Unikum 1 – 2002 (april)

nummer 1 • årgang 2 • april 2002

studentersamfunn: – hvor og når? forfulgt student • studentengasjement • studentby

Innhold

Unikum er ei uavhengig

studentavis ved

Høgskolen i Agder

Serviceboks 422

4604 Kristiansand Besøksadresse

Gimlemoen 24 Telefon

38 14 21 95 E-post

unikum@stud.hia.no Ansvarlig redaktør

Helle I. Andersen Redaksjon

Aina K. Øvstetun

Anders Bastøe

Eva-Kristin Pedersen

Heidi T. Skjerseth

Jens Marius Sæther Kjetil Nevestad

Mari Helland Mari U. Sten

Steinar M. Bjorøy

Svein Frøysnes

Trond Kjetil Nilsen

Grafisk utforming

Mari Helland

Arnt Gunnar Hårstad Annonsesalg

Unikum v/ Helle I. Andersen mobil: 976 13 086

kontor: 38 14 21 95

Trykk

Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000

Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert.

Forsidefoto

Svein Frøysnes

4 Studentersamfunn på Gimlemoen?

5 Tiarordninga 6 Studentby tek form 9 Månadslønn frå Staten 10 Kvalitetsreforma i praksis 12 Forfulgt student 14 Smil – om mennesker, murer og glede 15 Pulsen på by:Larm 16 KSIs formkurve 17 Studentdemokrati ved HiA? 18 Svart boks viser veg 19 Ung, stolt og homse 20 Studentliv på skinner 21 Ukultur og Ølbarometer 22 Meninger

KRONIKK

Ikke bare i kantina...

I løpet av mine snart to år ved Høgskolen har jeg møtt utrolig mange engasjerte studenter. Man engasjerer seg i alt fra mangel på røykerom og mangel på plass på datalab´en, til hvilke utesteder som er hippest akkurat nå. by:Larm engasjerte studenter i hopetall. Mangel på engasjement, meninger og løsninger på store og små problemer, har vi ikke på HiA. Det er bare så synd at dette engasjement ikke strekker seg lengre enn til kantina og området utenfor.

I Norge er vi faktisk så bortskjemte at vi har lange tradisjoner for studentdemokrati: et forum hvor studentene kan fremme sine saker og sikre sine rettigheter. Dette er blitt så selvfølgelig i lille, trygge Norge at ingen ser ut til å bry seg lenger. Man foretrekker en svært så kreativ «kantinepolitikk», som ikke fører noen steds hen. Da kan det være godt å bli minnet om at noen må kjempe for de rettighetene vi ikke en gang utnytter. På midtsidene i denne utgaven av Unikum forteller studenten Deressa Kitte Bojie om en verden hvor man blir fengslet og torturert for sitt engasjement.

Studentene ved HiA kunne bidratt med 20 kroner over semesteravgiften, og dermed sikret at hjelpeprosjekter i utviklingsland ville fått over en million kroner mer i året. Denne saken har heldigvis en gruppe studenter engasjert seg i utover den vanlige kantinepolitikken, det er bra!

Av Johannes Fjose Berg, Studentenes Landsforbund

Utdanningsminister Kristin Clemet har åpnet for å pålegge de statlige høgskolene å innføre ex.phil og ex.fac. Statsrådens intensjoner er gode, men i stedet for å overføre universitetenes modell til høgskolene vil vi ha et førstesemesterstudium som er tett knyttet opp til det faget studenten studerer. Vi tror at et førstesemesterstudium som fokuserer på fagspesifikke sider av vitenskapsteori, metode og etikk kan bli en vesentlig styrke for utdanningene ved høgskolene.

Studentenes Landsforbund (StL) er enig i målsetningene til Clemet. Men noen ganger er det ikke tilstrekkelig å bare gå i riktig retning for å nå et mål. StL vil påpeke viktigheten av å skille mål og middel i denne debatten. Hva er så målet? Målet er å forberede studentene både til selve utdanningen men også til den jobben de skal ut i etter endt utdanning. Det kan være ulike tankesett og tilnærminger til problemstillinger innenfor den teoretiske delen av studiet.

Samtidig er det forberedelse til en praktisering av et fag. Derfor må et slikt forberedende studium være forankret i den utdanningen hver enkelt student tar.

Når en starter et utdanningsløp staker en ut en retning for resten av livet. StL synes det er rett og rimelig at det norske utdanningssystemet skal tilby alle studenter en innføring, eller en forberedelse.

Spørsmålet er da om ex.phil og ex.fac, slik vi kjenner de fra universitetene er den rette måten å gjøre det på? Vi tror ikke det!

Alle studenter har behov for en innføring i vitenskapshistorie, -teori og –metode, samt filosofiske og etiske problemstillinger knyttet til sine fag og studier. Dette gjelder uavhengig om en studerer ved en høgskole eller et universitet. Men det vil være store forskjeller i til-

nærmingen mellom institusjonene og mellom de forskjellige fagene.

Dette er både naturlig og sunt.

Spørsmålet er om den rene vitenskapelige tilnærmingen man i dag har er den eneste tilnærmingen som er mulig og ønskelig. StL mener dette skal være mye opp til hver enkelt institusjon. Det faglige og pedagogiske fokuset må studentene, forelesere og institusjonene i fellesskap få ordne opp i.

Poenget videre blir om førstesemesterstudiet skal være i tillegg til den normerte studietiden, eller om den skal inngå i utdanningsløpet, som en integrert del. Ved en gjennomgang av hva det faglige behovet vil være i de ulike utdanningene i høgskolesektoren mener StL det vil være mulig å finne rom for 20 studiepoeng innbakt i de allerede eksisterende studiene.

Kombinert med andre forberedelseselementer vil filosofihistorie, vitenskapsteori og metode samt etikk kunne utgjøre et førstesemesterstudium på høgskolene.

StL ønsker et førstesemesterstudium for alle studenter.

Innholdet må variere etter hvilken utdanning en tar, men innføring i hva utdanning innebærer historisk, praktisk og språklig. På 20 studiepoeng vil gjøre det lettere for hver enkelt student å tilegne seg den kunnskap enhver student skal ha etter et gjennomført studium.

Statsråden sier nå at noen studenter ved høgskolene skal kunne bli pålagt ex.phil og ex.fac. StL ønsker at alle studenter skal ha et forberedende kurs. StL tror det er fullt mulig å finne en form som både gir studenter en innføring i de tradisjonelle ex.phil-emnene samtidig som en finner faglig relevanse i forhold til de studiene en har på høgskolene.

(Innlegget er noe forkortet. Red.)

April 2002

Forhåpentligvis kan Unikum bidra til å få opp engasjementet i studentmassen. Jeg håper at det produktet du nå sitter med i hendene både inspirerer og provoserer. Kanskje kan man nå ta debatten et skritt videre, fra kantina til studentavisa? Sidene Meninger bakerst i bladet er dine. Bruk dem!

Førstesemesterstudium - et relevant alternativ

Unikum

Leder

3

Fra nyttår sluttet Vaskeriet å fungere som kulturhus drevet av og for studenter.

Da HiA i Kristiansand ble flyttet til Gimlemoen, ble det mer naturlig å tenke seg et studentersamfunn med beliggenhet på Kampus.

Foreløpig har det blitt med tenkingen.

Hvis Studentorganisasjonen holder ord, skjuler det seg et vordende studentersamfunn bak de tre garasjedørene til venstre.

Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Svein Frøysnes

Studentersamfunn på Gimlemoen?

April 2002

Det går mange rykter om det nye studentersamfunnet, både om når det skal åpne, hvor på Kampus det vil bli plassert, og hvilke funksjoner det vil ha. Allikevel er det svært få som vil si noe konkret om hvor prosjektet står i dag, men i følge Studentorganisasjonen (STA), er målet en studentpub i kjelleren under auditoriene i B-bygget, ved trykkeriet.

Unikum

4

Samlingsplass Målet med det tenkte studentersamfunnet, skal være å gi studentene en naturlig samlingsplass også etter at forelesningene er over og man føler at det er på tide å forlate lesesaler, bibliotek og kantine. Mange studenter etterlyser naturlig nok en slik samlingsplass. Kantina stenger tidlig, for ikke å snakke om kaffebaren Om disse plassene fungerer på dagtid, blir de altfor, ja, nettopp, kantineprega, på kveldstid.

Fra SiAs hold sies det at man ønsker å kunne knytte de ulike studentaktivite-

tene til et slikt studentersamfunn, slik at studenter kan stå for en del av den daglige driften, men foreløpig ligger hovedansavaret hos SiA. Papirarbeid I følge Arnstein Håkonsen i Studentorganisasjonen (STA), har Studentparlamentet gitt føringer for at studentpub´en skal stå klar innen utgangen av 2002. Allikevel har man ennå ikke opprettet noen styringsgruppe for prosjektet, og rekken av søknader som må innvilges er lang før man kan gå i gang med bygginga: Arealplaner skal godkjennes, byggetillatelse må innvilges og man må også få skjenketillatelse før pub´en åpnes.

De mest pessimistiske regner med at det vil ta et år bare å få skjenketillatelse, mens Håkonsen er optimist: – Vi har så god rutine på hvordan søknader skal skrives og hvordan man får de rundt i systemet, at dette bør gå raskt, uttaler han når vi peker på at

dette er et mulig problem.

Trakk seg Daglig leder på Vaskeriet, Jon Ruud, var involvert i planene om dette nye tilbudet etter at det tidligere studenthuset ble allemannseie. Etter å ha lagt en plan for framdriften av prosjektet valgte Ruud å trekke seg fra arbeidet, fordi han følte at progresjonen gikk så tregt at han ikke lengre kunne forsvare å fortsette. For Ruud ble løsningen å engasjere seg i arbeidet med å omstille Vaskeriet til det det er i dag: et privateid utested og konsertscene.

-For meg ble det viktigste å kunne engasjere meg for å gi studentene et godt tilbud. Det kan jeg gjøre i høyere grad her.

Han avslutter med å ønske lykke til med arbeidet til de som jobber med å få studentpub´en på beina, og insisterer på at man trenger studenter med motivasjon og erfaring for å få dette til.

Tiarordninga I ei årrekkje har dei fleste universitet og høgskular i Noreg vore med på solidaritetsprosjektet tiarordninga. Ved HiA er dette prosjektet endå ikkje sett i verk.

