Unikum 1 – 2009 (februar) by Studentavisen Unikum

Kapellperle på Ansgarskolen Live fra Luftslottet Nye studentboliger til Kristiansand Studentavisen for Sørlandet

Nummer 1

Årgang 9

Februar 2009

Unikum Universitetet i Agder Sørvisboks 422 4604 Kristiansand Org.nr 984 544 677 Mva

NYHETER Kommentar

Studentboliger

4-5

Tilrettelegger for toppidrett

6-7

Ansvarlig redaktør: Eldar Stangeland Austvoll Mobil: 476 33 174 E-post: eaustvoll@hotmail.com

Krisepakke gir stipendiatstillinger

Treningsboom på Spicheren

Kultur og magasinredaktør: Sandra Dale Mobil: 917 58 858 E-post: s_dee@hotmail.com

Refleksjoner

Presten

Helsesøster

Månedens foreleser

Reisebrev

Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: unikum@student.uia.no

Fotoredaktør: Martin Haagensen Mobil: 905 18 636 E-post: mhaagens@gmail.com Redaksjonen: Eldar Stangeland Austvoll, Hanadi Maria Sundby, Helene Falstad,Helene Guåker, Helene Hiller, Helene Stenhaug, Henrik Lorentzen, Ida Marie Ellefsen, Ingar Voldum, Ingrid Elisabeth Arntsen, Ingvild Lima Frorud, Joakim H. Soltveit,, Kai Andre Hegland, Kjell Endre Aasmuntveit, Knut Johan Hallsjø Aarvik, Kristian Fjeldstad, Kristina Meyer Winnem, Kristine Marie Berg, Kristine Sørum, Lars Thorvaldsen, Maren Oftedal, Martin Haagensen, Martin Haugen, Merethe Hommelsgård, Nicole Benestad Nygaard, Runar Sandsmark, Sandra Dale, Simon E. Valvik, Steinar Sørensen, Sølvi Hogstad Grafisk ansvarlig: Sølvi Hogstad Mobil: 986 44 412 E-post: solvi.hogstad@gmail.com

SPORT OG REPORTASJE UiA Cheer

Live fra Luftslottet

16-17

Nytt kapell på Ansgar

19-21

MAGASIN

Daglig leder/ Annonseansvarlig Susannah Gwen Hart Mobil: 980 87988 E-post: susannah.hart@unikumnett.no

Zahid Ali på Østsia

Hvorfor det?

Økonomiansvarlig: Kajsa Fredriksen

Eksamenstabber

26-27

Enquette

Årskavalkade

30-31

Unikumkokken spesial

Frå arkivet

Jakten på kjærligheten

Kjærlighet og ærlighet

Anmeldelser

36-37

Klassiske perler

Sist, men ikke minst

Desken: Sølvi Hogstad, Kristian Fjeldstad, Eldar Stangeland Austvoll, Martin Haagensen, Merethe Hommelsgård, Ida Marie Ellefsen, Ingvild Lima Frorud Trykk: Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert. FORSIDEFOTO: B. Fredheim / Focus film BAKSIDEFOTO: Kristine Sørum Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, pfu. www.pfu.no

Unikum nr. 1 2009

NYHETER

LEDER Studentene betaler Siden 2004 har Samskipnaden i Agder ønsket å utvide studentbyen på kampus Gimlemoen. Tomten og byggeplanene til første byggetrinn, som vil gi 242 nye boliger, har stått klar lenge. Det er bevilgningene som har uteblitt. I januar fikk endelig SiA tildelt 20 millioner kroner til bygging av studentboliger. Dette vil finansiere de første 100 hybelenhetene. Finansieringen av de resterende 142 enhetene vil kanskje komme de neste årene. Kanskje kommer den ikke. Fredag 23. januar annonserte regjeringen fordelingen av midler til bygging av studentboliger, i sum 964 hybelenheter. Denne var godt koreografert med tiltakspakken som ble annonsert mandagen etter. Her ble det ytterligere bevilgninger, og studentboliger som skal bygges i 2009 nærmer seg med det 1300. Problemet er bare at regjeringen allerede er i bakleksa. I Soria Moria erklæringen fra 2005, ble det vedtatt mål om å bevilge penger til 1000 studentboliger hvert år. De siste årene har dette tallet ligget på 500 - 600 enheter. En finanskrise og krise i arbeidsmarkedet måtte til før studentenes boligsituasjon ble ordentlig prioritert. At regjeringen slår seg på brystet og skryter av at de bevilger rekordstort beløp til studentboliger, er ikke overraskende. Særlig med tanke på stortingsvalget seinere i år. Det er kanskje derfor fordelingen av midler til studentboligbygging er spredt så tynt ut over landet – for å nå flest mulig geografiske områder. Det er gledelig at Agder endelig får tildelt midler til bygging av studentboliger. Men uten garantier for videre finansiering, skaper dette usikkerhet for samskipnaden. Og ved uteblivende finansiering for videre boligbygging, vil kostnaden flyttes over til studentene: med skyhøye leiepriser på det private leiemarkedet.

KOMMENTAR

En kort krig med store konsekvenser Martin Haugen martin.haugen@gmail.com

Selv om de israelske styrkene nå er ute av Gaza, beleilig i tide til regimeskiftet i USA, vil etterdønningene fra krigen merkes i lang tid fremover. Først og fremst gjelder dette naturligvis for den videre utviklingen av midtøstenkonflikten, men også her hjemme tror jeg vi kan se noen interessante konsekvenser. Noe av det som virkelig fascinerte meg med Israels bombardement og invasjon av Gaza, var hvordan dette påvirket konfliktlinjene i norsk politikk. Mens den jevne politiker og samfunnstopp regelrett fordømte eller i mildere ordelag rettet kritikk mot Israel, var det én stemme som skilte seg ut i mengden. Ikke bare holdt Fremskrittspartiet trofast sin pro-israelske linje, men formann Siv Jensen gikk så langt som å holde en glødende appell for Israel, som motvekt til de tallrike demonstrasjonene mot krigen. Jeg skjønte ikke hvor oppsiktsvekkende dette var før jeg overhørte en samtale mellom tre karer man ikke forventet å høre veloverveide tanker om verdenssamfunnet fra. De reagerte med vantro da Jensen gikk så voldsomt til verks for å markere sitt standpunkt, og en av dem sa sågar at ”dette kan være begynnelsen på slutten for Fremskrittspartiet”. Uten å gå så langt tror også jeg at Jensens utspill de siste ukene har falt mange tungt for brystet, motstandere så vel som tilhengere av FrP. Det er dette som er så oppsiktsvekkende. Mye av FrPs strategi virker å være å få ved oppmerksomhet ved å argumentere for kontroversielle synspunkt som appellerer til en stor andel av befolkningen, men denne gangen tror jeg Jensen bommer på blinken og treffer nærmere eget kne. Israel har siden opprettelsen fått mye sympati og støtte i den vestlige verden, så også i Norge. Opinionen har imidlertid gradvis snudd til fordel for palestinerne, som nå har en langt tydeligere offerrolle enn tidligere. Jeg har inntrykk av at invasjonen av Libanon i 2006 og nå invasjonen av Gaza var dråpen som fikk begeret til å renne over for mange. Selv om det er vanskelig å argumentere mot at Israel har rett til å reagere mot rakettene fra Hamas og Hizbollah, er det tilsvarende enkelt å peke på hva Israel gjør feil når de reagerer som de gjør. Dette har for eksempel Norges forsvarssjef meget presist påpekt med en militærfaglig analyse av krigføringen. Han oppsummerer sitt syn treffende ved å si at ”Israel knekker nøtter med slegge”.

Det brutale angrepet på den beleirede byen vil med all sannsynlighet føre til en ytterligere radikalisering av den palestinske motstanden. Dette har gjentatt seg i konflikter mellom folkegrupper over hele verden, for eksempel i Algerie og Sri Lanka. Det som virkelig burde fått det til å ringe en bjelle hos formann Jensen er hvordan profiler som Dagfinn Høybråten og Ole Christian Kvarme har kommet med kritikk mot Israels framferd i Gaza. Ikke minst kunne hun nok

med fordel ha lånt et øre til den konservative høyresidens ”grand old man” Kåre Willoch, og hans innsiktsfulle engasjement i konflikten. Hvordan Jensens tydelige støtte til Israel vil påvirke FrPs oppslutning blant velgerne er uvisst. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at Siv Jensen i denne saken har gjort seg mer uspiselig blant potensielle fremtidige regjeringspartnere, et inntrykk som ble forsterket av Per Kristian Foss sitt utspill om at Siv Jensen kan glemme å bli statsminister i regjering med Høyre, med mindre FrP skulle få 48 prosent av stemmene.

Unikum nr. 1 2009

NYHETER

100 nye studentboliger t Studentsamskipnaden i Agder (SiA) vil bygge 242 nye studentboliger på kampus Gimlemoen. Nå har regjeringen bevilget 20 millioner til de 100 første hybelenhetene. Lars Thorvaldsen Lars.thorvaldsen@unikumnett.no

– Vi har søkt om dette tilskuddet kontinuerlig siden 2004, så vi er fornøyde med å være på lista, sier Administrerende direktør i SIA, Steinar Finseth. SiA har et byggeprosjekt på 242 hybelenheter (H.E) ferdig utredet. De siste årene har bevilgningene uteblitt, og dermed forhindret oppstart på prosjektet. Nå har regjeringen bevilget 20 millioner til de første 100 enhetene. Men uten garantier for videre finansiering hvis prosjektet igangsettes. – Bevilgningen bygger inn en ekstra usikkerhet i prosjektet. Jeg har vært i kontakt med kunnskapsdepartementet, men de kunne ikke gi noen signaler på om dette er endelig eller ikke, sier Finseth. Finseth mener det må være naturlig å forvente videre tilskudd til prosjektet. – Det ville vært rart hvis de bryter av tvert nå. Da måtte man gitt klare signaler på at dette var alt vi fikk. – Vi satser på å bygge hele prosjektet i ett. Det vil være fordyrende hvis vi må bygge stykkevis, sier Finseth. MÅ SE PÅ BEHOV. Statsråd Tora Aasland vil ikke si om det blir videre finansiering, og peker på andre plasser i landet som også har behov for studentboliger, blant annet Stavanger. – Midler til bygging av studentboliger blir tildelt der det er størst behov. Det er naturlig å se de ulike behovene rundt om i landet, forteller Aasland. Hun mener at prosjektet i Kristiansand bør settes i gang. – Her (i Kristiansand, red. anm.) er det egentlig bare å sette i gang. Først må prosjektet starte før det er naturlig at videre finansiering kommer, forteller Aasland.

STUDENTBYEN UTVIDES: De siste årene har bevilgningene uteblitt, men nå har Finansdepartementet bevilget 20 millioner til 100 hybelenheter.

og Kristiansand har sett et sterkt press på utleieboligene, og spesielt dem som i prissegmentet for studentene, ifølge Finseth. – Vi så eksempler i sommer på leil

renset hvor mye de private utleierne kan presse prisene. Tora Aasland avviser tvert at Kristiansand har en av landets dårligste dekningsgrader på studentboliger.

kunne være noe høyere. – Det vil være viktig for meg å holde dekningsgraden for studentboliger på ca 14 - 15 prosent. Men det kan tenkes at dekningsgraden bør være noe høyere.

– Vi har søkt om dette tilskuddet kontinuerlig siden 2004

– PÅ LANDSGJENNOMSNITTET. Dekningsgraden på studentboliger i Kristiansand er i dag ca 10-11 prosent,

Unikum nr. 1 2009

Administrerende direktør i SIA, Steinar Finseth

igheter som økte med 40 prosent i leie, sier Finseth. Med den lave dekningsprosenten må ni av ti studenter leie privat, til høye priser. Dermed vil studentene bruke mer tid på deltidsjobb, enn hva som er godt for studiene. – Vi ønsker å bygge slik at det er et lite slakk i tilbudet. Dermed er det beg-

–At Kristiansand ligger dårlig an på landsbasis, vil jeg tilbakevise. Heller tvert i mot. De tallene vi har fått fra Samskipnaden i Agder, viser en dekningsgrad på 14,3 % (Agder som helhet, red. anm.). Aasland mener at Agder dermed ligger på landsgjennomsnittet på dekningsgrad, men vedgår at dette tallet

– EN SEIER. Alf Holmelid, leder i Kristiansand, SV har lenge engasjert seg for å få flere studentboliger til Kristiansand. – Dette er en god begynnelse og en seier for oss som har jobbet for dette lenge, sier Holmelid. Han understreker at det er lenge siden Kristiansand har blitt prioritert og at det derfor smaker ekstra godt. – Dette viser at vi blir tatt på alvor. Nå må vi bare jobbe hardt for å få resten av tilskuddet.

NYHETER

r til Kristiansand

nheter.

– Lite rom for flere studenter Kampus Gimlemoen består i dag av totalt 13 bygg med en kapasitet på 615 boenheter, alle utleid. Administrerende direktør i SiA, Steinar Finseth tror det er lite rom for et høyere studenttall uten flere studentboliger. – Jeg tror ikke det er rom for høyere studenttall uten flere studentboliger. I dag får også alle utvekslingsstudenter tilbud om studentbolig når de kommer hit. Uten flere boliger kan vi risikere å måtte begrense tilbudet av boliger til utvekslingsstudentene, sier Finseth. Og Finseth får støtte av universitetsdirektør ved UiA Tor A. Aagedal. Han sier til Unikum at man regner med en

Foto: Eldar Stangeland Austvoll

vekst på cirka 1000 studenter i Kristiansand de neste årene, og omtaler kampus Gimlemoen som en ”flaskehals”. – Vi ser at det er noen utfordringer med en studentvekst uten flere boliger. Men dette avhenger også litt av hvordan markedet utvikler seg. Akkurat nå er kampus en liten flaskehals, men vi er på vei til å snu dette. Nå må vi bare sloss for flere midler. – Dette gjelder ikke bare våre studenter, men også lærere som vi ønsker å være i stand til å tilby leiligheter.

BOLIGTOMT: Steinar Finseth viser, i skråningen bak student- Foto: Eldar Stangeland Austvoll byen, hvor det prosjekteres nye boliger.

Unikum nr. 1 2009

NYHETER

- Kunnskapsrettet krisepakke

Studielånsrenta settes ned Den flytende renta på studielånet ditt synker fra 6,8 prosent til 5,9 prosent fra 1. april 2009. - Renta er på vei ned også i Lånekassen, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen. –Renta i Lånekassen har et etterslep sammenliknet med markedsrenta.

Studielånsrenta går opp senere enn bankene, men går også ned senere enn bankene. Ingen taper altså på det, sier Mjærum. Neste fastsettelse av flytende rente vil offentliggjøres i april og være gjeldende fra 1. juli.

Studentorganisasjonene er godt fornøyde med krisepakkens 450 millioner til studentboliger, oppussingsprosjekter, nybygg og stipendiatstillinger til landets universiteter og høyskoler. - Midlene vil gi et etterlengtet løft som vil gjøre studiehverdagen bedre for mange studenter, sier Øistein Svelle og Ingvild Reymert, ledere i

Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion. - Dette er en kunnskapsrettet krisepakke. Skal vi ha noe å leve av når oljen tar slutt er det nå vi må satse kraftfullt på høyere utdanning, sier Reymert og Svelle som forventer mer penger for styrking av utdanningskvaliteten allerede i mai.

