Unikum 3 – 2001 (april)

nummer 3 • årgang 1 • april 2001

vaskeriet: - verken fredet eller kvalt bedre buss • studentmiljø: arendal og grimstad • ferie på fortauet

Innhold

Unikum er utgitt av Studentorganisasjonen Serviceboks 422 4604 Kristiansand Besøksadresse Bygg 26, Gimlemoen Telefon 38 14 21 90 E-post redaksjon_unikum@hotmail.com Ansvarlig redaktør Torgeir Moen Sivilarbeider Tom Arne Skretteberg Redaksjon Petra Wittenburg Simen Narjord Ronny Turøy Jonas Mjaaland Christian Thorkildsen Sture Vareide Frank Asbjørn Hole Nilsen Espen Ødegård Michele Petitt Steinar Moberg Bjorøy Grafisk Utforming Tom Arne Skretteberg Annonsesalg Studentorganisasjonen 38 14 20 10 Trykk Bjorvand & Skarpodde Opplag 2000 Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er et debatt- og informasjonsorgan som blir distribuert til alle avdelinger ved HiA. Den har ingen politiske eller religiøse formålsparagrafer, og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert.

Forsidefoto Tom Arne Skretteberg

4 Hva skjer med Vaskeriet?

8 Betre bussforbindig til campus 9 Luftslottet - Bedre dager i sikte?

10 Trives i Norge 12 - Kommer gjerne tilbake 14 - Løst, men godt!

15 Når studenter kler seg ut og synger 16 Fløyheia fløy til Sagaøya 18 Unikt og fantastisk 20 Horer og halliker på Luftslottet 23 Fant ferie på fortauet 25 Groovy D’Sound viste muskler 27 Trollbandt publikum 29 Åpen dag i Grimstad 30 Survivors in the Big Thing

MENINGER

Leder Skjebnetid for Vaskeriet?

Siden Vaskeriet blei starta opp for åtte år siden, har det blitt flittig brukt av tusenvis av Kristiansands-studenter. Man har kunnet samle seg der i fritida, enten man har vært med i de organiserte studentaktivitetene eller ikke. Vi vil tro at de aller fleste av disse stort sett har positive minner fra sine dager der. I dag som før stiller ennå en idealistisk gjeng med slitere opp gratis på fritida si, for at fellesskapet skal kunne ha et eget sosialt samlingssted. Disse folka jobber entusiastisk med nye konsepter, for å vekke interessen hos dagens studenter. Derfor er det beklagelig å kunne konstatere at antallet brukere av huset likevel har sunket betraktelig i løpet av de siste åra. Mens det lørdagskvelder i tidligere tider var fullt i både Renseriet, Heimen og Storsalen, ser vi i dag at store deler av huset må holdes avstengt i åpningstida, for at ikke det skal virke tomt og utrivelig for de som kommer.

Forklaringa på hva som er årsaken til at Vaskeriet har hatt motgang den siste tida er vel nokså sammensatt. Ser man seg tilbake, vil det være lett å være etterpåklok, og påpeke ting som kunne vært gjort annerledes. Vi ønsker ikke å være med på noen jakt etter syndebukker. Vi vil nøye oss med å fastslå at det å drive kulturtiltak som Vaskeriet er forbundet med økonomisk risiko. Man kan se liknende tendenser ved andre studenthus i landet. Mye av årsaken til den sviktende oppslutninga om Vaskeriet kan trolig tilskrives en generell holdningsendring i studentmassen, mot ei mer individualistisk instilling til det å være sosial.

Likevel er det trolig riktig å gi adm.dir.

Steinar Finseth i SiA rett i at Høgskolens flytting til Gimlemoen har medført at mange studenter har mista tilknytning til huset.

Nettopp derfor synes vi SiA gjør rett i å vurdere å ta initiativ til et nytt studentsosialt tilbud på Gimlemoen. I samarbeid med HiA bør man kunne finne rom innafor den planlagte bygningsmassen til et eget sted som studentene kan ta ansvaret for selv. I et slikt sted vil det faglige og sosiale kunne møtes i forening, både i og etter "skoletid".

Og kanskje viktigere: Et slikt sted vil kunne danne stammen og utgangspunktet for det nye miljøet på campus.

Det er nemlig nettopp et oppsving i samholdet studentene imellom som vil kunne redde Vaskeriet for framtida, ved å gi seg utslag i økt oppslutning om konserter og andre arrangementer.

Gjør internasjonalt kontor for lite?

I høstsemesteret fantes det et inn-ledningsprogram for nye internasjonale studenter ved HiA. Hvorfor finnes det ikke noe også i vår?

Nye studenter får lite informasjon.

Jeg husker godt at jeg fikk et fullt program for første uken i Kristiansand da jeg ankom i august. Det var bra. Vi fikk en sight-seeingtur gjennom Kristiansand, hadde en fin båttur gjennom skjærgården, og fikk en innledningsforelesning om Norges kultur.

Viktig var også at vi gikk sammen til helseinstitutt på grunn av Tbc-testen. Vi fikk hjelp til å fylle ut skjemaet (som er på norsk!) for å få oppholdstillatelse.

Dessuten fantes det ulike fester for å utbygge sosiale kontaktene mellom studentene og deres fadder. Jeg hadde dessverre ikke fått en fadder, fordi jeg jo kan norsk.

Hvordan skulle man som utlendinger finne seg til rette i et fremmed land når man ikke kjenner systemet, hvordan alt fungerer i Norge?

Jeg kunne språket, men hadde ikke en norsk kontaktperson utenom dem fra internasjonalt kontoret. Litt dårlig. Det fantes tre store grupper i høst for utenlandske studenter: business, IT og NORSEC (lærerutdanning). Jeg studerte nordisk og passet ikke inn i det.

NORSEC-studentene fikk et bra program hvor de opplevde norsk kultur.

Dessuten gjorde de mange ekskursjoner innom Norge. For alle internasjonale studenter fantes det noe fester og en ekskursjon til Oslo. Eller hadde vi ikke

noe felles program og kunne gjøre hva som helst. Hvorvidt man ble kjent med norsk kultur var avhengig av en selv.

Når vårsemesteret begynte, var de fleste av de "gamle" internasjonale studenter reist tilbake til sine hjemmeland, fordi de bare ble i ett semester. Det fantes heller ikke noe NORSEC-kurs og vi er ganske få internasjonale studenter nå.

De som ankom som nye i Kristiansand i vår var skuffet, fordi det fantes ikke noe felles program for dem. Spesielt savnet de det i begynnelsen av semesteret. De måtte klare det helt alene. Det fantes en felles pizzakveld og en ekskursjon til Hovden, men det var nesten alt. For dem som var interessert i høst fantes det et norskkurs. Selvfølgelig er et opphold i utlandet lettere når man kan språket. På våren ville man ikke gjøre et språkkurs. Studentene fikk bare språkkassetter for selvstudium.

Mange internasjonale studenter synes det nå litt kjedelig her i Kristiansand.

Noe sier at internasjonalt kontoret gjør for lite for oss.

Jeg synes også at et felles program er viktig. Dessuten ville det være bra å få et innblikk norsk kultur fra begynnelsen.

Petra Wittenburg

Denne siden er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.

Bidrag kan sendes via post til Unikum, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand, eller via e-post til redaksjon_unikum@hotmail.com

Tung tidøkonomisk for Vaskeriet

De siste åra har den økonomiske utviklinga for Vaskeriet gått i gal retning. Siden i fjor har man drevet på SiAs nåde. Likevel ser det ut som om studenter flest i Kristiansand ikke lenger ønsker å bruke dette tilbudet. I dag diskuterer man kulturhusets framtid. Det er kanskje på tide å stille spørsmålet:

Hva skjer med Vaskeriet?

April 2001

Tekst. Torgeir Moen • Foto: Christian Thorkildsen

At Vaskeriet ei lang stund har gått med underskudd, er ingen hemmelighet. I de åtte åra huset har fungert, har regnskapstalla alltid vært røde. Imidlertid tok utviklinga ei dramatisk vending for ca. tre-fire år siden. De tre siste åra har det vært underskudd i millionklassen. Resultatet for Stiftelsen Studentenes Kulturhus (altså Vaskeriet og Luftslottet) for 1998 var 915 000 i minus, som i 1999 økte til 950 000. I fjor toppet denne utviklinga seg med et underskudd på 1,6 millioner kroner. Dette må sies å være bemerkelsesverdig høyt, i og med at Høyskolen i tillegg går inn årlig går inn med 765 000 kroner for husleie og vedlikehold av Vaskeriet.

Unikum

4

- Mindre tilknytning Det kan være grunn til å spørre seg hvordan resultata har kunnet bli så dårlige. Administrerende direktør i Samskipnaden, Steinar Finseth er nå øverste ansvarlige for Vaskeriet, etter at SiA tok over styringa i fjor. Han mener at årsaken til de dårlige tidene for Vaskeriet er sammensatt.

- Én viktig faktor er nok allikevel det at Høgskolen nå har begynt å etablere seg på Gimlemoen. Allerede første året HiA flyttet inn, i 1997, merket vi en nedgang i besøkstalla. Det har nok en del å si at stadig færre studenter kjenner tilknytning til den gamle campusen i Tordenskjoldsgate, der Vaskeriet ligger.

Men også den generelle samfunnsutviklinga må ta litt av skylda: - Dessuten ser vi at studenter i dag er mer innstilt på en slags café-kultur. Man vil gjerne kunne ta seg en runde, og gå fra sted til sted når man først er "ute". Derfor blir Vaskeriet liggende litt avsides til, i forhold til utestedene i "lysløypa".

