nummer 2 • årgang 1 • mars 2001
praksis i utlandet lærer i nepal fine da’er • siv jensen på besøk • rock og blues
Innhold
Unikum er utgitt av Studentorganisasjonen Serviceboks 422 4604 Kristiansand Besøksadresse Bygg 26, Gimlemoen Telefon 38 14 21 90 E-post redaksjon_unikum@hotmail.com Ansvarlig redaktør Torgeir Moen Sivilarbeider Tom Arne Skretteberg Redaksjon Petra Wittenburg Simen Narjord Ronny Turøy Jonas Mjaaland Christian Thorkildsen Sture Vareide Frank Asbjørn Hole Nilsen Grafisk Utforming Tom Arne Skretteberg Annonsesalg Studentorganisasjonen 38 14 20 10 Trykk Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er et debattog informasjonsorgan som blir distribuert til alle avdelinger ved HiA. Den har ingen politiske eller religiøse formålsparagrafer, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert. Forsidefoto Inger Lise Stulien og Lene Beisland
4 7 9 14 16 17 19 20 22
Vel blåst Sørlandskonferansen 2001
Rapport fra Nepal
Bli fadder Gratulerer Unikum!
Ny giv for studentidretten Bjørn Berge - String Machine Sjelfull ekte bluesrock Gimlemoen, 12.03.2001
MENINGER
Leder
Unikum – en studentavis for Sørlandet?
Når studentene tar initiativet For de aller fleste av oss betyr det å være student å prøve å tilegne seg så mye kunnskap som mulig, gjennom det å lese, å kollokvere, og å følge forelesninger. Enten man tar profesjonsstudier, eller mer akademiske, universitetsretta fag, er det naturlig nok det faglige som står i fokus i studietida. Likevel bør vi ikke glemme at det faglige ikke må stå alene i den daglige tilværelsen vår. Ingen legger skjul på at de verdiene man skaffer seg i løpet av åra man tar høyere utdannelse ikke bare dreier seg om boklig lærdom. Vel så stor verdi har den sosiale personlige utviklinga man opplever i løpet av studiedagene. Mange har opplevd at de ressursene man bygger opp ved sida av de formelle, faglige, har kanskje hatt mest å si for den videre karriereutviklinga si. Nettverk Det å bygge et godt nettverk er et godt eksempel på slike ”utenomfaglige” ressurser. I den seinere tida har vi opplevd at én studentaktivitet nok en gang har gått foran med et godt eksempel i så måte. Mercurius, foreninga til siviløkonomstudentene, har for syvende gang arrangert Sørlandskonferansen. Dette er et forum som skal knytte bånd mellom studenter, fagmiljøet ved Høgskolen, og næringslivet. På denne måten viser også studentene hvilket potensiale de har til å innvirke på samfunnsdebatten dersom bare engasjementet er til stede. Nøkternhet et nøkkelord Et annet verdifullt initiativ har også studentene ved Høgskolen kunnet nyte godt av i vinter. Fire helt vanlige studenter har påtatt seg oppgava med å sørge for ei egen uke med kulturtilbud av ymse art for studentene. Etter at den tradisjonsrike UGA måtte trekke inn årene, har disse studentene gjort det meste fra bunnen av. Resultatet blei Studentda’ane, og vi kan konkludere med at dette har vært et vellykka arrangement. Nøkternhet har vært et nøkkelord, men til gjengjeld har Studentda’ane vist seg å være et gjennomførbart og økonomisk trygt konsept. Unikum ønsker lykke til neste år!
Jeg vil med dette gratulere Høgskolen i Agder, avdeling Kristiansand med ny studentavis! Den er sikkert flott, tror alle studentene i Grimstad (en annen avdeling under HiA) og Arendal(en tredje avdeling under HiA), men vi vet det ikke, fordi den første utgaven ble ikke distribuert til Grimstad og Arendal. Vi i Grimstad og Arendal forstår at det er fryktelig langt til Kristiansand, men synes kanskje det er litt trist at vi ikke får lese dette Unikum av en avis. Vi regner med det bedrer seg til neste utgave! For de få av oss i Grimstad som har vært så heldig å få tak i et eksemplar, for undertegnedes del skjedde dette den 7.mars (en og en halv uke etter utgivelse) i Tordenskjoldsgate, er det mye spennende lesning – om det som skjer i Kristiansand. Det nye utskriftssystemet er beskrevet, det nye idrettsanlegget (i Kristiansand) er grundig dekket, kritikk av en musikalkomedie (i Kristiansand) og ikke minst en fyldig reportasje om Studentdan’ane (i Kristiansand). Vi i Grimstad og Arendal synes det er gøy at det skjer studentaktiviteter i Kristiansand. Faktisk synes vi det er så gøy at vi kunne tenkt oss å være med på det-
te. Men det fikk vi altså ikke, da vi ikke visste at det var Studentda’ane i Kristiansand 23.februar til 4. mars. Det er denne avstanden igjen da, selv om vi har fått bredbånd og full pakke, er det vanskelig å få informasjon avgårde, vi skjønner det. En artikkel litt lengre ut i dette Unikum omhandler Studentenes Kulturhus. Ja, altså bare den delen som ligger i Kristiansand, da selvfølgelig. Luftslottet i Grimstad ligger jo så langt unna, og de klarer seg sikkert fint alene. Sannelig har det ikke vært arrangert jobbsøkerkurs av Studentorganisasjonen også! I Kristiansand, ja, for det er jo der Studentorganisasjonens kontorer ligger. Vi i Grimstad og Arendal hadde kanskje syntes det hadde vært fint å få opplyst om dette, men i Kristiansand tror de kanskje at vi ikke trenger jobbsøkingskurs så langt borte fra Kristiansand som vi er. Vi forstår tankegangen som ligger bak. Nei, gjett om sørlandet bør være fornøyd med denne avisen. Ja, den delen av Sørlandet som ligger i VestAgder, selvfølgelig. Grete Nilsen 3.års teleteknikk i Grimstad
Unikum beklager Pga store tekniske problemer med datautstyret i Unikum, er dette nummer dessverre nesten en uke for sinket. Dessuten har antall sider og opplag blitt betraktelig redusert. Unikum ønsker herved å beklage på det sterkeste overfor sine annonsører og lesere at dette har inntruffet, men det er nå en gang så at datamaskiner svært ofte lever sitt eget liv og ikke helt er til å stole på.
