nummer 1 : årgang 1 : februar 2001
inn i det 21. århundret: om tæring og næring utskriftskvoter : nye da’er for studentene : en ”spicher” for alle
Innhold
Unikum er utgitt av Studentorganisasjonen Serviceboks 422 4604 Kristiansand Besøksadresse Bygg 26, Gimlemoen Telefon 38 14 21 90 E-post redaksjon_unikum@hotmail.com Ansvarlig redaktør Torgeir Moen Sivilarbeider Tom Arne Skretteberg Redaksjon Petra Wittenburg Simen Narjord Ronny Turøy Jonas Mjaaland Christian Thorkildsen Sture Vareide Frank Asbjørn Hole Nilsen Grafisk Utforming Simen Narjord Sture Vareide Tom Arne Skretteberg Annonsesalg Studentorganisasjonen 38 14 20 10 Trykk Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er et debattog informasjonsorgan som blir distribuert til alle avdelinger ved HiA. Den har ingen politiske eller religiøse formålsparagrafer, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert. Forsidefoto Christian Thorkildsen
4 8 11 12 16 18 22 27 28 31
Tæring etter næring Storsatsing på idrett
Fremragende ”Godspell”
Klart for Studentda’ane Hvor går ferden?
Blod, svette og tårer Norge - et merkelig land Vaskeriet - er konsertene tilbake? Utarmet konspirasjonsteori
NM i innebandy
MENINGER
Leder Ny giv! Etter prøving og feiling er nå den nye studentavisa for Sørlandet i gang. Unikum er navnet dere - studentene må venne dere til framover. Jeg håper at dagens og morgendagens studenter vil åpne den med nysgjerrighet, og lukke den med visshet om at Høgskolen i Agder har fått en ny og verdig arvtaker for Sørvisa, som gjorde tjeneste i 13 år. Det er også min ambisjon at navnet på avisa, Unikum, vil bli holdt i hevd av ivrige medarbeidere som kan gi det tyngde i tida framover. Bakgrunnen til at leserne i dag må venne seg til et nytt navn, er lang og innvikla. Det å drive ei studentavis er ikke alltid en søndagsskole, og det fins fallgruver å gå i, selv for entusiastske og oppofrende studenter. Beslutninga om å legge ned Sørvisa blei likevel fatta i en felles forståelse med alle involverte, og prosessen foregikk i ordna former. Tidsskriftet som nå ligger for dagen er likeledes et resultat av en lang og grundig gjenoppbyggingsprosess, der et stort arbeid og betydelige ressurser har blitt lagt ned med å bygge opp et nytt miljø – både faglig og sosialt. En sentral skikkelse i dette arbeidet har vært Tom Erik Grimslid, som nå tar plass som studentavisas nye styreleder. Studentene og systemet Selvfølgelig håper jeg at dere vil søke til Unikum for opplysning og impulser om det som skjer på Høgskolen og miljøet rundt dere ellers. Men dere får også igjen muligheten til å gripe inn i deres egen hverdag og de prosessene som angår dere. Jeg håper så mange som mulig vil se på Unikum som et alternativ til å sutre og klage i kantina. Dere har muligheten til å bli hørt, overfor både Høgskolen, Studentsamskipnaden og Studentorganisasjonen. Alle disse gjør i dag en svært god jobb for oss, og det vil vi i Unikum gjerne få fram. Men av og til kan studenter føle seg overkjørt av systemet. Da skal vi også være der med et kritisk søkelys. Det synes jeg nemlig oppegående studenter fortjener - også inn i det 21. århundret. Torgeir Moen, ansvarlig redaktør
Hverdagsrasist, jeg? Sist jeg åpna mailboksen min fikk jeg et ”artig” vedlegg: ”Soknad om oppholdstillateelse.doc.” Det er sikkert flere enn meg som har fått den. Den gjør et poeng ut av et fiktivt søknadsskjema utlendinger kan bruke for å få opphold i kongeriket. Det spørres etter hvordan de fant veien hit opp, om hvor mange familiemedlemmer de har med i kofferten, narkotikaforbruk osv. ”Soknaden” er skrevet på dårlig norsk for ytterligere å understreke poenget.
av basisen er den samme. Ved stadig å gjenta slike vitser, som sjelden er noe annet enn nye variasjoner over et eldgammelt tema, er vi med på å legitimere slike holdninger. Dessuten, har noen tenkt på hvor lei de det gjelder må være av å høre dette? Jeg fikk ”Soknad om oppholdstillatelse.doc” i mailboksen min tre dager etter Benjamin Hermansens begravelse.
Men er det egentlig så morsomt? Jeg kommer ikke til å videresende den. De siste ukene har vi sett de mest ekstreme utslag av slike tanker. Det er kanskje drøyt å trekke parallellen mellom slike vitser og rasistisk motiverte drap. Men mye
Simen Narjord, historie grunnfag
Tirsdag er det bladet... Man registrerer at Se og Hør har blitt venner med Mette-Marit. Det er jo for så vidt en naturlig konsekvens av at opinionen har skifta mening, og at folket nå faktisk KAN leve med en dronning som heter Mette-Marit. Men hva har det å si? Ingen i utlandet skjønner at det er et Leif-Per-navn, så så lenge vi ikke sier det til noen, kommer ingen til å le av oss. Men tilbake til saken. Nordmenn generelt har blitt venner med Mette-Marit. Ja, de er blitt litt glad i denne godjenta fra Sørlandet, selv om hun har noen svin på skogen. Hun fremstår nå som en stilfull, elegant, ung dame. Et virkelig dronningsemne. Se og Hør har sluttet med de store avsløringene om vår nye motedronning, og presenterer henne som folkets neste landsmoder. Se og Hør er ikke lengre alene om å skape kjendiser og skandaler. De har fått en konkurrent i Hjemmets ”Her og Nå”, et blad som ser kliss likt ut, og som bare koster femten kroner. Før kjempet Se og Hør med VG om å
avsløre rusk og greier i privatlivet til fremtredende nordmenn. Nå kommer det til å bli et skandale-race mot høyere salgstall. Skandalene og ”hjemme hos”-reportasjene kommer til å overgå alt vi har sett til nå. Amerikanske tilstander rett inn på tannlegekontorer og hos tanter og bestemødre. Her skal alt fram, og privatliv et er dødt uttrykk. Man registrerer videre at det er slutt mellom Märtha og den lille prinsen hun har vært sammen med en stund, han hestefyren. Se og Hør fokuserer på det litt mer følelsesmessige aspektet denne gangen, på at MetteMarit var der for sin kommende svigerinne. Hun hjalp Märtha gjennom den vanskelige overgangen fra å være i par til å være single. Flott. Men med tanke på hvor flinke media var til å linke Mette-Marit til Oslos kriminelle underverden og alt det dritet som fulgte med der, lurer jeg på hva de vil skrive HVIS det kommer fram at Märtha dater han fyren som skøyt taxisjåføren på Tøyen. Marius Dørdal
Denne siden er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden. Bidrag kan sendes via post til Unikum, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, eller via e-post til redaksjon_unikum@hotmail.com
Nye utskriftskvoter på HiA
Tæring etter næring
Februar 2001
Tekst og foto: Christian Thorkildsen
Et av de heteste samtaleemnene rundt kantinebordene de siste ukene har vært innføringa av utskriftsbegrensninger. Studentene skal nå selv ta ansvar for at budsjettene holdes. Alle er imidlertid ikke fornøyd med de nye reglene.
Unikum
4
Høgskolestyret vedtok ved budsjettbehandlingen 19.12. i fjor å innføre begrensninger på utskrifter. IT-tjenesten ble da bedt om å innføre systemer for å ta betaling for utskrifter, slik som det i dag gjøres for kopiering. IT-tjenesten er nå pålagt et inntektskrav på 500.000, et anslag som er basert på kr 100 per student. Hver student får fra 1. februar tildelt 200 ”virtuelle” kroner. Prisen pr. utskriftsside er satt til 80 øre. Man får altså anledning til å skrive ut 250 sider. Etterpå må det kjøpes en ny kvote, på samme måte som kontantkort, kjent fra mobilverdenen. Utskriftskortene kan kjøpes på SørBok, Tordenskjoldsgate, Konsgård Allé og Grimstad, og ekspedisjonen i Sykehusveien (Arendal). Kortene registreres så hos operatøren og utskriftskontoen økes.
Unødvendige utskrifter Restriksjonene er innført fordi mange studenter skriver ut unødvendig mye. Store bunker med uavhentede og unødvendige utskrifter ble liggende ved skriverne. Skrivere har ikke virket, det har vært lite toner og andre problemer. Nå har det blitt slik at ved å klikke på et lite dollartegn nederst til høyre på skjermbildet sitt, vil den enkelte student få informasjon om saldoen på utskriftskontoen. - IT-tjenesten har et inntektskrav i 2001budsjettet på kr 500.000. Dette skal hovedsakelig dekkes av utskrifter, opplyser Egil Eik, sjef for IT-tjenesten ved HiA. I de siste årene har det som tidligere ble kopiert, blitt lagt ut på nett. Dette har ført til en betydelig økning i utskrifter som frem til nå ikke har blitt betalt for. Den bestemmende faktoren har vært kopipri-
sen. Prisen på utskrifter er satt til 80 øre for at den skal være høyere enn for kopier. Dette er gjort for å tvinge studentene til å bruke kopimaskinen isteden for å skrive ut. For høgskolen er kopiering nemlig billigere. - Inne i kopiprisen ligger det en Kopinoravgift, dette får virkning for utskriftsprisen, opplyser Eik. Bruk kopimaskin! - Vedlikehold på skriverne er dyrt. Skal studentene skrive ut ti eksemplarer av en avhandling på 100 sider, blir de nå tvunget til å gå til en kopimaskin, da det er kostnadsmessig billigere. Det er mer tungvint for studentene, men det koster mer å vedlikeholde skriverne enn kopimaskinene. Derfor skal det koste mer å ta en utskrift enn å kopiere.