Direkte hjelp Bjoland meiner tiarordninga er eit framifrå prosjekt, først og fremst på grunn av tilskotet frå NORAD. Berre frå HiA kunne ein ha sendt 600 000 kroner kvart semester, dersom ordninga vart innført. Tiarordninga er eit konkret prosjekt som er innom få ledd, og Bjoland presiserer at pengane går til det føremålet som studentane ynskjer å støtte, ikkje til administrasjonsutgifter.

– Mykje av arbeidet er av frivillig art, og nettopp difor klarar me å halde jobbutgiftene nede slik at hjelpa går direkte, seier ho.

SAIH er ein solidaritetsorganisa-

Kva meiner studentane?

sjon for studentar. Dei arbeider med å informere studentar her heime om tilhøva for studentar andre stader i verda. Lokallaga er dei viktigaste drivhjula. Dei har ansvaret for å få ut informasjon om nord-sør spørsmål.

– Ved å skape eit generelt medvit om at ein del menneske har det annleis enn oss sjølve, føler me i SAIH at me gjer ein viktig jobb. Viss folk vidare vel å engasjere seg er jo det endå betre, men den solidariske tanken bak tiarordninga er absolutt viktig, avsluttar Bjoland.

Ikkje skuldige SiA avkreftar at dei har noko å gjera med utsending av semesteravgiftsgiroen. Dei seier at dette er Høgskulen sitt bord. Me i Unikum aktar å finne ut kor motviljen kjem frå, og vil følgja opp saka i neste nummer.

– Kva veit du om tiarordninga?

– Ville du ha betalt 20 kroner ekstra i semsteravgift?

Sverre Mykland

Yvonne Olsen

28 år

19 år

Studie: IT

Studie: Historie grunnfag

– Er ikkje det SAIHordninga? Var ikkje klar over at HiA ikkje hadde tiarordninga, men eg hadde betalt viss eg hadde sjansen til det.

Tiarane dine kunne finansiert utdanning for barn og ungdom i utviklingsland.

27 år

Studie: historie grunnfag – Veit ingen ting om det. Er litt kritisk til kor mykje av pengane som går til administrasjonsutgifter, men eg hadde sjølvsagt betalt dei 20 kronene.

April 2002

– Det var det dei stod og ropa om i kantina her om dagen...20 kroner til SAIH sitt hjelpeprosjekt, var det ikkje? Veldig fornuftig ordning som eg absolutt hadde støtta allereie frå hausten av. Synd det ikkje eksisterer her allereie

Jan Kenneth Transeth

Tekst: Aina K. Øvstetun • Foto:Kjetil Nevestad og Privat

Rot i systemet Leiar i SAIH sitt lokallag i Kristiansand, Linda Bjoland, seier at det er vanskeleg å forstå kvifor HiA endå ikkje har innført tiarordninga.

– Eigentleg trudde me at Studentorganisasjonen i Agder (SiA) hadde innført ei lov om at HiA ikkje skal støtta prosjekt dersom dei ikkje har med studentane si velferd å gjere.

No syner det seg brått at dette likevel ikkje er tilfelle, og at tiarordninga allereie i 1998 blei vedteken i Studentparlamentet ved skulen.

Bjoland syns det verkar som om heile prosessen berre har stoppa opp ein stad, og at fråværet av tiarordninga ved HiA skuldast mangel på tid,

planlegging og pengar.

– Det eksisterer i alle fall motvilje ein stad, og det kan sjå ut som om den kjem frå Studentsamskipnaden i Agder (SiA), då dei ikkje har funne nokon ordentleg måte å gjennomføre prosjektet på, seier lokallagsleiaren.

Bjoland fortel at både rektor og studentane sjølve er positive til tiarordninga.

– Dette tyder på at tiarordninga kan verta ein realitet, også ved HiA, allereie hausten 2002, dersom dei ulike organisasjonane får børsta støv av gamle sakspapir og klarar å rydda opp i misforståingane, seier ho.

Unikum

Tiarordninga er eit hjelpeprogram frå SAIH (Studentane og Akademikarane sitt Internasjonale Hjelpefond) for å støtte menneske i Afrika og SørAmerika i deira kamp for rettferd og demokrati. Ved å betale 20 kroner ekstra i semesteravgift, kan norske studentar bidra til å støtte mellom anna utdannings- og helseprosjekt i SAIH sine fire samarbeidsland: Zimbabwe, Sør-Afrika, Bolivia og Nicaragua. Når NORAD i tillegg finn fram tryllestaven og forvandlar tjuekronarane om til hundrelappar, vert hjelpa særs merkbar.

5

Studentby tek form Sommaren 2003 skal 148 nye utleige-einingar stå klare til inflytting på Gimlemoen.

Dei åtte husa med hyblar og leilighetar skal liggja i skogen bak dei ekstisterande husværa Kadetten, Rekrutten og Majoren, frå Hokus Pokus barnehage og oppover.

Det er Studentsamskipnaden i Agder (SiA), som står bak bygginga, og prosjektansvarleg Jan Terje Voilås, gler seg.

– Det er alltid spanande å arbeida for studentane sitt beste. Eg trur desse nye husværa vil bli nokon av dei mest attraktive studentbustadane i Noreg. Dei ligg nær skulen og barnehagen, men med kort avstand til byen.

Her blir internett og kabel-TV, bod, oppvaskmaskin, eige bad og balkong med ettermiddagssol...

Voilås slepp ikkje opp for positive eigenskapar med bustadane, som er inspirerte av dansk tankegang.

April 2002

Tekst: Mari Helland • Foto: Anders Bastøe

Urørt skog Husa skal liggja med ei av kortsidene mot vegen, det vil seia motsatt retning i terrenget av dei som alt eksisterer.

Dei blir også tilpassa terrenget, som går oppover, slik at det er fleire etasjar framme enn bak i huset. På denne måten kan mest mogleg av naturen stå urørt, og det vert skog og fuglesang mellom husa. Samstundes gjer ei slik lokalisering at morgonsola skin på ein utvending svalgang som kan nyttast til frukostaltan, medan ettermiddagssola skin på balkongane på andre sida av huset.

– Det å ha skog ståande att mellom bustadane tykkjer me er så viktig at me kjem til å merka av tre som ikkje skal rørast av utbyggjarane. Desse vil få 20 000 kroner i bot for kvart «freda»

Unikum

6

Prosjektleiar Jan Terje Voilås på tufta til ein av dei åtte nye studentbustadane som skal byggjast på Gimlemoen. tre dei feller, seier Voilås bestemt.

Heile prosjektet er no ute på anbud, og fristen er i slutten av april. Difor kan ikkje Voilås gi ei nøyaktig kostnadsramme, men han reknar med at det vil

kosta ein stad mellom 50 og 60 millionar kroner totalt. Utleigeprisen hausten 2003 er heller ikkje fastsett, men det blir i alle fall noko dyrare enn dei eksisterande bustadane.

Teikningane er klare for mellom anna tjue hyblar i dublett, der alle får balkong og eige bad.

Dei nye studentbustadane (teikna med raudt) skal liggja i på oppsida av Kasernevegen, i skogen bak Kadetten, Rekrutten og Majoren.

– Me skal framleis ha konkurransedyktige prisar, men kva dei blir er for tidleg å seia noko om.

Litt for alle Det skal byggjast 14 kvartettar, der det er plass til fire studentar i kvart.

Desse får stort felles kjøkken, men eigne bad og soverom på rundt 15 kvadratmeter. I dag har SiA fleire slike i Arendal, der dei er veldig populære.

Voilås trur det same vil skje på

Gimlemoen.

I tillegg skal det byggjast 20 hyblar i dublett, 48 hybelleilighetar der det i følge Voilås er god plass til ein, og til to dersom ein er veldig forelska. Det skal også byggjast større einingar, med 18 store to-roms leilighetar, og seks tre-roms.

Som om dette ikkje var nok, noko det faktisk ikkje er, så har SiA alt planane klare for neste byggjesteg. Det er seks tilsvarande hus, som vil bli lig-

gjande litt nærare skulen, vest for Majoren.

– Når me er ferdige, vil Gimle studentby husa ein stad mellom 500 og 600 studentar. Eg trur det blir heilt topp, seier prosjektleiar Voilås.

Tre av leilighetane i første byggjesteg skal vera tilrettelagte for rullestolbrukarar.

Kva skal husa heite?

Stor namnekonkurranse:

nekonkurranse i samarbeid med Unikum.

– Folk hugsar namn, ikkje nummer. I dag har me Kadetten, Majoren, Rekrutten, Sjersanten og Fenriken.

Dei nye husa kan gjerne ha namn i samme sjanger, men

Gode (og dårlege) forslag kan sendast til redaksjonen i Unikum på e-post: unikum@stud.hia.no

April 2002

me er opne for alle forslag. Her er det berre kreativiteten som set grenser, seier prosjektleiar Jan

Terje Voilås.

Han lovar premiar til vinnarane, men kva det blir, er ikkje fastsett endå.

Unikum

I samband med bygginga av åtte nye studentbustad-hus på Gimlemoen, utlyser SiA utlyser stor nam-

7

SørBok

Månadslønn frå Lånekassen Meir pengar, men månadlege utbetalingar. Auka stipendandel viss du står på eksamen, meir lån viss du stryk. Endringane i Lånekasse-jungelen er mange til hausten.

Stå eller stryka Eksamensresultata blir no viktige ikkje berre for å få eit bra snitt, men også for å få ein god økonomi. Våren 2003 blir 15 prosent av pengane frå Lånekassen, det vil seia 12 000 kroner, gitt som konverteringsstipend.

Det vil seia at du får pengane som lån først, og at dei blir gjort om til stipend når du står på eksamen. I overgangen neste haust, blir dette beløpet berre 7,5 prosent. Informasjonsrådgiver i Statens Lånekasse, Ina Toften, fortel at dette skal skje automatisk.

– Me skal henta eksamensresultata frå ein database som er under oppbygging. Berre studentar i utlandet må

Kva får du å rutte med?

