nummer 3 • årgang 2 • september 2002
Sol, sommer og studiestart... Studentdemokrati • Beatkunst • Syden-studier
Innhold
Unikum er ei uavhengig
studentavis ved
Høgskolen i Agder
Serviceboks 422
4604 Kristiansand Besøksadresse
Gimlemoen 24
Telefon: 38 14 21 95
E-post: unikum@stud.hia.no Ansvarlig redaktør
Helle I. Andersen Redaksjon
Alette Marie Eldøy
Anders Bastøe
Dagrun Brox
Eva-Kristin Pedersen
Frank Asbjørn H. Nilsen
Helge J. Stautland
Ingunn H. Olsson
Line Brustad
Mari Helland Marit Bjerke
Rune Bernhus
Signhild J. S. Samuelsen
Svein Frøysnes
Trond Kjetil Nilsen Øystein Thorsen
Grafisk utforming
Mari Helland
Teknisk ansvarlig Svein Frøysnes Annonsesalg
Unikum v/ Helle I. Andersen
mobil: 922 21 846
kontor: 38 14 21 95 Trykk
Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000
Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er
politisk og religiøst uavhengig,
og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert. Forsidefoto
Mari Helland
4 Kvalitetsreformen er på vei 5 – Studentar: Engasjer dykk! 6 Overganger... 7 – heart beat for the art beat Annerledes studiestart 9 11 Norway is a special place 12 Ex.phil på Lesbos 15 Førsteinntrykk i ord og bilete 19 Ikke bare bar(e) 21 Ukultur 22 Meninger 23 Kalenderen
Leder
La studentene synes!
Høgskoledirektøren fortjener ros i dag. Som kjent bygges det studentersamfunn på Gimlemoen, og skolen har bevilget penger til dette. Da det viste seg at et helt nytt ventilasjonsanlegg ble nødvendig i disse lokalene, bevilget han 1,2 millioner kroner ekstra til byggeprosjektet, slik at man kan bygge videre slik man først hadde planlagt, uten å kutte ned på andre ting. I Grimstad gir man også studentene mere plass å boltre seg på. Så vidt jeg vet, gjenstår det bare formaliteter før de får hele Vinkelbygget til underutvalgene der. Dette vitner om at Høgskolen er positiv til å skape et godt miljø på skolen, også sosialt sett. Til slutt vil jeg bare ønske dere alle et godt studieår, nyt sommeren så lenge den varer, lesesalen går ikke sin vei...
Fekk 160.000 i stipend Åtte energistudentar i Grimstad fekk 20.000 kroner kvar ved semesterstart. Det er stipend frå Agder Energi og Elkem Research.
Utdelinga skjedde på opningsmarkeringa, foran 700 medstudentar. – Eg har ikkje avgjort kva jeg skal bruka pengane til, men ein del går nok til å fiksa på bilen. Kanskje blir det råd til ei reise òg, vi får sjå etter kvart, seier Pål Henning Høgstad Thorstensen til Ukenytt. Han går no tredje året på Høgskolen sitt studium i Energi og økonomi i Grimstad. Tre av dei andre stipendvinnarane går på same studium som Thorstensen, medan fire studerer Energiteknikk. Til saman fekk dei 160.000 kroner, og alle tykte det var ein god start på studieåret. Det er andre året stipenda frå Agder Energi og Elkem Research vert delte ut. Dei går til dei beste studentane på kvart årskull frå og med opptaket i 2000, og det er ing-
en restriksjonar på kva pengane vert nytta til. – I utgangspunktet er dei tenkt til å dekka heile eller delar av studentane sine vanlege utgifter i løpet av studieåret, seier informasjonssjef Ragna Marie Henden i Agder Energi. Saman med Harald Vigebo i Elkem stod ho for utdelinga på opningsdagen i Grimstad. Målet med stipendordninga er å fremja rekruttering av studentar til høgskulen sine studier i energiteknikk og energiøkonomi. Dei åtte studentane som mottok 20.000 kroner kvar, er: Trond Arild Reiersølmoen, 1. år Energiteknikk Lars Haugland, 1. år Energi og økonomi Asgeir Grøm Sæle, 2. år Energiteknikk Trond Usterud, 2. år Energiteknikk Anita Myromslien, 2. år Energiteknikk Vidar Særsten, 2. år Energi og økonomi Rebekka Åsa Thomasson, 2. år Energi og økonomi Pål Henning Høgstad Thorstensen, 2. år Energi og økonomi.
Agder universitetet tetet. Vedtaket inneber at høgskulen no vil nytta Agder universitetet aktivt i si merkevarebygging, både mot framtidige studentar og omverda. HiA har som mål å søkje om universitetsstatus innan 2005. Då må skulen òg søkje om lov til å nytte det nye namnet. Dette skal avgjerast av Kongen, som i praksis vil seia departementet.
September 2002
Universitetet på Sørlandet skal heite Agder universitetet. Spørsmålet om kva namn HiA skal ha når skulen endrar status til universitet, vart flittig diskutert i vår. Dei fleste forslaga i namnedebatten har vore knytte til «Agder» eller «Nils Henrik Abel». I møte 19. juni gjekk Høgskolestyret inn for at det nye namnet bør vere Agder universi-
Tekst: Mari Helland • Foto: Jan Arve Olsen
Ryddig – og trist. Er det en slik skole man ønsker seg i driftstjenesten, en skole hvor studentene knapt synes? Selvfølgelig skal vi holde det ordentlig rundt oss, men skal det studensosiale overleve, skal aktivitetene få utfolde seg, er man avhengig av at vi synes. Riktignok har det kommet opp en ny oppslagstavle, men plassert slik at den knapt er mer synlig enn den forrige. Prøver man å henge opp plakater med budskap som viser at skolen vår er levende, andre steder enn på disse bortgjemte plassene, blir de straks revet ned. Man skulle tro skolen har heltidsansatte som river ned alt de aktive henger opp. Unnskyldningen er at skolen ser så stygg ut, og at tapen lager merker. Dessuten er ikke tanken bak de triste murveggene at de skal lives opp med fargerike plakater, sånn fra arkitektenes side. Er skolen ment som et sted studentene skal få utfolde seg og vokse, eller er tanken at arkitektene fra Statsbygg skal bruke det til å vise seg fram? I såfall ser jeg ingen grunn til at skolen skal betale dyrt for et bygg studentene ikke får bruke. Jeg oppfordrer alle studentsosialaktiviteter til sivil ulydighet hva plakatopphenging angår, helt til vi får oppslagstavler der studentene ser dem!
Fem av dei åtte beste energistudentane i Agder, som har fått stipend på 20.000 kroner. Frå venstre: Lars Haugland, Trond Usterud, Rebekka Åsa Thopmasson, Trond Arild Reiersølmoen, Pål Henning Høgstad Thorstensen.
Unikum
Først vil jeg benytte sjansen til å ønske alle nye studenter velkommen til Høgskolen! I sommer, da jeg jobbet med spesialnummeret gikk jeg rundt på en skole som var så godt som tom for studenter, med unntak av noen få, flittige sommerskoledeltakere. De nye byggene som danner Kampus Gimlemoen fikk lov til å stå der og se pene ut: ikke én eneste ulovlig opphengt plakat, ikke et kaffekrus sto igjen på bordene utenfor kantina, kort sagt: alt så rent og ryddig ut.
