Unikum 2 – 2002 (mai) by Studentavisen Unikum

nummer 2 • årgang 2 • mai 2002

eksamensangst... solidaritetsseier • 17. mai • singelverdenens mysterier

Innhold

Unikum er ei uavhengig

studentavis ved

Høgskolen i Agder

Serviceboks 422

4604 Kristiansand Besøksadresse

Gimlemoen 24 Telefon

38 14 21 95

E-post

unikum@stud.hia.no Ansvarlig redaktør

Helle I. Andersen Redaksjon

Aina K. Øvstetun

Anders Bastøe

Eva-Kristin Pedersen

Heidi T. Skjerseth

Jens Marius Sæther Kjetil Nevestad

Lars Rasdal

Mari Helland

Mari Utstrand Sten

Steinar M. Bjorøy

Svein Frøysnes

Trond Kjetil Nilsen

Grafisk utforming

Mari Helland

Mari Utstrand Sten Teknisk ansvarleg Svein Frøysnes Annonsesalg

Unikum v/ Helle I. Andersen

mobil: 922 21 846

kontor: 38 14 21 95 Trykk

Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000

Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert. Forsidefoto

Svein Frøysnes

4 Solidariteten sigrar 5 Ein stad å vera... 6 Kantinedrift med underskudd 7 Utvidar og strammar inn 8 Endeleg framme i lyset Hva skal barnet hete? 9 10 17. mai-feiring i Kristiansand 12 Kunstnerspiren Ingrid 14 Møte med Dagfinn Lyngbø 17 Helt oppslukt av flukt 18 Betraktninger fra singelverdenen 20 Procrastination 22 Ukultur og Ølbarometer 23 Meninger

Det lysner mot vår... Ei studentavis skal fungere som ei vaktbikkje for resten av høgskolesamfunnet; det må være en av dens viktigste oppgaver. Men det er også viktig å få med seg alt det positive som skjer, særlig når en før har vært ute og klaget over at nettopp dette ikke har fungert.I løpet av de få ukene siden forrige Unikum kom ut, har det skjedd mye her ved HiA: Man har ansatt folk til å sette i gang arbeidet med studentersamfunnet, det er vedtatt at tierordinga skal innføres, selv et løst trappetrinn vi så vidt nevnte i forrige nummer, er nå reparert. Dette gjør at det er gøy å engasjere seg. Riktignok endrer ikke ting seg over natta, men på litt sikt er påvirkningspotensialet stort her på HiA. Både i SiA og i høgskolerådet har man nå skjønt at studentmiljø er viktig, og man arbeider aktivt for å skape et mangfoldig og inkluderende studentmiljø på Gimlemoen. Det bør vi som studenter utnytte. Det er nå mulighetene er størst for nyskapning: Det er nå vi som studenter bør vise at disse mulighetene vil vi gripe! Mai er kanskje ikke det beste tidspunktet å etterlyse studentmiljø og engasjerte studenter på. Også her i Unikum har man oppdaget at studenter har eksamener. De bør vel helst bestås også. Man må visst lese for å klare dette. Joda, men det ene utlukker ikke nødvendigvis det andre. Og enda viktigere: mange av dere dukker igjen opp i midten av august en gang: nytt studieår, nye muligheter! Husk: studentmiljø dreier seg slett ikke bare om lokaler og beliggenhet. Det dreier seg om mennesker. Og på dét planet finnes det ingen unnskyldning for å la være å bidra til et positivt og inkluderende studentmiljø God eksamensperiode og god sommer, vi sees til høsten!

Der Student er synonymt med Terrorist

Av Anne Sofie Molandsveen, SAIH Utdanning er vårt viktigste våpen, sies det ofte i Palestina. Palestinerne er stolte av utdanningsnivået sitt som, til tross for 35 års okkupasjon, er et av de høyeste i Midtøsten. Bare på Vestbredden finnes det seks universiteter. Men et universitet er mer enn en utdanningsinstitusjon. Universitetet er også bærer av identitet. Universitetet rommer kunnskapen om et folk og deres historie. For et folk hvor 1.2 millioner mennesker fortsatt lever i flyktningeleire er kunnskapen om hvem du er viktig. Høyere utdanning vil i de fleste tilfeller ha en positiv effekt på et samfunns toleranse og aksept for mangfold. På Birzeit universitetet, det største og mest prestisjefylte universitetet på Vestbredden, er demokrati fellespensum for alle studenter. En kvinnelig studentpolitiker ved universitetet sa det slik; ”Det er ikke bare et spørsmål om vi noen gang vil få en Palestinsk stat, det er også et spørsmål om hva slags stat vi vil skape.” Det er der kunnskap formidles, drøftes og utfordres at grunnprinsippene for en fremtidig palestinsk stat blir lagt. I dag står israelske tanks rundt universitetet i Birzeit. Veiene er sperret. Det blir trolig ingen eksamen dette semesteret. Vårterminen som skulle startet i januar har foreløpig ikke kunnet begynne på grunn av den militære beleiringen. Situasjonen på studenthjemmene var prekær, med mangel på både mat og vann. Natt til 10. april invaderte israelske styrker universitetsbyen Birzeit. Studenthyblene ble endevendt og ransaket. Ut på dagen ble elleve studenter, bakbundet og med bind for øynene, ført bort.

Alle konflikter har flere sider og ingen part har monopol på sannhet eller sympati. Men vi må bevege oss bort fra de gamle kategoriene av pro-israelere og pro-palestinere. Det er mulig å fordømme israelske militære handlinger uten samtidig å være negativ til Israel i sin helhet. Nøytralitet bør man i mange tilfeller etterstrebe, men nøytralitet er også farlig. Ved å stille seg absolutt nøytral aksepterer man status quo. Slik blir nøytralitet i seg selv en opprettholder av urettferdighet. Å avstå fra å fordømme brudd på de mest grunnleggende menneskerettigheter er også et standpunkt. Det kan kanskje synes merkelig å fokusere på tapet av en eksamen i en tid da palestinerne må starte gjenoppbyggingen av sine hjem og en ødelagt infrastruktur. Men når de israelske troppene har trukket seg ut etter de siste ukers militæraksjoner, er det viktig å huske at 82 % av Vestbredden og Gaza fortsatt er under okkupasjon, inkludert området der Birzeit Universitetet ligger. Fortsatt sitter studentledere i fengsel. Fortsatt kommer vollgraver og nye sperringer til å hindre studenter og akademikere i å komme til universitetet. Fortsatt vil de israelske militære sette likhetstegn mellom student og terrorist. SAIH vil uttrykke solidaritet med de palestinske studentene og akademikerne i deres vanskelige situasjon. Vi tar avstand fra all bruk av vold og krigshandlinger fra alle impliserte parter og vi krever at norske myndigheter stiller krav til Israel om å respektere FNs Sikkerhetsråds resolusjoner og avslutte okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. ”Utdanning er vårt viktigste våpen” sies det ofte blant palestinerne. Slik kan det å hindre et folk utdanning også bli et virkemiddel til undertrykkelse.

Mai 2002

Selv om de siste ukene har vært brutale, er vanskelighetene for studentene på Birzeit ikke noe nytt. På veiene til universitetet er det daglige militære sperringer. I mars i fjor ble det gravd en stor vollgrav på veien mellom Ramallah og Birzeit som fysisk hindrer studentene å ta seg frem til universitetet. De mange militære sperringene mellom de ulike byene på Vestbredden gjør det

dessuten vanskelig for akademikere bosatt i andre byer å komme til forelesninger ved Birzeit. Studentparlamentet, som skulle fokusert på økt faglig kvalitet og studentvelferd, bruker all sin kapasitet på å kjempe mot veisperringer og arrestasjoner av studentledere.

Unikum

Leder

KRONIKK

Solidariteten sigrar Torsdag 26. april vart det avgjort at tiarordninga skal innførast ved HiA. Helst frå hausten av.

Det var ein historisk dag for HiA-studentar som ynskjer å støtte SAIH sitt solidaritetsprosjekt tiarordninga. Då vedtok Studentparlamentet einstemmig å innføre tiarordninga på ny, aller helst frå hausten 2002.