Hausten 2002 August Lån: Stipend: Konverteringsstipend: Sum:

3900 1650 450 6000

Februar - mai Lån: Stipend: Konverteringsstipend: Sum per månad:

40 000

9600 4000 2400 16 000

3600 1500 900 6000

Kan tena meir Frå og med i år kan du tena 100 000 kroner per kalenderår utan å mista stipendet. Dette er inkludert sommarferien. Tidlegare kunne ein tena 5200 brutto i snitt per studiemånad, og så mykje ein klara om sommaren.

– Me trur at den nye grensa gjer at fleire kan arbeida det dei ynskjer ved sida av studia. Denne ordninga trer i kraft i inneverande år, og gjer at me lettare kan gå inn og kontrollera likninga for å sjekka om nokon har fått for mykje stipend.

– Kva skjer då?

– Den delen av stipendet som studenten ikkje skulle fått, blir gjort om til lån, og må betalast attende på lik linje med resten av studielånet, seier Toften.

Studentar som berre søkjer om lån og stipend i delar av året, vil få eit høgare fribeløp på 250 000 kroner.

April 2002

September - desember Lån: Stipend: Konverteringsstipend: Sum per månad:

10 400 4400 1200 16 000

Totalt: Våren 2003 Januar Lån: Stipend: Konverteringsstipend: Sum:

senda inn dokumentasjon på at dei har stått på eksamen.

– Kva skjer viss ein stryk på eksamen?

– Då blir summen ståande som lån, fram til ein eventuelt står ved eit seinare forsøk, seier Toften.

Våren 2003 blir stipendandelen totalt 40 prosent dersom ein står på eksamen, medan den i overgangen blir noko lågare. Vidare reknar ein med at andelen forblir 40 prosent, men det er alt debattar om kor vidt meir av stipendet skal vera prestasjonsavhengig.

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

Utbetaling Dei som syns sparegrisar er noko tull, og som glatt svir av studielånet før den tredje husleiga skal betalast, vil oppleva store endringar til hausten. Då kjem pengane porsjonsvis, med ein større andel, nærare bestemt 16 000 kroner, i august og januar, og så 6000 kroner som «lønnsutbetaling» rundt den 15. kvar av dei fire andre månadane i semesteret.

Den første utbetalinga kvart semester skjer med ein utbetalingsblankett for at studenten skal signera

gjeldsbrevet, samstundes som ein får sjekka at kontonummeret er korrekt. I tillegg skal lærestaden kontrollera at studenten faktisk har studieplass der.

Resten av semesteret blir pengane overført til oppgitt kontonummer.

Unikum

Politikerane har lenge lova meir pengar til studentane. No kjem dei, i alle fall delvis. Frå hausten 2002 er maksimalt samla stipend og lån 80 000 kroner, det vil seia om lag 1000 kroner meir per månad enn i dag. Men auken finansierer seg ikkje sjølv, og det vert difor endringar i utbetalingsordninga, og reduksjonar i reisestipendordninga.

9

Kvalitetsreforma

April 2002

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

§§

Unikum

10

Dei fleste har kanskje høyrt om kvalitetsreforma, utan heilt å vita kva denne går ut på. Endringane blir mange og store i tida framover, og då utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet vitja HiA like før påske, la ho fram odelstingsproposisjonen om endringar i universitets- og høgskulelova samstundes som desse vart lagde fram på Stortinget. Clemet er godt nøgd med kvalitetsreforma.

– Både studentane, universiteta og høgskulane får auka ansvar og fridom som ein følge av reforma. Studentane skal ha krav på ein studieplan, ein forpliktande avtale med studiestaden. I tillegg skal alle studentar få personleg, individuell oppfølging i alle fag, fortalte ho tilsette ved HiA då Clemet la fram meldinga.

Ein del av dei frammøtte foreleserane rynka bryna då individuell oppfølging og tilbakemelding gjennom heile semesteret var tema. Dei var særleg skeptiske til at dette vil gi auka arbeidsmengde. Det er ikkje avgjort kor-

Vekttal, hovudfag og tallkarakterar er ut. Studiepoeng, mastergrader og bokstavkarakterar er inn.

Kvalitetsreforma er på veg.

leis ei slik tilbakemeldingsordning skal fungera, og høgskulen står foreløpig relativt fritt i utforminga.

Ny gradsstruktur Frå hausten av skal opplegget vera klart for innføring av ny gradsstruktur.

Det vil seia at cand.mag og hovudfag forsvinn, til fordel for bachelor- og mastergrad. For ein bachelorgrad er normert studietid tre år, medan mastergraden skal ta to år til, totalt fem år.

– Endringa gjer at me får eit system som liknar på det som alt er i bruk i dei fleste andre land. Det vil gjera det enklare å kombinera studier i Noreg og utlandet, og å søkja arbeid internasjonalt. I tillegg vert studiestadane plikta til å gjera det lettare å ta delar av studia i utlandet, seier Clemet.

Alle nye grader skal fortrinnsvis innehalda emner som gir ei innføring i grunnleggjande etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske spørsmål.

Men ikkje alle noverande studium

vert råka av endringane i lik grad. Ein del løp har fått unnatak, deriblant lærarutdanninga og siviløkonom-studiet.

– Det er stor etterspørsel etter siviløkonomar slik ordninga fungerer i dag. Det er ikkje noko poeng i å kreva at ei velfungerande utdanning skal forlengast med eitt år berre fordi det skal forlengast, seier Clemet.

Ho gjorde klart at det skal vera mogleg å få mastergrad som påbygging til det fire-årige siviløkonomstudiet, då med tittelen cand.merc.

Lærarutdanninga forblir også fire år, men det vert meir vekt på fordjuping og spesialisering. Det skal skje ved at det blir to obligatoriske år heller enn tre, og så to år der studentane kan gjera individuelle val av fagkombinasjonar.

Ved HiA vert Bachelor-gradene innført over tid. Frå hausten 2002 vert det ti Bachelor-grader. Desse er i hovudsak utdanningar som alt er treårige, til dømes sjukepleien, sosionom og offentleg administrasjon. I tillegg

i praksis

Forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemet informerte tilsette ved HiA om konsekvensane av kvalitetsreforma då ho vitja høgskulen før påske.

og ledd i internasjonaliseringa.

Med kvalitetsreforma er det ikkje berre studentane som skal evaluerast.

Studiestaden skal lønnast økonomisk for godt arbeid og kvalitet, og straffast for dårleg arbeid. Evalueringa av studiestaden skal gjerast både av studentane, studiestaden sjølv og eit uavhengig organ for kvalitetskontroll.

Dersom du vil vita meir om kvalitetsreforma, finn du meir informasjon på nettsida www.odin.dep.no. Dei nyaste endringane finn du i odelstingsproposisjon nr. 40 (2001-2002).

Prosjektgruppa for kvalitetsreforma ved HiA legg stadig ut ny informasjon om utviklinga av ordninga på høgskulen sine nettsider: www.hia.no/kr/.

April 2002

Bokstavkarakterar Med kvalitetsreforma skal det verta mindre nyansar i karaktersettinga.

Bestått og ikkje bestått skal nyttast ein del, og dersom karakterane skal graderast, skal dette skje med bokstavar.

Frå A til E, med A som beste karakter, og F for stryk.

Greta Hilding, som er medlem av prosjektgruppa for kvalitetsreforma, fortel at HiA ventar til 2003 med bok-

stavkarakterar.

– Styret har vedteke å nytta bokstavkaraktera frå og med hausten 2003. Overgangen vert komplett, og dei som då er under vegs i studia, vil få både tal- og bokstavkarakterar på vitnemålet, seier Hilding.

Det vert ingen konverteringsskala, fordi karakterskalaen vert nytta så ulikt i ulike fag. Dette vert betre med den nye ordninga, trur Hilding.

– Meininga er at gode prestasjonar skal lønast uansett kva fagområde det er snakk om. Det skal til dømes vera mogleg å få ein A i eit fag der beste oppnålege talkarakter i dag er 2.0.

Fordi det er så variert i dag, vil det bli laga generelle retningslinjer for kvart karakternivå, seier Hilding.

Vekttal forsvinn også med reformen. No er det studiepoeng ein skal rekna på for å syna omfanget av studiet. Tjue vekttal tilsvarer seksti studiepoeng. Dette er sjølvsagt også i tråd med det europeiske systemet (European Credit Transfer System),

Unikum

skal økonomi- og administrasjon utvidast til Bachelor neste haust.

– Arbeidet med retningslinjer og studieplanar er i full gang, og det skal lagast retningslinjer for dei ulike gradene.

– Kva skjer med dei som no har byrja på 3-årige utdanningar?

– Slik som det ser ut no, vil ein få Bachelor-grad dersom ein tek ein eller fleire av eksamenane hausten 2002 eller seinare. Men dette er ikkje heilt avklara endå, me arbeider med fullstendig regelverk.

11

Forfulgt

Tekst: Heidi T. Skjerseth og Jens Marius Sæther • Foto: Jens Marius Sæther

En høstdag i 1995 kom Deressa Kitte Bojie til Kristiansand. Deressa hadde reist fra et av verdens aller fattigste land og var forfulgt av et regime som ikke likte hans politiske engasjement. I dag går han på

Fremtidsutsiktene i Etiopia er dystre – Deressa Kitte Boije vet ikke om han noen gang kan vende hjem.

April 2002

Deressas historie er en studie i utviklingsproblematikk – handler om fattigdom, krig, korrupte ledere, feilslått politikk, og ikke minst grove brudd på menneskerettighetene. Med sin alder, bakgrunn og utdannelse kunne Deressa like gjerne vært foreleser som student, ihvertfall på utviklingsstudiet.

Unikum

12

Starten Deressa ble født i Dambi-Dollo i Etiopia i 1956 (1948 etiopisk tid). Han vokste opp blant gudfryktige amerikanske misjonærer og fikk mulighet til å gå på skole. I 1969 begynte han å studere historie og psykologi ved universitetet i Addis Abeba, og ble politisk aktiv i OLF (Oromo Liberation Front). Deressa er selv av Oromo herkomst, sammen med omtrent 55% av befolkningen. De radikale studentene (og store deler av befolkningen) øn-

sket å avsette keiser Haile Selassie.

Han styrte med jernhånd og det var lite rom for politisk diskusjon. Jorda var eid av en liten elite, mens det brede lag av befolkningen levde under svært vanskelige forhold. Studentene ønsket et sosialistisk styre og en mer rettferdig fordeling av godene.