Tilrettelegger for t Universitetet i Agder ønsker å tilrettelegge for idrettsutøvere slik at trening best mulig kan kombineres med studier. Eldar Stangeland Austvoll eldar.austvoll@unikumnett.no

UiA og NIF har kommet frem til en avtale som skal gi en bedre studiemessig tilrettelegging for toppidrettsutøvere, der de skal utvikle et overordnet forpliktende samarbeid, heter det i en pressemelding fra UiA. – Tilretteleggingen innebærer i hovedsak å kunne avlegge eksamen utenom ordinær eksamensperiode, mulighet for å tilrettelegge forhold knyttet til obligatorisk undervisning, å få forlenget studietid og avlegge eksamen på andre steder enn universitetet, forteller leder ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Jon Besse Fjeld. Universitetet har også tidligere lagt forholdene til rette for idrettsutøvere, ifølge Fjeld. – Vi har hatt mange toppidrettsutøvere som har gått på vårt fakultet som har fått tilpasset studiene. Friidrettsutøver Ida Marcussen har for eksempel avlagt eksamen på Tenerife noen ganger når hun har vært på treningsleir der, så dette er ikke noe nytt, forteller Fjeld. KAN KREVE TILRETTELEGGING. Det som er nytt med denne avtalen, er at den også gjelder de andre fakultetene. – Nå kan studenter fra alle fakulteter med denne avtalen i hånd kreve å få tilrettelagt undervisningen, fortsetter han. Han tror ikke det vil skape mye ekstra arbeid for fakultetene, med unntak av når eksamener må tilrettelegges, men

legger til – Vi er veldig positiv til å ha toppidrettsutøvere som studerer ved universitetet. Vi ønsker å legge til rette på best mulig måte for dem, og vi er jo vanvittig fleksible for studentene generelt, mener Fjeld. – REKLAMEVERDI. Ragnar Wivestad, Seniorrådgiver i Norges Idrettsforbund, engasjert for Kompetansesenteret for Idrett i Agder (KiA), var sentral i utformingen av avtalen mellom NIF og UiA. – Fra idrettens side er vi veldig glad for at denne avtalen har kommet på plass, forteller Wivestad. –I NOU’er og fra politisk hold har det kommet uttalelser om at man støtter slike ordninger. Definisjonen på toppidrettsutøvere i denne sammenheng, er at utøveren er landslagsaktuell eller spiller i eliteserie. – Ved dokumentasjon fra forbundet, kan studentene søke om få tilrettelagt udanningsplanen, forteller Wivestad. Denne avtalen vil sette UiA på listen til Idrettsforbundet over høyskoler og universiteter forbundet har samarbeid med, som sendes ut til de videregående skolene. – Dette innebærer en viss reklameverdi for skolen til landets idrettungdom som vil studere på universitetet, sier Wivestad.

Unikum nr. 1 2009 SATSER: UiA-student Benedicte Hauge satser for fullt fram mot OL i london i 2012.

NYHETER

Økning i antall studenter Foreløpige tall fra statistisk sentralbyrå viser en betydelig vekst, med 6000 studenter – eller omkring 3 prosent, ved norske universiteter og høgskoler fra 2007 til 2008, melder SSB i en pressemelding. Økningen kommer hovedsakelig

UiA-studenter stryker mest som følge av større ungdomskull. I nedgangstider har det vært vanlig at flere tar høyere utdanning, og det er derfor sannsynlig at vi vil se en ytterligere økning i studenttallene de neste årene, opplyser Studentenes Landsforbund om på sin internettside.

Med sine 8,4 prosent topper UiA universitetsklassen med stryk, et par tideler foran NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø. – Jeg er ikke bekymret over strykprosenten vår, sier viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø, Marit Aamodt Nielsen til UiAktuelt. – Jeg hadde vært mer betenkt om

strykprosenten vår hadde vært svært lav. Strykprosenten vi har forteller meg at UiA ikke tilpasser seg budsjettmodellene – som forutsetter høy gjennomstrømning – men at vi opprettholder kravene til faglig kvalitet, sier Nilsen. Lavest strykprosent i universitetsklassen har Universitetet i Bergen med 4,8 prosent.

r toppidrett

Satser fram mot OL i 2012 KIF-jenta Benedicte Hauge (20) er både toppidrettsutøver og fulltidsstudent. Nå sikter hun mot OL i London i 2012, der 400 meter hekk er hennes favorittdistanse. Kai-André Hegland kai-andre.hegland@unikumnett.no

Kristiansandsjenta satser for fullt på å konkurrere mot verdenstoppen av utøvere i OL 2012. Parallelt med dette går hun sitt første år på Universitetet i Agder, på engelsk årsstudium. – Det krever litt avkall på andre ting, og det er alltid snakk om prioriteringer, forteller Hauge. KREVER FOKUS.Benedicte Hauge gikk på Gimlemoen videregående skole, der blant annet OL-vinner Andreas Thorkildsen har gått. Hun forteller om tre fine år, med bra opplegg for egen utvikling, der to timer gym hver morgen gjorde det lett for henne å kombinere trening, skole og det sosiale. Nå fortsetter hun altså videre med skole, på universitetet. – Det krever stort fokus, målbevissthet og sterk vilje, men også det å se gleden i det en gjør. Det er ikke sikkert at jeg når målene, og da må jeg kunne se tilbake på tiden som noe bra også. Hun tror det bare er positivt å studere samtidig som hun satser fullt på friidretten.

– Det er ofte de som driver på med begge tingene som når opp. Det er sunt å få tankene over på andre ting etter all treningen også, meddeler Hauge. REISER MYE. Hauge opplever at universitetet legger forholdene til rette slik at hun kan kombinere både idrett og studier, blant annet med fleksible tider til innleveringer, gruppearbeid og seminarer. Hun har ikke hørt så mye om hva innholdet i avtalen mellom UiA og NIF konkret innebærer, men hun synes det virker som et bra tiltak for utøvere som kombinerer idrett med studier. – Det vil gjøre hverdagen for meg og andre utøvere lettere i forhold til å kunne tilpasse ukeplanen med både trening og studier. Jeg er veldig fornøyd med det opplegget jeg har fått gjennom UiA til nå, der jeg har fått fritak på for eksempel obligatoriske seminarer som vi har i engelsk. Hauge reiser mye rundt om i Norge og verden i forbindelse med treningsleirer, samlinger og konkurranser, der hun kan være borte flere uker om gangen. Hun har nettopp vært på en treningsleir i Sør-Afrika i fire uker, dermed kunne hun ikke komme til obligatorisk undervisning i denne perioden. – Det eneste jeg trenger er å vise en attest fra forbundet mitt, som dokumenterer at jeg har vært borte de periodene jeg reiser i forbindelse med treninger eller konkurranser, sier Hauge. – ANDRE BEIN Å STÅ PÅ. Benedicte Hauge trener over 15 timer i uka, og bruker rundt 20 timer på studier. Dermed går ukeplanen mye i trening og studier, men hun klager ikke.

– Selv om jeg driver med dette, så er det viktig å ha andre bein å stå på. Det gjelder å finne balansen mellom trening og studier, sier Hauge. – Det handler om prioriteringer, der jeg retter fokuset på å gjøre det som er viktigst både når det gjelder trening og studier, selv om det også kan bli vanskelig av og til når det gjelder venner, sier hun med et smil. – Det er viktig for meg å ha en ukeplan til treninga mi særlig i forhold til hva og hvordan jeg skal trene, men det trenger ikke å gjelde i samme grad til studiene. Trening kan jeg ikke ta på forhånd, men skolearbeid kan en ta litt på forhånd, avslutter Hauge.

FAKTA Tilretteleggingen innebærer følgende: - Generell mulighet for forlenget studietid - Tilretteleggingsbehov i forhold knyttet til obligatorisk undervisning - Flytting av tidspunkt for eksamen - Avvikling av eksamen andre steder enn studiestedet - Bytting av grupper under for eksempel laboratoriearbeid/ praksis

Unikum nr. 1 2009 Foto: Eldar Stangeland Austvoll

NYHETER

UiA får seks krisepakkestipendiater Universitetet i Agder får tildelt seks nye doktorgradsstipendiater gjennom krisepakken til Regjeringen. Eldar Stangeland Austvoll eldar.austvoll@unikumnett.no

– Jeg opplever at grunnen til vi fikk disse er at vi som universitet samarbeider tett med næringslivet i regionen, sier rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland peker på samme grunner for tildelingen. – Det at Stavanger og Kristiansand får tilskudd på de stipendiatene er en klar melding i tiltakspakken om at det er en sammenheng mellom kompetansen og profilen universitetene har satset på, og den tette kontakten med næringslivet i regionen, forteller Aasland til Unikum. – Tiltakspakken er lagt fram for at den skal dels løse krisen i arbeidsmarkedet og eksportmarkedet generelt. Høyskole- og universitetsmiljøene langs kysten er da nærliggende å tenke på i denne sammenheng, forsetter Aasland. ØNSKER HØYERE KOMPETANSE. – I en periode det fryktes at det skal kuttes ned på forskningsmidler i bedriftene, synes vi det er veldig fornuftig at regjeringen bevilger penger til slike

Unikum nr. 1 2009

FORNØYD: UiA-Rektor Torunn Lauvdal er fornøyd med tildelingen av seks stipendiater.

stipendiatstillinger, forteller Lauvdal. Alle seks stipendiatstillingene vil gå til såkalte MNT-fag (Matematikk, naturfag og teknologi), og vil engasjeres på Fakultet for teknologi og realfag ved UiA. Bevilgningene utgjør 2,4 millioner kroner. Totalt ble det bevilget penger til 57 nye stipendiatstillinger på landsbasis gjennom Tiltakspakken. FORNYBAR ENERGI. Aasland understreker at øremerking til stipendiatstillinger er en måte å satse langsiktig,

ved å bygge opp kompetanse. – Regjeringen ønsker høyere kompetanse innenfor spesielle næringsområder, blant annet innenfor fornybar energi, sier statsråden. Klimaforskningen skal dermed styrkes med 75 millioner kroner i 2009, noe som Lauvdal også ser på som positivt for universitetet. – Det kommer en ytterligere satsing på fornybar energi, det vi har som et satsingsområde, så det betyr muligheter også her.

Foto: Eldar Stangeland Austvoll

– STOR KAPASITET. Lauvdal var ikke fornøyd med tildelingen av stipendiater over statsbudsjettet, men ser positivt på at universitetet nå har fått seks stipendiater i Tiltakspakken. – Vi var veldig misfornøyde i høst. Vi mente fordelingsnøkkelen som ble brukt var feil, vi har stor kapasitet til å ta i mot flere, sier Lauvdal. – Nå får vi seks stipendiater, det er vi veldig glade for og de skal vi bruke godt, avslutter Lauvdal.

NYHETER

Treningsboom på nyåret Ekstrem økning i antall treningsbesøk fra desember til januar. Helene Stenhaug helene.stenhaug@gmail.com

Nyttår setter ofte startskuddet for trening blant studentene. Statistikk fra Spicheren viser til rekordmange nye medlemskap i både januar, februar og mars hvert år. – De blanke arkene er ikke klusset med enda, så studentene holder høy puls i starten av året, sier spinninginstruktør og salgsleder på spicheren, Geir Torstveit. I januar er det registrert gjennomsnittlig 1300 besøk på mandager, tirsdag og onsdager. I helgen er tallene halvert. Dette peker på sunne nyttårsforsetter for mange, men holder løftene ut året? – Vi ser en klar nedgang i antall besøk mellom mars, og mai hvert år. Det har nok en sammenheng med eksamenstiden, men det er også mulig at flere setter for høye mål, mener Torstveit. – I juni tar det seg ikke overraskende opp igjen, da dette er kjent som ”bikinisesongen”, forteller Geir. Han råder studentene om å sette seg realistiske mål, og ber dem tenke langsiktig. STUDENTENES SUNNE MÅL. Elin Gran og Ermila Cikotic studerer på UiA, og er noen av dem som har bestemt seg

FLERE TRENER: Mange flere trener ved Spioheren etter nyttår. Elin Gran er en av dem.

for å begynne å trene på nyåret. – Jeg tror det er viktig å sette seg et klart mål, og se for seg at du har nådd det målet. Finn motivasjonen bak treningen, og gi deg selv en belønning når du har oppnådd det ønskede resultatet, sier Gran. VIKTIG MED MOTIVASJON. Etter sin førstefødte ønsket Gran hun å gå ned fire kilo. Da hun klarte dette belønnet hun seg selv med en ny garderobe. Etter

nyttår begynte hun å trene igjen. – Hva er treningsmålene dine dette året? – Jeg har alltid ønsket meg definerte muskler i armene, så det blir mitt årsprosjekt. Hun forteller at motivasjonen for henne først og fremst er å oppnå god helse, og holde seg ung lengst mulig. TRENER SAMMEN. Ermila Cikotic er Elins studievenninne, kollega, og tren-

Foto: Helene Stenhaug

ingspartner. – Vi motiverer hverandre, og jeg tror ikke jeg hadde klart det alene. – Jeg trente ikke styrke, løp bare på tredemølla, og spiste salat etter trening. – Denne gangen føler jeg meg mer forberedt. Programmet består av litt kondisjon-, og en god del styrketrening. – Vi presser hverandre. Hvis ikke er det så lett å la være, avslutter Ermila.

REFLEKSJONER

Epic fails (storslåtte feil) Siden denne spalta ikke akkurat setter dagsorden eller reflekterer over, og tar opp samfunnskritiske problemstillinger, passer det godt med en egen utgave av spalta med såkalte ”epic fails”.

kommer Unikums - eller, egentlig bare min - liste over epic fails, i tilfeldig rekkefølge: Utstillingsdokker i klesbutikker som ikke har kuk. Hva skjer med det? Det kan ikke koste så mye mer å bare feste på noen plastikkbiter ekstra. Jeg får assosiasjoner til Marilyn Mansons cover-bilde på albumet Mechanical animals. Neste på lista er tattoveringer,type tribaltattoveringer. Herre min gud. Hvilken stamme er du fra, sier du?

henrik Lorentzen henrik_lorentzen@hotmail.com

Antall reality/dokumentarserier er også en epic fail. Jeg skammer meg over å være nordmann når jeg ser hvor mange seere ”Jakten på Kjærligheten” har. Er det virkelig så interessant å se på gårdsbrukere som trenger litt action fordi de er lei av å jobbe som insemi-

Til dere som ikke fulgte med i norskundervisingen på videregående, betyr episk noe storslått. I denne sammenhengen storslåtte ”feil”. Vi kjører på. Her

nører? Huff. Og mens vi er i gang med å kritisere hva vi tar til oss og sluker rått: Begynner å bli lettere irritert over X antall reklamer der man kan få forskjellige ting på mobilen til en blodpris uten like: ”Få denne hoppende og dansende frosken. Send frosk til 1881”. ”Få denne sette superskumle spøkelset som uler natten lang”. Er det virkelig så enkelt å tjene penger? Hva annet har vi? Jo, såkalt ”light-øl” med mindre karbohydrater eller hva det nå er. Kunne ikke noen bare kommet på en drikk som het vann med alkohol heller? Jeg sverger på at jeg aldri skal nærme meg et slikt produkt. Til nå har jeg listet opp fem storslåtte feil som sirkler rundt meg og andre i hverdagen. Et stikk kan også gå til en

type journalistikk som vi stadig ser mer og mer av – hovedsakelig i VG og Dagbladet: ”VG får deg i form”. ”Slik får du kontroll på økonomien” ”Dagbladet gir deg meningen med livet”(akkurat den var satt litt på spissen). Jeg vet ikke hva andre folk mener, men jeg er hvert fall lei av å få servert dette så ofte som vi gjør. Snart blir det vel Se og Hør som skal fortelle meg hvordan livet skal leves. ”Slik blir du kjendis – kun her i Se og Hør”. Jeg kunne sikkert ramset opp uttalige ting som jeg er rimelig lei av, og som jeg ikke ser meningen med. Lista hadde blitt lang. Jeg tror derimot ikke jeg skal dra dette lengre – selv om det alltid er godt å få ut litt aggresjon. Dessuten må jeg sende spalta inn til desksjefen fort som fy, hvis den i det hele tatt skal komme på trykk. Snakkes.