3
Kvalitetsreformen er på vei Kvalitetsreformen vil føre til radikale endringer i høyere utdanning. Neste år skal alt være på plass!
Tekst: Helle I. Andersen • Foto: Svein Frøysnes
Ved Høgskolen i Agder vil reformen tre i kraft for fullt neste studieår, men studentene vil likevel merke forandringer allerede i år. Karen Lise Knudsen arbeider med Kvalitetsreformen på HiA. Hun har mange tanker og god kunnskap om reformen. – Målet er å øke studiekvaliteten, og få kortere studietid. Det blir billigere, både for staten og for studentene, sier Knudsen. Det nye systemet skal kreve mer, både av studenter og lærere. – Studentene skal jobbe jevnere og mer, og lærerne må komme med flere tilbakemeldinger til den enkelte student. Karakterene skal settes ut fra hva studenten har prestert i løpet av hele året, ikke bare på eksamen. Slik skal man unngå ”skippertaksstudenten”, forklarer Knudsen. Reformen skal gi studentene flere rettigheter enn tidligere, særlig i forhold til hva de kan kreve av oppfølging fra lærernes side. Det er også et poeng at studentene skal bli mer bevisste på sine rettigheter. – Høgskolen plikter å følge opp hver enkelt, slik at de skal få en best mulig faglig utvikling, forteller reformarbeideren. Blant andre nye rettigheter, er retten til å ta deler av utdanningen sin i utlandet, minimum ett semester.
September 2002
Må tenke kreativt I arbeidet med de nye bachelorgradene, skal man finne fagkombinasjoner som er rettet mot yrkeslivet. – Det er viktig at man løsriver seg fra tradisjonell tankegang, sier Knudsen. Arbeidsgruppen hun sitter i, får stadig nye forslag til bachelorgrader fra avdelingene ved HiA. – Reformen byr på mange spennende nye måter å tenke på, og ressursene ved HiA er gode nok til å sette sammen løp som er både spennende og matnyttige, tror Knudsen. Studentene kan sy sammen sin egen bachelorgrad, men da må man vise at en har en tanke og plan bak valgene sine. Høgskolen skal godkjenne disse studiene på forhånd.
Unikum
4
Forsøkskaniner Innføringen av kvalitetsreformen vil sette sitt preg på årets studier. – I tillegg til at de nye gradene blir
Forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemet står bak kvalitetsreformen. innført for nye studenter, vil årets kull trolig bli ”forsøkskaniner” på en del områder. Mange lærere vil nok benytte seg av dette året til å prøve ut nye undervisningsmetoder, sier Knudsen. Bokstavkarakterer Med reformen følge også et nytt karaktersystem, der man får bokstavkarakterer (A-E). Intensjonen er at karaktersystemet skal få en felles bruk, slik at karaktergiving blir mindre fagavhengig enn før. I tillegg er systemet et ledd i internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning. – Tidligere har karakterskalaen blitt brukt svært forskjellig av ulike læringsinstitusjoner og ulike fagområder. Med bokstavkarakterer skal det være mulig å oppnå beste karakter A, på alle typer studier, selv om den skal henge høyt. I tillegg får man kun hele karak-
terer. Dermed blir skalen mye mindre finmasket, sier Knudsen. Den kontinuerlige evalueringen gjør at man må regne med obligatoriske innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver og lignende i løpet av året på de fleste studier. Disse vil telle inn på den endelige karakteren. Fremtiden Studenter som er midt i studieløpet, skal få fullføre den graden de har begynt på, innen rimelig tid. For cand.mag er grensen 2005, mens hovedfag får man fullføre til og med 2007. Den nye karaktersettingen vil gjelde for alle fra og med høsten 2003. Ingen karakterer blir konvertert, men man får vitnemål med både tall- og bokstavkarakterer.
Hva er kvalitetsreformen? § Nye grader: Bachelor (3år) og Master (2-årig påbygning) § Nytt karaktersystem: A-E er bestått, F er stryk § Nye evalueringsmetoder: Arbeid i løpet av året teller. § Ekstern sensor vil benyttes på andre måter enn nå. § Studieåret utvides, og heltidsstudenten skal tilbake. § Lånekassen setter opp stipendandelen for de som består eksamen ved hjelp av et konverteringsstipend.
Leiar Karoline Slettebø i Studentorganisasjonen:
– Studentar: Engasjer dykk! Karoline Slettebø skulle ønskje fleire ville stille til val til styrer og Studentparlamentet ved HiA. – Studentane har betre sjansar til å påverka enn dei trur, seier ho.
I løpet av haustsemesteret skal det gjennomførast val til Studentparlamentet og dei ulike avdelings- og instituttstyra ved Høgskolen i Agder. Valoppslutnaden dei siste åra har vore dårleg. Særs dårleg. Ved enkelte avdelingar har deltakinga vore nede i éin prosent. Dette omfattar både det å stilla til val, å røysta og ikkje minst å bruka styrer og parlament. – Eg trur den låge deltakinga kjem av at studentane er dårleg informerte. Dei veit ikkje kor mykje akkurat deira røyst har å seia for å få ein betre kvardag på HiA, seier Slettebø. – Sjansen for å endra noko er mykje større viss ein vender seg til eit styre der det sit studentar enn dersom ein prøver å ordna opp på eiga hand, meiner ho.
Leiar i Studentorganisasjonen i Agder, Karoline Slettebø, etterlyser eit større studentpolitisk engasjement på HiA.
Her skal studentane representerast: * Avdelingsstyra – 8 styre med to studentar i kvart * Studentparlamentet – sett saman av studentrepresentantane i avdelingsstyra, totalt 16 studentar.
Prestisje Etter Karoline Slettebø si oppfatting, er høgskulestyret det gjevaste styret å sitja i. Her skal det inn to studentar. Desse tek avgjerdsler saman med toppane ved høgskulen, blant andre rektor Ernst Håkon Jahr, og tre eksterne representantar oppnemnt av Departementet. Studentane sit der eitt år. – Å sitja i det øvste styret for Høgskolen i Agder er ei svært ansvarsfull oppgåve. Men eg trur det er veldig lærerikt – ein gjer seg mange nyttige erfaringar. Ein treng ikkje vera redd for å ikkje ha peiling på kva ein røystar over, for dei som sit der får ein personleg kontakt dei kan rådføra seg med. Dessutan; å ha på CV’en at du har vore medlem av høgskulestyret ser bra ut. Det er noko framtidige arbeidsgjevarar legg merke til, avsluttar Karoline Slettebø.
September 2002
Studentparlamentet vel representantar til ei rekkje styre og organ, blant andre: Styret for Høgskolen i Agder: (2 studentar), Høgskolerådet: (4 studentar), Bibliotekstyret, Styret for Sørbok, Skikkethetsnemnda, Studentorganisasjonen (STA).
