Unikum 1 – 2010 (februar) by Studentavisen Unikum

i Un kum REPORTASJE:

Kavalkade: 2000-2009: Menneskehetens store selvsvik.

NYHET: Studenthuset Pir6 kan bli nedlagt. SiA-kiosk bryter loven. Sterkt svaksynte Yvonne Iversen blir nektet SiA-støtte til briller.

MAGASIN: Student Helene Guåker debuterer med roman. Sunt og godt - stipendtilpasset.

Studentavisen for Sørlandet

Nummer 1

Årgang 10

Februar 2010

LEDER REPORTASJE

12. januar opplevde det fattigste landet på den vestlige halvkule en tragedie. En tragedie så stor at den knapt kan fattes av de som ikke selv har vært der. Dødstallene som den lokale regjeringen har gått ut med er estimert til 112.000, 180.000 skadde og så mange som 800.000 er nå hjemløse. I Norge har givergleden vært stor. Røde Kors har til nå samlet inn over 40 millioner kroner til jordskjelvofrene, og flere frivillige har startet store innsamlingsaksjoner. Støtten vi gir frivillige organisasjoner er varierende. Klarer de å bruke opp pengene på det formålet de ble gitt til, eller sitter de igjen med overskuddet?

2000- 2009: Skrekkens tiår

Ti år med feil vi må lære av, ellers er alt håp ute.

Mange av oss er skeptiske. Røde Kors skal foreløpig bruke pengene de får over en periode på tre år. På denne tiden kan de garantere at hver krone kommer til nytte. Dette er de ikke alene om. Jeg vil oppfordre alle til å gi penger, og dermed vise at vi bryr oss om våre medmennesker. I denne utgaven av Unikum finner du kontonummer til noen utvalgte hjelpeorganisasjoner. La oppslaget inspirere dere til omtanke og medfølelse.

UNIKUM FEBRUAR 2010

INNHOLD NYHETER 4-5 6-7 8-9 10 11 12 13

Pir6 kan bli nedlagt Prismangel i kantina Student Yvonne Iversen nektet SiA-støtte 19-åring bemanner studenter Syke studenter straffes Bøssebærere tar krafttak mot kreft Treningsboom på Spicheren

MAGASIN 16-20 21 22-23 24 25 26-27 28 29 32-35 36 37 38-39

2000-2009 - helvete og tilbake Berlinmurens fall Ufattelig forfatteri - Helene Guåker. Prosjekt: Kav norsk Månedens foreleser Sunn kost Kommentarer Unikumkokken Anmeldelser Månedens nykommer Blinkskudd fra fotografen Kulturkalender

NYHETER

Pir6 kan bli nedlagt Driftssjef slår alarm Det er ikke lenge siden Pir6 åpnet dørene. Nå står studenthuset i fare for å måtte begrense tilbudet, eller stenge dørene for godt. Simon Eriksen Valvik simon.valvik@unikumnett.no

Det er Thomas Beck Ring, driftssjef Booking og Personal ved SiA Kultur, som slår alarm. – Vi er avhengige av rundt 80 frivillige studenter for å få driften til å gå rundt, forklarer Ring. Det søkes i hovedsak etter vakter til Pir6, Østsia og Luftslottet. Dersom dette ikke innfris står tilbudet i fare. – Får vi ikke tak i folkene må vi vurdere hva vi skal gjøre. En av mulighetene er å legge ned tilbudet vårt. Vi skal nok klare oss noen uker til, men i løpet av den neste måneden må vi sette i gang tiltak, fortsetter han. – Savner engasjement. Studenthusene har gratis adgang og skjenke-

Trenger 80 frivillige

bevilgning til de under 20 år. Det holdes en rekke arrangementer som bingo, konserter og standup hver uke. Hvorfor det frivillige engasjementet ikke er større vet han ikke. – Vi vil finne ut hva som skal til for å engasjere studenter. Er de ute etter lønnet arbeid, flere goder eller mindre vakter, undrer han. Det er ikke store sjanser for at frivilligheten omgjøres til lønnede stillinger – Helhetstilbudet vil falle litt bort dersom det blir lønnet drift, som igjen betyr mindre penger til arrangementer. Jeg er redd mangfoldet vil forsvinne, sier han bekymret. Det stilles i utgangspunktet ikke noe krav til søkerne, men det kan være lurt å tenke seg om. – Det kreves ikke mer enn at du har litt bein i nesa, og tør å stå opp mot folk i situasjoner som krever det, forklarer han. Julie Arntzen er personalansvarlig, Hun håper folk ser det sosiale i å ha en frivillig jobb. – Jeg kan takke Østsia for mange gode venner. Mange studenter klager på et lite miljø rundt seg. Her får de en unik mulighet til å bli kjent med nye mennesker, sier hun ivrig. Det er flest gutter som søker på vaktjobbene, men det søkes

også etter betjening i baren. – Her er det påbudt med store smil og du må kunne trykke på en knapp, spøker hun. God arbeidserfaring. Du trenger ingen utdannelse for å bli med. Alle som begynner hos oss får opplæring. – Vaktene får et vaktkurs som vi betaler for dem. Dette gir dem et vaktbevis fra politiet som kan brukes resten av livet, sier Arntzen. Dessuten får selvfølgelig alle gode attester. – Frivillighet på CV`en ser bra ut. Alle som jobber hos oss får en attest med referanser, sier hun. Denne underskrives av representanter fra SiA Kultur. Nicklas Winger jobber som vakt ved utestedet Havanna som er Pir6s nærmeste nabo. For han er behovet for en lønnet stilling viktigere. – Arbeidet på Havanna er lønnet, i motsetning til Pir6 som er frivillig arbeid, forklarer Winger. – Realiteten er at det er et yrke som ikke er risikofritt. Det gjør at det på frivillig basis ikke er verdt risikoen for min del. Grunnen til at jeg valgte en betalt stilling er at jeg, som student, er avhengig av nettopp slike inntekter, sier han.

Trenger engasjement: Driftssjef Thomas Beck Ring ved SiA Kultur er avhengig av 80 flere frivillige studenter for å få driften til å gå rundt. Alle foto: Iris Engen Skadal

Tomt i baren: Beck Ring tror Pir6 skal klare seg noen uker til, men den neste måneden må de sette i gang tiltak. Han tror spesielt at aldersgruppen under 20 år vil få problemer dersom Pir6 må redusere eller stenge.

NYHETER

Notiser 6. februar arrangerer studentforeningene i fellesskap ett Kick off ball som har som mål å skape sosial kontakt mellom alle typer studenter. Slik skal ulike fakulteter og studenter bli mer ett, heter det på facebooksiden til arrangementet.

Studentradioen i Kristiansand har i flere måneder hatt problemer med nettradioen. Ifølge studentradioen.no har de nå byttet leverandør og fått oppgradert systemet, som vil være i gang fra og med mandag 25.januar.

Luftslottet.org skriver at SiA ved hjelp av en spørreundersøkelse ønsker å finne en bedre måte de kan dekke studentenes behov for kulturopplevelser og sosiale møteplasser. Undersøkelsen vil ligge ute frem til 7. februar.

Adressa.no skriver at sju av ti studenter mener det er akseptabelt å benytte piratkopier til privat bruk, ifølge en ny undersøkelse. 85 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen sier de har brukt ulovlig kopiert programvare.

NYHETER

SiA-kiosk bryter lov Priser ikke varene Økonomistudent Eirik Holdø reagerer på SiAs manglende prismerking av kioskvarer. – SiA bryter markedsføringsloven, sier han. Olav Lerøy Drevdal olav.drevdal@unikumnett.no

Økonomistudent Eirik Holdø er en av flere studenter som har sett seg lei av manglende prislapper i kiosken til Kafe Kampus. Da han oppdaget at praksisen til studentsamskipnaden (SiA) var i strid med markedsføringsloven, sendte han en epost til samskipnaden og informerte om lovbruddet. Nesten to måneder senere er fortsatt ikke varene i kiosken merket med pris. – Jeg skjønner ikke hvorfor det har tatt flere år å merke varene i kiosken. SiA burde hatt dette på plass fra dag én, sier Eirik. Kiosken i Kafe Kampus har vært i drift helt siden åpningen av Kampus Kristiansand, Gimlemoen. I januar 2010 er situasjonen fortsatt den samme. – Dårlig gjort Da studenten orienterte de ansvarlige om lovbruddet, fikk han tilbakemelding om at SiA skulle prøve å få orden på problemet. Dette har ikke skjedd.

– Jeg synes det er dårlig gjort overfor studentene at vår velferdsorganisasjon ikke tar ansvar, når deres hovedoppgave er å verne om studentenes interesse, sier Eirik. Han mener at mange forbrukere ikke gidder å spørre om prisene hver gang de handler. – Det er jo bedriften sitt ansvar å opplyse om prisen på varene sine, uttaler Eirik. Forbrukerombudet er enig Jo Torkel Gjedrem i Forbrukerombudet er klar på at dette er et brudd på forskriftene. – Det er kritikkverdig at SiA ikke har sørget for at prisene er synlige i kiosken, sier Gjedrem. – Det er deres plikt å gjøre prisinformasjon så synlig som mulig for forbrukerene, legger han til. Han opplyser om at forbrukerombudet vanligvis sender ut et brev til bedriften, men om ikke praksis blir endret, er det vanlig med tvangsvedtak. – Følges ikke tvangsvedtaket opp kan vi bruke overtredelsesgebyr som virkemiddel, forklarer Gjedrem. Eirik Holdø er glad for at også forbrukerombudet er kritisk til den manglende prismerkingen ved Kafe Kampus. – Det er viktig å ha kontrollorganer og jeg er godt fornøyd med at forbrukerombudet verner om forbrukernes interesser, avslutter Eirik.

– Skal ordne opp Leder Heming Bentsen i Kafe Kampus er klar på at studentsamskipnaden ikke ønsker å bryte loven. – Vi respekterer regelverket og når vi er gjort oppmerksom på et lovbrudd, ønsker vi å ta tak i dette, sier han. Ifølge lederen har prismerkingen blitt nedprioritert i forbindelse med innføringen av momsfritak for studenter i kantinen, som har medført store endringer. – Du kan vel si at merkingen har kokt vekk i det hele, sier lederen.

Skal prise Det er vanskelig å si når Kafe Kampus vil merke kioskvarene sine med prislapper. Bentsen innrømmer at andre oppgaver har større prioritet, men har forståelse for at noen kan reagere på lang ventetid. – Jeg kan ikke garantere at dette vil skje innen mandag, men lover at vi skal få orden på situasjonen så fort som mulig, avslutter sjefen for Kafe Kampus.

Ordner: Leder Hemning Bentsen i Kafé Kampus unnskylder prislappmangelen, og lover snarlig bedring. Alle foto: Iris Engen Skadal

Oppgitt: Eirik Holdø kan ikke forstå hvorfor kiosken i kantina ved UiA fremdeles ikke har priset varene sine. I desember sendte han et varslingsbrev til Studentsamskipnaden, men fremdeles har ingenting skjedd. Nå kan SiA motta gebyrer for lovbrudd.

NYHETER

Foto: Jonny Dyrstad

Kantineansatte lei Det er ikke bare studenter og lærere som lar seg forvirre av omleggingen av prisene i kantinen. Nå er også de ansatte ved Kafé Kampus lei. Simon Eriksen Valvik Simon.valvik@unikumnett.no

Gå i trykken! Prøve deg som journalist? Fotografere? Grafisk designe? Anmelde? Vere sosial? Komme inn gratis på konsertar? Vi treng deg! Ring redaktør Simon Eriksen Valvik på nummer 45852585.

i Un kum

Bakgrunnen for prisendringen er reguleringer gjort av Skattedirektoratet. – Etter en gjennomgang fant de ut at det kun er studenter som skal ha momsfritak i skolens kantine, sier kantineleder Laila Bøle. Frem til nyttår har alle kunnet nyte denne goden, men nå er det slutt. Arbeidet med det nye systemet har vært krevende. – Vi har brukt våren og sommeren på å komme i gang. Vi måtte kjøpe inn nytt kassesystem, programmere det, og regnskapsprosessen tar lengre tid enn tidligere, forklarer hun. Lang historie I september kom en ny lov og forskrift som sier at studentkantiner må ha noteopplysinger om salg til ulike

kundegrupper. – Det er brukt masse tid og ressurser på dette, blant annet er det engasjert en advokat fra et av Norges fremste revisjonsfirmaer. Dette skal sikre oss i å ha tilstrekkelig kompetanse på området, sier nestleder Steinar Finseth ved SiA. Etter Skattedirektoratets gjennomgang måtte også de ulike prisene legges inn på nytt. Ved nyttår fungerte det som det skulle, men da snudde direktoratet, uten å gi beskjed. – Nå skal også ansatte ha momsfritak. Vi ble ikke informert. Dette synes vi er dårlig av Skattedirektoratet. Endringen ble oppdaget ved en tilfeldighet. Selv mener jeg dette er brudd på god informasjonsskikk, sier han. Lei av kaos Nå har de kantineansatte tre segment å forholde seg til. Ett for studentene, ett for ansatte, og ett for andre. For de ansatte i kantinen begynner det å bli nok. – Vi har en stor mengde kunder rundt klokken 11 og 12. Vi prøver å få køen til å gå fortest mulig, og vi hadde en utfordring der fra før, nå tar det enda mer tid. Vi regner med det vil skli fortere sammen når studentene blir vant til det, og viser studentbevisene uoppfordret, sier Bøle. – Klart det skaper frustrasjon, men vi må gjøre det beste ut av det.