Neste nummer vil nok en gang være en utgivelse på 32 sider, og matriellfrist for dette nummer er 6. april. Utgivelsesdato er (hvis datamaskiner og de høyere makter er på vår side) 21. april. På vegne av redaksjonen Tom Arne Skretteberg
Denne siden er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden. Bidrag kan sendes via post til Unikum, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, eller via e-post til redaksjon_unikum@hotmail.com
Vel blåst
Mars 2001
Tekst: Simen Narjord • Foto: Sture Vareide
Studentda´ane 2001 er over. Det ble en innholdsrik uke for noen og enhver. Etter en laber åpning ble det etterhvert et riktig så minneverdig arrangement.
Unikum
4
Etter Da´ane 2001 sitter nok arrangementsgruppa igjen med endel svar på hva som fenger studentmassen i 2001. Da´ane, som var en komprimert versjon av den tidligere ”Uga”, favnet et vidt spekter av aktiviteter fordelt over 9 dager. Uga varte til sammenlikning 16 dager, og det er mye som tyder på at det var i meste laget. Om Da´ane var begrenset i tid, var det større spredning i rom. Både Vaskeriet og Caledonien ble brukt. Dessuten var danskebåten arena for konserter og fest. Blant annet opptrådte det plateaktuelle Kristiansands-bandet NUD for anledningen på seilasen, sammen med unge, lovende Jigsaw Puzzle.
dag hvor de normalt holder stengt. Da´ane cruiset med Christian IV var også populært. Fergeturene lider av og til av høy ”trailer”- og pensjonistfaktor. Denne gangen var det imidlertid studentenes tur til å sette sitt preg på seilasen! Da’ane-komiteens tilbakemelding fra bandene som spilte var også god. Fellesturer som denne kan med fordel arrangeres igjen, kanskje også utenom Da’ane. Da´anes største konsert attraksjon var Big Bang som spilte torsdagskvelden. Stappfullt var det ikke, men nok til at det etter hvert ble høy stemning. Det kan vokalist Øystein Greni kan innkassere en stor del av æren for.
Varierende besøkstall Besøkstallene for de ulike arrangementene rommer endel overraskelser. Gallerikafeen i Renseriet var godt besøkt de fleste dagene, til tross for at den åpnet midt i den beste ”kantinetida”. Likeledes var Trivial Pursuit turneringen en ubetinget suksess med 36 påmeldte lag og en spennende finale som varte nesten to timer. At Trivial Pursuit er populært hos de vordende akademikere overrasker ingen. Kanskje dette er noe Vaskeriet har lenge slitt med lave besøkstall. Kanskje dette hadde vært noe å gripe fatt i Caledonien var i hvertfall godt fornøyd med turneringen i Vinkjelleren. Det var fullt hus på en
Noe publikumssvikt Alt var imidlertid ikke like vellykket. Den første helgen var nokså dårlig besøkt. Melodi Grand Prix må kanskje ta noe av skylden for dette. Likevel er det for tynt med 50 solgte billetter når det inviteres til førpremiere av ”Amatørene” i storsalen på kinoen. At de forhåndsannonserte kjendisene fra filmen ikke dukket opp før sent på kvelden var kanskje like greit. Det spørs nok om ikke Bierstube – tysk ølfest er i ferd med å bli et utdatert konsept. Quantum inviterte til tysk temafest onsdagen, men arrangementet fikk nærmest preg av en internfest for studentkorene og Blæsen. Få utenom dette eta-
TP-turneringa viste seg å bli en kjempehit. Her vinnerlaget i dyp konsentrasjon. Fra venstre: Steinar Moberg Bjorøy, Mona Elén Drange og Even Thunes Jensen.
Da´ane 2002? Er det så muligheter for at det kan bli Studentda’ane igjen i framtida? Steinar Moberg Bjorøy i arrangementskomiteen forteller at årets gjennomføring har gitt dem en del svar på hva Pål Sletaunes «Amatørene» kjempet mot Melodi Grand Priz, og tapte.
Mars 2001
som slår an og hva som ikke gjør det. Han har tilmed fått tilbakemeldinger fra enkelte på at programmet var for spedt sammenlignet med for eksempel Uga. Dette er imidlertid etter hans mening en noe urettferdig sammenlikning: - Hvis vi ser på oppmøtet under ett, er nok ikke det et dekkende syn. Da´ane hadde kanskje fått en bedre felles profilering hvis alle arrangementene hadde vært samlet på Vaskeriet. Denne gangen var imidlertid Vaskeriet leid ut lang tid i forveien. En annen ide er kanskje å satse på at det som de nå vet slår an, kommer omtrent annenhver dag. Da vil de ivrigste ha mulighet til å ta seg inn mellom slagene, sier Bjorøy. At markedsføringa kunne vært mye bedre, er en gjenganger ved evaluering av arrangementer i studentmiljøet. Det kan sjelden bli for mye blest rundt et slikt arrangement, og hvis informasjonen hadde kommet ut tidligere denne gangen, er det større mulighet for at studentene hadde hatt lettere for å kunne planlegge. Spørsmålet om det blir noen nye studentda’ar henger foreløpig åpent. - Jeg er gjerne med! Men jeg er glad det er et år til neste gang, innrømmer Steinar Bjorøy fornøyd.
Unikum
blerte miljøet var blant de omkring 50 gjestene. Mange var kanskje slitne etter en lang natt på danskebåten natten i forveien?
5
Høgskolen i Bodø
National - Sørlandets Bilutleie Vestre Strandgate 13, 4610 Kristiansand S. Tlf: 38 07 91 91 Fax: 38 07 91 90 e-mail: sorlandets.bilutleie@sbutleie.no
Leiebil i inn- og utland
Siv Jensen kunne endelig gjøre en framtreden uten å måtte snakke om overgrep og eksklusjoner.
Sørlandskonferansen 2001
Fornøyd Leder for konferansen Maria Eidbo, selv 4. års siviløkonomistudent, var storfornøyd med arrangementet. - Det har gått kjempebra og jeg har fått mange positive reaksjoner. Særlig hyggelig er det at Einar Lunde sa ja til å være konferansier for 7. året på rad, sier hun.
Dette er Sørlandskonferansen: Et årlig arrangement i regi av Siviløkonomstudentene på HIA. Med konferansen ønsker de å sette søkelyset på aktuelle problemstillinger. Konferansen bidrar til å skape kontakter mellom næringsliv, høgskoleansatte og studenter.
