde forestillingen mistet min interesse til å følge med videre. Selv med alt det tragiske i begynnelsen så vil jeg klassifisere dette stykket som en komedie. Resultatet er en underholdende forestilling hvor musikk, teater og dans er puttet sammen i en bolle som resulterer i et norsk-samisk produkt. BlANdEt VElkOmSt. Stykket ble mottatt med blandede meninger av publikum i pausen. Bak meg satt det noen fra en litt eldre generasjon som var målløse over hvor fantastisk forestillingen var. Ved siden av meg var det et voksent par som ikke så det fantastiske i stykket, og tok jakka si

Foto: Jo Michael, Stormen foto

og forlot teateret i pausen. Forestillingen hadde heller ikke min fulle interesse før pausen i og med at det ble for mye informasjon å forholde seg til, og uklare replikker som ikke kom helt fram til meg. De som har godt kjennskap til handlingen før man setter seg i stolen har god utnyttelse av dette stykket. For meg tok det en og en halv time før jeg visste navnet på halvparten av rollene, noe som ikke er så imponerende når stykket varer i to timer og ti minutter inkludert pause. Stemningen på selve teateret var utrolig varm og hyggelig. Folk delte meninger om stykket, tok seg ett glass vin i baren, møtte kjente. Hele konseptet med å gå på teater er en veldig magisk opplevelse. Uansett hvordan stykket appellerer til deg, så er alt rundt mye mer verdifullt og uforglemmelig enn å gå på kinoen rett over gata. Rekker du å få med deg Stormen før turneen er over, er det bare å glede seg til et visuelt og vakkert teater- inspirert av nordlysets farger- med dans og levende musikk på scenen. Men husk å undersøke handlingen og rollene først for å få absolutt nytelse av forestillingen.

MAGASIN

International Pub There is an event taking place at Østsia the last tuesday of every month: the “International Pub”. This is not only a place where people from abroad come to drink beers – even though it does happen. By Guillaume Langlais and François Lemal guillaume.langlais@hotmail.com

fr.lemal@gmail.com

The International Pub is a monthly rendez-vous where most of the international students come to socialize. Each time International Pub is held, some students make a presentation from their respective countries. The presentations are built just as much on fun as on actual facts. The first country to present this term, Norway, sat an example for how it could be done: after a movie about the country, some (daring) volunteers from the audience were invited up to the stage. Not knowing what was going to happen, they were blindfolded. On the stage they were given taste-samples of some Norwegian

evi d b t e n v e batt av stud a r 10% isning v frem

food specialties, including cod liver oil and Norwegian chocolate. Cool evenings The International Pub is a place where both exchange students and Norwegian students can meet. Fabien, an exchange student from France, thinks that it is a good idea that each country is presented in an entertaining way. – The pub evenings are cool. You learn something new about the other countries. But the part of the presentation most people are looking forward too, is the quiz or test at the end of each presentation. These are usually really entertaining with a lot of funny moments. Norwegians are welcome There are not a lot of Norwegians participating at these events. But even if Fabian finds it a pity, he thinks it is understandable because these evenings might be seen as an exchange student event. And in a similar situation, he might not go to this kind of event back home in France. But in fact these International Pubevenings are a place where both international and Norwegian students gather to relax and enjoy some entertaining presentations with a beer or two.

MAGASIN

Cables – jentebandet utenom det vanlige

Majoriteten av jentene møttes allerede på ungdomsskolen. Året var 2000, og jentene var Inger, Helene og Marte. Helene Hiller helene.hiller@unikumnett.no

Den store felles interessen for musikk gjorde at de bestemte seg for å starte et skikkelig jenteband. Med instrumentene i hendene, gjorde de seg klare til å kaste seg inn i rock’n roll. Raskt kom de på navnet Cables. Etter kort tid ble deres fjerde bandmedlem funnet, gitaristen Silje Dybedahl. – Vi øvde så ofte vi klarte, og drømte om å bli store stjerner, forteller Silje Dybedahl. VANt ZOOm-PrIS. I 2004 besluttet Helene å forlate bandet. Erstatningen ble deres kanskje hittil største fan Tine. Bandet var komplett og gav ut sin aller første EP ”Oh-La-La” i 2005. ”Oh-La-La” ble begynnelsen på en ny tid. Musikken var ute og i 2006 vant bandet Zoom konkurransen, sammen med Ida Maria. Prisen ble gitt til landets beste usignerte band. To år senere sluttet Tine i Cables for å studere. Bandet fikk nå sitt endelige bandmedlem, tidligere gitarist i Mika Bomb, Ann Sung-an Lee. JENtErOck. Inspirasjonen til musikken har jentene fått fra band som AC/DC og The Distillers. Jentene selv beskriver musikken sin som en ganske klar blanding av punk, melodisk jenterock og klassisk rock. Cables er et godt eksempel på små rockejenters drømmer og fremfor alt hard jobbing, øving og innsats. Cables er et resultat av mer enn ungdomsdrømmer, og er et skikkelig band med trøkk, dyktige musikere og livsglade jenter. hEVdEr SEg. Veien mot en plate har vært lang, men på tross av skiftende bandmedlemmer, studier og skole har jentene i Cables klart å hevde seg i norsk rocks musikkkultur. Den 9.mars slapp bandet sitt aller første album “Same Places, Same Faces”. – At vi endelig har fått vår egen plate føles helt fantastisk. Det er utrolig morsomt. Drømmen er jo selvfølgelig at vi kan leve av kun musikken, sier Dybedahl. Cables er et band å se opp for, et band som kommer til å erobre fremtiden med trøkk, rufsete vokal og knusende musikk.

skY is tHe liMit: Jentene i Cables ønsker å leve av kun musikken sin.

Cables :”Same Places, Same Faces”. Knusende, ikonisk og herlig rock`n`roll for ørene.