Unikum nr. 1 2009

NYHETER

STUDENTPRESTEN

Mye er gitt oss… Hva slags assosiasjoner får du av ordet takknemlighet? Lua-i-hånden følelse, en flau smak av at dette fortjener du egentlig ikke? Min opplevelse av takknemlighet er at det er ingen idyllisk følelse. Takknemlighet er langt fra det samme som å være fornøyd og tilfreds, mett og makelig. For takknemlighet er mer enn en følelse, det er også en visshet. En visshet om at jeg har noe som mange andre mennesker mangler og lengter etter. Det må vi aldri glemme, at faktisk de fleste mennesker i verden mangler det meste av alt det vi har. En slik visshet blir da ikke bare idyllisk. Den blir også smertefull, den burde i hvert fall være det. Hver gang vi får noe godt, så følger det med et ansvar, et forvalteransvar. Hvordan skal jeg bruke det jeg har fått? Hvem skal jeg dele det med? Den som er takknemlig, den befinner seg nemlig i en tilstand av alvor, med kall til å dele.

Med kall til å gi videre noe av det man er takknemlig for – det kan være penger, tid, en sterk kropp, en varm stue, et stort hjerte. Som student er mange en del av et fellesskap. Mange er med i en eller flere av de mange studentaktivitetene ved UiA. Mange nære relasjoner og gode og tette vennskap knyttes her. Det å gi og å dele med hverandre er på mange måter en naturlig ting i studenttilværelsen. Likevel opplever ikke alle dette. La oss se dem som faller utenfor og la oss bry oss og ta initiativ til beste for alle. Videre skal jo studiene avsluttes etter hvert, og dere skal over i arbeidslivet. Bruk kunnskap, krefter, evner og anlegg til å utgjøre en forskjell i samfunnet og blant dem du omgås. Vær raus med å dele, og lev med store og varme hjerter. ”Den som er mye gitt, kreves det mye av”, står det i Bibelen. I dette ligger at vi skal bidra til å utjevne forskjeller, forvalte alt vi både har og er på en god måte. Andre men-

nesker er faktisk avhengige av oss og det vi har å bidra med. Dette må jeg ta på alvor - det må vi alle sammen. Hilsen Helge Smemo Studentprest Tlf: 38142140 eller 91873539 E.post: helge.smemo@uia.no Ønsker du kontakt med meg har jeg trefftid på Gimlemoen, bygning 46 i Sigrid Undsets hus, hver onsd. og tors. kl. 12.00 - 14.00. I Arendal, STA-kontoret tirsdager i partallsuker kl. 10.00-12.00 I Grimstad, rom 1201 i gamlebygget, tirsdager i partallsuker kl. 12.30-14.30 Stikk innom, ring eller send en mail

HELSESØSTER

“Med blanke ark og fargestifter til” Det er semesterstart og nytt år. Det kan by på mange utfordringer med ulikt fortegn for hver og en av oss. Det er mange tema som opptar meg på det nye året og det er nok av problemstillinger å gi seg i kast med: alt fra spennende saker på jobb, til krigen i Midtøsten. Selv om jeg aldri har vært opptatt av nyttårsforsetter gir et nytt år meg allikevel en opplevelse av at det er noen muligheter å ta tak i. Og det er mulighetene jeg er mest opptatt av ”med blanke ark og fargestifter til”. Jeg smaker litt på setningen, og kjenner at jeg liker den. Jeg får en opplevelse av at det nytter, det er ikke for sent, ting kan gjøres om igjen. Som gestaltterapeut prøver jeg å være opptatt av øyeblikket – her og nå. Fritz Pearls ”gestaltterapiens far”, sier at når du bekymrer deg om fremtid og fortid,

10 Unikum nr. 1 2009

kommer angsten. Øyeblikket er det eneste vi vet noe om. Vi vet ikke hva som er rundt neste sving av gleder og sorger. Men det å vite at det alltid er noen muligheter til å fargelegge dagen synes i alle fall jeg er godt å tenke på. Det at jeg faktisk selv kan gjøre noe og ikke alltid er avhengig av andre for å kjenne at jeg lever er godt, men så er det nå allikevel slik at det er i relasjon med andre jeg kan bli utfordret, og også kjenne på den store gleden. Hvem blir jeg i møte med deg? Et spennende tema. Jeg opplever at ulike mennesker får frem ulike sider i meg, og det kan være utfordrende. Det at jeg er i bevegelse, og nettopp det at jeg har mulighet til stadig å bli kjent med nye deler av meg selv, gjør at kan se på hver dag som en dag ”med blanke ark og fargestifter til”. Om du trenger et menneske å snak-

ke med om din dag og hvordan du vil fargelegge den så finner du meg i Sigrid Undset bygget på Gimlemoen. Jeg har også kontortid i Arendal og Grimstad. Jeg ønsker deg et godt år og et spennende semester som student på UiA Ta gjerne kontakt med meg på telefon eller mail eller stikk innom kontoret mitt. Du finner informasjon om SIA sitt helsetilbud på www.sia.no eller www.uia.no Vennlig hilsen Eli Stålesen Gestaltterapeut MNGF/sykepleier Telefon 38101354/99507559 eli.stalesen@sia.no

Unikum nr. 1 2009

12 Unikum nr. 1 2009

NYHETER

MÅNEDENS FORELESER

Med mange jern i ilden Hobbyarkitekt, embetsmann og bokserieredaktør med et musikalsk navn. Ja, dette er én og samme mann – og han foreleser på Universitet i Agder også. Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com

Selv om Unikums utsendte er født samme året som månedens foreleser begynte å arbeide i Tromsø, så trodde jeg embetsmenn ikke hadde levd på 100 år. Men det viser seg, her sitter jeg i samme rom som en – Roy Tommy Eriksen har utrettet mye. – Jeg begynte å arbeide i 1986 i Tromsø, som én av fire professorer i engelsk litteratur i hele Norge. Det var den gangen man ble utnevnt embetsmann av Kongen med rett til å ha hest i Kongens stall. Jeg har beviset hengende på veggen der borte, sier han og peker bort på veggen bak døra på kontoret. SAMFUNNSENGASJERT.Han jobbet i Tromsø i 16 år, før Høgskolen i Agders kontaktet ham og lurte på om han var interessert i jobb i Kristiansand. Og Eriksen er ikke fri fra å engasjere seg i byen han har bodd i de siste 7 årene. Én sak som har engasjert ham spesielt den siste tiden, er den planlagte utbyggingen av nytt badeland i Kvadraturen. Kommunen ønsker å bygge et nytt hotell med badeland der svømmehallen nå ligger. Det mener Eriksen er helt feil, og har skrevet inn kronikker i Fædrelandsvennen om dette. – Den delen av byen er absolutt minst tilgjengelig trafikalt sett, så jeg mener at man heller burde flytte badeland ut av sentrum. For ingen vet konsekvensene av det her trafikalt, forteller han og legger til et smil. – Jeg har skissa et opplegg for andre deler av byen, altså! Men det får jeg ha i bakhanda dersom det skulle bli utlyst en konkurranse, for da vil jeg gjerne være med. HOBBYARKITEKT. For selv om Eriksen underviser i engelsk og ikke har formell utdanning innen arkitektur, så bor det en liten arkitekt i ham. I over 20 år har han jobbet med prosjekter sammen med arkitekter, i hovedsak på idéplanet.

MANGFOLDIG: Roy Tommy Eriksen er både redaktør, forfatter, hobbyarkitekt og embetsmann, med “American music names”.

Og det er ikke småtterier. Han har vært med på å vinne premier, blant annet for ny byutvidelse i København og landscaping i Øresundregionen. Allikevel insisterer han at dette er på rent hobbyplan. – Det er veldig stor forskjell på det å være utdanna arkitekt, naturligvis, men jeg har jobba med prosjekter i 20 år. Jeg tegna blant annet mitt eget hus sammen med en arkitekt da jeg bodde i Tromsø. Et postmoderne hus, ler han, og legger til at det var Mari Boine som senere kjøpte det. REDAKTØR OG FORFATTER. Som om ikke arkitekten i ham tar opp mye tid. I Italia er han hovedredaktør for en bokserie kalt ”Early Modern and Modern Studies”, som blant annet omhandler renessansens arkitektur, kunsthistorie og litteratur. – Jeg fant ut at jeg skulle lage et prosjekt med en bokserie for internasjonale forskere og yngre norske forskere. På den måten kunne de møte hverandre på konferanser, sånn at de nor-

ske studentene kunne lære av dem. Og etter 27 bøker, hvorav to han har skrevet selv, ser det ut til at prosjektet er vellykket. MUSIKALSK NAVN. – Jeg har et veldig musikalsk navn, visste du det? spør han meg. Jeg må riste på hodet. – Faren min var veldig glad i jazz, og han spilte bass og trommer. Det lot seg ikke kombinere med familieliv, så han slutta som musiker. Men det som ble igjen av det er mitt navn etter trompetisten Roy Eldrige og trombonisten Tommy Dorsey. Så jeg har ”American music names”, medder Eriksen. RENESSANSELEILIGHET. Etter å ha hørt ham prate om alt han gjør fra å jobbe, reise, og tegne virker det ikke som om denne mannen har stort med fritid. Hva gjør han når han virkelig skal koble av? – Jeg bruker en del tid på trening. I tillegg er jeg glad i bare å slappe av. Jeg liker også å dra til Italia og se på kunst og være i det italienske bymiljøet, forteller han.

Foto: Kristina Meyer Winnem

Denne mannen har elsket Italia hele livet. Og i 2002 kjøpte han leilighet i Tarquinia, én time fra Roma. Leiligheten ligger i et treetasjes palass pluss en mezzanine, i et hus som har murer fra 1400-tallet og middelaldertårn i to ender. – Vi går på do i et tårn fra 1200-tallet. Vi ser ikke at det er tårn nå fordi det er nå inni huset, men sånn er det, ler han.

FAKTA Navn: Roy Tommy Eriksen Født: 1948 Kommer fra: Sarpsborg, halvt svensk Sivilstatus: Gift, to barn

Unikum nr. 1 2009

NYHETER

REISEBREV

Et lite stykke Afrika Himmelen er blå, solen skinner og vi glir lett gjennom bomullsskyene. Der nede er det fredfullt nå. Åpne sletter med ville dyr, blomsterduften som trenger inn i neseborene, varme smil og håpefulle øyne fortryllet meg inn i landet som et år tidligere vitnet en blodig borgerkrig. Sandra Dale s_dee@hotmail.com

Bilen tar seg frem i det ujevne terrenget. Vi er i Masai Mara i Kenya. Rundt oss vandrer elefanter og giraffer på de åpne slettene. Det er tidlig. Klokken har så vidt passert seks. Vi gjesper og gnir oss i øynene. Kameraet henger rundt halsen klar til disposisjon dersom et dyr skulle vise seg. – Simba! Roper plutselig en i bilen og peker til venstre for oss. Jeg knipser i vei for å forevige øyeblikket idet en løvinneflokk begir seg ut på jakt med ungene deres hakk i hæl. ”TWENDE!”.” Jambo, Jambo Bwana, Habari gani, Suri Mzana” synger vi i kor med sjåføren vår. Vi har lært oss noen få ord på swahili som vi utveksler med ham. Han lyser opp hver gang vi roper, ut fra vinduene mot ham der han står henslengt og strekker på bena. ”Twende!” som betyr ”kom igjen. Nå drar vi!”. Vi er på vei tilbake fra safarien og til tross for en fantastisk opplevelse hvor vi blant annet så strutser, elefanter, giraffer, løver, flodhester, hyener, gnu og gaseller, er det en etterlengtet hjemkomst. Vi har vært i Kenya i nesten to uker og oppholdet nærmer seg slutten. EN FORANDRING MÅ TIL. Før vi dro til Kenya var vi innom Etiopia i et par dager. De to nabolandene er veldig ulike hverandre. Addis Ababa i Etiopia er mer folksomt enn Nairobi i Kenya. Til tross for at Etiopia var mer folksomt virket det tryggere. I Kenya ble vi kommandert av vår reiseleder å kun bevege oss i enkelte områder og aldri gå alene. Da vi en søndag dro opp til N-gong Hills for å gå en tur måtte vi ta med en bevæpnet vakt for å unngå å bli ranet. Til tross for alle forhåndsreglene vi måtte ta, er Kenya et land som målbinder deg. Blomsterduften som omgir deg dagen lang, solen som trenger seg inn gjennom gardinene og fuglesang som vekker deg om morgenen er noe av det jeg våknet opp til hver morgen.

14 Unikum nr. 1 2009

Det som gjorde mest inntrykk på meg var menneskene. Det blodige oppgjøret under valgkampen sist år var fremdeles i friskt minne hos mange av Kenyanere. En av sjåførene våre under oppholdet sa ” Det vil ta generasjoner før vi kan glemme og før sårene kan leges, men det må skje. Det må skje en forandring i Kenya”. Jeg møtte en gjestfrihet og varme i Kenya som jeg aldri har erfart før. BARN PÅ REKKER OG RAD. ”Kan du danse for meg?” sier jeg og smiler til den lille jenta som bøyer hodet idet hun sutter litt på de små fingrene sine. De bare føttene begynner å trampe lett mot det glatte gulvet. I bakgrunnen klapper en eldre venninne og danner rytmen til den unike dansen som avsluttes med en sammentrekning av magemusklene som er så fascinerende at jeg og mine klassekamerater roper begeistret ”en gang til, en gang til!” når jenta er ferdig. Småpikene fra barnehjemmet som er stiftet av organisasjonen Arc Kenya står på rekke og rad i sine blårutete kjoler. Noen smiler og ser forventningsfullt mot oss, mens andre har blikket festet mot den tørre bakken. I bakgrunnen springer kenyanske gutter etter en fotball og roper febrilsk til hverandre. De små hårstråene som stryker under håndflaten min kjennes som mykt bomull. Hun sitter pent på fanget mitt og klynger dokken til sitt bryst. Jeg stryker hendene mine over magen og planter et kyss på kinnet hennes. Min skinnende gule strikk har hun tredd rundt håndleddet sitt og når hun vinker mot meg sklir det nedover armen. Hun har noe som er mitt og jeg har bildet av oss og minnene som jeg tar med meg idet bilen ruller ut av porten og menneskene blir til en liten prikk som plutselig blir borte. ET LITE PARADIS PÅ JORDEN. Jeg var usikker på hva som kom til å møte meg da jeg kom til Afrika. Kontinentet var ukjent for meg. Nå i ettertid inns-

Foto: Privat

er jeg at Afrika er et ”lite” paradis på jorden. Det er noe med folket, landskapet og leveforholdene som trekker bindet fra øynene og blotter sannheten om det som er viktig i livet. Fra slummen til strandlivet på Zanzibar innså jeg at det mest dyrebare vi har er smilet. Smilet på ansiktet til barna i slummen, smilet fra kenyanerne som hadde opplevd vold og ødeleggelse, smi-

let fra etiopiske journalister som levde med frykten for å bli kastet i fengsel for sine artikler, smilet fra Antonio som solgte sine egne malerier på stranden, med vissheten om at det kanskje ville gå flere uker før han fikk solgt et av maleriene sine. Smilet bygger en bro mellom oss mennesker. Smilet og håpet er alt vi trenger. Det lærte jeg fra afrikanerne.