At studentene skal stimuleres til å bruke kopimaskin framfor å skrive ut på printer, hjelper ikke høyeregradsstudenter som skriver lange oppgaver...
300 ved HiO Også Høgskolen i Oslo (HiO) har innført ei kvote på 300 i året, men tar deretter 80 øre per utskrift. Student Per Worren ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) forteller om en utskriftsbegrensning på bare 150 ark i semesteret. Utskrifter utover dette må betales for. Heldigere er man ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Student Jon Olav Stadheim forteller at det her ikke eksisterer noen restriksjoner ved utskrifter, bortsett fra krav om relevans til studiet. Også ved Høgskolen i Molde inngår alle nødvendige utskrifter,
såfremt de er i forbindelse med studiet, i semesteravgiften på kr 470. - Lettere nå Operatørene ved Høgskolen har merket en markant nedgang i antall utskrifter etter at kvotene ble innført. Tirsdag 30.01.01 ble det skrevet ut i overkant 19.000 sider, mens det tirsdag 06.02.01 ble skrevet ut i overkant av 4.000. Riktignok viser disse tallene en markant nedgang, men i betraktningen bør det tas med at mange studentene skrev ut mest mulig av pensum de siste dagene før innføringsdagen 1. februar. - Utskriftsmengden er redusert til en tredjedel. Jeg tror at det nå skal bli lettere å vedlikeholde skriverne framover. Når det
Fortsettelse neste side. Unikum
det greit. Det eksisterer også egne datalabber/saler hvor det ikke eksisterer utskriftsrestriksjoner. Hvis kvoten er brukt opp, og det er gode grunner for å utvide kvoten, gjøres dette uten ekstra kostnad.
Februar 2001
- Tallet på 250 utskrifter er funnet frem til i samsvar med økonomiseksjonen. Det hadde blitt for brått å begynne å ta betaling direkte etter styrevedtaket. Studentene har betalt for kopiering i semesteravgiften og etter en kort vurdering på hva som var rimelig antall, kom vi frem til 250, forteller Eik Høgskolen forhørte seg før vedtaket om praksis ved andre utdanningsinstitusjoner. Ei ringerunde rundt om i vårt langstrakte land bekrefter at HiA ikke er de første til å innføre skriverrestriksjoner. Imidlertid varierer kvotene. Christopher P. Glæserud ved IT-Seksjonen ved NTNU i Trondheim, opplyser at det eksisterer en utskriftskvote på 300 sider i semesteret per student. Kvoten rundes av oppover, dvs. at hvis en har 3 sider igjen og skal skrive ut et dokument på 50 sider, går
5
Mange får seg en liten overraskelse når de skal ta utskrifter ved HiA.
Fortsettelse fra forrige.
Bakgrunn:
Fra 1. februar i år innførte HiA utskriftskvoter for alle studenter. Kvoten ble satt til 250 utskrifter pr hode. Dette har satt sinnene i kok hos høyeregradsstu-
Februar 2001
denter som trenger flere
Unikum
6
utskrifter.
blir problemer med skriverne må studentene være flinke å si ifra, sier Øystein Sæbø, IT-operatør og student ved mastergradsstudiet i IT. Sæbø kan også berolige med at at spesielt datakyndige personer neppe kan klare å lure seg unna systemet. Høgskoledirektør Tor A. Aagedal påpeker at pensum har aldri vært gratis for studentene. Det er først nå når internett har kommet at man har kunnet skrive ut. Dette er et alternativ til å kjøpe kompendier eller lærebøker. - Utskriftene har sklidd ut, elvene skriver ikke bare ut pensumstoff, men alt mulig. HiA er dessuten omtrent den siste institusjonen som ikke har innført noen restriksjoner. På grunn av flyttingen har vi ventet litt for lenge. Oppgitt
En av studentene som er oppgitt over innføringen av kvote på 250 utskrifter, er hovedfagsstudent Elin Broberg. I forbindelse med sin hovedfagsoppgave skriver hun ut et par tusen sider i løpet av et skoleår. Foreløpig er hun ikke imponert over den nye ordningen. - Ofte sender en dokumenter til utskrift som aldri blir skrevet ut. Utskriftene blir belastet kontoen, men ikke skrevet ut. Det er håpløst å innføre en kvote som er lik for alle. Mange studenter skriver ut svært lite, mens vi hovedfagsstudenter har et stort behov for utskrifter og blir påført en betydelig ekstrautgift. HiA er en offentlig skole, og vi burde få de arbeidsredskapene vi trenger, som får vår del er utskrifter, mener Broberg. Hun peker også på den vanskelige tilgangen på påfyllingskort. For studentene som bor og leser på Gimlemoen må nemlig ta turen til Tordenskjolds-
systemet bare virke negativt, men også gi nye muligheter: - Det nye programmet som registrerer utskriftene gir oss mulighet til å sette ut fargeskrivere, og ta betalt ekstra for det. Programmet sender utskriften til en fargeskriver, og trekker f.eks. kr 2 fra kontoen. Krav om mulighet til fargeutskrifter er økende, og det nye systemet gjør dette lettere. Høgskoledirektør Aagedal mener studentene nå bør revurdere sine arbeidsvaner. - Det er nok grunnlag for å se litt på hvordan en jobber. Det er for eksempel mulig å skrive ut side for side. Det er ikke nødvendig å skrive ut hele dokumentet hver gang. Hvis det er gratis, er det altfor enkelt å bare skrive ut hele dokumentet! - Jeg tror virkningen ved innføring vil bli økt bruk av sideformatering, altså forhåndsvisning, før en skriver ut, for å unngå unødvendige utskrifter. Slik unngår vi også en del misbruk, istemmer IT-sjef Eriksen. Dette er imidlertid ikke hovedfagstudent Elin Broberg enig i: - Det nytter ikke å lese korrektur på skjermen når en skal levere inn en feilfri oppgave. Å bruke kopimaskin, som høgskolen oppfordrer til, er heller ikke mulig. Det vi trenger er jo stadig nye utskrifter av nye versjoner!
Høgskoledirektør Aagedal er åpen for at høyeregradsstudenter kan få flere utskrifter.
er det et mye større tall en 250 i semesteret som er "obligatorisk" å skrive ut. Høgskoledirektør Aagedal er på sin side åpen for at høyeregradsstudenter kan få flere utskrifter: - Jeg ser ikke bort i fra endringer i kvotene. I de studiene hvor det er behov for et stort antall utskrifter, blir det kanskje en mulighet å belaste selve studiet, og ikke den enkelte student. - Men i utgangspunktet er det viktig å ha en mest mulig ensartet ordning, selv om den virker litt firkantet. Da er den er i det minste lett å administrere.
Februar 2001
- Nye arbeidsmåter Knut Ole Eriksen fra IT-tjenesten innrømmer imidlertid at det er visse begrensninger i skriverprogramvaren. Tosidig utskrift har blant annet samme pris som enkeltsidig. Men han framhever at for studentene skal ikke det nye
Unikum
gate for å kjøpe kort. Skuffet er også siviløkonomstudent Tor Erik Tjønneland. - Innføringen virker lite gjennomtenkt. Mange studenter har skrevet ut for mye, men kvoten er for liten. På siv.øk.
Prisen riktig? Et viktig spørmål er om det er riktig at studentene skal betale såpass mye som 80 øre pr. side. Siv.øk-student Tjønneland synes også det er betenkelig å tjene penger på studentenes utskrifter: -80-øre utskriften må jo være langt over kostprisen. Hva blir det neste? Restriksjoner på bruk av dopapir? Én rull hver, som utdeles ved semesterstart? Eller et system der det registreres antall tørk? Ifølge høgskoledirektør Aagedal er imidlertid utskriftsprisene riktige: - I kalkylen på 80-øre ligger det kun rene driftskostnader. Med andre ord burde driftskostnadene være dekket inn. Med en antatt kostpris på 8 øre pr papirark, og gjennomsnittlig 6 øre i toner pr utskriftssside, til sammen 14 øre, skulle det da være være godt med midler igjen til å gå til avskrivinger og vedlikehold - for ikke å tenke på administrasjon…
7
Gimlemoen
Storsatsing på idrett I god tid før starten på neste skoleår står det nye idrettsanlegget ”Spicheren” ved HIA på Gimlemoen klar til bruk. Anlegget koster totalt 110 millioner kroner, men flere kritiske røster mener at Studentsamskipnaden kan få problemer med å dekke disse kostnadene.
Tekst: Espen Ødegård • Foto: Christian Thorkildsen
En finansiell satsing i hundremillionersklassen slik det legges opp til, krever at Studentsamskipnaden i Agder (SiA) tar opp store lån. Trolig vil lånesummen komme på cirka 80 millioner kroner. 15 millioner skal dekkes av egenkapital, og en tilsvarende sum gjennom tippemidler. I følge beregninger Unikum har fått gjennomført, må SiA regne med å betale rundt seks millioner kroner i renteutgifter årlig. Dette tallet bekreftes av avdelingsleder for SiA idrett, Per Kåre Selle. - Totalt må vi regne med omkring 16 millioner i årlige driftskostnader. Dette inkluderer også vedlikehold, som det jo ikke vil bli så mye av de første åra, men som likevel må tas med i budsjettet, forteller Selle.