Mai 2002

Tekst: Aina K. Øvstetun • Foto: Svein Frøysnes

Nøgd lokallagsleiar I førre nummer av Unikum kunne ein lese at tiarordninga endå ikkje var eit faktum ved HiA. Sidan den gong har det skjedd enorme endringar på solidaritetsfronten. Fleire års arbeid frå SAIH (Studentane og Akademikarane sitt Internasjonale Hjelpefond) gav til slutt resultat, slik at også studentar ved HiA kan bidra til å støtte utdannings- og helseprosjekt i Afrika og Sør-Amerika ved å betale 20 kroner ekstra i semesteravgift. Linda Bjoland, leiar i SAIH sitt lokallag i

Unikum

Kristiansand, er veldig godt nøgd med utviklinga i saka. – Me har som kjent jobba lenge for å få innført ordninga, men systemet har jo ikkje akkurat jobba med oss. Difor var det ekstra gøy at det endeleg gjekk i orden, seier ei glad Bjoland. Ordninga i praksis Vedtaket i Studentparlamentet seier at ordninga helst skal innførast hausten 2002. Alle studentane betaler 20 kroner ekstra i semesteravgift, og dei som ikkje ynskjer å støtte prosjektet får pengane refundert. Dette skjer ved

Lokallagsleiar i SAIH, Linda Bjoland, er godt nøgd med at tiarordninga no skal innførast ved HiA.

at ein fyller ut eit skjema som ein sender til SAIH sentralt. Då vil ein få refundert totalt kroner 27,50. (Av desse er 2 kroner for konvolutt, 5,50 for porto og i tillegg dei 20 kronene.) For dei som let SAIH behalda pengane, legg NORAD til 80 kroner for kvar tjuekronar, altså 100 kroner i alt. Tiarordning fram til 1997 Det kjem fram at tiarordninga eksisterte på HiA fram til 1997. Då med eit system som var meir tidkrevjande for administrasjonen ved skulen. På denne tida var det studieseksjonen som organiserte refunderinga, og kontorsjef Ragnhild Lager innrømmer at dei tilsette ikkje har sakna alt ekstraarbeidet som ordninga førte med seg. – I og med at me veit at nær ein tredel av studentane ynskjer pengane refundert, har me nok ikkje jobba særleg hardt for å få ordninga innført på ny. Men det er jo ei skam at HiA i fleire år ikkje har bidrege til eit så bra prosjekt, seier Lager. Endå er det ikkje sikkert at det blir tiarordning alt frå hausten av. Det er opp til Studieseksjonen å avgjera om dei kan få ordninga med alt på semesteravgifta frå hausten av. Då står det berre att å sjå om studentane ved HiA har vorte meir solidariske enn dei var på 90-talet...

Ein stad å vera...

Studentersamfunn på Gimlemoen er på veg til å bli verkeleg. I sommar skal ei styringsgruppe arbeida vidare med planane, og ein vonar å opna dørene like over nyttår.

INFORMASJONSMØTE

– Det vert heile vegen lagt vekt på at dette skal vere eit studentarsamfunn for, av og med studentane, seier Bentsen. Dei to studentane som skal sitje i styringsgruppa vil verte valde av Studentparlamentet, dette for å få ei slik gruppe raskast mogleg på beina. Ein oppfordrar alle studentar til å engasjere seg i den vidare prosessen. Korleis, vil vere klart til hausten. Når det gjeld det reint praktiske, vil ein søkja om byggjekonsesjon snarast råd, slik at ombyggjinga kan ta til allereie i august. Bentsen understrekar òg at det er mykje som enno ikkje er klart. Det er mellom anna ikkje endeleg vedteke at eit slikt samfunn vil flytte inn i kjellarlokala på Gimlemoen, sjølv om dette er svært sannsynleg. Planen er vidare at lokala skal vere ferdige i desember, slik at ein kan opne dørene på nyåret.

veprosjekt som skal vara i 12 månader. Tanken er at Ruud skal fungera som eit bindeledd mellom studentane og dei ulike instansane og organisasjonane på skulen. – Eg ynskjer at studentane ved HiA skal oppdaga kor mykje dei som studentar faktisk kan få til av aktivitetar og hendingar. Mi rolle skal vere å leggje alt til rette på beste måte, seier Ruud engasjert. Han har eit stor kontaktnett på skulen og utanfor, og veit soleis kven ein skal kontakta for å oppnå det ein ynskjer. Alle dei tre studiebyane, Kristiansand, Arendal og Grimstad, er med på prosjektet. Frå alle hald kjem det signal om at ein er villige til å bruka tid og pengar på å betra studentmiljøa, og Ruud ynskjer å gjere studentane merksame på deira potensielle påvirkingskraft i arbeidet med å gjere studenttilhøva på Sørlandet betre.

Andre studentaktivitetar Tanken er at Studentarsamfunnet ikkje berre skal vere ein stad der ein kan gå for å sløkkje tørsten og treffa kjente, men også ein stad for dei ulike studentaktivitetane som eksisterer. Dette skal vera på same måten som KRIK og KSI er bundne opp mot Spicheren. Ein tek sikte på å stimulera til auka engasjement i dei ulike organisasjonane, og det er tilsett ein såkalla «Goodwill-ambassadør». Jon Ruud, (tidlegare dagleg leiar på Vaskeriet) vert frå 15. mai (evt. 1. juni) tilsett i denne stillinga. Dette er ledd i eit prø-

Opp til studentane Signal Unikum har motteke, tyder på at alt ligg godt til rette for eit breitt samarbeid mellom studentane og dei ulike instansane på skulen i framtida. Til dømes med SiA, som er involverte i denne prosessen. Me som studentar kan velje å sjå på dette som ein invitasjon. Ein invitasjon til å ta fatt på arbeidet med å betre eit noko haltande studentmiljø. No er det opp til oss å takka ja til invitasjonen, og syna vilje og engasjement som er ein institusjon som HiA verdig.

Mai 2002

Tysdag 21. mai skal det vere eit informasjonsmøte om det nye studentarsamfunnet. Møtet skal konstituere ei styringsgruppe. Dei som vil sitje i styret, må vere i Kristiansand i sommar, sidan mykje av planleggjinga skal gjerast da. Møtet er i kantina tysdag 21. mai klokka 1300. Det er berre å møte opp for alle som er interesserte, ikkje berre for dei som vil engasjere seg!

I og innanfor desse tre garasjane i enden av hovedbygget, står nær 400 kvadratmeter store lokale som i dag ikkje er i bruk. Her kjem kanskje studentersamfunn.

Tekst: Eva-Kristin Pedersen • Foto: Svein Frøysnes

Studentarsamfunn I fyrste rekkje kjem det tenkte studentarsamfunnet, som etter alt å dømme vil verte etablert, i kjellaren til HiA sine bygg på Gimlemoen. Det avgjort at Heming Bentsen i eit år vert teken ut av jobben som kantinestyrar, og tilsett som prosjektleiar i arbeidet med å få dette studentarsamfunnet på beina. I tillegg vil ein setje ned ei styringsgruppe, satt samen av to representantar frå HiA, to studentar og ein representant frå SiA. Det er enno ikkje klart korleis ein skal organisera arbeidet under denne styringsgruppa. – Det er særs viktig at studentane er sterkt representerte både i planlegginga og utføringa av dette prosjektet, understrekar Bentsen. Han vil ikkje foreta seg noko som ikkje er i samsvar med det studentane ynskjer. Med andre ord fordrar dette prosjektet ei aktiv og engasjert studentmasse, og leiinga av prosjektet ser fram til eit godt samarbeid med studentane.

Unikum

Studentarsamfunn-saka har utvikla seg til å bli mykje meir enn berre ei sak om ein pub i kjellaren, ho er vorte eit bilete på sjølve studentmiljøet på HiA. Korleis det har vore og korleis me kan gjere det betre. Fleire instansar signaliserar no ei vilje til å gjere ein innsats for studentmiljøet, og denne vilja ser i desse dagar ut til å verte omsett i handling.

På tross av mange besøkende, har kantina på Gimlemoen gått med underskudd hittil.

Kantinedrift med underskudd Selv med flere tusen studenter som kundegrunnlag har ennå ikke Kafé Kampus klart å få til lønnsom drift av kantina på Gimlemoen. Etter fem måneders drift, var resultatet et underskudd på 400 000 kroner.

