Unikum 1 – 2003 (februar)

nummer 1 • årgang 3 • februar 2003

Studentersamfunnet – åpner til Da’ane

Pengefordeling • Bussmetro • Alphamiddag

Innhold

Unikum

Høgskolen i Agder

Serviceboks 422

4604 Kristiansand

Org.nr. 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95

E-post: unikum@stud.hia.no Ansvarlig redaktør

Mari Helland

Mob. 915 19 123 Redaksjon

Alette Marie Eldøy

Heidi Andersen

Ingunn H. Olsson

Ingvild Sirnes Birkeland

Kim H. Nordberg

Marit Bjerke

Rune Bernhus

Signhild J. S. Samuelsen

Sonja Helland Hine

Stine Albæk Christensen

Susanne Lende

Terje Nomeland

Øystein Thorsen Grafisk ansvarlig

Mari Helland

Teknisk ansvarlig

Svein Frøysnes Annonsesalg

Markedssjef Rune Bernhus Mob.: 90 10 60 55

Økonomiansvarlig Mette Gilje Trykk

Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er

politisk og religiøst uavhengig,

og blir drevet på frivillig basis.

Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert.

Forsidefoto

Svein Frøysnes

4 Siviløkonomstudiet legges ned 5 Studentersamfunnet snart klart 6 Mediehøgskolen mister særpreg 7 Mer penger til studentaktivitetene Endringer i busstilbudet 8 Nye styrer valgt 9 Konferanse om oljepenger 10 200 på Alpha-middag 11 Alt om Da’ane 2003 12 De «blaude» konsonantene forsvinner 14 16 Sommerjobb i utlandet 19 Novelle: Velkommen til Oslo 20 Pratekanal for HiA-studenter 21 Radioprogram og ølbarometer 22 Backgammon for nybegynnere 23 Visste du at....

Leiar

Til bruk eller pynt?

Innan tre veker skal meir enn 50 medarbeidarar rekrutterast og lærast opp på samfunnet. Da’ane i byrjinga av mars blir ein elddåp, der eit nybygd studenthus skal husa full aktivitet i ti dagar til ende. Ei utfordring av dei store. Spørsmålet blir om ein blant 5000 Kristiansand-studentar vil finna 50 som ynskjer å engasjera seg og jobba gratis kvar veke framover. Ein kan berre håpa.

SiA har, i samarbeid med Studentorganisasjonen, sett opp ein organisasjonsstruktur for det nye samfunnet.

Den er inspirert av det suksessrike Samfundet i Trondheim, der folk står i kø for å få lov til å jobba frivillig. Marit Sæter i SiA seier at studentane må vera motoren for at samfunnet skal fungera. Ingen ting er nærare sanninga. Spørsmålet er om ein kan venta at eit nystarta studenthus der studentane i hovudsak har stått utanfor fram til opningsdagen, vil bli like populært som eitt som er bygd opp av og med studentar.

Det er grunn til å tru at studentane vil nytta seg av tilboda på huset under Da’ane. Spørsmålet er kva som skjer etterpå. Faren er stor for at ein slik pangstart kan enda i ein gigantisk nedtur på gjestesida. Særleg sidan Gimlemoen faktisk ligg nokre kilometer frå alle andre utestader i Kristiansand. Ein kan ikkje berre «stikka innom» for å sjå om det er folk på samfunnet når ein skal ut ein kveld.

Fadderordninga byrjar tidleg

Du såg dei ved semesterstart i haust. Fadderar.

Kanskje var du ein av dei, kanskje vart du teken hand om av dei.

Monica Strand Korgerud og Sara Nielsen sit i styret for fadderordninga, og har berre godt å seie om ordninga.

– Ho er til for å ta vare på førstegongsstudentane, og har som mål å få desse godt integrerte på HiA. Dette gjer me mellom anna ved å arrangere festar, dra på tur med danskebåten og ha pub-til-pubrunde, fortel Monica.

– Når ein blir med på desse arrangementa, blir ein lettare kjend med folk på sitt eige studie, og trivselen aukar, legg Sara til.

Treng fleire fadderar Fadderordninga kom i stand fordi Høgskolen såg ein klar samanheng mellom trivsel og eksamenskarakterar.

Faddersjef Monica meiner biverknadene av ordninga berre er positive.

– Studentane blir kjend med nye folk og trivst betre. Dette fører til at dei produserer fleire studiepoeng, som gjer at skulen får tildelt meir pengar. Dessutan er nøgde studentar god marknadsføring for HiA, utdjupar ho.

– Har de nok fadderar?

– Nei. Sist haust hadde me under halvparten så mange som me eigentleg trong.

Det gjorde at dei som faktisk hadde meldt seg, fekk eit enormt press på seg. Men me hadde det veldig artig likevel, fortel Sara.

– Dei som var fadderar gjorde ein kjempejobb. Me har fått veldig positive tilbakemeldingar på fadderane, supplerer Monica.

Sosialt er viktig Alle som har vore fadder, får ein attest, eit fadderdiplom, på at dei har vore med.

– For mange arbeidsgjevarar er det veldig viktig at ein har vore med på sosiale aktivitetar ved sida av å studera.

Dessutan får ein høve til å bli kjend med nye folk, og ein lærer mykje om skulen, smiler Monica.

– Dei som vil kan også sitje i styret. Det tar ganske mykje tid, men du får litt løn for det, då, legg Sara til.

– Kven kan bli fadder?

– Alle som vil. Det er berre å ta kontakt med oss. Ein kan til dømes gå inn på heimesida vår: http://sta.hia.no/fadder/ og senda oss ein e-post, seier Monica.

Fadderordninga tek gjerne imot tips om korleis ting kan bli endå betre enn dei var i haust. Dei kan sendast til: fadder@hia.no.

Av Signhild Stave Samuelsen signhild@samuelsen.net

Vil du være med på FN-rollespill i Oslo?

Er du interessert i FN og internasjonale spørsmål? Da har du sjansen til å bli med på FN-rollespill i Oslo 4. og 5. april.

For å kunne delta må du være mellom 20 og 26 år, student ved høyskole/universitet ellermedlem av en ungdomsorganisasjon.

Rollespillet går ut på at deltakerne skal representere et land, og forhandle,

diskutere og vedta resolusjoner.

Påmeldingfristen er 15. februar, og ca.

55 blir plukket ut. De utvalgte studentene vil bli invitert til FN-sambandets lokaler i deres distrikt.

På nettsiden www.fnsambandet.no/rollespill finner du både påmeldingsskjema og mer informasjon om rollespillet.

Februar 2003

Kanskje er ikkje dette målgruppa til samfunnet. Dersom alt går etter planen, blir samfunnet ein stad der «alle» møtes, der folk og aktivitetar samlast. Då blir kanskje ikkje lokaliseringa noko problem.

Dessutan må ein ikkje gløyma at når SiA er ferdige med husbygginga si, skal Gimlemoen romma ein stor studentby. Dei som bur der treng også ein stad å vera, og dersom studentersamfunnet klarer å finna eit bra konsept, bør alt gå bra.

Monica S. Korgerud (t.v.) og Sara Nielsen søkjer fadderar til neste skuleår.

Unikum

Om få veker skal det nye studentersamfunnet på Gimlemoen stå klart til bruk.

Det er positivt at det endeleg kjem ein samlingsstad for studentane på Kampus, og eit nytt kulturhus for studentane som erstatning for Vaskeriet. Høgskolen har betalt for ombygginga, og det kan lønna seg. Studentane sin trivsel er viktig dersom ein skal rekruttera stadig fleire studentar.

3

Slutt på siviløkonomstudiet

Siviløkonom som offisiell tittel er nedlagt med Kvalitetsreformen. Siste sjanse til å oppnå tittelen, er å starte studiet høsten 2003.

I forbindelse med Kvalitetsreformen blir den 4-årige siviløkonomutdanningen erstattet av europeiske titler som bachelor ( 3 år) og master (5 år).

Dette førte til at HiA sammen med flere andre høyskoler da hadde problemer med å gi studentene det tilbudet de var forespeilet.

Studenter som nå går 2. år øk.adm, fikk for noen uker siden beskjed om at de ikke ville få mulighet til å søke 2. avdeling siv.øk, og da kunne fullføre 4. studieår med en siv.øk tittel. Men nå har dette løst seg, og de har igjen muligheten. Siste søknadsfrist til studiet noensinne er 15. april 2003.

Garantert tilbud Det er utdannings- og forskningsdepartementet som gjennom brev har satt begrensninger for opptak til siv.øk-studiet.

– I tvilstilfeller skal reglene tolkes til det beste for studentene, forteller Harald Knudsen, dekanus for avdeling

vil si. 3.og 4.studieår. Merk deg at høsten 2003 er siste gang denne muligheten eksisterer. De som går 3. år siv.øk, får fullføre sitt 4. studieår som planlagt. Et masterstudium er mulig for alle trinnene.

Dekanus Harald Knudsen. for økonomi og samfunnsfag.

– Dagens siviløkonom-studenter ved skolen vil få det tilbudet som de er garantert gjennom Studiehåndboken.

Håndboken er en kontrakt mellom skolen og hver enkelt student, og det er da en selvfølge at denne blir oppfylt, påpeker han.

Siste mulighet Studenter som er tatt opp til 4-årig siv.øk vil dermed få fullføre sine studier med en siviløkonom-tittel som endelig resultat. Dagens 2. klassinger på øk.adm får mulighet til å søke seg til 2. avdeling av det fireårige studiet, det

En utfordring Siste opptak i 2003 vil bety at de som i dag går 1. år på bachelor-studiet, og som i utgangspunktet hadde mulighet til å søke om opptak til 2. avd. siv.øk i 2004, mister denne sjansen.

– Disse studentene bør velge en spesialisering i studiets tredje år; økonomisk teori, råder Knudsen.

– Det bør innen den tid kunne foreligge overgangsordninger, slik at det også for disse kan oppnås en siviløkonom-tittel. Studentene er i utgangspunktet godt kvalifiserte, og vi vil gjøre mye for å hjelpe dem, lover han.

Studenter med hengefag eller studieavbrudd må gjøre seg ferdig innen 2008 for å få sin tittel.

Videre studier Førsteårs-studenter på det 4-årige siv.øk-studiet ved HiA ble for første og siste gang tatt inn høsten 2002.