“Same Places, Same Faces” er det norske jentebandet Cables første plate. To gitarer, trommer og bass er resultatet som gir oss Norges kanskje beste jenterock. All ære til vokalist Inger Hellgren for sin knusende og særegne stemme. Musikken skiller seg ut fra den klassiske jenterocken. Med god og gjennomført låtskriving er dette en plate det er svært vanskelig å ikke like. Musikken sender øyeblikkelig tankene til legendariske band som Hole, Distillers og Millencolin. Dette skyldes vokalistens særegne og litt rustne stemme. Men også trykket fra bandets kickass gitarister og knallharde trommis. Bandets første singel “Hey Mama” blir nok en av radioenes landeplager denne våren. En singel som trolig går varm i spilleren hos de aller fleste rock interesserte. Men også låter som “ll still come over” og “I’m still here” er knallgode låter som er utrolig lette å like. Musikken er klar, melodisk saftig punk med et snev av klassiske toner. Med sitt 50’s image er jentene overraskende tøffe i trynet musikalsk. Et absolutt must-have album i platesamlingen og på mp3 spilleren fremover.

Foto: Jimmy Linus

y Linus

– Hva er ditt forhold til ulovlig filnedlasting?

MAGASIN

Visste du at? …ski betyr kløyvd vedstykke? …mennesker som drikker kaffe tar sjeldnere selvmord enn de som ikke gjør det? …verdens største leketøysdistributør er McDonalds? …verdens mest solgte bok, Bibelen, er også verdens mest stjålne? …dyret som dreper flest mennesker er myggen?

kirsti Nilsen, 21, Allmennlærer. – Jeg fikk virus så jeg sletta alt. Laster ikke ned lenger, men ser filmer på nettet.

håvard mongstad, 31, Bioingeniør. – Folk må jo få betalt for arbeidet sitt. Prisene burde settes ned så stopper folk med nedlasting.

Eyad Alabed, 26, International management. – Jeg har ikke lastet ned verken musikk eller filmer noen gang.

…mennesket er det eneste dyret ved siden av aper som har sex ansikt til ansikt? …det er umulig å kile seg selv? En del av hjernen forteller en annen hva du driver med, og ignorerer følelsen. …du er fargeblind når du blir født? …du leser artikler på nettet i snitt 25 prosent saktere enn du ville gjort på papir? …mennesker har omtrent like mange hårrøtter som sjimpanser? …i snitt vil en mann barbere seg 20.000 ganger i løpet av ett liv?

tatjana kirienko, 25, Business Administration. – Jeg vil heller gå på konserter enn å laste ned musikk. Kino og konserter er billig eller gratis for studenter.

helene mo, 22, Statsvitenskap. – Jeg er veldig imot nedlasting. Laster aldri ned. Kjøper heller filmer og musikk.

Eirik landaas Nilsen, 25, master i økonomi. – Nedlasting er ok. Jeg gjør det. Laster ned musikk og filmer fra nettet.

…folk med rødt hår har i snitt 90.000 hår, mens dem med mørkt hår har 110.000? ...i 26 stater i USA kan en kvinne få skilsmisse hvis mannen er impotent? …en hund i byen lever i snitt tre år lenger enn en hund på landet? …den mest intelligente hunden er Border Collie? …en liten innsjø i Brasil kan inneholde flere fiskeslag enn det finnes i hele Europa? …en sjiraff kan klare seg lenger uten vann enn en kamel?

mari Julsrud, 25, krl årsstudium. – Det er lettvint å laste ned, men jeg vet at det ikke er lov, altså.

hilde margrete monsen, 19, Engelsk årsstudium. – Lasta ned før, men slutta fordi det er uetisk og ofte dårlig kvalitet på sangene.

Odd tore Skaran, 36, Allmennlærer. – Det er lenge siden sist jeg lasta ned musikk, men jeg har gjort det.

…griser ikke svetter? …det første britiske skipet som noen gang brukte SOS-signalet var Titanic? …kontorpulten din har 400 ganger mer bakterier enn et vanlig toalett? …det er bare tre konger i kortstokken som har bart, hjertekongen har det ikke? …huset til Bill Gates ble designet på en Macintosh?

Alexander Eieland, 22, Bioingeniør. – Jeg laster ned og synes det er greit. Jeg ser ikke så mange andre muligheter.

tor Fredrik, 25, Bioingeniør. – Jeg laster ned, men synes egentlig ikke det er greit. Det burde vært en bedre betalingsordning.

christian turøy, 21, mediefag. – Laster ned av og til. Forstår folk som laster ned for det finnes ofte ikke andre muligheter. Foto og tekst: Merethe Hommelsgård

…over 1,5 millioner mennesker jobber på McDonalds? …Nintendo begynte å lage spill i 1889? …hus med gul farge selges fortere enn hus med andre farger? (Kilder: Fun Facts, Do Fish Drink Water?, Amusing Facts, Encyclopedia Britannica, Caplex)

MAGASIN

UNIKUMKOKKEN

Kyllingsuppe Denne gangen er det en rask og enkel kyllingsuppe som står på menyen. I denne retten kan du godt tilsette det du måtte ha av grønnsaker. Tid: Ca 30 min. Pris per porsjon: Ca 25 kr. 2 porsjoner. Ingredienser: 1 kyllingfilet eller omtrent en håndfull eller to med ferdig stekt, strimlet kylling 1 liten løk Litt olje eller smør til steking 1 terning kylling-, grønnsaksbuljong eller annen lys buljong 1-2 ss karri (etter smak) 1 ss maisennamel 6-8 dl vann Ca 0,5 dl ris Litt ekstra krydder, etter smak

