Unikum 2 – 2008 (mars) by Studentavisen Unikum

GRATIS

Kristian Valen ”toppa heile driden” Ansgarskolen bygger ut

15.000 IT-studenter søkes Studentavisen for Sørlandet

Nummer 2

Årgang 8

Mars 2008

Unikum Universitetet i Agder Sørvisboks 422 4604 Kristiansand Org.nr 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95 Faks: 38 14 21 92 E-post: unikum@stud.hia.no Ansvarlig redaktør: Anna Wilhelmsen Kvasjord Mobil: 970 21 018 E-post: annawikva@gmail.com Nyhetsredaktør: Audun Hageskal Mobil: 481 51 238 E-post: audunhageskal@hotmail.com Kultur og magasinredaktør: Kristina Meyer Winnem Mobil: 928 93 201 E-post: kristina.mw@gmail.com Redaksjonen: Anna Wilhelmsen Kvasjord, Audun Hageskal, Bent Ivar Depui Tversland, Christian Slaaen, Eldar Austvold, Filip Wennerød, Henriette Baumann, Henrik W. Lorentzen, Ingar Voldum, Ingrid M. Jørgensen, Jonas Bratteli, Katrine Hamre Gundersen, Kristina Meyer Winnem, Linda Marie Johansen, Linda Karlsen, Linn Astrid Blix Torget, Magnus Solberg Tveit, Marit Nilsen, Marius Johannessen, Per Anders Halsbog, Sabrina Heerema-Agastino, Silje Rognsvåg, Simon E. Valvik, Siv Elise T. Konradsen, Steinar Sørensen, Synne Orebråten, Sølvi Hogstad, Yngvild Leland Graﬁsk ansvarlig: Sølvi Hogstad Mobil: 986 44 412 E-post: solvi.hogstad@gmail.com Annonseansvarlig: Signe Slettmoen Mobil: 957 70 864 E-post: signvs06@student.uia.no Økonomiansvarlig: Randi Vik Desken: Sølvi Hogstad, Synne Orebråten, Henriette Baumann, Ingrid M. Jørgensen. Trykk: Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Samskipnaden. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoﬀ mottas med takk, og vil bli vurdert. FORSIDEFOTO: Privat: Kristian Haus BAKSIDEFOTO: Kristina Meyer Winnem Føler du deg urettferdig behandlet, eller på noen måte uriktig fremstillt av Unikum kan du påklage dette til pressens faglige utvalg, pfu. www.pfu.no

Unikum nr. 2 2008

INNHOLD Lånekassen sjekker borteboere

Ingen nye studenboliger i Kristiansand

Mangel på IT-folk

Psykiske lidelser

Barn på forelesning

Sunn studentmat

Ansgarskolen bygger ut

Månedens foreleser

Romesterskap på Spicheren

14-15

Internasjonal student

Akustisk aften

Marit Voldsæter

20-21

Madcon til Arendal

Kristian Valen

Cultiva

Mandagsjam

Kaizers

Sørboks kulturfond

Jakten på kjærligheten

Unikumkokken

Lykken i livet

Klassiske perler

Filmanmeldelser

32-33

Cd-anmeldelser

34-35

Kulturkalender

NYHETER

Leiar

Hvor bor du… egentlig?

Den siste tida har eg sett stor pris på at det går mot ljosare tider. Det er ei fantastisk kjensle og ha ”lengre” dagar, og ikkje minst føle seg meir opplagt til å gjere alt ein ynskjer å gjere – om ein berre hadde hatt tid… Som student har ein mykje ein skulle ha gjort. Det er skule med innleveringsoppgåver, førelesningar og det som høyrer til. Kanskje har ein jobb å gå til, det er fritidsaktivitetar ein gjerne skulle ha litt tid til, trening ein skulle ha gjort, og samstundes må hus og heim pleias, der vasking av klede, matlaging osv er ein del av kvardagen. Eg misunner til tider dei som bur heime hjå mor og far, og slepp visse delar av det eg nemnte ovanfor, men samtidig er det godt å vere ute av redet og kunne klare seg sjølv… Og slik tenkjer mange med meg, sjølv om dei kjem frå studiebyen og kan bu heime hjå mor og far. Men nokon ser og moglegheita til å tene på dette. Mange skriv at dei er bortebuarar i søknaden sin til lånekassen og får ekstra mykje stipend for dette. Likevel bur dei heime. Dette er ein situasjon lånekassen har sett seg svært leie på, og har i desse dagar sjekka ut 1.000 av dei 142.000 bortebuarstudentane, for å ﬁnne ut om dei faktisk er bortebuarar. Det er godt det blir rydda opp i, personar som snyltar på systemet på den måten har eg ingenting til overs for. Som sagt; Det går mot ljosare tider, noko eg sjølv merkar godt på humøret mitt. Eg blir meir opplagt, og eg får gjort meir. Det er ei god kjensle. Vintrane kan ofte bli mørke og tunge for mange. Det er skremmande å lese om kor mange unge menneske som sliter med psykiske vanskar, og som har problem med å kome seg ut i arbeidslivet. Den tunge, mørke vintertida gjer ikkje dette lettare. Meir om dette kan du lese om på side seks i dette nummeret. Det du og kan lese om i dette nummeret er at det er svært stor mangel på IT-folk. IT-bransjen skrik etter kompetanse på dette området, og årleg tapar samfunnet omtrent 7,5 milliardar kroner fordi stillingar ikkje er besatt. Eit skremmande tal! Vel, nyt ferien og den ljose, ﬁne tida me går inn i, folkens. Lad batteria, det er snart tid for siste skuleinnspurt… Riktig god påske alle saman.

Har du oppgitt riktig adresse til Lånekassen?

Illustrasjonsfoto: Audun Hageskal

Lånekassen utførte i slutten av februar en kontroll av 1.000 studenter som har oppgitt at de er borteboere også får stipend ut i fra dette. Men snylter studenten i gata på staten? Av Audun Hageskal audunhageskal@hotmail.com

Per i dag mottar 150.000 studenter støtte fra Statens Lånekasse. Bare 8.000 av disse har oppgitt at de bor hos foreldrene, og i uke sju fikk 1.000 av de 142.000 borteboerstudentene brev i posten med krav om å dokumentere at de bor på hybel eller leilighet et annet sted enn hjemme. Undersøkelsen blir foretatt blant studenter som bor i en avstand fra foreldrehjemmet som tilsvarer at de kunne bodd hjemme, men som har oppgitt andre opplysninger. På denne måten håper man nå å få redusert antallet studenter som årlig oppgir falske opplysninger for å få ekstra penger fra staten under studietiden. Får tips fra studenter Det er nå lenge siden sist en lignende undersøkelse ble foretatt, men etter å ha mottatt flere tips fra rundt om i landet ser Lånekassen nå ingen annen utvei enn å gå nærmere inn på saken. Men i følge aktøren selv finnes det også medstudenter som ser seg lei på andres pengesvindel.

- Vi får inn tips fra ærlige studenter som irriterer seg over at noen jukser, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen. I tillegg til studentene er det også andre institusjoner som blant andre Skatteetaten som tipser om feilinformeringen.

tistikkene i verste fall 7% som svindles på grunn av feilopplysninger. Lånekassen håper nå å oppnå en preventiv effekt med sine bokontroller. - Det er viktig for oss at den støtten vi utbetaler går til de studentene som har rett på pengene, forteller Mjærum.

Alvorlige konsekvenser Det er ingen tvil om at det vil være til studentens eget beste å oppgi riktige opplysninger hvis man skulle være en av de som mottar forespørsel i posten. I en pressemelding fra Lånekassen er konsekvensene klare. ”I verste fall kan studentene miste retten til videre studielån og forholdet kan politianmeldes. Oppdager Lånekassen at leiekontrakt eller andre dokumenter er forfalsket, vil studenten bli politianmeldt”. I tillegg understrekes det at straffen ikke vil være lik for alle, men variere ut i fra hvor alvorlig den eventuelle svindelen er. Av de 17 milliardene som deles ut i lån og stipend hvert år er det i følge sta-

Svarfristen for å levere dokumentasjon i forhold til bosted var 29.februar. Det foreligger per i dag ingen statistikk på hva undersøkelsen viste.

Unikum nr. 2 2008

NYHETER

Nye studentboliger! Men ikke her…

Det kommer ingen nye navn på disse skiltene i nærmere fremtid....

I en pressemelding datert 21.februar lover Studentsamskipnaden penger til over 600 nye studentboliger. Men ingen av de skal bygges i Kristiansand. Audun Hageskal audunhageskal@hotmail.com

For det ble Bergen som gikk seirende ut av kampen om å få sikret studentenes fremtid i form av boliger. Norges nest største by kan nå se fram til 160 nye boliger som skal huse både norske og internasjonale studenter. - Bergen er en veldig viktig by for internasjonale studenter, og det er derfor viktig å kunne stille hybelenheter til disposisjon, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Jens Rivold til NRK Hordaland. Til sammen ble 153 millioner delt ut, men Kristiansand stod altså ikke høyt nok oppe på prioriteringslistene til å få tildelt noen av disse.

Unikum nr. 2 2008

Bedre enn før Det har de siste årene blitt mer og mer penger til studentboliger. I 2006 ble det bevilget penger til et nesten tilsvarende antall boliger som det som nå er besluttet. Sammenlagt er det de siste tre årene satt av penger til over 1.500 boliger tilegnet studenter landet over. - Gledelig, sier Camilla H. Skjelstad, nestleder for Studentenes Landsforbund, som lenge har prøvd å sette fokus på den store studentboligmangelen i Norge. Likevel er det i følge utdanningsminister Tora Aasland også Bergen som vil bli prioritert til neste år, slik at prosjektet som skal omfatte 500 nye studentboliger kan fullføres. Fortsatt stort behov Men selv om bevilgningene øker, levner Skjelstad liten tvil rundt at behovet også er en økende faktor. En liknende situasjon som ved semesterstarten i fjor er med andre ord lite ønskelig hos nestlederen. - Det er helt nødvendig at regjeringen følger opp dette slik at vi unngår å få situasjoner som i høst hvor over 10.000 studenter stod uten bolig ved studiestart,

Foto: Audun Hageskal

sier Skjelstad, og legger til at hun forventer en bevilgning tilsvarende 1.000 nye studentboliger allerede til neste år. Også i Kristiansand merket studentene godt presset fra leiemarkedet ved semesterstart, og flere huseier Unikum var i kontakt med i høst fortalte om opptil 20 henvendelser daglig og at boligjakten blant studentene hadde startet allerede i mai. Husleia – den største utgiften Spørsmålet rundt prioritering av studenters utgifter har vært oppe flere ganger. Men studentene har også hatt sine spekulasjoner angående om jobb eller skole er det som faktisk skal gå først for å få endene til å møtes. Og når etterspørselen etter bolig er så høy at studentene byr over hverandre har det hele utviklet seg til utleiers i stedet for leiers marked. - Leieprisene er skyhøye og i de fleste tilfeller går over halvparten av den spinkle studiestøtten med til å mate profitthungrige hushaier, sier Skjelstad i en pressemelding fra Studentenes Landsforbund. Hun håper nå at bevilgningene skal endre markedet. - Vi håper nå at byggingen kan føre

til at det private leiemarkedet kjøles ned, slik at de som enda ikke har fått plass i studentboliger ikke trenger å bli straffet økonomisk for dette, sier Skjelstad. Kristiansand neste? I denne omgang er ikke Sørlandet tildelt støtte for boliger, til tross for den nye universitetsstatusen. Hva som skjer fremover er per i dag vanskelig å si. I regjeringens Soria Moria erklæring blir det gitt lovnader om bygging av 1.0001.200 nye studentboliger i året, og flere studenter i sør krysser nok fingrene for at bevilgningene også vil ende opp her i nærmeste fremtid.

NYHETER

IT-bransjen jakter på 15.000 kloke hoder

Tomme kontorstoler preger IT-markedet.

Norsk IT-bransje trenger 15.000 ﬂere ansatte. IKTNorge vil med det nye nettstedet shift.no få ﬂere til å studere IT. Marius Johannessen mariuj07@student.uia.no

Tallene fra Samordna opptak i 2007 viser at bare 2,7 prosent av fjorårets søkere ønsket seg en karriere innen teknologi. Samtidig er mangelen på folk så prekær at IKT-Norge anslår at samfunnet taper omtrent 7,5 milliarder kroner i året fordi næringslivet ikke har nok ansatte til å dekke etterspørselen etter IT-tjenester. IKT-Norge har nylig satt i gang en kampanje for å bedre rekrutteringen til IT-utdanningene, og lanserer i disse dager nettstedet shift.no, for å fortelle ungdommen hvilke muligheter en karriere i IT-bransjen kan gi. Teknikere spesielt etterspurt Programmerere, systemutviklere og ingeniører er spesielt etterspurt i dagens marked, i denne gruppen er det i dag bare 0,7 prosent arbeidsledighet. Samtidig finnes det også gode muligheter for

Foto: Ronnie Bergeron/morgueﬁle.com

de som velger en «mykere» tilnærming. Bransjen har i de senere årene måttet hente inn arbeidskraft fra utlandet, og IKT-Norge spår at man i 2008 alene vil måtte importere 10.000 utenlandske IT-arbeidere for å dekke etterspørselen. Medaljens bakside er økt bruk av overtid. Nettstedet digi.no satte i fjor fokus på overtidsbruken i IT-bransjen, og fant ut at mange av IT-bedriftene i Norge tvinges til å be de ansatte om å jobbe mange og lange dager. Men ifølge digi.no byr bransjen også på gode lønnsbetingelser, høy grad av fleksibilitet, og spennende arbeidsoppgaver. Regjeringen har i disse dager et forslag om innskrenking i overtidsbestemmelsene ute til høring.

teringsportalen shift.no, som har som mål å få flere studenter til å velge IT-fag. IKT-Norge håper på 30 prosent flere søkere innen 2010, og sier at nettstedet skal være «et møtested der de unge kan skape, dele, lære og oppleve ved bruk av teknologi. Nettstedet skal også gi god og lettfattelig informasjon om jobb og studiemuligheter innefor IT». Rekrutteringskampanjen innebærer også at elever i videregående skole inviteres til bedriftsbesøk, og at ansatte i ITnæringen skal reise rundt til skolene og fortelle om mulighetene som IT-bransjen gir. Kampanjen er et samarbeidsprosjekt mellom IKT-Norge, Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og Institutt for datateknikk ved NTNU.

Lanserer rekrutteringsportal Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge, tror studentene rett og slett ikke er klar over de mange mulighetene som finnes i bransjen. -Vår utfordring er nok at mange unge ikke vurderer oss, rett og slett fordi de mangler informasjon om mulighetene innenfor vår næring. Selv om vi i dag er Norges tredje største næring har vi en stor kommunikasjonsutfordring, sier Hoff. IKT-Norge har derfor lansert rekrut-

Uenighet om behovet Enkelte hevder riktignok at IKT-Norge overdriver behovet for nye ansatte. Peter Hidas i Gartner Groups norske avdeling advarer de unge mot å studere IT, og sier i et intervju med Finansavisen at behovet for nye ansatte er stort i dag, men at næringen ikke kommer til å vokse seg særlig mye større i årene som kommer. -Fremtiden vil ikke kreve flere teknologer, men derimot folk som tilnærmer seg teknologien fra andre kanter, sier

Hidas i et intervju med Finansavisen. IKT-Norge er enige med Hidas i at man trenger folk med ulik tilnærming til faget, men tviler på at Hidas påstand om at næringen ikke vil vokse. -Norge beveger seg sakte, men sikkert fra et industrisamfunn til et kunnskapssamfunn. Skal vi kunne leve av kunnskapsproduksjon her i landet er IT en av områdene vi kan og må bli gode i, sier Hallstein Bjercke i IKT-Norge til digi. no IT-studier ved UiA For de som ønsker å studere IT har UiA tilbud både på bachelor- og masternivå, i tillegg til en rekke halvårs-, årsog påbyggingsstudier. De teknisk orienterte kan for eksempel ta en bachelor i multimedieteknologi og -design, eller bli dataingeniør eller sivilingeniør i IKT. Mangler du realfag fra videregående kan du ta bachelorgrad i IT og informasjonssystemer i Kristiansand. Her finner du også mastergraden i informasjonssystemer, som er rettet mot forretnings- og organisasjonsdelen av IT-bransjen. Dette er en god påbygging hvis du ønsker å jobbe for de store konsulentselskapene.