Høgskolen har fått tillatelse til fortsatt å dele ut siv.øk-tittel, men da sammen med en mastegrad. Dette skal holde tittelen ”levende” også i fremtiden.

– En grei løsning

Februar 2003

Studentene på første og andre året øk.adm. er fornøyde med løsningen på siv.øk.-problemet.

Unikum

4

Studenter som går første år på bachelor-studiet i øk.og adm. er de som nå har mest usikkerhet rundt hva som vil skje med deres tilbud om å søke om opptak til 2.avd.siv.øk. i 2004.

Dekanus Harald Knudsen har nå kommet med lovnader om overgangsordninger for disse. Dette er studentene tilsynelatende fornøyde med.

En av de tillitsvalgte for 1. året, Fredrik Melgaard, synes administrasjonen ved skolen har løst saken på en god måte og til det beste for alle parter.

– Selv om situasjonen i utgangspunket var litt kinkig, ser det nå ut til at vi får det studietilbudet vi i utgangspunktet ble lovet. Om det så var snakk om èn bachelor-student som ønsket seg en siviløkonom-grad, har også denne like mye rett til å få opp-

fylt lovnadene, sier han.

Han vet ikke hvor mange i klassen som ønsker å benytte muligheten til å få en siviløkonom-tittel. Selv er han litt usikker på sine fremtidsplaner, men ser ikke bort i fra at hans spesialisering i 3. studieår vil bli økonomisk teori. Dermed står muligheten for en siv.øk-tittel åpen.

Også tillitsvalgt for 2. år økonomi og administrasjon, Thomas Solli, er fornøyd med at de likevel får søke om opptak til 2. avdeling siviløkonom.

Hans kommentar er likevel denne: – Jeg beskriver den situasjonen vi var oppe i som om jeg skulle ha stjålet naboens telefon, for senere å gi ham den tilbake som gave. Gaven blir liksom ikke så stor da den i utgangspunket var hans, forklarer han. Alt skulle jo være i orden, og vi ble skuffet da departementet først sa nei Han vil etter all sannsynlighet benytte denne siste muligheten til å søke seg til 2. avdeling siv.øk. nå i mars.

Av Marit Elisabeth Bjerke melisabeth30@hotmail.com

Tillitsvalgt for 1. år bachelor, Fredrik Melgaard, er fornøyd.

Studentersamfunnet tar form

Skjenkebevillingen er i boks. Og snart er studentersamfunnet på Gimlemoen klart til å tas i bruk.

I disse dager er det hektisk byggeaktivitet i det kommende studentersamfunnet i underetasjen av B-bygget på Gimlemoen.

Foreløpig gjenstår det en god del arbeid. En liten scene er satt opp, en vegg er slått ut i bue og garasjeportene er byttet ut med glassbyggestein. I slutten av måneden skal alt være ferdig. Da blir det pang-åpning for studentersamfunnet, som skal huse de mange aktivitetene på Da’ane fra 28. februar til 9. mars.

Plass til nesten 500 Prosjektkoordinator for samfunnet, Heming Bentsen og divisjonsleder ved kultur og velferd (SiA), Marit Sæter, gleder seg til studentersamfunnet kan åpnes.

– Nå har vi venta lenge. Jeg synes det er blitt fint her. Dette kommer til å bli ypperlige lokaler for studentene, sier Bentsen entusiastisk.

I det nye huset vil studentene få hele 400 kvadratmeter å boltre seg

Bak glassveggen arbeides det hardt for å få studentersamfunnet klart til Da’ane. på. Lokalet er todelt, og i den ene delen blir det hovedscene. Innenfor skal det være en bar der studentene kan slukke tørsten. Etter planen skal også studentersamfunnet huse ulike studentaktiviteter, og lokalene vil ha en kapasitet på 475 personer.

– Vi håper virkelig at samfunnet vil bli brukt av studentene. Tross alt er det mye penger som er investert for å få dette til, sier Marit Sæter og Heming Bentsen.

Et sted å samles Styreleder i SiA, student Arnt Gunnar Hårstad, ser frem til å ta i bruk samfunnet.

– Jeg gleder meg til studenthuset står ferdig, sier han engasjert.

Han tror studentene vil nyte godt av det nye studenthuset.

– Dette betyr veldig mye. Nå får vi et sted der vi kan samles. Dette vil gi positive ringvirkninger for miljøet på HiA Gimlemoen, tror Hårstad.

– Studentene må være motoren

– Vi er helt avhengige av at studentene involverer og engasjerer seg. De må være ”motoren”, og de må forme huset. Hvis ikke studentene viser interesse fra starten av, kommer ikke dette til å gå rundt, sier Sæter.

Sammen med styreleder i SiA, Arnt

Gunnar Hårstad og leder i Studentorganisasjonen, Karoline Slettebø, har Sæter spikret sammen et foreløpig opplegg for driften av studentersamfunnet.

– Vi ser for oss at vi skal ha fire ”gjenger” som driver huset, for eksempel ”onsdagsgjengen”. De fire lederne i «gjengene» vil sammen med daglig leder utgjøre et eget forum. I tillegg vil rundt 20 nøkkelpersoner har et overordna ansvar, forklarer Hårstad.

Til sammen trengs det mellom 60 og 70 personer til å jobbe på det nye studenthuset.

Trenger frivillige Når studentersamfunnet åpner til Da’ane begynner den 28.februar, trengs det ekstra mange folk i arbeid på studentersamfunnet.

– Arbeidet er frivillig, men du får være med på noe sosialt. Billigere pris på konserter får du også, frister Hårstad Uten navn Studentenes nye storstue trenger et navn og SiA har derfor satt i gang en navnekonkurranse. Fristen for å levere forslag var egentlig 1. februar.

– Foreløpig har ikke responsen vært særlig overveldende, men noen forslag har det jo kommet. Vi vil ta imot forslag enda en stund, slik at vi finner et navn som vi vil ha, sier Marit Sæter.

Navneforslag kan sendes til: samfunnet@sia.hia.no Terje Nomeland terjenomeland@hotmail.com

Februar 2003

Kveldsåpent Huset skal i utgangspunktet være åpent fem kvelder i uka, fra tirsdag til lørdag.

– Onsdag og fredag blir de største dagene, da satser vi på at å ha spesielle arrangement. Lørdag blir en tradisjonell utedag, forteller Sæter.

Hun framhever Marit Sæter håper at det også skal være mulig å ha studentene vil klassefester, linjeengasjere seg i fester og aktivitetssamfunnet.

(Foto: J. A. Olsen) samlinger i det nye

studenthuset. På sikt håper Sæter at det også skal bli en ”dagkafé” i samfunnet.

Unikum

Divisjonsleder for kultur og velferd i SiA, Marit Sæter, sier det er enormt viktig at studentene nå engasjerer seg i det nye studentersamfunnet.

5

Fra neste studieår må søkere til journaliststudiet ved Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG) søke gjennom Samordna opptak.

Når MhG blir med i Samordna opptak vil kun poenggrensen og praksiskvoten telle ved inntak av nye studenter til journaliststudiet. Den gamle søknadsprosessen inkluderte blant annet et motivasjonsbrev der søkeren gjorde rede for sin motivasjon for studiet.

Søknadsprosessen gjorde at skolen kunne vurdere studentenes livserfaring og bakgrunn før de fikk tilbud om studieplass.

Ingen dispensasjon MhG har valgt å bli med i Samordna opptak for å få flere søkere til årsenhetene i tverrkulturell kommunikasjon og mediekommunikasjon. Samtidig valgte skolen å ta med journaliststudiet, selv om det er mange søkere til dette studiet.

– På denne måten får vi markedsført hele vårt studietilbud, sier leder av studieadministrasjonen ved MhG, Harald Hodne.

Samtidig forsvinner motivasjonsdelen fra søknaden til journaliststudiet.

– Først fikk vi signaler om at vi fortsatt kunne vurdere søkermassen med våre eksisterende kriterier. Senere fikk vi beskjed om at regelverket ikke tillot dette, sier Hodne.

Daglig leder i Samordna opptak, Olaf Svorstøl, bekrefter at MhG må tilpasse seg.

– Departementet har vedtatt et regelverk som må følges. Det er ikke mulig å få dispensasjon fra dette, sier Svorstøl.

Februar 2003

Skoleflinke Høgskolelektor ved MhG, Roy Emanuelsen, mener at ordningen med

Unikum

6

Samordna opptak kan bli dramatisk for skolen.

– Dette kan få store konsekvenser.

Uten motivasjonsbrevet kan vi ikke lenger jakte på talentene slik vi har gjort tidligere, sier han til Sørnett.

Emanuelsen mener motivasjonsdelen av søknadsprosessen gav Mediehøgskolen et konkurransefortrinn fremfor de andre journalistutdanningene i Norge. Nå vil denne fordelen forsvinne.

– Alt vi vet om studentene neste år er at de er skoleflinke, sier han.

Studenter bekymret Radio- og fjernsynsstudent Jan Ståle Alme frykter, i likhet med Emanuelsen, at journalisttalentene vil forsvinne fra skolen. Han tror at det nye opptakssystemet ved MhG kan føre til et skolemiljø preget av lesehester og skolegenier.

– Når skolen går inn under Samordna opptak tror jeg lesehestene vil bli studenter her. Det kan fort være de som mangler sosiale antenner, og den viktigste egenskapen som journalist, slik jeg ser det, er nettopp den sosiale biten. Gode journalister er menneskekjennere, ikke skolegenier, sier han.

Prøveordning Harald Hodne skjønner godt argumentene til Emanuelsen og Alme.

– Jeg ser faren for at studentmiljøet kan bli preget av akademikere. Vi ønsket i utgangspunktet å beholde det gamle opptakssystemet, men når det ikke går, kan vi ikke annet enn å beklage, sier han.

Hvis studentmiljøet i fremtiden blir preget av akademikere, så har Hodne løsningen klar.

– Vi ser på dette som en prøveordning foreløpig. Hvis det skulle vise seg at det blir et problem for skolen, så kan vi hoppe av ordningen neste år, sier Hodne.

Penger i

Studentaktivitetene ved HiA får økonomisk støtte fra Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Nå er årets fordeling klar.

Halvparten av de 620 kronene studentene betaler i semesteravgift går til SiA. Omtrent 30% av dette igjen, går til sosiale og kulturelle velferdsmidler.