Februar 2001
Mange brukere Studentsamskipnaden regner med at mange studenter skal benytte seg av aktivitetene i ”Spicheren”. Allerede til høsten regner de med å få drøyt 1500 studentmedlemmer. I løpet av 2004 skal dette tallet øke til over 3000. Tidligere leder av Kristiansand Student Idrettslag (KSI), Sølve Skogland stiller seg skeptisk til disse tallene.
Unikum
8
- Jeg synes dette er et rimelig heftig estimat. En må huske på at mange studenter i dag trener på SATS, og at de ved nytegning har en bindingstid på 12 måneder. Dermed kan det ta litt tid før de begynner å trene på ”Spicheren”. Jeg synes nok også at økninga fra 1500 til 3000 er litt i overkant, sier Skogland. I dag har KSI rundt 500 medlemmer, i tillegg trener noen studenter på SATS eller andre steder. Likevel er det ingen tvil om at den totale studenttreningsaktiviteten må øke hvis SiA skal få innfridd sine beregninger. - Disse tallene er beregna ut fra en markedsundersøkelse som ble gjennomført hovedsaklig i Oslo, og med litt lokal tilpassning for ca. to-tre år siden. Hadde vi ikke ment at det var dekning for disse tallene, hadde vi ikke bygd anlegget, sier Per Kåre Selle, og deler overhodet ikke skepsisen til Skogland. Åpent for alle ”Spicheren” vil også være avhengig av at ikke-studenter bruker anlegget for å få hjula til å gå rundt. Flere personer i studentmiljøet som Unikum har vært i kontakt med, frykter at dette kan komme til å gå ut over studentene. Det pekes på at det
”Spicheren” inneholder blant annet et svømmebasseng med stupetårn.
Usikker kontigent Hvor mye hver enkelt student må betale for å trene i ”Spicheren” er ikke bestemt, men kontingenten kommer sannsynligvis til å ligge på rundt 2000 kroner i året. Det vil også bli muligheter for å kjøpe enkeltbilletter. - I Oslo koster det 1200 kroner å trene på studentidrettsanlegget ”Domus Athletica” i året. Hvorfor skal det koste mer i Kristiansand? spør tidligere KSI-leder Sølve Skogland. - Universitetet i Oslo har gått inn med store midler, og betaler blant annet husleia til idrettsanlegget, opplyser lederen for SiA idrett. Selle vil ikke spekulere i mulige underskudd. - Jeg synes det blir for mye preg av synsing å begynne å snakke om eventuelle underskudd før hallen er åpna, sier han. Han
- Frykter for framtida Skogland er på sin side opptatt av hva som kommer til å skje med KSI i framtida. - Jeg frykter for KSIs framtid som studentaktivitet og er redd for at de kan bli lagt inn som et underselskap av idrettsanlegget. Jeg synes det skal bestå som et studentidrettslag, og det tror jeg studentene er enige i, sier Skogland. - KSI vil bestå som et studentidrettslag, og det vil ikke være noen oppgave for Studentsamskipnaden å drive med dette, sier Selle. Likevel ser det ut til at aerobicavdelinga til KSI blir avvikla. - Jeg synes det er ulogisk at KSI skal holde på med individuelle, generelle aktiviter som vi likevel skal ha på anlegget, sier Selle. Hvordan det blir med medlemskontingenten til KSI neste år er ikke klart ennå, men dette bestemmes i nærmeste framtid.
krigen i 1870. Da Gimlemoen militærleir fortsatt eksisterte, ble dette slaget ”gjenoppført” som kamptrening for rekruttene, nettopp i dette området. I seinere tider har plassen blitt brukt som tur- og rekreasjonsområde. Slik har navnet ”Spicheren” og etter hvert ”spiggår’en” kommet på folkemunne blant kristiansanderne.
Februar 2001
«Spicheren» eller «Spiggeren» som den forhåpentligvis skal kalles på folkemunne, er det nye idrettsanlegget døpt. Navnet er kjent for de fleste kristiansandere, ikke minst byens eldre garde. Mange av byens innflyttede studenter vil allikevel kanskje løfte på øyenbryna. Det har seg imidlertid slik at navnet ”Spicheren” viser til området mellom det kommende idrettseanlegget og ridehuset like ved. Det kommer fra tysk, og har militær opprinnelse. Det er nemlig navnet på en tysk landsby, hvor det var et stort slag under den tysk-franske
vedgår likevel at en regner med at anlegget går med underskudd fram til 2005, men at det er tatt høyde for dette i SiAs budsjetter.
Unikum
for ”Spicheren” vil være nødvendig å legge til rette for ikke-studentene hvis hallen skal klare seg økonomisk. SiA har beregna å ha rundt 700 brukere utenom studentmiljøet i høst, og at dette skal øke til omkring 1900 i 2004. Per Kåre Selle mener denne målsetninga er fullt realistisk.
9
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) skal i tett samarbeid med HiA, vertskommuner og studentene selv bidra til at Sørlandet blir kjent som Norges beste sted å studere. I dag disponerer SiA over 800 hybler og leiligheter, formidler private hybler og andre boligtilbud og driver barnehager, studentkaféer, bokhandel og fra sommeren 2001 også et stort, nytt idrettsanlegg. Kort sagt, SiA er studentenes velferds- og serviceapparat.
LEGETJENESTEN FOR STUDENTER - FASTLEGEORDNINGEN
Fra 1. juni i år innføres fastlegeordningen. Du har sikkert lest om dette i media eller i brev som er sendt ut av offentlige myndigheter. Brevet inneholder bl.a. informasjon om ordningen, oversikt over legene i din kommune, legevalgskjema og svarkonvolutt. Brevet er sendt til din hjemstedskommune, dvs. der du er registrert i folkeregisteret. De studenter som er hjemmehørende i andre kommuner enn studiekommunen må derfor sørge for å få brevet videresendt til studieadressen. Du kan også henvende deg på trygdekontoret eller hos kommunen for å få den informasjonen du trenger. Svarfrist for å velge fastlege utløper 1. mars! NB!
Dersom du ikke svarer innen fristen vil du bli tildelt en lege i hjemstedskommunen din!!
Studentsamskipnaden i Agder har i flere år samarbeidet med følgende leger: (Legesenter Lege Legenummer i fastlegeordningen)
KRISTIANSAND
ARENDAL
Hans Kyllingstad 42838
Pollen Legesenter
Ved å benytte nevnte leger vil mellomlegget for konsultasjonen bli dekket direkte av SiA. Dersom du øn-
sker å bruke andre leger enn disse, vil SiA refundere mellomlegget etter endt semester, mot fremvising av
dokumentasjon som viser at konsultasjonen(e) er betalt av deg.
SiAs legeordning gjelder kun for studenter som har betalt semesteravgift og kun for vanlig konsultasjon
BjŒrn de Lange 41734 Kvadraturen Legesenter Alf Aasgaard 42811
Marie Wilson Jeppesen 41432
hos allmenpraktiserende leger.
Erik Due-TŒnnessen 42803
GRIMSTAD
Inge JŒrandli 42226
Rolf Hamran 41211
http://www.fastlegeordningen.dep.no
Kjell Malde 41343
http://www.trygdeetaten.no/aktuelt/2001-01-24a.html
Mer informasjon om fastlegeordningen:
Elvebredden Legesenter Erik Abildsnes 42323
Brannstasjonen Legesenter
Oversikt over fastleger:
±ivind Bergh 42307
Michael J. Golding 41254
http://www.dep.no/archive/shdvedlegg/01/03/kompl018.pdf
Anne Birgitte Holter 42285 Per O. Rinholm 42277
Kulturhuset Legesenter
Leif Steffensen 42315
Hanne-Kristin Hagtvedt 41297
For nÕrmere informasjon: http://www.sia.hia.no/fastlege/
Inger-Tori Solberg 41173 Torgrim NÕverdal 41378 Knut Tuv 41181 Kristin Namtvedt Tuv 41203
http://luftslottet.hia.no
www.sia.hia.no
www.vaskeriet.hia.no
- Elsk deres fiender - Elsk deres fiender, sier Jesus som ble
spilt av Kjetil Sørborg. Det var tydelig at instruktør Trond Birkedal hadde gjort et sterkt inntrykk på studentene. At mange av studentene var fornøyde var det heller ingen tvil om: - Vi øvde med manus i hånda, og Trond Birkedal var veldig profesjonell i sine instruksjoner, sier Kjetil Sørborg etter premieren på forestillingen. Men Kjetil har ikke tenkt til å satse på en skuespillerkarriere. - Nei. Det er nok lærer jeg har lyst til å bli.
gende skuespill og fremførte vakker sang. Med seg hadde de også gode musikere: Daniel Hovik, Are Kvamstad, Kenneth Kapstad og Torje Fanebust Ås. Manuskriptet formidlet Jesu liv på jorda, men Jesu oppstandelse, noe av det som er det mest fundamentale i kristendommen ble ikke tatt med i stykket til Stephen Schwartz og John M. Tebelak. Dette gjorde etter undertegnedes mening at det liksom manglet noe på slutten, at avslutningen ble litt for brå.