Unikum nr. 2 2008

NYHETER

Flere unge arbeidssøkere sliter psykisk Stadig ﬂere unge faller utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske plager. Nå arrangerer Universitetet i Agder og Agderforskning seminar for å ﬁnne ut hvordan ungdom med psykiske lidelser kan få ta del i arbeidshverdagen. Av Audun Hageskal audunhageskal@hotmail.com

Seminaret som vil finne sted i Arendal 9. og 10. april, ønsker å rette fokuset mot et problem som stadig er økende. Unge som sliter med psyken og tunge dager er noe som blir mer og mer vanlig. UiA ønsker derfor å gjøre arbeidsgivere og alle som jobber med ungdom med psykiske lidelser velkommen til å delta. Arbeidsgivere og søkere Første dag av seminaret vil i hovedsak ta for seg arbeidsgivere og i hvilken grad disse har en positiv eller negativ virkning på hvordan unge kommer seg ut i arbeidslivet. I tillegg til spørsmål rundt dette temaet vil det også bli rettet fokus mot hva det offentlige kan gjøre for å bedre situasjonen. Dag to vil dreie seg mer mot hva unge med psykiske lidelser selv kan gjøre for å komme seg ut i hverdagslivet. Temaet som ofte blir knyttet opp mot hjelp fra skole og helsevesen vil se på hvordan disse kan hjelpe ungdom direkte og in-

direkte i form av motivasjon, forebygging og mestring. Slående statistikk En undersøkelse utført av Avisenes Nyhetsbyrå viser at over 10 000 unge mellom 18 og 30 år i dag er uføretrygdet. 2000 av disse har forsvunnet fra arbeidslivet bare det siste året. Av disse er rundt en tredel sykemeldt som følge av psykiske lidelser. – Det bekymrer meg ekstra at rundt en tredel av de unge uføre har psykiske lidelser, og i denne gruppen er gutter overrepresentert, sier stortingsrepresentant Dagfinn Sundbø i en kommentar til statistikken. Han legger også til at mange kjenner seg motløse fordi de føler at NAV og helsevesenet har gitt dem opp, og at de ikke får den hjelpen de trenger. Et av fylkene som har høyest antall unge sykemeldte er Rogaland, som bare i fjor mistet neste 200 personer under 30

Stadig ﬂere unge sliter med psyken og sykemelder seg.

år fra arbeidslivet. Totalt er tallet i denne aldersgruppen i Vestlandsfylket nå over 1000. Også her er det flest yngre menn som gjør at tallene stiger så drastisk. Krass kritikk NAV er en av institusjonene som skal hjelpe psykisk lidende ut i- og tilbake til arbeidslivet. Men i følge personer som Mental Helse Ungdom har vært i kontakt med, er ikke veien alltid like enkel som den skal være. Ord som avvisende,

Foto: www.morgueﬁle.com

manglende informasjon om rettigheter og ansatte uten kompetanse er bare få av de kommentarene som har kommet. Sivilombudsmann Arne Fliflet avdekket nylig i en rapport flere kritikkverdige forhold ved NAV, og uttalte i en kommentar at; - Det er en utbredt oppfatning at ansatte i NAV kan virke avvisende og ha en nedlatende holdning til brukere med psykiske problemer og funksjonshemninger.

STA’s BLOMST OG KAKTUS Månedens blomst – Mars STA ønsker å gi månedens blomst for februar til assisterende direktør i SiA, Marit Sæther og Kultopia 2009. Marit Sæther er en ildsjel som jobber hardt for studentene i Agder. Bakgrunnen for Kultopia var et ønske om å gi studentene en unik opplevelse som ville gi dem ny kunnskap, nye venner, økt selvtillit, større kontaktnett og mer moro i studietiden. I tillegg ønsket de å oppnå større kontakt på tvers av grupper; studenter – forelesere, akademia – næringsliv, studenter – kulturliv, for å nevne noe. Sist gang Kultopia ble arrangert var 15.-24. mars 2007. Da var det et allsidig program, hvor blant annet rockemusikalen Tommy var en av hovedattraksjonene. Denne musikalen var av og med studenter, for studenter. STA håper og tror at Kultopia 2009 også blir et kjempearrangement, men for å nå det målet må vi alle dra lasset sammen. Det er viktig at alle studentaktivitetene, STA, SiA og UiA samarbeider slik at vi kan få til et vellykket studentarrangement på Sørlandet våren 2009. Denne måneden deler ikke STA ut noen kaktus.

Unikum nr. 2 2008

Assisterende direktør i Sia, Marit Sæther og Kultopia 2009 har gjort seg fortjent til månedens blomst.

NYHETER

Barn på forelesning

3 på UiA Hva mener du om at foreldre tar med barn på forelesning?

Foreldre tar med seg barna sine på forelesninger. Dette oppleves som forstyrrende for enkelte medstudenter og forelesere. Jorunn Jørgensen Så lenge at barna kan sitte i ro, er det greit. Men hvis de ikke klarer det, og forstyrrer de andre, er det ikke så lurt. Det er noe foreldrene må se an.

Av Synne Orebråten synnester@gmail.com

Noen elever synes det er irriterende at foreldre tar med seg barna sine på forelesning. Hva er grunnen til det? Det er ikke en ideell situasjon for noen av partene, når dette skjer. Foreldrene får kanskje ikke med seg så mye av forelesningen fordi de må passe på at barna sitter stille og har noe å holde på med. Elevene som sitter rundt kan bli forstyrret, og det kan også være en irriterende faktor for foreleserne. Ingen regler Ut ifra det Unikum kjenner til har UiA per i dag ingen regler som sier at foreldre ikke får lov til å ha med barna sine på forelesninger. Loven om universiteter og høyskoler legger vekt på at studenter som blir mødre under studiene, skal få mulighet til å komme tilbake til studiene så raskt som mulig etter permisjonen. Likhet for loven I følge loven om universiteter og høyskoler er det ingen rettelser rundt hvorvidt barn skal få være til stede ved undervisning. §4-5 og § 17-7 sier derimot følgende: § 4-5. Rett til fødselspermisjon (1) En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. Studenten skal ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer. (2) Universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter som er i permisjon etter første ledd, kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon. Endret ved lov 21 des 2005 nr. 121 (i kraft 1 jan 2006). Arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og §12-7 går ut på at foreldrene har rett til permisjon på totalt 12 måneder, ellers er det omtrent de samme bestem-

Barnehage eller forelesning, det er spørsmålet.

melsene som i loven om universiteter og høyskoler §§ 4-5. Mangel på barnehageplass En av grunnene til at foreldre tar med barna på forelesning, kan være at de ikke har barnehageplass. Det er ganske mange barnehager i Kristiansand, og i følge kommunens hjemmeside er det over 120 godkjente barnehager. For øyeblikket er det derimot ikke så mange ledige plasser i noen av disse. SIA har også et tilbud for foreldre som studerer, barnehagen Hokus Pokus. Her har man et veldig godt samarbeid med UiA gjennom partnerbarnehage, studentpraksis og samarbeid innen ulike fagområder. Forstyrrende for forelesere? Ingunn Mork Bjørndal, foreleser i pedagogikk, har ikke opplevd problemet med barn som forstyrrer undervisningen i stor grad. Hun hevder at dersom mødre har med spedbarn som sover under hele forelesningen, bortsett fra når de ammes, er det ikke noe problem. Det

Illustrasjonsfoto: www.morgueﬁle.com

er når barna er såpass store at de ikke klarer å sitte stille så lenge om gangen, men krever masse oppmerksomhet, at det kan bli et forstyrrende element for forlesere, medstudenter og mødre. – Da blir det viktig å finne andre korttidsløsninger med barnepass slik at alle parter får den roen og konsentrasjonen som trengs for at forelesningen skal bli en god opplevelse, sier Mork Bjørndal. Løsninger trengs Det er ikke så lett å si hva man kan gjøre for å slippe at små barn er tilstede under forelesninger. Dersom mangel på barnehageplasser er årsaken til at mødre tar med seg barna på skolen, kan det muligens være gunstig å prøve å få til en ordning med eventuelt Hokus Pokus om at foreldrene kan la barna være der mens de har forelesninger.

Anna Finkenhagen Jeg syns det er helt greit med foreldre som tar med barna på forelesning i nødstilfelle, men hvis de blir et forstyrrelsesmoment så burde man ta hensyn. burde ikke være sånn at man alltid tar med barn/a på forelesning.

Ida Malene Ørsvik Min mening om at foreldre har med barna på forelesning, er at det er greit så lenge det ikke forstyrrer forelesninga og at det ikke blir en vane. Da er det jo bedre for barnet å få være i barnehage eller hos dagmamma=)

Unikum nr. 2 2008

SPRÅK ÅPNER VERDEN BACHELORSTUDIUM I OVERSETTING OG INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON

SPRÅKKOMPETANSE ER NØKKELEN TIL SAMHANDEL OG FORSTÅELSE MELLOM MENNESKER, KULTURER OG NASJONER. Som eneste høyere lærested i Norge tilbyr Universitetet i Agder et fullverdig oversetterstudium i norsk og engelsk. Studiet skaffer deg meget gode språkferdigheter, og fokuserer på samfunnsforhold, internasjonal kommunikasjon og formidlingsproblematikk. Andre studieåret tilbringes ved et universitet i et engelskspråklig land. Oversettere med bachelorgrad står svært godt rustet – blant annet som fagoversetter, kommunikasjonsmedarbeider, språkvasker eller forlagsmedarbeider. For mer informasjon, kontakt Sissel Rike på telefon 38 14 20 95 eller les mer på våre hjemmesider www.uia.no/student

Unikum nr. 2 2008

UNIVERSITET I AGDER KRISTIANSAND I GRIMSTAD I ARENDAL GIMLEMOEN 25A SERVICEBOKS 422 4604 KRISTIANSAND TELEFON: 38 14 10 00 POST@UIA.NO WWW.UIA.NO

NYHETER

Rask og sunn studentmat – finnes det? Budskapet er klinkende klart: Brenn grandisen! Et hektisk studentliv krever ofte raske løsninger på bekostning av frisk og næringsrik mat. Ernæring, mat og kultur-studentene Bente og Tine viser vei til sunne og kjappe retter. Christian Slaaen fatlip85@yahoo.no

Stedet er kjøkkenet i bygg I. Temaet er rask, sunn og enkel studentmat. Etter en frisk velkomst blir blikkene våre henvist til tavla: 1. Scones. 2. Wok. 3. Sursøt chilisalat 4. Pizza Margarita. Jeg får vann i munn og ønsker straks å sette i gang med baksten, for dette skal bakes fra bunn av. Men før hendene får settes i kontakt med ingrediensene holdes et lynkurs i hygiene: Vask hender!

Sunt og raskt Vi blir delt i tre grupper og må lage hver vår rett. Ingen grunn til å vente, magen skriker allerede. - Det går an å lage sunn og næringsrik mat raskt. Jeg skulle ønske flere lagde det hver dag, sier Bente med et sunt smil som vitner om et heftig inntak av grønnsaker. - Mange slenger en grandis i ovnen og tenker dette er enkelt, men jeg vil påstå at regner man med tiden det tar å varme ovnen så kan man likegodt lage en Wok, fortsetter ernæringseksperten. Rettene Wok er en rask rett som inneholder grønnsaker og kylling. Fra barn av vet vi grønnsaker er sunt (og vondt hevder enkelte). Ifølge Bente og Tine er det viktig å spise mye grønnsaker, både fordi det innholder stoffer kroppen har på ønskelista si, og fordi det forebygger sykdommer. Bente skryter videre av at kyllingen inneholder ett fett som er både umettet og magert. Jeg knar den grove deigen på min fremtidige Pizza Margarita til det fullkomne. - Pizza er jo ikke det sunneste, men grov bunn, tomater, kylling, mais, og løk er bra, forteller Bente. Hemmeligheten

er grov bunn. - Det er som å spise grovbrød i stedet for loff. Jeg kjevler ut deigen og ser på Bente med et spørrende blikk. Hun fortsetter: - Grovt vil si at du får fullkorn, mer fiber og næring. Fiber gjør magen raskere. Dette passer meg bra, og gjelder for øvrig også Scones som står på lista i kveld. Disse små grove brødene tar bare noen minutter å lage, men blidgjør kroppen i timevis. Siste rett på bordet er sursøt chilisalat med kyllingbiter. - Lett mat med mye vitaminer og næring! Bente er sikker i sin sak. Middagen er servert Det lukter nydelig fra bordet. Rettene er ferdige og studenter fra UiA har fått nye perspektiver på magefyll. Det finnes et alternativ til grandiosa og wienerpølser, hurra! Tine og Bente avslutter med å oppfordre alle studenter til et næringsrikt kosthold. - Spis sunt, grovt, grønt og godt i hverdagen!

Jo ﬂere kokker...

Alle Foto: Christian Slaaen

Unikum nr. 2 2008

NYHETER

STUDENTPRESTEN

Ulik erfaring - felles spørsmål Vi må passe oss for å generalisere og tro at andre opplever ting akkurat som vi. Det èn opplever som flott, kan være uinteressant eller til og med støtelig for en annen. Vi gjør klokt i å anta at vi opplever ting ulikt. Vi nærmer oss jo de fleste saker og forhold fra svært så ulike perspektiver. Men selv om vi har innsett dette og særlig tatt høyde for kulturelle forskjeller, er det likevel en masse som er felles for oss alle. Eksempler på dette kan være eksistensielle spørsmål som forhold til liv og død, relasjoner, og drømmer og frykt for fremtiden. Dette er spørsmål vi alle baler med, og som griper dypt inn i våre personligheter. En vis person har en gang sagt: ”Det som er mest personlig er også det mest universelle”. Når vi søker å forstå og komme i kontakt med det som er mest personlig i vårt eget liv, vil vi også bli mer lydhøre

for det andre erfarer. Jo mer vi kan finne ut av hva som er særlig sant for oss personlig, jo mer vil vi oppdage at andre vandrer lignende veier. Det er godt for mennesket å ikke vandre alene, så dette gir meg inspirasjon til å være åpen, men også lydhør for de rundt meg. Mange blir faktisk overrasket over hvor godt og meningsfylt det er å sette seg ned og bli virkelig godt kjent med et menneske. Ikke er det så skummelt heller, bare vi kommer over den første kneika og våger å blottstille oss. Å satse på å bruke tiden godt sammen med andre mennesker må være kanskje det aller viktigste vi gjør. Hilsen Helge Smemo Studentprest Tlf: 38142140 eller 91873539 E.post: helge.smemo@uia.no Ønsker du kontakt med meg har jeg

TIPS OSS! For å lage en best mulig studentavis trenger vi hjelp av nettopp deg! Er det noe som irriterer deg eller noe du mener vi virkelig burde sette på dagsordenen? TA KONTAKT! Anna Wilhelmsen Kvasjord (redaktør i Unikum) annawikva@gmail.com 970 21 018 Eller unikum@stud.uia.no 38 14 21 95 10

Unikum nr. 2 2008

trefftid på Gimlemoen, bygning 46 i Sigrid Undsets hus, hver onsd. og tors. kl. 12.00 - 14.00. I Arendal: Dekanuskontoret tirsdager i partallsuker kl. 10.00-12.00 I Grimstad: Rom 1201 i gamlebygget, tirsdager i partallsuker kl. 12.30-14.30 Stikk innom, ring, eller send en mail