Tekst: Kjetil Nevestad • Foto: Svein Frøysnes

Avdelingsleder i SiA, Hans Erik Ramsdal, mener hovedårsaken til underskuddet er kostnader i forbindelse med flytting og oppstart. – Hva er det som gjør at kantinedriften ikke er lønnsom på Gimlemoen? – Det er vanskelig å si. En må regne med en del uforutsette utgifter i oppstarten, men at vi klarer å tape 400 000 på fem måneder er i overkant. Vi lever på små marginer og mange uforutsette faktorer. Nå skyldes ubalansen i driften at vi ikke har fått justert kostnadene i forhold til omsetningen. Dette gjelder særlig personalkostnadene som det tar noe tid å justere, forteller avdelingsleder Ramsdal til Unikum. Studentkaféen har i dag personalkostnader som utgjør ca 40 prosent. – Hvordan ser det ut framover? – Vi regner med at vi får korrigert kostnadene såpass kjapt at vi kommer i balanse i løpet av året, forteller han videre.

Mai 2002

God omsetning – Studentkantina i Tordenskjolds-gate gikk i balanse (med et lite overskudd) i årene 1998 til 2000, forteller Ramsdal. Det gjorde at man da tok seg råd til

Unikum

å ha kampanjer med halv pris på middag rundt eksamenstider. – Vi ønsket å gi noe tilbake til studentene. Det ser det dessverre ikke ut til at vi greier i år, sier avdelingslederen. Kanskje litt skuffa? Det er nemlig ikke slik at man driver kantina for profittens skyld, men for studentenes velferd. Likevel hadde det vært ønskelig å gå i pluss. SiA regner med at Kafé Kampus vil ha en omsetning på 11 000 000 kroner for inneværende år. Med andre ord en relativt høy omsetning. Gratis lokaler Kantina på Høgskolen betaler ikke leie for lokalene de disponerer på Gimlemoen. Den subsidieres av HiA. Ramsdal regner med at disse subsidiene utgjør mellom 10 og 15 prosent av omsetningen. – Vi bør derfor ha som et minimum at prisene våre i gjennomsnitt skal ligge 10 til 15 prosent lavere enn andre, sier Ramsdal. Er så kantina billigere enn andre? La oss tenke oss et eksempel: Du går i kantina og kjøper to rundstykker à 6 kroner, to pakker smør à 2 kroner, to

pakker ost à 4 kroner og en brus à 15 kroner. Til sammen blir det 39 kroner. Det er kanskje ikke spesielt billig. Med innkjøpskostnader som trolig ligger rundt 20 kroner, bør det være relativt stor inntjening på de overnevnte produktene. Populær kantine I en undersøkelse gjort av Stud.mag. kommer Kafé Kampus meget godt ut. I undersøkelsen gir studentene som er spurt kantina mellom 93 og 99 plusspoeng av 100 mulige. Til sammenligning var landsgjennomsnittet 62 poeng. Om denne undersøkelse er representativ? Tja. Det er nok mange studenter på Gimlemoen som ikke ville gitt like høy karakterer om de hadde blitt spurt. Ankepunktene på kantina går på åpningstider og utvalg av mat.

sponser Unikum med internserver. www.nettkroken.no

Utvidar og strammar inn

Hittil har bøter og vekktauing av feilparkerte bilar vore ein tom trussel på Gimlemoen. Snart er det ein realitet.

— Teoretisk sett har me då nær 900 parkeringsplassar. Det er nær 300 meir enn me er pålagt i reguleringsplanen, og burde vera nok. Personleg trur eg skulen burde ha soneregulering på parkeringa, slik at dei som bur nær skulen (innanfor ei viss grense) ikkje får parkeringsløyve, seier Falkum. Driftsdirektør Dovland fortel at dei har valgt «førstemann til mølla-prinsippet» fordi det vil blir for store administrative utgifter med parkeringsløyve. Han oppfordrar likevel alle som bur greit i forhald til bussrutene å nytta kollektivtransport. — I utgangspunktet har vil me tilretteleggja for buss og sykkel. I dag går det buss forbi Gimlemoen minst to gonger i timen. Viss folk likevel må køyra, er kameratkøyring eit alternativ. Sykkel er sjølvsagt også bra, seier han engasjert.

Bombesikker sykkelgarasje For dei syklande har Dovland og Falkum godt nytt. Sykkelparkeringa ved hovudinngangen skal utvidast kraftig. Dette kan gi HiA Gimlemoen landets første og einaste bombesikre sykkelparkering. — Me har to alternativ til utviding. Anten ei forlenging vidare langs kanten, der folk set syklane sine no, eller inne i den gamle bunkersen i Malacow-høgda. Den har inngang i bakkant av den noverande sykkelparkeringsplassen, og kan romma minst 150 syklar, forklarar Falkum. Han trur studentane vil bli godt nøgde med ein «sykkelgarasje», der det er tørt året rundt, og ynskjer å nytta dette alternativet viss det er økonomisk forsvarleg.

Her kan du parkera: 1. Innanfor p-plassen ved Agderforskning og Spicheren. Lite brukt. Gang- og sykkelsti over til avdelingsbygga.

3 4

2. Ved Spicheren og Agderforskning 3. Frå Gimlemoen 20 og til minnesmerket. Her vart det nettopp utvida med 110 plassar. 4. I svingen ved barnehagen.

1 5 Mai 2002

5. Ved vestre port.

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

Fleire plassar I april sette Statsbygg fart i arbeidet med å utvida parkeringsplassen nedanfor dei tidlegare HV-brakkene, bak minnesmerket. Eigedomsforvaltar Clas Falkum i Statsbygg fortel at her skal det vera plass til 110 bilar.

Parkering langs den kommunale vegen rundt kampus kostar 500 kroner dersom Kristiansand Parkeringsselskap ser deg.

Unikum

— Vegen rundt skulen, frå østre til vestre port, er kommunal. Det er ikkje lov å parkera langs denne, men på grunn av dårleg skilting, har det ikkje blitt slått hardt ned på feilparkerte bilar hittil. No kjem det ny skilting, med parkering forbode langs heile denne vegen, fortel driftsdirektør ved HiA, Torbjørn Dovland. Det er Kristiansand Parkeringsselskap som har kontrollen, og dei er ikkje nådige. Feilparkering vil kosta deg 500 kroner! I tillegg vil det bli reaksjonar på feilparkering innanfor skulen (Statsbygg) sitt område. — Me vil handtera «galeparkering» adskillig meir hardt enn me har gjort hittil. Vekktauing vil bli den mest brukte reaksjonen, truar Dovland. Han har ei uttømande liste over stader kor ein ikkje kan parkera. Nokre av dei seier seg sjølve, som til dømes på tvers av felta reserverte for handikappa når ein ikkje har rett til å nytta seg av plassane i det heile. Det er heller ikkje lov å parkera bilen på plassen utanfor hovudinngangen, eller langs vegen inn til parkeringsplassane, sjølv om det er fullt og ein har dårleg tid.

Endeleg fram i lyset

Frå no av skal oppslagstavlene skal vera synlege for andre enn dei som leitar etter dei. Det kjem fleire nye tavler i Vrimlehallen, og nokre av desse eksisterande skal flyttast ut ei dør, til gangen mellom Sørbok og kantina.

Godt synlege oppslagstavler har vore eit stort sakn på Gimlemoen. No kjem løysinga.

Mai 2002

Tekst: Mari Helland • Foto: Svein Frøysnes

Hittil har alle oppslagstavlene vore vekkgøymde i ein lang, smal gang som ingen går i, innanfor gangen mellom Sørbok og kantina. Smått om senn har folk funne fram til dei, men funksjonaliteten var liten, inrømmer driftsdirektør ved HiA, Torbjørn Dovland. — Det var aldri meininga at oppslagstavlene skulle gøymast vekk slik. Eigentleg skulle dei hunge i nisjen mellom B1 007 og B1 018, men plutseleg vart det plassert kunst der i staden, forklarar han.