Mars 2001
Dette er Mercurius: Foreningen for siviløkonomstudentene ved Høgskolen i Agder og er en både velorganisert og velprofilert organisasjon. Mercurius sitt mål er å skape et kreativt engasjement, godt samhold og felles identitet blant siviløkonomstudentene, samt å være bindeleddet mellom studenter og næringsliv.
Sammensetningen av foredragsholdere var ikke tilfeldig. Et grundig forarbeid gjøres. Før konferansen setter arrangementskomiteen opp en ønskeliste over hvem de vil ha som foredragsholdere. I samarbeid med Agderforskning velger man så årets tema, og hvem man vil invitere. - Vi vet at store navn som Svein Gjedrem og Siv Jensen trekker folk, og var veldig glade når de sa seg villig til å stille opp. Vi hadde flere besøkende i år enn i fjor, sier Eidbo. Et stort og omfattende arrangement som Sørlandskonferansen trenger også økonomisk støtte. Lokale krefter, både private og offentlige, har vært behjelpelige. - Vi har sponsorer i tillegg til at vi får støtte fra skolen og kommunen. Svært positivt er det også at alle foredragsholderne stilte gratis opp, avslutter konferanseansvarlig Eidbo.
Studentavisa
Det årlige arrangementet Sørlandskonferansen blir satt i regi av siviløkonomistudentene og deres forening Mercurius. I år hadde de invitert noen av toppene innen norsk næringsliv. Blant disse var sentralbanksjef Svein Gjedrem; Steinar Fyllin, direktør i Telenor Fiber og FrPs nestleder Siv Jensen, som foruten å være politiker også er utdannet Diplomøkonom fra BI. Politikeren i Jensen kom imidlertid til orde med FrPs syn på norsk næringslivspolitikk.
Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide
Den 11. Sørlandskonferansen gikk av stabelen den 6 mars. De nesten 250 frammøtte fikk oppleve flere kjente foredragsholdere. Årets tema hadde så avgjort aktualitet: ”Internasjonalisering - en suksessfaktor for norsk næringsliv?”
7
SørBok
Rapport fra Nepal
To studenter ved allmennlÌrerstudiet ved Høgskolen i Agder har gütt utradisjonelle veier i utdanninga si. De har hatt deler av praksisen sin i Nepal. Stort lengre unna den norske skolehverdagen kan man ikke komme. I denne billedreportasjen gjengir vi utrag fra rapporten de skreiv etter oppholdet. Dette er lesning som kan sette vür egen virkelighet i perspektiv‌
Tekst og foto: Inger Lise Stulien og Lene Beisland
Skolen vår Mahendra Bhawan Girls`Higher Secondary Boarding School (M.B.G.H.S.B.S) ble startet opp av en kvinnelig engelsk misjonær: Clara Elizabeth Franklin, i 1958. Ideen var veldig god, hennes visjon var at «jenter skulle få utdanning». Denne skolen er drevet av en kombinasjon av privat og offentlig. Myndighetene hjelper altså til med litt økonomisk støtte, samtidig som elevene må betale ca.2000 Rupees pr. elev pr. år (ca.200NOK). Dette går bl.a til lærerlønn og diverse. Skolen skal på en måte drive seg selv. Jentene må også betale egne bøker og skrivesaker av egen lomme i tillegg. Skolen hadde opp mot 1200 elever, og det var ca. 60 elever i hver klasse. Alle elevene gikk i uniformer. Skolen var delt inn i 12 klassetrinn med parallellklasser. 11. og 12. klasse var videregående trinn. Disse hadde en annen type uniformer. Alderen var helt ned fra 3-4årsalderen og opp til 20 år. Dette var en ren nepalesisk jenteskole, hvor jentene tilhørte den lavere middelklasse. Barn av den høyere klasse gikk ofte på privat skole, noen fikk t.o.m skole i utlandet, dette da i sær gutter. Men det var prestisje for disse jentene ved denne skolen å få kunne gå ved M.B.G.H.S.B.S. Skolegang gir en form for status.
Mars 2001
Fysisk fostring sto ikkepå timeplanen, så gleden og forundringen var stor når de norske lærerstudentene lærte bort Slå på ring.
Unikum
10
Aldersspredningen kom bl.a. av at hvis de ikke klarte å bestå eksamen etter hvert år som gikk, måtte de gå samme klassetrinn om igjen. Vi møtte bl.a. 8-9 åringer i 1.klasse. Pedagogikken som ble praktisert av lærerne ved denne skolen, er utgått på dato for lengst. Det var bl.a. tillatt å slå elevene. Det var også veldig viktig å få frem «den beste» eleven. Hadde læreren en «nummer1», var den fornøyd. «Den dårligste» eleven ble også fremhevet i et negativt og dårlig lys, framfor alle, gjerne bli dratt opp etter ørene og få et slag i hodet. Elevene må streve med masse puggstoff. Eksempelvis; pugge hele det periodiske system, men de lærer ikke å anvende dette i praksis. Ellers det praktiske ved skolen var veldig ustrukturert planlagt. Endringer hele veien, f.eks. manuell ringeklokke, som førte til at skoletimene varierte i varighet; fra 30 min. – 50min.Dette er med på å «urosse» det planlagte undervisningsprogrammet. Da eksamenstid var kommet, var det satt av tid til dette. Her igjen var det stadig forandringer. Jentene fikk greie på kort varsel om eksamen, gjerne samme dag om at det ble eksamen, eller så kunne de komme til avtalt eksamen som ble avlyst. Lærerne brukte skoledagen til å rette eksamen, da måtte elevene sitte på plassene sine og vente i klasserommet i tilfelle en lærer dukket opp. Samarbeid mellom skole og hjem er et tema som ikke eksisterer på samme måte som i Norge. Siden den høye prosentandelen analfabetisme blant foreldre skjønner man noe av denne problemstillingen. Utdanningen der er veldig styrt av at foreldrene investerer penger i noe, og vil gjerne ha noe igjen. En kan si det slik at foreldrene kommer å henter karakterbøkene, da har de en mulighet til å snakke med lærerne. Ellers så er det sjelden at det byr seg en anledning til det. Foreldrene har liten eller ingen verken kontakt eller sjanse til å påvirke skolen… Lærerne er redde for foreldrene, og de vet at hvis foreldrene er misfornøyd med skolen så skifter de bare til en annen skole, og det å miste elever betyr mindre penger i kassa. Foreldremøter og konferanser eksisterer ikke hvis det ikke
