nummer 4 • årgang 2 • oktober 2002
Studentboligene – ikke ferdige i tide
Studentersamfunn • Kantinepriser • Fjellklatring
Unikum
Høgskolen i Agder
Serviceboks 422
4604 Kristiansand
Org.nr. 984 544 677 Mva Besøk oss: Gimlemoen 24 Telefon: 38 14 21 95
E-post: unikum@stud.hia.no Ansvarlig redaktør
Helle I. Andersen Redaksjon
Alette Marie Eldøy
Dagrun Brox
Hallfrid Simonsen
Helge J. Stautland
Heidi Andersen
Ingunn H. Olsson
Line Brustad
Mari Helland Marit Bjerke
Per Elling Ellingsen
Rune Bernhus
Signhild J. S. Samuelsen
Svein Frøysnes
Terje Nomeland
Øystein Thorsen
Grafisk ansvarlig
Mari Helland
Teknisk ansvarlig
Svein Frøysnes Annonsesalg
Markedssjef Rune Bernhus Mob.: 90 10 60 55
Økonomiansvarlig Mette Gilje
Trykk Bjorvand & Skarpodde Opplag 3000 Unikum er studentavisa ved Høgskolen i Agder. Den er
politisk og religiøst uavhengig,
og blir drevet på frivillig basis. Alt stoff mottas med takk, og vil bli vurdert.
Forsidefoto
Mari Helland
Innhold
4 Ericsson og HiA – samarbeid ikke truet 5 Intet studentersamfunn uten alkohol 6 Avgift til likt og ulikt 7 Telemarksjente med kampsak 8 Bygging på Gimlemoen 10 God mat koster mer 12 Med livet i en tråd 15 Lærarevaluering skal bli rutine 16 Mannen uten band 17 Energiske BigBang 19 Dagen derpå... 20 STORT og smått I OKTOBER 21 Radioprogram og ølbarometer 22 Meninger
Leder
Store utfordringer Så var det slutt på sol og somer, og de ferske studentene får avslørt hemmeligheten: Sørlandet er på langt nær så sjarmerende vinterstid... Agderfylkene trekker desidert flest mennesker i den varme årstiden, og nå er det slutt på å spille på skjærgårdsromantikk og festivalstemning på kampus.
Studietilbudet jobbes det energisk med. Den andre faktoren, studentmiljøet, jobber man også hardt med på HiA, all ære til de som står på, og priotererer dette. Det hjelper imidlertidig lite når kommunen svarer med å stikke kjepper i hjulene. Samfunnet skal stå klart over nyttår, er det blitt lovet. Det hjelper lite at byggeplanene er klare, pengene bevilget og studentene tent på idéen, når kommuneadministrasjonen stiller seg negative til søknaden om skjenkebevilling! Kristiansand, som Grimstad og Arendal, er tjent med et godt rykte som studieby for å trekke flere studenter til byen. I ordfører Walleviks årlige taler til studentene ved semesterstart, får vi alltid høre hvor viktige vi er for byen, og hvor velkomne vi er. Allikevel skal ikke kommunen kunne gå innfor skjenkebevillig til et studentersamfunn på Gimlemoen? Det er umulig å sammenligne skjenkebevilling til et utested i sentrum, med en kombinert kafé/bar/scene som ligger tre kilometer utenfor sentrum, og som har en så klar målgruppe som det tenkte studentersamfunnet har. Øl- og vinservering har mye å si for hvilket preg denne samlingsplassen vil få, og i hvor stor grad den blir brukt. Kanskje har bystyret glemt at studenter er voksne mennesker som har full rett til å nyte alkohol. De fleste av oss er til og med i stand til å gjøre det på en forsvarlig måte. Jeg er stygt redd for at om ikke kommunen snur i denne saken, vil betydningen av universitetsstatus ha lite å si for rekrutteringen av nye studenter, i hverfall når det gjelder avdelingene i Kristiansand. Og for de som mener det er på tide at Sørlandet tar oppgjør med sitt pietistiske rykte, er det vel ingen tvil om at dette ikke er veien å gå.
HiA-studentenes fotoklubb, Blender 11, skal stables på beina igjen.
Etter et ”spark-i-gang-møte” i regi av Studentorganisasjonen, samlet en gjeng ildsjeler seg for å diskutere framtidsplanene for fotoklubben på Gimlemoen. Etter et par møter er det valgt et midlertidig styre, som har som mål å få klubben på fote. To av disse ildsjelene er Mari Finsås Vestheim og Katarina Kjelland, foreløpig valgt som henholdsvis leder og nestleder. – Vårt første mål er å få orden på mørkerommet. Det er for øyeblikket fullt av veps. Vi venter på at Statsbygg skal ta seg av saken, slik at vi tør å gå inn der… Når det er ordnet, er planen å arrangere et mørkeromskurs, som vil være obligatorisk for alle som ønsker å bruke rommet, sier Katarina.
Hun presiserer at de håper å få kurset i gang innen en måneds tid. – I forbindelse med kurset kan man betale medlemskontigenten, som vil være på 75 kroner per semester, legger Mari til. Styret har ennå ikke lagt noen klare framtidsplaner for klubben. De satser imidlertid på å arrangere ulike typer kurs, for eksempel portrettbilder, landskap, kamerabruk og lyssetting. – Mulighetene er nærmest ubegrensede. Så her gjelder det å komme med ønsker og ideer; vi er åpne for det meste, sier Mari og Katarina. – Hvis noen som leser dette sitter med fotokunnskaper nok til å holde kurs, eller kjenner noen som kan holde kurs, må de gjerne ta kontakt med oss, oppfordrer de to jentene. Har du tips, ideer, ønsker eller spørsmål? Send en e-post til: blender@stud.hia.no
KSI Svømming Studentidretten er godt i gang i Kristiansand, og i disse dager ønsker Anne Karine Johansen svømmelystne studenter velkommen til svømming på Spicheren. Svømmegruppa er et tilbud til alle studenter som ønsker å svømme, aktive svømmere så vel som «hobbysvømmere». Noen er i gang med treningen allerede, tirsdager og torsdager, Leder for svømmegruppa, Anne Karine Johansen samt morgensvømming på ønsker velkommen til KSI Svømmegruppe. (Foto: KSI) mandager. Ønsker du å være med å svømme, eller har du noen spørsmål, kan du ta kontakt med Anne Karine Johansen på e-mail: austenaa40@hotmail.com Treningstider: Mandag: fra 07:00 tirsdag: 15:30 – 18:00 torsdag: 18:00 – 20:30
Treningstider for andre idretter i KSI finner du på http://student.hia.no.
Oktober 2002
Kanskje er det på tide at studentene synliggjør sin mening om saken?
Nytt liv i fotoklubben
Unikum
Høgskolen og dermed Agderfylkene generelt, står foran store utfordringer. Det nytter ikke å spille på sørlandssommer og reklamere for seg selv på Quartfestivalen, om man ikke har en god pakke å tilby studentene i de åtte til ni månedene av året det strand og skjærgård ikke frister. En slik pakke består i hovedsak av to elementer: et godt studietilbud, og et godt studentmiljø.
3
Ericsson og HiA
– samarbeid ikke truet
Ericssons GPRS-avdeling i Grimstad legges ned. Samarbeidsavtalene med HiA ønskes videreført gjennom opprettelse av en ny utviklingsbedrift.
Oktober 2002
Tekst: Marit Elisabeth Bjerke
– Flott, men ikke avgjørende for oss, uttaler forskningsdirektør ved HiA, Alf Holmelid. Det er sivilingeniørene og høyskoleingeniør-studentene i Grimstad som til nå har benyttet Ericsson og GPRSavdeling der, som en nær samarbeidspartner. Studentene har blant annet jobbet tett på konsernet ved utarbeidelsen av sine sivil- og prosjektoppgaver. Da denne avdelingen nylig ble lagt ned, så det lenge mørkt ut for et fremtidig samarbeid med HiA. – Dette samarbeidet vil fortsette som før, men i noe mindre omfang, uttaler Hans Antonsen, informasjonssjef ved Ericssons avdeling i Grimstad.
Unikum
4
Ericsson ved teknologisenteret i Grimstad vil fortsette det tette samarbeidet med HiA.