I 1977 lanserte de militære sin ”røde terror”, hvor målet var å knuse de opposisjonelle. Deressa forteller om hvordan tusenvis av studenter ble drept vilkårlig på åpen gate. Aksjonen svekket opposisjonen nok til at president Mengistu kunne opprettholde sitt destruktive enevelde i enda noen år.

Militærdiktatur Haile Selassies regime ble styrtet ved et militært statskupp i 1974. Det militære, med Mengistu Haile Mariam i spissen, overtok makten. Ett år etter revolusjonen ble Etiopia erklært republikk, og en form for etiopisk sosialisme ble satt ut i livet. Deretter fulgte en tid med omfattende nasjonalisering av bankvesen, finansinstitusjoner og industriforetak. All jord ble nasjonalisert.

Forholdene ble ikke nevneverdig bedre, og motstanden mot militærjuntaen vokste raskt, særlig blant studentene.

Torturert Etter avsluttede studier fikk Deressa jobb som rektor ved en videregående skole, hvor han var ansvarlig for undervisningen i historie, engelsk og geografi. Arbeidet til tross; Deressa fortsatte sitt politiske engasjement i OLF. I 1980 ble han arrestert og fengslet.

I åtte år satt Deressa inne. Deressa forteller om soningsforhold som minner om konsentrasjonsleire; 450 fanger ble stuet sammen på et rom - fanger ble vilkårlig skutt, og tortur var del av hverdagen. Tiden i fengsel har satt

student

utviklingsstudiet sammen med diverse misjonærspirer, palestinasympatisører, kapitalhatere og annen politisk korrekthet med ambisjoner om å redde verden – en verden Deressa kjenner bedre enn de fleste.

Dystre fremtidsutsikter Afrika topper i dag alle elendighetsstatistikker. Krig, korrupsjon, AIDS og fattigdom bærer bud om dystre fremtidsutsikter. Deressa forteller om hvordan samfunnsutviklingen ble brutt under kolonitiden. Forfyllede koloniherrer tegnet opp fantasifulle kart over områder de knapt nok kjente, deretter delte de inn land og jord, for så å hente ut enorme rikdommer. Da de trakk seg ut satt afrikanerne tilbake desillusjonerte og fattigere enn noensinne. I ettertid har problemene bare ballet på seg – korrupte ledere har gjennom pengestøtte fra Vesten kunnet fortsette en samfunnsfiendtlig politikk. Deressa minner om at stormakter som USA og

Deressa var fengslet i åtte år for sitt politiske engasjement.

Storbritannia støttet Apartheidpolitikken i Sør-Afrika.

Dagens situasjon i Zimbawe skyldes ikke bare en paranoid mann ved navn Mugabe – mange av problemene skyldes jordinndelingen som ble foretatt under kolonitiden. I dag er 80 % av jorda i Zimbawe eid av hvite farmere. Mobutu, en annen pengeglad afrikaner som simpelthen ikke kan la være å holde de kleptomane fingrene sine unna statskassa, har i lang tid blitt støttet av diverse multinasjonale selskaper og har dermed kunnet holde på makten i en årrekke. Afrika trenger internasjonal støtte, men da må intensjonene være å hjelpe flertallet i befolkningen.

Problemene i Deressas hjemland er langt fra løst – senest 2. april i år ble åtte av Deressas tildligere meningsfeller i OLF drept av regjeringssoldater. Situasjonen er enda usikker og han vet ikke når eller om han noen gang kan vende hjem.

April 2002

Evig studerende Deressa endte opp i Kristiansand.

Sørlandet passet bra, da hans kone er en god kristen. Hun er nå godt integrert i bedehusmiljøet. Deressa er godt etablert, har kone og barn, men ingen jobb. Norskkurs er bestått, CV’en upåklagelig, men av en eller annen grunn lar jobbene vente på seg (skjerp dere, sørlendinger!). Han har søkt på en mengde jobber, men responsen har vært heller dårlig. I fjor tok han pedagogikk ved høgskolen, og han har jobbet ved ulike skoler i distriktet. Livet på lærerværelset derimot, ga han en knekk; i eimen av kaffe, tomprat og familiært selvskryt følte Deressa seg fremmedgjort. Her var

ingen diskusjoner, bare søvndyssende beretninger om familiens nye grill og andre snurrepipperier. Han foretrakk frisk luft og lek med barn.

Heldigvis trives han som student, og er godt fornøyd med utviklingsstudiet.

Han synes forøvrig det er for lite diskusjon under forelesningene og for mye enveisundervisning. Han mener studentene har nok kunnskap, og at foreleserne derfor bør åpne for mer meningsutveksling (dette gjelder muligens bare Deressa, og ikke den jevne norske student). Hvis jobbmulighetene glimrer med sitt fravær i tiden fremover, er planen å fortsette studiene, sannsynligvis i Oslo.

Unikum

sine tydelige spor - i dag, fjorten år etter, går han fremdeles til behandling for skadene han ble påført.

Etter årene i fengsel fikk Deressa jobb i FN. Han ble prosjektleder, og var ansvarlig for administrasjon og logistikk ved to store flyktningleire. Men heller ikke her fikk han fred. Deressa var nemlig fortsatt politisk engasjert og aktiv i OLF, og dermed røyk den jobben. Etter nye arrestasjoner i 1992 flyktet han til Kenya, hvor han i tre år oppholdt seg som politisk flyktning.

Gjennom kontakter i FN søkte han politisk asyl i Canada, men på grunn av hans tilhørighet til OLF fikk han avslag. Deressas ønsket å komme til et engelskspråklig land, så han sendte inn en ny søknad - denne gangen til New Zealand. Men man kan ikke alltid velge fra øverste hylle – han fikk tilbud om å reise til Norge. Deressa tok det pent. Han dro sporenstreks til biblioteket og leste til øyet ble stort og vått om norrøn mytologi, fjorder og fjell, vikinger, sau og Ivar Aasen. Han fikk høre fantastiske historier om et velfungerende demokrati hvor innbyggerne var proppfulle av rettigheter, olje og kjedsomhet. Norge var med andre ord selve antonymet til Etiopia.

13

April 2002

Tekst: Mari U. Sten Foto: Svein Frøysnes

– om mennesker, murer og glede

Unikum

14

Vi er mennesker. Mennesker trenger mennesker.

Mennesker knytter seg til mennesker gjennom relasjoner.

Relasjoner dannes når man blir kjent. Men nå har det seg slik at vi bor i et land hvis geografiske isolasjon har påvirket innbyggerne i så stor grad at de fleste har blitt uinntagelige høyborger. Bare spør folk som kommer hit. De vil svare at nordmenn er kalde og vanskelige å bli kjent med.

Vi pleier muren rundt oss og verner om vårt og våre.

Selvsagt respekterer vi de andres mur også. Vi setter oss ikke ved siden av noen vi ikke kjenner når det er et ledig bord eller et ledig sete litt lenger unna. Man passer da sine egne saker, og lar andre sysle med sitt. Man må jo ha en grunn til å smile til andre, og dermed forårsake et lite hull i noen andres mur. Vi har misforstått fullstendig!

Hvor mange ensomme mennesker finnes i landet vårt i dag? Hvor mange ville satt pris på at du slo av en prat på bussen i steden for å sette deg på det ledige setet bak? At du brydde deg? Hvor mange hadde vel ikke blitt kjempe glade bare for et smil?

Det er kanskje vanskelig for enkelte å vite hva et smil er, vi ser det jo så sjelden. Faktisk så sjelden at Freia bestemte seg for å lage en sjokolade ved navn SMIL for en stund siden. Men for dere som er i tvil, vil jeg informere om at SMIL ikke bare er en harmoni av melkesjokolade og karamell som smelter på tunga. Smil er også et fysisk uttrykk i et ansikt. Enkelte vil til og med kalle det en illuminasjon av et ansikt. Men som sagt er et smil en sjeldenhet. Du møter det uoppfordret hos barn, forvirra eldre og hos fulle folk som glemmer å viske det bort. Går du tilfeldigvis og smiler til folk du ikke kjenner tenker du at de må tro du er gal, forelska eller desperat kontaktsøkende. Men om du passerer et ukjent menneske som smiler til deg blir du jo med en gang i bedre humør. Hvis alt annet har gått skeis den dagen kan dette være redninga. Bare tenk etter.

Et smil utstråler varme og glede. Det sender positive vibrasjoner til deg, og du bare må smile tilbake! Det å smile i seg selv får deg også i bedre humør. Dette er opplest og

vedtatt og trykt svart på hvitt i KK og Det Nye og andre fancy, glossy dameblad. Når leppene former et smil sendes signaler til hjernen som gjør deg glad. Da smiler du til andre, som smiler til deg, og du smiler til andre igjen og obs, obs vi er inne i en gladsirkel!

Dette er ikke skadelig for deg, tvert i mot har det mange positive bivirkninger. Glem den dyre ginsengen og start dagen med et gratis smil! For du har sikkert merket at du får mer overskudd når du er glad. Dette kan man jo bruke til noe positivt, man kan for eksempel trene mer, som gir deg mer overskudd og friskt blod til hjernen. Når du trener vil kroppen produsere endorfin som blant annet er et naturlig glad-dop (ikke «naturlig» som i tysk-spansk skisport doping...), og du vil se mer positivt på livet.

Du har også mer overskudd til å være mer sosial når du er glad. Det vil forhåpentligvis gi deg bedre sosiale antenner og høyere EQ - noe VG og Dagbladet ved gjentatte anledninger har formidlet er fremragende for dine framtidige jobbutsikter. Man kan til og med også få lest mer når man har blitt et overskuddsmenneske. Og det er jo svært positivt når vi nå går mot eksamen med sjumilsstøvler!

Visstnok er det også slik at et smil gjør deg mer attraktiv for en mulig partner. Det er forståelig, for hvem vil vel i det hele tatt vurdere ei framtid (eller eventuelt tid) med ei som allerede ser ut som hun klager over skitten oppvask?

Når du er i godt humør gjenspeiles det i utseendet ditt også. Det gir det utslag på holdninga di, gangen og du vil utstråle selvtillit. Og det beste er at dette sannsynligvis vil slå tilbake på ditt indre og du vil begynne å få bedre selvtillit også. Nå har jeg vel gitt deg nok grunner- både egoistiske og altruistiske- til at du skal lage et hull i noens mur, kaste deg inn i gledessirkelen og smile uoppfordret til den første som krysser din vei!