Også ulike konsertarrangement har vært medvirkende til un-

derskudda: - Kristiansand er en vanskelig by å drive konsertscene i.

Publikumsoppmøtet har alltid vært variabelt i denne byen, mener Finseth.

Nytt hus på Gimlemoen?

I og med Høgskolens flytting til Gimlemoen kan det altså se ut som om Vaskeriet har havna mellom to stoler beliggenhetsmessig; det har mista den stedlige tilknytninga til studentenes daglige studiested, og det ligger ikke i lysløypa i Markens eller Vestre Strandgate. Slik sett kan det være grunn til å spørre seg om hvor hensiktsmessig det er at det fortsetter slik det gjør i dag. Kilder Unikum har snakka med, mener at det kan bli svært vanskelig å få Vaskeriet til å bli et sted hvor studentene strøm-

Adm. dir. i SiA, Steinar Finseth, mener årsaken til den vanskelige situasjonen for Vaskeriet er sammensatt.

Studentenes kulturhus i Kristiansand, Vaskeriet, går en noe uviss framtid i møte. (Foto: Tom Arne Skretteberg)

- Diskuterer framtida Imidlertid er det delte meninger om den økonomiske situasjonen til Vaskeriet. Bengt Erik Olaussen er tidligere Styreleder i Stiftelsen Studentenes kulturhus, og i dag studentrepresentant og styremedlem i SiA-styret. Han mener at den økonomiske siFortsetter neste side.

April 2001

Bengt Erik Olaussen mener den økonomiske situasjonen må bli langt bedre, dersom Vaskeret skal ha en sjanse i framtida.

Unikum

mer til, slik tilfellet har vært tidligere. I dag blir det vurdert i SiA om man bør satse på et nytt kulturhus for studentene, som kan ligge i forbindelse med det nye campusområdet på Gimlemoen.

- Vi evaluerer situasjonen kontinuerlig, og har gjort oss tanker om et mulig studentsosialt tilbud på Gimlemoen i framtida, sier Steinar Finseth.

- SiA vil jobbe aktivt for godt sosialt miljø for studentene i det nye campusområdet, og jeg ser det som naturlig at det på sikt vil kunne oppstå et slikt tilbud, med pub, café og liknende.

Imidlertid er det en stor kabal som skal gå opp i forhold til de nye bygningene på Gimlemoen. Høgskolen på si side er imidlertid ikke avvisende til at det kan settes av arealer til et studentsted innafor bygningsarealet som allerede er fullført på det nye campusområdet.

- Dersom Kristiansands-studentenes behov for et kulturhus ikke kan dekkes av Vaskeriet, slik det har blitt gjort fram til i dag, er vi villige til å se om det kan finnes andre løsninger innenfor bygningsmassen på Gimlemoen, sier studiedirektør Per Iversen.

Blant folka på "gølvet", Vaskeriets frivillige medarbeidere, er optimismen imidlertid på topp. Serveringsleder på Vaskeriet, Tove Larsen mener at kulturhuset vel har hatt sine problemer, men at man nå har klart å legge disse bak seg.

- Vi er en topp motivert gjeng som står på og jobber her på Vaskeriet. Vi har gjennomført en del nødvendige omstillinger. At det kommer så få studenter hit, har mer med et generelt dårlig studentengasjement å gjøre. Likevel vil vi gjøre det vi kan for å få flere folk hit. Vi håper på et godt samarbeid med Fadderordninga til høsten, slik de nye studentene får se hvor vi holder til, forteller Tove.

5

Folk uteblir fra Vaskeriet, og medarbeider Jørn Andreassen mener det er uinspirerende å jobbe gratis når det bare kommer en 20-30 stykker. (Foto: Tom Arne Skretteberg) tuasjonen må bli langt bedre, dersom Vaskeriet skal ha sjanse til å klare seg i tida framover.

- Situasjonen med svært dårlige resultater i drifta på huset kan ikke fortsette særlig mye lenger nå, slår han fast. Og: - Det er en prosess i gang i SiA, der man diskuterer Vaskeriets framtid. Også adm.dir. Finseth bekrefter dette, men understreker at ingenting er avgjort: - Per i dag er Vaskeriet verken fredet eller kvalt, opplyser han.

Representantene fra SiA er imidlertid helt klare på at det må være et kulturhus for studentene i Kristiansand. Olaussen mener på si side det må tenkes nytt, og at man bør diskutere hvordan et studenthus skal være i framtida.

- Det er klart at vi må ha et kulturhus i Kristiansand. Men man kan stille seg spørsmålet om Vaskeriet i dag er utgått som et kultur- og utelivskonsept. Mange studenter som har gått på HiA det siste tiåret har gode minner derfra. Men det er viktig å se framover, på hvordan vi legge ting til rette for studentene videre. Dersom det skulle vise seg at det ikke lenger blir noe kulturhus akkurat der Vaskeriet ligger nå, ville jeg synes det var veldig trist, men ikke nødvendigvis noen katastrofe, mener Olaussen.

Idéen om et eventuelt nytt tilholdssted for studentene på Gimlemoen blir imidlertid tatt blanda imot på Vaskeriet.

- Jeg tviler på at et slikt sted vil få flere besøkende enn det vi får.

I høyden vil det kunne bli et supplement til Vaskeriet, mener Tove.

April 2001

- Ikke fritidsklubb for få At studentene i tida videre må bli flinkere til å komme, ser ut til å ha mye å si for medarbeiderne på Vaskeriet.

- Det er veldig gøy og spennende å jobbe her, sier Kine Jakobsen, som jobber i serveringa.

- Men det kan bli svært kjedelig å bruke en fredagskveld på å jobbe gratis når det bare kommer en 20-30 stykker i Heimen.

Medarbeider Jørn Andreassen, som har jobba på Vaskeriet i ca 3 år, har merka nedgangen i oppmøtet: - Per i dag vil jeg ikke si at Vaskeriet utgjør et kulturhus som lever og puster, slik meninga er. Det fungerer som ett av mange utesteder som studentene velger blant som de vil. Det er jo synd, for det bør jo ikke være slik at Vaskeriet fungerer som en fritidsklubb for oss som jobber her. Det skal jo være et tilbud for alle studenter.

Unikum

6

6 i kantina 1. Ville du savne vaskeriet hvis det ble erstattet med et annet kulturhus?

2. Dersom det kom et alternativt studentsted på Gimlemoen, ville du ha benyttet det?

Stefan Jensen øk/ad Jo, jeg ville nok ha savna vaskeriet litt, det er noe spesielt med lukta der, he he…

Jeg ville nok benyttet meg av et sted på Gimlemoen. Er ikke noen Vaskeri-patriot på den måten.

Yngve Davidsen øk/ad Jeg ville ikke benyttet meg mer av et annet kulturhus enn det jeg har med vaskeriet nå.

Tror heller ikke jeg ville ha benyttet meg av et alternativt studentsted. Jeg bruker slike steder lite generelt.

Anett Schei, øk/ad Nei, Jeg ville nok ikke ha savna vaskeriet. Jeg liker meg ikke på studentsteder, konserter er gøy, men som utested er det helt håpløst.

Remi Olsen øk/ad Nei, jeg ville ikke savne vaskeriet. Jeg bruker det lite.

Tror kanskje jeg ville benytta meg av et sted på Gimlemoen.

Ingvild Formo, off/ad Jeg ville savne vaskeriet litt. Tror ikke jeg ville ha benytta meg noe mer av et slikt sted enn vaskeriet.

Nina Katrine Bentsen, førskolelærer Jeg tror ikke jeg ville ha savna Vaskeriet spesielt, har ikke vært der så ofte. Tror neppe jeg ville ha brukt et studentsted på Gimlemoen mer enn Vaskeriet. Det ligger jo enda lengre vekk fra byen. Det blir for usentralt.

Det lønner seg å være

student i K-Bank

• Ingen årspris på K-Kort VISA • Ikke etableringsgebyr på K-Nett Betaling • Studiefinansiering

Følg med på kbank.no!

K-Bank logo!

Den nye bussruta vil heitte rute 21 til Gimlemoen HiA.

Endeleg: Tekst: Steinar Moberg Bjorøy • Foto: Sture Vareide

Betre bussforbinding til campus Om alt går etter planen kjem det ei ny bussrute frå hausten av som skal gå mellom byen og Gimlemoen.

Den nye ruta vil vera betre tilpassa timeplanen ved HiA. Slik det er i dag passar rutetidene dårleg med forelesningane.

Bussen går ein gong i timen på dagtid, og kjem til Gimlemoen fem minutt etter forelesningsstart, og går ned igjen fem minutt før forelesningane er ferdige. Slik har det vore sidan ringvegen gjennom Gimlemoen vart opna hausten 1999, og dette har studentane reagert på.

April 2001

Rute 21 Studentorganisasjonen har denne vinteren hatt møte med AS Bussen, HiA og Vest-Agder Kollektivtrafikk for å få betra busstilbodet når det nye skuleanlegget opnar. Etter møta har AS Bussen foreslått ei ny bussrute, rute 21, som skal gå mellom byen og Gimlemoen. Denne skal etter planen gå tre gongar i timen på dagtid, og kjem i tillegg til dagens tilbod.

Unikum

8

Litt står att – Vi er svært nøgde med dei planen AS Bussen har lagt fram

og føler at det er blitt tatt hensyn til studentane sine behov, seier leiar for Studentorganisasjonen, Arne Frydenlund.

– Det som står att er at Vest-Agder Kollektivtrafikk må godkjenne planen og ordne finansieringa, men dette vil truleg ordne seg, fortset Frydenlund. Busstilbodet har fram til no vore under ein kvar kritikk, og har medført mykje venting for studentane.