STA kjem til å vera aktive med vervekampanje i førekant. Ho understreker at det å stilla til val er ein hundre prosent frivillig sak. Tekst og foto: Helge J. Stautland
Per i dag er det regelen «har du lyst får du lov» som gjeld, på grunn av så laber interesse. – Studentparlamentet tek opp aktuelle saker frå avdelingane og røystar over dei. I tillegg er det dei som vel representantar til andre organ ved høgskulen, til dømes høgskulestyret og høgskulerådet. Desse studentane er på førehand intervjua og vurderte av STA, forklarer studentorganisasjonsleiaren. Parlamentsvalet er vanlegvis i slutten av oktober. Slettebø varslar at
Unikum
Pålagt ved lov Høgskolen i Agder er, på line med andre høgskular i landet, pålagt å ha så og så mange studentar i dei ulike styra på institusjonen. – HiA har eit Studentparlament. Her sit 16 studentar. Dei same studentane sit i avdelingsstyra på avdelinga si, til dømes Avdeling for økonomi og samfunnsfag, opplyser Slettebø. Det sit òg studentar i styra på nivået under avdelingane; dei ulike institutta. Desse kan vera dei same som sit i avdelingsstyra. Studentar som ynskjer å stilla til val, vender seg til den ansvarlege på si avdeling, eller kontaktar Studentorganisasjonen i Agder (STA).
5
Overganger...
– studentpresten har ordet
Katten vår ble mor for første gang i mai. Litt av en overgang!
Selv har jeg vært erklært ”hundemenneske” i alle år. Derfor har familiens labrador stått mitt hjerte mye nærmere, enn husets katt. Men jeg må innrømme at jeg har fått en ny fasinasjon for katter. Sofie, som pus heter, har vært så flink! Hun taklet fødselen og morsrollen fortreffelig. Og hennes pedagogiske virksomhet overfor sine to viltre små i løpet av sommeren har vært eksemplarisk. Men nå er det slutt. Tiden var moden for kattungene til å flytte hjemmenifra. De har fått nye tilværelser som gårdskatter – og har trolig spennende opplevelser og oppdagelser hver dag. Jeg grudde meg virkelig til adskillelsen, på vegne av kattemor. Det var ikke noe vanskelig å identifisere seg med henne. Denne overgangen måtte da virkelig smerte!? Ja, hun ble litt urolig da hun oppdaget at de var borte. Hun lette litt. Mjauet. Kom fortsatt inn med en mus som hun ville overlate til ungenes opplæring i jakt… Men nå har hun falt til ro, og det ser ut som hun vet å sette pris på å ha gjenvunnet sin frihet.
Dette får være nok om overganger i et katteliv. Men det finnes mange slags overgang-
er. Ikke minst i et menneskelig. Noen er ubetinget gode. Andre er kanskje litt mer spennende enn det man tror man kan takle. Noen er triste og vanskelige. Likevel, i en overgangsfase finnes det som regel uante muligheter.
Èn overgang er å bli student for første gang. Eller det kan være å bytte studiested. Forlate familie, venner og nettverk. Alt dette er ofte både spennende og lystbetont. Uante muligheter ligger der med hensyn til nye vennskap og miljø. Men det kan også være krevende. Noen går høsten i møte med så mange forandringer og nye begynnelser at det blir litt for mye av det gode. Det er ikke alle oppbrudd som er enkle. Det er ikke alltid man begynner på noe nytt med haugevis av entusiasme og pågangsmot. Det kan være litt av en overgang å starte på nye studier. Du kan kanskje finne et nytt sted å bo. Du skal bli kjent med nye mennesker. Du skal oppsøke nye sammenhenger. Ei student som var i ferd med å flytte til et nytt studiested sa engang til meg: ”Jeg gleder meg. Men jeg vet det blir slitsomt også. Nå må jeg jo nærmest gå rundt å smile og virke utadvendt konstant i noen uker for å markedsføre meg selv! ” Det er sannelig ikke greit ”å skulle markedsføre seg selv” til enhver tid. Hvem orker det? Kanskje det er litt lurt da å si til seg selv at du på ingen måte er alene om den følel-
ANNONSE HIPPO
sen.
Alle har en sårbarhet. Vi har bare ulike beskyttelsesstrategier. Et smil kan være en invitasjon og en døråpner- noen ganger er det kanskje også en beskyttelsesmaske? Kanskje er det greit å tenke litt på det, når alle andre virker så veldig veltilpassede og i vinden? Det kan ta tid å bygge nye, gode, trygge relasjoner. Men sats på det! By litt på deg selv. Men få ikke panikk om ting tar litt tid. Du er ikke alene om den følelsen heller. – Som regel er det en overgang. Hilde M. Nordhagen Studentprest v. HIA Noen ganger kan det også være godt å snakke med noen som er litt utenfor ens daglige omgangskrets og som har taushetsplikt. Det er blant annet derfor studentpresttjenesten er her. Velkommen til å ta kontakt.
Wenneslandsamlinga
– heart beat for the art beat
Har du lagt merke til den spesielle kunsten som heng på Kampus Gimlemoen?
kjøpte han det han lika, og det hauga seg opp med kunst som det var lite interesse for i samtida. Stor gåve På 1970-talet gav Wennesland bort store delar av samlinga si til Agder Distrikshøgskole (no HiA) og Kristiansand Katedralskole. Tilbodet gjekk visstnok først til San Fransico by, som ikkje var interesserte, truleg fordi dei såg på samlinga som verdilaus. Det blir sagt at Reidar Wennesland heller ville ha samlinga si på skuleveggar der ungdom kunne få sjå ho, enn at kunsten støva ned på
galleri. Fleire i San Fransisco har sagt at om byen hadde teke imot det dei i si tid såg på som verdilaus kunst, hadde Wennesland-samlinga truleg vore ein av dei største turist-attraksjonane i byen. No kan dei berre angre... Mykje å sjå HIA sin del av samlinga er plassert rundt om på Kampus Gimlemoen. Kunsten, som er bilete og skulpturar, er absolutt verdt ein kikk! Skulle behovet for å gjere noko anna enn å sitja på lesesalen bli stort (eller berre litt stort, kanskje?), anbefaler Unikum ei lita runde for å sjå samlinga som vekkjer glede, undring og kanskje litt sinne i nokon og einkvar!
September 2002
Vil du lesa meir om samlinga? Sjekk ut www.wenneslandsamlingen.com/ www.dagogtid.no/arkiv/1998/17/bo km2 www.dagsavisen.no/kultur/kunst/20 02/06/662926.shtml
Unikum
Søppel i kunst Mange av beat-kunstnarane levde eit hardt liv med ulike stimulansar og mange døydde unge. Dei var fattige og hadde i mange tilfelle ikkje råd til å kjøpe fargar og anna materiell, men dei eksperimenterte friskt: raska med seg papir som skulle makulerast frå trykkeria i byen, brukte skrot og søppel i arbeida sine og vatna ut målinga. Dei fattige beat-kunstnarane var pasientar hos doktor Reidar Wennesland, og nokre av dei fattige kunstnarane budde hos han i periodar. Wennesland tok gjerne imot kunst som betaling, både for medisinsk hjelp o som husleige. Dessutan
Tekst: Signhild Stave Samuelsen • Foto: Anders Bastøe
HiA og Kristiansand Katedralskole har tilsaman den største samlinga av Beat-kunst i verda. Dette er samlinga som kunne ha vore San Fransiscos største turistmagnet, men som dei ikkje ville ha – før det var for seint! Legen Reidar Wennesland (1908 – 1985) vart født i Kristiansand, men levde storparten av livet sitt i San Fransisco. Han vart kunstinteressert alt i gymnastida, og då han slo seg ned i San Fransisco i 1947, kom han i kontakt med kunstmiljøet i byen, beatnikarane. San Francisco var arnestad for beat-rørsla før hippiane sette preg på byen. Beat-diktarane og biletkunstnarane var dei første som tok til orde mot materialismen og åndsfattigdommen i USA i etterkrigsåra. Dei protesterte mot kappvæpninga, atomprøvesprengingene, hykleri i det amerikanske samfunnet og senator Mc Carthys hekseprosessar mot kommunistane. Klengenamnet beatnik fekk dei av journalisten Herb Caen då Sovjet skaut opp den første satellitten, Sputnik.