NYHETER

Nektet SiA-støtte Hjelpeløs uten briller

OAS var støttende

Yvonne Iversen reagerer på at SiAs helsekasse avslo hennes brillesøknad. – På Høgskolen i Oslo ble jeg møtt med forståelse, sier hun. Olav Lerøy Drevdal olav.drevdal@unikumnett.no

Bachelorstudenten føler seg urettferdig behandlet av SiA. Hun reagerer på at det eksisterer en forskjellsbehandling mellom brillebrukere og studenter med andre problemer. Studentsamskipnadens helsekasse dekker utgiftene til andre studenter med spesielle utfordringer i studiehverdagen. – Er ikke syn nødvendig for å studere, undrer Iversen. Stort behov for briller – Uten briller kan jeg ikke se, forteller engelskstudenten. Hun har skjeve hornhinner og sliter med avstandsbedømmelsen på det ene øyet. Iversen har prøvd linser, men blir fort sliten av disse. – Jeg må ha briller for å klare å følge undervisningen, sier hun. Iversen ble derfor lettet over å se at samskipnaden hadde en egen helsekasse som dekker ekstraordinære utgifter til undervisningen. – Jeg sendte en søknad og håpte på forståelse, men det fikk jeg ikke, sier hun oppgitt. Ulike ordninger Da hun var student ved Høgskolen i Oslo fikk hun en helt annen behandling. – Jeg har alltid opplevd OAS (Oslo- og Akershusstudentenes studentsamskipnad) og HiO som svært støttende overfor brillebrukere, der ble jeg møtt med åpne armer, forteller Iversen. OAS har en egen ordning som dekker brilleutgifter for studenter med store synsproblemer. Overraskelsen var derfor stor over å få avslag fra SiA uten at noen begrunnelse ble gitt. – Jeg fikk bare beskjed tilbake om at de ikke dekket utgifter til briller. Det var kontant avslag, sier hun. Etter avslaget fra SiAs helsekasse har studenten fått en enda strammere økonomi. Når vi

møter henne er hun på vei til jobben. – Jeg må jobbe for å få økonomien til å gå rundt, ekstrautgifter til briller har ikke akkurat gjort det lettere, forteller studenten. Hun skjønner ikke hvorfor man skal betale semesteravgift uten å få den hjelpen som er nødvendig. – De pengene jeg kommer til å bruke til avgiften fremover, kunne jeg like godt kjøpt nye briller for, legger hun til. Sendte klage Iversen forstod aldri hvorfor samskipnaden ikke ville begrunne avslaget. – Jeg sendte en epost og spurte om en begrunnelse for dette, men de har ennå ikke svart, forteller hun. 23-åringen

mener at det minste hun kunne fått var en velbegrunnet forklaring på hva som gjør hennes behov for svakt til å få støtte. – Det burde vært klart hvilke kriterier som ligger til grunn, sier studenten. Uklare regler Hvilke krav som stilles for å få støtte fra samskipnadens helsekasse er usikkert. – Når reglene er så uklare blir det fort opp til den enkelte saksbehandlers skjønn, dette blir urettferdig overfor søkerne, sier Iversen. Hun mener det burde vært et felles regelverk for studentsamskipnadene. – Forskjellene virker store mellom OAS og SIA, avslutter bachelorstudenten.

SiA: – Utelu

Administrerende direktør Steinar Finseth i SiA sier at han vil gjennomgå innholdet i søknaden med saksbehandler. - Saksbehandler for helse er for tiden ikke tilgjengelig, men jeg skal diskutere saken med henne når hun er tilbake, sier han. SiA utelukker ikke muligheten for å få støtte på bakgrunn av synsvansker. Det er derimot ikke vanlig praksis å gi støtte til brillekjøp. Kan ikke kommentere – Jeg vil ikke kommentere enkeltsaker, men generelt sett må man ha uvanlig store kostnader for å få støtte, sier direk-

NYHETER

Unikumnett.no Les studentsaker fra hele Sørlandet på unikumnett.no. Her finner du også anmeldelser, tips, informasjon, konkurranser og kulturkalender.

Skuffet: Yvonne Iversen ser ikke uten briller. Hun mener brillebrukende studenter blir forskjellsbehandlet i forhold til andre som sliter med helseproblemer.

Foto: Johnny Dyrstad

ukker ikke støtte tøren. Finseth forklarer at det ikke er vanlig å gi en begrunnelse for alle avslag. – Det vil gi store administrasjonskostnader, forklarer han, og legger til at ordningen er laget for å være enkel og grei. Direktøren er likevel enig i at studentsamskipnaden burde svart på klagen fra Yvonne Iversen. – Hvorfor dette ikke har skjedd har jeg ikke svar på, da jeg ikke kjenner den konkrete saken, uttaler Finseth.

Ulik praksis Han forteller at helsekassen ble til i 2007, og var resultat av et bredt sa-

marbeid mellom ulike parter i universitetsmiljøet. Finseth er usikker på om OAS har et bedre tilbud. – Helsetilbudet er en konsekvens av lokale vurderinger gjort av studiested og studenter, sier han. Om helsekassen vil endre regelverket for tildeling av støtte er usikkert, men kritikken fra Yvonne Iversen vil bli vurdert. Finseth legger til at utfallet av enkeltsaker selvfølgelig vil bli avgjort av saksbehandlers egen vurdering av den aktuelle søknaden.

Vårt overskudd går tilbake til studentene Kristiansand Man-tor 08-17 Grimstad Man-tor 08-16

• •

Fre 08-16 Fre 08-15

• •

Lør 10-14 Lør stengt

• •

tLF 38 14 10 80 tLF 37 25 34 60

nettbokhandeLen er aLLtid åpen www.sorbok.no

NYHETER

Ung gründer: Kjetil Stien Hansen er 19 år og sysselsetter studenter i fem av norges største byer.

Bemanner studenter Den unge gründeren Kjetil Stien Hansen (19) har spesialisert seg på å hjelpe studenter ut i arbeidslivet. Da andre trappet ned, utviklet han en fulltidsbedrift i de fem største byene i Norge. Erik Hanssen erik.hanssen@unikumnett.no

–Jeg vet at jeg kommer til å lykkes, sier den selvsikre unge mannen vi treffer på kontoret sitt i lokalene på Etablerersenteret Vest Agder (EVA). Han er nettopp ferdig med felleslunchen sammen de andre gründerene på huset, alle med en god del flere år på nakken enn han selv. – Noen synes kanskje jeg høres arrogant ut, men det må man være for å lykkes. Mange advarte meg mot å satse på dette midt i finanskrisen, i en bransje som generelt sliter. Men jeg kommer bare til å ”gutse” videre, selv om mange

synes jeg er dum og litt sprø.

Arbeidsnarkoman. Studentbemanning har raskt vokst seg til bli et seriøst foretak, anerkjent både av bedrifter og jobbsøkere. For to år siden startet eventyret på Katedralskolen Gimle da Kjetil skulle starte en elevbedrift sammen med to klassekamerater. Idéen med bemanningsbyrå kom opp og Studentbemanning fikk raskt 30 søkere. Etter hvert som tiden gikk falt klassekameratene av, samtidig som Kjetil begynte å bruke mer og mer tid på prosjektet. – Jeg pleier å jobbe fra ni om morgenen til ni om kvelden. Har jeg fri er det umulig å sitte i sofaen uten å gjøre noe som helst. Jeg er kanskje litt spesiell sånn, sier han med ett smil. Stor vekst – Etter hvert fikk vi støtte av Max Marketing Gruppen, og Studentbemanning kunne investere i annonser og markedsføring, forteller han videre. Han fikk deretter kontrakt med et stort reklamebyrå som trengte deltidsarbeidere. I dag har bedriften hans sendt videre over 160

CVer, og han viser stolt fram de siste stillingsannonsene på Finn.no. Studentbemanning skiller seg ut fra vikarbyråer fordi jobbsøkeren blir ansatt på arbeidsplassen, og ikke utleid. Det betyr at man får den lønna bedriften du er ansatt i tilbyr. Blir du utleid fra et vikarbyrå, kan du risikere å få lavere lønn, samt trekk i bonuser og andre goder

Vil utvide mer – Foreløpig er det jeg som må kontakte bedrifter for å skaffe nye avtaler. Her drar jeg helt klart nytte av å ha jobbet som selger i tre år, sier gründeren. Og det er nok Kjetils talegaver som skal ha mye av æren for at han har kommet så langt allerede. Han har partnere innen transport, forskjellige butikker, helsevesen og spesielt firmaer som driver med salg. Selv om han allerede er etablert i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, nøyer han seg ikke med det. – Ett av de viktigste målene for framtiden er definitivt å ansette flere som kan hjelpe til med intervjuer og andre oppgaver. Da kan vi øke omsetningen ytterligere, og ansette enda flere igjen.

Foto: Jonny Dyrstad

Det gjelder å jobbe hardt for å bygge opp bedriften, det er det viktigste for meg. Bruker sosiale medier. Studentbemanning er der studentene er, også på Facebook og Twitter. Kjetil mener likevel det er på andre felt han skaffer flest kunder. – Den aller beste reklamen jeg får er fornøyde studenter som anbefaler meg til venner. Siden på Facebook har rundt 120 tilhengere, mens Twitterkontoen nesten ikke har noen. Planen er å la disse gruppene vokse i takt med bedriften, selv om de aldri vil bli hovedfokuset. Flere prosjekter på gang Studenter som er på utkikk etter jobb kan være en ganske smal målgruppe, noe Kjetil har tatt konsekvensen av. Han har derfor satt i gang med et nytt prosjekt som retter seg mot selgere generelt. – Salgskonsulenter.no skal være for bedrifter som søker selgere og personer som ønsker å jobbe med telemarketing, bedriftssalg eller field marketing og butikksalg. Nettsiden er allerede oppe.

NYHETER

Syke studenter straﬀes i kantina

Tekst: Line Therese Byberg Foto: Benedicte Hoel

Kva hending meiner du har vore den

viktigaste

det siste tiåret?

namn: frank byremo At me fekk meir fokus på miljøet.

Illustrasjonsfoto: sxc.hu

Studenter med gyldig fravær ved eksamen må vente med konten til ordinær eksamensperiode. Dette gjelder også de som vil forbedre tidligere resultater. Olav Lerøy Drevdal olav.drevdal@unikumnett.no

Da universitetsstyret vedtok endringen i forskriftene om studier og eksamen ved Universitetet i Agder, skjedde dette etter en bred høringsprosess. Alle fakultetene støttet endringsforslaget. Sta KritiSK. Studentorganisasjonen i Agder (STA) var kritisk til endringen da den ble vedtatt i juni 2009. De ønsket å beholde den daværende ordningen med utsatt eksamen i midten av hvert semester. Leder Irene Bredal i STA sier at syke studenter bør slippe belastningen det er å vente lenger på ny eksamen. – Se for deg at du er ferdig i mai,

og det eneste som står mellom deg og en eventuell jobb er vitnemålet. Da må du vente med ansettelsen til desember, forklarer Bredal. Hun forteller samtidig at det internt er delte meninger om saken. – Enkelte linjer gir uttrykk for at det tvert imot har vært en forskjellsbehandling mellom UiA-elever og andre studenter, sier lederen. – På flere privatskoler tillater de jo ikke konteeksamen, forteller hun. STA er også enig i at den gamle ordningen ikke var feilfri. – Det er klart at en del studenter utnyttet systemet. Da kunne du lese bra til to av tre fag og levere en rød lapp på den siste. Du fikk uansett muligheten til å ta den opp igjen i februar, sier hun. Bredal legger til at de store taperne er de elevene som virkelig trengte flere forsøk. unntaK fra regelen. For emner som er obligatorisk for å gå videre i studiet kan det gjøres unntak. Universitetet kan da fastsette ny og utsatt eksamen etter oppfordring fra fakultetsstyrene. Det har ikke lykkes Unikum å få UiAledelsen til å kommentere saken.

namn: olav andreas oftedal Studie: filosoﬁ 9/11 er det eg hugsar best, og at det førte til økt sikkerheit på utlandsreiser. Også hugsar eg Bush som ein dårleg president.

namn: linda tangen Studie: engelsk Eg hugsar 9/11. Det satte i gang så mykje.

namn: Thomas dahl pedersen Studie: idrett Vil nok aldri gløyme då United slo Chelsea i Champions League i 2008.

namn: baldvin Kalvenes Studie: informasjonssystem Eg blei vaksen.

NYHETER

Ta et krafttak mot kreft 16-18.mars kan du gjøre et krafttak mot kreft. Kreftforeningen trenger studenter som bøssebærere. Olav Lerøy Drevdal olav.drevdal@unikumnett.no

Aksjonsleder Robert Natvig i Region Sør-Vest sier at kreftforeningen tidligere har hatt få studenter med i aksjonen. - Det har tidligere vært de videregående skolene som har bidratt til innsamlingen. For å videreutvikle oss trenger vi nå engasjerte studenter som bøssebærere, sier aksjonslederen. Han ser på kreft som en folkesykdom, som på mange måter angår alle. - Tenk på at du med to timers dugnad kan redde flere liv. Hver krone nytter, forklarer Natvig engasjert. Stor SuKSeSS. Region Sør-Vest har i flere år vært blant de beste regionene i landet. Mange har bidratt som bøssebærere og store summer er samlet inn.