Ansgarskolen bygger ut

NYHETER

Ansgarskolen ble startet i Oslo i 1913 og ﬂyttet inn i ny skolebygning i Kristiansand i 1988. Siden 1999 har antall studietilbud økt fra ca 10 til ca 50 og antall studenter fra ca. 80 til 220-250 for begge skolene. Som følge av dette bygger skolen nå ut. Av Yngvild Leland Yngvild_85@hotmail.com

Ansgarskolen består av to skoler, Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole. Begge skolene ligger på Hånes i Kristiansand og drives av det norske misjonsforbund. Skolen har en åpen økumenisk profil med ansatte og studenter fra mange ulike kirkesamfunn. Ansgarskolen har sin teologiske identitet i en evangelikal kristendomsforståelse med Lausanne-pakten som basisdokument. Direktør og sjef for utbyggingen, Erling Ulland Eriksen ser svært positivt på utbyggingen av skolen. Han tror moderne og tidsriktige lokaler, bedre læringsmiljø og velferdstilbud er noe som er svært positivt for omdømmet og utviklingen av skolen. - Med så gode lokaliteter, kombinert med gode studie- og velferdstilbud og flere studietilbud er noe vi bestemt tror er med på å øke pågangen til skolen, sier Eriksen. Får eget kapell Ansgarskolens utbygging består av ny administrasjonsavdeling som stod ferdig januar 2007. I tillegg vil det bli nytt undervisningsbygg med blant annet moderne musikkavdeling til sommeren, i tillegg til bibliotek, kantine og ny gymsal/konferansehall som i følge planene vil være klare til bruk i 2009. Skolen får også sitt eget kapell, Nupenkapellet, som er designet av Kjell Nupen i samarbeid med sivilingeniør Harald Hertzberg og sivilarkitekt Tørres Grønningsæter, dette skal stå ferdig sommer 2008. - ”Nupenkapellet” er et spennende prosjekt i utbyggingen, forteller Eriksen.. Kapellet skal være ”et hellig rom” for stillhet, undring og endring. Også bønn,

De nye bygningene på Ansgar-skolen begynner å ta form.

resitasjon, akustiske konserter, den gode samtalen, og ulike samlinger med tekstlesing og andakter er naturlige aktiviteter i kapellet. I tillegg vil det også stå åpent for resten av befolkningen i Kristiansand. Avhengige av økonomisk hjelp Av utbyggingens totalkostnad på 40 millioner kroner var målsettingen å samle inn 6 millioner kroner i penge-

gaver i løpet av tre år. Gavene ble tenkt gitt fra enkeltpersoner, tidligere studenter, firmaer og menigheter. Målsettingen var 500 nye givere som hver ville gi 200 kroner hver måned i tre år, samt enkeltgaver fra menigheter, firmaer og enkeltpersoner på større beløp. Eriksen kan fortelle at utbyggingen har møtt på økonomiske overraskelser underveis i byggingen. - Grunnet press i byggemarkedet er

Foto: Yngvild Leland

kostnadene for totalprosjektet økt fra 40 til 47 millioner kroner. På 2 år har vi fått inn ca. 5,5 millioner kroner i gaver og løfter til utbyggingen. Gavekampanjen fortsetter nå for at Ansgarskolen kan komme i mål med utbyggingen.

Unikum nr. 2 2008

NYHETER

MÅNEDENS FORELESER

Legger sin sjel i jobben Robert Helland-Olsen er aldri på jobb. Han er i jobb. Som foreleser, konsulent og leder, er han stadig på farten og kjører 60.000 kilometer i året. Studentene ved BI mente at han måtte få en pris for sin innsats. Av Linda Karlsen linkarlsen@gmail.com

Vi befinner oss i Kunnskapsparken på Gimlemoen i Kristiansand. Jeg beundrer det nye, fine kontoret til Robert Helland-Olsen (46), og får senere vite at nettopp Robert var en av dem som begynte å planlegge Kunnskapsparken på midten av 90-tallet. - Det er sabla gøy å sitte her 10 år etter, smiler Robert. Hans firma HKKR kunne ”flytte inn” 1. desember 2007. Et diplom på veggen vitner om en spesiell begivenhet som fant sted ved BI Handelshøyskolen den 15. januar i år. Da fikk han nemlig tildelt Foreleserprisen for høsten 2007. Robert har undervist ved BI Kristiansand siden 2001 i fagene økonomi, strategi, ledelse og organisasjon. Det er studentene som har stemt på den beste foreleseren, og de sier blant annet at Helland-Olsen er ”gøy og fengende å høre på.” Kastet ut i foreleser-yrket - Det er klart at det er gøy å få tilbakemelding fra studentene, sier Robert. - Jeg prøver å bruke eksempler aktivt, og håper at det gjør fagene spennende. Jeg synes at det er ekstremt gøy å forelese. Jeg blir kjempemotivert, spesielt når studentene synes at jeg gjør en god jobb. - Mye stående applaus? - Nei, det blir ikke mye av det, ler Robert. - Men det er stas når studentene kommer med positive kommentarer til det jeg gjør. - Hvordan blir man en god foreleser, egentlig? spør jeg. - Ta for eksempel organisasjonsteorifaget: det er vel begrenset hvor fengende man kan gjøre det, spøker Robert. - Men det må gjøres samfunnsaktuelt. Å eksemplifisere fra media er veldig viktig. - Jeg ble kastet ut i jobben som foreleser som 25-åring, avslører han videre. - Det var ved gamle ADH i 1986, og da var det at nåværende professor i økonomi Arild Sæther huket fatt i meg og spurte om jeg ville prøve å forelese.

Unikum nr. 2 2008

Arild er mitt forbilde. Han har alltid levert veldig engasjerende forelesninger. Helland-Olsen foreleser for tiden både ved BI (Kristiansand, Stavanger og Oslo), Universitetet i Agder og Folkeuniversitetet. Men primært driver han med prosjektledelse og konsulentoppdrag i firmaet sitt HKKR. I tillegg holder han foredrag og har mange ulike styreverv. 46-åringen er opprinnelig samfunnsøkonom, men har mer og mer gått over til å jobbe med ledelse. I hele sitt liv har Robert Helland-Olsen drevet med kompetanse og kompetanseutvikling. - Det å selge kompetanse og å jobbe med ledelse av kompetansebedrifter, er helt spesielt og det jeg liker aller best å jobbe med. Ser inn i krystallkula - Men hva er det konkret du driver med? - Kan du ta noen eksempler? - Ja visst, sier han og smiler bredt. Jeg jobber nå med et viktig prosjekt som tar for seg opplevelsesindustri, og disse opplevelsene er for eksempel innen reiseliv, underholdning og musikk. ”Foresight” er et prosjekt i opplevelsesindustrien som rett og slett skal ”se inn i krystallkula” og prøve å danne strategier for hvordan denne industrien kan bli bedre i fremtiden. Kjempespennende! utbryter han og fortsetter: - Og så har jeg hatt gående et prosjekt hvor 70 ledere i 3 kommuner har deltatt. Helland-Olsen arbeider også med gründer-virksomhet. Han er daglig leder for Stiftelsen SR-Bank, og den skal bidra til næringsutvikling. Så hvis det er noen av leserne som går og ruger på en knallgod forretningsidé, kan de søke stiftelsen om hjelp og midler. Søknadsfrist er 1. april. Ikke nervøs, bare spent Den største utfordringen ved å være foreleser, er å gjøre stoffet spennende og interessant, synes Helland-Olsen. Han kaller seg selv litt ”gammeldags” og streng. - Under forelesningen forventer jeg oppmerksomhet og innsats. Når studentene er engasjerte og følger med, er det knallgøy, smiler han. Foran store samlinger er Robert foreleser, og ikke lærer. Studentene må heller si i fra hvis de har forslag til forbedringer. I små grupper, derimot, tiltaler han folk ved navn for å sikre seg full oppmerksomhet fra alle som er til stede. Jeg nikker intelligent for å vise at jeg følger med, og spør så: - Er du noengang nervøs når du skal forelese? - Det var et godt spørsmål. Jeg vil ikke

Robert Helland- Olsen er foreleser, konsulent og leder, noe som han stortrives med. Foto: Linda Karlsen

si at jeg er nervøs, men jeg er alltid spent og veldig konsentrert. Å forelese tar på både fysisk og psykisk. Jeg girer meg ganske mye opp foran en forelesning og bruker mye energi. Men så får jeg også mye positiv energi tilbake. Den dagen spenningen i kroppen er borte, blir du en slapp foreleser som bare tar ting på sparket. Det er ikke godt nok, mener Robert. Jeg spør om Robert har noen tips til hvordan studentene skal gjøre det bra på eksamen, og svaret kommer kontant: - Bruk teorien i praksis og vær samfunnsengasjert. Følg med i aviser og den aktuelle virkeligheten. Jeg oppfatter studentene mine som seriøse og hardtarbeidende. De tar studiene på alvor. Det finnes noen få ”free-ridere” og unnasluntrere, men de velger jo selv. Rusefiske og Sopranos Robert har alltid vært opptatt av politikk. Han er veldig samfunnsengasjert, særlig når det gjelder hans kjære fødeby Mandal. Men hva tenker han ellers om Sørlandet? - Jeg har jobbet i Oslo og Stavanger i flere år, og kan se Sør-Norge utenfra. Jeg synes ryktet om at sørlendingene er ”trauste” og ”trege” er sterkt overdrevet.

Selv om vi mangler samarbeidsevnen både i offentlig og privat sektor, er den sørlige landsdel mye bedre nå enn tidligere innen samfunnsliv og politikk. - Hva gjør du på fritiden? Jobber? - Jeg er en av de få som virkelig mener det når jeg sier at for meg er det ingen forskjell på jobb og fritid. Jeg er ”i jobb”, ikke ”på jobb”. Det er mitt lille slogan, sier Helland-Olsen fornøyd. Han fortsetter: - Det betyr ikke at jeg bare jobber, men at det jeg driver med på jobben er en viktig del av mitt liv. En annen viktig del er selvfølgelig mine to døtre på 17 og 21 år. Roberts eneste hobby er fiske. Hver søndag formiddag er han og en kamerat ute og fisker torsk. Det kalles ”rusefiske”. Til slutt lurer jeg på hva favorittprogrammet hans på TV er, og gjetter på Dagsrevyen eller noe i den duren. Han ler godt. - Jeg får med meg nyhetene, men jeg jobber nesten hver kveld, så det blir mest radio i bilen. Men jeg kan godt sløve foran TV-en av og til, og da ser jeg på…hva var det nå igjen? Jo, Sopranos! Slik er det vel med alle mannfolk?

Unikum er studentavisen for studenter ved Universitetet i Agder og høgskolene for øvrig på Sørlandet. Den er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet hovedsaklig av studenter på frivillig basis.

Stilling ledig:

ANSVARLIG REDAKTØR Som ansvarlig redaktør vil du ha ansvaret for hele avisas virksomhet og du vil være avisens høyeste overordnede i den daglige driften. Dine arbeidsoppgaver vil i hovedsak være å koordinere understående redaktører, navigere avisens innhold mot den ønskede proﬁlen, og ta deg av den daglige driften. I tillegg vil du sammen med økonomiansvarlig ha ansvaret for budsjett og økonomi. Unikum kan tilby mange spennende utfordringer og egenutvikling, samtidig som alt er tilrettelagt for at man kan være student på fulltid ved siden av arbeidet. Du vil arbeide i team med dyktige medarbeidere for å utvikle avisens potensial. Vi vil legge vekt på personlige lederegenskaper, engasjement og erfaring innenfor journalistikk i ansettelsesprosessen. Omfattende opplæring vil bli gitt. For nærmere opplysninger; ta kontakt med Anna Wilhelmsen Kvasjord, ansvarlig redaktør på mobil 970 21 018, eller send spørsmål på mail til annawikva@gmail.com

Søknadsfrist, 19. mars 2008 Send søknad med CV til Unikum, Gimlemoen 24, Postboks 422 4604 Kristiansand. Du kan også sende søknad med cv til unikum@student.uia.no

Nyttårsboom på Spicheren! 2008 starter som alle andre år, fulle av motivasjon til å gjøre alt mye bedre. Nyttårsforsettene varer ofte like lenge som din første runde på tredemølla, noe treningsglade studenter merker i januar. Christian Slaaen fatlip85@yahoo.no

Årets første måned er måneden alle nyttårsforsetter skal realiseres. Det skal leses mer, spises sunnere, jobbes hardere, vaskes oftere, og ikke minst trenes mye mer. Alt i alt er dette vel og bra. Men vi vet alle det ikke holder. Hverdagens forfall tar oss igjen og tvinger fram en holdning som varer helt til neste nyttår: «Jeg skal aldri mer inngå et nyttårsforsett». Fullt over alt Spicheren er et pulserende bevis på kortvarige nyttårsforsetter. Januar er den eneste måneden alle syklene er opptatt, alle timer er fullbooket, bassenget ser ut som oppdrett av stimfisk, og folk flest går og jamrer seg over den lange køen som er på ethvert apparat som er ment å øke muskelmassen din til det bedre. Klatreveggen ser dessuten ut som et

historisk scenario som beviser at mennesker er i ferd med å utvikle seg til aper igjen. Herfra går det bare nedover… Senterstatistikken bekrefter at januar er den måneden Spicheren har desidert flest besøkende. Det var over 32 000 besøkende i januar, noe som tilsvarer godt over 1000 personer hver dag. Dette kommer dessuten i tillegg til alle klasser, kurs og lag som er innom. Til nå har det vist seg at nyttårsforsettene også holder et stykke ut i februar. For til sammenligning var det under halvparten så mange besøkende i desember som i årets første måned. Statistikken røper videre at antall besøkende synker gradvis ettersom tiden går, og aktive medlemmer går over til å bli aktive støttemedlemmer. Det

Det blir stadig ﬂere ledige plasser til syklene ved Spicheren

gjenstår å se hvor lenge årets nyttårsforsetter holder. For min egen del håper jeg folk flest gir opp og faller tilbake til

Foto: Audun Hageskal

gamle vonde vaner. Så slipper det i alle fall å se ut som om badstua er verdens navle i tiden fremover.

Unikum nr. 2 2008

SPORT

Verdensklasse på S

Gullvinner Olaf Tufte og Sølvvinner Helge Tønnessen i hard kamp

Alle foto: Eldar Austvold

Lørdag 16. februar arrangerte Kristiansand Roklubb Norgesmesterskap på Roergometer for første gang. Det ble konkurrert knallhardt; det eneste som manglet var sjøsprøyten. Av Eldar Austvold

eaustvold@hotmail.com

Mesterskap i innendørsroing har blitt arrangert i Norge i rundt 30 år, og arrangeres på roergometer. Nestformann i Kristiansand Roklubb, Kristian Kersten, forteller at bevegelsen på maskinen er så lik den på vannet at den brukes til konkurranser i sporten og til uttak til konkurranser og mesterskap, blant annet de olympiske lekene. Nettopp på disse roergometrene ble det konkurrert på, fra lørdag morgen og utover ettermiddagen. Kristiansand Roklubb leide treningshallen til Spicheren, og hallen var fylt opp med mennesker som enten ventet på å konkurrere, arrangører fra lokalklubben, og publikum og familie som var der for å heie frem sin deltaker. Selv om all konkurrering foregikk på roergometer, kunne publikum følge med på fremgangen til de ulike deltakerne på en storskjerm, der figurer representerte de ulike plasseringene til ”båtene”. Arrangementet bar et preg av kommende generasjoner med toppidrettsutøvere; svært mange unge deltakere var til stede fra ulike klubber rundt om i landet, og det ble konkurrert like hardt i de yngre klassene som i seniorklassene.