7
ANNONSE NEXTGENTEL
En seiler skal sitte på kne, trimme seil, snu mot vinden, men aller mest nyte skjærgården.
Annerledes studiestart
September 2002
Hei igjen En kjølig overnattingstur. Som det seg hør og bør når Skyfri himmel, 20 grader i vannet, idrettsutøvere samles var det stor skolen: ”Det er bedre å ta til seg mat bading, seiling og beachvolley er stikaktivitet på volleyballbanen og heftig flere ganger, for jeg hater å kaste kord for mange studenters ferie. For diskusjon rundt fotball. Dessuten ble mat”.”Og til dessert i dag har vi et eple grunnfagsstudentene på idrett passer det mye ”Hva heter du?”, ”Hvor komtil hver. For de som bare vil ha et disse ordene også på årets første stumer du fra?”, ”Hvilken idrett driver du halvt, kan vi dele det for dere”. ”Jeg dietur, til Haraldvigen leirskole. med?”, ”Hva var det du het igjen?”. sier det igjen; ikke ta til dere mer mat En uke før ordinær studiestart, var Men etter å ha hilst på 50-60 stykenn dere orker å spise”. Dette ble litt det oppmøte på ker, og sikkert komisk etter hvert, men det er sikkert Kongshavn bryghilst på mange uvant å forholde seg til høgskolestuge. Værprofetene flere ganger, denter når de har 6.–7. klassinger de spådde slutten på ble vi bedre og 51 andre ukene i året… sommeren, så bedre kjent, og Det var likevel denne leirskoleramdet virket lite frisandre egenmen som gjorde denne turen til det tende å tilbringe skaper og kvaden var; for på en leirskole er det to en uke ved havet liteter kom økter hver dag og denne turen var i regnvær, før alle frem. For ekikke noe unntak; seiling, kano, kajakk, andre skulle besempel gitartur med motorbåt, livredning med inngynne på skolen. spilling, sang lagt svømmetur +++. Turen markerog volleyballDe dårlige værmeldingene ble gjort te starten på vårt ferdigheter. til skamme og turen ble en virkelig studium og inne- Det ble mange volleyballkamper i løpet av uka. Studiestart minneverdig ferie med solbrente neser holdt mange av inneholder også vanligvis en klasse(og ansikt, armer og bein) og nye vende samme elementene som resten av fest eller tre, og siden det var flere loner. studentene fikk på Kampus; studieinkalkjente på turen, ble det kjøpt inn øl formasjon, bli-kjent-aktiviteter, opprop og det som verre var, slik at vår(e) førog mye mer. Men vår tur var annerleste klassefest(er) var et faktum. des, og bedre. Spis opp maten Skilte oss ut Turen er også et kurs fra pensum, Nedlessede idrettsstudenter skilte og passer fint for lærere som sikkert seg ut på rutebussen til bryggen. Vi skal ta med seg klasser på leirskole. samlet oss og pratet om forventninger. For å gi oss et innblikk i dette ble vi Fra Kongshavn brygge gikk turen ut til satt inn i situasjonen til elever på leirVellykket kameratredning
Tekst: Øystein Thorsen • Foto: Privat
Haraldvigen leirskole. Leirskolen er meget ettertraktet og er fullbooket mange år fremover (hvis det er ønsker om spesielle uker, kan det være fullt frem til 2009!). Vel fremme på leireskolen lå forholdene endelig godt til rette for at vi skulle bli kjent med hverandre.
Unikum
Studieturen før skolestart ble kanskje den beste uken i hele sommerferien. Nesten 70 nye venner, vår første klassefest og herlige skjærgårdsopplevelser.
9
ANNONSE NSB
Valentina Colò (22) from Italy, Abbas Momin (23) from the USA, Ingrid Cavé (22), Jof Loff (26) and Chloe Moei (20) from France.
– Have you made any friends here yet? Valentina: Mainly other international students.(And the other two agree.) Ingrid: We did the race last Saturday, and there we got to meet some Norwegian students that invited us to a barbeque. – What are your plans for the future? Valentina: You’ve got me there! (Laughs.) I want to travel the world, I want to work for a Non-governmental organization, but I want to see as much of the world as possible. I am confused still, but I have time. Abbas: I want to work as a CEO in a multimillion-dollar corporation! Ingrid: I want to travel as much as possible. I would like to work in a communication agency. I’m not sure, that’s my problem. – What do you like and dislike about Norwegians? Ingrid: I was surprised. I thought Norwegians were more respectful, but they leave all their trash around on the grass after lunch. Abbas: I think Norwegians are very attractive. Most all of them are physically fit and nicely dressed. They’re fashionable. Some of them, and especially the older crowd, seem to be fearful of strangers. Another thing I’ve noticed is that there are bikes everywhere. I have never seen so many bikes!!!
September 2002
Abbas Momin (23) from Kennesaw, Georgia, USA, Valentina Coló (22) from Bologna, Italy and Ingrid Cavé (22) from Saumur, France are three out of a total of 110 students from 21 countries around the world that attend classes at Agder College this semester. – Why did you apply for Agder College? Valentina: It was a great opportunity. I couldn’t miss it. Norway is a different country. In Italy we don’t have a campus, it’s spread out around the whole city. Ingrid: I was planning to go to Canada, but they didn’t have the classes I needed. Norway is a special place, so I chose Norway. Abbas: Everybody goes to Spain, France or Germany. I wanted something different. Everything fell into pla-
ce and I think it was destiny that I came to Norway. – What’s your first impression of the college? Ingrid: It’s very beautiful, very good. Abbas: It’s very technologically savvy. They have computers with Internet all over. Valentina: There are a lot of PC´s all over campus. We don’t have so many in Italy. In Italy there is also a distance between the teacher and the student. I haven’t been here long enough yet, but I think it’s more personal here. – What’s different here compared to your college back home? Valentina: The organization here, it is all very well organized. I can’t say more, because my classes haven’t started yet. Everybody speak English here. Abbas: It’s smaller than my university (University of Georgia), but that’s not entirely a bad thing. It gets more personal here. In a big university it is more difficult to meet people. – How do you finance your stay here and your studies? Ingrid: The region my university is in support me, and also my family. Valentina: The EU and my university give me 200 Euros a month, but that’s not even enough to cover my living expenses. Abbas: I’ve got a few scholarships. I also worked really hard this summer to get some spending money.
Unikum
Agder College is technologically savvy and Norwegians are attractive. But they don’t pick up their trash. The international students at HIA like the new campus at Gimlemoen and are excited to start their semester abroad.