Intim stemning Den lille salen på dramaavdelingen på HiA ble under forestillingen fylt opp av spente og nysgjerrige publikummere. Det ble en intim stemning. Scenen så ut som søppelplass med masse avispapir som lå strødd rundt. Publikum fikk et morsomt møte med Jesus og noen andre som vi hører om i Det Nye Testamentet i Bibelen. Studentene fra drama/teater grunnfag leverte framra-
Moderne fremstilling Etter framføringen ble det mørkt i salen og lys fra lommelykter svirret rundt, men hva så? Skuespillerne måtte gå fram på scenen og ta imot publikums hyllest flere ganger. Mange kjente og kjære fortellinger fra Det Nye Testamentet, ble på en moderne måte fremstilt av dyktige studenter. Kanskje får vi se noen av dem i aksjon senere, kanskje på større scener?
Februar 2001
Det var et interessant og morsomt møte publikum fikk med Jesus og vennene hans i musikalkomedien ”Godspell” som ble fremført av studenter fra drama/teater grunnfag og rytmisk studieretning. Musikalen er skrevet av Stephen Schwartz og John M. Tebelak, og publikum fikk se den iscenesatt av Trond Birkedal fra Trøndelag Teater som var instruktør. Forestillinga bar preg av at studentene hadde hatt utbytte av samarbeidet med Birkedal. Tekster fra Bibelen som ”Lignelsen om såmannen” og ”Den barmhjertige samaritan” fikk man også møte. Fremføringen av Jesus som blir fristet av den onde, innstiftelsen av nattverden, Judas som forråder Jesus, og Jesus som ble korsfestet var noe som skuespillerne fikk frem på en god måte. Noen av de mest kjente historiene fra Det Nye Testamentet er tatt med.
Unikum
Studenter fra drama/teater grunnfag og rytmisk studieretning gjorde en bra og helhjertet innsats da de fremførte musikalkomedien ”Godspell” på høgskolens dramaavdeling i slutten av januar. Her fikk publikum møte Jesus og vennene hans på en søppelplass anno 2001.
Tekst og foto. Frank Asbjørn Hole Nilsen
Fremragende ”Godspell”
11
UGA er død
Klart for Studentda’ane Tekst: Simen Narjord • Foto: Sture Vareide
For to år siden ble ”Uga” arrangert sist gang her i Kristiansand. Det var ingen økonomisk suksess. Det gikk faktisk så dårlig at ”Uga” ble nedlagt. En gruppe driftige studenter synes likevel det var for galt at studentene ikke skal ha et større kulturarrangement. Årets kulturuke har fått navnet ”Studentda´ane 2001”.
Februar 2001
Studentda’ane skiller seg på mange måter fra Uga. Et nytt navn er valgt, nettopp for å understreke dette. ”Studentda’ane” blir en aktivitetsuke der de ulike studentforeningene har ansvaret for sine egne arrangement under Da´ane-paraplyen. Daane koordineres av en arrangementskomite som består av Marte Mari Moen, (leder), Siril Ryssevik, Sigrun Staal Pettersen og Steinar Moberg Bjorøy. - Vi begynte å sysle med ideen om å arrangere en ny Uga allerede tidlig i høstsemesteret, forteller Sigrun. Det har vært mye frem og tilbake, særlig fordi det forrige Uga-styret hadde endel problemer med økonomien. Derfor jobber Da´anekomiteen med et nullbudsjett, altså ingen penger overhodet. De har likevel møtt velvilje fra mange hold. Vaskeriet blir hovedbase for de fleste arrangementene. Hotell Caledonien og danmarksbåten Christian IV blir også lokaler i løpet av uka.
Unikum
12
Begrenset budsjett I motsetning til Uga skal Da’ane begrenses både tidsmessig og økonomisk. Det var kanskje nettopp dette som gjorde at Uga gikk konkurs. Uga varte i hele seksten dager med arrangement/konserter som kostet opp mot 150 kroner hver kveld.
Den jevne student har sjelden økonomi eller kondisjon til å følge et slikt løp i over to uker. Studentda´ane er derfor konsentrert til én uke. Dessuten legges inngangsprisen på et lavt nivå. Variert program Det er et variert program komiteen kan tilby. Alt fra rockegudstjeneste og jobbsøkerkurs, til Bierstube og et eget Da´ane-cruise med Color Line. Hver dag fra mandag til fredag er det kafe og galleri, der kunststudentene stiller ut arbeidene sine i Renseriet. Kaféen åpner til lunsj og holder åpent utover ettermiddagen frem til kveldsarrangementene begynner. Klokka 16 hver dag vil det bli underholdning av ulikt slag i kaféen. For de ekstra spreke avsluttes uka med volleyball-, fotball- og innebandy-turnering. Studentda´ane vil også inneholde utfordringer for intellektet. Mandag 26 februar arrangerer Studentradioen Trivial Pursuitturnering i Vinkjelleren på Caledonien. Onsdag 28. februar arrangerer Studentorganisasjonen jobbsøkerkurs for dem som har tenkt å avslutte studiene sine snart. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har internasjonal dag torsdag 1. mars. Komiteeen har et humanitært prosjekt under Da´ane. Deler av
Arrangementskomiteen håper på godt oppmøte. fra venstre: Steinar Moberg Bjorøy, Marte Mari Moen, Sigrun Staal Pettersen og Siril Ryssevik.
billettintektene vil gå til Stine Sofies Minnestiftelse. Det vil også bli innsamlingsaksjon til dette formålet.
Unikum
BigBang gjester Vaskeriet i forbindelse med Da’ane, og arrangørene håper folk kommer til å møte opp.
Februar 2001
Ingen kulturuke uten musikk! Det musikalske aspektet er vel tatt vare på under Da´ane. Kristenrock-bandet Ripcord er hyret inn av Laget, og skal spille ved flere anledninger i løpet av Da´ane. De er, ifølge seg selv, ”et nytt indierock-band, som kombinerer underholdning med røffe gitarer og harmoniske ”hook lines”.” De har turnert store deler av Europa og tilbringer altså en uke her i Kristiansand. Torsdag 1. mars blir det konsert i Storsalen på Vaskeriet. Her får studentene oppleve et band som garantert vil gi en av årets største konsertopplevelser, nemlig Bigbang. Du husker vel sommer hit´en ”Girl in Oslo” sommeren 2000? Ryktene sier at dette er et band som virkelig rocker på scenen... Hvis årets arrangement blr vellykket håper komiteen at ”Da ane” kan bli en fast tradisjon. - Vi gjør jo dette fordi vi synes det er morsomt, sier Sigrun, som har en oppfordring til studentene i Kristiansand: - Møt opp og ha det gøy!
13
Program for Studentda´ane Fredag 23/2 Åpning av ”Da´ane”. - Åpningsfest på CD´en på Raddison SAS Caledonien Hotel. Dørene åpner klokka 21.00. Lørdag 24/2 - Førpremière på Fønix Kino. Pål Sletaunes nye film; ”Amatørene” vises klokka 19.00. Premièrefest på CD´en etter visninga. Det blir muligheter for å treffe folkene som har laget filmen. Mandag 26/2 - Galleri og kafé Utstilling og underholdning i Renseriet fra klokka 12.00. - Trivial Pursuit-turnering. Studentradioen arrangerer Trivial-Pursuit turnering i Major von Knarrens vinkjeller på Caledonien. Oppmøte klokka 19.00. Lag på 2-3 personer. Påmelding til sradio@stud.hia.no, kaféen i Renseriet eller ved oppmøte. Premiering. - Konsert på Vaskeriet. Indierock-bandet Ripcord spiller. Dørene åpner klokka 20.00. Inngang kr. 20. Tirsdag 27/2 - Galleri og kafé med utstilling og underholdning i Renseriet fra klokka 12.00. - Da´ane-Cruise med Color Line. Studentda´ane i samarbeid med Color Line arrangerer en Studentnatt utenom det vanlige. Lokale band underholder og spesialtilbud i butikkene. Billett kr 105/200,- hos Color Line. Avgang klokka 19.15. Møt opp tidlig. Onsdag 28/2 - Galleri og kafé med utstilling og underholdning i Renseriet fra klokka 12.00. - ”Bierstube” på Vaskeriet. Tysk temafest. Blæsen spiller, og det blir konkurranser bl.a for beste tyske kostyme (Hansi og Helga). Inngang kroner 10,-. Gratis for utkledde. Dørene åpner klokka 20.00. Torsdag 1/3 - Galleri og kafé med utstilling og underholdning i Renseriet fra klokka 12.00. Internasjonal dag. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond arrangerer Internasjonal Dag i Renseriet klokka 19.00. - Konsert med Bigbang på Vaskeriet. Dørene åpner klokka 20. Inngang for studenter kr 120,- , andre kr 150,Fredag 2/3 - Galleri og kafé Utstilling og underholdning i Renseriet fra klokka 12.00. - Da´ane - JAM på Vaskeriet. Ripcord er fremdeles i byen... Lørdag 3/3 - Turnering i innebandy, fotball og volleyball i Odderneshallen. Kristiansand Studentidrettslag (KSI) arrangerer. Påmelding til ksi@stud.hia.no eller i Da´ane Kaféen.
Februar 2001
- Tradisjonell disko på Vaskeriet om kvelden.
Unikum
14
Søndag 4/3 - Turneringene i Odderneshallen fortsetter.. - Studentgudstjeneste med mye levende musikk på Vaskeriet kl 19. Sosialt samvær etterpå.
Da’ane
Cruise Sett av tirsdag 27. februar! Da spiller og underholder lokale band - NUD og Jiggzaw Puzzle - om bord på M/S Christian IV. I tillegg vil konservatoriet stille med Odd Brommeland & Tore Brathen (pianist og trompet/vokal) og Heidi Anita Kværner & Arnstein Håkonsen (vokal og pianist). Så her blir det livlig!