Utviklingsbedrift Planen for videreføring av GPRSmiljøet er nå under utarbeidelse, og målet er å etablere en egen utviklingsbedrift for mobilkommunikasjon i Grimstad. Det er planlagt at denne selvstendige virksomheten skal bestå av noen av de 160 ansatte som nå har fått sparken fra Ericssons GPRSavdeling. – Disse ansatte har fra før hatt gode relasjoner med HiA, og det er nå opp til skolen å gjenoppta dette samarbeidet dersom planene om utviklingsbedriften går i orden, avslutter Antonsen.
Overdramatisert Planen om utviklingsbedriften er gledelig nytt for forskningsdirektør i HiA, Alf Holmelid. Han synes det er viktig for Norge som nasjon at all GPRS-kompetanse ikke forsvinner utenlands. Når det gjelder konsekvensene for HiA ved Ericsson-utflaggingen, mener han de er overdramatisert. – Avhengigheten av Ericsson er ikke lenger er så stor som tidligere. Da sivilingeniør-studiet kom til HiA i 1996, var skolen helt avhengig av store aktører som Ericsson og Telenorbåde i undervisningssammenheng og ved utarbeidelse av siviloppgaver. Nå har skolen eget undervisningspersonale og et godt opparbeidet kontakt-
Doktorgradsstudenter Ericsson er også involvert i finansieringen av fire doktorgradsstudenter ved HiA. Som en del av Agder IKTsenter, startet de sammen med blant annet Telenor og HiA i fjor opp et prosjekt kalt ”Den mobile student”. Prosjektet går over fire år, og i tillegg til Ericsson, bidrar også Norges Forskningsråd og Telenor med finansielle midler. Antonsen konstaterer at de fremdeles står ved sine forpliktelser i forbindelse med dette prosjektet og at det dermed ikke er truet av nedbemanningen i konsernet.
LærerIKT et populært kurs
FN-universitet til Arendal
Kvinnerekord på HiA
Etterutdanningskurset LærerIKT er populært. Over 12 000 lærere har startet på kurset denne høsten. Kurset holdes for lærere både i grunnskole og vidergående skole. LærerIKT foregår på nettet, og skal inspirere lærere til å praktisk bruk av data i undervisningen. Dette skal være den største nasjonale satsingen noen gang på kompetanseheving innen pedagogisk bruk av IKT.
FN har lagt sitt 13. universitetskontor til Arendal. Allerede neste høst kan studenter ta mastergrad i miljø og utvikling ved det nye universitetet. GRID, som er en del av FNs miljøprogram, ligger allerede i Arendal, og derfor ble byen et naturlig sted for universitet. FN-Universitetet skal samarbeide med HiA. Den norske regjeringa gir 15 millioner til oppbygging av avdelinga.
Fra nyttår får HiA fire kvinnelige professorer i matematikk/didatikk, og det er nordisk rekord, skriver Fædrelandsvennen. Anna Kristjansdottir fra Island, Maria Luiza Cestari fra Brasil, Barbara Jaworski fra Storbritannia og Barbro Grevholm fra Sverige heter de kvinnelige professorene. Hia slår også en annen rekord. Høgskolen er den eneste norske institusjonen med fire kvinnelige professorer i samme fagfelt.
nett, så bransjesvigninger som dette tåler vi godt, poengterer han.
Intet studentersamfunn
Studentersamfunnet på Gimlemoen skal etter planen være ferdig til vinteren.
Studentenes reaksjoner Studentene reager kraftig når de får vite at stedet kanskje ikke får ølservering. – Dette er hårreisende! Hva er et studentersamfunn uten øl, sier en sjokkert Rune Lohne ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Lohne tror ikke at studentene vil drikke mer selv om de får et eget utested, og tror heller ikke at avholdspersoner vil føle seg tvunget til å drikke fordi det ligger et serveringssted i skolens kjeller. Musikkstudent Juliane Husvik er opprørt. – Dette er en sak som alle studenter bør engasjere seg i. Det handler ikke bare om et utested som er vårt, det handler om at vi kan miste noe som skal skape et viktig fellesskap mellom alle studenter, bedre miljøet og øke trivselen på skolen. Samtidig kan det gjøre de eksisterende aktivitetene mer synlige og engasjere enda flere, sier hun.
Oktober 2002
Uklare politikere – Vi i KrF ønsker at det skal bli færre skjenkesteder her i byen. Vi tror at mindre tilgjengelighet også minsker
Bekymret studentorganisasjon – Hvis ikke studentersamfunnet får skjenkebevilling blir det ikke noe samfunn. Vi kan ikke innrede et bygg til flere millioner når vi vet at økonomien ikke kommer til å gå rundt, sier leder for studentorganisasjonen, Karoline Slettebø. Tanken bak studentersamfunnet er at det skal være et kultursenter for alle medlemmene av SiA, og det skal etterhvert bli drevet av studentene selv. Her skal musikkstudentene kunne holde konserter, kunst- og håndverksstudentene holde utstillinger, og det skal
fungere som et naturlig samlingssted for studentene etter skoletid. Man håper også at de ulike studentaktivitetene skal kunne knyttes til samfunnet. – Vi håper at Kristiansand kommune forstår hvor viktig dette er for miljøet på skolen, og at Studentersamfunnet kan være med på å bedre kvaliteten generelt. Jeg håper at alle studenter vil engasjere seg i kampen om skjenkebevillingen og Studentersamfunnet, oppfordrer Karoline Slettebø.
Tekst og foto: Alette Marie Eldøy
Etter planen skulle spørsmålet om skjenkebevilling til det nye Studentersamfunnet på Kampus Gimlemoen behandles 16. oktober. Men den kommunale saksbehandlerens instilling til helse- og sosialstyret var negativ, og SiA har nå trukket søknaden. – Vi ønsker å legge inn flere momenter i søknaden, og håper at den kan bli behandlet i formannskapet i november, sier Jan Terje Voilaas i SiA. Kristiansand kommune fører en restriktiv alkoholpolitikk. Derfor vil de ikke gi skjenkebevilling til utesteder hvor mer enn femti prosent av omsetningen er alkoholinntekter. Samtidig gis det normalt ikke bevilling til utesteder som ligger i undervisningssentra. Kjellaug Rolfsen, som er kommunens saksbehandler i saken, bekrefter at de gikk inn for at Studentersamfunnet på Gimlemoen ikke skal få skjenkebevilling. Hun vil ikke kommentere saken ytterligere.
forbruket. Derfor er vi imot skjenkebevilling til Studentersamfunnet. Men jeg ser jo at dette kan virke urettferdig for skolen, siden et studentersamfunn vil gjøre Gimlemoen mer attraktiv, sier bystyremedlem, Oddvar Tesaker fra KrF. Steinar Håkon Ås fra Pensjonistpartiet synes at studentersamfunnet burde få skjenkebevilling. – Det er jo voksne folk som går der. Men siden man må gå på tvers av de gjeldende retningslinjer, blir det nok svært vanskelig, sier Ås. – Min personlige mening er at dette ikke burde være noe problem, men det er flertallet som avgjør, konstaterer Ada Herum fra Arbeiderpartiet.
Unikum
Det 400 kvadratmeter store studentersamfunnet, som etter planen skal være ferdig til vinteren, risikerer nå å bli stående tomt.
5
Avgift til likt og ulikt
Kvart år tek HiA inn meir enn 8,4 millionar kroner i semesteravgift.
I løpet av eit skuleår betaler meir enn 7000 studentar 1200 kroner kvar i semesteravgift til HiA. Om lag halvparten av pengane går til Studentsamskipnaden (SiA), og resten til Høgskulen. – I fjor trykte me ei oversikt over kva semesteravgifta går til på baksida av innbetalingsgiroen, men på grunn av SAIH-tiarane, vart ikkje dette gjort i år, fortel Ragnhild Lager ved økonomikontoret på HiA. Ho blar raskt opp ei oversikt, som syner at høgskulen sin del av pengane går til Kopinoravgift, papir og utskrifter. – Når forelesarane kopierer frå ulike bøker og liknande, må høgskulen betala Kopinoravgift. Denne er fordelt ut med 100 kroner på kvar av studentane.