I år vedtok styret i SiA å dele ut 889 500 kroner i studentsosiale midler til 42 ulike lag og foreninger i Kristiansand, Arendal, og Grimstad. I tillegg går mellom 300 000 og 400 000 kroner til studentersamfunnet på Gimlemoen og til Luftslottet.

– Tilskuddet til aktivitetene har ligget i denne størrelsesordenen de siste årene, forteller Marit Sæther, divisjonsleder for Kultur & Velferd i SiA (bildet).

Hun var en av seks personer i utvalget som hadde i oppgave å fordele midlene til de ulike aktivitetene. De andre var Arnt Gunnar Hårstad (Styreleder SiA), Roger Klippenberg (Stud.repr. Kristiansand), Rolf Arne Johansen (Regnskapsjef SiA), Tone L. Rosseland (Stud.repr. Arendal/ Grimstad) og Karoline Slettebø (Leder i Studentorganisasjonen).

– Hvordan fordelte dere pengene?

– De ulike aktivitetene ble først kategorisert sammen med de det er naturlig å sammenlikne dem med, forklarer Sæther.

–Eksempelvis er alle korene tildelt samme beløp, og med dette oppnår man til en lik innbyrdes fordeling, fortsette hun.

Foto: Terje Nomeland.

Mister særordning

Av Rune Bernhus bernaldo@frisurf.no

Leder av studieadministrasjonen ved Mediehøgskolen Gimlekollen, Harald Hodne.

Forutsigbart Sæther forklarer at en slik fremgangsmåte gjør det mer forutsigbart hva hver enkelt aktivitet vil få av kroner.

– Med dette oppnår man kontinuitet i aktivitetene, de blir mindre personavhengige, og de kan enklere planlegge investeringer, sier hun.

Sæther fremhever at selv om antall medlemmer i de ulike aktivitetene kan variere noe, er det er viktig at også de minste får dekket sine driftskostnader.

Tildeling ”Storvinneren” i årets tildeling er STA, som fikk 185 000 kroner.

Quantum og de andre korene fikk 17 000 kroner hver fra SiA. De ønsker seg sangoppdrag for å få inn mer penger til investeringer og arrangement. (Foto: Svein Frøysnes) – Pengene skal benyttes til henholdsvis kursing av tillitsvalgte og styrene til aktivitetene, telefon, bensin og datamateriell, forteller studentorganisasjonens Karoline Slettebø.

KSI fikk 111 000 kroner, og her blir det blant annet gjort investeringer i utstyr, noe som det store antallet medlemmer skal nyte godt av. Blæsen fikk 17 000 kroner, som skal brukes til en sårt tiltrengt fornyelse av instrumentparken.

Oppfordring Økonomisjef i Quantum, Jon Andre Hjelle Søvde, er verken storfornøyd eller misfornøyd med de 17 000 kronene koret har fått. Selv om de fikk mer enn i fjor og nok til å dekke driftskostnadene, ser de seg nødt til å få inn penger til investeringer og arrangement på andre måter. Her gir han SiA en utfordring: – Skaff oss som er medlemmer av Stiften sangoppdrag!

Unikum fikk tildelt 85 000 som skal gå til drift av avisen og kjøp av sårt tiltrengt utstyr. Trykkerikostnadene på 183 000 kroner, må avisen finansiere med annonsering.

Standardskjema I følge Sæther var det viktig at man nå fikk utarbeidet et standardskjema, slik at sammenlikning og kontroll ble enklere. Tidligere år kunne hver enkelt søker levere inn et egenforfattet eksemplar – noen på hele 100 sider.

– Vi som gjennomgår søknadene, sparer tid og penger på det nye skjemaet – noe som igjen kommer studentaktivitetene til gode, avslutter hun.

Aktivitetsavhengig Hva som blir tildelt aktivitetene i form av studentsosiale midler neste år, er ennå litt vanskelig å anslå 100 prosent sikkert.

– Jeg regner med vi vil ligge på samme nivå også neste år, forteller økonomisjef i SiA, Rolf Arne Johansen.

– Det finnes en naturlig sammenheng mellom aktivitetsnivå og midler, og øker antall aktiviteter neste år, vil også tilskuddets beløp øke, sier han.

Av Marit Bjerke melisabeth30@hotmail.com

17 000 17 000 19 000 17 000 17 000 17 000 17 000 6 000

Orkester Oh og Blæds (G) Spadser&Blæs (K)

25 000 30 000

Idrett Bølgen dykkerklubb (G) Friluftsgruppen (G) GSI (G) GSK (seiling) (G) Swinggruppa (G) Volleyballgruppa (G) StudentKRIK (K) Klatre&Friluftsgruppa (A) KSI Volleyball (K) KSI (K) KSI Håndball D (K) KSI Håndball H (K) KSI Klatring (K) KSI Innebandy mix (K) KSI Innebandy H (K) KSI Fotball (K)

15 000 3 000 95 000 4 000 4 000 3 000 15 000 4 000 8 000 15 000 18 000 20 000 5 000 5 000 10 000 30 000

KSI totalt

”Fagforeninger” Mercurius (K) Offademicus (K) Systematicus (K)

111 000

5 000 5 000 5 000

Interesse org./politikk STA (Alle) Studentrådet (G)

185 000 5 000

Sosiale foreninger Jentejunta`n (G) Blender 11 (K) Magica (G) Modellfly gruppen (G) Velferdsutvalget (A)

8 000 15 000 2 000 3 500 13 000

Annet Da`ane (K) IAESTE (G) KKS (Laget) (K) SAIH (K) Stud.avisa Unikum (Alle) Transportutvalget (G) Studentradioen (K) Ny generasjon (K)

30 000 0 12 000 12 000 85 000 35 000 30 000 0

TOTALT

889 500

Aktiviteter i Kristiansand er tildelt 377 000 kroner, i Grimstad 190 500 kroner og i Arendal 52 000 kroner.

Antall studenter er cirka 5000 i Kristiansand, 1500 i Grimstad og 500 i Arendal.

Februar 2003

Tillit Enkelte aktivitetsdeltakere Unikum har snakket med, synes årets søkeprosess var spesiell.

– Det enkle to-siders søknadsskjemaet vi leverte, måtte utvilsomt gjøre det vanskelig å sjekke vårt virkelige behov for de midlene vi søkte om, var en av kommentarene.

– Når noen leverer en søknad, forutsetter vi at opplysningene er korrekte, forteller Sæther i

Kultur&Velferdskomiteen.

Et utvalg på minst fem aktiviteter skal kontrolleres hvert år, slik at i løpet av fire til fem år vil regnskapet til alle aktivitetene være kontrollert.

– Har vi mistanke til at enkelte driver uforsvarlig, er vi i vår fulle rett til å kreve inn regnskapet, sier hun.

Kor Ad Fontes (K) Femmes Spillopus (K) Guttek.Bonde.(K) Lady Klukk (K) Quantum (K) Voce di Vita (K) Øl, viser & dram (G) PMS (G)

Unikum

aktivitetskassen

Hvem fikk hva?

7

Endringer i busstilbud

Takstsystemet på bussene i Kristiansand er endret.

Rutene skal også endres, og styreleder i SiA, Arnt Gunnar Hårstad, frykter at studentene vil tape på dette.

Nå finnes det bare tre busstakster; svart, gul og blå sone. Reising i svart sone koster 15 kroner (sentrumstakst). Den gjelder fra Hannevika/ Grim i vest, Suldalen/Sødal i nord og rundkjøringene ved Bjørndalsletta og Spicheren i øst. Med andre ord: Bussbilletten fra Gimlemoen til byen er blitt billigere.

Reising i gul sone koster 22 kroner, og gjelder områdene mellom Jærnesheia, Hamresanden, Sørlandsparken, Randesund, Kvarstein Bru, Tutlamoen, Farvannet og Paltorsken.

Blå sone strekker seg så langt ut som de gule bussene kjører utenfor gul og svart sone, og prisen er 32 kroner.

For reising innenfor en eller to soner, betaler du gul takst. med unntak av reiser innen svart sone. Og dersom du bare skal avgårde en snartur, kan du reise fram og tilbake på en og samme billett. Forutsetningen er at du reiser tilbake innen en time etter at billetten ble løst.

Metroen har skrumpa Grunnen til den nye soneinndelinga, er lanseringa av bussmetroen som skal komme i Kristiansand. Nå er store deler av metroen lagt på is, men i august får rutene Hånes-Voiebyen og Søm-Slettheia status som metrobusser. I rushtida, mellom 07.00 og 09.00 til sentrum og 15.00 og 17.00 fra sentrum kommer disse bussene til

I løpet av 2004 skal det avgjøres om bussmetroen skal gå nær Kampus Gimlemoen. å gå seks ganger i timen. Andre bussruter får samme frekvens som i dag.

Kanskje til Spicheren I løpet av 2004 skal det avgjøres om metrobussene skal kjøre inn tunnelen på Bjørndalsletta, via Jegersbergveien til Østerveien.

Fædrelandsvennen melder at det er enighet om at bussene ikke skal kjøre innom Kampus Gimlemoen. De skal heller ikke deles mellom å kjøre Østerveien og Torridalsveien. Det betyr at studenter som tar bussen i verste fall vil måtte gå av på E 18 ved Oddernes kirke.

Vil ha buss til Gimlemoen Styreleder i Studentsamskipnaden, Arnt Gunnar Hårstad, mener bussmetroen må gå gjennom tunnelen til Spicheren, slik at det blir greit for studentene.

– Viss bussen går til Spicheren, blir det lettere å komme seg til og fra HiA. Man blir mer fleksibel enn når det bare går en eller to busser i timen, påpeker Hårstad.

Februar 2003

ANNONSE D&T modulann. 1

Unikum

8

Han mener det er viktig å få metroen så nær Høgskolen som mulig.

– Det beste alternativet vil være at den kjører Jegersbergveien, sier Hårstad (bildet).

Han mener presset mot norske utdanningsinstitusjoner bare øker, og at ved å la bussen gå nær HiA, vil kommunen signalisere at Høgskolen er viktig for kommunen.

– Men har kommunen noe å tjene på å legge metroen nærmere HiA? – Byen trenger flere studenter, og bussmetro rett utenfor Kampus vil forhåpentlig gjøre studiestedet mer interessant. Slik som det er i dag, er det tungvint å komme seg fra andre sida av Varoddbrua til Gimlemoen.

Dessuten vil en bussmetro forhåpentligvis lette parkeringspresset, sier Hårstad.