Aksjonen trenger nå flere bøssebærere i byene, der de har hatt størst utfordringer. - I Arendal har vi stort behov for deltakere og vi trenger også mange i Kristiansand og Grimstad, forteller lederen. Han håper at engasjerte studenter i år kan bli et positivt tilskudd til krafttaket. - Jeg tror vi skal klare å få til et enda bedre resultat i år, oppmuntrer Natvig. det nytter. Aksjonslederen forteller at det mest givende for han selv har vært å se den store framgangen de siste årene. - Kreftformer som leukemi og testikkelkreft hadde for ti år siden 80% dødelighet, nå ligger den på 20%, sier han. I dag overlever hele seks av ti pasienter sykdommen og norsk kreftforskning er i verdensklasse. Pengene fra kreftforeningen er avgjørende for finansieringen. - Hele 70% av forskningsmidlene kommer fra kreftforeningen, forteller Natvig. løSninger for framtiden. Temaet for årets innsamling er utprøvende behandling. Denne behandlingsformen er først og fremst en løsning for pasienter som har prøvd andre tilbud uten resultat.

Professor Steinar Aamdal i Utprøvingsenheten på Radiumhospitalet, forklarer at dette er behandlingsformer som prøves ut på mennesker for første gang. – Når vi oppdager lovende forsøk i laboratoriet, vurderer vi om resultatene er så bra at vi kan gå over til å teste dette på mennesket. Men før det kan skje, må vi finne ut mest mulig om bivirkninger, sier han. De som får tilbud om utprøvende behandling gjør deltar av ulike grunner. – Begrunnelsene de fleste som sier ja har er at dette er deres siste sjanse til å få hjelp. Andre blir med på forskningen for å yte noe tilbake til samfunnet og til de neste generasjoner, sier Aamdal. treKKeS mot utlandet. Professoren er klar på at flere bør få muligheten til nye behandlingstilbud. - Jeg mener det bør være en rett for alle pasienter å kunne være med på eksperimentell forskning, uavhengig av hvor du bor og økonomisk status, forteller han. Robert Natvig er enig og sier at mange i dag blir tvunget til utlandet for å få den behandlingen de trenger. – Mange tar opp store lån for å finansiere utenlandsbehandlingen, dette

Professor Steinar Aamdal håper på nye behandlingsformer.

bør ikke være nødvendig, sier aksjonslederen. Han legger til at det er viktig å få på plass langsiktige løsninger, slik at alle som trenger det, vil få behandling.

FAKTA Innsamlingen skjer 16.mars i Vest Agder og 18.mars i Aust-Agder. Robert Natvig oppfordrer interesserte studenter til å ta kontakt på robert.natvig@kreftforeningen.no

Unikum søker økonomiansvarlig Vi søker en økonomistudent som kan ta over dette vervet snarest.

Økonomiansvarligs oppgaver: - Føre regnskap - Betale fakturaer og fakturere annonsører - Orientere styret om avisas økonomiske situasjon Tiltredelse: snarest Varighet: ca 1 år fra tiltredelse

Som økonomiansvarlig vil du erfare hvordan teorien brukes i praksis, og vervet krever ikke mye arbeid. For ytterligere informasjon, ta kontakt med Simon Valvik på mobil 458 52 585. Opplæring vil bli gitt.

NYHETER

Stappfullt: UiA-student Daniel Fiskå Hägg er lei av å vente på apparater når han trener på Spicheren treningssenter. Foto: Iris Engen Skadal

Stappfullt på Spicheren Spicheren har opplevd en eksplosjon av besøkende over nyttår. Flere og flere trener, og kapasiteten sprenges. Henrik Ommundsen henrik.ommundsen@unikumnett.no

Dette merkes på treningssentre rundt om i byen på nyåret, og spesielt Spicheren Treningssenter, hvor de fleste studenter vanligvis ferdes. – Det har vært en stor økning i antall studenter med års- eller terminkort hos oss i år. Det har aldri vært en slik pågang før, forteller Sonja Wåland, senterleder ved Spicheren Treningssenter. – Jeg ser på den enorme interessen som Spicheren har fått blant studenter som veldig positivt med tanke på form og helse.

Populær innendørstrening Økningen fra i fjor er på nøyaktige 18,9%. Tall fra 2010 viser at hele 2036 studenter er medlemmer på Spicheren, kontra 1651 stk. i 2009. Treningssentre som treningsform blir stadig mer populært, og flere velger å trene innendørs i gode fasiliteter. Spesielt på denne årstiden når snøværet og kulda er som verst. Dette fører også naturlig nok med seg negative sider som plassmangel. Daniel Fiskå Hägg er student ved UiA. Han er misfornøyd med ordningen slik den er i dag. – Det er veldig mye folk til tider, spesielt på ettermiddagen. Derfor er det ofte ventetid på apparatene, sier Fiskå Hägg, som selv er en ivrig Spicherenbruker. Senterlederen innrømmer at det kan bli trangt om plassen til tider. Antall medlemmer per dag er meget høyt, og det er en kjent sak at de må vente på apparater. – Vi er klar over problemet, og ser

heller på dette som et luksusproblem. Vi har allerede satt i gang med tiltak, forteller Wåland. Tiltak allerede iverksatt Allerede på nyåret ble åpningstidene utvidet med åpningstid kl. 06:00 hver morgen, og det fristes med ferske rundstykker til frokost. Dette er utvilsomt et positivt tiltak som gjør at morgenfuglene av studentene fint rekker treningen før skolen, da uten kaoset som oppstår etter skoletid. – Vi har satt opp flere formiddagstimer til de forskjellige aktivitetene, og innført ett eget dagstidsårskort som er rabattert i forhold til vanlig årskort, med fri bruk frem til kl. 15:30. Dette er ikke noe studenter får halv pris på, men er med på å lette pågangen senere på dagen, forteller Wåland.Garderobekapasiteten påpekes også som et problem. – De må få folk til å ta i bruk flere av de ubenyttede garderobene, lyder dom-

men fra Daniel. De første ukene i år var det kaos i garderobene grunnet få garderober i bruk, noe det fortsatt kan være. Wåland ber studentene benytte seg av de fire ekstra garderobene lenger inne i korridoren. Hun mener disse ikke blir benyttet fullt ut. Håp om utbygging Flere utrykker at treningsopplevelsen blir litt frustrerende og håper på utbygging i løpet av noen år. En utbygging er nok lite aktuelt med det første, men dette diskuteres stadig av styret i SiA (Studentsamskipnaden i Agder) – En utbygging hadde vært glimrende, så lenge ikke prisen stiger, påpeker Fiskå Hägg. – Vi på Spicheren oppfordrer studentene til å ta treningen på fridager, i fritimer, eller eventuelt hvis det er tid på morgenen eller formiddagen. Da er det masse ledig plass på senteret, avslutter Wåland.

Medlemskap i Tekna lønner seg lenge før din første jobb Blir du studentmedlem i Tekna får du hjelp til å søke jobb både i studietiden og når du er ferdig. Tekna er en organisasjon for deg som planlegger en master innen teknisk-naturvitenskapelige fag. For kun 150 kroner per semester får du blant annet: • • • •

Gratis forsikring. Velg mellom PC, ulykke eller innbo med sykkel. Kurs, aktiviteter og nyttige nettverk Hjelp når du søker jobb eller sommerjobb Teknisk Ukeblad og Magasinet Tekna

For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til 1908 eller se vår hjemmeside www.tekna.no

www.tekna.no

MAGASIN

mag asin <<

kost << Sunn Spenn pĂĽ forkledet. Billig og enkelt.

2000-2009

Til helvete og tilbake.

MAGASIN

2000-2009 Hvorfor vårt siste tiår gikk til helvete og tilbake.

2000

2001

2002

2003

2004

MAGASIN

2005

2006

2007

2008

2010

MAGASIN

2000

2001

2002

2000- 2009: skrekkens 2000-tallets første tiår regnes som det verste i menneskets historie. La oss telle tragediene.

Det hersker ingen tvil om at mange positive fremskritt har funnet sted siden vi kom inn i det nye årtusenet. Medisinske nyvinninger annonseres stadig, vi så et privat selskap sende et menneske til verdensrommet og vi fikk to nye demokratier. Men ingenting er gratis. Irakere og Afghanere betaler daglig prisen for demokrati i blod. Atomtrusselen er tilsynelatende fortsatt aktuell fra flere ustabile skanser og Gazastripen er mer segregert enn noen gang. I det store og hele har dette vært et tiår dominert av tragedie og katastrofer som de færreste vil kunne se tilbake på med et smil. djevelen ligger som alltid i detaljene. Skal man gå etter disse finnes det ikke i manns minne et tiår som har vært mer nedbrytende for samfunnets fiber. Ved å stå passive bi mens ulovlige kriger føres mot selvstendige og anerkjente nasjoner har vi sviktet våre egne prinsipper. Ved å feie for egen dør når naturkatastrofer rammer har vi sviktet hverandre som medmennesker. Ved å la klimaforhandlinger slippe mellom fingrene våre har vi også sviktet fremtidige generasjoner. Det beste det forgående tiåret kan håpe å stå for er en advarsel til nettopp disse kommende generasjonene. Lærepengen er intet mindre enn viktigheten av å stille krigsforbrytere til ansvar, holde sine folkevalgte ansvarlige for beslutningene de fatter og vise toleranse for det fremmede slik man viser omsorg for sin neste. la oss telle tragediene vi har gjennomgått, for de er mange. Alvorlighet og omfang har variert, men alle som en har de svekket samfunnets moralske, etiske eller estetiske integritet.

2000 Årtusenet vårt begynte antiklimatisk med Y2K - den store millenniumsflausen. Hendelsen assosieres

hovedsaklig med rødmende IT-menn, selv om den medieskapte stormen som ble pisket opp før nyttårsaften anno 1999 var glemt innen champagnekorkene landet. Like fullt var hendelsen en øyevekker for IT-sektoren som måtte innse at investeringer for flerfoldige millioner hadde vært overflødige. Dette gjorde at to år med sterk økonomisk vekst buttet ut i dotcom-boblen - som sprakk, slik bobler gjerne gjør. Elendigheten fortsatte da Uggs ble lansert og oppnådde uforklarlig popularitet. Denne estetiske tragedien ble ikke overgått før i 2002 når noen misforstod helt og oppfattet Crocs som akseptabelt utenfor helsepleieindustrien. Store deler av verdens befolkning anslås ved dags dato å skamme seg for å ha bidratt til dette fenomenets dramatiske omfang. I juli samme år gikk flight 4590 med 109 passasjerer opp i flammer etter å ha forlatt rullebanen i Paris. Flyet var et Concorde, verdens første og foreløpig siste kommersielle passasjerfly med kapasitet til å bryte lydmuren. Som et resultat av ulykken og turbu-

rettet mot sivile. Det politiske klimaet som resulterte førte dog til periodens tre største menneskeskapte tragedier målt i tapte liv og undertrykte menneskerettigheter; Guantanamo Bay og krigene i Irak og Afghanistan Som svar på angrepene gjorde en NATO-koalisjon ført av amerikanske styrker inntog i Afghanistan. Målet var å fange Osama bin Laden, hovedmannen bak angrepene. Ni år senere er bin Laden på frifot. Regionen er teknisk sett demokratisk, men krigen herjer fortsatt og tusenvis av soldater, sivile og opprørere mister livet hvert år.

2002 Opprettelsen og den fortsatte driften av Guantanamo Bay i 2002 står til dags dato som det største organiserte overtrampet mot menneskerettigheter i vår generasjon. Mistenkte opprørssoldater varetektsfengsles på ubestemt tid og nektes juridisk bistandshjelp eller nøytralt medisinsk tilsyn. Prosessen for å avvikle fangeleiren kan på det mest positive beskrives som viskøs. Først i 2006 bestemte den amerikanske høyesteretten at fangene var å regne som krigsfanger samme år viste naturen seg å spille med åpne og kunne d e r f o r kort og avslørte at den hater menneskeheten...>> pårope seg beskyttelse av Genévekonvensjonens artikkel 3 lente økonomiske tilstander i flysek- som sikrer dem human behandling og toren ble hele prosjektet vraket i 2002 grunnleggende medisinsk hjelp. - og med det drømmen om en fremtidsrettet hverdag for flypassasjerer 2003 Irak ble invadert til heftig proverden over. test fra statsoverhoder verden over.

2001 Året etter skjedde det som skulle sette mesteparten av den politiske dagsordenen for det kommende tiåret - terroristangrepene på World Trade Center den 11. september hvor 2992 mennesker mistet livet. Angrepet i seg selv var ille nok, uprovosert og

I spissen for invasjonsstyrkene stod USA og Storbritannia med hva som skulle vise seg å være fabrikkerte bevis for produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Analytikere fra det uavhengige britiske gallupselskapet Opinion Research Business antyder i 2010 at de sivile dødstallene siden invasjonen

kan ha rundet én million (med en feilmargin på ca +/-75,000). Samme år viste naturen seg å spille med åpne kort og avslørte at den hater menneskeheten med den første, nært epidemiske utbredningen av SARS. Denne holdningen skulle vise seg å bli reflektert i flerfoldige pandemier og naturkatastrofer gjennom tiåret. I det som sannsynligvis kun var et spørsmål om tid ble Paris Hilton berømt for å ha mistet en privat sextape. Hendelsen sendte vestens populærkultur i en nedgående spiral mot intellektuell fallitt og skammen kunne erklæres død. Hendelser som tidligere ville bli ansett som PR-katastrofer førte nå til økt kjendisstatus.