Tekst og foto: Ingunn H. Olsson
Norway is a special place
11
Ex.phil. på Lesbos – HiAs greske utpost Hver juli i over ti år har HiA sendt rundt 50 studenter til sol og varme i fire uker, for å ta examen philosophicum i filosofiens eget hjemland, nærmere bestemt på den greske øya Lesbos.
Unikums medarbeidere prøver som kjent å få med seg alt som skjer i HiA-regi, så selvfølgelig har vi også vært på klosteret Metochi for å få med oss edelstenen blant skolens mange gullkantede studietilbud.
Ex.phil-kullet som tilbrakte sommeren med stud
September 2002
Juni 2002. 48 reisesugne studenter sliter seg gjennom to uker med forelesninger i høstlige omgivelser på Gimlemoen i Kristiansand. Hele kurset skal nemlig gjennomgåes på seks uker, to av dem tas i Kristiansand, før vi reiser ned til Hellas for de fire siste. De to ukene hjemme var tunge, la gå, men vi øynet håp. Sent en lørdags kveld satt vi oss på bussen til Oslo, for så å fly videre via København til Athen. Nå er det sånn at grekere ikke er verdens mest effektive folkeslag, det kan vi med sikkerhet slå fast etter å ha flydd tur-retur med Olympic Airlines. Turen var en lidelse og en sann tålmodighetsprøve. Det overtallige mannskapet, som for øvrig burde vært på smilekurs, var mer i veien enn til hjelp for hverandre, og vi kan takke Zevs for at det ikke stod likedan til i cockpiten. Det kan det ikke ha gjort, siden vi kom frem til Athen i god tid og behold. Rasten i Athen, på hotell, som en myk overgang til spartansk klosterliv, inkluderte omvisning på Akropolis med hav vi kan kalle et sterkt filosofisk tilsnitt. Ettersom vi var der i studieøyemed, kunne vi nesten koste på oss en liten tanke om at vi ikke var fullt så plagsomme som resten av turist-
Unikum
12
Maten er hjemmelaget tradisjonell gresk kost.
bermen. Vi ble faktisk tatt for å være arkeologistudenter et par ganger. Mindre turistifisert Ettersom Athen har det med å bli god og varm i juli, var det godt å komme ut til Lesbos, hvor det er langt luftigere og dessuten rikelig tilgang til det helt essensielle strandlivet. Hvis du ikke har hørt Lesbos før, til tross for mange planlagte og/eller gjennomførte øyhoppingsturer, så er ikke det så rart. Svært få, om noen, norske turoperatører tilbyr turer til øya, som faktisk er Hellas’ nest største. Det har sine fordeler. Selv om øya er stor, så er det på langt nær så turistifisert som resten av det greske øyriket. Annerledes liv Klosterlivet er sjarmerende når du leser om det, men krever tilvenning når man plutselig skal prøve det i en måned. HiA-studentene bor nemlig på Metochi, en liten satellitt tilhørende et større kloster som ligger lenger oppe i fjellene. Til tross for edderkopper i alle størrelser, til alle tider, på alle steder, et utvalg skorpioner, sauer og ikke minst sauebjeller, pluss et spekter av andre animalske plager, til tross for 40 varmegrader og manglende aircondition, så trives alle på Metochi. Og det er helt sant! Du blir faktisk vant til det meste, og på Metochi har du faktisk alt du trenger, selv om du etter hvert gjør deg bevisst savnet av alt du er vant til å ha, men ikke egentlig har behov for. Historisk sus Vi var nå engang på Lesbos for å gå på skole, og vi hadde obligatoriske forelesninger hver dag. Vi skulle gjennom en ordinær fem-timers eksamen før vi reiste hjem, og fem vekttall på seks uker blir nokså intensivt. Men det var spesielt å sitte å høre på foredrag om Aristoteles når foreleseren midt i en setning stanser opp og peker ut av vinduet og sier: ”Han gikk rundt på den holmen dere ser like der borte.” På samme måte var det spesielt å sitte på Areopagos i
Vel hjemme, etter nok en kaosseanse om bord på
Takk for turen!
Hver kveld etter middag samles vi for å høre mesterens tale.
September 2002
Lange netter Det hendte jo at vi ble lei av lesinga, kan du si, og tok oss en tur på stranda, eller endog på byen. Det hendte faktisk med jevne mellomrom på ca. 24 timer. Det er ikke dumt å ligge på stranda og vente på den iskaffien du bestilte, mens du lurer på om du skal gidde å gå ned å dukke deg i et vann som holder, tja, 27 grader. Vorspiel på stranda er heller ikke dumt, om kvelden når sol er gått ned for lenge siden og måneskinnet viser vei. Utelivet på Lesbos åpner dessuten både for ekte norsk rølp og kulturelt gresk rølp – dvs. gresk folkedans med tre generasjoner grekere og deg til fem-seks tiden om morningen. I det hele tatt så er det mye som ikke er dumt på Lesbos. Jeepkjøring på kryss og tvers over øya, dikterdronningen Zapfos paradisiske badestrand, shopping, samt takterrasse-middager i solnedgangen. 47 nye venner er heller ikke å forakte. Det fikk alle som var med i år!
Olympic Airlines, er det ikke vanskelig å slå fast at turen var verdt rubbel og bit av de tolv og et halvt tusen den kostet. HiA har laget en unik tradisjon. Måtte den få forsette i all framtid. Visse ting kan selvfølgelig forbedres, og det prøver man også på, men i det store og det hele var dette genialt. Det var alle denne sommerens 48 deltakere enige om, og ifølge konsensusteorien kan det da betraktes som en sannhet. Som sagt, så gjort.
Unikum
Athen, der Paulus forsøkte å omvende grekerne, for å lære om førsokratikerne. Om ikke den hadde det fra før, så fikk filosofien i alle fall nå et visst historisk sus over seg. I det hele tatt, når det gjelder det faglige, så er det ikke uten grunn at dette ex.phil. Strandliv... studiet har landets laveste strykprosent, for det har det faktisk. Du kan på en måte ikke unngå å lære noe, om du så skulle stride imot av alle krefter. Du blir dradd opp av senga for å gå på forelesning. For øvrig skal samtlige forelesere ha skryt for veldig bra oppfølging gjennom hele kurset!
Tekst og foto: Eva-Kristin Urestad Pedersen
dier og strandliv på Lesbos i 2002.
13
ANNONSE SØRBOK
Dag 1 - den store Fadderdagen Unikum har prøvd å få med seg det meste av studentaktivitetane i Kristiansand første veka etter skulestart. Her følgjer ein rapport i (litt) ord og (mykje) bilete.
Fredag 16. august var for mange første dag på Gimlemoen. Då var ein Fadder kjekk å ha. Aldri før har så mange studentar tord å trø på graset...
Unikum
September 2002
Happening på ...talar for V seg sjølv! a s k e r i e t
Foto: Helge J. Stautland og Mari Helland
Unikums emminente medarbeider serverer grillmat.
15
Dag 2 – Rebusløp, båttur,
Lady Klukk krev kunnskap på Javel. Skriv ein song til oss, om Quantum, Julius, Mette-Marit, Sven Høiby, Kaptein Sabeltann, Valebrokk og Start...
låt hos Bo Dans til mobil-
arveys. ndebrølet på H
Foto: Mari Helland og Kjell Arild Nielsen
Roser til vakre kvinner i Spillopus.