Av Signhild Stave Samuelsen signhild@samuelsen.net

Nye fjes i styrer på HiA

I desember valgte Studentparlamentet representanter til ulike styrer og organisasjoner på HiA. Høgskolestyret I Høgskolestyret sitter det to studentrepresentanter. Siri Svensen går inn i sin tredje periode, mens Simen Nicolay Hauland er ny i dette vervet.

Svensen studerer barne- og ungdomslitteratur på Dømmesmoen, mens Hauland studerer økonomi og administrasjon i Grooseveien.

Vararepresentanter for 2003 er Ole Richard Valsgård, som tar noen fag og arbeider med en diplomoppgave i Grooseveien, og Karoline Slettebø, siviløkonomstudent i Kristiansand og leder av Studentorganisasjonen.

SiA-styret 2003. Framme fra venstre: Solbjørg Rysstad (ansatt), Tone Rosseland, Ingunn K. Nøkling og styreleder Arnt Gunnar Hårstad. Bak fra venstre: Bernt Oddgeir Nilsen, Jørgen Aass, Hilma Sundstøl (ansatt), Raymond Larsen, og konstituert adm. direktør Jan Terje Voilaas. (Foto: Terje Nomeland)

SiA-styret Fredag 24. januar hadde SiA-styret et mini-seminar, der det blant annet ble gjennomgått styrets oppgaver og hvilke lover og regler de skal overholde. Nye studentrepresentanter er Tone Rosseland, Ingunn K. Nøkling, Raymond Larsen og vararepresentant Bernt Oddgeir Nilsen. Fra før sitter studentene Arnt Gunnar Hårstad og Jørgen Aass i styret.

Studentstyret Etter en del problemer tidlig i fjor vår, var Studentorganisasjonen uten styre i 2002. Men nå er et nytt Studentstyre på plass, ledet av STAleder Slettebø. De nye representantene er: Trine Hansen (informasjonsansvarlig og aktivitetskontakt), Magnus Hillesland (fagpolitisk ansvarlig), Lars Birch-Aune (økonomiansvarlig) og Kristian Jørgensen (nestleder).

Studentstyret 2003. Framme fra venstre: Magnus Hillesland, Lars Birch-Aune og Kristian Jørgensen. Bak fra venstre: Karoline Slettebø og Trine Hansen.

(Foto: Alette Marie Eldøy)

HiA trakk doktorgradssøknad avslag i fyrste omgang.

Den fjerde doktorgradsøknaden, som går på mobil kommunikasjon og tenester, er enno ikkje sendt.

– Planen var å senda søknaden i desember, men den ville berre blitt liggjande til langt over nyttår i påvente av at det nye vurderingsorganet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skal koma ordentleg i gang. Difor har me valt å bruka denne tida på å arbeida endå meir med søknaden, fortel Jahr.

Stine Albæk Christensen mar_komi@hotmail.com

Februar 2003

Rektor Ernst Håkon Jahr trur likevel at Agder universitet kan vera ein realitet innan 1. januar 2005, og denne målsetjinga vert ståande.

Bakgrunnen for at HiA trakk den første søknaden sin, var at dei fekk sjå utkastet til svar, som var negativt.

– Me ville unngå avslag, fordi det kunne ført til at departementet kravde at me venta ei stund før me sende ny søknad. No står me fritt til å fremma

ein revidert søknad når som helst, seier Jahr.

Grunnen til det varsla avslaget var at den første søknaden var for brei.

Det tredelte doktorgradsområdet HiA søkte om var altfor stort, og delane ikkje godt nok integrert i kvarandre.

– Me fekk signal om at me står sterkast innan fagområdet organisasjon og leiing. Me vil no spissa søknaden inn mot dette, og søkje på nytt i løpet av vårsemesteret.

I følge Jahr er dei tilsette ved HiA sjølvsagt litt skuffa, men dei var klar over at ei negativ instilling kunne verta utfallet. Dei to innvilga doktorgradene i nordisk og matematikkdidaktikk fekk

Unikum

HiA manglar framleis doktorgradsrett på to område for å verta universitet, etter at dei før jul trakk søknaden sin om løyve til å utdanna doktorar i økonomi og administrasjon.

9

Sørlandskonferansen på god vei I mars går årets Sørlandskonferanse av stabelen, med oljefondet som tema. Blant foredragsholderne er Carl I. Hagen og visesentralbanksjef Jarle Bergo.

Arrangørene tror på suksess.

ulempe for norsk næringsliv, spesielt for en konkurranseutsatt industri. Økonomer uttaler seg om at vi må ha et stramt statsbudsjett for å redusere rentenivået. De mener at økt bruk av oljepenger vil føre til sterk reduksjon av industriarbeidsplasser i Norge, og en overføring av Sørlandskonferansen arrangeres ressurser fra kontirsdag 11. mars, og temaet er oljefonkurranseutsatt indet og disponeringen av dette. dustri til skjermet Arrangørene, siviløkonomstudentene industri. Andre, ved Høgskolen i Agder, har fått med blant dem FrP, ønseg sterke personligheter som skal utsker å bruke mer trykke seg om bruken av oljefondet. penger fra oljefonDet største trekkplasteret er trolig Carl det til helse, nye I. Hagen (FrP), men også Jarle Bergo Konferanseleder Alexander Skaane tror konferansen blir interskoler og politi. (visesentralbanksjef i Norges Bank), essant både for studenter og næringsliv. (Foto: Mari Helland) – Oljefondet er Olav Akselsen (tidligere olje- og enernoe alle har hørt om, giminister fra Ap) og Øystein Noreng 100 kroner. Skaane håper mange stuog Sørlandskonferansen vil gi bedre (BI-professor) er personer som har innsikt i hva som skjer der- denter vil delta, og presiserer at de hatt sterke meninger i meikke tar betalt av studenter for å tjene som vi bruker mer eller dia om hvorvidt bruken av penger. mindre av dette. Jeg tror oljefondet – Vi tror at inngangsbilletter kan ikke alle er klar over konkan være en ulempe være med og forhindre at det blir altfor sekvensene av å bruke, for norsk næringsliv. mye vandring inn- og ut av lokalet uneventuelt ikke bruke, olje– Forhåpentligvis vil foder konferansen, sier han. penger, forteller Skaane. redragsholderne skape Han mener konferansen har alle Han mener problemstildebatt uten at de snakker forutsetninger for å bli en suksess. lingen er relevant og aktuover hodene på oss stu– Arrangementsgruppen er over en ell for alle som er litt interdenter og andre fremmøtmåned foran fjorårets arrangører i essert i samfunnet rundt te, sier konferanseleder fremdrift, finansieringen ser ut til å seg.

Alexander Skaane. være godt i orden, og samarbeidet – Studenter ved offentCarl I. Hagen skal Han legger til at årets med næringslivet er upåklagelig. Det lig økonomi, økonomi og snakke om bruken av konferansier blir Jo hersker en positiv og god samarbeidadministrasjon og siviløkoNesbø, som i fjor fikk mye oljepengene på sånd innad i gruppen, som sammen nomstudenter har spesielt Sørlandskonferansen. skryt for sin underholdenmye å hente denne dagen, har stått for alt arbeidet i forkant av de ledelse av arrangeSørlandskonferansen 2003, sier mener konferanselederen. mentet.

Skaane.

Aktuell problemstilling Bakgrunnen for årets tema er de mange politiske diskusjonene om hvorvidt bruken av oljefondet er en

Tror på suksess Sørlandskonferansen er i år kortet ned med to timer, og går fra halv elleve til tre. For studenter vil det koste

ANNONSE

Februar 2003

D&T modulann. 2 Unikum

10

Av Bergfrid H. Johannessen Sørlandskonferansen

Mange Alpha-gjestar

Fredag 24. januar var nær 200 studentar samla rundt middagsbordet i Kafe Kampus. Det markerte starten på studentAlpha på HiA. Alpha er eit kurs om kristen tru, og på HiA Gimlemoen vert det arrangert av Ny Generasjon, KRIK og Laget. Ei av eldsjelene bak kurset er Agnar Mostad, som går 2. året på allmennlærer. Han var konferansier på middagen, og godt fornøyd med å ha 200 ”middagsgjester”.

– Det var kjempebra at så mange ville vera med. Tidlegare i veka såg det ikkje ut til at me skulle bli så mange, men folk meldte seg på i siste liten, og i kveld har me hatt det heilt topp, seier han medan kantina blir rydda etter samlinga.

I alt 50 studentar er engasjerte i tilrettelegginga og leiinga av kurset.

Under middagen fekk deltakarane sjå nokre av desse på scenen, med mellom anna klovnestrekar, song og musikk. I tillegg kåserte ein engasjert før-

stelektor Levi Eidhamar (Institutt for teologi og filosofi) om kor vidt kristendommen er kjedelig, usann og irrelevant.

Fin kveld Måltidet er ein viktig del av Alphasamlingane, ikkje berre i starten. Kvar kurskveld startar med felles kveldsmat i kantina. På menyen fredag kveld stod gryterett med ris, salat og baguettar til middag, og is med peanøtter og ulike sausar til dessert.

Sjukepleiestudent Lise Linn Pedersen og historiestudent Solveig Karin Norheim var blant middagsgjestene. Dei var godt nøgde med kvelden.

– Det var veldig god mat! Også så mykje folk, seier Lise Linn entusiastisk.

Solveig Karin er einig, ho ser seg rundt i kantina der kvite dukar, lys, blomar og serviettar dominerer i staden for ordinære bordplater.

– Her var nydeleg pynta, supplerer ho.

Opplegget Onsdag 29. januar var den første av sju ordinære Alpha-kurssamlingar.

Desse er lagt opp slik at ein etter felles kveldsmat har 40 minutt undervisning om spørsmål rundt kristen tru, og deretter samtalar i grupper. Kvar kveld vert det teke opp ulike tema, mellom dei er ”Kven er Klovnestrekar før middag.

Jesus”, ”Kvifor og korleis lesa i Bibelen og be”, og ”Korleis kan eg gjera det beste ut av resten av livet mitt”.

Unikum gjekk i trykken før denne første kurskvelden, men allereie på Alpha-middagen fredag kveld var det 170 påmeldte til kurset.

Kurset på HiA er del av ei stor landsdekkande Alpha-satsing, som har vore marknadsført under slagordet ”Tom innvendig?”.