Unikum

Opp i Vrimlehallen Etter ein lang prosess og mange klager, skjer det no positive endringar. I enden av Vrimlehallen, ved inngangen til D-bygget, skal det når du sit med denne avisa i handa, henga to store oppslagstavler på 4x1 meter. I tillegg skal det lagast veggar under trappa opp til andre etasje (frå Vrimlehallen). Dette er i hovudsak for å unngå at blinde og svaksynte går

rett på ho, men det blir samstundes nok eit steg på oppslagstavle-vegen. — Me har fått arkitekten til å teikna innbygginga. Veggane skal lagast av samme material som dei andre oppslagstavlene, dekka med perforerte stål eller aluminiumsplater som det går an å setja teiknestiftar gjennom. Mønsteret blir i samme rutemønster som ein finn i rekkverket på trappa, og elles på skulen, seier Dovland. Slike oppslagstavler heng allereie i nokre av avdelingsbygga. Veggane rundt trappa skal vera ferdig i løpet av mai månad, slik at alt er klart til bruk ved semesterstart i august. Retningslinjer Heilt fritt fram blir det ikkje på dei nye tavlene. Det er sett ned eit utval som skal laga reglar for oppslaga. Det vil seia inndeling av tavlene, kor lenge plakatar kan henga, kven som skal ta dei ned og så vidare. — Truleg vil studentane få dispo-

nera ein del, og administrasjonen ein. Me ynskjer at dette skal bli informativt og greit, og at me ikkje får plakat på plakat på plakat. Difor må me ha eit enkelt regelverk som alle må halda seg til, seier Dovland. I utvalet sit representantar frå Studentorganisasjonen og Høgskulen. Informasjonsproblem Den elektroniske oppslagstavla i Vrimlehallen skal det også bli skikk på, lovar Dovland. Han fortel at Høgskulen slit med å finna fram til eit godt system for å få ut informasjon til dei mange tusen studentane på Gimlemoen. — Me treng å få ut enkel informasjon på ein rask måte. Sjølvsagt kan me bruka data, men det er vanskeleg fordi ikkje alle er inne på systemet kvar dag. Eg har likevel tru på at me vil enda opp med ei elektronisk løysing, det gjeld berre å finna den rette, seier driftsdirektøren, som sikkert

Det er ennå ikke vedtatt at HiA får universitetsstatus i 2005, men styret for Høgskolen i Agder har bestemt at endelig vedtak i spørsmålet om universitetsnavnet skal tas senest på styremøtet 19. juni i år.

1. Hva synes du er et passende navn på det framtidige universitetet? 2. Hva synes du passer best av Abel Universitet og Universitetet i Agder (UiA)? Elin Rike Johansen kjemi og matte 1. Universitetet i Agder. 2. Bør være noe man kan forbinde med hele Agder, så jeg synes ikke Abel Universitet passer. Han var jo fra Froland, eller?

Navnedebatten har allerede pågått over lengre tid, uten at studentene ved HiA ser ut til å engasjere seg noe videre i den. Mange navn har vært foreslått, og mange forkastet. Hovedgrunnen til at denne diskusjonen er oppe er at man ikke kan knytte det kommende universitetet til én by, i motsetning til de fleste andre universiteter. HiA sprer seg som kjent over tre byer: Arendal, Grimstad og Kristiansand. Dersom man skal velge et navn med geografisk tilknytning, vil Agder være det mest nærliggende. Høgskolens strategiplan fram mot universitetsstatus har brukt Agder Universitet som arbeidsnavn foreløpig. Allikevel kan Agder Universitet eller Universitet i Agder virke litt kjedelig for enkelte. I mange land, særlig i Europa, er det praksis å hedre store akademikere og andre viktige kulturpersonligheter ved å oppkalle en læringsinstitusjon etter vedkommende. Høgskolens rektor, Ernst Håkon Jahr har også tenkt i de baner, først med forslaget Henrik Wergelands Universitet, så med Niels Henrik Abels Universitet. Det første forslaget lot han så falle, mens sistnevnte står som konkurrent til Agder Universitet når det endelige navnet skal vedtas i juni. Realfaglig profil? I Norge finnes det foreløpig kun ett universitet hvis navn ikke er knyttet til geografisk beliggenhet: Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, altså NTNU. Her legger man vekt på universitetets faglige profil. Dersom man skulle sammenligne dette navnevalget med forslaget Abels Universitet, skulle det kanskje tilsi at HiA, dersom det blir universitet, vil ha en realfaglig profil, noe man ikke er kjent med at det faktisk vil komme til å få. Et av kravene HiA har vært nødt til oppfylle for å kunne bli universitet, er å tilby en doktorgrad. Foreløpig er det kun i nordisk litteraturvitenskap og nordisk språkvitenskap man tilbyr studier på så høyt nivå. Det kan man vel knapt kalle en realfaglig profil for høgskolen/universitetet. Lokal tilknytning Et av argumentene for å bruke Abels Universitet, ligger i den lokale tilknytningen. Niels Henrik Abel vokste opp på Gjerstad i Aust-Agder, en liten bygd ikke så langt fra Risør, og ligger begravet på Froland (Aust-Agder).Hans tilknytning til Agder og til Sørlandet er altså like tydelig som hans internasjonale forankring. Det faktum at han er internasjonalt kjent er det andre hovedargumentet for navnet Abels Universitet; dette navnet kan brukes til å markedsføre universitet utover våre hjemlige landegrenser. Internasjonalt sett vil man kunne tjene på dette navnevalget, igjen med fare for å gi feilaktige signaler om at universitetets hovedvekt ligger innen realfag. Studentenes mening i denne saken bør telle, selv om de færreste av oss fortsatt er studenter i 2005. Allikevel oppfordrer vi alle som måtte ha en mening om saken, til å sende en e-post til medlemmer av Høgskolestyret!

1. Det var vanskelig, men kanskje noe greskinspirert; Agdus Universitus... 2. UiA er litt kjedelig, og Abel Universitet gir et for sterkt realfagspreg.

Kris Ellefsen og Henry Langseth øk. ad. 2. året 1. Vanskelig. 2. I stedet for å kalle det opp etter døde mennesker burde de heller hedre levende personer. Men det vil nok skape debatt om hvem som vil være det beste symbolet på landsdelen. Men det er jo også snakk om merkevarebygging; det bør være et navn som folk husker. Kanskje man bør trekke inn næringslivet også. Marie Gundersen ex..fac 1. Universitetet i Agder. 2. Abel Universitet blir ikke så internasjonalt, mens heter det UiA vet alle hvor det er.

Lotte Rise Hansen lærer 2. året 1. Universitetet i Agder. 2. Ikke så mange som vet hvem Abel var.

Mai 2002

Du finner adressene på HiAs nettsider: www.hia.no/kortomhia Klikk på høgskolestyret, og så får du adressene fram.

Kristin Julie Jebsen førskolelærer 3.året

Tekst: Helle I. Andersen og Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe

Hva skal barnet hete?

Meninger om universitetsnavn

Unikum

Fra høgskole til universitet:

17. mai-feiring

Så var den her igjen. Dagen flagget heises, bjørka blomstrer, taler holdes og gamle sanger synges så det gjør vondt langt inne i hjerterota. Bunadsbefengte borgere i alle aldere spiser is, drikker brus/øl, går i tog og jubler 3x3 hurra. Andre irriterer seg over falsk treblås og intens tromming på morgenkvisten, innholdsløse taler og uhemmet selvskryt av en nasjon man ellers i året tilsynelatende lever for å kritisere. I år skal den store dagen feires på det blide sørland. Hva skjer? Hvordan feirer de Norge i sørlandsbyen? De har ingen konge, ingen dronning (enda), ikke noe buekorps og ikke noe Kuba. Men frykt ikke, tilbudene er mange! Ifølge 17.mai komiteens sekritær Per Ingvar Pedersen skal 222 arrangementer gå av stabelen, fra morgengry til midnatt.

April 2002

Tekst: Heidi T. Skjerseth • Foto: Privat

Tog dagen lang Er du en morgenfugl begynner reveljene i de ulike distriktene så tidlig som 07:00, mens Blæsen blåser flagget til tops på Ernst en time seinere. Mer realistisk er det kanskje å få med seg en

av de mange 17. mai frokostene som arrangeres, både på diverse studentboliger og av ulike organisasjoner? Skoletogets oppstilling på øvre torg begynner 08:40, mens selve arrangementet begynner 09:10 med «ja vi elsker» av full hals. I motsetning til tidligere år, hvor skolene stilte opp i sidegatene og med tiden ble ropt inn, skal oppstilling i år foregå direkte på Torget, for å unngå mye venting og utålmodige smårollinger. Det er tross alt barnas dag. På grunn av bygging i Markens er ruta endret, og man trasker heller ned Kirkegata i år. Innslaget fra HiA kommer i form av en feiende flott konsert med Stiften i Wergelandsparken 10:30, bli med å ta en trall! Hvis du av en eller annen merkverdig grunn ønsker å høre russens uklare tale dagen derpå, holdes disse i Børsparken 11:30. For de aller, aller minste er det et såkalt småbarnetog klokka 12:20, forebeholdt unge håpefulle under skolepliktig alder.