Smøring (bokstavleg tala) av studentradioen på Torget.
September 2002
Førsteinntrykk
Unikum
16
Det er ikkje lett å ete appelsin når det helst skulle gått litt raskare... Ad Fontes utfordra på Kjelleren.
På veg til opningsshow i Gimlehallen, slo det meg at ikkje berre skulle dette bli første dagen på ein ny skule og min første dag som student, men at dette truleg også ville bli starten på eit nytt tilvære. Medan ein på vidaregåande hadde ansvar for eiga læring, som i praksis betydde at ein sjølv hadde ansvar for å ikkje få for stort fråver, skulle eg no byrje på ein skule der fråveret faktisk ikkje hadde noko å seia. Berre ein leverer dei oppgåvene ein skal og går opp til eksamen, kan høgskulen eigentleg gje blanke i om ein har ork til
å koma seg på førelesingar eller om ein får lest. Det er vel strengt tatt det som ER ansvar for eiga læring?! Så det var med ei god kjensle av fridom – og ansvar – i magen eg gjekk inn i Gimlehallen – til offisiell opning av det nye tilværet. Allereie på opningsseremonien fekk eg stadfesta ei gong for alle at eg nok ikkje kan lesa informasjonsskriv. Eg var heilt overtydd om at opningsseremonien kom til å vare frå klokka 9 til informasjonsmøta skulle ta til klokka 12 – og såg føre meg nesten tre timar
i ein fullstappa hall, der alle, ein etter ein, måtte ropa «ja» etterkvart som namna blei ropa opp frå talarstolen. Hadde eg berre ikkje vore så trøytt! Eg kom jo til å sovne før dei kom halvvegs til mitt namn! Eg hadde ikkje trengt å uroe meg. Opningsseremonien var berre til for at alle nye studentar skulle ønskjast velkomen. Rektor fekk lufta rektorkjeda, studentleiaren fekk oppmoda alle til å bli med på dei aktivitetene som finst (dei er ikkje få, viss nokon lurte) og taletrengte politikarar fekk sagt sitt. Og
grilling med meir...
Valets kval – kva song vil me
ha til karaoke for Blæsen ?
Båttur med Laget i idyllisk sørlandsskjærgård. Kubbespel krev stor innsats.
Intens rugbykamp i solsteiken.
a seg. llane varm ri g n a d e øgt nivå m unst på h Balansek
Grilling i Bertesbukta.
frå studiestart Etter ein time var det slutt, og dei fleste hadde no 2 timar å slå i hel før oppropa og informasjonsmøta skulle ta til. Plenen ved kantina var full av menneske. Oftare og oftare kasta folk eit blikk på klokka. Det finst då grenser for kor sent tida kan gå?
Fadderrunden viste seg god å ha, dels fordi han førte til at ein blei litt kjend med skulen, og dels fordi ein blei litt kjend med nokre medstudentar. Etter ei veke som student, har eg kome fram til at eg nok kjem til å like
meg godt på Gimlemoen. Eg har ei kjensle av at Kampusen blir større og større for kvar dag, fordi eg heile tida oppdager noko nytt i dei mange kilometrane med ganger - og fordi eg kvar dag blir kjend med nye folk. Det er vel folka som blir den avgjerande faktoren for om ein trivst på skulen eller kva? Signhild J. S. Samuelsen
September 2002
Klokka nærma seg 12. Eg gjekk for å finne rommet der studiet mitt skulle ha opprop. Det var ei stor prøve i seg
sjølv – numra i F-bygget fylgjer nemlig ikkje noko logisk mønster. Ikkje ein gong dei som hadde kontor i etasjen kunne fortelja tre villfarne studiner kvar rommet var. Me fann det til slutt, heldigvis.
Unikum
når skulen faktisk har ei avdeling som utdannar musikarar, var det sjølvsagt mykje god musikk også!
17
Bading var mange sin favorittaktivitet i sommarvarmen.
Kveldsmat på Gillshytta, etter ein fin fottur.
Foto: Mari Helland og Anders Bastøe
På toppen av «Den
Traktor i sjokoladepudding gjekk av med sigeren på Laget sin opningsfest.
September 2002
Handelen gjekk livleg på bokbyttedagen.
Unikum
18
omvendte båt».
Kva står på pensumlista di iår???
slik vi gjør i dag, og ikke bare gjennom forelesninger, mener han. Farmen så optimistisk på kveldens siste oppgave, der faddergruppens oppfinnsomhet ble satt på prøve på Vaskeriets scene. Hvem som til slutt gikk av med seieren i kveldens konkurranse, gikk oss dessverre hus forbi. Kanskje vi feilberegnet vår egen utholdenhet en smule...
September 2002
Moroa startet på Havana i Vestre Strandgate. Samtlige oppmøtte faddere og fadderbarn – over 200 i tallet, så tydelig med stor forventning frem til en fuktig runde blant Kristiansands mange utesteder. Med 11 puber på programmet og omkring en halv time på hvert sted, ante vi vanskeligheter med å nå kveldens mål; å drikke en øl på hver pub og å komme seg levende gjennom ruten. Godt kamuflerte av sommerlige klær, godt humør og berusede sinn, infiltrerte Unikums utskremte ulike faddergrupper. Sammen med disse gruppene gikk vi fra pub til pub. Et av stoppestedene var Charlies i Østre Strandgate. Et fadderbarn fikk raskt stedet som sin favoritt, da de spilte yndlingsmusikken hans på oppfordring. Markens i Tollbodgaten fikk også sine tilhengere, mye på grunn av stedets varierte tilbud spredt over tre etasjer. Derimot var ikke like mange begeistret for Megleren. Her var gjennomsnittsalderen rundt 50, og dette
kan nok ha noe med saken å gjøre. Etter dette var vi innom Kick, Midnight, Leopold og Ernst. Vi mener å huske at disse stedene kan være verdt et besøk- ølen der falt i hvert fall i smak. De fleste virket godt fornøyde med arrangementet, og Are Farmen var en av disse. – Det er viktig å bli kjent med klassekamerater på en mer useriøs måte,
Unikum
Tørste «førstiser» møtte mannsterke opp da årets faddere arrangerte pubtil-pub-race lørdag 24. august.
Tekst og foto: Line Brustad og Marit Elisabeth Bjerke
Ikke bare bar(e)
19
ANNONSE IEC FARGEBILDER 24 bilder 3 dager
79,99,-
Topp kvalitet fra vanlige og digitale kameraer
1 time
24 bilder
Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-
Vi fremkaller også APS-film på timen. Lysbildefilm fremkalles på dagen. Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. Telefon:38 02 64 90
ANNONSE Kilroy
Ølbarometer
Apropos nytt studieår. Som en sann IT-skole, har HiA også i år lagt
På samme måte som skolen prøver å få en slutt på papirmisbruket vårt (det i seg selv er jo ikke det verste tiltaket en skole kan gjøre), ser det ut til at det er enkelte andre ting de gjerne skulle ha vendt oss av med også. Kaffedrikking for eksempel. 10 kroner for en kopp kaffe er mer enn ukultur, det er galskap. Har dere ikke lest undersøkelsene som sier at studenter som drikker en viss mengde kaffe mens de leser, er mer våkne, og får med seg mer av tekstens innhold?