2004 I desember 2004 ønsket naturen Sørøst - Asia en riktig god jul med en av de dødeligste naturkatastrofene i menneskehetens historie. Det nest største jordskjelvet noensinne registrert på Richters skala førte til en tsunami av til da uante proporsjoner. I underkant av 230,000 mistet livet og 10 millioner ble hjemløse. Amerikanerne gjenvalgte George W. Bush; europas tillit til USA raste i fritt fall. World of Warcraft ble utgitt. De massive salgsinntektene gjorde ikke opp for det plutselige søkket i arbeidsproduktivitet i det spiller etter spiller sa opp jobb, forhold og familieforpliktelser for å bli førstemann i nabolaget til level 60. 2005 Internasjonal terrorisme satte seg selv på dagsordenen igjen med London-bombingene. Storbritannia reagerte mer rasjonelt enn USA etter 11. september: startet ikke flere kriger. Global og religiøs toleranse tok et steg bakover i det muslimske ekstremister reagerte på karikaturtegninger

MAGASIN

2003

2004

tiår

>> Av: Line Therese Byberg Monica Hove Eirik Solheim Nesdal

av Muhammed i Jyllands-Posten med flaggbrenning, ambassadebrenning og drapstrusler. Kristne ekstremister så sitt snitt til å eskalere situasjonen ytterligere ved å gjengi tegningene under skjul av talefrihet for å provosere ytterligere.

2006 Hezbollah tok livet av syv soldater ved en israelsk grensepost. Israel svarte med krig og ødela store deler av Libanons militære og sivile infrastruktur. I tillegg til militære mål bombes skoler og sykehus. Halvannen million må forlate sine hjem på hver side av konflikten. Da de væpnede sammenstøtene endte var deler av sørlige Libanon ubeboelig grunnet usprengte elementer fra klasebomber. Forskere erklærte at Pluto ikke lenger er å anse som en planet. I underkant av to millioner mennesker har siden meldt seg inn i støttegrupper for den tidligere planeten på Facebook. Naturen minnet oss igjen på at den fortsatt hater oss. Denne gangen gikk det i fugleinfluensa, H5N1 blant venner. Munnbind havnet på moten. Nord-Korea fant det for godt å gjennomføre en atomprøvesprenging. Verden ristet kollektivt på hodet og dommedagsklokken ble justert to minutter mot midnatt. 2007 CIA mener satelittbilder av et byggeprosjekt i Syria viser arbeid på en atomreaktor. Israel går til væpnet svar og bomber det påståtte reaktorkomplekset. Mirakuløst nok ender det ikke med atomkrig. Amerikanske bankdirektører og dressmennesker på Wall Street bestemte seg for å videreselge overdimensjonerte huslån gitt til familier uten betalingskraft. Dette forårsaket dominoeffekt som skapte en global resesjon. Det moderne finanssystemet stod på kanten av avgrunnen. Løsnin-

gen ble, ironisk nok, å gi mer penger til de samme bankene som videresolgte huslån uten bærekraft.

2008 Terrorister slo til igjen. Væpnede ekstremister foretok koordinerte skudd- og bombeangrep over hele Mumbai. Innen terroristene var nøytralisert hadde angrepene vart tre dager og 175 mennesker hadde mistet livet. 2009 Naturen viste oss hvor skapet står; vi får svineinfluensapandemien. Denne gangen kommer nyhetene på TV til dørkarmen vår - 25 nordmenn mister livet til viruset. Nord-Korea understreket at de også vil ha oppmerksomhet; foretok nok en atomprøvesprenging. Samtidig bygget Iran opp under verdenssamfunnets frykt for fremtidig atomkrig ved å annonsere planer om å bygge ti atomkraftverk. På tampen av året endte forhandlingene i København uten en forpliktende avtale og med ytterligere splid mellom I-land og U-land. Håpet om en koordinert verdensdugnad svinnet ytterligere bort i det verdensledere nektet å kutte utslipp for vår felles fremtids skyld. Et forferdelig tiår avsluttes med en passelig nedbrytende slutning. Det er smertelig åpenbart at vi ikke kan bestemme når naturkatastrofer inntreffer. Derimot kan vi bestemme hvordan vi svarer på disse. I Haiti utfoldes nå en humanitær katastrofe bortenfor enhver fornuft og rasjonell logikk. Dette er vår mulighet til å hindre dette tiåret fra å begynne slik det forrige sluttet. Dersom vi skal klare nettopp det må vi svare på denne tragedien med en felles stemme som viser oppriktig medfølelse og økonomisk selvoppofrelse - ikke overfladisk medlidenhet og lettkjøpt retorikk.

MAGASIN

2006

2007

2008

2009

... og en deilig bismak Vi har blitt tvangsfôret med tragedie etter tragedie etter tragedie, og ingenting sjokkerer oss lengre. På grunn av dette, glemmes mange av de positive hendelsene som har forekommet.

2000 Ikke bare fikk vi utallige nye tekniske saker og ting, men i desember 2000 blir forlovelsen mellom kronprins Haakon og Mette Marit offentliggjort, og Norge får snart en ny kronprinsesse uten blått blod i årene og med en kontroversiell fortid. 2001 I januar lanseres Wikipedia. Den store nettbaserte encyklopedien hvor innholdet er skapt av brukerne. Nettstedet hadde for et år siden hele 14 millioner artikler på 200 forskjellige språk, og tallet øker stadig. Wikipedia er derimot ikke tillatt å bruke i universitetsoppgaver da det ikke er ettersjekka. Samme år vinner Kofi Annan og FN nobels fredspris og verdens første iPod lanseres med ”hele” 5 GB lagringskapasitet. 2002 I juni innføres nasjonale prøver i grunnskolen for å kartlegge norske barns ferdigheter. Et kontroversielt tiltak, men også viktig for å øke kunnskapsnivået. 2003 I desember blir Saddam Hussein tatt til fange av amerikanske styrker etter årevis med tyranni og elendighet under hans diktatur. Irak ble i teorien et demokrati, men dessverre sliter landet fortsatt den dag i dag med krig, undertrykkelse og voldelige maktkamper. I mars samme år viser anslagsvis 10-15 millioner sin sympati ved å demonstrere mot USA´s invasjon av Irak i over 600 byer verden over. 2004 I Januar lander to amerikanske mars-rovere (Spirit og Opportunity) på naboplaneten vår Mars. Vi fikk da for første gang se høykvalitets fargefotografier av planeten samt masse ny informasjon. Røykeloven blir introdusert i Irland. Denne fører til at røyking blir forbudt på alle arbeidsplasser, inkludert barer og restauranter. Norge er ikke sene med å følge Irlands eksempel juni samme år. Betegnelsen ”web 2.0” ble første gang brukt og er en fellesnbetegnelse på den nye generasjonen sosiale nettjenester. Eksempler: Blogger, wikipedia.. Brukerne er ikke lengre passive mottakere av informasjonen, de er med på å skape den. Et annet populært eksempel er Facebook. Facebook ble lansert i februar samme år, opprinnelig for universitetsstudenter i USA, men spredde seg rekordkjapt til å bli noe ”alle” bruker. Så mye som halvparten av Norges befolkning over 12 år har en aktiv profil på nettstedet. Facebook er også kjent for å være ganske avhengighetsskapende, og

det diskuteres stadig vekk hvor positivt det populære nettstedet faktisk er. Noen mener at en mister ekte sosial kontakt som erstattes med overfladisk Facebook småprat. 2005 I februar lanseres YouTube som er en av de raskest voksende nettsteder. Hver dag sees det hele 100 millioner filmklipp på YouTube. Her finner man alt fra musikkvideoer til filmtrailere til hjemmelagde småfilmer osv. En genial måte å bekjempe kjedsomheten på. Norge feirer at det er hundre år siden vi erklærte oss uavhengig fra Sverige. 2006 I august klarer Natascha Kampusch, som ble kidnappet som 10åring, å flykte etter 8 år i fangeskap. Saken vekker internasjonal oppmerksomhet, og to år etter avdekkes Fritzl-saken. Dette fører til at datteren og hennes 6 barn blir løssluppet fra kjelleren de har blitt holdt fanget i de siste 24 årene. Utviklingen av det elskverdige musikkprogrammet Spotify begynte også dette året 2007 I juni blir det kunngjort at den daværende Høyskolen i Agder tilfredsstiller kravene for å få status som universitet. 1. September ble det offisielt. 21. Juli samme år blir den siste boka i Harry Potter seriern lansert. Bokserien er den best populære noensinne og forfatteren J.K Rowling gikk fra å være en fattig alenemor til å bli en av Storbritannias rikeste. iPhone blir lansert i USA og revolusjonerer mobilmarkdet slik vi kjente det. Med sin trykkfølsomme skjerm og den fantastiske multimediafunksjonaliteten ble den raskt en av de mestselgende mobiltelefonene noensinne. 2008 Operahuset i Oslo åpnes offisielt i april. Den kostbare bygningen på 3.9 milliarder kroner skapte store debatter om både kostnad og behov. Men det ble et flott byggverk som har bidratt til økning av turismen i hovedstaden. Demokraten Barack Obama blir valgt til USAs 44. President som den første afroamerikaneren. I 2009 besluttet Nobelpriskomiteen å gi han fredsprisen selv om han ikke har gjort noe som helst for å bidra til fred, enda. 2009 Den nye ekteskapsloven i Norge trer i kraft og tillater homofile å gifte seg. I mai samme år, vinner Aleksander Rybak den internasjonal melodi grand prix finalen med den fengende låta ”Fairytale”.

MAGASIN

Tanker om det nye tiåret:

muren i hodene I fjor feiret vi 20-års jubileet for Berlinmurens fall. Men i motsetning til muren som gikk gjennom Berlin står fortsatt muren i hodene våre. Øst- og Vesttyskland er fremdeles ikke likestilte. Arbeidsledighet, sosiale problemer, fraflytting med påfølgende forlatte boliger karakteriserer den østlige delen av dagens forente Tyskland. I løpet av de siste månedene i 2009 var avisene i store deler av verden fylt med artikler om DDR, misforståelsen som førte til murens fall og reaksjoner fra politikere og innbyggere tilhørende begge sider av det tidligere Jernteppet. Men om en ting har det ikke blitt skrevet så mye om, muren i hodene våre. For noen få år siden deltok jeg på et utvekslingsprogram med en vesttysk partnerskole. Erfaringene jeg fikk der og inntrykkene som jeg samlet da vi besøkte hverandre, har preget meg og innstillingen min til Vesttyskland. Jeg ble venn med en av elevene fra den vesttyske skolen og skrev en liten stund brev med ham. Etter utvekslingen ble de vesttyske elevene spurt av læreren deres hva de egentlig syntes om Østtyskland. Jeg kommer aldri til å glemme hva han skrev om reaksjonene til de andre i klassen hans. De sa at de ikke ville reise tilbake til Østtyskland. Aldri! Begrunnelsene var veldig absurde. En av dem såret meg personlig. Han mente det var for mange boligblokker i øst. En stor del av livet mitt bodde jeg i en sånn en. Og det var

forresten vanlig i øst. De fleste bodde i en sånn. Men det latterligste var og er at det finnes like mange boligblokker i Vesten, og de er minst like lite vakre der. Fordommer finnes fremdeles på begge to sider av det som tidligere var grensen. Utrolig mange bøker har blitt skrevet om ”Ossis” og ”Wessis” og hvordan man burde kommunisere og bo sammen med dem. Selvfølgelig finnes det store kulturelle forskjeller innenfor Tyskland. Selvsagt er de som levde hele sin barndom og store deler av sitt voksne liv i DDR preget av kommunismens idealer på godt og vondt. Man skulle kanskje tenke seg at de ville forandre seg i løpet av 20 år, men ikke helt. Til sjuende og sist handler det om en og samme nasjon. Før muren, under muren og etter muren var og er vi tyskere. Uansett hvor du bor er du opptatt av å være presis, vise re-

spekt for autoriteter, osv. Hvordan et folk kan ha fordommer mot sitt eget folk synes for meg uforklarlig. Den tyske historien, spesielt delen før og etter den tyske gjenforeningen, spiller ingen stor rolle i skolene. Man burde tenke at denne tilstanden har forandret seg i de siste årene, men åpenbart er det ikke tilfelle. I ”The Times” fra den 3.november 2009 ble en 14 år gammel jente fra Berlin spurt noen få spørsmål til dette temaet. Hun svarte følgende: ”We’ve heard about the anniversary of the fall of the Berlin Wall on the TV and there are events going on too. But in school, we don’t really talk about it, and I’m a bit surprised about that since the anniversary is coming up. In history class, we are just learning about the Napoleonic Wars. Recently our teacher asked us what we

thought the date was that the Wall came down. A lot of different answers came up: October 3, November 8, November 9 […] It was quite funny.” Burde ikke slike svar ruske oss våkne? Når vi begynner å feie deler av fortiden vår under teppet kan vi aldri komme oss over det. Jeg kan forstå at det er vanskelig for den generasjonen som opplevde krigen og murbygningen å snakke om det. Men hvordan kan generasjonen vår lære av det muren representerte når vi ikke får overlevert erfaringene om den? Fordommer og separasjon gjør et harmonisk samliv umulig. Vi må prøve å forstå hvorfor det skjedde, hvordan det føltes og hvorfor muren til slutt falt. Først da kan muren i hodene våre falle. Melanie Bielert melanie.bielert@unikumnett.no