(Det finnes ikke vitenskapelig belegg for alt i denne artikkelen, men det kan godt begrunnes med egne erfaringer.)

Pulsen på by:Larm Sol, sommer og ei øl i handa på konsert i Bendiksbukta.

Det er vanligvis synonymt med festival i Kristiansand.

På by:Larm var det kaldt, regn og klamme lokaler Men det var gøy. For festival er moro uansett! Vi snakket med tre personer som var på by:Larm i ulikt øyemed: artisten, musikkprodusenten og publikummeren.

Musikkprodusenten Publikummeren

Tekst: Mari U. Sten og Aina K. Øvstetun Foto: Kjetil Nevestad

Artisten Daniel Nordgård er medlem av Kristiansandsbandet NUD. De spilte på by:Larm både i Bergen og i Kristiansand.

– For oss er by:Larm en positiv opplevelse. Begge gangene har vi spilt for fulle hus, i Bergen til tross for at vi spilte samtidig som «Palace of Pleasure». Det har gitt oss bredere publikumsstøtte, og gjort at flere snakker om oss.

– Hva synes du om antallet band og at man tar med kjente band?

- Det er ikke for mange band. Det at man tar med kjente artister har både positive og negative sider. Det er klart at kjente artister blokkerer for ukjente som da ikke får samme muligheten til å vise seg fram, men samtidig er de jo også en ispirasjonskilde for de mindre kjente og mindre etablerte artistene. Det som mangler er litt mer nysgjerrighet fra bransjen.

Utsendingene fra de forskjellige aviser og TV-kanalene går nærmest i flokk på konsertene til de mest kjente, og neste dag får vi reportasjer fra de samme konsertene av alle!

– Hvor står NUD nå?

– Vi kommer snart ut med ny plate!

Utgivelsesdatoen beror på når vi har nok midler. Vi er jo uavhengige og har ikke noe stor plateselskap i ryggen. Vi er stadig i forhandling med ett, men vi har enda ikke fått den avtalen vi vil ha. Distribusjonsavtale har vi heller ikke, så til nå har vi også stått for det selv.

Unikum

En av mange publikummere ved by:Larm 2002, Eirin Gonsholt, gir seg over av begeistring over arrangementet som snudde Kristiansand på hodet helga 7. - 10. mars.

– Det var et skikkelig lyspunkt i hverdagen, byen våknet til live igjen og ting skjedde på alle kanter. Jeg fikk en slags Quart-følelse midt i mars, sier Eirin, som er lærerstudent.

– Hva var klimaks under festivalen?

– Uten tvil, Oslo Fluid, kommer det kontant. Oslo Fluid er et av de ledende live-rap banda i Norge, og torsdag 7. mars opptrådte de på Vaskeriet.

– Stemningen var topp, og de var utrolig flinke til å få med publikum. I tillegg til bandmedlemmene hadde Oslo Fluid med seg ei blåserekke, noe som gjorde at konserten tok helt av, forteller Gonsholt begeistret.

Ellers vil hun trekke fram konserten med Corbin på Leopold som en god nummer to, et band hun i utgangspunktet ikke hadde hørt om, men som hun dro kjensel på så snart sanger fra TV-reklamer som Stratos og Bama ljomet ut av høyttalerne.

Gonsholt mener at konseptet by:Larm er helt genialt.

– Det flott at festivalen befinner seg i en ny by hvert år. Hundre band og artister klarte i alle fall å dra kristiansanderne ut av sofakroken for en helg. Veldig, veldig moro, avslutter ei strålende fornøyd Eirin Gonsholt.

Ap Arpi lr i2l 020020 2

Jørgen Hegstad er musikkprodusent i NRK P3, og dette er tredje gang han er på by:Larm. Tidligere har han vært på festivalen i Bergen og i Tromsø.

– Hva er by:Larm, og når startet det?

– by:Larm har eksistert siden 1997, da festivalen ble arrangert i Trondheim. Den var ment som en møteplass. Ukjente grupper og artister skulle få vise seg fram for publikum og platebransjen. Imidlertid synes jeg by:Larm har fjernet seg litt fra sin visjon. Festivalen har blitt mer og mer kommersiell, og penger er ofte et hinder for de små ukjente artistene.

Det kostet 2500 kroner å være delegat på by:Larm i Kristiansand, og dermed har ikke alle råd til å komme.

Dette gjelder særlig artister i distriktene, som ikke er særlig ressurssterke og mangler egne kontakter.

Et annet probleme er at publikum går på konsert med de artistene de har hørt om, og da står de mer ukjente, men ikke av den grunn dårligere, artistene igjen med et mindre publikum enn de kunne hatt om alle var totalt ukjente.

– Hva er det mest positive med by:Larm her i Kristiansand?

– Det må være det organisatoriske og beliggenheten. Arrangørene har satt ei grense for hver opptreden på 30 min. Da får man hørt mye forskjellig og mange får muligheten til å vise seg fram. Det er nesten sånn at det er for mange artister... I og med at alle konsertstedene ligger så nære hverandre behøver man ikke så lang tid på å komme seg til og fra.

– Har det vært en bra festival for din del, Jørgen?

– Ja, litt stress, men, ja!

15

Tekst: Mari U. Sten

Mange aktiviteter, men få aktive medlemmer karakteriserer Kristiansand studentidrettslag (KSI) i dag. Unikum har tatt pulsen på dei ulike gruppene i KSI, som holder til på Spicheren.

Klatregruppa ble starta opp igjen i høst, på levningene etter den gamle klatregruppa som holdt til på Samsen i fjor. Den har i dag 15 aktive medlemmer, og ønsker nye hjertelig velkommen. Det gjør for øvrig alle gruppene i KSI. Så hvis det er noen som brenner i fingre eller føtter etter å komme i gang med studentidrett, er det bare å kontakte KSI for nærmere informasjon om treningstider! Det sosiale står i sentrum, og medlemmene forteller at de har det veldig gøy, både på trening og ellers.

Det er ikke så stor aktivitet i volleyballgruppa for tida. Dette har trolig sammen-

heng med en negativ trend som for tiden dominerer volleyballmiljøet på Sørlandet.

Men hvis det finnes folk som vil spille, står utstyr, trenere og salplass klart til bruk!

Innebandy er blant de mest populære aktivitetene i år. Herrelaget topper nå 1. divisjon i Sørlandsserien, med bare noen få utestående kamper. Laget vurderer å søke seg til en annen serie neste år, men blir sannsyligvis i den samme. Mix-laget spiller i bedriftsserien, og ligger nå omtrent midt på tabellen. På grunn av den store interessen, blir det vurdert å stille med to mix-lag neste år slik at flere kan bli med.

I håndballavdelinga er det damene som har hatt størst framgang i år. De rykker opp til fjerde divisjon, mens mennene med nød og neppe holder seg i tredje divisjon.

Begge lagene deltok på studentmesterskapet i Bergen i mars. Mennene tapte i bronsefinalen, mens damene i utgangspunktet hadde ambisjoner om å vinne... (De ville ikke kommentere saken ut over det.)

Fotballherrene har vært med i toppsjik-

KILROY

tet i vinterserien, og skal snart starte med kamper i uteserien, der de rykket opp til femte divisjon i fjor. Damene trener bare for gøy. De har vært med i noen turneringer, men ikke i serien.

Ellers har KSI arrangert skidag i vinter, med egenmeldt stor suksess! Rundt 70 personer deltok på skiaktivitetene, mens 150 kom på after-ski. (Det var ei sterk økning fra i fjor, da de bare var 18 på det sosiale arrangementet etter selve dagen).

Komitéen lover at det snart vil komme en lengre video fra hele arrangementet som skal vises i kantina. KSI-kontoret har planer om flere arrangement. Fra samme hold kommer informasjon om at en dykkergruppe er under utvikling. Denne vil ha tilholdssted i bassenget på Spicheren og ute i fjorden.

KSI fikk nytt styre 1.april. Den nye lederen er Simen Lind Isaksen, som tidligere var leder i klatregruppa.

Studentdemokrati ved HiA? Dei siste åra har oppslutninga ved val til Studentparlamentet og institutt- og avdelingsstyrer ligge rundt fem prosent. Har vi då eit reelt studentdemokrati?

Ved enkelte avdelingar har ein òg hatt problem med å få nok studentar til å stille til val. Ofte stiller det ikkje fleire kandidatar enn dei som skal veljast, og då blir det lite demokrati. Mange studentar veit ikkje ein gong at det er eit Studentparlament ved HiA. Om dette skuldast at studentane ikkje bryr seg eller om Studentparlamentet er for dårlege til å informere om kva det driv med er vanskeleg å seie.

Det er uansett ei generell trend i samfunnet i dag, når vi har det så greit, at folk engasjerer seg mindre i politikk og samfunnsstyring.

Makt Det sit 16 personar i studentparlamentet. Desse representerer og bestemmer på vegne av 6000 studentar. Slik det er i dag er det dei same studentane som sit i både avdelingsstyrene og Studentparlamentet. Dette er fordi det er så få kandidatar som melder seg til val at det ikkje blir nok til å velje til begge to.

I kvart avdelingsstyre sit det to til tre studentrepresentantar og det sit ein studentrepresentant i kvart instituttstyre.

Fem om studentdemokrati 1. Hva vet du om studentdemokratiet på HiA? 2. Synes du det fungerer?

3. Stemte du ved studentvalget i høst?

4. Hva er din viktigste kampsak?

Frode Fuskeland Utviklingsstudiet

1. Utviklingsstudiet klarer seg selv! Neida, har ikke peiling. Har ikke vært så mye info.

2. Nei, det trengs mer info.

3. Ja. 4. Mer tid på eksamen.

Iselin Klev 2. året engelsk fagoversetterstudiet

1. At det blir valgt studentrepresentanter fra alle avdelinger til et slags studentråd.

2. Vet ikke, har aldri hatt bruk for det. Vi hadde kanskje fått hjelp fra representanten vår om vi hadde hatt bruk for det.