Tekst: Mari Helland
Dekker mykje I tillegg betaler alle 80 kroner for eventuelle kopiar som vert delte ut i løpet av semesteret, utdjupar Lager. Resten av pengane høgskulen tek inn, 110 kroner, går direkte inn på
Oktober 2002
Dette går dine 620 kroner til:
Unikum
6
Kopinoravgift Utskrifter/Kopiar SAIH-tiarane (kan refunderast) Medlemsavgift til SiA Sum
100,190,20,310,620,-
den einskilde student sin utskriftskonto. I Studentsamskipnaden er fordelinga av semesteravgifta meir komplisert. – Me nyttar halvparten av pengane til det me kallar «studentsosiale tiltak». Det vil seia stønad til aktivitetane, refundering av eigenandel hos lege/psykolog, forsikring og slikt, fortel prosjektansvarleg i SiA, Jan Terje Voilås. Resten av pengane går til den daglege drifta av SiA. Organisasjonen driv mellom anna kaféar, barnehagar, SørBok, Spicheren, Luftslottet i Grimstad og dei mange studentbustadane i dei tre studiebyane på Agder. Desse aktivitetane skal i hovudsak finansiera seg sjølve, men langt frå alle klarer det. – I år reknar me med å subsidiera Spicheren med mellom 6 og 7 millionar kroner, seier Voilås. Vil bli best Samskipnadsavgifta dekker i dag ein tredel av administrasjonskostnadane i SiA, men målet er at dei ulike
avdelingane skal tena nok pengar til å finansiere denne biten. Då skal heile semesteravgifta nyttast til kulturog velferdstiltak. – Me ynskjer å få dette til i løpet av ein 5-årsperiode, sjølv om me ikkje kan garantera at me klarer det, seier Voilås. – Korleis skal dette skje? – Heile semesteravgifta skal koma studentane direkte til gode. Dei skal få så mange goder og tilbod som medlemmer i SiA, at dei 310 kronene per semester vert rein vinst. Me vil ha kø av folk som ynskjer å bli medlemmer, seier Voilås. I byrjinga av september oppretta SiA ein ny divisjon, SiA-velferd. – Me ynskjer å satsa stadig meir på velferd. Sørlandet skal bli den beste plassen i landet å studera. Kan HiA klara det faglege, skal me greia resten, seier Voilås engasjert. Han leiter no med lys og lykt etter den perfekte personen til å leia velferds-divisjonen. – Me har vore i kontakt med ei initiativrik kvinne som me trur vil vera perfekt til jobben, seier prosjektleiaren løyndomsfullt.
SiA bruker sin del om lag slik (2001):
Drift (lønn, data, straum, brosjyrar, lisensar mm.)
155,-
Studentsosiale tiltak:
Legeordning Psykologordning Ulykkesforsikring Leige av idrettshall Grimstad/div. lokale Kristiansand Husleige STA (hybel) Direkte tilskot til studentaktivitetane Anna (lønn til sivilarbeider STA, tilskot til studentpresten, fadderordninga mm.) Sum
25,5,4,8,3,77,33,310,-
Telemarksjente med kampsak
Trine Waalman Hagalias kampsak i Studentparlamentet er å få et studenthus der alle føler seg hjemme.
Tekst og foto: Terje Nomeland
Nye metoder Studentorganisasjonen vil gjøre flere endringer ved høstens valg til Studentparlamentet. For å få studentene til å bruke stemmeretten vil Mona Elén Drange i Studentorganisasjonen at valget skal foregå i Vrimlehallen. – Tidligere måtte man stemme på det instituttet man hørte til. Jeg tror ikke det er mange studenter som vanker på instituttene, sier Drange.
Med å holde valget der folk ferdes, håper Drange at valgdeltakelsen vil bli atskillig større. – Vi er glade for at det blir satt fokus på valget. Valgdeltakelsen har vært altfor dårlig. Tidligere kunne man jo nesten komme inn i Studentparlamentet bare ved egen stemme. Slik skal det ikke være, sier hun. Også andre tiltak vil bli satt i verk. Blant annet skal det opp mange plakater på Høyskolen for å fange studentenes oppmerksomhet. I tillegg skal menyholderne i kantina utstyres med info om valget. Valg til Studentparlamentet vil foregå i oktober. Endelig dato er ikke fastsatt. Valget går over to dager. Heller ikke kandidatene var klare da Unikum gikk i trykken.
Fakta: Studentparlamentet • Velges hvert år av studentene selv. • Er studentenes øverste organ, der de store prinsipielle sakene blir tatt opp. • Studenter stiller til valg ved den avdelinga de hører hjemme. • Ved hver avdeling velges det to eller tre representanter (Antall representanter er avhengig av størrelsen på avdelinga). Til sammen sitter det 16 representanter i Studentparlamentet.
Oktober 2002
Egne meninger Førskolelærerstudenten mener informasjonen om valg til studentparlamentet ikke er god nok. – Grunnen til at så få stemmer er at informasjonen er for dårlig. Hadde studentene visst mer om valget ville flere brukt stemmeretten, mener Waalman Hagalia. Mange studenter tror kanskje at en plass i studentparlamentet er tidkrevende og stressende. Slik er det ikke, skal vi tro Trine Waalman Hagalia. – Jeg vil anbefale studenter å stille til valg. Det er ikke så mye arbeid, og
stressende er det ikke. Men det er et stort ansvar, og man må ha sin egen mening om saker vi tar opp. Å sitte i parlamentet og si «jeg vet ikke» går ikke. Man må også kunne ta imot kritikk, sier Trine Waalman Hagalia. Før hun legger til: – Jeg har ingen negative erfaringar med å sitte i Studentparlamentet.
Unikum
– Jeg engasjerer meg veldig mye i at vi skal få et studenthus på HiA der alle kan trives. Studenthuset må være til bruk for alle studenter, uansett interesse, sier Waalman Hagalia. 22-åringen fra Rjukan har sittet i Studentparlamentet i snart et år. At hun stilte til valg var ganske tilfeldig. – Vi fikk informasjon om valget, og klassen min foreslo meg som kandidat, forteller hun. Hun har også tidligere engasjert seg. – Jeg har sittet i elevråd siden 7. klasse på ungdomsskolen, og var elevrådsformann på videregående. Ett år i Studentparlamentet har tydeligvis gitt mersmak, for i år stiller hun til valg igjen.
7
GeirJørgensen (Rekrutten) og Therese Berg (Kadetten) har byggeområdet som næraste nabo i år.
Bur på ein byggeplass
Tekst og foto: Mari Helland
Studentane som bur i dei eksisterande studentbustadane på Gimlemoen kjenner SiA sitt byggeprosjekt på kroppen. Dei trudde ikkje at bygginga skulle vera så nær.
Oktober 2002
Therese Berg stokk kraftig då dei første lastebilane dundra forbi vindauga hennar i Kadetten klokka sju ein morgon. – Eg visste ikkje at dei skulle byrja akkurat den dagen, og stod i senga då dei køyrde forbi. Det er einaste dagen eg har vore tidleg på skulen, fortel ho. Kvar morgon dei siste vekene har ho vakna tidleg. – Rommet ristar når dei tunge bilane køyrer forbi. Eg får ikkje sova, men eg blir stort sett liggjande likevel. Burde nok ta det som ein «dytt» til å gå på skulen, heller enn å vri meg i senga, seier ho.
Unikum
8
Mykje støy Saman med klassekamerat på IT og informasjonssystemer 2. året, Geir
Jørgensen, sit ho utanfor Rekrutten og ser på tuftene til dei nye studentboligane på Gimlemoen. – Det er i grunn bra at dei byggjer her, det blir sikkert flott når her er ein heil studentby, seier Therese. – Det verste var i grunn saginga, konstaterer dei to. – Det bråka enormt; fem mann med motorsag like utanfor vindauga våre, seier Geir. Han hevdar å ha godt sovehjarta, og vert ikkje lenger uroa av bygningsarbeidet. – Eg vakna med eit rykk den første morgonen, men no går det greit. Dessutan er vel støyen verst no i oppstartfasen, seier han. I ein bærepose har Geir eit brev frå SiA. «ALARM», står det med store bokstavar på arket. – Me får mykje informasjon om bygginga. No skal dei sprenga her. Eg har orkesterplass frå vindauga mitt, seier han nøgd. – Men, du må jo gå vekk frå vindauga når alarmen går, kommenterer Therese. Geir får eit skuffa drag om munnen, men inrømmer at dei er bedne om å gå vekk frå vindauga som ligg mot
sprengingsområdet når alarmen går. – Korleis reagerer dei andre bebuarane på Rekrutten? – Då me hadde husmøte sist, var det nokre som fortalte at dei ikkje visste noko om at dei flytta rett inn på ein byggeplass. Dei hadde lyst til å be om reduksjon i husleiga, men det går vel ikkje SiA med på, meiner Geir.