UiAs duskejenter

SPORT

Med drakter fra USA og inspirasjon fra amerikanske high schoolfilmer, drar 25 jenter med rundt på kamper og heier på UiAs Lacrosse-lag. Hanadi Maria Sundby Sundy-@live.no

I fjor høst startet Alicia Myklebost og Lise-Linn Hansen opp en ny type sportslig tilbud for studenter ved UiA, nemlig Cheerleading, som har blitt svært populært blant jenter i Kristiansand. POPULÆRT. Onsdagskvelder på Spicheren ved UiA går med til trening for cheerleaderjentene med nytt og gammel repertoar til turneringer rundt om i Norge. Fra de startet opp høsten 2008 har de rukket å turnere i Bergen og Oslo med andre cheerleadergrupper hvor de henger seg på med Lacrosse guttene som de heier for. Gruppa får også finansiell støtte fra STA til å dra på turneringer og representere UiA. Tilbudet er ganske spesielt ettersom det er få slike grupper på universitetsnivå i Norge som tilbyr dette. – Det er nok den første cheerleadergruppen i skolesammenheng i Norge, forteller Myklebost. MOTIVASJON ET ”MUST”. Grunnen til at de startet opp, forteller jentene, var at de ønsket å skape noe sosialt for studenter, rettet mot jenter med eller uten danseerfaring. Men motivasjon er et ”must”. – Vi oppnådde det sosiale, i løpet av året har vi blitt kjent med jenter fra mange forskjellige studieretninger, forteller Myklebost. At det er et fint sted for jenter som er interessert i dans til å møtes, siden det er ganske få slike aktiviteter innenfor dans for de som er ferdig med videregående, - det er de alle enige om. Både Myklebost og Hansen startet opp med mange års erfaringer fra dans, og mener Cheerleading ikke er så annerledes, bare mer rette i bevegelsene. Jentene innrømmer også at de har tittet litt på de Amerikanske filmene ”Bring it on” for inspirasjon. – Draktene våre bestiller vi fra USA. Det er faktisk ei av duskejentene våre nå som er på utveksling i Canada og har kommet med på cheerleading-teamet der, det er ganske spennende, forteller Hansen. Koreografien er det de to som har ansvaret for, men de tar gjerne i mot nye innspill fra jentene. De er enige om at de har utviklet seg mye siden de startet. – Jeg blir helt flau av å se de gamle dansene vi hadde i begynnelsen, men vi bruker noen bevegelser til turneringer og setter det sammen med nye, sier Myklebost. – Det er å velge musikk som er det største problemet, mener Hansen, det er mange meninger men vi blir jo som regel enige Det hadde vært flott med en DJ til å hjelpe til med musikken. – Det går mest i moderne musikk i remix, og Space Jam har vi brukt, legger Myklebost til. STOR INTERESSE. Høsten 2008 var det hele 40 jenter som hadde vist sin interesse for Cheerleadinggruppen de to jentene hadde startet samme tid. Med bare 15 le-

UiAs cheerleadere løfter stadig høyere, og danser stadig bedre. Mer populære enn noen gang følger de med når UiAs Lacrosselaget spiller kamper.

dige plasser å fylle var det flere som ikke fikk sjansen i første etappe. De har satt en grense på 30 personer i gruppen, ellers blir det altfor mye å gjøre og dyrere. – Nå er vi rundt 25 jenter i alder fra 19 til 24, noen faller av når de er ferdige med studier og reiser på utveksling, nevner Myklebost. Til våren er det ny sjanse for jenter som vil være med på cheerleaderlaget, og de eneste kriteriene mener Hansen er at du er student ved UiA, Gimlekollen eller BI, motivert til å møte til øvinger, skape lagånd, til å stole på, og interessert i idrett. Hun nevner at det ikke

Foto: Privat

er nødvendig med kondis eller veldig bevegelighet. Så lenge du er med, vil det utvikle seg selv etter hvert. – Vi vil gjerne oppfordre gutter til å være med, til å løfte jentene og sånn, sier Hansen. Myklebost og Hansen er ferdig med fem års studie på økonomi til sommeren og går ut i jobb til høsten, og må finne to andre til å ta deres leder posisjon i gruppa. – Planen er å starte for meg selv i Oslo til høsten. Det hadde vært gøy og kommet tilbake til Kristiansand og sett det vi har startet neste år, avslutter Myklebost.

Unikum nr. 1 2009

NYHETER

LIVE FRA LUF Etter fem måneder med hardt arbeid og mye planlegging er endelig ventetiden over for studentradioen i Grimstad. Unikum var på plass da den splitter nye radioen hadde live åpningssending under quizkvelden på Luftslottet. Merethe Hommelsgård mehommel@hotmail.com

– Det hele startet en kveld med et par pils på baksiden av Luftslottet i Grimstad, forteller Mikael Madsen som er ansvarlig redaktør for den nyfødte Studentradioen i Grimstad. Klokka er ti på åtte, og det er ti minutter til radioen skal ha sin offisielle åpningssending fra konsertscenen på Luftslottet. Mikael sitter spent i det lille, men velutrustede studioet mens fotografen tar bilder fra forskjellige vinkler. Fem måneder har gått siden kvelden bak ”Slottet”, og mye har skjedd siden den gang. – Det var ikke til å legge skjul på at Grimstad manglet en infokanal for studentene. Etter at den lokale studentavisa forsvant har det på en måte vært et sort hull blant nyhetskanalene, men det skal vi nå prøve å fylle, sier Mikael og ser på klokka. Det begynner å nærme seg det store øyeblikket. Men dette er ikke første gang radioentusiasten Mikael har drevet radio. – Nei, jeg har jo litt erfaring fra før av. Blant annet fra en lokalradio utenfor Trondheim der jeg var ansvarlig for ungdomsavdelingen i radioen. Jeg drev også min egen webradio, det var mer som et hobbyprosjekt, sier han. FINANSIERING Etter at ideen om studentradioen kom til live, begynte

prosessen med blant annet å få finansiert drømmen om Grimstadstudentenes nye infokanal. – Vi hadde samtaler med STA, og etterhvert fikk vi den tilbakemeldingen vi håpet på. Vi søkte om støtte fra STA og kulturfondet til Sørbok. Det har hjulpet oss så utrolig mye og vi er veldig takknemlige. Pengene vi fikk av dem gikk til blant annet å kjøpe inn nødvendig utstyr vi trengte for å drive en radio, masse lydutstyr og de flotte eggkartongene vi har på veggen, ler Mikael. – Videre fastsatte vi et styre, og disse har ansvar for den daglige driften av radioen. Men det er på ingen måte bare studentene i styret som kan lage radioprogram, sier Mikael som i samme stund får beskjed av en av sine kollegaer at han må runde av intervjuet, og entre scenen om et par minutter. RADIO FOR ALLE Studentradioen i Grimstad satser høyt på å få et godt studentengasjement og alle studenter som har betalt studentavgift kan være med på laget. Også for dem som ikke ønsker å være på radioen finnes det muligheter for å skrive på radioens nettsider. Det trengs alt fra programleder til teknikere og reportere, studentradioen har lovet å ta i mot alle som ønsker å bidra og lære om hvordan man driver en radio. – Vi har lagt oss på en seriøs linje når det gjelder radioen, og arrangerer derfor kurs for våre medlemmer, men det blir selvsagt plass til litt humor også.

“MANNEN BAK SLOTTET”: Ansvarlig redaktør Mikael Madsen forteller om hvordan studentradioen kom til live en gang bak Luftslottet for 5 måneder siden.

BRA TILTAK Samme kveld studentradioen har premiere på sin første sending er det også quizkveld for studentene i Grimstad, og dette blir selvfølgelig fulgt på radioen. Det har allerede samlet seg et par quizlag i lokalene på ”Slottet”. Et av disse lagene er tydelig en heiagjeng, og roper oppmuntrende til radiovertene i sofaen på scenen. – Ja, det var på tide med et studentmedium her i Grimstad, sier Tarjei Romtveit. Det virker som om gjengen rundt ham mener det samme. – Det er et veldig bra tiltak, spesielt at vi kan ha våre egne program, sier Marius Johansen. – Jeg har allerede fått mitt eget program, jeg og en kamerat, sier Tarjei. – Det er et metalprogram som heter PIGG, tilføyer han fornøyd. – Det kommer flere program også, blant annet et aktualitetsprogram tror jeg, sier Marius som etter hvert innrømmer at han står ansvarlig for radioens intro som ble spilt i åpningssekvensen. MIKSEBORDET PÅ SCENEN: Radioens musikksjef og DJ Lars E. Næss styrte den musikken fra scenen.

Alle foto: Eldar Stangeland Austvoll

16 Unikum nr. 1 2009

Det er faktisk et par programmer som ligger klare, og det er bra for vi skal ha sendinger på nettet 24 timer i døgnet. Mellom klokken fem og seks sender vi et program som heter God Ettermiddag Agder der vi tar opp nyhetssaker som er av interesse for alle studenter og lærere på Sørlandet, samt ellers andre i lokalsamfunnet. Vi har et hovedfokus på Agder og etter planen skal vi begynne å samsende med studentradioen i Kristiansand. Det er også en mulighet for at vi i fremtiden kanskje kan få til et samarbeid med Radio Grimstad, sier Mikael mens han reiser seg opp. Nå må han gå. På konsertscenen venter en lys rød sofa og kollegaene Marleen Westli Johansen, Ingrid Brunvær Aarsand og Tora Marie Sund spent på redaktøren. Minutter etter runger studentradioens åpningsintro i lokalene.

SPENTE RADIOVERTER: I studio sitter fra venstre Tora Marie Su

NYHETER

UFTSLOTTET GJESTER I SOFAEN: Gjennom hele kvelden hadde radioen spennende gjester på besøk i sofaen. Her sitter Tarjei Romstveit og forteller om sitt kommende metalprogram Pigg.

FULLSTAPPET: Det var mange som hadde møtt opp på torsdagsquizen, og Luftslottet hadde ikke mange ledige stoler den kvelden.

SØRGET FOR BRA LYD: Teknisk ansvarlig i studentradioen Thomas Larsen sørget for at radiovertene i sofaen ble hørt.

Tora Marie Sund, Ingrid Brunvær Aarsand, Mikael Madsen og Marleen Westli Johansen. SPLITTER NYTT UTSTYR: Studentradioen fikk støtte fra STA og kulturfondet til Sørbok. Pengene gikk til å kjøpe inn utstyr til studioet.

HEIAGJENG: I et av hjørnene på luftslottet sitter fra venstre Silje Wang Jensen, Jens Petter Andersen, Tarjei Romtveit, Marius Johansen og Magne Nilsen

Unikum nr. 1 2009

18 Unikum nr. 1 2009

REPORTASJE

Kapellmesteren

14. desember ĂĽpnet det nye kapellet pĂĽ Ansgar. Hele kapellet er utformet av den kjente Kristiansand-kunsteren Kjell Nupen, og er et bygg som skal vĂŚre til glede ikke bare for skolens elever, men for alle som trenger et stille rom.

Foto: Martin Haagensen

Unikum nr. 1 2009

> 19

REPORTASJE

Alle foto: B.Fredheim/Focus film

Ida Ellefsen ida_ellefsen@hotmail.com

– Kapellet er åpent for alle i skolens åpningstider, og alle arrangementer her er åpne for alle, sier direktør ved Ansgar Bibel- og høyskole, Erling Ulland Eriksen. Han forteller at det er første gangen de har hatt et rom som er dedikert til stillhet og ettertanke på denne måten, og innrømmer også at det nye kapellet nok styrker skolen utad. Likevel presiserer han at alle kan bruke det vakre kapellet, og at selv om det er daglige bønnesamlinger og arrangementer der, er det først og fremst et stille rom for individet. – Det er ikke meningen at det skal skje så mye her, sier Eriksen. – Studentene ved Ansgar bruker kapellet en del, og hvis man mener at utdannelse også dreier seg om dannelse, refleksjon og modning, så vil kapellet være en viktig del av skoledagen og utdannelsen, fortsetter han. UTFORMING OG SYMBOLIKK. Ansgarkapellet har en veldig spesiell utforming, og det ligger mye

20 Unikum nr. 1 2009

symbolikk bak denne. Selve kapellet er kubisk og har målene 9x9x9 meter, de samme målene som Kong Salomos kapell i det Gamle Testamentet skal ha hatt. Alle sentrale mål i kapellet går opp i 3-gangen, noe som symboliserer Treenigheten. Kapellet preges også av glassøyler i hjørnene som «holder oppe» byggverket av betong, og glass i taket som bringer lyset ned i kapellet i form av et triangel. Kjell Nupen har tegnet hele kapellet og gjort all utsmykningen, i samarbeid med flere glassmestere og arkitekter. Han forteller at dette er første gangen han har gjort et prosjekt der han har hatt ansvaret for alt. – Jeg blir spurt om å gjøre mange prosjekter, men jeg tar bare oppdrag der jeg føler jeg kan tilføre noe, det må trigge meg, sier Nupen. – Jeg leste mye og gjorde mye research, snakket med teologer og folk som hadde greie på slikt. Jeg har lagt mange symboler inn i byggverket og kunsten, men samtidig vil jeg ikke lage retningslinjer for hvordan folk skal tolke. Mine tanker er uvesen-

REPORTASJE

tlige for alle andre, man skal gjøre opp sine egne meninger. Mennesket fyller rommet med den energien det har, jeg gidder ikke bruke lettfattelige symboler. Men det er min måte, jeg har respekt for dem som gjør det annerledes. STILLHET. Nupen forteller at han synes det er for få stille rom man kan bruke, uavhengig av religion og tro. – Jeg var veldig glad for å for å få være med på dette arbeidet, men det var mye jobb. Jeg mener at stillhet er det mest støyende en kan arbeide med. Nupen har gjort flere offentlige prosjekter, blant annet glassmaleriene i Søm kirke og skulpturene i Otterdalsparken i Kristiansand sentrum. All kunsten er basert på malerier, som er den eneste typen kunst Nupen ikke overlater til andre, men gjør selv. For

forteller hun. Likevel har hun og medstudentene mest positivt å si om kapellet, selv om de innrømmer at de ikke bruker det særlig ofte. – Det er fint at det er åpent hele dagen, og at det for det meste er valgfritt FIN STEMNING. Kapellet har ikke vært åpent i mer enn halvannen måned, når vi vil bruke det. Det er fint å kunne sette seg der når en selv føler behov for men allerede er det i bruk blant mange av elevene. Helene Bjørnstad, som går det, er studentene enige om. på danselinja ved bibelskolen, forteller Helene og flere andre av elevene har fått med seg mye at hun synes kapellet “Stillhet er det mest støy- av symbolikken er et fint tilskudd til skolen. ende en kan arbeide med” bak kapellet. Symbolbruken – På bibelskolen har vi en time om dasynes de rett gen der vi skal studere bibelen. Da er det og slett er ”ganske kul.” Det er tydelig at noen som setter seg i kapellet, fordi det de er velinformert om kapellet og bruker stille der, lettere å konsentrere seg og sområdene, og setter pris på å kunne en fin stemning. Men det er dumt at det bruke det om de vil det. er såpass lite, slik at vi må omtrent være – Vi hadde juleavslutning der før feder puljevis om det er arrangement der, rien, og det var veldig flott. Det er fin tiden er han aktuell med en utstilling av malerier i Oslo, men utelater slett ikke at han vil gjøre flere prosjekter som ligner Ansgarkapellet.

akustikk der inne, sier Helene. RUSTER. Kapellet er bekledd med en spesiell type stål på utsiden, som ruster kun så mye som man bestemmer på forhånd. Etter hvert blir det naturlig bekledd med mose og lignende så det går i ett med naturen. Men det er delte meninger rundt kapellets fasade blant elevene. – Mange synes det er stilig med et litt ”moderne” utseende, men personlig synes jeg det er mye finere inni enn utenpå akkurat nå. Men det er spesielt pent om kvelden, når lyset innenfra lyser opp glassvinduene, avslutter Helene. Om noen skulle føle for å se kapellet med egne øyne, kan man bare ta seg en tur. Spesifikke åpningstider står på Ansgarskolens hjemmeside, og de ønsker alle nysgjerrige velkommen.