Av Mari Helland marih80@frisurf.no

Unikum

Maten vart servert på fem stader i kantina, og alle dei 200 middagsgjestene fekk eta seg gode og mette.

Februar 2003

Lise Linn Pedersen (t.v.) og Solveig Karin Norheim lika seg på Alphamiddag.

11

Da’ane kommer snart Studentfestivalen Da’ane nærmer seg og programmet begynner å bli klart.

Det hele starter med en offisiell åpning fredag 28. februar.

– Da skal det være flaggheising og greier. Fra da og ti dager fremover blir det fullt program fra morgen til kveld, forteller Vibeke Holm.

Samme dag som Da’ane begynner, skal det også være offisiell åpning av det nye studentersamfunnet på Gimlemoen.

Det er der de fleste aktivitetene skal foregå resten av Da’ane, med festligheter om kvelden og cafè på dagtid.

Skjer mye Den første kvelden (fredag) blir det student-Grand Prix.

– Det er en klassisk gjenganger, og det pleier å bli så gøy! Folk må melde seg på innen 15 februar, forteller Vibeke Holm, som håper at mange stiller opp.

Lørdag 1. mars skal det være fotballturnering med KRIK. På kvelden blir det premiére på studentrevyen som flere studenter har arbeidet flittig med i mange måneder, samt konsert på studentersamfunnet.

Søndagen starter med ”isbading” på bystranda og en avslappende skogstur til ”Den omvendte båt”. Deretter blir det aerobicmaraton på Spicheren og turnering i Trivial Pursuite på studentersamfunnet om kvelden.

Under hele Da’ane vil SAIH være synlige med innsamlingsaksjon til utdanningsprosjekt i et utviklingsland. Hvilket land er ennå ikke avgjort. Ønsker deltakere Resten av Da’ane er satt opp med flere konserter, KSI- turnering, lovsangskveld, gudstjeneste og studentcruice med Color Line, hvor bandet Ugress skal spille.

– Vi kan ikke gå ut med hele programmet enda, men jeg kan love dere en stor konsert på studentersamfunnet, sier Vibeke Holm hemmelighetsfullt.

En av dagene er det lagt opp til konsertkveld med ulike studentband. Pilots, som ble presentert i forrige nummer av Unikum, stiller opp, men det trengs fortsatt flere band, så Vibeke Holm oppfordrer alle som er med i et band på HiA til å melde seg på.

Da’ane har fått med seg alle studentaktivitetene, og det vil arrangeres noe for en hver smak. Blant annet skal studentkorene synge enten på samfunnet eller i kantina rundt lunsjtid hver sin ukedag.

– Tanken er at dette arrangementet skal være noen en vil huske i lang tid fremover. Nå skal ikke folk lenger kunne gå å klage om at det ikke skjer noe her på Gimlemoen lenger. Vi gir dem full pakke, så her kan de bare velge å vrake i arrangementer, sier Vibeke.

Neste nummer av Unikum kommer mandag 3. mars, i starten av Da’ane, med utfyllende program og omtaler.

Av Alette Marie Eldøy ameldoy@hotmail.com

Vil du være me De trenge

V

Infomøte i B1-0

Da’ane-cup m

Februar 2003

KRIK arrangerer fotballcup 1.

Unikum

12

Da’ane-gjengen ser frem til ti dager fullpakket med aktiviteter.

Hvert lag skal ha fem spillere Prisen er 400 kroner per lag.

Spicheren, i kantina på Gimle Gimlekollen. På-melding skje med danskebåten.

For mer informasjon se: www

Styret i Da’ane

Dette er styret for Da’ane. Hvis det er noe du lurer på, om du vil melde deg på noe eller ønsker å hjelpe til under festivalen er det bare å ta kontakt med en av dem.

Vibeke Holm: Går fort og snakker høyt.

ed å hjelpe til under Da’ane? er flere folk! Ta kontakt.

Geir Østby: Pleier å glemme igjen hodet og notater hjemme.

Line Strømnæs: Alltid sen, men god.

Karen Alkanger: Singel og bitter.

Geir 99 01 54 54 Vibeke 91 55 54 61

001 torsdag 6. februar kl. 16.15 Jørgen: Skulle egentlig ikke vært der, men gjør mer enn alle andre.

med KRIK

og keeper, med maks tre innbyttere.

Det vil ligge giroer for betaling på emoen og på Mediehøgskolen er ved betaling, og vinnerne får en tur

Siri Edland: Skinnet bedrar.

Februar 2003

w.daanecup.tk

Sigrund Pettersen: For henne er livet en dans på roser.

Unikum

- 2.mars i forbindelse med Da’ane.

13

BlauDkaGe – hva for no?

Folk i Kristiansand er mer glad i blaudkage enn blaude konsonanter. (Foto: Svein Frøysnes)

Unge kristiansandere svikter dialekten sin. Nå skal man si bløtkake.

Ungdommer slutter å bruke de ”blaude” konsonantene, som er et av de mest utpregede språkmerkene på sørlandsk. Tendensen er mest utbredt blant generasjonen som ble født på 1980-tallet og senere. Man unnlater å bruke konsonantene b-d-g, og bruker i stedet p-t-k etter lang vokal.

(For eksempel tap-tab og båt-båd.)

Gjennomført Cand.philol. Sissel Elisabeth Kostøl (27) har skrevet hovedfagsoppgave i norsk om blant annet dette. Hun sier at det mest overraskende er at overgangen er så gjennomført.

Kostøl har gjennomført omfattende språkanalyser av åtte elever i videregående skole og to eldre kristiansandere. Hun har også snakket med fire lærere ved skolen om deres observasjoner av språkutviklingen. I tillegg har hun brukt en omfattende undersøkelse fra 1930 av Arnulf Johnsen, som

tidligere var overlærer ved Kongensgate skole. Dette er bare en del av materialet hun har brukt i undersøkelsen.

TV-titting Tidligere holdt gutter mer på dialekten enn jenter, nå er det omvendt. En grunn kan være at dagens jenter er mer likestilte, og like opptatt med fritidsaktiviteter utenfor hjemmet som guttene. Kostøl nevner også skolen som en medvirkende årsak.

– Det kan virke som om skriftspråket har hatt en innvirkning, og at vi får en mer skriftnær dialekt, sier hun.

Andre ting som spiller inn er TV-titting, media generelt og mer flytting og reising. Det kan også være at tida er moden for slike endringer nå.

De ”blaude” konsonantene har vært et språklig kjennetegn på Sørlandet siden 1300-1400-tallet.

Språkutvikling Professor Helge Omdal ved Institutt for nordisk og mediefag på HiA har ikke noen direkte forklaring på utviklingen, men at han har sine hypo-

teser. Han tror en viktig faktor er at vi lever i en medietidsalder, der vi hører forskjellige dialekter hele tiden. Her bruker en ofte det som er regnet som allmenn-norsk, og kutter ut det som særpreger dialekten.

– Det skjer dessverre over hele landet, sier han. Han viser til Setesdal-dialekten der man har begynt å si -l i stedet for tradisjonell -d.

Eksempler er fjedd-fjell og trodd-troll.

Ingen automatikk Når det gjelder kristiansandsdialekten peker Omdal på at før var det automatikk i at ord med lang vokal fikk bd-g. Nå er det slik at nye ord blir tatt i bruk uten at automatikken slår inn.

Nye ord har glidd inn i språket med pt-k. For eksempel tape, apotek og potet. Omdal sier det er naturlig at dialekter forandrer seg, og at de blir mer like, samtidig som de blir ulike. Han viser til Aust-Agder der man har begynt å si; Kan jeg få snakke med DU? Av Sonja Helland Hines sonjahines82@hotmail.com

ANNONSE

Februar 2003

D&T modulann. 3 Unikum

14

Delt om dialekt

– Det er fint med dialekt, men man kan ikke tvinge folk til å bruke blaude konsonanter.

Dette mener Mona Harbak (22), Tone C. S. Thorgrimsen (21) og Dan C. Drehn (20). De er alle fra Kristiansand, men innrømmer at de ikke bruker blaude konsonanter fast.

– Det kommer helt an på hvem jeg snakker med, sier Tone. Dan er enig, og trekker fram eksempel fra når han snakker med foreldrene sine.

–De ”mobber” meg når jeg sier løpe (løbe), og unnlater å bruke b-d-g, sier han.

Gamlinger på Lund De tre studentene er klar over hva som skjer, og sier de har merket språkutviklingen.

– De siste ti årene har dette endret seg mye, påpeker Dan. Han viser til foreldre-generasjonen

som snakker mer bredt, og trekker fram gamlinger fra Lund.

– De er mye mer ”blaude”, smiler han.

I likhet med Mona. Hun bruker også mest ”blaude” konsonanter, og sier det må være ubevisst når hun ikke bruker det.

Uenige Mona synes det er dumt at noen velger bevisst å ikke bruke b-d-g.

– Det er bra med dialekt, for det sier noe om identiteten din, mener hun.

Dan derimot, synes ikke det gjør noe. Han sier det er fint at dialekter utjevner seg. Tone befinner seg midt i mellom, og synes det er litt dumt. Men samtidig mener hun man kan ikke tvinge noen til å bruke bestemte trekk i dialekten.

Av Sonja Helland Hines sonjahines82@hotmail.com

Sørlendinger på rettretten Som sørlending sier jeg visstnok ikke blaudkage lenger.

Snart er jeg vel ikke flad i haue heller.

Det er opplest, og sikkert ganske snart vedtatt, at de harde konsonantene inntar stadig større deler av Kvadraturen. Fremrykket skjer med imponerende hurtighet og presisjon. Siste skanse er jentene på yrkesskolen og gamlingene på Lund.

Kjemp, kjære venner. Kjemp!

Sørlendingene holder ikke stand mot bølgen av nye dialekter. Vi overmannes av bokmålet i media og skriftspråket i lærebøkene. Noen klamrer seg fremdeles til svaberget, men dønningene tar oss.

Alle som en.

I alle fall de under toogtyve.

Den unge sørlending følger med i tiden. Om vi ikke kom oss helt opp i hundre i fjor, skal i hvert fall dialektdebatten ta fart i år.

Vi unge er ikke tradisjonelle. Vi holder ikke på særtrekkene. Lar oss i stedet lokke av oslospråk og alt som klinger. Og det skal klinge hardt.