Fremgangsmåte: Kutt løken opp i små biter. Hvis du bruker kyllingfilet så kutt den opp i passe store biter. Brun så både løk og kylling i stekepanne sammen med litt olje eller smør, til kyllingen har fått litt brunfarge. Kyllingen burde ikke være gjennomstekt, da kokingen etterpå gjør dem mer møre. Hell vann og buljong i en kjele. Bland oppi krydder og maisennamel. Rør godt til alt har blandet seg godt. Så tilsetter du risen og den stekte kyllingen og løken. La det hele koke i rundt 15 minutter til kyllingen har blitt gjennomkokt og risen har blitt myk. Her passer det også godt med an-

dre grønnsaker du måtte ha liggende. Har du litt mais eller purre liggende så putt det gjerne oppi. Og skulle du ha noen poteter liggende så kan de gjerne erstatte risen. Og til slutt et lite NB. Hvis du ønsker å bruke hurtigris så må denne tilsettes de siste 5 minut-

tene av koketiden, ellers vil risen bare koke i stykker. hilsen unikumkokken Steinar Sørensen steinar.sorensen@unikumnett.no

. r seg..

rme Det næ

EKSAMEN ER BARE ENDA

EN TING DU

KLARER VI HJELPER DEG • Pensumbøker • Hjelpebøker • Hurtigsvar • Oversiktsverk • Innføringsbøker Spør oss! Vi har hjelpsomme medarbeidere med innsikt og oversikt.

www.sorbok.no

MAGASIN

Jakten på kjærligheten Arne Christian Ingvaldsen arne.christian.ingvaldsen@unikumnett.no

For de av dere som leste min siste ytringsmening, la kanskje merke til at jeg til tider kritiserte, eller skal jeg heller si refset, valentinsdagen. Av de tilbakemeldingene jeg fikk var folk splittet i meningene sine. Noen sa at det var å gå litt for langt. Andre derimot fortalte meg at det høyst var på tide at valentines ble kritisert. Denne spesielle dagen som så mange markerer med røde hjerter 14. februar hver

gang de mottar en ny kalender. Denne gangen skal jeg filosofere rundt dette med kjærlighet. Hvordan er følelsen? Hvorfor er den slik den er? For ikke mange år siden det ble sett på som tabu å sove sammen, ha seksuell kontakt eller bo sammen. Dette var ”aktiviteter” man bedrev kun etter man hadde inngått ekteskap. Nå er det mer allment akseptert at man blir bedre kjent, før man i det hele tatt går inn i et forhold. Alle har vel en eller annen gang sett en film som faller innenfor kat-

egorien romantisk komedie? Hvilket inntrykk av kjærlighet får du av en slik film? At kjærligheten er… Vill? Ekte? Eller får du følelsen av at dette rett og slett er oppskrytt? Selv mener jeg at kjærlighet på film er litt oppskrytt. Jeg mener at den gir et feil inntrykk av hvordan kjærligheten egentlig er. Og i verste tilfelle har en sett slike filmer knuse forhold. Dette fordi mange forhold sammenligner seg selv med filmer. Og gjør alt for at deres forhold skal bli såkalt filmatisk, drømmende, at begge to skal leve livet på en glad sky, smile til hverandre hele tiden og gi gaver nærmest hele tiden. Men at jeg sitter her å skriver en entydig definisjon av hva kjærligheten egentlig er, blir feil. Kjærlighet er egentlig hva du selv gjør det til. Og bare for å ha nevnt det, kjærlighet trenger ikke bare å være mellom to personer. Men uansett hvordan du forholder deg til kjærligheten, er det en ting vi egentlig

kan være enige om. Og det er at ”love is all around” som noen synger det. Men når vi først snakker om denne kjærligheten, er det ikke å komme foruten å nevne kjærlighetens 6 faser. Den første fasen vi møter på, er den hvor følelsene kokes i hop også kalt forelskelsen. Den andre fasen er når de to bestemmer seg for å faktisk bli kjærester. Eller som det merkelig nok i dag heter ”Facebook offisielt forhold”. Etter en tid som kjærester, finner man ut at det ikke hadde vært så dumt å kanskje flytte sammen, og danner et samboerskap. Det som er mer og mer akseptabelt er at man får barn på dette stadiet. Deretter kommer forlovelsen. Ofte blir man gift innen ett år etter man inngår forlovelsen. Noen sier at det etterpå kommer familie. Men man kan vel være familie uten å være gift, eller er den en forskrift om dette?

jeksjon av dine egne feil. Du irriterer deg rett og slett over deg selv. Om begge har en del å slite med, er dette en svært ond sirkel. Har man dessuten ulikt syn på fremtiden er det vanskelig å ta skrittet videre inn i morgendagen. Nå må det bare sies at jeg er i ferd med å tre inn i en stabil hverdag, mens han nå tar ting som de kommer, og har lagt fra seg flere holdninger han en gang hadde. Vi passet ikke sammen i det lange løp, men var det bortkastet tid? Sannsynligvis ikke. I søken etter svar på hvorfor vi skal slite oss gjennom flere forhold og skuffelser, for å til slutt danne den fullkomne sirkel, vil jeg fortelle en historie om en kvinnes jakt etter regnbuen. Hun kikket opp på himmelen. Kvelden før hadde hun betraktet den skinnende runde månen. Nå var det regnvær. Dager og år hadde passert, og hun var frustrert over at ingen av mennene i hennes liv hadde vært den

som gjorde henne komplett. Mye hadde hun lært av dem, og de av henne. Diamanten var som alltid velplassert i hennes lomme. Hun tok den frem og betraktet dens prakt. Da den først så dagens lys var den ujevn i kantene, og ikke det store synet til tross for dens anerkjente verdi. Nå derimot merket hun at den var i nærheten av perfekt. Så jeg har faktisk lært noe, tenkte kvinnen, og kjente seg takknemlig. Kampene på slagmarken hadde gjort henne til en sterk og stolt kvinne, men først nå innså hun det, og klarte å elske seg selv. Himmelen åpnet seg, og kastet lys på regnet nå. En regnbue gjorde seg synlig i en halvsirkel på himmelen. Hun løftet diamanten opp mot lyset, og fargene skinte gjennom den. Den var ferdigslipt. Kvinnen smilte. Først nå var det tid for å finne den andre komplette halvsirkel. Sammen skulle de bli fullkomne.