MAGASIN

ufattelig forfatteri Helene Guåker (26) ble anklaget for juks da hun leverte inn en for bra novelle på videregående. I april står hun klar med sin første roman. – Jeg klarer ikke vente til jeg holder boka i handa, utbryter Helene entusiastisk. 26-åringen er student og ansatt ved UiA, og debuterte som forfatter i fjor høst i Cappelen Damms årlige debutantantologi ”Signaler”. Hennes første roman ”Kjør” publiseres senere i vår, og Dagbladet trakk nylig frem Guåker som den debutantforfatteren de har troen på i 2010. – Jeg kan ikke helt sette ord på hvor mye dette betyr for meg. Å få denne publisiteten som debutantforfatter er utrolig stort. Jeg skjønner egentlig ikke helt at det går an. Anklaget for juks. Guåker har alltid hatt et ønske om å skrive. På spørsmålet om hun noen gang er fristet til å gi opp drømmen er hun tydelig, – Jeg har ingenting å tape. Det er viktig å kaste seg over hver eneste sjanse en får, konstaterer hun og forteller videre at det hele begynte med en novelleoppgave på videregående. - Jeg skrev en lang novelle som jeg syntes var bra selv, men opplevde å bli anklaget for juks. Læreren mente at denne var for bra til at jeg kunne ha skrevet den selv. Dette gav meg guts til å kjøre på, innrømmer hun. Guåker har fremdeles planer om å skrive denne novellen om til en roman, men ymter frempå at

dette nok ligger et stykke frem i tid. – Jeg har så mange prosjekter på gang, ler hun. Den blir kanskje prosjekt nummer seks eller syv, spekulerer hun. Novellen fikk henne dessuten inn på opptaket til forfatterstudiet. Seks versjoner. Og det var under forfatterstudiet i Bø at førsteutkastet til Guåkers debutroman ble skrevet. Da utkastet omsider ble sendt inn til Cappelen Damm ble det møtt med positive tilbakemeldinger. – Noe ved teksten gjorde at de fattet interesse. De sendte tydelige signaler om at de likte språket og var interessert i å jobbe med meg. Dette motiverte meg veldig. Veien fra førsteutkast var allikevel ikke knirkefri og det tok fem omskrivinger før boka fant sin endelige form. – Versjon to eller tre ble faktisk en novellesamling. Dette hjalp meg med å spisse til fortellingene til de ulike personene i boka, forklarer hun. Men det ble ingen novellesamling. ”Kjør” har i stedet blitt en roman om rånemiljøet på bygda. - Hovedpersonen er ei jente som vokser opp i et hardbarket gårdsmiljø, hvor hun opplever at hun skiller seg veldig ut. Allerede i første kapittel kræsjer hun bilen hun har jobbet i 11 år for å få og havner på sykehus. Herfra

hopper handlingen mye mellom fortid og nåtid, forteller Guåker. TV-aktuell. NRK har intervjuet Guåker for det kreativt navngitte ”Bokprogrammet” som skal sende et program om temaet ”bygdelitteratur,”. Og hva passet da bedre som kulisse enn hennes egen hjemsted på Nes. – Det er to andre forfattere som har blitt intervjuet i tillegg til meg selv, så jeg skal ikke stjele hele showet i en halvtime, forsikrer hun oss. Programmet skal vises på tv en gang i vår og vil forhåpentligvis bidra ytterligere til å skape oppmerksomhet omkring Guåkers roman. På spørsmål om bokas eksakte publiseringsdato er hun fremdeles usikker. - Det blir i april en gang, men hvor sent kommer an på hvor mange korrekturlesninger jeg ber om, ler hun. Det er alltid vanskelig å ta opp tekster jeg har skrevet etter en stund. Jeg tar meg selv i å tenke ”Fy fader! Har jeg skrevet dette her?” Når boka er gitt ut kan jeg jo ikke rette opp mer. Hun medgir at hun ikke kommer til å lese boka med det første når den kommer ut. – Kanskje leser jeg den aldri, innrømmer hun. Silas Dvergastein silas.dvergastein@unikumnett.no

MAGASIN

Prosjekt:

KAV NORSK

Hvordan er det egentlig å være utenlandsk student i Norge? Tyske Melanie Bielert gir deg sin versjon.

Over Norge og Tyskland ligger en tykk, hvit vinterdyne. Folkene i de to landene opplever situasjonen noe ulikt.

Overraskende snømasser Melanie Bielert melanie.bielert@unikumnett.no

I midten av desember var jeg i Tyskland på familiebesøk. Så mye snø som det er denne vinteren har jeg aldri sett før, i hvert fall ikke der hvor jeg kommer fra. Mens dette ikke er noe nytt for nordmenn, prøver tyskere å takle denne unntakstilstanden etter beste evne. I Tyskland er det ikke nok sand og salt på lager, derfor er det bare brøytet og strødd på motorveiene, mens det hersker fullstendig kaos i sentrum. Pensjonister blir heller inne, enn å ta sjansen på å gå ut og bli utsatt for fortau belagt av et tykt lag klinkis. Veier og renovasjonsbiler kommer i disse dager kun sporadisk og det bare i strøk hvor beboerne er så heldige at brøytebilene forvillet seg her tidligere. Snø medfører altså at det tyske samfunns rutiner brytes. Vinterklær er også en påfallende forskjell, mens nordmenn flest har ulike vinterjakker til ulike formål, forede og vanntette bukser, vanntette og varme sko og ullundertøy i klesskapet sitt, gikk fetteren min kun med t-skjorte og hettegenser i desember. Da var det 15 minusgrader. Nordmenn er ikke så hjelpeløse som mine landsmenn. I hvert fall ikke når det kommer til deres kunnskap om snø. I det norske språket finnes det et stort antall ulike begreper for snø: Sludd, slaps, skare, nysnø, kram, klisterføre, hålke, hagl, is og klinkis. Alle nordmenn jeg har møtt kjenner betydningen av disse. De vet hvordan de må gå på ski og hva slags voks de må bruke om det er 15 minusgrader eller om det er 5 plusgrader. Det kan synes som om denne kunnskapen om de frosne element allerede begynner å utforme seg når barna her til lands er veldig små. Mens tyske unger aker bare når det er lyst ute, lærer norske unger å ta på seg en refleksvest. Dessuten har norske skoler skidager!

I Tyskland lærer man at system og Ordnung er viktige elementer i dagliglivet. Sist da jeg var på besøk i gamlelandet slo det meg hvordan naboene bekjempet snømassene som samlet seg i sine respektive innkjørseler. Det hadde akkurat begynt å snø. Tykkelsen på snøen som lå på bakken var som silkepapir. Likevel, naboene våre gikk ut med tykke jakker og luer på hodet og var i full gang med begynte å måke. I Norge tar det definitivt lenger tid før man tar bryet med å kvitte seg med snøen. Det finnes også et annet eksempel som må påpekes. Når jeg kommer stivfrossen, og med istapp i håret inn i norske butikker for å varme meg opp, for å unnslippe ruskeværet og for å handle matvarer, må jeg hver eneste gang frykte for livet mitt. I stedet av trygghet for det som skjer utenfor, ønsker store sølepytter meg velkommen. På gunn av snø på skoene til kunder, som smelter nesten med en gang når folk kommer inn i butikker, er nesten alle butikker ekstremt våte. De som ikke har vått gulv slite trolig med omsetningen. I USA ville kunder saksøke butikken på grunn av faren de ble utsatt for. I Norge skjer ingenting og i Tyskland ville være en slik situasjon være utenkelig, fordi det ville stride mot Ordnung. Tyskland og dets innbyggere er som sagt ikke vant til disse snømassene som kommer ned fra himmelen. Men jeg er overbevist om at de kan takle det like godt som nordmenn. I hvert fall er de på den riktige veien, fordi mange har funnet fram de gamle skiene sine for å gå på tur. Jeg har forresten aldri lært å gå på ski, men jeg vet at det er viktig å lære det, fordi man sier jo at nordmenn er født med ski på beina. Ǻ lære meg å gå på ski er et viktig skritt på veien til å bli kav norsk.

Testet spre Hvordan startet du med filosofi? Det startet med at min grandonkel døde og etterlot seg en del bøker. Jeg tror jeg var 14 år. Min bestefar spurte meg om det var noe jeg ville ha, og jeg valgte noen bøker, blant annet tre bøker av den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascal. Det tok imidlertid omtrent ett år før jeg leste dem. Jeg var allerede opptatt av eksistensielle spørsmål, noe unge mennesker ofte er. En dag begynte jeg å lese i bøkene jeg hadde arvet. Det ble en sjelsettende opplevelse. Jeg husker at jeg ikke kunne legge de fra meg. Dermed var det i gang. Hvorfor jobber du med filosofi? Jeg er ansatt som filosof. Forskning og undervisning er en del av jobben min. Jeg kunne selvsagt valgt å gjøre noe annet. I nesten to år jobbet jeg på et kjemisk laboratorium, men det ble klart for meg at kjemi ikke var mitt kall i livet. Å forelese i filosofi er noe jeg trives med. Mitt håp er at studentene mine opplever at de mottar noe som

MAGASIN MÅNEDENS FORELESER

Ralph Henk Vaags

Allerede i ung alder visste Ralph Henk Vaags at han kom til å bli akademiker.

Foto: Benedicte Hoel

rengstoff som elleveåring er viktig. Mine forelesninger er alltid personlige, i den forstand at jeg også formilder en del av min egen tankeverden. Hva gjør du på fritiden? Jeg bruker fritiden på min kone og barn, som betyr veldig mye for meg. I det siste har vi investert i slalåmutstyr, siden vi bor i et område med fantastisk natur og fine skibakker. Selv om hurtigløpsskøyter har vært min interesse, har jeg den hypotesen at mine nederlandske gener og min kones brasilianske bakgrunn er perfekte forutsetninger for å ha det gøy i bakken. Hva drømte du om å bli som barn? Hmmm… vitenskapsmann, brannmann og detektiv. Da jeg var 11-12 år ville jeg bli kjemiker og skaffet meg masse laboratorieutstyr. Jeg satte det meste opp i et kjellerrom. Jeg leste om atomer og molekyler, osv. og brukte lommepengene mine på forskjellige kjemikalier. En gang gikk det riktig galt. Jeg forsøkte å lage spreng-

stoff, noe jeg lyktes litt for godt med. Det smalt og den ene kjellerveggen stod i flammer. Jeg var alene hjemme, og min ene hånd var ganske forbrent. Heldigvis klarte jeg å slukke brannen og alt endte godt. Det ble en brå slutt på eksperimentene hjemme. Hvem er ditt forbilde? Det er mange mennesker jeg har dyp respekt for, som jeg synes har lykkes svært godt, osv. Jeg har likevel problemer med å ha disse menneskene som mitt forbilde, selv om jeg kan si at de har gjort noe forbilledlig. Jeg tror mer på å møte livet og mennesker med åpenhet, og å være åpen for å revurdere verdier og oppfatninger i en selv. Livet synes å ha fellestrekk med en seilas, hvor du forsøker å styre etter verdier og hvor du underveis foretar justeringer. Hva slags musikk liker du? Det er vanskelig å peke på en spesiell type musikk, siden jeg finner god musikk innenfor nesten alle kategorier. Det jeg hører mest på er musikk for klassisk

alder: 54 arbeid: underviser i FilosoFi På uia

gitar og piano, opera, rock og pop. hvordan vil du beskrive miljøet på uia? Jeg vil beskrive det som godt. Det mest gledelige jeg har opplevd er studentene på filosofi. De som deltar i miljøet er mennesker jeg virkelig setter pris på. De er aktive og kreative, og viser stor interesse for faget. kan du fortelle om en opplevelse som har påvirket ditt liv i stor grad? Det er egentlig mange opplevelser som har påvirket mitt liv i stor grad. På sikt har de alle vært positive i den forstand at de har skapt klarhet for meg. Skulle jeg trekke fram noe spesielt positivt måtte det være det at min filosofiske interesse, som startet med min granonkels filosofibøker, førte meg fram til kristen tro. Det at jeg kom fram til en kristen tro har hatt stor innvirkning på mitt liv. Benedicte Hoel og Erik Hanssen bendicte Hoel@unikumnett.no, erik hannssen@unikumnett.no

MAGASIN

Sunt

Benedicte Hoel benedicte.hoel@unikumnett.no Foto: Jonny Dyrstad jonny. dyrstad@unikumnett.no Iris Engen Skadal iris.skadal@unikumnett.no

Godt

MAGASIN

en miniguide Det er ikke alltid like lett å leve sunt på stipend. Den lille summen penger som lånekassen utbetaler hver måned skal rekke over mye, og mat er vel ikke alltid det som står i første rekke?