Unikum nr. 1 2009

MAGASIN

Tung trim av

lattermusklene Alle plassene i lokalet var besatt da Zahid Ali med gjestekomikere holdt et forrykende stand- up show på Østsia den 16 januar. Ali reiser landet rundt på student-turné i disse dager, og første stopp ut var Kristiansand.

Ida Ellefsen ida_ellefsen@hotmail.com

Det var god stemning på Østsia i forkant av showet; Både studenter og noen litt eldre hadde tatt turen den fredagskvelden. Folk presset seg inn da dørene til konsertlokalet åpnet rundt halv ni, og man så raskt at dette kom til å bli full sal. Alle bordene og stolene ble fylt, og folk sto langs veggen bakerst for å se. Så det noen på forhånd mente var en avskrekkende billettpris på 200 kroner, så ikke ut til å hindre folk i å komme for å nyte en kveld med humor! VARMET OPP STUDENTENE. Det var to yngre komikere sammen med Zahid Ali denne kvelden, Bjørn Daniel Tørum og Glenn Erland Tosterud. Først ut var Tosterud, som skapte latter i salen når han vitset om sørlandsdialekten, dating og løgnaktige jenter. Neste gjestekomiker på scenen var Bjørn Daniel Tørum, som i tillegg til denne turneen har hatt eget show i Tønsberg i sommer. Vitsene gikk rett hjem hos studentpublikumet, det samme gjorde

Kristian Valens gangsta-rap, med et par imponerende imitasjoner av Snoop Dog og Jay Z. Men den alle ventet på var Zahid selv. Han entret scenen til dundrende jubel fra hele lokalet, og holdt en jevnt over god forestilling full av selvironi, Chuck Norris-moves og også litt improviasjon – da lyset i salen plutselig kom på. Zahid er en erfaren komiker som har holdt på med stand-up i et tiår, lenge før han ble kjent i TV-programmer som «Rikets røst» og «Jul i Tøyengata». Showet bar preg av at han er dreven i gamet, poengene satt godt og den høye latteren i salen indikerte at humoren traff hos publikum. Mange ville nok at showet skulle vart i timevis, men en god komiker gir seg når han er på topp. Etter å ha snakket blant annet om det å være innvandrer, gjort noen Bollywood-dansetrinn og rukket et par vitser om dyreparken, gikk Zahid av etter en times forrykende forestilling upkveldene, og leier inn flere kjente på høyt nivå. navn på høyde med Zahid Ali når de Etter en så vellykket kveld kan man bare håpe at Østsia fortsetter med stand- får muligheten. For dem som er stand-

– Klarer alltid å støte noen Zahid Ali har blitt buet av scenen og bedt om å ikke komme tilbake, men på Østsia gikk humoren hans rett hjem hos studentpublikummet. Ida Ellefsen ida_ellefsen@hotmail.com

– Ser dere på sokkene mine? Spør Zahid. Han trekker buksa litt opp og viser frem et par prangende turkise sokker til en forlegen fotograf – De matcher innsida av jakka mi, fortsetter han og flasher et like turkist jakkefòr. MER ÅPNE FOR HUMOR. Vi møter Zahid og gjestekomikerne hans backstage, og får ti minutter til å prate om løst og fast. – Var det et bra publikum? åpner vi med. Zahid nikker energisk. For selv om Kristiansand er første stopp på student-

22 Unikum nr. 1 2009

turneen, er ikke Zahid fremmed for å opptre for studenter. – Studenter er mer åpne for humor, jeg trenger ikke sette så mange grenser for hva jeg prater om, sier han. Komikeren mener at under et show er det nesten alltid 10 prosent av publikum som blir støtt på en eller annen måte, det er ikke til å unngå. Gjestekomikerne Bjørn Daniel og Glenn sier seg enige og spekulerer i om noen blei støtt av vitsene om dyreparken i kveld. Zahid har opplevd flere dårlige forestillinger der vitsene ikke falt i smak. – Jeg har opplevd og blitt buet av scenen og bedt om å ikke komme tilbake! IKKE VANSKELIG.Karrieren har vært full av både suksess og mindre heldige

opplevelser, men at det er vanskelig å bli stand- up komiker, det synes ikke Zahid. – Selv tok jeg en telefon, rett og slett. Ring de rette menneskene, og de kan skaffe deg en liten halvtime, av og til samme kvelden. Og så må du klare å få folk til å le. Det er ikke verre. Da er du en stand- up komiker. Zahid er mest kjent fra TV, men har bare holdt på med det i tre – fire år. Han mener TV er utrolig mye mer krevende enn live stand- up. – Det er et konstant press for å levere, alltid noen som forlanger noe av deg, og mye lengre og hardere arbeidsdager, forteller Ali. – Ville du altså sagt at du foretrekker å gjøre stand-up? – Nei! Jeg foretrekker faktisk TV!

Alle foto: Kristine Sørheim

up fans, arrangerer Østsia av og til stand- up med mindre kjente komikere, og disse er absolutt verdt et besøk!

Kamera søker fotograf Studentavisen Unikum søker fotografer Har du tid og lyst til å fotografere for Sørlandets studentavis? Kontakt fotoredaktør Martin Haagensen martin.haagensen@unikumnett.no eller ring 90 51 86 36

Unikum nr. 1 2009

24 Unikum nr. 1 2009

Spenstig

MAGASIN

improvisasjon Jon Almaas og Trond Viggo Torgersen etter endt show i Arendal Kulturhus.

Publikum er aktive deltagere under showet, og de stiller spørsmålene. IMPROVISERER: Jon Almaas og Trond Viggo Torgersen i aksjon under showet “Hvorfor det?” i Arendal Kulturhus.

Hvorfor kan ikke menn spørre om veien? I Trond Viggo Torgersens NRK- program ”Hvorfor det?” er det publikum som stiller spørsmålene. Unikum sjekket ut showet som ble spilt inn i Arendal kulturhus, og vi ble jammen meg invitert ned i artistgarderoben etterpå.

Jon Almaas vil ha sminken vekk etter endt show.

Helene Stenhaug helene.stenhaug@gmail.com Det var Trond Viggo selv som kom på idéen som skapte programmet.

– Ok, prøv å få til en naturlig latter. Sånn ja. Og nå klapper dere. Flott! Det er en innspillingslederdame fra NRK som lærer publikum i Arendal kulturhus hvordan et TV-opptak fungerer. Tifemten minutter senere starter showet. ”Hvorfor det, ja si meg hvorfor det”, Trond Viggo entrer scenen og åpner showet med en slags rap. Applausen sprer seg i den fulle salen. Etter hvert kommer Jon Almaas, og slår seg ned i en rød sofa sammen med Trond Viggo. – Jeg må jo få gi deg en klem da, sier Jon. De to begynner å klemme på hverandre før det oppstår en diskusjon hvor homo det er at menn hilser på denne måten. Her trekker jeg på smilebåndet. MORSOMME SVAR. – Har vi noen spørsmål? Noen som melder seg først? spør Trond Viggo, og henvender seg til salen. Publikum er nå aktive medspillere

i forestillingen. – Hvis det ikke er størrelsen som teller, hva kommer det da an på? Spør en dame på første rad. Jon og Trond Viggo ser på hverandre, og ler litt. Assosiasjoner til snabelen på en elefant kommer frem, og de ror seg videre til om det da kanskje er høyden det kommer an på. Meningen er ikke å svare konkret på noen spørsmål, men å spille dem ut til noe morsomt. Det klarer de. Før publikum får stille spørsmålet sitt, må de svare på hva de heter, og hva de jobber med. – Så du jobber i bank, ja. Hvordan er det? Har dere mye penger igjen eller?, spøker Trond Viggo, som hovedsakelig styrer showet her. Mannen blir litt satt ut, men svarer. Det gøyale her er at programlederne får publikum selv til

å være morsomme, stemningen i salen er god og latteren sitter løst. HØY PULS. I programmet til Arendal Kulturhus beskrives showet som fakirteater, ekstrem teatersport og mental strikkhopping. Altså: ikke noe for skuespillere som klamrer seg til manus. Trond Viggo forklarer selv at dette er improvisasjon i aller høyeste grad. Han ble inspirert av britiske talkshow der publikum fortalte pinlige historier fra virkeligheten, og gjorde humor ut av det. Men det var først Jon Almaas og fremst det å inkludere publikum som trigget han med konseptet. Her det høy puls både på scene og i sal. Jeg spør hans teaterkompanjong, Jon Almaas, om han noen gang er redd for å drite seg ut?

“- Jeg vet at uansett hva som skjer vil Trond Viggo redde oss inn igjen, han er fantastisk dyktig“

– Nei, faktisk ikke. Jeg vet at uansett hva som skjer vil Trond Viggo redde oss inn igjen, han er fantastisk dyktig, smiler Jon idet han tar av seg sminken. Tydelig fornøyd med kveldens forestilling. ØNSKER STUDENTER. –Det skal være grensesprengende og litt farlig, forteller Torgersen. Det var han selv som fikk ideen til programmet etter inspirasjon fra britiske talkshow. Jeg sitter i skinnsofaen ved siden av Trond Viggo, og koser meg med sjokolade og frukt. Han er virkelig så koselig som han gir uttrykk for på scenen, tenker jeg for meg selv. Selv om vi i utgangspunktet hadde blitt nektet intervju av noen som jobbet der, slapp showets stjerner Unikum villig til ordet. – Jeg bruker å ønske 10 % studenter til programmene mine. De er de mest vågale, smiler han.

Unikum nr. 1 2009

MAGASIN

Eksamenstabb

FLIRER: Øyvind Økland må til tider dra på smilebåndet når han leser studentens artige formuleringer. Foto: Marita Sandanger

Etter år med samling av eksamenstabber og snedige formuleringer av journaliststudenters eksamener på Mediehøgskolen Gimlekollen, bestemte lærere ved skolen seg for å lage bok av godbitene. Marita Sandanger maritasandanger@hotmail.com

Mang en sensor har nok vært inne på tanken om å samle sitater i en bok når de har sittet og lest håpløse formuleringer og morsomme setninger til langt på natt. Men i motsetning til alle disse, ønsker Øyvind Økland ved Mediehøgskolen Gimlekollen å sette ideen ut i virkelighet. Etter å ha samlet sitater selv i rykk og napp gjennom flere år, fikk han inntrykk av at flere sensorer hadde gjort det samme. I januar tok han opp forslaget om å samle dem i en bok for de andre lærerne ved Mediehøgskolen. Forslaget ble godt mottatt, og flere har allerede tent på ideen. – Dette er noe jeg har hatt i bakhodet en stund, sier Økland stolt. – Tanken er at de som ønsker skal kunne sende inn sitater de selv har samlet. Selv om prosjektet fremdeles er på

26 Unikum nr. 1 2009

idéstadiet, er det allerede flere som har bidratt. REDAKTØR MED SANS FOR HUMOR. Det var ikke vanskelig for Økland å finne en mann som kunne tre inn i redaktørrollen. – Audun Stølås var et naturlig valg. Han har fra tidligere god erfaring med humorbøker, og ikler redaktørrollen godt. Dessuten har han jo sin egen humorside på nettet, forteller Økland. Stølås takket ja til jobben, og det er tydelig at han har god tro på prosjektet. – Boken skal bli en humorbok vi kan le av, men samtidig også lære noe av, smiler en engasjert bergenser. Han ønsker å spre munterhet til et samfunn han mener ellers er altfor alvorlig. ’’VI SKAL LE MED STUDENTENE’’ Mens sensorene henter seg en kopp

kaffe og manner seg opp til å ta fatt på skyhøye bunker med eksamensbesvarelser, er det enkelte studenter som gjør det lettere for dem å komme til bunns i papirene. – Mange ønsker jo å yte sitt beste samtidig som de er stresset. En slik kombinasjon fører til mange uplanlagte og morsomme formuleringer, flirer Stølås. – Men vi skal le med studentene, ikke av dem!

IDÉSTADIET. Prosjektet er fremdeles nytt og defineres både av Stølås og Økland som på idénivå. Når boken vil stå klar, er ikke noe de har tatt stilling til enda. Stølås mener det trolig kan bli et prosjekt over flere år. Verken finansiering eller forlag er det tatt noe endelig standpunkt til. Likevel oppfordres sensorer allerede nå til å ta kontakt med Audun om de sitter og ruger på gode sitater, han er i gang med innsamlingen.

STUDENTENE ER POSITIVE. Studentenes meninger om at deres egne sitater kan bli publisert for all offentlighet, er stort sett svært positive. – Jeg synes det er et veldig spennende prosjekt, men jeg er jo litt redd for å finne et av mine egne sitater fra en eksamen i boka, sier student ved Mediehøgskolen, Ingvild Lima Frorud.

ANONYMITETEN LENGE LEVE. Og mens vi alle ser frem til at boken blir å finne i bokhyllene, kan studentene prise seg lykkelige over at de kan gjemme seg bak et tilfeldig tall i eksamensbunken.

bbene dine kan bli bok!

MAGASIN

Unikum nr. 1 2009

28 Unikum nr. 1 2009

– Hva er ditt nyttårsforsett?

Visste du at? .... I 1868 utviklet jernbaneingeniøren J.P Knight fra London det første trafikklyset?

Merethe Hommelsgård mehommel@hotmail.com

.... Det første kjente forsøket på blodoverføring fant sted i 1492 da en lege forsøkte å gi pave Innocens 8. blod gjennom munnen mens paven lå i koma? Paven døde. .....Navnet dollar er en forvanskning av navnet på den gamle tyske myntenthaler? Mynten er kjent på norske, dansk og svensk som daler. Ruben Reme, 21, økonomi otg administrasjon BI. – Bli fadder, og begynne å snuse.

Annette Jensen, 31, regnskapsførerstudent BI. – Få bedre karakterer på skolen.

Charlotte Laukvik, 22, økonomi og administrasjon BI. – Bli mer strukturert og unngå skippertak

.....De første sporene av såpe fremstilt av mennesker stammer fra Babylon rundt 2800 f.kr, men såpen ble først en vanlig bruk blant mennesker på 1900-tallet da leger oppdaget sammenhengen mellom renslighet og helse? .....Verdens første apotek åpnet i Bagdad på slutten av 700-tallet? .... Den britiske dykkeren Lionel ”Buster” Crabbs eventyrlige liv skal blant annet være en av inspirasjonskildene til Ian Flemings bøker om den britiske agenten ”James Bond”?

Daniel Tveiten, 24, økonomi og administrasjon BI. – Slutte og snuse, og få bedre karakterer på skolen.

Heidi Herlandsen, 31, markedsføring BI. – Få gode karakterer på skolen.