Vi ser på TV og etteraper så godt vi kan. Vi blir kjent med ikkesørlendinger, og lærer oss hvordan det skal snakkes. Guttene er de ivrigste. Før var det jentene som ledet an i bekjempelsen av sørlandssendrektigheten.

Fleire lunsjkonsertar

Fra fredag 7. til og med søndag 16. februar fylles Arendal med musikk.

Festivalen har stor bredde, med blant annet klassisk, folkemusikk og storband på plakaten. Kåre Conradi, Tre Bukkene Bruse, Minken Fossheim og Kristiansand Symfoniorkester er bare noen av deltagerne.

Samtidig er det duket for en storslått operagalla der operasanger Jens Olai Justvik skal være med. Griegfestivalen har vært arrangert siden 1993. Publikum har virkelig støttet opp under den årlige festivalen, og det er ingen tvil om at det er duket for et musikalsk festfyrverkeri i Arendal de kommende dagene.

Studentane på rytmisk linje på Musikkonservatoriet tar sikte på å halde lunsjkonsertar i Vrimlehallen på Gimlemoen med jamne mellomrom i løpet av våren.

Truleg kjem også nokon frå klassisk linje til å dukke opp av og til.

Målet er å skape litt meir liv på HiA, og ifølge Høgskolen er det meir i vente når studentersamfunnet opnar i slutten av februar.

Du verden.

Hvilke konsekvenser landsdelen står overfor!

Må vi kanskje heretter reise helt til Hirtshals for å få en smak av det blaude talemål?

Skjønt, det er ikke sikkert det hadde vært så dumt.

Vi må, kan hende, løfte teane ut av tanga av og til, vi også.

Og det er jo i grunnen heilt greit.

Av Susanne Lende lendesusanne@hotmail.com

Februar 2003

Griegfestivalen

Unikum

Mona Harbak (22), Tone C. S. Thorgrimsen (21) og Dan C. Drehn (20) mener man må få velge selv når det kommer til bruk av blaude konsonanter. (Foto: Sonja H. Hines)

Vi gjør alle så godt vi kan. Jeg tror nesten vi strever litt også.

Men retten til å si hestane, ja den vil vi beholde.

Det mener språkforskere. Og forskere vet.

15

Unik arbeidserfaring i utlandet Sommeren 2002 tilbrakte jeg i Europas storby nummer èn, London. Der arbeidet jeg på Imperial College of Science, Technology and Medicine som dataingeniør, og fikk mitt første møte med arbeidslivet.

Jeg hadde fullført tre års utdanning ved Høgskolen i Agder, avdeling for teknologi i Grimstad, på linjen datateknikk. Nå ville jeg virkelig sette kunnskapene mine på prøve og teste dem ut i jobbsammenheng.

Samtidig ønsket jeg meg internasjonal erfaring og en å få treffe interessante mennesker fra hele verden. IAESTE gav meg denne muligheten.

IAESTE – eller ”the International Association for the Exchange of Students for Technical Experience” er en internasjonal studentforening som tilbyr norske studenter arbeidserfaring i over 70 land over hele verden. Enten det gjelder en kortvarig sommerjobb eller arbeid over lengre perioder. I slutten av januar blir jobbene utlyst

Camilla (nummer 2 f.v.) med gode venner på byen.

for alle tekniske studenter på sju læresteder i Norge. Da er det fritt frem for å søke på drømmejobben din. Jeg fant ganske kjapt min, og valgte å søke umiddelbart.

Da jeg fikk tildelt jobben i mai, jublet jeg.

Samtidig var jeg likevel litt bekymret.

Kunne jeg klare den jobben jeg hadde tatt på meg?

Vettskremt Jeg var vettskremt, og spurte en del mattelærere på Høgskolen om de visste hva «Ornstein-Zernick equation» var for noe. Det var nemlig et av stikkordene i jobb-beskrivelsen. Men de kunne dessverre ikke hjelpe meg stort.

Jeg fikk så en mail fra arbeidsgiveren min der han fortalte kort om prosjektet, og sa at jeg ikke måtte bekymre meg for teorien før jeg kom dit. Jeg skulle kun programmere i JAVA. Uteliv Da jeg omsider kom til London, ble alle traineene plassert på et studenthjem i et av Londons fineste strøk, South Kensington. Vi var rundt 30 traineer fra hele verden på studenthjemmet til enhver tid. Mottakelsen var bra, og det ble et svært sosialt opphold med aktiviteter hver helg, og mange ”after-work-pub” besøk. Øl er

Hver mandag:

Karaoke med trekning på reisegavekort Tirsdag, onsdag, torsdag:

Disco & karaoke Tirsdag & torsdag:

Studentvennlige priser

www.leopold.no

Sightseeing. billig i London, og med ”pint a pound” ble det konsumert masse brun drikke.

Vi dro også på piknik-turer og museumsbesøk. I tillegg reiste vi til andre deler av Storbritannia, blant annet Bath, Cambridge, Brighton, Cardiff og Peak District. Min favorittby ble Edinburgh i Skottland, med sine fantastiske mennesker, kultur, whiskey og slott. Det var festival i Edinburgh da vi var der, og det var en opplevelse i seg selv.

Tålmodig sjef Jeg var ansatt ved det matematiske fakultetet ved Imperial College rett ved Hyde Park. Selve arbeidet mitt gikk ut på å oversette MATLAB-kode til JAVA, og fremstille ”Ornstein-Zernick equation” grafisk.

Dette var et tverrfaglig prosjekt som inneholdt elementer fra matematikk, kjemi, fysikk og data. Sjefen min, Dr. Beardmore, var veldig tålmodig og prøvde så godt han kunne å sette meg inn i problemstillingen.

Jeg måtte programmere JAVA- kode for Newtons metode, Fourier Transformasjoner og anna avansert mate-

Dette skjer på Leopold i februar 7.

8.

13.

14.

15.

21.

22.

Invention Invention 10-årsjubileum RÆGA RÅKERS Vestlandsfanden UTEN EN TRÅ Patey pipe (4 stk) Patey pipe

Evelyn Gardens, studenthjemmet hvor traineene bodde. matikk. Med et godt samarbeid klarte vi å få et ferdig produkt, og lage en JAVA applet ut av ”OZ-equation”.

Dr. Beardmore var rundt 30 år, snill og behjelpelig. Det sosiale livet på arbeidsplassen var utrolig bra. Lønna var heller laber, men jeg klarte meg fint med 100£ i uka. Dessuten bodde jeg gratis.

Attesten og ”Employers report” som jeg fikk fra Dr. Beardmore etter endt arbeid vil bety mye for meg i fremtiden. Han var strålende fornøyd med min innsats, og jeg kan bruke ham som referanse i all fremtid.

Jeg føler jeg lærte mye i løpet av de seks ukene jeg var ansatt på

Imperial.

Personligheten min ble også styrket av oppholdet. Man lærer å klare seg i et annet land og bor sammen med mange mennesker fra hele verden. Og selv om ikke London er særlig langt unna, er det likevel en stor forskjell fra lille Grimstad.

Jeg anbefaler alle After-work-beer med sjefen. teknologistudenter å bruke sin mulighet til å hele verden. søke på en IAESTE jobb, for å få arbeidserfaring i løpet av studietiden Camilla Broch sin, og et uendelig stort kontaktnett i

Pedersen

Snart søknadsfrist for sommerens jobber gjennom IAESTE

Hvor får jeg mer informasjon?

– På internettsidene (www.iaeste.no/jobb) finner du informasjon om søknadsprosessen og reisebrev fra tidligere utreisende studenter.

– Send en e-post til grimstad@iaeste.no – For studenter i Grimstad finnes det en infoplakat i gangen bak kantina. I søknadsperioden vil det være et betjent kontor, hvor man kan få svar på spørsmål og hjelp til jobbsøking.

Februar 2003

1) Forbered søknaden: Få ordnet vedleggene til søknaden, slik som CV, motivasjonsbrev, liste over fagsammensetning på engelsk, karakterutskrift og attester.

2) Finn jobben din: 31. januar blir jobbene lagt ut på internett www.iaeste.no/jobb og publisert ved oppslag på skolen i Grimstad.

3) Søk på jobben: Søknad med vedlegg leveres IAESTE-kontoret i Grimstad innen 13. februar.

Hvorfor IAESTE? Internasjonal erfaring blir stadig viktigere. På en IAESTE-jobb får du faglig utbytte og mulighet til å møte en ny og annerledes kultur. Du må sette deg inn i vertslandets skikker, språk og særtrekk.

Finner du en spennende jobb i utlandet innenfor et av de tekniske fagområdene du studerer, er godkjent relevant praksis bare ett av godene. De fleste IAESTE-land har også omfattende sosiale programmer og gode mottaksprogram for nye utvekslingsstudenter.

Unikum

Hvordan søke på jobb?

17

ANNONSE SørBok 1/2 side

FARGEBILDER

24 bilder 3 dager

79,99,-

Topp kvalitet fra vanlige og digitale kameraer

1 time

24 bilder

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på 1-2 dager.

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90 post@fotomiljo.no

Velkommen til Oslo

NOVELLE

Hun hadde sett ham for mange år siden, men de møtene var svake, utviskede minner. Hun hadde vært i byen en uke nå for etter mange år hadde hun endelig lykkes. Hun var medisinstudent. Klokkespillet minnet henne på at hun var sent ute.

Det var en regnfull dag og folk hastet av gårde. Vinden ristet trærne. En bil bråbremset og føreren skrek til en fotgjenger, en ung student på hennes alder som antakelig var ute for å vindusshoppe, at hun skulle passe seg. Den unge kvinnen skvatt til, og hjertet hoppet i brystet som om det skulle vært henne han skrek til. Et kjærestepar var i ferd med å ta farvel utenfor domkirken. Klokken var 16 og byen var Oslo.

For hvert skritt hun tok, for hver meter hun nærmet seg, steg spenningen. De hadde samme blod i årene, men hun hadde ikke sett ham siden foreldrene ble skilt for omtrent ti år siden. Jo forresten, kanskje en gang eller to, men det var det. Grunnen het bitterhet, og han hadde forstått, eller iallfall respektert det. Men nå skulle de møtes igjen. Hun stimet ned Karl Johan, mot Theatercafeen for å møte faren sin.

Noe knyttet seg i magen. Pulsen løp så raskt at det beveget seg i årene på halsen. Hun kunne se det i et butikkvindu.