3. Ja. 4. Kantineforhold: åpningstider og utvalg.

Tekst: Steinar M. Bjorøy og Mari U. Sten • Foto: Kjetil Nevestad

Val Det er avdelingane som har det formelle ansvaret for at det sit studentar i styrene. Enkelte avdelingar er flinkare enn andre, og det er stor forskjell i korleis dei handsamar denne oppgåva. Dette gjenspeglar seg òg i valdeltakinga. Ved enkelte avdelingar har deltakinga dei siste åra vore nede mot éin prosent, mens dei beste har hatt deltaking opp mot 50 prosent. Alle studentar som er registrerte ved ei avdeling har stemmerett ved valet, og dei kan òg stille som kandidatar. Gjennomføringa skjer vanlegvis i løpet av oktober, og ein blir vald inn for eitt år. Om ein representant sluttar på HiA eller bytter avdeling, blir det opprykk av vararepresentant eller eventuelt nyval.

Hans Olav Frog og Erik Flood 1. Utrolig lite.

2. Vi tar opp det vi vil skal fikses med læreren.

3. Nei. 4. Flere datalaber! Det er utrolig frustrerende at andre får tildelt laber før oss som faktisk studerer IT. Ellen Maria Hana 2. året engelsk fagoversetterstudiet

1. Vet at det finnes, men det er svært lite profilert.

2. Nei, det gjør vel egentlig ikke det da.

3. Nei. 4. Printere som fungerer.

April 2002

Valkamp?

Det er lite utbreidd å drive valkamp for kandidaturet sitt i forkant av valet. Dette fører til at studentane veit for lite om kandidatane, spesielt ved store avdelingar med fleire hundre studentar. Dei fleste føler at det har lite for seg å stemme på ein person ein ikkje veit nokon ting om. Ofte blir det til at det berre er vennar av kandidatane som stemmer. Det finst ikkje ein enkel formel for korleis ein kan få større deltaking i studentdemokratiet. Om fleire studentar hadde sett utfordringa som ligg i dette arbeidet, og forstått korleis det som blir bestemt får direkte konsekvensar for den daglege studiesituasjon ville dei nok fått lyst til å påvirke.

1. året IT og Informasjonssystemer

Unikum

STA Sjølv om det er avdelingane som har det formelle ansvaret for gjennomføring av vala, har Studentorganisasjonen (STA) i praksis tatt på seg oppgåva med å informere studentane, lyse ut kandidatur og setje saman vallister. Det vil alltid vera eit problem å definere kva som er tilstrekkeleg informasjon. Sjølv om STA sørgjer for at informasjonen er tilgjengeleg, kan ein aldri sikre seg at studentane er tilstrekkeleg opplyste.

17

Blinde Håkon Rune Skivik høyrer at han er ved inngangen til Infosenteret gjennom eit «snakkande skilt». Det fortel også opningstidene.

Svart boks viser veg

Har du sett dei svarte, runde boksane som heng i vrimlehallen? Dei er «Talking signs» som fortel blinde og svaksynte kva veg dei skal gå.

April 2002

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

Dei snakkande skilta er ein form for radiosendarar, som kvar sender ut ei melding om plasseringa si.

Blinde og svaksynte kan ha med seg ein mottakar som tek inn signala innanfor ei viss rekkevidde.

Lyden er sterkast rett på, slik at brukaren kan peila seg inn på målet.

Unikum

18

Håkon Rune Skivik arbeider ved kontor for funksjonshemma ved høgskulen, men er også student. Han er positiv til forsøket.

– Me er heldige som får prøva dette ut! Det er viktig med hjelpemiddel som kan gjera kvardagen enklare for funksjonshemma. Eg er jo blind sjølv, og har testa ut dei snakkande skilta.

Både mine og andre sine erfaringar hittil er positive, og eg håpar at sendarane blir hengande, dersom evalueringane etter prøvetida går i same retning.

I dag er det ein student ved HiA i tillegg til Skivik som nyttar systemet

på fast basis.

Det er Kristiansand kommune som står bak utprøvinga, i samarbeid med eit japansk selskap, Mitsubishi Corporation, Norges Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund. Totalt i Kristiansand skal om lag tjue synshemma personar som prøva ut vegvisar-boksane. Seks av dei heng i Vrimlehallen, og fire i sentrum i byen.

Ordninga skal evaluerast i mai, og deretter skal kommunen avgjera om dei vil satsa på utbygging av eit slikt system i byen. HiA skal også vurdera om dei vil kjøpa boksane som no er utplasserte, og eventuell investering i fleire.

– Skulen si avgjerd er nok avhengig av kommunen, og av prisen.

Dersom systemet ikkje blir bygd ut i byen, er det lite vits i å ha det på høgskulen. Ein mottakar kostar om lag 3000 kroner, og desse må brukarane kjøpa sjølve. Det er dyrt dersom den einaste staden dei kan nyttast er på HiA, seier Skivik.

I dag er tilsvarande system utbygd i mange japanske byar, i Los Angeles

og på Lillehammer. Skivik fortel at haldningane til tilrettelegging er betre i utlandet.

– I Noreg går gjerne argumenta mot slike ordningar på økonomi og at det berre er få brukarar. I Japan er det nok at ein person treng tilrettelegging, så blir det gjort. Eg trur haldningane her i landet er i endring, men eg skulle gjerne sett at det gjekk raskare, seier Skivik.

Han vil samstundes nytta høvet til å oppfordra sjåande til å ta omsyn til blinde medstudentar.

– Når ein ser at nokon kjem søkjande med stokk, går det an å flytta seg litt til sida. Kort sagt: Vis omsyn!

For deg som endå ikkje har sett (eller høyrt) dei snakkande skilta: Dei er monterte over inngangsdøra til informasjonssenteret, over døra til biblioteket, over hovudinngangen, (og utgangen), over resepsjonen og inni kroken for å leia veg til trappehuset bak det store auditoriet.

Ung, stolt og homse Du har sikkert lagt merke til ham. Torbjørn Urfjell er aktiv i lokalpolitikken, var på nippet til å bli valgt inn for SV på Stortinget i fjor høst og er ikke redd for å stå fram med sin seksuelle legning. Han var tidligere student ved HiA, men syntes arbeidsbyrden ble for stor da han skulle kombinere den med bystyrejobben Urfjell ble født i 1977 og bodde i Gjerstad fram til han var 17 år. Da flytta han til Sørlandets hovedstad, Kristiansand, for å begynne på kunsthistorielinjen ved Vågsbygd videregående skole. Etter å ha fullført videregående var han sivilarbeider og ble raskt hovedtillitsvalgt for sivile vernepliktige. I tilegg til å være aktiv i politikken har han også jobba i bookinga på Color Line. For noen år siden begynte han på Nordisk grunnfag på HIA, men fullførte ikke.

– Det er synd at det å sitte i bystyret skal være en så stor arbeidsbyrde at det ikke er mulig å studere ved siden av, sukker den unge politikeren.

Quanter I studieåret 96/97 var student Urfjell medlem av Quantum.

En tid han minnes med stor glede.

– Stiften er ikke så opptatt av å drikke som folk vil ha det til. I min tid kunne vi faktisk synge ganske bra under kyndig ledelse. I tillegg følte jeg at de andre aksepterte meg som den jeg var. Det har vært flere homofile i Quantum opp gjennom årene og det virker som om det er stor takhøyde.

Etter en time med Torbjørn sitter jeg igjen med en følelse av å ha truffet en aktiv mann som bryr seg om hva som skjer i samfunnet. En mann som ikke finner seg i urett, og som står for den han er. En mann som ønsker et varmere samfunn. Med takhøyde for å være annerledes. Uavhengig av hva det måtte bety. Et varmt og godt menneske som sikkert ville satt sine spor på Tinget om han bare fikk sjansen. En sjanse jeg gjerne er med på å gi ham, selv om jeg stemte Høyre ved forrige korssvei.

April 2002

Kommentarer – Det kan være litt rart når folk roper «Torbjørn» etter meg når jeg er ute i byen. Det er aldri godt å vite om kommentaren som kommer er : «æ blir så jævla kvalm av dæ Torbjørn», eller om det er den positive varianten: «dødsbra jobba Torbjørn. Stå på!», forteller Urfjell.

Ellers er vel SVeren som de aller fleste. Han har vært kjæreste med Espen i 2 år. For tiden bor de i hver sin leilighet, men i sekken har han flere prospekter på leiligheter her i byen. Om kort tid planlegger de å dele tak over hodet og å gå over til ett husholdningsbudsjett. Torbjørn er en ak-

tiv person, og mens vi sitter og prater ringer det i mobilen hans. Han drar opp en sjokkrosa telefon som nesten er selvlysende.

– Vennene mine kaller den bare homsofonen, sier han og ler. Selvhøytidlig er han ikke, og smilet og latteren sitter ikke langt inne. Noe som sikkert er en fordel hvis en skal drive med politikk. For selv om det ikke burde være slik er, det jo ofte karisma og trynefaktoren som er avgjørende for om en politiker slår an.

Tekst og foto: Kjetil Nevestad

Stod fram i studietiden – Jeg har aldri vært hetero, sier Torbjørn på spørsmål om når han kom ut av skapet.

– Har egentlig alltid vært homo, men begynte vel å prate åpent om det når jeg flytta til Kristiansand. Fra familien min i Gjerstad har jeg ikke fått noen negative reaksjoner på at jeg er homse. Selv om Gjerstad er et lite sted, tror jeg ikke det hadde vært noe vaskeligere å leve som homse der.

Her i Kristiansand er det ok. Har hatt noen litt skumle episoder, men de er ikke mange. En gang på Vaskeriet var det en som kom bort til meg og tok kvelertak på meg. Det opplevde jeg som veldig truende og svært ubehagelig.

SV-politiker Torbjørn Urfjell har valgt politikk framfor studier.

Unikum

Nesten på Tinget Fattige 323 stemmer mangla Urfjell på å komme inn på Stortinget. Det er ikke mange stemmene, hvis en tenker på hvor mange som er stemmeberettiget i Vest-Agder. Men i dag gleder han seg bare over at SV nå er det største sosialistiske partiet.

– Det er gøy å jobbe i et parti i framgang, men jeg kunne godt tenkt meg en plass på Tinget. Det hadde vært ei spennende utfordring. Ved neste stortingsvalg tror jeg SV vil få et mandat inn på Tinget fra Vest-Agder. Om det blir meg, er egentlig ikke så vesentlig. Det viktigste er at vi blir representert fra fylket.