er en spesiell sak der foreldrene blir innkalt til rektor, eller foreldre ber rektor om å få et møte. Informasjon til hjemmet skjer muntlig igjennom elevene. Det var kvinnedominans blant lærerkollegiet. Kvinnene gikk i elegante sarier. Vi måtte selv til skredderen for å sy oss våre egne undervisningsuniformer. I den hinduistiske kultur må man skjule spesielt skulder og kne. Kroppen skal være tildekket. Det var en enorm disiplin blant disse skjønne elevene. Hver morgen var det morgensamling, der de hilste rektor med stor respekt og sang nasjonalsangen. Der stod de i skikkelig «militær parade», klasse for klasse. Da vi kom inn i klasserommet reiste alle 60 elevene seg og ønsket oss velkommen. Takket for at de fikk sette seg, og takket for all undervisning og lærdommen når timen var over. Dette «ritualet» ble gjort etter hver time. De hadde 8 timer teori hver dag, 6 dager i uka (fri lørdag). Fysisk fostring var nærmest et fremmedord ved skolen, men videregående hadde en gym time i uka. All undervisning foregikk på engelsk. Elevene var flinke i dette språket. Innimellom veksla vi av med innføringer i ulike ballspill, bl.a. håndball, volleyball og kanonball, i tillegg friska vi opp med litt sang og musikk. Alt dette falt i god smak hos jentene. Det var dårlig utstyr ved skolen. To og to delte en pult, og det var trange omgivelser i forhold til det store antallet elever. Ikke alle klasserom hadde tavle. Av og til hadde et par rom strøm. De fleste klasserommene hadde pynt på veggene, men dette var det lærerne som hadde laget. Elevene får ingen sjanse til fri utfoldelse. Denne skapende aktivitet var ikke i funksjon her, derfor fikk ikke elevene sjanse til å utvikle sin egen fantasi og kreativitet. Skolen hadde fått noen gamle datamaskiner. Disse var låst inne på et rom som aldri ble brukt, men det var status
å inneha dem. Utstyret generelt var dårlig av det lille som fantes. Vi fant fram noen punkterte baller, dette var det vi hadde til disposisjon i ballspill. En gammel, falsk indisk gitar, men her var det ikke snakk om å være stornøyen. Vi brukte det de hadde. Skolegården hadde et par klatrestativ, to basketballmål og volleyballoppmerking. Det er jo framskritt i utviklingen. Nærmere 300 av de små jentene bodde på skolen. Da flytter de fra landsbyen og inn til hovedstaden, Kathmandu. Her må de klare seg selv med klesvask, matstell osv. De lager seg middag klokken 08.00 på morgenen før morgensamlingen 09.30. En bestyrerinne hadde ansvaret for alle disse. Barna kommer hjem en gang i året. Sanitærforholda ved skolen var elendige og trist å oppleve. Dette har vi tenkt å gjøre noe med. Vi er i gang med å samle inn penger til jenteskolen for å bedre standen, både på kjøkken, dusj og toalett. Dette er en hjelp som vi vet garantert kommer frem, der ekteparet Eikeland vil sørge for at våre innsamla penger vil gå til dette øremerka formålet. Dette vil øke komfortabiliteten både for jentene som går der nå og etterkommerne. Vi opplevde enormt mye både på godt og vondt. Mye hjerteskjærende. Samtidig var det mye positivt og verdifullt i deres kultur som i dag er en mangelvare flere steder i vesten. De er et hjertevarmt folkeslag, gjestfrie og veldig til å dele med seg. Disiplinen vil vi ikke kalle sunn respekt, men de hadde innebygd en flott høflighet som gjorde sterkt inntrykk på oss. Kontakt mellom kvinne og mann var et mer tabubelagt område. Derimot var kontakten menn imellom, veldig spesielt å oppleve. På lærerrommet satt de mannlige lærerne og holdt hverandre i hendene, klemte hverandre eller strøyk hverandre på låret. De kunne gjerne finne på å sitte i fanget på hverandre. Dette var noe uvant for oss å se, men på denne måten viste de hverandre en form for omsorg.
Hver morgen var det oppstilling i skolegården med avsynging av nasjonalsang o.l.
Studentavisa
Bare 25 % fortsetter videre. En viktig årsak til det lite utviklede utdanningssystemet i Nepal, er det tidligere politiske systemet i landet. Lederene i landet ønsket ikke at befolkningen skulle få utdannelse, fordi de fryktet at det da skulle danne seg opposisjoner i forhold til de som hadde makten i landet. Myndighetene holdt kontrollen i landet ved å la befolkningen være analfabeter. Etterhvert løsnet dette opp, og det ble noen få skoler. Disse var selvfølgelig bare for gutter. Den første skolen for jenter kom i 1947. Blant de eldste elevene i grunnskolen, var det i 1990 bare 26 % av elevene som klarte eksamen.
Mars 2001
Skolesystemet I Nepal er det både private og offentlig skoler. Det er stor forskjell på hvem som går på de to ulike skolene, og det danner grunnlaget for et klart klasseskille i samfunnet. Regjeringen har bestemt at det er obligatorisk skole for alle barn i Nepal. Likevel skjer det ikke noe om foreldre ikke sender barna til skolen. Det viser seg faktisk at hele 36 % av barna aldri begynner på skole. På private skoler er det 60 % gutter, og på offentlige skoler er det 80 % jenter. Private skoler er i stor grad bedre enn offentlige. Barna begynner på skolen når de er rundt fire år gamle, og det er ti års obligatorisk skolegang. Når barna blir rundt ti år gamle, er det mange av dem som slutter skolen.
11
Faktaboks om Nepal: • innbyggertall: ca. 23 millioner • statsreligion: Hinduisme, 85 % er hinduer, 10 % buddhister og 4 % muslimer • hovedstad: Kathmandu • offisielt språk: nepali • gjennomsnittlig dagslønn pr. person: kr 3,• brutto nasjonalprodukt pr. person: kr 1280,• 92 % av befolkningen lever eller er helt avhengige av landbruket • turisme er nasjonens største inntekstkilde De fleste innbyggerne i Nepal er fattige bønder.