Moren hadde vært så stolt da datteren hadde fått bekreftet opptaket til medisin. I ti år hadde de bare hatt hverandre, skjønt det hadde vært nok av hjelp å få. Hun ble ikke bedre av å minne seg selv på at hun hadde vært så lur, så smart, så intelligent at hun hadde lurt alle. Inkludert seg selv.

Det var hans skyld. All den intense lesingen hadde mest av alt vært for å glemme, døyve og fortrenge hat og bitterhet.

Rundt hjørnet, meter for meter. Hun nærmet seg nådeløst. Hun rettet på skjortekragen med svette, skjelvende hender. En pen, litt tykkfallen herre i dress gikk foran henne inn og holdt opp døren. Hun nikket til takk i det hun ble møtt av en fornem lyd av klaver og kontrabass. Hun hadde vært der en gang før.

Ved et bord helt innerst satt en mann og så nervøs ut.

Han drakk kaffe og leste Dagens Næringsliv med brillene i pannen. Bena hennes var vanskelige å flytte, klart de var jo blytunge, men hun klarte ikke gå derfra. Det var han hun en gang hadde kalt pappa. Det var han som hadde misbrukt henne, sitt eneste barn, seksuelt fra hun var sju år.

Hun lukket øynene, men så kun seg selv livredd og blek, klemt opp i et hjørne med ham foran seg. Hun kunne se svettedråpene hans, høre stønnene hans og kjenne pusten hans så det verket langt inni sjelen.

Hun hadde vært for redd til å gråte.

Munnen ble tørr og synet tåkete da han så opp. En velkjent hodepine var på vei, og den bredte seg videre nedover ryggraden og ga en vond banking i fingre og tær. Faren var blitt så forandret, så grå i håret, så dratt i ansiktet. Han så ikke akkurat gammel ut, heller sliten.

Han hadde spurt sin lille datter om å bli med på butik-

ken mens hun satt på rommet bøyd over leseleksen. Og hun hadde sagt ja, mer som et forsøk på å glede ham enn fordi hun egentlig hadde lyst til å bli med.

Dessuten hadde frøken kalt henne flink og tegnet smilefjes under de barnslige bokstavene hennes. Kanskje det ville gjøre pappa glad?

Ved et skogholt stoppet han bilen. Hun fikk ikke is. Han fikk det som han ville igjen, med de samme truslene om at pappa ville komme i fengsel og mamma ville bli syk dersom hun sa noe. Etterpå hadde faren tent en sigarett. De samme sigarettene som lå ved siden av kaffekoppen nå.

Med et måpende uttrykk så faren på henne. Den unge kvinnen var så lik moren sin.

Den samme ovale ansiktsformen, den spisse ansiktsformen , de store øynene, oppstoppernesen, høy panne, hårfestet. Det rødbrune håret han hadde kjærtegnet, mens hun som syvåring stille og livredd hadde grått en bønn om å få slippe, var vått av regnet nå.

Han reiste seg opp og det funklet svakt i øyekroken.

Omsider lettet han på smilebåndet og strakte frem hånden.

De hendene som..... Hun frøs på ryggen.

– Velkommen til Oslo, hvisket han hest.

Han så henne inn i øynene et øyeblikk. Hun kikket forlegent bort, snudde seg så om og gikk.

Men utenfor Theatercafeen var alt som før.

Menneskemengden hadde avtatt litt. På fortauet i regnet gikk to personer. En av dem var en liten jente på cirka seks år. Hun balanserte ivrig på fortauskanten så det ble stjerner i de blå øynene hennes, og de lyse flettene danset. Av og til falt hun nesten ned på gal side, men da hjalp den andre personen, faren hennes, henne over på rett side igjen. Han tok den lille barnehånda hennes i si. Hun var trygg under den store, sorte paraplyen hans, der hun hoppet for hvert skritt.

Hun gledet seg. Hun og pappa skulle på kino. For aller første gang.

«Bena hennes var vanskelige å flytte, klart de var jo blytunge, men hun klarte ikke gå derfra...»

Inne på Theatercafeen satt en mann i et hjørne. Han støtte hodet i hendene og strigråt offentlig. For aller første gang.

Copyright Signe Marie Rølland 2000

Unikum

Februar 2003

sponser Unikum med internserver. www.nettkroken.no

19

#stud.hia.no

På internett finnes det en egen ”pratekanal” for tidligere og nåværende HiA-studenter. Ukjent for de fleste, men aktivt brukt av en del IT-studenter.

Terje Haugland er sisteårs IT- og informasjonsstudent. Han er del av kvartetten som grunnla #stud.hia.no.

– Hvorfor tok dere initiativ til kanalen ?

– Dette begynte når vi gikk i første klasse høsten 2000. Det var et problem med at man måtte sitte på forskjellige PC-laber og da var det jo hendig å bruke IRC, som er et ”praterom” på nettet. Der kunne man raskt utveksle spørsmål som berørte problemstillinger angående obligatoriske oppgaver. Senere, når flere av oss flyttet opp på Gimlemoen, var det kjekt å kunne kommunisere over nettet, forteller Haugland på haugesundsdialekt.

Februar 2003

Sosialt nettverk I tillegg til å være godt kjent på nettet, jobber Haugland på biblioteket på Gimlemoen fra tid til annen. Kjapp i replikken og med glimt i øyet snakker han gjerne om IRC. – For meg er #stud.hia.no en samlingsplass for vennegjengen. Et sted å utveksle fagrelaterte info og en plass vi i den indre kjerne kan avtale kino, bading eller lignende. Nå er det mennesker fra flere forskjellige plasser i landet og forskjellige studier.

Det er blitt et mer sosialt sted. Her er det mulig for mennesker med forskjellige interesser og bakgrunn å snakke sammen.

– Er det noen mangler ved #stud.hia.no?

– Tja, det kunne gjerne vært flere jenter innom, mener Haugland.

– Noen råd til førstegangsbrukere?

– Generell god oppførsel er etikette.

Her er det stor takhøyde, faktisk helt uformelt. Men ta det som blir sagt med en klype salt, råder Haugland.

Unikum

20

Mer aktivitet Vi har greid å dra ut IT-student Rune Mindresunde fra den mørke PC-kroken hans til en liten prat.

– Hvordan fant du chatten på #stud.hia.no?

– En tidligere studiekamerat var innpå for noen år siden. Da skjedde det lite eller ingenting Det var få deltakere, og det ble stort sett bare brukt i skoletiden, forteller Mindresunde.

Siden den gang har aktiviteten tatt seg opp. Først og fremst har flere brukere som er vant til IRC, med fast internettkobling, kommet til. Chatten er nå et populært møtested for folk med HiA-tilknytning.

Terje Haugland (t.v.) og Rune Mindresunde er flittige brukere av #stud.hia.no.

– Det beste med IRC er at det blir enkelt å holde kontakten med venner over alt i Norge og resten av verden, sier Mindresunde engasjert.

– Så du vil heller treffe folk i cyberspace enn i levende live?

– Det er jo ikke alle du har lyst til å treffe, smiler han.

Det er et av disse tvetydige smilene, og den lette oppgittheten over uvitenhet treffer reporteren mildt over sinnet.

Vært med lenge Rune Mindresunde er en erfaren IRC-bruker. Han var innom første gang i 1996. Det er så lenge siden, at han ikke husker hvordan det var å være ny i pratekanalen. Han tenker lenge. Han har ikke noe særlig med tips til nybegynnere, konkluderer han.

– Jeg får si som alvene i Ringenes Herre: ”Råd er meget farlige gaver”, kommer han fram til.

– Er det et ”must” å være IT-interessert for å «joine» kanalen.

– Nei, dette er ikke noe krav, men kanskje en liten fordel, hvis det oppstår et problem og dette skal fikses, smiler han.

– Hvordan oppfører man seg i kanalen?

– Vi er vanligvis veldig tolerante, men hvis det kommer plagsomme elementer utenfra, som spør om å få kopiere spill, musikk, filmer eller programmer så blir de sparket ut/bannet (utestengt). Vi driver selvfølgelig ikke å piratkopierer. Slikt er helt uetisk og moralsk forkastelig, sier Mindresunde.

Av Kim H. Nordberg kimhenno@hotmail.com

Hvordan komme seg inn på #stud.hia.no?

Logg deg inn på www.mirc.com. Last ned mirc og velg deg et fiktivt navn.

Velg server øverst i høyre hjørne, EF.net.irc.homelien.no. Et vindu kommer opp automatisk. Her er det mange valg. Ikke bry deg om det. I den åpne linjen skriver du #stud.hia.no og trykker enter. Da er du på nett.

ALLE HVERDAGER KL. 2100

NEDTUR

Mandag kl. 2100–2200 Morten og Yngve bekjenner sine synder og driver undervisningsradio for barne og ungdomsstrinnet, samt studenter som ikke helt har vokst opp ennå. Det spilles god musikk som f.eks. kent, R.E.M., Radiohead, Oasis, litt åttitalls, the Smiths + +. I tillegg spiller vi musikk som kanskje ikke er så veldig bra, men derimot veldig morsom å høre på.

REDAKSJON LOKUSJON

Tirsdag kl. 2100–2400 Definitivt dagen for deg som liker kombinasjonen latter og god musikk.

I løpet av vårt tretimers program vil du bl.a. få med deg spalten ”Det var en guffen opplevelse”, ”Nyheter sett med andre øyne” samt den informative spalten ”Studentnytt”.

Det vil bli konkurranser m/premier, musikk og show.

Vertene dine er: Siri Kitt og Line, Petter og Benjamin.

FRANK SPESIAL

Onsdager kl. 2100–2200 Kristne nyheter, musikk og intervjuer Programmet med den nyeste kristne musikken. Ord fra Bibelen og intervjuer med kjente grupper, artister og forkynnere. Kristne nyheter, og hva som skjer innenfor kristenlivet er også med. En hel time med Jesus i sentrum i Studentradioen. Programleder er radioveteranen Frank Asbjørn Hole Nilsen.

REDAKSJON RADAR

Torsdager kl. 2100–2400 ”Kort og langt, høyt og lavt, hardt og mykt, fort og sakte. Varsku her, for Radar har deg”.

I redaksjonen: Anders, Bendik, Bent, Hanna, Solveig og Svein.

FLYING V

Fredag kl. 2100–2300 Utstyrt med en gitar i hver hånd, solbriller og bar overkropp går disse gutta til verks hver fredag fra ni til elleve.