Mange har òg måtta gå midt i forelesningar for å rekke bussen, avsluttar han.

Ruta Bussen skal etter planen køyre inn på Gimlemoen frå Gimlevangsida, gjennom campusområdet, forbi Gimlehallen og ned igjen Gimleveien mot byen. Det skal setjast opp ein bom i vestre port på Gimlemoen, ved trafikkstasjonen, for å sleppa gjennomgangstrafikk. Bussen skal sleppa gjennom denne bommen. Planlagd oppstart for den nye ruta er satt til 20. august, ei veke før skulestart.

Luftslottet –

Bedre dager i sikte?

Kroutvalgsleder ved Luftslottet Tim Andersen mener det er vanskelig å kombinere Luftslottet med en tur på byen.

April 2001

Stabile priser I motsetning til Vaskeriet som har hatt skiftende strategier for å trekke publikum, har Luftslottet holdt fast ved rimelige inngangsbilletter. Konserter har kostet mellom 50 og 100 kroner avhengig av artistene, mens ulike temafester har kostet 30 kroner i inngang. Dessuten er ølprisen en annen enn hva Vaskeriet

ser seg nødt til å ta, nemlig 30 kroner på vanlige krokvelder.

Ved spesielle arrangementer har de to kultuthusene samme pris, 40 kroner.

Dette skoleåret går mot slutten, og Luftslottet avslutter med et tett program de siste dagene frem til 1. mai, da sesongen er over. Selv om det ikke er utarbeidet noen klar strategi for hvordan slottet skal bli mer populært neste skoleår, har Andersen noen tanker om hvordan dette kan gjøres.

- Jeg vil legge opp til ett tett samarbeid med fadderordningen.

Selv fikk Tim få positive signaler fra fadderne sine da han var fersk student i høst, men mener at dette kan være en god måte å gjøre Luftslottet kjent på for nye studenter.

- Vi vil prøve å rekruttere flest mulig faddere internt på huset.

Slik vil vi få til en god stemning rundt Luftslottet fra første dag for de nye studentene, sier Tim. For miljøet på huset er nemlig ganske så bra, og internkveldene er populære. En periode i høst var det store personlige motsetninger på huset, men etter en indre omorganisering er dette nå ordnet opp i.

- Det er svært viktig at vi skaper et godt miljø internt på huset, slik at vi er gode venner som jobber sammen. Da vil den gode stemningen smitte over på gjestene, og Luftslottet vil bli et enda bedre sted å være. De nye studentene vil forhåpentligvis også få se et attraktivt høstprogram på Luftsalottet. Programmet er ennå ikke klart, men målet er at alt dette skal være ferdig før sommerferien. Men først er det altså en aktiv sesongavslutning i slutten av April!

Unikum

Luftslottet holder for tiden åpent fire dager i uka. I helgene er det vanlig kro med DJ´er og disco. Tirsdag er det startet opp med TV-kvelder i Lillekroa i håp om å få studentene vekk fra hyblene. Onsdag er dagen for spesielle arrangementer, slik som temafester og konserter.

- Vi har ennå ikke opplevd gode, stabile besøkstall, kan nyvalgt kroutvalgsleder Tim Andersen fortelle. Det ser ut til at studentene er vanskelige å lokke ut, hvis det ikke er spesielle arrangementer. Nettopp dette har Luftslottet prøvd å ta tak i og har den siste tiden hatt et forholdsvis hektisk program. I tillegg til TVkveld i Lillekroa er det også satt i gang en filmklubb, der nyere klassikere som bl.a. Pulp Fiction har blitt vist.

Selv om Luftslottet ligger vegg i vegg med høgskolen, var det ingen suksess med ettermiddagsåpent. Derfor åpner ikke Luftslottet lenger før klokken 18. Selv det er for tidlig, i følge Andersen.

- Det er sjelden noe liv her før klokka 23 uansett. Det er litt dumt, for da blir det vanskelig å kombinere en tur på Luftslottet med en tur ut i byen etterpå. Med Luftslottets geografiske plassering, er det svært få som kommer tilbake hvis de går til byen først.

Tekst: Simen Narjord • Foto. Sture Vareide

Halvannet år etter at Grimstadstudentene fikk sitt eget kulturhus, har besøket ennå ikke stabilisert seg på et høyt nok nivå. Likevel har Luftslottet vel så mange aktiviteter som Vaskeriet kan by på.

9

Utenlandske studenter ved Høgskolen i Agder

Trives i Norge Mange studenter har kommet langveisfra for å studere i Kristiansand. Få har likevel reist så langt som de utenlandske studentene Sinnead Clarke fra Irland og David Kuzilwa fra Tanzania.

I Kristiansand trives de godt. De har funnet at nordmenn kan være både vennlige litt rare.

April 2001

Tekst og foto: Espen Ødegård

Sinnead kommer fra Limerick på den grønne øya Irland. Der studerer hun til daglig offentlig administrasjon. Da hun fikk sjansen til å reise til utlandet, grep hun villig sjansen. Finland, Tsjekkia og Norge var de tre mulige studielanda, og valget falt da til slutt på Norge. At det ble sørøstasiatisk politikk hun skulle studere her i Norge, var mer en tilfeldighet.

Hovedgrunnen var at dette var det eneste tilgjengelige kurset hvor undervisninga foregikk på engelsk. Den irske jenta holder også på med et selvvalgt prosjekt om forholdet mellom Norge og EU. David Kuzilwa har kommet hele den lange veien fra Tanzania. Der var han tidligere student ved Mzumbe University, og er med i et utvekslingsprogram. Dette er det tredje studieåret hans i Norge. I tillegg til Kristiansand har han også vært student i Bø i Telemark. Når David er ferdig med utdanninga si her i Norge, skal han tilbake til hjemlandet for å bli lærer ved sitt gamle universitet.

Unikum

10

Misforståelser Selv om både Sinnead Clarke og David Kuzilwa er godt fornøyd med HiA, og hvordan skolen er organisert, er Sinnead

ikke like godt fornøyd med informasjonen hun har fått.

- Egentlig er det ingen poeng å komme hit som utenlandsk student i vintersemesteret. Har fått høre av andre at alt var så bra organisert i høstsemesteret, men sånn har det ikke vært nå etter jul. Da jeg kom var det bare ett kurs jeg kunne ta som hadde engelsk forelesning. Av den grunn har jeg bare én forelesning i uka, resten av tida holder jeg på med prosjektet mitt, men det blir mye dødtid på biblioteket. Det er også synd at det ikke er noen fadderordning dette semesteret. Vi kunne godt ha fått beskjed om dette av internasjonalt kontor på forhånd, sier Sinnead.

Hun er også skuffa over at internasjonalt kontor ikke har starta opp noe språkkurs dette semesteret.

- Du må være veldig selvstendig som utenlandsstudent her i byen, og finne på ting selv. Riktignok hadde vi en skitur til Hovden, men det er stort sett det, fortsetter hun.

Svein Pedersen, leder på internasjonalt kontor, opplyser at det er et problem å få tak i nok faddere til de utenlandske studentene.

- I dette semesteret klarte vi ikke å få nok faddere. Vi hadde derimot fadderordningen i høstsemesteret, og det er jo da flest utenlandsstudenter kommer. Noe av årsaken kan også ligge organisatorisk hos oss, vedgår Pedersen.

- Når det gjelder studietilbud er det et problem at fagmiljøene har for få kurs på engelsk i vårsemesteret. Pedersen mener likevel at utenlandsstudentene blir tatt godt hånd om, og får tilbud om flere kurs. I dette tilfellet mener jeg at studenten selv var klar over det fagtilbudet hun ville få, sier Pedersen. Det er Internasjonalt Studentutvalg som har ansvaret for aktivitetene ovenfor de utenlandske studentene, og sånn sett fungerer som faddere. De har i år arrangert pizzakvelder, og skituren til Hovden.

Sjenerte David og Sinnead har fått erfare at nordmenn ikke er de enkleste i verden å bli kjent med.

- Jeg veit ikke om det er fordi nordmenn er sjenerte eller hva det er for noe, men det er veldig vanskelig å bli kjent med nordmenn. Jeg har også lært at det er viktig å vite når en nordmann vil ha tid for

Selv om de er langt hjemmefra, trives Sinnead Clarke og David Kuzilwa i Norge.

seg selv. Da er døra lukket. Selv om vi bor på et studenthjem, er det vanskelig å bli kjent med folk, sier David Kuzilwa, og Sinnead Clarke er enig.

- I Tanzania er folk mer åpne og vennlige, og lettere å komme i kontakt med, mener David.

- Jeg savner den irske, sosiale pubkulturen, sier Sinnead.

Spesiell drikkekultur En ting ved nordmenn som har forundra de to mye, er den norske drikkekulturen.

Vorspiel og nachspiel var ukjente begreper før de kom til Norge.

- Siden det er så dyrt å drikke her, er det

forståelig at en har vorspiel før en drar på byen, og at folk bare drikker i helgene, men da drikker mange til gjengjeld mye, mener David.

- I Irland er det vanlig å gå ut oftere, der går man gjerne ut midt i uka, sier Sinnead.

David er imponert over den norske punktligheten.

- Alt er så strukturert og planlagt her. Har du en avtale med noen, må du være helt presis, men det er jo også veldig bra.

Begge utenlandsstudentene er imponert over det norske utdanningssystemet, og at norske studenter slipper å betale noe for å gå på skole. I deres hjemland er det

først og fremst de flinkeste som har mulighet til å ta høyere utdanning. Særlig Tanzania har ikke penger nok til å støtte alle som vil ta høyere utdanning.