Pernille H. Skoglund, 20, markedsføring BI. – Trene mer og spise sunnere

....I dag eksisterer det bare rundt 25 personer i verden som kan snakke det kunstige språket Volapyk? .... Den firkantede avgangseksamenshatten fra engelskspråklige land har røtter i middelalderens kirke. De aller fleste foreleserne ved universitetene var geistlige og teologi var det mest dominerende faget? ..... 50 millioner døde av spanskesyken? ..... Den fryktede sennepsgassen (diklordietylsulfid) fikk navnet av soldatene i skyttergravene under 1.verdenskrig fordi de mente den luktet som sennepsplanten?

Sarah Uldal, 20, eiendomsmegler BI. – Mindre fest, mere skole!

Trygve Andrè Tellefsen, 20, internasjonalmarkedsføring BI. – Jeg skal bare fortsette som før.

Kristine Knutsen, 21, markedsføring BI. – Drikke litt mindre cola.

.... En britisk amatør arkeolog har funnet 28 neandertaler-økser på bunnen av Nordsjøen. Øksene antas å være minst 50 000 år gamle? .....Napoleon ble ikke forgiftet med arsenikk. Engelske forskere mener at dødsårsaken derimot er magekreft? .... Ketsjupen stammer opprinnelig fra Asia. På 1500-tallet brakte europeiske sjømenn sausen til Europa? (Kilde: Illustrert Vitenskap: Historie)

Lillianne Valderhaug, 20, sosionomstudent UIA. – Trene mer og lese mer skole.

Nesrin Hosseini, 21, 1.år sosionom UIA. – Bli sunnere, og lese mer skole.

Cathrine Langenes, 21, 3 år regnskap UIA. – Jeg skal prøve å trene mer.

Alle foto: Eldar Stangeland Austvoll

Unikum nr. 1 2009

ÅRSKAVAL

MAGASIN

2008 var rottens år. Om dette hadde noen påvirkning på musikken og filmene vi fikk med oss, kan diskuteres. Uansett har vi tatt et dypdykk inn i det året som gikk og valgt ut noen høydepunkter fra musikk- og filmåret 2008. Mye rart, mye variert og mye bra. Ingar Voldum ingarv06@student.hia.no

”Choke”

Forfatter Chuck Palanhiuk skrev ”Fight Club” som fikk en filmatisering av ypperste klasse. ”Choke” er basert på en bok av samme mann, så man kan gjette hva man får: Kølsvart humor, narsissisme og lefling med alt fra sex til døden. Hovedrollen bekles av sterkt undervurderte Sam Rockwell, som inviterer oss til å le av livets håpløshet. Gode skuespillerprestasjoner og flust med one-linere.

8 “The Fall”

Visuelt sett er “The Fall” den mest imponerende filmen fra 2008. Som en moderne fabel blir vi vitne til en fantasiverden man sjelden har sett maken til på film, en fantasiverden som i filmen blir fortalt av en mann til en liten jente på et sykehus. Kryssklippingen mellom realiteten på sykehuset og fantasiverdenene er sømløs. Enda mer imponerende er at det ikke ble brukt et eneste datagenerert bilde. Alt det du ser på skjermen ble laget. Ekstremt detaljert, ekstremt vakkert.

”Forgetting Sarah Marshall”

Generiske komedier kjøres ut fra Hollywood-samlebåndet over en lav sko, men en gang i blant treffer de ganske bra. ”Forgetting Sarah Marshall” støttes opp av et meget godt manus og noen herlige rolletolkninger av Jason Segel og Russell Brand. Den idiosynkratiske Judd Apatow-humoren (”Superbad”, ”Knocked Up”) fungerer ypperlig, og resultatet på latter-per-minutt-skalaen ligger godt over gjennomsnittet.

7 “Speed Racer”

Dessverre kræsjet “Speed Racer” med trynet først da den kom ut. Lukne kritikker og ingen økonomisk gevinst er den triste realiteten for en film som egentlig var så mye mer. Selv om figurene er noe to-dimensjonelle og noen scener kunne vært kuttet ut, så er det sjelden man ser en film med sånn barnlig glede og entusiasme som her. Fargepallettene er deilig psykedeliske og effektene er superbe. Denne er sikret kultstatus i fremtiden.

6”Låt Den Retta Komma Inn”

5 In Bruges”

4 ”Iron Man”

Intet mindre enn en svensk vampyr-film, men en vampyr-film uten mye blod, gørr og sjokk-oppbygning. Veldig ulikt sjanger-oppbygningen, men likevel en fantastisk film om vennskap mellom en gutt som blir mobbet og en gammel vampyr fanget i en liten jentes kropp. Dette er egentlig ikke en skrekkfilm, men mer en film om å vokse opp og å ikke passe inn. Å vise dette gjennom en såpass låst sjanger som vampyr-film er en liten genistrek. Den har også en scene i en svømmehall som er fryktingytende men samtidig poetisk og vellaget som få.

”

”In Bruges” kunne vært en Tarantino-film hvis Tarantino hadde vært ørlite mer tilbakeholden og filosofisk. Den har en nesten bittersøt handling, men likevel øyeblikk med til dels svart humor som får deg til le deg skakk. Dette er mye takket være den komiske timingen til Colin Farrell. Man skjønner hvorfor han vant Golden Globe for denne rollen for noen uker siden. Mannen er faktisk hysterisk morsom. Manuset har selvsagt også en stor del av æren. Humor og tragedie i en fabelaktig miks.

I en post 11.september-verden kan det gå langt mellom tegn på medmenneskelighet og vennlighet uten baktanker. ”The Visitor” er en historie om et uvanlig vennskap mellom en eldre universitetslærer og en ulovlig innvandrer. Filmen er totalt strippet for høyteknologi, stjerner og mas, og er en enkel historie om nestekjærlighet, ensomhet og en kald, grå verden. Den er en påminnelse om at selv i disse tider med global urolighet og kynisme, så finnes det fortsatt empati i verden.

Forsommerens beste film. Iron Man har aldri vært den mest profilerte figuren i Marvel-universet, og kanskje det er derfor de fikk litt friere tøyler til å skape en actionfilm med litt løsere snipp og hatten på snei. Robert Downey Jr. puster liv i Tony Stark/Iron Man som ingen andre kunne klart. Han eier filmen fra start til mål med karisma og herlig bravado. Han er flankert av Jeff Bridges, Terrence Howard og Gwyneth Paltrow i en ikke-irriterende rolle for en gangs skyld.

2 ”The Dark Knight”

Hva kan man si om “The Dark Knight” som ikke har blitt sagt til nå. Den har en intrikat historie med flere tråder enn Husfliden. Den er en mafiafilm, en superheltfilm og en sosial studie, alt på en gang. Når det gjelder persongalleriet er det selvfølgelig avdøde Heath Ledger som gir en slik elektrisk forestilling av den gale Jokeren at man nesten blir skremt der man sitter i kinosalen. En moralhistorie for det 21. århundret.

30 Unikum nr. 1 2009

“ The Visitor”

“Wall-E” Pixar har aldri laget en dårlig film, og man begynner nesten å bli bekymret. Fallhøyden blir høyere og høyere for hver genistrek som kommer ut. ”Wall-E” har sprengt den skalaen for lengst. Filmen er en moderne klassiker med et uvanlig stort hjerte, og tittelfiguren er en posterboy for filmåret 2008 med sine pipelyder, små nyanser og Buster Keaton-humor. Spektakulært laget og attpåtil rasende festlig. Årets film 2008!

ALKADE 2008 Nikka Costa 10“Pebble To A Pearl” Siden hit’en “Like A Feather” i 2001 har det vært stille rundt Nikka Costa, men i 2008 gjorde hun et herlig comeback med dette albumet. Som nysignert til Stax Records har hun tatt opp Stax-tradisjonen med funk og soul av ypperste klasse. Med en slik stemme er det ikke rart at låter som ”Stuck On You” sitter som et skudd.

MAGASIN

9 GSantogold – “Santogold”

Å avskrive Santogold som en kopi av M.I.A. blir for enkelt. Med låter som ”L.E.S. Artistes” og ”Creator” har hun tråkket opp sin egen sti. Hennes selvtitulerte album har en unektelig masseappell mens den samtidig har fått cred hos de mest kyniske synserne. Til å være et debutalbum så har Santogold allerede nå en brebeint og nonsjalant innstilling som passer perfekt med musikken hennes.

8 Jenny Lewis – ”Acid Tongue”

7 Wale

6Erykah Badu – “New Amerykah

5 Be Your Own Pet – “Get Awkward”

Jenny Lewis har de siste årene gjort seg bemerket som vokalist i det undervurderte bandet Rilo Kiley, men hun valgte å gå solo i 2008 med stort hell. ”Acid Tongue” beveger seg mye i melankoliens verden, og hennes fantastiske stemme er så flott og avslappende at den nesten burde være å få på resept. Det nesten gåsehud-fremkallende tittelsporet på albumet er en av de beste låtene fra 2008.

Part 1”

Det krever en helt spesiell artist å lage en hip-hop-basert mixtape basert på den berømte TV-serien “Seinfeld”. Den ferske Washington-rapperen Wale prøvde noe nytt og tok blogosfæren med storm. Her får du alt fra den fantastiske ”The Crazy”, via ”The Kramer” basert på Michael ”Kramer” Richards’ rasistiske utbrudd på en standup-klubb, til ”The Vacation From Ourselves” der selveste Elaine gjør en liten gjesteopptreden. Høres ut som galskap, men sitter som et skudd.

Et band som ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener er Be Your Own Pet. I en tid da vi vasser i pregløse indie-band som alle høres like ut, kjører dette bandet på med kompromissløs rock med tunga rett i munnen. Albumet ”Get Awkward” er bare moro-musikk fra ende til annen. Et definitivt pluss er at de har laget den beste high-school-attitude-jentesjalusi-låten noensinne med ”Becky” (som var så sterk at den ble sensurert). Som låta går: ”I’ve found a brand new friend, okay. Me and her, we’ll kick your ass. We’ll wait with knives after class.”

“Eksentrisk” er bare fornavnet til det musikalske enigmaet som er Erykah Badu, men solide plateutgivelser kan hun hoste opp nærmest på bestilling. Dette albumet har en sterk politisk undertone i møte med en salig blanding av soul og hip-hop. En låt som ”Soldier” gir et godt bilde på Badu’s særegenhet og hvor uanstrengt hun kan sjonglere sjangre og virkemidler. En ener i sin sjanger, men hvilken sjanger det er, er jammen ikke godt å si.

4 Al Green – “Lay It Down”

Al Green har vært i gamet siden 60-tallet, og fikk en liten renessanse i 2008 med en liten perle kalt ”Lay It Down”. Han fikk en skokk med unge produsenter til å lage et godt, gammelt soul-album med 2008-vibber. En slags modernisert Motownsound. Det er godt å høre at Green’s karakteristiske stemme aldri har vært bedre. Dette er en artist som eldes som vin. Sett på ”No One Like You” og la Al Green massere ørene dine.

3 Q-Tip – “The Renaissance”

2 David Byrne / Brian Eno – “Everything 1 That Happens Will Happen Today”

Dette er kanskje årets “under radaren”-utgivelse. Det var ikke mange som la merke til denne da den snek seg ut som en relativt obskur digital utgivelse i august. Men når det er snakk om stjerneprodusent Brian Eno og tidligere Talking Heads-frontmann David Byrne, da er det bare å rette seg opp og følge med. Ukomplisert og imøtekommende pop og folk-rock med herlig feelgood-stemning i tradisjonell Eno/Byrne/Talking Heads-stil. En låt som ”Strange Overtones” er typisk for albumets energi, nysgjerrighet og positivitet.

- “The Mixtape About Nothing”

Q-Tip’s gjenoppståelse var det beste som skjedde hip-hop i 2008. Med dette albumet gjenoppsto sjelen fra dagene med A Tribe Called Quest, noe som har vært dypt savnet i dagens materialistiske og misogynistiske hip-hop-sjanger. Livsbejaende musikk med heftige rim og kvalitetsproduksjon er stikkordene for albumet. Låter som ”Gettin’ Up” og ”Won’t Trade” blåser det meste annet ut av vannet.

Lykke Li – ”Youth Novels” Li Lykke Timotej Zachrisson fra Skåne lagde et album i 2008 som skilte seg fra de andre indie-utgivelsene dette året. Ikke bare klarte hun å lage et album med flere strake, knallsterke singel-utgivelser (noe som er uhyre sjeldent for et indie-album), men hun orkestrerte attpåtil en turné og energisk konsertopplevelse som man bør unne seg å se ihvertfall én gang. Sjekk ut de vindunderlige låtene ”I’m Good, I’m Gone”, ”Dance Dance Dance” og ”Little Bit” (spesielt remixene av sistnevnte).

Alle bilder: Amazon.com

Unikum nr. 1 2009

MAGASIN

UNIKUMKOKKEN

Valentines day spesial Her har vi satt sammen en tre-retters meny som er litt dyrere enn det vi pleier, men siden det er Valentines gjør vi litt ekstra ut av det. FORRETT: SALTIMBOCCA ALLA ROMANA

Tid: Ca 25 min Pris: Ca 60 kr 2 porsjoner

Ingredienser: 1 kyllingbryst/ litt flatbiff av kalv 3 skiver med parmaskinke Spinat (gjerne frossen, men klem ut væsken etter tining), eller 10 blader Salvie Ruccolasalat (eller annen grønn salat til servering) Hvitvin (eller vann) Smør Sitron

Legg kyllingfileten på et hardt underlag, legg plastikk over, og bank kyllingfileten så tynn du klarer. Ha på salt og pepper. Legg på parmaskinke og et tynt lag med spinat eller salvie. Rull sammen, og sett tannpirkere gjennom. Stek den til gyllen i en panne med litt smør. Legg kyllingrullene i en ildfastform som du setter i stekeovnen på 200 grader i fem minutter. I mellomtiden, deglasér pannen du brukte, med ca 1dl hvitvin, og tilsett en spiseskje smør. Damp inn til den tykner. Smak til med salt og pepper og sitron. Del rullen i passende biter, ta ut tannpirkerne, og server den sammen med litt ruccolasalat og sjysausen.

HOVEDRETT: YTREFILET AV LAM, STEKT SOPP OG LØK, ERTEPURE, POMMES ANNA OG RØDVINSAUS. Tid: Ca 50 min Pris: Ca 180 kr 2 porsjoner Ingredienser: Ca 250g ytrefilet av lam 5 stk poteter 1stk middels stor rødløk Grønne erter, frosne Litt assortert sopp Ca 2 dl rødvin 3 stk sjalottløk, eller ½ kepaløk (gul løk) 1 hvitløksbåt Ca 1 dl oksekraft/buljong Pommes Anna: Skru ovnen på 225 grader. Skrell potetene, skjær i 2mm tynne skiver (ostehøvel fungerer utmerket). Bland potene samen med romtemperert smør i en bolle og tilsett salt og pepper. Smør en liten ildfast form, og legg i potetene. Stek i 40 min, eller til potetene er møre og gyllne

Rødvinsaus: begynn med å sautere hakket hvitløk og sjalottløk til det mykner. Ha i rødvin og damp inn til en fjerdedel. Tilsett så buljongen/kraften og damp inn til det tykner litt. Sil over i en mindre gryte. Montér med en spisesje smør, kvern i pepper, ha i noen dråper sitron, og smak om sausen trenger salt (buljongen kan ofte være tilstrekkelig salt). Biffen: Kjøttet kan gjrene være romtemperert når du tilbereder det. Salte og pepre biffen, og stek kjøttet et par minutt på hver side. Legg det så i ovnen på 225 grader, i tre til åtte minutt, avhengig av hvor tykk biffen er, og hvor godt stekt man ønsker den. La biffen hvile minst fem minutter før du kutter biffen opp i porsjonsstykker!

på toppen.