Om man går noen år tilbake i tid, var det ikke så mange som trodde at SV skulle komme i den posisjonen partiet er i nå. Det viktigste for Urfjell er å arbeide for et solidarisk og rettferdig samfunn.

19

PETIT

Studentliv på skinner Påsken er over. De eksotiske innslagene på HiA må atter forlate sine hjembygder i grisgrendte strøk og sette kursen mot den pulserende metropolen Kristiansand. Mangel på gravitasjon gjør at dette må foregå ved hjelp av diverse transportmidler. Mange velger tog, så også jeg. Det er noe sjarmerende med Norge og skinner. Det er vakkert og naturstridig på en gang.

ren og gikk med raske ben mot bussterminalen, men ryggraden sviktet - i en rus av latskap og tognostalgia skjente jeg ned på perongen og inn på toget. Med en surlunken overpriset statssubsidiert kaffe i hånden, lukket jeg øynene - toget krenget av gårde i deilige kurver...

Jens Marius Sæther

2. april troppet jeg opp på stasjonen; påsken var definitivt over - Jesus hadde stått opp og det var vitterlig ikke mer å feire. Jeg reagerte derfor med sjokk og vantro da den uniformerte uvennligheten fortalte at NSB hadde forlenget høytiden på ubestemt tid. Mannen som har båret all verdens synder skulle melkes for alt han er verdt, og dette av en stat som anser seg for å være kristen. Dette var ikke bare frekt, men også dyrt. Billetten ville nå koste meg mer en en tur til London eller Paris. Jeg merket umiddelbart at hodet ble varmt; jeg hyttet nevene og nærmest skrek ut at nå fikk det i Jesus Kristus den korsfestedes navn være nok Men dette handler hverken om Jesus eller NSB; dette dreier seg om busserullbefengte politikere fulle av løgn og innkompetanse som nettopp har flesket til med 10% studentrabatt, et rørende storsinn fra det kapitalglade kommunestyret (Regjeringen).

Uten billett forlot jeg den snakkeglade institusjonsarbeide-

FARGEBILDER

24 bilder 3 dager

79,99,-

Topp kvalitet fra vanlige og digitale kameraer

1 time

24 bilder

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på dagen. Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90

NSB: 10 % studentrabatt – Velkommen igjen!

Trommisen i Cameros, et av bandene som spilte på Vaskeriet under By:larm, er muligens ikke av dem som kommer til å ha noen innvendinger mot denne spalten, ettersom vi tviler på at han blir en av Unikums faste abonnenter, men undertegnede har imidlertid noen innvendinger mot hans opptreden under nevnte festival. Redaksjonens utsendte til Cameros konsert reagerte sterkt på trommeslagerens antrekk, eller mangel på antrekk. «Vi kom for å høre ham spille trommer, ikke for å se utstyret hans dingle i takt» utbrøt reporteren indignert da musikkhappeningen ble diskutert på redaksjonsmøte. Det er såpass upassende å ta av seg buksa når man holder konsert at det definitivt bør betegnes som ukultur. Musikere – behold buksene på!

En som undertegnede gjerne skulle sett dingle litt mer i takt med tida er Ernst Håkon Jahr, rektor ved HiA. Mannen har tydeligvis lite begrep om sine studenters harde økonomiske virkelighet. Han mente i fullt alvor at semesteravgiften lå på rundt 300 kroner, mens den faktisk er på det dobbelte, noe de fleste studentene er smertelig klar over. Skjerpings, rektor! Videre trodde samme Jahr at HiA tar del i SAIH sin tierordning. (Hvis du ennå ikke har fått det med deg: hver student betaler 20 kroner ekstra i semesteravgift, for hver 20-kroning gir NORAD 80 kroner, slik at det per student som betaler, går 100 kroner til SAIHs humanitære prosjekter.) Definitivt et prosjekt å støtte opp om, noe vi IKKE gjør.

Skribenten vet ikke hva som er verst – at skolen ikke er med på ordningen, eller at rektor lever i den oppfatning at vi faktisk er det. Begge deler er uansett ukultur, sterk ukultur.

Det er jo slik da, at selv om studenter prøver å engasjere seg, så møter de av og til den berømte veggen. En vegg kan komme i mange fasonger, mest vanlig er muligens den byråkratiske utgaven, det vil si en mur av personer som alle hevder at de ikke vet, og at du egentlig bør snakke med den og den, men det er bare det at vedkommende er i møte hele denne dagen, og hele neste dag, og i grunnen hele tiden, så da kan jeg dessverre ikke hjelpe deg, jeg nei, takk, nå har jeg lunsjpause, ha det.

En annen type vegg, som også er ganske vanlig, er en enmanns-vegg, der ett menneske tar på seg ansvar og delegeringsoppgaver, tilsynelatende av god vilje, men der klausulen skrevet med miniatyrskrift (eller usynlig blekk) sier at vedkommende egentlig ønsker mer enn en viss kontroll med det en har tenkt å foreta seg. Begge typer vegg er dessverre representert ved HiA, og dette er definitivt ukultur, fordi det forsinker alle prosesser, og vanskeliggjør arbeidet til folk som faktisk ønsker å engasjere seg.

For det er ukultur at ikke Unikum er kommet i gang før nå. Det er ukultur at 5000 studenter ikke har et studentersamfunn. Det er ukultur at Vaskeriet måtte stenge som Studentenes kulturhus. (Vaskeriet er som kjent tilbake i ny og forbedret utgave.) Men det er en grunn til at ting er som de er. Grunnen er stort sett byråkrati og enmanns-vegger, som sagt ukultur begge deler, men også mangel på studenter som tar såpass ansvar for eget studentmiljø at de er villige til å ofre litt i kampen for å rive ned disse veggene. Mangelen på de sistnevnte er kanskje det verste uttrykket for ukultur som finnes på Sørlandet.

Ukultur er tilbake med mer ukultur i neste nummer.

Eva-Kristin Pedersen

Det er ikke bare bare å lage ølbarometer i Kristiansand.

Etter noe jeg trodde ville bli en kort ringerunde, satt jeg igjen full av forvirring.

På Markens får du billig 0,4 på torsdag, men altfor dyr på fredag etter åtte. Harveys har Budweisertilbud på onsdager, mens Midnight knaller til med minipris for medlemmer - men vel å merke ikke på lørdager.

På SixPence får du ekte halvlitere, mens du på Herlig Land kan velge mellom 0,33 eller 0,44. Paddys har billige pints til enhver smak på søndag, mens Leopold serverer dyreste øl i byen så og si hele uka.

Viser du studentbevis er det billig øl på Javel hver eneste dag, mens Vaskeriet ikke lenger bryr seg om hvor vidt du er student eller ikke.

Av en eller annen merkelig grunn er det bare Charlies og Javel som opererer med studentpriser, noe som er verdt å merke seg.

Prisene i barometeret er omregnet til en halvliter, og gjelder lørdag kveld.

Studentprisene er merket med stjerne.

Charlies Javel SixPence Vaskeriet Paddy´s Rederiet Mona Lisa Midnight Herlig Land Frk. Larsen Markens Havana Harveys Leopold

39,- * 40,- * 43,47,50 49,49,55,59,60,61,50 61,50 65,65,66,50

April 2002

Mange vil kanskje si at det er ukultur at ikke Unikum er kommet i gang før nå, sånn helt på tampen av året.

Undertegnede er enig, men minner om at vi i redaksjonen er, som alle dere andre, vanlige studenter. Tro kan flytte fjell, sies det, og engasjement kan få i gang en studentavis, sier vi. Klagende, initiativløse studenter er per definisjon ukultur. HiA er en forholdsvis ny institu-

sjon, i hvert fall i dagens form, og tradisjonene er ikke-eksisterende, de må skapes. Hvem skal skape dem andre enn oss selv? Det var dagens oppfordring.

Tekst: Heidi T. Skjerseth

Som et uavhengig organ benytter Unikum seg herved av retten til å trykke ytringer som utelukkende er basert på subjektive meninger og oppfatninger. Vi henviser til ytringsfriheten dersom noen skulle ha noen innvendinger mot spaltens innhold.

Ølbarometer

Unikum

Ukultur

21

MENINGER

HiA - den perfekte Høgskolen??? rom, så går lyset av! (Kjent fenomen Den nye HiA er visst blitt selve rollemodellen på en moderne, høyteknolo- under eksamenene før jul!)

Jeg tror at du kan si at HiA ville ha gisk og velfungerende skole. vært den perfekte høgskole - hadde Jeg får i hvert fall det inntrykket det ikke vært for alle disse studentene når jeg hører på rektor, politikere og som flyr omkring! andre som har Ja, for noen gangytret seg offentlig «...hadde det ikke vært er føles det som om om skolen. for alle disse studentene vi bare er i veien!

Lenge reklamert Hvor mange studenfor i tidligere års som flyr omkring...» ter var til stede på skrytebrosjyrer den høytidelige åpsom «Nordningen i høst? Vi som var på skolen Europas flotteste campus!» for å arbeide den dagen, følte at vi (Gudmund Hernes, tidligere utdanødela noe av det strøkne bildet av ningsminister), har HiA fått oppmerkskolen. Og mens jeg er inne på å ødesomhet i både den lokale og den nalegge, vi studenter eier visstnok ikke sjonale pressen. respekt for det stilrene ytre til skolen, Bygningene er strømlinjeformete, vi driver jo på og henger opp plakater og matcher hverandre perfekt både og lapper og fysj. Hvorfor kan vi ikke utvendig og innvendig. Kunstverkene rundt omkring er alle basert på et spe- forstå at det er satt av en egen gang med tavler til nettopp plakater og lapsielt tema, og alt i fra kantina til de mest bortgjemte toalettene er fargeko- per? Hvis du vet hvor den gangen er, så gjør det deg til en av de ti som vet ordinerte til perfeksjon. hvor den er! Men, jeg kan jo ikke bare Et hvert auditorium er fylt med ledklage, vi er jo tross alt invitert til innvininger og utstyr som ikke halvparten elsen av all kunsten! (Endelig kan jeg vet hvordan de skal bruke, og lyset er finne ut av hva den figuren ved hovedbevegelsesorientert - dvs at hvis du sitter lenge nok uten å bevege deg i et inngangen skal forestille!)