God dialog Prosjektleiar i SiA, Jan Terje Voilaas, er ikkje overraska over at studentane som bur på Gimlemoen ynskjer lågare husleige. – Det rekna me med, men det vert ikkje aktuelt. Me har ikkje råd til det, sier han. SiA ynskjer å ha ein god dialog med studentane som bur nær byggeområdet. – Dei veit kor skoen trykker, og me vil gjera det me kan for å avhjelpa problem som måtte oppstå. Akkurat no prøver eg å få inn pris på støyskjerm, fortel Voilaas, som også planlegg å samla alle bebuarane til eit informasjonsmøte med god mat og drikke for å hjelpa litt på stemninga.
Forsinket studentby
Neste sommer skulle åtte nye studentboliger stå klare på Gimlemoen. Nå er prosjektet forsinket og det ingen av de 148 boenhetene kan tas i bruk ved studiestart neste høst.
lagt, ville prisene blitt langt høyere. Dette hadde gått utover studentene. De ville tapt økonomisk på en tidligere ferdigstillelse i form av høyere husleie, forklarer Voilaas. Han tror derfor at studentene stort sett er fornøyde med den løsningen som ble valgt. En annen grunn til at prosjektet har blitt såpass forsinket, er lang saksbehandlingstid hos Kommunaldepartementet. – Departementet brukte lenger tid til å godkjenne byggeplanene enn vi hadde regnet med. Dette får vi dessverre ikke gjort noe med, sier Voilaas.
også vil være bra for de som ikke leier hybel av SiA. – Vi fungerer som prissettere for det private utleiemarkedet. Vi får ofte henvendelser med spørsmål om hvilket prisnivå vi ligger på, og de private utleierne setter priser som kan konkurrere mot våre. Derfor kan du godt si at vi gjør prisene for de andre studentene lavere, sier han. Når prosjektet endelig er ferdigstilt, så vil SiA kunne tilby omtrent 630 utleieenheter i Kristiansand, med forskjellig kvalitet og størrelse. De nye hyblene vil bli utstyrt med kabel-TV, internett, eget bad og en solfylt balkong, og skal visstnok bli blant de mest attraktive i Norge.
Stor navnekonkurranse Prissettere Voilaas mener at lenger byggetid, og dermed lavere pris på SiAs hybler,
SiA trenger navn på de åtte nye studentboligene på Gimlemoen, og utfordrer sine medlemmer til å komme med navneforslag.
PREMIEN er ÅRSKORT PÅ SPICHEREN OG 50 MIDDAGER I KANTINA. Deltakere må foreslå navn pål alle de åtte nye boligene. Navnene skal ha et felles tema. (De eksisterende studentboligene på Gimlemoen har militære navn: Kadetten, Majoren, Rekrutten, Sjersanten, Fenriken). Bare studenter som er medlem av SiA kan delta.
Send ditt bidrag på e-post til: unikum@stud.hia.no
Oktober 2002
Du har god tid til å tenke deg om, siste frist for å levere forslag er fredag 14. mars 2003.
Tekst: Rune Bernhus • Foto: Mari Helland
Treg saksbehandling I april i år uttalte en munter Voilaas til Unikum at kostnadsrammen var satt til et sted mellom 50 og 60 millioner kroner. Nå er prisen beregnet til å bli 72,2 millioner kroner. Kostnaden på prosjektet er altså høyere enn det SiA i utgangspunktet ønsket å betale. Likevel er Voilaas fornøyd med kostnadsrammen som nå er satt. – Skulle vi hatt alle boenhetene ferdig sommeren 2003, som først plan-
Arbeidet med nye studentboliger på Gimlemoen er i gang, men er allerede forsinket.
Unikum
Først i september 2003 vil to av byggene stå klare. Hele prosjektet forventes ferdigstilt ved juletider neste år. Det vil si at alle studentene tidligst kan flytte inn i 2004. Konstituert direktør i Studentsamskipnaden i Agder (SiA), Jan Terje Voilaas, forklarer forsinkelsen med at de første planene ble for dyre. – Hovedproblemet var at førsteutkastet vårt ble for dyrt. Da vi la prosjektet ut på anbud, viste det seg at ingen kunne bygge enhetene til den prisen vi ønsket.
9
God mat koster mer
Maten i kantina holder et prisnivå som gjør vondt i lommeboka, mener mange studenter. Utvalget er heller ikke alltid det beste, sier de samme.
I fjor kåret studenter på HiA Kafé Kampus til en av landets beste studentkantiner. I undersøkelsen, som ble gjennomført av Stud.mag., fikk kantina fra 93 til 99 poeng av 100 mulige av de studentene som ble spurt. Nå ser det ut til at de som var positive til kantina har valgt å tie, eller eventuelt endret mening. I alle tilfelle er det en økende andel av studentene som synes å være misfornøyde med det tilbudet kantina gir, både når det gjelder priser, utvalg av mat og åpningstider.
Frokosttilbud i Bergen Sammenligner man med for eksempel Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), finner man stort sett det samme. Prisene for påsmurt mat er nokså like. I Bergen koster en baguett med ost og skinke 22 kroner, og en med reker går for 27 kroner. I kantina på Gimlemoen får du det tilsvarende for henholdsvis 20 og 30 kroner. Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) hovedkantine må du betale 28 kroner for såkalte subs (påsmurte), og
Tekst og foto: Hallfrid Simonsen
Baguetter og pizza Unikum har gjort en liten sammenligning av kantinene i de større byene, som også drives av sine respektive
studentsamskipnader. Om matpakka ligger hjemme når magen begynner å murre som verst, har du flere muligheter på Kafé Kampus: Du kan kjøpe deg en ferdigsmurt baguett, eller du kan velge å smøre selv; ved å kjøpe rundstykker og pakker med ost eller annet pålegg. Om du bare vil ha noe lite, selger kiosken blant annet frukt og yoghurt. Går du for en varmrett, har ”Varmeriet” fem middagsretter å velge i hver uke. I nabobua, ”Stekeriet”, finner du et utvalg av burgere og pizza.
≈I kiosken er det kø nesten hvert eneste friminutt.
5 OM KANTINA 1.Er du fornøyd med prisnivået i kantina? 2.Synes du utvalget av mat er godt nok? 3.Hva synes du kunne vært bedre?
for 38 kroner får du en baguett og en halvliter brus. Ikke mye å si om prisene på HiA i dette tilfellet, altså. Forskjellen er at de store universitetskantinene ofte har spesielle tilbud og pakker å tilby. Hos SiB kan du for eksempel benytte deg av frokostpakken, som inkluderer tre halve rundstykker + liten melk eller kaffe/te. Det koster deg 18 kroner. Til lunsj kan du betale 22 kroner og få en liten baguett + liten melk/juice eller kaffe/te. Disse prisene ligger med en gang langt lavere enn de vi er vant til her på huset. Kaffen hos SiB koster dessuten 5 kroner per krus, det vil si halvparten av den prisen SiA forlanger. Dette gjelder riktignok for den som skaffer seg et kaffekort (10 klipp til 50 kroner), men til sammenligning er prisen per kaffekopp fremdeles oppe i 8 kroner om du kjøper deg kort i vår kantine. Også SiT er langt snillere med kaffedrikkerne sine; her får du deg en kopp for 6 kroner. Asiatisk i Trondheim Hvor mye må du så betale for et varmt måltid? I kantina på Gimlemoen koster en stor porsjon av dagens middag 50-65 kroner. Den lille porsjonen (som ikke kan velges av alle rettene) koster 35-45 kroner. I Bergen er den faste prisen på de aller fleste middagene 39 kroner. Menyen er nokså lik den i Kristiansand, med retter som spaghetti bolognaise, fiskegrateng og kjøttboller. Denne typen middagsutvalg finner du også i Trondheim, hvor det kun koster deg 38 kroner for en porsjon av dagens varmrett. Hadde du studert i trønderbyen kunne du også ha valgt blant asiatiske retter i den nye kantina i realfagsbygget. De frister med retter som nasi goreng, laks teryaki og biffkarri fra Malaysia – fremdeles til prisen av 38 kroner per porsjon. I hovedstaden behøver en fattig
Bård Ålovsrud (23) engelsk grunnfag
Kristin Tjensvoll (20) revisjon 3. året
1. Det er litt dyrt, ikke akkurat studentpriser. Men maten er god.
1. Ja, helt fornøyd.
2. Ja, veldig bra utvalg; stor variasjon i både brødmat og hamburgere/pizza. 3. Prisene i så fall; de kunne vært lavere. Og kortere køer.