Da’anaCruise med Cross over Kitchen kr 200,Prisen inkluderer båtreisen tur/retur med plass i dobbellugar og Cross over Kitchen Buffet som består av kjøtt og fisk i spennende marinader, grønnsaker og frukter, samt pasta med eksotiske smaker på utreisen. Turkode 8608.
Da’aneCruise uten mat kr 105,- pr. person tur/retur i dobbellugar. Turkode 8607. Husk Studentbevis! Aldersgrense 20 år. NB! De beste lugarene går først, så vi råder deg til å være tidlig ute med bestillingen. Tillegg for enkel lugar kr 150,-. Tirsdag 27.02. Fra Kristiansand Tirsdag 27.02. Til Hirtshals Onsdag 28.02. Fra Hirtshals Onsdag 28.02. Til Kristiansand
kl 1915 kl 2345 kl 0115 kl 0700
Melding til deg som studerer i Grimstad: Det er satt opp egne busser fra Grimstad direkte til Fergeterminalen i Kristiansand. Transporten får du gratis under forutsetning av at du tar den oppsatte bussen. For selve Da’ane Cruiset må du betale kr 200,- med mat eller kr 105,- uten mat. Prisen er pr. person og gjelder tur/retur i dobbellugar. Dersom du skal reise fra Grimstad og ønsker busstransporten, vennligst oppgi: Turkode 8636 for Da’aneCruise m/mat Turkode 8635 for Da’eneCruise u/mat. Dersom du ikke ønsker transport oppgir du turkode 8608 eller 8607. Avreise Grooseveien med buss kl 1715 Avgang fra Kristiansand til Danmark kl 1915 Ankomst Kristiansand onsdag morgen kl 0700 Bussen går umiddelbart etter ankomst til Grimstad.
Vis ditt studentbevis i TaxFree-butikken og få følgende tilbud:
20% rabatt på alle Ray-Ban solbriller 20% rabatt på alle STORM ur Tilbudet gjelder om bord på M/S Christian IV på seilingen fra Kristiansand 27.02. kl 1915.
Kontakt Color Line på 810 00 811 - www.colorline.no
Vaskeriet bort fra KISS
Hvor går ferden? Etter et halvt års drift etter KISS-konseptet (Keep It Simple Stupid) er alt tilsynelatende ved det gamle på Vaskeriet. Gratiskonserter er historie og studentene svikter Studentenes Kulturhus til fordel for byens andre utesteder.
Tekst og foto: Sture Vareide
Studentene i Kristiansand har etter alt å dømme fått sin siste gratiskonsert på Vaskeriet. Ideen bak KISS var at gratis inngang skulle bringe flere besøkende til Vaskeriet. Etter en god start i fjor høst har besøket falt kraftig. - Det virker ikke som om gratiskonseptet ble spesielt godt mottatt blant studentene. Vi hadde godt med besøkende ved semesterstart, men utover høsten har besøket gått ned. Januar var spesielt dårlig, sier Rolf Stian Imenes, driftsleder ved Vaskeriet.
Februar 2001
KISS - en fiasko? Det nye driftskonseptet har tydeligvis ikke ført til ønskede resultater. Cover er gjeninnført på alle arrangementer og vaktene og daghavende har fått tilbake risikotillegget. - Det ble nok for stramme tøyler på studentene i forbindelse
Unikum
16
KISS - Keep It Simple Stupid Våren 2000 var Vaskeriet i en dyp økonomisk krise og noe måtte gjøres. Studentsamskipnaden i Agder (SiA) overtok driften av studenthuset og lanserte KISS-konseptet. Gratis entrè, arrangementer, garderobe, og konserter skulle bringe studentene tilbake til Vaskeriet. Driftsutgifter og lønnskostnader skulle skjæres til beinet, blant annet ble risikotillegget til
med innføringen av KISS-konseptet. Noe av målet med konseptet var å få kontroll over økonomien på huset. Det har vi oppnådd nå, og derfor kan vi løsne litt på grepet, forklarer Imenes. - Men besøket ser jo ikke ut til å bedre seg noe særlig? - Nei, dessverre. Vi foretok en evaluering i høst og det virker som om en stor del av studentmassen ser på Vaskeriet som et vanlig utested. Det er synd, fordi vi ønsker å være noe mer enn et av byens utesteder, sier Imenes. Selv om man igjen må betale for å komme inn, er det ikke gjort noe med ølprisene. En halvliter koster fremdeles 40 kroner. - Vi har fortsatt lav pris på drikke sammenlignet med mange andre steder i byen, mener Imenes, og legger til at man vurderer å ha “billigkvelder” ved enkelte anledninger.
daghavende og vaktene kuttet. Heimen og Sportskjelleren ble stengt og arrangementsfrekvensen redusert. I tillegg ble ølprisen skrudd opp. Dette skulle få Vaskeriet opp av det økonomiske uføret man var kommet i etter flere års drift med underskudd.
Quo vadis, Vaskeriet? Driftsleder Rolf Stian Imenes og Vaskeriet har måttet gå tilbake på KISS-konseptet.
4 i kantina Hvordan synes du Vaskeriet er som studenthus? Hva synes du om at det er innført cover igjen?
Torild Skuland, 20 år, studerer økonomi og administrasjon. ”Vaskeriet er bra. Jeg er der for det meste på lørdager. Det er dumt å innføre cover igjen. Da går jeg heller et annet sted.” Magnus Roaldstveit, 20 år, studerer økonomi og administrasjon. ”Greit nok, men det er dyrt øl. Jeg er der cirka seks, sju ganger i semesteret, stort sett lørdager. Jeg liker ikke at cover er innført igjen.”
Februar 2001
Bedre markedsføring Studentenes Kulturhus Vaskeriet skal satse mer på markedsføring i håp om at det vil trekke mer folk til arrangementene. Det opprettes i skrivende stund en egen markedsføringsgruppe på huset. - Vi ser helt klart at vi må styrke markedsføringa og er avhengige av å selge arrangementene våre, sier Imenes. Han håper nye tiltak og tilbud skal øke besøket på Vaskeriet, slik at studentene fortsatt kan ha sitt eget kulturhus.
Staale Bergersen, 23 år, studerer Informatikk og matematiske metoder. ”Jeg er sjelden på Vaskeriet, kun hvis det er bra konserter. Jam`en er bra, men discoèn kan jeg klare meg uten. Coveren er en grunn til at jeg ikke gidder å gå. Jeg går heller andre steder.”
Unikum
Mer sirkus For å markere seg mer som et studenthus vil Vaskeriet utnytte det faktum at de har Sørlandets beste konsertlokale og satse mer på live musikk. - Vi vil øke arrangementsfrekvensen og prøve å skape mer liv og sirkus på huset. Forhåpentligvis vil det treffe bedre, sier Imenes, som medgir at han savner mer engasjement fra studentene. - Vi har en forslagskasse på nettsidene våre. Der har det ikke kommet et eneste forslag siden den ble opprettet i oktober. Medarbeiderne og jeg er avhengige av tilbakemeldinger på det vi gjør, sier han lettere oppgitt.
Kristine Sørensen, 25 år, studerer analytisk kjemi. ”Det er helt greit, med masse aktiviteter. Jeg er der cirka fire, fem ganger i semesteret. Mye unge folk der, mest nye studenter. Coveren kommer til å bli tap for Vaskeriet. Mange går dit fordi det er gratis”
17
FEATURE Yrkesmessa 2001
Tekst: Jonas Mjaaland • Foto: Christian Thorkildsen
Blod, svette og tårer Mange tror kanskje livet til en journalist i ei studentavis er grått, kjedelig og ufarlig. Dette er feil. Journalist Jonas Mjaaland og fotograf Christian Thorkildsen har vært ute ei vinternatt for Unikum. De tok på seg et oppdrag fullt av farer, utfordringer, og til dels store smerter. De reiste til Gimlehallen for å dekke Yrkesmessa 2001.
Februar 2001
En grå vinterdag i januar våkner jeg opp, lenge før vekkerklokka får sjanse til å ringe. Alt er lagt til rette for et nytt vellykket oppdrag for studentavisa. Likevel er det med en litt vond og kanskje litt spent følelse jeg tar de første, nølende skritt ut av senga. Fotograf Christian Thorkildsen venter allerede ved frokostbordet, synlig spent. En kort biltur seinere rager Gimlehallen opp foran oss i grålysningen. Jeg tenker på Colosseum, SlottsQuartalet og andre mektige byggverk: Vi er på Yrkesmessa. Anno 2001.
Unikum
18
Den yngre garde Et vell av ungdomsskoleelever og gymnasiaster møter oss. Vi er så absolutt på høyde med situasjonen. Fort skjønner vi imidlertid at mesteparten av messa er retta mot den litt yngre garde. De fleste
standene dreier seg om videregående opplæring. Studentene på HiA har allerede kjempet seg gjennom tre år med videregående skole. Derfor er det med interesse at vi ser at et lite, avgrenset område faktisk er viet ungdom med høyere ambisjoner. Vi konstaterer at alle landets seks universiteter, og en del høyskoler har tatt turen til Kristiansand for å fiske etter nye rekrutter. Forsvaret Man kan ikke unngå å legge merke til Forsvaret sin stand, der den liksom lyser opp i forhold til resten av standene. Kan det dreie seg om nye bruksområder for utarmet uran? Heftige videoer om flyging og kriging skal tydeligvis få sunn, norsk ungdom til å ofre noen år for fedrelandet. Har du lyst på et spennende, anner-
ledes og innholdsrikt år, er dette midt i blinken for deg! Unikums utsendte, som allerede har avtjent sin verneplikt, kunne imidlertid ikke legge merke til noen videoer om virkeligheten i kongens klær; om frysinga, knappetelta, sengestrekken og hatinga. Vi skynder oss videre, liksom lettet over vi har vært der… Utlandet Det er ikke bare de norske studentfabrikkene som har møtt opp. En del utenlandske universiteter og høyskoler tatt turen til Norge. I EU har man nemlig for lengst funnet ut at norske studenter er god business. Norske studenter betyr nemlig adskillig flere Euro i kassa for disse skolene enn det studenter fra EU-land gjør. Universitetene i Surrey og Birmingham var noen av utdanningstilbudene man
Det gjøres klar til operasjon...