Her i Norge bor alle i store, fine hus og virker veldig rike, mener de to.

- Dette kan jo også ha noe å gjøre med at Norge har en liten befolkning, sier David.

Verken Sinnead eller David angrer på at de dro til Norge, og vil anbefale andre studenter å reise til et fremmed land.

- Norge er et fint land, hadde bare ikke alt vært så dyrt her, sukker studentene.

Faktaboks

Unikum

April 2001

• Studieåret 2000-2001 kom det 105 utenlandske studenter for å studere ved Høgskolen i Agder. De fleste av disse kom til Kristiansand.

• Bare 18 nye studenter kom dette vårsemesteret. Med de som er igjen fra før jul, er det for tida rundt 40 studenter fra andre land igjen ved Høgskolen i Agder.

• Studentene kommer fra omkring 20 forskjellige land spredt rundt omkring i Europa, og dessuten fra USA, Tanzania, Ghana, Indonesia, Russland, Kina og Etiopia.

• Norske studenter drar også andre veien. For tida er det 114 HiA-studenter i utlandet. 43 av disse dro ut i vårsemesteret.

• De norske utenlandsstudentene befinner seg i EU og EØS området, men også i Australia, Indonesia, USA, Nepal, Sør-Afrika, Etiopia og Latvia.

11

- Kommer gjerne tilbake

Bevan Olson kommer gjerne tilbake til Norge seinere.

Bevan Olson fra USA liker seg så godt i Kristiansand at hun godt kan tenke seg å komme tilbake etter endt utdannelse. For tida studerer hun økonomi og administrasjon ved HIA.

April 2001

Tekst og foto: Espen Ødegård

Til høsten må Bevan tilbake til hjemlandet for å fullføre sin utdannelse i International Business ved universitetet i Athens, Georgia. Det siste året har hun derimot tilbrakt her i Kristiansand. Her har hun likt seg så godt at hun kan tenke seg å komme tilbake for å jobbe her.

- Jeg vil helst ha en jobb som har med økonomi og internasjonalisering å gjøre, som for eksempel å jobbe med å fortelle arbeidstakere om kulturelle variasjoner mellom ulike land, sier hun. Dette er et tema hun har fått kjennskap til det siste året.

Bevan trives på skolen, hvor forelesningene foregår på engelsk.

Hun har også fått seg norsk kjæreste, og er for tida på utkikk etter en sommerjobb.

Unikum

12

Isbjørner Kunnskapene om Norge var ikke helt på topp før avreise fra USA. - Jeg trudde faktisk at det fantes isbjørner over hele landet, og at det gikk an å bade ute hadde jeg aldri trudd. Heldigvis har jeg nå lært at dette ikke er tilfelle, sier Bevan Olson En ting som har forundra henne med Norge, er velferdssamfunnet.

- Jeg har møtt mange flyktninger og innvandrere fordi jeg har gått på norskkurs på Lahelle Skole. Det virker som om den norske staten tar vare på alle, også flyktninger og arbeidsløse, sånn er det ikke i USA. Der klarer ikke staten å ta vare på sine egne engang, sier Bevan, som synes denne måten å organisere samfunnet på er bra, men at vi nordmenn må betale mye for det.

- Ting er så dyrt i Norge. Det å gå ut og spise er dyrt. Bensin er dyrt, og en øl ute på byen koster fem ganger så mye her som

hjemme.

Små forhold Bevan la med én gang merke til at skolen var liten, sett med amerikanske øyne.

- På universitetet der jeg går i USA er det 30.000 studenter. HIA minner meg egentlig litt om min gamle High-school som var på omtrent samme størrelsen. Kristiansand er dessuten en ganske liten by, og man ser mange av de samme folka hver dag, sier Bevan Olson.

Den norske drikkekulturen har heller ikke gått henne hus forbi.

- Tradisjonen med vorspiel, og at dere bare har fester i helgene, har jeg jo lagt merke til. En ting som forresten er rart er at de samme som du fester med på lørdag ikke engang sier hei til deg når du møter dem i gangen på skolen midt i uka. Er det fordi dere er så sjenerte? spør Bevan.

- At dere ikke sier unnskyld når dere skumper borti hverandre, og ikke sier takk når noen holder døra opp for dere tok det litt tid å venne seg til, men det kommer jo bare av at dere har en litt annen kultur, mener Bevan Olson.

Hun er godt fornøyd med hvordan HIA har tatt imot henne, men kunne ønske seg flere utenlandske studenter her i sørlandsbyen.

SørBok

Studentmiljøet i Arendal:

- Løst, men godt!

Siri Svendsen er førskolelærerstudent i Arendal. At akkurat denne HiA-byen utmerker seg ved et yrende studentmiljø, er nok en overdrivelse. Det organiserte miljøet i Arendal er lite. Men dette ser likevel ikke ut til å legge noen demper på stemningen blant studentene i byen.

April 2001

Tekst og foto: Frank Asbjørn Hole Nilsen

Gjennom tidenes løp har det blitt skrevet mye i forskjellige studentaviser om hvordan det er å være student i Kristiansand og i Grimstad. Men hvordan er det nå egentlig å være student i Arendal?

Antallsmessig er det få studenter i denne sørlandsbyen. Unikum møtte en av dem, Siri Svendsen (38), som går andre året på førskoleutdannelsen på Fløyheia i Arendal.

Siri synes det er utfordrende å være førskolelærerstudent. Fagkretsen er bred, og hun kommer innom mange forskjellige emner i løpet av studiet, noe hun synes er interessant. I tillegg til studiene er mann og barn en viktig brikke i livet hennes. Her gjelder det å balansere mellom familieliv og studentliv. Siden førskoleutdannelsen på Fløyheia er et deltidsstudium, går det veldig greit.

- Jeg leser ikke om kveldene, det gjør jeg om dagene. Siden det er et deltidsstudium, blir det tid til det.

Unikum

14

Liten bredde Miljøet i klassen er hun også svært fornøyd med. Noen har kommet rett ut fra videregående skole, mens andre er eldre, og har gjort andre ting i mellomtiden. Noe særlig tett studentmiljø blir det ikke av dette.

- Det er klart at det er ikke slik som i Grimstad eller i Kristiansand, der er det mange flere studenter som er samlet på et sted. I Arendal er det forholdsvis tynt med studenter som studerer. Man har jo sykepleierutdannelse osv, men studentmiljøet er på langt så nært som i Grimstad i Kristiansand når man tenker i bredden. I Grimstad har man Luftslottet og i Kristiansand har man Vaskeriet.

Privat Likevel mener Siri Svendsen av miljøet er bra. Noe studentlag finnes ikke i byen, men studentene tar allikevel skjea i egen hånd, på det private planet. For Siri er det ikke så viktig at studentmiljøet i Arendal kanskje ikke er det beste stedet for å få studentlag til å fungere. Isteden samler studentene seg ofte i private sammenhenger. De går på kino, på besøk til hverandre, og er med i ulike grupper som jobber med studiene. Siri liker ikke helt tanken på at førskoleutdannelsen til høsten blir lagt ned på Fløyheia, og derfor flyttet til Dømmesmoen. Hun hadde helst sett at førskolelærerutdannelsen kunne bli værende der den er nå, men slik blir det ikke.

- Jeg liker meg veldig godt i Arendal, det er jo her jeg kommer fra og er bosatt, og

kanskje er det her også jeg blir resten av livet.

Valgene er mange På grunn av at hun er vokst opp i Arendal, har hun ikke det studentforholdet til byen som mange studenter som ikke er bosatt i Arendal får. Dette er den andre utdannelsen som Siri tar, men Siri er ikke sikker på hva hun vil bli etter førskoleutdannelsen, valgene er mange og lysten er likeså.

Når man snakker om studentlivet, så er det også ganske så naturlig å trekke fram studentavisa på HiA. Hvilket forhold studentene har til Unikum, er det imidlertid ikke så lett å svare på. Siri har sett etter Unikum på Fløyheia i Arendal, men hun måtte til slutt helt til Kristiansand for å få lese den. Derfor blir det heller dårlig med studentavis-lesing for de studentene som driver med studier i Arendal. Det ser nok derfor ut som om vi som sitter i Kristiansand, uansett hvor godt organiserte vi er, må ta selvkritikk, og love bot og bedring for distribusjonen for neste nummer...

Vinnerne Tsjekkia med John Trygve Evensen, Jarle Fredagsvik, Mari Scholten og Vibeke Holm framførte en låt av ypperste Grand Prix klasse.

Spektrum neste?

Når studentene kler seg ut og synger:

Grand Prix på Vaskeriet - Det var dritfett å vinne. Helt fantastisk, sier vinnerduoen med god hjelp av kordamene Mari Scholten og Vibeke Holm.

Låta «Fred» eller «Klid» på originalspråket gikk rett til topps både hos publikum og dommere.

Vaskeriet var fylt opp til siste stol, og publikum ventet spent på deltagerne for årets musikalske begivenhet. Showet begynte med Sverige og dansebandlåta «Take me to your Heaven». Neste ut var India, som stod for et av kveldens beste sceneshow.

«Utopia» med Grand Prix-veteranen Mona Elén Drange i spissen, fikk en noe

vanskelig start. De klarte ikke helt å overbevise juryen med sitt «Flower Power»inspirerte sang og show. De vel 300 fremmøtte så ut til å ha det gøy, men da Tsjekkia kom på scenen, tok stemningen for alvor av.