Kjærlighet og ærlighet Helene Stenhaug helene.stenhaug@unikumnett.no

Vi søker kjærligheten, og til syvende og sist tror jeg alle ønsker å finne ”den rette”. Da jeg lenge har vært vettskremt av både høy skilsmissestatistikk, dystfunksjonelle forhold og utroskap, har denne tanken om at en partner skal gjøre meg komplett vært latterlig fjern. Allikevel - om jeg vil det eller ei, så er det ikke til å komme bort fra at vi skal finne vår bedre halvdel. Hvorfor ellers ble både mannen og kvinnen skapt? Vi utfyller hverandre, og uten oss begge hadde jorden vært uten menneskeliv. Når det er sagt er det jo også slik at vi kan gjøre hverandre ulykkelige, og da kan det jo stilles spørsmålstegn til om vi har valgt feil partner. – For er det egentlig så enkelt at en halvdel pluss en annen er lik en fullkommen sirkel?

Ei venninne av meg, la oss kalle henne Trine, er kjent som dramadronningen i forhold. Hun kan reise land og strand etter menn som bare ender opp med å såre henne. Hvis du hadde møtt Trine hadde du enten møtt henne forelsket, eller hjerteknust. Kjærligheten, som er kjent mer for sin smerte enn sine gleder hos mange, er hennes rus. Uten kjærligheten fra en mann, er hverdagen et stort tomrom, sa hun til meg i går. Det fikk meg til å undre; hvis man ikke klarer å bli hel med den andre, er vi da dømt til å være tomme alene? I mitt forrige forhold var jeg og min partner ganske ulike. Han ønsket stabilitet og planlegging av en felles fremtid. Jeg likte best å ta ting som de kom, og holde mine veier åpne. Som de fleste forhold i avslutningsfasen irriterte vi oss grønne over hverandres feil og mangler. Det du irriterer deg over hos en partner er bare en pro-

...“ Foruten å med sitt falkeblikk raskt slå ned på ethvert fattig forsøk på fusk, har de også som oppgave å så umerkelig som mulig forsyne kandidatene med ark, og på sine kjekke små sko geleide ut de mer nikotinhungrige. Før eksamen begynner er det også deres jobb å lete etter fuskelapper i ordbøker og liknende mens katetervakten foretar registrering.” ... “ Eksamensvaktene bør absolutt tas hensyn til. De er en yrkesgruppe som tar sin oppgave svært alvorlig og overlater lite til tilfeldighetene. Uten dem ville ikke eksamen blitt den opplevelsen den faktisk er.”

Utdrag fra Thomas Nordvik Strandbergs kåseri om eksamensvakter i Sørvisa desember 1997.

MAGASIN

Å sløse tid og penger Joakim H. Soltveit joakim.soltveit@unikumnett.no

Tenk deg at du skal på kino en mørk og regnfull høstkveld. Etter å ha kranglet med damen i billettluken fordi du betalte med småpenger og en smågal fjortis med paraply var nær ved å gi deg en ny kroppsåpning, har du endelig billetten i hånden. Videre går du til kiosken og kjøper deg brus og popkorn, men i det du skal betale, klarer en liten spirrevipp av en guttunge å søle brusen sin utover hele buksen og skoene dine. En fortvilt og hysterisk mor skjenner på gutten og beklager så meget. Du prøver å skjule frustrasjonen og tar det med et stort smil, mens du egentlig ville druknet ungen i brusautomaten, om det hadde vært fysisk mulig. Du trøster deg med å tenke at han sikkert hadde syntes det var gøy. Når du har renset både bukse og kropp for uønskede kjemikalier, kan du bevege deg inn i selve kinosalen, etter å ha fått noen merkelige blikk fra noen fnisende fjortissjenter da du gikk ut fra toalettet. Så lener du deg godt bak i setet, og lukker øynene. Når du så åpner øynene, har selvsagt den største fyren satt seg rett foran deg. Unødvendig å si at om ikke det vokseserumet i Harry Potter funker på deg og, får du ikke sett noe av filmen. Men da alt ser ”fucked-up” ut, hadde bare verdens høyeste mann satt seg på feil plass.Med et smil tar du frem kino-popkornet og tar et tygg. ”Pføy, det smakte jo som