1. Bytt ut for eksempel kjøtt med brokkoli, dette fungerer strålende i for eksempel lasagne, og pastaretter. Brokkoli er både sunt og næringsrikt samtidig som det metter. Andre grønnsaker som er billige og rike på vitaminer og mineraler er: gulrot, kålrot, sellerirot, purre, løk, hodekål, rosenkål, blomkål. 2. Velg kjøttvarer med omhu, billige kjøttvarer inneholder som regel mer fett, stivelse og vann enn det inneholder kjøtt. Et forslag her kan være å ha et par kjøttfrie dager i uken, så kan man heller kjøpe rent kjøtt de andre dagene. Kylling, svinekjøtt, og fisk foretrekker kroppen fremfor rødt kjøtt. 3. En kjensgjerning er også at man sparer penger og får en helsegevinst av å

kutte ut eller begrense kjeks, brus, potetgull, sjokolade, og andre godterier, prøv i alle fall å kutt det ned til en dag i uken. På denne måten blir du slankere og lommeboka tykkere og ikke omvendt. 4. Suppe er undervurdert, suppe er billig, lett å lage og ikke minst veldig godt. Det er store varieringsmuligheter, men en blank grønnsakssuppe er alltid suksess, alt man trenger er buljong, brokkoli, gulrot, potet, løk. Så kan man for eksempel ha i chili, kjøttboller, hvitløk, andre typer grønnsaker, men det blir garantert godt uansett. 5. Lag budsjett. Planlegg for eksempel ti middager frem i tid, så handler du alt på en billig matbutikk. Tro det eller ei, men det er store variasjoner på pris på ulike bu-

tikker, så her er det faktisk mye å spare. 6. Så er det matpakke. Et tips er å skjære opp brødet på butikken, da går det fort å lage matpakke. Kjøp grovt brød, det er egen grovhetsskala på brød som viser hva som er grovt, og hva som er tilsatt farge. Ikke la deg lure av mørke brød. 7. Prøv å unngå halvfabrikat. Hjemmelaget mat tar ikke så lang tid som man skulle tro, i tillegg er det mye billigere med hjemmelaget mat enn halvfabrikat. Det finnes også mye fett, salt og konserveringsmiddel i halvfabrikat. 8. Nøkkelhullet er et nytt merkingssystem som merker sunn mat, det er enkelt å få øye på og systemet finnes i alle butikker og på alle produkter.

MAGASIN

Kommentar Jeg åpner øynene forsiktig og puster lettet ut. Jeg er hjemme hos meg selv. Det er såvidt jeg våger å snu hodet for å se om noen ligger ved siden av. Jeg er heldigvis alene. Munnen er tørrere enn sandpapir, hver minste lyd river langt inni hjernebarken, magen skriker etter mat, men jeg vet at hvis jeg spiser, vil det ha en uønsket effekt på brekningsrefleksen. MOBILEN HAR 12 ubesvarte anrop, halvparten fra et tilfeldig nummer. Faen! Gav jeg nummeret mitt til det ekle krapylet jeg danste med på Harveys?! Anropslista viser også hyppig aktivitet mellom 02:30 og 03:00. De stakkarene i telefonlista mi har nok en gang vært ofre for telefonterror. Lærer jeg aldri? Sendte elementer våger jeg ikke sjekke engang. Med dette begynner minnene fra gårsdagen så svakt å forgifte tankene mine og

fylleangsten er et faktum. Fylleangst er noe av det verste. Det å være redusert dagen derpå er greit nok, men når du vet at du har gjort og/eller sagt idiotiske ting som ikke burde vært gjort/sagt, er det egentlig bare å legge seg ned på baderomsgulvet og bli der. Fadderuka mi første året på UiA ble ødelagt på grunn av fylleangst. Det som skjedde var at jeg drakk meg sanseløs kanondrita på det første faddervorspielet der jeg ikke kjente ei sjel. Jeg har i ettertid møtt folk på byen jeg ikke kan gjenkjenne som har gitt meg det noe sjenerende kallenavnet “Drita Brita”. Litt detaljer har jeg også fått, f. eks at jeg ikke klarte gå og at jeg ble sendt hjem I taxi I ti-tida. What a way to go! Så den fadderuka ble en fiasko uten like.

søndager jeg har ligget i fosterstilling på baderomsgulvet og prøvd å fortrenge gårsdagen. Noe av det jeg kom frem til er at hjernens måte å verne oss mot ekstrem fylleangst på er blackout, men så klarer vi ofte å huske små glimt og graden av fylleangst forverres. Noen ganger har jeg faktisk sperret meg inne på rommet med mobilen avskrudd fordi jeg vil ikke vite I detaljer de dumme tingene jeg og tequilaflaska gjorde dagen før. tro det eller ei, det finnes faktisk en aldri så liten kur mot fylleangst. Nemlig å snakke med noen du vet gjorde noe verre enn deg. Dessverre er jeg oftest den folk tar kontakt med da jeg alltid er den som går på de største smellene. Men tiden leger jo alle sår. Til og med fylleangsten.

jeg har FilosoFert litt over dette her med fylleangst noen

Line T. Byberg AKA Drita Brita line.byberg@unikumnett.no

i disse dager planlegger STAstyret et oppstartseminar for de som skal sitte i Studentparlamentet for 2010. Det er 18 faste represen-

tanter, fordelt på fakultetene og avdeling for lærerutdanningen etter størrelsen, i Studentparlamentet. Disse studentene har valgt å bruke en del av sin fritid på å være med og bestemme i studentrelaterte saker, og si sin mening om studiehverdagen. De har tatt ansvar for egen og DIN studiehverdag. Jeg håper dere alle sammen bruker disse flotte studentrepresentantene og de klassetillitsvalgte til å ta opp saker. Det kan være alt fra dårlig luft i forelesningssalen, manglende midtveisevaluering til dårlig eksamensreglement. alle studier skal ha en klassetillitsvalgt, og oversikten over studentparlamentsmedlemmene finnes på. Det er viktig å ta ansvar for egen studiehverdag og si fra om negative/positive ting, det skjer ingenting om du ikke gjør noe! Det er nok mange av dere som tenker på nyttårsforsetter i disse dager.

... dette om moderne fysikk? Michio Kaku er en teoretisk fysikkprofessor ved City College of New York. Han sier at reise i tid er teoretisk mulig. Stephen Hawking spurte en gang ’Hvor er menneskene fra fremtiden som reiser tilbake i tid for å ta bilde av meg?’ Kaku mener at de er usynlige. Når reise i tid er mulig for de, så har de usynlighet. Albert Einstein sa at tid oppfører seg som en elv. Så hvis du reiser tilbake i tid og forandrer noe, så vil elven dele seg og danne en ny elv. Sånn forklarer Kaku tidsreise-paradokset. Si at du reiser tilbake til 1980 og redder John Lennon fra å bli myrdet, da er det ikke din John Lennon, men John Lennon fra en parallell verden. Tidas elv kan ha malstrømmer, det betyr at vi kanskje kan lage tidsmaskiner. Han sier ikke at en oppfinner kommer til å finne opp en maskin i kjelleren sin i morgen. Energien som er nødvendig for å bøye tiden for å kunne reise i den, tilsvarer energien i en stjerne. Av Frode Grimstad Bang

Ta ansvar! Først av alt må jeg få ønske dere alle sammen et riktig så godt nytt år. Håper dere har hatt en fin og avslappende juleferie, og nå er klar for et nytt semester. Nye fag og nye muligheter, kanskje til og med noen nye medstudenter. Det er godt mulig dere har fått en internasjonal student eller to på studiet. Jeg håper dere alle sammen bruker litt tid på å bli kjent med den eller de det gjelder, og naturlig inkluderer dem med på det sosiale som skjer. Det er ikke alltid så lett å være utvekslingsstudent i et fremmed land langt fra heimen, og vi trenger ikke gjøre så mye for at de skal føle seg inkludert. Det er også gode sjanser for å lære seg noe nytt, om det så er språk, matoppskrift eller kanskje noen interessante fakta.

Fylla-ﬁlosoﬁ

Visste du?

Noen skal trene mer, spise mindre snop eller slutte å røyke eller snuse. Det er alle fine og sunne ting, men hva med å ha som nyttårsforsett å ta mer ansvar for miljøet og hverandre? Hva med og alltid rydde opp etter seg selv når man forlater forelesningssalen eller grupperommet? Hva med å invitere alle på studiet til en fest og ikke bare noen utvalgte? Hva med å melde seg inn i en frivillig organisasjon eller melde seg som besøksvenn i Røde Kors? Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre dagen bedre for alle rundt oss. Jeg ønsker dere en flott februar, håper måneden bringer med seg nye vennskap, ny kunnskap og forhåpentligvis noen nye medlemskap.

Vennlig hilsen Irene Bredal Leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA)

MAGASIN Tid: 15 min Budsjett: Ca 150 kr Ingredienser: 1 pakke potetkaker 1 pakke røkt laks 2 stk avocado 2 båter hvitløk 1 dl hakket vårløk 1 grønn chili 3 ss limesaft

Eirik Solheim

Nesdal

Laksesnacks Planlegger du å invitere til middagsselskap og trenger en kjapp men smakfull start på det hele? Unikum stiller med en enkel, men genial hors d’oeuvre dersom du vil briljere før hovedretten. Begynn med å ta ut fruktkjøttet fra avokadoen og mos det sammen med løk, chili og limesaft i en hurtigmikser. Nå har du laget noe så enkelt som en guacamole. Har du ikke hurtigmikser eller stavmikser tilgjengelig på studenthybelen kan du alternativt mose

med en gaffel, resultatet blir da bare en grovere guacamole. videre smører du denne herligheten ut på potetkakene, og danderer røkt laks utover det hele. Her kan du alternativt bruke vestlandslefse dersom du ønsker en litt annerledes vri. Avslutt med å rulle det sammen til pølser, og kutt disse opp i tapasstore biter. Beregn ett par per person, for disse er avhengighetsskapende når folk først har fått smaken på de!

Hvem synes du har satt ekstra farge på studentlivet? Send inn dine kandidater til Kulturprisen 2009 SiA skal hvert studieår dele ut en kulturpris på inntil 25.000 kroner. Første utdeling er i april. Formålet med prisen er å hedre enkeltpersoner eller miljøer som har gjort en spesiell innsats for å bedre studentenes sosiale, kulturelle eller økonomiske vilkår. Hvem synes du fortjener Kulturprisen? Du står fritt til å foreslå hvem som helst!

Alle forslag må begrunnes og sendes innen 10. mars SiA, postboks 1864 Gimle, 4686 Kristiansand eller via www.sia.no. Merk brevet/e-posten med ”Kulturpris”.

www.sia.no

Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Pippin. La Pippin vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet – og like viktig – ditt sosiale liv.

Spør oss om våre studentrabatter og tilbud, og få en god start på semesteret.

Besøk Pippin i Henrik Wergelandsgate. Pippin – Henrik Wergelandsgate 11, 4612 Kristiansand, telefon 400 27753, www.pippin.no

TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg.

Kanskje dårleg samvit er ein bra ting.

Ei hjelpande hand til Haiti: Unicef: Redd Barna: Kirkens Nødhjelp: Røde Kors: Care: Plan: SOS- barnebyer:

1644 04 09400 8200 01 05453 1602 40 26535 8200 06 08331 1644 10 50082 5005 07 00000 8380 08 73730

PLATE/BOK

BOKanmeldelse

Foto: ﬁlmweb.no

Tusen strålende soler (2008) Monica Hove

monica.hove@unikumnett.no

Likte du Drageløperen vil du elske Tusen Strålende Soler. Forfatteren bak boken er Khaled Hosseini, og Tusen Strålende Soler var i 2008 Norges mest solgte bok, og det med god grunn. Boken tar deg med til et Afghanistan styrt av Taliban. Her blir man kjent med de to kvinnene Mariam og Laila. De lever to vidt forskjellige liv helt til skjebnen bringer dem sammen og de stifter et viktig vennskap. Når Mariam er 15 år gammer, blir hun giftet bort til en betydelig eldre mann. Han tar henne med til Kabul, hvor livet snur seg totalt på hodet. Laila lever et helt annet liv enn Mariam, et moderne liv med kjærlige foreldre. En uventet tragedie tvinger Laila inn i samme situasjon som Mariam, og de to kvinnene utvikler et spesielt bånd. tusen strålende Soler er en fantastisk velskrevet bok. Forfatteren er selv afghaner og har dermed kunnskap og innsikt i landets historie. Romanen er fengslende, og jeg hadde til

tider store vansker med å legge den fra meg. I motsetning til Drageløperen er det kvinnene som står i sentrum i denne romanen. Deres lidelser og elendigheter under Taliban-regimet blir beskrevet på en gripende og sterk måte. Historien om disse kvinnene treffer deg rett i hjertet, og både opprører og provoserer. hendelsene Hosseini skildrer kan virke fjerne og brutale for oss i den vestlige verden, men det han skriver virker allikevel ekte og man får virkelig sympati for disse kvinnene. Romanen rører ved leseren på flere ulike plan, og tross alt elendigheten som blir beskrevet i boken, er det en bok om håp. Hosseini har skrevet en utrolig roman med temaer som kvinneundertrykkelse, urettferdighet, sorg, vennskap, håp og kjærlighet blandet sammen på en tankevekkende måte.Tusen Strålende Soler er en bok som gjør noe med deg, og jeg skal garantert lese den igjen. Denne boken anbefales på det sterkeste.

plateanmeldelse

bokanmeldelse

Julie Willumsen - Waltz for Valentines

Velkommen til Hoxford

Erik Hanssen erik.hanssen@unikumnett.no

Suzanne Berget suzanne berget@unikumnett.no

Singer and songwriter Julie Willumsen fra Vesterålen, Nordland, debuterer i februar med sitt første album, Waltz for Valentines. Hun har blitt en populær liveartist og planlegger en lengre Norgesturné etter plateslipp.