Eva-Kristin Pedersen
Som ”ferskinger” her i byen, er vi for øvrig imponert over mengden studenter vi møtte på vår vei. Vi håper vi ser tendensen til slikt oppmøte også i månedene fremover. Prisene i barometeret er omregnet til en halvliter, og gjelder lørdag kveld etter klokken 20. Studentprisene er merket med stjerne. De utestedene som ikke har hørt ordet ”studentpriser” før, har herved lært noe nytt...
Megleren
42,-
Charlies
45,-*
SixPence
46,-
Midnight
47,-
Vaskeriet
47,50
Markens
49,-*
Frk. Larsen 49,-* Paddy`s
49,-
Kick
52,50
Herlig Land 65,Havana
65,-
Harveys
65,-
Leopold
66,50
September 2002
Utdanningskverna i Norge kan for øvrig betraktes som en avvenningsklinikk for ganske mye. Det siste skuddet på stammen er at de nå helst ser at vi avskaffer det norske språket. Det er for lite internasjonalt. Derfor er ikke gamle og gode norske ord som svennegrad og mestergrad brukbare lenger. Ut med dem! La oss heller bruke de engelske Bachelor- og Mastergrad, slik at utlendinger også forstår hva vi snakker om. Det er jo umulig å tenke seg at det går an å oversette disse ordene når man produserer informasjon rettet mot ikke-norsktalende. Kari og Ola burde i grunn snakke engelsk hele tiden, skulle man tro kvalitetsreformens høye fedre. Skribenten kjenner nå at adrenalinet stiger, så artikkelen avsluttes med å si at slik utradering av det norske målet til fordel for det engelske, er ukultur, ukultur, ukultur, før jeg må over til å snakke om innføring av bokstavkarakterer etter amerikansk mønster. Oversvømmelsen av adrenalin kunne gått utover Mac’en på pulten foran meg, og det ville jo også vært en form for ukultur.
Etter intense pub-runder har vi utarbeidet et ølbarometer, som muligens avslører hvilke steder som burde besøkes slik at studielånet varer lengst mulig. Utestedene opererer med ulike priser til ulike tidspunkt, så forvirringen har til tider vært total. (Forvirringen er IKKE et resultat av at vi tok en øl på hvert sted…) Vi må presisere at Unikum dessverre ikke sponser redaksjonsmedlemmer på denne typen oppdrag.
Tekst: Line Brustad og Marit Elisabeth Bjerke • Foto: Svein Frøysnes
Første skoledag pleier å være en hyggelig affære, så vel for smånervøse studenter («kan jeg virkelig gå med denne buksa?» og «hvor er en venneflokk jeg kan søke tilflukt i?») studenter, som for henrykte seksåringer. Grillingen på plenen utenfor kantina var etter køen å dømme en suksess, og folket så ut til å kose seg i sola. Synd at ikke alle studentene fikk være med på dette opplegget. På en skole som HiA, der det satses så mye på fellesskap på tvers av faglige skillelinjer, er det ikke noe annet en ukultur at Mercurius tar med seg sine økonomipoder til Rosegården, og Idrettslinja jogger med sine søte små til Haraldvigen, og ekskluderer dem fra det fellesskapet som faktisk ble skapt utenfor kantina om ettermiddagen, og ikke minst på Vaskeriet om kvelden.
ut mye info, timeplaner osv. på internnettet. Studenter har fått beskjed om å hente ut det de trenger derfra. Problemet for de fleste er at det tar litt tid før de får registrert seg og får brukerområde. Så da står de der, og lurer på hvem de nå skal spørre. Ukultur, HiA! Papirveldet kan ikke unngås likevel, så ta tyren med hornene og kopier opp timeplaner, eller få fortgang i registreringen!
Unikum
Nytt år og nye muligheter, sier en gjerne. Vel, det gjelder her i redaksjonen også. Vi angriper det nye året med flere nye muligheter enn gamle indoktrinerte idéer (les: faste spalter), og herav følger at det ikke finnes noen garanti for UKULTURs fortsatte eksistens i oktober. Vi får se, og i mellomtiden får den sprelle litt i dette nummeret, så å si.
Et nytt studieår er i gang - og det alle lurer på er selvsagt; hvor selges det billig øl for oss studenter?
21
MENINGER
Studentenes engasjement
September 2002
sjert her på skolen også, så det er ingStudenter lever i dag et liv som folk studie. Det er et paradoks at høgskoflest. De har en arbeidsdag på skolen, lene utdanner studentene til å bli lede- en unnskyldning! En annen god unnskyldning er at studentene ikke har re på en eller annet måte, det være for så å være sammen med sine tilsynoen gjennomslagskraft. Svaret er da: seg i offentlig eller privat sektor, men nelatende selvvalgte venner og beDet beviser bare hvor lite studenter å ta ansvar for sin egen studiesituakjente. Fritiden tilbringer de sammen som ikke er engasjerte vet om høgsjon – det vil nesten ingen… med kjærester og elskere og sine faskolesystemet. Vi har faktisk stor påNoen eksempler på vorittserier på TV. virkningskraft! Problemet er at vi dette: Studenter som Bekymringene de har er «Det er tydeligvis går på lærerutdanning- mangler studenter som tør å sitte og kanskje om studielånet ikke trendy nok å en må om noen år ta si ledelsen imot på viktige saker! vil rekke ut semesteret, Min personlige favoritt er studentebeslutninger som vil om husleien vil stige, være samfunnsinnvirke på de elevene ne som sitter i kantina og beklager om eksamen går bra elengasjert lenger...» de underviser, de som seg over dårlig studiemiljø, dyre priser ler om hvordan det vil i kantina, mangelen på et studentsamstuderer økonomi vil gå med Ninni i Hotel funn her på HiA eller at fadderordningoppleve at de må ta Cæsar. Studenter bryr en er bedrøvelig i forhold til mange noen beslutninger som kanskje vil seg ikke om hvordan det går med for andre høgskoler! føre til at noen ansatte i den eventueleksempel kollektivtilbudet eller renten Til disse har jeg et klart svar: TA le bedriften må sparkes. Til slutt har vi på studielånet. De bryr seg heller ikke ANSVAR OG ENGASJER DERE!! studentene som tar sykepleierutdanom hvem som blir valgt inn i de forBare - og bare - på den måten vil vi ningen. Disse må om noen år antageskjellige studentråd og studentparlafå en forandring på det som er ment. Det er tydeligvis ikke trendy nok ligvis ta en beslutning som kan avgjøsvakt/dårlig/bedrøvelig her på skolen. re om en person skal leve eller dø, å være samfunnsengasjert lenger. Er Jeg avslutter med å men å ta ansvar for sin de virkelig klar over konsekvensene nevne at hovedforegen utdanning – nei, det får å «gi faen» i disse tingene? «...min påstand er skjellen mellom en det gidder/tør de ikke! Undertegnede går nå på siviløkoat studenter er blitt student og en elev er Hva ønsker jeg så nomstudiet ved Høgskolen i Agder. at en student har anmed dette leserbrevet? Tidligere gikk jeg på Høgskolen i bortskjemte.» svar for egen læring! Jo, jeg ønsker å sette Vestfold hvor jeg også var involvert i Dvs at en student fakdet studentpolitiske arbeidet som fore- søkelyset på engasjetisk må ta ansvar for seg selv og sitt mentet, eller mangelen på engasjegikk der. Ved studentvalget på studie. mentet, hos studentene som går på Høgskolen i Borre var det en valgdelI mine øyne er det mange studenhøgskoler og universiteter i Norge i takelse på cirka 10-15 %, og ved hvilter her på HiA som fortsatt bør ha dag. Den nye kvalitetsreformen som ket som helst annet valg ville dette elev-status… nå implementeres i høyere utdanning vært nok til å underkjenne hele resulher i landet vil berøre stort sett ALLE tatet. Den luksusen har ikke de som PS: Til dere som allerede er engasjert studenter, men «ingen» ser ut til å bry står for valgene ved høgskolene. De på en eller annen måte: Lykke til videseg! Det er bekymringsfullt! må nemlig godta det hele og satse på re! De som klarer å lese mellom linjeat neste år blir valgdeltakelsen mye ne, vil oppdage at min påstand er at bedre. (Ved valget her på HiA i høst PS II: Det finnes selvfølgelig studenter studenter er blitt bortskjemte. De er var ikke oppslutningen stort bedre…) som har familie, sykdom etc. Disse er blitt dullet med og har ikke lenger Hvorfor er det blitt slik? I alle år har ikke min målgruppe i denne artikke«egne meninger» i den forstand at de man hørt om det fantastiske engasjelen. ikke gidder å engasjere seg for å få mentet som ble vist på slutten av 60frem disse meningene. Mange kan tallet og ut over hele 70-tallet av stuMvh selvfølgelig unnskylde seg med at de denter. Nå er situasjonen slik at man Svein Aanonsen må «mase» på studenter for å få de til må jobbe i tillegg. Til det vil jeg si: Det Representant i Studentparlamentet å stille opp og engasjere seg i sitt eget gjør de fleste som allerede er enga-
Unikum
22
ANNONSERE?