Unikum

Blæsen blåser i vei, her i fontena på Torget.

Rai rai... Var alt dette i tidligste laget, begynner ikke folketoget før klokka 16:00, og her blir det ifølge 17. mai komiteen hæla i taket og tenna i tapeten. Om det tidligere år har vært prekær mangel på liv og røre vites ikke, men i år er det lagt opp til konkurranse om beste innslag, og alle organisasjoner oppfordres til å kaste (nesten) alle hemninger og slippe jubelen løs (hvis du nå fikk en strålende ide, er det bare å beklage - konkurransen gjelder bare allerede påmeldte organisasjoner). Den 18. mai blir det presentasjon og avstemning i Fædrelandsvennen, hvor vinneren stikker av med gavekort på 25 000 kroner fra Color Line det blir mange turer med danskebåten, det... Er du laber til beins er det til og med lov med biler i toget i år, så pynt stasjonsvognen og tut og kjør. Tapto Hva i alle dager? Tapto er en eldgammel Kristiansandstradisjon, og en av de ytterst få ganger i året sørlendingene tilsynelatende «tar heilt a`». Tveit Union Musikkorps går fra jernbanen, Ynglingeforeningens musikkorps fra gamle HiA, og Veterankorpset «Guttene kommer» trasker fra Slottet, alle har avmarsj 22:30, og møtes på Retranchementet, populært kalt Tresse. Viktig melding fra 17.mai komiteen: alle deltakere må være forsiktige og løping inn i «musikken» må ikke forekomme! Hjelpe meg, hvordan skal dette gå? Man lenker seg visstnok sammen og løper arm i arm så fort beina kan bære en og enda litt til, rundt, mellom, foran og bak de arme musikkantene som skal lose hele gjengen vel fram, hvor fyrverkeri og gla´jazz venter. Det glade vanvidd holder på til midnatt og vel så det, og ender tradisjon tro med gamle sørlandsviser og gauling langt inn i de sene nattetimer, akkompagnert av Rabbersvingen jazzorkester. Da gjenstår det bare å gratulere med dagen og ønske lykke til i jungelen av taler, barnegråt, tog og trommer. Med forebehold om endringer. Mer utfyllende og fortløpende oppdatering av 17. maiprogrammet finnes på

i Kristiansand

Trommer, treblås og messing i herlig harmoni.Det er 17. mai på Torget i Kristiansand.

Norske flagg og russ «dagen derpå» hører med.

Unikum

April 2002

Kvinner i AustAgder bunader svinser og svanser.

Kunstnerspiren I Ingrid Holmboe Høibo (20) har snart gjort seg ferdig med grunnfag kunst og håndverk på HiA. Under by:Larm åpnet hun ei utstilling med bildene sine i Heimen på Vaskeriet, og fra 1. juli kommer mer av kunsten hennes til å fange oppmerksomheten til besøkende på Frk.Larsen.

Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Anders Bastøe og Mari Utstrand Sten

Ingrid begynte tidlig å spire som kunstner hjemme på Sand i Ryfylket. For å få spiren til å vokse flyttet hun inn til Stavanger for å gå på formgivingsfag. Etter endt videregående så Ingrid for seg Italia som sitt nye blomsterbed. Hun bestemte seg for å prøve lykken som frivillighetsarbeider i et prosjekt som heter SUAK. Men dessverre gikk det hele i vasken og Ingrid ble tatt under vingen av Samordna opptak og begynte på HiA i stedet. Man skulle tro at det ville bli en

Mai 2002

Tidligere erfaring Bortsett fra at Ingrid har holdt på mye privat, har hun også hatt utstilling på «Fargeriet» på Sand, hun solgte egne tegninger på Kolbeinstveit (et museumstun under

Unikum

stor nedtur å komme til Kristiansand når man egentlig hadde planlagt Italia, men ikke for Ingrid. - Jeg trives sinnsykt godt! Og det er vel mye takket være at jeg fikk et bra nettverk ganske kjapt etter at jeg kom hit. For det første flyttet jeg inn på studenthjemmet «Såpa», så møtte jeg mange hyggelige mennesker i klassen, og så begynte jeg å jobbe på Vaskeriet. Da traff jeg mange forskjellige mennesker i ulike miljøer og det ble gøy! - Hva med selve studiet? - Jeg synes det er et godt miljø for videre utvikling, og vi står ganske fritt i arbeidet vårt utover de obligatoriske oppgavene. Ellers er jeg godt fornøyd med lærerne våre.

ngrid Ingrid jobber med skulpturer til utstillinga på Frk. Larsen

Kommunikasjon - Hva vil du med kunsten? - Jeg vil kommunisere med folk. Jeg er ikke så flink til å uttrykke meg med ord, og finner gjerne ikke ord for alt jeg vil si. Det er gøy å stille ut arbeidene mine i nærmiljøet for-

di da er det lettere å få respons. Det er veldig viktig for meg å vite hva kunsten min sier til folk, og alle ser jo ulike ting i arbeidene. De som ser bildene ser jo også meg, derfor er det viktig for meg å være tilstede slik at folk kan spørre meg hvis det er noe de lurer på eller om det er noe de vil diskutere. Jeg er opptatt av å nå ut til folk flest, og ikke bare de som er i kunstnermiljøet. Derfor er det idéelt for meg å stille ut på barer og kaféer der alle ferdes. - Hva gjør du neste år, Ingrid? - Jeg må dessverre flytte fordi det ikke er noe å bygge videre på for meg her. For å få litt nye impulser kunne jeg godt tenkt meg å reise til utlandet. Da har jeg tenkt på England eller Danmark. Når jeg ser kunsten til Ingrid får jeg et positivt inntrykk, og bildene hennes appellerer veldig til meg. Håper kunstnerspiren Ingrid vokser seg til en staude med mange vakre blomster som vi kan beundre i årene som kommer.

Mai 2002 Unikum

Ryfylkemuseet) en sommer og hun hadde fem bilder på den juryerte Ryfylkeutstillinga høsten 2000. I høst begynte hun på HiA for å lære mer om kunst som uttrykksmåte, og uten å ha sett alt hun har produsert, kan man likevel forstå at hun har fått mye igjen for dette året. Og nå er hun altså aktuell her i Kristiansand. I skrivende stund har hun allerede fått solgt alle bildene (unntatt to) som hang i Heimen. Det er litt moro å vite at to av disse nå pryder veggen hjemme hos Dagfinn Lyngbø! Ingrid er nå i full gang med å lage nytt materiale til utstillinga hun skal ha på Frk.Larsen. - Til neste utstilling vil jeg vise flere uttrykk, ikke bare malerier men også skulpturer, krukker og trykk.

Stand-up – vi sitter ned med Dag

Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Lars Rasdal

Vi befinner oss på Vaskeriet en fredagskveld i april. Dørene åpnet for ti minutter siden. Det er allerede fullt nede foran hovedscenen, oppe på galleriet begynner det også å bli folksomt. For tredje kveld på rad kjører Dagfinn Lyngbø sitt stand-up show Daffa i Kristiansand.

På bare noen få år har stand-up blitt en av de største formene for live-underholdning, også her hjemme i Norge. Vi betaler gladelig prisen for en konsert for å se én enslig person stå på scenen og vitse i en time eller to. Hva er det som har gjort dette fenomenet så utrolig poulært? I løpet av en kveld på Vaskeriet skal jeg prøve å finne ut av dette. En drøy time etter at dørene åpner, og folk har rukket å få varmet opp med en pils eller tre, entrer Dagfinn Lyngbø scenen. Det vil si Daffa entrer scenen. En levning fra åtti-tallet i AC/DC t-skjorte og langt, rufsete hår. Det mye omtalte begrepet ”harry” er langt fra dekkende. Fyren begynner å prate. Og prater. Og prater. Det går sjeldent ett minutt mellom hver latterkule hos publikum. I nærmere nitti minutter klarer denne Dagfinn vil kopiere seg selv... figuren å holde på publikums oppmerksomhet, uten at man går lei. Det største problemet er vel heller magesmertene som gjør seg gjeldende etter at man har vridd seg på stolen av latter lengre enn de stakkars magemusklene er vant til. Nivået på humoren skifter stadig. I løpet av ett og samme show kan Daffa få oss til å le av alt fra dårlige erfaringer fra one-night-stands, til konflikten i Midt-Østen. Uten at humoren blir plump eller smakløs. Hvordan får han det til? Det er i en slik situasjon det lønner seg å være Unikummedarbeider. Da er det nemlig bare å spørre ham.