Velkommen til Hoxford, en privateid institusjon for mentalt ustabile fanger. En institusjon mange blir overført til, men som ingen noensinne har blitt skrevet ut fra. Hit blir vår helt, Ray Delgado, sendt, etter å ha drept enda en celle-kamerat. Ray, som er overbevist om at han er en titan ved navn Kronos, finner snart ut at denne institusjonen ikke drives som andre institusjoner. Selv om alle fangene er sinnsyke og trenger medisinsk tilsyn, er besøk utenfra, selv fra leger og psykiatrikere, strengt forbudt. Ledelsen og vaktene er umenneskelige, bokstavelig talt. Og når neste fullmåne stiger over Hoxford, vel, la oss bare si at fangene fort finner ut at burene ikke er ment til å holde dem inne, men noe langt farligere ute.

Platen er absolutt velprodusert og mange av sangene bærer preg av gjennomtenkte og harmoniske løsninger. Dessverre er ikke alt låtmaterialet godt nok i utgangspunktet, og mange av sangene fremstår derfor som litt monotone og like hverandre. Selv etter å ha hørt platen ett par ganger er det enkelte av sangene som virker litt for like.

Foto: This Is Management & Promotion

spent på hva som ventet. Etter hvert som sangene kom og gikk, ble jeg allikevel litt skuffet over at låtene ikke var så rettferdige mot stemmen til Julie. Jeg følte liksom at jeg satt og ventet på å bli overbevist. Allikevel er det vanskelig å si så veldig mye negativt om denne platen. Det er ingen ekstremt svake låter, problemet ligger nok i at det ikke er så mange sterke låter heller. Jeg savnet rett og slett den låten som kunne ha

Når det gjelder selve fremførelsen, ble jeg allerede fra første strofe frelst av stemmeprakten til Julie. Jeg likte rett og slett det litt sarte, men samtidig kraftige og bestemte utrykket. Etter første låt var jeg blitt spilt på radioen om og om igjen.

velkommen til Hoxford er en såkalt tegneserieroman (graphic novel), eller en tegnserie for et mer modent publikum. Den er skrevet og illustrert av

Ben Templesmith, mannen bak serien 30 Days of Night. Templesmiths lett gjenkjennelige stil gjør denne romanen til en fryd for øyet, med sin blanding av sterke klare farger, mer grumsete toner og løse og ledige tegninger. Dette er en mann som vet hvordan man skaper en fantastisk stemning ved å bruke overraskende få hjelpemidler. Historien er spennende, til tider skummel, til tider morsom og til tider meget ubehagelig. Templesmith legger ikke fingrene imellom når han skaper en karakter som med rette hører hjemme på et sinnssykehus. Alt i alt; en meget underholdende bok, om enn noe kort, som er verdt å bruke et par timer på.

MAGASIN MAGASIN FILM

ﬁlmanmeldelse Lock, Stock and Empty Barrels

Eventyrlig

Tomme tønner

Where the wild things are

Erik Hanssen erik.hanssen@unikumnett.no

Maria Sundby maria.sundby@unikumnett.no

Foto: ﬁlmweb.no

hva skal man si om Tomme Tønner? Jeg gikk absolutt ut av kinosalen med en god følelse og et lite smil rundt munnen. Filmen er full av absurd morsomme situasjoner vi ikke har sett i noen norske filmer siden Kill Buljo rullet over kinolerretet. Jeg tok meg selv i å gjenta replikkene til en strålende Kristoffer Joner, og opptredenene til Kim Bodnia og Bjørn Sundquist ga meg i tilegg mer enn ett minneverdig øyeblikk å tenke tilbake på. Om det er regissør og hovedrolleinnehaver Leon Bashirs middelmådige skuespillerferdigheter og mangel på komiske timing som ødelegger, eller manusforfatternes desperate forsøk på å kopiere ”Lock, stock and Two Smoking Barrels” er uvisst. Gangsterkomedien er en sjanger som kunne vært utnyttet mye bedre, på en mye mer original måte. Den avsluttende scenen har litt for mye B-film i seg, noe som i seg selv hadde vært helt greit, om den bare ikke hadde prøvd så hardt på å fremstå som noe annet. når det er sagt, er det allikevel imponerende å se hva filmskaperne greide å få til uten noen som helst statlig støtte. Og for å like denne filmen sier det seg selv at man må sette

seg i kinosetet med en helt annen forventning til spesialeffekter og presist klippede scener enn om du skulle satt deg ned med 3-D briller og sett en film om blå aliens. handlingen spinner rundt tre småkriminelle, men atter så klønete kompiser: Ali(Leon Bashir), Nico og Bobby. Kompisgjengen sliter med å kjempe seg opp i Oslos kriminelle underverden, helt til de endelig får den sjansen de trenger til å vise at de duger. Sjansen kommer i form av ett oppdrag fra gangsterkongen Dansken (Kim Bodnia). Ett oppdrag så enkelt at det bare er tre personer som kan greie å kødde det til, noe de greier med glans. Med god hjelp fra en narkoman Kristoffer Joner, en nord-norsk spritliga og deres egen inkompetanse utvikler det seg i stedet til en kamp for overlevelse. derfor vil jeg til slutt konkludere med at tomme tønner, til tross for ett par logiske brister, kommer til å gi deg godfølelsen. For innerst inne tror jeg de aller fleste elsker en film med store våpen, lekre damer med varierende skuespillerprestasjoner, fete biler og en god dose humor.

På sitt beste klarer Spike Jonze og Dave Eggers’ versjon av Maurice Sendak’s ”Where the wild things are” å kombinere fantasi og virkelighet perfekt med en emosjonell touch. Filmen er en klassisk barnehistorie av bilder tilpasset voksne. Sendak’s bildebok har blitt forvandlet til en 1.42 minutters lang film som tar for seg et barns ensomhet og frustrasjon. storyen er enkel: Einstøingen Max, en 12 år gammel gutt opplever misforståelser i hjemmet så han flykter til et ukjent land som er okkupert av huttetu-vesener: Store, rare, klumsete og kranglete dyr som til slutt aksepterer ham som sin konge. Han bygger ett fort og kjemper mot ”det ville”. Forholdet dem i mellom er preget av gleder, sorger, styrker og svakheter som hos menneskene hjemme hos Max. Han innser at alle har sitt å stri med. Filmens budskap blir presentert klart og tydelig gjennom karakteren K.W. nemlig at det hardt å være medlem av en familie. Det blir en erfaring for livet hvor han lærer at man må streve for lykke- i fantasi

som i virkelighet. Filmen er perfekt gjennomført og vakker å se på, men den mer tilpasset voksende som vil huske sin barndom enn for barn som fortsatt er unge. likevel er det mye i filmen som er tiltrekkende for unge, de store huttetu vesenene som åpenbart er mennesker i dyrekostyme. Noen vil mulig se dette som en svakhet, men likevel er jeg fasinert over metoden de bringer liv i ikoniske barnebilder gjennom grafisk bearbeidelse av vesenenes ansiktsuttrykk. Unge vil garantert more seg med det visuelle, de vakre landskapene og bygningene, humoren, kjærligheten og moroa. Imidlertid drar filmen ut scener slik at det kan bli litt kjedelig for rastløse barn, i tilegg inneholder den enkelte skumle scener. Det er generelt et tungsindig eventyrpreg over filmen, likevel er den storslagen med vakker story og vakre effekter som blir løftet opp av filmmusikken. Filmen er appellerende for mennesker i alle aldre som liker å gå inn i en fantasiverden – der resultatet er forventet, men veien dit er en uforutsigbar utfordring.

MAGASIN

Pressefoto.

SPILL

Maria Sundby maria.sundby@unikumnett.no

Mye kan sies om dette spillet. Som en tilhenger av forgjengeren kan jeg konstatere at oppfølgeren gir en helt ny og kraftigere avhengighetsskapende spillopplevelse. Riktignok ble de småoppdragene til tider litt ensformige, men historien, hovedoppgavene og akrobatikken veide opp for det. Småoppdragene har Ubisoft gjort valgfrie i 2-ern. I tilegg blir vi introdusert til en del nytt, og finpussing av tidligere vellykket elementer. Spillet er satt til renessansens Italia hvor kampen mellom tempelridderne og leiemorderne fortsetter. Hovedpersonen, Ezio Auditore da Firenze, er en mektig italiener som lever bokstavelig talt til navnets betydning ”den flygende, tilhører av Firenze”. Faren hans kjørte over mektige menn som gjør tilværelsen farlig og usikker. Essensen i handlingen går ut på at Ezio tar opp farens kamp og hevner seg på

Assassin`s Creed 2: rennesanse rivalene som drepte ham. Gjennom historien hans legger man raskt merke til spillets store endringer i hvordan den er bygd opp. Storyens lineære komposisjon gjør at opplevelsen blir mer raffinert. Kampenes utfordring i å analysere motstanderne før man går til angrep og de evige fluktene over hustak står som gode minner fra 1-ern, men likevel var strukturen ikke god nok. Etter allerede de første timene hadde man egentlig opplevd det spillet hadde å by på. Hver gang man reiste til en ny storby i Italia så de helt identiske ut. For hvert oppdrag måtte man igjennom identiske sekvenser med avlytting og tyveri. Spillets variasjon manglet men likevel var det en drivende og solid handling mot et klart mål. Storylinjen som er det største fokuset i oppfølgeren geleider oss på en imponerende måte fra det ene spennende

oppdraget etter den andre samtidig som man blir bedre kjent med Ezio. Du går ikke lenger fra en base for å få nytt oppdrag men til forskjellige personer. Kampsystemet er det samme som før, men har fått en liten oppgradering. Man kan velge om man vil slå alt man orker eller dukke unna angrep, ergo mer fokus på taktikk. Det fungerer godt selv om det fortsatt er et forbedringspotensial der. AI og ”freerunning” har problemer når man ønsker å være presis i styringen. Til tross for lite variasjon er det likevel doblet kraftig i oppfølgeren. I stedet for å spionere før man får møte offeret blir spionasjen i seg selv et oppdrag. Man følger en fiende gjennom travle gater og lytter til det som blir sagt, dette sender deg videre til nye oppdrag og mellom hver oppgave for man en film sekvens der Ezio legger planer sammen med

sine sammensvorne. Gjennom gode tilgjenglige verktøy underveis er det faktisk mulig å ha en viss kontroll over situasjoner som det var umulig å ha i det første spillet. Prikken over i-en når det gjelder variasjonen i spillet er en hektisk tur med hest og kjerre og en dramatisk flygetur i Da Vinci sin henglider. ”Assassin’s Creed 2” byr på overraskende elementer, sjokkerende hendelser og mørke hemmeligheter. Karakterene er mer realistiske denne gangen og slår på medfølelsen knappen til oss spillere, til tross for det litt science fiction preget. Det elementet som trakk spillet litt ned er kameraautomatikken som styrer i merkelige vinkler. En helt klar forbedring fra det første ved at den er dypere, bedre og engasjerende.

MAGASIN

KLASSISKE PERLER

klassisk plate Backstreet Boys Backstreet Boys (1996) Fjortissnostalgien lenge leve

bandet, enten som ihuga fjortisfan eller ufrivillig allsang på vorspiel. Tekstene er enkle, catchy og lette å synge med til. Enten man vil eller ikke har mange av låtene en tendens til å feste seg på hjernen, feelgood-musikken er gutta gode på. Hvem har vel ikke råklint, nynnet eller danset til noen av bandets 90-talls slagere?

Sommeren 1996, fem tenåringsgutter dukker opp fra intet. Backstreet Boys slipper sitt debutalbum, hysteriet blant fjortisjentene er et faktum. Suksessen er enorm fra første stund, pophistorien er påbegynt. Fjorten år og åtte album senere, 90-tallsheltene er verdens mestselgende boyband. Fortsatt holder de koken og er minst like populære nå som da.

når jeg hører på dette albumet nå inneholder det mer nostalgi enn noe annet, minnene går tilbake til ungdomsskolens naivitet og uskyldighet hvor disse gutta var heltene over alle helter. I henhold til 90-talls-standarden inneholder ikke debutplaten noen dårlige låter, men det ville nok ikke slått like bra an om det hadde kommet ett par - tre år senere. Heldigvis har bandet utviklet seg i takt med musikkbransjens forandringer, til tross for at stilen er tilnærmet den samme. Mainstream-popen gjør seg fortsatt gjeldende.