Unikum nr. 2 2008

Kjetil Borch fra Horten Roklubb satte ny rekord i Junior A-klassen, med den knallsterke tiden 6:00.8 på 2000meter. - Dette er i verdensklasse, forteller en meget imponert Kristian Kersten. Kristiansand stilte sterkt Også i Eliteklassen ble det imponerende resultater. Olympisk mester Olav Tufte satte ny norsk rekord på 2000meter single sculler, med tiden 5:44.0, som var nesten to sekunder raskere enn den gamle rekorden. Han fikk likevel hard konkurranse fra den lokale mesteren Helge Tønnessen, men vant til slutt suverent. Tønnessen var selv fornøyd med plasseringen. - Sølv i dag er som gull i konkurranse med Tufte, forteller han, og var imponert over tiden til gullvinneren. Selv skal han nå trene frem mot norgesmesterskapet i september. Med i samme klasse var også Truls Albert fra Kristiansand Roklubb, som tok steget opp i eliteklassen, fra beste junior i Norge i fjor. I konkurranse med Norges beste menn rodde han inn på en 6. plass. Men det var flere fra den lokale klubben som

imponerte med resultater. Hanna Gailis Inntjore vant gull i Junior C-klassen, mens faren hennes, Janis Gailis, tok gull i Master 40-48. Ny giv Roing er en av de eldste idrettene i de olympiske lekene. Den ble introdusert i 1900, dog planlagt for lekene i 1896, men måtte avlyses på grunn av dårlig vær. - Her i Norge har sporten lenge vært liten, men etter Olaf Tufte sine imponerende prestasjoner har sporten fått et løft, forteller Kristian Kertsen, som også meddeler at det er en krevende sport, og at mange faller fra på grunn av mengden trening sporten krever. Roing har også lenge vært en del av idrettslivet her i byen. Kristiansand Roklubb ble stiftet i 1936, og rundet 70 år i 2006. Klubben hadde i lang tid et lite klubbhus i en bukt på Kjøyta, hvor sjøsetting av båtene var en smal sak. Men i 1991 ble området utvidet med steinfylling som førte til at beliggenheten ble vanskelig og upraktisk for roerne. Klubben opplevde medlemsflukt og dårligere økonomi, som igjen gjorde det vanske-

lig å trekke til seg utøvere. Etter press og forhandlinger med kommunen, fikk klubben endelig åpnet sitt nye klubbhus i september 2005, kun et par hundre meter fra den gamle lokasjonen, og dette har bidratt til å snu trenden. Økonomisk hjelper det også at klubben nå har kurs- og selskapslokaler til utleie. Helge Tønnessen forteller om sterk medlemsvekst ved de nye lokalene, og nestleder Kertsen snakker om ny giv til klubben. Roing er en utmerket form for trening, hvor store deler av kroppens muskulatur er involvert, foruten den positive effekten på hjerte- og lungesystemet. Roklubben i Kristiansand ønsker nye medlemmer velkommen, uansett prestasjonsnivå. Ta deg en rotur og kjenn litt på smerten, den gjør godt for deg!

Like rett

Da e

I høs

Unik

Syne Gim

Øns Wilh

Vi s

SPORT

å Spicheren

Olaf Tufte gir alt

Klasse Junior A Junior A Junior B Junior B Junior C Junior C Elite Elite

Medaljeutdeling til vinnerne

Kjønn H D H D H D H D

Tid 06:00.8 07:39.2 06:50.6 07:38.1 01:39.3 01:50.6 05:44.0 06:52.4

Distanse 2000m 2000m 2000m 2000m 500m 500m 2000m 2000m

Klubb Horten Roklubb Horten Roklubb Drammen Roklubb Fredriksstad roklubb Drammen Roklubb Kristiansand Roklubb Horten Roklubb Stavanger Roklubb

Roer Kjetil Borch Ida Kathrin Apenes Snorre Børtnes Helene Bjørdal Jørgen Ertzgaard Hanna Galis Inntjore Olaf Tufte Tine Schøyen

Liker du å skrive, intervjue, fotografere, drive med graﬁsk design, bli kjent med nye mennesker, synes det virker spennende å lage avis eller er du rett og slett bare veldig samfunnsengasjert?! Da er Unikum noe for nettopp deg! I høst og vinter har Unikum hatt ca 20-30 medlemmer fra forskjellige fakulteter, men vi har plass til mange ﬂer! Unikum vil tilby et spennende verv, og et godt sosialt samhold. Kurs og opplæring vil bli gitt. Synes du dette virker interessant? Møt opp på redaksjonsmøte torsdager klokka 18.00 i Unikum sine lokaler. Vi holder til i det grønne STA-bygget på Gimlemoen 24. Ønsker du mer informasjon om Unikum, de ulike arbeidsoppgavene i avisa eller noe annet, er det bare å ta kontakt med ansvarlig redaktør Anna Wilhelmsen Kvasjord på mobil 970 21 018 eller sende mail til annawikva@gmail.com eller Unikum@student.uia.no

Vi sees!

Unikum nr. 2 2008

NYHETER

v=(x,y)

Q={Q}x(Q) z x

Unikum nr. 2 2008

NYHETER

INTERNATIONAL STUDENT

Finding a job in Kristiansand Although I do not claim to be an expert of any kind on this particular subject matter, it has occurred to me that many international students think about ﬁnding a job while they are studying here and considering my recent luck in this area, I thought I might pass on some advice to those of you who may be contemplating working in Kristiansand. Sabrina Heerema-Agostino steenwitch@hotmail.com

Let s face it, for international students nothing is cheap in Norway and it becomes quite expensive to live here. Sooner or later you may find yourself thinking about getting a job. To support yourself, just for fun, to get valuable experience, or to take advantage of opportunities here. These are all great reasons, and although you may be confident, finding a job here may be more challenging than it looks. Here are some of the issues that you may encounter: 1) Speaking Norwegian You may find that although you are educated and have the right background, you are still not qualified enough for a certain position or company. You may find yourself doing work which is not ideal for you because you have difficulty getting the job of your choice. It is important to speak some Norwegian and unfortunately the very basic sentences you first learned when you arrived are in most cases not sufficient. Although Kristiansand is very international and most Norwegians speak English very well, it is in most cases crucial to have some knowledge of the Norwegian language. Even though the job requirements don’t include Nordic language skills, it will make the social talk around the coffee machine easier. For many of my international colleagues, I know that this is one of the main challenges while living in Norway. Nevertheless, there are several ways to overcome this dilemma: you can take the crash course at UiA, and you can also attend the language classes organized by Kristiansand Kommune’s KVO program (Kristiansand Voksenopplæringssenter). Sometimes the best way to become good at Norwegian is just to throw yourself into situations where you are forced to speak Norwegian: for example, you may be a part of an organization where most people speak

Norwegian: this is a perfect opportunity to use whatever you know, and you will find that most Norwegians will have the patience to try to understand what you say and encourage you. Also, remember that you have to begin somewhere, stay positive and keep trying; it may take time, but you can succeed if you try hard enough. 2) Internationality For a place with such a ‘koselig’ feeling, it is surprising just how international Kristiansand is. It has been called the international city and rightly so: here you can meet many people from different countries, cultures and backgrounds, speaking many different languages. There is an international school, several international organizations, companies, choirs, societies, and clubs. With all of this cultural and linguistic diversity going on, one would assume that it would not be so challenging for international students to have work opportunities here. Although there may be some challenges, there are many opportunities in Kristiansand and the international aspect could be an advantage for you. Some well-known international companies include: Statoil-Hydro, National Oilwell Varco, AKER-KVÆRNER, Xstrata, Orkla, Color Line, Nordea, and many more. And some well-known international aid organizations present in the city include: the Red Cross, The UN (FN Sambandet), Save the Children, Fredskorpset, ARC-aid, Amnesty International, and Strømme Stiftelsen among others. 3) Trying on your own or getting help Research the companies and opportunities in Kristiansand (you can read the newspapers, look on www.finn.no or

Voksenopplæringssenteret er et av ﬂere gode startsted når man som internasjonal Foto: Audun Hageskal student skal søke jobb

www.nav.no) and present yourself along with your skills and goals to the recruiters of these companies. Remember, 70% of the job opportunities in Kristiansand are not advertised. It is about finding a need for your skills, making connections, a little bit of luck, and most of all, persistence! For those of you just wanting any kind of job many hotels, restaurants and bars in town are always in search of extra help workers: this could be an easy way to work while you study, practice your Norwegian, and meet new people. The University also offers many employment opportunities as well, or how about Norway’s second most visited tourist attraction, the zoo? Depending on where you are from and how long you are staying in Norway, there are several places that exist to help foreigners find jobs in Norway. For instance, you can speak to the local NAV (EURES) office or to people at one of the many job finding agencies in town, which include: Xtra personell, Kelly Services Norge, Manpower, Adecco Norge, Jobzone, Temp-Team, Top Temp bemanning, ISS Personalhuset.

tive and try hard. You may think that you don’t stand a chance, but the only way to have a chance is to try. There are many networking opportunities in Kristiansand, you just have to look for them. An easy way is to become involved in the community, preferably with something you like doing or are passionate about. An interesting fact is that most Norwegians do not finish their Master’s degree because they are recruited before they graduate, so you will have to think about how much of your time you can offer and how much you realistically need for your studies. Hopefully this has given you some inspiration and I wish you all the best of luck in attaining your career goals.

4) A few last words of wisdom The most important things that you can do are to get a network, stay posi-

Unikum nr. 2 2008

Visste du at... ...barn født på fly aldri blir reisesyke? ...hvis en siriss var på størrelsen med Mount Rushmore, kunne den hoppet til månen? ...i Finland tar ”Sintter Klaas” med en liten pose med gamle tånegler til barn? ...hvis du legger en viagrapille i jorda på en potteplante hvert halvår vil ikke planta visne? ...Charles Darwin en gang prøvde å avle flygende aper ved å krysse sjimpanser og gribber? ...blått vann i doskålen får menn til å tisse 7 prosent mer? ...kvinner som bruker skråtobakk har tre ganger mindre sjanse for å tilfeldigvis svelge den mens de er gravide? ...i motsetning til det populære ordtaket, så vil hesten 99 prosent av gangene du leder den til et vann drikke av seg selv? ...den indre kjernen av de fleste standard golfballer er lagd av nougat? Dette hjelper ballen å fly lenger? ...antall ord i Bibelen delt på antall vers blir nøyaktig 666? ...det er fysisk umulig å tisse og gi blod samtidig? ...Frankie Muniz som spiller Malcolm i ”Malcolm i midten” er eldre enn Justin Berfield som spiller storebroren Reese? ...kakerlakker kan leve i flere uker uten hode? ...menneskets lårbein er sterkere enn sement? ...høyrehendte mennesker lever i gjennomsnitt ni år lenger enn venstrehendte? ...honning er den eneste matvaren som ikke forderves? Honning som ble funnet i gravkammeret til Egyptiske faraoer ble smakt på av arkeologer og var spiselig. ...flere mennesker blir drept av bier enn slanger hvert år? ...flere mennesker er allergiske mot kumelk enn mot noen annen matvare? ...kameler har tre lag øyelokk for å beskytte seg selv mot blåsende sand? ...du er født med 300 bein i kroppen? Men innen du er voksen har du bare 206 bein.

Unikum nr. 2 2008

KRONIKK

Vi trenger ikke positive bilder av Afrika! Våre bilder av land i sør og kontinenter som Afrika, påvirker hvordan vi som samfunn forholder oss til sør. SAIH mener at vi ikke trenger positive bilder av Afrika, men riktige bilder. I en globalisert verden er de fleste enige i at relasjoner nord-sør er avgjørende for økonomisk og menneskelig utvikling. Afrikanske land taper derfor på at Afrika blir fremstilt som bestående kun av konflikt, korrupsjon og stater i oppløsning. Som et motsvar på stereotypene avholdt Utenriksdepartementet i høst konferansen ”Nye bilder av Afrika”, der en gjennom utvalgte suksesshistorier fokuserte på positiv utvikling i Afrika. Det er derfor svært forstemmende når Aftenpostens eneste dekning av konferansen er en artikkel om Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf med overskriften; ”Ba Norge om hjelp”. Johnson-Sirleaf deltok på konferansen for å trekke frem den positive utviklingen i Liberia: fra korrupsjon og vold til en stabilisert økonomi og Afrikas første valgte kvinnelige president. Aftenpostens dekning viser en holdning i mediene der det eneste verdt å rapportere fra Afrika ved siden av voldelige opprør er vår innsats for å ”hjelpe de fattige”. Når det fra tid til annen trekkes frem ”solskinnshistorier” er disse ofte om norske bistandsprosjekter som har ført til at folk får det bedre. De intervjuede er ofte representanter fra den norske organisasjonen, en lokalt ansatt funksjonær som priser hva organisasjonen gjør for mottagerne og en vestlig ekspert. Hvorfor intervjues ikke en uavhengig lokal myndighetsperson eller forsker som ikke står i et avhengighetsforhold til prosjektet? Det kan være flere grunner til at journalister gjør slike utvalg: En har gjerne et større norsk og europeisk kontaktnettverk, og det kan ofte være lettere å kommunisere med personer som i stor grad har de samme referanserammene og sosiale koder. Dette er dårlig journalistikk og fører til en overrepresentasjon av ”oss” som den hjelpende, og ”dem” som passive mottagere uten mulighet for å presentere egen agenda eller refleksjon. Vi trenger ikke flere positivt vinklede historier, men kritisk, god journalistikk som presenterer et representativt bilde av situasjonen. Skal vi få nye bilder av Afrika kreves det godt journalistisk arbeid! Som Guro Almås, daglig leder i

Fellesrådet for Afrika, skrev etter Aftenpostens oppslag: en burde heller dekke Liberias arbeid for å regulere og sikre seg inntekter fra diamanteksporten eller utdanning av kvinnelige politibetjenter. Tiltak som disse er langt viktigere i Liberias utvikling enn eventuell norsk ”hjelp”. SAIHs Årsmøte vedtok før jul en resolusjon som kritiserte TV-aksjonen for dårlig journalistisk arbeid som bidrar til å forsterke og opprettholde et unyansert bilde av sør. En reagerer spesielt på TV-aksjonens bruk av folkereportere. Denne ”norske hjelperen” møtte AIDSsyke barn som kun bidro med tårevåte blikk presentert med passive foreldre som barnevakt. Gjennom å fokusere på følelser og det personlig bidrag ignorerer TV-aksjonen årsakene til epidemien. Budskapet som sitter igjen blir at ”de” trenger hjelp, og at det er dine penger som utgjør forskjellen. For organisasjonene som lever av å hjelpe, kan dette oppfattes som et nødvendig budskap, men det er på ingen måte sant. Bistand er bare en, ofte liten, del av den utviklingen som skjer i afrikanske land. En utvikling som ikke hadde vært mulig uten afrikanske initiativ og ressurspersoner. Hvis vår giverglede overskygger muligheten for afrikanere til å ha en agenda og bli sett som aktører vi ønsker å samarbeide med, vil Afrika aldri kunne skape substansiell utvikling. Det er beklagelig at NRK er med på å bygge opp fordommene om Afrika som håpløshetens kontinent, og overser viktige aspekter av problemstillingen de tar opp. Når skal medynk og dårlig samvittighet byttes ut med respekt og engasjement? Respekt for mennesker som kjemper for sin utvikling, og engasjement til å stå sammen i en felles kamp for en mer rettferdig verden. ”Center for the Study of AIDS” på University of Pretoria jobber med AIDS og fokuserer nettopp på å skape endring. I sitt arbeid med studenter og universitetsansatte i regionen har de kommet til at en kan se for seg fremtiden i det sørlige Afrika på to måter: Afrika som en katastrofe, med fokus på mangler og med utenforstående aktører som IMF og Verdensbanken som de som har svarene på problemer – noe som hittil har vært lesten for synet på AIDS-epidemien; eller et syn på AIDS som en mulighet for Afrika. Et syn som

uten å utelukke traumet AIDS forårsaker, ser på utfordringer og fokuserer på håp. Konklusjonen er at å hanskes med AIDS er å hanskes med ideer, visjoner, refleksjon, håp og muligheter. SAIH er stolte over å ha senteret som en av sine partnere i arbeidet for og med endringsaktører. En av betingelsene for dette samarbeidet er pengene norske studenter bidrar med over semesteravgiften. Vi tror at også vi som norske studenter kan være med på å skape den fremtiden vi forestiller oss, gjennom å ta i mot intellektuelle utfordringer og stille spørsmål ved sjablongmessige bilder av Afrika. Takk for tierne! Jonas Holmqvist Leder SAIH