Vestlandet med lusekofter lot «det svinga og tulla rundt». Rockerne «Jordal Amfi» fra Nord- Irland med Daniel Håkestad, Håvard Høydahl og Marius Maaseide slo til med «Where is my mind», en gammel Pixies-låt. Nordirene fra Jordal Amfi ble forøvrig observert i å bestikke dommerne, men dette så ut til å hjelpe lite. Det ble nemlig «bare» tredjeplass.

Hele showet ble avsluttet med gutta fra Badeland, som tydelig var inspirerte av boyband-bølgen. Smurt inn med olje og noen underfundige badebukser, sjarmerte smør(e)sangerne seg til en sølvplass.

Mye show, altså, selv om det ikke var så mye glitter og glamour som i det opprinnelige Grand Prix. Likevel kan man vel oppsummere årets tevling med relativt god musikalsk kvalitet, og flere artige innslag. Og feiring ble det: Det ryktes at vinnerne og flere av deltagerne feiret seieren inn i de små nattetimer.

Tekst: Michele Petitt • Foto: Sture Vareide

«Tsjekkia», for anledningen representert ved John Trygve Evensen og Jarle Fredagsvik i spissen vant med soleklar margin da Grand Prix ble arrangert på Vaskeriet fredag 23 mars.

April 2001

Badeland

Nord-Irland Unikum

Utopia

15

REISEBREV

Da vi landet på flyplassen Keflavik mandag 23. mars, ble vi tatt godt imot av Lagune», for å nyte et varmt bad i det mineralrike vannet. Det var kald vind o oss alle. Etter badet ble vi kjørt videre til Rey

April 2001

Tekst og foto: Siri Svensen

Førskolelærerstudenter er pålagt å reise på studietur. Hvor man vil reise er valgfritt. For 16 studenter fra Fløyheia i Arendal var valget klart. Heller enn å reise til sydens varme land eller andre eksotiske steder, valgte de et reisemål få normenn tenker på. De valgte å se på hvordan man oppfostrer barn på Island.

Unikum

16

Etter deilig islandsk frokost tirsdag, dro hele reisefølge på heldagstur. Trausti Gunnarson guidet oss i den islandske naturen, blant vulkaner, geysirer, kratere og isbreer. Underveis fortalte han om islandsk historie og fra de mest kjente sagaene. På vei til Thingvellir kjørte vi forbi gården Borg hvor Egill den sterke Skallagrimsson bodde, og fikk levende fortalt om hans ville livsførsel allerede fra barndommen av.

På Thingvellir var vi ute og gikk gjennom sagaplassen der Alltinget ble opprettet i år 930. Videre besøkte vi veksthusbyen Hveragerdi, hvor geotermisk energi brukes for å dyrke frukt og grønnsaker og eksotiske vekster. Vi fikk også se det pittoreske vulkankrateret Kerid, det gamle kultursenteret og bispesetet Skáholt, det mektige Gullfoss og det fascinerende kildeområdet ved Geysir. Geysiren Strokkur sendte kaskader av damp og varmt vann høyt til værs ca. hvert 10. minutt, en utrolig fascinerende opplevelse.

På turen videre fikk vi oppleve et landskap i stor variasjon, alt fra jordbruksom-

råder og beitemark for sau, kyr og hest, til ville fjellområder med dype sprekker og dampende varme kilder.

Islandshester i flokker på opptil 50 dyr var et flott syn i et kaldt og goldt vinterlandskap. På turen stoppet vi på en lokal landhandel, og flere av studentene kjøpte seg varme og gode luer i ekte islandsull.

Etter en snartur innom hotellet for å hente badetøy, tok flere av oss buss til «Reykjavik Thermal Swimming Pools», et nokså nytt og aldeles herlig utendørs badeanlegg. Naturlige boblebad i flere variasjoner i tilknytning til svømmebasseng og vannsklier.

To timer senere var studentene klare for å dra på byen. Etter en god middag gikk de slitne hjem, mens den harde kjerne fortsatte på pub, og testet ut diverse forskjellige øltyper.

Lang uke, lav lønn Første stopp onsdag var Brekkeborg barnehage i utkanten av Reykjavik.

Barnehagen lå i tilknytning til et relativt

nytt boligområde og var en fire avdelingers barnehage med ansvar for ca.100, barn i alderen 1-6 år. Førsteinntrykket var overveldende ryddig. Inngangspartiet var åpent og innbydende. Alle barnevogner var hensatt i eget bygg på utsiden. To selvstendige barn på ca. 4 år satt på gulvet i garderoben og brettet sammen ullgenserne sine før de la dem pent i hylla si.

Imponerende, eller kanskje skremmende. Ro, orden og ryddighet preget hele denne barnehagen. De bygget barnehagen sin pedagogikk fra Piaget og John Dewey sine prinsipper om «learning by doing». Aktivitetene i barnehagen ble styrt av barna selv ettersom de valgte forskjellige temaer som var tilrettelagt.

Barnehagen benyttet seg mye av piktogram for å synliggjøre valgmulighetene for barna. Dette var spesielt viktig for de yngste, og dem med spesielle behov.

Barnehagen var åpen fra kl.07.30 til 17.30, og selv om barn egentlig ikke har lov til å være mer enn 8 timer i barnehagen per dag, var det noen som var der 10 timer om dagen 5 dager i uken. Alle

her var stor spennvidde blant arbeidene som besto av både fotografiske verk, skulptur, relieff, malerier og tekstilarbeider. Selv falt jeg mest for maleriet av Islandskmaleren Kjarval.

Sen ettermiddag dro flere til de varme kilder for et bad, andre tok en time på puta.

Valg av middag var noe variert denne dagen, men alle møttes vi på den irske puben «Dubliner» for sang, dans og god stemning. At 170 svenske låsesmeder hadde inntatt byen la ingen demper på stemningen rundt bordene. Alle restauranter stengte dessverre kl.01.

Taplartenta og «learning by doing» Klokken 10.00 var det busstur til Hafnarfjordur og Vesturkót barnehage, den hadde også bygget pedagogikken på Piaget og Dewey og «learning by doing», men bygget også på en særegen pedagogikk med navnet Taplartenta, som er utarbeidet av en kvinne med navnet M. Paula, pedagogikken har fått stor utbredelse på Island. Barnehagens utsmykking

April 2001

islendinger arbeider 40 timers uke, og flere har tilleggsarbeid. Island mangler arbeidskraft, og det var mangel på førskolelærere. Med arbeidsuke på 40 timer og månedslønn på 13.300 kroner brutto i måneden, synes vi ikke det var så rart.

Butikkarbeidere uten fagutdanning tjente mer per måned enn førskolelærere med treårig høyskoleutdannelse.

Etter presentasjon av opplegg og pedagogikk, fikk vi en omvisning på alle fire avdelingene. Avdelingene var fysisk bundet sammen ved et stort fellesrom i bygningens kjerne. Dette rommet ble brukt til gymnastikk og fellessamlinger med sang, drama og sagafortellinger.

Barnehagen la stor vekt på å gi barna en historisk og kulturell forankring i is-landske tradisjoner. Alle islandske barn får to varme måltider per dag. Ett måltid i barnehagen kl.12.00, samt middag sammen med familien kl.19.00 om kvelden.

Enkelte av oss besøkte Reykjavik Art Museum på havnen. Utstillingen av samtidskunst var noe begrenset på grunn av at ny utstilling skulle åpne 1. april. Men

og pynt var minimal, man la vekt på at barna skulle ha fokus på den aktiviteten som til en hver tid sto i fokus.

Forstyrrende elementer var derfor helt bevisst valgt bort. Også her valgte barna selv aktivitet to ganger om dagen, dog innenfor et begrenset antall aktiviteter. I 15 barnehager innenfor denne pedagogikken hadde man delt barna etter kjønn i aktivitetene. Dette for å stimulere jentene til å ta initiativ og få være med på alle prosessene i aktiviteten. Erfaringsvis hevdet styreren at gutter ofte tar kommandoen og overkjører jentene på de fleste områder.

Tilbake i sentrum tok vi turen til Kennarahaskoli Islands (Lærerhøgskolen), hvor vi hadde avtale med to av lærerne der. Vi utvekslet undervisningsplaner og praksisplaner, noe som var interessant og lærerikt for begge parter. Etter en enkel servering overrakte vi et eksemplar av Praktboken Arendals Historie og HiAs bok om Lesbos. Vi fikk også en omvisning på høgskolen som var under utbygging, IT var prioritert og det var lagt godt til rette i arbeidsrom til studentene, flott kantine og koselig vrimlehall med flygel imponerte. Vi møtte to studentrepresentanter som begge var svært godt fornøyd med høgskolen som til sammen huser ca.900 studenter.

Etter høgskolebesøket gikk flere av oss innom Kjarval galleriet på vei til sentrum.

Fantastisk. At Johannes Kjarval (1885-1972) blir regnet for Islands dyktigst og mest kjente maler, fikk vi til fulle forståelsen for etter å ha sett hans imponerende samling.

Samtlige som besøkte galleriet, måtte kjøpe med seg en kopi av et av hans mektige naturmalerier med hjem.

Bad i det deilige varme vannet ble en daglig begivenhet for de fleste av oss.

HERLIG. Som de andre kveldene ble det middag og tur på byen, for noen varte festen til flybussen hentet oss kl. 05. Og selv om noen var litt trøttere enn andre var det bra stemning og solid vennskap som preget studentene da vi tok av fra Keflavik flyplass fredag morgen.

Unikum

vår guide på Island, Gunnar Gunnarson, Han kjørte oss direkte til «Den Blå og 15 kuldegrader, så et varmt og særdeles dampende bad ble en opplevelse for ykjavik for innkvartering på Guesthouse 101.

17

Reisebrev: Utviklingsstudiet i Tanzania

Unikt og fantastisk Vi danser og bor med buskmennene en hel time.