Kvinner Det er forskjellsbehandling mellom kvinne og mann fra vugge til grav. Helt fra fødselen av, når en kvinne føder et barn, må ikke kjønnet røpes før morkaka er kommet ut. Dersom mora får greie på at det blir ei jente, blir mor så deprimert at hun ikke klarer å gjennomføre fødselen. Foreldrene velger ut jentas framtidige ektemann, og dette skjer i tidlig alder, gjerne i 9års alderen. Flere av jentene ved vår praksisskole var allerede gifte. Det er brudens far som gir sin datter til brudgommens familie, og fra denne dag er faren ikke lenger ansvarlig for sin datters ve og vel. Hun er heretter i sin manns varetekt. Selve bryllupsritualene, som varer i flere dager, er det symbolske uttrykk for den avtalen som er inngått mellom de to familiene. Siste del av ritualene er en innvielse av bruden til hennes nye stand. Hun skal vise sin underdanighet overfor brudgommen og hans familie, mennesker som hun kanskje aldri har møtt før. Det er vel ikke underlig at kvinnene selv opplever dette som det tristeste øyeblikk i sitt liv. Bryllupsfesten slutter med at bruden vasker sin manns føtter og deretter drikker av fotbadevannet. Dette skal hun gjenta hver morgen så lenge hun er gift. Hun er sin manns tjener og undersått. Når kvinnen møter svigerfar skal hun krype ned på golvet, ta handa si på svigerfars tær, deretter på sin egen pan-
Mars 2001
Religion Hinduismen er statsreligion i Nepal. Likevel sier man ofte at landets religion er en blanding av hinduismen og buddhismen, fordi mange mennesker kombinerer de to religionene. Landet virker som en religiøs magnet, fordi buddhister og hinduister valfarter til de mange tusen templene som finnes i landet.
Unikum
12
Det helligste stedet for hinduister i Nepal, er ved elven som renner gjennom Kathmandu. Denne elven ender opp i Ganges i India, og er derfor et helt spesielt sted for nepalesiske hinduer. Her brennes de som dør, mens de nære slektningene står og ser på. Asken og restene etter bålet blir kastet ut i elva. Ut i den samme elva som barn og voksne leker og vasker seg selv og klær i. Det mest gunstige for en hindu, er å dø med beina ute i denne elva. Da går sjelen deres rett til Moksha, der alt liv opphører. Dette stedet har dermed to sider. Det er her de døde kommer, men også det stedet som de døende kan oppnå sin frelse. Denne plassen gjør ofte et sterkt inntrykk på folk fra vesten, og det gjorde den på oss også. Vi oppfattet dette som en lite respektfull måte å ta farvel med sine nærmeste på, og et trist sted å få sitt hvilested... På bildet til høyre ser vi hinuistenes likbrenningsrituale.
ne. Dette for å vise svigerfar at «jeg er under deg!» Denne status som den gifte kvinnen har gjennom sin mann, mister hun ved sin ektemanns død. I følge hinduistisk tradisjon anses nemlig kvinnens seksualitet å være årsaken til mannens død. Dette måtte hun før sone ved å kaste seg over sin manns likbål. Enkebrenning er i dag ulovlig i India og Nepal. Men i det sosiale liv er det fortsatt slik at enken er så godt som død. Hun er rituelt uren et helt år etter sin manns død, og hun må bære sørgedrakt resten av livet. Salg av kvinner Hvert år blir mer enn 1000 000 jenter/kvinner solgt eller sendt til kommersiell sexindustri i Asia, mot hennes vilje. Ofrene blir enten solgt av hennes egen familie, venner eller naboer. Noen blir også kidnappet ved hjelp av et løfte om jobb eller giftermål, eller ført bort med makt. Ofte blir de fraktet fra et sted til et annet, gjerne til et annet land. 5000-7000 nepalijenter og kvinner blir sendt til India . Aidsen sprer seg som «ild i tørt gress» på denne måten. Det er en myte om at hvis en mann som er Hiv-smittet har ubeskyttet sex med en jomfru, vil han bli frisk. Alderen på ofrene er fra 7-24 år. En gjennomsnittsalder på 16 år. Sexindustrien bruker 4-20 kunder daglig.
Om de sanitære forhold Når det gjelder sanitære forhold og hygiene, har dette landet store utfordringer foran seg. Det finnes ingen søppelordning der, og alt avfall blir kastet på gatene eller i elvene. En del av det som blir kastet blir brent, men også mye av det blir bare liggende. Elvene, som av religiøse grunner egentlig er hellige, er fulle av søppel, og det kommer en fryktelig lukt fra de. Det er også mange mennesker som ikke har toalett hjemme. Da tar de i bruk gater og grøftekanter, gjerne om dagen, men helst om natten når mørket har senket seg. I Kathmandus gater må man også være forberedt på å møte ulike frittgående dyr. Der går et stort antall hellige kuer rundt, og de har det med å legge seg ned midt i veien. Da må bilistene bare være tålmodige, for man må ikke jage på disse hellige dyrene. Man møter også mange apekatter og hunder. Apene flokker seg rundt de hellige stedene hvor pilegrimer og turister kommer og gir dem litt mat.
Sanitærforholdene var mildt sagt annerledes enn i Norge. Øverst til venstre er toalettet. Til høyre ser vi dusjen. Bildet nederst viser kjøkkenet.
Våre øvingslærere, Harald og Helen, underviser for disse jentene til det daglige. På denne måten fortsetter de med å tilføre
Ved siden av dette prosjektarbeidet har vi jobbet med et innsamlingsprosjekt som skal sendes til jentene ved skolens internat. Dette for å forbedre sanitærforholda, som vi så var elendige. Dette hjelper både dagens jenter ved skolen og etterkomerne. Vi er i full gang med dette arbeidet og vi går ut i media og besøker bedrifter for å spre giverglede. Vi har til nå opplevd god og positiv respons. Gjennom vårt engasjement og dette prosjektarbeidet føler vi at vi taler jentenes sak. Det ble en sterk opplevelse å høre om deres egne tanker om framtiden, samtidig som vi visste at flere av dem allerede var giftet bort. Samfunnets tradisjoner og normer taler mot dem, men håpet kan de i alle fall ikke ta fra dem.
Mars 2001
Nepal som nasjon har store utfordringer foran seg, blant annet innen helse, miljø og utdanning. Mye er allerede nevnt tidligere i oppgaven, men en ting som er klart er at Nepal bryter FNs menneskerettigheter, når de ikke gir skole til alle. I forhold til kvinnens stilling, er det i alle fall fremskritt at dette temaet er satt opp på dagsorden.
jentene noe positivt, samtidig som de bevisst går inn for en slags lærerundervisning. De nepalesiske klassestyrerne følger all deres undervisning, og slik får de gradvis inn en bedre pedagogikk. De jobber bl.a. også aktivt med å utrydde tillatelsen om å kunne slå elevene. Det er viktig å endre holdningene til dagens samfunn. Viktig å få folket til å innse kvinnens verdighet, styrke og identitet.