Vellykkede søndagskvelder

MAGASIN

I nesten to år har Akustisk Søndag blitt arrangert på På Hjørnet. Og det ser ikke ut til å slutte med det første. Av Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com

- Jeg har egentlig siden starten av nærmest ventet på at folk skal være mettet, men det ser ikke ut til at det skjer med det første, forteller den ansvarlige for det hele, Kjetil Nordhus. Det hele startet da ”Markens Brød og Sirkus” ble lagt ned etter stor suksess med lignendes konsept. Nordhus var selv stamgjest på stedet, og ønsket å ta dette opp igjen. Så etter rundt halvannet år med tørke, dukket Akustisk Søndag opp på På Hjørnet. Variert mangfold - Fra ”Markens Brød og Sirkus” har jeg tatt de tingene jeg likte best, og gjorde det mer forutsigbart enn det de hadde. Det er gratis og komme inn, og vi holder til På Hjørnet hver søndag, fortsetter Nordhus. Men det blir ikke kjedeligere med forutsigbarheten. Hver gang varmer husbandet opp publikum med sine favoritter, før en invitert gjest får spille. Dette kan være enkeltartister eller band, som både kan være kjente og ukjente. - Det blir liksom et utstillingsvindu for nye artister, da. Eneste kravet vi stiller er at det skal være akustisk, sier Nordhus. Tok utfordringen Av favorittartister har han vanskelig for å peke ut noen. Det å høre James Band spille på en akustisk scene var en god opplevelse, og det å få Kristiansanderen Hilde Hefte til å synge var moro. Allikevel da han fikk sin felles Vendøling til å spille, var det og ekstra gøy. Da han ble intervjua i Fædrelandsvennen for ett år tilbake, slang han ut en utfordring til henne der han uttalte at hun hadde nok passet godt i en slik setting. - Og da tok det ikke mange timene før det tikket inn en tekstmelding på mobilen min om at hun var med. Det var jo gøy! God stemmeprakt Søndag 17.mars var Unikum til stede med Øya/Konradsen Duo som var booket inn til å spille fem sanger. Men før de entret scenen satte husbandet med Kjetil Nordhus på vokal standarden med å synge to gåsehudfaktorverdige versjoner av Goo Goo Dolls ”Iris” og Radiohead sin ”Creep”. Øya/Konradsen Duo var absolutt ikke dårligere med sine ”Believer”, ”Baby” og ”I Love a Man”. Dette viste seg å være en rolig kveld for Akustisk Søndag. For selv om Øya/Konradsen Duo hadde en kombinasjon av bass og vokal som gjorde denne publikummeren

Øya/ Konradsen Duo var gjesteartister på Akustisk Søndag.

spent, viste det seg derimot å være en herlig kombinasjon. Konradsens stemme var en blanding av Norah Jones og Sarah McLachlan med et hint av Alanis Morissette ved noen av tonene, som skapte en god stemning på sangene som ble fremført. Åpen scene Etter gjesten har opptrådt, er det klar for hvermansen å komme seg opp på scenen. Først ute var Magnus Tveiten med en utrolig gitarvirtuos. Som han selv sa; - Dette må være den desidert teiteste låta som noen gang er spilt på en jam! Før han satte i gang med Backstreet Boys sin ”I Want It That Way”. Til og med den karakteristiske trommingen i The Beatles sin ”Come Together” var med – bare ved hjelp av gitaren. Tveiten blei oppe på scenen med flere impone-

Alle foto: Kristina Meyer Winnem

rende gitarsoloer, før han avsluttet med sin egenkomponerte ”Kråkeslåtten”. Siden Akustsisk Søndag er på en – ja, søndag – varierer det noe med oppmøtet. Allikevel, skal man ikke på skolen tidlig mandags morgen, så er man ofte våken klokka 22.00, og har muligheten til å få med seg musikk før man tar kvelden. Selv om målet er å holde kontinuerlig på til halv ett-ett tiden, kan man oppleve mye god musikk før det. For om ikke musikerne står i kø for å spille, stiller husbandet opp med flere gode slagere.

Kjetil Nordhus åpnet kvelden med en nydelig verson av Goo Goo Dolls sin ”Iris”.

Unikum nr. 2 2008

Foto o

MAGASIN

Stor underholdningsbredde Å møte både Madonna, Mira Craig, Bjørn Eidsvåg og Hallelujah-kameratene på halvannen time er en vellykka oppskrift på en herlig kveld. Av Kristina Meyer Winnem kristina.mw@gmail.com

Selv om det var god plass på de bakerste radene på premieredagen, må go’ ordene ha gått i Kristiansand om forestillingen. Marit Voldsæters retur i slutten av februar ga nemlig mer eller mindre fulle hus. Og det levner ingen tvil om at det var verdt det. Mer enn korist Åpningsnummeret handlet om hvor godt det var å være kvitt Kvinner på randen. For selv om de hadde ti fantastiske år sammen, mener Voldsæter at ”Tre e to for mye”. Nå har hun nemlig fordelen med å bli sitert alene i avisa. I tillegg ”slipper eg at Kjersti Berge, snart 50, slår hjul her borte, og Elisabeth Moberg, snart to meter, synger mye flottere.” For, som hun demonstrerer, det å synge førstestemmen på ABBAs ”Take a Chance on Me” er mye mer gøy enn å stå bakerst i et hjørne og være korist på den uendelig repeterende bakgrunnen. Tre gode hjelpere Selv om hun nå liker å være alene, betyr ikke det at hun er helt ensom på scenen. Hun har med altmuligmenn som ikke fortjener å gå stille hen. De er nemlig ingen hun bare har plukket opp fra nærmeste rennestein. For de er ingen ringere enn Espen Beranek Holm, Kai Taule og Ole Morten Aagenæs. Sistnevnte ble til hans egen overraskelse og store latter introdusert som ”den beste i sin prisklasse”. Det mener tydeligvis flere enn Voldsæter, siden han i fjor turnerte med ”Bye og Rønning show”. Beranek Holm var godt kjent på 80-tallet for ”Dra te hælvete” i gruppen Beranek. Allikevel er han i det siste mest kjent fra NRK-humorprogrammet ”Løvebakken” og ”Hallo i uken” på NRK P2. Kai Taule har vært med i kjente forestillinger som ”I blanke messingen”, ”Frittgående Hope”, ”Dark Side of The Wall”, i tillegg til at han er fast bassist i Dagfinn Lyngbøs rockeband Rakadis. Multishow At denne damen ikke er helt trygg på hyttetradisjoner fikk publikum et godt innblikk i. Bare det å ankomme hytta er avansert nok. Men bare hun kommer seg frem etter mange omveier, er hun

fornøyd – helt til hun faktisk er fremme. For det viser seg at alle vet hva de skal gjøre når de ankommer hytta – unntatt henne. Hvem har ikke vært borti de gamle orglene med mange rare knapper? Gikk du glipp av forestillingen, gikk du også glipp av en god fremføring av hvilke knapper på orgelet som gjør hva. Det å sette ”treble”-knappen for fullt (diskant på godt norsk) var et artig triks for å høre lyden langt nede i ”coilen” (eller bare i resten av orgelet). Allikevel var det først da Voldsæter kom inn på scenen som Mira Craig publikum virkelig ble i ekstase. Hennes versjon av ”Boogeyman” ble til ”Artister for håndarbeid” med gigantiske strikkepinner som rekvisitter. Faktene til Mira Craig var godt øvd inn, med godt vatterte former for å matche originalen.

Hallelujah-kameratene er en opplevelse som vanskelig kan beskrives med ord, men definitivt må oppleves. Forbanna rævhol Unikums utsendte skribent og fotograf fikk ikke dårligere plasser enn på første rad. Og da fotografen var av det mannlige kjønn, så Voldsæter sitt snitt å bruke ham som eksempel i sketsjen. For da vi møtte Trude, som nylig begynte å bruke burka for å slippe mannlige blikk (ikke at hun fikk dem tidligere), kunne hun lett vise at bare hun viste litt hud, ville gutta like det. ”Se nå! Forbanna rævhol! Eg ser det rykker i laksen!” fikk fotografen da slengt mot seg med skrattlatter fra publikum. Det skal også sies at da kompaniet tok imot publikums hyllest tok hun seg tid til å si takk og unnskyld til Unikums fotograf og hennes andre offer.

Liten alvorsstund Allerede som barn fant hun ut at det å ha en lillebror var fin butikk. Hun leide han ut til nabojentene som ønsket å gå tur med han. Og allerede da bestemte hun seg for at hun selv ikke ville ha barn. Allikevel har hun i dag en datter i 8.klasse hun absolutt ikke angrer på. Midt i all humoren dukket alvoret opp, uten at dette ødela noe av stemningen. Under ”Mors sang” om bekymringer en mor treffer på, kunne man hørt en knappenål falle ved de stille partiene. Selv om sangen så anstrengende ut for henne å synge på scenen, satt publikum og fulgte med som tente lys på hennes historie om hva en mor kan oppleve. Hallelujah Mot slutten kom hovedattraksjonen for i hvert fall denne publikummeren: Hallelujah-kameratene. Uansett om man liker de fire gutta som samla seg til et engangstilfelle av en konsert i et fullsatt Spektrum (som de endte opp med å repetere i det vide og breie) eller ikke, kan man ikke la være å like denne parodien. Det er ingen vanskelig kunst å finne ut hvem som parodierer hvem på scenen der de sitter. Her trekker de frem Kristiansands egen ”snørrunge” Alejandro Fuentes, og hvem var egentlig Askil Holm før han traff de tre andre?

Unikum nr. 2 2008 Foto og forbanna rævhol: Steinar Sørensen

Unikum nr. 2 2008

Madcon erobrer Norge

Tshawe Baqua og Yosef Wolde-Mariam har hatt stor suksess det siste året.

MAGASIN

Foto: www.madcon.no

Etter 16 år med hard jobbing med musikken, klarte Madcon å erobre Norge. 28.mars tar de turen til Arendal. Av Henriette Baumann baumannhenriette@hotmail.com

- Ting skal fungere og klaffe. Det finnes tid og sted for alt, forteller Yosef WoldeMariam i Madcon til Unikum. Det tok 16 år med hard jobbing, men nå har gruppa fått stor suksess i Norge. Han og kameraten Tshawe Baqua utgjør duoen Madcon. Kameratene er oppvokst med musikk. - Vi var ikke særlig flinke da vi begynte. Vi visste bare at vi elsket musikk, vi kunne ikke synge. Det var i studio vi lærte å tørre å åpne oss, og lærte hvordan man lager musikk og hvordan man samarbeider, sier Yosef. To spellemannspriser Madcon har gitt ut mange singler som ”God forgive me”(2000), ”Doo Wop” (2004) og ”Beggin’”(2007), og de har samarbeidet med blant annet Paperboys. Debutalbumet ”It’s All A Madcon” kom i 2004 og fikk spellemannsprisen for beste album i klassen Hip-Hop/RnB. Likevel var det Spellmannsprisen for beste låt med ”Beggin’”, som imponerte mest. - Det var en bra anerkjennelse å få Spellemannsprisen for første skiva. Likevel levde den ikke opp til alles forventinger, men det er en skive vi er stolt av. Vi hadde ikke forventet å få en Spellemannspris for den, sier en fornøyd Yosef. Den andre plata følte duoen at de hadde jobbet mer med, og at de fortjente prisen.

- Nå føltes alt mer fortjent. Vi jobbet så mye og så hardt. Det ligger i kortene, på mange måter fortjente vi den. Årets Hit er stort, da har du strukket deg langt ut av hip-hop og er i samme liga med de store, forteller han. Han synes det var stort at Madcon konkurrerte med de store norske artistene som blant annet DDE og Kurt Nilsen. Riktig tidspunkt Selv om det tok 16 år før alt begynte å klaffe for gruppa, synes Yosef at den kom til riktig tidspunkt. - Vi har ikke vært klare før nå. Musikkbransjen er tiltrekkende og kan lett blinde. Det var nok skjebnen som bestemte at tiden kom som den kom. Vi var anerkjent i hip-hop Norge, men hiphop Norge er ikke stort nok til å sette i kjøleskapet, humrer han. Fin overgang Madcon innrømmer at ”Skal vi danse” åpnet mange dører for dem, siden Tshawe var med og stjal hele showet. Yosef er den egentlige danseren i duoen, da han har holdt på med dans i flere år. Likevel vurderte han aldri å bli med selv. - Jeg levde av dans i mange år, men jeg tenker ikke over det lenger. Det er musikk jeg driver med nå. Om jeg hadde tenkt å danse med trikot og sko på TV2? Nei. Tshawe er ikke redd for sånne ting.

Han følte at det var riktig for han, som også var bra for alle mann, smiler han. Mer komplett Utviklingen fra første plata til andre plata er stor. Den har mye med hvor de var da de laget førsteplata til hvor de er i dag. - Det handler mye om hvem vi er og hvor vi er i tid. Folk vokser og utvikler seg. Vi representerer alltid oss. På den andre plata er vi i en annen tid, og skiva er mer komplett enn den første. Den første prøvde vi oss mer fram, forteller en ivrig Yosef. Mye energi Madcon beskriver seg selv som artister med mye energi på scenen. Publikum får det de kommer for. - Vi er veldig energiske. Vi stammer fra kategorien hip-hop og utarter oss til generell musikk. Vi er lite redde for å prøve nye ting som vi ikke er eksperter på. Vi jobber alltid på vår måte. Musikk er noe eget, og ærlighet er et nøkkelord i vår musikk, mener Yosef.

- Vi er mennesker, vi gjennomgår det samme som alle andre, sier Yosef. Om Madcon fikk velge drømmeartisten å jobbe med, hadde valget hvert enkelt, spesielt for Yosef. - Hvis det hadde vært artist og ikke gruppe, må det ha vært Alicia Keys. Hadde tatt henne med i studio på kveldstid og etter vi var ferdig med sangen, ville jeg ha prøvd meg, gliser han. Får liv Nå for tiden fokuserer gruppa på Norge, men de jobber også for å slå igjennom internasjonalt. De er allerede på lista til Sverige og Tyskland, i tillegg til ulike Europalister. - Vi er nr.15 på Europas mest solgte, sier en stolt Yosef. Den energiske duoen er travelt opptatt med å reise til ulike steder i Norge, og 28.mars tar de turen innom Arendal kulturhus. - Kommer dere for å få liv, så skal dere få liv, lover den anerkjente musikeren.

Vanlige mennesker Inspirasjon til musikken finner karene i sine egne liv. De tar ting de opplever og uttrykker det gjennom musikken. Enten om det er noe de ønsker eller noe de har vært igjennom. Ifølge dem selv finnes det ingen begrensninger.

Unikum nr. 2 2008

MAGASIN

Uten rød tråd!

Foto: Marit Nilsen

”Sjarmtrollet” folk elsker å hate.