gamle bildekk.” En liten nedtur igjen, men nå begynner filmen, og mørket senker seg. Stappfull sal tenker du, idet damen på reklamen ber om at søppel kastes og mobiler slås av. Da tittelen på filmen kommer frem på lerretet, kjenner du en løklukt som skjærer seg inn i neseborene. Selvsagt har den personen som sitter ved siden av deg kjøpt inn chips med løk- og rømmesmak. Da han spør om du vil ha, rister du på hodet og tar den ene hånden raskt foran munnen for ikke å spy. ”Om jeg bare puster med munnen så går dette bra”, tenker du for deg selv, lettere irritert. Etter en halvtime med poser med snop og brusflasker som åpnes og lukkes, samt han som ble ferdig med chipsen sin for ti minutter siden, og har åpnet en ny, blir det endelig rolig. Endelig kan jeg nyte filmen, tenker du, før en voksen stemme rett bak deg sier: – Hey! Det dær går for fan ikke an. Han kan jo ikke driv å fly rundt på en kost. Ka farsken førr en film e det hær? – Det e om han Harry, pappa, sier den lille ungen han har med seg. – Hysj!, kommer det noen seter bortenfra.Du får sett fem minutter til, før noen dumper ned i setet ved siden av deg, andpusten og rød i ansiktet. – Har jeg gått glipp av mye, spør hun, i det hun vrenger av seg jakken og nesten kveler deg med en svettelukt som lukter råtten tang og dårlig tåfis. – Nei, gode gud. DU har ikke gått glipp av noe, peser du frem, mens du holder deg for nesen i et desperat forsøk på å overleve. Nå tenker du sikkert på hvor fint det hadde vært om du hadde sagt ja takk til å spise middag med den søte jenta du traff på nattklubben i forrige uke, men så valgte du isteden dette helvetet. Mens du sitter og banner og steiker for deg selv, kjenner du løkånden komme som en varm bris i ansiktet, og en stemme som sier:– Du, har du tenkt å ete det popkornet eller? – Forsyn deg, ta alt du vil ha, sier du med en irritert stemme. Du tror at nå, endelig skal du få se filmen i fred, men det har bare gått ti sekunder, før en mobiltelefon ringer et sted lenger fremme i salen. Du tror ikke dine egne ører, og roper ut: – Slå av det faenskapet! Da merker du at noen sparker i setet ditt, og ber deg holde kjeft. Da klikker det for deg, og forbannet river du resten av popkornet ut av hendene på ”løken”. Så hopper du over stolen din og trykker boksen med popkorn over hodet på fyren bak deg, før du forsvinner ut av kinosalen. Da du er kommet ut og er på vei hjem, slenger du ut en haug med ukvemsord, ikke bare fordi lørdagskvelden gikk i dass, og du sløste vekk tid på en elendig film, men at du faktisk betalte for kinobilletten.

Illustrasjonsfoto: sxc.hu

MAGASIN

ANMELDELSER

PLATE

The Prodigy – “Invaders Must Die”

BigBang - Edendale

Tore Andre Nyhus tore.andre.nyhus@unikumnett.no

Hanadi Maria Sundby maria.sundby@unikumnett.no

The Prodigy gjør ikke noe grunnleggende nytt på “Invaders Must Die”, men de perfeksjonerer sounden sin såpass at de leverer sin beste skive siden “Music for the Jilted Generation” fra 1994. Det mest overraskende er at sounden på “Invaders Must Die” ligger mye nærmere de to første skivene de ga ut, mye grunnet Keith Flint og Maxims tilbakekomst. Den velkjente Prodigy-sounden med psykedeliske lyder, blandet med en følelse av at du får hyppige bokseslag mot trommehinnen, er dermed tilbake. Denne gangen har de et større fokus på melodi enn på albumet “Fat of the Land”. Det virker som om bandet i stor grad har latt seg inspirere av det første de selv gjorde tidlig i 90-åra. Låtene “Warriors Dance” og singelen “Omen” har en såpass 90-talls feeling over seg at det lett kunne være noe ungdom ville danset til i på datidens ravefester

Etter å ha bosatt seg i det solfylte California har BigBang spilt inn ett nytt album ”Edendale” i ett av Los Angeles kjente studioer, Sound City Studios. ”Edendale” er langt friere, modnere og har ett mer løssluppent preg over seg enn tidligere BigBang - utgivelser. Små musikalske detaljer er puttet inn i låtene som gjør lydbildet rikt og varmt. Plata er ryddig, stødig og samspilt. ”Play Louder” har et refreng som lett går i repeat inne i hodet. Balladen ”Swedish Television” og ”Jumpsuit” spraker godt med rufsete preg og gitariff. Platen får en verdig avslutning med ”One Step At A Time”, hvor Greni tar fram sin akkustiske gitar og bringer frem en mørk og dyster stemning. Vokalmessig har Greni blitt ett hakk bedre. Nå er vokalen både stødig, sår, kraftfull, eksperimenterende, røff og avslappet. Det er

Foto: amazon.com

i ecstacyrus. Man får her en blanding av en nostalgisk følelse fra nittiårene, blandet med nytenkning. Den Dave Grohl-gjestede “Run With The Wolfs” inspirerer kansje ikke spesielt, mens på det siste sporet “Stand Up” høres Prodigy ut som Fatboy Slim, med en ”blåserekkesample” som sangen er bygget på. Totalt sett en positiv overraskelse, og en plate som bør være fast inventar på ethvert vorspiel denne våren.

Foto: bigbang.no

virkelig på rock’n roll låta ”Jumpsuit” at Greni legger an med en imponerende vokalstil. Platen har et helhetlig uttrykk som er rikt på variasjoner og motsetninger. Det brede spekteret av vokalprestasjoner og den nye stemningen har tilført en ekstra dimensjon av tilstedeværelse i låtene, noe bandet ikke har oppnådd i samme grad i tidligere album. ”Now Is Not A Good Time” ligger soleklart an til å bli en sommer hit. Uten å pløye ny mark, har Norges mest populære rocketrio prestert å skape deres hittil beste plate!

BOK Kjell Askildsen - Thomas F’s siste nedtegnelser til almennheten. Jonas Bratteli jonas.bratteli@unikumnett.no