DESSERT: VARME BJØRNEBÆR MED VANILJEIS Tid: Ca 15 min Pris: ca 50 kr 2 porsjoner (eller bare 1 porsjon hvis du er glad i søte ting) Ingredienser: 2 dl vann 150 g Sukker/melis 2 dl frosne bjørnebær 2-3 stjerneanis 1 hel kanelstang (Limeblader) Vaniljeis

Visp sammen melis/sukker og vann i en kjele, kok opp og tilsett stjerneanis, kanelstang, og eventuelt limeblader, la trekke på svak varme i ti minutt. Ta gryten fra varmen og tilsett bjørnebærene. Rør forsiktig, slik at bærene ikke går i oppløsning. Server de varme bærene med vaniljeis.

Hilsen Unikumkokkene Steinar Sørensen og Eldar Stangeland Austvoll. Alle foto: Steinar Sørensen

32 Unikum nr. 1 2009

Frå arkivet:

Studentavisa Unikum vart forma i 2001. Før dette var det avisa “Sørvisa” som var studentavisa for Høgskolen i Agder. I denne spalten vil me presentere ulike bileter som er tatt opp igjennom åra.

“Vaskeriet” - medan det framleis var vaskeri.

Unikum nr. 1 2009

34 Unikum nr. 1 2009

MAGASIN

Jakten på kjærligheten Arne-Christian Ingvaldsen otxy@msn.com

De var som Amor og Afrodite, som skapt for hverandre. Og alt virket så greit. På utsiden virket det så bra. Marius og jeg snakket ofte sammen, og han fortalte meg at hun var den han ville ha. Nylig ringte han meg og fortalte at det var slutt: - Hvorfor meg? Presangen jeg fikk var fin. For ikke å snakke om det fine kortet hun skrev til meg. Alt var jo så bra… Faen, hva skal jeg gjøre nå? Alt er et helvete… Å fungere normalt er ikke lett når dama i ditt liv plutselig ikke er en del av

livet ditt lenger. Verden kan for mange se ganske svart ut. Verst kan det være å stå opp om morgenen, prøve å sette en fot foran den andre. Kanskje føler du nå at jeg skriver om nettopp din historie. Det er lov å være trist og lei seg, men ikke la det knekke deg. Prøv å bryte ut av den onde sirkelen! ”Nytt år, nye muligheter”, sa jeg til han. Han var en av de mange som opplevde januar som en dårlig start på året. Og visst var han ikke den eneste, skal vi tro Facebook. På Face`n har jeg i det siste oppdaget at flere endrer status til singel. Hva skjer? Er januar den potensielle måneden for break-ups? Jeg slo opp mac´en, gjorde noen tastetrykk og fant fort svaret: Januar var faktisk

den måneden hvor flest oppgjør i kjærligheten tar plass. Men, hvorfor? Jula har skylda. Desember er måneden hvor kjærligheten er i fokus. Alt skal være perfekt. Det søte og det snille dominerer fra alle kanter. Forventningene til julebesøkene er store. Hun skal møte din familie, og du skal møte hennes. Og ikke glem forventningene til julepresangen. Den er stor - fra begge kanter. Og i januar kommer hverdagen tilbake, og vi må konfrontere virkeligheten. Alt det som jula skjulte, blir satt lys på. Mange som har grublet over om forholdet har en fremtid, bruker ofte vinteren til å lade opp for å gjøre det slutt. Mange mener også at januar er

måneden for en frisk start. Da kan man starte for seg selv. Fokuset glir over på noe helt annet enn på et forhold som ikke fungerer. Den beste tiden å være i et parforhold, skal vi tro ekspertene, er sommeren. Sommeren er den måneden hvor bekymringene flyr vekk. Men det er slutt, og hva gjør du nå? Ikke stress. Ikke forhast deg med å finne en ny partner. Bruk heller januar til å lade opp til neste trekk. Tenk over om det er noe du kan lære av ditt forrige forhold. Hva gikk galt? Var ting virkelig så rosenrødt som det så ut som fra starten? Å gjøre det slutt, eller å bli dumpa er ikke lett for noen. Men se det positive, og gled deg over det jeg også sa til Marius: ”Nytt år betyr nye muligheter!”.

Kjærlighet og ærlighet Helene Stenhaug helene.stenhaug@gmail.com

Den ene dagen klarte jeg ikke slutte å glise, men dagen etter var det det lite som fikk meg til å trekke på smilebåndet. Det går en stund fra du innser at du er betatt eller forelsket, til virkelighetens murstein slår deg i bakken. Hos meg er det øyeblikket relativt kort. Hvor mye kan vi egentlig åpne oss for kjærligheten, uten å la oss knekke? Målet mitt for 2008 var å legge bak meg mine tidligere flammer. Selv om det egentlig var slutt, tok de for stor plass i bagasjen til å starte på noe nytt. Jeg nådde målet, og allerede i januar måned befant jeg meg på datingfronten igjen. Det tok ikke lange tiden før jeg svevde

på den rosa skyen, fullstendig betatt. Du vet kanskje hvordan det er? Hverdagen forsvinner, og alt er sirup og honning, men plutselig hvisker en stemme; – Det er for godt til å være sant. Jeg begynner å stille kritiske spørsmål. Kommer dette til å funke? Var alt et spill? Hva skjer nå? Den rosa skyen er ikke lenger et godt nok grunnlag, og jeg faller ned. Jeg bestemte meg for å være helt ærlig med ham, og forklarte at dette kanskje gikk litt for fort. Til min store lettelse var vi helt på bølgelengde. Nå sitter jeg igjen med gleden av kunne sveve. Selv om det bare var for en helg. Har man opplevd mye skuffelse, er det ikke lett å åpne seg igjen. I søken etter svar på hva som styrer følelsene våre, vil jeg fortelle historien om en kvinne og hennes mur. ”Hun kikket opp på himmelen. Det

var som i går, og i fjor; overskyet, vindstille og ikke et liv å skimte. Tilværelsen bak muren hadde gitt henne en hverdag uten beskymringer, og uvetede hendelser. Den hadde spart henne for skuffelser, og ikke minst, kjærlighetssorg. Men det hadde ikke alltid vært slik. Innerst inne visste hun hva som fantes der ute. Alle farene, men også verdens herligheter, sjelens lengsler. Hun slo blikket ned i bakken nå. Hver gang hun kom på disse tankene merket hun savnet. Nå løsnet en mustein, og skapte et lysglimt fra utsiden. Gjennom lyset så hun sin første forelskelse. En varm følelse omfavnet henne. Slike følelser som ikke eksisterte bak en tett mur. Idet hun tenkte på flammen fra fortiden, løsnet en mustein til. Nå så hun dagen han forlot henne. Den gangen hun først oppdaget at de beste følelsene

i et menneske, kan forvandles til den verst tenkelige smerten. Nå var det flere lysglimt, og hun kunne se både regnbuens farger, og tordenvær. Det vonde stikket i magen fikk henne til på krype sammen, og hun husket hvorfor hun hadde bygget muren. Men hun klarte ikke stoppe nå, det føltes som hun endelig hadde våknet opp fra en dyp søvn.” Vi har alle en murer i oss. Vi kan ha en vane for å blokkere våre tapte kamper på slagmarken, i den tro at vi beskytter oss selv. Da er det viktig å huske at vi er våre erfaringer. Knuser vi muren, vil vi bli blendet av lyset. Men murer vi oss inne, er det umulig å gå videre. Lyset gir oss liv. Jeg får si det som Paulo Coelho gjør i sin bok,” Elleve minutter”; Uten kjærligheten er vi ingenting.

Unikum nr. 1 2009

MAGASIN

ANMELDELSER PLATE

PLATE

The Script – The Script

Davy Jones’ Locker - Schizophrenia, the dance machine.

Kristine Marie Berg kristinemberg@hotmail.com

Hanadi Maria Sundby hmmerk07@student.uia.no

Danny O’Donoghe, Marc Sheehan og Glen Power har lang fartstid som musikere hver for seg, men dannet The Script i 2001. Albumet med samme navn ble sluppet i august i fjor, og er deres første. Å kalle det en knakende suksess ville vært beskjedent. Kombinasjonen av singer-songwriter tradisjonen i Storbritannia og r’n’b beats og rytmer fra USA utgjør en gnistrende kombinasjon. Det ville vært å leve i fornektelse å ikke tilskrive de irske sjarmørene litt klissklass-faktor. Men tenk mer U2 enn Boyz II Men. Sangene er modne livshistorier, og fortellingene er nære, tøffe og tydelige. Manglene på ”happy endings” og en sjelden virkningsfull resirkulering av godt kjente ord gjør at bandet treffer nerve etter nerve. Musikken er skummelt fengende. U2 møter Sting møter Muse møter Coldplay møter John Mayer møter … ja, tre dyktige og sjelfulle irer. Det er smakebiter av soul og eksperimentell pop, og gjennom hele plata en sterk vokal. Høydepunkter er sanger som

Foto: Amazon

“The End Where I Begin” og “Anybody There” Det er vanskelig å trekke fram det som måtte være mindre bra med albumet. Det kan forekomme at vokalen til godeste O’Donoghue er litt grinete og syrlig. Det har ikke nødvendigvis noen negativ effekt i det hele og store, men reflekterer heller hans talent. Ergo, dette albumet kan være det dummeste disse gutta har gjort – for det perfekte album kan vel umulig toppes.

!!!!!!

Bandet som alltid blir rost for sitt personlige uttrykk, Davy Jones’ Locker, blander nye dynamiske elementer inn i sin plate ”Schizophrenia, the dance machine” Musikken som spilles er en miks av hardcore, punk, metall og rockabilly. Platen som en helhet kan beskrives som energisk og melodisk rock. Selv om bandmedlemmene skal ha sagt at låtskrivingen ikke bare ble inspirert av gleder i livet, men også frustrasjon, ligger det en positiv grunntone under den dystre sjangeren plata kategoriseres etter. Etter å ha kommet igjennom de første låtene av plata er det ett bandmedlem som virkelig utmerker seg og som skaper kvalitet i alle ledd, nemlig bassisten, som imponerer stort med sine ruvende bassganger som får hjertet til å dunke med i rytmen. Det er helt forståelig at mange nordmenn mener Davy Jones’ Locker er et av landets store rockehåp. Sommeren 2006 spilte bandet konserter i den velkjente byen Hollywood, og på en av konsertene skrev

Foto: Amazon

anmelderen Amber Holubec at de har utviklet en rockelyd som du får på hjernen. Det gir mer eller mindre en ypperlig beskrivelse av dagen min etter å ha hørt igjennom skiva. Alt i alt deler jeg rockekvintettens fascinasjon for store riff, catchy melodier og svettedryppende energi, som de helt klart leverer i store mengder god musikk.

!!!!!

BOK Per Petterson - Jeg forbanner tidens elv. Utgiver: Forlaget Oktober 2008 Sandra Dale

s_dee@hotmail.com Per Petterson er født i 1952 i Oslo og har skrevet syv bøker. Bøkene hans har blitt utgitt på over 40 språk og er blitt anerkjent i utlandet for sine råe og avkledde skildringer. I 2008 vant Petterson en av norges viktigste bokpriser; Brægerprisen for romanen ”Jeg forbanner tidens elv”. Jeg forbanner tidens elv handler om en 37 år gammel mann som strever mot tidens elv. Pettersons skildringer av Arvids kamp mot tiden og livets vanskeligheter setter seg fast hos leseren som et svakt arr. Arvids smerte og lengsel etter å verne om og forhindre det unngåelig blir skildret brutalt. Hans innsats strekker ikke til og han må selv finne sin egen sti for å komme seg gjennom det som allerede pågår rundt ham. Vi møter en ung Arvid på begynnelsen av 70-tallet med håp og

36 Unikum nr. 1 2009

drømmer for framtid. Som en ivrig mao-tilhenger og planer for kommunistenes fremgang har han troen på at han er en del av noe bra. Han legger grunnlaget for livet sitt uten foreldrenes samtykke. Til tross for morens raseri slutter han på skolen og følger i foreldrenes fotspor som fabrikkansatt. Hans beslutning distanserer hans nære forhold til moren og bemerker et skillet på at ting begynner å gå galt for ham. Arvid møter en ung pike som senere blir hans kone og mor til hans to døtre. Deres kjærlighet er noe ”eget”. De søker trøst og varme hos hverandre og hun blir det kjæreste han har. Det som en gang blomstret og var et sterkt bånd dem imellom visner og blir til et tomt hull som brenner i brystet hans. Hans manglende ord og innsats skyver dem lengre vekk fra hverandre og i sin

fortvilelse drar han på utflykter med sine døtre. Skilsmissen er som en tikkende klokke som nærmer seg, men som han stadig prøver å unnslippe ved å rømme og benekte realiteten. Brorens dødsfall flere år i forveien og morens nylige kreftavsløring blir Arvids sannhetsøyeblikk. Han innser at moren som han ikke har holdt kontakten med trenger ham, om ikke ham i så fall noen. Han reiser til Danmark og finner sin mor i sommerhytta deres i Jylland. Oppholdet fører dem nærmere i den grad det lar seg gjøres. Jeg forbanner tidens elv handler om valgene vi gjør og de valgene vi ikke gjør. Dette former historien om oss selv og hvilket liv vi levde. Boken handler om hvilket bilde andre har av oss og om frykten for at vi kanskje vil at menneskene rundt oss skal sitte igjen med et annet inntrykk enn hva vi har

gitt dem. Bokens tittel er hentet fra en linje i et dikt skrevet av Mao Zedong. Jeg forbanner tidens elv handler om knytte en neve mot tidens vilkår. Det handler om døden og dens unngåelige ankomst. Til tross for Arvids opprør mot moren og sitt brennende ønske om å være kommunist og maotilhenger velger han moren til slutt. Hennes kjærlighet og omsorg betyr alt for ham.

Foto: Forlaget oktober

MAGASIN

FILM

Jernanger

Twilight- Evighetens kyss

Bedre som bok?