Lett tilgjengelig – Stand-up har på en måte blitt arbeiderklassens underholdning, mener Lyngbø, som trekker en parallell mellom dagens stand-up komikere og historiefortellere slik vi kjenner de fra gamledager. Den typen humor som presenteres på stand-up er lett tilgjengelig, og gjenkjennelsensfaktoren bør være høy. Han mener at stand-up er den desidert beste form for underholdning vi har, og at fenomenet så visst er kommet for å bli. Kanskje ikke så rart ettersom det faktisk er levebrødet sitt artisten snakker om. Miljøet er åpent, og det kommer stadig nye komikerspirer til, selv om man må til Oslo dersom man har lyst til å utvikle et eventuelt stand-up talent videre. Det viktigste er å holde tempoet oppe, dersom man skal lykkes: i løpet av tre minutter bør man ha kommet med mellom ti og tjue poeng. Når et show gjerne varer i rundt nitti minutter, sier det seg selv at stand-up er krevende.

Mai 2002

Hvor går streken

Unikum

Debatter om hva det er lov til å spøke med eller ei, avløser hverandre til stadighet. Det politisk korrekte strekker seg helt til hva man bør le av og hva man bør holde seg for god til, om det er kongefamilien man slår en vits for mye om på TV, eller det gjelder tekstmeldinger som man mener går langt over streken.

gfinn Lyngbø

...og slik drikker han Øl og vin blir fin. Vin og øl blir krøll. Dette er regler de fleste kjenner til. Men gjennom flere år på turné rundt i landet har jeg laget en grundigere analyse. Øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl, øl og vin blir fin. Vin, vin, vin, vin, vin og øl, øl og vin blir fin. Øl, vin og shot blir flott. Øl, vin, sprit og drinker med paraply blir spy. Øl, vin, sprit, heroin blir fin.

Jeg spurte Dagfinn Lyngbø om hvor denne berømte streken går? – Det er stor forskjell på humor privat og humor på en scene, svarer han. Privat kjenner man stort sett mottagerene så godt, at man automatisk vet hvilke tema som er følsomme, og kan styre unna. På en scene foran et nytt publikum må man være mer forsiktig. Allikevel står man jo foran et publikum som har valgt å komme, og som gjerne vet litt om hva de går til. Alle tema kan spøkes med, mener han, men understreker at når han tar opp følsomme tema som bombinga av Afghanistan eller konflikten i Midtøsten, er det ikke selve konfliktene som skal latterliggjøres, men uvitenheten rundt disse. ”Daffa”, Dagfinns alterego, er jo nettopp en personifisering av uvitenhet på alle områder: homofobien gjør seg gjeldende fra første øyeblikk, og fremmedord blir litt for vanskelig for gartneren fra Askøy utenfor Bergen. Målet med ”Daffa”, er at alle kan kjenne seg litt igjen, man ler i bunn og grunn av seg selv, og ikke minst av ”alle de andre”, alle man kjenner som har litt flere fordommer enn man selv vil vedgå .

Øl, vin, sprit, heroin, kokain og amfetamin blir litt hyper, men stort sett fin . Øl, sprit, sprit og hetvin, stygg dame blir grise - fin. Øl, vin, sprit, heroin og dispril blir homofil. Drikkeregler for kvinner: Øl og vin blir grin. Vin og øl blir grin og krøll. Øl, vin, sprit, heroin, kokain blir rimelig hysterisk men fin. Øl, vin og globoid blir gravid. Øl, vin, vin, vin, en gratis drink blir stort sett alenemor.

VIKTIG: En måned med øl, vin, sprit, heroin og konjakk blir blakk….

Aldri studert

Unikum

Mai 2002

Studenter er i følge Dagfinn Lyngbø et svært takknemlig publikum. Lyngbø har aldri selv vært student, men registrer jo at studenter gjerne har lest litt, og er oppdatert på hva som skjer i nyhetsbildet generelt. Det kan være en fordel hos publikum når man driver samfunnssatire som Dagfinn. Så er da også studentene takknemlige for at det finnes stand-up’ere som Dagfinn som kan få oss til å glemme eksamensangst og lesesaler for en kveld i ny og ne!

Helt oppslukt av flukt Hans hjerne er travelt opptatt av en ting; tingen heter Ingen Ting.

Jeg befinner meg løpende på et roterende bånd, og jeg undres; løper jeg fordi jeg er redd, eller er jeg redd fordi jeg løper?.Jeg setter opp farten, tankene raser i hodet, pensum kommer stykkvis og delt, ingen linjer, alt flyter - livredd og svimmel hopper jeg av den roterende karusellen.

Jeg ramler ned i stresslessen, hjernen truer ikke lenger med å tenke; den blomstrende kreativiteten har blitt avløst av en alarmerende apati. Jeg skrur på radioen og jammen er det ikke gamle Alf som synger ut i natten; “du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifer tel... Og da kæin du rette oppatt æille feila fra i går

Mai 2002

Manisk diggresiv holder jeg det gående med alskens snakk og ungdommelig fjanteri, alvoret har enda ikke innhentet meg, men jeg begynner å få litt vondt for å le. Angsten stirrer meg i hvitøyet og foreslår middag; syv retter sukker glir rett ned. Da blodsukkeret har normalisert seg, drister jeg meg frempå og forsøker å sette ting i en større sammenheng; hva betyr egentlig en eksamen, jeg kommer jo ikke levende fra det uansett? Disse tankene gjør meg riktig svimmel - plutselig har hele min eksistens blitt totalt meningsløs. Dagen renner ut i et følelsesmessig inferno. Om natten drømmer jeg om klovnen som tidligere i semesteret hadde fortalt om studieteknikk (ja du lo nok

Tiden går – det blir midnatt og jeg er fremdeles travelt opptatt med mine småborgerlige sysler, men da takvasken er vel overstått, setter jeg meg endelig ned; klokken er to og nå skal det Gud hjelpe meg leses. Jeg er på høyden; panfløytemusikken gjaller i veggene, tusjene farer som prosjektiler over skisseblokken; rødt og blått, oransje og lilla, og selvfølgelig grønt; den beroligende fargen. Alfabølgene strømmer ut; mine to hjernehalvdeler går opp i en symbiose av kreativitet og entusiasme - alt hva Da Vinci gjorde blir peanøtter i forhold til mine streker, sirkler og tankemessige innovasjoner...Men Adam var ikke lenge i Paradis; Alarmen går; i panikk river jeg i stykker mitt livsverk og stormer ut. Ute er det stille, ingen ild, ingen sirener, ingen mennesker - jeg kjenner lysten til det onde i mitt hjerte

Tekst og foto: Jens Marius Sæther

Trygt forskanset i en stressless, på et kjøkken, har jeg en underlig følelse av å bedrive ekstremsport. For hver time som går kjenner jeg adrenalinet stige og det hele kuliminerer i en søvnløs natt. Neste dag tør jeg ikke sitte. En som er på flukt har ikke tid til den slags.

hånlig du også). Med et smil om munnen våkner jeg til deilige alfabølger og forfriskende tankekart. Med frakken full av frykt, håp og vrangforestillinger løper jeg til byen, hvor jeg rasker med meg tusjer, skisseblokker og en haug CD’er. Hei og hå som jeg gleder meg til å sette i gang. Men hjemme er det andre arbeidsoppgaver som venter meg ; jeg har jo lest at det er viktig å ha det ryddig og ordentlig rundt seg mens man arbeider, og her trengs det vitterlig en skikkelig vårrengjøring.