Journalisten lures til å tro at hårfjerning er godt og behagelig.
Det var visst ikke så behagelig allikevel...
Tårene presses tilbake, enten de vil eller ikke.
En noe utmattet og redusert journalist virker fornøyd med utfallet.
kunne få informasjon om på messa. Men gode gamle HiA kan også tilby vekttall under andre himmelstrøk. Ex. Phil og Ex. Fac. på Bali er eksempler på det…
innrømmelse. Jeg har fra tolvårsalderen vært velsignet med en enorm hårvekst. I de senere år har denne hårveksten spredd seg helt ukontrollert. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre om en viss ”varseltrekant” (se bilde) som pryder min (en gang) veltrente rygg. En av skjønnhetsstudentene kan imidlertid fortelle at ved hjelp av litt voks, og noe som likner gaffateip, kan slikt hår fjernes raskt. Fotograf Thorkildsen gir klar beskjed: håret skal vekk!
hvert som varseltrekanten forsvant. Til slutt er prosessen over. Det blir nok imidlertid siste gang et så stort inngrep blir foretatt, uten jeg med sikkerhet vet hva jeg går til.
Smerte De neste tjue minuttene fortoner seg som et eneste stort smertehelvete. Jeg ligger og kjemper med tårene, mens et tredvetalls skuelystne lurer på hva slags torturkammer de har kommet til. Fotograf Thorkildsen fryder seg, etter-
Hjemreisen Etter mye smerte og tårer, finner vi ut det er på tide å takke for oss for denne gang. Vi har opplevd en anderledes dag i våre liv. Denne dagen vil vi ikke glemme så lett. Vi har fått staket ut kursen videre i våre liv. Vi har lært ting både som journalister og mennesker. Ikke minst har en herværende skribent lært at journalistyrket ikke alltid er like behagelig og ufarlig som man en gang hadde trodd...
Februar 2001
Journalistisk arbeid i felten Som Unikums utsending føler man en viss forpliktelse til å testkjøre en del av de forlokkende tilbudene som messa byr på. Gravmaskinkjøring og snøskutertest er noen av aktivitetene som ble utprøvd. Men en ting kommer unge journalist Mjaaland til å angre bittert på ettertid: På utsiden ser standen til Sørlandets hudpleiefagskole uskyldig og innbydende ut. I første omgang stemmer det også: Jeg får først en nydelig massasje av en nydelig skjønnhetsstudent. Imidlertid tok seansen en brå vending. Før jeg forteller videre, må jeg nemlig komme med en
Unikum
”Varseltrekanten” som skulle til pers.
19
Mange velger utdanning i utlandet, som disse to, som begge skal ta ex. phil. på Bali.
Mange på Yrkesmessa 2001 ønsket å studere i utlandet, så her er noen nyttige linker for de som vurderer dette: • http://www.ansa.no - Studentorganisasjonen for norske utenlandsstudenter. Her finner man det meste. • http://www.ucas.no - "Samordna opptak" i Storbritannia. • http://www.braintrack.com - Et register med over 4700 linker til læresteder i utlandet • http://siu.no/heir - Presentasjon og søkeverktøy for læresteder over hele verden. • http://www.unesco.org/iau/wad.html - Informasjon om forskjellige utdanningssystemer rundt om i verden. • http://www.geocities.com/Pipeline/1599/english.html - Et globalt register med over 4800 læresteder. • http://www.elia.ahk.nl - Om kunstfagstipendier i utlandet. • http://www.aecinfo.org/ - Musikkhøgskoler i utlandet. • http://www.atlas.co.uk/efl/index.html - Språkkurs i Europa.
Februar 2001
• http://www.ciee.org/ - Council on International Educational Exchange.
Unikum
20
• http://www.livin.com/ - Hjelp til å skaffe bolig rundt om i verden. • http://www.iagora.com/ - Hjelp og tips om det å befinne seg i utlandet.
Norge sett fra innsiden
Norge – et merkelig land Når tyskere studerer skandinavistikk i hjemlandet, må de studere i minst ett år i Norden. Slik fikk Petra Wittenburg fra Universitetet i Hamburg lære Norge og nordmenn å kjenne. Hun skjønte raskt at ikke alt var som hjemme…
Da jeg ankom Kristiansand i august 2000, var jeg en av 62 internasjonale studenter fra 19 forskjellige land som kom for å studere her. Jeg skulle være her i ett år.
Tekst: Petra Wittenburg • Foto: Christian Thorkildsen
Jeg studerer skandinavistikk og kunsthistorie ved universitetet i Hamburg, Tyskland. Skandinavistikk er et svært lite fagområde som befinner seg i 14. etasje i et av de høyeste universitetsbygningene som finnes i Hamburg. Det er lett å gå seg vill i en by med ca. 2 millioner innbyggere og ca. 70.000 studenter som studerer ved universitetet. Det er sjeldent at man treffer noen som man kjenner. Men hvis det skjer, så er det gøy å nyte studentmiljøet sammen! Det finnes ulike koselige og billige cafeer, kinoer og butikker med rare ting som preger miljøet omkring hovedcampus i selve byen.
Februar 2001
Få studenter Full av entusiasme begynte jeg med nordisk mellomfag, men hvor var Kristiansands nordiskstudenter? På kursene møtte jeg bare 15 stykker! Det minnet meg om studentantallet på skandinavistikkursene i Hamburg. Jeg var skuffet. Jeg hadde forventet ca. like mange som det er som studerer germanistikk (tysk) hjemme i Tyskland. Der er nemlig ganske mange.
Unikum
22
Bare å lese pensum I begynnelsen fikk jeg en pensumsliste. Dette var jeg ikke var vant til. Leser de bare her? De har jo ikke tid til selvstendig forskning! Jeg oppdaget raskt at kursene var svært forelesningsmessige, dvs. at jeg bare måtte høre på, men ikke GJØRE noe. Jeg måtte bare lese - ganske mye. Snart var jeg håpløst etter i ett av kursene. Dette var et merkelig system. I Tyskland er det studentene selv som må holde forelesningene, etter at de har forsket mye på et gitt tema, men de kan bevege seg ganske fritt i temaet. Det hele blir avsluttet med en omfangsrik hjemmeoppgave om temaet sitt, som man må skrive i løpet av den påfølgende ferien. En slik oppgave hadde jeg i bagasjen min, fordi
det var ferie i Tyskland da jeg kom hit. Ikke lov til å kopiere Jeg måtte kjøpe kompendier og bøker. Snart oppdaget jeg at norske studenter MÅ KJØPE seg bøkene - og de er forferdelig dyre! Jeg tenkte meg litt om og husket at jeg ikke hadde lagt merke til noen ”copy-shops”. I Hamburg vet du når du er kommet til hovedcampus. Alt du ser er tusener av 26- 32 årige som er alternativ kledd (man må jo se den musikalske og politiske retningen!) – og massevis av copy-shops. Man kjøper ikke bøker, de blir kopiert. Det er en stor økonomisk virksomhet. Her i Norge er det ikke lov med kopiering av hele bøker - for et merkelig land! Sosialt liv Ved siden av studiene finnes det naturligvis også noe veldig viktig, nemlig ”Det sosiale livet”. Når jeg går gjennom Kristiansand, har jeg blitt vant til at jeg treffer minst fem personer som hilser på meg og tar en liten prat. Dessuten er det helt sikkert at minst tre andre vinker til meg fra en av de mange bussene som kjører forbi. Ja, jeg befinner meg ikke i en anonym storby, det er hyggelig. Dessuten har jeg lagt merke til at man bare feirer på fredag og lørdag i Norge. Jeg håper at ingen nordmenn bruker ordene Vorspiel og Nachspiel i Tyskland! Den tyske betydningen har nemlig ingenting å gjøre med et party. Imidlertid har det noe å gjøre med en ting som ikke er tillatt for de under 16…! Merkelige tyskere Det eneste som er billig i Norge er elektrisitet. TV'en og lyset er på dag og natt. Ingen har hørt noe om å spare energi. Nordmenn er vel født med ski eller skøyter på beina. Selv fikk jeg den æren å lære å gå på skøyter av en ekte nordmann her ifra Kristiansand. Hun tenker nemlig at vi er merkelige vi tyskerne, fordi vi ikke kan gjørenettopp dette. Så når jeg kommer tilbake til Tyskland i juni så skal du se jeg går kledd i rødt, hvitt og blått!
Nordmenn er visst født med ski eller skøyter på beina.