For de journalistene i salen som leter etter den røde tråden i dette showet så er det bare å slutte å lete. For i dette showet ﬁnnes det ingen rød tråd. Av Linda M Johansen linda_marie_johansen@hotmail.com

yen er Arendal og det er komiker, sanger, skuespiller og mannen bak utallige imitasjoner, Kristian Valen som er ankommet den lille sjarmerende byen. Sammen med fire kompiser har Valen satt sammen showet ”Et musikalsk kaos”, hvor vi får et gjensyn med kjente og kjære personligheter. En stor dose selvironi. Det er en fullsatt sal som har møtt opp for å få en smakebit av ”sjarmtrollet” folk

Unikum nr. 2 2008

elsker å hate. Til tider har Valen hatt det tøft i norske medier. Gjennom sin karriere har han fått sin dose og det merkes godt. Men det er ingen bitter mann som står på scenen, tvert i mot. Valen er full av selvironi. Og i drøye to timer tar han deg med på en reise som kanskje gir deg en bedre forståelse av mannen bak alle imitasjonene og sketsjer. Valen er en entertainer og han kan sitt yrke godt. Vi får se et godt stykke håndverk, et solid show som vil underholde deg fra start

til slutt. Toppa heila driden! I ”Et musikalsk kaos” får vi møte kjente og kjære personligheter på løpende bånd. Valen er genial når det gjelder imitasjoner og det er få norske artister som kan måle seg med han. Det er Valen som eier tronen, og i hans rike møter vi Morten Harket, onkelen, også kjent som Geir, Alejandro Fuentes, bare for å nevne noen. Dette showet er så stappet til randen med imitasjoner og Kristian Valen

treffer spikeren på hodet hver gang. Det er bare å ta av seg hatten, for dette gjør han imponerende godt. Når jeg spør Valen om hans favorittkarakter ser han på meg som om jeg er helt blåst i hodet. - En mor klarer da ikke å velge mellom sine barn! Alle er like viktige for Valen, de er alle hans hjertebarn og de er godt beskyttet. - Jeg imiterer bare folk jeg respekterer og liker godt, og til nå har jeg ikke opplevd noen sure miner.

Ekspresspenger til musikk Musikkprosjektene: Gøran Bomann Musikkvideoen ”One Way Ticket” med bandet Chain Collector Kr.20.000 Marius Christiansen Plateinnspilling, Monlope Kr.20.000 Tomas Fordelsen Trippel releasekonsert, Page Down, Johnny Kalhua Band og November Homecoming Kr.11.500 Andreas Frigstad Plateinnspilling, album nr.2, In Vain Kr.20.000 Even Hafnor Plateinnspilling, debutalbum, Essence Of A Session Kr.20.000 Thor Einar Isaksen Plateinnspilling, album, In Minor Kr.17.000 Brede Flatset Johnsen Plateinnspilling, ”Byen i Sør”, Sheepy Kr.20.000

MAGASIN

Cultiva Ekspress bevilget 153.000 kroner til musikkprosjekter i februar. Av Siv Elise Konradsen esilevis@gmail.com

Ved første søknadsfrist i år, 1.februar, ble 9 av 13 søknader innvilget av Cultiva Ekspress. Det ble til sammen søkt om 245.000 kroner, hvorav 153.500 ble utdelt. De 4 søknadene som fikk avslag oppfylte ikke kriteriene til Cultiva Ekstress. Samtlige porsjekter som mottok støtte er musikkrelaterte. Pengene gikk i stor grad til plateinnspillinger, men også en filmmusikk-konsert på Rosegården, turné til Polen, releasekonserter og musikkvideo. Endret kriterier Cultiva Ekstress er en hurtigbehandlende ordning for støtte til originale kunstneriske prosjekter og arrangementer. Personer fra 23 til 30 år, som har fastadresse eller studerer i Kristiansand kan søke om støtte, og prosjektet må synliggjøres i Kristiansand. I desember i fjor ble det vedtatt en endring i søknadskriteriene for Cultiva Ekspress. Dette er første tildeling hvor midler blir tildelt søkere som ikke selv er kunstnerisk aktiv i arrangementet.

Chain Collector

November Homecoming

Foto: www.chaincollector.com

Foto: www.fordelsen.com

Erik Olsson Filmmusikk-konsert på Rosegården Teaterhus Kr.9.000 Audun Ramo Plateinnspilling og turné i Polen med bandet Spejs Samarbeidsprosjekt Kr.16.000 In Vain

- Har du fått noen kjendisfakter og divanykker? - Ja jeg håper da det! Alt pålegget skal være i små tuber, sånn som denne. Valen finner tilfeldigvis en liten tube med baconost på bordet. - Disse må være i små tuber. Hvis de tubene ikke er små vil jeg ikke ha de. Og som du ser så må vi ha damer! - Kor er damene henne? Roper Valen til resten av gutta mens de flirer. Nei ”groupiene” er det dårlig med, men stemning mellom ”mannskapet” i showet er det ingenting å si på. Dette er gutta på tur. En gjeng med venner som deler jobb og vennskap – noe Valen mener er nøkkelen til alt: uten folk man kan stole på, uten trofaste venner her i livet har man ingenting.

Møtte sin store ”Mafia”-helt Kristian Valen bor mesteparten av tiden i USA, og det var her han møtte sin store helt. Skuespiller Al Pacino er kjent for sine mange roller, og det er kanskje som kald, kynisk mafiaboss vi kjenner ham best. Han forteller ivrig om den gangen han møtte sin store helt på en lokal kiosk når ha stod i kø for å kjøpe seg noe godt. - Mens jeg sto ved disken og stirret på noen kaker var det en mann bak meg som advarte mot disse kakene, de hadde holdt ham våken i flere døgn og han anbefalte meg å kjøpe noe annet. Kristian tenkte ikke noe mer over det, men det var noe utrolig kjent med denne stemmen, og da han så hvem som kom ut av den lille kiosken glapp haken i

bakken. Det var selveste Al Pacino! - Jeg dro ”tilfeldigvis” tilbake til kiosken tre dager på rad for å ”tilfeldigvis” være der om han skulle komme tilbake. Noe han gjorde, Kristian føler seg dum som spør etter bilde og autograf. - Men herregud hva kan en mann gjøre når han møter sin store helt! Mens jeg venter på neste utbrudd Valen er en karismatisk fyr med glimt i øyet. Han ser veldig lur ut og holder øyekontakten med meg gjennom hele intervjuet. De krystallblå øynene skjuler en hemmelighet som bare han vet. Det som er spennende er å vente på er når det neste utbruddet skal komme. Er det Geir, Morten Harket eller en annen personlighet jeg skal få møte? Du ser de i øyekroken, de

Foto: www.fuelstopmedia.com

venter på lur. Denne talentfulle mannen er sjarmerende, varm, og hyggelig. Han tar gjerne bilder, prater og kødder med to håpefulle fjortiser som får møte sin store helt etter showet. De fniser og ler mens Valen poserer sine kjente positurer. Kvelden er definitivt reddet for disse jentene og denne helten sviktet ikke.

Unikum nr. 2 2008

MAGASIN

Charlies tar det elektriske på alvor På Hjørnet kommer de faste gjestene hver søndag på akustisk jam sessions med husband. Nå våkner rocken til på andre siden av veien, Charlies Bar! Av Bent Ivar Tversland born_def@hotmail.com

Mandag 3.februar startet barsjef Ronny Haugland opp første runde av jammen som skal være mandag hver tredje uke fremover. Og Unikum stilte opp mandag 18.februar for å få med seg det som skjedde.

spretter i blodårene, svidd plekterlukt og en dose følsomhet ligger i sjelen til den høye og mørke mannen fra Kristiansand. Hans presise spillestil og sjarm gjør at det tar lang tid før noen tør å utfordre denne gitarhelten.

Nå som På Hjørnet har tatt patent på søndagene, har Charlies stilt opp med fulle kruttønner av musikalsk kaliber. Gjesteartister som Mari Klingen, Stein Roger Sordal, Trond Breen, James Band, Magnus Tveiten og mange flere har allerede stilt opp som gjesteartister. - Vi trengte å fylle opp mandags-programmet med jam fordi vi savner det elektriske miljøet, sier bartender Vidar Gotfredsen til Unikum. Men at det fungerer med to dager på rad med vår brune bjørner, er ikke å se bort ifra. Unikum stikker nesen sin innenfor Charlies dører og lytter. Konse(n)rvativt husband? Fra og med klokka 22.00 og utover vil du finne husbandet som vil varme opp for jammen. I husbandet finner vi studenter fra konservatoriet som allerede har lært inn et vanvittig stort repertoar for kvelden. En perm med sanger som ligger lett tilgjengelig vil være aktuell for de fleste. Det eneste du trenger er å kunne tekst, og dermed vil du få musikere til å spille resten for deg. Store deler av programmet er innøvd, men så er det lett nok å glemme noen tekster for enkelte. Dermed har de opptil flere musikere fra konservatoriet som bistår med sin individuelle kompetanse. Kveldens husband stod for en god gammeldags dose av soulrock med blåserekker og mannlig soul diva på høyt plan. Og hvorvidt det var en mannlig vokalist var vanskelig å forstå med holdninger og attityden som Aretha Franklin og Celine Dion. Men vokalen forsvarte heldigvis for den merkelige opptredenen vedkommende viste. Navn er ukjent. Kjetil Grande og Little Wing Spellemannsvinner Kjetil

Unikum nr. 2 2008

Grande

Kunstnerisk jam At alt på en jam skal klaffe, er jo nesten umulig. Kveldens nedtur var kunststudenter med høy alkoholprosent. Iført rød lue, bukser og en sibirsk tiger jakke tok den kvinnelige vokalisten mikrofonen fra vedkommende som holdt på med sin sang. Husbandet som stod og kompet måtte bare finne seg i at de måtte improvisere frem en sang for anledningen. Noe som kunne minne om kattehyl og dekk som slites i en skarp sving kom ut av den altfor høyt påskrudde mikrofonen. Etter at denne tragedien tok slutt inviterte vedkommende i rødt sine venner, iført antrekk som kunne minne om et karneval, opp på scenen. Om resultatet ble bedre etter at publikum gikk ut for å røyke, blir lagt i uvissheten. I og med at røyken smakte bedre enn musikken som ble spilt, så var det ikke tvil om hva som ble utfallet.

har som kjent for subkulturen i Kristiansand et Jimi Hendrix-prosjekt han driver på med. Sammen med Vidar Busk har han gjort forskjellige framtredener rundt i landet. Til sommeren skal han spille på Eikerappen Rootsfestivalen med blueskongen. Men denne

kvelden var han på mandagsjammen. Entusiasme, sjarm, arroganse og selvsikkerhet er en del av denne karens essens på scenen. Når man vet hvor rolig og beskjeden denne personen oppfører seg privat, så kan man lett bli sjokkert når han entrer scenen. Gitarsolo som

Stemningen Fra begynnelse til slutt var stemningen god til tross for sistnevnte mellomtittel. Tanken på at man har brukt femti kroner på inngang, forsvinner langt i det fjerne når man har hørt disse musikkglade menneskene som bruker sine musikalske egenskaper til å skape trivsel, engasjement og følelser i lokalet. Neste gang det blir mulighet for å få med seg jammen er mandag 10.mars. At vi kan forvente oss mange hyggelige opplevelser fra konseptet er bare å se frem til. Det er i hvert fall noe vi live-entusiaster burde gjøre!

Foto: Roy Halvor Frimanslund

Kaizers til Arendal

MAGASIN

Fersk CD i butikken tilsier ny tur på veiene. På Sørlandet stoppes det i Arendal. Ingrid Jørgensen ingridmj87@gmail.com

Her blir det konsert 14.mars klokka 20.00 i Arendal Kulturhus. Kaizers Orchestra har flere ganger blitt omtalt som ”Norges beste live-band”, så dette er nok ikke en konsert det er dumt å få med seg. Janove Ottesen & Co. har rocka fulle hus i Arendal flere ganger før, og returnerer igjen i forbindelse med bandets nye Maskineri-turné. Bandbussen ”Constance” inntar de norske veiene 29.mars, og tar deretter en tur rundt om i Europa før den ender opp på favorittscenen Store Vega i København 19.april. Nytt Album Mandag 18.februar kom Kaizers Orchestra med sitt fjerde studioalbum ”Maskineri”. Dette albumet er muligens et hakk roligere enn bandets tidligere utgivelser, og inneholder ikke den ene, tradisjonelle sigøynerlåten. Men bandet kjører fortsatt alternativ gara-

sjerock med oljefat, bilfelger, ompatakter og jærdialekt. Innspillingen ble unnagjort i Berlin i vinter med Mark Howard som produsent (Bob Dylan, Tom Waits), og mikset i Los Angeles. For å høre resultatet kan du klikke deg inn på Kaizers MySpace-side hvor hele albumet ligger ute, eller selvfølgelig investere i plata. Islandsk forrett Den kanadiske trekkspill-trubaduren er erstattet med en singer-songwriter fra Reykjavik. Petur Ben skal være oppvarmer på alle Kaizers konsertene i Norge, og skal smøre publikums tålmodighet med alternativ folkrock som har blitt godt mottatt i hjemlandet. Hans debutalbum ”Wine for My Weakness” ble kåret til årets rockealbum på Islandic Music Awards i 2006. Nå er det nordmenn som skal sjarmeres, og en skulle tro en turné med Kaizers var et godt utgangspunkt.

Kaizers kom nylig ut med ny cd, 14. mars presenterer de den i Arendal Kulturhus.

Foto: www.kaizers.no

Unikum nr. 2 2008

MAGASIN

Gullgryte fra Sørbok

Desember 2005 mottok SiA en ikke så rent lite omtenksom gave fra stiftelsen Sørbok. Vi snakker da om et kulturfond på hele 8 millioner kroner. Av Filip Wennerød

filipwenneroed@hotmail.com

Foto: www.sia.no

Grunnen til denne sjenerøsiteten kommer av at studentene i Agder har i alle år tatt i bruk sin fagbokforhandler på campus når tiden har vært moden for anskaffelse av pensumlitteratur og annet studiemateriale. Dette har sørget for en merkbar økonomisk gevinst for Sørbok, og de ønsker derfor å gi noe tilbake til deres trofaste kundegruppe. Pengene i fondet, som er opprettet og forvaltes av SiA, skal disponeres til å fremme kulturtiltak som kommer flest mulig studenter til gode på lang sikt. Idrett og fag går også inn under kulturbegrepet. Fondets midler disponeres da til kulturtiltak initiert av og med deltakelse fra studenter og større kulturprosjekt initiert av SiA og studenter. Disse tiltakene og prosjektene må da også ha som formål og skape en enda mer meningsfull og opplevelsesrik tilværelse for studentene i Agder.

Et splittet fond Fondet disponeres ved at det fordeles over tre separerte fond. Det første er et bufferfond for store kulturprosjekter. Eksempler på store kulturprosjekt som omfatter en større andel studenter, kan forøvrig være prosjekter som Kultopia og Studiestartfestivalen. Bufferfondet er på 2,5 millioner kroner, og over-/underskudd fra disse prosjektene føres mot bufferfondet. I tillegg til bufferfondet er det opprettet et tilskuddsfond på 5 millioner kroner. Disse pengene går henholdsvis til fondets hovedformål. Pengene blir fordelt utover en tidslinje på 10 år, noe som tilsier at det gis ut 500.000 kroner årlig fra dette fondet. De resterende midlene på omlag 500.000 kroner disponeres til SiAs kulturpris. Denne prisen vil det bli opprettet nærmere retningslinjer for. Alle kan søke For å søke økonomisk støtte fra dette kulturfondet kreves det ikke mer enn at du er student tilknyttet SiA og har betalt semesteravgift. Du kan søke støtte til hva som helst, så lenge det kan defineres som et kulturprosjekt, som også vil komme dine medstudenter til gode. Skulle du ha ønsker om å arrangere en teaterforestilling, en kunstutstilling, et fagarrangement eller en idrettshappening så har du

muligheten til å søke om støtte til dette i Kulturfondet. Det gis også garanti for arrangementsunderskudd. Studieturer vil ikke være å regne som kulturprosjekt, og fondet kan kreve tilbakeføring av utstyr innkjøpt for fondsmidler hvis det skulle vise seg at midlene ikke er blitt disponert rettmessig. sia.no For å søke må man fylle ut et søknadsskjema, som er å finne på www.sia.n. Retningslinjer for fond og søknad finner du også her. Du kan selv velge om du vil søke individuelt eller i gruppe med flere studenter. Det er altså ingen grunn lenger til å klage over labre kulturtilbud for studenter her i Kristiansand. Du har nå selv muligheten til å få hjulene til å gå rundt, så hvis du sitter inne med en god idé til et kulturprosjekt som du ønsker skal se dagens lys er det bare å sette i gang å søke.