Dermed er vi med på å ødelegge framtida til urbefolkningen i Tanzania.

Tekst og foto: Tor-Erling Thømt Ruud

Dette er det ingen nordmenn som har vært med på før, får vi høre. Dere skal oppleve noe helt spesielt. Noe unikt. Solen står midt på himmelen. Den er brennende heit. Støvet fra veien fyker opp når vi kommer humpende i våre Land Rovere. La oss slutte med klisjeene. Alle vet jo at det er slik i bushen i Afrika. Vi er i Tanzania og skal oppleve noe fantastisk!

April 2001

Først på do…

Først ankommer vi en en landsby. Vi må stoppe og tisse, men først møter vi landsbyens høvding. Han er ikke en sånn hottentott-høvding, men en mann med press i buksa og stramt slips rundt halsen. Vi får låne doen hans. Han smiler og forteller om det vi skal se. Neida, det er ikke mange som har sett dette før, sier han. Vi gleder oss. En geit legger seg under bilen vår.

Sjåførene ler. Så kaster vi det siste dopapiret ned i hullet og kjører av gårde. Inn i bushen. I sikk-sakk mellom stubber, busker og trær.

Unikum

18

…og så er det over Unikt. Fantastisk. Dette gleder vi oss til. Dette er faktisk overraskelsen. Vi er 20 stykker fra Høgskolen i Agder som er på studietur. Til og med våre lokalkjente professorer har aldri sett dette før. De gleder seg de også. Vi kjører inn på en stor plass midt plant trærne.

Så er det over. En time tok det. Det unike og fantastiske er over.

Vi sitter igjen med skam. Stille kjører vi vekk. Vekk fra dette stedet hvor vi aldri skulle vært. Hvor den hvite mann aldri skulle

satt sine sandaler. Hvor vesten skulle holdt seg unna. På veien møter vi neste turistlast. Bleikfeite tyskere med store kameralinser og rosa grisehud. De skal også se dette unike. Vi gremmes egentlig enda mer.

Host! Host!

Timen gikk fort. Vi ble møtt av en jeger. Han hadde pelshatt lagd av en bavian. Han hadde pil og bue. De pilene dyppes i gift. En giftig gift som kan drepe. Han var jeger. Han viste oss huset sitt. Det var et tre. Der bodde det rundt 20 mennesker.

Like mange som oss. Under et tre. De bodde under treet, og de røykte. De røykte mengder av tobakk og hostet. Som min gamI skjønn forening. Vi danset og sang. Svart og hvir - hvit og svart.

Jegerne skyter med giftige piler, men hvor lenge tar det før de jager ærgjerrighet og sanker penger?

Giftige piler og hode, skuldre og tær Giftige piler. Kule greier. De spant buene sine og skøt på blink for oss. Vi fikk også prøve. Vi klarte det ikke, og dreit oss ut. De lo. Vi lo og tok bilder. De hentet pilene vi skøt til skogs. En time var nesten over. Klart for høydepunktet. De sang og danset. De Disse folka vet ikke en gang hva fyrstikker er. Her lærer Svanhild å lage ild på gamlemåten.

sang sin sang under det store treet. Sang sin klagesang og danset sin gladsang. Vi danset også, men vi sang ikke. Ikke med en gang. En herlig blandings under det store treet. Hvit og svart, svart og hvit. Unikt! Vi danset og sang. Vi sang «Hode, skuldre, kne og tå». Fantastisk! Vi fikk skikkelig kontakt til tross våre kulturbarrierer og forskjellige syn på verden og de smilte. Så tok vi bilder, betalte det som tilsvarer 200 kroner og så dro vi.

April 2001

Jage og sanke Vi møtte et folk midt i bushen i Tanzania, som lever som jegere og sankere. Under samtalene fikk vi vite at de ville fortsette å gjøre nettopp det. Jage og sanke. De er ikke interessert i TV eller fine jobber med slips rundt halsen. De liker seg under treet, selv om de hoster og hoster, og røttene de spiser smaker vondt. De klarer seg godt også, untatt når det er regntid. Da bygger de små hytter av kvister og blader og sover i dem. Da er ikke treet vanntett. Dette er Tanzanias urbefolkning. De er ikke mange. Vi tilbrakte en time med dem og de satte opp et show for oss. Vi betalte 200 kroner for det.

Vi var 20 nordmenn som fikk tatt bilder. Noen av bildene ser du til og med her. De ble ganske fine ikke sant? Og det tok bare en time. Likevel er det med en viss tung følelelse jeg trykker dem. Unikt og fantastisk? Ja, det er det. Ingen tvil om det. Unikt og fantastisk. For neste gang vi står under det store treet er kanskje buskmennene borte.

Unikum

le grandtante. Slik hostet de. Vi ga dem sigaretter, som de reiv av filteret på og stappet i pipene. Og så dampet de og hostet.

Og hostet. De smilte masse. Vi smilte masse og tok masse bilder. Vi knipset i vilden sky. Åh, se! En baby, skrek vi. Oi! Den er jo kjempetynn, sa vi. Og så tok vi bilder.

19

Horer og hallike Tema for studentkroa på studentenes kulturhus i Grimstad 5. April var at man skulle være utkledd som horer og halliker. Ut ifra kjønnsfordelingen ved skolen skulle man tro det ville bli vel mange halliker pr hore. Endel av gutta tok imidlertid utfordringen på strak arm og møtte opp i kvinnekostymer. Det finnes kanskje folk som tenner på to meter høye «kvinner» med dyp røst og hårete legger. Utover kvelden kom imidlertid sannheten frem, etter hvert som løspupper og skjørt hang skjevere og skjevere.

April 2001

Tekst: Simen Narjord • Foto: Sture Vareide

De fleste seksuelle preferanser ble dekket. Alt fra allerede nevnte transvestitter til kjetting og lær, politiuniformer og oppblåsbare dukker. Det er utrolig hva mange finner innerst i skapet, bare anledningen byr seg. Omlag 150 studenter hadde bestemt seg for å vise frem sitt sanne jeg denne kvelden, og stemningen ble høy. Unikums fotograf fikk i hvert fall brukt opp noen filmruller

Unikum

20

er pĂĽ Luftslottet

Unikum

April 2001

21

Kilroy

National - Sørlandets Bilutleie Vestre Strandgate 13, 4610 Kristiansand S. Tlf: 38 07 91 91 Fax: 38 07 91 90 e-mail: sorlandets.bilutleie@sbutleie.no

Leiebil i inn- og utland

Fant ferie på fortauet

Thomas Rundhaug, Anne Kristin Hovstad og Kristin Rensrud var blant de heldige osm fikk seg ferie for ei krone.

Mindre spartansk på tur Drosjesjåførene i byen har med glede delt på holdeplassen sin med fortausfolket. Det har vanka både kaffe og aviser på frosne uteliggere.

- Det ser jo ut som om de har det gøy. Hadde jeg bare vært litt yngre, hadde jeg nok ligget der selv, sier Wangen på K-510.

Men dette var nok siste sjanse til å campe seg til Den Store Reisen.

- Dette har vært bra PR for oss, men dette konseptet er nok litt oppbrukt nå, forteller Hilde Høie Lervik, byråleder ved Kilroy.

Neste gang får vi finne på noe nytt. Men studentene vil vi gjerne ha med på mer gøy, lover hun, vel vitende om at studentgruppa utgjør over halvparten av kundegrunnlaget.

Gøy har i alle fall én gjeng hatt det. Imidlertid tror de fleste at overnattingsstandarden kommer til å bli bedre når billigturene skal gjennomføres. En spartansk loffertilværelse under åpen himmel frister ikke akkurat Anne Kristin: - Ser nok ikke bort ifra at det blir en mer typisk turistferie, ja!

April 2001

- Så muligheten Noen minutter etter åpningstid på kampanjedagen sitter smila løst hos fattige studenter som akkurat har blitt utstyrt med gratisturer til fjerne himmelstrøk som Bankok og Kairo.

- Dette er vel anvendt tid. Timebetalinga er svært god, sier Jørn Bjerkemo, som skal til Egypt.

Noen fullgod forklaring på hva som får en til å tilbringe to seinvintersnetter i sovepose på et fortau er det ingen av de åtte lykkelige, men svært trøtte lofferne som kan gi. De fleste må innrømme at uteliggerlivet i Tollbodgata ikke var så veldig gjennomtenkt.

- Det var egentlig veldig impulsivt, forteller Anne Kristin Hovstad. Vi var en gjeng på byen, og bestemte oss for å gå hit og legge oss etterpå. Vi så en mulighet, og greip den!

De glade uteliggerne fra Tollbodgata ser naturlig nok fram til å

kunne bestille sine billetter til fremmede land. De kan likevel fortelle at den viktigste motivasjonsfaktoren ved det å innta et uteliggerperspektiv på tilværelsen i vintersesongen, ikke er billigturen i seg selv, men det sosiale.

- Det har vært helt fantastisk gøy! Vi har aldri møtt så mange nye mennesker før som nå. Fremmede mennesker av alle aldre har kommet bort til oss for å slå av en prat eller holde oss med selskap, forteller en samkjørt og glad gjeng, som endelig kan sette kursen hjem etter et nachspiel som blei litt lenger enn planlagt.