Det var en gang ei kollokviegruppe som var på leting etter et grupperom for å gjøre seg fe.. eh, kloke.

Forskrekkelsen var stor i gruppa ( liten flokk: fire personer)da de oppdaget at et forbausende stort antall av HIAs studenter var lettere sinnsforvirret. De fleste grupperommene var okkupert av én og én person! ”Hva er dette?” sa de, ”siden vi vet at HIAs studenter ikke er egoister, men derimot liker å dele med andre, må de være schizofrene!”

Elin Oksavik

Velkommen i spaltene!

Schizofreni?

(Def. Gruppe-n-r (liten) samling, flokk.

–syn.: kompleks, krets, parti og team)

Kanskje jeg burde la dette innlegget munne ut i en opprørsk oppfordring til alle studenter om å gjøre skolen til sin, men siden jeg selv er med i en studentaktivitet som trenger både støtte og godvilje fra HiA og SiA og STA, så tenkte jeg at jeg skulle avslutte med en aldri så liten henstilling til vår kjære rektor: Kjære rektor Ernst Håkon Jahr (ja han heter det, jeg stemte faktisk ved det valget!): Jeg husker å ha lest i en tidligere studentavis at du har en drøm om at HiA skal bli et svært spesielt universitet. I Norge, men med tråder til hele Europa bla bla. Vel, kjære rektor, det er bra at du har ambisjoner, men (som læreren i prosjektfaget mitt alltid sier) hvem er målgruppen din?

Når vi studenter er ferdige med utdanningen, eller drar hjem til hjemstedet vårt, så kommer ikke vi hovedsakelig til å anbefale HiA fordi der har de fargekoordinerte toalett! Vi anbefaler HiA hvis vi trives og føler oss godt behandlet.

Siden det ennå ikke finnes en støttegruppe med denne lidelsen, er sannsynligheten stor for at denne kollokviegruppen fremdeles er på leting etter et grupperom…

Historiens moral: lag nytt tilholdssted for de «schizofrene», eventuelt sperr dem inne, og la grupper få ha grupperommene i fred!

Kollokviegruppa, ved Astrid Lunke og Mari Sten

Disse sidene er åpne for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.

Utfordringa går til deg!

Ta pennen fatt og la verden få del i dine tanker...

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.

Bidrag kan sendes via epost til Unikum: unikum@stud.hia.no

sponser Unikum med internserver. www.nettkroken.no

– kantina på HiA er kåret til Norges beste?

– rektor trodde semesteravgiften var på rundt 300 kroner (når den vitterlig er det dobbelte)?

– det faktisk finnes en oppslagstavle på HiA (i kjelleren ved kantina)?

– HiA er den høgskolen i Norge med dyrest kunst på veggene?

– du får mest kaffe i pengeautomaten nærmest suppebaren?

– hvis du sniker og snoker rundt stekeriet ved stengetid, ender du gjerne opp med et godt stekt, men gratis pizzastykke?

– du kanskje får Vidar Kleppe i klassen neste år? Han vurderer nemlig å søke mediekunnskap på HiA. (og han får 228 000 kroner for å gjøre det!)

– det kommer en vaskeekte tiger i dyreparken 18.mai?

– at det er underjordisk gang fra hovedbygningen ut til alle avdelingsbygga?

– det fjerde trappetrinnet i sementtrappa opp til Unikums lokaler (bygg 26) kan knuse leggen din viss du går uforsiktig på vei opp til redaksjonen? Det er løst...

– at hvis du kjøper brus i automaten ved lærerkantina, får du den tre kroner billigere?

April 2002

er da man lever – enten det er Jesus Jeg studerer ved Høgskolen i det er snakk om eller det å være stuAgder(HiA) – «verdens flotteste dent.

Kampus på Gimlemoen» sa en statsHva med byen da – Kristiansand råd. Kanskje er det akkurat det som er ligger jo for studentenes føtter. Ja, – problemet ved HiA, den er for flott, den ligger nær byen, for nær vil jeg si. den gjør kanskje det, men da er det fordi det er Quartfestival – en uke Hva som skjer fra 8 til 16 er vel med fri hasj – hvorfor ikke si det som kanskje ikke så annerledes her enn det er. Men da er på andre høgskoler.

«Kanskje det er noe jo ikke studenteMed gode forelesere ne her. og god infrastruktur er fundamentalt galt med Skal du på forholdene lagt til ret- sørlendingene...» kino må du betale te for å ivareta det full pris. I faglige og motivere til Tønsberg er det 20 kr i rabatt for stuinnsats.

Problemet er den sosiale biten som denter.

I Bodø henger det store plakater i er så viktig – alle som har studert vil blikkfangende farger på dørene til de nok nikke gjenkjennende og minnes bedrifter som er studentvennlige dvs de flotte stundene som man hadde i de som gir rabatter og gode vilkår for studentmiljøet når jeg sier at det sosiale er VIKTIG. Dette er glemt ved HiA. studenter.

Her i byen får studenter rabatt på Etter kl 16 er ikke HiA noe mer enn Peppes Pizza og i barene Javel og bygninger.

Charlies pluss noen få steder til hvor Kanskje det er noe fundamentalt de fleste studenter tvilsomt handler galt med sørlendingene, ikke vet jeg. uansett.

Jeg kan kanskje forklare meg med en Jeg er siviløkonomstudent - visste liten historie fra forrige semester. du at det utdannes nærmere 100 sivilJeg var på Vaskeriet – tidligere økonomer hvert år fra HiA? Nei, tenksamlingspunkt for studentene – det te meg det. var Stand-Up show med Dagfinn Hvor er næringslivet? All ære til DnB, Lyngbø. Showet var veldig bra og GJENSIDIGE og KPMG som er interesstemningen var høy. Straks Lyngbø sert i å beholde oss i byen etter utdanforlot scenen reiste alle seg nærmest ningen, men de kan ikke som på kommando.

«Høgskolen for ansette 100 nyklekkede «Ups, her er det bare siviløkonomer hvert år. å storme til baren før det Sørlandet - av ikke byen blir kø», tenkte jeg. sørlendinger for og Dersom sørlendingene i Men der tok jeg skamsamarbeid med studenmelig feil – det ble stor kø sørlendinger...» tene gjør noe for at stui garderoben!!! denter skal trives her, kan man jo For at det ikke skal bli misforståelbare fortsette å gjemme seg «i åkeren ser, så er det også mulig å få kjøpt albak rabarbran» som en kroniker sa en koholfritt i en bar, slik at ikke jeg skal gang når han skulle fortelle om sørbli beskyldt for å oppfordre medstulendingen. denter til å gå på fylla.

Høgskolen i Agder kan jo da også Hva gjør sørlendingene når de er bare gi opp å jobbe for universitetsinvitert hjem til noen på middag? status, og heller fortsette å gå bakoSpiser og går hjem rett etterpå? Det ver - ta heller navnet Høgskolen for sosiale aspektet er jo viktigere enn Sørlandet - av sørlendinger for sørlenhovedretten, uansett om hovedretten dinger. Tilreisende studenter vil det er et Stand-Up show eller krabber. etterhvert bli automatisk redusert tilHvis jeg er vanskelig å forstå kan gang på. jeg jo forklare på en anne måte: Preken i menighetene rundt forbi er Håvard Morfjord jo viktige for noen, men de timene Siviløkonomstudent hvor det ikke prekes er viktigere. Det

Visste du at…

Unikum

Kristiansand – en studentby, ja – studentvennlig, Nei!

23

Kalenderen Når?

Hvor?

Hva?

Uke 16 15/4 1900 16/4 1130 16/4 1930 17/4 1900 17/4 1130 18/4 2100 18/4 1800 og 1945 18/4 1900 19/4 1200 20/4 1400 20/4 2100 20/4 1800 20/4 1900 21/4 1900

Agder Teater Agder Teater Agder Teater Vaskeriet Agder Teater Vaskeriet Agder Teater Agder Teater Agder Teater Charlies bar Vaskeriet Agder Teater Agder Teater Agder Teater

Privattimen Privattimen Konsert med Bukkene Bruse Konsert: Petter Wettre Privattimen Club Comedy. Stand-up.

Divisjonsmusikken med Asgeir Privattimen Privattimen Lørdags jazz: Henning Stranden Konsert: Amulet, support: Dazy Privattimen Annie get your gun Annie get your gun

Uke 17 23/4 1900 23/4 2030 25/4 1900 25/4 2100 26/4 1900 26/4 2000 26/4 2100 27/4 1400 28/4 1900

Agder Teater Vaskeriet Agder Teater Vaskeriet Agder Teater Vaskeriet Vaskeriet Charlies bar Vaskeriet

Privattimen Jazzklubben: konsert med Caught, påfølgende jam.

Privattimen Club Comedy. Stand-up.

Privattimen Stand-up: Trond Viggo Torgersen.

Konsert: Sugar Ray and the Blue Tones.

Lørdagsjazz med Silje Louise Spurkeland.

Konsert med Maria Solheim.

Uke 18 30/4 2030 01/5 2030 02/5 2100 03/5 1900 03/5 1900 04/5 1900 04/5 1400

Vaskeriet Vaskeriet Vaskeriet Agder Teater Vaskeriet Vaskeriet Charlies

Jazzklubben konsert med Mari Klingen Kvartett Stand-up: Zahid Ali Konsert med Slowpho Divisjonsmusikken Festival: Southern Discomfert Festival: Southern Discomfert Lørdagsjazz med Siri Kvambe.

Uke 19 07/5 2030 08/5 2100 09/5 2000 11/5 TBA 11/5 1400

Vaskeriet Vaskeriet Vaskeriet Vaskeriet Charlies:

Jazzklubben: Kristiansand Storband Konsert : Jiggsaw Puzzle&Bello Semen.

Konsert: Bare Egil Band & Black Debath +++ Green Carnasion.. Kåre &FMVN...

Lørdagsjazzen: Henning Strand

Uke 20 16/5 2000

Vaskeriet

Konsert: Bjørn Rosenstrøm.

Skjer det noe vi bør vite om i Arendal, Grimstad eller Kristiansand? Kontakt oss!