2. Ja, bortsett fra at det blir fort utsolgt. Kl. 13 er mye borte. Men det de har er godt. 3. Køavviklingen – det er lange køer hvert friminutt!
Mange studenter velger å spise middag i kantina, selv om en del mener prisene er høye. student kun å pante 35 brusflasker for å ha råd til dagens middag. Der er forholdene også godt tilrettelagt for vegetarianere; de har nemlig et middagsalternativ uten kjøtt eller fisk hver eneste dag. Det samme gjelder Trondheim, hvor kantina på human-filosofisk institutt har egen wok kafé med mange vegetarretter å velge i. På Kafé Kampus må man nøye seg med suppe, dersom man vil ha varmmat uten kjøtt eller fisk i. Vegetarmat på bestilling Vi har sett at SiAs kantine ikke skiller seg ut i prisnivå når det gjelder påsmurt brødmat. Hva kan det komme av at middagene er såpass dyre, og at manl ikke selger vegetarmat i SiAs kantine? Den ene av de to driftslederne i kantina, Andy Greig, har denne forklaringen på saken: - Vi har prøvd med vegetarmat tidligere, men det er det samme som med glutenfri mat; det er ingen som kjøper det, og så går alt i søpla på slutten av
dagen. Men for all del, om det er noen som ønsker vegetarmat, så er det bare å komme og spørre oss. Gi oss beskjed om hvilke dager du spiser i kantina, og vi forbereder mat som passer for deg, sier Greig. På spørsmålet om hvorfor middagene koster så mye som de gjør, svarer han følgende: - Vi har tidligere solgt billigere middagsretter, men fikk klager på at maten ikke var god. Vi hart funnet ut at de fleste studentene er villige til å betale litt ekstra for å få bedre mat. Faktisk er det de dyreste middagene det går mest av. Vi selger mye mer av biff til 65 kroner enn lapskaus til 35, sier han. Fast pris i fire år Et svar på hvorfor studentene på Gimlemoen må betale ti kroner for en kopp kaffe har han også. – Akkurat det ble diskutert her i sommer. Før ferien kostet kaffen seks kroner. Det ble bestemt at prisen skul-
Christian Ormøy (21) siv.øk. 3. året 1. Middagene er OK, baguettene litt dyre. 2. På slutten av dagen er det alltid veldig utplukket, men ellers er det bra. Maten er god. 3. 10 kroner for kaffen er dyrt – den kunne kostet det halve!
le opp til ti kroner innen de neste fire årene. Spørsmålet var da om vi skulle sette den opp med fire kroner med en gang, eller øke prisen med én krone hvert år. Valget falt på det første alternativet, sier han, og lover at kaffen dermed vil koste det samme de neste fire årene. – En annen sak er at vi mener du får mye kaffe for pengene, i forhold til andre steder. En full kopp her utgjør bortimot tre desiliter, påpeker Andy, som synes det er ganske mye for ti kroner. Den observante kaffedrikker har kanskje oppdaget at det kun er såkalt ”rettferdig kaffe” som selges i kantina, med merket Max Havelaar. Samvittighetsfulle studenter kan jo glede seg over at de på denne måten støtter småprodusenter i utviklingsland, og av den grunn må betale litt mer for innholdet i pappkruset. Det er jo noe å ta til ettertanke.
Kristine Nesse og Astri Laland (begge 20) fransk grunnfag 1. Ja, det er billigere enn på konditori, og ikke dyrere enn andre kantiner. 2. Tja… Finner nesten aldri noe vi liker, bortsett fra baguetter. Men det er bra de har salater! 3. Flere folk på jobb; det er ofte lange køer. De burde ha flere påsmurte horn, for de blir alltid tidlig utsolgt.
Med livet i en tråd Etter en forrykende utforkjøring stanser vi opp i bunnen av bakken. Rett foran oss tårner det seg en kjempevegg av dimensjoner.
Vi er i Kanalen, det største og mest utviklede klatrefeltet i Grimstad-området. En fjellvegg med over 80 forskjellige boltede ruter og en uhorvelig mengde problemer venter på å bli mestret. Det er allerede langt utpå dagen en helt vanlig torsdag ettermiddag. Været er upåklagelig og sola steiker rett i mot. Vi befinner oss ikke langt utenfor Grimstad sentrum, kanskje et kvarter på tohjulingen.
på enkle ruter, for så å avansere videre på de mer interessante når kroppen begynner å bli varm. Mangfoldet av muligheter i Kanalen gjør at man alltid finner et problem å jobbe med. Her er noe for enhver smak, fra lette svaruter til tunge overhengsruter der man virkelig blir eksponert. Er man i godt humør, og har bra med tid, er det en selvfølge at man gjør opp bål på standplass. Her sitter en med konge utsikt over
Praktisk fysikk Når en har sittet stille på forelesning hele dagen, er det ubeskrivelig deilig å ta turen ut i frisk luft og eksperimentere med tyngdekreftene. Fysikk i praksis kaller vi det. Eller rett og slett klatring på godt norsk. Lengselen etter fjellet er av og til ekstrem. Følelsen av fingre som leiter etter løsninger i flere meters høyde over bakken. Ru fjell mot kalkede hender. Suget i magen når høyden begynner å bli merkbar. Nei, det er som et rent lite eventyr hver gang en får kommet seg ut.
Erik på vei opp en rute i Kanalen. Reddalskanalen og Landvikvannet, med siste rester av sol rett i mot, og beundrer de flotte fargene på himmelen. Det er da man virkelig føler at man lever!
Noe for alle
Tekst og foto: Rein Sigve Karlsen
Så møtes en der, en gjeng fra klatreklubben. Medlemmene er som oftest ikke lenger enn en telefon unna, og det blir fort mye aktivitet i veggen. Økten begynner som regel med oppvarming
Nils Eivind leder «Lang vei til toppen» (6+) –- en av de fineste rutene i Kanalen.
I helgene hender det rett som det er at vi turer av gårde til andre lokasjoner og smaker på fjellet der. Birkeland, Risør og Kristiansand er alle aktuelle reisemål. Av og til slår vi og på den store tromma og setter ut på ekspedisjoner av dagers varighet. Overnattingsturer til Nissedal er et yndet eksempel, der majestetiske Hægefjell tar oss i mot med åpne armer. Mulighetene er absolutt enorme, for feltene ligger tett som haggel uansett i hvilken retning man kjører.
Stadig større
Oktober 2002
Grimstad Klatreklubb har eksistert siden midten av 90-tallet og har gradvis vokst seg større. I dag er vi i overkant av 50 medlemmer, og vi har en innendørs klatrehall som benyttes flittig. Selv om takhøyden ikke er noe å skrive stort
Unikum
12
Ut på tur
Rein og Thomas (bak) står på standplass og sikrer.
Erik i luftig svev over Reddalskanalen.
om, så har vi desto større horisontal flate å boltre oss på. Hallen benyttes ikke bare av de faste medlemmene, men også av skoleklasser og enkelte bedrifter. Tirsdager og torsdager er blitt faste samlingskvelder, der vi møtes og utfordrer hverandre på nye og givende problemer. Men så lenge været holder seg, stikker vi ut og klatrer på naturlig fjell. Kanalen har allerede blitt nevnt, andre aktuelle plasser i Grimstad er Kløfta og Hesnes. Begge to i sykkelavstand fra sentrum. Dette var bare et kort innblikk i klatremiljøet i Grimstad. Vi er en del studenter som driver med sporten, og vi trives utmerket! Faktisk trives vi så godt at man vurderer mulighetene for å bosette seg her i byen når studietiden er over... Hehe.
Rein midtveis på «Agua» (6+), Tonje klatrer «Mot gode tider». (5+)
For mer informasjon om klatrefeltene i Grimstad, ta en titt på klatreføreren som ligger på nett. Den er utdatert og ikke helt komplett, men den gir likevel en smak på hva som finnes av muligheter:
Unikum
Utstyret vi bruker, klatresko, taubrems og sele.