Unikum

Klokken er fire på ettermiddagen og hjernen har fremdeles ikke vist noe tegn til fornuftig tankvirksomhet. En boulevard av ubehag og tankemessige kortslutninger fosser gjennom hodet. Med svette håndflater og galopperende hjerteslag gjør jeg et siste forsøk på å gripe dagen - men det eneste jeg greier å gripe er fjernkontrollen. Åndeløsheten har startet sin flukt fra Angsten.

Betraktninger fra singelverdenen Etter tre års praksis i den herlig forvirrende singelverden har jeg noen betraktninger jeg gjerne vil dele med omverdenen.

Tekst: Mari Utstrand Sten • Foto: Svein Frøysnes og Mari Utstrand Sten

Dere som lenge har vært trygt forankret i et fast forhold vil kanskje ikke dra kjensel på alt jeg beskriver. Men etter min erfaring er det mange som befinner seg i samme situasjon som meg, og for disse vil nok mye av dette virke kjent. I tillegg til min egen praksis, vil jeg supplere min kompetanse med et uvisst antall lærerike samtaler med frustrerte, single venninner. I lys av dette er det særlig tre tema som opptar meg. «Fylla har skylda»-prinsippet, dateterskelen og stempling av single mennesker.

April 2002

«Fylla har skylda»-prinsippet For mange av oss er Fylla et velkjent sted. Vi kjenner vår besøkstid (i tide og utide...), og enkelte har til og med klippekort. Men hva er det med dette «stedet» som gir oss unnskyldning til å gjøre det vi vil og lyster, for så å kunne ta fullstendig avstand fra det dagen derpå? Er det ikke litt urettferdig at Fylla alltid får skylda? La meg utdype litt hva jeg mener. Ta for eksempel Charlies på en lørdagskveld, det er en god illustrasjon. Der møter man fort lettere animerte personer som tar kontakt på ymse måter. Ute på byen tør

Unikum

man endelig kommunisere med folk man kanskje har hatt i kikkerten over lang tid. Om det er settingen eller alkoholen som gjør det, er vanskelig å vite. Jeg er langt fra et unntak å regne. Hvor mange ganger har jeg ikke våknet opp dagen derpå og funnet ut at jeg faktisk snakket med mange nye mennesker kvelden i forveien? Det er jo hyggelig. Fullt så hyggelig er det ikke de gangene man angrer på opplysninger man har gitt til de personene som ikke skulle få vite akkurat det. Eller enda verre; de morgenene man ikke våkner i sin egen seng, eller kanskje man gjør det og oppdager at man har et fremmedlegeme ved siden av seg... På tross av en ikke ukjent fylleangst, kan man heldigvis ty til det kjente og velbrukte uttrykket «fylla har skylda». Men er ikke det litt feigt? Dateterskelen Det er en logisk brist et sted. Min foregående illustrasjon viser at vi helt klart er kontaktsøkende. Men vi har veldig vanskelig for å ta kontakt med nye mennesker utenfor denne lørdags-settingen. Det kan synes som at det finnes en dateterskel spikret fast i den

Fint– men ikke alle vil ha det slik... kollektive bevissthet. For hvorfor er det så vanskelig å be noen ut på date? Hvorfor kan man ikke bare gå bort til han som fanget ens interesse i kantina og spørre ham om telefonnummeret? Hvorfor vente på et tegn, kan man ikke bare ta skjea i egen hånd og kaste seg uti det? Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om det er latskap, feighet eller god, gammeldags blygsel. Men det er et eller annet som står i veien for å spørre. Jeg velger å kalle dette dateterskelen. Det er da vitterlig ikke bare jeg som har merket denne hindringen? Man skulle kanskje tro at vi ikke ønsker å komme i kontakt med nye mennesker, men da vil jeg bare vise til illustrasjonen av «fylla har skylda»prinsippet. Det er jo ironisk at vi faktisk har lettere for å rote med fremmede mennesker på byen, enn å spørre gutten i kantina om han vil være med på date! Jeg tror vi tar det for seriøst. Seriøst på den måten at med en gang vi bare tenker på ordet date, så ser vi for oss sammenflettede hender, hjem-

DATETERSKEL

Hvor mye skal til før man tør å forsere dateterskelen?

ha kjæreste, men likevel ønsker seg kos? Kos (ikke nødvendigvis i betydningen sex) er da vitterlig et grunnleggende behov hos mennesket, er det ikke? Så døm ikke dem som ikke har kjæreste, men likevel ikke alltid sover alene! Jeg for min del synes mer synd på de som fornekter sitt behov for kos, og dermed undertrykker en del av seg selv. Behovene deres trenger seg kanskje på i Fylla og da kan man skylde på Fylla dagen derpå. Men ved at man tar avstand fra det, betyr det at man skammes over det også? Man skal da ikke skammes over sitt behov for kos! For å samle trådene i disse lett forvirra betraktningene; ikke stemple oss single! Vi er alle mennesker med samme grunnleggende behov! Man skal ikke skammes over disse og man trenger dermed ikke skylde på Fylla. Istedet for å rote med folk på Fylla, kan man be dem med ut på date for å bli kjent med dem (uforpliktende kos på date er vel også lov...).

April 2002

Stempling av single En annen grunn til at vi har vanskelig for å spørre noen om telefonnummeret er kanskje frykten for å bli stempla som desperat kontaktsøkende. Vi single, særlig jentene, er nemlig allerede satt i bås av det store flertall. Jeg tror det kan skyldes en viss nevrotisk Bridget Jones at «alle» vet at single jenters mål er å få seg en kjæreste. Derfor vil alle tilnærmelser som kommer fra ei singel jente oppfattes som et forsøk på å få kjæreste.

Hvis jeg går bort til en gutt og spør om vi kan ta en kopp kaffe på fredag er det store sjanser for at han vil tro at jeg er ute etter ham som kjæreste. Det er utenkelig at jeg kan si: -Ja, jeg er singel og nei, jeg vil ikke ha kjæreste nå! Men vi kan gjerne bli litt bedre kjent. Tenk om vi bare kunne blitt enige om at en date bare er en mulighet til å bli kjent, ikke automatisk et framtidig forhold? Som singel står jeg også lagelig til for hugg fra moralens voktere. Siden vi single er stemplet som desperate, går man visst ut i fra at vi ligger med den første og beste og håper at: «siden jeg fikk han i seng, vil han sikkert også være kjæresten min». Man tror kanskje også at vi single ikke bryr oss om basisregler som «mitt og ditt»? For min del er dette bare tull, og jeg tror alle har sine moralske grenser og regler de prøver å leve etter. For eksempel å respektere sine medmennesker og ikke såre dem. Men er det ufattelig at man kan si at man ikke vil

Unikum

mekvelder og kanskje til og med skrikende unger, og vurderer om han virkelig er den rette. Det er jo ikke så rart at vi ikke tør be noen ut på date hvis vi selv tar det så høytidelig å bli bedt ut. For hva om han svarer nei, betyr det at han ikke kan se meg som kvinna i hans liv? Betyr det at ingen kan? På godt trøndersk vil jeg si:» Ka é herre for nå toill?» Hvorfor må vi ta det så seriøst? Kan vi ikke bare gripe sjansen til å bli kjent med et nytt menneske?