Velkommen i spaltene!
Neste nummer av Unikum kommer 7. oktober.
Disse sidene er åpne for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden.
Annonsefrist 23. september.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg.
Utfordringa går til deg! Ta pennen fatt og la verden få del i dine tanker...
Bidrag kan sendes via e-post til Unikum: unikum@stud.hia.no
sponser Unikum med internserver. www.nettkroken.no
Digitalskulen HIA? undersøking blant nokre tilfeldige studentar viser at svært mange har fått melding om å sjekke ut internett for informasjon om studia. Mange har også fått den viktigste informasjonen på stensil. Når, eller om, informasjonen ikkje stemmer overeins, skal papirversjonen som regel gå føre den digitale. Men kva er vitsen med å ha to forskjellige? For ikkje å snakke om tre – som det viste seg at studentane på m.a. nordisk grunnfag fekk (ein treng kanskje ikkje leggje til at desse tre timeplanane – ein digital og to på papir – ikkje var like?). Det finst kanskje betre måtar å læra studentane opp i kjeldekritikk på! Studentar som har vore tilknytt HiA ei stund seier at ein nok ikkje må stole for mykje på internett-versjonen i byr-
Kalenderen
jinga av året, men heller sette sin lit til at førelesarane og avdelingsfolka seier det ein treng å vite. Dersom erfaringa frå i fjor (i alle fall erfaringa til dei me tilfeldigvis har snakka med) held stikk, kan ein visst gradvis byrja tru meir og meir på at det som ligg på nettet er oppdatert og sant. Nokon vil kanskje leggje til at det strengt tatt ikkje er noko problem å koma seg på nettet når det faktisk finst datalabar på høgskulen. Jaudå. Kanskje har det noko med «timing» å gjera, men undertekna har enno til gode å finne ein datalab som ikkje er full av folk eller med ein lapp på døra som seier at laben er reservert studier av ymse slag... Signhild Stave Samuelsen
Hvor?
Hva?
Uke 36 05.09. 22.00 05.09. 19.30 06.09. 19.30
Vaskeriet Agder Teater Vaskeriet
07.09. 15.00
Vaskeriet
Christiansand Protestfestival: I teknologiens vold? Konsert: Divisjonsmusikken Christiansand Protestfestival: Statusjag og pengejakt, – elitedyrking og taperproduksjon Christiansand Protestfestival: Ondskapens sirkel, kan den brytes? Engler og djevler - finns dom? (kl. 20.00) Festforestilling for Erik Bye (kl. 22.00)
Uke 37 10.09. 12.09. 20.00 12.09. 19.30 12.09. 18.00 13.09. 19.00 13.09. 18.00 14.09. 20.00 14.09. 18.00 15.09. 18.00
Danskebåten Vaskeriet Agder Teater Agder Teater Agder Teater Agder Teater Vaskeriet Agder Teater Agder Teater
Danmarkstur for faddere og fadderbarn (påmelding) Konsert: Daevid Allens University of Errors Konsert: Kristiansand Symfoniorkester Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur” Konsert: Kristiansand Symfoniorkester Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur” Konsert: Popium Konsert: Kristiansand Symfoniorkester Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur”
Uke 38 17.09. 18.00 18.09. 18.00 19.09. 18.00
Agder Teater Agder Teater Agder Teater
Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur” Dramatiske Selskab, ”I Full Mundur” Dramatiske Selskab, «I Full Mundur”
Uke 39 23.09. 19.00 24.09. 18.30 25.09. 18.00 26.09. TBA 26.09. 18.00 27.09. 18.00 29.09. 18.00
Agder Teater Agder Teater Agder Teater Vaskeriet Agder Teater Agder Teater Agder Teater
Karl Sundby, ”Fanden i vold” Karl Sundby, ”Fanden i vold” Opera Sør, ”Hans og Grete” Stand-up: Åsleik Engmark Opera Sør, ”Hans og Grete” Opera Sør, ”Hans og Grete” Opera Sør, ”Hans og Grete”
Uke 40 30.09. 18.00 02.10. 18.00 03.10. 18.00 04.10. 18.00
Agder Teater Agder Teater Agder Teater Agder Teater
Opera Sør, ”Hans og Grete” Opera Sør, ”Hans og Grete” Opera Sør, ”Hans og Grete” Opera Sør, ”Hans og Grete”
Skjer det noe vi bør vite om i Arendal, Grimstad eller Kristiansand? Kontakt oss!
September 2002
Når
Unikum
Timeplanar, studieoversikter og emnelister skal liggje på internett, slik at det skal vera enkelt for alle studentar å finne ut kva som skjer i studiet til ei kvar tid. Eller var det for å forvirre? «Det som irriterer meg så grenselaust, er at eg ikkje heilt veit korleis planane på studiet mitt er framover. Eg har ikkje kome meg på nett enno, ser de. Kvifor ligg alt der? Så tidleg i semesteret kan ein då ikkje vente at alle skal ha internett-tilgang?!?!». Den ein smule irriterte matematikkstudenten var ikkje heilt nøgd med at høgskulen såg ut til å ha gått vekk i frå tradisjonell stensil-informasjon. Det er ikkje så kult å ikkje ha peiling på kva du faktisk skal gjera det neste halvåret... Ei rask, men vonleg representativ,
23
ANNONSE VASKERIET