Oktober 2002
http://www.etud.insa-tlse.fr/~slandro/climbing//
13
Student Da’ane 2003 trenger folk til: • promotering • booking av band • økonomi • musikere • arrangering av forskjellige eventer • revyen, både skriving og skuespillere • kreative folk med gode ideer og pågangsmot og lyst til å ta i et tak!! • alt annet tenkelig Ta kontakt med Vibeke: 915 55 461 Geir: 990 15 454
Da’ane: 28. februar – 09. mars 2003
FARGEBILDER 24 bilder 3 dager
79,99,-
Topp kvalitet fra vanlige og digitale kameraer
1 time
24 bilder
Dobbeltsett-tillegg kr. 20,-
Vi fremkaller også APS-film på timen. Lysbildefilm fremkalles på dagen. Åpningstider: 9–17 • 9–19 • 9–15 Hjørnet H.Wergelandsgt./Kirkegt. Telefon:38 02 64 90
NETTBUSS ANNONSE 1/4 side
Lærarevaluering skal bli rutine Neste haust får studentane på HIA i endå større grad vere med å bestemme korleis dei vil sin studiekvardag skal sjå ut. Ei jamleg vurdering av førelesarane er eitt av hovudpunkta i eit nytt kvalitetssikringssystem som skal koma.
Høgskolelova §2.8: ”Institusjonene skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevaluering av utdanningen skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Departementet kan gi forskrift.”
Neppe kroken på døra – Det som er viktig er at evalueringssystemet blir mogleg å tolke på ein fornuftig måte. Dersom det viser seg at studentane gjennomgåande er misnøgde med tilbodet dei får eller ein førelesar, må me gå i djupna og sjå etter årsaker til dette. Det er jo ikkje
Oktober 2002
Frå og med neste haust skal HIA-studentane få vere med å systematisk evaluere førelesarar og førelesningar.
sikkert at misnøye berre skuldast at ein førelesar er dårleg. Det kan jo òg hende at studentane møter dårleg førebudd til førelesningane, seier Hilding, som i alle høve trur at eit slikt system vil verke skjerpande på kvar enkelt førelesar. – Kva skjer dersom de finn ut at ein førelesar verkeleg er dårleg? – Truleg vil vi prøve å gjera denne førelesaren betre ved å tilby han eller ho kurs i til dømes høgskulepedagogikk. Men dette er noko kvalitetssikringssystemet må prøve å finne eit svar på, svarar Hilding. – Så det er ikkje kroken på døra? – Nei, det trur eg ikkje. I så fall må det bli ein personalsak først. Om lag samstundes som det blir oppretta eit slikt internt sikringssystem på kvar høgskule og universitet i landet, skal det og koma eit nasjonalt organ som skal kontrollera at utdanningsinstitusjonane følgjer opp kvalitetssikringssystemet. Frå og med neste haust skal HIAstudentane få vere med å systematisk evaluere førelesarar og førelesningar.
Tekst og foto: Helge Stautland
– Eg trur eit slikt system vil verke skjerpande på førelesarane, seier jurist og sekretær i høgskolestyrets klagenemnd, Greta Hilding.
Unikum
Unikum tok ein prat med jurist og sekretær i høgskolestyrets klagenemnd, Greta Hilding. Ho fortel at det nye kvalitetssikringssystemet skal vere klart til studiestart neste haust. – 1. juli i år tredde fleire nye paragrafar i Lov om universitet og høgskoler i kraft. Desse skal sikre kvaliteten på undervisningstilbodet som heilskap ved universitet og høgskular i heile landet. Dette inneber blant anna at det vil bli føretatt ei studentevaluering av alle studium og førelesarar med jamne mellomrom, opplyser Hilding. Per i dag er det som regel avdelingane sitt ansvar å behandle klagar på førelesningsopplegg eller førelesar. Det er og avdelingsstyra som vedtar dei ulike studieplanane. Ei eiga gruppe ved Høgskolen i Agder er allereie i gang med å førebu det nye kvalitetssikringssystemet. Hilding trur at ei evaluering vil bli gjennomført ved at studentane fyller ut skjema.
Fakta:
15
Mannen uten band
Tekst: Marit Elisabeth Bjerke • Foto: Mariann Walle
Egil Hegerberg i ”Bare Egil Band” var hovedattraksjonen da 800 HiA-studenter natt til 11. september entret partybåten Christian IV.
Mannen med det spektakulære skjegget har etter hvert utviklet seg til å bli en meget populær artist med sitt ambulerende enmannsorkester. Hans repertoar består av enkle og morsomme tekster, og godt hjulpet av jublende studenter fremførte han på båtens scene gamle slagere som ”Tagging”, Speider`n” og ”Arne går mot døra” i tillegg til enkelte nye låter. Disse låtene vil kunne bli allemannseie når hans neste plate legges ut for salg. – Jeg regner med platen er ute i løpet av maksimalt tre år, informerer Egil. Ikke vet vi hvilket stemningsnivå han er vant til på Skibladner hvor han visstnok vanligvis opptrer, men Egil konstaterte etter konserten at stemningen på ”dænsebåten” var høyere enn forventet. Utover kvelden satte mannen med krøllene kursen mot dansegulvet, og sørget for at stemningen også der holdt et akseptabelt danskebåt -nivå. Vi gleder oss til neste tur med denne artige skruen.
Denne trioen fikk Vaskeriets publikumtil å hoppe. Fra venstre: Nikolai Eilertsen, Øystein Greni og Olaf Olsen.
Vokalist Øystein Greni har latt håret gro. Trommis Olaf Olsen har fremdeles mye skjegg, og alt-mulig spillende Nikolai Eilertsen har nok av skjeggvekst han også. Med andre ord: det oste søttitall av trioen. Bandet ga alt fra første riff. Greni hoppet opp og ned som en gal. Denne gangen lekte han derimot ikke apekatt. På tidligere konserter i Kristian-sand har Greni nemlig hatt for vane å klatre opp på høytalere. Nå nøyde han seg med litt stagediving.
Psykedelia og ballader – Dette er vår versjon av fugledansen, sier Greni humoristisk før bandets kanskje beste låt, ”Wild bird” blir spilt foran hoppende publikummere. Vi fikk også se annen side av BigBang denne kvelden. To ballader gav de Vaskeriets gjester. ”Fire and oil” fra årets album ”Frontside rock`n roll” er Greni og co’s politiske kamp-
sang, der USA får svi for deres krigføring i Afghanistan. Låta er lettere psykedelisk og til de grader rocka, og Eilertsen tar helt av på orgel. To ektranumre BigBang fikk spille to ekstranumre. Første gang kom de tilbake med to låter, deriblant mange av tilhørernes favoritt, hiten ”Girl in Oslo”. Så sa de igjen takk for seg, før de avsluttet den halvannen time lange konserten, med ”Frontside rock`n roll” – Dette er den beste konserten vi har hatt i Kristiansand, sier Greni midtveis i konserten. Det kan Unikums utsendte si seg enig i.
Oktober 2002
Lange gitarsoloer – Er dere i form, spør Greni, før bandet igjen rocker kristiansandspublikummet. Lange gitarsoloer kjennetegner Oslo-bandet. Eilertsen spiller
munnspill, orgel, bass og gitar om hverandre. BigBang spiller søttitalsrock blandet med noen elementer fra 60-tallet. Dette er skikkelig rock and roll. I over to måneder har de turnert Norge, men de ser ikke ut til å være slitne. Alle bandmedlemmene er proppfulle av energi.
Unikum
Ingen kan påstå at ikke BigBang gir alt når de står på scenen. Da bandet gjestet Vaskeriet onsdag fikk publikum en god dose rock.