Procrastination PETIT

Norsk er eit fantastisk språk, og eg er til moroare ting å gjere i staden for det ein veit vanleg ein ihuga motstandar av å nytte eng- ein burde ta til med. Eg kan så klart ikkje seie alt dette kvar gong eg ynskjer å seie elske ord i norsk tale, men det stansar meg ikkje frå å verte fascinert av enkelte ord og procrastinate, og eg saknar ordet. uttrykk eg finn i andre tungemål, og som ikEg har ei klår oppfatkje let seg uttrykke på same måten på norsk. Det «...det er i desse eksa- ning av at eg ikkje er det har meir med ein fascinaprocrastinating menstider eg oppdagar einaste sjon for ordet i seg sjølv å menneske her på skugjere enn noko anna. Eit len, eller i landet for den at eg har procrastinaslikt ord er det engelske saka si skuld. ted altfor mykje.» Medstudentar sine forprocrastination, eit ord eg tvilte sukk, som dropar for lengje sidan har kåra til av vatn på blikkplater i den monotone stillmitt engelske yndlingsord, moglegvis fordi heita på lesesalen, gjev hint om det. Det eg driv med det, eg procrastinate heile tida. gjer og gamle middagsrestar som ligg i bokOg det er i desse eksamenstider eg oppdasar i kjøleskapet, sjølvmeldinger som framgar at eg har procrastinated altfor mykje. leis ligg i uopna konvoluttar på bordet, Ein kunne kanskje omsetje to procrastiframleis lekkjande tak som skulle vore fiksa for to semester sidan, inhabile ministrar nate til norsk med verbet å utsetje, men det som skulle vore sparka og EU-debattar som dekker ikkje heile tydinga til dette brukarikkje vert teke opp att. Lista er lang, diverre. vennlege engelske ordet. To procrastinate tyder noko sånt som å utsetje med vitande Moglegvis er det ikkje berre meg. Kan og vilje fordi ein har eit urealistisk håp om at viss ein ikkje tar fatt på den aktuelle oppme tala om procrasting-nation? gåva med ein gong, kanskje ho forsvinn eller gjer seg sjølv, og fordi det er så mange Eva-Kristin Pedersen

FARGEBILDER

24 bilder 3 dager

79,99,-

Topp kvalitet fra vanlige og digitale kameraer

1 time

24 bilder

Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-

Vi fremkaller også APS-film på timen. Lysbildefilm fremkalles på dagen. Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. Telefon:38 02 64 90

Annonsere i Unikum? Få tak i studentene selv før de kommer til byen! Sommernummeret skal ut til alle nye studenter ved HiA i Kristiansand, Grimstad og Arendal. Neste ordinære utgave kommer i slutten av august. Ta kontakt! unikum@stud.hia.no 922 21 846 (Helle)

Ølbarometer

Apropos mobiltelefoner. Mobil-telefoner som faller ut av baklomma og ned i do er ukultur. De burde skjerpe seg. Apropos bibilioteket, er det ukultur å bruke maskinene som er reservert for boksøk til e-mail? Tja. Det er uansett ukultur at halvparten av maskinene som regel inntar en avvisende holdning til deg som student, og nekter å samarbeide. Obstanasig datamaskiner bør innfinne seg med den plassen de har blitt tildelt her i verden, og slutte å yppe seg på den måten.

Forvirringen er fortsatt stor angående hvilke ølpriser som gjelder når, og det slett ingen enkel oppgave å lage ølbarometer i denne byen. Markens har også klint til med studentrabatt, noe som ønskes hjertelig velkommen av byens tørste studenter. Med sommeren rett rundt hjørnet kan man endelig ta seg utepilsen på Kick, dog studentrabatten av uforståelige grunner glimrer med sitt fravær...

Prisene i barometeret er omregnet til en halvliter, og gjelder lørdag kveld. Studentprisene er merket med stjerne.

Charlies

39,- *

Javel

40,- *

SixPence

43,-

Markens

45,-*

Apropos datamaskiner. Til tross for sikring, om enn symbolsk, av en viss konkurranse på IT-markedet, er Macintosh ukultur. Pokker ta d(iss)e maskinene!

Vaskeriet

47,50

Paddy´s

49,-

Rederiet

49,-

Nå har jeg ikke flere aproposer å komme med. Ukultur...

Mona Lisa

55,-

Midnight

59,-

Forresten, siste ukultur før sommeren: dårlig vær. God Sommer!

Eva-Kristin Pedersen

Herlig Land 60,Frk. Larsen 61,50 Kick

61,50

Havana

65,-

Harveys

65,-

Leopold

66,50

Tekst: Heidi T. Skjeseth • Foto: Svein Frøysnes

I det du har parkert bilen og etter den obligatoriske kaffien (husk: automaten lengst mot suppebaren gir mest for pengene), og går for å parkere ditt andre legeme på biblioteket, så kan du kanskje ofre en liten tanke mer sympati på dine medlesere enn du gjorde på medbilistene. Ukultur bringer her en høyst subjektiv liste

over ukultur man finner i selve kulturens høyborg, biblioteket: – mobiltelefonsamtaler – andre samtaler – mobiltelefoner med ringelyden på – jo da, vi hører godt knitringen fra hyppig meldingsskriving også – matpapir, vurder boks, de er dessuten mer miljøvennlige. – sterk parfyme – å bli kastet ut klokken åtte, når man endelig har kommet igang (de foregående timene ble okkupert av intense studier av det som måtte befinne seg på andre siden av vinduet, evt. mønsteret på veggen

Mai 2002 Unikum

For å si det sånn, hvis du er dum nok til å parkere bilen din i innkjørselen til parkeringsplassen slik at ingen andre kommer inn, så bør du kanskje vurdere å la bilen stå i garasjen for godt. Hørt om parkeringskultur? Eller var det ukultur?

MENINGER

Med haka på magen stotra vi fram Hva er det egentlig med HiA-stuat vi dessverre ikke hadde sett plakadenter og leserom? ten som IKKE hang på døra om denDet var tirsdag morgen. Friske og ne bestemmelsen. Det eneste vi beopplagte var vi klare for et siste skipklageligvis så, var fire ledige, adskilte pertak før eksamen. Vi bestemte oss lesepulter. Så der satt vi da, ”working for å sitte på et såkalt leserom (def: nine to five trying to make a living”, flere pulter på en rekke med skillemed fingrene gravd dypt vegg mellom hver pult, 3.etg i B-bygget) siden vi «Vi var her først, inn i øregangene og sinnet i kok. tenkte det var litt roligere så dere må De godeste guttene her enn på de store lemed vann-på-møllene sesalene. Vi tok feil. innrette dere derimot, ignorerte fullHer satt det allerede etter oss…» stendig våre etter hvert en gutt, og etter hvert så gule fingre, og bare kom også hans svært så kvernet på om lørdagens tydeligvis snakkesalige kompis. Det ligger tydevellykkede vorspiel. Ukultur! lig i ordet, at på et leserom der leser HiA har faktisk både kantine og man. Etter en time med rølpesnakk, grupperom (def: bord i midten med nevnte vi forsiktig at det kanskje var stoler rundt og gjerne en tavle på veglitt vanskelig å konsentrere seg på leserommet (=hold kjeft!) når ”støyen” lå gen) som fungerer ypperlig til ovennevnte sysler. Dersom noen skulle på kantine/vorspielnivå. lure på hvor disse er, er damene i inGreit nok at gutter flest formasjonsskranken svært behjelpelimangler ”hviskestemme”, men det får da være grenser. Svaret vi fikk var en- ge med romhenvisninger. Vi ønsker alle lykke til med eksamenslesinga! kelt og greit: – Vi var her først, så dere må innIngunn O. Hansen og rette dere etter oss… og i dag har vi Aina K. Øvstetun valgt at dette skal være et kombinert Fagoversetter Engelsk 2. året lese/grupperom.

Velkommen i spaltene! Disse sidene er åpne for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden. Utfordringa går til deg! Ta pennen fatt og la verden få del i dine tanker... Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Bidrag kan sendes via e-post til Unikum: unikum@stud.hia.no

STILLING LEDIG Nylig gjennoppstartet studentavis (Unikum) søker engasjerte, positive, sosiale, idealistiske, æressøkende medarbeidere. Ønsker også freelancere (særlig i Arendal og Grimstad)

– HiA og Katedralskolen i Kristiansand har den største samlingen «beat»-kunst utenfor USA?

– at «beat»-kunst er kunst som springer ut fra raseopprøret og flower power bevegelsene i USA på 60- 70-tallet?

– Studentparlamentet har vedtatt at studenten på HiA nå endelig kan vise sin solidaritet?

– til tross for at flere av oss føler vi går med underskudd på grunn av kantina, går kantina med underskudd den og...

– det kommer tunnel fra Bjørndalsletta til HiA? Den skal etter planen være ferdig i desember.

– det er ekte utendørs kumlokk i korrioren i kjelleren på D-blokka? Hvorfor vites ikke... – CB skal begynne å tappe for Coca Cola?

– skuelystne sørlendinger har mer å feste blikket på enn dyra i dyreparken? De kan nemlig få omvisning på HiA og se studentene i levende live...

– HiA har ansatt og skolert 15 profesjonelle omvisere?

– alle ukepassene til Quart allerede er utsolgt? Kun dagspass igjen!

– Sementtrappa opp til redaksjonen nå er reparert?

Mai 2002

Tiltredelse høsten 2002

Visste du at...

Unikum

HiA-studenter, leseromskultur og mangel på sådan