Thomas F’s siste nedtegnelser til almennheten er skrevet av mandalitten Kjell Askildsen. Boka er en todelt novellesamling, med en tretti-siders kortnovelle om den middelmådige samfunnsborgeren Carl Lange, som blir siktet for voldtekten av en mindreårig jente. I tillegg kommer ti småfortellinger kalt Thomas F’s siste nedtegnelser til Almennheten. Kjell Askildsen (f.1929) vokste opp i et strengt kristent miljø i Mandal, og faren hans var prest. Kjell fikk fort problemer med det lukkede miljøet, og i 1953 skrev han en novellesamling kalt Heretter følger jeg deg hjem, som på øst- og vestlandet, spesielt i Oslo, ble mottatt med bravur. Men på Sørlandet fikk den hard medfart på grunn av seksuelle skildringer av ung kjærlighet. Kjell fant ut at her kunne han

ikke leve, han måtte komme seg bort fra kristendommen og småborgerligheten som regjerte i sørlandsbyene og flyttet til Oslo. I Oslo skrev han flere bøker som satte ham på litteraturkartet som en av Norges største novelleforfattere. De fleste av disse bærer preg av et relativt eksplisitt språk, karakterer som ikke akkurat oppfinner kruttet og særs dagligdagse handlinger sett fra en veldig skrå vinkel. I 1983 skrev han novellesamlingen Thomas F’s siste nedtegnelser til almennheten, boken mottok samme året kritikerprisen, men er langt fra en av de mest dekorerte utgivelsene til Kjell Askildsen. Til det er den nok altfor sær. Carl Lange blir siktet for voldtekten av en mindreårig jente, og novellen har en tredjepersons forteller som kan lese Carl Langes indre monologer. Du blir fort revet med inn i Carl’s sinn, univ-

ers og måten han ser ting på. Vi får innblikk i hvordan han tolker samfunnet rundt seg, dets oppfattelse av han, og ikke minst hvordan han opplever den personlige maktkampen mellom han selv og etterforsker Osmundsen. Carl Lange stiller flere spørsmål enn novellekarakterer flest. Hans tankegang kverner rundt ting mennesker flest aldri ville tenkt på i samme situasjon. Den andre delen av novellen er en serie småhistorier på gjennomsnittlig tre sider, om dagdriveren og den sosialt vanskeligstilte Thomas F. Her får vi innblikk i hans tanker om verden rundt seg, livet generelt, og ikke minst han selv og hans relativt ikkeeksisterende forhold til menneskene rundt ham. Disse historiene er skrevet i jeg-form og tar oss inn i verdenen til en som kan få selv Elling til å virke som et fantastisk übermensch. Karakterens tafatthet kan få oss til å lure på om det er noen vits for en slik person

overhodet å vandre rundt på jorden, mens hans observasjoner kan få oss til å lure på om det egentlig er noe poeng for noen som helst.

Foto: Oktober Forlag

MAGASIN

FILM

Confessions of a Shopoholic

Watchmen

Shopping anyone?

Watchmen-tolkning litt sånn bob-bob Ingar Voldum ingar.voldum@unikumnett.no

Kristina Meyer Winnem kristina.winnem@unikumnett.no

Hvilke jenter har ikke opplevd dette? Der er drømmekjolen. Men har du råd til den? Nei, men man tar seg råd! Kreditorene gjemmer man seg bare vekk fra. Vel, det siste scenarioet opplever nok ikke de fleste. Men for Rebecca Bloomwood (Isla Fisher) er dette er problem. Hun er shopoholiker. Har hun innsett det selv? Absolutt ikke. ”Confessions of a Shopoholic” er den typiske romantiske komedien. Allikevel føler jeg ikke sjangeren er helt oppbrukt. Særlig i denne filmen er noen av scenene fantastisk herlige. Et eksempel ser vi i starten av filmen. Der har hun et jobbintervju hos favoritt-motemagasinet Allet. Likevel gjør hun alt for å få tak i et grønt skjerf hun ser på vei til intervjuet. Vi sitter da i spenning: vil hun få skjerfet, og vil hun rekke intervjuet? hAStVErk Er lAStVErk. Drømmen er å få jobb hos Allet. Men ved noen tilfeldigheter befinner hun seg plutselig som rådgiverspaltist i et økonomiblad. Ikke akkurat drømmejobben, men siden dette bladet gis ut av samme forlag, tar hun jobben. Og ikke minst – sjefen, Luke (Hugh Dancy), er en virkelig kjekkas. Spalten hun skriver i bladet heter ”The Girl In The Green Scarf”, og er på alles lepper. Men går ikke dette litt for fort? Vi ser at hun skriver én spalte, og plutselig vet alle hvem

hun er. Uten at jeg har lest boka, så vil jeg si at her er det noe som mangler. PErFEkt ANtAgONISt. Kreditoren, Derek Smeath (Robert Stanton), er antagonisten i filmen som holder på den røde tråden. Han er ute etter å få Rebecca til å betale det hun skylder – alle midler tillatt. Metodene Rebecca bruker for å holde Smeath unna er morsomme, og du lurer på hva som blir det neste trekket. Men det er ikke bare Robert Stanton som spiller bra i rollen sin. Hugh Dancy er ikke akkurat et funn i filmverdenen, men han er grei nok. Isla Fisher er derimot ei man burde holde øynene åpne for. Du føler virkelig med henne når du ser hun må bruke fem kredittkort og litt kontanter for å få råd til én ting hun bare må ha. Og som jente, så kjenner man seg igjen i mange av trekkene hennes igjennom filmen. tYPISk, mEN BrA. Filmen er veldig forutsigbar – og stadig morsom. Det er en typisk hjernedød chic-flick med en egentlig ganske seriøs moral hengende bak seg. Så et terningkast vil nok variere på humøret. Denne anmelderen var i godt humør da hun så filmen, så det ble en positiv karakter.