Studentavisa
Konklusjon Det er ikke lett å samle våre inntrykk etter et slik arbeid. Vi sitter igjen med utrolig mye selv, og vi håper at dette har vekket interesse og følelser hos lesere også. Det er viktig at vi i vesten klarer å vise engasjement og medfølelse for den tredje verden. Vi må hjelpe, slik at de også får den muligheten til utvikling som vi hadde og har. Alle land har en gang vært lite utviklet. Likevel er det viktig at vi ikke ser det slik at det er vårt system som er det riktige. Det er ikke slik at alle endringer mot et vestens samfunn, vil være til det beste for et fattig land som Nepal.
13
Bli fadder!
Tekst: Eivind Rønning
Husker du første skoledag på HiA? Var du en av dem som ble tatt vel i mot og geleidet rundt på skolens område av en verdensvant og erfaren globetrotter av en fadder? Kunne du selv tenke deg å være et forbilde for høstens nye elever? Nå har du mulighet til å skaffe deg mange nye venner, og i tillegg få masse igjen for det!
Gjennom å bli med på fadderordningen, vil du få en unik mulighet til å hjelpe nye studenter i gang med studietilværelsen ved HiA. I tillegg skal fadderordningen være masse moro både for faddere og nye studenter. Våre mål for fadderordningen er at den skal være: • morsom • innholdsrik • lærerik både for faddere og nye studenter • gi faddere og nye studenter en unik mulighet til å knytte varige vennskapsbånd
ne bedre kjent.
For å klare å nå disse målene er vi avhengige av 200 frivillige studenters hjelp, som gir av sin tid for å hjelpe de nye studentene i gang. Det offisielle programmet danner rammeverket for fadderordningen, og representerer et utvalg av aktiviteter som er spesielt tilrettelagt for faddere og nye studenter. I tillegg har vi en rekke goder for faddere som velger å gjøre en ekstra innsats for sine medstudenter og for HiA, og disse godene innebærer blant annet: • attest fra høgskolen som bekreftelse på fullført fadderinnsats • gratis sekk med HiA-logo • flere gratisturer med Color Line • egne overraskelser for de som er faddere for 2. eller 3. gang • premier for deltakelse på ulike arrangementer, så som rebusløp o.l.
- Hvordan tror du fadderordningen bidrar til å lette de nye studentenes møte med HiA? - Du blir fort kjent med de andre i faddergruppa, og du slipper å gå alene uten å vite hvor de forskjellige tingene på skolen er. I tillegg så føler man seg mer velkommen når man blir «tatt hånd om» av andre studenter.
Mars 2001
Intervju med Merethe Haraldsen, som var fadder i fjor - Hvorfor ble du fadder? - Grunnen til at jeg ble fadder var at jeg syntes det så morsomt ut. I tillegg ville jeg være med på å gi de nye elevene en enda bedre mottagelse enn det jeg fikk. Og en ryggsekk var jo heller ikke å forakte.
Unikum
14
- Hva satte du pris på ved fadderordningen? - Det var morsomt og sosialt, også oss fadderne imellom. Så i tillegg til å sammensveise de nye elevene, ble også vi fadder-
- Hva synes du om arrangementene? - Arrangementene i begynnelsen var bra. F.eks rebusløpet. Men det burde kanskje ha vært litt mer opplegg utover de første dagene. - Vil du anbefale andre å bli fadder? - Ja, det var utrolig morsomt. I tillegg fikk vi med oss mange arrangementer og ble kjent med mange nye folk.
- Er fadderordningen viktig for de nye studentene med tanke på info og knytting av sosiale nettverk? - Ja, som jeg nevnte i stad så blir man fort kjent med de andre i faddergruppa. I tillegg vanker det gjerne en eller flere vorspielinvitasjoner - Vil du bli fadder til neste år? - Ja selvfølgelig, jeg har allerede meldt meg på. - Hva tror du er grunnen til at mange ikke verver seg som fadder? - Jeg tror at mange tror det er mer arbeid enn det egentlig er. Det er jo egentlig ikke noe ork å bli kjent med nye folk. Mange synes nok også at det virker litt skummelt og stå foran en gjeng ukjente mennesker og prate, men det er ikke noe problem i og med at fadderne går sammen to og to. Og gjerne med en du kjenner godt fra før av.
Det lønner seg å være
student i K-Bank
• Ingen årspris på K-Kort VISA • Ikke etableringsgebyr på K-Nett Betaling • Studiefinansiering
Følg med på kbank.no!
K-Bank logo!
Gratulerer Unikum - Studentavisen for hele Sørlandet HiA-Alumni stiller seg i rekken av gratulanter – og ønsker den nye studentavisen for Sørlandet, hjertelig velkommen.
Som student knytter du deg til et student-sosialt og miljøfaglig fellesskap hvor du får utvikle deg, og du påvirker høgskolemiljøet. Din studietid er med andre ord av meget stor betydning for deg, og høgskolemiljøet påvirkes av deg. Denne realiteten er utgangspunktet for enhver alumni-organisasjons liv og funksjon. Det fellesskapet du var en del av som student ved Høgskolen i Agder (HiA), eller som ansatt over lengre eller kortere tid, gir HiA-Alumni deg muligheten til å opprettholde og videreutvikle. Svært mange ønsker etter noe tid å møte gamle studievenner for å gjenoppfriske minner og ikke minst få vite "hvor det ble av folk"! HiA-Alumni kan hjelpe deg med dette dersom studentene gir beskjed om mail-adresse, postadresse, fax e.l. når de forlater sitt Alma Mater "HiA", og holder HiA-Alumni kontoret oppdatert med evnt. endringer. Skjer oppdatering vil du også få tilsendt Unikum om du er medlem av HiA-Alumni, og ellers få nyheter jevnlig sigende inn.