Bleke ungjenter og spenstige vampyrer

Helene Stenhaug helene.stenhaug@gmail.com

Ida Ellefsen ida_ellefsen@hotmail.com

Jernanger handler om en eldre grinebiter fra nord, Eivind (Bjørn Sundquist). Han driver kafè, og bor i båten Jernanger, som er plassert i Stavanger. Vi blir kjent med gjestene i kafeen, som er med på å livne opp stemningen med bandet sitt, mot øl som betaling. Gjestene, og Eivinds nærmeste vennekrets er den muntre Pedersen (Hans Petter Hansen), som bor halve året med kona i Syden, Eivinds eldste venn fra nord (Nils Utsi), og Rolvsen (Magne Høyland) FRYKTER INTET, UNNTATT - . Ren sprit, kaffe, rulletobakk, og skyting ut i intet, er frokost, lunsj og middag for denne karen. For Eivind er det utelukket å prate om hjemstedet sitt. Det såre punktet skyldes en ungdomskjærlighet han aldri helt har kommet over, vakre Beatrice. Denne hardbarka mannen frykter intet, unntatt kjærligheten. Lenge hadde han planer om å sette kursen mot nord igjen. Han skulle bare få orden på livet sitt først. Dette skjedde aldri. Så - en morgen, oppdager han at en ung mann, Kriss, har sovet i båten hans. Kriss er på rømmen fra sin store kjærlighet, men blir mistenkt for å være ”narkis”. Eivind truer med å skyte, og utfordrer gutten til å ”ta planken”. De havner begge i sjøen. Dette viser seg å være starten på deres fremtidige vennskap, og felles søken etter forståelsen av kjærlighetens betydning i deres liv.

deres. Jeg tror den hadde passet bedre som bok, da det er umulig å se tanker ved å filme inn i karakterens øyne, noe som skjer gjentatte ganger. Filmens budskap er historiens sterke side. Den treffer menneskets lengsler, og kommer i kontakt med de mer mørke tankene som kommersielle ”feelgood” filmer ikke gjør. Allikevel må det sies at historien ikke holder helt mål i måten den presenteres på. Jeg savner årsak til handling. Spesielt scenen der Kriss legger seg til å sove i Jernanger, etter å ha blitt utesteng fra leiligheten av samboeren. I en film der mye gjenspeiler seg i virkeligheten ser jeg ikke det sannsynlige i denne situasjonen. Jeg vil se ham prøve å beklage seg, kontakte kompiser, eller ta inn på hotell. I alle fall utforske, og da kunne utelukke muligheter før han legger seg i den styggeste båten ved kaien. UFERDIG REISE. Om en film er bra, eller ikke, er selvsagt helt individuelt, sett bort ifra det tekniske og dramaturgiske perspektivet. Jernanger passer nok best for det litt eldre publikum, men kan falle i smak hos de med en god porsjon tålmodighet. Båten, Jernanger, kommer kanskje aldri frem til Nord Norge, og den når heller ikke helt hjem hos meg.

BUDSKAPET TREFFER. Dette er en langsom film som skildrer livet ”som det er” (lange scener uten særlig handling). Karakterene har et rikt indre følelsesliv, og vi får virkelig et innblikk i den vanskelige hverdagen

Da moren til Bella Swan skal ut og reise med den nye kjæresten sin, må Bella flytte til faren sin. Faren er politimester i en liten by i delstaten Washington, og Bella har ikke stor tro på at oppholdet skal bli en stor opplevelse. Spenningsnivået i Bellas hverdag stiger likevel når hun møter den bleke og mystiske Edward Cullen på skolen. Bella og Edward tiltrekkes ved første blikk, men det er likevel noe underlig ved ham. Edward løper fortere og er sterkere enn noe menneske kan være, han spiser ikke og kommer ikke på skolen på solfylte dager. Bella legger to og to sammen. Edward er hverken død eller levende. Han er en vampyr. Dette hindrer ikke de to i å utvikle en dyp og sterk romanse. Bella vet at Edward er vampyrenes versjon av vegetarianer – han drikker kun dyreblod. Likevel har han lyst på Bellas blod, og det er så vidt han klarer å styre seg, men etter hvert dukker døde mennesker opp i den lille byen. Det er flere vampyrer i nærheten, og de er ikke like fredelige som Edward. TROVERDIG SPILL OG FIN STEMNING. ”Twilight” er basert på bøkene med samme navn av Stephanie Meyer, og har blitt en farsott blant unge jenter verden rundt. Kristen Stewart bekler rollen som Bella Swan, og Edward spilles av Robert Pattinson, som allerede har rukket å bli en helt blant fansen. Det er langt fra ufortjent, Pattinson gjør en relativt god tolkning av den amorøse vampy-

ren som så mange har et forhold til fra bøkene. GODT FORMIDLET STEMNING. Regissør Catherine Hardwicke har gitt filmen et blekt og kaldt preg, både i miljøet og personene. Skogen er kald og klam, Bella Swan smiler aldri, og det er sjelden sol i den lille byen Forks. Dette brytes opp ved hjelp av scenene der Edward utfører sine overmenneskelige stunt, og actionfylte jakter gjennom skogen, med raske klipp og gode effekter. Musikken fungerer også bra til stemningen i filmen, og jeg synes konseptet Hardwicke lanserer er troverdig. Det passer godt til en vampyrfilm. SEKSUELLE UNDERTONER. Likevel fremstilles forholdet mellom Edward og Bella som så intenst, så utrolig underliggende seksuelt, at det pulserer. For dem som ikke har lest boka kan det bli for mye, det er øyeblikk hvor det ser ut som de to skal få orgasme av å se på hverandre. Vampyrer skal visstnok være en veldig seksuell greie, men for meg blir dette bare feil. Gode og overbevisende rolletolkninger for det meste av tiden, men dette blir på grensen til vulgært. Dessuten har Bella Swan kun to ansiktsuttrykk: fortapt og redd. Dette er små ting, men ødelegger til dels en ellers overbevisende film og trekker helhetsinntrykket litt ned.

!!!!

!!! Foto: Filmweb.no

Foto: Filmweb.no

Unikum nr. 1 2009

MAGASIN

KLASSISKE PERLER

FILM: “Dead Poets society” Grip dagen! En dag kan det være forseint. Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com

Welton er en kostskole for gutter. 1959 er året Todd Anderson (Ethan Hawke) møter guttegjengen på skolen, inkludert sin nye romkamerat Neil Perry (Robert Sean Leonard). Første skoledag får vi overvære én kjedelig forelesning etter den andre. Det er helt til de entrer engelsktimen. John Keating (Robin Williams) er ny lærer ved skolen som selv gikk på ”Hell-ton” i sin tid. Han viser seg å ha en ganske annen mening om hvordan guttene skal lære enn de andre lærerne på skolen. Mr.Keating oppfordrer dem til å gå imot strømmen og tørre å gjøre det de selv vil. Hver av guttene i gjengen er villige til å prøve, og får sine liv endret totalt som en konsekvens.

”GRIP DAGEN!”. Det skal ikke være lett å være ungdom. I hvert fall ikke for denne guttegjengen. Todd har et rykte å leve opp til etter at broren fikk toppkara-

kterer i sin tid på Welton. Neil sine foreldre forventer at han blir lege. Men er det slik de vil ha det selv? Ting forandrer seg når de møter den annerledes læreren Keating, som ber dem kalle ham ”O Captain! My Captain!” hentet fra et dikt av Walt Whitman. Keating ber ungdommene om å “gather ye rosebuds while ye may”, eller carpe diem på godt latin, og følge drømmene sine. Og det er noe som våkner i dem. Neil sin store drøm er ikke å bli lege, men å bli skuespiller. Noe faren mener er totalt bortkastet tid. Filmen tar derfor opp et tema som alltid er like aktuelt. Mr.Keating sier det selv i filmen at han tar opp ”vanskeligheten med å stå for sine egne meninger”. TROVERDIG SKUESPILL. Filmen, som har 20 års jubileum i år, vant i sin tid Oscar for beste originalmanus, i tillegg til å være nominert for beste skuespiller i hovedrolle (Robin Williams), beste regissør og beste film. ”Dead Poets Society” var også filmen der både Ethan Hawke (senere kjent i filmer som ”Taking Lives” og ”Before Sunset”) og Josh Charles (fra ”S.W.A.T.” og ”Four Broth-

ers”) fikk sine store gjennombrudd. Og skuespillerne er virkelig gode her. Ethan Hawke, som spiller Todd, kommer frem som en veldig usikker person, men som blir støttet opp av gjengen på Walton. Robert Sean Leonard, Neil, er derimot kjepphøy i kameratgjengen, men totalt underdanig i nærheten av sitt opphav. Begge skuespillerne spiller veldig troverdig i sine roller. Og hva med Robin Williams? Han er i sitt ess i denne typen oppsetning. I filmer som ”Good Will Hunting” og ”Awakenings” ønsker han å forandre tilværelsen – på samme måte som i denne filmen. Han gjør det med en god humor (stadig improvisert) med en seriøs tone under – som bare Roin Williams kan. VIRKELIG KLASSIKER. Dette er en film som man definitivt kan se mer enn én gang, og har derfor en velfortjent plass som en klassisk perle. Hver gang man ser denne filmen oppdager man noe nytt. En detalj man ikke hadde tenkt over tidligere, som allikevel betyr så mye for budskapet. For filmen er full av symbolbruk som vitner om hva som skal

skje: fuglene flykter når første skoledag ringes inn og kameravinkler illustrerer poeng for å nevne noe. Så dermed: har du sett filmen før, ikke nøl med å se den igjen. Det er en opplevelse!

Foto: www.amazon.com

PLATE: Fleetwood Mac - Tango in the Night Fleetwood Mac inviterer på en tango inn i natten Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

Ja, jeg kan nesten høre de fortvilte utbasuneringene deres: ”Hva i all verden?”. ”Endelig kan vi lese om en klassisk perle fra Fleetwood Mac, og så velger de IKKE ”Rumours”. ”Hva er det som skjer med verden?”. ”Var ikke 30 millioner solgte enheter og 20 ganger platinum nok for deg??!!” Slapp av, alle sammen. ”Rumours” er en ubestridt klassiker, men den er kanskje litt for innlysende å ta for seg i denne settingen. Istedet velger vi å fokusere på et Fleetwood Mac-album som har levd i skyggen av kolossen ”Rumours”, men som har sine øyeblikk av pur genialitet og spilleglede.

38 Unikum nr. 1 2009

3 MOT 3. ”Tango In The Night” var et album som for alvor satte bandet på kartet igjen etter nesten 10 år med laber suksess og en anelse kreativ tørke. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort å følge opp kjempesuksessen med ”Rumours”, og bandet kjente garantert presset som kom i kjølvannet av dette albumet. Men da Fleetwood Mac ga ut ”Tango In The Night” i 1987 slo de tilbake med voldsom kraft og solgte nesten 10 millioner eksemplarer av albumet, samt en rekke på fire singler fra albumet som alle kom inn blant Topp 20 i USA. For dette albumet kan stå rakrygget i forhold til ”Rumours”. Man kan godt si at begge album har en trio av låter som er essensielle representanter for Fleetwood Mac’s sound. På denne plata har vi ”Big Love”, ”Seven Wonders” og ”Everywhere”. På Rumours-siden har vi ”Go Your Own Way”, ”The Chain” og ”Dreams”. Disse to trioene er forskjellige musikalsk, men det er likevel en idiosynkrati gående gjennom dem, og

de representerer det beste som kontemporær rock kan by på i sine respektive tidsperioder. CROSSOVER-HIT. Som lytter blir sounden fra ”Tango In The Night” nærmest imøtekommende på grunn av sin appell og relativt ukompliserte oppbygning. Ikke bare var plata en kritikersuksess, men den beveger seg inn i sfæren for publikumsappell vanligvis reservert for trøtte P4-travere. ”Tango In The Night” er derfor et stjerneeksempel på crossover-potensiale. Bak denne fasaden av publikumsfrieri skjuler det seg dog ekte lidenskap og artisteri på et skyhøyt nivå. Frontmann Lindsey Buckingham viser seg her som låtskriver på et helt nytt plan, og Stevie Nicks perfeksjonerer sitt image som en bringer av mystikk og sensualitet.

Foto: Warner Bros.

”Tango In The Night” er lillebroren i Fleetwood Mac sin diskografi, men likevel ligger den helt oppunder de beste platene til bandet; “Rumours” inkludert.

MAGASIN

Sist, men ikke minst...

Stråmannen

strør om seg...

Kristian Fjeldstad kristian.fjeldstad@unikumnett.no

Hvem: Øivind Eskedal (20) Hva: Studerer radio- og TV-journalistikk Hvor: Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG) Aktuelt: Leder for studentrådet (strå) på Mediehøgskolen

Foto: Martin Haagensen

Hva er strå? Samme som elevrådet på for eksempel barneskolen, bare at nå gjør vi det på høgskole og kaller det strå... Enkelt og greit! Hvordan havnet du der? Det er sånn jeg typisk klarer å rote meg inn i. Plasserer meg fort midt i ilden, og i denne anledningen var det intet unntak. Klarer ikke la være, så får det heller bære eller briste. Bærer det eller brister det? Hehe.. Det pleier vel å bære... Hvorfor engasjerer du deg? Jeg høster mye fine erfaringer med å engasjere meg, får mye igjen for det, også ser det bra ut på cv’en. Men jeg sover ikke noe bedre fordi jeg for eksempel er studentrådsleder. Trives bare med det.. Største utfordring med strå-jobben? Det er ca. 200 elever på skolen, og 17% av disse trengs i verv vi skal representeres i. Det må være sånn for at skole skal få kalle seg en høgskole, men når ikke folk her vil engasjere seg så kan man vel si at man har en utfordring... Hvordan er livet på Mediehøgskolen? Jeg tror man får et godt bilde på hvordan medielivet faktisk er. Det er til tider veldig hektisk her. Praksisperiodene er usedvanlig hektiske, mens teoridelene åpner mer for å disponere tiden selv. Dessuten er det en liten skole. Alle har et kjent fjes. Liten skole er bra skole! Tror det er en av de beste journaliststudiene i Norge.

Øivind Eskedal serverer perledryss

Radio og TV gir mange morsomme muligheter. Hva er drømmejobben? Jeg er iferd med å forelske meg i radio... Det er ikke noen tvil om at et program på P3 er en drøm. Ingen hemmelighet at jeg er veldig fan av “radioresepsjonen”, så det er fort gjort å drømme seg bort i de baner... Som en sjelden lokal student i denne byen, må vi få litt inside-tips: Kristiansands (skjulte) perle? Odderøya er en herlig skjult perle som gir deg en smak av hele sørlandet. Kyst, by og skjærgård i ett... Må oppleves faktisk. Og fiskebrygga... Den er ikke så skjult, men perlefaktoren er så høy at den må med. Hvordan ender årets Quarteventyr? Tror nok det blir noe av. Men noe bra..? Jeg reiser bort på ferie hvertfall... hehe.. Og sørlandets Tippeligaeventyr? Det lukter vel ikke akkurat medalje av det... Jeg er fornøyd om vi overlever jeg.. Det er lørdag... Hvor drar man? Ingen steder. Bare tull å dra ut. Det er lørdag og vi blir på vorspielet! Vender man seg til det konstante slapset om vinteren, eller vil man alltid hate det? Man vil alltid hate det. Men man vender seg til å hate det, og slår seg plutselig til ro med det. Men med 20 års erfaring kan jeg røpe at man aldri vil bli glad i det. Noe mer på hjertet? Ja, apropos perler.. Sør Arena må jo nevnes. Intimt, fint, et herlig lag på banen og så bra stemning... Fantastisk perle som må oppleves! Hva søker man for å finne Youtube-favoritten din? Flight of the conchords – Business time

Unikum nr. 1 2009

Kulturkalender februar 02 Javel Pub 05 Luftslottet 05 Agder Teater 06 Østsia 06 Jonas B. Gundersen 07 Østsia 08-10 Havana Etcetera 09-14 Agder Teater 11 Arendal Kulturhus 11 Charlies 12 Arendal Kulturhus 12 Luftslottet 13-15 Rosegården Teaterhus 13 Østsia 13 På Hjørnet 17 Arendal Kulturhus 22 Kick

Konsert: Marcus Madman Stand-up: Are Kalvø Konsert: Kristiansand Symfoniorkester: From Russia With Love Terningfest Michael Aadal Trio Skeiv disco Show: Herborg og Hope Teater: ZikZak Anne Kat Hærland: Gift – Men ingen fanatiker Konsert: Low Frequency In Stereo Konsert: Hanne Boel Konsert: Skambankt Teater: Den store fellesbasaren Konsert: Skambankt Releaseparty: Rules of Engagement Foredrag: Mr. Tourette and I Konsert: Jan Erik Vold/Egil Kapstad