Radisson SAS Caledonien Hotel Vestre Strandgate 7 P.o.Box 339 N-4663 Kristiansand, Norway Telephone: +47 38 11 21 00 Telefax: +47 38 11 21 01 www.radissonsas.com
TELEFAX To:
Name:
Company:
Fax No:
Tom Erik Grimslid
Studentorganisasjonen
38 14 20 11
Kjell-Ove Klauset
Radisson SAS Caledonien Hotel
Copy to:
From: Subject:
Nesten GRATIS overnatting
Høgskolen i Agder
Total number of pages including this page: 1
NOTE: Please call us immediately if you not recieve all pages correctly.
Hei Tom Erik! Ville bare gi deg en tilbakemelding på annonsene våre på HIA`s nettsider Det er mange studenter og ansatte som har oppdaget det gode tilbudet på kr. 640,- for enkelt og dobbeltrom. Fordelen er at de booker direkte via internet, men det er selvfølgelig mange som ringer vår bookingtelefon 38 11 21 10 og treffer en av våre hyggelige medarbeidere Jeg vil gjerne gi studenter og ansatte en spesialpris denne Påsken. Når studenter og ansatte ved HIA sier "Gul Påske" ved bestilling av rom får de rommet for kun kr. 500,- Prisen gjelder både enkle og doble rom, og deilig frokost-buffet er inkludert. Tilbudet gjelder fra 11 - 17 april 2001 Billigere blir det ikke… Formidler du gla`- nyheten til alle på HIA ?
Med Vennlig hilsen
Kjell-Ove Klauset Director of Sales
CALEDONIEN HOTEL
National - Sørlandets Bilutleie Vestre Strandgate 13, 4610 Kristiansand S. Tlf: 38 07 91 91 Fax: 38 07 91 90 e-mail: sorlandets.bilutleie@sbutleie.no
Leiebil i inn- og utland
Studentorganisasjonen i samarbeid med K-Bank og Manpower inviterer til:
Jobbsøkerkurs Dato: Onsdag den 28. februar Tidsrom: 10.15 - 16.00 Sted: Aulaen, Bygg 120, Gimlemoen Kurset vil vektlegge søknadsprosessen fra A - Å.
Programmet vil gjøres tilgjengelig på studentorganisasjonens sine nettsider sta.hia.no.
Kurset er gratis. Det vil bli delt ut eget kursmateriell.
Det er begrenset med plasser så prisnippet er "Den som kommer først til mølla ..." Påmelding skjer til sta@hia.no eller på telefon 38 14 20 10.
Det lønner seg å være
student i K-Bank
• Ingen årspris på K-Kort VISA • Ikke etableringsgebyr på K-Nett Betaling • Studiefinansiering
Følg med på kbank.no!
K-Bank logo!
Vaskeriet:
Er konsertene tilbake?
Autopulver besøkte Vaskeriet i november.
Snart kommer Big Bang og Madrugada til Vaskeriet. Ildsjelene på huset tror at hyppige konserter får studentene tilbake til sitt eget kulturhus.
Markedsføring Reklame og promotering av arrangementer er felt som har vært dårlig organisert til nå, men Kleppe tror at det nye campusområdet på Gimlemoen vil gjøre det enklere å nå ut til studentene. Foreløpig har informasjon om Vaskeriet blitt spredt litt på måfå rundt om i de forskjellige lokalene. I ”gamle dager” kunne man se lange køer ned trappene på huset. De lange køene har til nå vært fraværende
– Gjør damene kåte Konserten med Midnight Choir gikk over all forventning. Godt over 200 betalende publikummere fant veien til Vaskeriet.. Studentenes kulturhus i Kristiansand har grunn til å glede seg over at såpass mange av byens befolkning møtte opp på en onsdagskveld. For Vaskeriet er det avgjørende å skaffe seg en en positiv klang blant de innfødte så vel som blant studentene. Og konserten? Rolig og melankolsk som alltid med skiensbandet. Midnight Choir trekker tradisjonelt mye folk, og trioen klarte på imponerende vis å holde på publikums oppmerksomhet. Bandet hadde ikke spesielt lyst til å snakke med studentavisen, men en av de mannlige tilskuerne oppsummerer treffende: – Dette er musikk som gjør damene kåt. Det kan være greit å ha i bakhodet…. Konsert og arrangementsinfo: www.vaskeriet.hia.no
Tekst: Ronny Turøy • Foto: Arkiv
bortsett fra gratiskonserten med Briskeby i fjor høst.
Unikum
Å prøve og feile Å holde konserter med ukjente band i Kristiansand har tradisjonelt vært en økonomisk risiko. Kleppe infømmer at dette er en ”prøv-og-feil”-satsing. – Men Kristiansand har et dårlig scenetilbud, og den muligheten må Vaskeriet benytte seg av. Noen band faller igjennom på grunn av scenestørrelsen, og vi skulle ønske vi hadde noe i mellom Storsalen og Renseriet. På disse to scenene skal det alikevel komme flere gode band, og konsertgruppen har allerede booket band som Big Bang, Madrugada og D’Sound utover våren.
Februar 2001
Vaskeriet feiret sitt åttende jubileum første helgen i februar. Driften har vært vanskelig, men Vaskeriets konsertansvarlige håper nå at gode arrangementer igjen vil trekke folk. Bård Kleppe i konsertgruppen på Vaskeriet har stor tro på at ting skal fungere både musikalsk og økonomisk. Det skal nå satses på nye intimkonserter i Renseriet, noe han har tro på, og regner med vil bli en suksess. – Med band som Midnight Choir og Ai Phoenix vil vi øke frekvensen av konserter på kulturhuset og i Kristiansand. Vi satser på kvalitetsgrupper som fenger den store massen. Men folk skal også kunne se og høre et ukjent band, og sitte igjen med en god opplevelse, sier Kleppe. Renseriet gir en nærhet til bandene som mange har savnet i Kristiansand, og musikerne slipper å spille for en halvfull storsal. Mange var nok skuffet over at Ai Phoenix hadde trukket seg fra konserten i Renseriet i siste liten, ikke minst konsertansvarlig Bård Kleppe. Ilddåpen for intimkonsertene er utsatt enda en stund. – Ai Phoenix kommer en annen gang, lover Kleppe.
27
Tekst: Ronny Turøy • Foto: Telemark Company V
KOMMENTAR
Utarmet konsp Utarme: Bli el. gjøre meget fattig, utpine.
Uran: Radioaktivt metall, grunnstoff med symbol U. Uran er grunnstoffet i så
Februar 2001
og si all kjerneenergi.
Unikum
28
Uttrykket »utarmet uran» har lurt seg inn i medievokabulare konflikten på nært hold, og har b
(kilde: Norsk ordbok, J. W. Cappelens forlag, Oslo 1996)
Fra tid til annen er det enkelte ord som plutselig sitter klistret til hjernebarken. Som oftest er det grufulle monsteret ”media” som har dårlig påvirkning på vårt vokabular. Denne gangen er det utarmet uran som har slått rot i ordforrådet. Som gammel kriger i Sarajevo, har jeg selv en ganske avslappet holdning til hele uranet, noe jeg deler med flere av mine venner fra det som vi med litt ironi kaller ”krigshelvetet på Balkan”. En kompis av meg i Trondheim mente han hadde blitt hardt angrepet av blodkreft i venstre kne, men ellers føler han seg lite utarmet. Det som plager han desto mer er at alle rundt ham skuler diskret for å se om han gløder i mørket. Selv får jeg stadig henvendelser fra bekymrede familiemedlemmer og andre som tydeligvis har førstehåndskunnskaper om dette stoffet. Hva er det folk har
fått vite? Ved å søke på ”utarmet uran” på norske Kvasir får man 4023 treff, de fleste i landets aviser. Dette er virkelig en viktig sak i nyhetsbildet. Det er imidlertid bare et fåtall som forklarer hva det faktisk er. Du skal nå få en glimrende mulighet til å finne ut hva som skjuler seg bak uttrykket. Samtalene med eks-soldater fra Kosovokrigen kommer til å gi litt mer mening, og forhåpentligvis kan du gjennomskue eventuelle konspirasjonsteorier fremsatt av militæret og media. Uran er et naturlig forekommende element i bergarter. Den mest kjente bruken av uran er i kjernevåpen og som brensel i kjernereaktorer. For å kunne utnyttes til slike formål, må uranen gjennom en prosess som kalles anrikning. Etter anrikningen står man igjen med et restprodukt som kalles utarmet uran (engelsk depleted uranium – forkortet
et i den siste tida. Artikkelforfatteren har opplevd Balkanbåde fakta og teorier om emnet.
Konspirasjonsteori var det ordet alle visste hva innebar etter å ha sett på TV, i hvertfall i min vennekrets. Etter hvert gikk paranoiaen over, men vi hadde i hvertfall en formening av hvilken rolle konspirasjonene spilte i samfunnet.
DU. Utarmet uran er langt mindre radioaktivt enn naturlig uran. Men det finnes mye av det. Utarmet uran har blant annet meget høy tetthet, noe som gir økt tyngde og gjennomslagskraft. Det gjør utarmet uran svært godt egnet til panserbrytende ammunisjon. Utarmet uran ble først anvendt av amerikanerne under Gulfkrigen, senere også i Bosnia og Kosovo.
Alt snakket om den utarmede uranen har fått meg til å tenke et tiår tilbake. Som ivrig gymnasiast på en av Bergens bydelsskoler gikk samtalen ofte om en av seriene til TV2: X-FILES. Her ble vi introdusert med et ord som skulle komme med i alle sammenhenger; konspirasjonsteori. Alt i fra tvilsomme dommeravgjørelser i lokaloppgjørene mellom Lyngbø og Loddefjord til dårlig sensur på eksamen ble sett på som ledd i en stor konspirasjonsteori. Med litt velvilje kunne også skolebygningen vår ligne litt på J. Edgar Hoover Building i statene, og alle rykende sneiper uten en tilsynelatende eier gav grobunn for at den lokale Cancer-man var på sporet av oss. Dette gjorde en hel subkultur nervøs for fremtiden!