Kjærlighet og ærlighet Av Katrine Hamre Gundersen katrinegundersen@gmail.com

Jeg kjøpte meg et av disse utallige jentebladene her forleden, og der fantes en spalte hvor overskriften lød: ”Hvorfor skjønner han ikke hva du mener?” Interessant tenkte jeg! Kanskje noen endelig hadde klart å finne ut av disse merkelige skapningene som vi er så opptatt av. Men da denne såkalte ”kloke konen” skulle svare på hvorfor kjæresten ikke skjønte den fortvilte damens hint, sa hun bare; ”...gutter er satt sammen forskjellig fra oss.” Nei, du tuller! Som om ikke vi jenter siden barneskolen av har innsett at gutter er forskjellige fra oss, med deres lugging og dytting som skulle utgjøre tegn på at de likte oss. Jeg ble

Unikum nr. 2 2008

sittende og tenke på at det finnes uhyre få jenter som vet hvordan gutter egentlig fungerer, undertegnede inkludert. Ja, selv guttene er ikke helt sikker halvparten av tiden. Hvorfor kommer ikke gutter med bruksanvisning? Jeg er ikke teknisk anlagt i det hele tatt, men selv jeg kan sette sammen en hylle fra IKEA med hjelp av de rette instruksjonene. Bare tenk så praktisk det ville vært. Om kjæresten din surmulte i tre dager i strekk på grunn av et eller annet dårlig fotballresultat, kunne du slått opp i bruksanvisningen, blitt fortalt hvorfor dette tar så lang tid å komme over og hva du kan gjøre for å forbedre situasjonen. Litt som når tv-en henger seg opp.

Ikke minst kunne man blitt forklart hvordan installere viktig software på kjæresten; automatisk nedlegging av toalettsetet, pauseinnslag når FMavhengigheten tar overhånd, og ikke minst en auto-tolkning av alle dine hint og underliggende meninger i det du sier. I stedet for å få et ”javel, bra” når du tørt sier at det ikke er noe i veien, ville kjæresten din sette seg i tolkemodus og innen 30 minutter innse at du hadde lyst på den siste koppen med kaffe som han tok, uten å spørre deg først. Og naturligvis dermed sette på en ny kanne kun for deg med en gang. Det er alltids lov å drømme. Mens vi venter på at den teknologiske revolusjonen faktisk skal komme frem til noe

som virkelig gjør livet lettere (ofte er pcer mer hodebry enn hjelpemiddel), får de gode gamle signalene gjøre nytten. Himling med øynene og mutt stillhet. Og når du ikke frem til kjæresten med dette vil alltid en natt på sofaen medføre en rask forståelse om at noe er galt. Men tenk så praktisk… Eneste problemet med bruksanvisningsteorien er at når det kommer til gutter er det som å sette sammen IKEA-hyller. Det er alltid en skrue som mangler…

MAGASIN

Spellemannsvinner med arroganse En mann med ambisjoner om å gjøre ting i sitt eget tempo. Og på den måten vant han Spellemannsprisen i blues kategorien. Av Bent Ivar Tversland born_def@hotmail.com

Grande stilte opp til intervju med Unikum på Frk. Larsen. Med seg på intervjuet hadde han kassegitaren sin, på grunn av en spillejobb han fikk tilbud om noen timer før han takket ja til dette intervjuet. - Er litt stressa nå siden kunnskapsparken skal ha et møte, og de har spurt meg om å spille om en time. Allikevel gir Grande oss masse info om hva hans videre planer er. Jimi Hendrix-fan sammen med Vidar Busk Slik vi kjenner han så har Grande vært både covermusiker og Jimi Hendrix-fan. Dermed startet han opp en duo med Vidar Busk hvor hen han ville covre selveste legenden. Noen av sangene spiller han gjerne på jamsessions og egne konserter. Til sommeren vil han opptre sammen med Vidar Busk på Eikerappen Roots Festival. Da har de nytt materiale å komme med. - Det er egentlig for gøy, sier Grande. Og litt for min egen del, slik at jeg får utfoldet meg musikalsk. Og jeg elsker alt som groover. Han røper at han er veldig glad i ”Duke Ellington” og de gamle rytmene fra 20-tallet.

Spellemansvinner Allerede etter første solo-cd han ga ut ”Uppers, Downers, Screamers & Howlers” fikk han Spellemannsprisen for. At han har et særpreg på seg selv er ingen tvil. Musikken hans kan betraktes som et nyere bilde av hva Elvis var. Og når du ser han live, så vil du fort la deg fenge av den arrogante og selvsikre fremtredenen hans. - Musikken min er inspirert av 1920tallet. Grande sier at sangen ”Rhythms of sin” er inspirert av de sleipe dressfolkene på 20tallet som henger på hjørnet med en luguber bakgrunn. - Litt av det jeg liker er at ord og musikken skal groove. Og med det forklarer han at ordene ikke nødvendigvis trenger å ha en betydning, men et groovy uttrykk. Fremover Vedkommende sier at han vil være med på det som skjer, istedenfor å lage seg drømmer å målsetninger som er vanskelig oppnå. Han mener at Kristiansand ofte kan være en by med mer drømmer enn realistiske målsetninger. - Feilen er at folk skryter for mye, og gjør for lite. Dermed vil jeg heller komme med noe som viser folket noe fremfor å skryte!

Kjetil Grande spilte på Charlies 18. februar

Live Artisten fremførte en livekonsert uten like på Kick sitt matseminar i februar. Dette var noe som spruta blod og svette og var hett! Dansing på border, gitarsolo som røska med bruk av trommestikker og diverse lyder stod på repertoaret. At huset ble fult denne kvelden var selvsagt forstålig når man har hørt rykter om den høye mørke mannen. Han trer seg elegant og oppfører seg arrogant. Men på fritiden er han kanskje den hyggeligste og mest reflekterte musikeren denne Unikumreporteren har truffet.

Foto: Roy Halvor Frimanslund

Med gjesteartist Robert Strandberg, gjorde han konserten helt perfekt gjennomført. Resten av besetningen tilhører bandet ”Love -Fi” som kommer fra Konservatoriet. En kveld vi sent skal glemme var denne kvelden. Forhåpentlig også Mr.Grande.

Jakten på kjærligheten Av Audun Hageskal audunhageskal@hotmail.com

Våren kommer, våren kommer, sol og regn og latter og sang! Vel, kanskje ikke helt korrekt med tanke på tekst, men hvem tenker vel på sånt når solen har våknet fra sin dvale og skinner ned på din kefirhvite kropp? I alle fall ikke undertegnede. Derimot har de siste ukers temperaturøkning ført til visse hormonelle krumspring. Så hva gjør man så når kroppens hormoner tar overhånd grunnet uante mengder av det motsatte kjønn som tar av seg klær i takt med kvikksølvet i termometeret? Selv har jeg gjort visse be-

slutninger i løpet av den siste tiden. Eller tilpassningsvennlige justeringer om det kan kalles det. Som en kameleon har jeg forandret meg i takt med naturkreftene, og selv om det lusker både klimaforandringer og andre ulumskheter rundt nærmeste millennium, er det likevel enkelte forhåndsregler man bør følge. For det første er alt av joggebusker lagt ut på finn.no og qxl. Dette er utvilsomt et klesplagg som ikke har noe med vår, sol og lettkledde skikkelser av det motsatte kjønn å gjøre. Du tenker kanskje; så klart, dette blir jo alt for varmt! Men dette er nok ikke årsaken. For med mindre man har planer om å skremme vettet av tilfeldig forbipasserende grun-

net unaturlige former på buksa forårsaket av noe annet enn en mobiltelefon, kvitter man seg enkelt og greit med joggisene før man blir anholdt. For når nakne mager, trange shortser og halvgjennomsiktige topper begynner å vandre rundt er det begrenset hvor lenge man klarer å holde seg selv i… skinnet. Misforstå meg ei, dette er helt og holdent dere kvinners egen feil, ikke vår eller vårens.

skogmusa være i boks innen kvelden er omme. Og hvem kan vel ønske mer når sevja stiger og gjøken uler som en varulv i Paris? Du tenker nok så det knaker nå, men det er ikke noe å lure på! Grip tak i nærmeste av det motsatte (eller samme) kjønn og løp ut! Bakenfor en eng av hvitveis og fjorårets døde løvetann kan det meste skje! Med fare for å gjenta meg selv: Carpe Diem!

Men til alles glede og make er det også visse fordeler med denne årstiden vi nå tripper inn i så lett på tå. For hvem av det motsatte kjønn kan vel motstå en romlemantisk piknik i skogen en halvlunken vårdag? Med sure jordbær fra Belgia og en flaske billig champagne på lur skal nok

Glem for all del ikke at det beste i livet er gratis (og sikkert så lenge du har gjort dine investeringer på forhånd). God vår!

Unikum nr. 2 2008

MAGASIN

UNIKUMKOKKEN

Muﬃns også erstattes med for eksempel kesam. Det kan godt lønne seg å lage en dobbel porsjon, for disse muffinsene egner seg godt til å fryse ned. Prøv deg gjerne fram med litt forskjellig krydder også. Kanel kan godt byttes ut med kardemomme. Mengden sukker kan varieres alt etter hvor søt frukten/bærene du bruker er. Denne oppskriften gir rundt 12 små eller 7 store muffins.

Muffins kan være mer enn noe man spiser for å kose seg. Hvorfor ikke lage litt sunne muffins og prøve de som et mellommåltid eller til lunsj? I denne oppskriften har jeg erstattet det siktede hvetemelet med sammalt hvete. Dette gir mer mektige muffins som passer godt som et måltid i seg selv. De må gjerne deles i to og serveres med litt passende pålegg, eller bare med smør.

I utgangspunktet så er dette oppskriften på gulrot- og eplemuffins, men hva man putter inni dem kan varieres i det uendelige. Hvorfor ikke prøve med hakkede nøtter, bananer, rosiner eller andre typer frukt? Denne oppskriften inneholder yoghurt. I utgangspunktet er det ment yoghurt naturell, men prøv gjerne med yoghurt med smak og tilsett litt frosne bær til røren. Yoghurten kan

annen bolle blander du alt det tørre, før du tilsetter det oppi bollen med det andre og rører rundt. Hell røren i former og la det steke i 15-17 minutter (2-4 minutter lenger hvis formene er store). Hilsen Unikumkokken Steinar Sørensen steinar.sorensen@gmail.com

2 egg 1.5 dl sukker 1 eple 1 gulrot 2 dl yoghurt (ca 2 små begre) 3 ss olje (bruk en olje uten smak, gjer ne rapsolje) 4 dl hvetemel (gjerne sammalt) 2 ts bakepulver 1 ts kanel ½ ts salt Sett ovnen på 225°C, og start med å blande sammen egg og sukker. Rør dette godt sammen og rasp et eple oppi røren (trenger ikke skrelle det). Skrell en gulrot og rasp så denne oppi røren. Tilsett yoghurt og olje og rør godt rundt. I en

LYKKEN I LIVET Har du lagt merke til hvor vanskelig det er å velge når det er mye å velge mellom? Vi lever i en postmodernistisk tid. Mangfold er et faktum. Her om dagen fikk jeg lov til å peke på alt jeg ønsket med i en butikk. Det er som å shoppe klær når man endelig har råd til det – man finner ingenting. Det er mange valg vi skal ta her i livet. Alt fra hvilke klær vi skal gå med til hva vi vil med livene våre. Noen velger å bare flyte med strømmen. De gjør det samme som vennene gjør, går med de samme klærne og lar være å stemme ved valg – men så kommer de heller ingen sted. Og dette gjelder ikke bare fjortiser! Utviklingen i samfunnet har gjort det vanskelig for oss unge. Men et råd vil jeg gi: velg, og gå for valget ditt. Det verste som kan skje er at du tar feil. Da er det bare å velge på nytt. Men det er jo en ganske god sjanse for at du lykkes. Men når det gjelder de menneskene du holder nær deg vil jeg advare mot å bruke denne strategien. Venner, familie og ektefelle. Da skal du stå for valget og kjempe for det. Vi må lære oss å skille mellom klesskap og vennskap. Bytt ut klærne så ofte du vil for min del, men venner går ikke av mote så lett.

Unikum nr. 2 2008

Lykken i livet er: første vårtegn * de puselabber * fuglekvitring * vårjakke * vårsol * rusletur langs strandpromenaden * å velge rett * ekte, nært og langvarig vennskap * lengre og lysere dager * påskeferie * påskemarsipan * påske * å gi et påskeegg til noen fylt med * masse digg å male egg * gå * på ski i fjellet eller gå på tur (for de som ikke har snø) Hilsen Siv Elise T. Konradsen esilevis@gmail.com

Foto: Privat: Kristian Haus

Klassiske perler Five Easy Pieces

En stemningsfull historie om et musikalsk geni som strever med å ﬁnne sin plass i et samfunn i oppløsning. Av Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

Travis Bickle i ”Taxi Driver” forbannet seg over samfunnet, mens frustrasjonen ikke fikk et tilstrekkelig utløp. Nicholson spiller her Robert Dupea som på ingen måte har de voldelige og aggressive tendensene til Bickle, men som også strever med å finne sin plass i et Amerika som var på full fart ut i periferien.

Foto: www.geocities.com

Når man ser for seg Jack Nicholsons begivenhetsrike og imponerende CV, er det som regel en håndfull roller som stikker seg ut som folks favoritter. Det kan være ”Gjøkeredet”, ”The Shining” eller kanskje ”Chinatown”. Men det er spesielt én rolle som viser Nicholsons talent, rekkevidde og intense tilstedeværelse på en banebrytende og unik måte. Filmen det er snakk om er ”Five Easy Pieces” fra 1970, regissert av Bob Rafelson. Med den inngående følelsen av oppgitthet, skepsis og meningsløshet, typisk for mange filmer fra 70-tallet, tar ”Five Easy Pieces” en velfortjent plass i rekken av Vietnamkrigpåvirkede filmer sammen med andre kunstverk som ”Taxi Driver” og ”The Deer Hunter”. Produkt av et samfunn Robert Dupea er en alminnelig oljearbeider som aldri levde opp til forventningene av sin musikalske og høyt ansette familie. Likevel føler han seg like fremmedgjort på gulvet av samfunnet som hos sin familie. En krise i familien tvinger han til å ta turen tilbake til dem; en reise som ikke bare blir gjort på veien, men også i hans sjel og virkelighetsoppfatning. Hans generelle sinne og aggresjon står i motsetning til hans godhjertede og naive servitørkjæreste Rayette. Med sin livslange hengivelse til Tammy Wynette, og sin avhengighet til å ha en mann i sitt liv, prøver hun så godt hun kan å holde tritt med Robert og hans lunefulle oppførsel. Post-Vietnam-æraen innen film hadde en mørkere tone, der anti-helter som

Chopin og kyllingsmørbrød Optimismen som raget i USA gjennom 50-tallet og begynnelsen av 60tallet kom til en bråstopp, og denne filmen er i så måte en studie i hvordan denne nedbrytelsen fungerte i et mikrokosmos. Nicholsons rolle er en personifisering av det mange amerikanere følte rundt denne tiden. Når det er sagt, så betyr ikke det at filmen bare er en eneste lang reise i depresjon og generell elendighet. I en bilkø går Dupea ut av sin egen bil og klatrer opp på lasteplanet til en lastebil der et piano står. For et øyeblikk glemmer han all verdens elendighet og lar pianoet stemme i med vakre melodier, selv når trafikken begynner å bevege seg igjen. Eller hva med filmens kanskje mest berømte scene, der Dupea forgjeves prøver å bestille et kyllingsmørbrød ved en veikro? Mens seeren hikster av latter, kan man for så vidt se denne scenen som nok et eksempel på den tidens (og også vår tids) tendenser for meningsløse regler og paragraf-ryttere, der fleksibilitet er et fremmedord. For dette er en av filmens styrker: Den viser et ærlig og ustrippet bilde av hvermansen. Ingenting er krydret for dramatisk lisens eller for å tekkes demografier. Fem (ikke så) enkle stykker De fem enkle stykkene tittelen henviser til, er pianostykker av Mozart, Bach og Chopin, som er langt fra enkle i virkeligheten. Tittelen forteller oss at det er de små, trivielle tingene her i livet som kan forandre en person eller en situasjon. Nicholsons prestasjon er desto mer fascinerende i lys av det han har gjort de siste årene. Nå for tiden spiller han bare parodier på seg selv, så derfor er dette en viktig påminnelse om at det en gang i løpet av det tjuende århundre var en periode der filmmediet ga realismen en ny dimensjon.