Mars 2001
HiAs alumnus/alumna (ent.) alumni/alumnae(fl.t.) er en ressurs du som student kan bruke: f.eks. når du har studieopphold i utlandet og har sjekket om der finnes noen HiA-alumni/alumnae i nærheten, når du skal ut i praksis/kliniske studi-
Unikum
16
er/bedriftsbesøk ol, kanskje der var noen HiA-alumnae/alumni som "vil deg spesielt vel"? Videreutvikling av kompetanse ved arbeidserfaring /videre studier kan gjøre deg til en etterlengtet samprater og mentor. Dette er et konsept HiA og HiAAlumni skritt for skritt vil utvikle – i dialog med studenter og ansatte. Kunnskapsutvikling/ kompetanse-utvikling er helt sentralt i HiAs virksomhet, derfor har du meget god nytte av å stå i kontakt med HiA – og HiA trenger deg i dette arbeidet. Dersom du ikke er det, så sørg for å bli medlem i HiA-Alumni. Hilsen fra HiA-Alumni kontoret Kin N. Holbek
Slik blir du medlem i HiA-Alumni: • bruk innmeldingsblanketten i HiA-Alumni brosjyren • gå til HiA-Alumni webside på HiAs hjemmeside • e-mail HiA-A kontoret kin.n.holbek@hia.no • besøk HiA-Alumni kontoret, Bygg 79 Gimlemoen
HiA-Alumni Visjon: er bygget på høgskolens grunnleggende verdier og helhetlig syn på studiekvalitet, hvor HiA vurderer mentorvirksomhet og fagsosialt fellesskap som sentralt i livslang læring og modning og HiA-Alumnis mål er år: tiltrekke de best kvalifiserte studenter og ansatte til HiA, medvirke til at HiAs studiesosiale-og fagsosi-ale kultur videreutvikles, utvikle et kompetanse- og vennskapsnett for de enkelte alumnigrupper og HiA.
KSI-leder Knut Røse håper «Spicheren» vil gi KSI en ny giv.
Ny giv for studentidretten
Flere medlemmer - Vi tar sikte på å få rundt 1000 medlemmer i KSI i løpet av kort tid. Vi er klar over at dette er risikabelt, men vi håper at studentene vil benytte seg av idrettsanlegget, som blir det beste av sitt slag i landet, opplyser Røse. - Går det dårlig med «Spicheren», går det dårlig med KSI også. Vi er nemlig avhengig av inntekter derfra, fortsetter han. Slik det i øyeblikket ser ut blir det til at de som registrerer seg som brukere i hallen automatisk blir KSI-medlemmer. Så vil en viss prosentandel av pengene studentene betaler gå til KSI. - Vi jobber for å få en størst mulig andel av disse pengene samtidig som det ikke må bli for dyrt for studentene, sier Røse. Den endelige fordelingsplanen, og prisen studentene må betale for å trene der er ikke enda bestemt, men en årspris på drøyt 2000 kroner er antyda. Det er imidlertid også mulig at man må betale liten ekstrautgift for å få delta i de organiserte lagidrettene tilknytta KSI. - Når det gjelder den endelige finansieringa, er vi ikke blitt enige enda. Her blir det nok flere møter, opplyser Knut Røse.
Mars 2001
Markedsføring KSI lederen lover at KSI skal drive en aktiv markedsføring for å rekruttere nye medlemmer. - Her ligger forholda godt til rette. Et topp anlegg, bra beliggenhet rett ved campus. Ulempen er selvfølgelig prisen som
mange kan synes er for høy, men i forhold til å trene på SATS blir jo dette mye billigere. Røse er stort sett fornøyd med samarbeidet han har hatt med Studentsamskipnaden i Agder (SiA) som står som byggherre for anlegget. - Riktig nok er selve utforminga av hallen gjort før vi kom på banen, men vi er godt fornøyd med resultatet, sier Røse. Siden nyttår har det vært jevnlig møtevirksomhet mellom KSI og SiA. - Vi får også svar på det vi lurer på, men det er som regel vi som må ta initiativet til møtene, sier Røse. En av fordelene med den nye flerbrukshallen blir at KSI nå vil få en «fast» hjemmebane. - Forhåpentligvis kan dette føre til at vi får mer publikum på kampene våre, mener idrettslederen. En annen fordel er at KSI nå slipper å betale leie for treningslokaler. I dag går en stor andel av KSIs penger til nettopp dette. Om studentidrettslaget må betale for kamptid er ennå ikke bestemt. Røse ønsker også å komme i gang med flere aktiviteter i KSI-regi, og ser for seg oppstart av både karate- og innefotballgrupper. Derimot går aerobic- og styrkeavdelinga ut av KSI´s ordinære program. Dette blir det i framtida selskapet i hallen som tar seg av. - Dette er det enighet om. Egentlig mister vi ikke disse medlemmene heller, de er jo fortsatt KSI-medlemmer. Vi håper også at mange av våre aerobicinstruktører får fortsette under det nye konseptet, sier Knut Røse, som lover at alt det praktiske skal være klart i god tid før neste semesterstart
Unikum
Røse er mektig imponert over anlegget som nå kommer opp på Gimlemoen. Bortsett fra fotball og telemarkskjøring vil alle KSIs aktiviteter til høsten foregå innenfor hallens fire vegger.
Tekst: Espen Ødegård • Foto: Arkiv
Leder av Kristiansand Student Idrettslag (KSI), Knut Røse, tror at det nye idrettsanlegget «Spicheren» vil trekke flere folk til studentidretten. Forhåpentligvis vil økning i aktivitetene også føre til økning i medlemsmassen.
17
Høgskolen i Telemark
Studentene trives i Bø - også på den landskjente KROA. Den må bare oppleves! Studentsamskipnaden tilbyr ca 500 studenthybler med gratis høyhastighets internetttilgang.
Unikum trenger deg! Unikum trenger nye medarbeidere av alle slag. Vi kan tilby god erfaring for alle som går med en liten sribent, fotograf eller grafiker i magen. Interessert? Ta kontakt! Tlf: 38 14 20 10 Mail: redaksjon_unikum@hotmail.com Eller besøk våre kontorer i bygg 26 på Gimlemoen. Redaksjonsmøter hver onsdag kl. 18.00.
PÅBYGGINGSSTUDIER I BØ I TELEMARK Søk direkte til Høgskolen i Telemark
• Geografiske informasjonssystemer (GIS), 1 år • Idrettsadministrasjon, 1år og 1 år videreutdanning • Hovedfag i idrett, 2 år • Forfatterstudiet, 1 år (spes. opptakskrav) • Engelsk, norsk og historie mellomfag • Hovedfag i kulturstudier, 2 år cand.philol • Tekstvitenskap, semesteremne • IKT for humanister, semesteremne (grunnstudium) • Natur-, helse- og miljøvernfag, 2 år naturforvaltning eller 2 år helse og miljø • Natur- og miljøvern for helsepersonell (sykepleiere), 1 år • Limnologi, 1 år • Hovedfag i miljø- og helsevern, 1 _ år cand.scient • Reiseliv, 1 år • Internasjonal markedsføring, 1 år • Tredje år av revisjonsstudiet • Studium for utenlandske studenter Eget søknadsskjema og informasjon - også om de mange grunnstudiene vi har - får du ved å kontakte oss. Søknadsfristen er 15. april 2001. Høgskolen i Telemark, Avdeling for allmenne fag, Hallvard Eikas plass, 3800 Bø i Telemark Tlf 35 95 25 00 E-post: af@hit.no
www.hit.no/af
Kong Bjørn av gitarene gjestet Rederiet 22. februar i år.