Tekst: Terje Nomeland Foto fra warner music.no
Energiske BigBang
17
SØRBOK ANNONSE 1/2 side
ANNONSERE? KILROY ANNONSE 1/4 side
Neste nummer av Unikum kommer 4. november. Annonsefrist 21. oktober
Dagen derpå... “Våknet…. Våknet undrende. Den foregående kvelden var nesten helt visket vekk. Det kom for meg sakte men sikkert, pilsen, burgern og fyllesjuken. Jeg pleier å ha det sånn dagen derpå, ligger litt undrende, så husker jeg, og med minnene kommer fyllesjuken. Treffer meg som regel som et godstog. Ikke noe vanlig godstog, men et nytt et, et NSB pilotprosjekt, som kommer i god fart og treffer tungt. Kobber fra Røros er det nok lastet med, ettersom det er så tungt. Hvis de utvinner kobber der lenger da, jeg vet de gjorde det før, men tidene forandrer seg. Dagen i dag er nok verre enn de fleste, men sånn føler jeg det jo hver gang, alltid litt verre. Snubler meg ut av senga, i den lille, men rene leiligheten min. Jeg støvsugde i går. Det hjelper på trivselen det. Kommer meg inn i dusjen og setter på vannet. Tenker meg om litt før jeg setter meg ned i dusjen. Har alltid syntes det er litt uhygenisk, men i dag får det briste eller bære. Dessuten så er det ikke så lenge siden jeg vasket skikkelig her, så noen farlige sjukdommer får jeg nok ikke. Det er søndag igjen, dagen jeg liker å skryte av at jeg foretrekker å bruke til noe, men nok en søndag går med til å restaurere kroppen, ser det ut til. Den er jo et tempel, men tempelet ble grådig forgiftet i går kveld. I det siste har jeg vært farlig nær ved å bytte ut restaueringen med reparering. Sitter litt i dusjen mens det varme vannet renner over kroppen min i gjenstridige forsøk på å skylle vekk fyllesjuken, men fyllesjuken sitter inni. Hodet pulserer voldsomt, det føles som en stor, sprekkeferdig ballong. Jeg tenker at nå er det utforbakke, downhill. Jeg skulle jo bli noe stort...... Ser dårlig ut.
Jobber, orker ikke mer skole, men er allikevel driit lei jobbene jeg har. Skifter ofte, for jeg holder ikke ut med noe i lengden. Det er ikke noe som utfordrer meg. Hverken i arbeidlivet (Shell, RIMI o.l), på kveldene foran tv`n, eller ensomme helger på trange utesteder. Det er ingen ting igjen å glede seg til. Jeg føler meg som en av gutta til Jokke, som har opplevd alt. Likner på så mange måter. Jeg kjenner jeg er flau. Flau over å bo i et land med alle dører åpne, men uten å utnytte dem. Det er min egen feil, jeg vet det så godt, men hva skal en velge? Det finnes sikkert en million utdanninger en kan ta, gud vet hva vi skal med alle, men det er opp til oss hva vi vil. Og vil vi bli noe ingen er blitt før, så kan vi ta doktorgrad i det på universitetet. Sinnsykt! Jeg var sikker på at jeg kunne bli alt som fantes. Måtte bare finne ut hva jeg ville. Ville visst ikke noe. Det blei ihvertfall ikke noe, ikke noe ennå. Noen sier at jeg fortsatt har tiden på min side, andre ser forfallet mitt og bekymrer seg. Nei, jeg tror det var lettere før, da måtte en bli det ens far var. Slippe å føle at for hvert valg en tar, så stenger man masse dører, kanskje dører til et bedre liv. Det er det som er så flott med å bo i Norge, det er ingen ting som hindrer en til å bli det man alltid har drømt om. Men hva med oss som ikke har noen slike drømmer? Dette livet suger, men det er enda noen dører som står på gløtt. Aleksander ”Lexxus” Killingmo
sponser Unikum med internserver. www.nettkroken.no
STORT og smått I OKTOBER KONSERTER
ARRANGEMENT
04.10 Cumshots VS Silver på Vaskeriet
16.10 SKI FILM på Kafe Kampus Billetter selges på SØRBOK! 17.10 PUB QUIZ på Gimlemoen Info kommer på plakater!
11.10 Vidar Vang på Vaskeriet 15.10 Bjørn Rosenstrøm på Color Line
17.10 Sexhibition på Vaskeriet Billetter selges i døra på Vaskeriet!
16.10 Bjørn Berge på Vaskeriet 28.10 Jaga Jazzist på Vaskeriet
18.10 Sexhibition på Vaskeriet Billetter selges i døra på Vaskeriet!
Konserter på Vaskeriet (www.vaskeriet.no) og Color Line (810 00 811) har egne studentpriser!
19.10 Sexhibition på Vaskeriet Billetter selges i døra på Vaskeriet!
Billetter til Vaskeriet selges på SØRBOK
25.10 Thomas Gjertsen LIVE! på Vaskeriet Billetter selges på Kr.sand KINO
GENERELL INFORMASJON INFORMASJON OM PRISER OG TIDER på konserter og arrangementer finner DU på PLAKATER og FLYERS på Campus. SØRBOK selger billetter til de fleste arrangement som har studentrabatterte priser! SPØRSMÅL omkring disse arrangementer og konserter kan rettes til STUDENTSAMSKIPNADEN I AGDER, velferdskoordinator Jon Ruud E-post : jon.ruud@sia.hia.no eller tlf. 38141421.
Ta kontakt!
24.10 Espen Thoresen LIVE! på Vaskeriet Billetter selges på SØRBOK
26.10 Thomas Gjersten LIVE! på Vaskeriet Billetter selges på SØRBOK 31.10 HALLOWEEN KVELD på Vaskeriet Billetter selges på SØRBOK
FILMKLUBB Finnes det noen FILMINTERESSERTE STUDENTER der ute som kunne ha lyst til å være med på å starte opp en FILMKLUBB? Ta kontakt med STUDENTSAMSKIPNADEN I AGDER, velferdskoordinator Jon Ruud E-post : jon.ruud@sia.hia.no Tlf.: 38 14 14 21
Oktober 2002
STUDENTRADIOeN 101.2
Unikum
20
MANDAG - TIRSDAG - ONSDAG - TORSDAG - FREDAG FRA KL 21.00
«En opplevelse!»
NEDTUR
Mandag kl. 2100–2200 Morten og Yngve bekjenner sine synder og driver undervisningsradio for barne og ungdomsstrinnet, samt studenter som ikke helt har vokst opp ennå. Det spilles god musikk som f.eks. kent, R.E.M., Radiohead, Oasis, litt åttitalls, the Smiths + +. I tillegg spiller vi musikk som kanskje ikke er så veldig bra, men derimot veldig morsom å høre på.
REDAKSJON LOKUSJON
Tirsdag kl. 2100–2400 Definitivt dagen for deg som liker kombinasjonen latter og god musikk. I løpet av vårt tretimers program vil du bl.a. få med deg spalten ”Det var en guffen opplevelse”, ”Nyheter sett med andre øyne” samt den informative spalten ”Studentnytt”. Det vil bli konkurranser m/premier, musikk og show. Vertene dine er: Siri Kitt og Line, Petter og Benjamin.
FRANK SPESIAL
Onsdager kl. 2100–2200 Kristne nyheter, musikk og intervjuer Programmet med den nyeste kristne musikken. Ord fra Bibelen og intervjuer med kjente grupper, artister og forkynnere. Kristne nyheter, og hva som skjer innenfor kristenlivet er også med. En hel time med Jesus i sentrum i Studentradioen. Programleder er radioveteranen Frank Asbjørn Hole Nilsen.
REDAKSJON RADAR
Torsdager kl. 2100–2400 ”Kort og langt, høyt og lavt, hardt og mykt, fort og sakte. Varsku her, for Radar har deg”. I redaksjonen: Anders, Bendik, Bent, Hanna, Solveig og Svein.
FLYING V
Fredag kl. 2100–2300 Utstyrt med en gitar i hver hånd, solbriller og bar overkropp går disse gutta til verks hver fredag fra ni til elleve. Under fanen ” rock´n´roll til folket” vil gutta vise hva som er stas her livet: Rock´n´roll, nakne sveske jenter og mjød. Du vil få høre sløye gitarsoloer dønn synkront med synthen. Det blir perler fra bl.a.: AC/DC, Sabbath, Skid Row, Surferosa, Maiden, Ash, Dio, Patton… + alt som kan redde deg fra det daglige Jazz –Hælvete. Vi er: John Trygve, Åsmund, Ola, Jan Inge, Tore og Eirik.