Unikum nr. 2 2008

MAGASIN

Juno En tenåringskomedie som bringer minnene tilbake til John Hughes-æraen. Av Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

Sist gang vi fikk denne typen skarpe og vittige tenåringskomedier, gikk folk rundt med grorudpalme og skulderputer. Klassikerne som John Hughes leverte på samlebånd på 80-tallet har fått en medsøster, og hennes navn er ”Juno”. Morsom, sarkastisk, overraskende rørende og med innslag av tidsriktig tenårings-ironi så tjukk at du nesten må gispe etter luft. På tjukka ”Juno” er historien om 16-årige Juno McGuff, en tøff og uavhengig dame som ikke lar seg pelle på nesen. Hverdagen blir dog snudd på hodet når hun får vite at hun har bolle i ovnen, et resultat av en hyrdestund med sin kjæreste Paulie (Michael Cera). Hun bestemmer seg etter hvert for å adoptere vekk barnet til et par, bestående av verpesjuke Vanessa (Jennifer Garner) og Mark (Jason Bateman) med et lite Peter Pan-kompleks. Det hele utvikler seg til en lettbent komedie om det å trå inn i de voksne rekker med alt det innebærer. I løpet av de siste 15-20 årene har vi blitt sulteforet på gode og ikke minst morsomme tenåringskomedier. Hollywood har for det meste beveget seg mot billige rett-i-koppen parodier som vanligvis betyr raske penger for studioene, mens kvaliteten må lide. En gang i blant er det noen lysglimt, som f.eks. ”Mean Girls” og ”Clueless”, men det begynner å bli lenge siden The Brat Pack viste oss hvordan det skulle gjøres. Heldigvis tar ”Juno” opp stafettpinnen og befrir oss fra middelmådigheten som rår. Hipt eller uhipt Filmen klarer å underholde oss i samtlige 96 minutter takket være et godt manus og ikke minst gode skuespillerprestasjoner. Ellen Page blir bare bedre og bedre med åra, og fikk en fortjent

Oscar-nominasjon for sin innsats. Hun er kvikkere enn Ally Sheedy og mer sassy enn Molly Ringwald. Fjellstø innsats også fra resten av ensemblet, spesielt ved J.K. Simmons og Jennifer Garner, så hvis du er i stemning for en feelgood-film, så er dette et upåklagelig valg. Manuset er skrevet av en eks-stripper ved navn Diablo Cody, og er meget sterkt til å være et debut-manus. Onelinerne kommer som maskingevær-ild i enkelte scener, såpass at man ler inn i neste festlige replikk som man da ikke får med seg. På en annen side kan noen hevde at manuset prøver for hardt å være hip. Til en viss grad kan man være enig når man får ganske dumme replikker som f.eks.”honest to blog”, som egentlig bare er pinlige. Risikoen er at det hele blir så hipt at man forsvinner opp sin egen rumpe. Filmens lydspor kan også splitte mange, med sin åh-gud-så-hippe-vi-erfilmmusikk og obligatoriske kassegitarklimpring. De har i det minste klart å kile inn litt Mott The Hoople, så variasjon er i det minste til stede. Levva livet Din reaksjon til denne filmen vil muligens bero på hvor du er i livet. Kynikerne vil hate den, mens resten kan ta filmen for det den er: en underholdende tenårings-komedie med hjerte og sjel. Den er ikke perfekt, men den har brodd nok til at man skal være ganske kald om den ikke får deg til å dra på smilebåndet minst et dusin ganger. Og hvis du faktisk ikke klarer å havne i uløkka, så ta Junos visdomsord med deg: ”You should’ve gone to China, ’cause I hear they give away babies like free iPods. You know, they pretty much just put them in those T-shirt guns and shoot them out at sporting events.”

!!!!! Foto: www.ﬁlmweb.no

Unikum nr. 2 2008

MAGASIN

Cloverﬁeld En vennegjeng skal feire en kamerat med en siste fest i New York før han drar til Japan for å jobbe som visedirektør i et stort selskap. Noen timer inne i festen blir byen angrepet av et gigantisk monster og det bryter ut full panikk. Av Magnus Solberg Tveit magnus_tveit@broadpark.no

Foto: www.ﬁlmweb.no

Regissøren av ”Mission: Impossible III” og produsenten av TV-serien ”LOST”, J.J. Abrams, har sammen med Bryan Burk produsert denne filmen med en svært intetsigende tittel. Ved å bare lese storyen i denne filmen som over, kan den virke som en ganske cheesy science-fiction klisjé man vanskelig kan se for seg byr på noe nytt. Rent historiemessig er dette heller ikke så langt fra sannheten. Styrken til denne filmen ligger nok i langt større grad i kombinasjonen av nytenkende visuell oppbygning kombinert med en energisk heseblesende historie. Regissør Matt Reeves viser oss filmen gjennom et tilsynelatende håndholdt kamera, noe som gir en ekstra actionpreget tvist. Ustabilt kamera Ikke bare er det innmari mye som foregår inne i skjermen, men skjermen står aldri heller stille, mye av denne effekten kan jeg se for meg slår ut på et ubevisst nivå gjennom at vi aldri vet hvordan vi snart vil se filmen. Plutselig ser vi kanskje handlingen opp ned noen sekunder, plutselig foregår det noe annet bak den personen som til en hver tid holder kameraet og han eller hun snur seg for å se hva dette er. Denne ekstra

dimensjonen gir i det hele tatt et ekstra spenningselement som gjør denne filmen hakket mer unik enn andre mer klassiske science-fiction filmer. Ikke for de sårbare Selve handlingen er ikke så ekstremt dyp, og det er en del klisjeer som møter oss underveis. Men spenningsnivået og det at man blir veldig dratt inn i handlingen på grunn av den personlige kameravinkelen gjør at dette ikke blir så viktig. Denne filmen har visstnok ført til at folk ble syke og kastet opp i kinosaler rundt omkring i USA når den hadde premiere der, så har man en sårbar mage som er sensitiv for en ustabil kameralinse er dere i hvertfall herved advart. Utover dette tenker jeg at jeg ikke skal si så mye mer om handlingen, så har man noen overraskelser igjen også, når man setter seg i kinosalen. Absolutt en interessant science-fiction film som er verdt å få med seg, hvis dette er en sjanger som appellerer middels eller mer til deg.

!!!!

Unikum nr. 2 2008

MAGASIN

Something Sally Familiar Strangers Et av de sterkeste debutalbumene fra noen norske artister noensinne er utgitt av trioen Something Sally. Vi får bare be til høyere makter om at dette er tegn på hvordan resten av musikkåret 2008 kommer til å bli. Av Jonas Bratteli jonasbratteli@hotmail.com

Den norske trioen Something Sally, bestående av vokalist Ane Kiran aka Sally, Thomas Kongshavn og Kristian Sveholm leverer et pop/rockalbum som det er umulig å ikke komme i god stemning av. Lett, enkelt, men allikevel originalt nok til at man ikke helt klarer å skru av platespilleren før denne cd-en har gått fått kjørt seg god og varm. At navn som Joss Stone og Hank von Helvete bidrar med vokaler sier mye om hvilket potensial bandet som allerede har hatt sin første europaturné besitter. Etter at Joss Stones sin manager oppdaget bandet på MySpace kjøpte han flybillett til Norge bare for å se dem – hvorfor finner man ut enkelt ved et par gjennomhøringer. Men det hindrer ikke bandets tre første singler til å være 100% egensnekrede.

Unikum nr. 2 2008

Gjennomgående kvalitet Dette er, i disse singel-tider, noe så sjeldent som et album uten et eneste svakt spor. Derfor er det selvsagt vanskelig å peke ut noen spor som bedre enn andre, men foruten singlene “Sally Can’t Wait”, “The Taste” og “Circles”, er duetten “League of Broken Hearts” med nevnte Tom Hell, en sang som absolutt kan få mye spilletid på radioen den kommende tiden. Ellers kan det nevnes at låten “Turn on the Radio (Sweet in Stereo)”, sammen med rapperne Questlove og Scratch fra The Roots, definitivt viser at gruppa mestrer flere musikksjangre. Vokalist Ane Kiran har en stemme som virker tidvis småhes og melankolsk, men også overrasker med sin styrke og

Foto: www.thisis.no

klang andre ganger, kort sagt en imponerende variasjon. Mangler en signaturlåt Det som nok også på mange måter redder gruppa fra å bli en noksagt popklisjé, er deres totale mangel på unødvendige lydeffekter og annet fancy vissvass. At det enkle ofte er det beste kommer virkelig til sin rett her. Dette er enkelt og greit lettlyttelig og fengende poprock på sitt aller beste. Hva er det så som hindrer bandet i å oppnå toppkarakteren? Det er nok kanskje mangelen på den tidløse, udødelige klassikeren man kjenner igjen på byen hvorpå man skriker

ut navnet til sangen eller bandet i en nostalgi-beruset tilstand. Men for Sally og gjengen kommer det garantert flere sjanser til å oppnå dette. Dette kan være starten på en strålende musikalsk karriere. Så får vi bare håpe de klarer å utvikle seg videre fra dette, og ikke kommer tilbake med ei “safe” andreplate om et år eller to for så å dø hen, som dessverre så altfor mange andre norske band har gjort de siste årene.

!!!!!

MAGASIN

KLASSISKE PERLER

Devo - “Q: Are We Not Men? A: We Are Devo!” New Wave bandet Devo ble både hyllet og utskjelt, misforstått og genierklært. Debutplata deres vitner om både musikalsk innovasjon og krass samfunnskritikk. Av Eldar Stangeland Austvoll eaustvoll@hotmail.com

Bandets navn og konsept er tatt fra ideen om de-evolusjon, hvis hovedmoment er at samfunnet, på grunn av tvilsomme oppfinnelser og samfunnets flokkmentalitet, ikke lenger utvikler seg, men heller blir nedviklet. Om du er deler dette synet, eller synes det er en heller tvilsom analyse, bidro uansett Devo ikke til nedvikling av musikken i sin respektive sjanger, som debuterte med ”Q: Are We Not Men? A: We Are Devo!” i 1978. Devo har i etterkant blitt sett på som synth-pionerer som kombinerte punkens drivende gitarer med synthesizere, noe som var uvanlig i punken, selv om prog-supergruppene, og Krautrockere som Kraftwerk, på kreativt vis utforsket og eksperimenterte med synth

som et sentralt instrument. De-evolusjon Synet på samfunnet som statisk, rigid og dysfunksjonerende reflekteres i musikken, som utføres med robotisk perkusjon, mekaniske gitarriff og frenetisk vokal. Bandets medlemmer utviklet ideen om de-evolusjon som kunststudenter på Kent State University, og uttrykte dette visuelt på konserter med identiske plastikkdrakter og mekanisk fremtreden, og dermed dramatiserte ideen om det amerikanske samfunnet ledet til konformering og de-humanisering av individer. ”Mongoloid” Uvanlige rytmesignaturer, som ”Joc-

ko Homo” i 7/8 takt og dissonerende og atonale melodier er med på bygge opp under platas spenning, som aldri helt får utløp. Fremmedgjøring er et sentralt tema i Devo’s univers. Sangen ”Mongoloid” var kontroversiell både i tittel og innhold, som forteller om en person som lever et vanlig liv til tross for sin tilstand, og hvor menneskene rundt verken forstår eller bryr seg. Den kan også tolkes som et spark til den intellektuelle kapasiteten til den jevne amerikaner, som er på linje med en som er ”mongoloid”. Et testament for bandets gjennomførte personlighet og stil, er en cover av The Rolling Stones’ ”Satisfaction”. Hvor Mick Jaggers fremtreden er selvsikker og sexy, får teksten ny mening med Devo’s versjon som et angstfullt møte med en overveldende forbrukerkultur. Nihilister Kritikk av samfunnet er en vedvarende og viktig del av samtiden, fra filosofene i det antikke Hellas, til vår tids reinkarnasjon i form av plastkledde kunststudenter. Samtidig som ”Q: Are We Not Men? A: We Are Devo!” ble en undergrunns kult-hit og sikret bandet en ekstremt lo-

Foto: www.tralfaz-archives.com

jal fan-base, ble den av andre misforstått som truende. Magasinet Rolling Stone kalte bandet for fascister, men bandets nihilistiske fremstilling av samfunnsverdier var kritikk, ikke forherligelse. Devo’s blanding kitch-aktige visuelle uttrykk og musikalske innovasjon har sikret Devo en plass i kulturhistorien. Selv om kanskje bandets grunnleggende idé for all moroa ikke har holdt mål i det lengre løp. Eller har den nå det?

Talking Heads – Remain In Light En eksplosjon av rytmer, energi og minimalisme som byr på hallelujastemning. Av Ingar Voldum ingarv06@student.uia.no

Det amerikanske post-punk bandet Talking Heads er kanskje et relativt ukjent band for de fleste, men bandets diskografi er det få som kan matche. Hele fire av bandets album havnet på Rolling Stone Magazine sin liste over de 500 beste albumene gjennom tidene. Uansett hvem du måtte ha som favoritt, så er det bred enighet om at ”Remain In Light” er bandets mesterverk. Med sine karakteristiske polyrytmer og minimalistiske funktendenser, blir lytteren utsatt for et nådeløst angrep av rytmer og positiv energi. Se for deg en moderne versjon av den absolutte gleden i Gene Kelly’s berømte scene i ”Singin’ In The Rain”, og du vil ha en peiling på hvilken retning dette albumet går.

Over hele spekteret Å kategorisere denne plata kan være et lite mareritt, for det finnes knapt et album der ute som har såpass forskjellige impulser og retninger som denne. Vi kan gå fra post-punk, via world music, til rå new wave på kort tid. Albumets afro-amerikanske inspirasjon er også definitivt hørbar, noe som man ikke pleier å oppleve så ofte på et album fra fire hvite new wave-geeks fra New York. Dette eksempelet er bare noe av det som gjør dette albumet til et enestående kunstverk. En sammenligning med Joy Division kan være på sin plass, og det skal sies at Talking Heads gjør en sang her som de ”mente hørtes ut som Joy Division”, selv om de faktisk på det tidspunktet aldri hadde hørt en låt fra Joy Division før! Revolusjonerende Denne sydende miksen av svart og hvit musikk har forbløffet musikk-kjennere på begge sider. Selv om platen hadde en multi-identitet, har mange lenge ment at det er en tydelig rød tråd som går gjennom hele albumet, en energi og

en groove som bare de som er helt tunet inn kan plukke opp. Platens arkitektur er vanskelig å forklare. Dette er et av de få albumene som man selv må finne ut av. Den kan forvirre deg med vilje, bruke ironi og dra inn forskjellige stilarter, men hvis du lar deg omfavne av albumet, så er belønningen stor. Nettopp siden albumet fungerer så bra som en enhet, så er det litt vanskelig å plukke ut enkeltlåter. Likevel kan man nesten ikke unngå å nevne ”Once In A Lifetime”. Da singelen først kom ut, ble den ikke en kjempesuksess, men over tid, kombinert med en fantastisk musikkvideo, ble den til slutt et symbol på det tidlige 80-tall og new wave-bevegelsens finurlighet. Denne plata gir deg en følelse av glede, tilhørlighet, innsikt og solidaritet som du bare kan glemme å få i dagens musikkverden.

Foto: Sire Records

Unikum nr. 2 2008

Kulturkalender for Mars

Unikum nr. 2 2008