Bjørn Berge –
String Machine! Bjørn Berges enmannsband gjestet Rederiet onsdag 22. februar. Det var det ikke mange studenter som fikk med seg. Men de få som møtte opp, fikk en lekse de sent vil glemme.
- Eg står jo bare her og øve, sa Bjørn en god time ut i konserten. Det var det ingen som merket. Da hadde vi fått ørene fulle av lyder vi knapt trodde var mulig å få ut av én enkel kassegitar og én fot til holde rytmen. Bjørn er helt konge på gitaren, og han vet det selv. Derfor vil han helst stå alene på scenen, slik at han ikke er avhengig av andres sure toner eller ujevne takter.
selv, men har ingen planer om å ”redde verden” med tekstene sine.
Konserten, som varte nesten to timer, dreide seg i hovedsak om låter fra hans siste album ”String Machine”. Denne plata er også et soloprosjekt, og innspillingen var gjort unna på en kveld. –Platene mine har solgt i overkant av 9000 eksemplarer hver. Det er ikke så verst, for en såvidt smal musikksjanger. Det er musikken som er hovedpoenget. Han skriver låtene stort sett
Så får det være en oppfordring til Vaskeriet; huk tak i Bjørn neste gang han turnerer! Han har slått an blant studenter før, og det er ingen grunn til at han ikke vil gjøre det igjen, særlig ikke etter hva vi så på Rederiet. Musikmiljøet i Kristiansand burde kjenne sin besøkelsestid.
Bjørn Berge spilte i fjor på Vaskeriet. Denne konserten var forholdsvis godt besøkt, og hvorfor han ikke fikk spille der i år vet han ikke. -Det er jo den beste scenen i byen, og passer ypperlig til min musikk.
Unikum
Mars 2001
19
Big Bang var i sprudlende humør da de gjestet Vaskeriet 1. mars.
Sjelfull ekte bluesrock De vel 300 fremmøtte fikk oppleve ekte levende musikk med et av Norges beste live band, Big Bang.
Tekst: Michelle Petitt • Foto: Sture Vareide
Vokalist og bassist Øystein Greni fikk med seg publikum etter første gitarnote, og stemningen var på topp denne torsdagskvelden. Fengende gitarsoloer eller orgier, disse gutta kan spille! De velkledde medlemmene i Big Bang ser ut som de nettopp er kommet ut av videregående men spiller bluesrock som om de har gjort dette i 20 år. Med låter som ”To the Mountains” og ”Better than before” fra plata Clouds rolling by fikk man alvorlig fart i rockefoten.
Mars 2001
Frontfigur Sjef Øystein Greni er en dyktig vokalist og gitarist. Han synger mørkt, mandig og autoritært. Nicolai Eilertsen på bass og Karim Sayed på trommer er noe i bakgrunnen under hele konserten her er det Greni som fører an showet og er helt klart bandets frontfigur. Han lever seg inn i musikken og flørter med publikum.
Unikum
20
Diskografi Waxed (Grandsport records) 1995 How do you Do? 7” (Grandsport records) 1999 Electric Psalmbook (Grandsport records) 1999 Girl in Oslo EP (Warner music) 2000 New Glow EP (Warner music) 2000 Clouds rolling by (Warner music) 2000
Men glemmer seg vekk med spilleorgier og til tider kan sceneshowet bli noe monotont , men trioen gir alt og bidrar til bandets rykte som et av landets beste liveband. Big Bang veksler mellom melankolske kjærlighetsviser til ekte rock n roll på en meget vellykket måte. Girl in Oslo Etter den melankolske ”Chocolate Factory” og kjærlighetsballaden ”Summer rain” avsluttes konserten men den utrolige rocka låten ”Wrong number” og hiten ”Girl in Oslo”. Sistnevnte fremført i en groovy stil som for alvor pisket opp stemningen. Publikum ville ha mer og først etter to ekstra låter avsluttet de det hele. Big Bang er definitivt et band å regne med i fremtiden, dette beviste de for alvor denne kvelden.
Big Bang Vaskeriet 1 mars 2001 Publikum: ca. 300 Varighet: 1t og 30 min
Folkeuniversitetet
Studere videre i Kristiansand til høsten? Fullverdige universitets- og høgskolestudier med lånekassegodkjenning
• Psykologi grunnfag og mellomfag • Jus-studier - privatrett grunnfag - offentlig rett grunnfag • Sosiologi grunnfag og mellomfag • Sosialantropologi grunnfag • Kunsthistorie grunnfag • Spesialpedagogikk grunnfag og mellomfag • Personalutvikling og ledelse
• Prosjektledelse • Markedsføring • Bedriftsøkonomi • Lønns- og personalarbeid • Næringslivsrettet IT-fag • Nettverkssertifikatet • IT- og internettdrift • Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet
Alle studiene arrangeres i samarbeid med norske universiteter og høgskoler Søknadsfrist: 15, juni Lånekassegodkjenning
Ta kontakt så sender vi høstens katalog!
Folkeuniversitetet Markensgt. 2, Kristiansand Telefon 38 12 21 00 http://www.fu.no E-post: post@agder.fu.no
59,79,99,-
- med deg i fremtiden
FARGEBILDER
Med klippekort
24/36 Bilder på 3 dager
24 timer 24 Bilder
1 time
24 Bilder
Dobbeltsett- tillegg kr. 20,-
Vi fremkaller også APS-film på timen. Lysbildefilm fremkalles på dagen.
Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. Telefon:38 02 64 90
Gimlem
Unikum ønsker ü gi sine les Derfor sendte vi vür fotogra noen av de viktigste stedene
Trappa ned til vrimlehallen i hovedbygget.
Mars 2001
Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget.
Unikum
22
Trappa fra kantina og opp til vrimlehallen.
Andre etasje av biblioteket.
moen, 12.03.2001
sere et inntrykk av byggeprosessen p책 Gimlemoen. af Christian Thorkildsen ut for 책 dokumentere utviklinga p책 e p책 den nye campusen.
Lesesalen i tredje etasje i auditoriebygget.
Mars 2001 Unikum
Taket over vrimlehallen 23