Unikum

Kloke hoder hos Kilroy Travels reisebyrå bestemte seg for å gjenta fjorårets suksess. Når selskapet åpna kontor i Kristiansand i fjor, blei det kjørt kampanje etter "førstemann-tilmølla-så-ta-med-deg-sovepose-og-legg-deg-i-kø-for-å-få-kjøpten-kjempetur-for-ei-krone-prinsippet". Slikt blir det fort kaos av, når studenter finner ut av at de faktisk er blant de få privilegerte som har tid og anledning til å gjøre et av byens fortau om til hybel og bofellesskap, komplett utstyrt med møbler og overnattingsmuligheter. Seint i mars i år fikk kristiansanderne igjen oppleve ei slik glad forsamling midt i ei av byens travleste gater.

En for anledninga harbarka gjeng med blivende globetrottere kunne etter over to døgns køligging motta gratulasjoner og gavekort fra et svært fornøyd reisebyrå, som med denne kampanjeforma har fått satt ettertrykkelig på bykartet.

Tekst: Torgeir Moen • Foto: Christian Thorkildsen

Når reisebyrået Kilroy Travels bestemmer seg for å lage blest om tilbudet sitt, får det ofte konsekvenser for bybildet. I kampanjetider kan det være vanskelig å komme seg forbi på fortauet ved drosjeholdeplassen i Tollbodgata. Åtte studenter på nachspiel fant nemlig ut at det å ligge på gata faktisk kunne være lu-

23

LĂĽnekassen

Publikum fikk en soulopplevelse av de sjeldne da D`Sound gjestet Vaskeriet tirsdag 3.april.

Bandet er på en mini-norgesturne i forbindelse med promoteringen av den nye plata «Talkin` Talk», som har blitt tatt i mot med åpne armer både av platekjøpere og musikkritikere landet over. Bandet har med den siste platen beveget seg fra pop til å bli mer r&b-inspirert. D`Sound har i anledning norgesturneen hyret inn amerikanske bakgrunnsvokalister som tidligere har jobbet med storheter som Angie Stone og Erykah Badu. De hadde også fått med seg DJ Keemit, en av grunnleggerne av Arrested Development.

Hardere beats Bassist Jonny Sjo og trommis Kim Ofstad må heller ikke glemmes der de gjorde sitt ypperste for å få med publikum og lykkes. Bandet har definitivt hardere beats enn tidligere og dette gjør dem til et adskillig sterkere liveband en tidligere. Lyden er høy, men også veldig bra. Lysshowet fungerer, og dette setter en profesjonell ramme rundt det hele.

Kveldens klare høydepunkt kom med den stemningsfulle «Tattooed on My Mind». Vokalist Simone viser her at hun er en av landets ledende pop/soul-vokalister og trår til med sterke vokalinnsatser over et stort register. Gjestene fra USA gjorde også en stor innsats for å gjøre dette til en vellykket kveld både for bandet og de frammøtte.

April 2001

Sterke vokalinnsatser De nærmere 450 frammøtte fikk oppleve et scenevant band med en selvsikker vokalist Simone Larsen i hovedrollen.

Showet startet med låta «Talkin` Talk», tittelsporet til den nye plata. Dette er en groovy låt med hitpotensiale.

Bandet spilte mye både nytt og gammelt låtmateriale. Fra det nye albumet fikk publikum høre blant annet «Sunshine», ei glad låt der vårfølelsen kommer automatisk, og «Sing My Name»,

som er den første singelen fra «Talkin` Talk».

Gamle hits som «Aint Giving Up» , «Beauty is a Blessing» og «Down on the Street» ble også tatt vel i mot av et entusiastisk publikum som så ut til å hygge seg stort.

Unikum

Groovy D`Sound viste muskler

Tekst: Michele Petitt • Foto: Sture H. Vareide

Vokalist Simone Larsen og bakgrunnssolistene fra USA fremfører en nydelig og melodiøs versjon av «Tattooed on My Mind».

25

Unikum trenger deg!

AAN

Unikum trenger nye medarbeidere av alle slag fra høsten av. Vi kan tilby god erfaring for alle som går med en liten skribent, fotograf eller grafiker i magen.

Interessert?

Ta kontakt!

Tlf: 38 14 21 90 Mail: redaksjon_unikum@hotmail.com Eller besøk våre kontorer i bygg 26 på Gimlemoen.

59,79,99,-

FARGEBILDER

Med klippekort

24/36 Bilder på 3 dager

24 timer 24 Bilder

1 time

24 Bilder

Dobbeltsett- tillegg kr. 20,-

Vi fremkaller også APS-film på timen.

Lysbildefilm fremkalles på dagen.

Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt.

Telefon:38 02 64 90

Trollbandt publikum

I vinter fikk Griegfestivalen og Arendal storfint besøk av Oslo Gospel Choir, og ikke minst den svært så dyktige gospelsangeren Calvin Bridges i Granehallen. For tredje gang opptrer koret under festivalen.

Heller ikke denne gangen ble publikum skuffet. Tvert imot.

Stor opplevelse Calvin Bridges hadde bare godord å si etter konserten han også, og han var i svært godt humør både før, under og etter konserten i Arendal.

- Det er alltid en stor opplevelse og en glede å synge sammen med Oslo Gospel Choir. De er noen fantastiske folk som er veldig talentfulle, og det er en ære og ha konserter sammen med dem.

Calvin Bridges liker seg godt i Norge, og det har blitt noen Norgesbesøk. Han mener at man i Norge har man klart å ta vare på gospelen.

- Jeg vil gjøre det Gud vil at jeg skal gjøre, og være der Gud vil at jeg skal være. Jeg vil fylle mennesker med Guds kjærlighet og berøre livene deres med Jesus. Jeg ber om at folk skal bli frelst av musikken min, og at menneskene skal bli kjent med Jesus Kristus, verdens frelser. Det er det alt handler om, og det er derfor vi vil formidle det gjennom musikken vår.

Tekst og foto: frank Asbjørn Hole Nilsen

Åndelig atmosfære Det var ingen tvil om at Tore W. Aas og Oslo Gospel Choir trivdes godt i Arendal under festivalen.

- Det ble en skikkelig god gospel-stemning, og en god åndelig atmosfære i denne idrettshallen. Man tenker kanskje ikke så mye på en kirke når man kommer inn her, men periodevis følte jeg at det var nesten som å være i en kirke i Chicago.

Arendalittene var jo virkelig med, og de både sang og klappet. Det er sjelden vi har så lange konserter, men tida bare fløy avgårde, så vi er nesten litt lei oss fordi vi trøttet ut publikum i to timer. Vi hadde tenkt å holde på i en og en halv time, men ingen så på klokka, så det ble bare sånn, og det er vel et godt tegn?

Mange kom bort etter konserten og sa at konserten var altfor kort, så det er jo et godt tegn det også. Det var spesielt og en stor fornøyelse å opptre sammen med Calvin Bridges. Det var første gang-

en vi opptrådde sammen med Calvin Bridges her i Arendal, så det gjorde at det også ble så spesielt å være her denne gangen.

April 2001

- Formidle evangeliet Tore W. Aas har vært dirigent for Oslo Gospel Choir siden starten for tolv år siden. Det er viktig for ham både som låtskriver, tekstforfatter og dirigent å gjøre Jesus tydelig for mennesker gjennom sangen. Sang og musikk har til alle tider vært en viktig uttrykksform i det pulserende gudslivet. I tilbedelse, takk og glede; i sorg, savn og klage; ja i alle livssituasjo-

ner har mennesker kommet framfor Gud med sang. For Tore W. Aas er det viktig å formidle evangeliet på en «pedagogisk måte», ved å kommunisere evangeliet gjennom et tonespråk som mennesker av vår tid kan forstå.

Unikum

Det var en nesten fullsatt sal som tok imot Oslo Gospel Choir og den ikke ukjente gospelsangeren Calvin Bridges i Granehallen under Griegfestivalen i Arendal. Kledd i svart, dukket den kristne gjengen fra Oslo Gospel Choir med dirigent Tore W. Aas i spissen opp på scenen, og det var gospelmusikken som skulle få sin plass på festivalen denne kvelden. Publikum fikk høre et populært utvalg fra sitt store repertoar, og koret gjentok en del av de numrene som folk etter hvert har satt pris på. Oslo Gospel Choir og Calvin Bridges likte seg tydeligvis i Arendal. Calvin Bridges viste store takter, ikke bare med stemmen, men også på pianoet; dyktig spill og en praktfull stemme med en iver som få kan vise til.

27

Åpen dag i Grimstad

Under Åpen dag i Grimstad startet med en pressekonferanse på HiA. Her møtte representanter fra NITO og HNO. Tema for konferansen var den potensielle ingeniørmangelen i fremtiden som vil kunne ramme det norske arbeidsmarkedet. Det ble drøftet hva HiA kunne gjøre for å bedre rekrutteringa til ingeniøryrket.

Mange arrangementer Åpen dag-arrangementet var ellers preget av mange aktiviteter i Grooseveien. Studiene bygg, data, energi og maskin var representert med utstillinger i vestibylen, og øk/adm, PK og sivilingeniørstudiene hadde stands. Det var også representanter fra opptak og internasjonalt kontor til stede. Samtidig var det presentasjon av studentenes multimedieprosjekter i Aud Max, og i Aud Min var det demonstrasjon av 3-D modellering.

Studentene var også representert med stands fra underutvalg, og underholdning fra Ohmp & Blædst. Modellflygruppa viste i

Åpen dag ved HiA i Grimstad bød på stands av alle slag. tillegg film i Aud F. Kantina hadde dessuten forlenget åpningstid denne kvelden for de som ville ta ettermiddagskaffen der.

Godt oppmøte Dette ble et meget vellykket arrangement, med mange besøkende. Hovedgruppen var elever fra videregående skoler, og en del foreldre. Det var også meget godt oppmøte fra de faglige ansatte og studentene for øvrig. Arrangørene er svært fornøyde og håper på mange nye søkere til høsten!