Foto: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway

”Ufilmbare” adaptasjoner er en betegnelse på litterære verker som har en så tydelig og spesiell identitet og diskurs at det vanskelig lar seg gjøre å overføre dette til filmlerrettet. Noen ganger går det riktig så bra (”Fear & Loathing In Las Vegas”, ”Naked Lunch”) og noen ganger så går det ikke fullt så bra. Den grafiske romanen ”Watchmen” har vært den hellige gral blant fans av tegnede romaner med en merkelapp som totalt ufilmbar, og nå har filmen kommet. Fans har garantert ventet i kø med skrekkblandet fryd. Godt er det da at filmen ikke er mislykket. rIk PÅ dEtAlJEr. ”Watchmen” er nemlig ikke så verst, spesielt med tanke på det ekstreme presset som produksjonen og regissør Zach Snyder har vært under. Snyder er forøvrig ikke fremmed for grafiske romaner. Han lagde ”300” med stor suksess, og som selverklært blodfan av ”Watchmen” gjøv han løs på oppgaven. Det som er sikkert er at Snyder begynner å bli varm i regissør-trøya. Han mestrer det visuelle uten problemer, og han har en egenskap til å fange inn seeren med visuell panache. Et be-

vis på dette er detaljrikdommen og de har tatt seg ekstrem flid i å gjenskape universet. Fans har lenge vært bekymret for rollebesetningen og med god grunn. Boka har en sjelden rik besetning av kompliserte og multi-fasetterte figurer, men i filmen er det litt for opp og ned i skuespillerprestasjonene. Jackie Earle Haley (Rorschach) og Jeffrey Dean Morgan (The Comedian) er de som klarer brasene best, mens Malin Akerman (Silk Spectre) og Matthew Goode (Ozymandias) sliter mer med å bli komfortable i rollene sine. gOdt FOrSøk. Filmens svakhet er at man har altfor liten tid til å dekke hele Watchmen-materialet. Å utgjøre rettferdighet ovenfor et slikt raffinert, litterært verk er vanskelig. Snarveier tas her og der, men som en ”stand-alone” film er den solid. Bare se på åpningssekvensen: En montasje av, bokstavelig talt, historiske proposjoner med Bob Dylan’s ”The Times They Are A-Changing” vakende i bakgrunnen. En gåsehudfremkallende åpningssekvens man ikke har sett maken til siden ”Seven”.

Foto: United International Pictures

MAGASIN

KLASSISKE PERLER

Hard Boiled Guns, guns, GUNS ! Ingar Voldum ingarv.voldum@unikumnett.no

Du kan beholde alle dine kjedelige kostymedramaer. Du kan beholde alle dine kosovo-albanske kunstfilmer tekstet på serbo-kroatisk. Denne gangen går finkulturen på ræva ut, og den erstattes med et ekstremvarsel om kuleregn og stilisert slow-motion. ”Hard Boiled” er action på høyoktan som glatt hopper bukk over dagens generiske PG-13 actionfilmer fra Hollywood. Fest setebeltene, ta ladegrep og juster siktet inn på pistolballetten ”Hard Boiled” fra 1992. kulINgVArSEl. Hong Kong-bølgen som startet på 80-tallet ble ledet av filmskaperen John Woo, som etter hvert skulle bli synonymt med stilisert action av høy kvalitet. Gjennom filmer som ”A Better Tomorrow”-trilogien og ”The Killer” banet han vei for en ny

bølge kontemporære filmer fra Hong Kong; en bølge som plutselig gjorde asiatisk film interessant for et stort, vestlig publikum igjen. Kronen på verket ble ”Hard Boiled” som var det kumulerte resultatet av hele den filmatiske profilen som John Woo hadde opparbeidet seg. På tross av dette har filmene hans aldri vært kompliserte, og det gjelder også for ”Hard Boiled”. Filmen handler om den hardtslående politimannen Tequila (Chow Yun-Fat) som har en høne å plukke med våpensmuglere i Hong Kongs underverden. Han danner et team med en annen politimann som har infiltrert triaden. Sammen prøver de å knekke den organiserte kriminaliteten i byen ved hjelp av et arsenal av våpen. Med andre ord: Her er det ikke mye dyptgående, introspektiv dialog og innovativ bruk av lys og skygge. Her er det kun ”lock and load”!

filmen. Plottet er forglemmelig, men selve utførelsen er alle action-fans søkkvåte drøm. Filmen har eleganse til fingertuppene og har blitt plagiert i Hollywood utallige ganger. Filmer som ”Shoot ’Em Up” og ”The Matrix” skylder dette eposet mye. Selv om det er mye skyting og vold, så er ikke det alt. Filmen refererer til gamle romantiske ideer, der helten står alene mot verden, og det var et klart skille mellom det gode og det onde. Som en slags moderne western står helten opp mot tyranniet og taler de svakes sak, godt hjulpet av en markant symbolikk og en dose nostalgia. Når det er sagt, så er denne filmen, ikke overraskende, en real testosteron-bombe. Hadde denne filmen vært mer maskulin, så hadde den bodd oppe i et tre. Heldigvis har de satt på bremsene når det gjelder misogyni, og kvinner blir ikke objektifisert.

StOr ArV. Asiatene har alltid vært gode på stil over substans, og få steder synes det bedre enn i denne

Før Og NÅ.Det er synd å se hvordan karrieren til John Woo har utviklet seg. Etter ”Hard Boiled” banket Hollywood

Foto: amazon.com

på døra, og siden det har han trådt middelmådighetens ørken. Uansett er det imponerende å se hvordan asiatene kan lage involverende politihistorier på film. De senere årene har vi sett f.eks. ”Infernal Affairs” (som ble amerikanisert til den oppskrytte ”The Departed”) som har plukket opp stafettpinnen. 1992 begynner å bli lenge siden, men ”Hard Boiled” har fortsatt fulle magasin og en avtrekker-finger som klør etter å vise hvor våpenskapet skal stå.