Under fanen ” rock´n´roll til folket” vil gutta vise hva som er stas her livet: Rock´n´roll, nakne sveske jenter og mjød.

Du vil få høre sløye gitarsoloer dønn synkront med synthen.

Det blir perler fra bl.a.: AC/DC, Sabbath, Skid Row, Surferosa, Maiden, Ash, Dio, Patton… + alt som kan redde deg fra det daglige Jazz –Hælvete.

Vi er: John Trygve, Åsmund, Ola, Jan Inge, Tore og Eirik.

Nytt år, nye muligheter som det heter.

Inntok du ikke nok juleøl i fjorårets siste dager, har du nå anledning til igjen å nyte CBpils ved Kristiansands mange vannhull.

Hyggelige e-poster og samtaler med Studentenes Hus i Grimstad har ført til at vi denne måneden introduserer nok en øltilbyder, nemlig Luftslottet. De opererer både med studentrabatt (naturlig nok), og ”special-price” for medlemmer av Studentersamfunnet. I tillegg har de vinkveld hver torsdag. Et bra tilbud i Grimstad altså.

Da dette er en studentavis for hele Sørlandet, tar vi gledelig i mot flere tips som bidrar til å sette utesteder også utenfor Kristiansand på kartet.

For enkelt å kunne sammenlikne, er prisene i barometeret omregnet til en halvliter. I tillegg gjelder de lørdag kveld etter klokken 20.

Studentprisene er merket med stjerne.

Wok

41,50*

Javel

42,-* 65,- (kl.00)

Megleren

44,-

Charlies

46,-*

SixPence

46,-

Midnight

54,-

Markens

49,-*

Paddy`s

52,-

Leopold

52,50*

Vaskeriet (nede)

60,-

Frk. Larsen

61,50,-

Herlig Land

65,-

Harveys

65,-

Luftslottet

39,-* (50,-)

Av Marit Elisabeth Bjerke

Februar 2003

STUDENTRADIO´N FM 101,2 mhz Gimlemoen 24 TLF: 38 14 20 90/ 38 14 20 98

Ølbarometer

melisabeth30@hotmail.com Unikum

Program

21

Terningene er kastet Duger du ikke i idrett, i studiet ditt eller sosialt. Fortvil ikke!

Hva er vel bedre enn å kaste bort litt tid med hyggelige og artige spill i mørke kveldstimer eller i lunchen for den saks skyld. Unikum vil fremover presentere en del spill, og vi begynner med en av klassikerne.

Backgammon Backgammon er i grunn såre enkelt å forstå; man skal vinne et kappløp, og det er to hovedveier for å nå målet.

1) Løpe raskere enn motstander.

2) Hindre motstander i å løpe.

Man har 24 «tagger» å løpe på og 15 brikker man skal bringe inn i målet.

Man begynner alltid i en fast utgangsstilling, vist på bildet.

Spillet startes ved at spillerne slår hver sin terning. Den med flest antall øyne begynner å flytte. Du slår med to terninger, og flytter hver terning for seg. Du kan flytte to ulike brikker, eller den samme to ganger, men i sistnevnte tilfelle må det være mulig å mellomlande på det første antall øyne. Det vil si at hvis du slår 3 og 5 kan du flytte en brikke 3 og en annen 5, eller en brikke 3 pluss 5 skritt. Det er lov å flytte til felter som: 1. er okkupert av egne brikker.

2. er ledige.

3. bare har én av motstanderens brikker. I så fall må motstanderen ta brikken sin tilbake til før første felt, og gå ut når det er mulig.

Sett opp brikkene som på bildet. Her har rød «hjemmet» sitt nede til venstre, og svart oppe til venstre.

Du kan bare flytte inn i mål hvis alle dine egne brikker er kommet inn i ”hjemmet”, som er siste fjerdedel av brettet. Du kan flytte inn dersom du får like mange eller flere øyne enn antall steg inn til «mål». Du kan selvsagt også flytte nærmere mål innad i «hjemmet».

Spillerne flytter alltid hver terning for seg og brikkene må kunne «mellomlande» hvis man ønsker å flytte den 9 skritt.

Et særtilfelle er hvis man slår to like. Da får kasteren lov til å flytte dobbelt av antall øyne, for eksempel 4 steg tre ganger. Man må flytte dersom

det er mulig.

Ellers er det mulig å laste ned et gratis verktøy (program), som du kan spille mot.

En av skaperne er Øystein Johannesen, som er en ivrig backgammonspiller, selvfølgelig.

Du finner dette unikumet av et verktøy her: http://home.online.no/~oeysteij

Stor navnekonkurranse

Av Kim H. Nordberg

kimhenno@hotmail.com

SiA trenger navn på de åtte nye studentboligene på Gimlemoen, og utfordrer sine medlemmer til å komme med navneforslag.

PREMIEN er ÅRSKORT PÅ SPICHEREN og 50 MIDDAGER I KANTINA. Deltakere må foreslå navn på alle de åtte nye boligene.

Navnene skal ha et felles tema. (De eksisterende studentboligene på Gimlemoen har militære navn: Kadetten, Majoren, Rekrutten, Sjersanten, Fenriken).

Bare studenter som er medlem av SiA kan delta.

Siste frist for å levere forslag er fredag 14. mars 2003.

Februar 2003

Send ditt bidrag på e-post til: unikum@stud.hia.no

Unikum

22

De nye studentboligene på Gimlemoen tar form.

(Foto: Terje Nomeland)

Det nye studentersamfunnet på Gimlemoen trenger medarbeidere.

Informasjonsmøte i B1-001 torsdag 6. februar kl. 16.15.

MENINGER

Må bare si en ting til alt det dere skriver om valg og Studentparlament osv. Det er ikke rart bare 10 prosent av alle studenter stemmer. Vi vet jo ingen ting om dette her !

Ja, vi hører gang på gang at det er valg, men det hjelper lite. Vi aner ikke hvem som er kandidater eller hva de

står for, og jeg tror ingen gidder å gjøre iherdig research for å finne det ut heller. Jeg synes kandidatene bør markedsføre seg selv litt, med for eksempel flyere og stands i vrimlehallen.

Litt mer sånn som det er i USA.Da tror jeg folk vil strømme til urnene for å avgi stemme !

Therese Berg, student HiA

Si din mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden. Både korte og lange innlegg mottas med takk.

Skriv til Unikum på: unikum@stud.hia.no

Frekke tyverier på Gimlemoen

Frekkheten ser ikke ut til å ha noen grenser på HiA.Penger lommebøker og klær blir stjålet fra Høgskolens studenter og ansatte.

Torbjørn Dovland, driftsdirektør på HiA, kan fortelle om frekke tyver.

– Vi har hatt tyverier der folk rett og slett låser seg inn på kontorer. En nøkkel kan nemlig passe til flere kontorer. Det hender også at folk rett og slett glemmer å låse. Hvis du legger fra deg lommeboka på skrivebordet eller penger i en skuff kan det fort forsvinne. En liten tur på toalettet kan være nok, sier Dovland.

Også studenter har opplevd å bli

frastjålet verdisaker.

– Der det ferdes mye folk blir det stjålet en del. Dessverre. Stjeling er et problem på HiA, konstaterer Dovland.

– Samtidig må man regne med at tyverier forekommer der det er så mange mennesker samlet på en plass, legger han til.

Ifølge Dovland er ikke stjeling et økende problem, men tyveriene går i bølgedaler.

– Jeg vil oppfordre både ansatte og studenter til ikke å legge fra seg verdisaker. Da kan de forsvinne, og det er en unødvendig risiko å ta, sier driftsdirektør Dovland.

Av Terje Nomeland terjenomeland@hotmail.com

Roskilde venter

Høgskolen i Agder har nå delt ut de aller første bachelorgrad-vitnemålene. Det var 16 sykepleierstudenter som fikk æren av å være de første.

Disse har fulgt HiAs desentraliserte studium i Indre Agder.

De ferske sykepleierne kan også vise til gode eksamensresultater. Den gjennomsnittlige hovedkarakteren var på 2,23, og beste resultat var 1,5.

Sykepleierstudentene fullførte studiene et halvt år før tida.

For de av dere som ikke har planlagt sommerens ferie; Billettsalget til årets Roskilde-festival har allerede begynt. Festivalen starter 26. juni, og avsluttes 29.juni.

Flere store band har allerede meldt sin ankomst. Festivalen har lykkes i å overtale heavy-metal legendene Iron Maiden og hardrockerne i Metallica til å ta turen til Roskilde. Har du andre ønsker kan disse sendes inn via festivalens hjemmeside: www.roskildefestival.dk.

– opninga av tunnelen mellom Bjørndalsletta og rundkjøringa ved Spi-cheren er utsett? Vegvesenet lovar no at han skal kome ei gong på vårhalvåret 2003.

– nederste trinnet i trappa opp til Unikum-redaksjonen er øydelagt?

– det no finst minibaguetter i Kafè Kampus? Dei koster 13 kroner.

– om du hadde 20 kilo kanel på julegrøten, ville du ha døydd av ei gift som heiter safrol?

– IT-tjenesten på Gimlemoen ber om at alle henvendingar om datatrøbbel på maskinane på Kampus meldes til dei per e-post, og ikkje telefon? (Nokon fekk med det alle sine føredomar om datafolk stadfesta.)

– Det er kronisk tomt for Cola i brusmaskinen på ganga i Gimlemoen 24.

– benkane i Vrimlehallen blir kalla for «kneknusarar» av dei blinde på høgskolen?

– branntavla på Majoren blinker om feil på anlegget? Ho har stått slik ganske lenge, og dei som bur der er no redde for at brannalarmen kanskje ikkje vil gå om det byrjar å brenne.

– kjeks med karamellfyll og melkesjokoladetrekk gir god stimuli i seine nattetimar.

– HiA har no rekrutteringskampanjar over heile landet. I samband med dette vert det open dag på i Arendal 19. februar, på Gimlemoen 13. mars og i Grimstad 27. mars.

– Kjetil på SørBok ynskjer seg mange Valentine-kort? Han er veldig redd for ikkje å få nokon.

– Unikum har både linselus, markedspus, sjefsberte og ordførar i redaksjonen. Det er enno plass til fleire.

Av Signhild Stave Samuelsen signhild@yahoo.com Februar 2003

Første bachelor-vitnemål

Visste du at...

Unikum

Dårlig info

23

ANNONSE 1/1 SIDE D&T