Tekst og foto: Hege Becker

Det er for tida stor mangel på ingeniører og sivilingeniører i arbeidslivet. Høgskolen i Agder vil svare på denne utfordringen med nye og spennende studietilbud. Organisasjonene i arbeislivet kom sammen under Åpen dag ved HiA i Grimstad.

Dersom noen av leserne skulle vite hvor teppet nå befinner seg, bes de ta kontakt med enten kunstfagavdelinga på Kongsgård Allè eller Unikum.

April 2001 Unikum

Haldis Haugland Solås ønsker tips fra Unikums lesere for å få tilbake det vevde teppet (se bildet) hun har blitt frastjålet. Teppet hang som et alterteppe i det stille rom i Tordenskjoldsgate, og ble borte i løpet av uke 2.

- Det er ikke noe kjekt når det er borte og jeg ikke veit hvor det er. Det var jo også mye arbeid med å lage dette, sier Haldis Haugland Solås. Det er utlovet en dusør på 2.500 kroner til den som gir opplysninger som fører til at teppet kommer tilbake til sin naturlige plass. Kunstverket var eid av Solås selv, og leid ut til HIA som en del av en kunstutstilling.

Tekst: Espen Ødegård • Foto: Haldis Haugland Solås

Har noen sett det forsvunne teppet?

29

Drittsekk-TV er det nyeste bidraget til ordtilfanget vårt. Studentavisa Unikum har tatt mål av seg til å undersøke om dette konseptet kan overføres til studentavis/magasinformat. I et forsøk på å kombinere folks kikker-behov med dagsaktuelle tema, har avisas stunt-journalister tatt på seg den nærmest umulige oppgaven det er å lage en fair og utfordrende duell i god drittsekkavis-ånd for to utvalgte politikere...

1 heis 1 Stortingsplass 2 «politikere» 24 timer

Tekst: Ronny Turøy og Christian Thorkildsen • Foto og bildemanipulasjon: Christian Thorkildsen

Survivors in the Big Thing!

April 2001

«Atle Antonsen» fra Det Politiske Parti og «Kjell-Elvis» fra Sørlandslista/Det liberale folkeparti kjemper en desperat politisk og psykologisk kamp for å komme seg inn på Stortinget, inn i rampelyset, og ikke minst de seine kvelder i politikkens glansfylte verden. Imidlertid kan bare EN vinne… Duellen mellom de to utspiller seg i Stortingets heis! Det er langt opp til toppen av Stortinget, minst tre etasjer der hver etasje byr på nærmest umenneskelige oppgaver. Klokken er 00.00, og politikerne er i gang med sitt psykologiske spill.....klokken går...

Unikum

30

00.01 De to deltakerne er i ferd med danne husregler i heisen. «Kjell-Elvis» er ikke tilfreds med påbudet «Antonsen» setter på umotivert synging av sanger. – It’s now or never, mitt talent kan vises til det avis-

lesende delen av verden, proklamerer «Kjell-Elvis» hardt. Stemningen tetter seg til, luften er klam og lukter en blanding mellom gammel fyll og hårvoks.

Deltakerne er likevel ved godt mot og begge øyner en stortingsplass, et liv med gratis mobiltelefon og stadige betalte flyturer til Oslo.

08.00 Heisen stopper umotivert i første etasje, det er tid for første oppgave. «Kjellvis» tar politisk ansvar og prøver å få kontakt med vakten gjennom det primitive sambandsutstyret heisen er utstyrt med.

Dessverre for de to strandede heisfarerne er heisvakten muslim, og det er Ramadan. Heisen kan ikke fikses før solnedgang. Hvilken politisk strategi vil de to bruke for å overtale heismaskinisten?

«Atle Antonsen», Det Politiske Parti: - Jeg

sitter på rettighetene til et taxiløyve. Har du ikke lyst å kjøre taxi i det fine været?

Du trenger bare å få heisen opp i neste etasje. Vi har tatt direkte fra forsvaret: Rett mann på rett plass - privat sektor må «Kjell-Elvis» fra Lyngdal representerer Sørlandslista ved årets valg.

«Kjell-Elvis», Sørlandslista / Det liberale Folkeparti: - Dette blir en slags Return to sender, hører du? Nå får du i gang denne heisen kjapt, ellers får du smake mine Blue Suede Shoes, ØH—kommer dette i avisen?? Jeg mener egentlig: På samme måte som asylsøkere på mottak ikke får gå ut i kjøpesentre må også muslimske heismaskinister holde seg hjemme. Det mener vi i god FrP-ånd. Øh... vi tar det BESTE med oss fra FrP. Hadde DLF fått makten, ville denne situasjonen vært unngått i utgangspunktet!

Heisen gjør et par tapre forsøk på å starte opp, og etter hvert siger den rolig opp i det staselige bygget i Norges hovedstad.

Hvem klarte egentlig å starte heisen? Du

(Dette er god drittsekkavis).

10.00 Heisen stopper igjen, denne gangen for godt på grunn av slitasje på wire-systemet. Bakgrunnen for dette kan være at Steinar Bastesen og Jon Lilletun er ivrige brukere av heisen. Heismontørene er selvfølgelig i streik, og oppgaven lyder som følger. Hvilke politiske vedtak vil dere sette i verk for å hindre at en liknende situasjonen skal oppstå?

Antonsen: - Heismontørene har for stor makt i Norge. Vi i DPP vil danne et heismontørenes heimevern - strategisk utplassert på kjøpesentre offentlige institusjoner som har særlig bruk for rask hjelp.

Forsvaret bygger ned Heimevernet, så det kreves litt faglig heisopplæring, og så bidrar de med den strategiske kompetansen Heismontørenes heimevern (HHV) stiller 8 mann - 1 kommandert gulvvask 2 på kaserne -11 mann alle.

«Kjellvis»: - Vi i lov og ordenspartiet Sørlandslista / DLF har ikke noe synspunkt på dette, men personlig så er jeg i mot heiser generelt.

Rulletrappmontørene er en svært medgjørlig gruppe, en mer utstrakt bruk og satsing på rulletrapper er trolig løsningen.

Musikken skjærer «politikerne» i ørgangene. vurderer ved å stemme ut den med det dårligste argumentet på mailadressene nederst på siden.

De to politikerne begynner å merke kjøret den politiske aktiviteten medfører.

Nettopp derfor kjører Heisen-teamet knallhardt med den hittil tøffeste oppgaven, nemlig statlige avgifter. Det er tydelig at de to har vært lenge i samme ...eh...heis en god stund, de penser sammen inn på et favorittt-tema: Eldre!

«Antonsen»: Eldre er i og for seg mennesker de også, og bør behandles deretter. De eldre har gjennom en årrekke sluppet en hel masse avgifter som kunne ha gitt store inntekter til statskassen. De to etter hvert gode vennene setter seg sammen og er tydeligvis blitt enige uten at de kritiske journalistene klarte å fange opp hva som blir sagt.

11.00 Den politiske hestehandelen er over. De to utslitte politiske motstanderne er blitt delvis enige. «Antonsen» støtter bare «Kjellvis» forslag 64%, men det er godt nok. Kjellvis blir den nye konstellasjonens pressetalsmann: - Vi synes at de eldre bør pålegges en gåstolavgift. De opptar ofte et ekstra sete på buss og trikk, og det er en uting. Samtidig innføres veiavgift på rullestoler som en konsekvens av at svært mange ikke kjører bil og kan betale veiavgift, piggdekkavgift og bom-

«Politikerne» våkner i hverandres klamme grep. sammen, lykkelig vitende om at de har gjort et felles løft for det politiske samkvem...

Sammen våkner de, lettere fortumlet.

Sovelukten i heisen nærmer seg over tillatt EU-verdi for CO2 i lukkede rom. Hva har de gjort? Politisk enighet og på toppen av alt fysisk kontakt med en MANN fra et annet parti! Kan de nå fremdeles ha politisk troverdighet? Vil noen bli ekskludert? Kommer dette på Dagsrevyen?

Og ikke minst: Hvem er skikket til å komme på stortinget?

Det er det DU som bestemmer! Vil du gi «Atle Antonsen» en kald og ublid skjebne på utsiden av Tostrupkjelleren, send mail til politisk@innboks.com. Vil du derimot hindre at The King of Politics and Rock’n’Roll overtar Grethe Knutsens hegemoni som Stortingets musikalske alibi, send mail til liberalt@innboks.com. Følg med!

April 2001

08.30 Mulighetene til å ha et privatliv utenfor den andres rekkevidde begynner å bli tøff, særlig sangforbudet tærer på «Kjellvis’» psyke. Det store stevnet i Sørlandshallen til sommeren krever øving hver dag. Must be...strong. Mimer lett på Jailhouse Rock, mens den gnagende heis, musikken får han helt ut av sporet. Den fløyelsmyke stemmen til Michael Bolton legger seg som en gnagende ulyd i øregangene. Etter noen timer med Michael Bolton blir «Girls just wanna have fun» med Cindy Lauper satt på repetisjon. «Kjell-Elvis» er i ferd med å gi opp. «Antonsen» er begynt å grine.

penger slik som unge borgere i fedrelandet tynges med. Trillebager importeres i fra Sverige, og de får en straffetoll på opp til 38 prosent. Det er bare rett og rimelig.

De unge er fremtiden. De eldre bør ikke slippe unna bare grunnet skral helse og dårlig råd o.l!

De to politikerne klarer nå ikke å stå oppreist. De synes å ha glemt at kameraene fanger opp alle bevegelser. De synker

Unikum

stå rustet mot de utfordringer som nok vil komme i fremtiden.

31