Det er bare å konstatere det; høsten er i ferd med å innta sørlandskysten. Fra utepils langs Markens og Fiskebrygga flytter de unge og tørste nå inn bak lukkede dører i byens sentrum. For vi erstatter ikke øl’en på byen med rødbrus foran stormkjøkkenet, gjør vi vel? Kikker med store glugger på «Klassefesten» og konstaterer at DanBørge faktisk ER litt kjekk? Skylder på regnvær når vi takker nei til en pubrunde for ørtende gang? Nei, vi forventer like stort oppmøte ved byens utesteder utover høsten som vi opplevde ved studiestart. Vaskeriet og Midnight har ikke studentpriser, men dersom du betaler henholdsvis 50 og 30 kroner per år, er du innviet i klubben og kan oppnå gode rabatter. Vi støtter slike klubber som utelukker andre, og oppfordrer andre til å gjøre det samme. Enkelte øltilbydere opererer med utallige prisvarianter, så for enkelt å kunne sammenlikne, er prisene i barometeret omregnet til en halvliter. I tillegg gjelder de lørdag kveld etter klokken 20. Studentprisene er merket med stjerne.
Megleren
42,-
Charlies
45,-*
SixPence
46,-
Midnight
47,50,(59,- etter kl.23)
Markens
49,-*
Leopold
50,-*
Paddy`s
52,-
Kick
52,50,-*
Vaskeriet
60,-
Frk. Larsen
61,50,-
Herlig Land
65,-
Harveys
65,-
Oktober 2002
STUDENTRADIO´N FM 101,2 mhz Gimlemoen 24 TLF: 38 14 20 90/ 38 14 20 98
Ølbarometer
Tekst: Marit Elisabeth Bjerke
ALLE HVERDAGER KL. 2100
Unikum
Program
21
MENINGER
Stå på krava studenter – vann skal være gratis! Kr 1,- for en kopp vann – kr 10,- for en kopp kaffe – hva blir det neste? Alle skjønner at kantina bør drives slik at det svarer seg økonomisk å drifte den i det hele tatt, men det er allikevel vanskelig å skjønne at en kopp kaffe må koste 10 kroner, og at det koster 1 krone for å nytte seg av drikkebeger for å få seg litt vann. Etter min mening bør kantina driftes etter null-profitt prinsippet. Det skulle i såfall bety at prisene på de
Det er vanskelig å skjønne at det skal kosten 1 krone å bruke drikkebeger til vann, mener Morfjord.
greier. Etter min mening er det jo bare forskjellige varene skulle være kostå legge om systemet med beger – sett pris med tillegg for noe av driftskostut kopper og glass som må vaskes etnadene. terhvert – OPS.....det ble kostbart det Hvorfor skulle ikke studenter ha også – masse ekstra arbeid som man samme rimelige priser som de folkeslipper når man har drikvalgte på tinget? kebeger – innsamling av Kan godeste rektor «Kan ikke vi kopper/glass, vasking, forklare oss: studenter skaffe stabling. – hvorfor det koster Kanskje vi allikevel penger for å få seg litt oss en egen skulle ha gratis drikkebevann? kaffemaskin...» ger, for hvem tjener – Hvorfor koster det egentlig på det....... 10 kroner for en kopp kaffe? Et lite hjertesukk helt på tampen... – Hvorfor koster det 10 kroner for Hvor ble det av studentstedet vi ble en kopp varmt vann? (Te-poser har lovet på HiA? Det skulle stå klart i løjeg med hjemmefra) pet av høsten 2001, så ble det litt utSkal vi godta dette? NEI DET satt, men rett etter jul skulle alt være SKAL VI IKKE! Det neste blir vel at klart.....nå er det nytt skoleår og bare salt og pepper posene koster 1 krone ekstra, for ikke å snakke om serviette- noen få måneder til neste jul. Kanskje vi kan vente at noe skjer en gang når ne som man skulle tro studentene HiA er blitt universitet, målet er jo før spiste så mye som forbrukes! 1. januar 2005. Da er ikke jeg her Hvem har ansvaret – dette må lelenger... delsen på skolen gjøre noe med! Kan ikke vi studenter skaffe oss en Fortsatt god høst, håper kaffen er egen kaffemaskin og egen vannkoker verdt 10 kroner! som kan settes i katina? – Da kan vi drikke kaffe til 2 kroner koppen og få Håvard Morfjord oss en kopp varmt vann gratis når vi Siviløkonomstudent holder oss med Te-poser selv. Dette blir for dumt, dersom de ansvarlige mener at vi selv må betale for drikkebeger til vann, det er kostbare
Denne sidene er åpen for de som ønsker å ytre sin mening om det som skjer ved HiA og ellers i verden. Bidrag kan sendes via e-post til Unikum: unikum@stud.hia.no
ANNONSE KONKURRENTEN.NO 1/3 side
Styringsgruppas leder, Kin N. Holbek, gir følgende festomtale i Ukenytt: «En vellykket fadderfunksjon ved HiA er alltid avhengig av at studentene er villige til å være faddere, og at de faglige miljøene «drar lasset» sammen med fadderne – slik at alle kjenner at «...det er her vi hører til...». Fadderlederne i Styringsgruppen for Fadderordningen gjør en fenomenal jobb med å finne faddere – til sine tider gir dette en opplevelse av å lete etter den meget omtalte nåla i høystakken.
Derfor har Fadderordningen 2002 besluttet at fredag den 8. november 2002 vil vi invitere HiAs ansatte og studenter til en avskjedsfest for faddervirksomheten 2002 og snorklipping for Fadderordningen 2003. Sett derfor av denne datoen til en underholdende, engasjerende og sosial kveld. Vi kommer tilbake senere med opplysninger om sted, tidspunkt og program for kvelden – på en invitasjon.»
Ønsk deg sommerjobb! I løpet av dette året har 78 heldige norske studenter vært ute på IAESTE-jobb i utlandet. Til sommeren er det DIN tur til å reise ut, men først trenger vi å vite hva slags jobb DU ønsker deg. Ønskene som blir registrert danner grunnlaget for neste års jobbtilbud. Det er ikke forpliktende å legge inn et forhåndsønske, men du vil få mulighet til å søke på jobbene når de
blir lagt ut i slutten av januar. Nå har du som er teknologi- eller realfagsstudent sjansen til å ønske deg drømmejobben! Finn ut mer på http://www.iaeste.no/jobb eller kontakt IAESTE Grimstad på: grimstad@iaeste.no. Rein Sigve Karlsen
SKRIVEKLØE? Unikum-redaksjonen har plass til fleire medarbeidarar. Det er redaksjonsmøte kvar tirsdag kl. 18.00 i Gimlemoen 24. MØT OPP! Du kan også bidra med stoff som freelancer. Send saker og tips til
unikum@stud.hia.no
– du kan skriva ut 268 sider i semesteret? Det tilsvarer 110 kroner.
– I veke 3 skreiv studentane på Gimlemoen 39423 sider!
– Du treng studentkort til å koma inn på datalab’ane på skulen etter klokka 16.00?
– Aktivitetsbygga i dei siste heimevernsbrakkene no er ferdige?
– Aluminiumslinene som går langs golvet i Vrimlehallen er vegvisarar for blinde og svaksynte? Firkantane viser at det der er eit «kryss».
– D-bygget på Gimlemoen (Jacob Aalls hus) vert kalla «Campingvogna»?
– Unikum går til studentar på Gimlemoen, Gimlekollen, HiA Arendal, HiA Grimstad og BI Agder?
– Særs mange gutar på Gimlemoen ser ut til å ha skjulte handikapp? I D3 går nemlig om lag halvparten av gutane på handikaptoalettet. Jentene derimot, ser ut til å trivast godt på guttedoen.
– Under trappa i Vrimlehallen er det no montert «multimøbel», som er kombinert oppslagstavle og garderobe? Rett nok ikkje akkurat sånn som høgskulestyret lova, men likevel.
– Skulpturen utanfor Vrimlehallen heiter Skall/Kranium og kosta høgskulen nesten ein million då han var ny? Rykta seier at mobildekninga inni han ikkje skal vera av den beste.
– Høgskulestyret nyleg var ei veke på Lesbos?
Oktober 2002
Neste nummer kjem 4. november. Deadline: 18. oktober.
Visste du at...
Tekst: Signhild S. Samuelsen
Styringsgruppa for fadderordningen ved Høgskolen i Agder inviterer til egen fadderfest fredag 8. november.
Unikum
Arrangerer stor fadderfest
23
ANNONSE COLOR LINE HEILSIDE