Hvem sin sneip er dette?
Februar 2001
Ved detonasjon omdannes mye av uranet til støv som i den ekstreme heten tar fyr, og mannskaper om bord i fiendtlig panser drepes av splint- og forbrenningsskader. Utarmet uran er kjemisk giftig, og kan føre til alvorlige skader på nyrer og andre vitale organer. Radioaktiviteten i uran er også kreftfremkallende. Den kan tas opp i blodet
gjennom huden, innånding eller gjennom drikkevann og matvarer.
Unikum
pirasjonsteori
Det er derfor med frykt jeg ser på medieoppslagene om fenomenet som syklubber og taxisjåfører elsker å benytte i enhver sammenheng: Deplated uranium, eller på godt norsk utarmet uran. Introen til X-Files kommer med stor tyngde inn i hodet: ”Government Denies Knowledge”. Bare vent, snart kommer det skandaler og krav om at hoder må rulle både i Norge og verden for øvrig. Dette er en gigantisk operasjon for å luke unna uønskede elementer i de militære systemer til fordel for andre. Det er ingen tilfeldighet at dette kommer samtidig med at George W. Bush overtar sjefsstolen i statene. Bush-administrasjonen har tydeligvis alt å tjene på at utarmet uran fremdeles blir brukt i våpenindustrien. Jeg kaller bare Bush Tåkefyrsten, han trenger å tåkelegge alt han sier og gjør. Om han sprer litt uranstøv i tillegg så får han nok også royalties fra våpenindustrien. Og Norge? Joda, kjøpt og betalt av amerikansk etteretning. Jeg fikk et brev fra Forsvarssjef Frisvold for litt siden, og i vage vendinger sier han blant annet at det er svært viktig for Forsvaret at alt som kan gjøres nå blir gjort for å bringe klarhet i dette. Mon det, de lurer ikke meg! Hører dere! Hoder skal rulle! Konspirasjonsteori…
29
KSIs herrelag i innebandy kvalifiserte seg i fjor høst seg til Ryktene sier at det ikke gikk så verst. Lagets egen Ole-A. Pihl
Tekst: Ole A. Pihlstrøm • Foto: Arkiv
NM i inn Spillere som var med (mål i parentes):
Februar 2001
Oddbjørn Fiskå (7) Bård Andersen (5) Per Christian Gundersen (1) Peter Lindstrøm (1) Kim Pettersen (1) Knut Røse Johnny Trefall Ole-A. Pihlstrøm Henning Bakken
Unikum
30
Det hele startet i høst da KSI sitt herrelag i innebandy kvalifiserte seg for sluttspillet i Exel Cup. De satset på en god sportslig innsats under NM-sluttspillet i Kristiansund fra den 19. - 21. januar. Det hele startet i hvert fall bra med glimrende vær og en fin flytur. Flere spillere hadde også vært plaget med sykdom, men nå var alle friske og klare til kamp. Sluttspillet startet med puljespill med 3 kamper og 2 av disse skulle spilles allerede fredag ettermiddag og kveld. I den første kampen skulle KSI møte BIL Telesport fra Harstad. Dette var et av lagene KSI ikke visste noe om, så det var litt spenning blant KSI sine spillere før kampen. Men det viste seg raskt at det ikke fantes grunn til bekymring. KSI fikk raskt opparbeidet seg en ledelse og stoppet ikke før det stod 6-0. Målene ble scoret av Bård Andersen (2), Oddbjørn Fiskå (3) og ett selvmål. Bård Andersen var for øvrig på ”utlån” fra KSI mix i forbindelse med denne turneringen. Knut Røse pådro seg også en 2 minutters utvisning i denne kampen.
I den andre kampen skulle KSI møte Gjensidige fra Trondheim, men de stilte ikke. Dermed fikk KSI seieren på walkover og var dermed klare for videre spill etter puljespillet. Sammendraget fra første dag, er at KSI hadde en rekke som spilte bra, mens den andre rekka ikke fikk spillet til å sitte. Uansett vant KSI og Bodø Breeze (i tett samarbeid) kampen om byen på natta! Tidlig lørdag ettermiddag var det klart for et møte med et av de lokale lagene, Storm IBK. KSI hadde fått litt »sykdomsproblemer» denne lørdagen. Om dette skyldtes noe heftig festing på fredagen, vites ikke. Uansett var alle oppegående og klare til kamp. Til tross for at KSI og dommerne var langt under pari denne kampen, ble det til slutt 4-0 seier til KSIgutta. Målscorere denne gang var Bård Andersen, Peter Lars Michael von Lindstrøm og utrolig nok Oddbjørn Fiskå. Oddbjørn hadde definitivt ikke dagen, men han klarte nå å få ballen i mål. Ole-A. Pihlstrøm fikk en 2 minutters ut-
l NM-sluttspillet i innebandy i Kristiansund i januar. strøm rapporterer her om resultata på og utafor banen…
dere til kvartfinalen. PC startet rolig satte blikket i gulvet og ballen i målet. KSI var nå klare for spill på søndag. Kvartfinalen skulle spilles mot Sandella fra Sunnmøre. Dette var en gjeng svensker som hadde samlet et lag. KSI satset bra og fikk til slutt seieren etter at Kim ”Rebrov” hadde puttet ballen i mål. Kampen var preget av mye unødvendig stygt spill fra Sandella, men dommerne hadde begynt å komme ut av dvalen, så de var med.
visning for noe som kun kan karakteriseres som en vedhogst av en hevnaksjon. Som overlegen vinner av puljen og totalt sett det beste laget fra puljespillet var KSI klare for 1/8-finale. En skulle vente at det beste laget fikk møtte den letteste motstanden, men systemet i Kristiansund var fastsatt på forhånd og dermed møtte KSI en hard motstander, nemlig Team Pepsi Ringnes. Dette laget skulle vise seg å bli en tøff fysisk motstander.
Finalen skulle spilles mot Ringnes Oslo. KSI var fornøyde med å ha kommet så langt, men var svært lystne på å ta hjem seier i denne kampen også. Det startet imidlertid dårlig. Ringnes fikk et tidlig mål på uheldig forsvarsspill og KSI var i trøbbel. De har for vane å tape kamper der de slipper inn mål først. Det tok likevel ikke lang tid før KSI utlignet. Oddbjørn Fiskå scorte på en fin pasning av Peter Lindstrøm. Nå var lagene like langt igjen, og spillet bølget fram og tilbake. Forsvaret til KSI glemte imidlertid å passe på, og brått stod det 2-1 til Ringnes. Dette ble også sluttresultatet. For til tross for flere gode sjanser til KSI, ble det ikke nettkjenning, noe som i stor grad skyldes Ringnes sin meget gode keeper. Turen var veldig bra både sportslig og sosialt og alle var nesten fornøyde ved ankomst i Kristiansand. Hadde vi bare vunnet den siste kampen…
Februar 2001
Ofte er det slik at lag kompenserer for manglende ferdigheter med hardt fysisk spill. Team Pepsi var et av disse lagene. Siden KSI hovedsakelig består av ganske lette spillere, ble dette en tøff kamp. I forbindelse med at den ene rekka til KSI fortsatt slet med å få spillet til å sitte, så hadde KSI gjort en liten forandring. Ole-A. Pihlstrøm ble flyttet ned på backplass slik at KSI rullerte på 3 backer og 5 løpere. Backparet Johnny Trefall og Knut Røse hadde
spilt veldig bra tidligere i turneringen, men det begynte å bli slitsomt for disse to å stå på banen hele tiden. Denne forandringen hadde umiddelbar effekt. KSI spilte mye bedre og fikk en tidlig scoring ved P.C. Gundersen. Dessverre for KSI fikk Team Pepsi en utlikning og kampen gikk til sudden death. Denne var resultatløs, så det måtte bli straffekonkurranse. Denne ble gjennomført ved at lagene skulle skyte tre straffer hver. En straffe i innebandy blir tatt ved at en utespiller starter på midtbanen og går alene inn mot keeper. Ole-A. Pihlstrøm tok den første straffen for KSI. Han scorte, men målet ble annullert pg.a. feil utført straffeslag. Keeper Henning Bakken var tent foran straffekonkurransen og reddet den første straffen til Team Pepsi. Oddbjørn Fiskå var nå tilbake til sitt gamle jeg og satte sikkert sin straffe. Nevnte keeper Bakken var igjen på pletten ved Team Pepsi sin andre straffe. Et forsøk på en lobb ble fistet over av Bakken. P.C. Gundersen skulle ta KSI sin siste straffe. Hvis han satte denne ville KSI gå vi-
Unikum
nebandy
I semifinalen skulle KSI møte en av favorittene, Brannkorpset. Disse var brannmenn, så de var fysisk sterke. I tillegg kunne de faktisk spille innebandy. Det ble en spennende kamp der lagene fulgte hverandre tett KSI tok ledelsen to ganger, men begge gangene utliknet Brannkorpset. Det ble en tøff kamp der dommerne igjen var med og tok tak i det som var ulovlig. KSI hadde nå også fått spillet til å sitte og etter en iskald avslutning av Oddbjørn Fiskå, vant KSI kampen 3-2. Målscorere i denne kampen var Bård Andersen og Oddbjørn Fiskå (2).
31