årsakene til den enorme suksessen skyldes nok verken stemmeprakt, gode tekster eller originalitet. Allikevel har de fleste et forhold til dette

Tekstene på plata er typisk 90-talls- klisjéaktige, uoriginale og innholdsløse. Låtene veksler mellom rolige ballader og up-tempo-låter man får lyst til å

Sølvi Hogstad solvi.hogstad@unikumnett.no

danse etter. Ellers er det lite variasjon, både tekster og melodier er forholdsvis forutsigbare med sine kjærlighetserklæringer på et klissete nivå. Allikevel klarer bandet å formidle særpreg og personlighet som appellerer til det følelsesmessige, og de synger direkte til ungjentenes hjerter. Det er liten tvil om et tekstene er inspirert av kjærlighet, da nesten alle balladene inneholder de samme ordene mer eller mindre kamuflert. debutalbumet presenterer, til tross for nesten identiske sanger, balanserte låtvalg hvor vekslingen mellom sukkersøte og klissete ballader blir brutt av energifylte up-tempo låter som til sammen utgjør en helhetlig plate. Allikevel er jeg ikke like fascinert av dette albumet som før, til tross for at mye av sjarmen er inntakt. Dette skyldes det nostalgiske perspektivet og ikke at albumet er superbra, for det er det ikke verken innholdsmessig eller på noe annet plan . For ti år siden kanskje, men nå representerer plata gamle minner om en følelsesmessig, bekymringsfri fjortistilværelse. Mimringen i seg selv er et større høydepunkt enn selve albumet.

klassisk FILM 12 angry men (1957) Eller hvordan gå imot strømmen. Silas Dvergastein

silas.dvergastein@unikumnett.no

Denne spalten har de siste månedene vært preget av filmer hvis kvalitet etter sigende kan være diskutabel, ikke fordi det er dårlige filmer, men fordi de ofte avhenger av spesifikke preferanser for å bli verdsatt (Les: Evnen til å heve seg over kultursnobberi). Like fullt regner jeg med at det finnes folk der ute som hadde foretrukket at klassisk film fokuserte mer på Ingmar Bergmann, Krzysztof Kieslowski, Humphrey Bogart og denslags. Undertegnede deler disse menneskenes entusiasme. Derfor er det på tide å ta for seg noen filmer som virkelig fortjener stempelet ”klassisk” og således burde verdsettes av alle. Først ut er det inspirerende rettsdramaet ”12 Angry Men” som for all fremtid forandret folks oppfatning av hva som forventes av et jurymedlem. På den varmeste dagen i året må tolv menn i en jury ta stilling til en rettssak hvor en ung gutt er tiltalt for drapet på sin far. Bevisene som har blitt presentert levner liten tvil om at gutten er skyldig; like fullt stiller et av jurymedlemmene seg

spørrende til bevisets stilling, da dødsdom er et faktum hvis juryen enstemmig finner tiltalte skyldig. Denne sannhetssøkeren er mesterlig spilt av Henry Fonda. Ikke at han på noen måte er i dårlig selskap. Ettersom at 93 av filmens 96 minutter utspiller seg i samme rom stiller dette store krav til kvalitet både med tanke på dialog og prestasjonene til den enkelte skuespiller. Heldigvis innfrir ”12 Angry Men” på begge områder og dette er i stor grad grunnen til at filmen nyter klassikerstatus i dag. en av grunnene til at serier ofte har et mer spennende persongalleri enn film ligger i nettopp dette at seriene har uendelig mye mer tid til å etablere den enkelte rolle. Derfor er det desto mer imponerende å se hvordan hver enkelt skuespiller utnytter sine replikker og sin tid foran kamera maksimalt for å skape et helhetlig inntrykk av de ulike jurymedlemmene. Noen dominerer, noen tøyser og tuller, mens andre igjen er mer beskjedne og åpner først munnen hvis de har noe viktig på hjertet. Felles for dem alle er at de fremstår som mennesker, ikke som karakterer. Dette kanskje med hederlig unntak av en ganske ufordragelig rasist som gir uttrykk for holdninger det er vanskelig å relatere seg til i dag. Den andre av filmens to styrker ligger i at den klarer å formidle et plott som er uhyre gjennomtenkt, og

faktisk åpner for en del refleksjon omkring begrepet ”utenfor enhver tvil”, i tandem med presentasjonen av de ulike jurymedlemmene. Alt som blir sagt og gjort i filmen utspiller seg av to grunner, både for å drive plottet fremover og for å gi oss innblikk i ulike personers opplevelse av den samme hendelsen. Ved filmens begynnelse blir vi stort sett presentert for luftige kameravinkler med god avstand og lite klipping, men etter hvert som timene går og temperaturen stiger blir vi utsatt for stadig flere trange og intense nærbilder, foruten en friere klipping mellom sekvense. Denne teknikken er med på å bidra ytterligere til å dra deg inn som seer i den ubehagelige konflikten i juryrommet, etter hvert som den gradvis eskalerer. Bruk av musikk er også mer eller mindre fraværende slik at det hele tiden blir opp til skuespillerne å engasjere oss emosjonelt uten at man blir sittende med følelsen av at det skjuler seg en regissør i bakgrunnen som forsøker å manipulere frem en bestemt respons. Alt i alt er dette en av tre filmer Henry Fonda var stolt av på slutten av sin karriere. Det bør tale for seg selv. Å la seg skremme av at filmen er i svart/hvitt faller på sin egen urimelighet. Denne filmen er pensum for alle som er interessert i en demonstrasjon av betydningen bak begrepet ”less is sometimes more.”

FEBRUAR

nykommer

post punk gjenfødt “Det er på tide å la det gå, og danse.” Alternative-dance bandet Delphic fra Manchester kom ut med debutalbumet Acolyte 11. januar i år. Bandet lyder som en gjenfødt versjon av 80-tallets postpunk-sensasjon, Joy Division. Det er imponerende at de er innom sjangere som electro og house når ryggraden til bandet er bass og trommer. Liknende artister bruker ofte flere synthesizere og samplere, men Delphic er tradisjonelle i valg av instrumenter. De sier til Manchester-guiden citylife.co.uk at de ser det som jobben sin å sette dansemusikk tilbake på kartet. De er lei av at alt som kommer ut av Manchester er

urovekkende gitarband. ’Det er på tide å la det gå, og danse.’ Etter noen få lokale konserter signerte de hos Coalition Management som tar seg av Bloc Party og The Streets. Ordet Acolyte betyr altertjener - en som utfører seremonielle oppgaver, som å tenne alterlys i en kirke. Delphics Acolyte er en lysdesigner, og kirken er ravefester. De tenner lys for å markere en ny bevegelse i den engelske musikkverdenen. Tittelsporet varer i nesten ni minutter. Ni minutter med musikk av en art som maner frem bilder i hodet. Tittelsporet varer i nesten ni minutter. Ni minutter med musikk av en art som maner frem bilder i hodet. Stemninga jeg sitter igjen med sier at Acolyte kan

bli et av årets viktigste album. Albumcoveret til Acolyte er laget av halvt norske Non-Format. De har latt seg inspirere av den grafiske designeren Peter Saville da de lagde logoskrifta til coveret. Resultatet er stilig. For deg som vil bli kjent med Delphic anbefaler jeg remixen av “This Momentary” produsert av Lights Over LA. Du finner den på The Hype Machine (hypem.com). Albumet er tilgjengelig på Spotify, iTunes og de fleste andre musikkbutikker. Hvis du befinner deg i Oslo 6. februar kan du få med deg Delphic på Blå. Frode Bang frode.bang@unikumnett.no

foto

cuba classic Her er noen av bildene jeg tok da jeg var på Cuba, februar 2009. Det øverste bildet er av en grønnsakshandler som levde i en liten landsby i utkanten av Cubas hovedstad, Havana. Bildet til venstre er av en jeg måtte inne i Sentrum av Havana. Man behøvde ikke reise langt ut av sentrum før man så en tydelig forskjell på hvordan folket levde. Tiltross for dette, så satte befolkningen i landsbygdene generelt mer pris på besøk av turister. De aller fleste synes det var morsomt å bli tatt bilde av. Jeg husker at jeg spurte en dame om jeg kunne fotografere henne, da gikk hun og hentet to av venninnene sine, slik at også de kunne være med på bildet. Jeg opplevde Cuba som et veldig spennende og interessant land hvor jeg fikk sett og opplevd mye. Jonny Dyrstad

MAGASIN

Kulturkalender 01.02 til 28.02 Uke 05

03.02 Tony & the Twins og Sparkpark! – Samsen 03.02 Frøy Aagre – Arendal Kulturhus 04.02 Ingrid Olava og The Tiny – Charlies Bar 04.02 De unges konsert – Arendal Kulturhus 05.02 Mozart til Richie Lee Jones – Arendal Kulturhus 05-07.02 Topptur til Stavskar – Turistforeningen 06.02 Ung klassisk – Arendal Kulturhus 06.02 Cafékonsert BuenBuen CaféBar – Arendal Kulturhus 06.02 Finale klassisk talentfestival – Arendal Kulturhus 06.02 Vidar & Peter – KICK Scene 06.02 Kick Off Norway Rock Festival – På Hjørnet 06.02 Marianne Thorsen – Charlies Bar 07.02 Akustisk Søndag – På Hjørnet 07.02 Vinterarrangement på Høgås – Turistforeningen 07.02

Absolutt opera – Arendal Kulturhus

Uke 06

10.02 11.2 12.02 12.02 13.02 13.02 13.02 14.02

Havana Kings of Salsa – Arendal Kulturhus CCTV – Charlies Bar Leprous, GORG og Ørkenkjøtt – Pir6 Powerride – På Hjørnet KSO med Solveig Kringlebotn – Arendal Kulturhus Hanne Boel & Karsten Dahl – Søgne Gamle Prestegård Liv Stoveland releasekonsert – Arendal Kulturhus Akustisk Søndag –På Hjørnet

Uke 07 17.02

Frustrerte fyrer – Arendal Kulturhus

18.02 19.02 19.02 19-21.02

NyNORSK - Carte Blanche – Arendal Kulturhus Arne Franks dagbok – Arendal Kulturhus DumDum Boys – KICK Scene Vinter action 59o Nord – Turistforeningen

21.02

Akustisk Søndag – På Hjørnet

Uke 08

24.2 25.02 26.02 26.02 27.02 27.02 26-28.02

Grand Island – Charlies Bar Randi Tytingvåg ensemble – Arendal Kulturhus Donkeyboy – Arendal Kulturhus Shuffle Service – Konsert Midnight Cafe Kammerkonsert – Sørlandets Kunstmuseum De 3 damer - operacafé – Arendal Kulturhus Topptur til Sæbyggjenuten – Turistforeningen

28.02

Akustisk Søndag – På Hjørnet

Pir 6:

Østsia:

02.02 03.02 05.02 08.02 10.02 15.02 17.02 23.02

03.02 06.02 07.02 10.02

Bingo SalsaNight Skeiv Disko Spillekveld! SalsaNight LOL - A - THON SalsaNight MusikkQuiz

Internasjonal Pub Fotball på Østsia! Chelsea - Arsenal Internasjonal middag

Quiz: Havana Etcetera Østsia Up Town Sportsbar

Hver onsdag 20:00 Hver torsdag 20:00 Hver fredag 20:00

Filmer som kommer: 05.02 05.02 05.02 05.02 12.02 12.02 12.02 12.02 12.02 19.02. 19.02 19.02 19.02 26.02 26.02 26.02 26.02

Daybreakers Den fantastiske Mikkel Rev (norsk tale) Invictus - de uovervinnelige Nine A Single Man Percy Jackson & Lyntyven The Wolfman Valentine’s Day Velkommen Fish Tank Prinsessen og frosken Shutter Island The Road Asfaltenglene Crazy Heart Nowhere Boy The Book of Eli

MAGASIN

Universitetet i Agder Serviceboks 422 Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: red@unikumnett.no Ansvarlig redaktør: Simon Eriksen Valvik Telefon: 38 14 21 95 Mobil: 45 85 25 85 E-post: simon.valvik@unikumnett.no Magasinredaktør: Silas Dvergastein Mobil: 926 95 394 E-post: silas.dvergastein@unikumnett.no Fotoredaktør: Benedicte Hoel Mobil: 986 17 157 E-post: benedicte.hoel@unikumnett.no Nyhetsredaktør: Erik Hanssen Mobil: 454 75 810 E-post: erik.hanssen@unikumnett.no Sportsredaktør: Henrik Ommundsen Mobil: 402 80 835 E-post: henrik.ommundsen@unikumnett.no Redaksjonen: Sturla Arntsen, Stine Vorren, Erik Hanssen, Tomas Aamli, Benedicte Hoel, Melanie Bielert, Catrine Berg, Line Therese Byberg, Alexander Ellila, Geir Willy Haugen, Hanadi Maria Sundby, Helene Falstad, Helene Guåker, Helene Hiller, Helene Stenhaug, Henrik Lorentzen, Ida Marie Ellefsen, Joakim H. Soltveit, Knut Johan Hallsjø Aarvik, Kristian Fjeldstad, Kristine Marie Berg, Martin Haagensen, Martin Haugen, Martin Nygård, Simon E. Valvik, Sølvi Hogstad, Tore André Nyhus, Eirik Solheim Nesdal, Silas Dvergastein, Sandra Larsson, Iris Engen Skadal, Cecilie Andreassen, Olav Lerøy Drevdal, Jonny Dyrstad. Graﬁsk ansvarlig: Iris Engen Skadal Mobil: 902 127 83 E-post: iris.engen.skadal@unikumnett.no Daglig leder/ Annonseansvarlig Sølvi Hogstad Telefon: 38 14 21 94 Mobil: 934 707 37 E-post: solvi.hogstad@unikumnett.no Tipstelefon: 401 04 372 Økonomiansvarlig: Agnes Østebrød Desken: Sølvi Hogstad, Iris Engen Skadal, Simon E. Valvik, Eirik Solheim Nesdal, Silas Dvergastein, Sandra Larsson, Benedicte Hoel, Cecilie Andreassen, Susannah Hart. Trykk: Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert. Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, PFU, www.pfu.no.