Kilburn and the High-Roads – Handsome

Det som begynner på en pub, har ofte en lykkelig slutt. Jonas Bratteli jonas.bratteli@unikumnett.no

Før Ian Dury ble verdensberømt med bandet Ian Dury and the Blockheads spilte han i et lite pubrock-band oppkalt etter Kilburn High Road, en gate med høy irsk befolkningsandel i Nord-London. Tidlig på 70-tallet i Storbritannia, før progmusikken for alvor slo til, hadde pubrocken sin lille glansperiode. Musikk som i utgangspunktet var enkel, og som lett kunne masseproduseres, dukket opp over alt. Fordi dette var musikk som skapt for liveopptredener på den lokale puben, 34

og ikke for Woodstock eller vinylplater, var det få band som ble satset på av plateselskapene. Men Kilburn and the High Roads hadde noe spesielt. De hadde en, som det het på den tiden, ”invalid” frontfigur, og en absurditet i både tekst og musikk som verden aldri hadde sett før, og kanskje enda ikke var klar for. Plateselskapene gikk bananas og bandet ble kastet frem og tilbake mellom agenter, produsenter, plateselskaper og pr-ansatte. Alle ville ha en bit av bandet. INNhOldSrIkE tEkStEr. Førsteinntrykket av ”Handsome” er at dette er en sær sammensmelting av jazz, rock, blues, rockabilly, strippeklubb-musikk, Elvis Presley og Tom Waits. Det eneste som egentlig kan loves ved kjøp av denne plata er at du vil høre noe som ikke er i nærheten av noe annet du noen gang har hørt. Tekstene i seg selv er skrevet under påvirkning av veldig mange ”morsomme” stoffer med kreative bivirkninger, slik som det meste fra denne tidsepoken gjerne var. Sanger

som “The Mumble Rumble & The Cocktail Rock”, eller den personlige kjærlighetsballaden “Crippled with Nerves”, inneholder tekster som kan få deg til å lure på om det er noe håp igjen for menneskeheten. Mens andre, som “The Badger and The Rabbit”, med sin barnesangsaktige sjarm, setter et uunngåelig smil på ansiktet til den som lytter. NYE mEdlEmmEr. I løpet av fem år fra 1970-75 skal bandet ha skrevet nærmere hundre sanger, som de sang på sine pubturneer. I midlertidig kom de seg aldri i studio og fikk spilt dem inn, ettersom de egentlig aldri visste hvem som “eide” dem til hvilken tid. Siden det aldri ble gitt ut noe album, mistet plateselskapene interesse. Så bandet som hadde åpnet for The Who på deres Quadrophenia-tour i 1972, men enda ikke gitt ut en eneste plate, måtte omstruktureres. Trommisen og songwriter/pianisten Russell Hardy forsvant ut døra, og I 1974 kom endelig Kilburn and the High Roads seg i studio. I 1975, etter bandets død kom

endelig platen ut. Platen i seg selv inneholder kun tolv av disse sangene, men det er i ettertid funnet noen gamle opptak fra et plateselskap som gikk konkurs mens de egentlig jobbet med Kilburn and the High Roads første plate i 1971-72. Disse sangene kan finnes på en nyere utgave av CD-en med 20 sanger på. Uansett hva mange måtte mene om dette albumet, er det klart at det har inspirert en rekke artister i nyere tid. Og det vil det også fortsette å gjøre.

Foto: amazon.com

MAGASIN

Sist, men ikke minst...

Devoted and responsible Francois Lemal and Guillaume Langlais fr.lemal@gmail.com, guillaume.langlais@hotmail.com

Name:Eimantas Matulaitis Position:Manager of ISU Agder From: Lithuania Age: 21 Studies: Economy/business

Photo by: Francois Lemal and Guillaume Langlais

what is the ISu and what is your function in it? The International Students’ Union of Agder is a recently founded organization which represents interests of international students. Also, they create and enhances the environment in which students can fulfill their educational, political and social potential. At ISU Agder I am responsible for setting agendas of our board meetings, establishing links with student and academic organizations at the University of Agder as well as local partners. why do you do that? Because I enjoy being with the internationals. I went to Trondheim last summer and they have ISU and ESN working together and I saw how great it is when it works. So I wanted to get involved in this organization in Kristiansand, but there was no local department. Then I asked the president of ISU and he told me that it was a

great idea to develop it here as well. Isn’t it frustrating to know that you are leaving in a few months, and have to abandon the project? No, because I will keep in touch with the board of the association, maybe to help them. I am really excited by starting something that can continue afterwards, get stronger and get new contacts with government, companies and so on. what’s the best thing you’ve ever done in Norway? The skiing trip to Hovden! Maybe because it’s the most recent memory? what do you wanna do before you leave Norway? Visit the fjords. Maybe with my sister on interrail in the Easter holidays. Before going to Lithuania in June, I would also like to meet a troll in the

Norwegian mountains. Is there an activity that you’d like to organize and which would make you think “ok, now the ISu Agder is set up for good”? Actually, it’s already set up! Just take a look at the movie night, and the success we`ve had with it. Many people came and the feedback was positive, so I have to say that I am already satisfied with these “small” things. what will you miss (except from your money) when you go back home? Definitely my friends. I already miss those from Trondheim. I won’t miss the nature so much because I know I will come back soon... with the ISu, you organize weekly movie nights, what’s your favorite movie? Stardust, but I missed it because of Hovden!

Kulturkalender april 15 15 17-18 19 23-24 25 25 25 28 28-30 30 28-3 01 03

Østsia Konsert: Big Bang (support: Evan Seleven) Bingen scene Konsert: Big Bang Agder Teater Anne Kat.Hærland: Gift, men ingen fanatiker Kick Malt & Mat Konsert: Kaada Agder Teater Teater: Støv – En monologisk mangetale Sentrum Kulturnatta Arendal Kulturhus Ungdommens Kulturmønstring (UKM) Sørlandet Kunstmuseum Konsert: Skandinaviske Mesterverk (KSO) Østsia International Pub Gimlehallen Teater: Dråpen Agder Teater Konsert: Cubansk Salsa – Kristiansand Blåseensemble Kristiansand Barnefilmfestivalen Arendal Kulturhus Konsert: Satyricon Kick Malt & Mat Konsert: Time Jungle